Albania data 1905 nr 02

Page 1

Vit i ge, Nr 2.

ge annee,

1305

N° 2

AJLriB1t:ftI1t Gperkoheshlne shcip Del muaj per muaj. U~themelua me 1896.

?

Revue albanaise. Parait tous les mois. Fondee

en i 896.

~

Conservation *developpement l'Individualite tionale. Culture ]11,Langue, qui

ili'l'e mbahet e te ritet Kombesia.'l'e lerohet e te xbukurchet Ghuha, se Ghuha eshte shelIimi i Kombesise, te permiresohet g'hendja e Popullit, se, kur esht i pasur Populli, Kombesia mbahet e tere, e forte e e lire. ,IE ,IE ,~

et de nade est

l'expression de cette individualite. Amelioration des conditions economiques qui permettent it. l'individualite nationa]e de se maintenir entH~re, forte,

et.libre. ,*

..

* *

..

Viershl\. Kenge * te Popullit. Ghuhesie. Historie, Shkentse. Te Ra.

WLitterature,Folk]ore, Linguistique, Histoire et Nouve]]es.1* * 1*

LE~TRA , NOlHMA. PAJTIME, DERGOH"f~NNE KETE DRECTTM. To

the Editor 3, Oakley

of the" Crescent,

ALBANIAN City Road,

London.

REVIEW E. C.

It


ALBANIA Veni-'Ra.

-

E perkolH,shmia

ALBANIA dolli ce me lSDr. e glH\r l00~

ne Bryksel

te Bel-

g'ies (te ruga e cuajtur Rue d'Alu(wif). Ce me 1~:r3 <\ tehu doUi e ,1el ne London. ]\[<\cene se tani nisi te dale ne Bryksel gne Rete me fonnen, me nghyren, me dn\ctimin e me emerin e Ar,HANIEs, i bejme ttJ gnohur botes se s' kemi pune me ate Hete e u lutemi te ghitheve te mos rehen. - NOT!'; ~; Dltf:cToHms.

.. AnO"XNF.~[E~'I' ])'UN A'" (12 fa,;('i(~lIlcs)

10 fl'.

l'A.JTnn

})EI:

O~}~ n1'

10 fl"tHlg'u

-. On peut s'abonner

a /'" Albania"

.

:t LONDREi'3, Librairie F.-A. BROCKHAUS,-1R.Old Bailey. n. PARIS, Librairie BltOCKHAU;;,17, rue Bonaparte. :\ HALLE a. S. (Allemagne), Librairie RUDOL~'HAUPT, 1L Alte Promenade. II LEIPZIG, Librairie BROCKHAUS,W, Querstrasse. it. LEIPZIG, Librairie OTTO HARRASSO\nTZ. a BRUXELLES, Librairie KrssLDIG ET Cic, 5 I, :\Iontagne de la Com. a VJ~NNE, Librairie WrLm;LM FRICK, 27, Graben. a '.rRIESTE, Librairie JULIUS DASE. n. ATH1~NES, Librairie BJo;CK. au CAIRE, Librairie 13ARBn;R. ,', ALEXANDJUE, Lihrairie VITA rO~:N.

.. BLI N I : Historien a Shcypniis, l'1'ej N. D. N., .- 412 face, 4 frenga 2;) c. Historien a Turkiis, pn\j N. D. X., - 105 face, 1 frenge. Karten dhashkrimtare te Shciperise, me 7 nghyra, 5 f1'enga. Baba-Tomorin, viersha te X. A. '!... Chajup, ]\)2 face, 5 frenga. (D1'';etim: :\r. A. Zoo. Clwjup, poste restante, Cairo, Egypte). Rexet e Djellit, viersha te X. Asdren, ~1! face, -1 frenga (Drectim: M. A. D. Tosh. 1B6, calea Vacaresci, Buka1'est, Roumanie). Lahuten e Maltsiis, vjersha t1'imenore. (Gl'atis per pajtimta1'et e ALBANIE;;.)

J


Vit i ge, Nr 2.

1905

9" annee, N° 2.

1tEtiB1tmI1t Fleta e Drectorit. §.

-.

Kur ish ne te shtypur e siper

ky nllmer, mesuam per termetin e Shkodres, i tsili rexoj disa cindera shtepie. Jemi sigur se flasim n' emer te Shciperies se tere duke u chuar bashkatdMtareve t' ane te Shkodres ngushellime nga xemera. §. - «Nihil tam capax fortuitorum quam mare», thote Taciti. « A~ gne ghe s' eshte plot me ndodhje te pa-pri-. tura ace sa deti.» Admiral Rojestvenski mundi t' a Imptoje mire vertetesien e kesaj fjale. I nisur me gne nga me te fucishmet avulloresie luftare ce deti ka pare gher me sot (gn' a 40 ania), arrijti n' ujera te Japonit me shprese ce t' i munde Japonasit e te veje shendoshe gher ne Vladivostok. Po ku te Ie Togua! I madhi admiral i Japonit, jo vetem e rahu Rojestvenstki-n e mjere, po dM e shtiri ne dore te ghalle bashke me gn'a 3,000 ficale e ushtare te detit. Shume ania ruse Togua i mbyti, disa

- e jo nga me te vogel at - i xuri e i

shpuri n~ Jappn, t-.§atg.paka i shpetuan. MoskoveChumpne 14,000 veta, e me teper se 600 mijuna frenga. §. - Gne gaxete thote se ne Venedik bejtin kete hyefjale per Togon : «Togo

Tenga Tutto », do me thene « Togua i mer te ghitha. » §. - Xoti Professor Dr Holger Pedersen botoj

ne gne te perkoheshme

gMr-

manisht bibliografien shcipe te vitit! 1898, ne to tjera fjale listen e librave dM fleteve te dala ne ghuhe t' one n' ate mot. Me pare, i ndriteshmi gnohes i shcipes kish botuar bibliografien e vitit 1897. Ka cellim t' a beje ate mun-' dim edM per vjetet e pastajme. Kio pune esht ace me teper e dobishme ce kur vdic Xoti Emile Legrand, i tsili kujdesej shume per gne bibliografie shcipe.

-.

Shpiiss'ime Per Xog Sakolin. Te ti m' flutron mennimi, 0 shpiixa e ime, Kuur vjen maa i thershem malli me m' [traxue; 're ti, ku nis~ s' parit me jetue, Ku chila syyt, ku r~~ e pata gxime. Ghith here ner menn t' kam tyy, ku lache [kujtime T'funla, ci jeten m' pane gni dite gaxmue ; Vetem n' dhee t' lmej, tui vuejte e tui [linguc, T' kam n' xemer tyy, ku nnieva t' paret [dashtnime.

[

.


ALBANIA

3'1

Ai skftj maa i vog1i i yt, maa e vog1a E jotia kaa per mue ae fune1sii, [skute Saa yech klljtillli i tyne shpirtinlll'kpllte.

E kllur me raa shkoj n'. mrfune, me [mjerii 'l'yy t' lIlennoj, e i tham vedi : oh a maa i [bute 8htrati, e IIlfta i kfinnshem a pushimi n, [shpii !".

.,.

LEK

GRUDA.

Dheologia e Shciperies I3'!JALET-l<~-LENA (f1'. les traditions) te ~. oh' do populli deftojne se kane nghare ndryshime ne tsipe te dlleqi:, Per tregim, ne Shkodre gne fjal'e-Iene thote se gne fushe e ouajtur 1!'l£sha c Pt'oneve ka cene me pare aty ku sot ndodhet liceni i Shkodres. Per tregim prape, ne Janine thone se ne vent te licenit ishin cemoti disa puse e gne lume te tsiIet, duke u-chanesuar fort gne here, bejtin liceni~ -e ;otme. Po keto ndryshime ne tsi pe te d1eut jane sa-do-mos t' aferme. Kane ndodhur ndryshime te tjera ne kohera shume me te vj etera. N e sh u me vise te botes, ndodhen korchyja dcfm'c (fl'. « coquilles marines », - « coquille)} vjen nga lat. cOllchyllium), ndodhen korchyja detan\ ne maje maIesh me te larte se Tomori. Si u-ghentne aty ato korchyja, ci,j' jane tjater pervech te mbetura kafshesh te detit '? Cemoti, bota e ditur besonte se ato lwrchyja s' ishin pervech tsopera dheu te thare e te bere ndodhaxi ne "\

IX

forme te korchyjave te detit. E ner me te paret oi kuptuan kctolwohyja te' " ghetura ne majora malesh jane te mbe-

1

i:

tura nga trupe kafshesh te detit, munt te permendet i chkelcyeri piktor Leo-

f.

nardo da Vinci.

'

Ne Shciperie, te tilla korchyja ughMne gher tani rallas, e shkahi i pare eshte se pake veta u-munduan tel kerkojne. Me ghith' kete, Viquesnel-i (me 1840) solli nga"'rethet e Gusines e nga maja e Prokleties tsa korchyja ci deftojne se cemoti Shciperia e tere ka cene e mbuluar nga deti. Deti, duke u-hecur, ka lene ato korchyja, e.perandaj nuk eshte chudie ce ndodhen ne maje te maleve. Nga tjater ane, kane mbledhur lie rethe te Prixrenit korchyja te tjera ci deftojne se atje ka cene, ne kohera shume te vjetera, gne licen me ujera t' embla. Jane pastaj vise te tjera, si J'd:itrovitsa me rethet, 1m toka esht e bere prej hie vullkanore, - edhe mali i X vechanit ka cene cemoti gne vullkan. Kerkimi i ketyr~ ndryshimeve, - ja cellimi i dheologies. Dheologu do me thene mund.ohet te kuptoje ch' ka cene tsipa e dheut ne lwhera te vjetera: ketu vullkan, ghetke licen, ghetke det, Mj. Dheologhia e Shciperies, me teper

nga ana e lemjes, eshte pak' e gnoh:ur. Gne dheolog nga Hungria-1 Xoti baron Frano Nopcsa, doktor i shkentsave, perpicet per te mesuar dheologien e Shciperies, e botoj ne gne te perkoheshme te Vienes gne shkrim te ghato

i i'


IX

per te tsilin po bejme fjaIe ne pjese frenghishte te ketij numeri. Motesia e shtrateve (fr. couc}J.es) te tokes gnihet pas sojit te korchyjave,

- e perandaj sitsilidO kupton ~e puna e pare e dheologeve eshte te ghejne e te mbledhin korchyja.

~I

'. ..

ALBANIA

.. Gjuha e Shcyptarve t' Arbneshve.

15. E.shkoj e u-kap gni gnerit t' ghydhee, e aj e choj n' fushe t' vet me ruojt thiit. -

tetit n'

~

16. :It pat deshire

~

1\.

"- -.....-

~

UG~ILLI I SR' LUKES. XV.

11. Gni gnere pati

11-32.

dybic I.

12. :It moo 2 i gnomi pre 3 asish i tha t' jatit: Tate, 4 ama 5 muo 6, isen t' ghoos 7 cish' me 9 bje; e i jati, ja u dovi 10ghoon. 13. E mas do dich 11 se e mblodhi ghi 12,biri i gnome shkoj n' dhee t'large, e atje e shperdojti ghoon t' vet tye jetuo ,mbrapshte. 14. :It mas se e ardxhoj ghi u-boo uja

e madhe n'at dhee e aj u-ghet ne n~VOJe.

me ngign barkun

t' vet me lend cish thiit kan anger 13, por kurkush 14 s'i dha. 17.' Kuur soo ro ktare moo shum pre uje. 18. Do t' em e i thom

ordhi 15n'vetvete, tha 16: tek 17 tata t' em 18 kan 1uk se ju duet, e un ktu po des choem e shkogn tek tata t' : Tate, kam mekatuo chiellit

e tyy. .E)AS premtimit ci bana n' t'mramin artikull po ces ktu dyy tsopa ugnillit, t' tsilat i kaa kthye n' gjuhe t' katunnit t'. vet gni prift preje Arbneshesh. Kto.dyy tsopa ugnillit i pat perpalle n' dialekta t' nnryshem t' gjuhes ~hcype i permennuni filolog Gustavi Meyer n' grammatike' t' vet. Shpnesoj ci kaa me u pelcye letrarve shcyptare e~he t' kthyemt e tynve n' gjuhe t' Arbneshve.

35

.

19. Nuk miritogn me u 19thire biri- i jot, por mere-m si gnanin pre roktaresh te tuu. 20. E u-choj 20 e ordhi tek i jati i tii;

e kuur ken 21 edhe larg, e pojti22 i jati i tii e pati meshire,

23 e ngau,

e u-cit

n' chafe te tii e e puthi. 21. :It biri i tha : Tate, fiova 24chiellit

e tyy, e moo nuk miritogn me u-thire biri i jot. 22. I jati tha roktarve t' vet: Bjerni-e ferk 25 moo t' bukur shiguu 26 e vishni-e; e jepni-[l, unaxei:tn' dore'e keputset ne kambe. 23. :It nxirni-e gni vich te mooj

27,

ni-e, nek oom e nek gaxmendoem

vrit28.

24. Perse ky biir jem 29ken i dekun e u-nghooll, i, bjerum 30ke e u-ghet. ':It xujten me u-gaxmenduo. 25. Biri i plak 31 keu n'fushe, e kuur u-afroj 32tye ardhe n' shpii, ndiejti 33 kangen e vallen. 26. :It thiri gnanin pre roktaresh, e e pveti : cish esht ata.

27. :Itky i thovi f 34 : jut vlloo ordhi 35, ~

-


J.':

jot e vrau gni vieh te mooj, perse u priti Leshndoshe. 28. Aj u-mnii, e nuk desh 36me ardhe brenda 37. Doli i jati e xnn me elute. l\Ia 38 aj u-perghegh e i tha t' jatit : 29. Kaee vjet po Le rogogn e kur s'e theva urdhnimin t' ande, e kur se m'a fJ tata

dhuve 39 gni koxlic 40 me u-gaxmenduo me shoke t' mii. 30. POl' kuur te 41 ordhi ky biir eish

e koo anger ghi ghoon te tii me karakope 42 i a vrave viehin t' mooj. 31.

E aj

i tha : biir, ti jee ghith

me muo, e ghi 1'°emet esht jotet

ere

43.

32. Esht dashe 44 me u-gaxmenduo e m'u-mdovate 45, perse ky jut vlIoo kell

i dekum e u-nghoolJ, i bjerum ke, e ughet.

SHf:mmlE. I Bic=b\j. 2 I gnome =ivogel. Shcyptaret e Arbneshve a e gjate e ka 'i here edhe t' perghysshmen e bajne o. A e gjate e bajne 0 edhe n' disaa venne t' Shcypniis, b. f. n' katimn t' Hajmelit n' Zadrime. 3 Pre 4

lX

ALBANIA

36

=

preje.

N' thirrtore

t' fj al ve nane e tate nnihet e

paxane. Thohet edhe pama, ]Jade. pa. 6" Xantoren e mas tl e bfljne 0 e prore edhe a. 7 H nuk nnihet fjale shcype t' n' kurrgni gjuhes s'Arbneshve. Duket se e kan bjerre ket shkroje, tuj perdome kroatishten, pse edhe Kroat!'t n'gjuhe t' vet nuk eshcyptojne h asht!! si e shcytojme na n' gjuhe shcype. - Ese = hise. Edhe n'gjuhe t' Arbneshve ghinnen do fjale turke, t' tsilat nno i kan prim me vedi kuur kan ardhe preje Shcypniet, nno i kan marre masi kan ardhe n' Dalmatsii preje Kroatve, pse edhe populli kroati perdoronn' gjuhe t' vet do fjale turke, b. f. isa --' pjese. 8 Cish = ci e shka. v N'disaa fjale nnihet e paxane, n' disaa jo. 10 Dovi= dau. Th011et edhe rlojti. 11 Dich ditesh.

=

12 Ghi

=

ghith.

!3 Kan anger = knn hfLnger. Ktu asht perdorue perfekti n'venn t'imperfektit, i tsili perdorohet fort naall n' gjnhe t'Arbneshve. 14 Kurkush = kurrkush. R1' e bajne ghith here 1'. Edhe kta rrjedh preje perdorimit t' kroatishtes. 15Ordhi = erdh, erdhi. 16 Thohet edhe thovi e tho,jti. 17 'rhohet edhe tc, pOl'kurr tn a tuk. 18Tata t' em = tata i em. IV'l'hohet edhe m'n. 20 U-choj 21 Keu

22 Pojti

=

=

=

u-chue.

kje.

'{'hobet

edM

lafjti.

pau. 'l'hohet edhe povi.

23 Thohet edhe mesh,'ii. 24 Fjova

=

gabova.

=

25 Ferk shpejt. N' Mirdite thone vrig. 26 Shiguu=gune. Maa t' bnku1' shiguu n' venu ci me thane maa t' bukn1'in. Ktu asht peraorue komparativi n' venn t' superJativit. 27 're mooj = (,' miJjm. 28 Nik oom e nik gaxmendoem = t' haam e

t' gaxmennchemi. N' ket t' mramen fjale asht perdorue vechori n' venn t' shumorit. Fjala nek asht kroate, e perdorohet n' venn t' shcypes t'. 2V .Biir jem biir i em. 30 Funnet nn n' participa t' ftiIlkave i bajne WI!, sikuur n' ket fjale : i bjcmm per i bjbTWI. 31 Perpara pershtimit (aggettivo) plak, plake

=

perdorojne 32

U-afroj

33 Ncliejti

3.\ rrhovi 35 Ordhi 36

Desh 37 Brenda 38 Ma = 3~ Dhuve

i, e,t'. = u-afrue.

artikujt

nnjen. = tha.

=

= erclhi, erdh.

=

desht.

= mrenna, mrenne.

pOl'. Preje italishtjM. dhae. 40 Koxlic Mh. Preje kroatishtjet. 41 Ktu l1nihet e paxane, edhe pse asht perpara gni xantorjM. 42 Karakope = kurve, 43 Ghi t' emet eshtjotet = ghith t' emt asht t' at. 44 Dashe= dashte. 45 11' u-radovate = m'u-gxne. Preje kroatishtjet mdorati se.

= =

V ORF DUKAGIlINI.

't-


37

ALBANIA

IX Rota e Bates.

JlOMISSIONIi vechante, i derguar nga ceveria frenge, nene kryesie te Xotit de Brazza, arrijti ne Kongo per te ghukuar shkandullin ci krisi, motin e shkuar, ne ketekologne frenge t' Afrikes se mesme. Puna eshte kio: Dy Frene, te euajtur Toque edhe Gaud, me tsa shoke te tjere, te ghithe nenurdhes (l1ujemuJ'e)te eeveries, u-suallne ne gne menyre te tmeruar me vendesit xexaehe (arape). I cuajturi Gaud kish xakon te xjeje kotska gneriu,.edhe lengun i fortsonte te mjeret xexache t' a pijin.

1\.

*** Gne dite, Gaud-i i dha urdher gne djali xexach te pije leng kotskash gueriu. Gati te vjelle, djali u-Iargua me vrap pa pire, edhe Gaud-i prapa. :Me ne funt Gaud-i arrijti t' a kape, e hodhi mbe dM, i vuri ghurin permi kraheruar, edhe i a dha lengun e tmeruar me pahir' t' a pije. Dja1it, kio e nghare i beri gne pershtypje ace te mad he, sa i mjeri vdie tsa dite me tutje. ***

Me 14 te eershorit (dite e kremte e Republikes Frenge), G~ud-i nzori nga burgu gne xexaeh, e, duke ceshur, i tha: ÂŤ Ike, se je i lire! Âť. Vendesi, i gexuar, u-largua me vrap, kur Gaud-i e mposhti me gne plump, ne kurris, ne mes te eeshjeve te Frencve ci ndodheshin aty. *** Gne here, Gaud-i edhe shoku i tij

Toque xune gne xexach, e lithne, i hllne gne fishek dynamite atje ku s' thohet, edhe i a vertitne trupin tsopetsope n' ere. ***

Gne here tjater, nenurdhesit e emernar vrane gne xexach, i xiejtin koken, edhe chorben e bere me ate menyre u a dhane prindve edhe micve te te vrarit, te tsilet e p~jtin pa ditur me ch' fare lengu po e mbushjin lugen. *** Nga keto tregime te paka munt te meret vesb se si te bardhet e cyteteruar sill en me xexachet e eger t' Afrikes. Se s' jane vetem Frencte ci bejne pune te tilla ne kologna t' Afrikes. Po thua te ghithe te bardhet, kush me chi ltas kush me hypokritisht, sillen me ate menyre c' u.sual1he Gaud-i edhe Toquei. Gne e perkoheshme ghermane e gn?hur, jYeue Deutsche Rundschau, pyeti me 1898 gn'a tri-dhjete veta ci kane rojturn' Afrikeshume vjet e sbkojneper gneres ci e gnohin mire shpirtin edhe mendjen e xexaeheve, - i pyeti permi udhen me te mire per ta ceverisur kolognat. N er ata tri-dhjete veta te pyetur, ~ vetem pese thane se, pas mendjes se tyre, kolognat duhet te ceverisen gnerexisht. Te tjeret u-pergheghne se vetem .

gne ceverie e ashper dhe pa meshire u pecket xexacheve. *** J a ketu disa mendime te hecura nga ay numer.i Neue Deutsche Rundschau-t.


ALBANIA

38

Majori (binbashi) .Wissmann thote: « Mos harrojme kurre se miresia me e madhe, vullnneti edhe durimi me i palodhur, urtesia e shpene gher te kufiri me i lark, pengohen kurdohere me pabesien e t' egerve ». Majori August Boshardt thote: « Xexachi eshte gne shtaxe e eger edhe ghakesore, e tsila nuke munt te xbutet ndryshe se me kerbach. U-be liksh c' uprish skllaveria. » Dietari Gustav Fritsch thote: «I lumte Stanley-t ci nisi te hape udhet e Afrikes neper ghak. Punet ce mbaroj

e shtrengojne kritiken te pushoje. » Majori Morgan thote: « Xexachi nuke munt te mesohet e te gdhendet ndryshe se me kohe e me te rahur. Per 'te, ch' do butesie eshte dobesie; i duhet palla»

.

*** tilla mendime, xexachet nuke munt pervech te pakesohen. Dhe eshte

Me te

IX

pa dyshim ce gne dite rats a e xexe do te shuhet fare. N e gne libel' te dale tani shpejt, gne Amerikan defton shkaket e poshterimit te ratses se xexe: «Impulsifs comme des sau vages, les negres ne raisonnent jamais la portee de leurs actes et ne peuvent ordonner ceux-ci dans un but determine pendant bien longtemps. N e voulant jamais reconnaitre la superiorite effective et durable de ceux d'entre eux qui pourraient les eonduire, ils manquent de chefs.» (Avesnes : Journal de bord d'un aspirant, Paris, 1904. F. 222). Do me thene, ne fjale te shkurtuara, xexachet jane duke u-shuar se : si t'eger ee jane, bejne ate chast ch' t' u vije ne koke, pa peshuar, pa matur, e pa eendruar shume kohe, ne gn' udhe; tsmir-xexe, nuke duan kurre te gnohin siperien e atyreve ei, ne mes te tyre, jane te xotet t' i heein, e perandaj nuke kane udheheces.

.. ., -. Vjersherimi

ne ghuhe

Shcype

(I)

III Mr

v ARG TETERROKTSE.

t.EYETERROKTSI munt te thona se asht vargu ma i perdoruemi ne ghuhe sheype ; kanget e vallet t' ona jane ma te shumen e heres t' ujdisuna me kete dore 1~ vargut; ky kje xghedhe per me kendue trimeniet e burravet, e, edhe sot, vjershetoret t' yne i japin ketij vendin e pare. -(1) Shih tElAlbania e vellimit te funtme, N. 10, 11, 12.


.......

/ IX

39

ALBA NT A

J

Per kete arsye pra do te flasim ghate per mi te, e do te sjellim edbe mjMt tregime ci te munden me i vjefte per shembell vjershetorevet te ri. Vargu teterroktse e Type theksen e pare mi te treten rrokje e te dyten e lype mi te shtateten. Tregime : Tesh ch' mos ki'trr lamparise DiellL.. Kner gnl rre'xe e tij gexon token Kner se tesh s' a ma i rrimte Cielli Sa tu â‚ŹIkecyre s' t' bahet t' ulgh koken Gni e vokte ere kuer lot me fJ.ete Thue ghith-chkahit po i nep jete. .

e gni t' jetre: Udha-e-mare se (1) erth prendvera Shko dallendyshe tuej Buturue Prej Misirit n' dhena t' jera Fushe e male tuej kerkue Ne Shcypenie shko Buturim; Fale me shendet cytetit t' im.

Sikur udobisht mundet me u-pa prej disave ner varghe ketu sypri, teterroktsi pose dy theksave te para, qi i Typen do-mos-do, ka do here edhe theksa t' jera, ci na po i therrasim te dyta.

Keto theksa te dyta nderrojne vent e i gMj me:

.

a) here ne te paren rrokje, si : Celli pak n-turbullna... b) here ne te dyten, si : Porsi breshni vite plumi...

c) here ne te pesten, si : Ahi! Shcypenie ty te lacha true... d) here ne te paren e ne te pesten, si : Cani djem e cani chupa ..

Keto jane menyret me te tsilat mundet me u-th6ksue vargu teterroktse, e kac, kujtoj, asht mjMt per mi mase te t~jj par, masi ky asht vargu ma i perdo~.-

(I) Nokush mundet me kujtne se ne kete varg mungon gni rrokje masi hasen dy xantore bashke, e- ja â‚ŹIfjales se e e- ja e fjales erth, a me te vertete ci, per gnl rrjegulle harmonijet vargut, e dyta xantore do te hate te paren, pOl' ketu vjershetori merr gui lirie. Permi kets rrjegul1a do te flasim ma 'ndej.


ALBANIA

40

IX

ruemi ne ghuhe t' one, po me duket mire me thane edhe gni here se, dy theksat e

para, ci bien mi te treten e mi te shtateten rrokje, lypsen do-mos-do, e se t' jerat nuk jane te nevojeshme,

pOl' ka gni here viejne me i dhane vargut

gni bukurie e'

gni shije te posachme. 'rheksat e dyta, sikur u-tha, nuk kan vent te shegnuem e munden me u-ghete,- here, vetmas, ne te paren, te dyten a te pest.en rrokje ; here, bashke, ne te paren e ne te pesten, a ne te dyten e te pesten. Jane, sikur thohet, ne dore e ne pelcim t' auktorit, i tsili ka me u-di ftue me te vertete mjeshtre kuer te dien me i da e me i rreshtue mire e me i perdorue me vent e me kohe ne mendyre ci varghet e t\j t' i flasin per gni here xemres e veshit e t' i japin vjershes gni harmonie te kandeshme e tendryshme. 1\1:1 V ARG

SHTATERROKTSE.

Vargu shtaterroktse nuk haset shum here ner vjersha t' ona, per ne mos dachim me thirre me kete emen disa varghe teterrokste te lajthitun. Ner ghuhe t' jera vargut shtaterroktse i japin gni randesie te madhe e nukll;nluguen ata, ci deshtne me e aferue me gnimedheterroktsin tuej thane se, sikur ky del ma i rande e madheshtuer kuer ka theks~n mi te katerten e mi te teteten rrokje edhe shtaterroktsi ka me dale keshtil per ne kjofte se ka me e pase mi te katreten e mi te parasprasmen, si keto: Edhe pat shkd me pamun : Tym te rande e njegulle te shpeshte Pau mrende, e 'i xhurme te trishtueshme Ci me te shurd}l!t((v6s11te, 4j ndjeu per flake t' a_l!!§.h.Y~!!l.e E ankime e gni mie te trueme.

E preku dhima ne xcmer Per atit shpirtna te djerrun; Prandej me vedi i Lumi Andejna ddu me i zjerrun, Pse teper kec tue hjikun Ishin n' at rrllhe te dekun. Ka gni here vargu shtaterroktse, ne vent ci me e pase theksen â‚ŹIparre mi te katreten rrokje, e baar shum mire edhe mi te treten, si ky : Gni dite :Hi i Pushtueshme...

e si keta dy t' jere't : Skender-beg lnftetari, Trim i math Shcipetari.

:It jo vech mundet me e pasun

mi te treten,

pOl' edhe mi te dyten a mi te

I

: '


IX

')

ALBANIA

41

parim; e ka gni here mundet mE>pase edhe tri theksa. ShifElt pm ke8hb\ se vetl1m asht e daame theksa ci bje mi te ghashten rrokje e se t' jerat munden me nder- rue vent e numer, sikur ne kete strofe: POl', pse ne Parrix te Ciellve Nuk Kishte si me i ehue, Pse drott~se i 8hen Mhilli Kishte me u kundershtue, Aj i J,umi dau me veti :Me u bit parrixin gneti.

N uk na u-duk pune e nevojeshme te shegnojme te ramjen e thekses varg per varg; kendojtori vete mundet udobisht me e vue oroe. Perpara se me marue po na pelcen me ba edhe gni vremje t' jetre e me thane se varghet shtaterroktse disa here dyxohen e pjellin keshtu gni varg te ghate, me katremedhete rrokjA, i tsili thirret martcllj('m, mas emnit te vjershe.

torit Pier Jacopo Martello, ci e krijoi. Vargu martelljan thue, vetem ner vepra

as ner ghuhe t' jera nuk asht fort ne xa e perdorohet, po theatrojet; ne ghuhe shcype mandej haset ralle here. Ce .

ketu gni tregim : ÂŤ

Mi toke gni u1a keso" dore -

moskurr nuk u-tfaeesue Âť - Per te madhin a~lmik thote mas ei nder 1ufta peshtrue, gni dite me i lype dergote.

As karr ma se do te faeesohet! Keshtu

Muhameti

i madhi,

-

8hpaten e Tjj te pavdekun -

. Kishim thane per sypri se vargu shtaterroktse nuk ishte fort i gnoftun ner ne, me ghith kete na pelcej te ndalemi shum per mi rrjegulla te mases se tij, pse na duket gni varg i bukur e i lehte e ci munt te perdorohet mire edhe ne ghuhe t' one. 1\11 VAllG

Vargu ghashterroktse mi "rrokje te peste, 8i :

GHASH'l'ERllOKTSE.

ka dy thek8a : te paren mi rrokje

ie clyte, e t' jetren

Prej majes te gni malit Then cafen gni perrw\, E poshte tuej u-nazue Ghith eh' te hasin nenon. 1.

Itdhe varghet ghashterroktse leejne varghhet dymedh8terroktse, e jane shum te bukur, 8i keta ;

asht xakon me i dyxue, e prej kat bashkimit U ci thirren ma shpesh ghash~err oktse te dY:Juem

0 vellaxen gaxmoni-u! - ner xemra trishtimi T' i u fibSt ! t' i u gnallet - per mrenda sot geximi! Gaxmoni-u, gaxmoni-u! - se a dite per me gexue ! Per ne ka marae - vajtimi eh' me sot!

* ~


ALBANIA

42

IX

Varghet ghashterroktse, si te vetem si te dyxuem, perdorohen fort pak ne ghuhe shcypet : kemi uxdaje se mas sodit, vjershetoret e ri nuk kan me i lane krejt me gnene ane e kan me u-kujtue edhe per'ta. MI

VARGHE PESERROKTSE.

Vargu peserroktse, i gnoftun edhe ner shkrojetore t' yne, muudet me uth8ksue ne dy menyre, a per mi te paren e te katreten rrokje, a per mi te dyt8n e te katret8n. Menyra e pare na duket ma e pelcyeshme, pse e cet vargun ma te dliir, te shpejte e t,' amel, e kete i psorosisim kendojetorevet : tregimet, ci po japim, viejne per te dyja : . Po shkrihet bora, Dimni po sh kon , Bylbyli i Vorfen, Pse po ghimon ?

Vargu peserroktse mundet me u-dyxue edhe e jep, po thue, dyximin ma te bukurin e ma te hijeshmin, pse vargu dh8terroktse; ci del prej si, munt te kundreshtojne gati ne bukurie me dh8terroktsin e vertete. Dyximi bah8t ne dy menyre : a) tuej bashkue dy vargh8 peserroktse, rrashe, si keta :

i pari te tsilevet

maron me gni fjale

Ti pra, moj Progne, - ci ne te xi shkon jeten, Oi per shok me pate - shum hera ne te kjamun, T' lutem, Vjershetorit - kalzo-i te verteten, Difto-i sa ndjeve- ghithchka ke pamun; Ti, me fjale t' mira - me liro tek aj

Oi gni her t' jetre

b) tuej gnite dy vargh8 rreshites, si keta :

-

mos te me veen ma faj.

peserroktse,

i pari te tsilevet

maron

me gni fjale

B kuerna,

te kethyemun - ne vent t' uej, ne shpie, Gni dite do te ghindeni - te liir e ne gaxment, Bdlle ne mjes te geximevet- bashke me ghinie, Per mue te dekunin - t' i u bien nder ment.

Ndryshimi, ci nget nermjet te varghevet dh8terroktse te thjeshte e te peserroktsevet te dyxuem asht ky, ci te paret kan gni harmonie te shpejte e te fucieshme, ci perfetyron ac mire s~lxnin 8' pesLmeyet (passioni) ne vent ci peserroktsit e dyxuem kan gni harmoiiie ma te bute e te pacte. , -~ E para menyre e ketyne vien per me tfacesue, sidomos, te ndiemet amel-


y 43

ALBANJ A

IX

simi e dashtenije; e dyta menyre ka gni harmonie te kandeshme ci te perket xemren e te ngrehe prej vedit sikur aja e faleucit te latinevet. 1111 V ARG

Vargu Tregim :

katrerroktse

KATRERROKTSE.

ka dy theksa, ci bien mi te paren

e mi te treten rrokje.

Oh sa kandeshem Te prendvera Me gMth era E vokte lot... 1Ilunt t' jeen se un ndoshta kam harrne, pOl' nuk ndogni here ne kete dore vargut ner vjersha shcype me fole edh8 per mase te tij, masi edhe ky 113htgni varg per me perfetyrue te ndiemet e malleshme te xemres

me duket ; me ghith i bukur, e e butesien

ci te kemi hase kete me pelceu shum i vjefshme e amelsimin e

ciashtenies.

(xghatet)

t;; Disa Vjersha te Hieronyme De Rades me shenime. II

!t Ellsi neshkrimet vjershe

-.

-.

LEK GRUDA.

l' « Aminta»

du Tasse... », e Xoti

N. Tommaseo i shkruete : «Del nuovo 0

dell' antico e nelle parole di Lei come di Chi osserva e sente la verita.» Pa u-shtye ma teper, me duket se per te ghith mastojne ~jalet e te ndighuemit

I

e pa-numerueshme, si ne bisede te xghidhun, ci krijoj mendja piellore e e vjershetuer Lamartine i tsili, massi e I frytshme e te ndierit Hieronyme De Ra- kendoj, desht me i tfacesue De Rades nderimin ci kish per te me ket 16tre : cia, ner ma se 60 vjet pune te pa-rresh« Monsieur, je suis heureux de ce tun, aj ci meritan vendin e pare, 11sht pa dyshim, poemi idylliak « lYIilosao », signe do frateruite poetique et politique entre vous et moi. La poesie est venue te tsilin e botoj me 1836 kuer ish vetem de vas rivages et doit y retourner... » 22 vjetsh. Ne poemin « Milosao » De Rada kenShkrimetare e dijetare te medhaj e ne xa, si t'yne si te huej, dhaene per mi don te ndollunat e gnij djali, me ket emen, ci thote se ish i biri i Sundimetarit te ghikime te nalte e te lavdueshme. Gni i letruer frang, i thote keshtu auk- te Shkodres ; pOl',ne te vertete, nuk ban torit: « V otre jeune « l\Iilosao » a toute t' jetre vech me diftue me fjale te ndiela fraicheur et toutes les beautes de met e xemres se vet, ci, n'at kohe kuer

11

..~


44

ALBANIA

shluuete, ish e ndexun ne dashtenie per gni vashex, ci aj therret, e blja e Kolog}'{Jcs. -

Edhe g2.Yr~te vendit nuk jane

te Shkodres as te Shcypenies se vertete : ghithekush u-gh8t ndo-gni here, sikur une, ne l\1:aki te Kalabries, ci asht katundi ku leu e rnoj vjershetori, mujt me e pamnn ghasimin ci ky ka me at vent, ci kendon De Rada ner varghe te vet. « Milosao »-ja ashti shkruem shcyp : ghuha nuk a shum e rande, pOl' permledhja (sintassi) asht e t'erreshme e e vishtir; varghet jane shtaterroktse e teterroktse te perxiem bashke, e te xghidhun due me thane pa ghasimramje (similiter desinens, rima) e tsila, mas mendimit De Rades, nuk ka kurrgni vjefje ne yeti pos damit ci me i hjeke xbukurim e fucie mendimevet. Silmr gadi te ghitha veprat e veta, edhe kete De Rada e perketh8j italisht, pOl' ne gni mendyre mjeft te vishtir e te ngaterrueshme; pa§ tij e perkethyene edhe t' jere, pOl' mne perkethimi ma i bukri me duket aj ci bani Xoti G. V. Gualtieri (Donatello Nive) gni djale i ri italjan, ci met pel' 4 a 5 vjet ne S. Demetrio Corone (Shen :Miter) afer l\[akit, e keshtu n-shcypetaresue e nzfmi te nderojne De Raden. Ch'me sot .do nzaem fille me i u dhi'me me .shijne kendojtorevet t' «Albanies », tsopat ma te bukrat e « Milosao. s », e, pel' ata ci dion italisht, ka gni here kena me sjelle edhe perkethimin ne ket ghuhe, ci bani Xoti Gualtieri.

IX

NGA POEMI Kdng(~

nc1cgne

I

l\IILOSAO

«

»

e pare 27 te ' 'heristiut

2

1405.

Ljis 3 jeta 3";' kish nderruar; Uje te ri nde c1etit 4 Kaljtheruar 4hl, te ditet e ree : 5 Po lumbaruh' e Analueontit I Rronej 'l'eemp e mochme 7.

Nu'uje

R

gne dite vate te malji

Sbl, E' s'u-pruar si kish xakoon : ]0 9 Vet che ate s'e thajti bora, ] S'e perghaku akuli; I Se m'u resht 12 gnera che ra reek e bardha shpia ime. . Kuer te drita clheu me shpie 13 ]4 deti, U xbulua je Si garea ehe delj per siish lr. Mua me xghoj tue fjuturuar Celcevet IGfinesteres I~ . l\l'u pataksa 18eruata 19jashtin. Hrusht pak skalankuur 20 Dheut ene i kiill hjee : 21 Ljulje Ijiu 22 te hapura, .Kd'era 23i tunden e perxien, Nd' at 24 nillulj 25 ceshegnen Si at6 Ijulje, eielli 2';. ']'i ruaje e se kuljtoje Gne mbujine gnerexish. Kalexonjt 27 mhe clhemat 28 l\Ibajne Imnghele 29. Ka i hoj Ahjena 29"1,udel' t' ime motera Keshja 30 '!Tene 31 : e mema ime Emrin t' ill! thoj per nde 32 shpie. Gne haree m'u rouh te kurmi 33 Si haree mbremjes te sbtrati, Kuur vajxa e ngrohet Nclien per te parexen 34 Siset ehe i frihjen. SHENH.rE. 1 De Rada thote:

munt t' perkethehet Giugno; kejo ethane

nde gne 2i te Theristiut ci italisht per: in WI 27 Iii

nuk me duket

e llnrejte,

~


ALBANIA

IX

masi mrapa vjen edhe vjeta (1405) e atehere kishte me u-dashte ci ne gni vjete t' jene dy muej thirrun theresli, a ci ky muej t' kene dy dite ci te numerohen per 27. POI' une lmjtoj se De Rada e bani per gni idhee t' jetre, due me thane per me cite mfw, ne shesh to nnolJunen e paa-pritlll1 t' asaj dite. 2 'l'e korrilmt. 2 hi. Thame edhe gni here t' jetre se Shcypetarot 13Italies i dyxojno shpesh nnerxanet e shln-uejne : jetta, vatte, perghakku, dritta, imme, shtmtti, e t' jem fjale ei nnollen edhe n' k8t kange e ci na lI1uerme lirien me i nnreee. 3 Ljis, lis ketu shegnon: drll, peme, bime, flete, gheth. 4 Detit flsht raasa venn ore (easo loeativo) 13 fjales det, kio raase perdorohet fort ner Sheypetare t' Italies per ne Gegenie, e sidomos ne Shkodre, u l.u.l~ gadi kreit. 4 hi. Kaljtheruar per kaltheruarj ketu nenveshtrohet fjala kish, kish/e. 5 Ditet e ree per ditet e m sikur ']'osket a te reJa sikur thone Geget. 6 Pellumi remen avida sikur tholiet dre; .duakreouti ish gni vjershetuer IIlOChme e kish kennue ket xog. 7 Rronej

Teemp

per

1TO,j HC Tell/pc.

thone

sot

=

Sheype-

= e, Mhe.

1-,Siish per syysh. If>Celc vjen pn3j calix, pOl' ketu do me thane: dxhi\m. dritesoresj italisht: fincstl'll. Finesteres

"18~I' u pataksa= = I~ Buata

'""--->

fiales latinishte: rlecus = ornamento,lustro. 22 Lin per lini, lini (bime). 23 N d' era = ndo se era, n' kiofte se era. 21 At per ate. Geget ne rasen dishmimtare (easo acensativo) thone :al, kef kunr perdoren si t' pershtneshem (aggettivi); ate, kete knur perdoren si peremna (pronomi). Tosket si m' gnene si m' t' jetren raase thone: ate, kete. 25 NinnJj = leknnnje. 26 Kejo asht gni e thannn cllipsiki, do marre vesht keshtu: cieHi ceshet si ato luJe. 27 KalexorE3t per kalJezon\t. Sheypetaret e Italies e buerne xanin ll. De Rada ket fJale 13 perdorol1 ketn per kon'/sa a per graa ei korrin grunin j te na per kallczo1'e merret vesht kush mleth kallzat ci kan mete n'are mas ci jane mledhe dortsat (manipoli) e grunit.

.

u-hodha, ktsEwa, luejta. = ruajta, keeyra, vrejtR.

=

muee

grnnit

te ngrehnn

Vile dortsat gnenen sypri t' jetret, 20 Kanghele = kangex.

tuej

(covone).

2~ bi. Ahjena per ahjerna, ateherna, Ka i hoj = nga dheu i huej.

atehem,

atel1ere.

~o Keshja = kishja, kisha, kishe. 31 Hrene per arrene, arrure, arrie, merrie. ~2 J'er nde = nde per, neper. 33 Merr vesht: Gni gexim 111' etsi w3per shtat. 34 Per te paren here. LEK GRUDA.

-.

ee.

10 'I'hajti = than, ngrini. II Aknli prej aculclls, sheghete. 12 U resht = u-largue. n Shpie per shpia (numer shumuer). II Je

20 Skalanknur per ghyse. Ne = i pjelnm Shkodre, knur nise me' u-pjeke !Tushi, thone: rrushi kaa nise me u-sheJe, prej se disaa kokerra kueen e keshtu munt te dahen prej t' jerave. 21 Hjee per hije: ketu melT veshtrimin e

28 Dhemat

ne Shkoi Grecies

taret e Italies shum here kner done me diftne ciunresen ne gni venn (stato in luogo) nuk e pel'dodn parprisen (prepo~izione), Hronej asht perdorne ne forme psojtore, sikur me thane ci nuk n' italishte: si vivc\'a. Keso menyresh, Jane per t' u-kshillue ghithmone, kena me ghete shum ner vjersha te De Rades. 8 Nd' uje = per uje: edhe ne Shkodre kena keso frasesh; bf. ngau neprift per ngan me marre, me thirre priftin. ~ hi. Xakoon per xakonin. ~ Che

45

Ganghes

t' kputun.

(J[oters s. illle). Slmlil lJIuj kan kalue ;\[ori gf!:l!.g,!H~, e ree, C' ti prej gemit rrzue ]~ veshkun re mi dhee ; E tesh ma nuk luhon, Raksin

t' on ma s'

e gxon.

~'


46

ALBANIA Per mfl gxim t' madh ma s' ka, Cysh se ti kalove; 8e 'i tjeter s' munn ghej ma 1... Ah se ch' me vorfnove ! I ghashtti'muj kaloj, POI'ty un edhC t' mennoj.

IX Ty t' kiajn tujat shoce ; Ashtu dM xoght kangtar... -8e, ch' se ti je shkoce Dhe prinnt me xemer val' J'er ty, rrin tui vajtlI, 8e ti i ke vorfnil 1...

(Nga gurbeti). 'l'y, kam me t' mennue, l\Ioj ganghia e rrzume; 'I'y, kam me t' dishrue Me x6mer t'tsoptume, Ci ti krejt, m' a k6 chaa, Ch' se prej ksaj bot jee daa.

..

XOG

DUSmIANI.

Gni nat mi lieee.

Ce po del prennvera !... 'I'e ghitha kan me chil Lulet krejt te blera, Vech ti tâ‚Ź~shrrin meshil. Prej shocesh ti je daa Vne ty s' kam me t' paa.

Liceni asht i cet J~ asgni val nuk kaa, Vechse gni eel' e let Asht permi te tui raa. Hyjt ne cill ghighillojn E mi te pascyrojn.

Dhe violltsa 1mme pvet 1\1origanghe per ty Kflr ajo s' ka me t' gMt E ty s' ka m' t' pa me sy ; E ajo m' t' kanshmen eel' Per ty, tesh kiitn s' e mjeer.

N' licee :t gni cetim !... Gni rob i ghal! s' kit met; l~ xoght nuk lshojn ma knnim, 8e t' ghith kan 1'0,me net; Vech, une ne breg rri Tui pit ket bukuri.

Dallnyshat

HII' te vin

N' vajtim kan me knnue Kur ata tesh e nnin,

Se ti ke kalue

.

Me 10. I. 1905.

'

l\1ori ganghe e ree, Ci po pushon ne dhee. . Kflr t' chilin xymylat E ty s' kan mit me t' pa; Ashtu dhe bylbylat 're ghith kan me keja, Kill' t' shoEc' ganghia mungon E kpflt nen dhe pushon !...

Kurghit veshi s' t' nigion... . Ghithkah it gni ceti ; Edhe vasha pushon Ne ghume me dashtni... E i arghentti licee Paseron nen cill pa ree.

Dek it krejt natyra !... Nell han ghithchkahi Incn... 'I'ui nnrit si pascyra, Edhe liceni fien. 0 rob tKtu gxim nuk ka, Dhe ti, er, ke me 1'&!; XOG DUSHUANI.


Albania e Shocenia e Bashkimit THlhI~~Lll\[I I GIUHES LE'fRARE

it' T' ISHse fletoret t' ona nuk do I~I t' ghinneshin, mjerisht, t' ghitha n' lufte gnena me t' jetren, ket nye kis!H~pase dishire t'a ohpalli m' nnognenen ner to, pse kam frige se fjalet e mia, t' shtypuna n' Albanie, kan me kene t' marruml, vesht keo preje nnokuej.8i po shihni, vetem gni fuoie maa e madM po m' shterngon praa me i botue n' t' perkoheshme t' Lonclonit , me uxdajeei clrejtori i saje kaa me i peleye e me i u baa venn, e knnojtoret emeehem, atdhetaret e verteta, nuk kan me i perbuxe. Preje ktyne une nuk lypi shum; kerkoj vetem oi t' i apin fjalve m.ia at bese ei meritojne, e oi t' nniemet emia , t'drejta e t' verteta, mos t' i u cluk~n si gni lavcl i teperm e i poshtem, e mos t' i gnehin si gni pielle rrenash e hypokrisinash t' nnyeta e per t' u-meprixue. Gni dyshim kso cloret, gni pacliie (aceusa) e tille e ao e rfmne kunnra lnt\jet clo t' m' theerte

xemren

thelle

fort! Hypokrisien un e clemnova e e pata ghith mone n' menii; e, n'mos t' kisha kene i shternguem t' nnroj per dyy trii Mre pseuclonymin t' im, knnojtoret e ksaje fletore, tui vue oroe shkrimet e mia, kishin me mujte me paa se un u-majta ghith mone gni, se i sherbeva ghith mone gni eellimit, se ner shtate vjet e maa, oi po shkruej tek ÂŤ Albania Âť, karakteri i em nuk u-thye e nuk shkiepoj kurr. Po! jane maa se shtate vjet oi une i

""'''''

47

ALBANIA

IX

kushtova t' mjeren punen t' eme fletores Albania, e ky kujtim i bukur m' ngushllon x~mren e m: knaee shpirtin!.., N' at kohe un ishe cljalosh i rii, po thue eclhe i vogel; xemera eme ish virghin, mennia e clliir, shpirti i paa t' kee: e vet em per ket arsye kujtoj se shum u-perfalne me mue ner atO dite , ner t' tsilat bana, si i thone, armet e para t' shkrimit. Bashke me t' jeret m' d~ftoj urimet e veta e m' dha xemer me i u-vue punes me xelle e me einnrese , edhe gni nieri, oi tsa kohe maa pare kish kene msojsi i im, i tsili sot nnollet n' polemike t' ashper me Albanie, e ei, n' furie t' vet, tui u-nnale vetem mi clyshime t' paa theme], desht t' hiedhin shnnerim eclhe sypri mejet, shi n' at here kuur nnolleshe maa n' rexik e. n' mierie, pse clo t' m' gnehej per faj clashtenia e atclheut! Xoti e ghikofte!.., Rriedha e bigedes m' shtyni jashte kufinit e, gadi si paa dashte, u-nnolla t' hapi gni pat'enthesis e t' flas per vehte . t '" Ime, pOl' ch " me b aa ? K a glll here A

'

jemi t' shternguem t' i clalim xot vedit; pastaj disaa pune permennen e kujtohen , . , me gXlm. P or, n paeha un arsye t' nniej annie e t' gxoMm per at fiie pune oi derdha n' .Albanie, ao maa teper do ), ." t g h It saa jemi ' h bashke t ' gxo 1Iemi atdhetare, tui vue oroe jeten e giate, t' shnnriohme e t' lulexueshme t' fletores Albania, oi i viejti e i nimoi ao fort perparimit letresies s' one e themelimit t' giuhes, po e thrrasim keshtu, klasike. Ah po! .Albania i kapertsej me ~' vertete uxcla J' et ,t' ona! T'na kishin thane ,


48

ALBANIA

IX

kuer leu, se kia e perkoheshme kish per t! dhftne peme kac t' slmnoshta e t' viefshme, s' do t' a kishim zane kurr

Nuk kaa, po tIme, chashtie, ci t' i perkasin saa do mos giuhes e komi t' yne, ci mos t' perm€mnet tek « Alba-

bese, e faji >{'do t' ish i yni: kombi shcypetal' nnollet edhe tesh fort per mmpa, e shteti i yne i atehe1'eshem e i sochem l~uk pe~me,to~l t' ?iS~1rojme p.une ,Mpel: t mdhaJa e Cl dahn Jashte fUCles s one,. , . f ry t e' t e' paa , s 1lp nesueme " t Al uames "

nia» e mos t' jene 1'1'ahe me me Imjdes t' math. Kerkimet met e shkentses e t' histories sies, t' politikes, t' letretyres'e . rremave t' J ere t' diies g lletne , .' , }

munn

,

tlllrren

",'

'"

pra, me t vertete gl1l . ., Nnoshta un po laJtlutem, nno. ~ s I1t a nu I{a 1{es 11t u. ? At e 118re SlOtd ' ' a, . , marnm yes 11t punen e" sRa e saa fl etOl'eve " , , ., . t ' .]e1'R, Cl n I{8t 0 vJe' t e t e' mrame 'J Clue1ne ,. ," . n glU 1le t ' one e Cl, a pu<;1luene " mas t.sa kohet, a po jetojne gni jete t' errshme e t' paa dobie? N' mos t' ish e vertete se t' majtunit e gni fletores shcype fisht pune fort e vishtireshme, atehere pse nuk baane edhe ata t' jerat ch' 1m bani' « Albania»? Nuk po flasim ketu per «Fiamurin e Arberit» t' shkretit De HaJa, as per « Sheipetarin» e t' flakt.it atdhetar N. Nacho: atdhesia e ketyne dy bunave t' nnereshem gnihet mire fort preje ghith kuej e t' perkoheshmet e tyne munt t' thirren dy hyj me bisht, ci kaluene eeHin e Shcipenies tui lane gni vii t' driteshme mas vedit. Po thona vetem se ata ner fletoret t' ona ci paten einnrese jane «Albania» e Londonit, « La Nazione Albanese» e Lorecchios e « Drita» e Sofies. - «La Nazionc

,

t

,

mrekull.

A

Albanese»

e « Drita

» jane

po

tlme

vetem politike, e t' shkrueme gnena italisht e t' jetra n' gni snb-dialekt pak t' ash per t' 'roskeries; kshtu ei vetom « Albania» munn t' thirret e vertCta /li:tore komta?'!! e jone!

venn

t e' SlYt

11 a

hollesie e e xbulit' o-iuhet,bghith

e bO"heJ'ne t e' saJe, e per ]{e t e' pa t

.

sh um arsye gl1l f rang 1 gno 11t un t Ul , ' . A lb S11k rue ' d reJtont se «1"i anla» as ' 11t d era ' , , , , . " 8 nevoJs h me' per me h 1e ner punet e ', . '

'

,

'. ,. . '. Shcypel1les,« lmtroductlOn mchspensa, ,. ble a" 1 ':Jtude d Albal1le. » . , des choses .., .

A' POl' a~o pun: cll,~lep.ma,tepe.r n~ere d:'eJtont t saJe as,ht «.Al~~n:es.» ~ ~lsllln cl dl~tOJ ghlthmone per p~rpan~ e ,per bashlum. ,Do koke-tr~she 1,a gne~ Inn per mekat e per mungese pse nmo.] disaa l:el:e menn~min. e v6t pe~' m!. do pune, cl 1 perkasm sldomos gmhesles. POl' dul,H~t:ncAkene .me t' vertete koketrashe e me kene rnte ner pylla t' BaJlkanit a me pase marue Imnimet ner mejtepe t' StamolJes e me u-ghete gn'a 20 shekuj mrapa eytetenimit t' soehe.l]J. per mos me diite me e marre vesht fucien e kt.ij, e mos me kuptue se bota fisht si gni note ci siellet pa rreshtun, se (.' ghith kafshet, e edhe na me to, nmojne pa pra e xhdrivillohell, se diia shkon ghith-gni perpara, se xbulohen per

dite

senne

t' l'eja

e se si shtohen

nevojet e jetes ashtu do te kcyrim edhe na me u-xhdrivillue. me nmue e me holluo mennen, gnohen, fneiet, perdorset e veglat t' ona per me i u shtue vIe ren n' menyre ci t' i bajne balle kerki-


IX

ALBANIA

mevet'kohes n' t' tsilen ghinnemi. Vietem fatalistet e k~ymun tremen preje perparimit, drone me kalue gni hap ma 'nnej e konnennohen me nneje ghithmone n' gni shtet t' guret e t' pa-jete ! Pastaj jo vech preje nevojet, pOl' ka gni here, edhe pa dashte jemi t' shternguem t' nnrojme nno-gni mennim t' ynin per me i u-bashkue t' jereve, per mos me u-da preje shumitses : keshtu e lype puna e keshtu na mesojne e na tregojne xakonet e popujve t' cytetenuem e Kanunet e Kuvenneve t' perghitheshem t' Shteteve t' lire. Vetmiia nuk asht kurr e mire e nuk kaa as-gni Jobie n' vedi, nuk munn t' jape fryte t' viMshem, nuk munn t'piellin pune t.' mdhaja e me rannesie. Vis ,llnita fortior thoshin t'. mochmit, e edhe na sot e kena xakon me thane: trimi i mire me shake shum per me tregue vleren .:;bashkimit, e : megni gnur nllk vahet muw' per me diftue se l1lunni i gni t' vetmit sh perdahet e trete. Per t' ghitha keto arsye pra, n' venn ci t' i a gnehim per mungese, do t' gxohemi me drejtorin e «Albanics» per gni pune ci i cet la vd e nnere pse di £ton ci ai,iushcyem meparime (principi)t' nalta e t' shnnoshta, jo vech nuk a preje atyne ci adhrojne idheeL e veta, pOl' edhe shum here i len, nense t' drejta, i ngrehun preje dishirit me i u-afrue t' jereve,

me lidhe fuciit e shperdaame e me i drejtue tElgni ceHim i naIto, perpara t' tsilit do t' xhduken lIliidheshtiixat vehtotare. E shejin ma t' bukrin e ma.t' shkelzyeshmin e ketii dishirit t' tii II...~--...

49

per lulexim e perparim t' komit e t' giuhes shcype e dha ner keto dite tui pelcye' ghithsejt auen' e Akademies s' Bashkimit t' Shkodrcs. Ch' n' kohe t' leemit t' kesaje Shocenie t' nnereshme, «Albania,> u-hoth me gni here n' nnime t' saje tui i cite n' shesh meritimet, tui e mprojtue preje menies anmicve e tui kecyre me i u-afrue edhe per ch' ka i perkitet6 abese, ci tesh, si thame sypri, e muer krejt e paa kurr-gni nnryshim, masi paa se pjesetaret e kesaje shocenie l,ishin me t' vertete ccllime t' nelta e ishin te xotet me i viefte luleximit t' letretyres s' one. Munn t' thona se kcshtu e kemi xgidhe gadi chashtien e abese : t'mledhun bashke kemi me u-marre vosht ma 18hte e ma mire e ghith-i-tsil1i ka me mujte me xbulue idheen e vet per me i sjelle ata shtime e aUt drejtime ci kan me u-duke t' nevojeshem.E ky asht gni hap mieft i math, po]) nuk maston" prop pune t' jera na jesin ... per t' ba : xgidhme, po tlme, chashtien, e auese, tesh do t' munnohemi me u-marre vesht edhe mi chashtie t' ortho-" grafiis, e tsila kaa gni rannesie t' madhe, fort per themelim t' gni giuhes letretare shcype, sa munn t' thona se nuk ken a;kurr me merriite ketu deri sa mos t' xgiedhim e mos t' ngulim gni menyre t' posachme e t' vechme per me shkrue gni flale si toskerisht si gegenisht. Drejtori i « Albanies » n' gni karte ci m' kish chue tsa dite ma pare m' thote keto fjale: «... te kishim mietin do te thosha te bejin gne Shocerie te


50

ALBANIA

IX

Fialorit te Glwhes Letretare, e tsila te giuhet t' jerf] ku, mas cinna vjetsh shtypte mot .per mot gne tsope te fialo- punet, nnollen edhe sot tsa nnryshime rit, 1m te shenohej forma e fjaleve:Ajo n' mies t' auktoreve t' tyne, si, pertreShocerie e fialorit do te kish edhe gne gim, n' italishte ku do. fjale munn t' tjater te mire: do te shenont8 per ch' do shkruhen shum menyresh : pubblico e fiale, ci ndron nga djalekt ne djalekt, pnblico,. principii, principj e principi ,. formen me te perghitheshme. Po ku te sepellire, seppellire e sepelire,. etc., etc. ghejme bashkepunetore per gne pune Me ghith kete une nuk tremem ac to tiUe ? » e, pa t' jetre, po i lutem drejtorit t' Dyshimin a, t' thona ma mire, uxda- « Albanies» t' vene dore me e rrahe

jen ~ pakte te drejtorit t' « Albanies » ket chashtie; e ghej shum t' arsyeshme, masi chashtia e orthografies nuk a pune per t' u- marre n' gax, pOl' lype muunn t' math, hollesie, diie e sidomos vullnet t' mire nga ana e bashkepunetoreve, t' tsilet, tui u-perpjeke per ket oenim, do t' i vene m' ane sympathinat djalektore e do t' nnihen vetem Shcypetare, as toske as gege. ~er me e marre vesht sa ashti.vishtireshme kio pune. do t' kcyrim

nnoshta fryti, ci do t' zierrim, nuk do t' jene ac i math sa di- ii shiri, pOl' prep edhe fitimi nuk ka me kene i vogel. T' mlidhemi pra t' ghith bashke nen £lamur t' « Albanies » e t' « Bashkimit » e mos t' na dhimet koha me derdhe punen t' one per gni cellim kac t' nelte per gni veper kac t' viMshme, ci do t' shegnojne themelimin e giuhes letretare shcype ! LEK

GRUDA.

.. .. -. NOTES. tremblement de 14 Ndetruire Scutari

terre vient de d' Albanie. Le desastre est complet, et de cette ville « altiere » (( mizore », comme l'appellent les vieilles chansons), qui a connu des jours de splendeur, qui a fait une si belle resistance Iil'invasion turque et dont Veronese a illustre l'hero'isme dans une de ses plus belles ceuvres (un plafond du palais ducal de V enise), il ne reste plus qu' un amas de ruines.

U

La population de Scutari est en detresse. Des milliers de personnes sont ruinees, sans gite et bient6t sans pain. Les premiers secours - environ deux cents mille francs - Qnt resolu pour quelques semaines l'affreux probleme qui .se pose devant les victimes. l...es donateurs sont : S. lVL l'Empereur-Roi Fran90is-Joseph, 25,060 francs. S. lVL Ie Roi Victor - Emmanuel. 25,000 francs. Le Sultan Abdul-Hamid, 75,000 f1'.


51

ALBANIA

IX

Le Gouvernementturc, 50,000 francs. En outre, les Gouvernements autrichien et turc ont envoye des tentes pour abriter provisoirement les victimes. *** Les Scutarins critiquent amerement Ie Sultan, et sa generosite est mise en doute sans phrases. Quand des souverains etrangers envoient 25,000 francs chacun sur leur cassette, n'est-ce pas un peu etrange, en effet, de voir Ie Sultan n'en debourser que 75,000? II faut songer it l' enormite du desastre, et en meme temps it la place speciale occupee dans 1'histoire de Turquie par la province de Scutari, qui depuis quatre siecles a donne genereuseme~t Ie sang de ses enfants pour la defense de la couronne. * * * D'ailleurs Ie Gouvernement turc devrait prendre des mesures serieuses pour gRUVerles Scutarins. N ous pro poserions ceci: Faire deblayer Ie terrain par la garnison de Scutari (i1 y a des precedents pour faire travailler les soldats dans lecas d'une calamite publique); - ensuite, autoriser et aider les Scutarins it contracter un emprunt it lots, remboursable en cent ans, qui leur permette de faire reconstruire la ville.

,

~

*** Parmi les-victim'es du tremblement de terre, on signale la seeur de Prenk Bib Doda, capitaine hereditaire des lVIirdites, relegue it Trebizonde depuis 1880. La

seeur du prince est morte de frayeur. Elle n'avait pas voulu se marier, pour ne point se separer de sa vieille mere inconsolable et qui pleurait l'absence de son fils. La pauvre mere aura maintenant deu?, absences it pleurer. Miss Edith Durham, dans son livre recent sur 1'Albanie (1), consacrait une page touchante a la mere et it la seeur de Prenk Bib Doda.

..

Recherches

recentes sur la geologie de I' Albanie Par Ie Baron Nopcsa.

m ~

EPUIS une soixantaine d'annees, presque rien n' ctvait ete fait sur 1a geologie de l' Albanie. II faut signaler les recherches de Hahn (1866), Cocquand (1868), Oestreich (1900) et Cvijic (1900). Mais A. Boue demeure Vautorite incontestable sur la matiere, et les geologues continuent it faire fond sur ses travaux (1840). Les recherches de Viquesnel datent d'ailleurs de la meme annee (1840). Un jeune geologue hongrois, ]\'1. Ie baron Franyois Nopcsa, docteur en philosophie - au, pour parler comme en allemand, ({ Ie Dr Franc;ois Baron Nopcsa Âť - a entrepris une nouvelle etude du sol albanais. Et Ie resultat de .

.

~--

(1) L'abondance des matieres nous oblige de reserver Ie compte-rendu de ce livre, ainsi que deux autres articles, pour Ie numero prochain.


52

ALBANIA

ses premieres recherches vient de paraitre dans l' Annuaire de la Societe im]Jcriale et royale de geologie de Vienne, sous Ie titre: ÂŤ De la geologie de l'Al. banie du NordÂť (1). Le baron N opesa a fait trois voyages dans la Haute-Albanie : Ferizovic-Prizren; Prizren-K~kf1ndelen-Uskub ; PrizIt{-.;.', ren-Scutari. L'auteur rlit que la ligne MitrovitzaKuprullu separe Ie pays, au point de vue geologique, en deux parties qu'on peut nommer la region albanaise a l'ouest, et la region ou masse du Rhodope it l'est. Sur les cartes publiees jusqu'a present, on a indique en Alb~mie presque seulement du cretace, et dans Ie Schar-Dagh du cristallin. L'auteur montre que Ie cretace forme seulement une mince bande sur la cote de l'Adriatique (de Scutari a Elbassan); Ii l'est de cette ligne jusqu'au Drin-i-Zi, il y a des roches erupt.ives (serpentins) et des argiles d'un age inconnu ; au-dera, plus it l' est, des schistes paleozoiques et Ie cristallin deja mentionne dans Ie Schar. Ces couches ne sont plus dans la position originale, mais fortement plissees. Dans Ie }\fontenegro et dans l' Albanie du Sud, comme dans la Grece du Nord, ces plissements - qui ont donne naissance

aux montagnes

de ces regions

IX

du Drin 'ces plissements tendent 3. prendre la direction N.-E. Le baron Nopcsa pense qu'un changement de direction n'a pas lieu. II observe cependant que ces plissements, dans leur limite orientale, ont ete influences par Ie massif du Rhodope, qui leur a resiste, et par cette resistance a provo que de grands effondrements qui ont donne naissance it la plaine de Kossovo, a la vallee du Lepenatz et it celle du Vardar, Ii 1a depression entre Ipek et Prizren, a la plaine de Tetovo. Le memoire du baron Nopcsa est accompagne d'une carte coloriee et d'un copieux index alphabCtique des noms de to utes les localites citees. II se termine. par une bibliographie complete, Ii quoi l'auteur a apporte des soins et qui eilt charme Ie regrette erudit Emile Legrand. Une remarque Ii ce propos: Le baron Nopcsa, citant l' Histoire et description de la Haute-Albanie, du consul Hyacinthe Hecquard, pal'lle a Paris sans date, l'accompagne du chiffre 1858 suivi d'un point d'interrogation dubitative. Nous croyons pouvoir affirmer que Ie livre de Hecquard a pal'll en 18GO.

~

-

sui vent la direction N.-O. - S.-E. Toutefois, Cvijic pretend que dans la region

Marino

Barlezio

e Becichemo

(suite) (1) Dl' Franz

Freiherr

Nopca : Zur Geologie

von Nordalbanien. - Jahrbuch d. k. k. geo!. Reichsanstalt, 1905(Band 1).

Due furono gli assedi della citta di Scutari postisi in diversi tempi dal Sul-


IX

53

ALBANIA

tano Mehemet 2°. It primo nel1474 (1) essendovi Rettore poria Repubblica Antonio Loreclano; e il secondo nel1477 essendone al govemo per la Repubblica Antonio da Legge. Di questo secondo scrive qui la Storia di Binlezio, al quale sempre intervenne, e 10 dice egli stesso, chiudendo il primo libro con queste

parole: « Quia omnia, quibus illterfni, et quae vidi et pass us sum fideliter exponam. » 'fre omissioni notabili osservo in questa narrazione del secondo assedio di Scutari : la prima, che non vi si spe'. cifica l' anno, in cui fu posto che fu il 1477; l'altra che non si nomina chi vi era governotare per la Repubblica, contentandosi di dire nel 2° libro « Erat in urbe Praefectus, qui jussu Senatus Veneti, tanquam in pussi sedens clavum

(1) Leggo nel Albania di Ugo Ojetti 1902, Casa editrice nazionale Roux e Viarengo, Torino, a pag. lOG: Un ricordo fastoso mi occupa tra]a miseria (11queste mura (t' Kalas) dirute sotto l'edera, di questi soldati scalzi, laceri tignosi (!), di questi cannoni rugginosi, di quest! mortai sventrati, dei campi laggiu abbandonati al fango sotto il volo delle cornac. chie. Non esiste su in cima all' Adriatico dove questa glauca Boiana precipita nel cuore di \. enezia regina, al palazzo Ducale un affresco elel Veronese che eterna la difesa di questa Cittadella (della fortezza di Scutari) sostenuta, quand' era gloriosa, da Antonio Leredano contro 30.000 turchi nel1474 ? E riveelo l'apoteosi eli Venezia fra l' oro e l' azzuro nella sala del MaggioI' Consiglio, sfoJgorante, abbagliante , ed il Galanti come un sale >, 16.2.02. * * * q uadro del Vel' « Albania» pag. 1158dice sui ronese esseI' questa scrittura : « Scodra, bellico . omni apparatu diu vehementerque a turco oppugnata, accerrima propugnatione retinetur. » E nella Basilica di S. Marco un vessillo

et regimen in ea tenebat », tacendone il nome che pera viene indicato dal Sa bellico (2) in .Autonio da Legge con queste parole « Eratque et prcetol'is et legati nomine Antonius Legius ; » e cia anche si conferma dal Sansovino nella Cronaca Veneta impressa dietro la sua « Venezia». La terza omissione riguarda la maniera, con cui Scutari si arrese al Turco, non colla forza, ma con trattato di pace. Quel po polo era ridotto a pochi, e a questi mancava il vitto necessario, onde la Repubblioa perche non peri sse affatto quella brava gente, volle terminal' la guerra col Turco, e cedergli interamente la cittit, purche ai difensori fosse lasciata liberta di ritirarsi ove pill lor fosse in piacere; 0 qui. il Barlezio si ferma in rappresentare i meriti dei suoi Scutarini, e come s' imbarcarono su

cremisi di Skanderbeg collo stemma di Scutar!. * * * Ojetti : l'Albania pag. 107 : Scutari I'antica Scodra degI' Illiri e dei Romani, fu venduta con Drivasto nel1396 dal serbo Giorgio ]I. Balscia ai Veneziani, gia da 4 anni padroni di Durazzo e di Alessio. Moderato, saggio e riceo nelle citta, il dominio Veneto lascio sempre alle popolazioni dell a montagna, di qua e di la dalle vie commerciali, piena liberta di legge e di go verno. Dopo otto mesi d'assedio eaveI' ucciso 45.000 turchi,i Veneziani non riescirono che nel gennaio del 1479. l\Iolti scutarini emigrarono nell' Alto Adriatico, alcuni fondarono presso Zara ]a colonia di Bargo molti Erizzo dove ancora si parla il ghego. "'" triste dei rimasti, chini satta la fatal ita del detto Albanese, dov' e la spada, e la fede, accettarono dai nuovi padroni anche la religione del Profeta. La Scutari d' oggi e saHta verso la collin a lasciando il bazar presso il , flume, a piu di due chilometri di distaJlza. (2) Rev. Venetar..

Dec. III. lib. X. (Z).


54

ALBANIA

l'Armata Veneziana, ma non si dice come furono accolti in Venezia: « Pro cuius dignitate sanctissimoque imperio tamdiu acerrime pugnaverant, sanguinem, parentes, liberos, patriam, vitamque devorerant: cuius auspicio infe&tissimum hostem devicerant ; sub cuius umbra ad mortem usque dies faustos laetosque ducerent,apudque illos tandem laudabilem pro viribus suis vitam finirent ». Puo servire in questa parte di supplemento al racconto del Barlezio, il ritratto, che ne fa il Becichemo nel panegirico al Doge Loredano. Giunsero per tanto a Venezia in numero 700 uomini, 1300 fanciulli, e altrettante femmine: « Ex torres Venetias venimus septingenti viri, mille et trecenti pueri, totidemque mulieres. Tot quidem ex tan tot populo superstites fuimus;» e questi si presentarono a piedi del Senato: « Vultu incomposito iacebamus ad pedes principalis solii. Vidimus principl3m, patresque conscriptos vultus serenitatem obumbrare lacrymisque ora rigare, qUffinobis salutares, illis decorffi fuerunt, utpote pietatis non doloris iudices essent. E vestigio nos attollunt, clementissimoque affectu solantes misericorditer complectuntur: vulnera nostra videre et tangere leniter volunt, utpote optimi medici qUCBnos celabamus in profundissimo ulcere investigantes detegunt. rvIulta remedia adhibent pro tempore opportuna, et si qua alia optemus, perconctando suggerunt. 0 divinam divinae Reip. medicinam. Quis non dico reminiscitur: sed quis nonadhuc quodam-

IX

modo videt : utnos invieem jam dolore discusso flebamus gaudio, cuius vis maior erat quam omnis luctus fuerat: eo quod post diuturnam aegritudinem atque moestitiam, caluit supra spem, prffiter expectationem, ultra vires nostras animus cuiusque nostrum ad repentinam laetitiam: et haec quidem ad consolationem et necessitatem nostram sufficere potnissent. Sed tam prompta est in Venetia beneficentiae natura, tam aperta sunt misericordiae viscera ut et omnium remediorum, qUffi ad salutem nostram facerent spem differre, aut qui bus opibus nos levaturi essent in dubio relinquere noluerunt. Quia non civitate donarunt Scodrenses, sed omnibus civibus prffiferendos statuerunt : qumsturas pIures, arcinm, aliorumque locorum prmfecturas, seribarum beneficia, perpetua salaria, militares dignitates cum amplo stipendio pro conditione cuique decreverunt, ita ut nullus esset ex omni populo et stirpe Scodrensium, qui publico non sublevaretur beneficio. Addiderunt et viduis ex publico victum, et item puellis et pueris usque ad pubertatem ; qua ffitate his locus daretur pro meritis prout miris : et ill is dos ex physco pro fortuna pristina nubentibus. » II Giovio forma l'Elogio del Becichemo, ma non quello del Barlezio, e il V ossio 10 trascrive (loco cit.), ne si avvede, che il Giovio s'inganna in attribuire la vita del Principe Scandebegh al Becichemo,e in levarla al suo legittimo autore, che fu il Barlezio. Ecco Ie parole del Giovio: « Noi di questo dal-


IX

..."

ALBANIA

matino abbiamo lette Ie azioni maravigliose di Giorgio Castriotto, scritte in latino, e non senza grazia, ma piene di lodi eccessive spinto dall' amor di patria loJando il Principe suo pili del convenevole per dipingerlo simile agli antichi eroi dei quali favoleggiano i Poeti ecc. » Il Vossio non riflette che quella vita del , Principe Scanderbegh non fu scritta dal Becichemo, onde il suo Elogio non contenendo, se non il giudizio da farsi di quest' opera, tal Elogio ne risalta sopra illegittimo aut ore, e non sovra il falsamente supposto. Finora ho fatto vedere quanti sono andati come al buio ed errati in con fond ere quei due scrittori, non meno che i 101'0 scritti. lVIapercha l'autoritit di tan ti grandi uomini, che han preso errore non pregiudichi alla verita di quanto io sostengo, chiameroin soccorso quella d'altri grandi uomini, che pili rettamente hanno favelJato del Becichemo e del Barlezio, fra i quali metto in primo luogo CorFaclo Gesnero nella sua Biuliof('ca Universale, pag. 498; indi Giannaluerfo Fauricio (1) e lVicolo Comneno Pa..padopoli (2). Non a da porsi con questa David Czvittingero (Hung. litt. pag. 29) che !)('r essen;i troppo ciecamente fidato del Vossio ne ricopia gli errori tanto riguardo al Barlezio quanta riguardo al Becichemo. uri volgarizzamento dell' opuscolo de Ousidione Scodrensi (del Bar(1) Bib\. med. et info latin. lib. XII. pag. S'( et lib. II. pag. 46S. (Z) (2) Gymnas. Patav. Tom. 1. pag.299. (Z).

"Ii

55

lezio) venne inserito dal Sansovino nelJa sua « Istoria Universale dell' Origine ed Imperio dei Turchi a. c. 279 in Vinezia presso A1tobello Salicato 1582 in-4° ». lVIail testo latino fu unito in pili ristampe delia seguente sua Opera. (, 2° Vita et Res gestae Scandebergii Principis Epirotarum. ROlllffi sine anno et typographi nomine in folio». Alcuni la mettono stampata nel150G. Pare che il V ossio commetta un secondo fallo, supponendone autore il Becichemo e forse per aver dato fede al Giovio, che negli Elogi 10 giudica del Becichemo medesimo. Filippo Leonicero uni quest' opera al terzo Torno della sua Raccolta : Chronicorum Turcicorum, in quibus vita, indoles et adversus 'l'urcas Res gestae Georgii Castrioti Epirotarum Principis, qui propter egregia et praeclara facinora Scanderberghus h.- e. Alexander Magnus cognominatus fuit (libris XIII.) describuntur a Marino Barletio Scodrensi Sacerdote, 'romus III. Accesserunt auctoris eiusdem libri III de Scodra Urbe Epiri nobilissima a Turcis expugnata. Francofurti ad Moenum 1578 in folio (cum figuris). Questa Istoria fu volgarizzata da Pietro Rocha, e stampata in Venezia, per Fabio ed Agostino Zoppini Fratelli nel 1580 in-8°, e dedicata a Paolo Contarini A vogador di Comune, divisa pure in XUI libri, a norma del testo latino. 3. II Barlezio per essere sacerdote stimo che gli convenisse elegger Roma pili che qualunque altro luogo in Italia, onde quivi stampar Ie sue opere, nelJe


56

ALBANIA

quali, non rifel'ita cia chi ha ragionato di llli, e quella, il Clii titolo si leggf\ nf\l catalogo delia Bibliotecll Kielma1ts FJggiana pag. 715 : Compendium VitarHm Smnmorwn Pontificwn fd ImperatorHm Bomanontm usque ad 11farcellmn II. Romae 1555 in-So. Ma e tempo che pili particolarmente venghiamo al Becichemo (il quale per la ci ttadinanza Veneziana da lui acquistata merita giustamente qui d'esser posto), e trarremo Ie notizie dena sua persona e della S11a famiglia clalle mcmorie, che ne ha lasciate in varie sue opere, ove e stato attentissimo a riportarle. Pietro l3eciehemo fu l' A volo suo (1), e guesti venne ambasciaclore in nome di tutta l' Albania a Venezia, in-

(1) Beciell. in Paneg. Ducis Leonardi retani pag. X XTI I. (Z). (~) 1\1s. pag-. 5-1+ etc. 55. (Z).

Lan-

JX

.

sieme con Stefano .Jonima: ÂŤ Senatu8 nostri necreto nos nrbemqne nostrmn agrum, oppida, quidguid possidemns vobis dedimus tradiclimusque Âť. Dal registro di cose Veneziane esteso dal Segretario Bartolomeo Zamberti (:2) abbiamo che venne occupata dai Turchi la citta di Scutari nell'annoMCCCXCTI, che fu consegnata ai Veneziani nel MCCCXCVI da Giorgio Strazinio, che n' era il signore appellato da altri Straciminio (3), e da altri ancora Balischio (4), e che in quest' anno vi spedi la repubblica per primo Rettore, con titolo di Conte c insieme di Capitano Giovanni Cappello. (A suivre.)

(:3)Barletius, De Obsid.Scodr. C. II (4) Libro 1\18. de' Reggimenti (Z'.

+ . (Z).

dell a Republ

~

- "",--


* *

J~

~\

v-"~\ d

~-'

~..I~

r;-- ~\ ,J~\

("-,ii!\~

* (:)~~\

********

..,...JJ.\ ******

~\~!\

- (:)..1 ~i"

~..II.:.\ -

0"" ~-,!\

-4+1\

0""

*

,J~\ ..,...JJ.\

---+~

\~j \~. , "

~~;\))' J~\

&l~\~-'~

,...;fb-

..ill 4~

~..I;\;;1

1,.-3,\

-'

~\~. (:)..!..iW ~,

.4"

r

)~

...1 6:i

...::-J,..I6\:f ~.l1.'

-'

: ).\*gJ'"

~,.\j)r",A

3, Oakley

.w\~

-' d)

<.!o>~\S:c. ~\

~\.:.,.

~ ~;->\.r', Yi Jo4 d~ y~

To the Editor

J~L.,.

..1;\;)1 ..1ft""

).l1.\ <I.!\.-.,

~ ~\j ~..I\p36.J.';,.)~.. ~?;\?

4--

;\..1 &.A-6:if'-1J.!..I;\i)1 ~)j,\

of the "ALBANIAN Crescent,

City Road,

London.

..Jy:o

);'~)..!..i,-5

REVIEW" E. C.


SHKURTORE

..

SOMMAIRE

--.--Fleta e Drectorit. LEK GRUDA. -

Shpiis s'im(".

Dheologia e Shciperies. VORFDUKAGHIXI. - Gjuha Shcyptarve t' Arbneshve. Rota e Botes. LEK GRUDA. -

Vjersherimi ne gllllhe Shcype. . Disa Vjershtt te Hieronyme De Rades' me shenime.

AOG DI'SHMAXI. -- Gang-hes t' kputU11. Gninat 111ilicee. LEK G'WDA. - Albania, e Shocenia e Bashkimit.

., Notes. Recherches recentes sur Ia geologie de I'Albanie, par Ie baron N 01'CSA. Marino Barlezio e Becichemo.

. .~

A V IS Les quatre premiers tomes de I' ALBANIAsont epuises. II reste encore quelques exemplaires des tomes V, VI, VI! eL VIII, qui sont en vente au prix de 14 francs Ie volume, relie en ,toile anglaisa. L'ALBANIA, foudee en 1896, a' para jusqu'en 1902 it Bruxelles (rue d'AIbanie). Des recherches dans Ies.bibliotheques de Londres, ainsiq~e des affaires privees) ont decide Ie direct~ur it c~ntinuer 'la' publication de cette' revue en Angleterre. Mais ce changement a un caractere si peu definitif, que no us ne l'avons jamais annonce formellement dans I'AI'.BA.NIA,qui, d'ailleurs, s'imprime toujours en Belgique. Entretemps, il vient de paraitre, it Bruxelles,' un journal periodique ayant Ie meme format, Ia meD?-e disposition typographique, une couverture de meme couleur, la meme adresse et presque Ie meme titre que l' ALBANIA.Tout commentaire serait superflu : Nons nous bornons it declarer que nous n'avons rien de com. mun avec ce journal, et nous prions nos Iecteurs et amis de prendre note de cette contrefayon. N. D. L. R.

Brnxelles,

VromH.nt et Co. imprimeurs.

,


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.