Grønne datasentre by Gumle Måsegg

0511

TEKNISK UKEBLAD

ISSN 0040-2354

770040 235007

SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG

WWW.TU.NO

158. ÅRGANG NR 05/10. FEBRUAR 2010 LØSSALG KR 69,50

220

L STILEDIGE LIN GER

NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

Datasentersatsing:

Fjellhallene står tomme ✓ Får ros, men ingen kontrakter ✓ Opera Software valgte Island Side 30

JERNBANE

BYGG OG ANLEGG

OLJE OG GASS

PROFILEN ODDMUND SCHEI I TROMS KRAFT:

Nytt system gir Trondheim vil mer presise tog ha miljørekord Side 10

TU_05_001.indd 1

Side 40

– Statoil stjal vår teknologi Side 06

Angrer på penger til Senterpartiet Side 26

08.02.2011 15:07:16

TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 30

08.02.2011 13:58:44

OPERA DROPPER NORGE

Norge drømmer om å drifte verdens itgiganter fra spektakulære fjellhaller. Norges hotteste it-selskap valgte en blå container på Island.

TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 31

08.02.2011 13:59:04

tekst

KNUT PAULSEN knut.paulsen@tu.no

HÅP FOR ISLAND: Thor Data Center var et trykkeri da det ble bygget i 2005. Nå tilbyr Thor kundene sine ti års fast strømpris på 35 øre pr kWh med null i nettleie, og datasenterdrift er blitt ett av de nye håpene for Island etter finanskrisen.

tekst

HAFNARFJORDUR, ISLAND: Norge skal bli en internasjonal stormakt innen datasenterdrift for it-bransjens tungvektere. Vi har energi- og naturressursene, klimaforholdene, prosjektene, kalkylene, entusiasmen og kompetansen, heter det (se fakta). Verdens it-giganter burde slåss om å få legge sine stadig mer enorme serverparker til Rennesøy i Rogaland, Måløy i Sogn og Fjordane eller Rjukan i Telemark – for å nevne de mest modne av flere norske kjempeprosjekter. Problemet er bare at ingen av dem i skrivende stund kan bokføre én eneste betalende kunde.

Symbolkunden som glapp

BILLIG OG KOMPAKT, TAKK: Maskinsjef Trygve Jarholt i Opera Software mener forutsigbar strømpris og gode utvidelsesmuligheter bidro til Operas valg om å legge sitt datasenter til Island.

Heller ikke da det norske teknologiflaggskipet Opera Software nylig shoppet etter ny datasenterdrift, falt valget på Norge. Når flere millioner europeiske brukere av Operas populære nettlesere taster inn en nettadresse, går det elektroniske signalet i stedet innom et tidligere trykkeri ute i Atlanterhavet – Thor Data Center i Hafnarfjordur – før en Opera-komprimert variant til slutt dukker opp på brukerens skjerm. – Siden vi startet opp i oktober, har vi utvidet kapasiteten med omtrent 35 prosent. Vi forventer at dette fortsetter, og vil minst ha doblet antallet servere i slutten av 2011, sier maskinsjef Trygve Jarholt i Opera. Den anonyme blå containeren ti minutter utenfor Reykjavik symboliserer det norske selskapets suksess: En galopperende datatrafikkvekst – og et typisk trekk for global it-bransje som helhet.

Islands hemmelige våpen I Norge er vi langt fra nasjonal bankerott, Jens Stol32

tekst

LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

ESPEN ZACHARIASSEN espen.zachariassen@tu.no

tenberg risikerer neppe riksrett når han går av – og våre høyeste fjell begraver oss verken i lava eller vulkanske askeskyer. Et blikk utover den spartanske containerhallen i Hafnarfjordur tvinger fram spørsmålet: Hvorfor akkurat her? – Det er store forskjeller i strømkostnadene. Normalt sett står strømkostnadene for en tredjedel av kostnadene, hvor nettverk og maskinvaren står for de to andre tredjedelene, sier Trygve Jarholt. Islands prisvåpen ligger nettopp i å være avsidesliggende. Uten særlig mulighet til å eksportere strømmen sin, ønsker de heller å tiltrekke seg kraftkrevende bedrifter med strømpriser andre land bare kan drømme om. Nettleien er null. Tre større aluminiumsverk er allerede på plass, og nå øyner også databransjen sjansen.

Finn én feil Kontrasten er stor fra islandsk bølgeblikk til de spektakulære norske fjellkatedralene som skal lokke verdens it-giganter. Innovasjon Norge, en rekke bransjeaktører og ikke minst bransjeorganisasjonen IKT Norge har nå over tid jobbet målrettet for å markedsføre Norge. Og det er grunn til optimisme: Globale tungvektere sies å følge de teknisk-økonomiske analysene med argusøyne, og pilotresultatene peker utvilsomt til himmels for både Lefdal Gruver (Måløy), Green Mountain data Centre (Rennesøy) og de to Rjukanprosjektene Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. Blant andre. Men det virkelig store besparingspotensialet utløses først når sentrene blir fulle av datakunder. Og i dag

TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 32

08.02.2011 13:59:17

HÅP FOR NORGE: Prosjektet med å omdanne Lefdal Gruver til verdens desidert største datasenter, har til nå kostet 15 millioner kroner. Prosjektet er det største av flere lignende initiativer i Norge.

NORGE SOM DATASENTERNASJON

NORSK IT-SYMBOL: Som den mest kjente norske itsuksessen som ikke allerede var solgt til utlandet, sto Opera Software øverst på lista da statsminister Jens Stoltenberg i fjor tok med seg fire statsråder, blant dem næringsminister Trond Giske og fornyingsminister Rigmor Aasrud, på dannelsesreise i Gründer-Norge. FOTO: SCANPIX

mangler altså det viktigste: Den første storfisken – eller «ankerkunden», som Grønn IT- prosjektleder Benedicte Waaler i IKT Norge kaller det. – Vi anslår at det bygges ut datasentre med strømforbruk på 400 MW i Europa hvert år, så markedet er stort nok til å romme både Norge, Island og andre nordiske land. Like fullt er det viktig å markere oss snart, og øke kjennskapen til Norge. Ingen tenker på oss før vi viser at vi mener alvor gjennom å få på plass den første store kunden, sier Waaler.

Håper på Cern til Norge Waaler håper og tror Opera Software vil anse en norsk

aktør som mer aktuell når det er tid for ytterligere utvidelser. I mellomtiden nevner hun det internasjonale forskningsinstituttet Cerns interesse for Norge som eksempel på en slik «ankerkunde». – Cern-saken har gjort myndighetene mer oppmerksomme på mulighetene. De positive tilbakemeldingene mange norske aktører har fått, har vært viktig. Det er en positiv prosess i gang mellom Cern og norske interesser nå, sier Waaler. – Lefdal Gruver vil med full utbygging være fem ganger større enn det nest største datasenteret i verden. Fokuserer vi for ensidig på kjempeprosjektene, slik at Norge sakker akterut der de største kundegruppene ligger? – Da vi begynte dette arbeidet, sa vi at vi vil trenge både store og små, nære og fjerne datasentre. Det mener vi fortsatt. Vi valgte å fokusere på de store sentrene for å markere Norge internasjonalt, og fordi Norges største potensial internasjonalt er som pilotnasjon på smarte grønne løsninger. Nå har vi disse pilotene å vise til, sier Waaler.

Høye håp Som Norge, har Island kjølig klima og fornybar energi, enten via geotermisk varme eller vannkraft. Operas valg på Island, Thor, er knyttet til tre slike kraftverk. – Her er det ingen eksotisk vannkjøling, men helt enkel luftkjøling. Luftkjølingen er såpass effektiv at effektgraden (PUE) er på lave 1,1. I tillegg kan man kjøle ned hele 25 kW i ett enkelt rackskap, sier Jarholt. Per dags dato har Thor Data Center 15–20 ansatte. Opera okkuperer bare et lite hjørne, og rundt 250 kW av senterets kraftgaranti på 6 MW. Tross rikelig

• Bombesikre fjellhaller, kjølende klima, store lokale overskudd av miljøvennlig vannkraft, høy it-driftskompetanse og modenhet på serverkjøleteknologi er Norges svar på utfordringen fra dagens totalomveltende teknologitrend i verdens itindustri – nettskyen, eller cloud computing om du vil. • Kombinasjonen av disse ingrediensene har smeltet sammen til høye håp om et nytt norsk industrieventyr. • Stikkordene er framtidas utnyttelse av et forventet norsk kraftoverskudd og omlegging av kraftnær, døende industri til nye formål – kort sagt et ledd i «Norge etter oljen»-diskusjonen. • Bransjeorganisasjonen IKT Norge la fram sin visjon om Norge som global datasupermakt på OECD-konferansen om IKT og klimaendringer i Øresund allerede i mai 2009. • En rapport delvis finansiert av Fornyingsdepartementet (FAD) konkluderte videre med at Norge kan drive internasjonal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg. • Kraftforbruket til slike sentre kan dessuten utløse muligheter for å bygge ut fornybare kraftprosjekter som ellers blir stående i limbo på grunn av manglende nettoverføringskapasitet. • Ideen er populært forklart å investere mer i fiberkabler for datatrafikk og mindre i kabler for ren kraftoverføring. • Datasentre kommer svært fordelaktig ut i en rapport fra NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, som har sett på elkraftoverskuddet som vil oppstå i Norge, og hvordan vi best kan utnytte det. • En rekke konkrete lokasjoner og prosjekter for storskala datasenterdrift har siden vokst fram på ulike steder i landet – se oversikt på side 35.

TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 33

08.02.2011 13:59:29

PLUG AND PLAY: Datahaller er i stor grad hyllevare, og bygges ikke opp fra scratch på Ivar-hyller. De kommer i containere – og det du trenger er strøm og nettilkobling.

med ledig plass, håper salgssjefen Finnur Sigurðsson å fylle opp i løpet av 2011. – Vi har flere bygg tilgjengelig for videre utvidelser. I dag kan vi få på plass en ny containerkunde i løpet av åtte uker, sier han.

Plug and play

PLASS TIL ALLE: Norge trenger ikke å frykte verken islandsk eller svensk konkurranse, tror prosjektleder Benedicte Waaler i IKT Norge. – Markedet er enormt, og hele det nordiske området vil over tid ha lavere kraftpris enn resten av Europa, sier hun.

Og Norge får konkurranse på mer enn naturgitte forhold. Datasenter-businessen er profesjonalisert og preges allerede av hyllevarecontainere med serverrackskap. Plugg inn strøm og nettverkskabel, og du er i gang. Vinnere skilles fra tapere gjennom langsiktige strømprisavtaler, nettverkskapasitet, driftskompetanse, volumutnyttelse og såkalt PUE (Power Usage Effectiveness). En PUE-verdi på 1.0 vil si at all energi går til serverne, mens 2.0 betyr en dobling der svinnet stort sett går til kjøling. Datasenterteknologien er på grunn av den voldsomme etterspørselen i rivende teknologisk utvikling – også når det gjelder å utnytte varmetapet kommersielt som fjernvarme ved å legge sentrene til tettere strøk.

– Nærhet er viktigst

«Ingen tenker på Norge før vi viser at vi mener alvor gjennom å få på plass den første store kunden» Benedicte Waaler, Prosjektleder IKT Norge

Direktør for it-kjempen CSCs internasjonale nettskysatsing, Ron Brown, sier til Teknisk Ukeblad at «nettverkshastighet og pris i de fleste tilfellene avgjør». Selskapet retter seg inn mot virksomhet med høyt behov for sikkerhet, som finans og helsesektor. Da CSC skulle etablere sitt nordiske senter, falt valget på København. – Nærhet til kunden og de største brukermiljøene er en vesentlig faktor. Skattenivå og nasjonalt arbeidsreglement spiller også inn, sier Brown.

Sikkerhet betyr mindre Spørsmålet er om brorparten av den betalende itbransjen har andre og mindre ambisiøse behov enn 34

det den norske satsingen representerer? Administrerende direktør Arild Bjørkedal hos APC, som leverer infrastrukturen til datasentre, tror svaret er todelt. – Vi skal ikke si at noe er rett eller galt. For den rette kunden vil en fjellhall med høy fysisk sikkerhet være en stor fordel. IKKE FOR LANGT UNNA, Energieffektivitet, TAKK: It-giganten CSCs karbonnøytralitet og nettskysjef Ron Brown vektla kaldt klima er konkurnærhet til kunder og brukere da han la selskapets nordiske ransefaktorer. Men de datasenter til København. store volumene ligger på duplisering eller co-location, og da er stabil energiforsyning og solid infrastruktur viktigere enn fysisk sikkerhet. Men det kan like godt være snakk om distrikt som by, sier Bjørkedal. Eksempler er at både EDB ErgoGroup, Telenor og Forsvaret benytter fjellhaller i dag. – Da er det snakk om kjøring av svært driftskritiske applikasjoner, sier Bjørkedal.

Etablerer backupsentre De store aktørene satser imidlertid mindre på fysisk sikring og tror mer på duplisering – å etablere servere og lagringsplass flere steder, i tilfelle et datasenter skulle falle ut. Microsoft bygger for eksempel de fleste av sine sentre utendørs. – Serverne til søketjenesten Bing står i lukkede containere, beskyttet av en mur. De tåler store påkjenninger, men sikkerheten ligger også i at innholdet er speilet, både innenfor samme senter og på ulike

TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 34

08.02.2011 13:59:52

PÅ INNSIDEN: For Opera ver det viktig å kunne fylle opp hvert rackskap så mye som mulig. Denne containeren skal kunne håndtere 40 millioner daglige brukere uten nye utvidelser.

Les mer på: www.tu.no LEFDAL GRUVE

geografiske steder, sier sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad hos Microsoft Norge. – Hvilket behov er det for å legge sentrene i et bombesikkert fjell utenfor allfarvei? – I hovedsak blir det et spørsmål om byggekostnader. Når senteret først er oppe og går, kan det i utgangspunktet ligge hvor som helst. Men har du et datasenter plassert på et jorde, er det enklere å utvide kapasiteten, mener Seierstad.

Entusiasmen lever I Rjukan forteller lokalpressen at man forventer byggestart i august for prosjektet Rjukan Mountain Hall. Forretningsutvikler Knut Molaug ved Green Mountain data Centre på Rennesøy forteller at de er i direkte samtaler med flere store aktører om sitt prosjekt. Han tror ikke at Norge lider av gigantomani. – Det er riktig at målgruppen i første omgang må ligge innen tungregning, finans og forvaltning – i tillegg til store selskaper med behov for stort volum. Men prosjektene er forskjellige, og med et eksisterende anlegg er investeringskostnaden ikke noe større ved et fjellanlegg. Har du et fundament, er det enklere å ta små skritt, sier Molaug. Han tror også at sikkerhetsaspektet vil komme sterkere. – Vi merker betydelig interesse for high-end-datasikring av denne typen, ikke minst mot elektromagnetisk puls (EMP). Det siste er aktualisert av frykten for solstormers virkning, sier Molaug.

Nær oppstart Hos det aller største norske fjellhallpro-

sjektet, Lefdal Gruver, er også optimismen uforandret, kundemangel til tross. – Vi har fått gjennomført en full gjennomgang av hele planverket fra ett av verdens største verifiseringsselskaper. Man har gått gjennom plan for utbygging og hatt fysisk inspeksjon fra ingeniører og datasenterarkitekter. Vi har også verifisert de alternative elforsyningene. Vi er nå i gang med å markedsføre dette nasjonalt og internasjonalt. Vi opplever stor interesse, og det er store internasjonale aktører. Men vi trenger ikke nødvendigvis å lande noen storkunde for å sette i gang drift. Vi kan bygge ut nivåvis, sier Sindre Kvalheim i firmaet Localhost, som står i sentrum for prosjektet. – Vil dette og andre norske fjellhallprosjekter kunne konkurrere om «vanlige» it-kunder som er ute etter å ta i bruk nettskyen? – Norge må være best på pris, i tillegg til kvalitet. Men vi ser i Sentral-Europa at nybygde sentre har sprengt kapasitet, vi ser at prosessering og lagring tar enormt mye plass. Ingen har så langt greid å se tre år inn i framtida uten å bli overrasket over hvor trangt det ble, sier han. Sindre Kvalheim tror slike prosjekter vil bli enda vanligere i Norge. – Googles sjef for Grønn it, Eric Teetzel, har uttalt at han ikke i tvil om at den nordiske regionen blir framtida for datasenterdrift. Hver eneste kommune som har kraft, ser at dette er den nye måten å utnytte kraftpotensialet på. Og cyberinfrastrukturen følger ofte kraftinfrastrukturen, sier Kvalheim.

•

• Måløy, Sogn og Fjordane. • Hafslund ASA, IBM, North Cape Minerals, DNB Nor, Sogn og Fjordane Energi og Tandberg har alle deltatt i forprosjektet, enten i form av penger, fagekspertise eller teknologi. • Gruven har et utbyggbart areal på ca 120 000 kvadratmeter med 18 meters takhøyde (reelt sett 250 000 kvadratmeter), som betyr at dette vil være verdens største råbygg for datasenterbruk. • Beliggenheten gir kostnadseffektiv kjøling med bruk av fjordvann og bedriften LocalHosts egenutviklede kjøleteknologi. • Rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, samt sterk fiberinfrastruktur. • Analyser viser at det ikke er noen konflikter mellom utbygging av datasenter i de øvre nivåene og fortsatt olivinutvinning i nedre lag av gruven. • Prosjektet vekker oppsikt og lovprises på internasjonale fagkonferanser om temaet.

RENNESØY • Tidligere Nato-anlegg på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m2 gulvareal inne i fjellet. • Smedvig, Lyse og EDB ErgoGroup er inne på partnersiden. • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse forskningsinstitusjonens nye Tier 0 -datasenter. Deltar nå i budprosess sammen med fem andre norske aktører. • Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden. • Har en estimert PUE (Power Use Efficiency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0). • Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon. • Anlegget ble opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromagnetisk puls (EMP).

RJUKAN-PROSJEKTENE • To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. • Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være flere nærliggende vannkraftverk. Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene. • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser. De varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta et år. • Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industribygg. • Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra store, internasjonale aktører, hvorav én er forskningsinstituttet Cern. TEKNISK UKEBLAD 0511

TU_05_030.indd 35

08.02.2011 14:00:09

Et sted pĂĽ dette bildet finnes inngangsporten til det som skal bli verdens suverent stĂ¸rste datasenter.

TEKNISK UKEBLAD 1012

NORDFJORD TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

FOTO HÅKON JACOBSEN hakon.jacobsen@tu.no

Å MANØVRERE en lett tilårskommen varebil ned til nivå 5 i Lefdal Gruve er utvilsomt en kjøretur utenom det vanlige. En stupbratt og tilsynelatende endeløs høyresving i stummende mørke sender TUs utsendte tumlende nedover norsk grunnfjell som skyllevann i en utslagsvask. Ferden stopper først 150 meter under bakken. I det vi svinger ut fra «transportspiralen» er det plutselig høyere under taket – 19 meter, for å være eksakt. Det vi fortsatt bare skimter i mørket, har navn som «avenyer» og «gater»: Et enormt underjordisk nettverk, i utgangspunktet sprengt ut for å hente ut mineralet olivin fra fjellmassivet i Sognefjorden. – Avenyen på dette nivået har bare halv lengde, sier vår veiviser, salgs- og markedsdirektør Mats Andersson i Lefdal Gruve Drift. Som for å understreke dimensjonene på de fire nivåene skjult i berget over oss. Der olivinet er hentet ut, skal serverskap og fiberlinjer rykke inn. Databehandlingen som ligger bak for eksempel Googlesøk, nettbanken og avanserte værmodeller skal kunne foregå her nede – en i utgangspunktet spinnvill tanke, men fullkomment rasjonell for dem med et oppdatert blikk på verdens etablerte teknologitrender, globale it-behov og norske konkurransefortrinn. Om Lefdals partnergigant IBM får det som de vil, blir fjellkatedralen i Sogn ikke bare satt i drift – men også verdens klart største og mest kostnadseffektive datasenter, med egenutviklet vannbåren kjøling hentet fra fjordbunnen – «The Norwegian solution», som den smått virale promofilmen uttrykker det.

Nasjonal offensiv Han råder kanskje over den største teoretiske størrelsen, men administrerende direktør Jørn Skaane i Lefdal Gruve Drift er langt fra alene om å ville tilpasse Norges gamle gruver, fjellhaller og kraftintensive industriområder til den digitale tidsalder. Det handler om Norge, ikke bare Nordfjord, når «Den norske løsningen» nå for alvor skal markedsføres under felles fane internasjonalt.

EKSOTISK: Salgs- og markedsdirektør Mats Andersson og hans kolleger i Lefdal Gruve Drift blir stadig mer omsvermet på internasjonale it-konferanser.

TEKNISK UKEBLAD 1012

POTENSIAL: Lefdal Gruve er et «råbygg» i ordets rette forstand. Bilene er de eneste strøm- og lyskildene, og foreløpig er det lite som minner om global it-industri 150 meter under bakken i Nordfjord.

• Hafslund ASA, IBM, North Cape Minerals, DNB Nor, Sogn og Fjordane Energi og Tandberg har alle deltatt i forprosjektet, enten i form av penger, fagekspertise eller teknologi.

• Rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, samt sterk ﬁberinfrastruktur. • Inngikk i fjor intensjonsavtale med IBM om teknologisk og kommersiell videreutvikling av konseptet.

• Gruven har et samlet utbyggbart areal til datasenterbruk på ca. 120 000 m² og er dermed verdens største råbygg til dette formålet.

• Første byggetrinn blir gruvens nivå 3, med et bruksareal på 31 000 m² alene.

• Nærmest ubegrensede muligheter for ytterligere utsprengninger hvis nødvendig.

CERN-PESSISMISME: Manglende offentlig-akademisk spleiselag og et uventet teknisk krav til linjekapasitet gjør at pilene peker bratt nedover også for Norges muligheter i kampen om Cerns Tier 0 –senter. Saken avgjøres om kort tid.

– Med hjelp fra Innovasjon Norge og IKT-Norge har de mest modne norske prosjektene nå samlet seg under en paraply kalt Forum for grønne datasentre. I praksis betyr det blant annet at vi vil profilere de norske lokasjonene under en felles stand på en stor internasjonal konferanse i Nice i slutten av mai, slik vi vet eksempelvis Sverige har gjort med hell tidligere, sier Skaane. Rennesøy, Narvik, Halden, Aurland, Luster, Mo i Rana, Rjukan, Tromsø, Gjøvik og Fet er bare noen av de aktuelle norske lokasjonene – noen med mer konkrete og modne prosjekter enn andre. I forbindelse med å få Cerns Tier 0-senter til Norge, en behørig omtalt sak her i TU, var hele åtte ulike steder på et tidspunkt aktuelle søkere.

Det norske paradokset De største og mest fremskredne planene har på «folkemunne» fått merkelappen De Fire Store (se fakta): Lefdal Gruve, Rennesøy i Rogaland, Rjukan-prosjektene (to prosjekter under sannsynlig felles front) og nå senest «Østlandsalternativet»: Statseide Entras samarbeid med HP om Greenfield Data Center i Fet i Akershus. Men til tross for at internasjonale aktører skryter hemningsløst av lovende modeller og kalkyler – og

OGSÅ PÅ ØSTLANDET: Entra Eiendom og HP demonstrerer at man ikke trenger spektakulære fjell og fjorder for å lansere gigantplaner. Men heller ikke Greenﬁeld Datacenter vil se dagens lys uten den første, store kunden.

TU FEBRUA R 2012

LYKKES DER NORGE FEILER: TU besøker nordsvenske Luleå, som sikret seg Facebookkontrakten i direkte konkurranse med en av aktørene som navngis i denne artikkelen. Langsiktige kraftavtaler og investeringsstøtte på opptil 130 millioner SEK var utslagsgivende for svenskene.

BOLTREPLASS: Blant skrytepunktene til Lefdal er 19 meters takhøyde og muligheten til å kjøre lastebilen helt fram til serverplassen.

TU FEBR UAR 2011

• Kostnadseffektiv kjøling med bruk av fjordvann og bedriften LocalHosts egenutviklede kjøleteknologi.

TU NOVEMBER 2011

• Olivingruve lokalisert i Måløy, Sogn og Fjordane.

TU FEBR UAR 2012

Lefdal gruve

FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU stiller spørsmålet om de norske datasenterprosjektene skremmer vekk den typiske cloud-kunden med gigantomani, etter at Norges eget Opera Software valgte å ﬂagge ut sitt nye datasenter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter.

av norske klimamessige, politiske, økonomiske, geologiske og energimessige fortrinn generelt – har Norge hatt til gode å markere seg internasjonalt. Godt hjulpet av hardtsatsende myndigheter har våre nordiske naboer hatt større hell: Finland (Google), Danmark (CSC), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook) har greid å utnytte lave kraftpriser og kjølig nordisk klima til å hanke inn internasjonale prestisjekunder.

i Facebook-klassen, er kunden «en større nordisk it-aktør». Størrelsen i rent effektforbruk blir heller ikke offentliggjort. – Vi har signert en avtale stor nok til å vurdere risikoen som akseptabel for å starte opp. Det er situasjonen. Vi vil tilrettelegge for 12,5 MW, men ikke alt blir tatt i bruk umiddelbart. Dette betyr rent praktisk at byggearbeidene starter førstkommende mandag. Gravemaskinene kommer på plass allerede i morgen, sier han.

Det første gjennombruddet

Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge har ventet lenge på en konkret oppstart, og har tro på at vi vil få se flere – og større – kontrakter i nær framtid. – Det som er veldig gledelig, er at fokuset på grønn kraft ser ut til å vokse. Vi var lenge nervøse: «Alle snakker om grønt ditt og grønt datt på konferanser, men i realiteten er det bare prisen som avgjør». Men nå opplever vi en konkret internasjonal kunde som setter beinharde miljøkrav. Særlig etter Fukushima-katastrofen ser vi en klar dreining mot at såkalt «social responsibility» er mer en festtaler. Det er en stor konkurransefordel for Norge, sier Hoff.

Her i Teknisk Ukeblad har vi ved flere anledninger (se faksimiler) påpekt kontrasten mellom de entusiastiske gigantplanene i Norge og det kritiske kundegrunnlaget som kreves for å takle oppstartskostnadene ved så store anlegg. Kundemassen har nemlig vært null – inntil det første av de norske kjempeprosjektene omsider fikk hull på byllen i forrige uke. – For oss var dette et avgjørende øyeblikk, sier administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Center, det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland. Om ikke helt et internasjonalt gjennombrudd

Alle for én

TEKNISK UKEBLAD 1012

BYEN I FJELLET: Inn til høyre og venstre finner vi «gatene», forbundet av «avenyen». Bildet viser en porsjon av Lefdal Gruves nivå 5, hvor avenyen har halv lengde.

Han forteller at den nye «alle for én»-holdningen illustrerer enigheten i bransjen om at lykkes én norsk aktør, lykkes flere. – Det tror jeg er en veldig sunn holdning. I mellomtiden er det en rekke ting vi nå jobber med myndighetene for å forbedre, og da tenker jeg spesielt på kraftspørsmålet, sier Hoff. – Vi løper ikke rundt og ber om subsidier, det handler om å legge til rette for næringen med forutsigbare rammebetingelser – ikke sponse Microsoft og Google. Om Norge har et problem, eller om det er Finland og Sverige som har det, er diskutabelt. Men Norge skal gjerne være flinkest i klassen med tanke på EU-regelverk. Her kunne jeg tenke meg litt åpnere skjorteknapp, litt mer rock n’ roll – kort og godt tørre litt mer, sier Hoff.

– Mer profesjonelle Geir Jacobsen i Innovasjon Norge føler at tiden nå er overmoden for å komme et hakk videre. – Vi ønsker å løfte et landslag på grønne datasentre. De beste prosjektene har nå allianser med verdensledende teknologiaktører, samt kraftleverandører og telekomleverandører. Det er nødvendig med slike konsortier som gjør at man kan levere komplett, sier han. 32

TEKNISK UKEBLAD 1012

Han forteller at Fornyingsminister Rigmor Aasrud i det siste har vært i hyppig kontakt med miljøet, mens IN bidrar så langt de kan i regionene, i tillegg til filialen i Silicon Valley som er svært aktiv på de norske miljøenes vegne. – Det som gjør meg mest optimistisk, er at jeg ser det er mer profesjonalitet. Aktørene vet i større grad enn føre hva markedet krever: Hastighet, kvalitet, kapasitet, sier Jacobsen.

Trenger storfisk Espen Remman i NSA har styrende hånd om prosjektet Rjukan Technology Center, i likhet med Lefdal et prosjekt med en størrelse som kunnet rommet alle Norges serverparker flere ganger. Fokuset må dermed nødvendigvis ligge i utlandet, med den fallhøyden dét medfører. Men tross kundemangelen, tror også Remman at Norge har rykket betraktelig nærmere det internasjonale gjennombruddet i løpet av det siste året. – Det handler om tre elementer: For det første at prosjektene er kommet lenger både teknologisk, reguleringsmessig og kommersielt. For det andre, at IKT-Norge og Innovasjon Norge har gjort en jobb i å kommunisere Norges styrker utad – tidligere har markedet utelukkende tenkt Sverige

og Finland når det har vært snakket om Norden. Konferansen i Nice blir et eksempel på dette. For det tredje, begynner rammevilkårene å ligne konkurrentene: Det offentlige, Statkraft, telekomsektoren og nettselskapene har begynt å tilnærme seg dette som en større industri, sier Remman.

Ikke lenger bare eksotisk Tilbake i Lefdal Gruve forteller Mats Andersson at én utbygd etasje vil okkupere et areal på 31 000 m2 og ha et effektforbruk på 63 MW. Eller sagt med andre ord: Rundt 25 Cern-sentre. – Vi trenger kundeavtaler på rundt 2000 kvadratmeter for å forsvare å sette i gang utbygging. Det tilsvarer en effekt på rundt 5MW, sier Andersson. – Vi har hørt om dette lenge nå. Hvor lenge må vi vente før det ruller inn maskiner? – Store internasjonale kunder ser på Norge akkurat nå. Jeg tror du kommer til å få mye å skrive om framover. Internasjonalt er folk veldig interesserte: Det er eksotisk, ja, men det tas faglig på alvor, sier han.

Internettets utpost Salgs- og markedsdirektøren vet etter hvert litt om

Den øvrige norske «A-lista»

Datasenternasjonen Norge

Green mountain data center • Tidligere Nato-anlegg på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet.

• Smedvig, Lyse og EDB Ergogroup er inne på partnersiden. • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse forskningsinstitusjonens nye Tier 0 -datasenter. Deltar nå i budprosess sammen med tre andre norske aktører.

• Stikkordene er utnyttelse av et forventet norsk kraftoverskudd og omlegging av kraftnær, døende industri til nye formål – kort sagt et ledd i «Norge etter oljen»diskusjonen.

• Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden. • Har en estimert PUE (Power Use Efﬁciency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0).Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon. • Opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromagnetisk puls (EMP).

• Bransjeorganisasjonen IKT Norge la fram sin visjon om Norge som global datasupermakt på OECD-konferansen om IKT og klimaendringer i Øresund allerede i mai 2009.

• Kunngjorde i forrige uke byggestart etter kontrakstinngåelse med en større nordisk it-aktør, og blir dermed først ut av de norske planene til å komme i drift.

• En rapport delvis ﬁnansiert av Fornyingsdepartementet (FAD) konkluderte videre med at Norge kan drive internasjonal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg.

Rjukan-prosjektene • To prosjekter har opprinnelig uavhengig av hverandre vært aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Technology Center (tidloigere Rjukan Data Center Industrial Park).

• Kraftforbruket til slike sentre kan dessuten utløse muligheter for å bygge ut fornybare kraftprosjekter som ellers blir stående i limbo på grunn av manglende nettoverføringskapasitet. Ideen er populært forklart å investere mer i ﬁberkabler for datatraﬁkk og mindre i kabler for ren kraftoverføring.

• Begge proﬁlerer seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være ﬂere nærliggende vannkraftverk. Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene. • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser. Rjukan Technology Center baserer seg på eksisterende industribygg. • Rjukan-prosjektene gikk sammen om Cern-søknaden, har nylig fullført kommunal reguleringsplan og ventes å danne felles front mot markedet.

det å lose rundt mediefolk fra fjern og nær som vil rapportere om det spektakulære it-eventyret i fjordene. Det er en grunn til at vi alle har kjørt hver vår bil ned hit: Lyset fra frontlyktene er gull verdt for fotografen. Selv har Andersson med seg seks bilbatterier og kraftige lykter. Uka før TUs besøk tok han imot den britiske storavisen The Times, med verdenskjent fotograf og innleid helikopter for å fange gruvas utvendige omgivelser i tillegg til selve steinkatedralen. «Cold Storage: Why the web is heading north» ble tittelen. Og da fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) nylig besøkte India, var forhåndskunnskapen om landet høyt der oppe i nord høyst variabel. Men «the giant data halls in the mountains» var godt kjent. Selv om de strengt tatt ikke eksisterer ennå.

•

• Samlet disponerer prosjektene et utbyggbart areal på nærmere 155 000 m². Oppgir at man vil kunne starte utbygging ved inngått avtale på mellom 1000–1500 m², tilsvarende et effektbehov på rundt 3 MW.

Greenﬁeld datacenter • Samarbeid lansert 8. februar i år mellom statseide Entra Eiendom og it-giganten HP, etter lignende avtalemodell som IBM og Lefdal Gruve. • Er planlagt bygget i Fet kommune i Akershus, med første byggetrinn operativt fra 2014. • Senteret har et modulært konsept tilpasset gradvis utbygging, med autonome enheter, uavhengig redundans og luftkjøling. • Hver modul er på 2100 m², med estimert byggetid på 8–12 mnd. PUE-målsettingen er på lave 1,1. • Dersom senterets makskapasitet på 33 000 m² (effektbehov på ca 60 MW) blir fullt utbygd, er investeringen i størrelsesorden 3–3,5 milliarder kroner. TEKNISK UKEBLAD 1012

Norge best på nye ip-adresser Norge er nå bedre forberedt enn andre europeiske land på å innføre det nye adressesystemet på internett, IPv6. Internettadresser er en begrenset ressurs, og i 2012 vil det gå tomt for adresser i det gamle systemet IPv4. Bransjen og myndigheter jobber derfor iherdig med et økt tempo med å innføre de nye adressene. Aktiviteten tok seg særlig opp i Norge høsten 2010, da PT intensiverte arbeidet med å forberede innføringen av IPv6. Nederland lå da fremst i løypa, men Norge gjorde et stort byks for ett år siden og ligger nå foran Nederland, melder PT på sin hjemmeside. EZ

Fra rettskrangel til storkontrakt Etter å ha kranglet i over tre år om kostnader, påståtte avtalebrudd og ikke minst ﬂere hundre millioner kroner, inngikk Oslo kommune og EDB Ergogroup forlik 23. juni i fjor. Nå har de også signert fredsavtalen i form av en avtale verd 287 millioner kroner: EDB Ergogroup skal ha ansvaret for drift av kommunens sentrale it-plattform og fellesapplikasjoner. Det omfatter drift av pc, skrivere og utstyr som smarttelefoner og ip-telefoni. I tillegg kommer drift av basis programvare, drift av sentrale applikasjoner og servere, sikkerhetsløsninger og integrasjonsløsninger for driften. Kontrakten løper over tre år med opsjoner på inntil ytterligere tre år. Med denne kontrakten reduserer Oslo kommune antall driftsleverandører fra åtte til én. LH

Store planer – ingen kunder Ingen slår Norge på spektakulære datahallplaner. Men Entras nye storstue vil aldri bli bygget, med mindre en storkunde melder seg.

TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Med staten i ryggen har Norge fått nok en gigantisk datasenterplan – denne gang på det sentrale Østlandet. Men Entra Eiendoms planer på Fet i Romerike, lagt fram med brask og bram i forrige uke, deler skjebne med de øvrige norske kjempeprosjektene: Oppstartkosten er høy, og uten konkrete kundeavtaler kommer senteret aldri i drift. – Vi bygger normalt aldri på «spek», nei, bekrefter administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom. Tross overskrifter som tyder på at første spadestikk er rett rundt hjørnet, har ikke Entra-styret fattet noen endelig investeringsbeslutning for det såkalte Greenfield Data Center. – Men vi har god dialog med potensielle kunder, understreker Johansen.

Lykkelig partnerskap

FRED: EDB Ergogroup og hovedstaden har begravd stridsøksen og attpåtil inngått storkontrakt. FOTO: WKI MEDIA

TEKNISK UKEBLAD 0612

Det samme optimistismen har imidlertid it-pressen hørt i flere år allerede – fra spektakulære datasenterprosjekter både på Rennesøy (Rogaland), Måløy (Sogn og Fjordane) og Rjukan (Telemark), for å

ANDRE NORSKE PLANER LEFDAL GRUVE: Måløy, Sogn og FjordaneHafslund ASA, IBM, North Cape Minerals, DNB Nor, Sogn og Fjordane Energi og Tandberg har alle deltatt i forprosjektet, enten i form av penger, fagekspertise eller teknologi. RENNESØY I ROGALAND: Tidligere Nato-anlegg, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet. Smedvig, Lyse og EDB Ergogroup er inne på partnersiden. RJUKAN-ANLEGGENE: To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park.

nevne de mest modne av flere norske kjempeplaner. Enn så lenge har ingen it-giganter flyttet inn i norske fjell og daler, mens Sverige lykkes (se egen reportasje side 36-41). – Det at man i Norge gjør seg avhengig av en gigantisk ankerkunde, er både bra og dårlig. Men ventetiden på den store fisken kan være tøff både for investorer og aktører, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge. I Norge er datasenter-stordrift hittil vært en i stor grad distriktsbasert oppstartnæring som har slitt – og fortsatt sliter – med å oppnå stor nok kundemasse til å starte driften. – Det positive med Entra-prosjektet er at de har mye penger og kan komme raskt i gang, mens de fleste andre prosjektene må lånefinansieres. De kan også ha en

lokasjonsfordel, særlig med tanke på at de har sagt at de bygger et datasenter for offentlig sektor, sier Hoff.

Staten kan kjøpe fra seg selv Offentlige virksomheter i Norge disponerer rundt 600 forskjellige og til dels svært lite energieffektive datasentre rundt om landet. Et land som Danmark ventes om kort tid å være nede i to. Statlige virksomheter forventes derfor å bli en viktig og stor kunde for en norsk næring sulten på oppdrag. Og Greenfield-planene kan i så måte fort vise seg å bli et kvantesprang for statlig it-konsolidering. At nettopp statseide Entra Eiendom – med 81 prosent offentlige leietakere i sin betydelige portefølje – sto bak prosjektet, vakte derfor sterke reaksjoner da det ble kjent i november.

Flere nyheter på: www.tu.no/it

SISTEMANN UT: Tidligere har vi sett fjelhallprosjekter og andre spektakulære lokasjoner. Nå kommer datasenter-drømmene også til ﬂatt terreng på Østlandet. FOTO: ENTRA

– Trond Giskes eget departement har i det skjulte jobbet fram planer for et digert senter rett ved Oslo, som i praksis undergraver muligheten til å gjøre dette til en stor næring rundt omkring i Norge, uttalte ordføreren i Lefdal-prosjektets hjemkommune Eid, Alfred Bjørlo, til NRK. Kyrre Olaf Johansen i Entra forsikrer at så ikke blir tilfelle. – Entra er ikke statlig, men statseid. Vi driver ut fra forretningsmessige prinsipper og ikke ut fra noen formålsparagraf i et departement, sier Johansen.

Forventer ærlig konkurranse Administrerende direktør Jørn Skaane i Lefdal Gruve Drift er ikke like kritisk som

• Det statseide eiendomsselskapet Entra Eiendom og it-giganten HP har slått sine krefter sammen om datasenterprosjektet Greenﬁeld, et planlagt datasenter på 33 000 kvadratmeter på Fet i Akershus. • Samarbeidsmodellen er til forveksling lik intensjonsavtalen IBM i fjor inngikk med ﬁrmaet LocalHost for Lefdal Gruver-prosjektet i Måløy i Sogn og Fjordane. • Prosjektet ble første gang omtalt her i TU i fjor høst, da senteret drøye 3 mil utenfor Oslo lenge var én av sju aktuelle norske søkere for å tiltrekke seg det internasjonale forskningsinstituttet Cerns nye Tier 0-senter. • At HP ønsket å etablere et datasenter av betydelig størrelse i Norge, har vært godt kjent i bransjen siden 2009.

lokalpolitikerne i Sogn og Fjordane. – Entra-prosjektet er positivt som et ledd i å utvikle et norsk miljø rundt datasentre. Min oppgave er å skaffe kunder, så får andre ta politikken i det. Men jeg forutsetter at når ulike statlige virksomheter vurderer å flytte serverparken, skal vi andre konkurrere om leveransen. Effektivisering er ikke å tildele én aktør et sett med kunder, så her trengs det tydelige anbudsdokumenter, sier Skaane. Også Per Morten Hoff tror Entras prosjekt vil finne sin plass i markedet som alle andre. – Noen vil sikkert tro at Entra får fordeler når staten skal samle sine servere. Men jeg ser ingenting som skulle tilsi det, sier Hoff.

•

ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN

GREENFIELD DATA CENTER

Mer plass til mobilt bredbånd Riks-TV må trolig gi fra seg deler av bakkenettet. TEKST ODD RICHARD VALMOT orv@tu.no

Med afrikanske land i spissen, går frekvensmyndighetene verden over inn for å gi mer av det såkalte 800-båndet til mobilt bredbånd. Det vil si området 790-862 MHz, som tidligere var en del av den tradisjonelle analoge tv-kringkastingen. Saken diskuteres på World Radiocommunication Conference i Genève denne uken. Her møtes telekommunikasjonsmyndigheter fra de fleste land for å diskutere teknologivalg og fordeling av frekvensområder. Behovet for mer langtrekkende mobilt bredbånd øker kraftig i mange land. Spesielt afrikanske stater har smått med faste linjer og baserer telefoni og bredbånd på mobil teknologi. 800-båndet gir best kapasitet, og mange ivrer for å utvide det. På konferansen i Genève forventet Europa et forslag om at saken kom på dagsordenen på neste møte i 2015, ifølge fagsjef JohnEivind Velure i Post- og teletilsynet. Men afrikanske og arabiske land ønsker ikke å vente og vil sette av nye frekvenser nå.

Skikkelig frekvensgodbit – Disse landene har nok enda større behov for et radiobasert bredbånd enn oss i Europa. Derfor ønsker de tilgang til nye frekvenser allerede nå. De har store områder og mindre fast nettverk enn oss. Forslaget ble heftig diskutert. Men siden det ikke var et agendapunkt til årets konferanse, gikk Europa imot at dette skulle være et tema nå, sier Velure til Teknisk Ukeblad. De europeiske landene vil heller at dette blir behandlet på neste konferanse i 2015. Det vil da innebære at mobilt bredbånd spiser seg innpå plassen som det digitale bakkenettet har nå. I dag disponerer bak-

kenettet 470 til 790 MHz, mens mobilt bredbånd har resten opp til 862 MHz. Om noen år kommer mobilt bredbånd til å bli utvidet med nesten 100 MHz og «starte på» 694 MHz. Det nye området 694-790 MHz kalles «dividende II».

Tar tid Selv om frekvensene allokeres internasjonalt, vil et slikt vedtak neppe la seg gjennomføre i Norge før sommeren 2021. Årsaken er at Norges Televisjon (NTV) har tillatelse i frekvensområdet til tv frem til da. De fleste europeiske land er i en tilsvarende situasjon. Grunnlaget for at mange vil redusere frekvensene til tv er behovet for økt kapasitet til mobilt bredbånd, samt at mange forventer en nedgang i etterspørselen etter tradisjonell tv. Samtidig vil ny teknologi, herunder en ny variant av den modulasjonen man bruker i dag, versjon 2 av DVB-T, være rundt 30-40 prosent mer effektiv. Det gjør det mulig for Riks-TV å gi omtrent det samme tv-tilbudet som i dag på redusert plass. I tillegg kan ny kompresjonsteknologi presse inn enda flere programmer. – Ni år er lang tid, og innen da vil nok de fleste tv-er ha innebygget mottaker for DVB-T2. Derfor er det ikke sikkert at en slik overgang blir så vanskelig. Dessuten er det et åpent spørsmål om dagens modell for å se på tv vil holde seg når den tid kommer, sier Velure.

•

OMLEGGING: Fagsjef John-Eivind Velure hos PT har deltatt på den internasjonale radiokonferansen i Genève hvor interessen for å ta mer av tv-frekvensen til mobilt bredbånd er stigende. FOTO: PT TEKNISK UKEBLAD 0612