P er H a r a l d Sa lv e s e n
(red.)
MUSÉHAGEN I BERGEN Levende botanikk i over hundre år
Utgitt av Universitetsmuseet i Bergen med støtte fra Bergen Universitetsfond og Tordis og Fritz C. Riebers legat. www.uib.no/universitetsmuseet post@um.uib.no g r a f is k des ig n : Øystein Vidnes · oysteinvidnes.org F on t : Nocturno, av Nikola Djurek · 11,2 / 16 ° papi r : Hello fat 130 g T ry kk: Ednas Print, Slovenia S kal d as forlag@skald.no www.skald.no I S BN 92 8-82-7959-2 37-2 Pl an teakvarel l er: Miranda Bødtker s. 7, 8, 10, 18, 23, 24, 31, 32, 43, 44, 54, 62, 83, 84, 97, 98, 116, 117, 119, 120, 130, 135, 136, 141, 142, 158, 179, 181, 182, 191 (eier: Olaf Grolle Olsens legat) Siri Herland s. 72 (eier: Universitetsmuseet i Bergen) Torkell Lillefosse s. 67 (eier: Kvam kommune) Historiske fotografier levert av Aulestads fotosamling ved Lillehammer museum, Bergen byarkiv, Bergens Tidende, Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Norsk Folkemuseum, Universitetsbiblioteket i Bergen (ubb) og Universitetsmuseet i Bergen (um). Figurer trykket med eiernes tillatelse. For s i de: Forgrunnen domineres av midtre basseng i Vannhagen fra 1930 og i sentrum står bysten av dr. Armauer Hansen som ble reist til hans 60-års feiring i 1901. Hans urne er satt ned i sokkelen etter hans død i 1912, men fikk sin nåværende plass først i 1931. Hjertetreet i venstre bildekant er fra 1930, mens det store eiketreet i øvre høyre hjørne ble plantet omkring 1903. I bakgrunnen ses Plantehuset fra 1901 bak et stort eksemplar av tarmvriasal fra ca. 1915 (foto Per H. Salvesen 2014).
Foror d ............................................................................. 7 I n n ledn ing .................................................................... 11 For hist or ien . . .............................................................. 19 Muséets haver 1831–1864: gartneri og parsellhager. . ................. 25 Idéen om en botanisk hage tar form, Muséhagens forløper på Rakkerhaugen................................ 33 B runc hor s t-per iode n (1898–1906). . .............................. 45 Hagens tema: plantenes naturlige system............................. 55 Plantehuset: da tropene kom til Bergen................................. 63 Hol m b oe-per ioden (1906–1925). . .................................... 73 Nor dhag en-p er iode n (1925–1946)................................. 85 «Vannhaven» – bygartner Rosenkildes mesterverk.. ................ 99 Fæ g r i-per ioden (1946–1979).. ......................................... 121 Formidlingen. . ................................................................ 131 P o st-Fæg r i- per iode n ( 1979 til i dag) ....................... 137 b io g r a f ier .................................................................. 143 Lykt en e o g port en e ................................................. 159 « … mens blomstene sover»................................................ 159 Den offentlige belysning................................................... 163 Portenes historie............................................................. 174 Ta kks ig els er ............................................................... 180 Sum m a ry ....................................................................... 183 L it t er at ur ................................................................... 186
INNLEDNING
Bergens Museums bygning fra 1865, nå ikon for Universitetsmuseet og Universitetet i Bergen, omkranses av Muséhagen som av et sirlig smykke. Hagen er en av byens mest besøkte grønne lunger og kanskje dens aller vakreste og mest intime park (Dreyer 2014). Slik hagen ligger i dag er den et produkt av mange års utvikling både i stil og innhold. Av Muséets første botaniske konservator Jørgen Brunchorsts opprinnelige nokså romantiske landskapshage med slingrende stier, er det bare igjen en liten rest ved nordfløyen. De øvrige, noe strammere, mer formelle delene stammer alle fra den store omleggingen professor Rolf Nordhagen gjorde straks etter han ble ansatt i 1925, hele tiden i tett samarbeid med bygartner i Bergen, Georg Rosenkilde, som bl.a. hadde rik erfaring fra danske slottshager (Moen & Andersen 1936). Senere er det gjort noen mindre endringer som bare har utnyttet eksisterende strukturer og i liten grad endret hovedinntrykket. Alpebedet syd for Plantehuset kom i 1956, området ved Armauer Hansens byste og «Kabareten» ble omlagt straks før 1965, og nytteveksthagen ved Gartnerboligen ble opprettet i 1974.
☚ Lapageria rosea er en klatreplante fra tempererte regnskoger langs Chiles Stillehavskyst og hører
til den merkelige familien Philesiaceae blant de enfrøbladete. De vakre, skarlagensrøde klokkene er Chiles nasjonalblomst «copihue». Arten fantes i Plantehuset allerede i 1925. Akvarell Miranda Bødtker (Pl. 50, udatert, 1,05×, Herbarium BG).
11
LØPETEKST
Universitetsmuseet sett fra luften 30. november 2013. Klokka i tårnet på Johanneskirken i nordvest viser kvart over ett. I den lave høstsola kaster museumsbygningen (Naturhistorisk museum) lange skygger utover Muséplassen, mens det fortsatt er sommerlig varmt på solsiden i Muséhagen. Historisk museum ses oppe til venstre i bildet (foto Alf E. Andresen, 2013). 12
LØPETEKST
13
FORHISTORIEN Muséets haver 1831–1864: gartneri og parsellhager
Da Bergens Museum i 1831 overtok Klagenberg-villaen, fulgte en stor hage med, kalt «Have tilhørende det Bergenske Museum» i kartforretning 1837 (Harris 1991, s. 102). Her hadde man i tråd med Muséets lover (§3) planer om en historisk utstilling med gravhauger, offersteder, steinmonumenter og andre oldsaker (en «monumentpark», Henrik von Achen pers. komm.). Hagen hadde både frukttrær og bærbusker, men synes ikke å ha vært særlig benyttet til utstillingsformål (Fægri 1983). Derimot var direksjonen svært nøye med å holde rekker av trær langs gjerdene som et tiltak for å hindre brann i å spre seg til bygningene (Achen 2013). Resten av hagen ble paktet bort. I 1835 fikk svømme- og danselærer Peter Petersen forpakte «Musæets øvre Hauge, med alle deri værende Frugttræer» (brev fra Christie av 26. februar 1835). Samme sommer averterte hans driftige madam, Sofie Petersen f. Hertz for salg av blomster og stikkelsbær fra «Museets forreste Have» (Fægri 1983). På 1840-tallet kom andre paktere til, og gartner Johannes M. Henne drev planteskole og salg av trær. I 1846 annonserte han at «4 à 500 Planter af Ask og Løn fra 6 til 10 Tommers Størrelse ere ☚ Da Bergens Museum holdt hus ved Lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum, var «Muséets Have» utleid til parselldyrking av nyttevekster, bær og blomster. Hagerips (Ribes rubrum) hørte nok med blant bærbuskene. Mirandas akvarell gjorde hun parallelt med at hun leverte tusjtegninger i svart-hvitt til illustrasjon av professor Rolf Nordhagens «Norsk Flora» (Nordhagen 1940, 1970). Akvarell Miranda Bødtker (1939, 1×, Herbarium BG).
25
Fra Muséets botaniske utstillinger innendørs før 1925. Montrene og mange av gjenstandene ble skaffet til veie av Jørgen Brunchorst til bruk ved undervisningen og de populære «Foredrag for Hvermand». Et herbarium med norske planter montert i svingbare rammer ses i bakgrunnen midt i bildet (fotograf ukjent, Museum for universitets- og vitenskapshistorie).
BRUNCHORSTPERIODEN (1898–1906) Plantehuset: da tropene kom til Bergen
Et annet viktig tilskudd til hagen fra Brunchorsts tid er Plantehuset som ble oppført i 1900 (offisielt åpnet 3. oktober 1901 iflg. Årsberetningen 1901, Bergen kommune 1901). Det var kjøpmann og tysk æreskonsul i Bergen, Conrad Mohr (1849–1926) som besørget dette. Mohr hadde et stort kontaktnett gjennom sin handelsvirksomhet som kornimportør, og var en av landets rikeste menn (Lilleheim 1948). Da han foreslo for Brunchorst å bygge Plantehuset i Muséhagen, besørget han like godt finansieringen av både hus og planter. Brunchorst uttaler til Aftenpostens korrespondent som han viser om i det nye Plantehuset (se s. 66): «Det er sjelden, man støder paa en saadan Offervillighed, som den Giveren, Hr. Konsul Conrad Mohr ved denne Anledning har lagt for dagen. Konsul Mohr fik Ideen i Tyskland; ved at gjennemvandre de storartede, tidsmæssige Vexthuse, her kom han paa den Tanke, at dette maatte være noget for Bergens Museum. Han satte sig i forbindelse med et Firma i ☚ Molineria capitata hører til familien Hypoxidaceae. Den likner i bladene en ung palme og har vært
kalt «palmegras», men de gule blomstene som kommer på i klaser på korte stilker ved basis, avslører den. Arten finnes i sub-tropiske og varm-tempererte skoger i Sørøst-Asia og Nord-Australia. Planten kom til Muséhagen før 1932 og finnes fortsatt i beste velgående. Akvarell Miranda Bødtker (Pl. 34?, B.M.D., 1926?, 0,75×, Herbarium BG).
63
Conrad Mohr (fotograf ukjent, Aulestads fotosamling, Lillehammer museum).
Parti av Muséhagen foran sørfløyen tidlig i 1920-årene (postkort, foto K. Knudsen & Co, UBB).
NORDHAGEN-PERIODEN (1925–1946)
Orkidéer slik de var utstilt etter opprustningen av Plantehuset i 1936, her en Coelogyne-art (akvarell av Miranda Bødtker 1930–40, Herbarium BG, foto Stine Rost-Kronwang).
116
NORDHAGEN-PERIODEN (1925–1946)
Et utvalg representanter fra myrkonglefamilien (Araceae) i Plantehuset. Vi ser Anthurium scherzerianum, Amorphophallus riveri (=A. konjac) og Calla sp. Den første arten fantes i Plantehuset før 1925, den andre kom fra Botanisk hage på Tøyen i 1930 (akvarell av Miranda Bødtker 1930–40, Herbarium BG, foto Stine Rost-Kronwang).
117
FÆ G R I - P E R I O D E N ( 1 9 4 6 – 1 9 7 9 )
Nyttevekstavdelingen foran Gartnerboligen kom i 1974 og var siste større tilskudd til hagens utstillinger. Legg merke til den grønnmalte gatelykten til høyre i bildet. Disse lyktene hadde opprinnelig gasslamper, men ble lagt om til elektrisk belysning i slutten av 1960-årene (foto Per H. Salvesen, august 2014).
tidligere. Instituttet (og dets forløpere) hadde da siden 1911 holdt hus i Joachim Frieles gt. 1. Foran Gartnerboligen ble det i stedet etablert en nyttevekstavdeling, som kom til å bli meget brukt i den skoletjenesten som museumslektor Bjarne Spangelo drev intensivt fra han ble ansatt i 1967 (biografi s. 156). Den siste endringen i Jørgensens tid var omlegningen av beplantningen i det østligste av de tre karene i Vannhagen der den varme sydvendte siden ble anvendt til japanske asalea. Hit kom siden også Per Ungs skulptur «Leda og svanen», som den kunstinteresserte filosofiprofessor Arild Haaland donerte i 1994. Jørgensen ble i 1982 utnevnt til professor og fikk, særlig etter arboretdirektør Per Wendelbos plutselige død (1981), sine plikter knyttet til anleggene på Milde.
128
FÆ G R I - P E R I O D E N ( 1 9 4 6 – 1 9 7 9 )
Per Ungs skulptur «Leda og svanen» fra 1994 i det østligste karet med den nye samlingen av japanske asalea i bakgrunnen. Den har dessverre ikke tålt å stå i vann, og måtte for noen år siden tas inn for konservering (foto Alf E. Andresen).
129
LY K T E N E
«Gassløkten» ved Gartnerboligen, nummer 1329 med stolpe produsert av «Laxevaag Værk» (foto Per H. Salvesen oktober 2014).
162
LYKTENE OG PORTENE Den offentlige belysning
Detaljerte oversikter over belysningen på offentlige steder og de enkelte gasslyktene i Bergen finnes i arkivene etter Bergen Gasværk, som er bevart i Bergen byarkiv. Alle lyktene i byen hadde nummer, og i arkivene finner vi også gasslyktene i Muséhagen. De står alle fortsatt på plass (se tabell s. 171). Den første gasslykten i hagen kom opp i 1880-årene, allerede før hagen ble anlagt. Begrunnelsen var å gi portneren arbeidelys nattestid når han skulle se til Muséet og anlegget omkring. Lykten ses i et foto fra 1897 (se s. 40–41) der de nye fløyene er i ferd med å reise seg, og et blinkskudd fra 1902, der en stor månefisk er brakt inn til preparering, viser at den var en såkalt «engelsk» lykt (se s. 166–167). Dette var den tidligste typen som ble benyttet i standard gatebelysning i Bergen fra omkring 1860 (se også s. 36 og 40–41). Karakteristisk er at de fire lykteglassene som smalner nedover, er satt inn i sprosser, og taket på lykten er nokså lavt sammenliknet med bergenslykten som ble standard i byen en gang før 1920. Lykte typen ses godt i et foto av Gartnerboligen fra 1928. Denne lykten
163