Brusetkollen barneverninstitusjon

Godt forberedt for krisesituasjoner

Brusetkollen barneverninstitusjon har lang erfaring med å hjelpe barn i kriser. Da koronaepidemien slo til her hjemme, var de raske med å lage gode beredskapsplaner. – Vi var veldig tidlig ute med å ha fokus på forebygging, forteller instituttsjef Elin Flatebø.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Brusetkollen barneverninstitusjon

eies av Oslo Sanitetsforening, og ligger i vakre og landlige omgivelser i Asker kommune.

Allerede i slutten av februar, før det første korona tilfellet kom til Norge, og informasjonen fra media og Folkehelseinstituttet om hva som var i vente kom ut, sendte ledelsen på Brusetkollen barneverninstitusjon sammen med hovedverneombudet, ut et informasjonsskriv til alle ansatte og ungdommene som handlet om forebygging.

Håndvask og avstand

– Med mange mennesker samlet på ett sted, både ansatte og barn og unge, var det viktigste vi kunne gjøre å forebygge. Det har gått på alt fra håndhygiene, til nedvasking av boliger til bruk av rens på PC-tastaturet til vask på bilen. Også har jo forebyggingstiltakene eskalert veldig raskt, i tråd med de føringene som er gitt. Det har vært både hjemmekontor for de som kan ha det, stort sett de færreste av oss, men tiltakskonsulentene som følger opp fosterhjemmene har hatt dette. Digitale møter ble raskt møteform. Vi tar hensynet om nærhet og avstand slik vi er anbefalt, og sprer oss også på ledersiden, sier Flatebø.

Flatebø forteller at de raskt utarbeidet en pandemiplan helt i begynnelsen av mars, som beskriver alle områder og planer de har. Alt fra lønn, til hvis miljøterapeuter og ledere blir syke, og hvem gjør hva da.

Mange år med helsearbeid

Brusetkollen i Asker er en barneverninstitusjon eid av Oslo Sanitetsforening med barn og unge fra 10 år til 20 år. Hovedvekten av barna og ungdommene

Vi vet at forebygging er det viktigste vi kan gjøre for å hindre smitte inn til oss. Smitte inn får helt klart mye større konsekvenser for oss enn i en vanlig familie.

på Brusetkollen kan ikke bo hjemme av ulike årsaker. De har barn og ungdom som trenger tilrettelagt omsorg, som enten har institusjonen som hjemmet sitt for en kortere eller lengre periode, eller et forsterket fosterhjem eller omsorgsbase. – Sanitetskvinnene har jobbet med forebygging i veldig mange år, særlig innenfor et helseperspektiv, så jeg tror nok at på et vis så har man det med seg. Vi kan heller ikke stenge, disse ungene skal være her uansett. Vi kan ikke sende de hjem, eller si at noen andre skal ta ansvaret for dere. Tvert imot må vi kanskje regne med å få ekstra påtrykk av barn og unge, og det gjør jo at vi må ha fokus på forebygging. Vi vet at forebygging er det viktigste vi kan gjøre for å hindre smitte inn til oss. Smitte inn får helt klart mye større konsekvenser for oss enn i en vanlig familie. Vi har ansatte som går turnus, og har ikke det typiske smittevernutstyret som for eksempel sykehusene har. Får en ungdom påvist korona skal vi fortsette å være omsorgspersoner, derfor blir det ekstremt viktig å ha fokus på forebygging, sier Flatebø.

Hun mener også at de har gjort alt fra å kartlegge hvem som kan trå til ekstra, og opplever at de er heldige som har

Institusjonssjef Elin Flatebø og ledergruppen på Brusetkollen barneverninstitusjon var tidlig ute med å lage planer for å forebygge når Covid-19 viruset begynte å spre seg i landet.

ansatte med et veldig høyt engasjement, og et høyt fokus på ungene. – Barna først er en av våre kjerneverdier, og personalet er den viktigste ressursen vi har. Jeg opplever at de strekker seg langt for å få det til, sier hun.

Svært utfordrende å skaffe mat

Da koronapandemien nådde Etiopia, skjøt matprisene i været og gjorde det enda vanskeligere for sårbare kvinner å skaffe mat. Penger fra N.K.S. har blitt redningen for noen – inntil videre.

TEKST: IDA MARIE HANSEN

I Afrikas nest mest folkerike stat er alt stengt ned, slik det har vært – og på en del områder fremdeles er - i Norge. Etiopias statsminister og nobelprisvinner Mr Abiy var raskt ute da pandemien nådde det afrikanske kontinentet. Unntakstilstand ble erklært etter kort tid. Skoler, kirker og moskeer ble stengt, og krav om hjemmekontor ble innført for alle som ikke har samfunnskritiske jobber. Portforbud ble imidlertid ikke innført, da en stor andel av befolkningen ikke har noen fast jobb og overlever ved å ta strøjobber som vedsanking, lage mat og vaske for andre. For at disse sårbare gruppene fortsatt skal kunne tjene penger, er det fremdeles lov å forlate hjemme sine .

Katastrofale konsekvenser

Frykten nå er imidlertid at regntiden som starter om ikke altfor lenge skal føre til at koronaviruset sprer seg langt raskere enn det hittil har gjort. Skjer det, kan det gå riktig galt. Etiopia er et av verdens fattigste land, folk bor tett og trangt og mangelen på vann er prekær. Det er utfordrende – om i det hele tatt mulig – å ivareta smittevernhensyn når fem personer eller mer bor sammen i blikkeller jordhus uten innlagt vann, mange også uten strøm. Flere av sykehusene i de større byene er uten tilgang på rennende vann. Myndighetene har fått transportert vann til sykehus som har koronapasienter, og det er innført en rekke tiltak for å hindre smittespredning blant befolkningen. Blant annet er det installert et stort antall håndvasker i boområder der folk ikke har innlagt vann. – Men dersom smittetallene øker drastisk, så frykter jeg for konsekvensene. Koronaviruset vil få katastrofale følger i et land som mitt, som ikke har ressursene til å bekjempe det.

WHAE-forretninger stengt

Det sier Hiwot Teffera, som er daglig leder i Sanitetskvinnenes søsterorganisasjon i Etiopia, Women’s Health Association of Ethiopia, WHAE. (Se egen faktaboks om WHAE). Nå om dagen jobber hun hjemmefra og forlater kun leiligheten dersom hun skal på butikken eller i banken for å ta ut penger. WHAEkontoret er stengt, alle aktiviteter lagt på is inntil videre og kvinnenes forretninger lukket inntil videre.

– For kvinnene som er medlemmer i WHAE, er dette en veldig prekær situasjon. Med skyhøye matvarepriser er det svært utfordrende å skaffe mat til familien, forteller Hiwot.

Koronapandemien har ført til at levekostnadene har gått i været for fattige, sårbare etiopiere. Myndighetenes forbud mot å krysse regionsgrensene sendte matvare prisene til himmels, samtidig som det ble dobbelt så dyrt å ta minibuss, (det vanligste fremkomstmiddelet i bynære strøk) da myndighetene la begrensninger på antall passasjerer for å forhindre smitte.

Matvaremangel

– Vi så raskt at det kom til å bli matvaremangel over hele landet, og sendte en søknad til N.K.S. om tillatelse til å omdisponere ubrukte fadderpenger fra 2019, forteller Hiwot.

WHAE inngikk en ny, fireårig avtale med Norad i fjor sommer. Den nye avtalen, som sikrer WHAE ca. 3 millioner norske bistandsmidler årlig, vil heretter finansiere noe av det fadderpengene tidligere har blitt brukt på (se egen faktaboks). Dermed satt WHAE igjen med en større sum

ubrukte fadderpenger fra 2019, som N.K.S. ga tillatelse til å bruke på sårbare kvinner under koronapandemien. – Vi er så takknemlig for at N.K.S. ga sin tillatelse. For pengene fikk vi kjøpt inn to måneders forbruk av matvarer til alle våre WHAE-medlemmer før unntakstilstanden ble innført. Pengene har virkelig vært livreddende for disse kvinnene! forteller Hiwot.

Storstilt dugnad

Som her hjemme, har folk stilt opp i en felles dugnad for å bekjempe pandemien. Artister har gjennom diktopplesninger og skuespill spilt en stor rolle når det gjelder å opplyse folk om nødvendigheten av god håndhygiene. Det samme har religiøse ledere. I hovedstaden Addis Abeba har borgermesteren kjørt rundt med megafon for å fortelle innbyggerne om viktigheten av sosial distansering. Og den folkekjære statsministeren, Mr Abiy, har stilt opp på nasjonal TV og bønnfalt folk om å dele det de har med fattige og vanskeligstilte. – Folk responderte og donerte penger som bare det – jeg har aldri opplevd maken! Frivillig ungdom gikk rundt i nabolagene og samlet inn penger som de kjøpte mat og antibac for, som så ble distribuert til de som trengte det. Andre har sagt seg villig til å låne ut boligene sine til koronasmittede dersom det blir et stor utbrudd. Hvis det er èn ting Etiopia skal bli husket for når denne pandemien er over, så er det alle disse donasjonene til som trenger det mest!

Myndighetenes tiltak ser ut til å ha hatt en viss effekt. Ifølge Hiwot er folk i hovedstaden generelt flinke med håndhygiene. Verre er det med sosial distansering. Unntakstilstanden som har blitt innført, forbyr håndhilsning og klemming uten at det så langt har hatt den største effekten. – Først strømmet folk til kirker og

Fra markedet i Assosa vest i Etiopia, før koronautbruddet.

moskeer. Da disse ble stengt av myndighetene, har de fortsatt å samles på markedene.

Hiwot er svært bekymret for fremtiden til WHAE-kvinnene. – Fattigdommen og livsstilen vår gjør det ekstremt vanskelig å stoppe viruset. Dessuten, hvis dette fortsetter, så vil det få store økonomiske konsekvenser for landet vårt. Store gresshoppersvermer ødela tidligere i år avlinger flere steder i landet, så vi slet allerede før koronaen kom. Med N.K.S.-bidraget har våre WHAE-kvinner mat ut mai. Hva som skjer etter det, vet jeg ikke. Jeg er veldig bekymret, avslutter Hiwot.

Fakta:

• Sanitetskvinnene har en søsterorganisasjon i Etiopia kalt Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE). • WHAE ble etablert i 2011. Den har lokalforeninger i åtte av Etiopias 11 regioner. Hver lokalforening har mellom 25 og 50 sårbare kvinner som medlemmer. Kvinnene får opplæring i helserelaterte spørsmål, herunder seksuell og reproduktiv helse, samt muligheten til å starte inntektsbringende arbeid. • WHAE finansieres gjennom statlige bistandsmidler (via Norad) og fadderpenger. • Norske lokal- og fylkesforeninger er faddere for lokalforeninger i Etiopia. En fadderavtale går over tre år, og man forplikter seg til å betale minimum 40.000 kr i året. Flere foreninger kan gå sammen om en fadderavtale. • Fadderpengene dekker bla medisinsk behandling på sykehus for WHAE-kvinnene.