Våg å drømme - Livet som One Direction

VÅG Å DRØMME LIVET SOM ONE DIRECTION

Med EKSLUSIVE bilder!

One Dire ction

xx

Våg å drømme Livet som ONe dIreCTION

100 % OFFISIELL

Våg å drømme Livet som ONe dIreCTION oversatt av ingvild Hasle

INNLEDNING velkommen til vår egen bok! Det er nesten ikke til å tro. vi håper dere liker den godt. Det har vært så gøy å skrive dette og tenke tilbake på alt det sprø, morsomme og rørende vi har opplevd så langt. og tro oss, vi har opplevd mye. vi vil gjerne fortelle deg så mye som mulig, og inne i boken kan du lese om oppturer og nedturer, finne ut hvordan vi har det sammen og hva fremtidsplanene våre er.

Det har skjedd utrolig mye på veldig kort tid. vi har reist og lært mye og laget musikk som vi er veldig stolte av og som vi håper du liker. vi overdriver ikke når vi sier at vi aldri har hatt det bedre enn nå, og det er takket være deg. tusen takk for den utrolige støtten. Det betyr alt for oss, og vi elsker dere. vi gleder oss til alt vi skal oppleve sammen fremover.

Hilsen

harry styles

«HAPPY DAYS» Noen ganger tenker jeg tilbake på barndommen, og det første jeg husker er at jeg var i Disney World da jeg var rundt fem år gammel. Alt virket så stort, det var kjempegøy og jeg elsket det.

Første gang jeg var borte fra familien var da jeg begynte i en barnehage som het Happy Days. og jeg hadde virkelig «happy days». Jeg likte alle som jobbet der kjempegodt, og hun som eide barnehagen var også barnevakt for meg, så jeg fikk leke ekstra mye med de fine lekene. Jeg var ganske veloppdragen og rotet meg ikke bort i noe bråk. Jeg ville heller leke og ha det gøy enn å være rampete.

Jeg husker første skoledag godt. mamma fulgte meg og var med i klasserommet, men rundt midt på dagen dro hun. Alle barna lekte sammen, men noen gråt litt. Jeg likte meg godt, jeg fikk venner der og trivdes raskt. Jeg hadde aldri noe imot å være der. min beste venn fra barneskolen var Jonathan. vi er fremdeles gode venner og sees ofte. Han kom og hilste på meg på turneen, og vi holder kontakten hele tiden.

| 11

12 |

HARRY: «HAPPY DAYS» Jeg ble tidlig med i teatergruppen på skolen. en gang spilte jeg Buzz Lightyear i Chitty Chitty Bang Bang. Det var en av mine første forestillinger, hvis man kan kalle det det.

Jeg spilte også i et stykke som het Barney, om en mus som bodde i en kirke.

Jeg spilte Barney, og jeg måtte ha på meg grå strømpebukser, som var søsteren min sine, og en grå hårbøyle med ører på. Jeg tror jeg var en bra mus.

Jeg har alltid elsket å synge. Den første sangen jeg kunne hele teksten på, var «the Girl of my Best Friend» av elvis. Faren min introduserte meg for musikken han hørte på, og da jeg fikk karaokemaskin av bestefaren min, spilte jeg og fetteren min inn mange elvis-sanger. Jeg skulle ønske jeg hadde dem fremdeles og kunne høre på dem.

Jeg likte matte på skolen da jeg var liten, for vi fikk bruke klosser, og det var gøy. men etter hvert som jeg ble eldre, ble det vanskeligere, og jeg ble mer og mer opptatt av engelsk. Jeg var flink til å skrive og ble kjempestolt da jeg fikk en A på min aller første stil. men jeg ble lett distrahert, og jeg brukte mer og mer tid på å skravle med klassekamerater i timen og å dagdrømme, og jeg kom aldri opp på det nivået igjen.

Jeg var glad i gym også og spilte mye fotball. Da jeg begynte å stå i mål for det lokale fotballaget, fikk jeg venner fra andre skoler også. Jeg har alltid likt å være der det er mye folk og liker å bli kjent med nye mennesker, så jeg har fått en stor vennekrets. Jeg hadde både jentevenner og guttevenner. Jeg var ikke den typen gutt som trodde jenter hadde jentelus og ikke likte dem, jeg var venn med alle. Jeg ble litt mer småfrekk med årene, og da jeg ble rundt åtte, ni år begynte jeg å teste grenser. Jeg sa ofte imot læreren og ble mye mer interessert i jenter. men jeg rotet meg opp i slåsskamp bare en gang på barneskolen. Jeg er ikke typen som begynner å slåss, hvis noen vil slåss, begynner jeg bare å le.

motsatt side: jeg er tre år og leker i hagen.

| 13

Våg å drømme Da jeg var sju år, ble foreldrene mine skilt, det var en merkelig tid. Jeg husker at jeg gråt da foreldrene mine sa de skulle skilles, men senere gikk det greit. Jeg skjønte vel ikke helt hva som skjedde, jeg syntes bare det var trist at foreldrene mine ikke skulle være sammen lenger.

Moren min, storesøsteren min Gemma og jeg reiste fra Holmes Chapel, vi flyttet lenger ut på landet i Cheshire. Det nye hjemmet vårt var en pub, og mamma ble pubvertinne. Det var en gutt i nærheten som het Reg. Han var det eneste barnet i området, så selv om han var på alder med søsteren min, hang vi sammen hele tiden. Sommeren vi flyttet dit pleide Reg og jeg å dra til Great Budworth Ice Cream Farm hver dag, selv om den lå rundt tre kilometer unna. Vi lånte to pund fra mødrene våre, syklet opp dit og spiste is. Det husker jeg veldig godt. Jeg tok med alle gutta til denne isbutikken da de bodde hos meg før Bootcamp. Og isen der smaker fremdeles like godt.

Når det gjelder jenter, husker jeg en som het Phoebe Fox, som jeg kjente da jeg var seks år gammel. Mødrene våre var bestevenninner. Jeg kjøpte en bamse til henne som var lik min egen. Hun var utrolig søt. Jeg hadde en del andre jentevenner i oppveksten, men ingen ordentlig kjæreste før jeg var tolv år gammel.

Da var jeg sammen med en jente som het Emilie, vi var sammen ganske lenge i forhold til hvor unge vi var. Vi er fremdeles gode venner. Jeg var også sammen med en jente som het Abi. Hun var vel på en måte den første seriøse kjæresten jeg hadde. Nå har jeg vært singel siden slutten av 2009, og det er i grunn helt greit. Jeg jakter ikke bevisst på en kjæreste, men hvis jeg hadde truffet en jeg likte ekstra godt, ville det vært helt topp. Jeg vil gjerne være sammen med noen, vi får se hva som skjer hvis den rette dukker opp.

Da jeg var rundt tolv år gammel, flyttet vi tilbake til Holmes Chapel, og det var da moren min møtte Robin, stefaren min. Jeg likte ham kjempegodt og spurte alltid mamma om han ikke kunne komme og besøke oss. Men hun ville først forsikre seg om at Gemma og jeg kom godt overens med ham. Moren min var 14 |

Harry: «HaPPy DayS» så bekymret for det, så til slutt sendte jeg Robin tekstmeldinger og ba ham komme på besøk. Jeg har alltid hatt en god tone med ham, og det har jeg fremdeles.

Jeg ble kjempeglad da han fridde til mamma. Han fridde helt ut av det blå mens de satt og så på Coronation Street på julaften for et par år siden. Jeg var hos venninnen min Abi da det skjedde. Jeg husker at mamma ringte og at jeg ble veldig glad da hun fortalte meg at de skulle gifte seg. Jeg er ikke sikker på når de har tenkt å ha bryllupet, og selv om en del folk har foreslått det, vet jeg ikke om One Direction kommer til å spille på bryllupsfesten.

Moren min og jeg har alltid hatt et nært forhold. Jeg er en skikkelig mammagutt.

Jeg har god kontakt med faren min også, han støtter meg i alt jeg gjør. Vi er nok ganske like på mange måter.

Søsteren min og jeg er stort sett veldig gode venner. Jeg vet at mange søsken krangler, og vi har hatt våre ting i oppveksten. Nå er vi mye sammen, og hun var til og med med på deler av turneen vår.

Jeg har av og til bomma litt når det gjelder mote, men det har jeg dessverre ingen bilder av. Jeg har hatt mange forskjellige frisyrer. Fra fødselen av hadde jeg blonde krøller, så ble håret mitt rett og brunt, før jeg fikk krøller igjen da jeg ble tolv år. Den verste fasen var nok da jeg hadde blonde striper som åtteåring.

Jeg så skikkelig harry ut. Jeg syntes jeg var kul da jeg kom på skolen første dagen med striper i håret, men når jeg tenker på det nå, skjønner jeg at jeg så ut som en dust. Jeg bodde i treningsdress og hadde bare lyst til å sykle hele tiden, det var liksom imaget mitt.

På skolen likte jeg meg godt. Selv om jeg jobbet hardt, hadde jeg det veldig gøy også. Det handler om å finne en balanse i livet. Jeg spilte mye badminton. Faren min er skikkelig god, så jeg har vel arvet noen av ferdighetene av ham, og jeg

| 15

16 |

over: se p책 den tarantellen! motsatt side: seks 책r, p책 ferie i florida. for et antrekk!