Albania data 1905 nr 01

Page 1

~ ~

c,i--

I

"

I gel N I

t.

~.

'"

nf''''

II

.

~

ge an nee,

L~ P. 5

N° I

t

A][rSA:ftIA E perkOheshme sl1cip Del muaj per P1uaj. U-themelua me 1896.

Revue albanaise. Parait tous les mois. Fondee

en t 896.

* Te' mbahet e te ritet Kombesia.'l'e lerohet e te xbukurohet Ghuha, se Ghuha eshte shelIimi i Kombesise, Le permiresohet g-hendja e PopulIit, se, kur esht i pasur Populli, Kombesia mba-

~

'Ii Conservation et developpement de I'lndividualite nationale. Culture de ]a Langue, qui est l'expression de cette individualite. Amelioration des conditions economiques qui permettent a I'individualiM nationale de se maintenil' entiere, forte,

het e tere, e forte

e e Iireo

q

I. ' ~/,;>[fiT

L.-

* * *

et.libre.

..

* * *

..

Viersha. Kenge *t8 PopulJit. Ghuhesie. Historie, Shkentse. Te Ra.

,IiLitterature,Folklore, Linguistique, Histoire et Nouvelles. * '* '*

LETRA. NDIHMA. PAJTIME, DERGOHEN NE KETE DRECTIM . To the Editor of the" ALBANIA N R EVIE W. - ';',: " ,..t.

J, Oakley Crescent, City Road, E. C. :. London. ;\ :.

e-.;.'


A L BAN Vent-'Ra.

.1A

E I'Cl"ko!t()~h11lia r\ r.:J':-'"1..1. dolli cc me 1890 e goh.'1" 1~)j2 I1C Dl"y!;sel

-

t.! Del-

g.ics (to rug.a e CUfI.,iturNILe (1'~1!J((lIit).Ce m" HJJ] e tehu d.Jli e ,1el nc Loudoll. 1\16

CCIl(J

,,;e tani lIisi te dale ne Bryk~el guc !leto me flJrmcll. m.) ll:!hYl"tJll, me dn~ctimin e me emcl"iu -e ALBANIER,i bejme tcl gnohur botc~ f;(~,,;' kcmi l'I1UO me ate tleto e u Intemi te gltitheve to mos rt)hon. - I\on: ~; Dn~:cToHH:S.

.. .\nOX~F.~[F.X'I' ])'UN AN (12 fas('jclIles)

10 1'1'.

]'..\.I'I'D[\

PEl:

I;NE

n1'

10 frengn

.. a I'" Alban.ia

On peut s'abonner :\ ii :\ :\ :\ it

"

.

LONIJIlE:;, Lihrairie F.-A. BROCKIIAUS,48, Old Bailey. PARIS, Librairie BltOCKI!AUS.17, rue Bonaparte. IIALL~ fl. S. (Allemagne), Librairie IlUDOLF HAupr, 11, Alte Prl):ncnatlf'. LEIPZIG, Librairie BItOCKTI.\US,W, Querstrnsse. LEIPZ[G, Librairie OTTO HARRASSOWTTZ. () BIlUXELLES, Librairie KISSLING ~;r Cie, I, ~[onta~ne de b\ ConI'.

:\ V[ENNE, Librairie "\VILm;[,MFRICK, 27, Graben. :\ 'l'IlIESTP., Librairie JULIUS D.\SE. :\ ArrHI~NES, Librairie B~CK. an CAIRE, Librairie BHt[![~;R. :\ A~XANDR[E, Lihrairie VITA CO~:N.

.

..

BLI

N I :

Historien a Sh3ypniis, I'n\j N. D. N., -- 41~ face, 4 fren6a 2;) c. Historien e Turkiis, prej K. D. N., - 105 face, 1 frenge. Karten dheshkrlmtare te Shciperise, me 7 nghyra, 5 frenga. Baba-Tomorin, viersha te X. A. ~... Chajup, 192 face, 5 frenga. (Drdctim : 1\r. A. Zoo. Chajup, poste restante, Cairo, EgJ'pte). Rexet e Djelllt, viersha te X. Asdrcn, 22! face, -! frenga (Drectim: lIl. A. D. 'roska, 13G,calea Vacaresci, Bukarest, Roumanie). Lahuten e Maitslis. vjersha trimenore. (Gratis per pajtimtaret e ALIHNIE_.)


1905

Vit 9(' An.

Sere

lOp Serie

1t I.riBlt:ftIA E perkoheshlne shcip Del muaj per muaj. U-themelua me 1896.

Revue albanaise. Parait tous les mois. Fondee

en 1896.

7*Te mbahet e te ritet Kombesia.Te 1erohet e te xbuc kurohet Ghuha, se ' Ghllha eshte shenimi i Kombesise, te permiresohet ghendja e PopulIiI., se, kur esh I. i pasur Populli, Kombesia mbahet e tere, e forte e e lire. m' 1tt 7*

Conservation et * developpement de l'Individualite nationale. Culture de 1a Langue, qui est l'expression de cette individualite. Amelioration des conditions ecanomiques qui permettent a 1'individualite natiollale de se maintenil' entiere, forte, e t. Ii bre. ilt i}i 7ft

.. ilf.Viersha. Kenge te Popullit:'" Ghuhesie. Historie, Shkentse. Te Ra.

~

.. I : :

i:

iliLitterature,F01-

klore, Linguistique, Histoire et NouveJles~* 1it *

~...

r 0(.~

'" "

/;..1.


AVIS. Lors de la fondation de l' « ALBANIA» nous avons eu la malheureuse idee de marquer Ie premier volume par la premiere lettre de I'alphabet, au lieu d'un chiffre romain. A peine Ie numero 1 venait-il de paraitre, que nous regrettions deja notre erreur; mais elle nous a pal'll alors de trop peu de consequence pour valoir la peine d' etre corrigee. 'routefois, ce systeme inusuel de numerotage prAte a tant de confusions, et nOllS a deja expose it tant de menus ennuis, que nous avons decide d'adopter, a partir de ce ge volume, les chiffr'es romains.

« ALBANIA» u-nis me nenduar 1896, e dolli vetem me 25 mars 1897. Kushton : 1897. Moti i Pare (A.), gne vellim i math, i lidhur bukur, 25 frenga (S'ka me). ] 1898. .Moti i Dyte (B.), gne vellim, i lidhur bukur, 4 frenga (8'ka me). 1899. Moti i Trete (0.), gne vellim, i lidhur bukur, 14 frenga (8'k8o me). 1900. Moti i Katert (D.), gne vellim, i lidhur bukur, 14 frenga (8'ka me). 1901. Moti i Peste (E. F.), gne vellim, i lidhur bukur, 12 fr. 50 c. 1902. Moti i Ghashtte (G.), gne vellim, i lidlmr bukur, 12 fl'. 50 c. 1903. Moti i 8htatte (H.), gne vellim, i lidhur bukur, 12 fl'. 50 c. 1904. Moti i 'rette (1.), gne vellim, i lidhur bukur, 12 fl'. 50 c.

-I


"'''''

ALBANIA VOLUME IX

VELUM IX

LONDON 1905


f'

-::

'------


ge an nee, N° I.

1905

Vit i ge, .Nr I.

FiJUiBFimI1=t I'"

edhe gne here perpara syve gne prove te ehkelcy~r se Grekerit, sa-do t' i imiPapa-Hristo Haralambi. tojne majmunerisht xakonet e Perendimit, jane te eyteteruar vetem ne fjale, vjen kee t' a nisim kete vellim dhe s' dine te perdorin perveeh mete ri t' ALBANIES me gne te re te thudhet e shekullit te tette : Kurre EvroI~I xexe : 're nzehtin e te ehkeleyerin pa s' e ka per te bere lajthimin te leje atclhetar Papa Hristo Haralanibin, te as gne pellembe dM t' a ceverisin keta pa-lodhurin punetor te perlindjes shein fanatike tru-ndryshkur. Sa per te petare, auktorin e te Vogelit Dhonat chkeleyerin Pri ft Hristo Haralam bin, Arghendi e te disa librave te, tjera, e ei ra therrorei dashuries se tij per Komhoene ne gne gratske dhe e vrane n.9Y- bin, ghaku i tij, ghaku i deshmoreve te rerisht gne grusht ghakataresh greke.. tjere te Negovanit, do te jete per Greket Bashke me Papa Hriston, vrane dhe te gne ndotje e perjeteshme, per Sheipevellan' e tij, Papa Theodhosin, edhe taret gne mesim. kater te t.jere : ghitherisht ghashte. Kio "\ e nghare e tmeruar u-be ne katunt te Negovanit, ku prifti sheipetar ish mje-

!itA

shter

\

I

i shkolles

greke..

Greket,

te ter-

buar duke pare se kombi sheipetar xuri te xghohet, jo vetem s' kane turp te behen spiune te ceveries turke e te dergojne ne burg burra te ndershem si(per tregim) X. N aehi, ish-mjeshterin e shkolles

sheipe

ne Korehe,

-

po tani

xune edhe te vrasin bashkatdhetaret t' ane : e ke? prifter te do bet e pa arme ! Me keto ghakesie te fellieura e t' egera, te gatitura n' Athine, te humburit besojne se do t' a perparojne cellimin e tyre! Po per kundre, bota e eyteteruar ka

~

.

Fleta e Drectorit. §. -

'rhellenza-e-kuee,

Kuropatkin-i

(se emeri i tij do me thene « the!lenze-ekuee »), fluturoj - me sa shpejtim! nga Mukdeni ne Harbin, duke lene mbe dhe e ne lace te J aponasve me teper se 140,000 thellenza te tjera. I mjeri Kuropatkin, ne nzitim te tij, 'ha1'roj ne Mukden korat shente (ikonat), te tsilat Japonasit i derguan ne Tokio. 0 Perendie! ne ch' kohera roj me! I Ameshuar, Pe-


G

ALBANIA

rendie i to forteve, pse e ktheve facen nga besniket, e u dhe fucie te ndyreve pagane, dy pellembesh

te ghate ?..

.

§. - Mire! Kuropatkin-i s' eshte gneri per te tsilin munt te kete meshire

kush: Fanatik, ace sa, kur ish ministor i luftes, nuke deshi te leje as gne katolik e vetem dy per cint lutheriane te hyjne ne kryeshkolle ushtore te Rusies ; mburavets i pa-turpeshm - i xoti te matet me te' gnohurin « Miles Gloriosus » te komedies latine, a me kapitan Frakassen e komedies italiane - mburavets ace sa me pare se te niset nga Pieterbnrgu i kish mundur J aponasit' (per tregim, n' Echo de Paris) foli chiltas e me gne sigurie te bulmr permi « mesimin» c' u kish per te dhene armieve), -ky gneri pesoj eh' i perkitte. §. - Ch' i perkitte, me te vertet Po, me ghith' kete, kujt nuk i vjen chudie - edhe ndot! - duke pare se si bota u-suallne me Kuropatkin-in e mundur. I lodhur, i thyer, i deshpresuar, i lutet 'l'sarit« 1.'i japeleje te kthehet neRusie, se s' eendron dot me ne kembe » : edhe Tsari, per perghighie, i Me kryesien, e ve nen' urdher te gne genera Ii ei gher ahere ish nen' urdher te Kuropatkin-it, e i thote te ktheh8t prape ne fushe te luftes. Gaxetat, ei e shpijin gMr ne eiell me pare, s' kane fjale miaft t' ashpera per t' a ghukuar 8i u-mund e pastaj Chudie.ner ehudira! Pake popuj jane te xoterit t' a durojne me shpirtmadhpsie fatin e lige. Po ch' eshte lufta perv<\eh gne fortse ei perpieet te thyej gne fortse tjater? Gne nga te dy fortsat

.

IX

do e mos do te mundet, e te mposhturit e gne kryeushtari nuke defton se ketij i mungon trimerie a mendje, defton vetem se armiku ka me teper mendje e m,e, teper trimerie. Disa duan 1.' a bejne Kuropatkin-in frikaeh edM gomar. Dhe ndofta ay Kuropatkin do te ce ehfaeur gne kapitan i math e gne mundes i ehkeleyer ne gne tjater ndodhje, per tregim ne gne lufte me 'rurkun. Po meria e popujve ka nevoje te ehfryet, dM Ku.ropatkin-i, i mundur e i share, na. duket tani me te vertet i math: se ka madhesien 13mjerimit te pa-merituar.

§. - « Drita », Rete sheipe ei del ne Sofje, shkruan ne numer te 4 marsit 1905 : « N eSeI', kur t' i dale shpirti se ngordhures 'l'ureie, atehere te ghithe Sheipetaret lipset te bejne keshtu : eh' do Sheipetari mysliman kur te Rase tyreisht, kur te thote : ekmek) S1t) edhe eh' do Sheipetari orthodhoks ku/ te Rase gereisht, kur te thote : psomi) nero) 1.' u presim me thike jo vetem ghuhen po edhe hunden e veshet. » - 'l'ani jam sigur se kemi edhe ne gne Burre te Shtt~tit (fr. homme d'Etat) : (Bravo, i lumte at~i ci i shkruajti ata fjale, te tsilat deftojne se eh' fare vet ash jane disa nder ata ei thone se « punojne per . kombin ». §. - To pres in ghuhe, hunde e veshe!... Do me thene paska nder ne gne ane politike e tsila ka shprese t' a eeverise gne dite vend in me menyrat e kannibaleve. Shume bukur ! Sa per anen tjater, ana e Sheipotareve eiTJanc armie te kannibalesies e ei me pare se eh' do tjater ghe


7

ALBANIA

IX

"

Durham, te tsi1in po e kritikojme ne kerkojne te sigurojne jeten edhe pacen kete nurner.4.« Lahuten e Maltsies», e sitsilitdo, ajo ane do te sillet ne kete menyre perpara atyreve ci « thone . per te tsilen gatitme gne artikull per ekme7c, 8U, psomi, nero» : Nuk do t' u numer t' aferm. - Te tete vellimet e jape patente te hapin ducan a te trege- pare t' ALBANIESi nemeruam me letra :

tojne pervech atyreve ci te jene te xotet te mbajne defterin e tyre ne ghuhe shcipe. Kio do t' arrije, dM ace do to beje ana e Shcipetareve te cyteteruar, ne cofte se Kombi chlirohet kurre e se puna vete gher atje. Shcipetaret me ment S' duan te punojne me thike neper turie te botes : Kemi nevoje per cevertare, jo per dsherahe e per kasape. §. - Po shtypim ne kete numer, te pjesa frenghiste, gne letre ce A1i Pasha i dergoj Admiral Nelson-it me 18 tepril1it 1803 nga Janina. Letra, e pa-gnohur gMr me sot, ka rendesie' te madhe, edM esht e shenuar keshtu : « Mahomet Efendiu, Drogman e Mpshehtes neve te J ashtme te Lartesies Vexir

Aliut

».

-

Sivjet

bota

i Puse Tij inglixe

permend me nderime te mbedha emerin e Nelsonit, i tsili vdic ne Trafa1gar me 1805, mbassi mundi ani at luftore te bashkuara te Frenghies e t' Espagnes. Ne numer ci vjen do te shtypim gne artikull permi jete t' « Admiralit. te ."

Math»..

! k!rl

iJuenoJ ()}j~'

/fo.s-

Muarme keto fletore e §. - SHENr:~[E. libra: 1. « La Questione Albanese h',e . "e dale ne perkoheshme italisht ci

Buenos-Aires. - 2. « 1\iilosao poema lirico », vepre e gno'rfu"r e-.Rad,es, te tsilen e perktM ne vjersha italishte

X. Donatello of the Ba

R~' f'

ive. - 3. « rrh~"Burden

ans»,

libel' i Xogf

Edith

IlfaJ

A, B, 0, etj. Kio menyre s' eshte pa te

I

lige, dhe perandaj ketej e tutje kemi II per te perdorur numerat romane. Do I me thene, ky vel1im i 9-te, ne vent te

I

I

letres J, do te shenohet me numeri~l". roman

IX.

"

.. Zojtses (])aiJldni

A, S. e bierrulI).

Ch' sho£ ne pyll une tlli kalil l\1i bar t' gnolll gni fmi tui kia 1\1' gni shghet ci krahecaf kish VCI .E tui perlot rrite tui mshft Gni gharpen lTugen j'a kisll nal S' e li~te kerkah t' ngran me dal. r u- avrich pak te ngratit gnet, .E m' t' amI a tial fillilSh m'e pvet : " Ch' ke bre dial ci kian e bertet, 1\1'difto 0 i ngrat ty ch' te ka ghet, Rre£e-m i kllj dial ti je Pse kian difto-m ti se elm ke ! " - 'Jam Amor (m' u-ghegh dial' i ngor Lot prej sysh ai tui shie) Ci t' ghith diten m' ket shghet ne dol' p' xemra t' dashtna dal n' ghutie Gnatie a gni c' un kam plagCI Ky gharpen s' m' len tesh me kalil. Gn' ate c' un per dashtlli te saj LlIgoshe i 111ierin' xemer Val'

~


8

ALBANIA

IX

.It tesh rr! ketu edM kiaj : Aty il, e un s' muj m' e mill' ! Ky gharpen smirxi s' a tui m' Ian So rrllgen mne m'a kft zan.

Eshte themeluar n' Ingliegne shoeorie, cellimi i se tsiles eshte te beje propagande per te perdorurit e te dy duar-

Gni Imjx bare un t' a kishe Sa shghetes nn me i a vue Atehel' pit.t' vshtir un po aishe Se si kryt me i a pel'shkue Xemren ngiet vedi a k' e 'man 'resh e Mlmon e tesh e han.

per te perhapur mendimet e saja. Disa dite me pare, gne mjek i gnohur, Sir James Sawyer, foli boterisht (ne dege

ve. Kio shocerie cuhet « Ambidextral Culture Society dhe punon pa pushim :->

te Londonit t' asaj shocerie) permi « te

perdorurit e te duarve, pas mendimeve Dhe i men elms per pa kaltlmun te gne mjeku ». J a gne shkurtim i atij Gharpni xemren e Mlmovi perfjalimi : Pak ka p1lk e pat kaslulmun Sir James-i tha se, ne nisje, gneriu It Amor vajn i a shtovi esht i xoti te p~rdore te dy duarte; po It m' vaj i ngl'ati n-nis n' shp! kete xoterim e humbet me tutje, me Amori i mier dial i 1'1. teper nga te leftuarit ,dhe nga te shkruaZaG SAKaL!. rit. Po sitsilido prej nesh munt t' a fitoje (Strebersdorf, 6. IX. 1904). per-se-ri dydjathtesien, do-me-thene fucien per te perdorur lii-isht te dy duart. Ndofta kurre 13'do t' arrijme gher sa te mos na vije me mbare gne dore se tjaT e perdorurit e te dy duarve. tera, po munt t' arrijme t' a mesojme doren e pa-pelcyer gher sa t' a perdorim . B te shumen e punes e bejme me ace lirisht sa doren e pelcyer. Ch' duhet ;) doren e djathte : penda, palla, bere per te miaftuar keto deshire ? draperi, etj., jane nen' urdher te Duhet, thote Sir James Sawyer-i, ato dores se djathte, dhe dora e mengher pune ku vetem gne dore esht e nevoj13'ka tjater dobie pervech te jape heresheme, t' i bejme here me te djathten here gne ndihme te vogel. here me te mengheren. Duke mare ate . Per shume veta, dora e mengherxakon, ne palm muaj do te mundim t' i e dobetuar nga te mos punuarit - arrin perdorim te dy duart miaft mire, ne te jete gne pjese po thua e pa-nevopake vjet t' i perdorim fare mire. Per jeshme e trupit. t' arrijtur kete funt, me e lehta menyre Po kio e nghare vjell nga xakoni : eshte te shkruajme me doren e mengher netyra nuke na shtrengon te perdorim dite per dite tsa here. Sikur gneriu te vetem doren e djathte, ne duam e meso- mesohet te shkrnaj lirisht me te dy hemi te rojme pa sherbim te dores se duart, do te behet i xoti i dores se menmengher. . gher per ch' do ghe tjater. Po pervech

..

~ .

~

.


IX

ALBANIA

shkrimit, jane edlle udhe te tjera per to fitnar « dydjathtesien » : duke mbajtnrshkopin, umbrellen, a dufekun, me dore te mengher, clll:ce nomernar te holla, duke m ba,jtnr horen ne 1aske te mengher te jelekut, duket ngrene, duke cepur, etj., me ate clore. Po ch' dobie te jete gneriu i xoti te perdorc aCG lirisht doren e mengher sa te djathten? Dobia eshte shum' e madlle, thote Sir James Sawyer-i : Per te chlodhnr doren e djathtedukepunuar tsa me 'te t~a me te mengheren; pcrmuratoret, per plafetaret (a « tavandshignte »), per « dsherahet », e me teper per mjeket. Gne mjek « dydjatht.es », thote Sir James-i, kurre nuke xe vent nga ana e lajthitur e te semurit, edlle xo~erimi i dores se mengher i lehteson shume pune (te tsilat nuk i emeroj per te mos shkruar fjale teknike te pa-nevojsheme). Dydjathtesia eshte shum' e dobishme kur clora e djathte esht e plngosur, a kur, nga te shkruarit e teper, m pillet e s' punon dot me. Shkurt (se po kaperzej shume te tjeni) i dituri mjeku inglis e levdoj dydjathtesi('n si gne gM ace te lehte per te nzene sa te dobishme. Sir James Sawyer-i beson ce dydjathtesia dullet te mesollet ne shkolla; me teper: te vihet ne programme te disa mjeshterieve, e sidomos te kerkohet prej atyrcve ci duan te behen mjeke. * * * Tsa dite pas Sir James it, foli boterisht cdbe gne gneri letrash permi te

9

perdorur te te dy duarve) Argumenti i ketij eshte ce do te jete mire edhe per piktoret te jene to xotet e dores se mengher. Po duke cene se mijera dnaI' te djathta bejne per dite miaft « korichka» (fl'. croutes,fyt,yra pa v16re bukurie), s' eshte nevoje te xene te bejne korichka edlle duart e menghCl;a, edlle keshilla e aqj gneriu letrash esht e lige.

.. LETRESIE

E HUEJ.

]\JtUNN t' thona se t' ghith bota e nnieu emnin e t' madhit viersh-

1~r

tuer t' Proventses Mistral, i tsili hypi ne xa t' math, sidomos, simiet, ci veprat e tija fituene chmimin e perghithshem Nobel, ci u-dha per letretyre. Per me i a baa me e gnofte pak edbe kennojtorevet t' «Albanies» po na pelcen t' perktllejme gni viershe t' vogel t' shkelzyeshmit auk tor t' JfiJ'eille-s. Oe: Mohuesi

(1).

1. - Ghini i Gonf'aron-it, i zanun rob preje knsarvet - npr ujdhasa t' Giallissarie-s - kaa sherbye per shtate vjet ; duhet, n'mies t' 'L'nrcve, me pase lkuren - t' baame postafat (2) per vargue e per nnryshk. '1" piimit e gximit - me gni mikneshe asht lumesia e Muhametit; - porte mali me ngrane kshtejat - viin maa teper se dashtnia paa lirie. *

..


10

ALl3ANIA

Ghini i Gonfaron-it buer durimin, e vetdijen 13 vet e bani shum t'holla (3)... - Ah! Fal-i-a fajin, oXot i adhrueshem ! - Ky fat-xi - mohoj feen. '1" piimit e gximit - me gni milO1eshe asht Inmesia e Mulmmetit ; - porte mali me ngrane kshtBjat - viin mim teper s~ c\<1shtnia paa lirie. Ghini i Gonfaron-it u-mklim me shpejt, -- pse Oh!/sa e Illtnes - i 'nimon kusarvet; -- 6 ai preu kreena, nnoshta ml~a se gni mie, e dogh ~

eytete T' piimit

si gni antikrisht~

~ gximit

-

me gni milO1e-

she asht lumesiia e Mnhametit; porte mali me ngrane

-

kshtejat

viin

maa

teper se dashtnia paa lirie. II. - '1'hone se atij, si u-vue gheneral ushtriet - tui i baa hiie krees gni lari me gheth, - e biia e mretit, e bukurex e shnnriclnne - e e nnexum per te - t' i thote gni dite : « T' pEmit e gximit - me gni mikneshe asht lumesia e Muhametit; - e te mali me ngrane kshtejat - viin maa pak se dashtnia paa lirie. «Kam n'lulishte (4) t'ime gni rrugitse t' bleeor- era e prennimit - aty kennon per rreth, - era e detit, puhixa (5)

e freske,

-

ei t' tuberoxavet

(G)

-

derdhe eren. « T' piimit e gximit - me gni mikneshe asht lumesia e Muhametit; - e to midi me ngrane kshtejat pak se dashtnia paa lirie. «

Nnollet n'rrugitse

-

viin maa

gni nnejke (7)

mermerit per afer gni aeerit (8) : - ty slImte aty t' pres. - Un Imm me

IX

t' derglle plakun ro1;>int' im t' xi: - ty s' t' duhet t' jeter veeh me i shkue mrapa - tui 'mylle syyt. « '1" piimit e gximit - me gni mikneshe llsht lumesia e l\Iuhametit; e te mali me ngrane kshtejat - viinmaa pak se dashtnia paa lirie. » III. .- Tesh do t' kujtoni se tui nneje n'prite-t' hores fatbardhe - te bregu i detit, - Ghini, nga gni anie gati me u-nise - nniin detetaret tui kemlUe : « '1" piimit e gximit - me gni mikneshe asht lumesia e Muhametit, - pOl' temali me ngrane kshtejat - viin maa teper se c1aslitnia paa lirie. » 8i hidhet uji ghith here saa i bie remi - gni vale lotsh - el18an xemren e tij t' forte; - i tretuni,kujton atdheen -

e turbup i rreth faeen vedit CD)- pse

ghinnet ner ture. T' piimit e gximit - me gni milmeshe asht lumesia e J'lIuhametit; - porte mali me ngrane kshtejat - viin maa teper se da~htnia paa lirie. E, paa mennue saa munn t' i Imshtojne udha, - me t' shpejte i afrohet - s' vogcls ariie; -- e len t' bukuren mi nne.ike t' saje mermerit, - ehallmen, tsabien e t' ghith stolien. '1" piimit e gximit - me gni milmeshe flSht lumesia e l\Iuhametit; - par te mali me ngrane kshtejat - viin maa teper se dashtnia paa lirie. I\fannej, si po nisej, n' kflme mi tartane (10): « Lamtumire, a sulltanesha e ime ! - thote sakripanti (11). -- 'fi e nnrove purgatorin (12) t' im n' pariix, - pOl' mue preje mallit t' ven.. nit - po m' duhet m' u-nise. t.


ALBANIA

IX

me gni mikneshe asht lumesia e Muhametit ; - pOl' te mali me ngrane kshtejat - viin maa

deje per parriix. Ket (rase e ktheva ad literam e do me thane: ti m'i ktheve t'xexat n' t' mira, brenghet e psimet n'gxim e n' lUlllsie.

teper se dashtnia paa lirie. » . Perse Proventsa e jone a kae e bukur - ci e kujton - edhe ai ei nuk e zen bese: - na ban t' dashtunit e saje t' pangushllim - tui na shterngue me lane edhe - t' bijat e mretnavet. T' piimit e gximit - me gni mikneshe asht lumesia 8 Muhametit ; - pOl' te mali me ngrane kshtejat - viin maa teper S8dashtniapaa, lirie.

-.

«T' piimit e gximit

i.;)

1--

-

11

Shciperia

e ghukuar xogne

LJtK

GRUDA.

prej ghe

inglixe.

.

Edith Durham-i (1) eshte gne xogne inglixe ci £let me teper se pese ghuhe edhe ka pare shume vende. Ka udhetuar ghashte here ne Ballkan. Heren e fundit, udhetoj nga SHENIME. Monastiri ne Shkodre duke shlmar nga (1) Fjale e rrj8dhun preje parftiJIkut mo' Koreha, Kologna, Leskoviku, Permeti, (mas). N'Shkoder thane me mohuc e me i raa 'repeleni, Vlora, Berati, Elbasani, Dumohit e kan veshtrimin e fJaleve italishte resi, Kruja, Oroshi, pa emeruar viset e dnncgare e negare. (2) M' duln]t se vjen nga fja.la italishte ap- vogela. :B-'oli me shume veta, veshtoj posta,. perdorohet shum n'Shkoder e do me tecera bektashiesh, r.lonastere kallojethane: per ket eellim, per ket pune. resh orthodhokse,famullie priftesh kato(3) Perkethimi ad Jiteram do t' ish: me vetclije (coscienza) t' vet bani treg t' mire, ci do like. Edhe eh' pa, eh' vuri 're, eh' kupme thane: e shiti shtrejt vetdijen e vet. toj e ch' mendoj, na i thote ne gne libel' (4) Lulishte ri per bahcM, giardino, kopshte 330 facesh ei. dolli tani shpejt ne Lonlulesh. Ret fjale e ghegha preje gni Shkodranit e m' pelceu shum, massi n' menyre t' don (2). saje kena saa e saa t' jera si: uli, ullshte ; kollomoc, kollomocishte; verri, verrishte; e kshtu vlleshte, barishte, etr. etr. (0) Ere e lehte; it~! brezza. (6) Lule s' tsiles lluk e dii si i thone shcyp. (7) Nnejke nga ftillku me nneje; stol, fron, karrike.

'

(8) Lis i math; m' duket se shcypi thon can'. (9) Ket (rase e thone n' 1:3hkodern'veshtrim t' ftillkut italisht rimpl'ovemre. (10) Dukse (specie) anijet. (11) Sakripanti ish gni lurtar i rrebte i HarapevcJ; ketu shegnon Ghinin e Gonfaroll-it. (12) Purgatuer, mas kishes kshtelle, i thone atij venn it ku shkon shpirti i t' dekunit per me u-dliir nga Mcet e mkateve e me u-baa i

',)'

ISS

11. .

***

Miss Edith Durllam-i udhetontS per gas, jo per pune. Po n' udhetim te saj, u- poc me tsa Inglixe te derguar nga gne Komitet Per-Bullgar te Londonit ((

Balkan Committee ») per te perndare

ndihme ne mes te Bullgareve

ei vuajtin

---~

(1) Miss do m. tho xognexe. Durham kendohet (afro) Dc(r'em. . (2) « The Burden of the Balkans », by Miss 1\1. Edith Durham. London, 1905. - (Kush ton 14 shillinge, a 17 fl'. 50),


12

----

ALBANIA

IX

nga turbullimet e funoit. Ata Inglixe i helmuar ujet ce pijtin disa ushtare ne Dhe puna me per te ceshur u-Iutne xognes te bashkohet me 'ta per gne fshat eshte ee, kur Miss Durham-i i tha se kio te perndare erghendin e Komitetit Perpune as i dllkej e mire as i pelcente, i Bullgar, dM ashtu Miss Edith Durham-i mjeri habitej. mori per bare te veje neper fshatet e Se Bullgaret kane mendime te chudiretheve te Resgnes.

Nga sa pa ne « Macedhonie»,

:l\fiss Edith Dnrham-i nuke mori gne mendim te larte permi « Macedhonasit ». Eshte gne xogne teper mendjeholle per te besuar g6gneshtrat edhe kachkaricet e gaxetave. I pa Bullgaret, .10si ouan keta te duken, po .EiC!:!J.f.1- dhe jane si mos me kec. Miss Durham-i thote: « S' pata fat te mire me sa « atdhet~tre» bulJgare u-poca. M'a mbuslme fare mendjen ce po t' isha e xogna e Ohrit, te funtmit te tsileve do t' u a kisha falur cytetin .lane Bullgaret » (146). Me tutje (f. 164) na jep gne pascyre te bukur te gne « atdMtari» bullgar.Gne nate, ky gneri i u-cas Miss Durham-it edhe i cau hallin e tij: Ish atdhetar i nzehte, Komiteti i kish vene atij per bare t"e vrase triveta ne gne katunt, mjerisht dufeku ben gheme edhe helmi s' ghenJet dot ce kur ceveria e ndaloj

te shitet ; po

-,

tha atdhetari i holle

-

« Madama» (per xognen inglixe) ka micesie me mjekun dM me ane te ketij munt te gMje helmin e nevojshem. E teper te shtojme se Miss Durham-i e chporri me gne here kete atdhetar te chuditeshm. Gne tjater here, gne « atdhetar» bullgar i u- levdua Miss Durham-it, me gne kryelartesie te mad he, se ay ish ci kish

teshme permi cyteterie. Besimi i tyre eshte se cyteteria do t' i beje « te mos paguajne me verghie ». E, thote Miss Durham-i me gne te pereeshur te holle, kur u thosha se edhe n' Inglie paguajme verghie, habiteshin-te ghithe. As ce kane faj te mjeret « Macedhonas » ; se gher me sot s' u- perkujdes kush t' u gdhende mendjen. Padija e" tyre esht e tmeruar. N e gne katunt, thote Miss Durham-i, nuk a~Tijti dot t' u jape fshatarakeve te kuptojne se tsa ficale inglixe a italiane kishin per t' ardhur te shetitjin neper vent e te shikojin mos beje te liga ceveria turke. Te mjeret fshatarake s' kishin ndeghuar per te tjere te huaj pervech l\loskoveve. Ahere dragomani u tha se ata ci kishin per t' ardhur ishin « fieale kanl'ski - do me thene kaure, te pabese » edhe mene funt lmptuan 5e ficalet s' do t' ishin Titrc edhe u-huat1ll1e nga gaxi. « Fshatari - shton auld.oresha inglixe - di vet em gne ghe, ce jOta e tij esht e prishur nene shtet te tanishme te puneve. I shtypur nga Ceveria e i tmeruar nga Komiteti, cet luye, edhe ka per te citur gher sa te mbetet ghesendi ng3:vetia e tij» (f. 166). Do t' na duhej gne numer i tere i ALBANlEs per te shkurtuar, ne sa pake f.lale cofte, te vena- re te Miss Durham-


ALBANIA

IX

it permi koke-trashesie te Bullgareve. Ne gne ven t" u ki sh thene tsa B ullgareve ci i sherbejin te mos vene jastek. permi shale te kalit. Kete fjale, te tsilen -

that auktoresha

~

gne Shcipetar a gne

Malaxias do t' a kish kuptuar pa thene dy here, Bullgareve u a tha gne -xetdite me ndhe e prape te nesermpn bl11 sillej me jasteklln! Keto. gheni munt te duken te vogela, po kane gne rendesie te madhe, se duke vene-'re te tilla arrin gneriu te kuptoje ne k,a te beje me gne komp mendje-holle a lltendje-trashe. Kur-do ce sheh gne gneri te holle ne keto vise - thote Miss Durham- i -dot te jet' a Shqipetar a Grek a Vllah. Bullgaret e ketyre viseve i u-dukne si gne specimen nga me te poshterit e. ratses gneresore. *** Sa per « krishterimin » e « lYIacedhonasve», auktoresha inglixe na jep gne pascyre porte vene-'re te krishterimit te tyre: Nave perpara syve fytyren e ipeshkevit t' Ohrit i tsili, bashke me shume fjale vullgare e te pa-kripura c' i tha, kuzoj edhe t' a frikesoje Miss Durham-in me fatin e Miss Stone-s duke thene se ay, ipeshkev-hajdut, ish i xoti te vente Bullgare t' a rembejin xognen inglixe skllave per to chkepntur erghent. Mjerisht per ipeshkevin-hajdut, gheti me ke te Rase; e pervech se i dha perghighien e nevojsheme, Miss Durham-i me libel' te saj do t' i jape edhe botes te kuptojne se ch' fare te « krishteresh »

13

Jane « Macedhonasit ». Si thote me aresye : Per te tille g~eres hump kohen e kujdeset Perendimi !

..

Si e dini, ditaret e huaja shkojne kohen duke folur per «ghakesiet e pashpirtesh~e » (ingI. « atrocity», fi. « massacre )) ci nghakan ne « lYIacedhonie » J a se si i ghukon at6 ligesie Miss Durham-i: « Kur gne muhamedan, thote, vret gne muhamedan, puna s' ka rendesie; kur gne i krisht8r vret gne muhamedan, eshte pun' e drecte; kur gne i krishter vret gne te krishter, eshte gne gabiin i tsili me mire Ie te mos xihet ne goje; vetem 1mI' gne muhamedan vret gne te krishter, ahere arrijme krejt ne gne ghakesie te pa-shpirteshme» (f.81). Po - thote ghetke Miss Durham-i gne pun' esht e sigur, ce, ne shu'me vise, te kishin dashur muhamedanet, do t' i kishin shuar udobisht te ghithe te krishteret. Le t' i Ierne tani Bullgar~t e Ie te vemi bashke me auktoreshen neper Shciperie. * * * Miss Durham-i e beri kete udhetim bashke me gne Shcipetar te tsilin punet' e tija e shtrengojin t' i bjere ane mb' ane Shciperies. I pari cytet ku cendruan ish Korcha, te tsilen xogna inglixe 13levdon si gne cytet «te cyteteruar » e « me te pacmin e te ghithe cyteteve te Turcies evropiake». Per shkollen shcipe te vashave, 1m u-prit me ndel' shume, thote

se (l~shte gIle shkolle ac' e sotme, sa e ndjeu veten e saja sikur me gne here \0IIII


14 u-shpu

ALBANIA prapa

n' Evrop~ ». Shtepiet

Korehes ee veshtoj

({

IX

13 tar e shpuri Miss Durham- in ne tecee

ishin te ghitha

shtepie shcipetare; dhe shtepie fort te mira, te ndertuara bukur dhe per eetim,

te Bektashive, - dhe te pjekurit 13 xognes inglixe me Babane,' fjalet e kembyera, te shetiturit neper tecee, jane ner facet me te hieshme 13me per

- -te sitsilado m' u-lutne t' i mesoj Inglies se ka gneres me te mire se Bullte vene '1'13te librit. garet per te ehliruar » (f. 213): Duke u-nisur per ne Tepelen, krisi Tsa fjale permi Kolognen, se tsiles i gne shi i tmeruar 13i shtrengoj udheka dale emeri si « gne fole hajdutesh », taret te vene ne han te Dragutit per te po ku ({u-prit miaft mire », - edhe ja shkuar naten. Ashtu, Miss Durham-i Leskoviku, i tsili, gne i vogel katunt i pati fatin e mire te gnohe edhe ch' do rethit te Konitses gne xet vjet me pare, me thene-gne han Toskerie, - thom ({fatin 13mire », se per gne udhetare ci arrijti tani te jete gne kryeventkajmekami e gne centre atdhesie. Miss Durkerkon te veshtoje 13 te veje- 're mire ham-i 13levdon Leskovikun si gne vent gne vent si Shciperia, duhej te kuptonte te paeme me shtepie te gurta 13te mira, edhe ch' jane hanet, te tsilet loxin gna ei 13bejne te nghase me 'disa vende te lodre te mad he ne jete te boteshme te vogela t' Inglies. vendit t' on,e. Te nesermet handshiu, N ga Leskoviku, Miss Durham~i me duke kerkuar te paguhet, kuzoj te kershokun e udhes vane ne Postenan, ku 'koje jo me pake se... gne m~dshite per ({ oden» vetem, ci s' kish as rogos jo cendruan tsa dite. Post8nani shte gne katunt ne mes te Leskovikut 13te Pershtrat: po handshite jane gnerexit me metit. Auktoresha na jep ketu gne te kuzimshem te Toskeries, e ch' udhetar pamje to bukur te jetes fushore ne Tos- munt te levdohet ce ~' u-vuath prej hankerie, dhe na levdon ({ hoboresien mbre- dshive ? te Shcitenore » (( kingly courtesy») . Miss Durham- i i dha Tepelenit disa petareve te Postenanit. , face te librit te saj. Defton se ch' gerNe Permet, kajmekamigne halldup mada e ch' varferie kane rene mbi kete i poshter - foli me Miss Durham- in vent ci gne here kish pasur ace chkelpermi pune te Shciperies. ({ Ketu ne eim. Vendesit i thane se cenga shume ,Perm~t, tha halldupi, vendesit jane te vjet as gne i huaj s' kish shkuar andej. ghithe Greker. - Po Rasin shcip, a po Besojne edhe me teper : Me 1809, Lord jo? u-perghegh Miss Durham-i. Byron- i kish vajtur ne, Tepelen, e Mjerisht ! tha kajmekami. Diku do t' a c' ahere - ne gne eint vjet e siper kene mesufLr shcipen. Ka edhe shume ci s' shkeli aty gneri nga Inglia, pervech besojne se jane Shcipetare. Sa liksh! po Miss Durham- it. ' me kohe 13me shkolla greke puna do te Ngushtesia e se Perkoheshmes na ndrecet ». N e Permet, gne fica 1 shcipeshtrengon te shkurtojme. Nuke do te \

,


r

I

IX

ALBANIA

15

« N e ghi the viset e eyteteruara, shton eendrojme pra shume as ne Vlore, ku :Miss Durham-i vajti nga 'repeleni, as Miss Durham- i, gne artist pritet mire; po rallas kam pare gne pritje me ace ne Berat ku vajti nga Vlora. Kudo, nder, e s' munda perveeh t' u thon mirnenurdhes ture gegneshtare, hypokrite, se-erthne. Kur i pyeta ne k,ishin "antika" te poshter, spiune; kudo, fjale te tilla prej gneresve te eeveries : 'ketu s' ka per te shitur, u-gexuan shume, e, po- sa sherbimi i pas-drekes ne Sheipetare, po vetem Greker 13Ture' ; u-mbarua kishe, me ftuan te ktMhem ne katunt 'ruget do te behen motin ei vjen'; 'motin me'ta » (f. 263). ei vjen do te kemi shume shkolla, ketu', « eh' do faresh shlwlla, perveeh 'rani Ie teeendrojme ketu. Ne numer shkolles sheipe, meret vesh », shton t' aferm do t' a ghejne Miss Durham- in auktoresha inglixe. Vlora i duket :Miss n' Elbasan. Durham- it si gne vent ei do te behet i , (Fundi .ne nW1W1't' a/,erm). begateshm kur gne dite tregeria e ~e marcdhenat te jene te pa- penguara e te. Iehta. Per Beratin shkruan shume, duke levduar bukurien e Paxarit cdhe

-.

vjeterien e eytetit. Nt udhe nga Vlora, ne Berat,

Rota e Botes.

Miss

Durham- i, si kaperzeu fshatin e euajtur Lart, arrijti ne monaster te Pojanes. Ish ahere 8 djela e Pashkes, dhe hobori i monasterit ish plot me fshatare sheipetare « burr a te gllete te v8shur me fustane te ehkeleyera nga bardhesia », edlle me fshatare te hieshme. Gumeni i monasterit, "gne Sheipetar i ghate e kryelarte, gne fare pasha kishe » e priti auktoreshen mire, e tsila eendroj atje gne nate. Pas dreke, nisi te pikturoje kishen e vjeter te monasterit, kur gne fshatar ei dinte pake italisht i u-eas e i tha: « Signorina, jemi Sheipetare te pa-dishme t' ardhur nga katundi. Do te dojim te shihjim se eh' po beni, sepse kurre me pare nuke pame ndogne pune t' atiHe. Po ne eofte se ju vjen rende, do t' largohemi me gne here» (f. 263).

@EVERIA inglixe botoj shtetesien e

~

te pi rave per motin

1904. Duket

se, n' ate mot, u-pine me pake shpirta se ne vjete te shkuar. Me ghith' kete, vendesit e kesaj mbreterie shperudhua11per te pire, ne vit 1904, jo me pake se 169,000,000 lira inglixe, - do me thene gil' a 4 lira (= 101 frenga) per krye. - Ndryshimi me motin 1D03, eshte 5 m\iune lirash pakesimi ne te pire te vitit 1904. ---Londoni vjen ne krye te listes me gne popullie4,G48,514 vctash ei, me 190+; lane ne funt te butselave, 19,330,070 lira e 14 shillinge, do me thene afro 500 mijune frenga. ** * Si thote me aresye gne gaxete londonian8, per te kuptuar so sa te tmoruara


ALBANIA

16

jane keto numera duhet vene-'re se, po te hicell foshgnat edhe gnerexit ci nuke pine, mbetet vetem e treta pjese e popullit per te pire : do me thene, ne cofte se ne fjale i bien sitsilitdo nga 4 lira ne mot, ne te vertete po te ndahet shperudhimi v4tem ne mes t' atyreve ci pine kemi gn' a 12 lira sterlinge per krye te ch' do pianiku inglis. *** Ka shocerie kudo ci punojne per te pakesuar alkoolimin (=te piretshpirta). Jane v8ta ci e dhane jeten e tyre ne propagande kundre pirjes. Gne prift nga Hollanda, i tsili ka leftuar shume per kete pune edM po gatit gne liber te math permi alkoolimin e te ghithe viseve t' Evropes, kish ardhur kur isha ne Brusel te picet me mua ~ m' u-lut t' i jap tsa lajme permi te piret ne Shciperie. I thashe se shtetesie s' ka ne vent e one, po munt t' i siguroj se mjerisht 20;per cint nder bashkatdMtaret e mij jane sarhoshe. *** Sa do te punojne, shoceriet kundre pirjes nuke do t' arrijne te bejne pune.

IX

ghobe (1) te madM. Mire! ky kanun pati fucie te vertete : tre vjet me pare, s' ish pune te shkoje neper ruge te Londonit, e me teper te shetunen mbrema e te djelen, pa gMtur ketu atje ndogne burre e me shpesh ndogne grua te shtrihur mbi guret, ghysme te vdekur nga te piret. Ce kur u-be lista e xexe, pushuan shpejt ato pamje te rugeve. «Pse

*** ace kundershtime

kundre

pir-

jes ?» munt te pyese gneri. « Kush pi, s'i ben telige pervech vetes. )} - Aty

eshte lajthimi. Kush pi, . i ben miaft te lige vetes, por u ben te lige me te madhe te tjereve: i ben te lige kombit duke i dhene djelm te dobet, se djelmt' e gne pianiku nuke munt te jene te shendoshe.Ket.ej del se detyra per te mos pire nuk esht ac' e rende per te ghithe. KuptoMt se at:i ci nuke jane per t' umartuar e per te pasur femije, si edM ata ci nisin te pine kur kane fem~je dM pastaj, nuke jane Ilene gne bare ace te madM sa te rignte te tsilet kane detyre t' a mbajne shendetin e tyre me kujdes

per te mire te vetes, te shtepies se tyre, te kombit

e te shoceries. Perandaj

.

-

Printset e butseles edM kaloresit e sa do qe me chpelcen te dukem sikur predikoj - duhet te beMt edM ne Shcikades s' u vene veshin keshillave. DuMn masa te rebta : duMn kanune. N'Inglie u-be ce nga dy vjet gne kanun pas te tsilit politsa eve ne gne Lisle te Xexe (<< Black List») ch' do pianik te palodhur, dM « Lista e Xexe» ndodMt nene dore te cll' do kercllmari. Ata kerchman~ ci t' i japin te pUe gne gneriu te ndodhur ~",.. .ne';<$,.Ijiste te Xexe » kane ~ It' : .f. ".' ..~.,. /.~" IF'

.

\a...,'-,,

".

. 4.~...C..- -~ , U

;t

Ja,

~.

'.I~:;~\ .;\ f

-.

"

\

;:.

perie gne propagande teper.

kundre

pirjes

se

***

Lumtisht, gne e mire eshte per te

vene-'re : Hakia e bere prej lengut te . (1) Ghobc, fjalc shcip, thohet

trc. dshexa.

ne ~Ialesie

per


17

ALBANIA

IX

ci ndryshe nuk ishin ne karakt6r te tija, si te vraret e Klitos; edhe te piret. bashke me lodhjet e luftes, jane perseja e vdekjes ace se shpejtme se tij.

rushit eshte lark te jet' ac' e rexiksheme sa rakiet e fabrikuara n' Evrope e te gnohura ne tregerie nen' emer ÂŤ alcools industriels Âť. Me te rebtet armic te pirjes e kane thene se rexiku i vertete eshte ne keto alkoole industrie, te nzjera prej ch' do fare h.ndesh, per tregim prej betteraves, prej kochaneve lakerash, etj. Po ne Shciperie, gher me sot besoj se s' ka pasur pervech rakie rushi. E ace me mire!

"

***

*** I gnohuridietar inglis, Richard Porson, i tsili ronte ne krye te shekullit XIX dhe ish ndofta me i miri h611eniste i kohes, ish ac' i dhene pas pirjes sa gne dite, ne shtepie te gIie miku, me mos duruar te cendroje pa pire, mori shpirton e lampes edhe e derdhi ne goje te tija, duke thene se kurre s' kish pire rakie ace te mire. Gne mik i tij thosh se Prof. R. Porson-i ish i xoti te pije nghyren per te shkruar (mellanin, murecepin) kur ndodhej i pa-pire.

.

Si do ce ne cofte, pianiket kane disa pascyrete chkelcyera ne historie : Lekai Math, xakonet e te tsilit ishin ace te ceruara n' ane te tjera, ish pianik nder pianike: ne te pir' e siper, bente te liga

.. Vjersherimi

ip

-.

ne ghuhe Shcype

(I).

III lYh VARGHETE

REJA.

Varghet e reja, ci perdo~en sot ne gjuhe shcype sikurse edhe gati neper te ghitha gjuhet e teshme, kan per themel te vet rrokjet, e maten pas te ramjes xanit a, si i thone, pas thekses mi disa ner keto. Numeri i rrokjevet te gnij vargu nderron, e me te nderron edhe emni i vargh6vet : thirret trirroktse vargu ci ka vetem tri rrokje ; katrerroktse aj ci ka katre ; peserrolctse aj ci ka pese; e keshtu ghashterro7ctse, shtaterrolctse, teterro7ctse, nilnclerro7ctse,clheterro7ctse, gnimeclheterroldse kuer. te keen ghashte, shtate, tete, nande, dhete a gnimedh6te rrokje. Pose ketyne jane edhe disa varghe t' jere ci dalin prej dyximit te negnenit ner te syperemnuemit, pOl' per keta kena me fole ma 'ndej ; ketu po thona vetem

.

~

(1) Shih te Albania e vellimit te funtme, N. 10, 11.

~ . ".'-0 ( "',.. r...~,."

~,y~.. ...

~

~ Y,' ,..

d~t/

,

'

I

\\

\ Io~ .~

1\".

. .,.

.

1'_y '".~~~

-..

""..,~,.

~..~ \ }-toot'\ .

~'.

.'

,- t(..

.

t

)0-

,'::.'

It

"

.f


18

.

ALBANIA

IX.

sc ne gjuhe sheype nuk kjene perdorue kurr varghe te thieshte ma to ghate se gnimedhete rrokjesh, sikurse edhe jo ma te shkurte se katre rrokjesh. Vargun

trirroktse nuke me ndolli me e ndije kurr ner kange t' ona; ner gjuhe t' jera kj8 perdoqle ka gni here, pOl' odhe ner keto munt te thona S8 tesh vone ra sheim prej xakonit. *** 'l'uej folun perpara m! varghe klasike, diftueme se eh' ka jane rrokjet; nuk asht pra nevoja te kethejme ma per m! 'to e n11duket ma mire te thona gn' a dy fjale per m! thekse. :It ramja xa.,nit a theksa munt t' jeen shum menyresh : grammatikore ei shegnon vleren e rrokjevet ; e arsyet ei difton lidhjen eidhevet ; bisedore ei, tuej rrjegulluo tingellin e xanit, ka per eellim me tfaeesue te ndiemet e at~j ei ÂŁlet; tonike a gfmmese ei perfetyron pushimin e xanit ei bihet m! gni rrokje tuoj shoyptue D,'ni fjale. .

Gjuha shoype te shumen e fjalevet i ka te shkurta, e, sidomos gcgenishtja, tek e tsila e-ja e paxashme u-xhduk gati shoim, ka gni ganie te madhe fjalesh vCLemgnij rrokjeje : ner keto nuk asht nevoje te shegnohet theksa pSGghithkush . e 1JiS8 ku do te bien. Fjalet dy a ma shum rrokjesh munt t' a keen theksen m1 te sprasmen, m! te parasprasmen, am! te t' jetreparasprasmen rrokj~. I}'jalevet, te tsilavet theksa i u bje m! te sprasmen rrokje, i u thone fjale te kepldme, si : edh(\ gnikctD, themCl atj. Atyne, ei e kan m! rrokje te l)araSprasme, i u thone fjale rmshe, si : gheli, bregll, dashi, pnnoni etj ; e atyne, te tsilavet theksa i u bje m! te t' jetreparasprasmen rrokjt\ i u thone ~jale rreshitcsa, sikur me thane: rrj(:guZZa, kllngulli, l~pllri, tran.r;lllli, etj. . Tuej i vue oroe pas menY1'es se fjalevet me te tsilat marojne, edhe varghet l1lunt t' jeen pra rmsha, rreshites e te kepntme. Rrash asht vargu ei permlidhet prej ae rrokjesh sa i duhen, e ei maron me gni ~jale rrashe, si : Armet (1) e meshirshme kendoj 'dhe kapidc'tnin... Rreshites thirret vargu oi maron me fjale te vrapshme e rreshitesa'; ky duket S0 ka gni rrokje ma teper, pOl' nuk a keshtu, pse dy rrokjet e mrame gnehen per gni to vetme. 'l'regim: Shkoi lehte m! xagena si m! lule fUdum... --

(1) Po tholl:t gni here per ghithmone se, ner \"!Lrghe ci ,10 te sjellim per tnjg-ime, 6-ja, Imer mos te keen as:,?:ni she.i sypri, asht krejL e pax:lshme e Iluk gnehet aspak e Iluk bfLlJ rrokje


ALBANIA

IX

19

Te keputme i thone vargut oi maron me gni fjale te keputme; edhe ky duket se ka gni rrokje mangut; pOl' prep nuk asht kesthtu, pse rrokja e mrame, per mi te tsilen bje theksa, ka vIere per dy, si : N' kuvlie ch' po kjan bylbyli e ch' po ghimon... Kac fjale na' duken mjeft per mi varghe ne vetvedi; po flasim tesh per ghith-e-tsilin ner 'ta, tuej vue oroe perpara senuk maston vetem numeri i rrokjevet me ba gni varg, pOl' duhet ci keto t' jeen rreshtue ne menyre ci theksa te bien me rrjegulle mi disa ner 'to. MI v ARG GNnIEDHETERROKTSE.

Gnimedheterroktsi tsilin munden

asht vargu ma i nelti a madheshtori ner te ghith, me te

me u-pikesue

ma. mire

-

m' jepni

lirie te tham

keshtu

-

te ghith

bukurienat e fytyravet e te ghith faret e te ndiemevet to xemres. Ky, me harmonie te vet te rande e te pelcyeshme, e xotenon ma udobisht kendojtorin e i ban me provue gexiinin, butesien, idhenimin, dhimen, dashtenien e t' jerat te ndieme oi . vlojne mrenda vjershetorit. Vargu gnimedheterroktse mundet me u-mate tri menyresh; mundet me e pase theksen : . a) permi te ghashtten rrokje e per mi te dheteten, si : Amarilen t' ushtojne po i mesoke proxhmet; b) per mi te katreten, te teteten e te dheteten rrokje, si : Me te fole te verteten Imer Galcltja me klshte; c) per mi te katreten, te shateten e te dheteten rrokje, si : Un mende- lehti kujtoshe se psMtit... lVIenyrae pare, due me thane kuer theksa bje mi te ghashtten rrokje, i jep vargut gni tingillime te matun e gni randesie te perghyseshme, arsye per te t8ilen vjershetoret e mire e pelcejne fort e e perdorojne ma shpesh. Theksa mi te katreten e te teteten rrokje e ban vargun ma te rande e te tingillueshme ; per kete do perdorue jo fort shpesh, pse, ndryshe, arrine t' a lodhin veshin. S' mramit menyra e trete i jep vargut gni tingillime teper te xhurmeshme, e nuk asht per t' u-keshillue fort. Keto jane theksat ci lypen do-mos-do per te permledhun te gni vargut gnimedheterroktse, pOl' bashke me 'to munden me u-ndolle edhEJtheksa t' jera. Keshtu hasim shum here ner varghe keso dorat ci, pose thekses mi te katreten e te teteten; kan edhe dy t' jera theksa mi te dyten e te ghashtten rrokje, si : l\{' a foli korbi shpesh prej clhit te vjetre. 'l'heksa mundet me ra prep edhe mi rrokje t' jera; pOl' na nuk e shohim ketu

}


IX

ALBANIA

20

nevojen me u-shtye ma ghate mi kete chashtje e me i Vlleoroe te ghitha menyret me te tsilat munt te thekesohet vargu gnimedheterroktse. Po thana vetem se kuer vjershetori e ban me ra theksen mi gnene a mi t' jetren rrokje nuk e ban kot; tuej e nnrece vargun te vrapte a te kadaleshme, te rande a te lehte, te bute a te ashper, te myllte a te xhurmeshme aj mundohet me i diftne ne kete menyre te ndiemet, -men(Emet e idheet e veta, jo vech me fucie e me veshtrim te fjalevet" pOl' edhe me tin gill e me xa te tyne. Ner hollime te telmikes se vargut, vjershetoret itaJjane jane mjeshtra te pa shoke, e kryeveprat e tyne munt te vehen perpara si pascyre e munt te merren mrapa me shum fitim. .!HI V ARG DH:I;;TERROKTSE.

Vargu dheterroktse mundet me i pase theksat t' nnrecuna ne dy menyre : a) theksen e par~_mi rrokje te trete, te dyten mi rrokje te ghashtt,e, e te treten mi rrokje te nandete ; b) pose ketynetheksave mundet me pase edbe gni t' jetre mi rrokje te pare. 'l'regime : lIos kujtr1ni ci ne xemre te Shcypetr1rit Fer dM te vet t' jeen shue (3hchl~it dashenija N~r dej te tij prep aj ghak, ci v]oi s' parit, Gharpenon, e i ]en filme tek 'ushtrija.

;

Ne gjuhe shcype, tek e tsila jane shum fort fjalet gnirroktsa, niri asht gati i shtrenguem te marre mrapa menyren e dyte, sikur shifet edbe ne tregim te persypershme,lm vetem varrgu i mram asht i-theksuem thjesht mas menyres se pare. Disa shkrojtore kan dashte me rreshtue nen kete radhe varghesh edbe do t' jere, ci jane edhe atit te permledhun prej dhete rrokjesh, pOl'ndryshojne prakex kah ana e thekses : per keta, te tsilet munden me u-da ner dy yarghe peserroktse e ci per kete arsye thirren edbe peserroktse te dyxuem, kena me fole ma 'ndej. lYIr VARG NANDERROKTSE.

Vargu nanderroktse asht fort pak i perdoruem; ne gjuhe shcype un nuk hasa kurr gni here ne 'te : si do ci t' jeen po i japim ketu rrjegullat e mases se tij. Ky ka tri theksa: te paren mi te treten rrokje, te dyten mi te pesten e te treten mi te teteten, si : Kush

i a myti

cyces nane

djr1]in...

Kejo asht rrjegulla e gnoftun e e marrun mmpa; pOl' disa here e l,an nderru6, tnej ba me m theksen e clyte mi te ghashteten rrokje, si ne kete tregim : Po kjaan

xiina mi vo1'1' te vjershet(lrit...

1

I j

I I


j 21

ALBANIA

IX

Ndollet mÂŁlI1dej edhe gni menyre t' jetl'e vargut nanclerroktse, ksen mi te katreten e mi te teteten, si keta :

ci elm the-

Gni g'mer; vC:jete lufta djdJi I kishte mete e e Ush shkretl1lre....

S' mramit ghinden prep varghe pest en e te tete ten rrokje; tregime :

n3nderroktse

te theksuem

mi te dyten, ie

Lot derdhin, pike ghdkut, gra e h,rrra Prej syvet, ci hi/, jane sj knre, 11.11VlllTin ku Gherghi kje mlhe,

E' f(lti ketij dhcut bashke me te.

(T{jhatet)

~ Shcyptaret Preje prof.

T1t71io Erbo', ;

XV.

~

KOMSII }; G.IUHE,,

.

flr;) .~

NONSE katfmni i Arbneshve asht rl'ethue ghithkahe p~'eje t' huejsh,

me ghith kta Shcyptaret e Arbneshve e kan ruejt t' ghalle komsiin shcyptare, e emnin Shcyptare s'kishin me e dhane per ghaa t' jetes. Shcyptaret e Arbneshve si ghytetare t' Dalmatsiis dahCn n' dyy hlghe poJitike: italjane e kroate, pOl' komsiin shcyptare s'e kan mohue kurr, e mallin e Shcypniis s' e kan harrue edhe, Shcyptaret e Arbneshve, pos gjuhet sheype, diin edM kroatisht e maa e shuma edhC italisht. Gjuha sheype munnemi me thane se asht ruejtun mire n' Arbneshe, n'daehim me vlm oroe saa pftlle e vshtire kaa kene per Sheyptare t' Arbneshve me

J

-.

-.

e Arbneshve.

L}~K GRunA,

mejt

gjuhen e vet,.U asht dasht me

clergue fmiit e vet ghith here n'shkolla Imoate; deri tash'vone nuk kan pase as libra, as fletore ei me lezue n'gjuM t' vet; uratet e predikimet n'kishe i kan pase kroatisht; jashta katfmnit t' vet u asht dashte ghith hero me perdome kroatishten a italishten. Per kto arsye Sheyptaret e Xemnriikut e t' Ploehes, tuj pase kene veeh pak shpii, e kan harrue krejt gjuhen sheype: As n' Arbneshe nuk folet sot gjuha sheype ae e dlire si ha pase kene fole dikuur. sakt kaa pase - 'Emxot Zmajevich dashtnii t' mad he per Shcyptare. I kaa dashte jo vech si katolike, pOl' edhe si Shcyptare. Kisha katolike i nnale mos me u-martue nner vedi ata ci jane ghinii cieri n' t' katertin brex. Emxot Zrnajevieh u kaa zjerre lejen preje Romet., mas t' tsilet Sheyptaret nuk muejshin me u-martue nner vedi vech deri n' t' tretin brex, pOl' n' t' katertin muejshin. Ket pune e kaa baa pastafat Zrnaje-


22

ALBANIA

viohi oi Shoyptaret t' muejshin maa Ietas me e ruejt gjuhen shoype. Katoliket e Shcypniis ennjekin punen e ghiniis edM maa pertej se urdhnon kisha katolike. Ata jo veoh nuk rnartohen deri n' t' katertin brex, pOl' nuk martohen as n' fis. Sakt ket doke do t' a keen pase edM Shcyptaret e Arbneshve, kuur kan ardhe preje Shcypniet; e masi kuurkan ardhe ktu s'c kaIJrnajte maa ket doke, sakt s' kaa muejt me kene tjeter arsye, veoh dishiri me ruejt gjuhen e vet e mos me cite n' shpia t' veta graa t' hueja. E gnimenn deri tash vone Shoyptaret s' i Ieshin kurrsesi Idjelmt e vet me u-martue me tjera varxa, I h me .11 ue t ' E;' me pase 131 ' ' 8h oypare. I veo nnogni djale oi s' dote me u-nnigjue prinnve t' vet n' ket pune, e perzejshin preje shpiet. POI', mjerisht, kaa disaa vjet oi Shcyptaret kan fillue mos me i I dhane maa rannsii ksaje pune; e kjo asht arsyeja, oi sot disaa shpii n' Arbneshe nuk flasin maa shoyp. Sidomos atyne djeImve oi nepen mas msimesh u duket poshtnim me u-martue me varxa arbnore, sado oi maa t' shumen varxat e hueja oi marrin per graa nuk jane as maa t' hieshme, as maa t' kenuna se Arbnoret. Me ghith kta ghinnen edhe n' Arbneshe asish, t' tsilet e Hasin bukur mire gjuhen shcype. N' vjete 1901 kaa fillue me u-msue gjuha shoype n' shkolla t' Arbneshve, e a,sht per t' u-shpnesue ci kjo pune kaa me i zee Shoyptaret e Arbneshve per dite maa fort n' dashtnii t' gjuhes shcype, e tsila asht amaneti i

IX

1,'parve t' tynve 8 i bamirit t' tynv0 t' emxot Zmajevioh. Ktu m' duhet me vuu oroe gni gabim t' X. Erber. Ky thote se Shoyptarct e Arbneshve munnen me u-marre vesht Ietas me Shoyptare t' Haliis, pOl' hjekin kec me u-marre vesht me Shoypta1'e t' Shoypniis. Kjo pfme nuk asht e vertete. Shoypta1'et e Arbveshve s' kiskin me muejt me u-marre vesht. aspak me Rhcyptare t' Haliis, e paa shum munne mUllnen me u-marre vesht me Shoyptar:e t' Shcypniis. :Masktii artikullit kam me perpalle t' kthyeme dyy tsopa ugnillit e do vjerrsha popullore, preje 1,'tsil~sh knnojtoret

e ÂŤ Aibaniis

Âť kan me paa si folet gjuha

shcype n' Arbneshe. V ORF DUKAGHINI.

-. Disa Vjersha te Ajeronyme me shenime.

EAK

De Rades

jane ne Shoypenie ata oi e kan ndighue emnin e De Rades; edhe tma pak ata oi i kan xghedhe veprat e tija; me ghith kete mue me dukt~t se De Rada asht sot per sot vjershetori j . yne ma, i madhi. Arsyet per te tsilat meten kao kohe te pagnoftuna _vyrtyJ;el e De Rades, si niri e si atdhetar; e me1'itimet e tija, si vjershetuer, jane shum. De1'i me sot fort pak i hapte ka kene mesimi ne dIle

10


t' yne, 0 te marrunit vosht nermjot te Shcypetarevot te mrendeshme 0 t' atyno ei jane shperda noper vise t' jo1'a te botes, 0 sidomos n' Halie, asht" odhe. ne keto dite, po tIme, teper i ngushte.(Do Rada mandej ka perdomo .ner vel~ra te veta gni sheypo pak te vishtir::;hme, pOl' nuk kish £aj i mjeri, l~eshtu e kis11zane proj s' ames: pas 400 vjotsh m.orgimit nga atdhon glmha ish p1'islnlIl 0 vodenuo ne goje te ghyshavet te tij ! Edhe perkethimi ci bani italisht nuk asht mjeft i lehte; se edhe italishten De Rada nuk {{pe1'dorote mire, e aj vete thote ne gni vent keto fjale : « Questa medesima (la lingua italiana) non era a me nativa, ed ove non seppi tutta la sua potenza mi sia eseusazione l' averla dovnta apprendere su i lib1'i, a1 modo che la'latina, al modo ehe la greea. » -;- Kejo vete (ita, lishtj(l) nuk kje per mue ghuha e nanes,

e ku nuk e mora vesht te ghith fueien e saej te me viejne pei' 1irlm arsyeja ei m' u-desht me e zane m! libra sikur latinisht8n e sikur greeishten. Por keta ndalime te vog1a nnk do te na presin e nuk do te na bajne me e harrue .shcim De Raden; me pak vullnose te mire kena me i kapertsye te ghitha.

23

ALBANIA

IX

E eh'

ka do te thohej per djelm

t' yne, ei, per sa e sa vj'et, po lodhen e po hjokin ml!r..de ei t' arrijne me shijue bukurienat e Homerit e te Virgilit, per r.e cofte se nuk kan me pase eelhe pak durim me c1jersite ec1lle mi vepra te ghuhes s' vet?

,

Mue, ei pata fatin e bardhe me u-pa me De Raden e me ndije eren e k'an-

deshme ci leshojne per rreth vjershat e tij, po m' peleen me i a ba me e' gnofte

edhe kendojtorevet t,' « Alballies » kete atdhetar t,e vel'tete, kete sherbetuer te palodhnn t' ielhee:>e te ghuhes kombetare. }~,massi nierxit zehen me u-gnofte prej vepravet te tyne, eh' me sot e te ketej kam me i u cite perpara 1m gni tsope te xghed1mn te vjershavet te t,ij, tuej e stolisun me ata shenime ei kan me m' u-duke ma te vjefshme per me i ba me u-marre vesht miLlehte. I 'l'SOPE E aNI KANGES SE SERA PINES TOPIA.

Ishim vasha buljeresha tek xalli i ine I, e bridhim 2 : je ;1U me e endemja 4, pa gexim ", mose perrexe " se bal'dhes snvalje 7, e shknJ!Jur nJomos

S puhies

Stivo- dritme

10

9 ngriret.

gne anie

ka na1jti me Bosdarin

vinej II, gnere ee te perj era atej ghith gheghtim joon IZ

ce n1jej e prana ngn.Jhej cljopeshit I:; te detit. - Patetim gne jave mjegull, tsilja, nkaha shkuam, na shehu

8i te huajt kiin

14

jeten.

Pl'a te dielien mbrema

shkepti Henexa e u mbiuan I" udhet, kishet e deti. N ani 1m pellasi e vreen vashexa ce me do mire. -


ALBANIA

24

IX

.", 'I

\.

m' u tba nde ghi ]6: :It atjena ndo se te venur kace largo

17 afer,

Permi

shkrim

te fjales

« Na ».

HUJltEhere shohim se Geget sbruajne « n' a», ne dy fjale, ne vent te ." « na ». Ay shkrim (1) nuke na duket i aresyeshm. Mnndim te refejme ne dy radhe sepse, ne cofte se perdorim fjale teknike te grammatikes. Po ee te lmptoje sitsilido udobisht, na pelcen te '

SHJ:jNIME.

~ (-

-

1. liw = yne. Te De Rada ndollet shkrue iin pse ne sheype t' Italies shum here xhduket e-ja e paxashme e, per shperblim, xghatohet xantorja <')perpareshme si: rreex per rrexe; su\'aalj per su valje ; gneer per gnere=gh6re, j aav per jave; miir per mire etj. etj. Tuej i pershkrue keto fjale une mora mrapa orthogTafien e re ci me duket ma e lehte e e arsyeshme. 2. Bridhim = losjem, loshim 3. Je = e, edhe. 4. e 5. Me e endemja pa gexim, do me thane: isha konncnt pOl' nuk e diftoshe jashte geximin, me g-ni ~jale, kisha gni konnennie te paete, te e~tet. 6. Perrexe = te rrimza, te rri>xa, afer; ketu nenvesh tohet fjab : rrija, rrishe. 7. SlIvalje vale. Ner Sheypetaret e Italies ndollet sh pesh xfmi lj ci asht. si me thane, ura e nderimit e e butesimit te shkrojes l ne.j.. tregim: gluhe,gljuhe,gjuhe;ulk, uljk,ujk etj.Sikur suvaljendollen edhe ~jale t' jera ne kete v,jershe: naljti per nalti, uljej per ulej, tsilja per e tsila.

marim gne udhe me te ghate, rike ». Veni 're keto fjale :

=

--' = jonin, sikur moline mone; xotin e xone etj. etj.

=

jone

prej dje-

kishin. Keta dy vargM done me thane: mjegulla nuk na la te shohim si e kishin jeten (boten) te huejt. 15. U mbiuan=u mbluen. 16. 111'1Itha nde ghi = xemra me tlIa. 17. Na ndejem afer e~j. e~j. 14. Kiin

eh' ghe

me dha ate, te dha ate, i dha ate, na dha ate, jn dha ate, 1l dlw ate.

=

= prej djCpeshit=

rj

Po te duam te deftojme u-dha, do te thomi :

8. Ndomas ndo-se; nense; sado-ce. !). Puhies prej puhies, ei asht gni ere e = 16Me ci fryen l1e breg te detit. 10. Stivo- dritme me vela te dritme. 11. Vinej = vij, vite.

13, Djepeshit pavet.

empi-

me dha, te dha, i dha, na dha, ,jn dha, u dha.

=

12. Jo_on = xanin e lmkur; joon

«

Sitsilido Sheipetar e di se kio menyre perdoret rallas. Shpesh, fjala ate vihet me pare verbit: ne a, dM kemi :

Ahere, shkurtohGt

m' a dha, t' a dlla, i a rlha, l1a e dll((,

." --

(1) Shkrim

=

fl'. gra}!hie,

dorm prej disa ghuhetaresh.

fjale shum'

e per-


IX

ALBANIA jn (t dha, ~( a dha.

Po gaboj tui ju cujt xogh bullgarsii,

Ne vent te me a dha, te (t dha, bie e-ja dM kemi m' a dha, t' a dha. Sa per i (t (j' a), in a, n a..., li16n ashtu, se i pelcen veshit. Mbetet na a dha, ci e plagos teper veshin.: ketu a-ja hollo16t ed16 ktMh8t ne e, perandaj thoini na e dha. Dnket sheshit se Geget, kur shkruajne n' a, gabohen nga gne analoghie te rene me 11/'a edhe t' a. Po, si e pame, 11/'a edhe t' a nda16n se jane c1y fjale ; na eshte gne fjale e s' ka pse te ndahet.

(

)

serbsh e greksh..oo Dielmnija e ktyne kombeve, nonse e kan lirin e kombit vet e nuk i lypet gha tietel', munno16n m' gni per t' mil' t'atdhes

s' vet. Po ju?

.

Ju vech me dftr n' mni, me fes m' gnen sye tui hap kraht rrugs e tui cit trimni n' pah, tui i ra gneni tietrit nnesh, tui u-zan shok me shok e made edhe me i vu thiken a pushken vllant t' uej. Kta shemllesa ci ju bajn me gnOft jo vech per dielmocha t' kei, t' ligh e t' marl', pOl' bajn boten mar me habit. I - 'fsa tregime: M' a fali per micesie Ner vishtira ci ju thret atd16u, ju nuk (5 fjale) = me fali ate per rnicesie (5 f.). e loni vedin aspak; ner manina tuja Na e fali per micesie (5 f.) = na fali ate shfreni kac me mani tui diftu se nuk per micesie (5 f.). .111'i dergoj koburet, na jeni, jo vech trima, pOl' bish t'egra i dergoj kobnret = me dergoj ato kobnre, Jose barbar. na dergoj ato kobw'e. Kcyrni pak e mennoni bre vllaxen Me duket se puna esht e kulluar. Ne t' dashtun se ju jeni t' ghith shcyptar ! cofte se 'nogne bashkepunetor ka aresye Mennoni se kombi ijon am' gni t' vshtir ce s' i dime per te shkruar n' a, do te t' mad16 e vech dashtnija, munni i juej jemi te kenacur t' i shtypim. munnet sot m'e pshtu prej lingimit atdhen e mier. 1\1'diftoni pak pse ju keni Ie? Pse keni nolI shcyptar? A thel noshta me i cit pak trimnijet e krenijet vllaut tan Dielmnis shcyptare. tui ether a tui e vra? A thU keni Ie Dielmochae vllaxnit e ml ! vech me hanger e me pi porsi baktija ? l\Iennoni-e se jeta e juej asht shum e mASHTNI.JAe atdheut, ka po e shof kushtnshme e ju nnk dini m' e viet't. Shifen dielmnija e t' ghith mretnive b) sot kac ner t' vshtira e n' mierime, m' shtyn sot me ju shkru ci kan shocnit e veta per me i nnimu disa fial. gjuhs e kombit vet e ju ci keni gni Gni t' pvetun due me ju ba ma par: atdhe 11e11robnie tesh sa e sa Ci1111 a, A jeni ju shcyptar a pOl' serb, bullgar e vietsh 11ukkeni aspak dert per te ?oo.. grek, ci nuk e loni aspak vedin ner kto Dy cellime e shtyjn gnil'in 11'ket bot: 1\1ejetu tui dasht Perellnin 0i na krioj e t' veshtira ci lea atdheja ?

-.

~.

25

.


26

ALBANIA

IX

atdhen e dashtun ku per t' paren 1181'e Pse jan nett' e gjata t' dimnit ? A pam drite.n e didhit me sye. nuk munneni n' shpija me majt e me i Po .iu ? !u i shkoni kunnra ktyne eel- ba kta pun? « Drona se po na zan, po na kalbin limeve..As nuk doni atdhen as Xotin. Nuk l;:m arsye me t.honi ? « Kush nuk n' burg (haps), jo po.na thresin ne CMNoshta kto jan t' pergMdon atdhen nuk don as Xotin » thot e nakala ,) perfolmia. ghunat e jueja. Ne m' thaehi kshtu, ateKeyrni vllaxnit tier, ei lerg prej at- her e eitni vedin n' fush, se jeni die1m dheut'l~unnohen me forts t' vet me i faeexex, t' ligh, etj. u-perk~ah kombit t' ves e ju ~iJ~ni 1\1'u-vra e m' u-ther ner miet nuk tumren n' Sheypnie e ei e hiekni robnien teni se mennoni te 1eni xa edhe famj e t' Jigat ma t' mdhaja nuk 13ehani as- pOl' per me dhan jeten per atdhe? nuk pak kryet per ket pune. Ju munneni sot jeni t' xott. Ateher pra, ei 1ypet me 1fm '( me i dhan Sheypnies at ei tesh sa einna fam 13ner ma,>vedit prej bots 13prej hisI viet8h i a hiek. Nuk po ju tham me kap tories, ateher nuk jeni t' xott.

.

I

armet 13me nga kunnra anmieve, se ar- ~ .Me ju than: Eni t' da1im me ghll,met 13.illeja sot per sot ii,d8shtnija 13jllej t' shkojm per gni darsem a kreme (festUL shoe me shoe 13kshtll ket dashtnie tui n' ~mtunn 13 t' shkojm 13 t' knnojm, I 13 lid he m'gni vllaxenie, shpejtoni te t' ee::;im pushk, t' shtim n' s~j 13t' bajm bani shocnina te ms118hta ner vedi ei eeE, ateher vini me gni her. :r' ju tham I

J

r

t' ken per eellim t' hapunit 13gjuhs e ma

n' lmfetore a pijetore (meihan) 13t' a

fort dashtnien 13 atdheut ner t' ghith Sheyptart. Shoenina ? A.ieni sot t' xott ket t' a bani? Jo kurr. Jo per tieter, veeh .iu ma par ju mung-on v11axnija ner vedi. Ju

pim ka i kafe, 1m i shirup, gni got raki, J Yen, mastik, llahov, kognak, birr, e~j7J" aty t' 10sim p8k biljardo, letrash, fre~J tsikJ d~minah a tau1i~e te tjera 10jna : ju ngani me gni her m' at venn, kah ju

gneni tietritTse nnrys118jo. Ju me pas~

1\113 ba gni pun per atdhe, thoni: « Cha a du118t ne atdheja ? Si e bfna ghet ashtu po 13lam ». "'. 1\113than shkurt, or vllaxen te dashtun, ei na Sheypta1't face bOtes, face dielmoehave t' tierave kombe, na nuk jena as gni.-hije 13xex perpara tyne: Na veeh r1'ehena me at fftIn e nner oi na kan Ian t' part t' on, tui u-levdfl se jemi trima, etj., etj. ; veeh me 1ft ?... 011' e bajm na trimnien kur nuk ke-

, veeh dini"t' i eitni trimnie (8118rbe811ek) me mtlrre e pa te holla delni jasht. me t' verte~gni d8shtnie t' pashoce per atdhe, nuk keni as gni shkak t' vogel ei t' ju nnalojn. 1\1'thoni noshta, se ju nuk keni venn te bani kuvenn ; ateher.iu ghGghem : IPse jan fushat, livadhet, agrajat, kodrat, proxhmet 13 pyllat ne prenver kae t' blera, ei 13 l!pidhin (13 thrasin) boten ke vedi ?~A nuk mfmnet gniri ar,y pa far t' visl~tiret me majt kuvenne 13t' foluna r

\ .

.


ALBANIA

TX

mi vllaxnie as dashtnie ner vedi as per atdhe ? Kta pak flal, jo prej irlhnimit, pOl' prej'dashtnies, ci une per atdM e per ju kam, po i au tham un sholm juej. (nga gyrb6ti)

ZOG SAKOLI.

.. NOTES. ]\J[ISS 1\1. Edith Durham vient de publier un livre ou il est beaucoup question des Albanais, de I'Albanie et de la question albanaise: The Burden of the Balkans, 1 vo1. in~8° de 331 pages, illustre de 30 dessins et accompagne d'une carte. (Prix: 14 shillings, chez Edward Arnold). Nous consacrons plus haut une notice albanaise a I'ouvrage de Miss Durham. On trouvera un compte rendu en franyais dans Ie prochain fascicule de I'ALBANIA.

1.1

**::: Les Albanais residant it Bra"ila viennent de fonder une nou velIe societe « de culture» SOns Ie nom de « Djaleria Shcipetare » (La J eunesse A Ibanai::;o). Notre compatriote et ami Christian Dako en a ete elu president, it I'unanimite, pour l'annee 1~05. II a prononce, it cctte oooasion, devant un auditoire de plus de oinq cents personnes, un discours fort applaudi.

27

N ous avons appris, avec Ie plus profond regret, la mort de Kristo Haralambi, pretre de l'Eglise Orthodoxe et auteur albanais, assassine it N ego van, par des malfaiteurs grecs, en meme temps que son frere Theodose, pretre lui aussi, et quatre autres Albanais. La personnalite populaire et sympathique de la principale victime, et les circonstances particuJierement horribles du crime (nos malheureux compatriotes ont ete attires dans un guet-apens, et, sui vant Ie journal albanais Drita, decoupes lentement en morceaux) ont cree une emotion considerable dans toute l'Albanie. On croit que c'est lit un acte « politi que » grec, dans le.style cher aux pretendus « Hellenes» et aux Bulgares : Les sentiments albanais et l'activite patriotique de Kristo Haralambi etant un obstacle aux intrigues mesquines et ridicules de la Grecaille, on aurait decide de faire tout simplement a::;sassiner Ie pretre albanais. Pour qui connait de pres les Grecs, ces Grecs que Lord Byron caracterisait si bien en les appelant « des chenapans sec1uisants » (( plausible rascals»), la rumeur it laqueUe nous venons de faire allusion n'a rien que de tres vraisemblable, bien qu'il soit encore di fficile de la donner pour absolument fondee. - Le pretre Kristo Haralambi a publio plusieurs livres albanais. Nous rend ions compte recemmont, ici meme, de son dernier livre, un conte intitule D1IOnat Arghendi. (Voir A[,llANIA, 19°'1, p. 183). (~uoique ses

'


~ 28

ALBANIA

ecrits aient tous un caract8re plut6t didact,ique que litteraire, neanmoins, autant par la purete de son style que par les nombreuses notes qu'il aimait it ajouter it ses livres, Kristo Haralambi a prouve qu'il etait un fin connaisseur de la langue albanaise. -Patriote, il1'etait dans la meilleure acception du terme. Tandis que les ÂŤ patriotes Âť d'un peu partout sont en train de rendre Ie patriotisme ridicule en 1'associant it to utes les sottises et it to utes les exagerations de mauvais gout, ce pauvre cure de campagne avait du patriotisme une conception it la fois plus haute et plus classique: Ii s'efforyait d'inspirer aux hommes de sa nation, avec Ie goilt de la vie intellectuelle et un sentiment plus vif de la dignite nationale, un desir plus pressant du progres bien entendu. La xenophagie n'etait pas du tout son fait: Ohose curieuse, ce patriote ne considerait pas la ferocite et la canaillerie com me des devoirs patriotiques. - Ohacun est libre d'aimer ou de ha'ir, ou simplement d' etre indifferent. l\lais it ceuxlit meme qui ont peu de sympathie pour les Albanais, nous demandons de juger Ie procede qui consiste it lutter contre notre nationalite en attirant dans des guet-apens nos ecrivains, les paisibles educateurs de notre peuple, pour se rueI' sut' eux Ie couteau it la main et les assassmer. LA :R1~DAc'rlON.

IX

N ous recevons de temps a autre des revues ou des journaux politiques, qu'on veut bien nous envoyer en nous deman. dant en echange l' ALBANIA.N ous Hcceptons raremen t cet echange. Oe n' est point sot dedain de notre part, et nous remercions ceux qui ant l' aimable pensee de nous faire parvenir leurs publications, l\Iais, toutes les fois que nous ne leur envoyons pas l'ALBANIAen retour, c'est que nous avons la certitude qu'elle ne saurait "leur etre d'aucune utiliM. En effet, il ne faut pas se meprendre sur Ie caractere de notre revue: N ous nons occupons beaucoup de l' Albanie dn passe et un peu de l' Albanie de 1'avenir, mais nullement de celle d'aujourd'hui. En d'autres termes, nous laissons la po. litique proprement dite de cote. Si parfois nous avons semble lui donner ici quelque place, c'est que nous avons tout simplement devie de notre but. Mais dans taus les cas no us ne perdons jamais de vue que nous sommes avant tout une revue de litterature, de linguistique et d'histoire. Et com me nous presumons que ces matieres n'ont aueun interet pour des politieiens, nous ne faisons point des eehanges qui n'ont pn nons etre demandes que par suite d'une meprise. Nous esperons qne eette note nons tiendra lieu d'excuses.

..


ALBANIA

IX Une particularite dialecte

phonetique tosque.

du

Lek Gruda vraiment lettre, .1"'1 et qui, comme tel, attache de l'importance a une foule de questions litteraires que nos philistins consideren~ publie volontiers comme oiseuses dans l'ALBANIA une etude interessante sur la facture du vel'S albanais. Les trois premiers chapitres de cette etude ant deja pal'll, et les autres ne tardoront pas it suivre. Comme dans Ie vel'S franyais, l' e muet joue dans Ie vel'S albanais un grand r61e. Et., a ce propos, nous voudrions attirer l' attention des albanologues sur un fait des plus curieux. Les grammaires signalent, dans 10 dialecte tosque, deux e : l' e forme qui se prononce comme l' e franyais ; et l' e dit ÂŤ muet Âť, dont on peut avoir une idee en entendant prononcer la meme lettre par des Franyais du Midi, et qui n'a d'equivalent que dans Ie y gallais. L' e muet albanais (nous parlons seulement du dialecte tosq ue) se prononce, il a une valeur par lui-memo ; mais, en outre, il a pour effet d' allonger If\, syllabe precedente. Par ex empIe, dans ces vel'Sd'une-vieille chanson populaire :

!itOTREcollaborateur un jeune Albanais

.

-

Do t' te mar, 0 yll i drites, Te djelen pas mesit dites-

les mots drites et dites, qui sont au genitif, ont l' i plus long que dans Ie nominatif rlrita, dita : C' est la presence de

2D

l' e muet qui, df\,ns Ie Cf\,Sgenitif de cos mots, allonge l' i de la syllabe preeedente. Cependant, il existe encore nn antre e muet, plus faible qne l' e muet ordinaire. Ainsi, pour reprendre Ie meme exemple, voici comment :M:itko('A),c. l\IU., Chants Archai:qnes, p. 60) transCl'it les deux vel'S que nons venons de citer : Do t' te mar, 0 yll i dritese, Te dj61ene pas mesit ditese. Un ami nous demando: Quel est Ie role de ces e inattendus, et comment jnstifier leur presence la ? La reponse est simpl<3: ces e sont emphatiques. Tous cenx qui se donneront lapeine d'etuclier l'alba~ais sur place, auront 1'o'ccasion de remarquer que la prononciation des femmes, dans l' Albanie du sud, differe legel'ement de celle des hommes ; et cette difference consiste surtout en ceci, que les femmes tminent quelque peu les lettres finales des mots. La oilies hommes disent, par exemple, botes, boten, djalit, ardlmr, vajtnr, etc., vous entendrez la plupart des femmes dire botese, botene, djalite, a1'dlwre, V(l;jtnre. Les enfants, etle faits' explique facilement, conservent longtemps cette prononciation, qui est celIe de leurs meres et de leurs samrs. Aussi, vous ne verrez jomais des ehants albanais vraiment populaires qui ne soient pleins de ces e que, faute d'un mot plus juste, nous avons appeles emphatiques: En effet notre litterature populaire, conservee et transmise 11ni-


,\0

ALBANIA

guement par les femmes et les enfants, ne pouvait que prendre h forme na'ive de lellr langage. Ouvrez l'excellent recueil de Mitko, et, si vous ctes deja familiarise avee la forme correde et dure des mots albanais, vons verrez qneJle grace et guellenonchalance snnmnee la presence de eel. e inutile ajoutc it nos chants populaires.

¥ Documents inedits pour servir it I'histoire d' Albanie. D'l!pres des manuscl'its Nelson III.

Papers,

!lit B,'itish

A'dd. MSS

RELA'I'IONS n'ALI

Mltseum. 34,919.

PAcnA

t-

AVEC

LOnD N F:LSON.

1. ('l'ranslation of and Halian letter from .i\Iahomet Efrendi) (1). J<~xcellence !

"fl oun Excellency will receive in th e inclosed a plan of Correspondence, from the Visir my 1\iaster, who has charged Mr. Hamilton to transmit it to Your Excellency and the English Government. Nothing remains for mp tn f'c]r1.('vcept the anxiety I feel that these propositions should be accepted and carried.

~ .

(1) Note du tradncteur

.

de 1:1.leth'e originalC',

IX

into efrect. as soon as possiLle, that aJi obstacles which might arise from delay may be avoided. Your Excellency is requested to expedite immediately '1'he Persons, demanded in the letter of 1\Ir. Hamilton, and to procure decisive answers from '1'he Court in order to proceed with safety, and method, to a fixed and permanent Correspondence useful to both Parties. For the more secure consorvation of the secret, I transmit a copy a f a mystic (2) alphabet, which may serve for expression and the most n~cessary Articles. If Your Excellency finds it useful you will nudce use of it. If the-contrary! you will be p~eased to point out to me tIle mode you prefer. 'rhe Visir has appointed me to hold this secret Correspondence, and intcnds that it should only be known to tlH3 Persons whose situations and charge render it necessary, exclndin.r; however (B) [Ill Greeks whatsoever charge they may fill in these Islands. Your Excellency is requested to conceal the seal in such a manner as t,hat neither from its seize, or device the writer may be guessed at. Also Y onr Excellency is requested tq give ardors to Foresti, or to whoever is charged wit,h your letters, that they be given into mv hrmrl".

(:2)Le mot« mystic» est en surcharge. Le mot ratllre est« secret ». OJ Ces deux mots sont soulignes, dans lo manl1scrit, par Lon1 Nelson.


3J

ALBANIA

IX

As I hope that Your Excellency will find the propositions of the Visir my Master useful both in regard to the Politics and Commerce of the English Nation, it is with great pleasure I confirm on the part of the Visir my Master, all that which :Mr. Hamilton writes, and I have the honour to assure Your Excellency of my atta0hmen t and respect. Joannina,

18 A. ple 1803.

(Si.r;l1atu1'e) Dragomano,

:MAH0:\lE'l' EFENDT

e Segro. degl' AffHri Esteri Altezza Ali Visir.

di Sua

P. S. There being several employed here of the same name, I have therefore annexed the above subscription which may serve for the address of Your Excellency's letters, as they may reach ~e without fail. ('rranslation of a Letter from Ali Vi sir) (1).

.. Marino Barlezio e Marino Becichemo (2). Dissertazioni V ossiane di A postolo Zeno, cioe giunte e osservazioni intorno agli storici Italiani che hanno scritto (I) Note autogmphe de Lord Nelson. (2) L'auteur de cette compilation est un jeune chercheur albanais qui desire rester inconnu. - En principe, nous tenons it ne faire usage dans l'ALBANIA que de l'albiu1His et du frau<;ais, a l'exclusion de toute autre langue, sauf bien entendu lorsqu'il s'agit de documents et de citations. O'est un pell Ie cas ici: et c'est pourquoi il nuus a paru sllperflu de tmduire

latinamente, rammontati dal Vossio nel terzo Libra de Historicis Latinis '1'0mo II-Venezia MDUCLIII. per Giambattista Albri)\zi Q. Gir. Pag. 404. -Dissertazione ultima cJa me cJettata in eta di anni 82 e non potuta emendare.

CIII Marino Barlezio e Marino Becichemo. L'identita de1la patria (Scutari), e quella del nome battesimale (:Marino) oltre al. fiorire nel medesimo secolo, e soggiornare nell' Halia dopo la perdita del 101'0 paese, occupato dal Turco, fmono due circostanze, per Ie quali questi due scrittori da molti furono oonfusi in un solo, echo Ie opere de1l'uno venissero attribuite all'altra. La div~rsitiL del casato non parve ragione bastevole a c1istingnerli, e a tome I' equi voco, eppure, doveva loro saltare all' oochio quel chiamarsi Barlezio in fronte delle sue opere 11[C(1'iniBarletii Sacenlotis Scodrcnsis, grado affatto incompetente al Becichemo, che in pill Inoghi dei suoi scriti siprofessa ammogliRto e padre di figliuoli, oltre a1 chiamarsi Professore 01' eli Hagusi, or eli Brescia, or di Pad ova, i quali impieghi mai non sostenne il Barlezio. . en franyais les quelques lignes qui ne sont ni des citations ni des documents. Nous tenons egalement a ne publier, surtout dans la partie franyaise decette revue, que des travaux signes, ne fi\t-ce que d'une initiale quelconque, car il est entendu que jes articles sans signature ecrits pal' Ie direc~e1Jl.:.:._rroutefois, nous faisons une excepnolT~f~eur de notre jeuue I collaborateur et ami. (N, D, L. H.)

~


ALBANIA

32

JX

1 Era da principio mia intenzione non dar luogo fra gli Storici Italiani a questi due Istorici Epiroti, perche nati in provincia straniera affatto all' Italia, e per a sconveniente all' argomento, che mi era preso a trattare, ma poi considerando che l'Epiro, ora detta Albania e anticamente Macedonia era provincia nel tempo in cui essi fiorivano, soggetta alIa Republica Veneziana, e che di poi che ella fu occupata dall' anIle Ottomane, eglino si ritirarono in Italia, dove vissero il rimanente dei 101'0 giorni, e che Ie 101'0 Storie e altri scritti erano appartenenti alle cose d'Italia, non volli lasciarli in dimenticanza, meglio dilucidanclo quel tanto, che dal Vossio (1) ne e stato scritto nell' ultimo capo del Ill1ibro assai confus<1mente. « N egli ultiml anni dell' Imperadore Federico ebbe nome 1\1arino Barlezio, Dalmatino, prete di Scutari, e dopo

esser caduta, la citta di Scutari in potere dei 'l'urchi, professore di Brescia, il quale chiamasi Marino Becichemo, ma presso il Giovio per errore di stampa, Barino ». Ecco il primo elTore del Vossio. II Professore di Brescia non f1l il Sacerdote Barlezio, ma il Becichemo. 11 Vossio continua a ri£'erire Ie opere di questo scrittore, che io andro qui esaminando. I - Marini Barletii. De Obsidione Scodrensi (libri III) ad Sereniss. Leonardum Lauretanum Aristocratiae Venetae principem (cosi nell' esterior titolo de suo libro, ma nell' interiore, « .Marini Barletii Sacerdotis Scodrensis etc.). « Conciones variae a Mehumete Tnrcarum principe ab aliis militiae praefectus artificioso compositae ». In fine. '« Impressum Venetiis per Bernarclinum Venetum de Vitali bus. Anno Domini MCD IV die X. Mensis jannuarii ». (2) - ---

AVVISO.- Le citazioni e note fatte seguire dal segno (Z) sana tutte del dottissimo Veneziano Apostolo Zeno, Ie altre invece sana fatte e raccolte da me. E cia sia detto perche non si attribuiscano al Zeno Ie inesattezze mie e per Jlon en'are nelle citazioni. (1) Vas. cap. VI. pag. 564. (Z).

(2) Sic in Diss. Voss. come mai nel1404 si pote stamp are tal Ii bra prima cIte fosse trovata la stampa ? Poi Venezia non ebbe stampatori prima del 1,150. Modena-Toschi 1877. Balm Star. d'lt. Volume V. Libra XXXVI T,JlOXXIX pag. 258: « Venezia ebbe la stampa verso iI 116D e non nel14Gl, ch' e errore del Decor quellarul11 ».

~

.

I

j


"

* *

J,,+1. u-'~\

~\

~

,..a II.> ,.,.iiJ\~"..

c'" u-'~\

,J, ,J~\

********

yJ.\,\ ******

*

(;)\..?~\

~J\",\\

~~\

0'" &o.JJ\ '-:-"- * 0'"

,J~\ yJ.1o\

6.i».1-~..I\:.\ - (;)..1 ~

\~;\~, ~.Ji\))' J~\

6l?\ cJi"..::~,~. , ~~\! (;).l.iW,.11', 4--

, Jyib ..w 4~

041'

6..;;--';\;) \.0,' r>

]I

d,-'

6\;

-'i\;)

)~?, .!.?I-.,

~~',

.

JfL-, -')~

'""W::~. ~) ~!\

c...u'~ ~\;...

,-' 6.'iJ' 6..;;-r".ri, ~; ..;.\! ""'\! ,.::~ /'-' ~6.'i.l

o.~1\In. ~-''F1 o.~,,;,.)~,. : )~..,...

To the Editor 3, Oakley

~~),.., ~

~?}?

of the" Crescent,

<U?)),\ --.i)"'''

ALBANIAN .City Road,

London.

~-';\;)' )~)~,-!

REVIEW" E. C.

.,/"


F

SHKURTORE .

~

Avis. Papa-Hristo

.

Disa Vjersha te Hjeronyme De Rades me shenime. Permi shkrim te fjales ÂŤ Na Âť. ZOG-SAKOI,I. - Dielmnis shcyptare.

Fleta e Drectorit. ZOGSAKOL!.- Zojtses A. S. Te perdorurit e te dy duarve. ~

~.

'..

Haralambi.

LEK GIWDA.

SOMMAIRE

..

..

Letresie e huej.

Shciperia e ghukuar prej gne xogne inglixe. Rola e Botes. . . ne 'ghuhe LEK GRUDA. -- Vjersherimi Shcype. " V ORr'DUKAGHIXl.- Shcyptare't tJ Arbneshve.

Notes. Une particulal'ite phonetique du dialede tosque. Documents inedits pour servir a l'his. . toi'r~ d' Albanie. Marino Bail;zio ~ Marino Becichemo.

!f!'

A V IS

. .

.

".

.','

. '

Les quatre premiers tOliws de" l'ALBANIAsout epuises. 11 reste encore quelques exemplaires des tomes V, VI" VIlt;L VIIIJqui sout.en vent.e au prix do 14 francs Ie volume, relie en toile snglaise. L' ALBANIA, fond'ee en 1896;. a paru Nsqu'e.ri 1002 a Br,uxelles (rue d' Albanie). Des recherches dans les bibliotlH~ques de Londres, sinsi que des affaires privees, ont decide Ie directeur it continuer la publication de cette revue en Angleterre. Mais ce changement. a un caracU~re si peudefinitif,. que nons ,ne l'avons jamais annonce formel1eme~t da~1~l' ALBANI~c-qui, d'ailleur~; s:'iniprime toujours en Belgique. Entretemps, il'vient de paraitre, it Bruxelles, un jounial periodique ayant Ie meme format, la meme dispositiqn typ~graphique, une couvertnre de meme couleur, la meme adresse et presqne Ie meme titre que l' ALBANIA.Tout commentaire serait superflu: NOllS nous bornons it declarer que nous n'avon5 rien de commun avec ce journal, et no us prions nos lecteurs et amis de'prendre note de cette contrefayon. N. D. L. R. .

BruxeHes, Yromant

et Co. imprimenrt;.

,


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.