![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/80e9965917acae14bc66da448073ebc2.jpg?width=720&quality=85%2C50)
10 minute read
Koronadugnad
Larvik Omsorgsberedskapsgruppe på oppdrag.
Ellen-Sofie Egeland Helt fantastisk å få bidra
Advertisement
– Jeg ble Sanitetskvinne fordi jeg brenner for organisasjonens arbeid. Og det er helt fantastisk å få bidra i den krevende situasjonen vi er i nå på grunn av koronapandemien, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.
TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN
Den siste tiden har hun også vært et aktivt medlem i sin egen lokalforening, Time sanitetsforening på Jæren. – Gjennom å være aktiv vet jeg også hvor skoen kan trykke ute i foreningene, og gir viktige erfaringer jeg tar med inn i vervet som tillitsvalgt, sier Egeland.
Kløvertur
Når den populære Kløverturen ble avlyst, var det første skrittet å sørge for at de i Kløvertur-gruppa fikk en overraskelse, for å opprettholde kontakten. – Før påske delte vi ut gaveposer med litt overraskelser i til de som deltar på Kløvertur. Det var så de kunne lage seg litt varm sjokolade, litt hjernetrim og tips om effektive trimøvelser som du kan gjøre hjemme. Jeg har testet ut øvelsene, og kan garantere at de hjelper, sier Egeland.
Og legger til at det gjorde godt med kortet de fikk tilsendt. – Her står det: «Det kommer en dag når vi skal gå tur igjen», og dette er gode ord og tenke på. Kløverturene betyr mye for mange, og det viktigste er slutten av turen med kaffekopp og drøs (prat), sier Egeland.
Smittevernsutstyr
Da det ble erklært en slags unntakstilstand i Norge, og helsemyndighetene igangsatte restriksjoner, tok Kjellaug Egeland, leder av omsorgsberedskapsgruppa i Time kommune, kontakt med kommunen. – Hun opplyste at omsorgsberedskapsgruppa var beredt til å bidra. På det tidspunktet meldte ikke kommunen om noe behov, men så kom det frem at landet manglet smittevernsustyr. Jeg visste om ett medlem som har jobbet i trikotasjen i 30 år, sier Ellen-Sofie Egeland.
Da Regjeringen 12. mars innførte de strengeste restriksjoner for landet, som er gjort i fredstid, sto Sanitetskvinnene klare til å bidra. Her klipper organisasjonsleder opp stoff som skal bli smittevernsutstyr.
Ny kontakt med kommunen endte opp med produksjon av smittevernstyr. – Vi sydde først 27 smittevernsfrakker og 150 munnbind. Så kom et forespørsel om vi kunne sy ti frakker til, som endte med 13 frakker. Og nå er vi i siste leveranse på 15 stk, og da har vi to produsert 55 frakker. Vi var 6 medlemmer som var med å produsere munnbinda, opplyser Egeland som også tilføyer at alle har vært glade for å kunne få bidra.
Gull verdt
Frakkene kan kokes på 90 grader og er gull verdt for kommunen. – Smittervernsfrakkene og munnbind som vi har sydd brukes blant annet ved sykehjem og barnevernsinstitusjoner. Siden utstyret vi lager kan kokes brukes det i opplæring av helsepersonell i smittevern. Det er lett å ta på seg en frakk eller et munnbind, men når det er brukt er det prosedyrer som skal følges når man tar det av seg igjen. Med vårt bidrag så slipper kommunen å bruke engangsutstyr på øvelsesrommene på institusjonene, og kan spare disse til bruk i avdelingene, forklarer organisasjonsleder Egeland.
I tillegg har de også medlemmer som er Ringevenner. – Jeg gleder meg til vi alle kan møtes igjen, og særlig den dagen vi kan gi hverandre en god klem og kunne si så godt å se deg, sier hun.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/0bda46f5ddc729976a75e8b0fea1dd3a.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Sanitetskvinnene og koronadugnaden
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/72e78daa418faec1fa39ac0c0ae31327.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Sanitetskvinnenes formidable beredskapsinnsats har virkelig kommet til syne denne våren.
TEKST: MAY BRITT BUHAUG
Beredskap handler om å være forberedt, og å planlegge for noe som kanskje aldri skjer. Koronapandemien var det få som var forberedt på. Ingen hadde vel sett for seg stengte skoler og barnehager, hjemmekarantene, innreiseforbud og besøksforbud på sykehjem og sykehus. Men dette skremte ikke Sanitetskvinnene, og vi brettet opp armene og satte i gang med ulike oppdrag for å hjelpe til i samfunnet. • Sying av munnbind og smittevernfrakker • Bringing av mat og medisiner • Frivillighetens koronalinje • Oppmuntringspakker • Ringevenner • Hjelp i barnehager • Vakthold og registrering • Besøksverter
Smittevernsutstyr
Sying av smittevernutstyr, både til egne virksomheter og på oppdrag fra kommunen til sykehjem, barnevernstjenesten og hjemmetjenesten. Flere har meldt om at det er mangel på både munnbind, stellefrakker og annet smittevernsutstyr. Sanitetskvinner på Jæren, i Gudbrandsdalen, Gjøvik, Oslo, Eiker og hele landet har tatt fram symaskina og satt i gang til stor glede for helsepersonell som har fått litt mer på lager.
Bringing av mat og medisiner
Det er ikke alle som kan handle mat selv, eller hente medisiner på apoteket. Er du i tillegg i karantene eller hjemmeisolert på grunn av korona, så er du helt avhengig av hjelp. Da har Sanitetskvinner trådt til. De har samarbeidet med butikker og handlet mat og levert det på trappa på trygg avstand. Og ofte har det blitt en liten sosial prat på trappa i tillegg, til glede både for den som har handlet og den som er så heldig å få hjelp.
Ringevenner
Det er de eldste aleneboende som har hatt de strengeste restriksjonene de siste månedene. Mange er i risikogruppen og har ulike sykdommer, og er da anbefalt å være hjemme uten å ha særlig kontakt med andre. Da kan det bli lange og tunge dager. Derfor har N.K.S. laget en oppskrift og forslag til hva man kan gjøre for at hverdagen skal bli litt lettere. Vi har kalt det ringevenner, når vi ikke kan møtes så kan vi snakke sammen på telefonen. Vi har anbefalt sanitetsforeninger om å ringe eldre medlemmer som de ikke lenger treffer på møter som
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/3fa6e3f0819672dd40223f0f24c5cc31.jpg?width=720&quality=85%2C50)
tidligere. Men også ringe eldre familiemedlemmer eller andre som vil sette pris på en telefon. Noen sanitetsforneninger samarbeider også med kommunen og frivillighetssentralen, og ringer eldre hjemmeboende på oppdrag. Mange er ringevenner fordi de har lyst til å hjelpe, og etter telefonsamtalen så sitter ofte begge igjen med takknemlighet over en god og hyggelig samtale.
1. Det er 320 sanitetsforeninger er med i ei Omsorgsberedskapsgruppe 2. Vi har grupper og samarbeid med 135 kommuner 3. Vi har 19 fylkesberedskapskontakter 4. Sanitetskvinnenes beredskapsinnsats består primært av hus, mat og omsorg
Nasjonal innsats
N.K.S. har vært en beredskapsaktør siden stiftelsen i 1896. Det betyr at vi inviteres til bords - i overført betydning – når andre beredskapsaktører møtes. Fra 12. mars har det vært ukentlige samvirkemøter med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet og mange andre. Dette er en veldig viktig møteplass, og nyttig å høre hvordan beredskapsgruppene i Norge forbereder seg, og drar lasset sammen.
Fylkesberedskapskontaktene
Fylkesberedskapskontaktene skal informere og motivere lokale sanitetsforeninger til beredskapsaktiviteter, ta initiativ til beredskapsmøter og å holde kontakten med sekretariatet. Det er lett å føle seg litt alene, med lange avstander og ikke så lett å møtes. Dette har vi endret på nå. Fra mars så har vi hatt jevnlige felles telefonmøter der også organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og generalsekretær Grete Herlofson har deltatt. Det har vært veldig nyttig å høre hva som skjer over hele Norges land, samtidig som det har vært store forskjeller. Men ingen skal være i tvil om at sanitetskvinnene stiller opp og bidrar når det trengs.
Ekstra oppmerksomhet til barna
I den siste tiden har hele Norges befolkning på et eller annet vis kjent koronaen på nært hold, fysisk eller psykisk. Noen av de som kanskje kjenner mest på det, er barna.
TEKST: MAIKEN PRESTMO
Rett før påske mottok Sanitetskvinnene 200.000 kroner fra Stiftelsen Dam til lokale prosjekter for barn og unge i hele Norge. Det har ikke stått på etterspørselen, i løpet av kort tid har Sanitetskvinnene mottatt en rekke gode søknader. – Interessen og kreativiteten har vært stor for å bidra med positive tiltak for barn og unge i denne tiden, forteller seniorrådgiver migrasjon og oppvekst, Cathrine Holst Salvesen.
Midlene skal brukes til aktiviteter med et spesielt fokus på sårbare grupper som ikke får deltatt på sine vanlige fritidsaktiviteter. – Det er imponerende å se hvor stort engasjement våre frivillige viser, og både Oslo Omsorgsberedskapsgruppe, og Trondheim og Drevsjø sanitetsforening har bidratt med aktivitetsposer med leker og påskegodt til barn som bor på asylmottak, forteller Holst Salvesen.
Nå planlegger Drammen sanitetsforening å ha Sisterhood med færre jenter i gruppen utendørs i tiden framover. Grov sanitetsforening har bidratt med utstyr til friluftsaktiviteter for bosatte flyktningbarn, og de har gitt aktivitetsposer til barnehagebarn når barnehagene har vært stengt.
Mange av de lokale sanitetsforeningene rundt i Norge har samarbeidet med kommuner, krisesentre, flyktningetjeneste og barnehager for å kunne spre glede til de som var berørt av den nasjonale nedstengingen av skoler og barnehager.
4.000 kroner per barn
Sanitetskvinnenes tiltak «En håndsrekning», i samarbeid med Egmont Fonden, har opplevd en økning i søknader siden de nasjonale retningslinjene rundt koronasituasjonen ble innført. Hittil i år har 1.030.000 kroner blitt delt ut til 263 barn, sammenlignet med samme periode i 2019 hvor 730.000 kroner ble delt ut til 184 barn. Behovet for PC/iPad er betraktelig større nå, og vil muligens også bli større i tiden framover. – Foruten søknader om utstyr til PC og iPad, så er det også en god del søknader til fritidsaktiviteter som ikke omhandler gruppeaktivitet, som for eksempel sykler og klær, forteller fagkonsulent barn og unge, Cecilia Skavlan.
I påsken ga Sanitetskvinnenes tiltak «Min dag i dag» 100 påskepakker fra Panduro hobby til barneavdelingen på Rikshospitalet og Ullevål. Påskepakkene ble tatt godt imot, og barna lagde mye påskepynt til sykehusene.
Inspirert til matlaging og gode rutiner
– Gjennom aktiviteten Dig In – smart mat
På @Diginkurs på Instagram kan du få mange gode og spennende tips til matlaging, som i tillegg er billige!
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/b48551941a94becf155d3f1b92d6d82a.jpg?width=720&quality=85%2C50)
for ungdom tilbyr sanitetskvinner landet rundt matlagingskurs og deler smarte tips om kosthold, økonomi og helse for ungdom mellom 15-20 år. Som mye annet om dagen er dette også satt på vent, forteller prosjektleder Dig In, Beate Østengen.
I forbindelse med koronautbruddet har Østengen benyttet Instagramkontoen @diginkurs som en måte å kommunisere på med tips om gode rutiner gjennom dagen, nye matretter, bli kjent med kjøkkenet og vite hvilke varer som skal i kjøleskap, fryser og tørrvareskap og tips om mål og vekt. Målet er at ungdom benytter seg av dette, men det krever selvsagt en egeninnsats. Felles for alle oppskriftene er at de skal være enkle, billige og digge, og inspirere landets ungdommer.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/96fba9a20bf5ff241100d30a5250594e.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Barna på sykehuset fikk aktivitetspakker fra Sanitetskvinnene, og lagde fint påskepynt for å lyse opp hverdagen.
Frivillighetens koronalinje Mange har hatt spørsmål om korona denne våren, og det har ikke alltid vært like lett å følge med på hva som er de siste oppdaterte rådene. Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL åpnet Sanitetskvinnene en egen telefonlinje for å bistå i arbeidet.
TEKST: MAY BRITT BUHAUG
– Målet med koronatelefonen var at innringere skulle få råd fra helsemyndighetene om hvordan forholde seg til de ulike situasjonene som karantene, reise og lignende. Vi har vært tydelige på at vi ikke er helsepersonell, og ikke kan svare på faglige spørsmål, men at vi kan svare på det som er offentlig informasjon om situasjon og sykdom, sier May Britt Buhaug, prosjektleder N.K.S. beredskap.
To dager etter at forespørselen om å stille som telefonvakter kom inn, var 30 frivillige sanitetskvinner klare. De frivillige har hatt tretimers økter mellom klokken 9 og 15. – Jeg har en opplevelse av å ha bidratt og gitt de som trengte det svar på det de lurte på. Enkelte av telefonene gjorde også at en fikk satt sin egen hverdag litt i perspektiv, sier en frivillig.
Buhaug forteller om en imponerende respons, og det er nok en bekreftelse på at vi er en tilpasningsdyktig beredskapsorganisasjon. I tillegg har vi hatt flere sanitetskvinner som har meldt interesse og står på venteliste. De aller fleste som har betjent koronalinja fra vår side har hatt et engasjement i Omsorgsberedskapsgruppene. En stor takk til frivillige i Sandnes, Oslo, Øverbygd, Vesterålen, Bodø, Sarpsborg, Helgeland og Bærum.
Avtalen med Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen er at vi bemanner telefontjenesten fram til sommeren.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/f4fcc13f574ac61ae205443fcf91db91.jpg?width=720&quality=85%2C50)
![](https://assets.isu.pub/document-structure/200603130223-bd2a4813e6cd35dac10f09d6e6ae97ec/v1/29d5816caf36341798246349aa278ac2.jpg?width=720&quality=85%2C50)