Småkraftnytt 04-2015

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 4 | 2015 ÅRGAN G 14

Bjellesauer for hydrogen

Brukseier og småkraftpioner Andreas Wessel og investor Øystein Stray Spetalen ser gode muligheter til å gjøre business på hydrogen.

De er hydrogenbøndene som satser på at tidlig våronn vil gi god avling.

Side 10–14

Bogdan trenger småkrafthjelp Side 16–19

INNHOLD

2 4 6 8 10 15 16 20 22 24 25 26 28

Leder Styrets side Fiks avvik og søk elsertifikat Vil skjerpe naturregistrering Tar småkraftgrep på hydrogen Nå kommer hydrogenbilene Romania på jakt etter småkraftpartnere Clemens Kraft vil bli best Småkraftdagane 2016 DSB avdekker mange sikkerhetsavvik Åpner for private utenlandskabler Markedskommentar Støttemedlemmer

SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 22 51 89 00 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder:

Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no R EDAK TØ R :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

Få det gjort!

Kraftprisene er historisk lave og byggingen av nye småkraftverk satt på vent. Likevel blir 2016 et gledens år for mange småkrafteiere. Da får småkraftverk fra årene mellom 2004 og 2009 endelig elsertifikatene de ble lovet den gangen de satte i gang med å bygge. Her innfridde de ­borgerlige partiene så til de grader løftene de kom med før valget.

Vedtaket i Stortinget er gjort og alt ligger til rette, men den enkelte må likevel søke for å kvalifisere til ordningen. Hittil har rundt to tredeler av de rundt 250 sertifikatberettigede søkt. Ser vi på produksjonsvolumet er det 80 prosent som har søkt, men dette inkluderer nok også større kraftverk som ikke faller inn under småkraftkategorien.

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Til dem som ennå ikke har sendt inn papirene til NVE er det bare én ting å si: Få dette gjort! Nå. Fristen for å søke går ut 1. april neste år og etter dette er løpet kjørt. Ved å søke nå blir det god tid til å skaffe den tilleggsinformasjonen som NVE ­eventuelt måtte etterspørre.

L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1500 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Steinar Aasen

I noen tilfeller kan det kanskje hende at verket av en eller annen grunn har avvik i forhold til konsesjonen (se egen sak side 6). Skulle

ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

2

SM Å K R A F T N Y T T

8. januar

dette være tilfellet bør man likevel søke og være åpen om eventuelle avvik. Til syvende og sist vil NVE likevel finne ut av ting gjennom kontroll og tilsyn. NVE vil håndtere dette profesjonelt og er etter det vi forstår opptatt av at åpenhet skal lønne seg.

Inn i det nye året ser det ellers ut til at hydrogen kan bli det nye «buzzordet» i bransjen. For å ligge i forkant har vi i Småkraftforeninga alliert oss med småkraftmannen Anders Wessel i Nittedal for om mulig få opp en pilot for hvordan man kan tenke for å få produsert hydrogen i veggen på kraftverket.

Resultatene blir delt med alle!

Da gjenstår det bare å ønske alle vår medlemmer, forbindelser og sam­ arbeidspartnere en gledelig jul og et riktig godt nytt år!

Gutser på: Anders Wessel hiver seg ut i det ukjente og går i bresjen for å satse på småkrafthydrogen.

VI ER HER. KOMMER DERE? SPV Sparebanken Vest er årets hovedsamarbeidspartner til Småkraftdagane i Bergen 1.–3. mars 2016 på Quality Hotel Edvard Grieg, Sandsli ved Bergen.

Vel møtt til en kraftprat! spv.no / 05555

ST YR E T S SI D E

Av Bjørn Lauritzen, styremedlem i Småkraftforeninga

Småkraften har levert – hva nå?

I 2003 kom daværende olje- og energi­minister Einar Steensnæs med en strategi for økt etablering av små vannkraftverk.

Det ble lagt fram en rapport med flere konkrete tiltak som skulle sette fart på byggingen av småkraftverk i Norge. Rapporten listet opp en rekke bedrede rammevilkår så som sertifikater med tilbakevirkende kraft, økt innslagspunkt for grunnrenteskatt, enklere og raskere saksbehandling hos NVE m.v. Et av de mange tiltakene var også at NVE skulle reise landet rundt og fortelle det glade budskapet fordelt på 20 dagseminarer.

Den politiske godviljen, et embetsverk på hugget, kombinert med en hyggelig kraftpris og pionerkraftverkene som gjorde gode penger, skapte nærmest en klondykestemning landet rundt.

Grunneiere, og etter hvert også ­profesjonelle utbyggere, bygget opp en betydelig portefølje med 4

SM Å K R A F T N Y T T

s­ måkraftverk. Parallelt vokste det frem en viktig leverandørindustri med baser i distriktene.

12 år etter strategien til Steensnæs, som forøvrig ble mer eller mindre adoptert av de påfølgende seks oljeog energiministrene, kan vi konstatere at bransjen har levert varene.

Småkraften gir et betydelig tilskudd til både kraftbalansen, forsyningssikkerheten og næringsutviklingen i distriktene – og dermed er tre av målsetningene til myndighetenes småkraftstrategi oppfylt.

Hva er så problemet? Det måtte jo komme skjær i sjøen, først og fremst representert med historisk lave kraftpriser. Etterspørselen etter kraft har ikke holdt tritt med produksjonen, og myndighetenes mål om en energiomlegging fra fossilt til ­fornybart er på ingen måte nådd.

Det er lite hensiktsmessig å stimulere til ytterligere kraftproduksjon i Norge hvis man samtidig ikke sti-

mulerer etterspørselssiden til­ svarende.

Småkraften kan være en vesentlig del av det grønne skiftet, hvis politikerne vil. Småkraftforeninga vil uansett ikke sitte passivt på gjerdet og vente på politikerne. Derfor har vi innledet et spennende arbeid hvor vi er i gang med en mulighetsstudie som skal se på hvordan hydrogen kan produseres direkte på småkraftverket.

Sånn sett tar småkraftbransjen ikke bare ansvar for produksjon av ny fornybar kraft – vi tar også et ansvar for etterspørselssiden.

Legg så til at alt sammen er en del av det grønne skiftet. Noen bedre?

En bonde og en generator: Nydal kraftverk i Holsen i Førde ble satt i drift i 2005. Rune Nydal var en av mange bønder som satte i gang og bygde kraftverk, i kjølvannet av Einar Steensnæs sitt småkraftinitiativ. Foto: privat

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 3 | 2015

5

– Fiks feilen, få elsertifikat Alle småkraftverk bygget mellom 2004 til 2009 – som driver lovlig – har mulighet til å få elsertifikat. For den som ikke har alt på stell, begynner det å haste. Søknadsfristen er 1. april 2016.

Utbyggere som omfattes av overgangsordningen for elsertifikat må nå kjenne sin besøkelsestid, og få ordnet dette kjapt. NVE er for lengst i gang med å behandle overgangssøknadene, selv om formelle vedtak ikke fattes før i 2016.

– Arbeidet med behandlingen av overgangssøknadene har høy prioritet. For å sikre rask behandling av søknaden er det viktig å sjekke at kraftverket driftes lovlig før du søker. Det er et helt sentralt krav for å få elsertifikat at kraftverket drives lovlig, understreker seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn, Øyvind Leirset, overfor Småkraftnytt.

– Søk veiledning For å sikre en rask og effektiv saksbehandling hos NVE oppfordres alle til å avklare eventuelle konsesjonsmessige forhold i forkant.

– Er du i tvil om du driver i tråd med konsesjon eller konsesjons­ fritak, bør du ta kontakt med konsesjonsavdelingen for å få veiledning, råder Leirset.

Dersom du søker om elsertifikat og NVE finner at du ikke driver lovlig, 6

SM Å K R A F T N Y T T

så vil ikke søknaden bli behandlet før driften er blitt lovlig.

e­ ndringen av konsesjon behandlet, legger han til.

Fristen 1. april gjelder for øvrig for søknader om elsertifikat, ikke som frist for NVE sin saksbehandling.

Har rettet smårusk – Vi ser at det er en del som har måttet justere seg litt ned på ­produksjonen, men det er ikke avdekket noen grove overtramp så langt, sier han.

Konsesjonsendring NVE understreker at det haster å få ordnet opp i avvikssaker, slik at de det gjelder rekker å søke om el­­ sertifikat innen fristen løper ut.

– NVE prioriterer behandling av søknader om selsertifikater. Vi har ingen særskilt prioritering av endringer eller planendring av ­konsesjoner for de som omfattes av overgangsordningen, sier Leirset.

Det betyr at den som har avvik bør rette i tråd med konsesjon – og ­dermed drive lovlig – før søknad om elsertifikat sendes, slik at ­anlegget oppfyller vilkårene for elsertifikater.

– Du kan samtidig søke om endring av konsesjonen, og dersom den innvilges ta endringen i bruk. Dersom du søker om elsertifikat og ikke drifter anlegget lovlig, vil søknaden bli stilt i bero, mens du får

Kraftverk som drives i strid med regelverket vil uansett bli avdekket, før eller siden, påpeker han.

– Da er det mye bedre å varsle oss om dette nå, få det ordnet, og ­deretter søke om elsertifikater. Så får du heller ta den straffen eller ­reaksjonen som kommer fra NVE, på det som har vært feil.

For den enkelte som har drevet ­verket sitt i brudd med konsesjonen, kan det være en stor påkjenning å henvende seg til NVE og be om hjelp til å få ordnet opp i dette.

Enkelte frykter også at avviket kan utløser lovbruddsgebyr som blir tunge å bære.

– For NVE er det viktigste å sørge for at kraftverket driftes lovlig, ikke å vedta overtredelsesgebyr, under-

streker seksjonssjefen for NVEs ­miljøtilsyn.

Gebyr på gevinst Leirset påpeker at NVE kun gir overtredelsesgebyr når det er alvorlige avvik som er avdekket. Det er ingen automatikk i at det gis overtredelsgebyr ved ulovlig drift. Ved beregning av overtredelsesgebyr vil regnestykket blant annet ta utgangspunkt i den fordelen som er oppnådd ved ulovlig drift.

– Det skal ikke lønne seg å drive ulovlig. Det betyr at jo lengre anlegget driftes ulovlig, jo høyere blir overtredelsesgebyret, sier han.

– Går det an å få en nedbetalings­ avtale på overtredelsesgebyret?

– NVE har praksis med å innkreve overtredelsesgebyr som en engangsinnbetaling, ikke gjennom ned­ betalingsavtaler, forteller han.

Ti har fått gebyr Til nå har NVE totalt gitt overtredelses­gebyr til 10 småkraftverk. Tre av disse er til klagebehandling hos OED. Det er ulike forhold som ligger til grunn for disse sakene, men flere av dem har dreid seg om manglende slipp av minstevannføring, for stort vannuttak eller for høy effekt. ­Avvikene er blitt avdekket gjennom inspeksjoner, tips fra publikum eller gjennom opplysninger som NVE kontrollerer, for eksempel gjennom søknader om elsertifikater.

– NVE får stadig flere og bedre måter å føre tilsyn på, for eksempel gjennom å kontrollere produksjonsdata, forteller Leirset.

– Søk hjelp: Ta kontakt med konsesjonsavdelingen for å få veiledning om hva du må gjøre for at kraftverket ditt skal bli lovlig, anbefaler seksjonssjef Øyvind Leirset ved NVEs miljøtilsyn.

Foto: NVE

Elsertifikat-krav til bygge­start Byggestart dokumenteres ved å legge ved minst ett av følgende dokumenter: • Melding til Arbeidstilsynet om oppstart av anleggsarbeid • Godkjent detaljplan fra NVE • Kontrakt for leveranse av maskinog elektroutstyr, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden • Kontrakt for hele eller deler av anleggsarbeidet, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden

• I tillegg skal idriftsettelsen av ­kraftverket dokumenteres ved en attest fra nettselskapet. Attesten skal opplyse om hvilken dato ­anlegget første gang leverte kraft til nettet.

N R . 3 | 2015

7

Skjerper biologisk registrering NVEs veileder for kartlegging av biologisk mangfold skal gjennomgås på nytt, etter at en gjennomgang av 20 småkraftverk har avdekket svakheter i registreringen av biologisk mangfold.

Store avvik: Miljøfaglig Utredning og BioFokus gjorde 166 rødlistefunn av lav og mose, der småkraftutredninger bare hadde påvist 13 rødlistefunn. Foto: Steinar Aasen

Miljøfaglig Utredning og BioFokus har på oppdrag av NVE utført biologiske undersøkelser knyttet til 20 søknader om bygging av småkraftverk på Østlandet og i Hordaland,

Krav om tilleggsutredning Naturmangfoldet som blir berørt av en utbygging, skal være godt utredet i alle søknader om bygging av småkraftverk som NVE behandler.

Kartleggingen påviste 17 ulike rødlistede mosearter og 33 ulike rødlistede lav, mens småkraftutrederne kun fant i 3 rødlistede mosearter og 8 rødlistearter blant lav.

Naturmangfoldloven setter klare krav til kunnskapsgrunnlaget, og det er viktig at dette er tilfredsstillende utredet. Det er et krav om at alle søknadene skal inneholde en kartlegging av biologisk mangfold.

Kvaliteten på utredningene vil kunne være av betydning for utfallet av konsesjonsspørsmålet.

Forskjellene ble ennå større målt i antall lokalitetsfunn, der kartleggingen avdekket 166 rødlistefunn blant lav og moser, mens det totalt ble gjort 13 funn i småkraftutredningene.

Avdekket svakheter Målet med prosjektet har vært å vurdere kvaliteten på de biologiske undersøkelsene som gjennomføres som en del av småkraftsøknadene, og samtidig se på mulige forbedringer i NVEs veileder for kartlegging av biologisk mangfold. De nye undersøkelsene har avdekket svakheter ved den opprinnelige kartleggingen som ble gjort i disse sakene.

Dårlig kartlegging: NVE har avdekket klare svakheter i biologiske småkraftundersøkelser, ifølge avdelingsdirektør Rune Flatby.

Foto: Hilde Totland Harket/NVE

8

SM Å K R A F T N Y T T

– Rapporten som vi nå har fått laget, viser hvor viktig det er at NVE har egen kompetanse på biologisk mangfold. Mangelfull kartlegging gjør at vi i mange saker må hente inn tilleggsinformasjon, sier Rune Flatby som er avdelingsdirektør for konsesjonsavdelingen i NVE.

Ifølge NVE blir det i hver femte sak stilt krav om tilleggsutredninger allerede før høring.

Vil ha ny gjennomgang NVE vil nå gjennomgå egne rutiner og NVE-veilederen med bakgrunn i den nye kunnskapen, opplyser Flatby.

– Undersøkelsene viser at natur­ miljøet har en høyere verdi enn hva som fremkommer i rapportene som følger søknaden. Dette gjelder både antall og variasjon i arter og naturtyper. God kunnskap om natur­ mangfoldet er viktig for å sikre en forsvarlig konsesjonsbehandling, og kartlegging av biologisk mangfold inngår som en viktig del av denne saks­behandlingen, understreker han.

N R . 3 | 2015

9

1 0

SM Å K R A F T N Y T T

Hydrogen kan bli en ny småkraftjuvel Småkraftgründer Andreas Wessel på Rotnes Bruk i Nittedal ønsker å etablere hydrogenproduksjon i tilknytning til Rotnes Kraftverk, som ligger helt inntil den sterkt trafikkerte Rv4.

Småkraftforeninga ser at et ­gjennomslag for bruk av hydrogen som drivstoff – til erstatning for ­diesel og bensin – kan åpne muligheter for småkraftprodusenter til å skaffe seg biintekter fra egenpro­ dusert hydrogen.

Ved Rotnes Bruk i Nittedal er det blitt drevet småkraftproduksjon i 100 år. Her vil brukseier Andreas Wessel utrede muligheten for hydrogenproduksjon, basert på direkte uttak av strøm fra kraft­ verket. Sammen med Småkraft­ foreninga, Clemens Kraft og ­teknologimiljøet på Kjeller, har han startet et pilotprosjekt for produksjon av hydrogen ved småkraftverk.

Kommunene er også positiv. Den politiske ledelsen i Nittedal vil gjerne få etablert en hydrogen­ fyllestasjon i kommunen.

Hydrogenallianse: Småkrafteier Andreas Wessel (t.v.), Jan Carsten Gjerløw i OREEC, Martin Kirkengen hos IFE og Knut Olav Tveit fra Småkraftforeninga, ved kraftverket nedenfor Rotnesfossen i Nittedal. Alle foto: Steinar Aasen

Brødre i ånden: Hydrogenekspert Martin Kirkengen hos IFE og Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga vil gjøre alt de kan for å hjelpe Andreas Wessel med hydrogenprosjektet ved Rotnes Kraftverk.

Kan bruke overskuddskraft Kraftprodusentene og bilindustrien er i ferd med å finne hverandre i en ny, felles nullutslippsarena – der hydrogen fra fossekraften seiler opp som fremtidens drivstoff, for en avkarbonisering av transportsektoren. Utviklingen av hydrogendrevne elbiler, båter og tog har kraft i seg til å utøse det grønne transportskiftet.

Muligheten til å kunne svitsje fra kraftproduksjon til å lage hydrogengass kan bli svært lønnsomt. Én megawatt vil produsere drøye 400 kg hydrogen i døgnet. Med en kraftpris på 25 øre/kWh vil energikostnaden på hydrogen vil være rundt 15 kr/kg, før komprimering og transport.

Historisk lave elektrisitetspriser gjør hydrogenproduksjon svært billig.

N R . 3 | 2015

11

Fossil-dødaren: Øystein Stray Spetalen setter penger på at hydrogen vil erstatte fossilt drivstoff.

I vinden: Andreas Wessel har tatt imot mange nyhetsmedier som skrive om hydrogenprosjektet.

12

SM Å K R A F T N Y T T

Pumpeprisen for hydrogen er 90 kr/kg og én kilo hydrogen tilsvarer drivstofforbruket for 100 km.

Stort krafttap i produksjonen av hydrogenbrenselet har vært et ­argumentene mot hydrogenbiler.

Selv om hydrogenproduksjonen bare har en virkningsgrad på 60 prosent, så er ikke det noe stort ­problem i det norske markedet, som flommer over av billig kraft. ­Småkrafteiere – som kan tanke «hydrogen-kilometer» til brøkdelen av det en bensinkilometer koster – vil i hvert fall ikke bekymre seg over at noen kilowattimer har gått tapt underveis.

Ren glede: Andreas Wessel drømmer om å kjøre bil med eget drivstoff, rett fra Nitelva.

Ser nytt marked Ifølge Bjørn Simonsen, som er direktør for forretningsutvikling i NEL Hydrogen, har det vært en ­formidabel økning i interessen for

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 3 | 2015

www.dahl.no

13

hydrogen det siste året. Investor Øystein Stray Spetalen, som har teft for gode forretningsmuligheter, har for lengst sikret seg en solid posisjon i selskapet.

NEL Hydrogen lager anlegg for hydrogenproduksjon og hydrogenfyllestasjoner. Selskapet leverer komplette containerløsninger som eksempelvis kan utplasseres i tilknytning til et småkraftverk.

Spetalen er overbevist om at hydrogenmarkedet vil bli god business.

«Jeg redder gjerne verden så lenge jeg tjener penger på det,» har han tidligere uttalt til Finansavisen.

– I dag bruker verden 8 milliarder dollar hver eneste dag på fossilt brensel. Det er der vi må inn – og det er på bil vi må konkurrere, sier han.

To elbilteknologier Hydrogenbiler får strøm fra brensels­celler, som i praksis virker som et medbragt kraftverk. Det eneste utslippet fra dette hydrogenkraftverket er ren vanndamp. Ellers fungerer hydrogenbilen som en elbil med batteri. Mens batteribiler er mer energigjerrige, har hydrogen­

biler sin klare fordel på rekkevidde.

Batteribiler krever dessuten lang ladetid. Det gjør ikke brenselscellebiler. De kan fylle tanken i løpet av tre minutter – omtrent som bensinog dieselbiler. Batteribilen er best egnet for korte turer, mens hydrogenbilen har sin force på langturer.

Den ultimate nullutslippsbilen vil antakelig være en kombinasjon av disse, nemlig hydrogen-hybriden – der elmotorene kan drives både av batterier og brenselsceller.

Positive lokalpolitikere: Nittedal kommune vil gjerne få en «hydrogenpumpe» i bygda.

Foto: Toyota Norge AS

Vekker oppsikt: Hydrogenbilen er såpass sjelden at den fortsatt betraktes som en kuriositet.

14

SM Å K R A F T N Y T T

Hydrogen­ piloten

Kjekt å ha: Drømmen er en egen ­hydrogenpumpe.

• Hydrogenprosjektet til Andreas Wessel har fått 100.000 kroner i støtte fra Norges forskningsråd.

• Prosjektet er støttet av Småkraftforeninga og Clemens Kraft, mens den faglige tyngden er ivaretatt av IFE (Institutt for energiteknikk) og OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) som er Osloregionens næringsklynge for fornybar energi.

• Prosjektideen er å levere hydrogen til Ruters hydrogenbusser og andre hydrogenkjøretøy i området. Oslo og Akershus har allerede kommet langt i å ta i bruk hydrogen i fullskala demonstrasjonsprosjekter og er derfor er særlig egnet for en slik pilot.

• Utredning av en fyllestasjon for hydrogen ligger også inne i den politiske plattformen for Nittedal kommune.

Biler på vei Etter at Gøteborg i høst åpnet sin første hydrogenstasjon, er det nå mulig å kjøre hydrogenbil nedover i Europa.

Hyundais hydrogen-SUV ix35 er allerede tilgjengelig på det norske markedet. Bilen har en rekkevidde på nesten 600 km. Ved hjelp av hydrogentanking i Gøteborg kan bilen fint kjøre fra Oslo til ­København og videre ned på ­Kontinentet.

Snart blir enda flere hydrogenbiler tilgjengelig i Norge. Både Toyota og Honda er på full fart inn i markedet med hydrogenbiler. Toyota har ­allerede lansert sin Mirai, som har en rekkevidde 500 km. Den kommer forhåpentlig til Norge, men vil

f­ oreløpig kun være tilgjengelig i det ­britiske, tyske og danske markedet.

Honda er produksjonsklar med sin nye hydrogenbil, Clarity Fuel Cell.

Den vil få en rekkevidde på over 700 km.

Drøyer med Norge: Toyota Mirai. Foto: Toyota Norge AS

Førstemann: Hyundai ix35 FCEV. Foto: Hyundai Motor Norway

Budsjett-løft for hydrogen Etter en heller treg start for ­hydrogen i Enovas nye transportmandat, ser det nå ut til å løsne fra neste år. Høyre, Frp, Venstre og KrF går inn for økt satsing på hydrogen.

Budsjettavtalen mellom de fire ­partiene kommer med tre klare anmodninger til regjeringen om å styrke hydrogen som drivstoff for elektriske biler, gjennom å: • forberede opprettelse av ­Fornybar AS («Greenfund»), som sammen med private skal utvikle og benytte grønn teknologi, ­herunder hydrogen • vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål • etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i ­forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova

Kanskje til Norge i 2017? Hydrogenbilen Honda Clarity. Foto: Honda Motor Co.

N R . 3 | 2015

15

Stor fallhøyde i Romania Romania søker samarbeidspartnere innen småkraft. Landet byr på gode muligheter, med stor fallhøyde.

Ved hjelp av EØS-midler fra Norge håper Romania å få fart på småkraftbransjen i landet.

Norske bedrifter og fagmiljøer har nettopp vært i Bucuresti for å ta forholdene nærmere i øyesyn.

Det de møtte vare et korrupsjonslammet land, som for tiden styres av et forretningsministerium, etter at en utskjelt regjering ble presset til å gå av i begynnelsen av november.

Regjeringens avgang skjedde etter en tragisk nattklubbrann i Bucuresti, der 60 menneskeliv gikk tapt.

Muligheter – og risiko Dette var bakteppet da et 20-talls leverandører og kraftprodusenter fra Norge og Island deltok på en informasjonskonferanse i Bucuresti 18. november. Der skulle de møte ­sentrale representanter for bransjen i Romania og se på muligheter for vannkraftsamarbeid.

per i ministeriet – fortalte om ­bransjen og mulighetene i landet.

Generaldirektør Elena Popescu i Energiministeriet var forhindret fra å komme. Presidenten i den ­rumenske småkraftforeningen ARmHE, professor Bogdan Popa – som også er medlem i arbeidsgrup-

Andre aktører oppfordret nordmennene og islendingene til å vise varsomhet. Den aller tydeligste på dette var administrerende direktør Nicolae Dedulea hos utstyrs­ leverandøren CINK Hydro-Energy.

Mye fossilt: En stor del av Romanias energiforsyning er basert på kull, gass og atomkraft.

Oppgradering av gamle rumenske småkraftverk (under 10 MW) ­utløser grønne sertifikater i ti år.

Landet har også opprettet et støttesystem for importert kraft, men har så langt ingen prosjekter.

– Jeg ser ingen grunn til å investere her. Det er helt umulig å forholde seg til de stadig skiftende ramme­ betingelsene, sa han.

Oppgjør med korrupsjon Rumenerne er lei av korrupsjon. De er lei av å bli styrt av uærlige politikere. I høst har det vært store demonstrasjoner i flere rumenske byer. Den tragiske brannen på ­utestedet Colectiv den 30. oktober, utløste voldsom harme og frustrasjonen i befolkningen. Stats­ ministeren og regjeringen hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg.

16

SM Å K R A F T N Y T T

Levende museum: Tiden har stått stille i 115 år på kraftverket Sinaia 0, i Prahovadalen i Karpatene. Alle bilder: Steinar Aasen

Kjentmenn: Driftsoperatør Sovalala Florin og leder av Romanias småkraftforening, professor Bogdan Popa, fortalte om den historiske ­utviklingen av vannkraften i landet.

Småkraftverk fra 1899: Ved 1 MW-verket, Sinaia 0, som i sin tid var ­Romanias største, har fire 250 kW-turbiner svivet og gått siden 1899.

Tok miljøhensyn: Småkraftverket Sinaia 0 ble bygget med en fisketrapp, som forsvinner inn i fjellet i bakgrunnen.

N R . 3 | 2015

17

– Regjeringen gikk av alt for sent.

Folk måtte dø for det skjedde. ­Dersom lover og regler hadde blitt respektert, hadde ingen trengt å dø, sa Romanias president Klaus ­Iohannis, etter regjeringens avgang.

Iohannis har nå satt i gang en omfattende jakt på korrupsjon knyttet til den politiske eliten.

Vil ut av småkraft Det statseide kraftselskapet Hidro­ electrica ønsker å kvitte seg med de minste vannkraftverkene sine. Selskapet har 210 vannkraftverk med en samlet installert effekt på 6.439 MW og en årsproduksjon (i 2014) på 18,4 TWh. – Vi må konsentrere oss om de største kraftverkene over 25 MW. Da kan vi ikke prioritere påkrevde reparasjoner av de små verkene. ­Private selskaper vil klare å drive disse kraftverkene mye mer effektivt enn vi klarer, hevder administrerende direktør i Hidroelectrica, ­Stefan Franguela.

Hidroelectrica har nå 31 små kraftverk (til sammen 25,7 MW) ute på auksjon. Siden 2013 har selskapet forsøkt å selge 88 ulønnsomme små kraftverk. Så langt er det blitt gjennomført fire auksjoner og Hidro­­­ electrica har lykkes med å selge unna noen av tapsverkene sine.

Foreløpig avventende Norske bedrifter og organisasjoner er ønsket som deltakere i EØS-­ finansierte vannkraftprosjekter, i samarbeid med organisasjoner i Romania.

NVE er som nasjonalt ekspertorgan på vann, involvert i Romania som programpartner på fornybar energi.

Program for småkraftverk inkluderer både nye kraftverk og opprustning og utvidelse av eksisterende verk.

1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Bygd i 1884: Romanias første vannkraftverk, mikrokraftverket Peles (80 kW og 0,2 GWh/år), ble bygget for å forsyne kongens slott.

Omvisning: Deltakerne på småkraftkonferansen i Romania fikk se flere kraftverk i Prahovadalen i Karpatene.

Samlingen i Bucuresti var en sentral del av den åttende internasjonale konferansen for småkraftverk i Romania, som ble avholdt under Renexpo-messen fra 16. til 18. november.

Etter konferansen er flere norske bedrifter fortsatt åpne for sam­ arbeidsprosjekter i Romania – under den klare forutsetningen at de ikke løper noen økonomisk risiko.

EEA Grantsordningen For perioden 2009-2014 utgjør EØS-midlene (EEA og Norway Grants) om lag 13 milliarder kroner.

EØS-midlene skal bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom giverland og mottakerland i EU innenfor en rekke programområder.

Tidlig ute i Transilvania: Peles var det første slottet i verden som fikk innlagt strøm.

Vannkraftprogrammet som NVE er programpartner for i Romania har en ramme på 50 millioner kroner.

Det er kun selskaper registrert i Romania som kan stå som søker til prosjekter under programmet. Partnere fra giverlandene må inngå en partnerskapsavtale med prosjekt­ søker. Programmene vil etter hvert ha utlysninger for prosjektsøknader.

Søkere må være lokalisert i mottaker­landet, men kan ha ­bedrifter og institusjoner fra giverland som partner.

Norske bedrifter og institusjoner kan søke prosjekter sammen med en lokal partner i mottakerlandet.

Rollen til en giverlandspartner vil være av rådgivende art, både under planlegging og gjennomføring av prosjekter.

N R . 3 | 2015

19

Tror på lagbygging i småkraftbransjen Småkraftselskapenes innbyrdes konkurranse om å sikre seg de beste utbyggings-prosjektene, er i ferd med å bli avløst av en gryende samarbeidsånd. Sjefen for Clemens Kraft mener bransjen er på rett vei.

– Tidligere var vi mest opptatt av å konkurrere om fallretter. Nå samarbeider vi om utvikling av gode driftsformer og etablering av gode rammebetingelser, forteller administrerende direktør Børge Edvardsen Klingan til Småkraftnytt.

Selskapet han leder ble etablert i 2006 for å bygge vannkraft med ­fallrettene til Opplysningsvesenets fond. I dag bygger og drifter ­selskapet også småkraftverk sammen med andre grunneiere.

– Må tenke smått Selskapet har i løpet av få år gått fra gründerfasen til å bli en industriell aktør. Denne veksten har skjedd både organisk og gjennom oppkjøp av selskaper.

– Vi har industrialisere vårt småkraftkonsept gjennom standardisering av forretningsutvikling, utbygging og drift, ved å benytte et begrenset antall leverandører og bygge opp en kjernekompetanse på småskala kraftverksdrift, forteller Klingan.

Det nytter ikke å legge modellen for «storkraftutbygging» til grunn for småkraft, mener han.

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

– Det dreier seg om helt forskjellig tankegang. Vi tenker marginer i alt vi gjør for å sikre maksimalt kostnadsbidrag. Vi har bygd opp en effektiv førstelinje av grunneiere, som driftsteknikere ved hvert anlegg. De har fått «in house opplæring» hos oss, forteller han.

En strøm av henvendelser Clemens Kraft har nå flere kraftverk der eierskapet er delt med fallretts­ eierne. Trenden er likevel at selskapets eierandel i nye kraftverk blir stadig større, ettersom utbyggingskostnadene øker.

– Privatpersoner får ikke lenger fullfinansiert verkene sine i den lokale sparebanken. Nå krever ­bankene at småkraftutbyggere må stille med en solid egenkapital, sier han.

Rigget for vekst: – Vi har ikke noe behov for å bli størst, men vi vil gjerne bli best på utbygging og drift av småkraftverk, sier administrerende direktør Børge Edvardsen Klingan til Småkraftnytt. Foto: Clemens Kraft

Clemens Kraft-sjefen forteller at ­selskapet får mange samarbeids­ forespørsler fra private konsesjonshavere.

Vanskelig å realisere Klingan påpeker at det gjenstår enormt mange småkraftkonsesjoner som er klargjort for utbygging. Per i dag er det rundt 400 gitte konsesjoner som ikke er bygd ut. I tillegg ligger 400 prosjekter til konsesjons­ behandling hos NVE.

– Mange av dem legger ikke skjul på at de har kontaktet oss fordi vi har et helnorsk eierskap. Det er åpenbart at de føler behov for å sikre seg et samarbeid med norske interessenter, sier han.

– Det er antakelig et potensial på 600 småkraftverk som kan bygges ut

I byggefasen: Byggingen av Vangjolo kraftverk i Voss kommune går etter planen. Foto: Clemens Kraft

med elsertifikater, men de aller fleste av konsesjonærene vil ikke klare å realisere prosjektene sine selv. De vil være avhengige av bistand fra en solid og langsiktig profesjonell aktør – og vi har ambisjoner om å være den foretrukne samarbeids­ partneren, sier han.

Klingan tror en avgjørende faktor kan være å tilby fallrettsleie basert på en enkel og forutsigbar falleie­ modell, som sikrer fallrettseierne et minimumsutbytte selv i dårlige år.

Elsertifikatene feilet Innføringen av elsertifikater i Norge har ikke vært noen ubetinget ­suksess, mener han.

– Så langt har det meste gått til å subsidiere svenske kraftprosjekter.

For å unngå at all videre utbygging vil skje i Sverige etter 2021, må norske utbyggere også få en «hale-­ tildeling» med 15 års nedtrapping av elsertifikater, slik de svenske utbyggerne er forespeilet. Hvis ikke vil vi få en bråstopp i utbyggingen av nye kraftverk i Norge etter 2021, hevder Klingan.

Slik det ser ut nå, ligger det an til en betydelig omstilling etter 2021, forteller han.

Uten en «elsertifikathale» vil det kun være utviklingen i kraftprisen som vil bestemme tempoet i utbyggingen av nye kraftverk i Norge.

Slik blir det: Ferdig utbygd vil kraftverket produsere om lag 26 GWh/år.

Illustrasjon Clemens Kraft

Fortsatt mye ugjort – Jeg er ikke redd for at strøm skal bli avleggs. Skal det grønne skiftet bli realisert, må vi før eller siden få betalt for den fornybare kraften. Det gjelder bare å holde ut, sier han.

Han tror det vil være helt av­­ gjørende å få på plass god over­ føringskapasitet til England og Tyskland, for å sikre at kraftprisen holder seg på et bærekraftig nivå.

– Stadig skjerpede myndighetskrav er også en utfordring.

Nettilknytning har satt grå hår i hodet på mang en småkraftutbygger.

Hovedproblemer, slik Klingan ser det, er at inntektsrammene til energiverkene ikke sporer til nødvendige samfunnsmessige infrastrukturinvesteringer gjennom nettutbygging.

– Energiverkene har manglende incentiv til å satse. I Clemens Kraft har vi motpartskompetanse innenfor nett, både på strategisk-, planleggings- og driftsmessige nivå . Dette er en kritisk kompetanse vi må ha, sier Klingan.

Clemens Kraft Småkraftselskapet er eid av Opplysningsvesenets fond. Dette fondet har som oppgave å forvalte de resterende skog- og land­ områdene etter «Geistligheden beneficerede gods», med tillagte eiendommer, til beste for Den norske kirke.

Clemens Kraft sitter på en samlet portefølje på 880 GWh og har ambisjoner om å ha 600 GWh i drift innen utgangen av tildelings­ perioden av elsertifikater opphører i 2021 Per i dag har selskapet 15 kraftverk i drift, med en samlet årsproduksjon på 120 GWh. Seks verk med ytterligere 100 GWh er under bygging og sju verk (100 GWh) er under prosjektering. Clemens Kraft har i tillegg sikret seg et 50-talls konsesjoner, for ytterligere 560 GWh.

Men det skjer også positivet ting. De utstengte småkraftverkene er tatt inn i elsertifikatordningen – og­terskelen for grunnrenteskatt er hevet.

– Dette er viktige og gode bidrag til å gi nødvendig lønnsomhet også i dårlige tider.

N R . 3 | 2015

21

Småkraftdagane 2016 Bergen blir igjen vertskap for hele småkraftbransjen, når grunneiere og kraftverkseiere, utbyggere og leverandører samles til Småkraftdagane, på Quality Hotel Edvard Grieg, fra 1. til 3. mars 2016.

Bransjen har det siste tiåret vært dominert av prosjektutvikling og konsesjonssøknader. Tiden fremover vil ha fokus på prosjektering, ­bygging og drift – i den grad ­rammevilkårene og kraftmarkedet gir vilkår for dette.

På Småkraftmessa møtes alle ­a ktørene, fra leverandører og byggherrer til konsulenter, forvaltning og finansliv. Messeutstillerne vil denne gang få tidenes beste utstillingsareal på et plan.

NVE-dagen 1 . mars Arrangementet skal gi faglig påfyll av tidsaktuelle tema, og legge grunnlag for nettverksbygging i bransjen og hovedtrekkene i ­programmet er allerede klart.

Tradisjonen tro vil Norges vassdrags- og energidirektorat stå for programmet under den første fag­ dagen.

NVE har komponert en interessant og variert meny, med programposter som tar for seg håndtering av avvik, status for konsesjonsbehandling, magasin for småkraftverk, erfaringer med coandainntak, forebygging av rørbrudd, nettilknytning og elsertifikat.

DSB deltar også med sin ekspertise på sikkerhet og beredskap.

I løpet av Småkraftdagane vil det bli arrangert to FSE-kurs for drifts­ personell i kraftverket.

Luftig: Bilde av hallen inn mot messeområdet.

Foto: Nordic Choice Hotels

2 2

SM Å K R A F T N Y T T

Konferansearena: Troldsalen er plenumssalen under småkraftdagane. Foto: Nordic Choice Hotels

Tirsdag kveld arrangeres det bedriftsbesøk til «7 Fjell Bryggeri», som gir innføring i prosessen fra korn til øl. Det blir kulturelt påfyll med smaksprøver både for «sjelen og ganen».

Hydrogen på dagsorden Onsdag kommer NEL Hydrogen fra Notodden for å orientere om leverandørindustriens syn på fremtidsmulighetene for hydrogen. Institutt for Energiteknikk på Kjeller vil ­orientere om investeringsbehov og framgangsmåte for produksjon av hydrogen i småskala kraftverk.

Sparebanken Vest, som er hovedsamarbeidspartner for fagdagene, vil gi et foredrag om de økonomiske framtidsutsikter. Vi vil også bli servert alle siste nytt om kraft­ markedet.

Professor dr.ing. Leif Lia fra Vassdragslaboratoriet på NTNU vil fortelle om 3 veier til lavere byggekostnader. Ernst & Young i Sogn & ­Fjordane vil ta for seg alvorlige konsekvenser av dårlige avtaler ved generasjonsskifte.

jordskifteloven, automatisk fredede kulturminner, valg/vedlikehold av lager for roterende maskineri, måling av minstevassføring, entrepriserett, tolking av årsregnskapet, 3D laserscanning og BIM-­ prosjektering.

Dagen avrundes med årsmøte i Småkraftforeninga, og bankett­ middag med kulturelt påfyll og utdeling av Småkraftprisen 2016.

«Dag 3» vil være dominert av mange små workshops, for 10-20 personer.

Noe av hensikten med gruppe­ samlingene er å gjøre det lettere å få en god dialog med foredragsholder.

Mye smått og godt Under hovedsesjonen torsdag håper Småkraftforeninga presentere sin nye kraftomsetningsavtale – og en ny samarbeidspartner.

Det vil også bli en gjennomgang av «KraftLosen», et internkontroll- og kvalitetssystem for små kraftverk.

Aktuelle tema som det jobbes med å få inn i programmet er endringene i

Torsdag blir det også tilbud om en heldags kraftsafari i Fusa kommune, med besøk hos de tre kraftverkene Bratthus, Eitro og Tveitaskaret, samt bedriftsbesøk hos Hordaland ­Rørteknikk og H3 Vannkraft.

Påmelding og info på www.smakraftdagane.no

N R . 3 | 2015

23

– Ser for mange avvik på småkraftsikkerhet – Ved tilsynsbesøk hos småkraftverk avdekker vi fortsatt at det ikke finne noe opplegg for opplæring av instruert personell eller driftsansvarlig ved anlegget.

Det forteller Espen Masvik, som er sjefingeniør for elektriske anlegg, hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De anleggende dette gjelder får tre måneder på seg til å få betryggende systemer på plass.

Masvik påpeker at småkraftverk har bakenforliggende komponenter med svært høy effekt. Det er derfor svært viktig at det finne en instruks som personellet kan jobbe ut ifra.

– Våre tilsynsbesøk avdekker at dette fortsatt mangler hos en god del småkraftverk. Det er ikke betryggende at et kraftverk ikke har noen form for opplæring av personellet, sir han.

Må kunne jobben Ved tilsyn av småkraftverk kontrollerer DSB blant annet kursing av instruert personell.

– Vi har dessverre oppdaget en god del avvik både innen øvelser og instruksjon i de arbeidsoppgavene som personell i småkraftverk er blitt satt til å utføre, forteller han.

Masvik understreker at det er svært viktig at kursingen tilpasses det enkelte anlegget, slik at de som jobber ved småkraftverket er klar over faremomentene i det de driver med.

Ikke minst er det viktig å være klar over hvilke utilsiktede situasjoner 24

SM Å K R A F T N Y T T

Fortsatt en jobb å gjøre: Selv om det jobbes iherdig for å bedre sikkerheten ved småkraftverk, så påpeker Espen Masvik hos DSB at det gjenstår et godt stykke arbeid før bransjen er i mål. Foto: DSB

som kan oppstå og hvordan de da skal forholde seg.

forskriftens krav til instruert ­personell ved småkraftverk.

– Minst like viktig er det også å få instruksjon om hva du absolutt ikke skal gjøre, sier han.

Kurset tar utgangspunkt i «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE)» og de kravene som myndighetene stiller til sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. I løpet av FSE-kurset blir det en gjennomgang av hvilke krav som stilles til instruert personell , hvordan et småkraftverk fungerer, hva som kan oppstå av driftsfeil og – ikke minst – hvordan man skal forholde seg ved ulike hendelser. I tillegg blir det gitt opplæring i førstehjelp med hjerte/­lungeredning.

Kursing i Bergen Alle som eier og driver elektriske anlegg har ansvar for at anlegget er i forskriftsmessig stand til enhver tid og skal sørge for nødvendig opplæring til personell om faren ved drift og betjening av anlegget. Under Småkraftdagane i Bergen vil det bli avholdt spesialtilpassede elektrofaglige kurs som tar for seg sikkerhets-

Åpner for private utenlandskabler Statnett kan miste monopolet på å eie og drive utenlandsforbindelser fra Norge, dersom oljeog energiminister Tord Lien (Frp) får det som han vil.

Myker opp: Olje- og energiminister Tord Lien vil tillate at også andre enn Statnett kan bygge utenlandskabler.

Foto: OED

Han har lagt fram et forslag om å endre energi­ loven for å gjøre dette mulig. Lovforslaget innebærer at andre aktører vil kunne få konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser.

– Regjeringen ønsker å styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap – også for utenlandsforbindelser for kraft. Ved å tillate flere aktører vil både risiko for og finansiering kunne fordeles på flere, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Lovendringen skal bidra til at prosjekter kan drives fram i konkurranse med hverandre, noe som vil kunne fremme nye handelsløsninger eller teknologiske valg. Det vil dessuten virke skjerpende og bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging, mener Lien.

Småkraftforeninga ser dette som udelt positivt, ifølge daglig leder Knut Olav Tveit: – Vi trenger større dynamikk på dette feltet. Forhåpentligvis kan et slikt grep gi både bedre og billigere utenlandsforbindelser. For eksempel så er det jo påfallende hvordan Statnett har vært tilbakeholdne i forhold til ideen om å legge internett­ fiber sammen med utenlandskablene, sier han.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

Høringsfristen for endringen i energiloven § 4-2 om utenlandsforbindelser er satt til 4. januar 2016.

N R . 3 | 2015

25

400

Foreward-kurve

M AR KEDS KOM M EN TAR

Av Gunn Eva O. Naas. kraftanalytiker hos NEAS

Euro/MWh

350

Historisk Prognose NordPool

300 250

Forventer lave priser 200

Kilde: SKM Market Predictor

Kraftmarkedet fremover Det våte og varme været den siste tiden har gitt nedgang i markedet.

Langtidsvarslene gir forventning om at nedbør og temperatur vil holde seg over normalt også fremover.

En høyning av kvotekurven i Sverige kan føre til en oppgang i prisene fremover, når inndekningen starter, Historisk 300 Prognose , holder seg og overskuddet i markedet Prisen på kull og CO NordPool 2 350 250 også på et lavt nivå, og støtter opp ­reduseres. Prisene på elsertifikat har 200 om forventningen til lave priser gått noe ned den siste tiden.

300 150 fremover. ­Produksjonen er høy, og tilbuds­ 250 siden virker å være størst. Flere 100 SPOTNO3 Elsertifikater ­tilbydere ønsker muligens å bedre 50 SPOTNO4 Kilde: SKM Market Predictor SPOTNO5 Den 200 svenske Riksdagen har gjort sitt likviditeten og resultatet på slutten 0 Kilde: SKM Marketnoe Predictorned.

30. november 30. året, november endelige vedtak om å øke målet for 2014 –av og2015 prisene går 150 fornybar produksjon.

Det 2014 2013 2015 2016 norsk-svenske målet øker dermed UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2015 400 350 300 250 200 150 100 50 0

SPOTNO3 SPOTNO4 SPOTNO5

Kilde: SKM Market Predictor

30. november 2014 – 30. november 2015

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2015 500

250

400 200

300

NY Spotpris og Elsertifikatpris

Magasinene er godt fylt, og fortsatt mye nedbør gjør at produksjonen holdes oppe. Høyere temperatur enn normalt har ført til at nedbøren kommer som regn, og det er derfor noe mindre snø enn normalt i fjellet.

26

SM Å K R A F T N Y T T

200 150 100

Spotpris SKM Elsert spot 100

18. juli 2014 – 18. november 2015

0

NOK/MWh

Det har vært noe forskjell i områdeprisene den siste tiden, men forskjellen er mindre enn den var på sensommeren. Prisen i NO 3 og NO 4 har vært noe lavere enn i de sørligste prisområdene, NO 4 har hatt den laveste prisen de fleste dagene.

Noen dager har vi sett at den begrensede overføringskapasiteten har ført til spotpriser større forskjeller i prisene Utvikling i Norge i de ulike prisområdene. Særlig den 23. november var systemprisen høy, og da med større forskjeller mellom områdene.

med2015 2 TWh, til 28,42016 TWh. Dette var forventet i markedet, og ga dermed ikke noe utslag i prisen.

Euro/MWh NOK/MWh

Mye vind og nedbør, samt lavere forbruk som følge av temperatur over normalt har gitt press på Utvikling spotpriser i Norge ­prisene. Mye vann i magasinene Foreward-kurve fører til at produsentene opprett­ holder produksjonen for å gi plass til den nedbøren som ventes å komme fremover.

2014 Det ventes 2013 også mye vind en periode fremover og god produksjon av kraft. Når i tillegg det varme været holder forbruket nede, så gir det forventninger om lav pris også frem400 over.400 350

NOK/MWh

Spotprisene har gått noe opp, etter å ha vært på et lavt nivå store deler av sommeren. Til tross for oppgangen, så er prisnivået fortsatt relativt lavt for årstiden.

150

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 3 | 2015

27

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2015

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO