ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO
NR . 3 | 2017 ÅRGAN G 16
Tror på småkraft Zero-sjefen Marius Holm tror på småkraft også i morgendagens kraftsystem, men småkraften må tilpasse seg – for eksempel gjennom magasinkapasitet eller småskala hydrogenproduksjon. Side 14–15
INNHOLD
4 Styrets side – Bjørn Lauritzen om valget 2017 6 Falleiere taper på lovendring – storkraften vinner 8 Gryteferdig kraftverk på boks eller rett på elvebunnen
L ED ER
Av Knut Olav Tveit
10 Strandet strøm i Stranda – kan bli til hydrogen 14 Zero-Holm om småkraft, hydrogen og fremtiden 16 Krav, krav, krav – over hele linja! 18 Småkraften stiger i verdi med vindkraften 20 Tid for magasin i inntaket – mye å tjene 24 Småkraftdagane arrangeres i Bergen neste år 28 Markedskommentar – sommeren 2017 oppsummert
SMÅKR AF TFORENINGA ADR E SSE : Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no
www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:
Leder: Nestleder: Styremedl.:
Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Egil Kambo, Etne Atle Støyva, Byrkjelo Lars Petter Øye, Ørsta Leopold Løvenskiold, Skien
Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no DAG LIG LEDER :
Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–9 (kr 500) >10 (kr 450) ABO N N EM ENT:
KO NTAK T FO R AN N O N SE :
Terje Engvik Mobil: 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1 750 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Zero
2
SM Å K R A F T N Y T T
24. november
Vegen videre Etter 2020 er det ubønnhørlig slutt. Da stenger det norske elsertfikatmarkedet og med det muligheten til å få litt ekstra drahjelp de første 15 årene av et småkraftverks levetid. Hva da? For øyeblikket er det 400 ubenyttede småkraftkonsesjoner på til sammen 3 TWh og en del av disse vil selvsagt realiseres de nærmeste årene. Men uansett vil det med all mulig sannsynlighet ligge igjen en betydelig prosjektportefølje også etter 2020. Hensynet til klimakrisen og ikke minst mulighetene for god, lokal næringsutvikling gjør at alt det arbeidet som ligger bak de ubenyttede konsesjonene ikke bør gå til spille. Hvordan kan vi få til dette? Er det i det hele tatt mulig med dagens kraftpriser og utsiktene for videre prisutvikling? Et slikt spørsmål er det nesten umulig å svare konkret på, men vi i Småkraftforeninga ser noen forhold som kan være vel verdt å ta med seg: • Sertifikatene betyr mindre. Prisene på elsertfikater er i dag langt lavere og langt mer usikre enn man trodde bare for få år siden. Det betyr at de vekter relativt sett mindre i utbyggernes regneark allerede nå. • Økt innovasjonstakt. Det er høyt fokus på byggekostnader i bransjen. Det har allerede gitt
gode resultater i mange prosjekter og trolig vil denne utviklingen fortsette. • Grønne verdier stiger. Prisene for Opprinnelsesgarantiene er i positiv utvikling. Mulighetene for sporing av kraft til det enkelte kraftverk kan gi interessante forretningsmuligheter. Dette er noe vi trolig bare aner konturene av i dag. (Samtidig er Opprinnelsesgarantiene under press fra norsk industri som ut fra egeninteresse ønsker å frata oss disse inntektene.) Men hvordan er så mulighetene for å få plass nye støtteordninger for fornybar kraftutbygging? Norske politikere har allerede lukket og låst denne døren her hjemme. Politikerne kan jo skifte mening, men noe nytt støtteregime er definitivt ikke en del av dagens debatt. Svenskenes ensidige utvidelse av det norsk- svenske sertifikatmarkedet peker imidlertid fremover på mer enn én måte. Svenskene velger her å subsidiere 18 nye TWh – mot å få føre det på sin «fornybarkvote» opp mot EU. Denne metoden kan man også se for seg etter 2020. Småkraftforeninga har allerede tatt til orde for at andre europeiske land må kunne gjøre det samme som svenskene. Og vi vet at interessen er
der. Storhertugen av Luxembourg ønsket å gjøre dette like før vårt eget sertifikatmarked åpnet, men fikk da forståelig nok nei fra daværende statsråd Ola Borten Moe. Småkraftforeninga har også blitt kontaktet av andre EU-land som ønsker å gjøre dette. Åpner vi for å bruke slike sam arbeidsmekanismer vil det i praksis si gratis næringsutvikling i norske bygder. Småkraften står ikke minst sterkt på Vestlandet hvor nedgangen i oljebransjen har rammet hardest. Dette er en mulighet for norske bønder med vannfall til å få realisert naturressursene sine. Vi mener Norge ha lite å tape, men mye å vinne på å utforske dette mulighetsrommet.
Storhertug Henri Albert Gabriel Félix Marie Guillaume av Luxembourg ønsket for noen år siden å subsidiere norsk fornybar kraftproduksjon for å møte EU-krav. FOTO: (Aleph) / Wikimedia Commons.
FOSWEB-frist rykker nærmere Som det fremgår i artikkelen på side 16 er fristen for innrapportering av data til FOSWEB 1. oktober nå i høst. Statnetts omfattende datafangst har sin bakgrunn i at man ønsker å kunne planlegge og styre driften av kraft systemet på en enda bedre måte enn i dag. Behovet har blant annet oppstått fordi det er kommet mer uregulert
kraft inn i kraftsystemet, noe også vi i småkraften har bidratt til. Gjennom sommeren har vi vært i kontakt med mange småkrafteiere som sliter med å få fatt i dataene Statnett ber om. Det er forståelig – listen er lang og detaljert og de fleste har ikke alle tallene tilgjengelige i eget arkiv. For å komme videre kan det vært lurt å kontakte egen leverandør av teknisk utstyr. Lokal netteier kan kanskje også hjelpe med noe. Dersom hverken dette eller samarbeid med andre små-
krafteiere fører frem kan det være hensiktsmessig å leie inn kompetanse for å få jobben gjort. Statnett er behjelpelige gjennom egen helpline og ønsker å bidra til at dette løser seg for de rapporteringspliktige småkrafteierne. Men fristen har vært forlenget en gang allerede så det er viktig at alle nå er obs på at «deadline» nærmer seg.
N R . 3 | 2017
3
ST YR E T S SI D E
Av Bjørn Lauritzen, styremedlem i Småkraftforeninga
Småkraftvalget 2017 Om få dager er det et nytt stortingsvalg og alle partiene kjemper nå intenst om de 169 plassene på Løvebakken.
også gjøre det enklere å koble på egenprodusert energi på gjennom strømnettet. I tillegg vil de legge til rette for hydrogensatsning.
For småkraftbransjen er det derfor interessant å identifisere småkraftvennlige partier og stortings kandidater. Hvem er så disse? Det er fristende å se seg tilbake, og da blir bildet ganske klart. Vi har et par partier som har laget betydelige utfordringer for oss, og vi har andre som har ryddet opp.
“
Jeg mener likevel at dette er historie og at vi nå må se fremover og nullstille våre holdninger til de ulike partiene. Og da er eneste mulighet til veiledning å se hva som står, even tuelt ikke står, om småkraft i partienes programmer for den kommende stortingsperioden. Av den grunn følger det her er en kort gjennomgang av partienes partiprogrammer med småkraftbrillene på: Høyre – småkraft er nevnt som viktig i forhold til lokal verdi skapning og kraftproduksjon. Høyre vil åpne opp for utbygging av nye vassdrag. I tillegg vil Høyre tillate utbygging i vernede vassdrag. De vil 4
SM Å K R A F T N Y T T
…småkraftbransjen har gått fra å være på alle partiers lepper, til å bli en av flere (…) som må kjempe om oppmerksomheten til partiene.
Arbeiderpartiet – småkraft er ikke nevnt direkte men nevner både vind- og solenergi. AP vil vri virkemiddelbruken fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder til teknologi- og industriutvikling innen fornybar energi når el sertifikatordningen utløper i 2021. Ap vil videre øke Enovas fond for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kr. Senterpartiet – småkraften er nevnt og da i forbindelse med at SP vil åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag. De vil også fjerne både minimums- og maksimumsverdien ved beregning av eiendomsskatt for kraftverk. SP vil også fjerne
kravet om funksjonelt skille for mindre energiselskap som driver med nettvirksomhet. Fremskrittspartiet – småkraftverk er nevnt. FrP vil overlate konsesjons behandlingene av småkraftverk til kommunene. De vil forenkle konsesjonssystemet ytterligere. FrP vil legge til rette for nye vassdrags utbygginger, både i ikke vernede vassdrag også i randsonene i vernede vassdrag. Kristelig folkeparti – omtaler ikke småkraft direkte. KrF presiserer at tiden for de store vassdragsutbyggingene er forbi og at vil hindre at summen av mindre inngrep fører til for stort press på vassdragene. Venstre – nevner småkraft hvor utbygging av småkraft har lagt et betydelig press på vassdragene i fjordarmene. Venstre vil utvide verneplanen for vassdrag samt sørge for at områder som er tilknyttet vernede vassdrag ikke bygges ut. De vil også ha en egen verneplan for kystnær vassdragsnatur. De vil videre følge EUs vanndirektiv gjennom mindre bruk av unntak.
Sosialistisk Venstreparti – småkraft er ikke nevnt men de omtaler andre fornybare energikilder positivt. SV ønsker å utnytte eksisterende vannkraftverk bedre. SV har fokus på å verne naturverdier ved kraftutbygginger. SV åpner for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behov for nye kraftlinjer. De vil også skjerpe kravene i miljøutredninger i utbyggingssaker.
behandles av partiene som en voksen og etablert bransje som ikke lenger trenger starthjelp. Det er på sett og vis naturlig – småkraftbransjen har gått fra å være på alle partiers lepper, til å bli en av flere etablerte bransjer som må kjempe om oppmerksom heten til partiene. Småkraften er blitt en moden teknologi og andre mer umodne fornybarteknologier får mer oppmerksomhet.
Selv om partiprogrammene skal være styrende for representantenes politikk, er ikke bildet så svart hvitt som den ovennevnte gjennomgang kan tyde på. Stortingspolitikerne har ofte egne holdninger som til en viss grad kan avvike fra partiprogrammet, i alle fall når det kommer til enkeltsaker.
Småkraftforeninga har også modnet sammen med resten av bransjen, og vi søker en konsolidering av hele bransjen i foreninga basert på et utstrakt samarbeid i en rekke enkeltsaker, så som sertifikatsaken og opprinnelsesgarantisaken for å nevne noe.
Etter å ha lest gjennom partienes programmer sitter man også igjen med en følelse av at småkraften nå
handles med de øvrige energi aktørene i Norge. Akkurat det kan vi leve godt med. Småkraftforeninga ønsker alle våre medlemmer et godt stortingsvalg!
At partiene nå toner ned småkraften i sine programmer, trenger således ikke å være et tegn på at vi blir nedprioritert, men heller at vi likebe-
fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt
Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no
www.dahl.no N R . 3 | 2017 5
Falleiere taper på ett viktig punkt Stortinget har vedatt lovendringer for vannkraft som gir små endringer for småkraften bortsett fra på ett viktig punkt, skriver Småkraftforeningas medlemsadvokat Øyvind Kraft i denne gjennomgangen. I sommer har Stortinget vedtatt endringer i både vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven og vannressursloven, og industrikonsesjonsloven har også endret navn til vannfallrettighetsloven. For oss småkraftfolk har ikke dette så stor betydning, fordi konsesjon til småkraftverk (mindre enn 10 MW) gis av NVE i medhold av vannressursloven, og der er det ikke gjort endringer av betydning, bortsett fra at det fremgår at konsesjon til vannkraftutbygging med midlere årsproduksjon over 40 GWh alltid skal gis etter vassdragsreguleringsloven (selv for rene elvekraftverk uten reguleringer). Lovendringene er likevel av interesse. Konsesjonslovene ble vedtatt for hundre år siden, etter mange års politisk kamp og med grunnlag i de mest omfattende lovforarbeider i norsk historie. Når det nå, etter nøyaktig 100 år, vedtas endringer i dette viktige regelverket, er det en milepel som fortjener omtale også i Småkraftnytt. Begge lover har for øvrig vært endret en rekke ganger tidligere, men det har aldri vært noen total gjennomgang, slik som nå. Lovendringene har vært særdeles lite kontroversielle. Energi- og miljøkomiteens merknader til endringene i dette omfattende og viktige regelverket er på totalt 25 linjer, og avsluttes 6
SM Å K R A F T N Y T T
med «Komiteen legger til grunn at endringene ikke er materielle og dermed ikke tar sikte på å endre rettstilstand», og en enstemmig komité tilrådde Stortinget å fatte vedtak i samsvar med proposisjonen fra Olje- og energidepartementet. Ikke overraskende ble lovforslaget deretter enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovendringene trer i kraft fra års skiftet. Vannfallrettighetsloven gir lovgrunnlaget for myndighetenes styring og kontroll med offentlig eierskap til landets større vannkraftressurser, og bestemmer at bare norske kommuner, fylkeskommuner, statsforetak og selskaper som har minst 2/3 offentlig eierskap kan erverve eiendomsrett til vannfall som ved regulering kan utbringe mer enn 4000 naturhestekrefter. Vassdragsreguleringsloven bestemmer at man må ha konsesjon for vassdragsregulering eller overføring av vann som øker vannkraften med minst 500 naturhestekrefter i et enkelt fall eller fall som kan utnyttes under ett, eller med minst 3000 naturhestekrefter i hele vassdraget. Med vassdragsregulering menes anlegg eller tiltak for å regulere et vassdrags vannføring, herunder utvidelse eller endring av gamle anlegg. Også overføring av vassdrag anses som regulering i lovens forstand.
Det fremgår ikke direkte av lovteksten, men det er viktig å være klar over at loven bare gjelder reguleringer som består i utjevning av årsvannføringen. «Reguleringen» i en inntaksdam for småkraftverk vil derfor normalt ikke være noen regulering i vassdragsreguleringslovens forstand. Lovendringene er i all hovedsak av lovteknisk art. Lovene er systematisert på en bedre måte enn tidligere, bestemmelser som ikke lenger er aktuelle er tatt ut, og ordbruken er modernisert. På denne måten er de blitt vesentlig mer oversiktlige og lettere tilgjengelige, både for folk og fe (advokater). I vassdragsreguleringsloven er det likevel foretatt en endring av materiell art, som går ut over grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon av fallrettigheter. Vi har tidligere skrevet i Småkraftnytt at kraftutbyggere etter någjeldende lov alltid er forpliktet til å betale grunneiernes saksomkostninger ved overskjønn, og ikke bare ved underskjønnet. Dette er en særregel for ekspropriasjon etter vassdragslovgivningen for at grunneierne uten risiko skal få overprøvd erstatningsfastsettelsen. Loven er nå endret slik at hvis grunneierne begjærer overskjønn i fremtiden, vil de bare få dekket sine saksomkostninger ved overskjønnet hvis de kommer bedre ut enn ved under-
Øyvind Kraft er Småkraftforeningas medlemsadvokat. Han arbeider hovedsakelig med generell forretningsjus, prosedyre, forhandlinger, fast eiendom og saker som involverer offentlige myndigheter. Han har spesialkompetanse innen vassdragsog energirett, ekspropriasjon og skjønn, kraftutbygging, småkraft, vindkraft, elektriske anlegg, konsesjon, fast eiendoms rettsforhold, jordskifte og rettsforhold knyttet til fysikalsk virksomhet. Øyvind Kraft har langvarig og omfattende prosedyreerfaring for alle rettsinstanser. Han har møterett for Høyesterett.
skjønnet, eller hvis retten kommer til at underskjønnet led av slike feil, eller avgjørelsen var så tvilsom, at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Lovendringen er så vidt omtalt i proposisjonen, men uten at departementet redegjør for hva lovendringen medfører for grunneierne. Verken stortingskomiteen eller Stortinget har nok fått med seg konsekvensene av denne lovendringen, jf. sitatet fra komiteens innstilling ovenfor. Tidligere i år stilte stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad spørsmål til olje- og energiministeren om han ville vurdere å endre ekspropriasjonserstatningsloven, slik at grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon og dermed mister muligheten til å bygge småkraftverk, alltid skal få full erstatning for sitt økonomiske tap. Det får de normalt ikke etter dagens lovgivning. Søviknes svarte ikke konkret på spørsmålet, men viste i stedet til at regjeringen i energimeldingen reiste spørsmål ved regelen om at det skal gis mererstatning på 25 % når vannfall blir ekspropriert. I dag har grunneierne krav på 25 % påslag på alle erstatninger ved ekspropriasjon til kraftutbygging. Både Småkraftforeninga og Bondelaget reagerte sterkt på dette, og leder
Loven er nå endret slik at hvis grunneierne begjærer overskjønn i fremtiden, vil de bare få dekket sine saksomkostninger ved overskjønnet hvis de kommer bedre ut enn ved underskjønnet, eller hvis retten kommer til at underskjønnet led av slike feil, eller avgjørelsen var så tvilsom, at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn, skriver advokat Øyvind Kraft i denne gjennomgangen.
Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga varslet kamp hvis dette forslaget blir videreført. Nå har altså Stortinget nylig vedtatt
en ny vassdragsreguleringslov hvor 25 % påslaget på erstatningen er opprettholdt og videreført, og det er derfor å håpe at denne ballen er lagt død i overskuelig fremtid.
N R . 3 | 2017
7
Kraftverk i container – eller rett på elvebunnen! Sea-Lix leverer fiks, ferdige «Plug’n Play-kraftverk i container for rask montering. Selskapet leverer også elveturbiner som settes rett på elvebunnen. Investeringskostnadene for begge løsninger skal ligge mellom 3 og 3,5 kr /kWh.
Sea-Lix ønsker å levere til småkraftbransjen og meldte seg nylig inn i Småkraftforeninga. – Elveturbinen vår kan installeres på elvebunn eller fra en flytende plattform. De to kontra-rotorene «nøytraliserer» nedstrøms moment slik at erosjonsproblematikken ikke er fremtredende. Videre kan de installeres nærmere hverandre eksempelvis i parallelle «klynger» to eller tre i hver klynge. Avstand til neste klynge kan være mindre enn 50 m. En enkelt enhet kan gi mere enn 50 kW - med 3 slike i en klynge, er kapasiteten 150 kW per 50 meter elv. Effekt og fysisk størrelse er avhengig av vannhastigheten, sier Åge Bjørn Andersen i Sea-Lix til Småkraftnytt og legger til: – Vår elveturbin har en kostnad på omkring 3 - 3.5 kr/ kWh. Plug’n Play løsningen koster omlag det samme. Sea-Lix har utviklet et turbin konsept med anvendelsesmuligheter både i konvensjonelle vannkraftapplikasjoner og i det de kaller fri-strøm/ hydro-kinetiske sammenhenger. – Ved siden av applikasjoner for tidevann og trykk-kontroll i væskedistribusjonssystemer har vi utviklet produkter for konvensjonell vannkraft. Turbinen er allsidig og godt egnet for ulike høyder og volum. 8
SM Å K R A F T N Y T T
Kraftverk i kontainer fra Sea-Lix montert i en demning.
Den kan arrangeres slik at den også fungerer som kombinert pumpe og turbin. Vi har løsninger der slike konfigurasjoner installeres i ventil-hus og kombinerer kraftproduksjon, pumpekapasitet og avstenging/ regulering. Sea-Lix AS ble etablert i 2011 etter noen år med utvikling av en turbinteknologi inspirert av de store tidevannsforskjellene på kanaløyene. Det er utviklet produkter for konvensjonell vannkraft og for vann distribusjonssystemer. – Hovedfokus i 2017 er etablering av et tidevanns-/ elveanlegg som et demonstrasjonsanlegg i Vargfjorden i Ballangen kommune. Dette skjer i samarbeid med U niversitetet i
Tromsø og Ballangen Energi, sier Andersen. Sea-Lix introduserer nå to produktlinjer inn mot vann-distribusjonsmarkedet. – POGMO-serien er utviklet for å produsere energi for overvåkningsog kontrollsystemer i distribusjonssystemet for lokaliteter som ikke er elektrifiserte. PC Turbine leverer det ønskede nedstrøms trykk i distribusjonssystemet og leverer i tillegg elektrisitet - altså en erstatning for trykkreduksjonsventiler som brukes i stor utstrekning i dag, sier han. Markedsdrivere for disse produktene relaterer seg til vannbransjens enorme energiforbruk. I USA
Innmaten i et plug’n play kraftverk i kontainer fra Sealix.
rukes fem prosent av all generert b energi til vannproduksjon/ distribusjon. Samtidig går mye vann tapt. – Globalt taper omlag 1/3 av alle vannverk mere enn 40 prosent av vannet de produserer. Vi vil gi vannverkene muligheten til å dynamisk kontrollere trykkene og dermed bidra til å redusere vann tapet med opptil femti prosent. I tillegg produseres energi! Sea-Lix installerer pilotanlegg hos Oslo VAV og Scottish Water i 2017, forteller Andersen.
Sealix-generator.
Sea-Lix har vokst opp i miljøet rundt Kjeller Innovasjon i Skedsmo som også er medeier ved siden av Akershus Teknologifond og gründerne. Selskapet har 5 ansatte og holder til i Oslo.
Denne generatoren kan plasseres rett på elvebunnen og produsere strøm.
N R . 3 | 2017
9
Frå venstre: Organisasjonsrådgjevar Terje Engvik, prosjektleiar Inge Bjørdal, delprosjektleiar Oddbjørn Brunstad, dagleg leiar Knut Olav Tveit, styremedlem Lars Petter Øye, nettsjef Terje Årdal i Stranda Energi og energioperatør Thor Gunnar Hovlid frå Tafjord Kraft
Hellesylt Hydrogen Hub:
«Stranded energy» i Stranda – Forprosjektet Hellesylt Hydrogen Hub (HHH) er på mange område eit pionérprosjekt, seier prosjektleiar Inge Bjørdal – næringssjef i Stranda kommune i samband med eit kontaktmøte med synfaring mellom Småkraftforeninga og det lokale prosjektet i sommar. Med stor, etablert vasskraftproduksjon og fleire småkraftverk i vente i Sunnylven er ikkje overføringskapasiteten ut av bygda stor nok. I prosjektet ser vi på mulegheitene for eit vinn-vinn-opplegg, der småkraftverka får etablert lønsam hydrogenproduksjon som vil gi 100 % rein energi i form av ‘grøn’ hydrogen til ferjer og anna fjordtransport på verdsarvfjorden (Geiranger- og Sunnylvsfjorden). 1 0
SM Å K R A F T N Y T T
Prosjektet vart drege i gang i fjor haust og er no i innspurten av arbeidet. Det er eit forprosjekt under KLIMASATS-programmet og skal stimulere til tiltak i kommunar som reduserer utslepp av klimagassar og bidreg til omstilling til lågutslepps-samfunnet. I tillegg til tilskott frå Klima- og Miljødirektoratet har Møre og Romsdal fylkeskommune løyvd midlar til prosjektet. Seks delprosjekt – Målet med prosjektet er å få utgreidd mulegheitene for lønsam produksjon av hydrogen der ein og tek inn vinsten for småkraftverk frå det auka uttaket som produksjonen av hydrogen representerer, seier Inge Bjørdal. Mange representantar for næringsliv, forvaltninga og organisasjonar har lagt ned ein stor og viktig dugnadsinnsats for å få fram resultata. Dette gjeld både lokalt, på fylkesnivå og på landsbasis. Gjennom seks delprosjekt har vi fått fram mange avklaringar og mykje kunnskap. Mange av problemstillingane har vore svært kompetansekrevjande. Men vi har vore svært heldige med samansetjinga av arbeidsgruppene og hatt tilgang til nokre av dei fremste fagpersonane på området. Sidan vi er i ein startfase for hydrogenutviklinga, må det jobbast vidare med mange av problemstillingane før ein kan komme over i ein kommersiell fase.
skilde vurderingar av i dette for prosjektet. Like fullt er det mulegheit for at desse kan tilføre tilleggsverdiar. Marknad og teknologi – Arbeid med marknadsavklaringar har også stått sentralt. Hydrogen er i vårt tilfelle tenkt nytta for leveransar til ferja Hellesylt – Geiranger. Verftsindustrien posisjonerer seg no med omsyn til ein ny marknad for hydrogenferjer. Men det har vore utfordrande å få sikre /bindande intensjonsavtalar med slike firma og reiarlag med tanke på investeringar for produksjon og leveransar av hydrogen. Regelverket som styrer tildelinga og prioritering av konsesjonssøknader til ferjesamband frå fylkeskommunen si side har også bydd på utfordringar. Og når vi først skal byggje ut infrastruktur for produksjon og leveransar av hydrogen til fjordtransporten i området, ønskjer vi samstundes å ta høgde for leveransar til landtransport (bil, buss). – Eitt delprosjekt har arbeidd med teknologiløysingar, seier Bjørdal. Produksjonsteknologien for hydro-
gen er i rask endring, og det har vore krevjande å halde seg à jour om kva som finst av tilgjengelege løysingar for brenselceller, elektrolyse anlegg, lagring, transportcontainarar, fyllestasjonar m.m. Vi har delteke på aktuelle seminar og messer (t.d. Småkraftdagane, Hannovermessa) der vi skaffa oss fagleg oppdatering og fått henta inn tilbod på utstyr/teknologi. – Andre utfordringar har vore knytte til tryggleiksaspektet, held Bjørdal fram. Regelverket har vore under utarbeiding og revisjon i prosjektperioden, og det har ikkje vore like lett å finne svar på kva regelverk som gjeld for denne type produksjonsanlegg. Vidare har regelverket for støtteordningar for hydrogen også vore i støypeskeia. Dette har i nokre høve skapt usikkerheit med omsyn til nøkkelopplysningar i dei økonomiske utrekningane som er lagt til grunn, spesielt med tanke på neste fase – investeringsfasen. Gjennom forprosjektet har vi fått klårlagt dei viktigaste føresetnadene for å kunne gå vidare til investerings fasen. Men vi innser at utan aktiv økonomisk medverknad frå stat og/
Ringdal Kraft - eit av småkraftverka som ikkje får utnytta produksjonskapasiteten sin grunna nettproblem.
– Prosjektet har utgreidd økonomien ved etablering av eit elektrolyse-, lagrings- og fylleanlegg under alternative føresetnader som til dels har vore vanskelege å fastsetje. Dette gjeld t.d. plasseringsalternativ for anlegget, elkraft direkte frå småkraftverk vs. via nettet, transportkostnader (containertransport frå kraftverk til ferja, eller leveransar via røyrleidning direkte til kai) og pris på hydrogen - no og framover. Biprodukt som store mengder varme og oksygen har vi ikkje gjort særN R . 3 | 2017
11
Frå synfaring på medlemsverket Litlebø Kraft, som mellom anna er eigd av veterinær Olav Hauso, eit kjent namn for mange småkraftinteresserte.
eller fylke i ein startfase av slike teknologiskifte, er ikkje små lokalsamfunn i stand til å stette kapitaltrongen slike satsingar vil krevje. Lokale småkraftverk – Hellesylt-området var tidlegare eit ’importområde’ for straum, men er no eit ’eksportområde’. Fordi over føringskapasiteten ut av bygda ikkje er dimensjonert for den nye situasjonen, får to av dei eksisterande kraftverka ikkje produsert den kraftmengda dei har løyve til etter konsesjonen. Dette svekker økonomien i selskapa. Med konsesjon til tre nye kraftverk vil denne situasjonen bli ytterlegare forsterka. Ringdal kraftverk AS v/dagleg leiar Oddbjørn Brunstad har vore ein svært aktiv deltakar i prosjektet og fungert som delprosjektleiar i gruppa for 12
SM Å K R A F T N Y T T
Produksjon og distribusjon. Han har representert både Litlebø kraftverk og Ringdal kraftverk. Småkraftforeininga v/Lars Petter Øye, lokale energiverk, leverandørar og Norsk hydrogenforum har delteke svært aktivt i denne gruppa. – Produksjonskurvene for småkraftverka i området er slik at prosjektet kan konkludere med at produksjon av hydrogen vil vere lønsamt reint økonomisk under dei føresetnadene vi elles har lagt inn. Ferja/-ene på verdsarvfjorden trafikkerer strekninga berre i delar av året (mai- oktober) i dag. Vi kjenner til at selskapet som driftar denne ruta i dag (The Fjords) har ambisjonar om å få til dette som eit heilårssamband. I tillegg veit vi at det kjem landtransportløysingar med hydrogen, både
innan gods- og persontransport (buss/bil). Å kunne levere heilårleg vil sjølvsagt forbetre økonomien ved hydrogenproduksjonen ytterlegare. – Vi bør ikkje isolere ringverk nadene av eit etterfølgjande investeringsprosjekt til berre lokalsamfunnsutvikling, meiner Inge Delprosjekt
1) Lokal produksjon og distribusjon av hydrogen 2) Status og utvikling for brenselceller og lagring 3) Marknad for hydrogen 4) Økonomi i hydrogensatsinga 5) Organisering av eigarskap og drift 6) Landstraum for cruiseskip
jørdal. I tillegg til dette aspektet er B det ei viktig målsetjing å medverke til teknologiskifte frå fossil- til fornybarsamfunnet. Dersom Noreg kan kome i front på teknologiutviklinga her, vil potensialet i dette vere svært stort og viktig, også på eit nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjektet bør også vere attraktivt for verftsindustri som ønskjer å satse på miljøteknologi: Her er det snakk om 100 % grøn hydrogen i kombinasjon med eit verdsarvområde. Betre utgangspunkt for marknadsføring kan vel knapt tenkjast! Lokalt hydrogenselskap – HHH tenkjer å gå vidare til ein investeringsfase i 2018 dersom vi får tilstrekkeleg støtte til prosjektet og får brukarar av hydrogenet, med ferjetransporten som det mest nærliggande bruksområdet. Vi meiner at styresmaktene burde få klare signal om å stille særskilde miljøkrav til transporttilbydarane (t.d. via konsesjonsregelverket) i verds arvområda.
– Det vert p.t. arbeidd med å skipe eit aksjeselskap) som skal fylle rolla som produsent av hydrogen. Fleire store aktørar som Flakk Gruppen as, Tafjord-konsernet, Stranda Energi as og Småkraftforeininga har meldt ønskje om å stø etableringa av selskapet gjennom kjøp av aksjar. I tillegg ønskjer dei fleste av prosjektmedarbeidarane i forprosjektet å gå
inn med mindre aksjepostar. Dette viser at mange har tru på prosjektet. Både viljen til å teikne aksjar og ein arbeidsinnsats i prosjektet langt ut over det prosjektøkonomien eigentleg gav rom for, lovar bra for det vidare arbeidet med hydrogen til beste for både næringsutvikling og miljø, seier den entusiastiske prosjektleiaren til slutt.
Småkraftforeningas Knut Olav Tveit og Inge Bjørdal fra Stranda kommune på omvisning hos Tafjord Kraft.
Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper
www.springpr.no
Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner
Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu
N R . 3 | 2017
13
- Småkraftbransjen må tilpasse seg Daglig leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm hentes ofte frem som ekspert når det er snakk om fremtidens energimarked. Han tror småkraften fortsatt har en rolle, men hvor stor den rollen vil bli, avhenger av hvordan bransjen klarer å tilpasse seg et europeisk kraftmarked i endring.
- Det viktigste utviklingstrekket for det norske fornybarmarkedet i de neste tiårene vil være at utvekslingskapasiteten mot kontinentet blir større, sier Holm. Han mener dette er en grunn leggende positiv utvikling, fordi det vil bety at norsk effektproduksjon fra regulerbar vannkraft kan bidra til effektregulering i et europeisk energimarked med stadig mer uregulert fornybarproduksjon fra sol og vind. - Konsekvensen av dette er at markedet vil endre seg. Effekt blir mer verdifullt. Norske vannkraftmagasin bør da fungere som lager som bidrar til effektregulering i det felles europeiske kraftmarkedet, mens den uregulerte kraften må brukes til å dekke det løpende strømbehovet. Han viser også til at kraftetter spørselen kommer til å øke, blant annet fordi transportsektoren i økende grad blir elektrifisert, men også fordi man i Europa kommer til å se økende elektrifisering også i andre sektorer. - I Norge er det meste av oppvarming og husholdningsbehov allerede elektrifisert. Slik er det ikke i 14
SM Å K R A F T N Y T T
mange land på kontinentet. Der skal fossil energi erstattes i store deler av byggsektoren og også i de enkelte husholdninger, hvor fossil energi ofte blir brukt til alt fra matlaging til varmtvannsproduksjon. Og også i Norge vil det trengs noen titalls TWh ny energi for å dekke elektrifiseringen av transport sektoren. Likevel mener Holm at det foreløpig ikke ser ut til at det vil trengs nye støtterordninger av typen elsertifikater eller lignende, når den eksisterende sertifikatordningen løper ut om fire år. Han peker blant annet på at de raskt fallende prisene på solceller kommer til å ha stor betydning fremover, fordi utbygging av både større anlegg og av private anlegg, for eksempel på hustak, etter hvert er i ferd med å bli lønnsomt uten støtte. Likevel ser han behov for å ha noen mer fleksible støtteordninger i bakhånd, dersom behovet skulle dukke opp. - Det er en utfordring at det kan komme raske endringer i etterspørsel. Dersom ikke markedet møter etterspørselen raskt nok, kan manglende kraft bli en barriere for å gjennomføre klimatiltak, slik vi så på begynnelsen av 2000-tallet. I for-
bindelse med energimeldingen spilte vi inn et forslag om en ordning med auksjoner som er parat til å utløse fornybarprosjekt ved behov. Muligheter for småkraft Selv om sol og vind kommer til å dominere globalt, vil vannkraft fremdeles være viktig i Norge, mener Marius Holm. - Potensialet i sol, vind og energi effektivisering i Norge er stort nok til at vi ikke trenger å tenke på å åpne for bygging av vernede vassdrag. Men det finnes også et viktig potensial både i å bygge ut ny vannkraft, og i å utbedre eksisterende vannkraftverk, mener han. Dette gjelder også småkraft, men han advarer om at lønnsomheten i nye prosjekter i stor grad avhenger av hvor godt bransjen tilpasser seg det nye energimarkedet. Selv om kraftetterspørselen vil øke, tror ikke Holm at vi vil se veldig mye høyere strømpriser enn det vi har i dag. Riktig nok vil prisen for forbruker komme til å bli høyere på grunn av økende kostnader på nett og lagring, men som produsent er det ikke grunn til å forvente at prisene kommer tilbake til det høye nivået vi så i
Zero-sjef Marius Holm er en engasjert talsmann for fornybarsamfunnet.
begynnelsen av årtusenet. Det vil også bli betydelig større prisvariasjoner, mener Holm. - Småkraftbransjen bør revurdere måten nye anlegg bygges på. Det å kunne tilby regulerbar effekt blir stadig mer avgjørende, og en bør tenke på hvordan bransjen kan tilby det markedet trenger. I et marked hvor effekt blir mer verdifullt vil selv en liten reguleringsevne, for eksempel ved å regulere produksjonen innenfor et døgn, kunne øke verdien av kraften en småkraftprodusent produserer, ved å levere mer i de timene av døgnet hvor forbruket er størst. - En annen interessant mulighet er hydrogenproduksjon, ikke minst fordi lokal produksjon betyr at man kan kutte nettkostnadene. Vi står
foran en stor omlegging av transportsektoren, hvor hydrogen kan komme til å få en viktig rolle – særlig innen tungtransport og skipsfart. Selv om det er mye usikkerhet om fremtidens hydrogenmarked, så tror Holm at småskala lokal produksjon kommer til å bli viktig. - Det er et åpent spørsmål hva som er den beste måten å produsere hydrogen på. Oljebransjen mener de kan gjøre det billigst ved å produsere fra gass og lagre CO2 direkte, men jeg tror småskala produksjon kommer til å vinne konkurransen. Det er en fleksibel og lettbeint løsning.
N R . 3 | 2017
15
Krav til småkraftverka frå styresmaktene Som andre næringsdrivande har småkraftverka mange krav på seg frå styresmaktene. Småkraftnytt tek her føre seg nokon av dei mest aktuelle.
Fosweb – frist 1. oktober Alle småkraftverk med installert merkeeffekt over 1 MW har fått brev frå Statnett om nytt elektronisk rapporteringsopplegg for data til Fosweb-systemet, som har til føremål å gi Statnett grunnlag for å drifte kraftsystemet mest muleg sikkert og effektivt. I det siste brevet var det gitt opp to fristar – ein i august og ein 1. oktober. Det er den siste fristen som gjeld som utsett frist for småkraftverka. Småkraftforeninga har etablert kontakt med Statnett for god dialog om innrapporteringa. Fleire småkraftverk er ferdige med jobben, andre er i gang, medan ein del framleis kvir seg til å ta føre seg oppgåva, som kan vere omfattande og komplisert. Ikkje minst kan det vere krevjande å skaffe fram alle data som Statnett spør etter. Og jo eldre kraftverket er, jo vanskelegare kan det vere å skaffe oversyn over alle data. Småkraftforeninga har eit klart råd til alle medlemmene: Ikkje sit i ro om du synest Fosweb-rapporteringa er for krevjande. Dette kan i verste fall føre til tvangsmulkt. Ta kontakt snarast med Statnett å få råd om korleis du kan komme i gang. Statnett nyttar ressursar på å hjelpe småkrafteigarane med Fosweb- rapporteringa, mellom anna ved Glenn André Knutheim, som heldt 16
SM Å K R A F T N Y T T
Terje Engvik er organsiasjonsrådgivar i Småkraftforeninga med eit særleg ansvar for Kraftlosen og Sikkerheitskurs.
foredrag om temaet under Småkraftdagane i Stavanger i år. Kontaktinfo til Fosweb er: Tlf. 23 90 43 90 , epost: fos@statnett.no. Andre aktuelle kontaktkjelder for råd og data er kompetansepersonar i nærmiljøet, nettselskapet og elmekleverandøren. Internkontroll Som alle andre næringsdrivande har småkraftverka krav på seg om å ha eit internkontrollsystem. Og det skal
vere skriftleg. To ulike tilsynsstyresmakter kan ved tilsyn gi småkraftverka avvik for manglande internkontrollsystem: NVE og DSB. Det skriftlege internkontrollsystemet skal innehalde dokumentert Kontaktperson for både Kraftlosen og FSE-kursa er: Organisasjonsrådgjevar Terje Engvik Tlf. 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no
oversyn over aktuelle lover og forskrifter, data og rutinar for kraftverket og eit avvikshandsamings system. Dei fleste kraftverka har eit internkontrollsystem i ei eller anna form. Men for ein del kan praktisk bruk, ajourføring og oppdatering har vorte forsømt. Småkraftforeninga har tilbod til medlemmer om det nettbaserte internkontrollsystemet Kraftlosen, som også er eit kvalitetsstyrings system som kan gi sikrare og meir effektiv drift av kraftverket. 71 medlemskraftverk har til no teke dette i bruk. Instruert personell-opplæring DSB krev at alle småkraftvakter som skal kunne handtere brytarar og vern i kraftverket skal ha elsikkerheitsopplæring – instruert personell-kurs (FSE-kurs). Småkraft foreninga har i dialog med DSB fått aksept for at medlemskraftverka normalt vil kunne greie seg med
Det er Glenn Andre Knutheim som svarar på Statnett sin hjelpetelefon for Fosweb.
denne opplæringa kvart tredje år i staden for årleg, som er den generelle regelen. Småkraftforeninga starta elsikkerheitsopplæring på Småkraftdagane i 2015 og heldt fram med mange kurs kring i landet frå hausten 2015. Foreninga reknar med tilsvarande høg kurs-
aktivitet i 2018, då det er tid for fornya kurs. I tillegg er det stadig ein del kraftverk som ikkje har denne kursinga i orden. Småkraftforeninga arrangerer kurs lokalt så sant det melder seg tilstrekkeleg tal del takarar – ca. 15. stk.
Regnskap til Gloppen Småkraftforeningas regnskap skal fra nå av føres i Sandane i småkraft kommunen Gloppen. Ny regnskapsfører er Accountor Gloppen med Jon Gimmestad (bildet) som kundeansvarlig. Gimmestad er kjent navn for mange småkrafteiere og Accountor har således en del småkraftverk på kundelisten. Avtalen er en del av foreningas politikk med å inngå leverandøravtaler med leverandører i ulike deler av landet der hvor dette er naturlig og passer med
driften ellers. For øyeblikket ser listen over desentraliserte funksjoner slik ut: • Organisasjonsrådgiver sitter i Førde i Sogn og Fjordane. • Facebook, Kraftlosen og FSE-kurs organiseres fra Førde. Underleverandør til Kraftlosen ligger i Høyanger, også dette i Sogn og Fjordane. • Webmaster holder til i Gvarv i Telemark. • Småkraftdagane organiseres fra Bygland i Setesdal.
• Revisor er basert i Vesterålen i Nordland. • Småkraftavtalen for kraftomsetting tilbys fra Porsgrunn i Telemark.
Jon Gimmestad
Småkraftforeningas hovedkontor ligger som før i Oslo sentrum med kort avstand til departementer, Stortinget og offentlige etater ellers.
N R . 3 | 2017
17
Mer vindkraft øker verdien av småkraft Mer vindkraft kan virke positivt inn på prisingen av småkraftverk Det skriver Jørn Toft Bysveen i Krafthuset Melbye i denne analysen.
Mange småkraftverk har en relativt stor andel av produksjonen i sommerhalvåret når kraftprisene normalt sett er lavere enn resten av året. Ettersom prisene er høyest om vinteren, vil småkraft som normalt sett produserer mest i sommerhalvåret, få lavere inntekt per produserte GWh enn om produksjonen er jevnt fordelt over året. Dette kalles for profilfradrag. Siden verdivurderingen av småkraftverk er basert på nåverdien av fremtidige inntekter minus kostnader vil profilfradraget på inntektene slår negativt ut på prisingen av småkraftverk. Vi mener at mer vindkraft i Nord-Tyskland og Norden vil redusere forskjellene mellom sommer- og vinterpriser på kraft. Jevnere Utvikling spotpriser i Norge alt priser reduserer profilfradraget, annet like. Med andre ord, kan mer vindkraft isolert sett bidra positivt til prisingen av norsk småkraft. Den nordiske vindkraftproduksjonen utgjør rundt 8 % av nordiske elektrisitetsproduksjonen og er fremdeles relativt liten i forhold til vannkraftproduksjonen. Ved utgangen av 1 8
SM Å K R A F T N Y T T
2.kvartal 2017 er det gitt byggetillatelse i Norge til nesten 18 TWh ny kraftproduksjon og av dette er nesten 12 TWh relatert til vind. Det betyr at mer enn halvparten av ny kraftproduksjon i Norge kan forventes å komme fra vindkraft. Prisprofilen viser hvordan månedsprisene er i forhold til gjennomsnitt-
lig årspris. En verdi over 100 % betyr at den måneden har høyere pris enn gjennomsnittlig årspris. Tilsvarende vil en verdi lavere enn 100 % bety at den spesifikke måneden har lavere pris en årsgjennomsnittet. Dette er illustrert i grafen nedenfor (grå linje). Figuren viser at kraftprisene i Norden er høyest på vinteren, og lavest om sommeren.
Prisprofil 20 %
140 % 120 %
15 %
100 % 80 %
10 % 60 % 40 %
5%
20 % 0%
JAN
FEB
MARS APRIL
MAI
Produksjonsprofil (Vann) Produksjonsprofil (Vind) Produksjonsprofil (Portefølje) Prisprofil
JUNI
JULI
AUG
SEPT
OKT
NOV
DES
0%
En produksjonsportefølje som kombinerer både småkraft og vindkraft vil gi en jevnere produksjon hele året, skriver Jørn Toft Bysveen. Her fotografert foran det ærverdige småkraftverket Spigerbrugsfallet som ligger nedstrøms Bærums Verk i Bærum kommune i Akershus.
Produksjonsprofil viser hvordan produksjonen fordeler seg i løpet av et år. Fra figuren på forrige side ser vi produksjonsprofilen fra et typisk småkraftverk (blå søyler) og vindkraft (grønne søyler). Søylene relatert til produksjonsprofilene viser hvordan produksjonen er fordelt utover året. For et småkraftverk er produksjonen høyest om vår og sommer ved snøsmelting når prisene er historisk på sitt laveste. Høy produksjon når prisene er lave er ikke gunstig. For vindkraft er det annerledes. Vindkraft har et motsatt produksjonsmønster enn småkraft. Produksjonen er relativt høy senhøstes og ved vinterstid. Det kan forklares med at det
er mer vind og tyngre luft i denne perioden. Det betyr at vind har størst produksjon når prisene har historisk vært høye. En kuriositet i denne sammenheng er at en produksjonsportefølje som kombinerer både småkraft og vindkraft vil gi jevn produksjon hele året. De røde søylene i figuren illustrerer dette.
til at markedet vil klareres på lavere priser i vinterperioden enn tidligere, alt annet like. Dette vil minske avviket mellom vinter- og sommerpriser. Siden småkraft i utgangspunktet har en ugunstig produksjonsprofil, vil jevnere priser gjennom året bidra til profilfradraget reduseres. Dette virker positivt på prisingen av småkraft.
Hva betyr denne ulike produksjonsprofilen mellom vindkraft og småkraftproduksjon? Jo, mer vindkraft i det nordiske kraftsystemet vil endre strukturen på Nord Pools salgskurve. Siden vindkraft har lavere marginalkostnad enn typiske kraftproduksjonskilder på vinteren, vil dette føre
Jørn Toft Bysveen er analytiker i Krafthuset Melbye AS. Han har bred erfaring innen analyse fra ulike investeringsbanker og kraft selskaper. Jørn er utdannet sivilingeniør innen Industriell økonomi og samfunnsøkonom fra NTNU.
N R . 3 | 2017
19
Merverdipotensial for fleksible kraftprodusenter
– Er det nå riktig tidspunkt for å bygge magasin? Av Janice Goodenough Daglig leder/CEO HYDROGRID GMBH Forandringer i det norske kraftmarkedet I del 1 av denne artikkelserien identifiserte HYDROGRID en rekke trender i det europeiske kraftmarkedet: • Store investeringsaktiviteter i fornybar energi, spesielt vind • Betydelig nedgang av kraftpriser på spotmarkedet • Stigende prissvingninger på de forskjellige kraftmarkedene (inkludert reguleringskraft priser)
2 0
SM Å K R A F T N Y T T
Vi påviste at de europeiske trendene nå kommer til Norden, og at de kommer til å påvirke inntektspotensialet til kraftprodusenter. Nøkkelen for å unngå at småkraftprodusenter i Norge ikke går glipp av potensielle inntekter vil være å sikre muligheter for en fleksibel produksjon og kortsiktig handel av kraft. Basert på et konkret eksempel fra et kraftverk, skal vi nå i del 2 av denne artikkelserien undersøke følgende: • Hvordan har de siste års markedsforandringer påvirket inntektene? • Muligheter til å generere merverdi for fleksible kraftprodusenter gitt de nye betingelsene • Med tanke på de nye forutsetninger i markedet, samt at NVE nå tilrettelegger i større grad for bygging av magasiner, er nå det riktige tidspunktet for å
omdanne elvekraftverket ditt og bygge et magasin? Hvilke faktorer er viktig ved en slik investeringsbeslutning? Hvordan påvirker markeds endringer et typisk norsk elvekraftverk Vårt eksempel baserer seg på et elvekraftverk i nærheten av Trondheim (prissone NO3) med en årlig gjennomsnittlig produksjon på 32GWh og en maksimal kapasitet på 6.67MW (med en maksimal slukeevne på 5.5 m³/sek). Faktisk tilsig varierer daglig, men basert på en gjennomsnittsberegning er det tydelige sesongbetonte svingninger med størst tilsig relatert til snøsmeltingen rundt april måned i tillegg til andre våte måneder fra oktober til desember.
Kompenserer magasinering, og dermed økt fleksibilitet, for de negative effektene fra endringene i markedet? For å svare på dette spørsmålet antar vi at eieren får mulighet til å bygge et magasin med et fyllings volum på 44 hm³. Skissen nederst på siden viser den nye topologien:
Historisk Tilsig 25
M3/Sek
20
15 10 5 0
JAN
FEB
MARS APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUG
SEPT
OKT
NOV
Et kraftverk med magasin er i stor grad uavhengig av naturlig vannføring og nedbør. Vann blir lagret og produksjonen blir igangsattHistorisk når Tilsig markedsprisene er på sitt høyeste. M /Sek Det 25 betyr at det gjennomsnittlige produksjonsnivået på 32 GWh forblir 20 det samme, men verdien kan øke ved å produsere når prisene er 15 optimale, som dermed vil føre til en økning av totale driftsinntekter.
DES
Gjennomsnittlig Tilsig per Måned M /Sek 3
5
3
4
Gjennomsnittlig Magasinfylling Fixed Reservoir Guide Curve
3 40 2
M3 i millioner
10
1 30 0
JAN
20
FEB
MARS APRIL
MAI
JUNI
Grafene10 over viser faktisk tilsig i 2015. 0
Vår første artikkel en betyJAN FEB har MARSvist APRIL MAI JUNI delig nedgang i gjennomsnittlige spotpriser. Produksjonsprofilen i vårt konkrete kraftverkeksempel
JULI
AUG
SEPT
OKT
DES
viser en nedgang på 350 000 euro i inntekter per år i perioden fra 2014 til 2016 (se tabell nedenfor – De høye i 2014 er også JULI inntektene AUG SEPT OKT NOV DES basert på et eksepsjonelt høyt tilsig i 2014 og dermed økt produksjon)
1 206 782
718 597
2016
Enhet
27,68 GWh 30,96 €/MWh 856 942
30
Magasin 20
Fyllingsvolum 44 hm³
Maksimal Fyllingsgrad 350 mAA 10 Minimal Fyllingsgrad 328,6 mAA 0
150 000 120 000 90 000 60 000
JAN
€
FEB
MARS APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUG
S
Spørsmålet er hvordan produksjonen skal bli styrt for å oppnå et best mulig økonomisk resultat? Det Gjennomsnittlig Magasinfyllin enkleste er å anta at eieren/produFixed Reservoir Guide Curve senten Mdrifter kraftverket basert på i millioner 40 en fast utvikling av magasinfyllingen (fixed reservoir guide curve) – dette30har blitt kalkulert til å være den beste gjennomsnittlige strategien.20Ved å følge denne strategien, følger magasinnivået den sesongavhengige profilen vist i grafen på 10 neste side: 3
Elvekraftverk 2014 2015 Magasinfylling Guide Curve Total produksjon Optimal Reservoir 38,74 32,31 3 i millioner M Gjennomsnittlig inntekt/pris 31,15 22,24 50 Total 40 inntekt
NOV
Noen5 miljøbaserte restriksjoner som er pålagt av NVE vil selvfølgelig redusere fleksibiliteten av driften til 0 JAN MARS APRIL MAI JUNI en viss grad. FEB I vårt eksempel er det anslått en minstevannføring (minimal dispatch) på 0.22 m³/sek.
JULI
AUG
SEPT
OKT
Maksimal Kapasitet 6.67 med MW Elvekraftverk: Potensiell Inntektsøkning 2014 Maksimal Slukevne 5.7 m³/sec 2015 Økonomisk effekt av optimal drift 2016
Vannkraftverk NOV DES
Magasin
€
Ved å0 redusere magasinnivået før JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI vårflom i april og lagre vann før vinteren kan denne strategien allerede øke gjennomsnittlig fortjeneste med gjennomsnittlig 10 000 euro per år men i noen år kan denne enkle strategien faktisk redusere inntektene. Se resultatet i tabellen på neste side. Magasinfylling
AUG
S
Optimal Reservoir Guide Curv
M i millioner Resultatet av denne strategien er 50 3
40
N R . 3 | 2017 30
21
APRIL
25
M3/Sek
20
15
Gjennomsnittlig Magasinfylling 10 Fixed Reservoir Guide Curve 40
MAI
JUNI
JULI
30
M3 i millioner 5
AUG
SEPT
OKT
NOV
0
DES
JAN
FEB
MARS APRIL
SEPT
OKT
NOV
MAI
JUNI
20
10
0
HYDROGRIDs analyser basert på
JAN
FEB
MARS APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUG
M3 i millioner
Gjennomsnittlig Magasinfylling backtesting-metoden for det valgte DES Fixed Reservoir Guide Curve kraftverkeksempelet viser at rundt
40 reservoir guide curve Kraftverk med magasin - Drift ved en fixed 2014 2015 2016 Enhet 30
Total produksjon 38,74 32,31 Gjennomsnittlig inntekt/pris 31,13 23,67 20 Magasinfylling Optimal Reservoir Guide764 801 Curve Total inntekt 1 206 007 50
M3 i millioner
40 selvfølgelig ikke nok for å kompensere inntektstapet som skyldes den 30 generelle prisnedgangen over de siste årene. 20
Men hva hvis man drifter kraftver10 ket på en smartere måte? Hvis man at0 vi hadde eksakt informasjon rk: Potensiellantar Inntektsøkning med Magasin JAN FEB MARS APRIL MAI i JUNI om av utviklingen av priser og tilsig konomisk effekt optimal drift forkant så kunne vi samkjøre kraft2014 2015 produksjonen med de høyeste pris2016 nivåene (selvfølgelig måtte man ta hensyn til kravene om vannføring og maksimal fyllingsgrad av magasiner). Resultatet hadde vært en helt fleksibel drift som varierer fra år til år avhengig av tilsig og priser. Dette resulterer i en perfekt eller optimal fyllingsgrad av magasinet til hvert eneste tidspunkt. Grafen nedenfor 2015 2016 viser den «optimale reservoir guide Fixed Reservoir Guide Curve Realistisk Resultatcurve» for vårt eksempel fra 2014 til Perfekt Drift 2016: Ved en slik «perfekt» drift av kraftverket kan inntekter teoretisk øke med opp til 140 000 euro per år (det vil si rundt 19 % per år). Dette forutsetter imidlertid en full forutsigbarhet av både spotpriser og hydro logiske faktorer (regn, tilsig) og det 2 2
Hvor stort forbedringspotensial kan realiseres? I realiteten er det en rekke faktorer som vil påvirke merverdien/tilleggs inntekter som genereres ved drift av AUG SEPT OKT NOV erDES etJULImagasin. Avgjørende kvaliteten av estimater rundt priser og hydrologiske data, men også de valgte optimaliseringsmetoder av driften vil være avgjørende.
SM Å K R A F T N Y T T
halvparten av det totale merinntektspotensialet kan oppnås ved bruk av sofistikerte prognoser og optimeringsmetoder. Dette tilsvarer rund 60 000 euro i snitt per år i testperioden. (Det totale merinntekts potensialet: Kraftverk uten magasin vs. «perfekt» drift av magasinet med gitt forutsigbarhet av tilsig og priser)
27,68 GWh 30,26 €/MWh 837 567
€
10
0 er dermed et teoretisk tall (faktisk JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES resultat vil ikke være like høyt som Grafen nedenfor viser den positive det teoretiske forbedrings effekten på inntekter med magasinepotensialet). ring vs. elvekraftverk og hvilke tilleggsinntekter som kan oppnås med
JULI
AUG 50
SEPT
Magasinfylling DES Optimal Reservoir Guide Curve
OKT
NOV
M3 i millioner
40 30 20 10 0
JAN
FEB
MARS APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUG
SEPT
OKT
NOV
DES
2014 2015 2016
Kraftverk med magasin - «Perfekt drift» 2014 2015 2016 Total produksjon Gjennomsnittlig inntekt/pris Total inntekt
38,74 33,37
32,31 26,54
1 292 787
857 534
Enhet
27,68 GWh 35,24 €/MWh 975 408
€
Elvekraftverk: Potensiell Inntektsøkning med Magasin Økonomisk effekt av optimal drift 150 000
€
3
120 000 90 000
30
60 000 30 000 0 -30 000
og markedssegment som Magasinfylling det opereres i (prissone) Optimal Reservoir Guide Curv • Krav vannføring eller andre i millioner Mom 50 faktorer som påvirker fleksibiliteten 40 av driften
2014
2015
2016
Merverdi Magasin - Fixed Reservoir Guide Curve Merverdi Magasin - Realistisk Resultat Merverdi Magasin - Perfekt Drift
optimalt valg av prognose- og optimeringsmetoder. Analysen tilsier at man ikke fullstendig kan nøytralisere inntekts tapene forårsaket av den generelle prisnedgangen i kraftpriser. Sam tidig viser resultatene tydelig at, avhengig av bygge- og rentekostnader (eller konsesjonsmuligheter fra NVE), så kan bygging av magasinet være en meget lønnsom investering. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at forskjellen i inntektspotensialet (grunnet fleksible kraftproduksjonen) er stigende grunnet økt
markedsvolatilitet, en trend som er ventet å fortsette framover på grunn av økt harmonisering av de kraft markedene (se også del 1 av denne artikkelserien). Som nevnt, det eksakte reelle potensialet av merverdien av optimaliseringen vil variere basert på individuelle faktorer ved det enkle kraftverket, som for eksempel: • Magasinvolum i relasjon til årlig tilsig og tekniske spesifikasjoner ved turbinen • Beliggenhet av kraftverket som bestemmer hydrologiske faktorer
Investeringsbeslutninger i en dam 20 eller magasin bør derfor baseres på en detaljert og individuell vurdering 10 hensyn til fysiske egen som tar skaper av kraftverket, drift og opti0 meringsstrategi, til tilgjenJAN FEB i tillegg MARS APRIL MAI JUNI gelige økonomiske/finansielle 2014 betingelser.2015 2016
Det kan i alle fall tolkes som et veldig positivt signal at NVE nå åpner opp for å bygge magasiner i større grad enn hvordan det har vært tidligere. Dette tilbyr kraftverkseiere nye investeringsmuligheter basert på sine korte- og langsiktige økonomiske mål. I del 3 av denne artikkelserien skal vi fokusere på elvekraftverk som ikke har mulighet til å bygge et magasin eller hvor det ikke er lønnsomt å gjøre det. Utfordringer med korrekt estimering, samt ubalanse management som følge av de nye markedsbetingelsene vil være et hovedfokus i den kommende artikkelen.
Småkraftforeninga hjelper deg Småkraftforeninga hjelper deg • Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680.
– vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111. ••• Kraftlosen Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680. FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111. for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507. •• Småkraftavtalen Kraftlosen – vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111. Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon. • FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111. Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111. • Småkraftavtalen for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507.
Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon. Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111. Otto Færøvik
Terje Engvik
Charlotte Sivertsen
N R . 3 | 2017
23
JULI
AUG
Småkraftdagane til Bergen i 2018: Reserver datoane 20.–22. mars • Neste års arrangement blir arrangert hos Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen, der vi også var i 2016. Hotellet er lokalisert på Sandsli, 10 minutt køyring frå flyplassen på Flesland. • Gjennomføringa av arrangementet fylgjer malen frå tidlegare år, der NVE har regien på programmet fyrste dagen. Hovudagen blir onsdag 21. mars der sentrale rikspolitikar og/ eller byråkratar deltek, og det blir foredrag med siste nytt om hydrogen, innovasjon, finans, teknologi og kraftmarknad m.m. • Torsdagen blir spekka av gruppe seminar med fokus på dagleg drift og vedlikehald. Tradisjonen tru blir det også synfaring til interessante kraftverk i bygge- og/eller i drifsfase. Besøk til relevante leverandørbedrifter i Bergensregionen er også aktuelt. • Foreninga har notert at mange av konferansedeltakarane har interesse for småskala sol- og vindproduksjon.
24
SM Å K R A F T N Y T T
Det vil vi følgje opp og legge inn i programmet for neste års arrangement. • Dei seinare åra har konferansen samla eit 50-talls leverandør- og konsulentfirma med messeplass. Fjorårets utstillarar vil i løpet av hausten bli informert om bookingfristar, standplassfordeling, prisar etc. • Hovudpostane i konferanseprogrammet og messekartet blir distribuert i Småkraftnytt 1/2018. Har du innspel til konferansen og tips til foredrag så kontakt gjerne foreninga. • Oppstart på ordinær booking av hotellrom etc blir 2. januar 2018. • Om lag 450 deltok i Bergene i 2016, så det lovar bra for neste års arrangement. Foreninga foreslår at du reserverer 20.–22. mars neste år og kjem til Bergen for kunnskapspåfyll og nettverksbygging. Velkommen!
Småkraftavtalen Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.
Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507
Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.
Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................
N R . 3 | 2017
25
80000
10 000
Tilsig GWh
Nedbør GWh
80 000
10000
70 000 8 000
Hydrologi
60 000 50 000
6 000
Av Eirik Lund Sagen, 0 Kraftanalytiker, Skagerak Energi
6000
40 000
Oppsummering av sommeren 2017 4 000
M AR KEDS KOM M EN TAR
8000
30 000 20 000
2 000 0
17
19
21
23
25
27
29
4000 2000
10 000 31
0
0
Tilsig Norge (normal) Tilsig Norge (2017) Akkumulert nedbør Norge (normal) Akkumulert nedbør Norge (2017)
Til tross for innelåst kraft og et relativt vått værbilde har sommer prisene i Sør-Norge vært ca €2/ MWh høyere sammenlignet0 med i fjor. Dette kan delvis forklares med noe lavere fyllingsgrad i magasinene denne sommeren, men en viktig prisdriver i det nordiske markedet
NOK/MWh
40 30 20 Sverige (SE3) Sør-Norge (NO1+NO2+NO5) Midt Norge (NO3) Nord Norge (NO4)
10 0
10 000 80000
1. juni 2017 – 1. august 2017
Tilsig GWh
Nedbør GWh
8 000 70000
80 000 500 70 000 400 60 000
10000 8000
6 000 60000
50 000 300 40 000
6000
4 000 50000
30 000 200
4000
2 000 40000
20 000 100 10 000
0 30000
Spotpris SKM Elsert spot 17
19
21
23 25 27 18. juli 2014 – 18. november 2015
Tilsig Norge (normal) Tilsig Norge (2017) Akkumulert nedbør Norge (normal) Akkumulert nedbør Norge (2017) 400 350
SM Å K R A F T N Y T T
300 h
26
50
Elsertifikatpris NOK
NY Spotpris og Elsertifikatpris
OPPSUMMERING SOMMEREN 2017
Euro/MWh
I nord (NO4) var utgangspunktet motsatt med stort snøoverskudd og både nedbørsommeren og tilsig godt over norOppsummering 2017 malt gjennom sommeren. I likhet med prisområdene i sør, var NO4 sterkt påvirket av «innelåst» kraftproduksjon som følge av reduksjoner i overføringskapasiteten ut av prisområdene, spesielt mot Sverige. Størst konsekvenser fikk dette for spotprisen i NO4, som var betydelig 80000 lavere enn nærliggende område priser gjennom hele juli. I Sør-Norge og Midt-Norge var prisforskjellen mot Sverige mindre, spesielt i en Hydrologi periode av juli som var relativt tørr.
har også vært et betydelig løft i kull- prisen på kullkraft driver gjerne 400 prisene sammenlignet med samme prisforventninger på lengre sikt og 350 periode i fjor. Over 50 % vekst i kull- vil derfor oftere kunne være relevant 300 prisen har gjort at marginalprisen for produksjonsbeslutninger fra 250 på kullkraft har steget med over €5/ magasin med høy reguleringsgrad. MWh Historisk sett vil kun store sving200 det siste året, og forventet årspris for 2018 har løftet seg tilsvaninger i hydrobalansen bort fra 150 rende i det finansielle kraftmarkenormalnivået flytte prisforventnin100 SPOTNO3 med flaskehalser det. Selv i perioder gene i markedet signifikant unna 50 SPOTNO4 Kilde: SKM Market Predictor SPOTNO5 og store prisforskjeller vil kullprisen kullkraft som Nordisk referansepris. 0 derfor kunne påvirke spotprisen i 2014 – 30. november 2015 30. november «isolerte» prisområder. Marginal-
Spotpris NOK/MWh
Etter en relativt snøfattig vinter i sør var det mye som tydet på en sommer med svært god hydrologisk kontroll for vannkraftprodusentene i Sør-Norge. I slike tilfeller er det Utvikling i Norge ofte duketspotpriser for høye sommerpriser, hvor produsentene kan eller må holde igjen produksjon for å unngå for lav sommervannstand i magasinene. Snøunderskuddet ble imidlertid i stor grad kompensert av en relativt våt sommer i sør, med samlet nedbør godt over normalt i prisområdene NO2 og NO5. I sum ble det nyttbare tilsiget i Sør-Norge tilnærmet normalt for sommeren totalt sett.
250
29
31
0 0
2000 0
KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.
N R . 3 | 2017
27
Returadresse: Småkraftforeninga v/Terje Engvik, Lindborg 6, 6810 FØRDE
Støttemedlemmer 2017
www.minikraft.no
MINIKRAFT -gjør vann til vin
FUSA KRAFTLAG SA
ENCONO RØRLEVERANDØR
W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO
vannkraftservice