Barnas blomst

Mange har gode minner om den fargerike blomsten som høytidelig ble festet på grillen på bilen. Her er et bilde av en av våre frivillige Laila Andresen fra Oslo

For mange er en maiblomst på jakkeslaget eller på bilen årets beste vårtegn. Ingen blomst i Norge har gjort så stor innsats for folkehelsen som Maiblomsten. I dag betyr den mye for sårbare barn.

Det var svenske Beda Hallberg (1869–1945) som kom på ideen om å samle inn penger til gode formål ved å selge små blomster som jakkemerker. I 1907 laget hun den første «Majblomman» som snart ble adoptert av de andre nordiske landene.

I 1908 ble Maiblomsten introdusert i Norge på en fargerik blomsterfest på Akershus festning der Beda Hallberg var gjest, og året etter startet Norske Kvinners Sanitetsforening opp med salget i Norge. I starten gikk inntektene til kampen mot tuberkulose, senere for å styrke folkehelsen. Stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening, Fredrikke Marie Qvam, var ildsjelen i arbeidet med Maiblomsten og kampen mot tuberkulosen. Mange 6070 åringer i Norge husker godt at de solgte blomstene gjennom skolen.

Liten blomst, store beløp

Sanitetskvinnene har gjennom salget av Maiblomsten skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for folkehelsen. Inntektene går i dag til arbeid for barn og unge i landets 600 sanitetsforeninger. Økonomiske støtteordninger sørger for aktiviteter for barn som førskolefrokoster, høytlesning og drømmedager for barn som har det vanskelig. – Maiblomsten er ikke bare et sikkert vårtegn, den er også et symbol på omtanke for sårbare barn og unge i ditt lokalmiljø. Det har den vært i mer enn 110 år, sier Grete Herlofson.

I følge SSB økte antall familier med vedvarende lav inntekt i over halvparten av landets kommuner i fjor, og dette rammer nå 115 000 barn. Det å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i en husholdning med lavinntekt, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Siden 1935 har det også vært solgt større mMaiblomster til å feste på bil, og mange har et kjært forhold til bilblomsten. Etter noen års fravær, relanserte Sanitetskvinnene bilblomsten i 2017 år i retrodesign. Bilblomsten var savnet og «alle» vil ha bilblomsten i designet de husker fra de var barn.

Populært på veteranbiler

Bilentusiaster over hele landet bruker i dag bilblomsten til å pynte kjøretøyene sine. Før ble denne festet på grillen, og det gjøres fortsatt på veteranbiler. For moderne biler, festes bilblomsten med en skånsom tape. – Maiblomst er fast inventar når jeg pynter veteranbilen min til brylluper, 17. mai, biltreff og andre høytidelige dager. Maiblomst egner seg godt til min bil, det er en flott tradisjon og samtidig er det fint å kunne støtte et godt formål! sier Per Krydsby. Han er stolt eier av en AFord 1930 modell og medlem i Norsk Veteranvogn Klubb.

For Laila Andresen fra Oslo fylkesforening handler Maiblomsten om gamle tradisjoner. I gamle dager var det en stor tradisjon med Maiblomstsalg. Alle som hadde bil på det tidspunktet, kjøpte Maiblomsten, og satte på støtfangeren på bilen sin. Og det at veteranbileiere i dag kjøper Maiblomsten til bilene sine har mye å gjøre med den gamle tradisjonen. For å bli betegnet som veteranbil må bilen være eldre enn 30 år, så veldig mange har biler fra 50 tallet og tidligere, og husker at bilene var dekorert med Maiblomsten. Ved å få bilblomsten tilbake i miljøet vil det bidra til å gjenoppta tradisjonen og gjennom det forhåpentligvis få de yngre veteranbileierne til å fortsette tradisjonen med å sette på Maiblomsten på støtfangerne. – Jeg solgte bilblomster på et veteranbiltreff på Ekebergsletta, og de gikk unna som varmt hvetebrød, sier Laila Andresen fra Oslo fylkesforening. Hun er selv aktiv i veteranmiljøet, og ønsker at enda flere bilister skal støtte barn og unge gjennom å kjøpe en bilblomst. – Blomstene holder seg over tid, men husk at dette er til en god sak, så kjøp en ny blomst hver vår, avslutter hun.

Mange lokale sanitetsforeninger samarbeider godt med lokale veteranbilklubber og med MC klubber.

Bilblomsten kan også festes på postkasser, traktorer, barnevogner, sykler, sparkesykler og rullatorer. 36 000 bilblomster er nå solgt rundt om i hele landet.

Maiblomstpakken familie som inneholder 2 x Maikrans, 2 x Bilblomst m/ ståltråd og 2 x Maiblomst nål er spesielt populære hos veteranvognentusiaster.

I tillegg til Bilblomsten selges også Sanitetskvinnene Maiblomsten i tre andre utgaver: krans, nål, og pin.

Vaktmester Elsa fra Eritrea

Hos Trondhjem Sanitetsforening har de en vaktmester litt utenom det vanlige. Elsa Anenia Feshasion (50) fra Eritrea er utdannet møbelsnekker fra hjemlandet, og kom til Norge som flyktning med fire barn i 2012. Nå er hun Sanitetskvinne, svinger malingspenselen og pusser opp leiligheter for foreningen.

Et halvt år før hadde ektemannen hennes kommet til Norge, og søkt asyl. Han var i militæret, og flyktet for å komme seg unna et regime hvor man var dømt til et liv i militæret på ubestemt tid. Familien ønsket at de fire barna skulle unngå å få samme skjebne. Fra 1415 års alderen risikerer både jenter og gutter i Eritrea et liv som soldat, eller statlig tvangsarbeider på ubestemt tid.

Familien bosatte seg i Trondheim, og fikk innvilget asyl. – I starten var det vanskelig å leve og være mor i Norge. Jeg visste ikke hva barna gjorde på skolen, jeg kunne ikke lese norsk, og klarte heller ikke å koke mat på elektrisk komfyr. Heldigvis fikk jeg en god norsk nabo som lærte meg språket og som hjalp barna med leksehjelp, forteller Elsa.

Hun er opptatt av å bli godt integrert, og ser på all sosial omgang med nordmenn som viktig. I 2015 fikk hun tips av naboen om Språkkafeen for minoritetskvinner i Trondhjem sanitetsforening, og ble medlem av foreningen i 2016. – Jeg trives med å være medlem fordi jeg møter kvinner med så ulik bakgrunn, og jeg har lært mange ting av dem, som å være helt ny mor i Norge, sier hun.

Elsa Anenia Feshasion svinger malingspensel og pusser opp leilighetene til Trondhjem

sanitetsforening.

Elsa fra Eritrea

Vaktmester og frivillig

Det var gjennom Språkkafeen at Elsa kom i kontakt med Trondhjem sanitetsforening, og her jobber hun i dag i en 55% stilling som vaktmester. I tillegg gjør hun alt av oppussing av foreningens 12 leiligheter inkludert kontorer, om sommeren klipper hun gresset og ordner med blomstene i hagen. – Elsa er den beste sanitetskvinnen jeg vet om! Hun er virkelig en flott kvinne, og vi så raskt at hun lett tok ansvar for mange rundt seg på Språkkafeen. Vi leide tidligere et vaktmesterfirma til endel oppgaver i huset, men vi skjønte fort at det ble dyrt å ringe dem for å skifte en lyspære i gangen. For noen år siden vurderte vi om vi skulle selge eller rehabilitere huset med de 12 leilighetene. Når vi bestemte oss for rehabilitering, trengte vi en vaktmester som kunne gjøre noe mer enn forefallende arbeid, forteller Hilde Gade, leder av Trondhjem sanitetsforening.

Dermed ansatte foreningen Elsa i en liten stillingsprosent hvor hun først hjalp til i Språkkafeen, i tillegg til å ha lett vedlikehold i huset. Etter hvert fikk Elsa arbeid i Trondheim kommune, Eiendomsavdelingen. Også her arbeidet hun med vedlikehold. Hun fikk tatt sertifikat, som de ansatte trengte når de reiste på kryss og tvers i byen. I denne perioden arbeidet Elsas ektemann Michael, som vaktmester i foreningen. Etter en operasjon i nakken ble han sykemeldt. Elsa tok da over vaktmester jobben igjen, i tillegg til å fortsette som vert i Sesam språkvenn.

I huset foreningen eier, pusser Elsa gradvis opp leilighetene ettersom de blir ledige og tomme. Da river hun ut alt av inventar og gjør alt av forarbeid før rørlegger, elektriker og snekker kommer. Hun både maler og skrur opp kjøkkenskap i utleieleilighetene ved behov. – Det er ganske mye jobb, men jeg er vokst opp med mye praktisk arbeid. Det er viktig å arbeide. Det er den beste måten å treffe folk på, og lære å forstå og bruke språket. Hvis man bare sitter hjemme blir man ikke en del av samfunnet, og da blir jeg ikke fornøyd.

Det er ikke bare Sanitetskvinnene som ser hvilke kvaliteter som bor i Elsa, også naboene i rekkehusområdet hun bor, har fått øynene opp for «altmuligdamen fra Eritrea», og ber om hennes hjelp til å pusse opp gode, gamle møbler.

I tillegg til å være fast ansatt, er Elsa en aktiv og etterspurt flerkulturell doula. I løpet av våren skal foreningen starte et program for “Mødre i fremmed land”, Motherhood. Her er Elsa en av de ansvarlige for programmet. – Elsa er nærmest blitt «en del av inventaret» i foreningen vår, og er et fantastisk menneske, rett og slett. Hun ordner med ris fra Kvamsgrindkollektivet, klipper det opp slik at andre kan starte jobben med å pynte fastelavnsrisene inne. Hun er i tillegg veldig flink til å sørge for at foreningen får inn leker og klær som kan gis videre til de som trenger det. Hun gjør mye for oss, ser alle, og hadde en kontakt som vi ikke hadde før, mot mottaket. I dag har foreningen tett samarbeid med Flyktningmottaket. For en eldre kvinne fra Eritrea, uten oppholdstillatelse, hjelper Elsa og familien med ALT. Hun har sak inne hos

(f.v) Elsa sammen med ordfører i Trondheim

Rita Ottervik bakerst, Hilde Gade i midten og Maza (ureturnerbar flyktning som Elsa har adoptert som «bestemor» inn i familien).

UDI om opphold på humanitært grunnlag som hele foreningen er delaktig i. Ventetiden er imidlertid lang og nærmest uutholdelig, så Elsas familie gjør alt de kan for at hun likevel skal ha et godt liv også i ventetiden. Hver eneste helg bor den eritreiske kvinnen hjemme hos dem, og hun har nærmest blitt som en bestemor for de fire barna, forteller Hilde Gade. – Det var en drøm å komme til Norge, jeg trives veldig godt, det er trygt å bo her, sier Elsa Anenia Feshasion.

Fastelavnsris

Igjen har de fargerike fastelavnsrisene pyntet opp gater, hjem og bedrifter rundt i det ganske land! Det er takket være engasjerte Sanitetskvinner i 600 lokalforeninger som bruker flerfoldige frivillige timer med å sanke, binde og selge fjærpyntede bjørkeris.

Årnes sanitetsforening er i full gang med med å lage fastelavnsris. Snø og glatt føre stopper ikke en gammel sanitetsdame!!

siden 1946

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også Sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. – Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål. Kjøper du et fastelavnsris med kløvermerke går hver krone til gode tiltak i ditt lokalmiljø, og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Årlig selger Sanitetskvinnene fastelavnsris for 10 millioner kroner.

Mange smil og god stemning hos de frivillige damene i Drammen Sanitetsforening under årets fastelavnsris pynting.