Fredrikke nr. 3 - 2019

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 3 I september 2019 I 104. ĂĽrgang

Samfunnssikkerhetsminister:

Ingvil Smines Tybring-Gjedde 16

Norges beredskap

24

Arendalsuka

38

Halv pris pĂĽ medlemskap

Lille speil på veggen der Hvem skal styre lokalsamfunnet her? I skrivende stund er kommunevalgkampen i full gang. Hvem som skal styre i de ulike kommuner og regioner i landet vårt skal bestemmes gjennom vårt vakre demokrati 9. september. Uansett hvem som blir sittende med ordførerklubba i de ulike kommunene, kommer de alle til privilegerte posisjoner. De blir folkevalgte i kommuner i et av verdens rikeste og mest likestilte land, hvor forskjellene mellom de som har mye og de som har lite, er mindre enn i andre land. Det skaper stabilitet, forutsigbarhet og muligheter for alle oss som bor i kommuner som nå skal velge vår ledelse.

Selv om utgangspunktet for våre folke­ valgte er bedre enn for politikere i mange andre land, har Norge fortsatt likestillingsutfordringer. 1 av 10 kvinner utsettes for vold i vårt ellers så likestilte land. Minoritetskvinner topper arbeidsledighetsstatistikken, barn vokser opp i fattigdom, unge jenter sliter med psykiske helse­ utfordringer, og vi har ikke like­ verdige helsetjenester for kvinner og menn. Ensomhet er blitt vår tids store folkehelseutfordring.

Vårt samfunn er bygd på likhet og muligheter for alle. Små forskjeller skaper gode samfunn. Og som sanitets­­­kvinner vet vi at vi bidrar til å utjevne ulikhet. Frivillig­heten utjevner forskjel­ler. Den inkluderer, gir muligheter og bidrar til mestring. I 123 år har Sanitets­­k vinnene jobbet for felles­skap og likhet. Minoritets­­kvinner får språk­ trening, som gir arbeids­k valifisering, og dermed enklere tilgang til arbeidslivet.

Kvinner utsatt for vold møter med­men­nesker som ser, lytter og bidrar i overgangen til et liv uten voldsutøver. Penger fra fastelavnsris bidrar til kunnskap om kvinners helse, som gir likeverdige helsetjenester. Alt dette, og mye, mye mer gjør Sanitetskvinnene. Sanitetskvinnene bidrar til tillit mellom mennesker, og mellom de som blir valgt til å styre lokalsamfunn og innbyggere.

Dagens Sanitetskvinner viderefører en stolt arv fra Sanitetskvinnenes grunnlegger, korridorenes dronning, Fredrikke Marie Qvam. Vi jobber for at våre saker skal få fokus i lokalsamfunnene. Vår organisasjon er partipolitisk nøytral, men ikke politisk nøytral. Det er lov å ha en mening, og å si den. Vi mener at det må prioriteres midler til helse­ sykepleier i skolehelsetjenesten. Til å spre kunnskap om vold for de som arbeider i helsevesenet. Til å styrke de frivilliges rolle i den lokale beredskapen.

Til at det skal finnes sterke kvinneorganisasjoner.

Til møteplasser for minoritetskvinner, og mange andre saker. Og dette sier vi høyt, og fremmer både til høyre og venstre i politikken, på tvers av parti­ grenser og parti­program. Vi heier på de partiene som støtter en av våre saker, men kan i neste om­ gang refse dem for ikke å støtte andre saker som er viktige for oss. Det gir oss gjennomslag og politisk tyngde. Og det gir lokale sanitetskvinner både en viktig posisjon, men også en viktig mulighet lokalt.

Derfor, kjære lokalpolitiker og Sanitetskvinner.

Finn hverandre! Nå i valgkampen frem mot beslutning om hvem som skal holde i ordfører­klubba den kommende perioden, men også når politikk og styring skal utformes og følges opp. Et samfunn basert på Sanitets­k vinnenes verdier er gode og trygge lokal­samfunn. Nok en periode for felles­skap og likhet. Godt valg alle!

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 3 / 19

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Samarbeider om beredskap

5 Samarbeider om beredskap 10 Sammen redder vi liv 12 En stille kvinnerevolusjon 14 Å spise sunt 16 Gjestespaltist: Cecilie Daae 24 Arendalsuka 28 #sjekk deg 34 Ressursvenn 40 Fellessamling 45 Sanitetsnorge rundt

12 TV-aksjonen 2019 32

Alta Veiledningssenter

20

Brenner for frivilligheten

Foto: Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 3 / 19

3

ORGANISASJONSLEDER

Vi har ekstra omsorg i beredskap Omsorgsberedskap er en av de viktige aktivitetene som vi har i Norske Kvinners Sanitetsforening, og som vi kan være svært stolt over. Her står sanitets­ kvinnene klare til å bidra i kriser, og ved store og små hjelpeoperasjoner.

Akkurat som vi gjorde da N.K.S. ble stiftet. Om det så er noen som har gått seg bort i fjellet, kriser som rammer et lokalsamfunn, eller et cruiseskip i havsnød. Da er vi der. Med omsorg, mat og en hjelpende hånd.

Det er også utrolig gledelig at flere og flere kommuner får øynene opp for hvilken kjemperessurs vi sitter på - i den sammenheng også.

Men smak på ordet, omsorgsberedskap.

Det er så mye mer vi sanitetskvinner gjør som ikke nødvendigvis er organisert under fanen omsorgsberedskap, men som er akkurat det.

For når vi støtter forskning som nå viser seg å gi gode resultater for de med spise­forstyr­relser viser vi omsorg i praksis. Når det drives kvinnenettverk, møteplasser, kaffestunder på syke­ heimer, nettverkskafeer, kløverturer og strikke­treff. Når vi setter fokus på utenforskap og press på ungdom, kvinner som utsettes for vold, og de barna som så sårt trenger at noen ser dem litt ekstra. Vi gjør jo alt dette og mye mer. Fordi vi bryr oss om andre,

og om noe som er større enn oss selv.

Jeg tror alt dette er enormt viktig.

I en tid da ensomhet ses på som en av våre store utfordringer, tror jeg den omsorgen vi sanitetskvinner viser for andre kan være helt avgjørende for mennesker vi møter på vår vei. Både i organiserte aktiviteter, men også i form av å være medmennesker. Jeg liker å tenke på oss sanitetskvinner som medmen­nesker som går med litt ekstra omsorg i bereds­kap. Vi skal vise raus­het og omsorg for andre, og for hver­andre.

Vi trenger en stor organisa­sjon som er så til de grader tuftet på disse verdiene, og som viser og praktiserer det.

Min gode og kloke medsanitetskvinne, samt folkehelsekoordinator og stipendiat, Dina von Heimburg skrev det så godt i en kronikk nylig: «Vi lever i et samfunn der mange har sterke meninger om andre, i stedet for å engasjere oss i og med hverandre. Vi trenger større raus­het til å møte hverandre i livets mang­foldige oppog ned­turer. Vi trenger flokker som gir oss rom til å være ekte, uten glanspapir.»

Jeg liker å tenke på Norske Kvinners Sanitets­forening som en mulighet til å være en sånn flokk.

Anja H. Helland 2. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 3 / 19

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

På Arendalsuka f.v. Steinar Olsen, Helsedirektoratet, Dan Børge Akerø, Erik Wold, Ingrid Tollånes, Gjensidigestiftelsen og Grete Herlofson, generalsekretær N.K.S. De snakket om førstehjelpsdugnaden, og viktigheten av kunnskap i befolkningen. (Foto: Gjensidigestiftelsen)

Viktig samarbeid med våre beredskapsfrivillige

Helsedirektoratet har en samarbeidsavtale med Norske Kvinners Sanitetsforening, og har ved flere anledninger benyttet seg av hjelpen fra de beredskapsfrivillige.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Under fjorårets nasjonale Helseøvelse, som gikk samtidig med NATO-øvelsen Trident Juncture, deltok Sanitets­ kvinnene i både Orkdal, Elverum og Ørland. Helsedirektoratet og Sanitets­ kvinnene samarbeider også om den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Der har N.K.S. en viktig rolle med å sikre at den eldre delen av befolkningen kjenner til hvordan man skal varsle og hjelpe til i en akutt situasjon.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

5

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Øvelse – Sanitetskvinnene utgjør en stor og viktig ressurs når store kriser og katastrofer rammer. Sammen med de andre frivillige organisasjonene utgjør dere et av de viktigste bærende elementene i den norske rednings­ tjenesten og helseberedskapen. Det frivillige personellet utgjør en viktig ekstra ressurs som kan fylle ut, og avlaste samfunnets øvrige ressurser.

Det er viktig å løfte frem betydningen av det frivillige arbeidet, sier Steinar Olsen, avdelingsdirektør Helsedirektoratet.

Foto: © RebeccaRavneberg

De frivillige utgjør en stor beredskap som er fleksibel, og i stand til å yte sitt beste i mange situasjoner, forteller Steinar Olsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Beredskap der folk bor Opplæring, trening og øvelser er viktig for å bli trygg, og kjenne sin rolle og funksjon. Det gjør at både den enkelte frivillige, og de organisasjonene som øver sammen, lettere finner hverandre og kan gjøre en innsats i en reell situasjon.

– Sanitetskvinnene sin utbredelse og tilstedeværelse i hele landet, gjør at vi har et godt desentralisert beredskaps­ apparat som er der folk bor. Sammen med den lokale helsetjenesten og den øvrige redningstjenesten, sikrer dette at vi har et nettverk som dekker store deler av landet, sier Olsen.

Frivillighet i beredskapsarbeid For helsetjenesten utgjør frivillige en forskjell på to store områder: • Frivilligheten utgjør en stor reserve­ kapasitet og er viktig tillegg til de offentlige tjenestene. I krevende situasjoner er dette et uvurderlig bidrag for å sikre at de som er rammet kan få hjelp raskt nær der de bor.

• Frivilligheten skaper et engasjement og sprer kunnskap lokalt om første­ hjelp, beredskap og andre viktige samfunnsspørsmål. Dette bidrar til å løfte kunnskapen i befolkningen og vår evne til selv å kunne gripe inn ved akutte hendelser.

Hvordan kan vi mobilisere enda flere frivillige?

– Frivillighet og dugnadsånden står sterkt i Norge. Jeg tror at vi som offentlige myndigheter, sammen med det frivillige Norge, kan bli flinkere til å løfte frem betydningen av det frivillige arbeidet. Dette bør skje både lokalt og nasjonalt.

Nasjonale initiativer, som den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv», hvor næringsliv, stiftelser, offentlig myndigheter, og det frivillige Norge jobber sammen, er et eksempel på måter vi kan få dette til på, mener han.

På Bestemorenga i Bodø, derav navnet på øvelsen, hadde Sivilforsvaret rigget til en stor beredskaps­øvelse like etter påske.

Innstranden sanitets­ forening i Bodø var invitert med, og de hentet forsterkninger fra Sulitjelma.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

6

FREDRIKKE NR. 3 / 19

«Bestemor»

Hva er

Omsorgsberedskap?

N.K.S. ble startet som en beredskaps­ organisasjon i 1896. Da var det fare for krig med Sverige, og kvinner som ikke kunne tjenestegjøre i krigen ønsket å gjøre en innsats for fedre­ landet.

Beredskapsfrivillige fra Innstranden sanitetsforening i trivelig prat med mannskap fra Nordland Sivilforsvarsdistrikt. Skal man samarbeide godt når krisen rammer, er det fint å kjenne hverandre og ha øvd sammen.

Martha Selvær er leder i Innstranden sanitetsforening, og var på et møte om Omsorgsberedskap i 2018.

– Jeg tenkte at dette var spennende, og at det kunne vi ha fått til i Bodø også.

Men som foreningsleder er det nok å holde på med, så vi hadde ikke kommet helt i gang med arbeidet med å starte ei Omsorgsberedskapsgruppe, forteller hun.

Men så kom invitasjonen fra Sivil­ forsvaret i Bodø om å være med på en storøvelse over fire dager.

– Telefonen fra Sivilforsvaret fikk oss til å sette i gang, og så gikk det fort. Det var veldig nyttig for oss å lære hva vi kan bli brukt til hvis det blir alvor en gang, sier Selvær.

Da var det bare å brette opp ermene.

De satte i gang og fikk med 13 damer til å stille opp på øvelsen, og i tillegg inviterte de med åtte frivillige i Omsorgsberedskapsgruppa i Sulis i nabokommunen Fauske. Øvelsen gikk veldig bra, og de fikk mye ros både fra Sivilforsvaret og fra Brannog redningsetaten i Bodø. Foreningen håndterte bespisning for 200 personer, og fikk samtidig ansvar for håndhygiene.

– For som en av de ansvarlige sa: Vi vil ikke risikere 200 med magesjau! Så vi tok oppstilling ved spritdispensere og passet på at alle hadde en grundig håndvask før alle matserveringene, forteller hun.

Sanitetskvinnene utgjør en stor og viktig ressurs når store kriser og katastrofer rammer

De sørget for syke- og nødmateriell, som ulltepper, håndklær, sengetøy, bukser og jakker. Det ble heldigvis ikke krig, så andre oppgaver ble prioritert.

Det ble utdannet sykepleiere, opp­lær­ ing i første­­hjelp og det var viktig å fore­ bygge tuberkulose og bedre folke­helsen.

I dag er Omsorgsberedskap tilpasset dagens utfordringer.

Hus – lokaler, sanitetshus eller institu­ sjoner, som for eksempel kan brukes til evakuert- og pårørendesenter Mat – når krisen rammer kan frivillige stille med mat og drikke til både evakuerte, pårørende og til redningsetater.

Omsorg – frivillige som har tid, og kan være de ekstra hendene som ofte trengs når krisen rammer Alle beredskapsfrivillige i N.K.S. har taushetsplikt.

• 300 sanitetsforeninger er engasjert i Omsorgsberedskap • 130 kommuner har Omsorgsberedskaps­­­grupper • 3000 frivillige er beredskapsfrivillige i N.K.S Hva vi blir brukt til: • 2018 var det store skogbrannåret, og sanitetskvinner bidro med mat til brannmannskap flere steder i landet • Mat og omsorg ved samlingsstunder etter tragiske hendelser, som ulykker og drap i nærmiljøet • Bistand ved leteaksjoner, vi er de ekstra hendene, og har omsorg for de som rammes Har du spørsmål om Omsorgs­ beredskap, kontakt maybritt.buhaug@ sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 3 / 19

7

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

En støtte

for politiet og nærmiljøet

Vi bor i et land som oftere og oftere rammes av ekstrem­ vær. Det er orkan, stengte veier og bruer, store snøfall og snøskred, og fjorårets mange skogbranner glemmer vi heller ikke.

Her må alle trå til.

Kenneth Sætre (f.v) stabssjef i Møre og Romsdal politidistrikt, Heidrun Avdem, fylkesberedskaps­ kontakt Møre og Romsdal, May Britt Buhaug, ansvarlig for beredskap i N.K.S. og Janne Garnes Nilsen som jobber med beredskapsplanlegging i Møre og Romsdal politidistrikt.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

Sanitetskvinnene har hatt en sam­arbeids­­ avtale med Politidirektorat siden 2017.

Hovedplanlegger for beredskap i Møre og Romsdal politidistrikt, Janne Garnes Nilsen forteller at Politiet er avhengig av et godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og anser de som bærebjelken i redningstjenesten.

– Møre og Romsdal politidistrikt er glade for at Norske Kvinners Sanitets­ forening ønsker å bidra inn i krise­ beredskapen. I et politidistrikt med krevende geografi som vårt, er det en styrke å ha bredde i ressurser man kan bruke når ulykken først er ute.

Ivaretakelse av evakuerte og pårørende i for­bind­else med mottakssenter og

8

FREDRIKKE NR. 3 / 19

evakuert- og pårørende­senter, er en viktig og krev­ende oppgave. Her kan sanitets­k vinnene bidra på en god måte innenfor ivaretakelse/omsorg og forpleining. Mange oppdrag skjer i små lokalsamfunn, både på øyer og i mindre befolkede områder. Da er det viktig med bistand til forpleining for operativt personell, og frivillige som bidrar i redningsarbeidet. Lokalkunnskap og lokale avtaler som Saniteten besitter, er derfor viktig i denne sammenhengen, slik at man har flere «døråpnere» og løsnings­orienterte frivillige tilstede når behovet plutselig melder seg.

Norske Kvinners Sanitetsforening har også et godt rykte. Logo og

«uniformeringen» er kjent for de fleste, og dette skaper trygghet. Det er viktig for politiet å trekke inn ressurser som vi anser som forutsigbare, trygge og som kan drifte seg selv på en tilfredsstillende måte. Politiet må alltid vurdere de frivillige i hvert enkelt oppdrag, og da er det en styrke å kunne anmode om bistand fra landets største kvinneorganisasjon, som har lange tradisjoner for ivaretakelse av medmennesker i lokalsamfunnet.

Politiet i Møre og Romsdal politidistrikt ser frem til et langt og godt samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, sier hun.

For alt vi er og alt vi har At Norske Kvinners Sanitetsforening kan være med på å påvirke Heimevernet er kanskje en overraskelse for mange. Men det begynte i etterkrigstiden da Heimevernet ble etablert.

Krigen viste med tydelighet at Forsvaret og samfunnet ellers var for lite samkjørte for å kunne håndtere et angrep på Norge.

Heimevernets overordnede oppgaver: • Nasjonal krisehåndtering • Ivareta det lokale territorielle ansvaret på vegne av Forsvaret • Vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter • Støtte til det sivile samfunn; herunder bistand til politiet

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

Heimevernet består av 40 000 kvinner og menn fordelt på 11 HV-distrikt.

Heimevernet er også Forsvarets bindeledd til det sivile samfunnet, og har et eget landsråd. Landsrådet for Heimevernet består av 13 sivile organisasjoner, blant annet Norske

Kvinners Sanitetsforening, og arbeider blant annet for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunnet. May Britt Buhaug er N.K.S. sin representant i Landsrådet. N.K.S. har også representanter som sitter i alle Heimevernet sine 11 HV-distrikter.

Disse damene er Sanitetskvinnenes representanter inn i Heimevernet. Fra venstre: Irene Aurmo (Rogaland), Grete Gilje (Buskerud), Inger Kristine Kikut Nordhagen (Oppland), Berit Dybvik (Troms), Anne Marit Lilleborgen (Østfold), Anne Marit Oterholt (Telemark), Else Blokkum (Trøndelag), Kathe Davidsen (Vestfold), Marit Nordstrand (Sogn og Fjordane), Unni Lundby Hammeren (Trøndelag), Ragnhild Bjørlo (Sogn og Fjordane), Anne-Lise Eira (Finnmark)

– Heimevernet og organisasjonene i Heimevernet sikrer at enhver som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men faktisk hele Norge. Ved en mobilisering av hele det nettverket Heimevernet og organisasjonene i landsrådet utgjør, vil Norge bli «ei hengemyr» av forsvarsvilje.

Landsrådet skal bidra til å sikre Heimevernets forankring i befolkningen. Landsrådet bidrar derfor til forsvarsviljen i folket.

Norske Kvinners Sanitetsforening driver frivillig arbeid hver dag, over hele Norge, for å bidra til trygghet, likeverd og integrering. Verdien av frivillig innsats kan vanskelig måles i kroner og øre, men vårt samfunn er helt avhengig av slikt arbeid. N.K.S. er en av hovedpilarene i landsrådet, og det er med stor respekt vi i Heimevernet gir vår anerkjennelse for det arbeidet sanitetskvinnene gjør, overalt – alltid, sier Eirik Kristoffersen, sjef HV generalmajor.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

9

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Førstehjelps «Sammen redder vi liv» er en stor nasjonal kampanje for å få opp kunnskapen om førstehjelp i hele befolkningen.

N.K.S. bidrar med en satsing rettet mot eldre og førstehjelp.

Vi skal lære eldre å kjenne igjen symptomer på akutt, alvorlig sykdom der det haster å komme på sykehus.

TEKST: PERNILLE NÆSS

I juni deltok 12 nye førstehjelpsressurser på oppsamlingskurset på Fornebu. Grete Høgvoll, Evy Ougendal, Inger Hilde Bjerved Hansen, Cecilie Eriksen, Gro Strømme, Berghild Knarvik, Grete Gilje, Alfhild Tyldum, Elin Rostamo, Åshild Øvergård, Janne Dalkvist, Anita Hilstad, Helle Næstvold og Tove Sabel.

10

FREDRIKKE NR. 3 / 19

ressurser – navet i satsingen

– Vi vet at mange eldre ofte kvier seg for å ringe 113, kanskje fordi de ikke vil være til bry eller skape mye oppstuss.

Derfor er det viktig at vi bidrar til en holdningsendring, og får flere eldre til å varsle tidligere hvis de selv eller andre får hjerneslag eller hjerteinfarkt. Vårt slagord er «Ikke vent og se – ring 113».

Vi informerer også om at kvinner kan ha svakere symptomer på hjerteinfarkt enn det menn har, forteller prosjektleder Pernille Næss.

Viktig kurs for eldre Vårt opplæringsopplegg for eldre tar fra 30 til 60 minutter å gjennomføre, og inneholder også en kort praktisk del der de som ønsker det lærer seg å legge noen i stabilt sideleie, sjekke bevissthet og utføre hjertekompresjoner.

– Det har vært stor pågang fra lokal­foreningene om å få opplærings­­­ opplegget, og vi får også henvendelser fra andre organisa­sjoner med en hoved­­vekt av eldre medlem­mer, samt eldre­sentre og aktivitets­sentre. På sikt ønsker vi å få til et mer formalisert sam­arbeid med kommuner slik at vi når ut til flest mulig eldre med det viktige bud­skapet, sier Næss.

De som holder opplæringen for eldre kalles førstehjelpsressurser. De er fri­ vil­lige fra våre lokalforeninger som har fått et kurs i opplæringsopplegget fra prosjektleder i sekretariatet. Det første kurset ble holdt på Gardermoen i september 2018, og 28 damer fra

nesten hele landet deltok, de fleste fra Østlandsområdet.

– For å få en jevn spredning av ressurs­personene, fant vi derfor ut at vi måtte ta under­vis­ningen av førstehjelps­ ressursene ute i fylkene. I mai dro jeg derfor til Florø og holdt kurs for 14 damer fra Sogn og Fjordane. Det ble en intensiv dag på fem timer, der deltagerne fikk innføring i temaene hjerneslag, hjerte­­­infarkt og bevisst­løs­het, mis­tanke om hjerte­­­stans, i tillegg til ulike måter å presentere temaene på. Så nå får mange eldre i Sogn og Fjordane en god opplæring i første­­hjelp fra disse damene fremover, sier Næss.

I Rogaland kommer det nok til å bli et stort fokus på førstehjelp for eldre frem­over. Der har de noen aktive første­ hjelps­ressurser som har vært mye rundt på aktivitetssentre for eldre allerede.

Det var likevel ønskelig med flere første­ hjelpsressurser i Rogaland, og det ble avtalt å holde kurs i Haugesund i august, og Sandnes i september for å få en god spredning av ressurspersoner i fylket.

Vi ønsker flere førstehjelpsressurser som kan bli med å spre denne viktige kunnskapen til eldre i sine lokalmiljø.

Særlig i innlandet, Trøndelag og NordNorge, men kurset holdes i alle fylker, og fylker kan også deles opp ved store avstander.

Ta kontakt med prosjekt­leder Pernille Næss på telefon 932 19 484 eller e-post: pernille.naess@sanitetskvinnene.no

Alt klart til kursing av nye førstehjelps­ ressurser på Fornebu.

8 Nyheter torsdag 16. mai 2019

Sanitetskvinner lærer eldre i Sandnes å redde liv VIKTIG KUNNSKAP: Alfhild Kaldahl Tyldum, Margareth Bilstad, Aslaug Fjordholm og Randi Jakobsen fra Sandnes Sanitetsforening har den siste tiden besøkt mange bo- og aktivitetssentre i Sandnes med viktig kunnskap.

Alfhild Kaldahl Tyldum, Margareth Bilstad, Aslaug Fjordholm og Randi Jakobsen fra omsorgsberedskapsgruppen i Sandnes Sanitetsforening har nylig gitt mange eldre nyttig kunnskap.

LIVREDDING: Hanne M. Thorsen i Sandnes Sanitetsforening forteller at Helsedirektoratet har sendt en oppfordring til alle landets Sanitetsforeninger med forespørsel om å informere om flere sykdommer som i stor grad rammer eldre beboere.

Den utfordringen har sanitetsforeningen i Sandnes tatt på strak arm, og den siste tiden har både beboere, ansatte og frivillige ved flere av Sandnes’ bo- og aktivitetssentre fått besøk av en ivrig gjeng fra sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe.

Her har beboerne ved bo- og aktivitetssentrene fått ettertrykkelig beskjed om å ikke nøle med å ringe 113.

Sanitetsforeningen forteller under med egne ord om hva de har informert brukere og beboere ved bo- og aktivitetssentrene om.

Det er særlig tre sykdommer sanitetsforeningen har informert om – både

med tanke på symptomer og hva den den/de som er til stede bør gjøre dersom en akutt situasjon oppstår.

Tre sykdommer De tre sykdommene er hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans, som gjerne kommer når en har passert 70-75 år.

I dag er det 766.000 innbyggere over 67 år i Norge og om ett par år er antallet én million. Når en i tillegg vet at alderen på eldre økes, kan dette bli en stor belastning for landet økonomisk.

Hjerneslag Den tredje vanligste dødsårsaken i Norge er Hjerneslag. 15.000 personer rammes årlig. Tre av fire av de som rammes er over 75 år. Ettersom befolkningen blir eldre, kan det bli langt hyppigere med

hjerneslag. Derfor er det viktig å lære symptomer og ringe 113.

Hjerneslag skyldes blodpropp i hjernen. Blodpropp kan behandles med blodfortynnende medisin, bare pasienten kommer seg raskt nok til sykehuset. Blodfortynnende medisiner løser opp blodproppen og skaden på hjernen reduseres eller forhindres.

Hjerneslag skal håndteres like raskt som hjerteinfarkt, Ikke vent og se – ring 113.

– Vi spør så brukerne om de har sett noen som har fått slag, og det har som regel en av dem sett. Spør så litt om de husker noen symptomer. Da får vi kontakt med brukeren. Dette skal være lavterskel informasjon, tilpasset alderen.

Brukerne får så informasjon om symptomer hos menn og kvin-

ner. Symptomene kan være ulike for kjønnene.

– Vi gir ett par eksempler på pasient med TIA (lite drypp) og pasient med slag.

Ved mistanke om hjerneslag, skal en be pasienten prate, smile og løfte. Greier ikke vedkommende å snakke, eller hvis du ser smilet går ned på en side eller at vedkommende ikke får opp armene, ring umiddelbart 113. Det å vente og se det an kan bli katastrofalt.

Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt rammer 12.000 i året i alderen 70 pluss. Flest kvinner dør av hjerteinfarkt. Symptomene hos kvinner er mer utydelige og derfor ringes ofte ikke 113.

– Vi informerer om symptomer hos menn versus kvinner. Brukerne får opplæring i hjertekompresjon, 30-2 og de får prøve hvor tungt dette er.

Gjennomsnittalderen for å få et hjerteinfarkt er oftest over 68 år for menn og 76 år for kvinner.

Kvinner er beskyttet av kjønnshormon og får derfor hjerteinfarkt senere enn menn.

Hjertestans Ved hjertestans vil blodsirkulasjonen brått avta. Man mister bevisstheten, og slutter å puste. Hvis noen skulle oppleve dette, Ring straks 113.

Plutselig hjertestans rammer cirka 3000 personer i Norge hvert år. Sjansen for å overleve hjertestans øker tre til fire ganger når noen ringer 113 og gir god hjerteog lungeredning via 113.

– Vi prøver hele tiden å ha kontakt med brukerne, slik at vi får dialog. Hovedvekt legges på 113, og mange har fått hjelp til å legge inn «Hjelp 113»-appen. De som bare har fasttelefon, kan ringe 113 og så vil AMK-sentralen sjekke hvor telefonnummeret ditt kommer fra og dermed finne fram til riktig adresse.

Status per dags dato: – Vi har besøkt dagavdelinger ved åtte bo- og aktivitetssentre i Sandnes kommune hvor 142 personer har deltatt, derav 108 brukere og 35 ansatte samt frivillige. Vi har fått svært god tilbakemelding og de vil gjerne ha oss tilbake senere.

70Kaldahl ÅRS JUBILEUM DAG ER Alfhild Tyldum, Margareth Bilstad, Aslaug Fjordholm og Randi Jakobsen fra KUN Sandnes, har holdt flere opplæringer i første­ hjelp for eldre på bo- og aktivitetssentre i kom­ munen, noe også lokalavisen har fått med seg.

JUBIL EUM S 11. apr

il – 31.

VELG MELLOM SERVICEAVTALE ELLER VINTERHJUL

70,-

Mai

I anledning vårt 70 års jubileum feirer vi med jubileumspriser. Du kan blant annet velge mellom serviceavtale eller vinterhjul til kun kr 70,- på utvalgte bestselgere, samt hyggelige priser på verkstedet vårt. Kom innom oss for en hyggelig bilprat og knallgode tilbud.

GABRIEL ØSTRÅT

Store nok til å levere. Små nok til å bry oss.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

11

KVINNEHELSE

Kvinnene reiser seg!

Generalsekretær Grete Herlofson møtte en stille kvinne­ revolusjon i Niger.

TEKST OG FOTO: JORUNN ASKELAND, CARE NORGE

Da Sangarè Falimata mistet mannen sin, og svigerfamilien truet med å ta fra henne barnet, fikk hun uventet hjelp fra kvinnene i låne- og sparegruppa på stedet.

– Samholdet de viste tiltrakk meg, forteller Sangarè Falimata. Nå er hun selv leder for kvinner i et av områdene i hovedstaden Niamey.

Norske Kvinners Sanitetsforening er samarbeidspartner med Care Norge om

TV- aksjonen 2019. I den forbindelse er Generalsekretær Grete Herlofson invitert til å besøke låne- og sparegruppene i Niger. 420 000 kvinner tjener egne penger, engasjerer seg politisk og forandrer samfunnet nedenfra.

Hardt arbeid og samhold Flere grupper er samlet denne dagen, og det syder av liv i bakgården midt i hovedstaden. De rister peanøtter, tørker og maler dem til peanøtt­olje og krydder.

Det er hardt arbeid, men god avanse på tross av at peanøtter er dyre i inn­ kjøp. Det er latter, sam­taler om store og små ting, ild­steder i varmen, bank­ing og ovner som beveger seg over flam­ mene for å riste nøttene for siden å kverne dem. Og det er stas å få besøk av general­sekretæren for en av de største kvinne­organisasjonene i Norge, så lederen for denne regionen av kvinne­ nettverket, Sangarè Falimata, går rundt

og smiler. Hun er selv mor til en gutt på elleve år og har en dramatisk historie: – Jeg traff mannen min her i Niamey mens han studerte. Vi giftet oss, fikk en sønn og flyttet til hans hjemland, Burkina Faso. I 2013 døde han i en bilulykke, og jeg satt igjen med en sønn på 5 år.

Svogeren min krevde at jeg skulle gi fra meg sønnen til min manns familie. Han truet med å ta fra meg arven om jeg ikke gav dem sønnen. Det er kultur for at mannens familie kan gjøre krav på barna når faren dør der. Men jeg nektet, og han truet meg enda mer, forteller Falimata.

– En fra CAREs låne- og sparegrupper der vi bodde, kom til meg en kveld og hørte hvordan jeg gråt og bad for barnet mitt, og hvor stygg svogeren min var mot meg. Hun ble så rystet at hun fikk med seg alle de andre kvinnene. Hver dag kom de for å hjelpe meg under rett­ saken jeg måtte gjennom for å beholde

Generalsekretær i CARE Norge, Gry Larsen og generalsekretær Grete Herlofson i N.K.S. hadde mange gripende møter med kvinner.

Her fra landsbyen Galbal.

12

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Fali Hamidou, en av lederne i kvinne­organisasjonen MMD (Mata Masu Dubara, er navnet på sammen­slutningen av låne- og spare grupper i Niger) møtte generalsekretær Grete Herlofson i N.K.S.

barnet. De møtte til og med opp sammen med meg og appellerte til jeg vant, og fikk beholde både barnet og det vi eide, forteller hun. Det samholdet hun opp­ levde tiltrakk Falimata: – Jeg så hva kvinner som sto sammen kunne utrette. Da jeg kom hjem til Niger, var jeg helt avhengig av å finne et felleskap som kunne styrke meg. Jeg ville også gjerne delta i samfunnet. Jeg fikk bli en del av CAREs store kvinne­felleskap.

Jeg har lært så mye, det kjennes som alt som er viktig har jeg lært her.

Sårbare kvinner reiser seg - Sangarè Falimata er en av veldig mange sterke kvinner som på tross av krevende omstendig­heter tar vare på sitt eget og barnets liv. Dette er kjempende mors­ kjærlighet, noe mange kan kjenne igjen.

Hennes historie viser hva et kvinne­felles­ skap kan bidra til. Kvinnene jeg møter her i Niger står hver dag opp mot skadelige tradisjoner som den at jenter blir giftet bort før de er voksne, blir nektet skole og helsehjelp, sier Herlofson. Hun forteller at i en lands­by hadde kvinnene fått landsby­ lederen til å forby at jenter giftes bort før de er ferdig med videregående: Selv om de er så sårbare at de ikke vet om det er mat på bordet neste dag,

deltar de i låne- og spare­grupper med sterke forpliktelser. Det er sterkt! Når kvinner får økonomisk selv­stendig­het, bidrar de til sin familie og hele sam­ funnet. Kvinnene her viser at hvis ikke kvinnene setter kvinnesak på dagsorden, gjør ingen andre det. Men de viser oss også at de blir hørt. De har blitt en makt­ faktor i samfunnet.

Generalsekretær Gry Larsen i CARE Norge er enig: – Det er store forskjeller mellom Niger og Norge, men elementene i hva kvinner må kjempe for er de samme: Det er snakk om å få kontroll over egen kropp, delta i samfunnet og ha økonomisk frihet. For å kjempe for likestilling må vi både ha et lokalt engasjement, men også sørge for global solidaritet. Det går hånd i hånd, sier Larsen.

Nå er det hennes tur!

Kvinnene i Niger står nå midt i den tøffe kampen som Sanitetskvinnene gjorde da Norge var et fattig land der fattige kvinner sto nederst på rangstigen. Nå er det i Niger kvinnene reiser seg og skaper arbeidsplasser, endrer holdninger og bidrar til bedre kvinnehelse, noe som lyder som historien til Sanitetskvinnene.

CAREs arbeid for kvinner i noen

Mariama Kamidoe (60) driver ovnen rundt over ilden så peanøttene blir ristet. – Jeg gjorde alt klart for mannen min med mat og ryddig hus i morges. Da får jeg lov til å dra, smiler hun

av verdens mest sårbare områder engasjerer Sanitets­­kvinnene, og i år har vi takket ja til å stille ekstra opp for TVaksjonen, der pengene blant annet går til å sette i gang flere låne og spare­grupper.

Det er kun kvinnenes egne penger som ligger i kassa og det er kvinnenes valg som styrer hvordan gruppen utvikler seg. Over 50% av kvinnene som deltar i en låne og spare­gruppe har skaffet seg en egen forretning i løpet av første året de er med. Kvinnene bestemmer i felleskap hvem som skal få lån og mulig­ heter, og tilbake­betaling blir vurdert nøye. Tilbake­betalingsraten er på 89 % og CAREs rolle er som en katalysator; de setter i gang prosessen og bidrar til at nye grupper etableres nye steder, gir rådgiving og opplæring. Årets TV-aksjon 20. oktober skal bidra til at minst 400 000 kvinner får mulighet til å skape sin egen arbeidsplass, spare og låne, delta i samfunnet og bestemme over sin egen kropp.

– Tusen takk til Sanitetskvinnene! Det er så godt å ha dere i ryggen som har en historie som er lik den kvinner i fattige land lever nå. Vi trenger dere som bøsse­ bærere! For nå er det hennes tur, sier Gry Larsen, general­sekretær i CARE Norge.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

13

SAMFUNN

Å spise sunt

er ikke nødvendigvis dyrt

SKURS FOR ET KOSTHOLD E UNGDOM ND OE BORTEB R HYBELTIPS OG

OPPSKRIFTE

I dette heftet er alle råvarene mat du får kjøpt i vanlige butikker. Det er utviklet av tre ernærings­ studenter fra Universitetet i Agder og retter seg mot borteboende ungdom. Oppskrifts­heftet inneholder 15 oppskrifter, i tillegg til mange andre praktiske tips. Du finner det i vår nettbutikk.

TEKST: ERNÆRINGSRÅDGIVER BEATE ØSTENGEN

Vi lever i en verden med klima- og helse­ utfordringer, derfor har jeg valgt ut oppskriften havrelapper med blåbær.

Dette er et bærekraftig alternativ som både er billig, skånsomt for miljø og gunstig for helsen. Blåbær inneholder både antioksidanter og omega 3. Og det beste av alt - skogen er full på denne tiden. Og de er gratis! Ta med Dig In deltakerne på blåbærtur. Inviter gjerne Kløvertur-gjengen også.

Visste du at disse havrelappene: • Er gunstig for fordøyelsen og gir god hjertehelse?

• Inneholder masse B-vitaminer som spiller en sentral rolle i energi­ omsetningen som gjør oss kapable å være fysisk aktive?

• Bidrar til muskeloppbygging, optimal nervefunksjon og dannelsen av røde blodceller og DNA pga- B-vitaminene?

• Gir god benhelse pga. kalsium, vitamin-D* og fosfor?

• Dekker hele 33% og 56% av det dag­lige anbefalte inntaket av jern for henholdsvis jenter og gutter først og fremst pga. havregryn, men også

egg (en porsjon) * Forutsatt bruk av vitamin-D beriket melk Visste du at: • Jernbehovet øker for ungdom i vekst (begge kjønn) - Spis daglig grove kornprodukter, fem om dagen, belgvekster og fisk. Kylling eller rent kjøtt til middag • Jenter i puberteten er i risiko for å utvikle jern-mangel. Særlig hvis de driver med utholdenhetsidrett, har et vegansk kosthold, har lange menstruasjoner, kronisk sykdom, lavt inntak av kjøtt, fjærkre, fullkorn, belgvekster og grønne bladgrønnsaker

• Vitamin C øker opptaket av jern inkluder daglig to av følgende: halv appelsin, 1 dl appelsinjus, en kiwi, en skive rå kålrot, en tykk skive paprika, en kopp friske sommerjordbær • At jernopptaket hemmes av kaffe, te og vin? Et tips er å vente 30 min med kaffen etter et brødmåltid/havregryn • Endometriose og adenomyose kan gi alvorlig anemi hos jenter?

Når du jobber med mat og barn/unge husk dette dersom allergisjokk oppstår: • Sett adrenalinpenn i låret dersom: - barnet er i ferd med å utvikle alvorlig allergisk reaksjon - har fått i seg et fødemiddel som de

Kristiansand sanitetsforening holdt kurs i vinter for studenter i ernæring ved Universitetet i Agder.

14

FREDRIKKE NR. 3 / 19

tidligere har fått allergisjokk av • Ring 113 og tilkall hjelp • Legg barnet ned så fort symptomer oppstår, og hold barnet rolig og liggende.

Ved pustebesvær: legg hodet noe høyere (pute eller lignende), hør om barnet har astmamedisin og gi denne (2 inhalasjoner x 2) • Ring foresatte En nøtt? - visste du at: • Nøtter er den matvaren som hyppigst gir alvorlige allergiske reaksjoner hos barn?

• Peanøtter ikke er en nøtt men en belgfrukt på lik linje med bønner, linser, erter og alfalfa spirer?

• Kokosnøtt ikke er en nøtt men en stenfrukt og kan veie opptil 3 kg?

OPPSKRIFTER & TIPS

GROVE HAVRELAPPER PORSJONER 2

INGREDIENSER 3 dl havregryn INGREDIENSER 1,5 dl melk 3 dl havregryn 3 egg 1,5½ dl melk ts bakepulver Smør til steking 3 egg ½ ts bakepulver

TIPS • Hvis du har en overmoden banan TIPS eller utgått melk, kan du bruke det i • Hvis du har en overmoden banan lapperøren eller utgått melk, kan du bruke det i • Hvis du ikke har nok lapperøren egg kan du tilsette ekstra • Hvis du ikkemelk har nok egg kan du • tilsette Hvisekstra du vil bruke et melk ekstra egg kan du • Hvis du vil bruke et ekstra egg kan tilsette mindre melk Smør til steking

du tilsette mindre melk

PRIS 12 Kr

MINUTTER 30

FREMGANGSMÅTE 1 Vask hendene FREMGANGSMÅTE 2 Tilsett havregryn i 1 Vask hendene blend­eren og miks til mel Tilsett havregryn i blenderen 3 2 Tilsett melk, egg og og miks til bakepulver og miks til mel en jevn blanding 3 Tilsett melk, egg og bakepulver og miks 4 La røren stå i minst 15 til en jevn blanding minutter, dette gjør at 4 lappene La røren stå i minst 15 minutter, dette blir luftige 5 Varm en stekepanne gjør at lappene blir luftige på middels varme sammen 5 Varm en stekepanne på middels varme med en liten klatt smør sammen med en liten klatt smør eller eller rapsolje rapsolje 6 Hell røren i steke­pannen og stek par minutter 6 Hell rørenet i stekepannen og stek et par påminutter middels til høy på middels til høyvarme varme på på hver side hver side 7 Topp med syltetøy, bær 7 eller Topppeanøttsmør med syltetøy, bær eller og banan peanøttsmør og banan 8 Husk skru av 8 Husk å å skru av stekeplaten stekeplaten

Er du interessert i Dig In, og ønsker å vite mer?

Send en e-post til beate.ostengen@ sanitetskvinnene.no

11

Kilder: Helsedirektoratet, Matvaretabellen.no, matportalen.no, forskning.no

10

FREDRIKKE NR. 3 / 19

15

G J E S T E S PA LT I S T

Du er en del av

Norges beredskap Vi lever heldigvis i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Samtidig er det utviklingstrekk som øker sårbarheten i samfunnet. Derfor har jeg tatt til orde for at hver og en tar noen grep for å styrke sin egenberedskap –for å kunne ta vare på seg selv, og vise omsorg for de rundt seg dersom krisen rammer oss.

CECILIE DAAE STILLING: DIREKTØR, DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP FØDT: 1962

I fjor høst publiserte DSB oppdaterte råd om egenberedskap. Kampanjen «Du er en del av Norges beredskap», hvor alle norske husstander fikk en brosjyre i posten, ble godt mottatt. Undersøkelser tyder også på at innholdet ble forstått.

I kjølvannet av utsendelsen har jeg imidlertid fått en del spørsmål: Hvorfor kommer denne kampanjen nå? Bør vi være bekymret for krig? Hva er det DSB vet som ikke vi vet?

og store kriser. Vi lever nemlig ikke i et vakuum. Utviklingen i resten av verden påvirker oss.

Blant verdens tryggeste Norge har tradisjonelt vært et av de tryggeste landene du kan bo i – både med hensyn til naturhendelser, angrep fra noen som vil oss vondt, forsynings­ sikkerhet og store ulykker. Våre ressurser, vår geografiske plassering og vårt stabile demokratiske samfunn gir oss et svært godt utgangspunkt.

Samfunnet blir i økende grad avhengig av strøm, elektronisk kommunikasjon og logistikk for å fungere. Det gjør oss sårbare for angrep, teknisk svikt og naturhendelser.

Selv om vi på mange måter har vunnet i det store trygghetslotteriet, kan også vi som bor i Norge bli rammet av små

16

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Ett utviklingstrekk er endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Et annet er den raske digitaliseringen av samfunnet. Den skaper mange mulig­ heter, men også nye avhengigheter, mer uoversiktlige prosesser og dermed nye sårbarheter.

Klimaendringene påvirker oss Klimaendringer fører til flere og større naturkatastrofer. Ekstrem­ vær har store konsekvenser også på samfunnssikkerhets- og beredskaps­ området, og det handler ikke bare om skader på natur, infrastruktur

og eiendom men gir også betydelige psyko­sosiale konsekvenser for dem som rammes. Sett i globalt perspektiv kan klima­endringer også føre til andre mindre forutsigbare konsekvenser, blant annet på områder som helse, forsyningssikkerhet og migrasjon.

I Norge utgjør naturhendelser en vesentlig del av risikobildet. Den mest umiddelbare utfordringen er mer og kraftigere nedbør, og dermed økt fare for flom og skred. Mange lokalsamfunn har de siste årene fått betydelige skader på grunn av plutselig flom i mindre vassdrag.

I framtiden må vi regne med at flommene kommer enda oftere og med større styrke enn i dag.

Sammen er vi forberedt Dette er dette helhetlige utfordrings­ bildet og samspillet mellom de ulike elementene som gjør at vi har oppdatert egenberedskapsrådene våre, og opp­

fordrer deg til å tenke gjennom hvordan du og dine kan klare dere selv i minst tre dager.

Det er nemlig vårt samfunns felles motstandskraft og tilpasningsevne som avgjør hvor store konsekvenser ulike uønskede hendelser får. Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen fra det offentlige og frivillige hjelpeapparatet settes inn der behovet er størst.

Beredskap handler også om å bry seg om de rundt seg. Omsorg er beredskap i praksis. Har du kanskje en nabo som kan trenge et besøk, eller en hjelpende hånd hvis det blir mørkt eller kaldt?

Eller kjenner du til noen som ikke har språklige forutsetninger for å få med seg viktig informasjon i en krise? Da skal du ikke være redd for å banke på og bry deg!

Frivillige organisasjoner og enkelt­ mennesker som bryr seg i lokal­­ samfunnene er selve grunnfjellet i vårt lands samlede utholdenhet og motstands­kraft. Jeg vil derfor rette en stor takk til sanitets­k vinnene og andre som bruker av sitt engasjement og sin fritid for at Norge fortsatt skal være et trygt og robust samfunn.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

17

FORSKNING

Gir 2,5 millioner til forskningsløp Bergen sanitets­ forening gir 2,5 millioner kroner til Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond.

Midlene skal gå til et treårig forskningsløp øremerket kvinne­ helse, og gjennom­ føres av et forsknings­­miljø i Bergens­området.

TEKST: INGVILD EIKREM KOLØEN

– Vi er ydmyke og takker våre formødre for at vi er i en økonomisk situasjon som gjør at vi kan bidra i større monn til å tette kunnskapshull innen kvinners helse, sier leder i Bergen sanitetsforening, Helén Botnevik.

Ser behovet for forskning Denne uken deltok hun og nestleder, Guri Berg Titlestad, på en lunsj med Norske Kvinners Sanitetsforenings sentralstyre.

– Tusen hjertelig takk for en sjenerøs gave på 2,5 millioner kroner. Det er

18

FREDRIKKE NR. 3 / 19

– Dere er et godt forbilde, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland (t.v.) da hun takket Bergen Sanitetsforening for det store bidraget til N.K.S. FoU-fond. Her med leder Helén Botnevik (midten) og nestlder Guri Berg Titlestad (t.h.).

helt fantastisk. Dere ser virkelig alle oss som bærer navnet kvinne. Det gjør meg stolt, stolt med tanke på våre flotte lokalforeninger som ser behovet for forskning. Dere er et godt forbilde, takket organisasjonsleder i N.K.S. EllenSofie Egeland.

Kvinnehelse er samfunnshelse Bergen sanitetsforening solgte i 2016 en bygård i Bergen som foreningen har eid siden 1952.

– Våre modige, uredde forkvinner i Bergen sanitetsforening kjøpte i 1952 en bygård i Bergen og etablerte det som ble Norges, for ikke å si verdens, første sykehotell. Det drev sanitetsforeningen frem til det ble flyttet til Haukeland i 1979. Da inngikk foreningen driftsavtale med Bergen kommune om å drive

aldershjem i de samme lokalene. Det ble drevet frem til Bergen kommune la ned alle aldershjem i 2016. Da besluttet Bergen sanitetsforening å selge lokalene, sier leder Helén Botnevik. Det er midler fra dette salget styret i foreningen nå har vedtatt å gi til N.K.S. forsknings- og utviklingsfond øremerket kvinnehelse.

– Kvinnehelse er et av våre viktigste satsingsområder. Styret så at vi kan løfte hodet og bidra til forskning. Dette gir oss mulighet til å sette et fotavtrykk, å gi noe som gagner alle, påpeker nestleder i Bergen sanitetsforening, Guri Berg Titlestad.

– God kvinnehelse, god helse for mor, er god samfunnshelse. Vi er glade for at vi kan så videre med det som våre formødre har plantet. Det fyller meg med stor respekt, avslutter leder Botnevik.

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Trygg sammen!

Sikkerhet og trygghet er viktig for oss alle, ikke minst når du kommer til et land der alt er nytt, og du ikke kan språket. – Vi er i gang med et spennende opplæringsprogram om brann, trafikk og førstehjelp, forteller prosjektleder May Britt Buhaug.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

er ny i landet, og ikke kan språket. Uansett hvilke dramatiske hendelser som skjer, er det viktig å få hjelp. Vet du hvor du skal ringe når det brenner i huset ditt? Og hva skal du si, greier du å si gateadressen din når du ringer nødnumrene 110, 112 eller 113? Det er heller ikke sikkert at alle vet hvordan man sikrer barn i bil, at bilbelte er på­budt i Norge, og hvordan man kan være syn­lig i trafikken. Hvor skal egentlig røyk­varslere plasseres, og hvor ofte må batteriet byttes?

Gode samarbeidspartnere i Trøndelag som hjelper til med å lage opplæringsmateriell. Fra venstre: Mari Vold og Anniken Lie fra Trøndelag brann- og redningstjeneste, Marianne Løvhaug Eklo, Statens Vegvesen region Midt og Frode Tiller Skjervø, Trygg Trafikk Trøndelag.

N.K.S. skal lage en samtalebasert opplærings­pakke for å bidra til trygge lokalsamfunn. Opplæringspakken er tilpasset de som har begrensede norsk­ kunnskaper. Vi vil at enda flere skal vite hvordan de skal håndtere ulykker, og være forberedt når det oppstår alvorlige situasjoner.

Brann, trafikk og førstehjelp – Vi har vært så heldige at vi har fått

midler fra ExtraStiftelsen til dette spen­nende prosjektet. Vi skal lage et opplærings­opplegg om brann, trafikk og førstehjelp fordi vi vet at mange kommer til Norge fra land med en helt annen trafik­kultur, og andre måter å håndtere ulykker og sykdom på. Sanitetskvinner og minoritets­k vinner i Trondheim og Larvik er med i prosjektet, og sikrer at vi lager noe som blir godt nok, sier Buhaug.

Det er mange spørsmål man har når man

Varsling Trondhjem sanitetsforening har denne våren hatt temaene brann, trafikk og første­hjelp på dagsorden på språk kafeen sin.

– Vi har hatt engasjerende og informa­ tive oppstartmøter, gode samtaler og fine diskusjoner om temaene gjennom hele vår­halvåret. Tilbake­meldingene er at det har vært spen­­nende og nyttig å være med på å ut­arbeide materiell til opp­lærings­pakken som skal brukes over hele landet. Nå er vi alle spente på å se resultatet av arbeidet når det fore­løp­ige materi­ellet skal presen­teres, forteller Astrid Gynhild i Trondhjem sanitets­ forening.

Vi gleder oss til at opplærings­ materiellet skal testes ut i løpet av høsten, og at det kan tas i bruk fra 2020.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

19

I N T E R VJ U E T

INGVIL SMINES TYBRING-GJEDDE FØDT: 8. JULI 1965 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: SAMFUNNSSIKKERHETSMINISTER

Sanitetskvinne og samfunnssikkerhetsminister Som barn var hun en guttejente som klatret overalt hele tiden.

Det var opp på stoler og bord, eller klatring i trær. Som voksen ble det naturlig å fortsette med klatringen, men med litt større utfordringer. I dag er Ingvil Smines Tybring-Gjedde sjefen for sikkerhet og beredskap i landet vårt.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Forkjærligheten til naturen og suget etter å klatre førte til at hun i flere år jobbet som profesjonell tindeveileder og klatrer.

– Jeg tror det var Arne Næss senior som ble spurt om når han startet med klatring, «Det var ikke jeg som begynte det var de andre som sluttet» svarte han. Jeg opplevde det på samme vis. Så det var ikke noe jeg begynte med, men jeg begynte å ta kurs da jeg skjønte at konsekvensen av det jeg holdt på med kunne bli fatalt. Da tenkte jeg at jeg må lære å utføre det jeg elsker sikkert. Jeg elsker å være ute i naturen, jeg er et sånt skikkelig friluftsmenneske. I mine riktig unge år tenkte jeg til og med at skal man ha natur, eller skal man ha arbeids­plasser?

Og da har jeg tenkt, dropp arbeidsplasser, for vi trenger naturen, smiler hun.

Guttejenta ser man ingen synlige tegn til på kontoret hennes i dag. Hun er

feminint antrukket i en knallrosa bluse Frivillighetens rolle i samfunns­ med matchende briller, kjøpt for 39 sikkerhetsarbeidet kroner på Nille, de har hun for øvrig en – De frivillige i samfunnssikkerhets­ hel haug av liggende i forskjellige farger, arbeidet er helt avgjørende. Befolk­ et par til hvert antrekk. ningen er en beredskapsressurs i seg Det å tenke sikkerhet først har vært selv, for har man en befolkning som er en naturlig del av henne nesten hele selvhjulpet, og en samfunnsstruktur som livet. Ingvil Smines Tybring-Gjedde er velfungerende så kan myndighetene jobbet 25 år i oljebransjen, en bransje bruke mindre tid på å opprettholde som setter sikkerhet svært høyt, og samfunns­strukturen i en krise fordi tre år som statssekretær i Olje og den fungerer. Så nettopp det at folk er i energidepartementet, før hun i januar i stand til å redde seg selv, eller å ivareta år tiltrådte i den nyopprettede stillingen seg selv og hjelpe hverandre ved kriser, som minister for samfunnssikkerhet i gjør at myndighetene kan konsentrere Norge. seg om håndtering og gjenopp­rett­else.

Rundt halsen henger et fargerikt Frivilligheten og dugnadsånden vi har i nøkkelbånd som hun har brukt siden hun Norge er noe vi må hegne om. Man hjelper var statssekretær. hverandre der man bor. Jeg rekker opp – Det er et symbol på at alle mennesker hånden ved alle anledninger for å bidra er like mye verdt, og at du får være til mer ressurser til samfunns­sikkerhet som du er, så denne bærer jeg gjerne, og beredskap, og spesielt til forebygging, forteller hun. som Norske Kvinners Sanitets­forening

FREDRIKKE NR. 3 / 19

21

I N T E R VJ U E T

er en del av. Sanitets­k vinnene hjelper hjelperne i stor utstrekning som er veldig viktig, sier samfunns­sikkerhets­ministeren.

Mobilisere flere frivillige I sommer bidro sanitetskvinner med å dele ut beredskapsbrosjyrer i forbindelse med dør til dør aksjonen i Oslo for å gjøre folk oppmerksomme på hva man trenger i en krise­situasjon, og hvordan man skal evakueres.

– Det er slike ting jeg synes er et så utrolig viktig arbeid! Det er viktig også fordi folk ser at Norske Kvinners Sanitets­forening gjør noe mer enn å lage bjørke­ris, som selvfølge­lig er en viktig inn­sats for å samle inn penger, sier hun.

Det å jobbe som frivil­lig er noe hun selv har inngå­ende erfaring med etter å ha jobbet frivillig med beredskap og redning som profesjonell klatrer. Hun har tidligere vært instruktør på Krigsskolen, og for Røde Kors hjelpekorps var hun både frivillig og veileder, og har lagt bak seg mange uker og timer med å bistå i den frie og uavhengige rednings­ tjenesten i Norge.

– Vi ser at flere ønsker å jobbe som frivillige, men ofte på to-tre timers basis innimellom, på ulike områder. Er du en del av rednings- og beredskapstjenesten så er det en langsiktig tilknytning. Vi må finne andre måter å kommunisere på slik at vi får flere yngre til å være frivillig over lengre tid. Det å fortelle hva den frivillige redningstjenesten bidrar med, hvilke oppgaver de påtar seg, og effekten man bidrar til i sam­funnet. Nå har vi en egen samfunns­sikkerhets­minister fordi

samfunns­utviklingen tilsier at man må ha høyere fokus på dette enn tidligere.

Vi må se på helheten i utfordringene i samfunnet. De strekker seg over flere områder, fra en sektor til en annen, fra en kommune og fylke til neste. Jeg er med på å løfte dette arbeidet i regjering og i alle departementene, men ikke minst der ute, hvor dere hjelper til. Det er viktig å få frem arbeidet som gjøres, det er viktig å synliggjøre behovet for det, og ikke minst effekten av den innsatsen som legges inn, mener hun.

Er det viktig med en frivillig organisasjon som Sanitetskvinnene?

– Ja, det er det! Det er viktig at vi viser at folk bryr seg, man trenger at noen bryr seg, uten de frivillige fungerer ikke Norge. Vi hjelper hverandre, har alltid gjort det. Vi kan ringe på hos naboen for å få hjelp. Min mor er 83 år. Hun bor ikke veldig langt unna meg, men jeg jobber jo og lever et relativt hektisk liv, som mange andre, også utover kveldene. Og ofte skjer det at hun trenger litt hjelp, så som når TVen hennes ikke virker. Da ringer hun på hos naboen som kommer og hjelper henne. Hvis vi også skulle satt ut det som en offentlig tjeneste så hadde vi verken hatt råd til det, og det hadde heller ikke vært noe hyggelig. Det å bry seg er en del av det som Norske Kvinners Sanitetsforening er en bærer av.

Samfunnssikkerhetsministeren er selv stolt medlem, og ble rekruttert inn da hun åpnet felles­samlingen for Sanitets­ kvinner på Fornebu i sommer.

– Det å ha omsorgsberedskap er helt

uvurderlig. Vi er jo aldri mer skjøre som når vi er i en krisesituasjon, og det at man da har noen som har omsorgen for deg er helt avgjørende. Virkelig, det trenger man.

Som klatrer bidro hun mange år i redningstjenesten. Etter Vassdal ulykken i 1986, under NATOs vinterøvelse Anchor Express, omkom 16 soldater av et snøskred, og det ble etablert nye sikkerhetsrutiner i Forsvaret.

– Det å trene, og ha øvelse, er ekstremt viktig. Det å ha gjort en ting mange nok ganger når du blir stresset og det virkelig gjelder, da må du kunne det så godt at du gjør det nesten uten å se, sier hun. På samlingen på Fornebu i juni møtte hun i under­­kant av 400 beredskaps­frivillige sanitets­k vinner.

Husket ikke nummeret til 113 Sanitetskvinnene er med på den nasjonale førstehjelpskampanjen «Sammen redder vi liv» hvor flere frivillige organisasjoner er med. Sanitetskvinnene har laget et førstehjelpsopplegg for eldre for å få flere til å ringe 113 når de kjenner symptomer på akutte og alvorlige sykdom­mer som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans.

– Ikke bli livredd, bli en livredder. Så fint det var! Sier hun begeistret og leser grundig førstehjelpskampanjen i Fredrikke.

– Denne kampanjen er superviktig nettopp for å gjenkjenne symptomer på seg selv eller andre. Det er viktig at eldre også ringer selv, at du er litt mer observant på signaler kroppen gir

Det er viktig at vi viser at folk bryr seg, man trenger at noen bryr seg, uten de frivillige fungerer ikke Norge INGVIL SMINES TYBRING-GJEDDE

22

FREDRIKKE NR. 3 / 19

før det er for sent. Min far hadde fire hjerteinfarkt, og var ganske dårlig på slutten. En gang jeg var på besøk ville jeg ringe 113, men det ville ikke pappa, fordi han var redd for å miste førerkortet.

Jeg sa at det er verre å miste livet enn førerkortet. Pappa var også veldig redd for å forstyrre noen, ville ikke være til bry, men vi prøvde å fortelle han at vi var glade i han, og at han ikke var til bry. Så denne kampanjen tror jeg er veldig viktig, mener hun.

Men til tross for at Ingvil Smines Tybring-Gjedde er godt over snittet beredt i krise - og beredskapssituasjoner var det et helt annet nummer enn nød­ nummeret hun kom på da ekte­mannen fikk epileptisk anfall en natt.

– Han har ikke epilepsi, og jeg våknet av at jeg trodde at han døde. Jeg har aldri sett epilepsianfall før. Jeg løp over på den andre siden av sengen, jeg husket koden til hans mobil, og det er jo en pussig sak i seg selv hvorfor kunne jeg den, ler hun, men jeg husket ikke 113. Jeg har lært andre hva de skal gjøre innenfor livredning, men 113 var helt blåst i mitt hode for jeg var helt i panikk. Jeg husket Opplysningstjenesten 1881 som hjalp meg til å sette over, men dette her kan man aldri si for ofte, og er ekstremt viktig, så det er kjempefint at dere får det frem. Flere og flere kvinner får også hjerteinfarkt, selv om det har vært en manns­sykdom så må kvinner også være klar over signalene kroppen gir på hjerte­infarkt, og at det ikke bare gjelder menn.

Hvordan vil du bli husket som samfunnssikkerhetsminister?

– Jeg vil gjerne at folk skal huske meg for at jeg jobbet med å forebygge, og at vi skal bli så flinke at vi ikke trenger hjelp.

At vi er så flinke til å utforme samfunnet vårt, og da tenker jeg også infrastruktur, samferdsel, helsetjenester, nettet, hvor vi legger veitraseene på en måte som

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ble imponert over Sanitetskvinnenes pågående førstehjelpskampanje.

gjør at det reduserer sjansene for at det skal skje noen ting. Det er viktig! Hvis vi klarer å forebygge så mye at vi ikke trenger hjelp så er det den aller beste måten å tenke samfunnssikkerhet på. Så ønsker jeg at man skal huske meg som en som trakk frem frivilligheten. Jeg er veldig opptatt av at frivilligheten synes

for jeg mener at det er bærebjelken i hele redningstjenesten vår, i samfunns­ strukturen vår er det også på mange vis de frivillige som er de som virkelig bærer landet vårt. Det ønsker jeg, sier samfunnssikkerhetsminister Smines Tybring-Gjedde.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

23

SAMFUNN

Sanitetskvinnene på

Norges største po I løpet av fem dager er over 80.000 innom sørlandsbyen. Her får frivillige organisasjoner som N.K.S. uformelle møter med stortingspolitikere, stats­ råder og andre samfunnstopper, og dermed muligheten til å være med å prege fremtidens politikk på saker som vi brenner for. Sanitetskvinnene satte i tillegg dagsorden under Arendalsuka med to debatter om netthets og lik tilgang til helsetjenester for minoritets­k vinner.

Eldri Sandkleiva Føreid (Roresand sanitetsforening, t.v.), Inger Margit Lovisenro (Eide sanitetsforening), Elsie Syvertsen (Eide sanitetsforening) med generalsekretær Grete Herlofson og Ragnhild Handeland Bommen fra Sanitetskvinnenes sekretariat meldte om god pågang og godt humør på Sanitetskvinnenes stand i Arendal.

Hvert år i august samles politikere, organisasjoner, bedrifter og samfunns­debattanter i Arendal for å delta på Norges største politiske møteplass, Arendalsuka.

TEKST: IDA HANSEN, MAIKEN PRESTMO OG CATHRINE LINN KRISTIANSEN

24

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Sammen redder vi liv Den første dagen, mandag 12. august, deltok generalsekretær Grete Herlofson på en debatt i regi av Gjensidige­stiftelsen og Helsedirektoratet om den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Debatten gikk ut på hvordan vi kan bidra til at flere får enkel kunnskap om førstehjelp, og hvor viktig det er å ringe 113 med en gang en aner fare. N.K.S. fikk synliggjort hvordan vår organisasjon, med lokalforeninger på 650 steder rundt omkring i landet, når ut til en del av befolkningen – de eldre – på en måte som få andre ville ha klart.

– Offentlig sektor kan ikke og skal ikke utføre alle oppgaver alene. Kampanjen #sammenredderviliv viser at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle, sa Herlofson.

Senere samme dag holdt Herlofson innledning på Kvinnenettverket i Agder Arbeiderparti sitt arrangement om hvorfor kvinner er mer sykemeldte enn menn. Et tema Sanitets­k vinnene selv belyste under frokost­møtet på Kvinnedagen 8. mars i år.

– Jeg tror at vår manglende kunnskap om kvinners sykefravær henger sammen med manglende forskning på kvinne­

litiske møteplass helse generelt, sa Herlofson og viste til rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?».

Rapporten, som ble lansert i fjor sommer, er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene og Kilden Kjønnsforskning.no. Rapporten identifiserer flere store kunnskapshull knyttet til kvinners helse – både når det gjelder forebygging og avdekking av sykdom, behandling og oppfølging.

Mangel på kunnskap om, og fokus på nettopp kvinnehelse, kan få den konsekvens at kvinner får et dårligere helsetilbud enn menn.

Hvordan påvirker netthets ytrings­ friheten for kvinner?

På Arendalsukas andre dag arrangerte

Sanitetskvinnene debatt om nett­hets, hat og trusler. Anine Kierulf, jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneske­rettigheter, modererte debatten og hadde to paneler, et med politikere og et med samfunnsdebattanter.

I første panel fikk vi sterke og person­ lige historier fra tidligere AUF-leder, Mani Hussaini, og ordførerkandidat for Oslo Høyre, Saida Begum. Begge har vært utsatt for netthets og hatprat, og vi fikk høre hva det var som gjorde at de valgte å stå i stormen. Mani Hussaini fortalte at det som av­g jorde om han deltok i en debatt eller en ytring, var hvorvidt familien hans kom til å bli påvirket av det netthatet han risikerte å bli utsatt for. Saida Begum fortalte at hun tenkte nøye gjennom om hun ville ta vervet

som ordførerkandidat i Oslo. Hun er den første kvinnelige ordførerkandidaten med minoritetsbakgrunn i Oslo Høyre, og så for seg at det kunne bli mye hets.

Da nominasjonen ble offentlig, kom det mange hatefulle kommentarer på ulike nettsider. Begum orket ikke å svare på alt det stygge som ble skrevet om henne. Til sin overraskelse opplevde hun at en dame fra Buskerud, som hun ikke kjente, stod opp for henne og svarte alle nettrollene i favør av Begum.

– Dette er et samfunnsengasjement vi som medborgere må lære av. Vi må stå opp for andre – selv om vi ikke kjenner vedkommende – for å forhindre at hat, trusler og sjikane spres som ild i tørt gress uten at noen tar til motmæle, sa Begum under debatten.

Moderator, Ingrid Stenstadvold Ross (t.v.) med paneldeltakerne Trygve Ottersen, Giske Ursin og Kaveh Rashidi.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

25

SAMFUNN

viktig første skritt på veien for å hjelpe de utsatte og forebygge nye overgrep, sa Grete Herlofson.

Bra damer: Martine Halvorsen (t.v), Ingeborg Senneset, Anine Kierulf og Grete Herlofson etter debatten vår om netthets, hat og trusler.

I vårt panel med samfunnsdebattanter møtte vi den unge bloggeren Martine Halvorsen, som har blitt drapstruet for å ha blogget om ting som opptar henne. Resten av panelet, journalist og forfatter Ingeborg Senneset, redaktør av document.no, Hans Rustad, og ekstremismeforsker Lars Gule ved OsloMet Storbyuniversitetet, diskuterte blant annet hvorvidt no-platforming – det å ikke gi bestemte personer en plattform de kan ytre seg på (være seg en debatt, innlegg i kommentarfeltet et intervju eller lignende) - er et virkemiddel som bør tas i bruk for å begrense netthat.

Senere samme dag var Sanitets­ kvinnene invitert til å innlede på et arrangement om utfordringer rundt avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Dokumentarfilmselskapet Sant & Usant har i samarbeid med blant andre Sanitetskvinnene laget en dokumentarfilm som ble vist under debatten. I filmen forteller Emilie sin sterke historie om det å bli utsatt for incest av sin stefar i oppveksten. Noe av det verste for Emilie var å ikke bli

26

FREDRIKKE NR. 3 / 19

trodd, da hun omsider tok mot til seg og fortalte læreren på barneskolen om hva hun ble utsatt for. Grete Herlofson pekte i sin innledning på behovet for kompetanseheving av lærere, slik at de har kunnskap til å avdekke og forebygge seksuelle overgrep blant barn og unge.

– Lærerne våre må ha kunnskap nok til å tro på barn som Emilie som forteller om seksuelle overgrep. Å tørre å se at barn i Norge utsettes for overgrep er et

Sosial ulikhet i Helse-Norge Den tredje dagen i Arendal inviterte Sanitetskvinnene, i samarbeid med Kreftforeningen, til debatt om like helsetjenester for alle, spesielt de utfordringene vi møter som samfunn når minoritetsbefolkningen ikke har god kunnskap om, eller tillit til, norsk helsevesen.

Norsk lov slår fast at alle har rett på likeverdig tilgang til helsetjenester. Sett under ett har den norske befolkningens helse blitt bedre, men hvis en dykker dypere ned i tallene så ser en at enkelte deler av befolkningen ikke bedrer sin helsetilstand i lik takt som andre, og at forskjellene i helse øker. En viktig gruppe som opplever sosial ulikhet i Helse-Norge, er minoritetskvinner.

Blant annet er det slik at minoritets­ kvinner i Norge sjeldnere utvikler kreft­­ sykdommer sammenliknet med befolk­ ningens kvinner for øvrig, men når de først får kreft, så er sjansene deres for å overleve mindre.

Sanitetens uke Hvorfor er det slik? For å svare på dette og andre liknende spørsmål hadde vi et sterkt fagpanel bestående av Kaveh Rashidi (lege og forfatter), Giske Ursin (direktør i Kreftregisteret), og Trygve Ottersen (direktør i Folkehelseinstituttet).

Vi hadde også et politikerpanel bestå­ ende av Hanne Bjurstrøm (likestillings- og diskrimineringsombud), Anne Grethe Erlandsen (statssekretær i helse- og omsorgs­departementet) og Tehrim Ahmed fra Bydelsmødre Norge. Tehrim Ahmed fortalte om en rekke av barrierene som minoritetskvinnene møter. Noen kommer fra land der tilliten til helse­ vesenet er ikke-eksisterende, andre har dårlig råd og vet ikke at behandlingen de trenger er gratis.

Samtalene ble ledet av avdelingssjef i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Ensomhet og edru livsstil – får vi det til?

Torsdag 15. august deltok Sanitets­ kvinnene på ukas siste arrangement for oss, arrangert av DNT Edru Livsstil med tittelen: Eldre, alkohol og ensomhet: Ny livsfase – nye vaner?

Her fortalte Grete Herlofson om N.K.S. sine veiledningssentre for pårør­ende

til rusavhengige, samt lokal­foren­ing­ enes arbeid for eldre – som måltids­ fellesskap og Kløvertur. Hun trakk også frem vårt fokus på å trygge eldre hjemmeboende, blant annet gjennom vår førstehjelpsdugnad for eldre.

– Actis sin undersøkelse fra 2017 om eldre og alkohol viser at ensomhet er den viktigste årsaken til at de eldre drikker.

Sanitetskvinnene jobber for å redusere ensomhet blant eldre hjemmeboende.

Ved å redusere ensomhet bidrar vi til økt livskvalitet, og trolig også redusert alkoholinntak på sikt, sa Herlofson Lokale sanitetskvinner i møte med politikerne Under hele Arendalsuka hadde Sanitets­ kvinnene en godt bemannet og godt besøkt stand. Lokalforeningene i Agder, med bistand fra sekretariatet, bemannet standen. De markedsførte Sanitetskvinnenes viktige arbeid, blant annet vår førstehjelpsatsing med en førstehjelps-quiz. Både helseminister Bent Høie og ordfører i Oslo, Marianne Borgen, besøkte Sanitetskvinnenes stand.

Sanitetens uke nærmer seg med storm­ skritt og årets tema er førstehjelp.

Det er laget en veileder som ligger på medlems­nett med mange tips om hva lokal­foreningene kan gjøre. Man kan ha fokus på eldre, men det finnes også opp­legg spesielt rettet mot kvinner og hjertehelse.

Et tiltak som er enkelt å gjennomføre er å arrangere en stand. Under årets Arendalsuke testet ansatte i sekretariatet og lokale Sanitets­k vinner ut en stand med en enkel førstehjelps­ quiz som er en fin inngang til å stoppe folk som går forbi. Alle som svarte på quizen fikk et rødt reflekshjerte i premie og tilbud om flyeren vår om førstehjelp og eldre. Både Helseminister Bent Høie og Oslos ordfører Marianne Borgen var innom standen vår, og flere hundre andre svarte på quizen vår. Mange prøvde seg også på førstehjelpshjertene våre.

Materiale og veileder til Sanitetens uke finner du på medlemsnett og i nett­ butikken. Til en stand trenger dere å laste ned quizen fra medlemsnett og finne på noe som premie, reflekshjerter finnes i nettbutikken. Det er også fint å ha flyeren «Eldre og førstehjelp» og noen av de røde førstehjelpshjertene for å trene på hjertekompresjoner.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

27

KVINNEHELSE

Det du ikke vet – kan du ha vondt av…derfor...

#sjekkdeg

Våren 2015 fikk journalisten Thea Steen livmorhalskreft.

Hun var født i 1989 og sammen med Kreftforeningen og Det Nye, startet hun #sjekkdeg-kampanjen, som hittil har fått over 70 000 flere kvinner til å ta livmorhalsprøve.

TEKST: LINN MARKUSSEN OG ELISABETH SWÄRD

Til årets versjon av informasjons­ materiellet som blir sendt ut til alle fastlege­kontor og helse­stasjoner, samt gjort til­gjeng­ e­lig digitalt, har vår egen Asmaa Krenbeh, medlem av Drammen sanitets­ forening, bidratt med å la seg avbilde for å gjøre kampanjen mer relevant for etniske minoritetskvinner. Vi mennesker er jo enkle sånn – hvis vi ser noen som likner på oss gjøre noe som kanskje bryter med forventningene, er det lettere å se for oss at vi kan gjøre det samme.

28

FREDRIKKE NR. 3 / 19

ges

byg e r o f n a k lskreft a h r o m v i L el test k n e n e med år 25 til 69 Fra du er v kdeg-bre får du sjek lsprøve ha om livmor

Bestill time hos

legen din

ger, m blødnin sjon, ptomer so rua m st sy en u m d g r Ha essi g uregelm u er under smerter o ersøkes selv om d d n u u skal d 25 år. også av rebygges lskreft fo Livmorha sinen.

HPV-vak

ingen.no

kreftforen

Min eldste datter, Thea Steen, døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel. Jeg så inn i såre øyne med bunnløs fortvilelse og holdt rundt en ung kropp i sterke smerter. Jeg fulgte Thea helt til døden kom som en befrielse, og etterlot oss andre med et ubeskrivelig savn Med inderlig nærhet til kreftens herjinger, innså jeg hvor viktig forebygging av kreft er…

Da Thea ble syk startet hun #sjekkdeg-kampanjen sammen med Kreftforeningen og Det Nye. Så langt har det gitt utrolige resultater – 85 000 flere unge kvinner har sjekket seg. Mange av disse har med det unngått å få livmorhalskreft! Men hva med oss mødrene, oss godt voksne kvinner?

Tar vi ansvar for eget liv og helse ved å ta livmorhalsprøve jevnlig? Undersøkelser viser at flere av oss må bli bedre på dette.

Jeg skylder min yngste datter, Tonje å gjøre alt jeg kan for å få mest mulig tid sammen. Gjør det samme for dine kjære: #sjekkdeg

❤

❤

– Tove Steen

Prøvetaking fra livmorhalsen har vært brukt for å stille tidlig diagnose av for­stadier til livmorhalskreft siden 50-tallet. Etter innfør­ingen av celle­ prøver har antallet kreft­tilfeller i livmor­ halsen gått ned med 60 til 70 prosent.

Thea Steen døde 17. juli 2016, 26 år gammel. Likevel var hennes arbeid for kreftsaken ikke forgjeves, og flere kvinner har og vil ta både HPV vaksine, livmor­ hals­prøve og dermed unngå å utvikle livmorhals­kreft. Dette tema har vært på sanitetskvinnenes dagsorden i flere år, og i år er Sanitetskvinnene med i #sjekkdegkampanjen sammen med Kreftforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, Kreftregisteret og Gynkreftforeningen.

Er det nødvendig å teste seg i eldre år?

Spesiell målgruppe for 2019 er norske kvinner mellom 55-69 år og minoritets­k vinner i alle aldre, i tillegg til at vi fortsatt ønsker å få kvinner inn i Livmorhals­programmet når de har fylt

25 år. I dag får alle kvinner fra 25 til 69 år brev fra Kreft­registeret hvert tredje år. Der blir de bedt om å kontakte legen sin for å ta celle­prøve. Det er viktig å sjekke seg også i eldre år frem til du er 69, selv om du har hatt samme seksual­ partner over mange år, eller ikke lenger er seksuelt aktiv. Det er viktig å sjekke seg også selv om du har tatt jevnlige celle­­ prøver uten forandr­inger – dette fordi HPV-viruset, som kan for­år­sake livmor­ hals­­kreft, er et virus som kan ligge latent og celle­­forandringer da kan opp­stå også i eldre år. En celleprøve kan redde liv.

Takket være prøven kan celle­forandringer oppdages før de utvikler seg til kreft.

Hvorfor er minoritetskvinner en spesiell målgruppe for #sjekkdeg?

Etniske minoritetskvinner utgjør halv­ parten av de som ikke sjekker seg etter å ha fått påminnelses­brevet fra Kreftregisteret. I tillegg til språk­vansker, kulturelle og økonomiske barrierer, er

utfordringen for enkelte at de ikke vet hva livmorhals­kreft er, og dermed ikke forstår sammen­hengen mellom celleprøve og forebyg­ging av sykdommen. I år er derfor minoritets­k vinner en spesiell mål­gruppe for kampanjen. Flere av våre sanitets­ foreninger holder informasjons­møter om tematikken for mål­grup­pen, og noen samarbeider med syke­hus og helse­ stasjon om å tilby gratis celle­prøver til kvinner som ikke har sjekket seg før, eller som ikke har undersøkt seg de siste tre årene.

Budskap med lang holdbarhetsdato Husk at budskapet i #sjekkdegkampanjen ikke går ut på dato selv når september er over. Har du spørsmål om hvordan du kan bidra for å spre informasjon om celleprøvetaking kan du kontakte linn.markussen@sanitetskvinnene.no eller elisabeth.sward@sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 3 / 19

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN JUNE BRITA EIRA

Opptatt av å hjelpe June Brita Eira mener at en sanitetskvinne bør ha en god dose kjærlighet og omsorg for andre mennesker, samt være glad i frivillig arbeid.

30

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg ble sanitetskvinne ved en tilfeldighet.

Jeg jobbet i kommunens kulturavdeling, og skulle ha Kultur­uke høsten 2012. I den for­bindelse ønsket kommunen at flest mulig skulle vise hva som fantes av kultur­elle aktivi­teter i bygda. Vi inviterte med frivillig­­heten, kultur­­skolen og våre nye lands­­kvinner fra Asia for å ha kafe.

Min tante var leder i sanitets­­foreningen, og jeg spurte om jeg var gammel nok til å

bli medlem. Barna mine var store, og jeg hadde fått nyvun­nen fritid som jeg ønsket å gi til en frivillig forening.

For meg passet sanitetsforeningen best da jeg er sykepleier av yrke.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Jeg er mest opptatt av å hjelpe i lokal­ samfunnet, og jeg har stor omsorg for eldre og funksjons­hemmede, men også barn – generelt de som har behov for litt

48 ÅR KAUTOKEINO SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2012

i lokalsamfunnet – Jeg er veldig opptatt av forebyggende pleie og omsorgstjeneste hjemme hos folk.

JUNE BRITA EIRA

bi­stand, støtte og omsorg. Jeg er veldig opp­tatt av forebyggende pleie og omsorgs­ tjeneste hjem­me hos folk. Mange eldre er veldig ensom­me og alene, fordi barn og barne­barn er opp­tatt med jobb og annet, samt at små­bygder avfolkes da nye genera­sjoner flytter for å ta utdan­ning, og ofte kommer de ikke tilbake mere.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Kvinnehelsearbeid fordi mange flere forsker på menns helse. Dernest mener jeg arbeid for barn og unge er viktig. Jeg tar også med trygge lokalsamfunn. Dette fordi det synes godt lokalt, og særlig i små bygder som Kautokeino. I dag trekkes folk mot store byer fordi de mener at det finnes mere mulig­heter der. Mulig­ heter til hva da? Jeg mener at mindre steder er tryggere for barna å vokse opp, og for eldre å bli gamle.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Jeg tror det må bli 100 års jubileums­ feir­ingen i år. Vi har samlet historien på plakater, hatt utstilling på Samisk høg­ skole, og skal ha markering igjen på Sanitet­ens uke. Vi har basar hver høst, og «alle» i bygda stiller opp på en eller annen måte. Vi får premier fra nærings­­livet, alle kjøper lodd, folk kommer på kafeen vår, og

med­lem­mene baker kaker og lager mid­dag for salg, og så gir vi bort pengene vi får inn.

lig bad­stue i bygda, og informerte om viktigheten av hygiene.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg har sittet i omsorgsberedskapsgruppa helt siden jeg ble medlem i 2012, og i styret i fem-seks år.

Har også vært styreleder for Finnmarks eget fond, Ruth Helfjordsfond i tre år.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

En sanitetskvinne bør være inkluderende, og ha evnen til å sette andre foran seg selv. Godt humør er en fordel, samt en stå på vilje for å få ting utført. Enhver lokal­forening bør ha gode prosjekt­led­ere for å holde i aktivitetene, og en god dose kjærlig­het og om­sorg for andre men­ nesker, samt være glad i frivillig arbeid.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Jeg vet at det gis forskningsstøtte til leger som forsker på kvinnesykdommer, og det er veldig bra. Helse og omsorg har behov for flere faglærte folk, og da mener jeg syke­pleiere for å løfte kvaliteten i tjenesten. Sanitets­k vinnene kan sette av en pott til stipend for de som tar sykepleier­skolen, videreutdanning/ master etter sykepleierskolen.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Sanitetsforeningen i Kautokeino fyller 100 år denne høsten, og har vært meget sentral og synlig i bygda. Særlig i etter­krigs­tiden, hvor det var viktig å få orden på livene igjen. Da stilte sanitets­ foreningen opp med utleie av symaskin til folk, babypakker til nyfødte, driftet helsestasjonen, og betalte lønn til helse­ søstra. Sanitets­foreningen driftet offent­

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Jeg bruker å fortelle til alle at det beste med sanitetsforeningen er at alt er fri­ villig. Har du mulighet til å gi litt av din tid, og stille opp på forskjellige aktiviteter så er det bra, og har du ikke mulighet så er det ingen som stiller deg til veggs for det.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Det ville jeg gitt til min avdøde onkel Per Anders, selv om han nok ikke var medlem i sanitetsforeningen. Han drev vareutsalg fra varebilen sin på torget, og var en av de største sosialarbeiderne som fantes i bygda. Han snakket og hørte på alle.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

31

ORGANISASJONSNYTT

Det er ikke din skyld Antall henvendelser fra pårørende av rusavhengige og psykisk syke øker stadig.

TEKST OG FOTO: FREDDY LUDVIK LARSEN

– De pårørende er en stor gruppe. En som er rusavhengig eller psykisk syk har i snitt fem personer rundt seg som er direkte berørt.

Det er Grete Sætermo Rugland som forteller om arbeidet til N.K.S. Veilednings­senteret i Nord-Norge. Grete er daglig leder ved senteret i Alta, som også er avdelings­kontor for Nord-Norge.

Senteret er et av fem veilednings­sentre som eies og drives av Norske Kvinners Sanitets­forening. Det andre Veiled­nings­ senteret i Nord-Norge ligger i Bodø. De er to ansatte i Alta og en i Bodø.

– De første to sentrene ble opprettet i Oslo og i Sandnes i Rogaland. Etterhvert ble det også etablert et senter for Nordland, Troms og Finnmark, et i MidtNorge og et i Sør-Norge.

Trenger ikke henvisning I starten var det pårørende av rus­av­heng­­ ige sentrene henvendte seg til, da denne grup­pen hadde de aller dårligste tilbud­ ene. Etterhvert så man nødvendigheten av å utvide tilbudet til pårørende av psykisk syke også.

– Vi er en ideell organisasjon, og til­ budet er gratis. De som føler for å komme hit trenger ingen henvisning. Så lenge du har noen som du står nær som har

32

FREDRIKKE NR. 3 / 19

et rusproblem eller er psykisk syk, er du velkommen.

Jevn økning Veiledningssentret i Nord- Norge har opplevd en jevn økning i antall henvend­ elser og i fjor hadde de nesten 1200 samtaler med pårørende. En økning i henvendelser er også noe de fire andre sentrene melder om.

– I fjor fikk vi 314 nye henvendelser bare i Nord-Norge, så behovet er stort.

Støttespillere De pårørende er representert i alle aldersgrupper der den yngste er fem år, mens den eldste er over åtti.

– Det handler om den gode samtalen og at vi kan være støttespillere og en refleksjonspartner. Vi kan og sette de pårørende i kontakt med andre i liknende situasjon som en bekreftelse på at de ikke er alene.

– Det er ikke din skyld om sønnen din i førtiårene drikker for mye. Han må selv bestemme. Men dere kan få en bedre hverdag med å snakke med andre om hvordan dere skal håndtere drikkingen hans. På den måten kan dere bedre egen livskvalitet, informerer hun.

N.K.S. Veiledningssentrene til Norske Kvinners Sanitetsforening er ikke et terapeutisk behandlingstilbud og kan ikke henvise videre i hjelpeapparatet.

– Det hender at vi følger pårørende til samtaler på offentlige kontorer, som en støttespiller. Men vi kan ikke gjøre det for de pårørende, kun sammen med dem.

«Superheltene» Samtale er ikke det eneste tilbudet N.K.S. Veiledningssentret i Nord-Norge tilbyr.

– For voksne pårørende har vi kurs i pårørendes rettigheter og belastningen og konsekvensen av å være pårørende til

noen du er glad i. Hun forsetter.

– For de minste, eller «superheltene» som vi kaller barna for, har vi aktivitets­ kvelder med jevne mellomrom. Da drar vi i badeland, på gårdsbesøk og liknende.

En god venn Styling-kveldene på Mona Salongen, en dame- og herrefrisørsalong, er også svært populær blant de minste.

– Mona Salongen har stilt opp etter stengetid. Ungene elsker denne kvelden.

Da er det musikk og søtsaker, hårklipp og farging, krepping, vask og sminking, ramser hun opp.

Den beskrivende forkortelsen Veiledningssenteret i Nord- Norge bruker om seg selv er VeNN. Dette er også navnet på prosjektet med aktivitetskvelder for barn og unge.

– Den forkortelsen syntes jeg er veldig dekkende, for alle barn og unge vet hva en god venn er, avslutter Grete.

Daglig leder Grete Sætermo Rugland ved Veiledningssenteret i Nord-Norge forteller om stadig økning i antall henvendelser.

Barn skal ikke ha klump i magen

Se så mye jeg har vokst, sier «Frida», mens hun plasserer hendene over sine egne hånd­avtrykk som hun satte for flere år siden.

«Frida» på tolv og bestemor ønsket at Fredrikke skulle være med på en samtale for å vise viktigheten med tilbudet til de pårørende.

N.K.S. Veiledningssenteret sine lokaler ligger innerst i gangen i tredje etasje i et sentrumsbygg i Alta. For å komme inn på samtalerommet må du først inn i enda en gang. Den er bare på firefem meter og inne­holder en vegg som holder på flere ti­talls farge­rike hånd­ avtrykk barn og profilerte politikere har avsatt. Inne i samtale­rommet er det hjemmekoselig og lunt, og man får en fornemmelse av ro og trygghet blant de jordfargede møblene.

Foreldre som ruser seg

I dag skal Grete Sætermo Rugland ta i mot «Frida», som Fredrikke har valgt å kalle henne. Hun er tolv år og kommer sammen med bestemor.

«Frida» har en mor og far som ruser seg, og har bodd hos bestemor siden hun var seks år gammel. Grete møter jenta og bestemoren med varme klemmer før de setter seg rolig ned i de jordfargede møblene. Tolvåringen og bestemor i sofaen, mens Grete plasserer seg på en stol slik at de blir sittende ovenfor hverandre. På bordet som skiller dem er det levende lys, og kjeks og sjokolade i små skåler.

En trygg voksen

Både «Frida» og bestemoren mener det er viktig at Fredrikke er med på en samtale for å vise hvor stor betydning senteret har for de mange pårørende av rusavhengige og psykisk syke.

– Om du har klump i magen eller noe tungt du bærer på, og ikke vil si det til noen voksne, da kan man komme hit å prate med en trygg voksen som for­står, sier «Frida». Den unge jenta har kommet hit med beste­moren siden hun var syv år gammel. Om hun ønsker kan hun også samtale med Grete alene.

– Barn skal ikke ha klump i magen eller ha vonde hemmeligheter, skyter bestemor inn.

En plass du kan få hjelp

Bestemoren ønsker å sette fingeren på viktigheten med at pårørende blir

klar over at det er en plass de kan gå til. At det er en plass de kan få hjelp.

Selv ble hun tipset av barnevernet om veiledningssenteret da de så hvordan hun reagerte, før det ble bestemt at «Frida» skulle bo hos henne. Det er fem år siden nå.

– Og hit kommer jeg til å gå helt til jeg ligger i graven, forteller hun.

Superheltene

«Frida» er det Veiledningssenteret kaller for «superhelt». En superhelt er barn og unge som er berørt av for­eldre som er rus­avhengig eller psykisk syk.

Med jevne mellom­rom møtes super­ heltene til forskjellige aktiviteter.

– Hva er det beste med å møte de andre superheltene, spør Grete.

– Det er å møte venner, svarer «Frida», før hun røper at hun har ei venninne blant de andre superheltene som får henne til å glemme alle bekymringer i hverdagen.

Gruppen med superhelter teller rundt tjue barn i dag, og er stadig økende.

– Jeg syntes det er så trist, sier bestemor, når det nevnes at også gruppen med barn og unge pårørende øker hele tiden.

– Men det er jo bra at de får hjelp, avbryter «Frida» på veslevoksent vis.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

33

VO L D M OT K V I N N E R

Jeg gleder meg alltid til å møte henne

Hun er som en

Over tre år har gått siden Ressursvenn startet opp som et pilotprosjekt i Oslo, i regi av Oslo Sanitets­forening, Oslo krisesenter og N.K.S. TEKST: IDA MARIE HANSEN

Prosjektet, der voldsutsatte kvinner får en frivillig mentor i den vanskelige tiden etter et opphold på krise­senteret, har blitt en stor suksess. Over 80 volds­ utsatte kvinner i Oslo har så langt blitt koblet med en frivillig. Prosjektet er nå i ferd med å rulles ut over hele landet,

34

FREDRIKKE NR. 3 / 19

deriblant i Stavanger. Ellen Grønning fra Stavanger sanitets­forening har siden desember 2018 vært Ressursvenn for en kvinne i 60-årene.

– Vi har det veldig kjekt i lag. Vi møtes en kveld cirka annenhver uke. Da går vi turer, eller drar på kafé eller konsert sammen, forteller Ellen.

I begynnelsen var det mest turer. For Ellen erfarte at når man ikke kjenner hverandre, kan det bli litt utfordrende å bare sitte rundt et kafébord.

– På kafé er man nødt til å snakke sammen hele tiden, og man sitter og ser hverandre inn i øyene. På tur slipper man det, da det går helt fint å ta noen pauser i samtalen uten at det oppleves som pinlig.

Før Ellen kunne bli Ressursvenn, måtte hun delta på obligatorisk kursing i regi av N.K.S. og det lokale krisesenteret. Der

venninne lærte hun blant annet om hva volden gjør med de som utsettes.

– Kurset var veldig nyttig, man lærer mye om vold som man ikke nødvendigvis vet så mye om fra før. Men jeg merket at en del andre frivillige ble redd for sin egen sikkerhet. De pratet mye om hva som kunne skje med dem dersom de var sammen med den voldsutsatte og ekspartneren dukket opp.

– Har du selv opplevd noe ubehagelig som Ressursvenn?

– Nei, jeg har aldri opplevd noe skum­ melt. Jeg er ikke redd for det heller.

Eks­partneren vil aldri dukke opp når vi fri­villige er til stede. De vil jo ikke ha vitner dersom de plan­legger ny vold for å skremme eller true henne tilbake. Dess­ uten ville ikke krisesenteret ha latt den voldsutsatte få en Ressursvenn, dersom det utgjorde en sikkerhetsrisiko for den frivillige, svarer Ellen.

Kvinnen som Ellen er Ressursvenn for, har aldri gått i detalj om hva ekspartneren gjorde mot henne. Ellen har heller ikke behov for å vite det.

– Vi har aldri snakket noe særlig om hva hun har vært utsatt for. Men det kommer litt informasjon innimellom, i små drypp.

Jeg tenker at det er helt greit at hun forteller dersom hun føler for det, og lar vær dersom det er best for henne, sier Ellen.

Hun er klar på at hun er en ressurs for

kvinnen, en mental støtte og venn, ingen støttekontakt.

– Hun har på mange måter blitt som en venninne for meg. Vi deler felles interesse for musikk og mye annet. Den eneste store forskjellen mellom oss to, er at hun har vært sammen med en mann som ikke har vært bra for henne, og det har ført til at nettverket hennes har skrumpet inn. Det prøver vi to nå å gjøre noe med – sammen.

Det var nettopp ønsket om nye vennskap som gjorde at Ellen Grønning ble Ressursvenn.

– Når man har kommet opp i en viss alder, så er du selv og vennene dine så etablerte. Det er vanskelig å møte nye mennesker, sier Ellen.

– Hva er det som har vært utfordrende for deg som Ressursvenn?

– Det er at kvinnen aldri tar kontakt med meg. Det er jeg som alltid ringer eller sender henne en melding. Men dette er noe jeg forsøker å få henne til å endre på. For litt av poenget med Ressursvenn er jo å bygge nettverk for de kvinnene som har blitt mer eller mindre isolert som følge av det å leve med en voldelig og manipulerende partner.

– Vil du anbefale andre å bli ressursvenn?

– Absolutt! Dersom du ønsker en ny venn: Ta sjansen! Skulle det ikke klaffe mellom dere to, så avsluttes koblingen og man blir koblet med en ny kvinne.

Hun har på mange måter blitt som en venninne for meg. Vi deler felles interesse for musikk og mye annet

Fakta om

Ressursvenn

• I Ressursvenn kobler vi en voldsutsatt kvinne med en frivillig i den sårbare reetableringsfasen etter brudd, og når situasjonen rundt kvinnen er trygg og stabil.

• Som frivillig og ressurssvenn skal du være en støttespiller og et med­ menneske og bistå den voldsutsatte kvinnen i sin nye hverdag.

• Som ressursvenner møtes man 2-4 ganger hver måned, noen timer hver gang, i ett år. Aktiviteten er basert på den voldsutsatte kvinnens behov; det kan være å ta en kopp kaffe sammen, gå en tur eller bistå med praktisk hjelp.

• Forholdet mellom de ressursvennene er frivillig og likeverdig.

• Kun kvinner over 25 år kan være frivillig Ressursvenn. Alle frivillige må delta på obligatorisk kurs i vold i nære relasjoner, fremvise politiattest og bli godkjent før de kan kobles med en voldsutsatt.

Lyst til å bli en ressursvenn – eller starte opp Ressursvenn i din lokalforening?

Ta kontakt med prosjektleder Trine Munkvold Lindset: trine.lindset@sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 3 / 19

35

ORGANISASJONSNYTT

- Skal vi dra på sykkeltur i morgen?

Kan du huske følelsen du fikk som barn da noen foreslo å dra på vårens første sykkeltur? Gatene var feid, syklene vasket, bremsene strammet og kjedet smurt.

TEKST: LINN MARKUSSEN

Å kunne sykle er imidlertid ingen selvfølge, men hvem kan spørres om å løpe etter og holde i sykkelsetet når en voksen person vil lære å sykle?

Sanitetskvinner, selvfølgelig!

– Alle på Ørlandet sykler!

Da de første flyktningene ble bosatt på Ørlandet erfarte Torill Reitan og de andre sanitetskvinnene at mange av dem ikke kunne sykle. For flere ble det vanske­lig å delta på arrangement i regi av sanitets­ foreningen fordi avstandene var så store.

–Da måtte vi arrangere sykkelkurs, da, for man kan ikke bo på Ørlandet uten å kunne sykle!

Torill Reitan smiler når hun forteller dette. Opplæringen hindret rett og slett isolasjon, og var et viktig integreringsog inkluderingstiltak.

– Husk å bremse!

Også i Larvik har sanitetskvinnene arrangert sykkelopplæring for inn­ vandrer­k vinner. I mai i år gikk 14 damer et tredagers sykkelkurs, og senere i juni fikk ytterligere 35 damer tilknyttet NAV i kommunen sykkelopplæring. –Da vi arrangerte sykkelkurs første gang i fjor fikk vi midler av N.K.S. sentralt til å leie en instruktør fra Norsk sykkelforbund, men nå har vi lært oss hvordan vi gjør det, og instruerer selv. Leder i Larvik sanitetsforening, Ellen Midtvik, forklarer hvordan de begynner opplæringen på lave sykler slik at damene rekker ned

36

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Deltakere på sykkelkurset i Larvik. Rozina Yohannes i gul t-skorte. Ellen Midtvik står som nummer fire fra venstre.

med bena før de sakte, men sikkert øver opp balansen, og etter hvert kan trå på pedalene. -Når de først får bena opp kan det gå fort, og vi har løpt mye etter damene og ropt «Husk å bremse!».

kurset og gleder seg til å øve mer og få enda bedre kontroll.

– Det var vondt da pedalene dunket inn i leggen, men nå går det fint! Blåmerkene er borte.

– Jeg sa: Jeg kan ikke, jeg kan ikke!

Men de sa: Du kan!

Der Rozina Yohannes vokste opp i Eritrea var det bare noen få barn som hadde sykkel. - Vi hadde ikke sykkel hjemme, og da kunne jeg ikke lære å sykle. Men nå kan jeg det!

Rozina høres stolt ut når hun oppsummerer det hun lærte på kurset.

– Balanse først, så hvordan jeg styrer og bremser, og trafikkregler. Alt mulig. Og på slutten syklet jeg!

Rozina har vært på to sykkelturer etter

Sykkelopplæring er vinn-vinn-vinn-vinn I tillegg til å være et viktig integrerings­ tiltak er sykling en billig, effektiv og miljø­­vennlig måte å forflytte seg på. Nå kan flere av kurs­­deltak­­erne overføre sykkel­­gleden til sine barn, og ta initiativ til sykkel­turer med familien. I september blir det nytt sykkel­­kurs i Larvik, og vente­ listene er allerede lange. –Det er en veldig god mulig­het til å lære å sykle, sier Rozina.

–Det er kjempe­fint! Det er bare damer der, og lett å komme alene. Vi ler masse – og skriker litt, avslutter hun latter­mildt.

– Vi hadde ikke sykkel hjemme, og da kunne jeg ikke lære å sykle.

Men nå kan jeg det!

Kvinnehelsedagen i Bergen

Det var et variert program og godt oppmøte på konferansen «Fra vugge til grav», da Bergen Sanitetsforening og Bergen Kvinnesaksforening nylig inviterte nærmere 400 personer til konferanse for å belyse kvinners helse.

FOTO: LINDA SELJE SUNDE

Kompetansehevings­ seminar – for frivillige på asyl­mottak og i ulike integrerings­aktiviteter Hold av datoen 9.-10. november!

Vi inviterer til kompetansehevings­ seminar for frivillige på asylmottak og innen ulike integreringsaktiviteter.

Program og påmelding annonseres over sommeren. Sted: Gardermoen.

Send oss gjerne ønsker eller tips til temaer dere ønsker belyst.

Tips kan sendes til: cathrine.salvesen@sanitetskvinnene.no

Bergen sanitetsforening og Bergen kvinnesaksforening arrangerte konferansen «Fra vugge til grav» i juni. Her med noen av foredragsholderne, og med Elisabeth Swãrd fra N.K.S. som fasilitator av arrangementet.

Bergen Sanitetsforening og Bergen Kvinnesaksforening inviterte i juni til en gratis heldagskonferanse «Fra vugge til grav» – kvinnehelse i et livsløps­ perspektiv i Bergen. Konferansen var fulltegnet og nærmere 400 personer var tilstede. Arrangørene ønsket å belyse kvinners helse, som viser seg lett å bli en salderings­post, og å løfte frem behovet for mer forskning på kvinnehelse.

Konferansens tema var variert – fra føde/barsel tematikk, morsrolle, psykisk

helse, seksual­undervisning, kvinne­ hjertet, partnerdrap og det å leve med demens.

Også Dina, snakkeroboten som skal hjelpe kvinner med å styrke kunn­ skap om egen helse ble presentert fra Kvinne­­klinikken, Haukeland Universitets­ sykehus. Mange av Sanitets­k vinnenes forskere fra Haukeland Universitets­syke­ hus, Universitetet i Bergen og Senter for alders og sykehjems­medisin presenterte tema og resultater fra sitt arbeid.

Søk om midler til aktiviteter for kvinner og barn på asylmottak N.K.S. mottar midler fra IMDI og UDI som lokalforeningene kan søke om.

Midlene kan brukes til menings­fulle aktiviteter som natur og kultur­ opplevelser, kino/teater, juletrefest, ulike kurs eller sosiale sammenkomster.

Kontakt fagrådgiver hvis du ønsker tips eller hjelp til å planlegge aktivitetene.

Søknaden sendes til: cathrine.salvesen@sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 3 / 19

37

ORGANISASJONSNYTT

HALV PRIS på medlemskap ut året 2019!

Takk for at du hjelper oss til å bli flere! Nå kan du verve mannen din, en venninne, kollega eller nabo for halv pris.

Hovedmedlemskap

Som hovedmedlem blir man en del av et kvinnefelleskap som engasjerer seg for andre. Vi trenger alle hjelpende hender vi kan få, men alle bestemmer selv hvor aktive de vil være.

Har du en venninne, en god kollega eller en søster du tror vil bidra til vårt viktige arbeid for å sikre barn en god oppvekst og skape trygge lokal­ samfunn? Spør de i dag om de vil bli med i foreningen for bare 250 kroner!

Støttemedlemskap

Som støttemedlem er man en viktig økonomisk bidragsyter både i lokal­ miljøet og på landsbasis. Vi trenger all støtte vi kan få for å fortsette det viktige arbeidet innen forskning på kvinnehelse og våre andre hjertesaker. Benytt anledningen til å verve en nabo eller en god kollega og si at akkurat nå kan de gi økonomisk støtte for bare 250 kroner!

Hustandsmedlemskap

Alle som bor i samme hjem som et hovedmedlem, er velkommen som husstands­medlem. Vi trenger en stor heia­g jeng for å ha tyngde og en sterk stemme i sakene vi jobber for. Er alle hjemme hos deg medlemmer? Husk at de kan meldes inn uansett kjønn og alder.

Benytt anledningen nå til å melde inn alle som bor under samme tak som deg for en femti-lapp!

For informasjon om innmelding, se baksiden av bladet.

Vi trenger alle de hjelpende hender vi kan få, men alle bestemmer selv hvor aktive de vil være.

38

FREDRIKKE NR. 3 / 19

1/2 pris Hovedmedlemsskap: kr. 250,Støttemedlemsskap: kr. 250,Husstandsmedlemskap: kr. 50,Fra og med uke 39 er det halv pris på medlemskap og vi håper på en kjempedugnad! Vi trenger hjelp fra alle dere for å nå frem til nye medlemmer.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

39

ORGANISASJONSNYTT

Kløvertur på Fornebu.

Vi blir bedre sammen!

I midten av juni var nærmere 400 sanitetskvinner samlet på Fornebu.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG FOTO: MAIKEN PRESTMO

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde åpnet samlingen, og takket for det frivillige engasjementet som er helt avgjørende i landet vårt.

Hun avsluttet med å melde seg inn som medlem i N.K.S. Denne helga fikk engasjerte damer ny kunnskap og lærte av hverandre.

Mange nye foreningsledere fikk nyttig organisasjonsopplæring, og nærmere hundre deltok på sesjonen om Omsorgs­ beredskap og førstehjelp. Andre igjen fikk lære om N.K.S. sine basisaktiviteter som Kløvertur, Lesevenn, Ressursvenn, Dig In, Sisterhood og Språkvenn.

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ble rekruttert som medlem og sanitetskvinne på Fornebu.

40

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Rytmisk dans

for integrering

Barna fikk et eget parallelt opplegg tilrettelagt for dem. På et eget rom fikk barna prøve ulike trommer, og lære litt rytmisk dans de og!

Sauda sanitetsforening ble tildelt 5.000 kroner fra Tryg-stipendet i fjor for å starte en workshop som skulle bidra til bedre integrering, og fysisk og psykisk helse blant innbyggerne i Sauda. Arrangementet var en suksess, og de ønsker nå å videreføre konseptet!

TEKST: MAIKEN PRESTMO

Populært arrangement Sauda sanitetsforening tok kontakt med to danse­instruktører som har erfaring med å formidle kultur gjennom dans, og som tidligere har opp­trådt med Nordic Black Theater i Oslo. Danse­instruktørene, Bright Wamwanduka og Jimu Mukurumbandi, takket begge ja til å holde dansekurs.

Med danseinstruktørene i boks, var det da viktig å få på plass et lokale og spre ordet til innbyggerne i Sauda. Arrange­ mentet var gratis, og med god profilering på sosiale medier, blant annet Facebook, ble de fullbooket på kort tid.

– Det var mange som ville lære rytmisk dans. Med hele 25 deltakere, i tillegg til barn, ble det helt fullt, forteller Spiwe Thandabani Rønning, leder i Sauda sanitetsforening.

Samarbeid med lokalt næringsliv Pengene fra Tryg gikk til å dekke utgifter som reise og betaling for danselærerne.

Med bakgrunn i god dialog med lokalt nærings­liv, bistod treningssenteret Frisk og Rask med gratis lokale. Tidlig­­ere har lokal­foreningen også sam­arbeidet med restaurant Alfred, som ville ta del i opp­ legget. Noen timer etter at work­shop’en var ferdig, åpnet restauranten for kulturell kafé med sang, trommer og eksotisk mat.

– Det er akkurat slike ting vi ønsker at Tryg-stipendet skal brukes til, og det var fantastisk å høre at arrangementet til Sauda sanitetsforening ble så vellykket, sier Turid Midtbø i Tryg.

Har du og din lokalforening et ønske om å arrangere tilsvarende workshops i deres nærmiljø? Ta kontakt med sekretariatet til Sanitetskvinnene for mer informasjon om hvordan en søker Tryg stipend.

Workshop for rytmisk dans ble arrangert lørdag 23. mars i år. For å kunne arrangere en slik workshop var det nødvendig å ha tilgang til lokale, danseinstruktører, og ikke minst å spre ordet slik at flest mulig fikk vite om det.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

41

ORGANISASJONSNYTT

Fra Elverum sanitetsforening sin stand på Elverum messen i 1936. I slike skap ble det opp­bevart syke­materiell som sanitets­­ foreningene hadde til utlån i sykdomstilfeller.

Her er også modell av en enkel babyseng laget av appelsinkasse.

Ambulanse med hester. Norske Kvinners Sanitetsforenings første sykevogn. Den ble innkjøpt i Berlin i 1899, til den nette sum av kr. 1976,26. Kongen og dronningen bidro med «kr. 400,- til dette øiemed».

Visste du at…

Sykekurv ble benyttet fra 1920-tallet.

Sykekurven på bildet er fra Tussøya og anskaffet på slutten av 1940-tallet. Innsendt av: Jan A. Brox Foto: Ingrid Sivertsen (2013)

For de første sanitetskvinner gikk naturlig nok tanken på beredskap og sykepleie hånd i hånd.

Førstehjelpskurs førte tanken over på sykepleierutdanning. Allerede i 1898 åpnet N.K.S. sin første skole for utdanning av sykepleiere. I alt utdannet N.K.S. 7000 sykepleiere før den siste skolen ble overtatt av det offentlige.

42

FREDRIKKE NR. 3 / 19

Trommer i Sandefjord Det begynte med en julemiddag i 2018 for Fjorden damene. Da ble ideen om å starte et trommekorps luftet for de inviterte, og alle var helt enige om at dette var noe de hadde lyst til. – Vi tenkte det var en flott og ny idé for å gjøre noe sosialt i egen forening, i tillegg var det en ny måte og verve medlemmer på.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: SANDEFJORD SANITETSFORENING

mene selv alt fra noter, uniformer og trommelærer.

Lykke etter første opptreden gjennomført

Og det har det absolutt bidratt til.

To lærere ble hyret inn, og vi var i gang, forteller Kathe Nielsen leder av Sandefjord sanitets­forening.

Siden mars i år har duene i Fjorden Due­ korps øvd hver tirsdag, og invita­sjon­ene om spillejobber kommer jevnt og trutt inn, noen må det også takkes nei til. Ryktet om det farge­rike korpset har gitt mange oppdrag. Korpset har fast spillejobb i borgertoget på 17. mai, og på Handelens dag i Sandefjord, men også barnehager vil ha trommebesøk, og de ønskes som pauseinnslag på den lokale fotballarenaen.

– Jeg tror folk synes det er gøy når vi spiller. Det er mye applaus, latter og hoing når vi er ute og marsjerer, vi har mye selv­ ironi og ler av oss selv hvis noe går galt, for det gjør det innimellom! Det er så artig å lære noe nytt, og ikke minst er det godt for kvinnehelsen. Motorisk trening, det å pugge utenat, latter og koordinasjon. Det er teamarbeid og god trening sammen med andre entusiastiske kvinner, sier hun.

Utgiftene til trommekorpset går av egen lommebok, og ikke fra Sandefjord sanitetsforening sitt budsjett. De har fått noe lokal spons, ellers betaler medlem­

Kan alle begynne å spille i trommekorpset?

- Ja, det kan du! Kravet vi setter er å melde seg inn i N.K.S., og flere nye med­ lem­­mer har kommet til oss etter 17. mai.

Vi har fått spesiallagde marsjer, og for de som ikke kan noter står det høyre og venstre. Vi kan bruke trommene til å under­streke og markere viktige N.K.S. saker. Med spil­lingen synlig­g jør vi Norske Kvinners Sanitets­forening og vår lokale sanitets­forening, og det har trom­me­ korpset absolutt bi­dratt til. Tilbake­meld­ inger fra tromme­medlemmer er glede, vennskap, felleskap, læring, stolthet, helseendring og motiverende. Ordene er mange, forteller Nielsen.

Fjorden trommekorps har i dag 39 medlemmer og startet nytt kurs 22. august med ny marsj og første opptreden i september under løpet «Staffet for livet» i Sandefjord.

FREDRIKKE NR. 3 / 19

43

ORGANISASJONSNYTT

Årets sommeravslutning med flotte damer Mosjøen Sanitetsforenings sommer­avslutning med innvandrer­ damer som lærer norsk ved Vefsn Voksenopplæring på Skjervengan.

Vi har møte en gang i måneden hele året, og lager lunsj, har forskjellig tema i tillegg til sosialt samvær. Det er viktige møter med gjensidig læring.

Iris Langrind En av Norske Kvinners Sanitetsforenings store ildsjeler, Iris Langrind, døde den 16. juli 2019, 88 år gammel.

Iris Langrind var født og oppvokst i Trondheim og viste tidlig interesse for Norske Kvinners Sanitets­forenings arbeid.

Da familien i 1969 flyttet til Sarpsborg var det naturlig for henne å oppsøke byens sanitets­forening. Allerede i 1970 ble hun valgt til foreningens formann.

Dette vervet hadde hun i 21 år. Hennes første oppgave var å fullføre planen om nytt sanitets­hus i Sarpsborg bestående av i alt 25 leiligheter for eldre, møte­lokale for foreningens virksomhet og helse­ stasjon for barn. Aktiviteten i foreningen økte under hennes ledelse og sørget for formiddags­møter for eldre, trim, frisør, fotpleie, middags­levering, gruppe­møter

44

FREDRIKKE NR. 3 / 19

i «Sorg og omsorg» og informasjons­­ møter for hjerte­pasienter.

I 1990 ble hun tildelt organisasjonens høyeste utmerkelse, Æresmerket. I 1991 ble hun valgt som leder for N.K.S. Østfold, et verv hun hadde i 8 år.

Iris Langrind minnes som en sterk, pågangs­rik og uredd kvinne som viet sitt liv til familien og Norske Kvinners Sanitets­forening.

Vi takker for hennes innsats og lyser fred over hennes minne.

INNSENDT AV TURID M. OLSEN

Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Russen gir overskuddet Russen gir bort overskuddet på 26 000 kroner til Nordfjordeid Sanitetsforening.

– Vi hadde eit ønskje om å gje pengane til nokon som ikkje hadde fått det tidlegare, og som gjere noko positivt for andre. Mykje av pengane kjem frå årets russerevy og russeavis, fortel Eidarussen 2019 til Fjordabladet.

– Det er heilt overveldande. Det er flott at russen ser oss, og de unge ser oss. Av og til lurer vi litt på om vi når fram til dei unge, men dette viser at vi har lukkast med det. Eg vart veldig rørt då eg fekk beskjed om det, seier Liv Stokkenes Jacobsen, leiar i Nordfjordeid Sanitetsforening. (TEKST OG FOTO: OLIN MARIA YRI/FJORDABLADET)

Jubilant Ekne sanitetsforening har nettopp feira vårt medlem Marta Austad.

Ho fylte 90 år den 14. august.

Marta har vore medlem i saniteten fra ho var ung, men kan ikkje med sikker­het seie kva for år ho vart medlem, men kan med sikker­het seie at ho var medlem i 1954. Det vil seie medlem i minst 65 år. Kas­serer i den same foren­inga i 38 år. Marta sin hobby har i alle år vore hand­arbeide og ho har faktisk levert juledukar/løpere til sanitets­ basaren i oktober kvart år i 30 år!

Vi gratulerer med dagen, Marta og ønsker deg enno mange aktive sanitetsår!

INNSENDT AV KIRSTEN INDERBERG

Kløvertur

I Nordfjordeid Sanitetsforening byrja vi å gå tur i lag for mange år sidan. Det starta med ein kvitveistur til Bjørlo. Vi oppdaga at det var kjekt å gå tur i lag, så etterkvart vart det Kløvertur organisert med turliste, fast møtestad og tid, opplysing om turane på Facebook, blogg, og med oppslag på Frivilligsentralen. Tal på deltakarar har auka frå fire-fem i starten til rundt 20. I år er det seks år sidan den første planlagde kvitveisturen gjekk av stabelen.

INNSENDT AV JORUNN, INGER, AUD - TURNEMND I NORDFJORDEID SANITETSFORENING

FREDRIKKE NR. 3 / 19

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

VI GRATULERER

8. mars tog i Oslo

110 år

23.05 Nes sanitetsforening

N.K.S. Akershus 04.07 Budal sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 23.08 Ytre Arna sanitetsforening

N.K.S. Hordaland 29.08 Beitstad sanitetslag

N.K.S. Trøndelag-Nord 21.09 Sandefjord sanitetsforening

N.K.S. Vestfold

100 år

15.06 Lyngdal sanitetsforening

N.K.S. Buskerud

Sanitetskvinner i årets 8. mars tog.

INNSENDT AV TORILD GULBRANDSEN

06.08 Høle sanitetsforening

N.K.S. Rogaland

Kløvertur i Verdal

08.08 Lødingen sanitetsforening

N.K.S. Nordland 07.09 Veiholmen sanitetsforening

N.K.S. Møre og Romsdal 09.09 Brattvær sanitetsforening

N.K.S. Møre og Romsdal

Det er juni måned og i Verdal er medlemmer i Volhaug sanitetslag på Kløvertur i nærområdet. Her har vi kaffepause på Sørhaugsberget med litt sang og mye trivsel. Vi går på tur hver onsdag kl. 18.00, og håper å få flere med etter hvert.

INNSENDT AV BJØRG LEIN

75 år

Kløvertur ved havet!

Risør sanitetsforening la siste vandringen før sommeren, til svabergene på Randvik. Så møtes vi til nye vandringer til høsten INNSENDT AV LAILA SKARHEIM

46

FREDRIKKE NR. 3 / 19

04.05 Kaarby sanitetsforening

N.K.S. Vestfold 20.06 Hjerpetjønn sanitetsforening

N.K.S. Vestfold 25.07 Elvran sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 23.11 Årlifoss og Grønvollfoss sanitetsforening

N.K.S. Telemark

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 41 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort en forskjell for de som trenger det mest.

Det har gjort N.K.S. til en organisasjon som ser behovene i sin samtid og retter sin frivillige innsats dit behovet er størst, med hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår.

Med 648 lokalforeninger er vi til stede over hele landet, slik at den frivillige innsatsen og tiltakene skjer der du bor.

N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ politisk uavhengig, og er landsdekkende og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet.

Medlem/aktiv frivillig?

Du bestemmer selv om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv er det du selv som bestemmer hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig.

Våre foreninger har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­ forening om hvilke aktiviteter de har.

24 11 56 20

Postadressen er:

Er du allerede medlem?

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 27. august 2019.

Sentralbordet – ring:

Bli bedre kjent med oss!

Har du lyst til å bli medlem?

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

995 02 795

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige.

Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: www.sanitetskvinnene.no

Medlemsservice – ring:

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Gå inn på www.sanitetskvinnene.no eller søk etter Norske Kvinners Sanitetsforening på Facebook

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Du er med på laget, men trenger ikke å være aktiv.

Ta gjerne kontakt med oss!

Gå gjerne inn på medlemsnettet www.sanitetskvinnene.no og scroll ned til medlemsnett og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Brukernavn er: nks Passord er: nks

REDAKTØR Jeanette Fagerli-Quaino, (vikar) epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 4/2019 4. november 2019 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS epost: ellinor@media.team.no, tlf: 22 09 69 20 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 3 / 19

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

1/2 pris

Vi trenger flere på laget – meld inn en venn!

Nå er det halv pris på medlemskap ut året 2019

!

Så lett er det å melde seg inn: Bruk vårt innmeldingsskjema på www.sanitetskvinnene.no Ta kontakt med medlemsservice på e-post medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller telefon 995 02 795 N.K.S. forholder seg til gjeldende personopplysningslov. Ved å betale kontingent samtykker du til vår behandling av personopplysninger. Les vår personvernerklæring på www.sanitetskvinnene.no

www.sanitetskvinnene.no Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?

Ta kontakt med oss på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.