Albania data 1905 nr 08

Page 1

t',

~

T

ri:

O~

39;

Vit i gf!, Nr 8.

gP aon~e.

1906

No 8.

AEriBA:ftIA -'3perkoheshlllP

shc~ p

Revue ldban8Jse. Pa.

Del muaj per muaj.

raft tOllS ies

U-themelu8

Fonde~

me t 896.

Te mbahet a te '* ritet Kombesia.Te lerohet e te xbukurohet Ghuha,sa Ghuha eshte shenimi i Kombesise, te penniresohat ghendja e Popullit, sa, kur esht i pasur Populli, Kombesia mbahat a tere, e forte

a a lire.

kT'C!S.

er :;8Q'!'.. ~~ Conservation et '* developpement de l'Individualita nationale. Culture de la Langue, qui est l'expression de cette individualite. Amelioration des conditions economiques qui pennettent a. l'individualite nationale de se maintenir entiere, forte et libre. '* '* *

'* * '*

..

..

1ftViersha. Kenge te Popullit. Ghuhesie. Historie, Shkentse. Te Ra.

1ftLittt\rature,Fol-

klore, I.inguisti. que, Histoire et Nouvelles.,* '* '*

LETR ~, NDIHMA PJ\JTIME. DERGOH~N ~E KETE :"R~CTnl

To the Editor of the" ALBANIAN REVIEW.. J, Oakley Crescent, City Road, E. C. London.


ALBANIA Veni-'Ra. - E perkoheshmia AL13A~IAno1li ce me 1896 e gMr 1902 ne Bryksel te Belgies (te ruga e cuajtur Hue d'Albani,). Oe mu lD02 e tehu <loll~ e <lei ne London. Me celie se tani nisi te dale ne Bryko.;el gne Rete me formen. me ng'hyren, me nrectimin e me emerin e ALBANIES,i bejme ttJ gnohur botes se s' kemi pune me ate flete e u Intemi te ghitheve te mos rehen. - Non; It D/rf:cTORIRS. ~~ AllOXNEM};NT IPUN AN (12 fascicules)

10 fro

PAJTIMI

PER GNE TIT

10 frellga

-. On peut s'abonner

a 1"" Albania"

.

It. LONlJRE~, Librairie F.-A. BROCKHAUS,48, Old Bailey. a PARIS, Librairie B/\OCKHAUS,17, rue Bonaparte. It. HALLE a. S. (Allemagne), Librairie RUDOLFHAUPT, 11, Alte Promenade. it. LEIPZIG. Librairie BI\OCKH.WS,16, Querstrasse. It. LEIPZIG, Librairie OTTO HARRASSOWITZ. It. BRUXELLES, Librairie KISSLING ET Cie, 51, ~Iontagne de la Cour. It. VIENNE, Librairie \VII,H~;L~!FRICK, 27, Graben. It TRIESTE, Librairie .J ULIUSDASH:. It. ATHENES, Librairie B''.CK. au CAIRE, Librairie BARBI~;R. It. ALEXANDRIE, Librairie VITA COKN.

.. BLI N I : Historien a SheypnIIs, l'rej N. D. N., .- 412 face, 4 frsnga 25 c. Historien a Turkiis, prej N. D. N., - 105 face, 1 frenge. Karten dheshkrimtare te Shciperise, me 7 nghyra, 5 frenga. Baba-Tomorin, viersha ts X. A. ~... Chajup, 19-2 face, 5 frenga. (Drectim : ~r. A. Zoo, Chajup, poste restante, Cairo, Egypte). Rexet e Djallit, viersha te X. Asdren, 22t face, 4 frenga (Drectim: M. A. D. Toska, 136, calea Vacaresci, Bukarest, Roumanie). Lahuten e Maltsiis, vjersha trimenore. (Gratis per pajtimtaret e ALB.&NIEs.)


..,

.-

9°, Nr 8.'

1905

9° annee, N° 8.

1tmI1t Fleta e Drectorit. A thene, ne gne numer te It ISHshkuar t' ALBANIES,se Lord - i

~

Byron i ka cuajtur Greket .« xuxare te pelcyshme ». Mora nga Rumania gne letre ku me luten te thom ne ch' vepre te vjershetorit inglis ndodhen ato fjale. 're pjesa frenghisht8 e ketij numeri, kini per te ghetur t8kstin inglisht, me deftimin e vellimit. edhe te faces, ku Byron-i ka chfacur mendimet e tija permi Greket. §. - Lord-i Byron ka refyer dy here se ch' mendont8 permi Greket. Te paren here, me 1810, kur ish gne-xet e gne vjetsh, shkruant8 me te tallur : « I dua .,..

Gr~ket, te tsilet jane xuxare te pelcyshme, me te ghitha te ligat e Turcve,

po pa trimerien e ketyre. » §. -

~

Me 1823, pake me pare 8e te vdese, Byron-i shkruant8 prape : « Me e kecia pune e Grekeve eshte ce jane (per te perdorur gne fjale te trashe pOl' e vetema ci ka per t') celluar te verteten) gegneshtare ace te mallekuar; kurre, ce me dite kur Eva ronte ne Parris, s' eshte chfacur kush ac i pa-xoti te

thote te verteten sa Greket. » §. -

'",

Ne numer te shkuar fola per

lauten (it. liuto), te tsilen butsele-sbraxesi i DRITES e kish kuptuar pel' fyell (it. Rauto). Munt te jete me interest te thomi ketu emenit e instrumenteve muxike te perdorura ne Shciperie. 1. Instrumente-ere : fyelli i vogel, fyelli i math, xurnaja, gerneta, briri (i perdorur prej barive), nefiri (bri i ghate i perdorur ne t8cera bektashish per te thirrur dervishet

ne mesalIe).

- II. Instru-

mente - ghalrne: violiri, cemendsheja, tamburaja, lauta a hungaritl, boxurku. defi, dau- III. Instn!mente-goditje: Ilia. Veni-'re se Geget nuk e perdorin fjalen daulle, si Tosket, per te thene fl'. grosse caisse, gros tambour; Geget e perdorin fjalen daull per nwxike. Thone ne Gegerie « me thir daullat ne darsme », si ne Toskerie Rasin per « te thirrur violiet ne dasme ». - Edhe fjala trumbete thohet shume ne Shciperie; do te kete cene gne instrument i perdornr cemoti; po sot Shcipetaret nuke dine pervech borien e ushteries turke. §. - Gne Inglixit, i tsili gatit gne libel' per p'unet e BalIkanit, i ra ne dore gne doreshkrim gercisht, i shkruar tani shpejt po pas fjalesh-te-Iena te vjMera, pCJ'mi cheshtien e Shciperies. ICy xot m' a clha t' a kendoj, edhe gl1eta 'bren-


ALBANIA

154

da gne hi>:torie te pa-gnohur e miaft per te vene 'reo Si ghithe bota e dine, cyteti i "oskopojes, sot i prishur, ish gne centre cyteterie ne Toskerie gher ne funt te shekullit te XVIII. 1\1oskopoja ka pasur jo vetem shtypes te mire, nga shtypi i te tsileve kane dale unghij edhe te tjera 1ibra feje ne ghuhe greke, po ka pasur, thone, edhe gne denlhetm'e (fl'. fonderie) shtypeshkrognash. Gne Elbasanas, i tsili lulexonte ne funt te sheku1lit XVIII, kish bere gne abee te ghuhes shcipe, edhe kish prorositur dhe e bler6 ne .\\(oskopoje shtypeshkrognat nevojeshme per te botuar libra shcip. I vuri pra ne tsa these, i ngarkoj, e u-nis me dy ciradshi per n' Elbasan. §. - Ketu eshte centri i histories. Ciradshite, duke pare se theset, si te mbushur me plump c' ishin, peshojin ace rende, u-habitne shume, edhe ruges

e mbushne koken e tyre me besimin se theset ishin plot me erghent. U-muarne pra vesh t' a vrasin Elbasanasin ce t' i vjedhin « erghendin ». E vrane, - dM ndofta vdekja e gne atdMtari sy-thelle, i tsili e kish kuptuar rexikun e Shcip'eries gne-cint vjet me pare se te tjeret, e ndroj fatin e kombit t' one... Se, me te vertet, shume here duket sikur bota, per gne cime a gne pike, do t' ish ndryshe.

.. Jaho Begu e Paloke Tsutsa. Keshe t' keem si t' dal n' per Shkoder 1\1egni surle e me gni lodeI' -

T' shkojtu' raa per malle. -

IX

l'Uin e lUin! pse Shcyptaria Kaa marre trokun kahe liria Porsl pele n' per xalle. Po, medje, na kjofte pirolla J. Xh paa pushke edhe paa shkolla Duke po t' ngrelma m' yeti ; E po t' veem konstitutsjonin J(rejt gnashti! si e kan xakonin l\Lretniit tjera gneti.

.Paj, nee Krajli

-

-

deshti Xoti -

Ce na biiti Ghin K~oti Gnikti! ngjat - n' l\fadrit. .

l\[edje, thone, se e keem kushrii... E me gjase n' per gni badxhii Uartue n' Spagne kahe dit. Kjo badxhia saa kje vajes, Thone, kje hall a e nenes s'dajes E Gherghit Kastriota. S' kaa maa ngjat, po e shifni vete : '1" tane gni nane s'lla ban n' ket jete Si i cet kpnrdhat bota. E prannej, me shum arsye, Uhinit sot i kaa raa n' krye )fe ardhe Krajl mii nee. Sefaa ghelden! Vech po drue, A thue gjate mas kaa me shkue ?.. Kaa biit gni pune e ree ! Gni fare Ghiket paska nnii Ci po lypet Krajl m' Shcypnii Deres bujare lee:

E t' u-ngrehka jurra djale ! Dikfl kame e diku m'kale Me u-blla Krajl n'ket dhee. Pse, me gjase, edhe aj po thote Se me fis asht Kastriote Ghakut t' Skenderbeut.


ALBANIA

IX

- Kjosha binne preje Ghergh Ch' paska baa aj asi motit 'I'u' e hape rodin dheut !

Prannej'sot â‚ŹaM 'i stervine, l\fjaft munn t' hase kunn n'nnoj sterline, l\Iahet atdhetare.

Kastriotit,

PS(~edhe jane gn'a dy n' !tale Ci n flsht baa mennja havale fie j['me lisit t' tii.

E tuj kene se Aladrja i jone Nuk kaa pasun deer tash vone 'I" mnlJ(.hshemxii kulete' :

Port' a laam ket fjale, s':1 ghfla. Un nuk dii si kan me baa Dy Krajla n' Shcypnii ?..

Hreth e rreth kuletet t' tii '1"jftue katsrrue atdhetaret e rii Porsi ushujxa knete'...

Nnoshta e bajne edhe me renn ; POI' kjo p(me nuk mahet menn ; Se kaa nnolle n'Europe.

Po, pOl' Ghika, ehu! per sherr, Thone, kuleten e kaa djerr, (Motel', drue, 1I1et'emen...)

Prannej Krajl gnfmi munn t' dale. Perse tjetri (po, paa fjale) Kaa me mete nner lope.

Pse, edhe grueja i asht baa uk, 'I'u' e Ifme Ghiken t' ngrate katsnk Paa pare e paa femen...

POI' kush, tIme, do t' a keet baft

N' Shcyptarii me hypun m' taft

E paa pare, per ket bose,

.

Aladros a Ghika ?

Nuk e dii ; pOl'm' j'a gjasite, Thorn, Aladron fisht tu' e prite N' Shcyptarrii karrika.

,

155

Perse Aladrja i kaa do pare, l\Ie te tsilat n' toke shcyptare E kaa zane nnoj mik, 'r' tsilet, mannej, po du me thane Se atii besen j'a kan dhane N' Trieste en' Dubrovnik, Ci m' selii kan per t' a vllu, N' kjofte se 'i here kaa me u paguu Gn' a do bordxhe t' vjetra. Ghinnja e mochme per atdhee Kjene munnue me bese e fee E m.eal'lne e letra ; 150, pOl' t' sochmit - kcyr gni here! E kan gMte se 1I1eteftere Puna etse maa mare.

.

Vech se i cet aj xavall krese : Ghaa s' munn t' cese n' trego Perse parja sot n' Shcypnii Asht lirii e autonomii E Ghergh Skanderbe,cJ...

8'ft praa tjeter, facja e bardhe, Vech se Aladrja kaa me ardhe Me sunnue mii nee.

.

Oh ! t'lumet na, bre turc e t' kshtcne, Shum shycyri kaa me kene N'ardhet Ghini n' ket dhee. POI' se shka? (drue me e permenne) Drue se Shkodra s'e len mrenne : Asht e panafake ! POI' ant; pse Krajli i rii, Deer saa t' ape t' bardhen lil'ii, Munnet me nneje n' Vrake. CASTIGAT RIDENDO.

F'J~~'~"


156

ALBANIA

.IX -~~--~

GNE NASRAODIN GHERMAN. TILL

EULENSPIEGEL.

ndodhej ne eytet t Erfurtlt, 1m s' 1a gge pa bere. Gne dite shetitte ne treg te mishit, kur gne mishtar i u-lut te b1eje ghekafshe. c Ch' te mu? », pyeti Eu1enspiegel-i. -« Mer gne kofshe te pjekur », u-perghigh mishtari. - « Mire )), tha Eulenspiege1-i, e, duke mare gne kofshe ~e pjekur, iku. Mishtari i ra pas, duke britur: «Jo ashtu, duhet )) Eu1enspiege1-i i te me) paguash! u-perghigh: « S' me fol~ per kushtimin. Kur te pyeta, me the te mar gne kofshe te pjekur. Ja edh8 feignt' e tfl 'deghuan, dhe munt te deshmojne. » Mishtaret feign, te ghithe te hid heruar kundre mishtarit tjater se ky bente me shume pune se 'ta, i dhane te dreete Eu}enspiege1-it edhe nisne te xi hen me te xotin e kofshes se pjekur. Ne keto e siper, Eulenspiegel-i gheti kohe te shpetoje i pa-vene-'re, me mishin e pjekur nene seetull. IlUL~NSPIEG~r'-I

~

.

.. Disa

Viersha te Hieronyme De Rades me shenime. Nga

Libri

i trete

i

(

Rapsodhiave

RANGE XXIV. Ghith e veshur nder te xexa Dual (1) gni vashe nga hora (2); Vate marre (3)uratexen (4), Uraten e dheut tire (5). Perpoci (6)menin (') e xi

>.

-

E' keputi dege te fjetme (R); Poci (9) molea (1°) e keputi Degen me mola t' bardha. :\!bjoth (I]) Ijulje ncle preherit (I~) Prana (13) u vuri tue klare (14).

1'rosopien(15)e dheut tire.

'

- Oh!. te falja (I6), dheu i ille - '1:e falJa se me (17) te lje (18), ' I~' s' kam te t~ shoh 11 (19) me! N e (2°) kam clhe u ku te vete , J>a hore ku te menogn (21), 1'a gne shpie te ke(22) te mbjidhem! (23)

.

Keto dega e keto ljulje

Veshken si te t' jeen larg, 1,'a1'emalin (21) dhe m' nzierre !

SHENIME. Si kennojtoret munnen me paa kio vj ershe nense shum e VJeter asht e . rueJtun fort mire; m' duket se 'te ghith munn t'a marl' in vesht paa t' vishtire e shenimet, ei vine ma poshte, nuk i vu~a ae fort prej nevojet, pOl' ma teper per me u ,dh~ne me paa, sidomos gegeve, ~ nnnmet e1 kaa ba gjuha sheype ner do venne, te tsilat jane ae t' vjMshme ner '

kerkime t' fi1ologhies.

.

~I)Duel, doUi. - (2) Venni. - (3) Vajti, shkoj me .marre. - (4)Uraten, bekimin. - (5) Tyne tyre. - (6)Basi, nneshi, ghet m' ur1he. - e) ~annin. - (8) Me flete, me gheth ; ce ndryshimi i kesaj fjale : i fletme, i fljetme, i fjetme. (9) Perpoci, hasi. - (1°)l\Iollen: Shcypetaret e Jta]~es nuk.e kan xanin ll. - (11) Mbloth, mblJoth, mbJoth : keshtu ljulje per lute. - (lz) Nde preher, II' prehen, j'ase venntore(caso locakljare, tivo). -:- (!3) Prannej, pastaj. -l14)Klare,

care, kJaa. - lJ5)Facen, t' paamien. -

(16)

Te

falem. - (17) Tesh me, it. o1'1nai. - (18) 'l'e Ie. (19) Un, une. (21) - (2°) As, edlle link... it. ne. Te rrij, te meso - (22) Tek e tsila. - (23) Mblidhem, mbljidhem, mbjidllem. - (24) Mallin. LEK GRUDA.


-~

IX .,

ALBANIA

Rota e Botes. ~ E numer

ff ~

VI t' ALBANIESu-be fjale

per .erghenderien

shcipetare.

Po

boto,lme me poshte, M pjesa fren-

(0)

157

--

~-

ghisht6, gne letre te pa-gnohur nga Ali pashe Tepeleni M Lord Nelson- i shkruar ne .Janine me 4/16 te Janarib 1800. Gne pas-shkrim i Ietres thote: « Do te kini miresien t' i pelceni shegnat micesie, te tsilat ju a dergoj, ce te me kujtoni duke i perdorur ; jane keto:

.

gne palle me kellef te florimte, e punuar ne keto vise; gne dufek, prape vepre e k~tushme, edM gne tas t' erghentte per uJe; te ghitha jane te bera te vendit t' on~, dM, sa-do pa bukurie t~ jCIle, do t' I pelceni se vijne prej gne miku te vertete ». *** Gne lidhje-libri per 40,000 frenga. :U.-~hit tani shpejt ne Paris, ne gne shltJe te boteshme, 7per 45,500 frenga gne tsope e librit « Daphnis et Ohloe » (<<edition du Regent»). Kushtimi i xakoneshm i ketij shtypi eshte gn' a 5,000 frenga. Pokio tsope u-shit 40,000 frenga me teper, se ish e yeshur .me gne lidhje te vjeter, kryevepre e pashoce per bukurie e per shie te mire.

vesh kushdo, Korea hyri nene krahe te Japonit. Shume Koreane ac' u-helmuan duke pare ta renet e vendit te tyre, sa vrane vet6n. N er te vete-vraret ndodhat edM gne Prints Min. Vellai i P~i~ts ,Minit, i cuajtur :Min J ueng, i tSllI gher .me sot ka cene bailos i Ko:rees ne Franse, ndodMt ne gne shtet miaft te veshtire :. pas etiketes, do me thene pas menyrave te mira te Korees, duhet te mare per pascyre te beret e vellait me te math, dM te vrase edM ay veten. 8i thote tleta inglixe 'fHE GLOBE « J'a . ' gne pI k e etikete ci s' mUllt te xghidhet me te hapur librin e 1:jegullave te shoceries se mire, a udhe-hecesin e menyrave te holla. » I mjeri Min .Jueng ! .***

\

~

..

Ketej

. ,

.

"

j

~

*** a tutje, si do t' a kate mare

..

.,

Gne fron per te shitur. Ditaria londoniane THE PALL MALL GAZETTEthote se Pjeter KaraghorgMvichi kerkon te meret vesh me Prints :Mirkon e 1\Ialit-te-Xi ce t' i leje ketij te funtmit fronin e Serbies per 30 mijune frenga.Kio eshte me e mira'pune ce munt te beje Pjetri. Po 30 mijune frenga jane shume. N e vafshin punet on' udhe ce kane xene tani, kemi frike se Pjetri mos shtrellgohet te xbrese pake, e te kenacet, per tregim, me 30 grosh.

..


1

I

~8)

ALBANIA

IX

Gjuha e shkemtsave. ]\1[Egni

gexim 1,'parrefyeshem kennova te num~ri i ka~ert t' ALBANIES 1,'kesaj vjete se Xoti Kristac A. Dako kishte permledhe e ishte gati 1,' veen nen 'Iff shtyp dy libra mathematikM, gni gheometrie e gni alghebre. Keshtu po vjen tuj perparue e tuj u-shtue per dite letretura e jone ~sot gneni neser t' jetri po chpalle ka-gni senn, e veprat shcype, si letrarishte si shkentsetare, po shkojne ghith-gni tuj u-shumue. Tuj yojte keso dOl'et kam uxdaje se, n' pak vjet, na kena per t' pase mjeft libra 1,'shkruem shcyp, e se kaa per 1,'ardhe shpejt gni kohe kuur djelmt 1,'yne kan me mujte me i baa mesimet e para n' gjuhe 1,'vet paa"i kerkue nnime t' huejve. Vetem dyy pune, ner ma 1,'parat, mesin edhe per 1,'u-dishrue, 1,'tsilat po i a kerkoj sot atdhesies shkrimtareve t' yne; e po tham atdhesies e jo arsyes, pse vetem ajo munnet, n' dite t' sodit, me na preke n' xemre e me na sjelle n' rruge t' mire, e me na shterngue me i lane per mrapa disa mennime e idhee vechore (personnelles) t' onat, ci, shum here, mUlln t' jeen t' drejta e 1,'arsyeshme, pOl'ci, sot, shkojn kunnm s' mires s' perghitheshme, kunnra perparinJit e luleximit 1,'letretures e t' komit. :It para asht ci, sidomos ner libra shkentsore, mos 1,'i mahen fort gnite dialektit 1,'vet e, per sa 1,' munnen, 1,' kecyrin me perdorue gni gjuhe t' perbashkme, ci t' merret vesht prej ghith-kuej. Shkentsat t' ghitha, e ma teper :Mathematika e Filosofla, kerkojne gni shtyll t' posachem: gjuha do t' jene e lehte, skajet (les termes) t' sgjedhun e ci t' i perkasin mennimit ci dona me shcyptue (exprimer), permledhja (la syntaxe) e dlire e e rrjedhte, pa perbartje (transpositions) e pa sterhollime retoriket. Keshtu Mane e po bajne edhe sot 1,'ghith dijetaret e huej, e, ci t' sjellim gni tregim, maston emni i nnerueshem i Ciceronit, i tsili, ner vepra filosofike ci shkroj, e la per mrapa at shtyllin e perdredhte e madheshtuer, ato menyret e nelta e t' sgjedhuna, ato fjalet e tukura e lartushtuese (sonores) ci, si mjalti, i derdheshin

E dyta

prej gojet ner bisedet ci mate n' Forum t' Romes.

mannej asht ci, ner vepra t' veta, t' perdorin abena me shkroja latine e

ci, ner keto, t' sgjedhin ma 1,' perhapunen n' dite t' sodit, due me thane, ate t' Shocenies « Bashkimi », 1,' tsilen tesh a tuj e marre mrapa edhe ALBANIApa asgni nnryshim (1). Thashe per sypri se u-gexova shum kuur nnjeva se po shtypen dy libra mathematiket n' gjuhe shcype, e Imc lllunnemme th8;ne sot e jo t' jetre : nne atil, ]ibra 1. Ketu nnk po shkoj ma gjate per mi ket chashje,per t' tsilen kam fole tiera-here €Ikam me fole prep n' gni nye t' posachem.


'A

ALBANIA

IX

"'\

/

-to

4~

~

159

nuk i kam paa e as x. Kristae A. Dako nuk e gnoh, per kete nuk munnem per gni here me rexigue nno-gni ghikim, vetem po maaj uxdaje se shpejt, n' dashte xoti, 'kaa me m' ardhe raasa me fole fjale t' mira si per auktorin si per veprat e tija. Moti i mire, thone, shifet nadje, e edhe x. Kristac A. Dako, ch' n' fillim, e kaa nise 'mare punen e vet, keshtu pra edhe uxdaja e eme per mi te shtohet e bahet shegmie (certitude). E met' vertete, udha, ci aj kaa marre, asht ma e drejta, e kaa me e chue n' 'marim t' mire! Tuj pase me shtype alghebren e gheometrien i jane lype skaje e fjale, ci nuk nnollen n' gjuhe shcype, e aj nuk bahet konnenn me i krijue vete, por kerkon edhe mennimin e t' jereve, e per ket pune i siellet fletores ALMNIA,e tsila, sikur kam thane edhe gni here t' jetre, zen sot per ne vennin e gni AkaJemies e munn t' thirret, paa droje ci t' laithit~na, gni burim i ghalle dritet e d~jet shcypetare. Oh ! per gnimenn ci pune ma t' mire nuk kishte mujte me baa, e jo vetem per fitim te vetvedit, oi kaa me Mne i math pse si drejtori si bashkepuntoret e ALBANIES kan me i dhane nnime e kan me i vjefte shum, por edhe ma teper, pse, n' ket lllenyre, i kaa gnofte sheshit kesaj fletore gni meritim ci, deri sot, kaa pase mete si mshehte, do t' tham se i kaa dhane me paa ghithekuej se vetem kejo asht kroni i shdrivillimit e perparimit t' letretures s'one, se vetem te kejo rrahen me dije e me hollim chashtjet e gjuhesies e t' shkentses, se vetem ner shtylla t' saja fjalet e reja sajohen e ghelltiten mire, marrin trajten e veshtrimin ci i u perket e hiin mannej n' perdorim t' perghitheshem. Me arsye praa thashe perpara se x. Kristao Dako kishte marre eh' n' fillim gni udhe t' mire e t' drejte; por mos t' a lavdojne vetem me fjale, t' diftojme edhe me vepra se e pelcejme e se diimme e chmue keshillin e tij; t' a marrim mrapa edhe na t' jeret, ghith saa jena punetore t' gjuhes shcype, n' menyre ci, mas sodit, e perkoheshmia ALBANIAt'

jene e t' gnehet sikur rojtaria (depositaire) e perparimit e e Iuleximit

t' gjuhes s' one! ***

Tuj pase vue oroe mire ghith keto pune, e tuj dashte me i u dha-ne me paa . shcypetareve se saa fitimi zieret kuur fuciit, t' jene t' lidhuna e kuur shkrimtaret t' merren vesht ner vedi e t' punojne bashkarisht, u-vuna, me ghith at xeelI, dije e vullnet t' mire ci munnem me pase, me kerkue e me perbaa fjalet ci i lypen x. Kristac Dako. N' ket pune pata ,edhe nnimen e dy micve t' jere, t' tsilleve nuk due t' i u hupet nnera. Per gnenin, ci nuk do ci t' permennet, maston me u-thanc se asht ner fort t' pakte shkodrane t' ushoyem me knnime t' thelIa et' shnnoshta; t' jetri asht aj oi, disaa vjet ma pare, kaa p'.tse botue n' ALBANIAdo vremj4 ----.

, I -""J


t

--

ALBANIA

160

IX

gjuhes~iet shum t' bukura nen emnin ÂŤGne Atdhetar i Kosoves Âť, por ci mannej prani, nuk dij a prej fatk8cs~jet a prej nno-gni arsyejet t' jetre. Ce praa tesh ketu rreshtin Expression

e fjaleve t' x. Dako :

algebrique "rationnelle " "equivalentc " "innnie " "homogene " "symetrique " Extraction des racines TerIne a]gebrique Ordonner un polynome 'J'ennes semblables Valeur num~rique Definition Nombre ou quantite positifs negatifs " Application Des termes algebriques successifs Decomposition en facteurs Nombre determine in determine " 1\1ultiple Identite Egalite Reciproquement Transposition Comparaison lnegalite Principe Incomplet Quantite imaginaire Variation' Reciproque Nombre reel Exercice Symbole Incompatible Diversite Fonction algebrique X otion

Shcyptim

alghebrik

arsyet. "i " drejtvlereshem "i " pakufi "i " "homoghen " symetrik " Xzjerrje e rrfljeve Skflj alghebrik 1Ile rreshtue gni polynom Skaje i' pergjashem Vlere numerike Chanesim Xumer a sasie pohse mohse " " Sbatim Sk'ftje alghebrike t' gnimasgnishem Shpermledhje n' bfttore Numer i skfljuem i paskajuem ..

" Shumues

.

Kryekputje Ghithegnisie Huaxisht Perbaartje Perkrahje Shghithegnisie Parim I paugnlshem Sasie e nfetyreshme N nrrim I huaxeshem N umer i gnimennshem Ushtrim Symbol I paduruet Nnryshim Xyre alghebrike Gnoftie


161

ALBANIA

IX

Propriet3 Le plus grand commun diviseur et Ie plus petit commun multiple Progression arithmetique et geometrique

Vetie Met i madhi daasuer i perbashkem e ma. i vogli shumues i perbashkem Perparesie arithmetike e ghCometrike

Sm1;NIME.

Methuda ci mora mrapa n' t' kerkuem e n' t' perbaam t' ketyne fjaleve asht kejo : lashe sikur jane skajet e perghitheshem t' shkentses t' ardhun ma t' shumet, . nga grecishtja e vjeter e ci nnollen t' perdoruem gati n' t' ghith gjuhet e Botshme, si : alghebre,

gheometrie,

mathematike,

homoghen,

symetrik,

polynom,

symbol etj ;

-

skajet vetetore (propres) t' sejtsiles gjuhe i vuna shcyp, e ner keta, disaa i sajova rishtas, disaa i sgjodha prej atyne ci nnolleshin n' perdorim. T' sRjuemit rishtas lypin nno-gni shenim, ci po e japim ketu, tuj permenne fjalet e reja ka-gni ka-gni. Shcyptim

nga ftillku : me shcyptae, ci do me thane:

exprimer, prononcer. -

Adjektivat : nwnerik) arithmetik, gheo-metrik, alghebr'ik etj, m' duken ma mire se nmnertner, dhemastcO'etj, pse shtimet tar, tor kan n' gjuhe shcype vlere aktive; mannej bishtat me ik nnollen edM n' fjale t' jera, si : fisnik, pas01/ik, pianik, etj. - I arsyet per rationnel asht mft nnrejte se i arsyeshem, ci do me thane ma fort: raisonnable. - Adjektivin equivalent e Mna shcyp i drejtvlereshem nga fjalet : i pasosun perdoret sot kec aeque = drejt e valens i vlereshem. - Skaji infini

=

). per

=

kete un pra e perketheva per:

i paiwfi. - Fialell n' shkentse per indejini terme e thashe : skaj, ci do me thane marim, venn i f~tntem ; ketej vine adjektivat : ci i perdoroj edhe « Bashi skajuem = determine e i paskajuem = indetermine,

, kimi ». - Prep « Bashkimi » perdori sasie per quantite e baame nga paraftillku oui saa = quanto. - Pohse = positif e mohse = negatif nga paraftillket : po

e moh

= non

=

ghinnen t' perdoruem ner librat e shtypun n' Bukuresht.

-

appliquer. - Successif = Sbatim = application nga ftillku : me sbatue shpermledh;'e nga me i gnimasgnishem nga gni 11<aSgni. - Decomposition

=

=

=

composer. - Batuer (baa-~uer) per facte~tr(fac-tor) ma mire se Mas permledhe faciens. - Per identiquement ne Gegenie thohet kryekpllt,. identite praa munn , t' thohet : kry kputj'. - Per egal thona : ghith gni,. egalite praa do t' thona : ghithe- gnisie e inegalite : shghithegnisie. - Recip,'oqnement e reciproque = huaxisht e i huaxeshem nga ~ia]a nha = 711la = pret. - Parim per p1'incipe u-perdorue te i paugnishem. - Per imagiALBANIA.- Complet thona : i ngnishem i incomplet

=

=

. ner thohet: me nfetyresue, imagilwil'e praa: i fetyreshem.-

Gnimenn thona

t' Gegenie per vraimcnt,. ketej vjen i gnimennshem = reel. -- Ushtrim thona per exercice sikur ushtrie per armee, it. esercito. - I paduruet per incompatible nga LEK GHUDA. ~iala:me dttrue = patil'. --


f k~

\,?

' 162

ALBANIA MENDIME

CHESTJEN'

MBI

E « E » SE.

[TE Hlj;CURA NGA GNE LETRE.]

l~NE

'8

gexohem shume se xjarrin' e

atdhetarimit' i tsili cemoti asht .

nnexune nne xemerete t' eme po e shpall tek ALBANIA,ke gni te per-

koheshme ma te mire e ma tE' vjMtune nga te ghitha. POI' ma fort gexohem dh6 lumnoj vedine t' em sepse sot po m' ipet shkajk te shkruj shkresene e pare 1,' eme

Shcip te Xotenia jote, i tsili me

te botuemite te ALBANIESEi ep emnite Shcipetar nne dM te huje gni nner e gni nnerim te math shume. Atdhetarete kudoci te jene 'lypset me j'a dite per te mire e me i kushtue dashunie e nnerim atyi1eve ci perpicene per ohashtjene 1,' one kombetare. Nuk mburrem se edh6 nne jam gni atdh6tar, te tsilite i mallgnehet xemera per oh' do pune oi i perket clieshtjese kombetare, pori lutem Xoteniese s' ate me me dhane Ieje me radhue ketu disa verejtje, te tsilate i perkasine sadbmos ghuhese s' one dhe te tsilate i kam trajtue tyj kennue fletore Shcip. Shume here me oill6j me has nne disa fletore Shcip te ligherognese Shkodrese tsa fjale, te tsilate, sikurse me d uket, duhene shkrue nnryshe se ch' jane shkrue. Pertregim fjalete: knnoj,msoj, knnojtor, msojtor, mleth, mloj, rrzoj, mnyre, etj., etj., shkruhene, nn' ato vise ci permenna siper, pa nnogni «e »te paxashme. Nne cofte se nuk rrehem, keto ~jale ghane te "hkruhene me gni «e» nnermjet, te tsi.

.

IX

lene, me cene ci asht shume e nevojsheme ketti, e deshmon nuk vetem ghuha latinishte dM ghuha grecishte, pOl' edhe krye-fjalesia e ghuhese s' one. Lypset pra keto fjale me i shkrue: kennoj, kennojtor (lat. cantare), mesoj, mesojtor (lat. MHsa,gr. MouO'o;), mbeleth, prej mbe mbi edhe leth (lat. lego,

=

gr. AE'i'W),mbeloj a mbuloj, prej myll (fjala mbeloj a mbuloj me duket. ci asht gni folfe shpeshetort~ - «verbum frequentativum» -- e foljese myll, sikurse jane latinishtet : despicio-despecto, curro-curso, eo-ito, etj. Me ghane ci enne Shcipeja ka te ketilla folje: myll a mbyllmuloj a mbuloj, hap-hapuloj, kall-kallxo.i, kap-kapshoj, la vdoj-lavduroj, etj. Silmrse foljete shpeshetore nne ghuhet latinishte - ghuha grecishte' ka pak nga ket.o: pi7!T~-pm'rri~w, O''rEllw-(]'nllri~w, a1'rw-cx:l'ri~w" etj. - e kane hume domethanjene e vet shpeshetore, ashtu dhe keto e kane hume. POI' ditunia eme sa per keto gha asht kaci e shkurtene saci kishje me diftue marrexie nde cofte se ngulje kame se ato oi thashe per foljete shpeshetore jane me sigurie te verteta), rruzoj, prej fjalese rruxe (=cafe, « e xanch rruxene » thomi neve nn' Elbasan, d. m. tho « thMsh cafene »), menyre (fl'. maniere, lat. manus), etj. Te shkruemite e ketyne fjaleve, ci tregova siper, pa nnogni « e » nne mest - te tsilene « e» Jypset ma mire me e vue mbe ch' do {jale deri sa t' a kethjelloj ghuhesia ku duhet e ku nnk duhet ; per tregim mshi duhet thane a meshi me « e », nne cofte se fjala meshi a mshi


IX

ALBANIA

ka te baj mefjalene grecishte rJp.aCIJ-w (1) atehare duhat shkrue mshi, nne cofte se nuk, duhat shkrue meshi; pOl'dijete e mia jane te paka, dhe s' munt te themi tani kush asht e verteta; perandaj e shkruje meshi - dha te radhumite te paxaashmevet i ep ghuhese gni shkurtim, i tsili e shumton dha e largon nga form' e saj e motshime. Nil' Elbasan, mbe;2te Vjeshtese II) 1905. X. [SHENIM.- Kete tsope, ce botuam m~ siper, e kemi Mcur nga gne letre te ghate e per te vene-'re ci na erdhi tani shpejt. Munt te duket si gne perghighje te artikulIi i dale ne numer V (f. 96) prej x. Lek Grude; po nuk eshte pervech gne ndodhje, se letren e muarme vetem gn' a dy dite si derguam te Perkoheshmen dha pastaj; po gne ndodhje e tille defton me sa kujdes Shcipetaret e lernar kane nisur te perpicen per te shtrnar ghuhen kombetare. - Beresi i asaj Ietre ka per te shkruar ketej e tutje te ALBANIA nene gne emer-pende, dhe kemi shprese se ~undimet e tija do t' u shtojne gne fortse te re mundimeve t' ona. - Shume pika ne kete letre vijne pas mendjes s' ime dha me pelcejne; vet em kam frike se bashkatdh8tari yne mos shkon teper larg duke kerkuar ace shpesh perdorimin e ÂŤ eÂť - se ne bisht te fjaleve. Sa per ne krye te fjaleve, si ne menyre) kendaj) etj., duket se ka fare aresye, jo ace per shkake etymologhie (se kur ritja a evolution-i e beri gne xe te (1) all ~

= Ila.

163

humbase me duket se nuk eshte nevoje ay xe te mbahet ne te shkrnar, jo ace per shkake etymologhie, pra, sa per shkake ell/onie a embelsie. Ch' do ghuhe ka shien e saja : Ghuhet slIavishte jane plot me brd) hrv, srb, grtsk, etj.; dhe jam sigur se,' per gne gneri ci flet keto ghuhe, te tilIa fjale s' do te tingellojne liksh ne vesh. Po shcipia ka nevoje te mare fryme, dM togha letrash si at6 me siper nuk i pelcejne veshit shcipetar.]

..

Letre nga Shkodra. Shkodre,

~E

~

10 h\tuer.

diel masdite, me 8 te ketij mojit, kaa

ardhe

ne Shkodre

Marka

Ghoni, i shpies t' kapidaneve te l\Iirdites e ish-kajmekami i Oroshit. Per Marka Ghonin kaa baa fjale shum here ALBANIA;nuk asht pra nevoja t' i permennim ketu shum ghana to dituna prej ghithekuej, vetem po shtojme se ky gn' a shtate vjete ma pare pat kene chue syrghyn prej Ce.veri~s turke, se mannej iku e se tash I?a se trii vjete nnolIet n' Orosh ne shpie te vet. .

..

.

Saa ishte ne Mirdite, pasha i Shko-

dres i kaa pase chue dy trii hare fjale

se ishM i falun e se mujte me ardhe ketu paa frige, pOl' Marka Ghoni, tuj drashte nnQ-gni kurthe, nuk i veta vesh ketyne te thirrunave. Sot dyy vjete pat lirue, tuj e marre ne bese e- ne nnore te vet, Esad Pashe Toptari.iri, ci pat shkue


.

,,1

164

/

-

~-

----

ALBANIA

I me rrethue e met i rrethuem

\

prej JUarka

Kulit.

Tesh Marh Ghonit i kishte kene m.ushe mennia me ardhe e te diel, sikur thaame, merrini ne Shkodre. Kan ardhe me e pertsielle ma shum se 50 vete mirditas, e te ghith na jena gexue kure e ken a paa, pse Marka Ghoni asht burre fort i urte e i mentshem, e s' i kaa mohue kurr vyrtytet e shpie;; se nnereshme prej se tsiles rrjeth. Duket se kaa ardhe per me ml\jte me krye gni pune shum te mire, due me thane me kecyre me pajtue Mirditen JOe Maltsie te madhe; duket edhe se mas sodit kaa me kene gnofto prep si kajmekam i l\1irdites. Xoti i a prMte mare! ***

Te diel masdite prep po1itsa e ketu"hme kaa zane Dom Nikoll Radovanin,

.

NOTES , ous publions, dans la partie alba~ naise de ce fascicule, une lettre '.) de Scutari. Notre correspond ant nous apprend l'arrestation recente d'un pretre scutarin, dom Nikoll Radovani, accuse de conspirer contre la surete de l' Etat. L' arrest ation n' a d' ailleurs pas

If

et e maintenue. *** Nous lisons dans la meme lettre que Mark Ghion, de 1a maison des capitaines

IX

prift nnimtaar i famullies se Shkodres. Ketij i kan pase vue per barre se ne keto dite a nneshe me Aladron ne Dalmatsie; pra, tuj kethye prej l\1alit t' xi, e kapne e e futne ne burg, par nei-nesre e leshuene. Si po thone, duket se D. Nikolli e kaa pasun do faj, pse atij, sikur prift., nuk i kaa vjefte me u-sjelle teper chiltas me Aladron neper udha t,e Zares e te Haguses. Si do ci ne kjofte, ne, prep se prep, na vjen mire ci nuk kaa psue nnogni te kece. ***

Shkodra e shkrete ghinnet kec.Shpiat pak kush kaa muejt me i nnrece, pse, tuj mungue gadi krejt tregtia, ka hype vobsie e madhe. Ghinnja ksi dimnit kan me hieke fort kec. Xoti e bi'iJte mire! [SHE~'"IM : Kio e re e fundit esht e Mcur nga gne tjater letre. Alb.]

.." hereditaires

de Mirditie, vient de se

rendre a Scutari, avec une suite de cinquante hommes d'armes, pour faire unB visite au gouverneur general. Le but apparent d'une suite aussi nombreuse est en quelque sorte decoratif; mais il est permis de penser que 1a prudence n'y est pas etrangere. Mark Ghion a deja tate de 1a perfidie turque, et il sait que si cinquante hommes ne peuvent pas offrir de resistance serieuse contre une armee reguliere, ils pourront, eventuellement, faire assez de bruit pour


,f

/

attirer 1'attention. Tous cenx qni suivent les affaires d' Albanie se rappellent l' arrestation, en 1897, de Mark Ghion, qui fut relegne a Mossoui. 11reussit a s'evadel' en 1901, et apres un voyage penible a travers Ie pays des Kurdes, il pnt atteindre la frontiere de Perse et, de la, Ie Caucase, d'Ol'1il se rend it en Dalmatie. Le Snltan, qui semble aimer 1'audace lorsqu'elle est couronnee de succes, accorda eilfin a Mark Ghion Ie pardon imperial. ***

..

)

165

ALBANIA

IX

Nous avons beauconp parle, ces derniers temps, de Gaspard Jakova, traitre, escroc, faux-monnayenr et auteur d'un libelle diffamatoire qui paraissait periodiquement a Rome. On no us a ecrit tant de lettres confidentielles au sujet de cet individn ot des antres membres de sa jolie fa mille, que nons n'avons pu eviter une regrettable confusion de noms. Un de nos amis attire en effet notre attention sur un detail err one que no us nous empressons de rectifier. Ce n' est pas la mere, mais bien la samr du faux-monnayeur q li porte Ie nom de Tone. Cette fille s'est etablie depnis quelque temps a ~myrne, marche import~nt pour certaine industrie speciale qui n'a que peu de debouches a Scutari, ville affligeo de puritanisme, comme Ie reste de l' Albau'ie. Un autre correspondant nous apprend qu'on peut voir un portrait de la belle hetaIre dans les Souvenirs de la Haute-Albanie de M. Degrand, anCIen consul de France a Scutari.

*** Nous avons cite recemment un mot de lord Byron sur les Grecs modernes, que Ie grand poete a caraeterises uo « chenapans seduisants ». Unlecteur de Roumanie nous ecrit pour nous prier de preciseI' Ie passage ou cette opinion est affirmee. V olontiers ! mais no us tenons a faire precedeI' la citat,ion d'une remarque :/ L'usage est de renvoyer au volume et a la page chaque fois qu'on cite des auteurs peu connus, des livres speciaux ou rares. Les CBuvres de lord Byron, tirees it d'innombrables editions et traduites en plusieurs langues, se trouvent dans toutes les bibliotheques ; nons n'avions donc pas it nous em barrasser de citations, et notre correspondant aurait pu s'epargner la peine de no us ecrire s'il avait consuIte la premiere edition venue dos CBuvres completes du poete anglais. Lord Byron tenait les Grecs pour <{ des chenapans sednisants qui ont tons les vices des Turcs sans leur courage». V oici Ie texte anglais: « I like the Greeks, who are pletusible 1'etscals, with all the Turkish vices, without their courage.» (The \V orks of Lord Byron. Ed. Joh Murray. Londres, 1898. - Letters and Journals. Vol. I, p. 266.) C'est lit l'opinion de lord Byron, a l'age de vingt ans, - pour etre meticuleux, a la date suivante : 3 mai 1810. Treize ans apres, Ie 28 septembre 1823, un peu avant de mourir it Missolonghi, dego~te des mesquineries et des peti-


ALBANIA

166

tesses de la grecaille, - Ie poete donnait aux Grecs Ie qualificatif de « damnes menteurs » : « The worst of them, ecrivait-il, is that (to use a coarse but the only expression that will not fall short of the truth) they are such damned liars; there never was such an incapacity for veracity shown since Eve lived in Paradise. » ~Edition citee. Vol. VI, p. 247). *** Les erreurs typographiques ne sont pas tres rares dans cette revue; nous pouvons d'autant moins en vouloir aux compositeurs que, souvent, notre inadvertance est seule en cause. Une redaction hative et une correction d' epreuv~s plus hative encore, ne permettent ni de redresser les « coquilles )}ni de s'apercevoir it temps des « lapsus calami ». Aussi avons-nous pris l'habitude d'epargner it nos lecteurs des listes d' « errata» que personne ne se donnerait la peine de carriger. - Dans Ie premier numero de cette serie (vol. IX, p. 30), au lieu de « translation of an Italian letter », on a pu lire: « translation of and Italian letter ». II y a un ou deux ans, nous parlions ici des evenements ; en corqui se passaient « en - Serbie rigeant les dernieres epreuves, no us avons substitue au mot Serbie celui de Belgrade) mais en.-oubliant de rem placer .en par a, et naturellement la revue par.aissait avec 1!n delicieux « en Belgrade)}. Tout --derllierement, il etait question dans l' ALBANIA de ceux qui )}

IX

)}: or, on « jouent a l'enthousiasme joue aux cartes, aux echecs, it cachecache ou it saute-mouton; mais on joue la comedie, la vertn, la douleur ou l'enthousiasme; il est vrai qu'on pourrait .iouer au grand seigneur, mais ce jeu elegant n'est permis qu'a 1\'1. Ie professeur-comte Gaspard Vladan ou it S. A. S. l\'Igr Ie prince Ghika. La plus curieuse erreur typographique de l' ALBANIAse trouve dans Ie tome premier; nons ne 1'avons remarqnee que tout recemment : il y etait question du « dictionarium latino-epiroticwn » de Bianchi,. et Ie compositeur nous a fait dire « latino-epiri~9rticum ».

-. Documents inedits pour servir a I'histoire d' Albanie. D'apl'es des manl/scrifs III.

RELATIONS

dl! British

l11useum.

D' ALl P ACHA AVEC

LORD NELSON. [ Bemal'que. - Conformement Ii la regIe que nous nous sommes tracee, nous laissons intacte l'orthographe du document latin que nous publions aujourd'hui : nous avons donc dD respecter des barbarismes tels que c celiber-rimam. pour celebel'l'imam, et c acuratissime . pour accumtissime.1

n. Ne7son Papers: Excellentissime

Vol. XL V f. 193

victoriisque plenissime domine, Jam aliis ad te litteris meis amorem meum erga celiberrimam nationem tuam exhibui; nihilominus etiam omnia mandata consulum vestrum acuratissime

,


,.-

IX

ALBANIA

167

Lord Hoken (*), who as a traveller, in my country, was enabled to proceed with all honour and security, and with whom I talkd of diverse matters, and particulary of the present circumstances, which time has brought forth according to his political predictions. The same conduct I likewise held with respect to the most excellent General Villette, commar{ding at Oorfou: for I immediately sent to him people of my own to salute him, and to express my joy at the arrival of such a neighbour, promising also my good offices, and expressing the readiness wich which I would assist III. Nelson Pape1's: Vol. XV, f. 114. him as- a good neighbour in any thing [ Translation ]. which could be useful to him: led by the same zeal and respect towards your Most excellent and full of triumphs, 'most excellent person and desiring with In other letters I have taken care to salute you as a sincere friend and at my whole heart your friendship and acquaintance I have been induced to the Sf1metime to give you lively signs send you, through the channel of your of affection and regard tow,ards your most excellent person; however I can Oonsul Foresti for whom I have a great not help again manifesting the joy, regard, these my salutations, and respects, and at the same time to commuwhich my heart feels in your glorious nicate to you my desire of possessing deeds against the common enemy, which your sincere friendship, which I am fame spreads over the whole worId, and renders your name 'immortal: and persuaded yOIl will not deny me, partiJp.ore particularly after the alliance for- culary wishing to be accounted a sincere friend of the British Oourt and of med between your King and my Emyour Excellency. On my part I assure peror, which I pray God may last to you that whatever is in my power and all eternity! And now again and again I can scarcely refrain from expressing can be useful to you shall never be to your Excellency my zeal and reo deniea', but on the contrary be granted verence towards your illustrious na- .with the greatest pleasure. With these tion: as I testified to the illustrious

citissimeque adimplevi non minus legatique vestri. Oum vero nunc. navem meam in Tunes mittere vellini simul cum homine meo, non potui hac occasione talem virum insignem non salutare, simulque rogare, ut hie homo meus impedite tuteque navigaverit sub tua protectione. Hisque manet amicus tUB perpetuus, fidelis sincerusque. [ Sceau] ALl VEZIR. 1799 Novembris 19 : J annina. [Ali Vezir to Lord Nelson, dated Jannina 19th novo 1799. Latin] (1).

(1) Note du manuscrit.

(*) For Hoken read Hawkins, John Hawkins Esq. F.R.S. (Note du manuscrit),


ALBANIA

168

sentiments I remain your faithful and sincere friend, waiting for your Excelleney's answer. [L.S. ] 1800 January 4/16th. J annina. (Sign d) ALl V EZIR. Your Excellency will deign to accept the signs of friendship, which I send you, that in using them you may remember me: they are as follow!c'. A gold hilted (1) sword of the workmanship of these parts; a gun of the sallle workmanship and a silver urn (2) for water; all which are the product of our country, which though simple as they come from a sincere friend you will accept. [Translation of a latin letter from Aali Pacha, Governor of Yannina, in Epyru!c', to Lord Nelson dated 4/16 January 18BO (3).]

IX

si raeeoglie ehe in quel tempo era mOl'to il Beeichemo, e jl Bembo si affatica eli pel'suadere l' Amaseo a sottentrare in luogo di lui, il quale pera anteposo all' invito di Pad ova quello deUo studio eli Bologna, per Ie ragioni che se no cavano da altra lettem del Bembo a Giambattista Rannusio in data dei VI di Ottobre dell' anno M.D.XXV (ib. VoL II. lib. III. pag. 44).

30. Questa lettera si trova neBe « Opere del CI. P. Bembo, Volume settimo; delle lettere V o\. 3-1\Iilano. Societa dei classici ItaL Anno 1810. Lib. 5° pag. 183 seg.:« A. 1\1. Romolo, . Amaseo. a Bologna. Per la morte del Bezicco, 1\1ons. Baldil ed altri vostri amici hanno operato, che se vorrete accettare il venire a questa lettnra (di I'adova, donde il Bembo scrive) a voi sara dato tutto quello che avea il detto 13ezicco, ed akuna cosa dippil'1. Egli avea 100 Opere del C1. Berube>. Vol. V. LetFiorini... » tere del C, Bembo. l\lilano. Societl\ tip. dei classici Italiani. Anno It:09' - Delle ]ettere. V01. I lib. 3° Pag:. 101 e segg. : - questi souo i Governi e giudicj di l\I.1\1arin Giorgio (Riformator de1lo studio di Padova che pare appunto, che porti odio a tutti que1li, che sanno]e buone e be1le lettere, 0 che Ie vogliono apparare e sapere : e questo anno passato lascio partir di qui 1\1-Romu]o, il quale era pil\ necessario che Lettore elle ci fosse, ed hal1osiilasciato tor dai Bolognesi, che se] conoscono ed hanno]o ben Marino Barlezio e Becichemo. cai'o, a1tro che avessero tre altri Letlori neUe umane ]ettere, eel hannogli tutti molto mi(Suite.) gliori, che questo non e che e solo om qui il quale ?esSUll() vuole ndire, ne apprender delia sua Da cia che ne scrive il Bemuo in una dottrina. Ne dieo cio, perche i1 po\'ero Becicco non meriti]a grazia di quel1a Rep. che la lettera 30 segnata il di XXIII di settemmerita, e non sarebbe ben fatto ]e\'argli questa bre del M. D. XXVI a Romolo Amaseo lettura ne sa]ario, clle eg1i ha. IlIa dicolo, perse ne e deverebbe almeno avere un aJtro. (Letter. Fami1. VoL III, Lib. V, pag. 71 che dal quale potessero appar Ie buone ]ettere co]oro, che Ie cercano, i qua1i al10ra tutti si ediz. di Ven. per Comin da 'rrino 1564) partirono con 1\J. Romulo, dico gli stranieri, ed che era stato collega del Becichemo ora sono a Bo]ogna con ]ui a gran biasimo di cotesta Sig-noria, che non ha saputo ritenersi nella lettura di lingua greea in Padova, il primo ]ettore umanista deUa Italia, massimamente essendo cgli eli lei uomo e suddito. 01tra che per ]a partita di l\I. Romu]o a]quanti (1) Ce mot pourrait aussi se lire. belted '. nostri gentili uomini, che av~vano cominciato Ed. ad apparar Greco da ]ui, sono rimasi eli poter (2) Ou ( cup >.L' ecriture n'est pas claire. -Ed. mandare innanzi i1 ]01'0 studio per non aver da ~

-

..

~-

(13) Note

du mannscrit.

oJ,

--'

chi apprendere. .

~)

\..-i "

)::a ~J';1J y'

"/

/'1;//


* *

*

~ ~,JI V""'~I ~,. V""'~I ******** (:)l..1.~1

~

~I

~..I1.i.. rfi!1 ~

d

~~ ,J.JI .., l!ol

~I~J\ ~I ****** - (:)..1 ~I" ~..I\c.1 -

*

,J.JI ..,...11.1

~

--+++-

\J, ~w;\))' \~.;

J~I

611.1 0Ji".::"J,?

, -.;j!=- ...,\; 4~ ~..II\;)

lyJ~\

~ ~\!

(:)~W

04"

~

f.

~

~~, ~ )~\

Jfu ~..I1p.1~,,;.J )'8>-- "';:''4...",4 ~ : )~.,.;-.,..

Jf\""""

~1.)1?

~.)J),...,a.

To the Editor of the"

6.!l...,

W\~

",-,I?\.s::..

;1..1 ~OJ~ <1.:.1.)),\u~

ALBANIAN

London.

~L:...

~-v)' ~..If\;)'

)h~,.-$

REV IEW

3, Oakley Crescent, City Road, E. C.

J

~

...,.J~..I~1:} ..11\;)' ..I).".,. ~) ~\

...1OJf' ~rJY ~

~ 6."L.

.

"


SHKURTORE

..

SOMMAIRE ..

--.---

.

Mendime mbi. Ohestjen' e ÂŤ e Âť se.

1!-'I.3tae Drectorit. OAS'rIGATRIDENDo: J aho Begu e Paloke Tsutsa. Gne nasraddin Gherman. Till Eulenspiegel. LEK GRUDA. Disa Viersha te Rieronyme De Rades me shenime. Rota e Botes. L~;KGRUDA.Gjuha e shkentsave.

Letre nga Shkodra.

~ Notes.

Documents inedits pour servir a I'histoire d' Albanie. :Marino Barlezio e Becichemo.

~

A V IS Les quatre premiers tomes de l' ALBANIAsont epuises. II reste encore quelques exempiaires des tomes V, VI, VII eL VIII, qui sont en vente au prix de 14 francs Ie volume; relie en toileangiaise.' L'ALBANIA, fondee en 1896, a paru jus.qu',?n 1902 it Bruxelles (rue d'Albanie). Des recherches dans les bibliotheques de Londres, ainsi que des affaires privees, ont decide Ie directeur it continuer la publication de cette revue en Angleterre. Mais ce change~ent a ,!n caract~re si peu. definitif, que nous ne l~avons jamais annonce formellement dans l' ALBANIA,qui, d'ailleurs, s'imprime toujours en Belgique. Entretemps, il.vie:p.t de paraitre, a Bruxelles, un journal periodique ayant Ie meme format, la meme disposition typographique, une couverture de meme couleur, la meme adresse et presque Ie meine titre que l' ALBANIA.Tout commentaire serait superflu. N ous nous bornons it declarer que nous n'avons rien de commun avec ce journal, et nons prions nos lectenrs et amis de prendre note de cett~ contrefayon. N. D. L. R. ----

BruxelleB,

VrOffitLnt

et

C(l~ imprimeurs.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.