Organisasjonsleder

Vi er så mye mer enn fastelavnsris

Hvor mange ganger har vi ikke hørt «Å, ja det er dere som selger fastelavnsris!» Joda, det er det, og det er ikke få ris som hvert år bindes, selges og står til pynt på et spisebord eller på et kontor. Og vi er stolte av fastelavnsrisene våre! De er som et håndtrykk fra oss, og ut til lokalsamfunnet: Vi ivaretar en tradisjon, vi gleder mange med fargeglade bjørkevister – og vi sørger for at kvinnehelseforskningen får friske midler til ny og viktig forskning. Selv blir jeg glad og stolt hver gang noen kobler Sanitetskvinnene til fastelavnsriset.

Men vi vet også at vi Sanitetskvinner er så mye, mye mer. Med over 200.000 timer som vaksinevakter har vi vært tydelige og synlige i kommuner over hele landet. Og helseambassadører har gitt livsviktig informasjon og trygghet til de i samfunnet som ikke behersker norsk språk, og tung helseinformasjon så godt. Telefonvennen har vært lyspunktet og støtten for mange ensomme de to siste årene. Og jeg tror Sanitetskvinner har gitt en ekstra klapp på skulderen, et fast blikk, og en oppmuntring til mang en engstelig vaksinemottaker.

Vi vet at Sanitetskvinnene kobles til mer enn fastelavnsris. Mange ser hva vi gjør i lokalsamfunnet og overfor enkeltpersoner. Mitt mål er at folk skal gjenkjenne og kjenne til oss gjennom omsorgs og beredskapsgruppene, inkluderingsarbeidet, kvinnhelseforskning og basisaktivitetene våre rundt omkring. Vi har aldri mottatt så mange priser som i 2021, store og små. Jeg skulle gjerne ha sett en oversikt over alle kommunale frivillighetspriser, påskjønnelser, gaver og donasjoner vi har fått det siste året. Antallet tror jeg ville overrasket hver og en av oss.

Vi er modige, nytenkende og likestilte. Vi skal fortsatt være synlige og skape trygge lokalsamfunn, vi skal fremme kvinners helse og livsvilkår, og bidra til en trygg og inkluderende oppvekst. Vårt samfunnsoppdrag er stort, og kan oppleves overveldende. Men dette gjør vi i fellesskap.

Jeg er glad for at så mange lokalforeninger og enkeltpersoner har tatt grepet, og realisert aktivitetene sine fra gavmildhet til aktivitet.

Vi er stolte og takknemlige for alt Sanitetskvinnene har bidratt med frem til nå. Både når det gjelder fastelavnsris og vaksinevakter, omsorgs beredskapsgrupper, og alle andre aktiviteter som betyr så mye for så mange. Og som ikke minst, realiserer grunntanken i vår organisasjon. Jeg inviterer dere alle til fortsatt å være med å styrke vår innsats og tilstedeværelse i lokalsamfunnet, til å se den enkelte kvinne, til å økonomisk sikre fortsatt viktig kvinnehelseforskning, og til å utgjøre en forskjell for utsatte barn og unge.

Med dette som utgangspunkt skal vi bygge og utvikle vår organisasjon frem mot 2030. Jeg håper nye medlemmer verves, og at vi kan fortsette å være synlige og viktige deltakere i lokalmiljøet der det trengs, når det trengs.

«Å, ja, det er dere som utgjør en forskjell for så mange her i landet» – bedre tilbakemelding kan vi ikke få.

Marit Bjørnstad

Organisasjonsleder

Hva har vi fått ut av kvinnehelseforskningen?

Analysebyrået Damvad har evaluert nytteverdien av N.K.S.-støttet forskning de siste ti årene, og den viser at forskningen har fått stor betydning for mange kvinner.

I disse dager selges det rundt 130 000 fastelavnsris rundt i landet. Bjørkekvister kuttes og bindes fjær på, og selges av frivillige hender. Vi regner med å selge ris for rundt ti millioner kroner i år. Denne store dugnaden, som gjentas hvert år, er den viktigste finansieringskilden til vår

TEKST: LINE ANITA SCHOU

forskning på kvinnehelse. Hva har vi fått igjen for å satse på kvinnehelseforskning?

Analysebyrået Damvad har gått systematisk gjennom N.K.S.støttet forskning de siste ti årene. Hva har nytteverdien vært for samfunnet? Har forskningen hjulpet pasienter?

Bedre behandling av brystkreft

Damvadrapporten viser flere eksempler på viktige gjennombrudd på grunn av N.K.S.støttet forskning. Et av dem er en ny metode for bedre behandling av kvinner med brystkreft. Mange brystkreftpasienter behandles med omfattende kirurgiske inngrep, og er plaget med seneffekter i ettertid. Den nye metoden gjør at flere kan beholde brystene og få mindre plager. Metoden er utviklet av overlege Helle Kristine Skjerven ved Drammen sykehus. Skjervens doktorgradsprosjekt går ut på å teste effekten av å gi cellegift før operasjonen. Svulstene blir i mange tilfeller mindre, slik at det kirurgiske inngrepet blir mindre omfattende. Dette vil innen kort tid føre til en endring i hvilken behandling brystkreftpasienter tilbys.

Et annet eksempel er overlege Nora Johansens forskning på hormonbehandling til kvinner som har fjernet eggstokkene på grunn av kreftfare. Forskningen viste at seneffekter til en viss grad kan forebygges med hormonbehandling, men at bare halvparten av kvinnene fikk dette. Det har ført til at retningslinjene er blitt revidert, slik at rådet om hormonbehandling og hvordan den skal utføres, er blitt tydeligere.

Gjør det lettere å oppdage oversett kvinnesykdom

Det har også kommet et viktig framskritt i diagnostisering av livmorsykdommen adenomyose. Mange kvinner lever med smerter i årevis, og kan risikere ufrivillig barnløshet fordi adenomyose er vanskelig å oppdage. Forsker og gynekolog Tina

Illustrasjonsfoto

Tellum ved Oslo Universitetssykehus har forsket på adenomyose gjennom flere år med støtte fra N.K.S., og har utviklet et nytt diagnoseverktøy. Den nye «kalkulatoren» er basert på symptomer og ultralyd, og skal hjelpe leger ved å beregne sannsynligheten for sykdommen. Kalkulatoren blir nå testet ut i gynekologisk praksis for å undersøke om den bidrar til at flere får riktig diagnose tidligere. Det gjøres av stipendiat Marianne Omtvedt, som også skal utvikle et nettsted og en app, slik at kalkulatoren blir lett tilgjengelig for leger både i Norge og internasjonalt.

Løfter tabubelagte tema

Til sammen 71 forskningsprosjekter har fått støtte de siste ti årene, 32 er fullført og 39 pågår fortsatt. Det er flest prosjekter innen seksuell og reproduktiv helse (31 %), barn og unge (17 %), muskel og skjelettlidelser (15 %), psykisk helse (15 %) og kreft som rammer kvinner (13 %). De fleste er doktorgradsprosjekter, men det er også en del postdoktor og seniorforskerprosjekter.

Damvadrapporten viser at den N.K.S.støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert. I mange tilfeller har støtten bidratt til å starte forskningsløp som har vært ført videre med annen finansiering. Blant stipendiatene har åtte av ti fortsatt å forske innen samme tema etter doktorgraden, og hovedveilederne sier støtten har bidratt til å bygge et forskningsmiljø. Det er også 87 prosent av hovedveilederne som sier det er initiert nye prosjekter på samme tema.

Rapporten viser at forskningen har ført til viktige framskritt og gjort livet lettere for flere pasientgrupper. Nesten halvparten av de fullførte forskningsprosjektene har gitt resultater som er anvendt i klinisk praksis, og 16 prosent har resultater som har havnet i faglige retningslinjer.

– Jeg vil gjerne takke alle for innsatsen som har gjort dette mulig. Forskningen har bidratt til at mange kvinner har fått forsvarlig behandling og et bedre liv, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Forskningsmiljøene har deltatt i mange aktiviteter for å spre kunnskap om sine forskningsresultater. I fire av ti prosjekter har stipendiatene eller hovedveilederne deltatt i eksterne ekspertpanel eller formelle arbeidsgrupper, fire av ti har også vært med på å utvikle eller revidere behandlingsveiledere eller retningslinjer. En av ti har sittet i et offentlig utvalg, for eksempel NOU. Til nå har det kommet 437 publikasjoner totalt fra prosjektene. Damvad konkluderer med at forskningen har hatt betydelig nytte for samfunnet.

Damvad-rapporten viser at den N.K.S.-støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert.