Albania data 1905 nr 10

Page 1

J h I 91'. N

I0

1905

9" arnee,

N° 10

1tJUiB1tmI1t E perkoheshille shcip Del muaj per muaj. U-themelua me t 896.

Revue albanaise. Pa. rait tous les mo;s. Fondee

en t 896.

Te mbahet a te *ritet Kombesia.Te lerohet e te xbukurohet Ghuha,sa ' Ghuha eshte shenimi i Kombesise. te permiresohat ghenrlja a Popullit, sa, kur esht i pastlr Populli, Kombesia mba-

Conservation et * dev.eloppeInent de l'Individualite nationale. Culture de la Langue, qui est l'expression de cette individualite. Amelioration des conditions economiques qui permettent a l'individualite nationale de se maintenir entiere, forte et libre. 1* '* '*

het e tere, e forte e e lire. 7ft '* *

..

..

*Viersha. Keni'e ,: te Popullit. Ghuhesie. Historie, Shkentse. Te Ra.

LETRA,

..

~~

1*Litterature,Fol, klore, Linguistique, Histoire et Nouvelles.1* '* 1*

.

NDIHMA, PAJTIME,

DERGOHJ1N NE KETE

DRECTIM

To the Editor of the" ALBANIAN REVIEW" J, Oakley Crescent, City Road, E. C. London.

.


~ :i j ,1

ALBANIA ALB\XIA dol1i ce me 18()(J e ghh 100J ne Dryksel te BelVeni-'Ra. - E perkol18shmia gies (te ruga e cuajtur nllc d'Albanie). Ce me 100J e tehll dolli e del He London. Me cene se tani 11isi te dale ne Bryk~el gne Bete me formen. me nghyren, me drectimin €I me cmerin e AI,BANIES, i bejme ttJ gnohllr bates so s' kemi (June me ate Bete 0 U lutemi \e ghithevc te mas rehen. - Non; ~; DIU::CTORIES.

~. ABONNEl\lEX'l' H'UN AX (12 l"aseiclIles)

10 fl'.

PA./TDU

I'EH

OXE

1'1'1'

10 I"rcnga

II

.. On peut s'abonner ;\ LOXlJHE:S,

Librairie

a I'" Albania"

.

F.-A. BROCKHAUS,48, Old Bailey.

it PARIS, Librairie BI{OCKH.\US,Ii, rue Bonaparte. it HALLE a. S. (Allemagne), Libmirie llUDOLI.'HaUPT, 11, Alte Promenade. it LEIPZIG. Librairie BROCKHAUS,IG, Querstrasse. it LEIPZIG, Librairie OrTo HARRAssoIVITz. it BRUXELL}:JS, _Librairie KISSLING_l<;r Cie, [) I, l\lont!tgne de Ia Cour. it VIE'XNE, -rJ:brairie-\Viim;L)iFitlCK, '27, Graben.it 'l'lUESTE, Librairie J ULIUSnAS~;. it ATHENES, Librairie DI~CK. au CAIRE, Libmirie BARBn;R. il ALEXANDRIE, Librairie VrfA COKN.

9 BLI N I : Historien a Shcypniis, prej N. D. N., -- 41'2 face, 4 fl'en6'a :!:J c. Historien a Turkiis, PrE,j N. D. N., - 105 face, 1 frenge. Karten dheshkrimtara te Shciperise, me 7 nghyra, 5 rrenga. Baba-Tomorin, viersha te X. A. ~... Chajup, 1~.J:2fac':" 5 freJ)ga. (Drcctim: M. A. /';'" Chajup, paste restante, Cairo, Egypte). ltaxet a Djellit, viersha te X. Asdren, :!2.t face, J frenga (Dn'ctim: M. A. D. Toska, WG,crtlea Vacaresci, Bukarest, HoulI1anie). Lahuten a l\ialtsHs, vjersha trimenol'e. (Gratis per pajtimtaret e AI.IU:-lIE~.)

I I


Vit i ge, Nr I O.

ge annee,

1905

N° 10.

AJUiBAmI1t Fleta e Drectorit. 1&1IEGET, duke hecur kudo ghitha e-te, munt te

6

« Ghukatesi

e k~rdo te kene

a te

mos kene aresye. Po gne gM esht e shegur: Ne sa libra u-shtypne gegerisht cemoti, e-te jane perdorur me gne shumesie ci do te kenacte edhe atdhetarin elbasanas nga penda e te tsiiit, ne numer te fundit, botuam gne tsope letre. Per tregim, ipeshkevi Bogdan, ne parethenje te librit te tij Cnneus Prophetant'fn (Padove, 1685), shkruan: «'l'ue kjane une prej Guri nde Hast, Sandshakijet sa Dukaghinit, Diocexit se Preserendit' ; m' ashte dashune me djerse te medha shume fjale me nderecune nde dhee teShkoderse; e tue cane vepera fort e nalte, e holle : ghuha jona ci me Dijet dvuer ende fjalete, fesht\ir mundete ghithe puneta ndijere nde

skagnt me i shtjelle.

»

-:A'",t §. - Sh~pi klasik i fshatarit, - ci duke pasur frike t' i mbaje parate ne shtepie se mos i a vjedhin a t' i veje ne banke se nuk i xe Mile bankes, vete edhe i mbulon ne dM, - ndodhet kudo. Gne gneri irene ne burg ne Southport n' Englie, i u-Iut ghukatesit t' a leje te lire gher sa t' arrije puna ne ghuc.

.

: Sa munt te leni per peng? - I burgosuri: 250 lira. - Ghukatesi: Ku jane ? - I burgosuri: I kam mbuluar ne gne are; nuk u xe be:::ebankave.

-

Ghukatesi:

1,' i chtokesoni

Mire, chapni

me politsen

».

§. - 1\£uarme gne letre nga xogna e te dhemshurit Ismail Pashes, i tsili mbaroj jeten tani shpejt ne 1\£edshidie. Xogna na nghatjeton per fjalet ce thame permi Ismail Pashen, edhe na meson se ne gne udhetim ce beri tani shpejt ne Stamboll u-poc me Ferid~asheshen,te shocen e Sadraxemit. Xogna e Ismail Pashes na shkkruan se 1\£breteresha e Rumanies pati miresien t' i lidhe gne pension. Gexohemi. §. - N e ministorie liMrale, ci mori tani shpejt fren' e guvernes n' Englie, Shci petaret ci e gnohin historien e sotme te vendit te tyre do te shohin me gexim emerin e Lordit Edmond Fitzmaurice, nene-mpshehtes i Shtetit per punet e jashtme. Lord Edmond-i ka cene me 1880 i ngarkuar i puneve te Bretagnesse-Madhe ne Stamboll, ndodhi ta flase me Kristoforidhin e me Shcipetare te tjereJ e ka shkrnar shume mire per kombin t' one. Kur rane ne burg Kapidan Bib Doda, Hodo Pasha, edhe shoket e \-


Ah! moj e ngrata Shciperie, IIlos caj se do te ShO£8hlerie.

tyre, Lord Edmond-i u-perpoc t' i shpetoje, po guverna eng1ixe 13ahereshme nuke deshi t' i bjere prapa kesaj pune. §. - Cemoti, fjala « mpshehtes i

Shtetit

IX

ALBANIA

186

»

III. Bijt' e tu sot dyke chuar Vdekjen nene sy e muar, Dhe me ghith shpirt kerkojne Memedhene te shpetojne.

perdorej ne vent te fjales « mi-

nistol: ». Disa vende, si Englia, 13kane mbajtur ghor me sot ate fjale te vjeter. N'Englie, nuke thone, per tregim, « mimistori i luftes », po« mpshehtesi i Shtetit per luften ». Gne « mpshehtes i Shtetit » (fl'. secretaire d'Etat, engt. secretary of State) eshte,pas vleres etymologhiln:\ se fjales, ay ci ka per bare te rnbaje te mpshehtat 13 Shtetit; gne ministor esht ay ci i sheruen Shtetit. Po, ne praktike, te dy fjalet kane gne vlere. - Eshte per te vene '1'13se Greket fjalen scc1'ctarius (mpshe~tes), 13tsila vjen nga secrctus (mpshehte), 13 kane casur, per lajthixn to gne etymologhie popullore, me fjalen scribere. Perandaj, 13kane perkthyer YPIXIJ.p.IXToU; , kur duhej t' a perkthejin per tregim: p.!ifjrr;(.o'fu),:x~. Edhe Shcipetaret, duke mare Gn§ket pas, e kane be1'e sldaognetor ne vent te rnpshehtes.

.. Vjersha. I. l\fja£t, 0 velIexer Shcipetare, Gher tashi punuat per te huaj ! Chohuni sot, 0 fat-bardhe, E ndihni vetehese suaj !

II. Gher kur e mjera Shciperie Do te shpetogne nga kju fat i xi ?

IV. Me kuzim, 0 djemt'e rign, Aremikut i cendroni, Ghaku juaj Ie t' levrign, l\Iemedhene te leroni. PETRO

LAMB!.

.. GNE NASRADDIN

TILL

GHERMAN.

EULENSPIEGEL.

E!ULENSPIEGEL-i arrijti gne dite ne Marburg, k1'yecytet i Hesses, edhe yaM ne hobor te Landgravit (1). Printsi 13pyeti cht bente. «I larte xot, tha Till-i, jam artist ». Landgravi u-gexua duke deghuar, se shprehte se Till-i munt te dinte edhe alcimien (2) per te tsilen printsi kujdesej

Ii

(1) Landgraf, Burggraf, Rheingraf, Wildgraf, Markgraf, Altgraf, jane titlla te veehanta te tsa printseve ghermane, e sidomos te pintseve te Deres se Hesses. (2) Aleimia ish, ne kohe .te mesm6, gne e vete-thene shkentse e tsila kish dy eellime: kerkonte te gheje gurin filosofar (<<la pierre philosophale »), me ane te te tsilit eh' do metall do te kthehej ne florie; e per se dyti,' perpieej te gheje ujen Ifjetes (<< l'elixir de vie». me ane te se tsiles jeta e gneriut do te xghatej pa funt.

I


IX

187

ALBANIA

shume; 13pyeti pra: « A je edhe aleimist, EulenRpiegel?» - « J 0, i larte xot, jam piktor edhe s' kam shok ne shume vende; arti im i kaperzen te ghithe piktoret 13 tjere ». Landgravi i tha: « Refe-na gne vepre ». - « Po, i larte xot!» u-perghigh Eulenspiegel-i, 13, duke heeur nga thasi-i-udhes disa mendafshe te xbukuruara me mjeshterie te mad he, te tsilat i kish blere ne Flandre, i a tregoj Landgravit. Printsi i pelceu shume, edhe tha: « I dashur mjeshter, sa kerkon te te jap ce te pikturosh te hyret e Landgravit te Resses ne Marburg?» Eulenspiegel-i u-perghigh: « ny-cint florie ». Landgravi tha: « Bej-e mire, edhe do t' te paguaj ch' me kerkove ». Eulenspiegel-i ahere kerkoj gne-cint florie « kapar » per te blere nghyra 13per te paguar tsa ndihmes. Me pare se te nise, kerkoj fjale ce as gneri, pervech vetas edhe ndihmesve te tij, te mos hyje n' ode ku do t' pu, nonta, ce te mos 13turbullojne. Pastaj, u-muar vesh me ndihmesit 13tij, u tha se s' ki8hin nevoje.tepunojin, i pagojti, edhe shkojin kohen duke loxur. Pas kateI' jave, Landgravi deshi te dije gher ku kish an-ire vepra. Eulenspiegel-i i tha: « I larte xot, vepra umbarua. Po duhet te mesoni se ay ci te hyje e t' a shikoje, ne cofte se nuk esht i lindur prej gn' eti te gnohur, s' ka per te pare ghekafshe.» - « Chudie! » tha Landgravi. Kur hyne ce te dy n' ode, Eulenspiegel-i 13shpuri printsin perpara pelhures ku « ghoja» kish pikturuar hyrjen 13Landgravit ne Mar-

burg. « Kam shprese », tha Eulenspiegel-i, « se te ghithe e kane per te levdual' vepren t' ime, me ace hollesie e mjeshterie te madhe eshte bere ». Po

Landgravi nuke

shihta pervech

.

gne

pellmre te bardhe, edhe thosh me veta : « Valle mos jam bashtardh, se nuke shoh tjater ghe, pervech gne pelhure te bardhe! » Po, per te shpetuar nderin 13 tij, tha : « I dashur mjeshter, bukuria e vepres esht 13 chuditeshme, po s' jam miaft i ditur ne pune t'artit pir te ghukuar ». Kur u-kthye prane se shoces, Landgravina 13pyeti si i u-duk piktura: « E dashur xogne, tha Landgra.vi, vepra me peleeu.fort. Eulenspiegel-i cenka me te vertat mjeshter. Urdhero te vemi t' a shohim ». Landgravina, bashke me xognat ce kish pas, u-ngrit te veje n'ode, ku Eulenspiegel-i i priti me nder duke u thene perseri, si i kish thene Landgravit, se, kush ka gne lindje te pakulluar, nuke kish per te pftre ghesendi. Printsesha edhe xognat heshtnin, as e levdonin as e eertonin pelhuren, xemera 13tyre ish 13pla,gosur duke pare se t' emat 13 tyre kishin bere faj. Po me ne funt, gastoria (1) foli, duke thene: «Une s' shoh ghe, aMre cua-m bashtardhe !» Eulen-

(1) Cemoti, mbnHert, printset eake xoterignt' e larte mbajin pas vetes nga gne gneri puna e te tsilit ish t' i bente te ceshjin: Ky gneri euhej englisht «King's Jester., gh. . Hofnarr >, fro . Bouffon du Roy.. Sheip, e sidomos gegenisht, ky fare gneri euhej « gastor>. Ne Shkodre, edhe sot permendin fJale te Mulla Saliut, i tsili ish gas tori i Kara-Mahmut pashe Shko-


ALBANIA

188

spiegel-i, per te mpshehur friken e tija, i a krisi te ceshurit. Landgravina u-kthye te odet e saja, edhe Landgravi e pyeti si i u-duk piktura. Landgravina i u-perghigh: ( Ilarte ~ot, jam ne gne mendje me ty ; po gastoria jone mendon ndryshe: thote 8e nuke sheh ghe, edhe beson se do te jete 'nogne dhelperie ne kete pune ». Landgravi s'dinte ch'te beje; me ne funt, thirri Eulenpiegel-in edhe intha te gatitet te prese hoborin e tere, i tsili kish per t' ardhur te shohe peJhuren. Eulenspiegel-i, me te 'deghuar, vate te thesarmbajtesi i Landgravit, mori te gne-cint floriet ce kish per te mare, edhe dolli me,vrap nga Marburgu. Kur u-mbluatIme xoterignt' e hoborit edhe pritne kot Eulenspiegel-in, e kuptuan me ne funt lodren : po Tilli ish larg !

.. EDHE

DITUR.

KORT8UJ.

1@1NERIU vetem gne dege te dijes 6' munt t' a ndaje nga te tjerat, t' i lidhet e t' a thelloje. Te shumen dy dege. J eta eshte teper e shkurter, dija eshte sot teper e ghere, per t' arrijtur dot gneriu te theIloje shume ghera bashke. Po, nga tjater ane, jane gne mije ghera te vogeJa te tsilat, pa dale dres: Vexirit

Mulla >. -

SaHu kish titllin 'Nogne

here,

printse kishin edhe gne '"

nga dega e vechante e mesimeve te tija, ch' do gneri duh8t t' i dije, se ata ghera jane pjese t' atij lerimi te perghitheshm

« Gastori i po me ralle;' tsa

« gastore

>.

'

(fr. culture generale) pa te tsilin jo vetem gneriu s' cuhet i mesuar, por as i ritur mire. 'Deghojme, per tregim, nga 'nogne here, se behet fjale per « ambasad orin » e Rumanies a te Grecies ne Stambol1, dhe gne gaxete frengB tsa kohe me pare shkruante per « ambasadorin » e Belgut ne Paris! Te tiIla fjale chfacin gne mungim te vertet ne lerim te perghitheshm. Pa kerkuar te hyjme ne mesime te ghata ate xeme gne sere artikujsh me radhe, kemi. cellim te' shkruajme ketu, ne ch' do numer, nga gne artikull i tsili kemi shprese se u ka per te pelcyer kendognesve t' ALBANIES. Do te flasim sot per bailoxete p~r kortsnjt. 1. BAILOXET.

GHERA CI DUHEN

BAILOXE

IX

Ce ne kohet me te vjetera, kryetaret e Shteteve, po-sa kane dashur te lidhin micesie a te mbarojne gne pune ne mes te tyre, kane derguar gneres te beses gneri prane tjaterit. Po keta te derguar, me te mbaruar punen c' u-kish porositur kombi i vete, ktheheshin me gne here ne vent te tyre. I pari ci pati mendimin te dergoje gneres jo per te mbaruar gne pune e te kthehen, po per te cendruar prane gne mbreti te huaj, ce te jene kurdohere gati per te mbaruar ch' do pune ce n' u-ndothte, ish Papa, i tsili, ne nisje te Kohes se Mesme, nisi te mbaje te paret te derguar te vendosur, nen' emer legati. Tsa me tutje, nisne

\

/

A'

]


,

edhe Shtetet e vogela t' Italies, ne krye te tyre Venediku, te kene te derguaJ' te vendosur me titllin oratori, do me thene foletore, se puna e tyre ish te flisjin n' emer te ceveries a te printsit ci i dergonte. Ne shekull te XIV-te, Venedilm u jepperte paren here tederguarve te- saj titllin amlJiasciatori. C!:tdhefjalen shci:Qe bailos Venediku na e solli nga frenghishtia e vjeter baillier: mar per bare; « baillieI' » vjen nga latinishtia bajulare, e tsila, ne kohe te mesme, kish vleren ce pati me pastaj frenghishtia « baillieI' ».) Puna e bailoxeve, ne nisje si edhe sot, . ish e esthe: te mprojne interestet e politikes se kombit te tyre, duke lidhur micesie, duke gatitur te' mara-vesh a traites, e dub\ perghuar cellimet e ceveries prane se tsiles ndodhen. Ne kete vepre ace te holle e te koklavitur, me te mbedhegnte mjeshter jane chfacur Venedikasit. Karterat e bailoxeve te Vene'\

dikut jane edhe sot gne shkolle per diplomatet. Konti Daru, ne vepre te madhe te tij, Historie e Venedi1cut, ve 're se, kur krisi Kryecitia Frenge me 1789, ner te ghithe bailoxet e huaj ne Paris, i vetemi ci u-deftua i xoti t' i jape lajme me vIere ceveries se tij, ish bailoxi i Vefiedikut : Ky vetem i kish kuptuar shkaket e thella te Kryeeitjes Frenge. .

189

ALBANIA

IX

Po Ie te vijme te historia e bailoxeve. Shtetet, duke pare fitimet e mbedha ce hicjin nga bailoxet e mbajtur prane tsa hoboreve, e zgheruan pun en, e pake nga pake nisne te kene bailoxe te vendosur

prane eh' do hobori. Sot, vendi i xene prej diplomateve ne jete te kombeve esht ae i math, sa i pari shegne i ehlirimit te gne kombi eshte kembimi i bailoxeve. Ce ne shekull te XVII-te, dy fare bailoxrsh ndodheshin ne hobore : Tsa, me kryelarte, me te pasur, mbajin g:ne shkalle me te chkeleyer, e, nene titllin ambasadore, xejin jo vetem vendin e kombit po me teper Icemuen e muretit te tyre; tsa te tjere, nene titllin ministore, . chkeleejin me pake, EI, duke cene me teper pervendesit e ceveries se tyre se sa pervendesit e mbretit, mbarojin pune pa madheshtie. N' ato kohe, eh' do Shtet ish i lire te dergoje gne ambasador a gne ministor : Sitsilido xghithte pas thesarit te tij. Gne Shtet i vogel, po te ce i xoti te duronte shperudhimet e mbedha ei duheshin per gne ambasade, mbanM gne ambasador. Nga tjater ane, Shtete me rendesie,. si Prusia, ne kohe te Frederikut te II-te, per shkake ekonomie, nuke dojin as te dergojin as te pritjin pervech ministore. Sot , bailoxet ndahen ne tri shkalle , e , pel'veeh bailoxeve, jane te ngarkual'tme-punet. Do me thene, Shtetet kembejne kateI' faresh te derguar, ci jane : 1. Bailoxet e shkalles se pare, a ambasadoret, te tsilet vetern tete ShMte te mbedha

n' Evrope

-

Austria,

Englia,

Espagna, Frenghia, Ghermania, ltalia, Rusia edhe 'rurcia - i kembejne ne mes te tyre. Do me thene,pertregim, Austria dergon n' Italie gne ambasador, edhe

'-...


, i

190

ALBANIA

IX

gne ambasador Italia n' Austrie. As gne .te gnohur prej me te shumave ceverie po jo prej te ghithave, te tsiletdergohen traktet, as ay i Vien:nes as ay i Aachenit, nuk e ndalojne gne Shtet te vogel te ne, e nga, shtetet fare te vogela. Per tregim, bailoxet e derguar ne Dukat-te. dergoje gne Ambasador ne i p6lcefte; Math te Luxemburgut, e me te shumeb po xakoni, me i forte se te ghitha trake bailoxeve ne Mal-te-Xi, jane minitetet e shkruara, e ka pake ngl,l pake lene titllin ambasador vetem per te der- store te vendosur. guart e Shteteve te mbedha ne mes te IV. Pas bailoxeve te tri shkalleve ce tyre,. do me thene, Shtetet e mbedha ce thame, vijne diplomatet e ngarkuar me punet e vend it te tyre (charges d'afnemeruam me siper nuke kembejne ambasadore me Shtetet e vogela. faires), te tsilet nuke dergohen me karII. Bailoxet e shkalles se dyte, a mi- tera nga mbreti i tyre per mbretin nistorct e plot-potereshm, te tsilet, me prape te tsilit vene, po me porosie nga shkurt, thirren ministorc (1): dergohen ministori i puneve te jashtme per miprej Shteteve te vogela ue te ghitha nistorin e ceveries ku vene per te cenShtetet e tjera, edhe prej Shteteve te druar. Tengar kuart- me- punet dergohen, me te shumat nere, per shkake ekonombedha ne te vogelat. Per tregim, mie : Per tregim, pas luftes me Turcien, Austria dergon gne ministor ne RumaGrecia i lwci te ghithe ministoret e nie edhe Rumania i kthen gne ministor. plot-potereshm te saja, e, ne vent, la te I vetemi perjashtim i rjegulles, n' Evrope, eshte Helvetia a Shvitsra, e tsila, sa ngarkuar-me-punet, te tsilet i paguante do e vogel, ka gne ambasador nga ana e shume me palm. Kur gne bailos mer Franscs; po Helvetia nuke mban ne leje per dy a tre muaj, me pare se Paris pervech gne minis tor. - .Mesim : t' ikij i a ngarkon punet gne sekretari, mos thoni kurre « ambasadori » i Gre- i tsili, ahere e gher ne te kthyer te bailoxit, cuhet « i ngarkuar-me-punet ». cies, i Rumanies, i Serbies, i Hollandes, i Belgut, etj., se keto mbreterie dergojne Ne te tjera fjale, te ngarkuart-meedhe presin vetem minis tore te plotpunet jane dy faresh : tsa te derguar potereshm. nga ceveria e tyre per te ndegnur, tsa III. Dailoxet e shkalles se trete, a mi- te lene nga bailoxi gher sa te kthenistoret e vendosllr (ministres residents), het. Dy fjale per Pap en, i tsili, si mbret, . (1) Ne fraseologie diplomatike, titlJi i plotte dergon e pret bailoxe. Bailoxet e derguar nga Papa cuhen nuntser. Bailoxet i ba~loxeve te shkalles se dyte eshte:~ I_~~re derguar prane Papes prej Shteteve te guar i jasht-xakoneshm e ministor i plot-pote, (En voye extraordinaire et J\finistre reslllll mbedha jane ambasadore, prej Sheteteve te plenipotentiaire). - Fjala po/ere perdoret te vogela minis tore. Port.ugali, sa do bregu i detit ne Laberie, si eclhe lie disa vise SMet i vogel c' eshte, mban prane Papes te tjera te 'roskeries, per. pouvoir >.


IX

ALBANIA

gne bailos te shkalles se pare, do me thene gne ambasador. Do te diljim nga kufiri i gne artikulli te vogel sikur te xejim te flisjim tani per « ajertet diplomatike », te gnohur si ata te Bul]gariesl a te pa-gnohur si x. J ovichich i derguari i Serbies ne London, etj. Arrin te mbahen ne mendje ato ce thame me siper, te tsilat, sa do ce jane a-b-c-ja e cheshtjes, mijera gneres, te mesuar ne te tjera, harrojne t' i mesOJne. Po para se te mbarojme, Ie te thomi dy fjale te nevojsheme per radhen me te tsilen shkojne bailoxet. Cemoti, shume xihje diljin nga kio cheshtje, e librat e e Dukohes - per tregim «Kujtimet kes te Saint-Simon-it » - jane plot me anekdota te tsilat na refejne bailoxe ci bisedojne kush ka te drecte te shkoje i pari. Sot,. kio cheshtje esht e xghidhur : Me i pari per te shkuar esht ambasadori ci ndodh8t ce me teper kohe i aerguar prane hoborit, pastaj ambasadoret e tjere sitsilido pas lwhes c' erthne, me tani-afer i ardhuri duke shlmar ne funt; pas ambasadorevel vijne ministoret e plot-potereshml me i motuari n' ate hobor ne krye, e me rishtas i ardhuri ne funt; e, me ate menyre, pastaj shkojne ministoret e vendosur edh8 te ngarkuart.me-pune. Po ne mbreteriet katolike, nuntsi i Papes shkon kurdoh8re i pari, edhe ne coft' i ardhur ce gna Jave. Pas se mares-vesh se Shteteve ne Kongres te Viennes (1815), vetem ambasadoret kane te drecte te permenden

'f.....

191

me titllin «Permiresia e Tij (( Son Excellence» ). Po ketu prape, xakoni, me i forte se shkrimi, u gneh ate titlle te ghithe bailoxeve, po jo te ngarkuarve me punet. . Bailoxet, si 8dhe te ngarkuart-mepunet, jane te pa-ngashme. Kur bejne 'nogne pune kundre kanuneve te vendit, ceveria prane se tsiles jane te porositur munt te cah8t e te kerkoje t' i h8cin, po nuke munt t' i ngase vete. (Fundi ne numer t' afenn).

., Rota e Jetes. PERANDOldA E AUSTRlES (1805-1905).

~~;RA

e Habsburg-ut (e derdhur me

1736 ne Dere te Lorraine-s) mbreteroj mi dukat t' Austries ce me 17 te Vjeshtes se Pare 1156 e gh8r me 11 te Gushtit 1804. Kryeduka i Austries xghidh8j po thua ghithegne edh8 Perandor i Ghermanies. Me 11 ie Gushtit 1804, Kryeduka i Austries, Perand or i Gh8rmanies, mori titllin Perandor i Austries. Dy vjet me pastaj, me 6 te Gushtit 18061 Franz-i iII-to, Perandor i Austries e i Gh8rmanies, e neveriti te funtmin e ketyre dy titllave, duke mbajtur vetem te parin. Motin e shkuar, Austria kremtoj me chkelcim cindesien e marjes se titllit « perandorie ». -- Veni 're se titlli Perandor i Ghpr1nanies (( Kaiser von Deutsch-

~

land»), i sjelle cemoti prej kryedukeve t' Austries, nuk i jipet sot mbretit te


ALBANIA

192

Prusies, i tsili gnih6t vetem si Perandor Gherrnan (( Deutscher Kaiser»). BONAPARTE-I BERET PERANDOR (1805-1905).

I ngarkuar me laft e me fame, mundes i chkelcyer ne shume lufte, N apoleon Bonapart' -i, i Pare Kortsull i Republikes Frenge, u-gnoh, me 25 te Dhjetorit 1804, nga populli i pyetur, Perandor i Frencve nene em6rin « N apo18on i I-ri ». Pake me pastaj, mori edh8 titllin « Mbret i !talies ». Gneriu i chuditeshm ci, i lindur me 1769 ne gne shtepie te 'deghuar po te vobeke te ~Korsikes, mendoh8j me 1795 te vente

IX

Korsikanit. Po sot prish6j gne coalition, neser Englia ngrehte gne tjater. 'Armicesia e Englies me N apoleonin ish pra gne armicesie per vdekje, dhe i madhi ushtar e kish kuptuar se sa te cendront8 Englia me kembe, ay do t' ish kurdohere ne rexik. N a poMoni, ci kish mundur ace Shtete me fame te chkelcyer ne fushe t' armeve, e dinte se ce i xoti t' a thyente Englien me gne grusht... sikur t' i casej dot! Po ce t' i casej, ish nevoje me pare te prishte te tmeruaren flote luftore Englia

t' Englies. E mbetur pa flote, ce ne dore te tija. E leno me flo-

ten e saja, Englia, e begate e e palo-

dhur, do te shkont8 duke loxur lodren e vjeter, duke bere gneren pas tjateres ato coalitions, ato lidhje Shtetesh kundre Napoleonit, gher sa te mposhtej i madhi vjet te me e madha shkalle 1m gne gneri armik i saj. munt t' arrije : jo vetem i pari i luftaDuhen mbajtur ner mentt keto ce reve, perandor edh8 mbret : po mjeshthame me siper, per te kuptuar mire teri i fatit t' Evropes. luften e Trafalgarit, ku u-perpocne for'rRAFALGAR(1805-1905). tset detore te Franses me t' Englies. Lufta e Trafalgarit nuk ish gne lufte si N' ate udhe te chkelcyer te nderimeve te tjerat, ku i munduri humbetgne tsope ci dukej se nuke kish mbarim, NopodM me tSil miliunash demchperblim: leoni i I-re kish gh8tur gne pengognes te ch' do ~ores, gne armik te palodhur : ish gne lufte ku loxej fati i Englies, i Franses, - e i botes. Englien. :It rethuar nga deti e e fortsuar Me 21 te Vjeshtes II, 1805, flota me gne Hote luftore te pashoce, Englia perpicej nat' e dite te ndexe popujt' e frenge nen' urdher t' admiralit VilleEvropes kundre Napoleonit. Me diplo- neuve, e bashkuar me floten espagno18 mesien e me arin e saja, Englia kish nene kryesie t' admiralit Gravina, u-duk lidhur bashke me Le fortet Shtete te n' ujera t' Espagnes, ne mes te Cadix-it Sterese Evropiane, me cellim ce t' i bien e te Tarifa-s, afer hunde" se cuajtur Napoleonit: Keto lidhje, te gnohura ne Trafalgar. Aty i priste flota englixe nen' urdher te Lordit Nelson. historie nen' emer coalitions, mbarojin Ilindur me 1758, Horatio N elson-i hyri ghithegne duke shtuar famen luftore te

ne Turcie per te hyre ne sherbim te J. Sulltanit, arrijti ne me pake se dhjete


IX

.J-,.

ALBANIA

ce dy-mbe-dhjete vjetsh ne sherbim detor te komb~t te tij. Me 1779, arrinte me shkalle kapidani. Me 1794, ndihu per te mare Korsiken, ku humbi syrin e diathte. Me 1797, mori pjese ne mundje te Hundes Saint Vincent, e dy muaj me pastaj humbi krahun e diathte ne gne te perpjekurne Santa Cruz ne Teneriffe. Me 1798fitoj, ne Misir, lmndre Frencve, ate lufte te madh8 t' emeruar prej Frencve lufta e Abukir-it e prej Englixeve lufta e Nilit. Me 1801, Englixet nisne kundre Danmarkut gne lufte te paaresyeshme per te tsilen historia i certon; po Nelson-i, si ushtar, s' kish per te ghukuar urdherat ce merte, edhe e prishi Roten dane ne limer te Kopenhages. - Ushtar trim, kapidan i math, atdhetar i nzehte, gneri me karakter te larte e me ndjegna kalorerishte : i ketill' ish burri ne dare te te tsilit Englia kish vene fatin e saja. Te 21-ren e Vjeshtes se Dyte, pra, ne menghes, Rotat e bashkuara te Franses e t' Espagnes, nene kryesie t' admiralit Villeneuve, u-dukne perpara Trafalgarit. Para se te nise lufta; N elson-i u shenoj aniave luHore keto fjale te mbe-

tura me fame:

«

Englia pret se sitsilido

ka per te mbaruar detyren ~ tija! » Me 11 para dreke, krisne topat. Si u-ndertua, si u-shpu plani i luftes, jane puna e histories detore. Arrin te permendim ketu se me 5 pas dreke, do me thene ne 6 hare e siper, Rota freng-espagnole ce e prishur a e chperndare. Me 1 e 25 pas dreke, gne plump dufeku, i derguar nga ania frenge Redoldable, e kish pla-

193

gosur te madhin admiral englis. Roj edhe tsa hare, miaft sa per te mesuar ce lufta, e nisur e e mbaruar pas mendimeve te tija, mori funt me mposhtimin e armicve te kombit te tij. Englia priti te rate e mundjes me terbime geximi te nzehte, te vaketuar vetem me ~ujtimin e vdekjes se burrit ci e shpetoj atdhen' e tija. I suallne trupin n' Englie, edhe e mbuluan me nderime te boteshme. Mot per mot, dita e Trafalgarit[nderohet n' Englie si gne e . kremte komDetare. Par u-nderua me me te math chkelcim me 25 te Vjeshtes II, 1905, - duke cene se ish cindesia e kesaj ngharje historiake.

.. Ghepura

(1) nga Kudo.

« Si vete ? » thomi ne Shciperie. « Si beni? » thane Englixet edhe Amerikanet.« Si silleni? » thane Frencte. « Si cendroni ? » thane Italianet. « Si e gheni veten? » thane Ghermanet. « Si shkoni? » thane Hollandasit. « Si muntni ? » thane Svedasit. « Si merni

fryme ? » thane vendesit e Misirit. « Si eshte barku juaj ? e hengret orixin? » thane thane Ruset. lofte ! §. -

Chinasit. « Si e kini veten?» Polognaret. « Si rani?» thane « Hieja jote kurre mas u-voge» thane Adshemet. Per

(1) Kio fjale bagatelles.

te

pershendoshur

perdoret

ne Toskerie

gneri per fro

* ~


IX

ALBANIA

194

Ne Suede, u-tregua se, nga 575 barishta tjaterin, Arabet ferkojne facet gneri tjaterit. Hindasi, perpara gne me te te ndryshme, dhia ha 449 edh8 Ie pa madhi, bie me fytyren ne pluhur. Chi- . ngare 126; delia, nga 528 barishta, nasi i zbret kalit km shkon afer gne pelcen 387 edhe chpeleen 141; nga 494, lopa ha 276 edhe Ie 218; nga 474, kali gneriu me shkalle te madhe. Japonnsi nzjer keputset, krycexon duart, edhe do 262 edh8 largon 212; esa pel' de~rin, bertet: «Ndje-me! ». Burmasi e fieI' nga 243 barishta, xotel'ia e tU. ha 72 ere fytyren e gne gneriu, edh8 thote se edhe nuke nget 171. renka ere mire. Ven(lesit e Australies §. - Gne udhetare frenge, Madame (te tsilet nuke duhet te perxjeh8n me Isabelle Massieu, u-kthye tani shpejt Australianet e anlhur nga Englia) i tl'e- nga gne udhetim n' Asie te larkme, gojne ghuhen gneri tjaterit, kul' picen, edk8 shkrnan se gh8ti n' Annam gesi shegne micosie. Gnexakon i chudigneshtaret me te chkelcyer te botes. teshm pert' u-pershendoshur eshte i Gne nga kreret e vendit i tha se kish vendesve nga South Sea Island, te tsi- pare gne anie englixe ace te madh8 sa, let vervitin gne mism uje ne koke te i ati i tij, i tsili ;ish djalosh kur nisi te gne miku. sh8titje nga maja e anies, ce plak i thignm kur arrijti te ana tjater. Ne kete §. - E kemi detyre te ghithe (thote te then' e siper, gne tjater kryetar The Pall Mall Gazette) t' i kel'~ojme ndjese derrit, i tsili ka cen' i sharr fare mori fjalen edh8 tha se, ne Franse, pa al'esye sa pel' te ngrenen e tij. N e ndodh8n lis a ace te ghete sa gne xog ka I1evoje te fluturoje dhjete vjet per Franse edhe ne Suede, u-provua se derri eshte lark te meritoje te sharat e botes : te vajtur nga kertsuri gh8r ne maje.

.

-. Viersherimi

-.

ffj

n' giuhe shcype. VI

PER Jrn GIASERAMIE.

Giaseramia, sikur kishim thane edhe gni here t' jetre, asht bashketingelli (consonanza) a harmonia ci rl'ieth prej bishtit a marimit t,' ghithegnishme t' disaa fialeve, ci nuk nnollen lerk gnena prej t' ietl'es. Per me e diftue edhe ma chiltas e ma mire, munn t' thona se giaseramia asht ghithegnisia e tingellit ci ghinnet, ner dyy fiaIe, ner t' tsilat shkroiat e funnit, tuj nise prej t' mrames xantore t' rrokes s' theksueme e deri n' marim, jane ghith-gni.

~

t

1


IX

"""'\

ALBANIA

195

Per tn\gim ner fialet : bashkimi e trishtimi nnollet giaseramia, e keshtu edhe ner fialet t' iera : dora e bora, mnsh7cn e dnsh7m, tregtari e shkrimta1"i, etj. etj. Fialet, t' tsilat bajne giaseramie, duMt me kene t' nnryshme sikur ato sypri; a makare GOt' ieen t' perdorueme me veshtrim t' nl1ryshme; per tregim, me dashte me baa giaseramie nermiet t' fialeve dore e clore,atehere gnena do t' merret n' veshtrimil1 e pare t' vetin e t' ietra n' veshtrim metafon'7cper menyre ,. pOl'edhe keshtu giaseramia nuk do t' perdoroMt shpesh. Per me kene e bukur 0 e pelcyeshme giaseramia l1uk do t' ieen e perdredhun as e zioI:run perdhuni ; kio do t' sherbejne ghith-mone, sikur mire pat thane viershetori Boileau, e do t' chfacet sikur me pase lee gniherit me vargo I miere praa asht aj viershetuer ci e ban vargun me i u-ule e mo i sherbye giaseramies ; ky nuk kaa mo kene as viershetuer as vargtar i mire! Giaseramia i kaa edlle aio rriegullat e veta t' themelueme prej xakonit e prej do arsyenash t' iera, si me thane prej menyres me t' tsilen t' mochmit i kennojshin mo xa 0 i pertsiellshin me muxike kanget e tyne. Keshtu praa giaseramia munn t' nnollet here ner dy varghe, ci vine gneni mas t' ietrit" here ner varghe lerk prej shocishojt: kaa-gni hore nnollet, io vech n' funn, pOl' odlle n' miedis t' varghove, kuur keta lejne prej dyximit t' dy t' iereve t' shkurte. Menyret e t' lidhunit t' vargheve nermiet t' vedit me giaseramie iane shum 0 t' nnryshmo, 0 ket6j rriedhin Strofat per t' tsilat do t' flasim ma annej. Ci giaseramia t' ieen e nnrejte e e bul{1ll'nuk maston ci shkroiat e rrokeve, ner t' tsilat nnolle, t' i giasin shoceshoces, pOl' duhen t' jeen ghith-gni edlle n' menyre t' shcyptimit ; keshtu, per tregim, fialet : nnere e dere nuk bajne giaseramie t' mire, pse e para kaa e-n e giate 00 dyta e kaa t' miedisme. POl' viersheto~et kan marre edlle ketu shum lirie; here tuj shkurtue gni xantore t' giate, si e-n 0 fiales: cleti, per mo e baa mo raa mire . me fialet : lWhmeti 0 l.Ireti, me e t' shkurta, ner keta tre vargho : Marash Utsi i Uts ivfeJ!lnelit Ane e m' rme i kish raa delil, Kishte paa pronet e ilJretil....

Here tuj shkurtuo e tuj baa hunnore gni xantore t' giate 0 t' chilte, si a-n e pare t' fiales : mdlulna, per mo e baa me pelcyo me fialen : hana, ner ket-a dy vargM : E' u kalzote shum pune t' lllilhiilla Per lugat kunr zehet lialla...

~-


IX

ALBANIA

196 Here t' iere :

tuj

shtue

gni xantore

n' funn t' gni fiales, si ner keta

dy varghet

Chak prej Hotit tuj zfme fiilli Deer ku picet buka n' diilli.

E' keshtu tuj baa saa e saa nnryshime t' )era, ei, ka-gni here, t' perdorueme me venn e me kohe, munn t' i apin bukurie e annie giaseramies e munn t' bajne vargun t' peleyeshem e rrefyesuer (espressivo), por ei nuk munn t' i keshillohen teper shpesh viershetore"'ve e siaomos t' riive. PER :m STROFE.

Vallen ner tragodhia greket e moehme e dajshin neT trii piese, ei i thirreshin : Strofe,Antistrofe e ElJodio.T' dyy t' parat i kennojshin tuj etse, t' treten e thojshin nnejun n' kame. Kennej praa erth fiala strofe (a1'por.;)'h, strophe) ei do me thane t' kethyem, e per t' tsilen sot merre!, vesht gni tube dyy a ma shum varghesh t' 1idhun shoe me shoe mas do rriegullash t' themelueme prej xakonit e t' marruna mrapa prej viershetoreve. a) Per mi Strofa klasike.

Gni viershe e permledhun vetem prej gni menyret varghesh, thirret me fiale greeisht

: l}Ionokolone

(fJ-6)Jo~

=

vetem e XWAO)J

=

piese,

varg).

Keshtu

iane,

per

tregim, poemat Iliadhe e Odisseet' I;Iomerit e poema Eneide e Virghilit, t' tsilat jane vetem varghesh eksametra. Gni viershe mannei ei kaa shum menyre varghesh dahet ner skofe, e thirret, prep me fiale greeisht : Dikolone (oi; = dyy here e %w),OY) n' kiofte se kaa vetem dyy menyre, e : Tn'kolone (rpi~ = trii here e wo),OY) n' kiofte se kaa trii. Kuur varghet t' ieen shum menyresh, e strofat mos t' ieen t' daame rriegullarisht, atehere

=

thirret Polimeter (7rOAV; shum e fJ-Erp°)J = varg) , Viersha ei dahet ner strofa dy varghesh, thirret : distrofe; aio ei dahet ner skofa tre varghesh, thohet : trist1'ofe, e aio ei dahet ner strofa katre varghesh, . emnohet : tetrastrofe. Strofat kan marre emnat e atyne ei i kan krijue a ei i kan perdorue ma fort e keshtu kena: strofen saffike prej viershetores Saffo; strofen alkaike prej viershetorit Alkeo; strofen anakreontike prej viershetorit Analueonte, e saa e saa t' iera. , 'resh po 'siellim ketu disaa tregime, ei munnen me i viefte per paseyre atyne ei t' duen me i marre mrapa. '\ "

viersha


197

ALBANIA

IX 1) Dikolone

distrofe

:

Dum iuvat et vultu ridet fortuna sereno, Indelibatas cuneta sequuntur opes. At simul intonuit, fugiunt : nee noscitur ulli, Agminibus comitum qui modo einetus erat. Beatus ille qui procul negotiis, Ut prisca gens mortalium, Paterna rura bobus exercet suis, Solutus omni famore.

(Xgiatet)

LEK

-.

..

Bata. (1) i Ch' do kombi me kombet e tjere ndah8t ne dy dege: T. Te dalat, do me thene atO ghera ce kombi i nzjer jashte e i dergon te shiten ne vende te huaja; II. Te hyrat, do me thene ato ghera ci vijne nga vende te tjera. Per tregim: lekuret, leshi, etj., ci dalin nga Shciperia e dergohen n' A.ustrie, n' Italie e ghetke per t' u-shitur, jane te dala nga Shciperia,; vaji i gurit, pelhuret e nghyra, etj., ci vijne ne Shciperie nga ghetke, jane te hyra ne Shciperie. Gherat e vendeve te huaja nuke hyjne kudo me gne lirie. Tsa vende i lene me tpREGE'l'Il\II

~

~

.

(1) Sa te shkruhen, sa te shtypen esa t' arrijne ne Shciperie, te rate mjerisht fishken ace sa jane fare te pa-kripura 13te pa-dobishme. ICy eshte gne nga shkaket ci na bp,jtin kurdohere te na chpelceje botimi i te rave. Sot, na vate mendia ne gne ghe tjater: Ne mas shtypim te ra, pse te mos botojme ne eh' do numer gne artikull permi 'nogne te nghare politike

GRUDA.

.. te shumat ghera te huaja te hyjne pa paguar: keto vende thohen ahere se kane gne tregerie te lire. Tsa vende te tjera nuk i lene gherat e huaja te hyjne pervech duke paguar detyra te renda ne « ghymbruk » : keto vende tho hen mprognetore, se cellimi i Lyre duke vene I detyra te ghymbrulmt eshte te mprojne

tregerien e vendit. Per tregim : Fransa nzjer grure shume; po te hyje lirisht gruri i huaj ne Franse, kushtimi i grurit do te pakesohet, ne te tjera fjale bujceve frenc do t' ubehet dem: perandaj Fransa mpron bujcesien e saja duke mos elenegrurine huaj pa shkuar nga ghymbruku. te madhe, jo per te dhene gne te ree, po per te ghetur shkak t' i bejme Shcipetaret te gnohur me disa cheshtie ci duhen ditur? J emi shegur se mendimi yne ka per te pelcyer. 1'113 ce ketyre artikujve u c1hame emerin « Bota., ce te mas perxjehen me «Roten e Bates» kete ce sot e tutje do t' a cuajme «Rota e Jetes >.

Ji

I


ALBANIA

198

Vendi ci, gher me sot, ka cene me te vertet anetar i tregerie$.. 8e lire (<< Free Trade») esht Englia. ,Arrin te perm endim se Englia ka ce;; -13 miemer~ar «: djepi i tregeries se lire;;! Per te kuptuar gneriu perse Engli;-'ka cene anetare ac' e nzehte 13 tregeries se lire, duhet ditur se ky vent nzjer nga toka 13 tij jo me teper se 10 per cint nga ato ci i duhen per te ngrene. Ne te tjera fjale, po te ce se Englia t' ish 13shtrenguar te ronte me bulmetin 13 tokes se vete, do te kish per te ngrene gn' a 15 dite ne vito Englia, do me thene, nuke ron dot pa sjelle te ngrenen 13saja nga ghetke. U-deftua miaft kur NapolE~oni i I-re i. mbylli Englies treget 13Evropes:

ahere, oka e bukes n' Englie kushtonte gne medshiM te bardhe. Eshte pra nevoje per kete vent te kete gne tregerie te chliruar nga ch' do pengim, dhe ashtu e ngrena te mos jet' e shtregnte. Kete nevoje, Englixet e kane kuptuar mire, e, gher me 1903,)e ghitha anet politike, konservatore 13liberale, ish in mprognetore te tregeries se lir~;i Po me 1903, ana konservatore, 13tsila

e kish ce tete vjet ne dore sundimin e vendit, vuri ne programme te saj te lenet e tregeries se lire, e te xenet e gne politike mprognetore. Cellimi i tyre ish, thoRhin, te mbylljin, me ate menyre,

porten e Englies per gherat e huaja e t' u-ahapjin deren gherave te kolognave englixe. 'Per kundre, ana liberale mori ne dore me nzehtesie te madhe mprimin e tregeries se lire. Liberalet thoshin, me miaft are Rye, s;r nuk eshte pune t' i (i

IX

shtregntohet buka popullit englis per « !later» te kolognave. Popujt e huaj, duke imituar nga Englia systemin e ceverimit me ane te Kuvendeve It Parlamentove, nuke muarue edhB gne xakon te mire ce ka Englia e pa te tsilin kio menyre ceverie nuke sjell dobie. 'N e vise te tjera, pjesetaret e Kuvendit sjellin ne jete te kombit ndryshime

te mbedha

pa leje t' atyreve

oJ

.'

ci i xghothne. Per tregim, ne FransE', KUVE'lldi berf tani gne kanun per te ndare Shtetin nga Kisha, po nuke dihet shumesia 13Frencve a e pelcen kete ndryshim. N'Englie, per ch' do ndryshim te math pyetet kombi, e, pas perghighjes, ndryshimi bebet a nuke bebet. Ata ci duan te xghidben pjesetare te Kuvendit, vene perpara kombit, e i thone : Ne, per akesh shkake, duam te behet akesh ndryshim ; ne na xghithni, do t' a veme ate ndryshim ne kanun. Ata ci jane kundre kdryshimit, i thone kombit t' i xghedhe ata. ne do ce te mos bellet ndryshimi. Nga te dy anet, ajo ci fit on me te shumet te xghedhur e mer ne r dore ceverien e vendit per to velle ne pune politiken e vechante per te tsilen e xghodhi populli. Kio pyetje e vene perpara xgbedhesve cullet englisht platform. Ketu e dhjete vjet me pare, platforma e xglledhjeve ne kete mbreterie ish kio: «A doni t' a Ieme Irlanden te ceveriset vete, apo jo? » Ana konservatore ish kundre vete - ceverisjes s' Irlandes, ana liberale ish per vete-ceverisjen. Kombi xghodhi konaervatore me gne shumesie te tmeruar:


ALBANIA

IX

199

nga Irlanda pra mbeti nene te ceverisur t' rie. Pas dhjete vjetsh mergimi potera, liberalet erthne me ne funt praEnglies, edhe ce dhjete vjet mbreteria pe ne ceverie. Kryeministori i ri, Sir u-ceveris nga ana konservatore. gne SkoPerandaj, lmr ana konservatore vuri Henry Campbell-Bannerman, ne programme te saj mprimin e trc- tas 70 vjetesh po plot me xjarin e risies e me gne ghallesie te chuditeshme, geries, si\'silido kuptoj se gne ndryeshte gne nga me te drectet e me te shim ac' i rende ne politike tregetare ndershem Shtetetare te sotme, si edhe te mbreteries nuke munt te mbarohej dryshe se duke pyetur mendjen e kundershta:-rete tija e gnohin-:'Tani, bota pret t' a shohe ceverien ~ ree ne kombit. Pra, ne dhjetuar 1905, mbreti shenoj te xghiclhurit (( dissolution») e pune. Kuvendit; do me thene pjesetaret e

Kuvendit e humpne

vane prape t' i kerkojne kombit t' i :\6'heclhe. Platforma ish kio: «A ju pelcen tregeria e lire apo poDy jave, dite litika mprognetore? per dite neper ghithe mbreterie, te dy anet leftuan kush e kush te £ltoje me shume veta ne mend je te tyre. Me ne funt, xghedhjetu-mbaruan, e pjesetare\' e ri te Kuvendit, ghitherisht 670, ndahen keshtu : Per tregerien elire, 513 pjesetare (401liberale, 29 punetore, 83 kombetare irlandas) j kundre tregcries se lire, 157 pjesetare. Do me thene, shumesia e anetareve te tregeries se lire eshte 356 xeresh !Kio eshte gne datske e shelldoshc kundr' atyreve ci patne shprese te ndrojne politiken tregetare nene te tsilen Englia ka lulexuar gher me sot. Vete pa thene se, kur liheralet u-kthyen ne Kuvent me shumesie, bara edhe nderi U ra atyreve per te ceverisur vendin. Mbreti i ngarkoj pra kryetarit 1,' anes liberale, Sir Henry Campbell-Bannerman, baren te trajtoje gne minis to)}

'-

-.

venclin e tyre e

Dy LE~tra. JlEMI mare dy letra, gneren prej gne Gege, ne tetuar 1905, e tjateren prej gne Toske, ne jenar 1906. Eshte me te vertet per te vene re se, ce te dy, sa-do nuke gnihen ndofta as me emer, jane ne gne mendje per punen e ahees. Po shtypim ketu dy tsope nga ato letra.

1\

1. « (Tne se kam kurre fare arrsyjet me 'mail, an en e 1,'Emxot Laxer Miedies (1), prandej £lala jeme se do 1,' i duket aslmj PIESTARAKE(me hater). Shum te vishtira i kan ardh Shcyperies pse disa I deshne me 1'01e me ghikue do atdhetar pa i gnoft mil', e ne vend oi me u-ba (1) Shenim per Tosket: Emx. Laxer Miedia eshte kryeipeshkevi (d. m. tho kryedhespoti) kato1ik i Shkodres. Eshte, a ka cene, ne krye te gne

shoceries

se cuajtur

« Agimi ., e tsila

ka bere, ne kundreshtim me shocerie>n e« Bashkimit>, gne abee te ree per ghuhen shcipe. ALD.

f


ALBANIA

200

apostujt e dashtinies e bashkimit u-bane . ' apostuJt e tsoptimit e te ndarjes ner vllaxen. Ce fryti i madheshties. })

Pra une t' Emxot Miedien e kam

gnoft tash shum viet, e jo vech se kam pa ne te shej madheshtiet a tjeter te lige, pOl' ghith ndryshej) kam gnoft per here t' urt, te pervuitun e te dishem sa ,fort pak Shcyptare i aviten ne die me '"1 fial atdhetar te maruem.-' Sa kie ne Seminare muer ghithmon -'medajet e para ne ghith degete e dies. 'I{ur doli famullitar ner male te Pultit ~-prue me ace urtie, sa kie ghikue i dej p~ej Romet

(

I

me i a rrit kammen e me e ba bad te

gni di~~hesit ~te madh. Si famullitar si ipeshkev, diftoj shum"urtie e fortse ner ngatrime ci pat a me ceverien a me tjer. Kuitoj se Shcyperia ka pak niers diplomatik e foltar te fort si t' Emxot Laxer Miedierf; s' asht nevoj te ces tregime, i di ghith bota. }) Atdhesien e ti kuitoj se e gnM ti ma mil' se un. Sa u-ngrehi Akademia e Bashkimit, ai u-ba pies tar i zet deri me 1903 (ne mos gabosha) kur u-mlodh kuvendi per me daa punen e abees; urah puna andej e ktej, pOl' tek e mramia:i1na e BASHKIMIT('noshta s' ish ba gadi mil') s' diti me i dal-xot ab6tarit vet, shukne xanin, e i lane ndor mnite§ien I1neste D. Ndreut. Te kishe ken ti m' at kuyend bashk me Lek Gruden e me shok tjer, puna s' kishte marue ksi soit; po t' a zam se as ty as shokve t' uu mos t' u kishin ra ne ment .ato arrsyena ci masandej du1ne ne ALBANrE,me che an kishe ndej ti ? Pa dyshim, me aile _nmites~re,sidomos pse kio pat per ..J

IX

ab6en e vet edhe levdimet e te dishmeve e shumitsen e kuventarve. Tashci kan dallibrat e D. Ndreut, puna e bashkimit asht ma e vishtir. POl' lerg prej nesh disprimi. Bashkimi do te vin. Artikulli i Xotnies s' Ate, « Problemi i shkrimit te ghuhes shcype, i })

vene ne vent te vertete

te tij

}),

e arti-

kuni i X. Asdrenit munt ken ba gadi rugen. Me do artikuj tjer, un kishe me ba gadi gni mledhie tjeter, jo si ajo e xexa ei u-bi1ne Shkoder, porte perghitheshme, ku te keen pies « mexia» e dietareve te Shcypnies mar, e, pik s' parit, ti vet me Lek Gruden , Vorf Dukaghinin, Asdrcnin,' Gego Postrippen, etj. Mledhia munt'mahet bie fiala ne Trieste, ne Bukuresht a 1m te dishrojn shumitsa, e kishte me keen mil' ci mos to bain teper poteer. 'l'e tan kuventart do te diin perpara se fundi i abetarit t' yne do te jeen ab6tari i Europes mar, due me than, latini; pra cel1imi i kuvendit do t' jet vetem me xgiedh ato te perxime letrash a« combinazione » ci i lype giuha shcype. »... Asht nevoj e madh6 per bashkim. Concordia parvw res crescunt, discordia maximw dilablmtur: Fmter qui adiuvatur a fratre, qnasi civitas (irma. Asht nevoj e mad he per Shcypetar te bashkoh6n e te fortsohen sidomos tash ci Rusia, si Kulsheder e uisheme, massi Japoni i thej turijt ne Asie, ka m' ushprax e m' u-leshue si e terbume ner ana t' ona e me shfrye mi nee idhnimin ci ka kunnra Japonit.

Ne

X.

})

, me 11 te Tetorit

1905.


II. «... Kam edM te tj era vi vlla te ga ti-

shime per te shtypure, po do te presem

~

gne kohe me te pelcyere se te sotmene. » Ndalimi ce nuke dua t' i shtyp, eshte kju: Desherogn, ce te ghithe shkrimtarete te ghuhese s' one te vine nde gne mendje edM te perdorine gne pale shkrogna. Duhete, 0 vella, te perpicemi te ghithe tok edM t' a bejme . ke~e pune; duhete te punojme me ch' do menyre ce te sjellem gne bashkim edM gne mendje per abene t' one. Perse te kemi kace pale shkrogna, a nuke eshte puna se humbasem kohen 13 arte, edM, me vent dobi, sjellem dem memedMthit t' one? Sa 13veshtire dukete kjo cheshtje perpara syvet shkrimtarevet t' one, kace e Mhte eshte kur keta kane te vertete dashurie per mbrodhesin' e kombit. Po te me pyetni mua, \. me cene ce me keto shkrogna (1) jam sterviture, kam shkruar edhe chesa vivl1a, mua me pelcejne; po, p~tja nuke eshte, a me pelcejne mua, ose te pelcejne ty; pyetja e::;hte, si mundim te lidMmi te ghithe si vellexere edM te vendosim per te pature gne abee me an en' 13se tsilese t' i sherbejme kombit. Mua, me duketese eshte nevoje e madM te flasem e te theresem per te bere gne mbledhje te perghitheshme; edM si te mblidMn te ghit,he shkrimtarete te ghuhese s' one, te mblidMn me te ketilla ndjegna, ce te mas kerkojne te

I

-

I

)

I

(1) Te StamboJlit.

-..

201

ALBANIA

IX

benet 13tyrja se u pelcen me mire, po to kene kete fryme ce te jene te gatishim te bejne;tMror (kurban) nga dashja e vet per te miren e Shciperise. Une nga ana ims jam i gatishim te begn ch'. do tMror ce te ghendete edM te ghukonete per mire. Keshtu, nde u-befte gne mbledhje, mbushur vellexerite me te ketille fryme munt te vine nde gne funt fort te pelcyere. AteMre me gexim

do te ap mundimet e mija te dobeta te shtypen 1m

per

dobine

te vellexervet

t'

». Ne..., me 11 te Kolloxhe1mt, 1906. PETRO LAMB!.

III. Celli met e to dy' atdhetareve, ci na bejtin nderin te na shkruajne, .lane per te levduar; mendimet e tyre v~jne nga xemera edhe .lane per te vene 'reo Po, mjerisht, kur te vijme ne praktike, ne pune,

-

sa ndalime

! Kush

do t'

a

paguaj udhetimin e te mbMdhurve ne Triest~ a ghetke? kush dot' usheguroje te mbledhurve' se, kur te ktMMn ne Shciperie, s' i ka per te ngare ceveria turke, 13tsila ch' do ce te bejne Sheipetaret u a ngarkon per faj ? Une, si kurdohere, jam gati te bej eh' te duhet perte lehtesuar pacetimin edM bashkimin 13 Shcipetareve. Po mendia ime eiJhte kio : Ne vent ce te bejme plane edM mbledhje, me 13mira eshte te marim te ghithe aben' 13shoceries se « Bashkimit ». P~e? se kio abee esht e vetema e pelcyer gher me sot prej me te shumeve Shcipetare ci shk-


ALBANIA

202

ruajne. Kur ndodMt gneriu ne lufte edM u-thye me shoket e tija, - ushtari i mire nuke cendron te mejtoMt ku te veje, se sa te mejtoMt vijne armicte . edM e kapin ; ushtari i mire, shikon ku vane me te shumet shoke te tij e vete me vrap te bashkoMt me 'ta cet' i bejne balle armikut. Sot kur armiete kane nisur t' a goditin kombin shcipetar nga

IX

te kater anet, ne ci duam t' a shpetojme mbreterien e Skenderbeut me ghuhe me pare e me palle me ne funt, nuke duhet te humbasim kohen ne kongrese, po t'i vih8mi punes ce sot duke shkuar me vrap te shtojme numerin e atyre Shcipetareve ci muntne te bashkob8n ne gne mendje.

.. ., .. ...r

.

NOTES

Lorsq ue Brenk Bik Doda, Rodo Bey, et d'autres chefs du mouvement Ie nouveau ministere L Y a, dans <I anglais, un membre qui a eu Poc- national, furent attires par les Turcs l' casion d' etudier de pres la q ues- dans un viI guet-apens et jetes en prition albanaise. Nous voulons parler de son, Lord Edmond Fitzmaurice, alors it Lord Edmond Fitzmaurice, qui a ete la Chambre des Communes, attira l'attention du gouvernement anglais sur Ie nomme au Sous-Secretariat d'Etat sort de ces malheureux. pour les Affaires Etrangeres, poste qu'il Lord Edmond Fitzmaurice est Ie fils a deja occupe sous Lord Granville. cadet du IVe marquis de Lansdowne, En 1881, Lord Edmond Fitzmaurice etait delegue par Ie gouvernement an- et Ie frere du Ve marquis, l'ex-Secretaire d'Etat pour les Affaires etrangE-res. On glais a la Commission internationale pour la «reorganisation », decidee au a remarque la situation piquante de ces it des parbis Congres de Berlin, des provinces de la deux freres appartenant politigues opposes et se succedant, it un 'rurquie d'Europe. Vers la memeepoque, il a occupe, en l'absence de Lord Go- grade pres, dans Ie meme departement. La situation devient encore plus pischen, les fonctions de charge d' affaires a Constantinople. II a eu alors l'occa- quante par l'elevation de Lord Edmond Fitzmaurice a la pairie (notons, a ce sion de prendre connaissance des affaires propos, que Ie sympathique ministre d'Albanie, et a envoye a son gouvernes'appellera desormais Lord Fitzmaurice ment quelques depeches tres favorables a notre nationalite et auxquelles no us tout court, Ie titre devant Ie prenom non faisions allusion, recemment, dans l'AL- n'etant qu'un « titre de courtoisie» transmissible,dft aux fils cadets des dues, BANIA. ~


/ IX

ALBANIA

des'marquis et des comtes): Sir Edward Grey, Ie secretaire d'Etat, siege ant aux Communes, o'est Lord Fitzmaurice qui aura it repondre aux questions que Lord Lansdowne, chef de 1'opposition a la Chambre des Lords, pourra poser au sujet de la politique exterieure du gouvernement. Lord Fitzmaurice a ecrit une brillante biographie de Lord Granville, son ancien chef. Enfin (et Ie fait, d'apres les idees anglaises, vaut la peine d'etre rappele) Ie nouveau Sous-Secretaire d'Etat aux Affaires Etrangeres a remporte des succes eclat ants au jeu de foot-ball.

--./ ~

*** M. Fortis, dans son ministere reconstitue, avait offert Ie portefeullle des Affaires etrangeres au marquis de San Giuliano, et celui de Plnstruction Publique it M. de Marinis. Ces deux hommes politiques sont, comme on dirait en - Angleterre, des « autorites » pour les affaires d' Albanie ; membres du Parlement, ils avaient prononce des discours retentissants sur la question albanaise, et l' on etait curieux de les voir it l'amvre comme membres du Cabinet. M. de San Giuliano, surtout, qui a voyage en Albanie, et qui, comme ministre des Affaires Et,rangeres, aurait eu plus specialement Poccasion de mettre en pratique les consei18 qu'il donnfJ,it jadis au gouvernement comme depute, etai t l' 0bj et de la curiosi te uni verselle. Mais avant meme que cet homme d'Etat

203

ait eu Ie temps de s'installer, Ie minISt8re Fortis - par un de ces brusques changements de majorite, caracteristiques de la vie parlementaire italienne - etait mis en minorite nait.

.

et demission-

* * * C'est Ie comte Francesco Guicciardini qui a pris Ie portefeuille des Affaires etrangeres, dans Ie minist8re forme par Ie baron Sidney Sonnino apres la demission de M. Fortis et de ses collegues. Le comte Guil:ciardini a toutes les qualites brillantes de M. de San Giuliano, avec, par sucroit et a son avantage, la difference de temperament qui distingue un Toscan d'un Sicilien. Le comte Francesco Guicciardini appartient it une vieille et noble famille de Florence, - familIe de diplomates et d'ecrivains, dont Ie plus celebre est un homonyme du ministre, ce Francesco Guicciardini qui fut ambassadeur de Florence it la cour de Ferdinand roi d' Aragon (1512-1514\ general du pape et habile def'enseur de Parme, et qui, comme auteur d'une des ceuvres'historiques les plus fortement" pensees et les plus merveilleusement ecrites, est connu de tous les lettres etrangers

sous la forme francisee de son nom: « Guichardin ». On voit que]e comte Francesco Guicciardini a de qui tenir. Com me M. de San Giuliano, ]e comte, Guicciardini a voyage en Albanie. II a pub]ie sur notre pays, dans la NUOVA ANTOLOGIAd'abord, et puis sous forme


204

ALBANIA

de livre, une etude dont nous avons rendu compte naguere ici, et qui est aussi remarquable par la penetration et la largeur des vues que par la moderation dans la forme et par ce ton discret et « statesmanlike» si rare parmi les hommes politiques des pays meridionaux. Un des points les plus importants de cette etude est celui ou Ie comte Guicciardini trace les limites qui, selon lui, sont de fait celles du pays albanais actuel et doivent etre de droit celles de 1'Etat albanais a venir. La comte Francesco Guicciardini passe pour etre favorable a l'independance de l' Albanie. II a cette reputation non seulement parmi nous, mais partout en Europe. N ous citerons un fait: II y a trois ans, la \VESTMINSTERGAZETTE publiait sur la question albanaise un article signe « Diplomaticus » et qui a fait quelque bruit. Parlant des hommes d'Etat favorables a 1'independance albanaise, l'auteur de l'article signalait en premier lieu Ie comte Francesco Guicciardini. Jusqu'a quel point Ie ministre se souviendra-t-il des idees du depute? Nous laissons au temps Ie soin de repondre a cette question. Pour notre part, nous croyons cependant que, si les circonstances lui permettent de conserver longtemps la direction de la politique exterieure de l'Italie, Ie comte Francesco Gu icciardini laissera dans l'histoire la reputation d'un homme d'Etat de premier ordre.

Marino

IX Barlezio

e Becichemo.

(Suite et fin.)

1. - Marini Becichemi Scodrensis ad Serenissimum Principem Leonardum Lauretanum et Illustrissimum Senatum .

Venetum Panegyricus. Questa Orazione piu che panegirica e istorica, in fondo alIa quale nella~Q9nda impressione cosi si legge : Marini Becichemi Scodrensis Panegyrici finis. Quem habuit XVI. K. Julias l\LD.VI. (penso che vi sia errore senza dubbio nell' anno) Becichemus non recognovit et iccirco librariorum non praestabit culpam. 2. Epistolicarum Quaestionum Centuria prima. Prometteva la second a : expecta lector ex nostra officina propediem secundam centuriam, ma il Fabricio dubita che non si sia lasciata vedere (Bib1. Lat. Med. et infim. aetatis VoL V. lib. XII, pag. 87). Angelo Britannico stampatore in Brescia raccolse Ie suddette cose in un grosso volume in foglio, apponendovi infine la Tavola delle materie (10 che non si vede nella ristampa) ed enunciandone alcune particolari, che sono inserite per entro, e sono quelle che seguono 31. Castigationes multae in Asinum Aureum et in multa aliorum auctorum Opera. - Castigationes in totum Victorinum. - Cas.tigationes in totum opus Rhe. de Inventione. - Castigationes in omnes libros Rhe. ad Herennium.-

., ,


7-ALBANIA

IX

Castigationes in tres libros de Oratore. - Castigationes in quatuor libros Floridorum. Item sunt Artes. De componenda Epistola. - De componendo Dialogo. - De Imitatione. De componenda funebri Oratione. De componenda nuptiali Oratione. Sunt et alia multa, quibus cognosces, candide lector, librum hunc, non librum, sed thesaurum esse: A motivo dci molti errori occorsi nella stamp a Bresciana, e per essersi pubblicata dal Britannico senza la permissione del proprio autore, penso il Becichemo di riprodurre Ie sue opere in Venezia, concedendo l' originale ad Antonio Moretto, il quale con simile negligenza mando a fine l'impresa sotto nome di Bernardino dei Vitali, che era illibrario : ÂŤ Impressum fuit hoc opus a Bernardino Veneto de Vitalibus anno a Christiano Natali .M:.D. VI. Venetiis VIII. Idus Octobris Leonardo Lauretano Principe, in fo1. Âť N el privilegio con cui sotto il giorno XXVI di Settembre M.D.V. viene conceduta al Becichemo la ristampa delle sue opere, tanto impresse altre fiate, quanta di nuovo da imprimersi, si raccoglie oltre aIle di giit accennate, aver ogli composte ancor Ie seguenti : Collectanea in Plinium. - Artificium Orationum Ciceronis Centuriae tres variarum Observationum. -Annotationes Virgilianae. -Observationes in Livium et Fabium. - Commentarii in Persium.

205

- In libros Ciceronis.

de Oratoro

et Rhetoricos

3. - Marini Becichemi Scodrensis Oratoris Clarissimi et Publi0i Gymnasii Brixiani Moderatoris. Oratio qua Brixiana Senatui gratias agit. Fu recitata da lui nel prendere il possesso delIa pubblica Cattedra, il di XXX di Iuglio del 1503, e la indirizza a Bernardo Soranzo gentiluomo studioso, ex Brixiano Gyrnnasio a' XIII di Agosto del medesimo anno. 4. - Eiusdem in C. Plinium Praelec-

tio.

-

Viene indirizzata la lettera ad

Andrea Loredano Podesta di Brescia, segnata in quella Cittit il diXXV Agosto dell' anno stesso. 5. -Eiusden in PrimumPlinii Observationum Collectanea. - Questa raccolta viene offerita da lui al Senato Bresciano, in data dalla sua scuoia a' XXVII dell' anno e mese sovraccennati. 6. num sono data

- Eiusden Variarum ObservatioCollectanea. - Queste osservazioni indirizzate a Vittore Cappello, in di Pad ova VI agosto del M. D.1.

7. - Eiusdem Variarum Observationum Collectanea. - E queste sono indiritte a Gian-Lodovico N avagero, con lettera segnata in Padova XIII di novembre del M. D. II. 8. - Eiusdem Variarum Observationum Collectanea : - E queste a Marcantonio Contarini, senza rimarcare il luogo e il tempo, avvegnache nelle correzioni poste nel fondo si legga : Patavii Idus Junii JVI.D. Ill.


206

ALBANIA

La presente collezione d~ cose contenuta in un altro volume in foglio, senza segnarsi illuogo della impressione, ne 10 Stampatore, ne l'anno. Molti, e gravissimi errori qua e lit sparsi per entro, furono a parte diligentemente corretti da Paolo Soardo Bresciano; uno dei Discepoli in Brescia del Becichemo, dicendolo egli in una sua lettera a Pietro Federici, gentiluomo della sua Patria, la quale si legge in principio della Raccolta. Da essa inoltre ricavasi, che « Angelus Britannicus quaedam eius (cioe del Becichemo), monumenta suis excudenda typis suscepit: ac quum ipse aliis distraheretur negociis, quibusdam imprimendi laborem commisit, qui tot errores fecere, ut illa non alio indigerent castigatore, quam auctore suo, etc. » Siccome Ie Osservazioni del Becichemo altra mira non ebbero, che di correggere i molti sbagli presi dal Regio sulla fallace idea d'illustrare parecchi antichi Scrittori, cosi in altra lettera posta in fine del suddetto volume, dopo i versi di Gian-Francesco Quinziano in lode del Becichemo, 10 stesso Soardo unitamente coi suoi condiscepoli invita il Regio a difendersi, come ad uomo di lettere fa mestieri, soggiungendo : « propediem videbis si modo non vidisti in Virgilianis annotationibus mille tuos errores quos commisisti, in Ovidii transformationes et Fabii institutiones. Haec tibi Paulus Suardus et condisci-

IX

per quanto ricavasi dal Becichemo medesimo, nella previa sua epistola al Podesta Andrea Loredano, venne dai suoi scolari in udirla a poco accozzata e clandestinamente anche impressa: « Ingenui quid am iuvenes, eruditi plane, nostrique nominis studiosi composuerunt, et in unum corpus redactam temerario editionis honore divulgarunt. » Fu stampata di nuovo in Parigi nel M. D. XIX in Foglio per opera di Niccol6 Beraldo, con una prefazione di Erasmo da Rotterdamo, e un esemplare di questa edizione, come egli attesta, 10 possedeva Giannalberto Fabricio (loc. cit.).

9. -- Marini Becechimi Scodrensis Publici Patavinae Academiae Rhetoris Orationes tres. - Prima habita est ad Serenissimum Venetorum Principem Antonium Grimanum. Fu recitata da lui nel Palagio Ducale ai X di Agosto del M. D. XXI. per congratularsi con il nuovo Principe delIa sua elezione al Trono, a nome del Collegio dei Filosofi delia Universita di Padova,essendo Rettore dello studio Matteo Leopardo. Altera ad pientissimum Cardinalem Cornelium, Patavii habita. - Questa fu detta ai XX di agosto dell' anno stesso, nel primo arrivo del Cardinale al suo Vescovado di Padova, parimentea nome dello stesso Collegio essendo Rettore dello studio Giovanni Carrara. Tertia in publico Patavini Gymnasii puli. » conventu ad Andream Priolum, PhiloLa Prelezione in Plinio, che tiene il sophum eloquentissimum habita. - Fu secondo posto nella suddetta Raccolta da lui recitata nelle scuole pubbliche ai


IX

ALBANIA

XVII di Dicembre dellYL D. XX. del giorno appunto, che ottenne quivi il Priuli la laurea del Dottorato. Senza luogo, stampatore ed anno in-4o indirizzate tutte e tre dan' Autore ad Eusebio Priuli monaco Camaldolese, e Abate del Monistero di S. Michele presso a Murano.

..,

10. - Marini Becichemi Scodrensis publici Patavinae Academiae Rhetoris Orationes duae. - Prima gratulatoria nomine Patavinae Academiae ad Venetorum Principem Andream Grittum. A nOl:le del Collegio degli Artisti la recito in Venezia nell' anno 1\1.D.XXIII. per congratularsi col Grit,ti delIa sua promozione al Seggio Ducale. Altera habita in funere Joannis Petri Stellae Magni V,metiarum Cancellarii. - Questa parimente la recito in Venezia nel mC3e di Agosto dell' anno stesso, allora quando si celebravano Ie pubbliche esequie al Gran Cancelliel'e difonto. Senza luogo, stampatore ed anno in-4° indirizzate dal Becichemo tutte e due a Francesco Donato Podesta di Padova. Parecchie Orazioni in pili incontri sono state da lui composte ed eziandio recitate, ma non essendo a nostra notizia se abbiano veduta la pubblica luce merce delle stampe (fuori del Panegirico al Principe Loredano), Ie accennaremo sol tanto, appoggiati alIa testimonianza del Becichemo medesimo (in Orat. ad Andream Priolum). Laudatio ad Robertum Sanseverinatem, et Franciscum Gonzagam peritissimos rei militaris Imperatores. Orationes ad Serenissimos Venetorum

207

Duces Augustinum Barbadicum et Leonardum Lauretanum Principes. - Oratio ad Marcum Antonium Maurocenulll et Sebastianum Baduarium equestris ordinis Oratores, Brixiaeque Pretores clarissimos. -- Oratio in funere Joannis Baptistae Scitae Poetae Feltrensis Venetiis habita (Praelect. H. IV.). - Oratio habita Patavii in funere Joannis Oalphurnii Rhetoris (Ibid. H. III. t.) 11. - Publii Ovidii Nasonis Heroidas cum annotationibus Marini Becichemi Scodrensis,Venetiis apud J oannem Tacuinum dc 'rridino (lY1.D.XXV in fo1.). Due prefazioni si leggono in questo Volume, e tutte e due del medesimo Annotatore; la prima e indiritta al capo e suoi membri delIa Repubblica di Ragusi, segnata appunto costi il di 10 maggio del lYLC.D.L.XXXXV; da cui si rilevano Ie molte fatiche sovra diversi Autori, fin d'allora da lui compiute. « Annotationes nostrae praeseferunt in Virgilium, in Epistolas et officia Ciceronis et in Servium, Priscianum, Laurentium Vallensem, et J oannem Tortelium Grammaticos a vestris et civibus et filiis collectae, quas successi vis horis recognitas, Ragusinoque nomine insignitas emisimus ; sed et eae, quae nunc in N asonis Opera eodem nomine prodire in publicum permittimus, ostendent, quantum studiosis omnibus profuturae sint lucubrationes nostrae ». L'altra viene indirizzata a Filippo Foscari gentiluomo veneziano, in data di Padova a V. di giugno del M.D.XXV. con la quale gli trasmette diverse altre sue annotazioni : « omnes Annotationes


208

ALBANIA

meas mitto in Ciceronem, Virgilium, Horatium, N asonem, Catullum, Terentium, Persium, Juvenalem, Servium, Priscianum, Laurentium Vall ens em et J o. Tortellium. Giovanni Britannico nella dedicazione che fa al Senato e popolo di Brescia sua Patria, di tutte Ie opere di Orazio co' suoi caratteri impresse, dopo di averlo dati parecchi valentuomini nella cognizione delle lettere, passa a formare l'Elogio del Becichemo e a dar notizia degli scritti suoi, parte in materia grammaticale, parte poetica, e parte anche istorica, l'ultima delle quali se fosse stata a cognizione dell V ossio, avrebbe in tal caso ragionevolmente

inserito nel suo trattato ({ De Historicis Latinis )', il nome del Becichemo : ({ Subsecutus est et Marinus Beciehemus Seodrensis, vir sane prompti et veloeis ingenii, qui Brixiae et Ragusii publico aere eonduetus, humanitatis studia professus est; septemque variarum Observationum Ii bros eomposuit,duas Epistolicarum Quaestionum Centurias, Virgilianas etOvidianas Observationes; Poema, quod nos vidimus, septem librorum cui titulus est: De morte et exilio Jasonis, tres et triginta Christianae Historiae libros, qui brevi in lucem prodibunt. Afferma l'Endreichio essersi fatta una copiosa raccolta di tutte Ie opere del Becichemo, e posta alia luce in N apoli nel MCCCCLXXXI. in foL, ma il Fabricio (BibL etc. pag. 88) ne dubita, cd io costantemente tengo cia per falso.

-

31 BibI. Queriniana Marinus Heci mus Scodrensis Salutem Omnibus. -

.

- cheQuo-

IX

niam Angelus Britannicus ausus est nostrum Panegyricum et prim am epistolicarum quaestionum cen turiam iniussu nostro edere : eaq; opera corrupte impressa mutilata: et a nobis aut quovis alio si non litterato saltern !itteratore minime recognita aut certe visa in vulgus Cllpidi tate quaestus dare: Dedimus Archetypum viro di1igenti eruditoq; Antonio J\Ioreto; Qui typis scripta n.m fidelissime excudi faeiat: Admonimusque horem multor, quae Angeli officina invertit trasposuit, omisit: quae fortasse bonis et studiosis adoleseentibus erunt non ingrata. Valete. K. Aug. MDVJ. Hoc !ibro continetur: (Corrisponde 11.1 N° 1° del Catalog. delle Zeno.) Expecta lector propediem secundam centuriam. - Oratio habita per J acobum a vidua Gasparis filium ad Leonardum Lauretanum Principem Serenissimum et Illustrissm Senatum. ]11. - Marini Beciehemi Scodrensis ad serenism. Principem Leonardum Lauretanum et Illusm. Senatum Venetum Panegyricus. - belliz. lodi a lui et a Vene,da, inter emtera. XVII. - Venetorum p. fessio est fide defensio. lnfe!icia Christianorum temp ora. Venetorum gesta pro fide. - Iniurim chds'. nomini a maumethana gente illatm.-Christianm religionis .damn:l et iniurim. XVIII. Turcici imperii magnitudo.Venetorum damna pro fide. - Gesta V cnet.m. pro fide Christi. Venet. gesta in Turcos. XIX. - Senatus VeneU piae laudes.-Inclytae Venet. victoriae. - Lam'etani patroni Seodrensium. - Lauretallae domus laus pulchra. XX. - Nicol. Alois. Marcus. Paulus Lauret. Petrus. Laurcntius. Ludovicus Aloisius. XXI. - Andreas. Jacobus. Petrus. Daniel. Aloisius. Sergius. Lauretanus. Scodrensis Cognom. ato. Hieronymus Lauretanus Prin. pat. XXII. - Andreas. Franciscus. Bragadenus. clariss. philos. Antonius. Lauretanus. minor. Scodrensium fides in Venetum Senatum.

XXIII. - E. XXIV. - Scodrensiulll fides,in Venetos. XXX. - Fine XVI. R. Julios M. D. N. Becichemus non recognovit. XXXI. - M. B. Se Epistm.


*

*

v-<~\

Jo-+!.

~\

d

r*"..I1> ,.fi!\~

* (:)l..!,~\(;)"" ~J!\ ..,

t.. v-<:;J\ ********

..\:J.J\c!\ ..I.Q+!\(;)"" ,.lA3\ ...,..J1.\

~, ,.lA3\ ...,..J.b\****** - <:)..1~ro

*

~..Ib.\

-

~

\~~ \.), ~ J\~\ ,..;fb~..If\;)'

~'W

N.I.\ Ni"..::~,~ , ~\1 cili o..,,;~

\,-J,\

r

04" )1

...1dJ

"

.c\)

(:)..uW ,..k, d,..I ~..\i.',

dJ;3

)1

\

c.J,. J~\"""", ..If\;;1

,..\1\ d.jl-

""'~\S::,.

..I)""... ~) J

W\..\,.

0.."...;:1.\ ...,..wl:...

6s )'-

Y' ~;-JY

'.'

~ 0~\> ~..I1p.J6.~".;,.)1"""''' J.4 -=\1 ,-.~ }\..I d..;._dJ~ ~..I;\;;1 : )~-R-.'" ~I.)I.

To the Editor 3, Oakley

~..u),...,,b. "'-'!)j,\ ..Jyb

of the "ALBANIAN Crescent,

City Road,

London.

),11.)..u ,-!

REVIEW" E. C.


SHKURTORE

..

SOMMAIRE

-..-Fleta 13Drectorit. PE'fRO LAMB!: Vjersha. Gne nasraddin GMrman. Till Eulenspiegel. Ghera ci duMn ditur. Bailoxe edhe kortsuj. Rota 13 J etes. Perandoria 13 Austries (1805-1905): Bonaparte-i behet Perandor. Trafalgar.

Ghepura nga Kudo. Lr;K GRTJDA, Viersherimi shcype. Bota. Dy Letra. Notes. .

n'

Giuhe

.,

Marino Barlezio e Becichemo (Smte 'et firi)

ÂĽ .

.

'A V

IS

Les quatre premiers tomes ~e l>-l.LBANIA sont epuis~s. II reste encore quelques exemplaires des tomes V, vr, VIr et VIII, qui sont en vente au prix de 14 francs Ie volume, relie en toile anglaise., . L' ALBANIA, fondee en 1896, it paru jusqu'en 1902 it Bruxelles (rue d' Albanie). Des recherches dans les biblioth'Jques de Londres, ainsi que des affaires privees, ont decide Ie directeur. it continuer la publication de cette revue en Angleterre. Mais ce changement a un caractere si peu defiriitif, quenous ne l'avons jamais annonce formellement dans l'AI,BANIA,qui, d'ailleurs, s'imprime toujours en Belgique. Entretemps, il vient de paraitre, it Bruxelles, un journal periodique ayant Ie memo format, 1a memo disposition typographique, une couverture de memo couleur, la memo adresse et presque Ie merne titro que l' ALBAN[A.Tout coe.nneutaire serait superflu. Nous nous bornons it declarer que nous n'avons rien de commun avec ce journal, et nous prions nos lecteurs et amis de prendre note de cotte contrefa<;on. N. D. L. R.

Bruxelles,

Vroml\nt

et Co. imprimeurs.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.