Cern Tier 0-saken by Gumle Måsegg

FAKSIMILE TU1512

AKTUELT

Norge var uhyre nær Industriattaché strør salt i såret med å røpe hvor nær Norge var å sikre seg Cerns nye datasenter.

Dataeksplosjon: Den verdenskjente partikkelakseleratoren LHC krever en verdig motsats på dataprosesseringssiden. Lenge så det kommende datasenteret ut til å havne i Norge. FOTO: SCANPIX

ent tirsdag ettermiddag ble kontrakten underskrevet som bekrefter det TU varslet to uker tilbake (se faksimile): Det blir ikke noe Tier 0-datasenter i Norge. I stedet landet det internasjonale forskningsinstituttet på en tungt offentlig subsidiert søknad fra Ungarn, nærmere bestemt en eksisterende bygning tilknyttet fysikkforskningsinstituttet Wigner i Budapest.

ØRSMÅ MARGINER Mye er allerede blitt sagt og skrevet om norske myndigheters håndtering av saken, fra den først havnet i departementale hender som en eksklusiv henvendelse fra Cern – til nå, når den prestisjefylte leveransen er ugjenkallelig tapt for norsk it-bransje. Og for å gjøre vondt verre: Cerns norske industriattaché, Ole Petter Nordahl, kan nå røpe hvor små marginer som skilte en av de til sammen fem norske tilbyderne fra å vinne konkurransen. – Når det gjaldt det tekniske, har Cern lenge foretrukket de norske prosjektene og framholdt dem som teknologisk innovative. Men også når

Pumper for industri og offshore: • Dickow og Sundyne Marelli sentrifugalpumper iht. API 610 10 • Edur og Apex sentrifugalpumper • SERA doseringspumper/anlegg • Yamada luftdrevne membranpumper • Skidmonterte pumpe- og doseringssystemer iht. NORSOK • Kjøle- og bremsesystemer

Sjøvannspumpe i super duplex, Stureterminalen

HVA ER «TIER 0»? 

Datasenteret som Cern lenge ønsket lagt til Norge, kalles et «Tier 0»-senter i fagkretser.  Terminologien beskriver hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cernrelaterte datasentres «mor».  Cerns nåværende Tier 0-senter ligger i Sveits. Behovet for et nytt senter har vokst med eksplosjonen av data fra spesielt LHC-eksperimentene.  Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, i realiteten svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.

det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.

OFFENTLIG SPLEISELAG Av til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn. I likhet med finnene, hadde det ungarske vin-

nerprosjektet et eksisterende Cern Tier 1-senter og fordeler av offentlig kapital: Billig lokasjon, ubetydelige nettverkskostnader grunnet eksisterende forskningsnettverk – og ikke minst: Starthjelp og delt infrastruktur med ungarske myndigheter, som vil konsolidere landets statlige datasenterbruk gjennom selv å disponere én av de fire serverhallene som skal bygges til Cern.

NESTEN PÅ BILLIGTOPPEN Mangelen på et nasjonalt fiberstamnett er fremhevet som årsaken til at Norges nettverkskostnader i mange tilfeller var nesten 10-gangeren fra konkurrentene. Tross dette, et oljesmurt norsk lønnsnivå og langt lavere offentlig støtte, ble prisforskjellen minimal, ifølge Nordahl. – Om man regnet kostnad over en sjuårsperiode, var tre av de fem billigste tilbyderne norske, og bare noen svært få prosent over det aller billigste. I en konkurranse der mange store kommersielle aktører deltok, priset altså norske aktører seg betydelig bedre enn majoriteten. Om nettverkskostnaden hadde vært noe billigere, ville dette trolig havnet i Norge, sier han.  LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

ag.no Støv- og gaSSrenSing Pulverhåndtering varmebehandling vannbehandling trelaSttørking luftavfuktning PumPer Service

22 70 77 00

AKTUELT

Lover Cern et svar

Nytt toppverv for Hydro-Brandtzæg INDUSTRI: Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg (bildet) blir nestleder i den europeiske bransjeorganisasjonen European Aluminium Association (EAA). Paraplyorganisasjonen omfatter store deler av industrien, fra produsenter av primærmetall til halvfabrikata og resirkulering. EAA driver særlig lobbyvirksomhet overfor EU. Brandtzæg ble tidligere i år styreleder for den globale aluminiumsindustrien gjennom sammenslutningen International Aluminium Institute (IAI). KMH

Bygger britisk turbinfabrikk INDUSTRI/ENERGI: Siemens bygger en

vindturbinfabrikk i Storbritannia, etter å ha truet med å droppe planene. Den britiske regjeringen fortsetter nemlig å oppgradere landets havner, noe bransjen har etterlyst. – Det positive signalet fra den britiske regjeringen betyr at vi kan gå videre med vår investeringsstrategi i vekstområder for fornybar energi, sier fornybarsjef Rene Umlauft i Siemens. Fabrikken lager 150 meter høye girløse turbiner på 6 MW, koster 700 millioner, er klar i 2014 og skaper opptil 700 arbeidsplasser. KMH

IT: Kritikerne er skeptiske, men Fornyingsdepartementet (FAD) forsikrer at Cern-henvendelsen skal få en skikkelig behandling. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Etter intern regjeringsdiskusjon ble det i forrige uke klart at Fornyingsdepartementet (FAD) overtar ansvaret for saken som har engasjert mange TU-lesere i det siste: Cerns ønske om å legge sitt såkalte Tier 0-datasenter på norsk jord. Abelia-leder Paul Chaffey uttrykte skepsis da han nylig deltok i en debatt om temaet på Fysisk Institutt ved UiO. – Jeg er i utgangspunktet bekymret, i den forstand at FAD synes å ha en lengre vei enn Næringsdepartementet til virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge. Derimot er det ikke umulig at FAD her først og fremst innehar en koordinerende rolle i en diskusjon der flere deltar, sier Chaffey.

Flere departementer deltar Ifølge statssekretær Inger-Anne Ravlum i FAD er det nettopp det siste som er realiteten: – Det Cern konkret har gjort, er

å skrive til sine styremedlemmer om å be medlemslandene uttrykke interesse. Og det vil vi gjøre, sier Ravlum til Teknisk Ukeblad. Hun opplyser at FAD utreder løsninger i nært samarbeid i med Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. – Det jeg kan love, er at vi kommer til å svare Cern innen tidsfristen 30. november, sier statssekretæren. Hun presiserer at Cern har ikke bedt om et spesifikt støttebeløp. – Det er aktører på ulike nivåer i prosessen som har antydet beløp. Vi har ikke mottatt noen slik dokumentasjon fra Cern, sier Ravlum.

– Det vil koste penger Instituttleder og professor ved Institutt for Informatikk ved UiO, Morten Dæhlen, mener imidlertid Regjeringen først som sist må forberede seg på at det vil føre med seg visse investeringer å huse Cern. – Et Tier-0-senter representerer en betydelig fordel for det

HÅP FOR NORSKE FJELL: Regjeringen lover å gi Cernhenvendelsen den prioriteten den fortjener. FOTO: LEFDALGRUVER.NO

medlemslandet som får det på sin jord – det ligger også i Cerns forventninger når de henvender seg på denne måten. Men staten bør se på et større bilde, der Cern bare er én brikke, ber Dæhlen. Han mener regjeringen bør sette av anslagsvis 500 millioner kroner over en periode 4-5 år, der hovedformålet er å gjøre Staten til en krevende kunde av grønne datasentre (se debattinnlegg på side 82). En andel av disse midlene, trolig et sted mellom 50 og 100 millioner kroner, bør øremerkes den aktøren som eventuelt får tilslag hos Cern, foreslår Dæhlen. – Det vil uansett komme behov

MILJØSERTIFISERING? DNV har kursene du trenger For deg som ikke er helt grønn, men gjerne vil bli det DNV tilbyr kurs i ■ ■ ■

Energiledelse, NS-EN 16001 Miljøstyring, ISO 14001 Klimaregnskap, ISO 14064

Kursene holder et faglig høyt nivå og foreleserne er seniorrevisorer med sitt daglige virke innenfor miljørelaterte tjenester.

Bestill kurs på www.dnv.no/miljokurs Det Norske Veritas E-post: kurs@dnv.no Tlf: 67 57 71 28

TU_35_010.indd 10

26.10.2010 16:03:41

Les mer på: www.tu.no/nyheter

– Verdens største datasenter FAKSIMILE: TU 34/10

FAKSIMILE: TU 33/10

DETTE ER SAKEN:

for investeringer både når det gjelder Statens datasentre, båndbreddebehovet for universitetene og kapasiteten på forskningsmiljøenes lokale datasentre. Veggene nærmer seg, sier han.

Favoritt-troika Etter det Teknisk Ukeblad forstår, er det i ferd med å danne seg et «favorittsjikt» i Cern-kampen, bestående av Rennesøy-prosjektet og de to prosjektene på Rjukan. Førstnevnte har som kjent lenge vært i fokus hos Cern. Rjukan-alternativet har på sin side i det siste vakt særlig stor interesse, grunnet tilgangen på flere nærliggende vannkraftressurser – noe som minsker behovet for investeringer i reservekraftgeneratorer. Lefdal Gruver-prosjektet (se egen sak t.h.) er per i dag mindre aktuelt for Cern på grunn av høye oppstartskostnader.

•

• Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits. • I april foreslo Cern å investere mellom en halv og en milliard kroner i den store fjellhallen på Rennesøy mot at Norge spyttet 50 til 75 millioner inn i prosjektet. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen. • Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania er blant landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cerns datasentre. • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offentlige subsidier, hevder eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november. • Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter gikk i forrige TU ut samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.

HVA BETYR «TIER 0»? • Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser. • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor». • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0. • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København. • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.

Lefdal gruver har forutsetningene for å bli verdens største grønne datasenter. TEKST ESPEN ZACHARIASSEN espen.zachariassen@tu.no

Forprosjektet som har undersøkt muligheten for å bruke nedlagte deler av Lefdal gruver i Nordfjord i Sogn og Fjordane som lokale for store datasentre konkluderer med et klart «Ja». IKT Norge mener at Norge kan drive internasjonal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg. Konkurransefortrinnet er tilgang til energi og rimelig sjøvannsbasert kjøling. Etter et lengre utredningsarbeid konkluderer man med i forprosjektet med at gruven har «en unik mulighet til å bli verdens største, sikreste og mest miljøvennlige datasenter». Partnere som IBM, Hafslund, Cisco Tandberg, IKT Norge og DnB Nor står bak forprosjektet. Gruven et utbyggbart areal på ca 120.000 kvadratmeter, og det betyr at dette er verdens største råbygg for datasenterbruk. Beliggenhet ved fjorden gir kostnadseffektiv kjøling med bruk av bedriften Local Hosts egenutviklede kjøleteknologi. Det er rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, med vann- og vindkraft, samt sterk fiberinfrastruktur. Et springende punkt har vært kombinasjonen av gruvedrift og datasentervirksomhet i ulike deler av gruveområdet. - Gruven er for tiden i driftshvile, men tester og analyser viser at det ikke er noen konflikter mellom utbygging av datasenter i de øvre nivåene og fortsatt olivinutvinning i nedre lag av gruven, heter det i rapporten. GRØNT LYS: Lefdal gruver viser seg å være drivverdig som internasjonalt konkurransedyktig datasenter. ILLUSTRASJON FRA FORPROSJEKTET.

Jobber du i El-anlegg?

Øk og dokumenter din kompetanse med et Trainor kurs!

Trainor er Norges ledende aktør på opplæring og konsulenttjenester innen elsikkerhet. Opplæringen foregår enten som klasseromskurs eller e-læringskurs. Flere av kursene er tilgjengelig på ulike språk, og vi kan tilpasse kurs spesielt til din bedrift. Ta kontakt for skreddersydd opplæring! Trainor AS: +47 33 37 89 00

TU nr xx_TrainorProfil_193 x 64_211010.indd 1

TU_35_010.indd 11

www.trainor.no 21.10.2010 08:37:06 3510 TEKNISK UKEBLAD

26.10.2010 16:04:04

7778

AKTUELT

E-HANDELSTALL

DETTE ER SAKEN

FAKSIMILE: TU 35/10

• Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits. • I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. • Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania har kastet seg inn i kampen om å huse Cern. Også i Norge er konkurransen skjerpet, og seks lokasjoner har meldt seg. • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offentlige subsidier, hevder flere eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november. • Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter har i TU gått samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern.

FAKSIMILE: TU 34/10 FAKSIMILE: TU 33/10

kroner er forbruket pr e-handlende i Norge de siste seks måneder, med det ligger vi på topp i Skandinavia.

Slik glipper C FORSKNING: EU-landet Finland kan love det Norge ikke kan: Lovlig statsstøtte til oppstart av Cerns nye kjempedatasenter. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Cerns forkjærlighet for Norge som vertsland for sitt prestisjetunge Tier 0-datasenter (se fakta) har vakt oppsikt også utenfor Norge. «Alle gode krefter» jobber nå under stadig sterkere tidspress for at Norge skal framstå konkurransedyktige når vi leverer inn vårt svar til Cern innen 30. november. Økt oppmerksomhet har også gitt større politisk vilje både fra regjeringspartier og opposisjon til å gripe fatt i saken (se fakta).

Pengejakt på overtid Likevel henger Norges sjanser i en stadig tynnere tråd. Det har etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vært hektisk møteaktivitet de siste ukene – både direkte mellom Cern og norske datasenteraktører og mellom bransjen og departementsapparatet. Ifølge flere aktører TU har kontaktet, står det mest sentrale problemet like fullt uløst: Å finne penger utenfor budsjett, og ikke minst: Å bruke nærings-

rettede støttemidler uten å bryte europeisk konkurransereglement.

Bygges med EU-midler Finland seiler dermed opp som ny Cern-favoritt. Det finske alternativet er ikke på samme måte belemret med Esa-hensyn, og framstår til sammenligning som skreddersydd for et Cern-bud. Finnene har mange fordeler: • En sentral, statlig aktør for offentlig it-drift (statsforetaket CSC) har allerede tatt investeringsbeslutning om å bruke det aktuelle anlegget til å slå sammen både vitenskapelige tungregnemiljøer og offentlig datasenterdrift i Finland innen 2012. • Gode, statlige subsidieringsmuligheter via CSC-styrte investeringer og EU-omstillingsmidler for oppstart av ny industri. • Miljøvennlig strøm fra nærliggende vannkraftverk og naturlig kjøling fra elvevann. • Et eksisterende samarbeidsforhold mellom CSC og Cern (bl.a. gjennom drift av et Tier 1-senter).

Det ironiske er at «ingen» i bransjen ønsker den finske statlige foretaksmodellen overført til Norge. Hovedproblemet er at Norge, tross alle sine naturlige fordeler, ikke har noe «innflyttingsklart» anlegg å tilby Cern. Problemet forsterkes av at det planlagte Cern-senteret faktisk ikke er spesielt stort. Med et anslått elforbruk på 5 MW finnes det i dag

Industriell Ethernet Ruter m/VPN og firewall Redfox er en industriell Ethernet switch med høy ytelse og avansert ruterfunksjonalitet i en robust enhet. Redfox støtter statisk ruting, VPN, rewall og standard switch funksjonalitet. Redundant powersupply 16-60VDC Temperaturområde -40°C til +70°C

Last Mile Communication AS - Tlf: 66 90 79 80 - info@lastmile.no - www.lastmile.no TU_38_006.indd 6

16.11.2010 15:20:57

prosent av nordmenn mellom 15 og 75 år e-handler i år.

milliarder norske kroner antas det at de vil handle for .

prosent av den norske e-handelsbefolkningen er storforbrukere, dvs. personer som handler for mer enn titusen kroner pr seks måneder. ALA Kilde: DIBS e-handelsindeks

r Cern-drømmen Rigmor Aasrud lover å framheve norske fortrinn overfor Cern. Konkurransekraften i tilbudet må bransjen selv stå for. – Vi ser etter løsninger innenfor de etablerte støtteordningene, og håper selvfølgelig at noen av de norske aktørene skal kunne være aktuelle. Jeg har bedt om et møte med Cern i Sveits. Her vil jeg framheve den overordnede fordelen ved å legge senteret til Norge og si at norske myndigheter er positive, sier Aasrud (bildet) til Teknisk Ukeblad. Hun presiserer at Cern aldri har bedt om noe konkret støttebeløp, og at FAD ikke anser det som noe formelt anbud som skal besvares innen 30. november. – Det er ikke lagt ut detaljerte kravspesifikasjoner, og det er heller snakk om et signal, et «letter of intent». Argumentet med å koble universitetenes behov inn i dette, skjønner jeg ikke. Det må være opp til aktørene selv å legge fram et konkurransedyktig tilbud. Vår oppgave nå er å klargjøre muligheten for støtte, og ikke minst de reelle ringvirkningene i form av arbeidsplasser. Det finnes flere typer virkemidler vi kan bruke, noen av dem distriktspolitiske. Handlingsrommet blir slik sett påvirket av hvilket prosjekt som blir valgt, sier Aasrud. NORGE-DÖDAREN: Her, på finske UPMs nedlagte papirfabrikk i Kajaani, rulles det i tida framover inn lass på lass med høyteknologisk datautstyr. Kajaani-anlegget ligger nå meget godt an i konkurransen om å huse Cerns krevende serverpark (innfelt). FOTO: RENFORSINRANTA.FI/WIKIMEDIA

vil heller ikke dekke hele etableringskostnaden for et nytt datasenter på egen regning.

datasentre på vel 20 ganger dette. For å bli store nok til å få gunstige industrikraftavtaler, bør et norsk alternativ dermed også romme andre aktører slik at totalstørrelsen blir minst tre ganger det Cern alene krever. Oppstart av datasenterdrift i

Ikke forskningsrelevant

en norsk fjellhall har samtidig en stor engangskostnad, og det krever kritisk kundemasse før etablering. For Cern er regnestykket todelt: Tekniske krav er såpass særegne at man ikke henvender seg åpent til enhver kommersiell aktør. Men Cern

Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått, nettopp fordi næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten reaksjoner fra Esa.

FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN

– Ikke et formelt anbud

Ett av innspillene har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift. Det skaper derfor, etter det TU erfarer, store utfordringer at nettopp Utdanningsdepartementet gjennom Tora Aasland såpass klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt ansvarsområde.

•

Fuktighetsmålere for tre og bygningsmaterialer BES Bollmann Easy

BES Bollmann H-DI modell 3.3

• • • • •

Enkel, robust måler i lommeformat Måleområde 6 - 44% Stort, tydelig display Integrert batteri- og funksjonstest Meget lang levetid på batteriene

Bankeloddføler med dybdeanviser Isolerte eller uisolerte pigger Måleområde 4 - 40% Velger for ulike treslag Modell 3.10 har måleområde 4 - 100%, samt bryter for temperaturkompensering

Vi leverer også “piggfrie” fuktighetsmålere MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT

Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: info@tormatic.no - www.tormatic.no

TU_38_006.indd 7

16.11.2010 15:21:13

tekst

LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

ØKER: Lagringsspesialisten Proact har vokst med 11 prosent det siste året og satser på oppkjøp av europeiske selskaper.

Utvider lagring i Europa Lagringsspesialisten Proact kjøper seg inn i flere europeiske land etter en solid økning i omsetning og resultat i fjerde kvartal 2010. Konsernomsetningen økte med 11 prosent til drøyt 1,2 milliarder kroner i fjor. I Norge gjorde resultatet et byks på nesten 40 prosent i fjerde kvartal. Selskapet har sitt tyngdepunkt i Skandinavia, mens ambisjonen nå er å bli en europeisk aktør på lagringsmarkedet. Et avgjørende skritt ble tatt i fjor høst med oppkjøpet av Storyflex for drøyt ti millioner kroner. Strategien er å sikre seg en bit av markedene i Tsjekkia og Slovakia. Nå er neste oppkjøp klart: Det nederlandske selskapet Databasement, som gir adgang til Nederland, Belgia og Spania. EZ

Norge dropper på e-forvaltning

I en ny EU-rapport blir Norge forbikjørt av flere andre europeiske land på utviklingen av elektroniske tjenester. Norge er gode på næringslivstjenester, men er relativt sett middelmådig i å tilby innbyggertjenester. Det gjelder spesielt løsninger som setter brukerne i sentrum. Spesielt innen e-helsetjenester til innbyggerne ligger Norge et stykke bak de ledende landene i Europa. Undersøkelsen Digitizing Public Services in Europe er gjort i 32 europeiske land i fjor, og er gjennomført for EU-kommisjonen av Cap Gemini, IDC, Sogeti og DTI. EZ

Standard for backup

IKT Norge har utarbeidet et sett regler som skal gjøre det enklere for bedrifter å sikre seg gode nok tjenester for sikkerhetskopiering av data over internett. Regelsettet, eller normen, har fått navnet CTRL. Hovedfokus er å definere et sett med hensiktsmessige minimumskrav slik at bedrifter lett kan finne rett tjeneste i et marked som kan være uoversiktlig, og dessverre med tjenester tilgjengelig som ikke dekker et nødvendig minimum av sikkerhet, skriver IKT Norge i en pressemelding. Detaljene finner du på www.ikt-norge. no/ctrl. EZ

Nå er Norge C Norske datasenterplaner imponerer Cern-utsendingene mest. Håpet om å få til en storstilt etablering fra forskningsinstituttet Cern i Norge, har hittil fortonet seg som en berg- og dalbane for lesere av Teknisk Ukeblad: Skyhøye forventninger er blitt fulgt av skuffelse, raseri og senere nærmest oppgitt resignasjon – før man 30. november øynet nytt håp gjennom FAD-statssekretær Raimo Valles beskjed fra Cern-hovedkvarteret i Genève: Norge har fortsatt tid.

Norge har de beste Tre måneder senere er sirkelen sluttet – og optimismen på topp: Flere norske datasenterprosjekter står nå på en eksklusiv liste over «særlig interessante» plasseringer for det omtalte såkalte Tier 0-datasenteret.

Seks norske lokasjoner (se neste side) har hittil, hver på sitt vis, imponert Cern-utsendingene Wayne Salter (ansvarlig for datafasiliteter) og Anders Unnervik (leder for innkjøpsavdelingen). De to har denne uka avsluttet en hektisk periode hvor flere konkrete norske interessenter har fått presentere sine fortrinn – tydeligvis med stort hell. – De norske prosjektene kan tilby billig og grønn kraft, energieffektiv kjøling, stabil geologi, politikk og økonomi – i tillegg til et solid faglig fundament. Om man i tillegg finner en god økonomisk modell, vil det bli vanskelig å se for seg at andre land kan være like konkurransedyktige, sier Salter.

Norge har de fleste Og for å bruke litt tidsriktig VM-terminologi: Norge leder per i dag klart på poeng i nasjonskampen, skal vi tolke innkjøpssjef Unnervik. – Første skritt var å kartlegge interessen i medlemslandene. Fase to har vært å innhente forslag som er teknisk og finansielt interessante for Cern. Det har resultert i 24 potensielle lokasjoner fra ni land, hvorav sju-åtte-ni av dem regnes som særlig interessante for oss, sier han. – Er det riktig at det finnes seks norske blant disse? – Jeg kan gå så langt som å si at en klar majoritet av de mest interessante forslagene kommer fra Norge, sier Unnervik. Flere norske enn ikke-norske

TEKNISK UKEBLAD 0811

TU_08_018.indd 18

01.03.2011 15:47:20

FAKSIMILER FR.V.: TU 33/10, 34/10, 35/10, 38/10 OG 40/10

DETTE ER SAKEN • Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell, vannkraftverk og kaldt klima til å lagre og prosessere de galopperende mengdene med vitenskapelige rådata fra partikkelakseleratoren LHC i Sveits/Frankrike. • I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere i et såkalt Tier-0-datasenter i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. • Cern forsøker nå igjen, denne gang i en bredere, mer møysommelig og formell prosess. En rekke europeiske land har kastet seg inn i kampen. • Også i Norge er den konkurransen skjerpet. Men et konsortium av aktuelle norske datasenterprosjekter har tidligere gått samlet ut i TU med løfte om å legge intern kniving på is inntil leveransen er sikret. • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offentlige subsidier, hevder flere eksperter. BIG BANG: Partikkelakseleratoren ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (Cern) skal finne svaret på universets gåter under Big Bang. Nå trenger gigantiske LHC en verdig motsats på dataprosesseringssiden. FOTO: CERN

e Cern-favoritt starter til sommeren, og stort sett alle forslagene som er kommet inn, forsvarer en plass i den formelle prosessen. Til sjuende og sist vil det handle om å følge våre kravspesifikasjoner – til lavest mulig pris. Finansieringen blir minst like avgjørende som det tekniske. Hvordan man oppnår å bli billigst, lar vi medlemslandene løse selv, sier Anders Unnervik.

Den store pengejakten TAR AVGJØRELSEN: Ansvarlig for datafasiliteter i Cerns IT-avdeling, Wayne Salter (t.v.) og Lederen for Cerns innkjøpsavdeling, Anders Unnervik. FOTO: LEIF HAMNES

steder er altså nå i sluttdiskusjonen for å huse Cerns mest prestisjetunge datasenter – en kunde betegnet som selve indrefileten for å profilere Norges kapasitet som datasenternasjon internasjonalt. Konkurransen? Finland, Tyskland,

Storbritannia, Frankrike, Spania, Polen, Ungarn og Belgia. Den svenske Cern-innkjøpssjefen minner om at seieren langt fra kan innkasseres ennå: – Så langt ligger det ingen forpliktelser. Den formelle anbudsprosessen

Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken. Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår nemlig i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått. Grunnen er enkel: Rene

...og her er kandidatene

næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten negativ oppmerksomhet fra Esa, noe Island nylig har måttet tåle. Ett innspill, forfektet av blant andre UiO-professor Morten Dæhlen, har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift. I jakten på «lovlige» måter for staten å engasjere seg økonomisk på, har FAD nå lagt en stor del av koordineringsansvaret til IKT-Norge og Grønn IT-prosjektleder Benedicte Waaler. – Vi avholdt i forrige uke en heldags workshop der formålet var å kartlegge potensielle gevinster knyttet til forskningssamarbeid med Cern, samt å diskutere mulig finansiering, sier Waaler. Bakgrunnen var at Cern i november gjorde det klart at de ønsket et TEKNISK UKEBLAD 0811

TU_08_018.indd 19

01.03.2011 15:48:00

De norske Cern-kandidatene

IT forskningssamarbeid med landet som fikk Tier 0-senteret.

Ønsker forskningssamarbeid Med på møtet hadde hun en liste fra Cern på områder der de kunne tenke seg et forskningssamarbeid med Norge, og «matchet» dette opp mot norske miljøer med spisskompetanse på disse områdene. Potensielle «treffpunkter» ble etter hvert mange: • Nevnte Morten Dæhlen og UiO lanserer i vår et program ved navn «Get Green» som harmonere godt med Cerns agenda. • Professor Tor Skeie og Simula Research Laboratory har en BIA-søknad inne sammen med et av Cern-prosjektene som går på undertemaer av problematikk knyttet til sikre, grønne nettskyer. • Høgskolen i Gjøvik samarbeider allerede med Cern på flere sikkerhetsaspekter. • Institutt for energiteknikk i Halden er gode på operasjonell kontinuitet, nok et Cern-satsingsfelt. • IKT-Norges mål er derfor å sikre at grønne datasentre og e-infrastruktur blir prioritert når Fornyingsdepartementet fullfører sin strategi for framtidig ikt-forskning. – Forskningsrådet holder på å vurdere framtiden til VerdIKT, og her må vi spille inn. Forskningsrådet vurderer også einfrastrukturløpet etter 2014. Også her må vi spille inn, sier Waaler.

LUSTER I SOGN • Ett av flere spektakulære datasenterprosjekter i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen foreløpig) tidligere har pekt seg ut. • Det er firmaet Bluefjords (har tidligere jobbet med Aurland) som koordinerer Luster-satsingen. • Luster-alternativet baserer seg på fjellhaller med plasskapasitet for 40 datasentercontainere, såkalte PODs. • Senteret vil ligge i en fjord nært et stort vannkraftverk med en årlig output på 1000–3000 GWh, produsert av flere generatorer med effekt på 120–320 MW hver. • Serverne tenkes avkjølt ved hjelp av vann fra nærliggende elv/innsjø.

Blir lett distriktspolitikk Når det gjelder konkret finansiering, opplever Waaler Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet som positive, og at samtlige ser verdien av Cern som pilotreferanse og som FoU-partner. – Men Innovasjon Norge er hemmet av distriktspolitikken, og vi ser at kun 1 eller 2 av de 6 prosjektene vil kunne få særlig støtte derfra. Vi vil at dette skal være en konkurranse om kompetanse, ikke fylkestilhørighet, sier Waaler. Også Simula-professor Tor Skeie støtter dette. – Noen norske forskningsmiljøer peker seg ut med kompetanse på høyt internasjonalt nivå, og vil ganske greit kunne finne samarbeidskonstellasjoner med Cern. Det skjer mye nå – og jeg håper Fornyingsdepartementet og Forskningsrådet anerkjenner den gylne muligheten som ligger her, sier Skeie.

•

RENNESØY • Green Mountain Data Centre er det nye navnet på det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet. • Smedvig, Lyse og EDB ErgoGroup er inne på partnersiden. • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse Tier 0 -datasenteret. • Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden. • Har en estimert PUE (Power Use Efficiency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0) • Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/ hypoksisk ventilasjon. • Anlegget ble opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromagnetisk puls (EMP).

RJUKAN-PROSJEKTENE • To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. • Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være flere nærliggende vannkraftverk. • Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene. • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser. Varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta ett år. • Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industriarealer. • Investeringsselskapet Lyra Invest stiftet i november selskapet Rjukan Technology Center AS, etter initiativ fra Norske Systemarkitekter og Rjukan Næringsutvikling. • I tillegg til å kjøpe industriparken med nåværende bygg, skal det være planer om bygging av nye 15 000 kvadratmeter næringsbygg. • Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra store, internasjonale aktører, hvorav én altså er Cern.

TEKNISK UKEBLAD 0811

TU_08_018.indd 20

01.03.2011 15:48:09

NARVIK • Firmaet Greenerbits AS styrer Narvik-satsingen. Det opplyses om tunge, strategiske investorer og stor lokalpolitisk vilje. • Datasenteret vil bli bygd i et eksisterende tungindustribygg med tre uavhengige høyspentfeeder. Senteret tenkes avkjølt med naturlig friluftskjøling. Årlig gjennomsnittstemperatur er 3,4 grader, med tørt innenlandsklima. • Senteret skal gjøres uavhengig av batteribanker eller dieselaggregater. Kraften til å drive maskiner og kjøling er kortreist vannkraft. Narvik har kraftoverskudd, er bygd rundt tungindustri og dermed egnet for ny kraftkrevende virksomhet. • Fiberforbindelser går både via Sverige til Stockholm og gjennom Norge til Oslo. • Høyskolen i Narvik og forskningsinstituttene som er tilsluttet ble nylig i Aftenposten rangert øverst i Norge innen anvendt forskning. Fokuset ligger blant annet på atmosfære, logistikk, IT- og satellittforskning.

GJØVIK/RAUSFOSS • SINTEF Raufoss Manufacturing står i sentrum for Gjøvik/ Raufoss-alternativet, som tenkes lokalisert i fjellhallene i industriparken på Raufoss. • Støttespillere er Raufoss Næringspark, Dalkia, Eidsiva Energi, ErgoGroup, SIVA, Oppland fylkeskommune, Vestre Toten kommune og Høgskolen i Gjøvik. • Har dobbelt opp av både strømforsyning og fibernettverk, vil bruke restvarmen til oppvarming. Profilerer seg også gjennom god eksisterende industriell infrastruktur for sikkerhet. • Den IT-tunge Høgskolen i Gjøvik har fra før tette bånd til Cern, og var blant annet høsten 2008 vertskap for Cern School of Computing. • Gjøvik har et ledende fagmiljø rundt informasjonssikkerhet (bl.a. gjennom NorSIS), et av områdene Cern vektlegger for akademisk samarbeid.

PRIMERGY RX300 S6 LA DET GÅ LITT BRENNKVIKT INTEL® XEON® PROSESSOR E5620 4 GB DDR3 MINNE RAID-KONTROLLER MED 512 MB CACHE DVD-RW 2 STK 800W REDUNDANTE HOT-PLUG STRØMFORSYNINGER

HALDEN • NCE SMART-alternativet stammer fra Haldens NCE-cluster av IT-bedrifter og akademia med Institutt for energiteknikk (IFE) i sentrum. • Samarbeidspartner Tieto vil utvide og konsolidere sine datasentre i Norge, Cern vil kunne bli en av flere store kunder i et nytt datasenter. • Ny forskningspark ved siden av Høgskolen i Østfolds (HiØs) bygg på Remmen ventes å stå ferdig om 2 år. Det statlige utviklingsselskapet Siva eier tomten og vil delta i finansieringen. • Halden kommune har investert kr 30 mill. i infrastruktur frem til tomten, deriblant fiberrør, 11 kV høyspentkabler og 8 MW ledig kapasitet. • Fiberstamnettet mellom Oslo og kontinentet går gjennom Halden. Cern vil kunne bruke Uninett-infrastruktur frem til HiØ og IFE til sterkt redusert pris. • Også stamnettforbindelsen (420 V) for utveksling av elektrisk kraft med Sverige går gjennom Halden, med ledig transformatorkapasitet på 28 MW. • Overskuddsvarme vil blant annet gå til oppvarming av HiØ og den nye forskningsparken.

Med PRIMERGY RX300 S6 får du ren effektivisering for pengene. Og til den prisen skulle du få mer effekt ut av budsjettet også. Rett og slett en kraftpakke til ”puslingpris”. Les mer på www.fujitsu.no/primergy

Kr 447

Leie eks. mva* Varenummer: VFY:R3006SX060NC Kjøp

Kr 14 990 eks. mva

Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside Logo, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, og Xeon Inside er varemerker eller registrerte varemerker av Intel Corporation eller dets datterselskaper i USA og andre land. Fujitsu tilrettelegger for at alle som kjøper et produkt, gratis kan levere utrangerte produkter tilbake og forsikre seg om at produktene blir miljømessig gjenvunnet på best mulig måte av Elretur. Fujitsu tar forbehold om feil og endringer i pris, tilgjengelighet og tekniske spesifikasjoner. *Tilbudet er basert på 36 mnd leieavtale gjennom Fujitsu Financial Services. Det tas forbehold om kredittgodkjenning. Kontaktinfo: salg@ts.fujitsu.com

TEKNISK UKEBLAD 0811

TU_08_018.indd 21

01.03.2011 15:48:15

FOTO: COX/MARIUS S. ANFINSEN

Her er himmelmobilen

Norwegians fly har fått mobiltelefoniløsning for det trådløse nettet om bord. Tjenesten Skycall er utviklet av Telio og drives av Call Norwegian. Kjernen er en app for smarttelefon, og du kan ringe andre Skycallbrukere gratis eller kjøpe ringetidspakker. Løsningen er tilpasset den begrensede båndbredden i flyet og trenger 30 kbit/s begge veier. Det er under halvparten av hva andre tjenester bruker. EZ

Telenor mister marked For første gang har Telenor under halvparten av landets mobilabonnementer. Andelen er på 49 prosent, mot 51 prosent etter første halvår i fjor, viser PTs ekommrapport. Det er de små leverandørene som øker sine andeler, mens Netcom holder seg stabilt på 18 prosent. Men det er kun på abonnement at Telenor har mistet litt grep. Både på ringeminutter, tekstmeldinger og inntektsmessig har Telenor drøyt halvparten av markedet. EZ

Mer Skype, mindre mobil FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN

Norske mobilbrukere sender færre sms og snakker mindre i mobilen, viser Post- og teletilsynets halvårsrapport for ekommarkedet. Årsaken er trolig at folk i økende grad bruker sosiale medier og snakker sammen over nettbaserte telefontjenester, som Skype, tror PT-direktør Torstein Olsen (bildet). Derimot har andelen kunder som har mobilabonnement med datapakke doblet seg. Ved utgangen av første halvår var det 474 000 slike abonnement. EZ

Kan ryke på målstreken – igjen Opera dro til Island, Google til Finland og Facebook til Sverige. Nå kan også Cern vrake Norge til fordel for et av våre naboland. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Det ultimate beregningsverktøyet

Ny versjon!

Delta på gratis online seminar onsdag 9. november. Jan Brugård fra MathCore demonstrerer MathModelica. Tlf: 64 84 15 90 info@alfasoft.no

www.alfasoft.no/mathematica

TEKNISK UKEBLAD 3611

TU_36_022.indd 22

01.11.2011 16:11:18

DETTE ER SAKEN OKTOBER 2010

KAN GLIPPE: Den gigantiske partikkelakseleratoren LHC ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (Cern) trenger en verdig motsats på dataprosesseringssiden, og så lenge kun til Norge uten nevneverdig respons fra myndighetene. Norsk it-bransje frykter Norge kan ha skuslet bort en unik mulighet til å profilere seg som internasjonal datasenternasjon. FOTO CERN

STATEN VÅKNER: Etter at saken lenge falt mellom flere departementale stoler, fikk Fornyingsdepartementet (FAD) formelt det koordinerende ansvaret. På dette punktet var det imidlertid allerede klart at den norske «eksklusiviteten» var borte: Cern ville måtte tildele datasenteret etter en anbudsprosess rettet bredt ut mot alle medlemslandene.

TU352010

NOVEMBER 2010:

PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signalisere interesse går ut, og Norge gjør nettopp det ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifisert ved Finland, satser stort på offentlig/akademisk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for ESA-represalier.

FEBRUAR 2011:

FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU gjør opp status for de norske datasenterprosjektene etter at Norges eget Opera Software valgte å flagge ut sitt nye datasenter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter – og nødvendigheten av en internasjonal såkalt «ankerkunde» blir på nytt framhevet.

TU382010

0511

TEKNISK UKEBLAD SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG

Drømmen om Storkunden Et norsk Cern-vertskap har lenge framstått som et drømmescenario for norsk IT-bransje, av helt andre grunner enn Tier 0-senterets rene størrelse (beskjeden i internasjonal målestokk), eller inntektene og arbeidsplassene det gir i seg selv. Én ting er det forskningsmessige. Men som Norsk Data erfarte i sin tid, har det å ha Cern på kundelista en enorm verdi som brekkstang for å vinne markedsandeler, en døråpner mot det internasjonale markedet innen datasenterstordrift. Norge mangler fortsatt den såkalte «ankerkunden», tross mange og gode prosjektskisser og sterkt engasjement fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge i en årrekke.

TU342010

ISSN 0040-2354

Til å begynne med (se faksimiler) var Norge alene på Cernmatfatet, men de sju aktuelle norske prosjektene må nå tåle konkurranse fra et tjuetall andre europeiske søkere – deriblant flere eksisterende sentre i Finland og Sverige. Det at Norges prosjekter ikke er i drift, trekker ned våre sjanser – ikke minst etter Cerns siste vri i kravspesifikasjonen: Et krav om linjekapasitet på smått uhørte 2 ganger 100 Gigabit per sekund fra senteret fram til nærmest node for forskningsnettverket GÉANT (Oslo). – Det er vanskelig å tallfeste hva det vil koste. 100 Gbit/s er bare på eksperimentelt nivå i Norden, og krever store engangsinvesteringer på transpondersiden i hver ende av fiberinfrastrukturen. Jo lenger du er unna noden, jo større blir kostnaden, sier direktør Jacko Koster i Uninett Sigma.

770040 235007

Krever 100 Gbit/s-linjer

TU332010

MOBILISERING: Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter går i TU samlet ut til myndighetene i håp om støtte for et helhjertet norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.

Kommende mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende og prestisjetunge datasenterkunde. Etter det TU forstår, skrives det akkurat nå svært krevende anbudsdokumenter over hele landet, fra Narvik til Halden (se neste side), alle med samme mål for øyet: At Cern skal velge Norge og nettopp deres prosjekt som arnested for sitt såkalte Tier 0-datasenter – selve indrefilten av sin forskningsmessige tungregnevirksomhet.

RASERI: Det kommer i oktober 2010 ut at det internasjonale forskningsinstituttet Cern i april samme år hadde forhandlet eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i en stor fjellhall på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.

WWW.TU.NO

158. ÅRGANG NR 05/10. FEBRUAR 2010 LØSSALG KR 69,50

220

LED STIL IGE LING ER

NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

Datasentersatsing:

Fjellhallene står tomme ✓ Får ros, men ingen kontrakter ✓ Opera Software valgte Island Side 30

JERNBANE

BYGG OG ANLEGG

OLJE OG GASS

PROFILEN ODDMUND SCHEI I TROMS KRAFT:

Nytt system gir Trondheim vil mer presise tog ha miljørekord Side 10

Side 40

TU_05_001.indd 1

– Statoil stjal vår teknologi Side 06

Angrer på penger til Senterpartiet Side 26

08.02.2011 15:07:16

TU052011

MARS 2011:

NY OPTIMISME: Cern-delegater på Norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8-9 «særlig interessante» lokasjoner befinner det seg 6-7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den endelige søknaden. TU082011

Ny versjon!

Den globale standarden for ingeniørberegninger Last ned gratis prøvelisens her:

www.alfasoft.no/mathcad

Tlf: 64 84 15 90 info@alfasoft.no TEKNISK UKEBLAD 3611

TU_36_022.indd 23

01.11.2011 16:11:36

De norske Cern-kandidatene

IT – Det er ikke så mye mer vi som bransjeorganisasjon kan gjøre nå utover å støtte de av våre medlemmer som trenger hjelp. Det er vanskelig å spå hva konkurrentene har i sine søknader, men jeg kan bare referere til Facebooks nylige valg av Luleå: Både svenske og finske myndigheter ser på en litt annen måte hva et grønt datasenter betyr for it-næringen, sier prosjektleder Maria Dupont i IKT-Norge.

Mange skuffelser Finland (Google), Island (Opera Software) og ikke minst Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfiskene. Norge er unntaket, til tross for at Cern og andre tidligere har skrytt hemningsløst av norske fortrinn. Et av problemene (se faksimiler) er og har vært manglende evne fra myndighetene til å finne næringspolitiske virkemidler uten å tirre ESA-pisken. I Finland har man brukt EU-omstillingsmidler til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter. – I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene om man oppfyller visse kriterier. For både Finland og Sverige ser vi en målrettet satsing fra regjeringens side: De ser grønne datasenter som den nye, store næringen for kraftindustrien. I Norge er det eksempelvis ingen klarhet rundt langsiktige kraftpriser, sier Dupont.

UKJENT PROSJEKT

• Et sjuende norsk prosjekt ventes å legge inn anbud, men har hittil bevisst holdt lav medieprofil. • Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på eget initiativ i ikke altfor fjern framtid.

TRUKKET SEG UT 1: LUSTER I SOGN • Initiativ fra selskapet Bluefjords, Ett av flere spektakulære fjellhallprosjekter i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen) tidligere har pekt seg ut.

TRUKKET SEG UT 2: GJØVIK/RAUFOSS

• SINTEF Raufoss Manufacturing sto i sentrum for Gjøvik/Raufossalternativet, tenkt lokalisert i fjellhallene i industriparken på Raufoss. • Støttespillere er Raufoss Næringspark, Dalkia, Eidsiva Energi, ErgoGroup, SIVA, Oppland fylkeskommune, Vestre Toten kommune og Høgskolen i Gjøvik.

GREENFIELD DATACENTER • Under utvikling siden våren 2010, «nykommer» på lista over potensielle Cern-lokasjoner i Norge. • Datasenteret vil ha en størrelse på 33 600 m2 netto areal/ 50 000m2 brutto. • Plasseringen er ukjent, men skal plasseres maksimalt 30 km fra Oslo sentrum. • Vil ligge på bakkeplan og basere seg på friluft kjøling. Forventet PUE er like fullt sterke 1,1. • Varmen fra datasenteret vil bli gjenbrukt til oppvarmingsformål knyttet til lokal grønn industriutvikling, boliger, m.m. • AS-et bak prosjektet ønsker på lang sikt å bygge ut flere lignende datasentre for å møte den forventede internasjonale etterspørselen.

Krever handling Nestleder i Stortingets næringskomité, Harald T. Nesvik (FrP) har fulgt saken siden starten. Han er provosert over at gjentatte spørsmål fremført i Stortinget på bakgrunn av TUs dekning ikke har gitt utslag i en klarere støtte fra myndighetene. – Jeg tror saken har lidd under at man ikke ble enige om hvilket departement som skulle ha eierskapet, når det hele tiden burde ha tverrdepartemental interesse. Utfra mine rapporter skjer det fint lite fra myndighetene side. Da må vi heller ikke bli overrasket over at Google og Facebook velger våre naboland. Jeg forventer et umiddelbart framstøt, fra flere statsråder, for å fremheve Norge som vertsland, sier Nesvik.

•

TEKNISK UKEBLAD 3611

TU_36_022.indd 24

01.11.2011 16:11:50

Cern valgte bor AVTALE: Wikipedia-gründer Jimmy Wales tok turen til Norge da konserndirektør Kristin Skogen Lund hos Telenor presenterte avtalen om fri mobiltrafikk i fattige deler av verden. FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN

Storbesøk for digital u-hjelp Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales besøkte Oslo da Telenor og konserndirektør Kristin Skogen Lund offentliggjorde en avtale om å gi 140 millioner mobilsurfere gratis tilgang til det nettbaserte dugnadsleksikonet. Det dreier seg i hovedsak om konsernets nye markeder i Asia, men også Afrika og deler av Europa hvor studenter og folk utenfor byene trenger økonomisk og praktisk hjelp med å tilegne seg kunnskap. EZ

Krever klarere krav til datadeling IKT Norge foreslår at regjeringen bør ha makt til å holde tilbake budsjettmidler for etater som ikke aktivt sørger for å dele sine data med alle. Dagens krav er at data i prinsippet skal gjøres tilgjengelig i maskinlesbart format. Hensikten er at data som er finansiert av fellesskapet skal brukes til mer innovasjon og dermed verdiskaping. IKT Norges internettdirektør Torgeir Waterhouse mener imidlertid at det i hovedsak er etatene selv som utvikler nye løsninger. Derfor vil han ha klarere krav til deling. EZ

PST vil DLDlagre nettdebattanter PST vil at norske medier og andre som tilbyr kommentarfelt og debattfora på nett skal lagre IP-adresse og tidspunkt for ytringer under bestemmelsene i datalagringsdirektivet (DLD), altså i seks måneder. Det kommer fram i et innspill til den pågående høringen om PT-forskriftene til direktivet, viderebragt av Aftenposten. – Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvilken IP-adresse som publiserte et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt, skriver PST i brevet, signert fungerende sjef Roger Berg. LH

TEKNISK UKEBLAD 1512

Cern forhandler nå med sitt førstevalg rundt byggingen av sitt nye Tier 0-datasenter. Etter det TU erfarer er dette ikke en norsk aktør. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Den norske datasenternæringen har i likhet med norske itforskningsmiljøer knyttet store forventninger til drømmen om å få behandle dataene fra Cerns velkjente partikkelakselerator LHC i Norge. Det internasjonale forskningsinstituttet har nå internt avklart hva førstevalget er for datasenterets framtidige plassering. Hvilken aktør og fra hvilket land er fortsatt ikke kjent, men etter det TU har grunn til å tro er det ikke i Norge. Dermed ligger den følelsesladde berg-og-dalbane-prosessen rundt saken, hvor norske myndigheter har måttet tåle skarp kritikk for nølende respons (se fakta til høyre), an til å ende i norsk skufelse.

Stengte dører Beslutningen ble tatt i Cerns inanskomité allerede 15. mars. Men grunnet forsinkelser i sluttforhandlingene med anbudsvinneren, gjøres ingen oisiell informasjon om utfallet kjent før avtalen er endelig signert. Strenge taushetsklausuler har gjort at anbudskampen om Tier 0-senteret har vært en nærmest hermetisk lukket prosess siden søkerfristen gikk ut i november. Fra sentralt plasserte kilder får like fullt TU opplyst at Cern har sendt ut kontraktsutkast til sitt førstevalg, men at sen respons har forsinket ofentliggjøringen. Etter det TU kjenner til, er ingen

HVA ER «TIER 0»? • Datasenteret som Cern lenge ønsket lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser. • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor». • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0. • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København. • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «hierarkiet» at dataene behandles og studeres. • Cerns nåværende Tier 0-datasenter ligger i hovedkvarteret i Sveits. Behovet for et nytt senter har tvunget seg fram med eksplosjonen av data som må behandles fra spesielt LHC-eksperimentene.

norske tilbydere i slike samtaler med Cern.

Skamros til Norge Cern-utsendingene Wayne Salter (ansvarlig for datafasiliteter) og Anders Unnervik (leder for innkjøpsavdelingen) var fulle av lovord for de norske planene da de besøkte Norge i jor vår. – Vi har 24 potensielle lokasjoner fra ni land, hvorav sju–åtte–ni av dem regnes som særlig interessante for oss. Jeg kan gå så langt som å si at en klar majoritet av de mest interessante forslagene kommer fra Norge, sa Unnervik til TU den gang. Men også internasjonale forskningsinstitutter må tenke på budsjetter, og pris var hele tiden frem-

TEKNISK UKEBLAD 1512

Cern forhandler nå med sitt førstevalg rundt byggingen av sitt nye Tier 0-datasenter. Etter det TU erfarer er dette ikke en norsk aktør. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

norske tilbydere i slike samtaler med Cern.

rt Norge

DETTE ER SAKEN OKTOBER 2010 FOTO: SCANPIX

NOVEMBER 2010 PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signalisere interesse går ut, og Norge gjør nettopp det ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifisert ved Finland, satser stort på offentlig/akademisk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for Esa-represalier. (TU 3810)

hevet som det kanskje viktigste konkurranseparameteret, tross Norges tilsynelatende overlegenhet på andre felt.

Syltynt håp De mange aktuelle norske søkerprosjektene er tidligere behørig presentert her i TU (se faksimiler). Prosjektene fra Halden, Aurland og Fet (Entras Greenield) valgte i jor høst å trekke seg fra den formelle søknadsprosessen. Fasit ble da at de opprinnelig åtte norske tilbyderne ble skrellet ned til fem: Rennesøy, Rjukan, Luster, Narvik og en hittil ikke navngitt aktør. Ett av de nevnte prosjektene opererer

med to alternative lokasjoner. Cerns beslutning 15. mars gav formelt sett kun et mandat til Cerns innkjøpsavdeling om å starte forhandlinger med én aktør. Teoretisk er dermed muligheten fortsatt til stede for at senteret kan ende i Norge, dersom forhandlingene skulle strande og et norsk prosjekt er Cerns andrevalg. Det knyttes imidlertid lite håp til dette utfallet, og etter det TU erfarer ventes det at de siste formelle hindrene før kontraktsignering er ryddet av veien i løpet av så lite som en uke.

•

0511

ISSN 0040-2354

770040 235007

SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG

FEBRUAR 2011

TEKNISK UKEBLAD

WWW.TU.NO

158. ÅRGANG NR 05/10. FEBRUAR 2010 LØSSALG KR 69,50

220

LED STIL IGE LING ER

NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

Datasentersatsing:

Fjellhallene står tomme ✓ Får ros, men ingen kontrakter ✓ Opera Software valgte Island Side 30

JERNBANE

BYGG OG ANLEGG

OLJE OG GASS

PROFILEN ODDMUND SCHEI I TROMS KRAFT:

Nytt system gir Trondheim vil mer presise tog ha miljørekord

– Statoil stjal vår teknologi

Angrer på penger til Senterpartiet

Side 10

Side 06

Side 26

Side 40

MARS 2011 NY OPTIMISME: Cern-delegater på norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8–9 «særlig interessante» lokasjoner befinner det seg 6–7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den endelige søknaden. (TU 0811)

NOVEMBER 2011 RESIGNASJON: Fristen for å levere formelt anbud til Cern går ut. Av de åtte opprinnelige norske interessentene, velger fem (Rennesøy, Rjukan, Luster, Narvik og en ikke navngitt tilbyder) å ta skrittet fullt ut. Cerns nye kravspesifikasjon om linjekapasitet på 2x100 Gbit/s fra Tier 0-senteret til nærmeste GÉANT-node (Oslo) bidrar til at Norge, som mangler et nasjonalt fiberstamnett, kommer spesielt dårlig ut kostnadsmessig. (TU 3611)

TEKNISK UKEBLAD 1512

FAKSIMILE TU1512

AKTUELT

Norge var uhyre nær Industriattaché strør salt i såret med å røpe hvor nær Norge var å sikre seg Cerns nye datasenter.

Dataeksplosjon: Den verdenskjente partikkelakseleratoren LHC krever en verdig motsats på dataprosesseringssiden. Lenge så det kommende datasenteret ut til å havne i Norge. FOTO: SCANPIX

Sjøvannspumpe i super duplex, Stureterminalen

HVA ER «TIER 0»? 

det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.

OFFENTLIG SPLEISELAG Av til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn. I likhet med finnene, hadde det ungarske vin-

ag.no Støv- og gaSSrenSing Pulverhåndtering varmebehandling vannbehandling trelaSttørking luftavfuktning PumPer Service

22 70 77 00