Organisasjonsleder

Frivillighet og dugnadsånd

Frivillig innsats og dugnad er viktige bærebjelker i det norske samfunnet. Det er særegne kjennetegn på norsk kultur. For N.K.S. går dette som en rød tråd gjennom vår snart 125 år lange historie. Det var slik det startet, og det er nettopp dette vi preges så tydelig av nå.

Det er krise i landet vårt, og Sanitetskvinnene representer trygghet, forutsigbarhet, verdighet og møter med mennesker som er særlig berørt av krisen. Nå gjør vi så masse! Krisen vi fremdeles står i har vist organisasjonen fra sin beste side. Over 130 omsorgsberedskapsgrupper i alle fylker, er eller har vært i sving. Vi har besvart tusenvis av spørsmål gjennom koronatelefonen, vi har deltatt i vaktordninger ved sykehjem, ringt ensomme og isolerte eldre, kjørt ut mat og medisiner, og sørget for mat og drikke til helsepersonell på teststasjoner. Ikke minst er basisaktiviteter drevet på nye måter for å kunne opprettholde tilbudet. Eksemplene er utallige. Evnen til å se hva som kan gjøres, og hvordan vi kan gjøre en forskjell for de som trenger det, er veldig imponerende.

Historisk sett skulle sanitetskvinnene drive «den stille tjenesten». Det går ikke lenger. Vi må vise frem det flotte arbeidet vi gjør for å sikre bærekraft fremover. Dermed er pandemiens tid også sanitetskvinnenes tid. Tiden vi lever i viser oss frem med alt vi er verdt, alt vi gjør, og alt vi står for. Den har gitt oss en unik mulighet til oppmerksomhet, og mulighet til å løfte innsatsen vår ut av "den stille tjenesten" og frem i lyset. Hvis vi klarer det, på alle nivå i organisasjonen, vil også flere være med oss.

Tenk at i 1918 så pekte Sanitetskvinnene på behovet for å lage pandemiplaner. Da stod vi overfor utbruddet av spanskesyken. Planer kom først på plass i Norge og internasjonalt 80 år senere, etter fugleinfluensautbruddet i 1997.

Sanitetskvinnene fyller samfunnets behov i situasjoner når det er unntakstilstander. Det har vi gjort i snart 125 år. Jeg gleder meg til jubileet.

God sommer!

Anette Tinglum

1. nestleder