19 minute read
Intervjuet
INGVILD KJERKOL FØDT: 1975 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: HELSE- OG OMSORGSMINISTER
Med hjerte
Advertisement
for saniteten
– Da jeg var liten, kom ofte folk på døra og spurte etter foreldrene mine, og da hadde jeg som regel to faste svar «Nei, de er på møte», eller «De er oppi elva», forteller helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN
Hun fikk politikken inn med morsmelka, og er fra en familie med et politisk engasjement fra flere generasjoner tilbake.
Både besteforeldre og foreldre har vært politisk aktive, og det å diskutere samfunnsspørsmål rundt middagsbordet var helt naturlig. Det politiske engasjementet og det å være meningssterk ble dermed tidlig vekket hos unge Kjerkol.
Ekte 68-er barn
– Faren min var psykolog, og en vaskeekte 68er med tanke på dette med et egalitært samfunn, og at alle er like viktige. Så jeg har alltid opplevd at min stemme er like viktig som alle andre sin. Og det gir jo en trygghet fordi jeg har vært lokalpolitiker i mange år, og har som oftest vært den yngste i forsamlingen, og i veldig mange sammenhenger også eneste kvinne, eller blant veldig få kvinner, forteller hun.
Foreldrene var i tillegg ivrige laksefiskere, derav svaret hennes som liten, og i hennes tenåringsår gav hun tydelig beskjed til foreldrene om at hun aldeles ikke skulle dra på møter hver eneste kveld som dem.
Brutte løfter
Det løftet har hun som vi vet ikke klart å holde. Engasjementet for et samfunn der alle mennesker er like viktige ligger i DNAet. – Livet mitt har jo blitt akkurat sånn. Jeg har brukt veldig mye tid på møter. Jeg har heldigvis giftet meg med en mann som ikke har vært politisk aktiv selv, men som også kommer fra en familie med stor interesse for samfunnsspørsmål og politikk. Han er interessert i politikk, og det er et stort privilegium når du får jobbe med politikk i det omfanget jeg gjør, smiler hun.
Helseministeren tar imot oss på kontoret sitt i Helse og omsorgsdepartementet antrukket i en blomstrete og feminin kjole, slik vi også er blitt vant til å se henne på de utallige TVopptredener siden hun fikk oppdraget som ny helse og omsorgsminister, da Jonas Gahr Støres regjering tok over høsten 2021.
Hektiske dager
Å være statsråd har ingen like dager, og man starter sjeldent kl.08.00 for så å kunne «stemple» seg ut kl. 16.00. Med det store ansvaret en helseminister har for folks helse, særlig i en pandemitid, er det lett å forstå at det er travle dager.
– Hverdagene her i departementet starter med trening de dagene jeg er veldig flink, og deretter faste morgenmøter.
Deretter går det slag i slag med interne og eksterne møter. Som ny helseminister har det vært mange eksterne møter med organisasjoner, virksomheter og interessegrupper som ønsker å bli
Helseminister Ingvild Kjerkol mener at frivillighetens arbeid i krisetider er helt avgjørende.
kjent. Og på grunn av pandemien har det vært mye skjerm og Teams i starten. Det har også vært mye nytt å sette seg inn i. Når du har store, presserende arbeidsoppgaver så går den fasen hvor du er veldig ny og søkende fort over i normal hverdag, så jeg har raskt måtte blitt godt kjent med mitt embetsverk. Da kommer du tett på og du løser problemene effektivt, og det har vært positivt, synes hun.
Løfter kvinnehelse
Kjerkol har flere ganger uttalt seg om kvinnehelse i mediene, og hun synes det er viktig å snakke om kvinnehelse. Det handler om det grunnleggende i helsetjenestene våre, nemlig lik tilgang til tjenester. Hun snakker varmt om Norske Kvinners Sanitetsforening, og det frivillige arbeidet. Hun har hatt mye samarbeid med Sanitetskvinnene da hun satt på Stortinget, både med den årlige Kvinnehelsekonferansen, men også gjennom kunnskaps og politikkutvikling.
– Vi vet at kvinner, særlig innenfor en del sykdommer som rammer bare kvinner, opplever høy grad av underdiagnostisering, sånn at man rett og slett ikke finner ut av hva som feiler en. Det er nødvendig å utvikle ny og mer presis diagnostikk for sykdommer som rammer kvinner særskilt, men også for sykdommer som rammer kvinner annerledes enn menn, som hjerte og karsykdom. Det har andre symptomer og andre diagnoseforløp for kvinner enn for menn. Særlig de sykdommene som kun rammer kvinner er det viktig at vi klarer å løfte, og få bedre behandling og kunnskap og kompetanse, mener hun.
Ingen ting gjøres av seg selv
Hun understreker at for å sikre en likeverdig helsebehandling av kvinner og menn må det en innsats i helsetjenesten til. – Det handler om at vi har en sterk og offentlig tjeneste som er til stede overalt, og som også driver forskning og utvikling, og med god dialog med pasienter og brukere på deres premisser. Sylvia Brustad etablerte i sin tid Nasjonalt Kompetansesenter for kvinnehelse. Det var egentlig imot faglige anbefalinger, men heldigvis har vi senteret. Det at vi klarer å sikre at det er god kunnskap på det som rammer kvinner særskilt, er utrolig viktig og grunnleggende, påpeker hun.
Ville navngi skole etter Fredrikke
Barndomsårene hadde hun i Stjørdalsdalføret, mellom Meråker og Stjørdal, men med en mor fra Sunnmøre, ble somrene tilbragt der. Hjemme er fortsatt Stjørdal, det er her hun er bosatt og reiser hjem til i helgene. Hun ser på seg selv som en rotfestet lokalpatriot, noe de som jobber med henne også merker i det daglige.
– Jeg og et par andre flere foreslo da jeg satt i fylkesrådet i NordTrøndelag, at nye Steinkjer videregående skulle hete
Fredrikke Marie Qvams videregående skole, men det ble det dessverre ikke noe av! Vi er utrolig stolt over Fredrikke
Marie Qvam som jo var en av profilene i stemmerettighetsjubileet i 2013, smiler hun. Statsråden har også besøkt By gård, og forteller at yngre krefter nå har tatt over stedet.
Saniteten har kraft og spenn
Kjerkol snakker varmt om arbeidet som Qvam startet i sin tid, og som våre frivillige har fortsatt med etter henne. – De frivillige gjør et veldig viktig og imponerende arbeid, og jeg har også hatt stort utbytte av det selv som tidligere parlamentariker. Det mener jeg er et veldig godt eksempel på hva frivillig innsats kan gi av ringvirkninger, både gjennom den direkte økonomiske støtten organisasjonen har til forskning, men også den mobiliseringen og grasrotkontakten som treffer vanlige folk. Her er Norske Kvinners Sanitetsforening både
grasrot og spiss, og det viser spenn og kraft i frivilligheten, fremholder hun.
Sanitetskvinnene er på vakt
Kjerkol mener at frivillighetens arbeid i krisetider er helt avgjørende, og forteller at det har vært veldig fint å se innsatsen Sanitetskvinnene har lagt ned i vaksinesentre rundt i landet. På hennes reiser og i møter med ulike ordførere har nettopp den innsatsen blitt trukket frem de siste månedene. – Det er innsats som blir veldig satt pris på lokalt, det har mange gitt uttrykk for. Noen ønsker også å vaksinere seg når de vet at enkelte damer fra saniteten er på vakt. Det viser bare hvor viktig Sanitetskvinnene er i lokalsamfunnene, der de har et godt organisasjonsapparat for frivillighet. Man må nesten minne seg selv på at dette er frivillig arbeid, de jobber jo nesten like mye som dem som har vanlig lønnet arbeid, sier hun imponert.
Har sittet i styret i Meråker kurbad
Selv har hun sittet i styret i en sanitetsinstitusjon i flere år, Meråker Kurbad, og skulle gjerne ha engasjert seg mer hadde hun hatt mer fritid. – I Levanger har man Yngre Kvinners Sanitetsforening, og de har engasjert seg sterkt i folkehelsespørsmål. De har et veldig solid kunnskapsmiljø gjennom helseundersøkelsen i NordTrøndelag og Grundt forskningssenter. Noen av de samarbeidsprosjektene er jeg veldig spent på. Det synes jeg er imponerende! Hadde jeg hatt mer fritid hadde jeg hatt lyst til å engasjere meg i den type arbeid, så det får bli senere, smiler hun.
Helgen er for familien
Per nå har det ikke vært tid til å engasjere seg i frivilligheten, for det har vært en tidskabal som skulle legges for at alt kunne gå rundt. Dagene har også bestått av praktiske gjøremål, som handlet om at tre barn skulle følges opp, og kjøres til aktiviteter. Mannen har drevet egen forretning med bilglass og eiendom hjemme i Stjørdal. I dag er barna unge voksne og Kjerkol er ukependler, som betyr at hun bor i Oslo i hverdagen, men reiser hjem i helgene. Når hun er hjemme går hun tur med bikkja og mannen, eller er på hytta. – Jeg er glad i fjell og friluft, da får jeg sjelefred og sinnsro, det synes jeg er deilig. Siden jeg har bodd på Stjørdal hele tiden, så har jeg mye omgang med barndomsvenninnene mine som jeg har hatt hele livet, sier hun.
Viktige korrektiv om hverdagen
Og påpeker at det å være sammen med venninnene fra barndommen er et godt korrektiv etter en tett arbeidsuke i Oslo hvor hun kanskje har irritert seg over noen politiske kommentatorer, og fått kjeft for teoretiske problemstillinger. – Det å komme hjem til en nøktern hverdag og høre mine veldig oppegående venninner gi noen veldig tydelige kor
Det har blitt mange Teams møter på kontoret under pandemien for Kjerkol.
rektiver, det er viktig. Det er lett å havne i en boble her i Oslo hvor noen problemstillinger blitt satt veldig på spissen, mens oppdraget vårt som regjering handler om livene til dem som lever i landets over 300 kommuner. Da er det lurt å komme seg hjem i helgene, understreker hun som i ung alder slo fast at hun ikke skulle bruke livet sitt på møter.
Nytt helsehus for MS-pasienter
I Lørenskog satses det stort på et helt nytt helsehus til om lag 300 millioner kroner for MS-pasienter. For å få det til ble det satt i gang fellesdugnad og finansieringsstøtte fra både lokalforeninger og private givere.
I 2023/2024 skal nybygget stå klart til å ta imot pasienter.
Det nye bygget skal drives av N.K.S. Helsehus Akershus as, som eies av N.K.S. VikenMidt. Det var Sanitetskvinnene i Akershus, nå VikenMidt, som i 1967 oppførte eksisterende bygninger som et sykehotell tilknyttet Sentralsykehuset i Akershus (nå Ahus).
Siden 1998 har Sanitetskvinnene i Akershus hatt et ønske om å bygge ut tomten av eiendommen, og videreutvikle den først til et nytt pasienthotell til nye Ahus, men de planene ble lagt litt på is da Ahus bygde selv, og så ble planene tatt opp igjen i 2013 i en mulighetsstudie. Først høsten 2021 ble det vedtatt at det nye bygget skulle bygges. – Vi jobbet med en målstudie og eieren VikenMidt kom frem til at vi skulle sette opp et nybygg. Vi har inngått avtale med Ahus som skal leie fire av fem etasjer til sengepost og poliklinikk nevro rehabilitering, og så skal voksenrehabilitering ha to etasjer poliklinikk.
Vi driver også en avdeling selv etter avtale med Helse Sør Øst om spesialisthelsetjenester rehabilitering, til personer med MS (Multippel Sklerose) eller andre nevrologiske tilstander.
Egnede lokaler
Med nybygget på plass i 2023/2024 blir det ikke bare bedre lokaler til pasientgruppen, men også et mer spennende fagmiljø siden Ahus blir i samme bygg. – Vi hadde en større ombygging her i 2014 da vi ble fusjonert med N.K.S. Eiksåsen, men det er klart at når du skal gjøre om på bygg fra 1960 så begrenset det seg jo litt med tanke på arealer og muligheter, og det var ikke helt ideelt. Nå får vi et mer tilpassset bygg med blant annet større bad som er bedre tilrettelagt for pasientene, sier daglig leder Monica Holst på Helsehuset.
Monica Holst er daglig leder ved N.K.S. Helsehus Akershus as, og gleder seg til å få et mer tilpasset bygg for pasientgruppen.
Nytt helsehus for MS-pasienter
Fakta Helsehuset:
• Bygget i 1967 som Sykehotell • Eies av N.K.S. VikenMidt • Har siden 2015 tilbudt rehabiliteringsopphold til personer med MS (eller andre nevroliske tiltander) etter avtale med Helse SørØst RHF. • Har plass til 12 inneliggende pasienter • Har ansatt sykepleiere, helsefagarbeidere, nevrolog, lege, logoped, fysioterapeuter, ergoterapeut, koordinator, samt kjøkken og renholds/driftspersonell.
62 60
58
Hun forteller at med Ahus i etasjen over håper man det blir det mer vekselbruk på tvers, og enklere å samarbeide, i motsetning til å være i ulike bygninger som de har vært til nå. Pasientgruppen som behandles på Helsehuset er de med fremskreden MS, og med fritt behandlingsvalg er det pasienter fra hele landet som kommer til Helsehuset i Lørenskog. – De som kommer til oss er ofte pasienter som har hatt MS diagnosen en stund, hos oss er fokuset individuell tilrettelegging og tilpassing av rehabilitering individuelt til hver enkelt pasient. Det er jo masse forskning på MS feltet, men man har ikke noen medisiner som kan reparere nerveskadene som MS forårsaker, kun såkalte bremsemedisiner. Det er derfor viktig at pasientene i tillegg tilbys tilpasset rehabilitering ? for forbedring, og vedlikehold av ulike funksjoner. Vi tilbyr utredning/ kartlegging, aktiv trening og behandling. forteller Holst.
62 60 58 Eksist. trafo
21 x 0,2 = 3,6 Rømningstrapp Rampe til parkeringskjeller Parkering ansatte BTA Planlagt tilbygg 1 086,8 m2 11 BTA Eksisterende bygg 1 107,5 m2 Varelevering (som eksist.) 21 x 0,2 = 3,6 21 x 0,2 = 3,6 Tun Hovedinngang (som eksist.) HC-p 113/229 HC-p 56
Eksist. trafo
Rektor Wolans vei
Eksisterende gang- og sykkelvei
Avkjørsel som eksist.
Gjesteparkering 10 plasser
Nordbystien Byggeggrense Eiendomsgrense
ILLUSTRASJONER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON Ny adkomstvei for varelevering og ansatteparkering. Trillevei for beboere.
HELSEHUS NKS
21 x 0,2 = 3,6 Rømningstrapp
Rampe til parkeringskjeller
BTA Planlagt tilbygg 1 086,8 m2
21 x 0,2 = 3,6
21 x 0,2 = 3,6 11
BTA Eksisterende bygg 1 107,5 m2
? Tun
113/229
Hovedinngang (som eksist.)
HC-p
HC-p
Gjesteparkering 10 plasser Parkering ansatte
Ny adkomstvei for varelevering og ansatteparkering. Trillevei for beboere.
Illustrasjonsplan 1:500
Illustrasjonsplan 1:500
8
Mål :
1:500 Dato: 27.09.16 Varelevering (som eksist.)
Foreløpig har entreprenør gravd ut tomta og støpt dekke, men allerede rundt påsketider starter arbeidet med å sette opp råbygget.
De gamle lokalene skal fortsatt brukes inntil nytt hus er på plass.
– Vi måtte ha både finansiering og byggetillatelse på plass, og det har tatt noen år før vi kunne sette i gang. Vi er veldig takknemlige for alle gaver vi har fått fra lokale sanitetsforeninger. Det er mange som har bidratt med det de har kunnet for at nybygget skulle bli en realitet.
Fortsatt må Holst og kollegaene smøre seg med litt tålmodighet før alt er på plass. Foreløpig har entreprenør gravd ut tomta og støpt dekke, men allerede rundt påsketider starter arbeidet med å sette opp råbygget. – Vi ligger litt foran fremdriftsplanen på prosjektet, og det er gøy å følge med på utviklingen og være med å bygge opp noe helt nytt, sier Holst, som gleder seg til å flytte i nytt hus.
Fakta om MS:
Multippel Sklerose (forkortet som
«MS») er en kronisk sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen. Ved MS blir fettlaget rundt nervene skadet, og fører til at signalene som sendes frem og tilbake fra hjernen går saktere, eller ikke kommer frem. Dette kan føre til ulike symptomer, alt ettersom hvilken del av sentralnervesystemet som er skadet, og symptomene kan variere fra person til person. I Norge regner man med at ca. 12 000 personer har MS.
Det er ca tre ganger så mange kvinner som menn som får sykdommen, og de fleste blir som oftest diagnostisert mellom 30 – 50 års alderen.
Velkommen til Kvinnehelsedagen 2022
Sanitetskvinnene inviterer for ellevte gang til en dag med faglig påfyll for alle! Hold av lørdag 2. april klokken 11.00-15.15 til en storslått dag på Oslo Kongressenter.
Dagen blir smekkfull av spennende foredrag og underholdning!
Hold av dagen – arrangementet er helt gratis, og det blir også streamet som tidligere år.
Det jobbes nå med et spennende program, hvor vi setter fokus på blant annet hvordan pandemien har påvirket kvinnehelse på ulike måter.
Følg med på våre nettsider og i sosiale medier for mer informasjon!
Gled dere til årets vakreste eventyr.
Lenge siden du tok en titt?
Er det en stund siden du var innom nettbutikken så vil du se at det er kommet noe nytt, og det er gode priser på fine vertinnegaver eller andre gaveprodukter.
Kikk innom salgshyllene. Her kan man gjøre et lite kupp. Det gjelder her som i Årvåken, modig og nytenkende andre butikker: Førstemann til mølla …
Her er blant annet alt du trenger til Kløvertur, eller startpakke på Trygg Sammen.
Foruten produkter som er knyttet til aktiviteter, er det også fine gaver å få kjøpt, blant annet et lekkert og moderne saltog pepperbøssesett.
Eller kanskje du vil ha en lekker poncho til deg selv?
Gå innom å ta en titt, da vel på Sanitetskvinnene.no og øverst til venstre ser du handlevogna.
Norges største kvinneorganisasjon fortjener et jubileumsverk i anledning 125-årsdagen. Siden etableringen i 1896 har organisasjonen jobbet for de som trenger bistand i samfunnet, og rettet den frivillige innsatsen der behovet er størst.
I Årvåken, modig og nytenkende forteller historikeren Mari Jonassen om Norske Kvinners Sanitetsforenings siste 25 år, som et supplement til de to forrige verkene vi har om N.K.S. Her viser hun hvordan Sanitetskvinnene har kjempet mot fallende medlemstall, og gjennomgått en omfattende omorganisering og modernisering. Hun peker på seks viktige spor i denne prosessen: Vitalisering av beredskapsarbeidet, kamp for forskning på kvinnehelse og mot seksualisert vold, aktualisering av barne- og ungdomsarbeidet, internasjonalisering og et utvidet integreringsarbeid, utvikling av hjemmebasert eldreomsorg og profesjonalisering i møtet med et kommersielt helsevesen. Resultatet er en organisasjon som tar opp dagsaktuelle temaer, som tar tidsånden på pulsen, og stadig finner fram til nye prosjekter som den viktige samfunnsaktøren Norske Kvinners Sanitetsforening har vært og vil fortsette å være.
I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet
Besøksadresse: Kirkegata 15, 0153 Oslo Telefon: 24 11 56 20 post@sanitetskvinnene.no www.sanitetskvinnene.no
ISBN 978-82-90019-50-6 (trykt) ISBN 978-82-90019-51-3 (PDF)
Lekkert serveringsfat fra Hadeland Glassverk til 290 kroner.
Norske Kvinners Sanitetsforening Årvåken, modig og nytenkende
Årvåken, modig og nytenkende
Denne vil du ikke gå glipp av.
Jubileumsboken tar deg med på en reise gjennom de siste 25årene, men gir også glimt av hele historien bak til det som fortsatt er landets største kvinneorganisasjon. Prisen er 198 kroner.
Redd for å miste mobilen
i bakken? Da er denne nøkkelringen en smart duppedings. Selges i poser på ti stykker, og det er ti mobilringer i posen.
Dette flotte og praktiske forkle er symbolet som gjør at du vet at nå får du servert verdens beste vafler. Mange bruker det også ved servering av skolemat, og er en fin måte å markedsføre foreningen på.
Selv om Ragnhild Myklebust fikk polio som barn, har det ikke hindret henne i å ha et aktivt og engasjert liv. Hun var i mange år aktiv i handicapidretten langrennspigging, og avsluttet sin karriere med fem gull i Paralympics i Salt Lake City i 2002, 58 år gammel.
KLØVERDAMEN RAGNHILD MYKLEBUST
Litt av et liv!
På somrene har hun fartet rundt i Italia i alle år med campingvogn og bobil, med sin kjære mann Olai, som er blind, senest sommeren 2019. Hun er sjåfør og kartleser. Og som om ikke det er nok har hun rukket å være lokalpolitiker, og fra 2016 også Sanitetskvinne i Brumundal sanitetsforening.
78 ÅR BRUMUNDDAL SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2016
RAGNHILD MYKLEBUST
Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?
Jeg ble spurt av en venninne om jeg ville bli medlem. Jeg fikk polio som ganske liten, og i den forbindelse var min mor alltid medlem av Drammen polioforening. Da jeg kom i tenårene, fikk jeg plutselig invitasjon til en ukestur til Roma. Denne gaven ble gitt fra polioforeningen. Den gang tenkte jeg vel ikke på det, men i ettertid ser jeg jo tydelig at frivillige organisasjoner virkelig kan være en inspirasjon når enkeltindivid eller grupper får enten en påskjønnelse eller hjelp til å komme videre i livet. Jeg husker så absolutt med glede oppholdet i Roma. Dette er en av de mange aktiviteter som Sanitetsforeninger kan utvikle og videreføre.
Hvilke saker er du mest engasjert i?
Nå for tiden er det foreningens korona arbeid som jeg er mest engasjert i. Både når det gjelder hjelp til testing, og pakking av tester.
Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?
Jeg er opptatt av alt som har med forskning på kvinnehelse å gjøre, og her synes jeg at Sanitetsforeningen gjør et veldig bra arbeid både med tanke på folkeopplysningen, og alle midlene som samles inn til forskning gjennom fastelavnssalget.
Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?
Det største for meg er det gode samholdet vi har i foreningen vår, og det å få være med i beredskapsgruppa. Jeg føler at det arbeidet jeg gjør er verdsatt, og at jeg kan være til nytte for samfunnet.
Har du hatt/har verv i organisasjonen?
Nei, det har jeg ikke på den tiden jeg har vært medlem.
Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?
Sanitetsforeningen gjør jo mye bra på veldig mange områder, men hvis jeg skal trekke frem noe så kanskje gjøre seg mer synlig rundt omkring, og være mer profesjonelle.
Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?
Vi har jo en ganske fersk forening her i Brumundal, men jeg tror at vi har fått økt synlighet for arbeidet vi gjør i lokalmiljøet gjennom jobben som er gjort i forbindelse med vaksinasjonen. Leder av omsorgsberedskapsgruppa har opptrådt svært profesjonelt i forhold til kommunen.
Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?
Være seg selv, og et ønske om å gjøre noe for samfunnet.
Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner?
Tror det viktigste er å gå veien om venner og kjente for å fortelle hva foreningen står for.
Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?
Jeg kjenner ikke til andre enn de som er i vår egen forening. Og her ville jeg ha sagt Ragni Grude Amb som leder av beredskapsgruppa, eller vår første leder Unni Tollan.
