ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO
NR . 2 | 2016 ÅRGAN G 15
Ola-nei til storhertug Storhertug Henri av Luxembourg ble avvist av Ola Borten Moe (Sp) da han ville støtte utbygging av 1 TWh vann- og vindkraft i Norge. Leder i energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen (V) setter døra på gløtt. Side 12
INNHOLD
2 Leder
Verdien av fornybart
4 Styrets side 6
Egil får hjelp frå Europa
10 Gjestane får lokal straum med heim 12 Storhertug på frierføtter
L ED ER
Av Knut Olav Tveit
16 Turbinen du slenger uti kor som helst 18 Kronikk: Det grønne skiftet krever mer fornybart - ikke mindre 20 Innlegg: Falleiere må få full erstatning 22 Innlegg: Valg av turtall på aggregatet og levetid 26 Markedskommentar: Fra LEC til GoOs
SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no
www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:
Leder: Nestleder: Styremedl.:
Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær Egil Kambo Atle Støyva Lars Petter Øye
DAG LIG LEDER :
Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:
Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :
Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1500 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : 1. september FO R SIDEFOTO: Aleph, Wikimedia Commons
2
SM Å K R A F T N Y T T
Stortinget «reddet» deler av energi meldingen Det var knyttet stor spenning til olje- og energiminister Tord Liens fremleggelse av «Kraft til endring» den første energimeldingen på 17 år. Men hvis meldingen skulle peke fremover mot 2030, sto innholdet knapt i forhold til tittelen. Den største «endringen» var at han i en tid hvor verden skriker etter mer fornybar ønsker å sette bremsene på for norsk utbygging og gå tilbake til situasjonen før sertifikatmarkedet ble etablert. Ellers inneholdt meldingen for en stor del en beskrivelse av dagens situasjon i kombinasjon med en del forslag og endringer. For småkraften var noe av innholdet nedslående lesning. I tiden etter fremleggelsen har vi alene og sammen med andre sentrale aktører jobbet steinhardt med å få endret en del av konklusjonene. I skrivende stund har Energi- og miljøkomiteen nettopp avgitt sin innstilling til plenumsvedtak i Stortinget. Her kan Småkraftforeninga notere seg for gjennomslag på en rekke områder som til sammen betyr mye for småkraftens fremtid:
• Småkraft har stor verdi. Komiteen anerkjenner små kraftens verdi og skriver: «Komiteen vil samtidig peke på at småkraft bidrar til lokal verdiskaping, er en betydelig kraft produksjon og er viktig for grunneierne.» Dette er jo en selvfølge så hvorfor var dette viktig å få inn? Jo, fordi meldingen systematisk snakker ned verdien av småkraft både målt i lokal verdiskaping og energimessig. Det antydes til og med at dette feilaktige inntrykket skal påvirke konsesjonsbehandlingen negativt etter 2020. • Opprinnelsesgarantiene er reddet. Etter intens lobby virksomhet fra Norsk Industri hadde Tord Lien lagt opp til at ordningen med Opprinnelses garantier kunne endres over natten. For småkraft nyere enn seks år betyr det at inntekter på nærmere 3 øre kilowattimen kunne bli borte. For andre betyr Opprinnelsesgarantiene noe mindre, men ordningen er i vekst og prisene går stadig opp.
Stortingsbehandlingen av Energimeldingen medførte noen klare forbedringer sammenlignet med regjeringens innstilling. Her fra Stortingets åpning i 2015. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/ Stortinget.)
Foreninga samarbeidet her i et ad-hoc nettverk med en rekke andre fornybaraktører og fikk etter hektisk arbeid komiteens flertall til å redde ordningen, men her er det sterke motkrefter, så siste ord er ikke sagt. • Hydrogen skal satses på. Energimeldingen var lunken til hydrogen som energibærer, men stortingskomiteen gir nå både Lien og ENOVA en tydelig marsjordre, blant annet om å få på plass fyllestasjoner. For småkraften er dette av stor betydning fordi hydrogenet kan produseres ved småkraftverk og øke den lokale verdiskapingen. Foreninga jobbet her sammen med landets ledende hydrogenaktører i Hydrogenforum for å endre meldingen. • Mer rettferdig nettregning? Utbygging av nett til ny produksjon er dyrt og svært belastende lokalt. Her antyder komiteen at noe bør skje: «Komiteen mener store fornybarutbygginger kan resultere i at en større kostnad legges på de lokale kundene ved utbygging av overføringsnett. Komiteen mener det er viktig å
legge til rette for at kostnaden til utbygging av elektrisitetsnettet fordeles så jevnt som mulig, og at ikke en uforholdsmessig stor del blir lagt til nettkundene i fornybarområdene.» Foreninga jobbet her i tospann med Kraftfylka og sammen vil vi forfølge saken ytterligere. Men forbedringer til tross. Hovedproblemet med meldingen kan deles i to. For det første skal Norge ikke lenger skal satse på utbygging av fornybar energi hverken gjennom elsertfikatmarkedet eller andre ordninger. For det andre har meldingen ingen ordentlig strategi for å ta kraften i bruk i det grønne skiftet. Det er synd, for den billigste og raskeste måten å redde klimaet på er nettopp dette: Produsere mer fornybart og samtidig fase ut fossile energikilder.
Under vignetten «Verdien av fornybart» publiserer vi dag tre saker i samarbeid med ECOHZ AS som hver på sin måte viser hvordan det fornybare elementet ved småkraftutbygging kan kommersialiseres. Særlig ute i Europa ser man annerledes og mer optimistisk på det fornybare enn her hjemme. Derfor er det ikke så rart som det høres ut at et nederlandsk storkonsern toppfinansierer den siste utbyggingen til småkraftgründer Egil Kambo. Eller hvem skulle trodd at storhertugen av Luxembourg har vært på frierføtter til Norge med ønske om å subsidiere vann- og vindkraftprosjekter? Og mens europeiske strømbrukere lenge har vært positive til opprinnelsesgarantier ser vi nå at småkrafteier Bjørn Toverud vil bruke dem til å gi opplevelsesturister fornybar strøm med hjem. Vi tror at vi nordmenn bare er i starten av å forstå hva fornybarressursene våre er verdt og hvordan de kan utnyttes. Det blir interessant å se utviklingen fremover, og denne spennende fornybarreisen er definitivt noe småkraften har tenkt å være med på.
ST YR E T S SI D E
Av Lars Petter Øye, styremedlem i Småkraftforeninga
Energiprisar, nisje produksjon og lagring Med prognosert låge kraftprisar framover på kort og mellomlang sikt og utvikling av solproduksjon og teknologiar er det ein diskusjon i diverse media om korleis elenergi blir prisa i framtida. Med aukande etablering av vind og solkraft, utvikling av lagringsteknologi, ved at hushaldningar og andre bygg i perioder blir energileverandører, smarte nett, mm, så vil det truleg i perioder i sommarhalvåret vere rikeleg med energi og ofte med låge energiprisar. Men samtidig vil vi få fleire elbilar som skal ladast. Det kjem landstrømsanlegg i hamner rundt om, elektrifisering på sokkelen, meir elbruk i industrien, veg- og sjøtransporten skal også gå over til 0-utslepp med batteri, hydrogen, e.a. som vil auke energibruken og auke behovet for effekt. I bladet Energi 04/2016 vurderer Thema Consulting om solkraft vil ta knekken på kWh som handelsvare og anslår at ein revolusjon i småskala produksjon og lagring vil kunne forsterke den eksisterande 4
SM Å K R A F T N Y T T
sesongprofilen i marknaden i Norge. Om sommaren får vi oftare «nullprisar» som følge av overskot av energi som blir lagra på natta og i overskytande perioder. Vinterprisane blir derimot ikkje serleg påverka av solproduksjonen eller den ekstra korttids lagringskapasiteten. NVE er opne for vassmagasin for småkraftverk, men nødvendige vurderingar og søknadar må på plass. For småkraftverka gir magasin muligheit til å kunne styre produksjonen til yrkedagsprisar som i dag vanligvis gir ei meirinntekt. Men det gir ikkje veldig store meir intekter så risiko for framtidige endringar i prisvariasjonar må vere med i kalkylane. F.eks. risiko på sikt med meir solkraft og f.eks. batterieller anna lagring over natt/helg, smartnett, mm som kanskje vil utjamne vekevariasjonane. Magasin for å kunne flytte vesentleg produksjon frå sommar/haust til vinter er det ideelle, men det blir då andre dimensjonar, andre miljø aspekt og kostnadar.
Hydrogenproduksjon ved elektro lyse kan bli ei nisje for småkraftverk i tider med låge prisar. Det er dels på gang og dels på beddingen fleire prøveprosjekt. Produksjon på kraftverket med kostnadseffektivt småskalautstyr bør gi meirinntekter om nokre år. Med bedra virkningsgrad/tap på både elektrolyse for hydrogen produksjon, brenselceller og lagring så bør det kanskje også kunne gi lagring av elenergi via hydrogen frå sommar til vinter på sikt? Det har skjedd mykje siste åra og vil heilt sikkert skje det også vidare, så lagringsmuligheiter og nisjeproduksjon bør ein absolutt tenkje over. Så får vi også håpe at IEA si analyse om høgre strømprisar på lengre sikt slår til.
Etter valget på Småkraftdagane i Bergen ser styret i Småkraftforeninga slik ut (fra venstre): Bjørn Lauritzen (leder), Karen Anna Kiær, Geir Magnor Olsen (nestleder), Lars Petter Øye, Egil Kambo og Atle Støyva. Etter årsmøtet har styret til nå hatt to formelle møter samt et styreseminar. (Foto: Mikkel Aanderaa / Småkraftforeninga).
Nytt styre i Småkraftforeninga Årsmøtet valgte under Småkraftdagane Bergen i mars nytt styre til Småkraftforeninga. Inn kom Lars Petter Øye, Egil Kambo og Atle Støyva mens Egil Berge, Botolv Berg Bråtalien og Olav Skeie takket av. Valget skjedde ved akklamasjon.
N R . 2 | 2016
5
VER DI EN AV FO R NYBART
Egil får hjelp frå Europa Sjølv med eit godt småkraftprosjekt møtte Egil Kambo skepsis i banken. Løysinga blei billeg toppfinansiering frå eit europeisk konsern som ser verdien av det fornybare. Denne hjelpa kan du også få.
Av Hans Andreas Starheim
Etter mange år som ein leiande aktør i den europeiske marknaden for opphavsgarantiar spurde ECOHZ seg sjølve, korleis kan vi lage eit produkt som ikkje berre inneheld ein garanti for at straumen kunden kjøper er fornybar – men også ein garanti for at ny fornybar produksjon vert sett i gong? Dei har kanskje funne svaret med GO2.
- Eg er sjølv vaksen opp på gard, så eg veit korleis det er. Ein har ein gard ein har eigd og drive i generasjonar, og då vil ein ikkje ta sjansen på å miste råderetten over livsverket, seier Røneid. 6
SM Å K R A F T N Y T T
Dette kjenner Egil Kambo seg godt att i. Han er ein veteran i bransjen som allereie har ei rekkje småkraftverk på samvitet, men medan det tidligare var relativt enkelt å skaffe full finansiering for gode prosjekt, så er det strammare no. Det siste prosjektet hans ville neppe blitt til utan eit samarbeid med ECOHZ. - Etter at finansdepartementet påla bankane å styrke eigenkapitalen sin, har det blitt mykje strengare. Bankane gjev nesten aldri tilsegn på meir enn 80-90% av utbyggings kostnadane i anleggsfasen. Om ein ikkje då sit med nok eigenkapital så fins det ingen annan utveg enn å hente kapitalen utanfrå, og sitte med
ein medeigar i prosjektet, seier Kambo. Han er overtydd om at dette er det riktige tidspunktet for å introdusere eit slikt produkt. - Mitt prosjekt har ein kostnad på rundt 4 kr/kWh, men eg veit om prosjekt heilt ned mot 2 kr som ikkje er bygd ut fordi dei ikkje k larar å skaffe finansiering. Slik fungerer det GO2 er ein ny forretningsmodell som byggjer på ordninga med opphavsgarantiar. Vanlege opphavs garantiar garanterer at straumen som vert kjøpt kjem frå ei fornybar kjelde, men dei kan ikkje garantere at eit garantikjøp vil utløyse ny fornybar produksjon. ECOHZ tilbyr eit utvida produkt kor kunden i tillegg til å betale for garantiar for straumen dei kjøper, også betalar eit påslag som går direkte til å topp finansiere eit konkret fornybar prosjekt. Heilt konkret får kunden sjå eit prospekt for eit aktuelt prosjekt, til dømes eit nytt småkraftverk.
Organisert gjennom stifting Av det kunden betalar for GO2- produktet, går 80 % uavkorta inn i ei sjølvstendig stifting. Stiftinga låner så pengar ut til det aktuelle prosjektet, som kan få dekka inntil 15 % av prosjektet som topp finansiering, til ei lav rente som er knytt til renta som utbyggaren får på hovudfinansieringa i sin bank.
Småkraftutbygger Egil Kambo går nye vegar for å finansiere småkraftprosjektet sitt.
- Vanlege økonomiske prinsipp tilseier at det er dei siste pengane som kjem inn som har høgast risiko, og som derfor også kjem med høgast avkastningskrav og høgast rente. Men sidan ordninga er organisert som ei stifting utan avkastningskrav
så kan vi gje billig toppfinansiering, forklarer Røneid. Organiseringa som stifting har også andre fordelar. Blant anna så er det sett ned som eit stiftingsformål at stiftinga skal bidra til å bygge ny fornybar produksjon. Slik kan både
Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper
www.springpr.no
Utgangspunktet var vissheita om at det rundt om i landet fins mange små og mellomstore prosjekt som ligg nær på å vera lønsame, som aldri er blitt realisert. Det handlar ofte om frykta for å miste råderetten over eigen grunn trur Kjetil Røneid, økonomiansvarleg i ECOHZ og dagleg leiar i stiftinga ECOHZ Renewable Energy Foundation.
Problemet er at bankane ikkje lenger er viljuge til å fullfinansiere småkraftprosjekt i utbyggingsfasen, og om ein ikkje klarar å stille ein stor eigenkapital sjølv, vil løysinga bli å hente inn eksterne investorar i prosjektet, om det i det heile skal bli realisert. Brått sit ein då ikkje lenger med den kontrollen som ein ønskjer.
rospektet blir utvikla i samarbeid P mellom utbyggar og ECOHZ, og ECOHZ sørgjer for å finne moglege kjøparar gjennom sitt europeiske nettverk. Kjøparane vil vanlegvis være større bedrifter som ønskjer å få eit meir miljøvenleg fotavtrykk gjennom å betale for opphavs garantiar, og som er villig til å betale litt ekstra for å også kunne vite at pengane går til å sette i gang eit heilt nytt fornybarprosjekt. For bedrifta kan det ha stor meirverdi å kunne vise fram det konkrete prosjektet som dei har støtta, og det kan gjere GO2 til eit attraktivt produkt for alle som er særleg opptekne av å ha eit miljøvenleg omdøme.
Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner
Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu
N R . 2 | 2016
7
VER DI EN AV FO R NYBART
kunden og utbyggaren vere heilt sikre på at eigarane ikkje på eit seinare tidspunkt kan velje å ta ut overskot til seg sjølve. Sidan stiftinga er definert som non-profit får ho også skattefritak for alle penge straumar til fornybarprosjekta.
SANDVIK A SMALL HYDRO POWER PLANT ON A 100-YEAR OLD SITE
Finansieringa kunne vore gjeve som rein støtte til prosjekta, men ECOHZ har valt å heller tilby topplån. Røneid forklarar kvifor. - Når vi tilbyr lån så kan pengane komme attende til stiftinga og finansiere nye prosjekt når det første prosjektet er oppe og går med lønsemd. Det gjev ein dominoeffekt kor pengar som i utgangspunktet kom inn for å finansiere eitt enkelt prosjekt kan komme tilbake og finansiere stadig nye prosjekt over tid. Fokuset er på å realisere prosjekt, ikkje på kortsiktig avkasting, seier han. Svært nøgd utbyggar Egil Kambo er svært nøgd med ordninga, sjølv om han var litt skeptisk i byrjinga. - Eg tenkte først at dette var eit rodukt finansnæringa hadde p utvikla for å lure pengar ut av ordninga med opphavsgarantiar. Men når eg ser korleis det fungerer, må eg seie at eg syns dette er eit glimrande tiltak. Han trur dette kan bli eit attraktivt produkt for dei som ønskjer å kjenne seg sikre på at pengane dei brukar på opphavsgarantiar ikkje berre er å kjøpe seg godt samvit, men faktisk gjer noko for miljøet. GO2-kjøparane som finansierer Kambo sitt prosjekt er ei stor nederlandsk teknologibedrift som allereie var ein etablert kunde hos ECOHZ - Dei kom faktisk på vitjing og såg på området der prosjektet skal byggast ut og på andre småkraftverk 8
SM Å K R A F T N Y T T
Kjetil Røneid i ECOHZ koplar europeiske selskap med norske fornybarutbyggarar.
eg har vore med på å bygge ut tidlegare. Dei var svært interessert i få vite mest mogleg om prosjektet. Lovnaden om at dei ville støtte prosjektet kom allereie før vitjinga var over, seier Kambo.
In western Norway, among the farms and the fjords, runs the Sandvik river. One hundred years ago this river and waterfall was a source of energy for the local community and neighboring farms. Now, four landowners have decided to again use the waterfall to generate electricity from the river. With top-financing the construction of the small hydro power plant can start. The Sandvik plant will then introduce more renewable energy to the grid and provide electricity to neighboring houses and farms through a new 3 km grid connection from the power plant.
På utkikk etter nye prosjekt ECOHZ er heile tida på utkikk etter nye prosjekt som kan vere aktuelle for GO2-finansiering. Prosjekta treng ikkje vere småkraftverk, men må oppfylle eit sett med kriterier. • Teknologien må vere mogen, og prosjekta må ligge i Europa. • Prosjektstart må vere innan 12 månader, og både konsesjon og nettilknyting må vere på plass. • Lånet er toppfinansiering og dekker 5-15 % av den totale investeringskostnaden. • Utbyggaren må ha fått eit betinga lånetilsagn frå bank. Grunneigarar som sit med prosjekt som kanskje kan falle innanfor desse kriteria kan ta kontakt med ECOHZ for å få meir informasjon.
The Sandvik power project is part of a portfolio of renewable projects that have been stranded due to lack of the last critical top-financing. Funds from ECOHZ GO2 will provide the top-financing and assure that the Sandvik project is realised.
Slik presenterar ECOHZ eit norsk s måkraftprosjekt for europeiske selskap med sans for fornybar energi.
AN EXCELLENT LOCATION The mild winters and heavy rainfall throughout the year means that the river is often flowing at its maximum rate. A heavy water flow rate, which the power station will help regulate, combined with the 133 meter-high waterfall makes a perfect location for a small run-of-river power plant. It will have one Pelton turbine and is expected to generate approximately 3.2 GWh annually. ECOHZ GO2
|
NORWAY
SANDVIK
THE ORIGINAL TURBINE FROM 1916
From 1916 to 1940 a power station connected to the river generated power for the surrounding area. In 1940 the power station was closed, and with no electricity in the area the farms were vacated. Today, spruce forest covers the farmland where the old power station was located. PROTECTING THE ENVIRONMENT The power plant will adhere to the latest EU environmental standards. An independent, third-party study confirmes that the project will have no negative effects on the local biodiversity.
POSITIVE RIPPLE EFFECTS Building the small hydro power plant will have a positive ripple effect on the community and local industry. Houses and farms that have been vacation homes will again receive electricity and the new grid connection will secure the electricity to farms in the neighboring area. This will stimulate job creation and make it more appealing to build houses, bring new life to the community and over time attract year-round residents.
PROSPECTUS SANDVIK
N R . 2 | 2016
9
VER DI EN AV FO R NYBART
Av Hans Andreas Starheim
På idylliske Nordre Mangen Gård i Aurskog-Høland er det ikkje lenger skogen som er den viktigaste inntektskjelda. I nokre tiår no har eigar Bjørn Toverud supplert skogbruket med villmarksturisme. Han kan tilby rideturar i skogsterreng, kanopadling, aktivitetsløyper og jakt. Gjerne i kombinasjon med møteverksemd eller lagbygging for bedrifter. I tillegg produserer han straum i eige småkraftverk. Kraftverket er ikkje det største. Med berre tre meter fall, 140kW installert effekt og ein årsproduksjon på rundt 0,4 GWh er ikkje produksjonen så stor i høve til investeringa, men med elsertifikat går det rundt. Og dammen låg der frå før. Ved demninga i Viksjøen var det tidlegare skogdrift, og eit kraftverk som produserte straum fram til 1965.
Etter rideturen kan gjestane ta ein tur på kraftverket og få med seg fornybar straum heim.
Gjestane får lokal straum med heim Utanom skogsdrift har Bjørn Toverud to hovudgeskjeftar. Han sel opplevingar til villmarksturistar, og han produserer lokal fornybar energi. No vil han kombinere desse to.
1 0
SM Å K R A F T N Y T T
Toverud er van med at opplevingskundane hans viser interesse for kraftverket og stiller spørsmål. I samarbeid med opphavsgarantiforhandlaren ECOHZ vil han no sjå om det er mogleg å hente ut litt ekstra verdi frå kraftverket ved å tilby eit unikt kraftprodukt til sine kundar. Også Småkraftforeninga er med i dette nybrottsarbeidet. Opplevinga gjev meirverdi - Eg lever av å selje naturkvalitetar, i form av vakker natur, villmark og opplevingar. Rein, fornybar energi er også ein naturkvalitet, og eg trur det kan vere interesse for å betale litt for det, meiner Toverud. Ideen er enkel. Når Toverud har kundar på vitjing kan han selje opphavsgarantiar for straumen han sjølv produserer. Opphavsgarantiane er verdt nokre øre kilowattimen, og for ein liten produsent som Toverud vert det berre snakk om små summar årleg. Men meirverdien blir til når kunden kan late seg fotogra-
fere framfor kraftverket saman med eigaren og få trykt opp eit personleg diplom med dette biletet som kan hengast på kontorveggen eller på kjøleskapdøra heime. Økonomiansvarleg Kjetil Røneid i ECOHZ samanliknar det med å betale for eit automatisk bilete av deg sjølv når ein tek berg-og-dalbane. - Du tek med deg heile familien til Tusenfryd på ein fin sommardag, du et sukkerspinn og is, og du deler suget i magen i tømmerrenna. Så får du tilbodet om å kjøpe eit bilete som er teke av deg og familien saman. Då er betalingsviljen stor, fordi det du kjøper ikkje berre er eit bilete, men ein del av sjølve opplevinga. På same måte vil ein opplevingskunde kunne ta med seg opplevinga frå vakre Nordre Mangen Gård heim i form av både ein opphavsgaranti og som eit fysisk dokument som kan visast fram og vere ein del av ei historie kunden kan fortelje. Då kan verdien for ein MWh stige frå nokre få kroner til hundrelappar. Men akkurat kor stor betalingsviljen er, veit han ikkje før han har testa det ut. - Dette er noko heilt nytt, så eg har ikkje hatt høve til å lufte dette for kundane mine endå. Men eg trur interessa er der, seier han, og viser til at dei fleste av kundane hans er bedrifter som kjem i små grupper. Då er moglegheita der for å selje både til bedrifta, og til kvar einskild kunde.
skape eit produkt som er mykje meir verd enn straumen i seg sjølv. - Ein kan sjå for seg at ein kvar stad der cruiseskip legg til kan det vere mogleg å skape noko. Ein kan tilby cruiseturistane omvising på lokale småkraftverk og selje gardsprodusert straum saman med dei gardsproduserte pølsene, avsluttar Røneid.
100% FORNYBAR ENERGI Opprinnelsesgaranti 2016 ECOHZ bekrefter opprinnelsen til fornybar energi levert til
Småkraftforeninga Sertifikatet garanterer at 1.0 MWh med opprinnelsesmerket elektrisitet levert av NORDRE MANGEN GAARD er dekket opp med fornybar energi. Det blir innløst opprinnelsesgarantier for leveranser i perioden 01.01.2016 - 31.12.2016.
Oslo 30.09.2016
DRAFT
DRAFT
Bjørn Toverud (biletet) kan no selje slike diplom til gjestane sine. Bak ser du det vesle kraftverket hans. Det første fornybardiplomet gjeng til Småkraftforeninga som hev vore aktivt med i arbeidet med å lage dette nye produktet.
Stort potensial for bransjen Om dette prosjektet lukkast, så ser Kjetil Røneid stort potensial for alle i bransjen som delar pågangsmotet til Toverud. Dersom ein klarar å finne kundar som knyter noko personleg til kraftverket eller til området der det ligg, så kan ein kanskje
N R . 2 | 2016
11
VER DI EN AV FO R NYBART
Til Noreg med fornybarmilliardar i kofferten I 2011 kom ein topptung delegasjon til Noreg frå Luxembourg, med Storhertug Henri i spissen. Ærendet deira var å støtte norsk fornybar energi med milliardbeløp. Ola Borten Moe sa blankt nei.
Av Hans Andreas Starheim
Bakgrunnen for dette ærendet var fornybardirektivet til EU. Då direktivet blei vedteke i 2009, fekk kvart land tildelt forpliktande mål om å auke fornybarproduksjonen sin. Problemet for Luxembourg var at fornybarmålet ikkje blei bestemt ut frå folketal eller landareal, men ut frå brutto nasjonalprodukt, og Luxembourg har det nest høgaste bruttonasjonalproduktet pr. innbyggjar i verda. - Dette var ein medviten strategi frå EU si side. Tanken var at land som har mykje pengar, men lite energi ressursar skulle finansiere utbygging i land med rike ressursar. Dette ved hjelp av samarbeidsmekanismar som var bygde inn i avtalen, forklarar marknadsdirektør John Ravlo i ECOHZ. Då dei ulike medlemslanda vedtok sine nasjonale planar for å gjennomføre fornybardirektivet var Luxembourg eitt av få land som ikkje rekna med å klare målet sitt med eigne utbyggingar aleine, og dei var raskt ute i marknaden for å 12
SM Å K R A F T N Y T T
prøve å finne samarbeidsland dei kunne gjennomføre felles prosjekt med. Milliardar i kofferten Berre knappe tre veker før avtalen mellom Noreg og EU om norsk deltaking i fornybardirektivet blei offentleggjort, kom altså ein dele gasjon med blant andre storhertugen, statsministeren og energi ministeren frå Luxembourg til Oslo. På det offisielle programmet sto det at det skulle gå føre seg samtaler om samarbeid innanfor område som bistand og klima. Med seg i kofferten hadde Luxembourg potensielt fleire milliardar kroner i fornybar investeringar. - Eg hadde samtaler med luxembourgske styresmakter på den tida og dei ville gjerne ha hjelp til å finne konkrete prosjekt dei kunne investere i. Vi plukka ut ulike vind- og vasskraftprosjekt som av ulike årsakar ikkje ville bli utløyst av elsertifikat. Til saman ville desse prosjekta produsert rundt 1 TWh. Men på politisk nivå i Noreg blei det sagt blankt nei, seier Ravlo.
Det var Ola Borten Moe, som på det tidspunktet var fersk i stolen som olje- og energiminister, som møtte delegasjonen frå Luxembourg. Regjeringa og partiet hans hadde nettopp innkassert ein viktig politisk siger med ferdigforhandlinga av avtalen om elsertifikat mellom Noreg og Sverige. - Medan storhertugen var på slottet med Kongen, drog den luxembourgske statsministeren og energiministeren rett til Jens Stoltenberg og Ola Borten Moe for å snakke om fornybarinvesteringar. Men dei norske politikarane var ikkje interessert i å snakke om fornybar energi. Dei vil snakke og norsk olje og gass. Alle tilbod frå Luxembourg blei avvist med at Noreg berre vil samarbeide med Sverige. Og etter det fekk OED streng instruks om å avvise alle søknader om felles prosjekt. Den instruksen er framleis ikkje blitt oppheva av nokon. Framleis moglegheiter for småkraft Men sjølv om ein frå norsk side så langt har avvist å nytte seg av denne samarbeidsmekanismen, med elser-
Storhertug Henri av Luxembourg ynskte å støtte utbygging av fornybar kraft i Norge. (Foto: Schnékert, Wikimedia Commons)
tifikatordninga som grunngjeving, har Sverige hatt ei anna haldning. I 2013 gjorde den svenske Energi myndigheten ei grundig utgreiing av om felles prosjekt kunne nyttast som ei finansieringsløysing for havbaserte vindkraftprosjekt. Dei svenske prosjekta har strukke seg ut i tid, og i ei ny vurdering gjort i 2015 konkluderte Energimyndigheten med at toget var gått for å nytte samarbeidsmekanismane i fornybardirektivet i denne omgang. Men dagleg leiar i Småkraft foreininga Knut Olav Tveit trur likevel at døra framleis kan vera opa for norske småkraftprosjekt. - Småkraftverk krev mykje kortare planleggings- og anleggstid enn store havbasert vindparkar. Sjølv om den politiske handsaminga for å opne for slike prosjekt tek noko tid, kan det framleis vere tid til å reali-
sere mange småkraftprosjekt før 2020. Det fins allereie ei rekkje prosjekt som nærast står klare for å stikke spaden i jorda dersom det kjem finansiering som gjer det lønsamt, seier han. Tida er mogen Grunngjevinga for å avvise felles prosjekt i 2011 var at slike prosjekt ville kome i direkte konkurranse med elsertifikat og ville kunne undergrave avtalen mellom Noreg og Sverige. Sidan fornybarutbyggingar som blir finansiert som felles prosjekt blir bokført for samarbeidslandet med omsyn til fornybarmåla i EU, kunne ein i teorien enda opp med at Noreg ikkje ville nå eigne mål dersom ein opna for slike prosjekt. Men denne situasjonen har endra seg, meiner John Ravlo. - No ligg vi faktisk an til å overoppfylle våre fornybarmål, og då fell
dette argumentet heilt bort, meiner han. Og peiker på at det er fleire grunnar til at tida for å leite etter utanlandske investorar i norsk fornybar energi er mogen akkurat no. - Ein annan ting som har endra seg er at det no også er mykje ledig kapasitet i anleggsbransjen. Det at straumprisane er låge, er ikkje eigentleg negativt. Låge prisar fører til forsert nedstenging av kolkraft og kjernekraft i Europa. Det betyr at på sikt kjem energiprisane til å stige til det nivået som er naudsynt for å bygge ut ny fornybar energi som erstattar den gamle kraft produksjonen, meiner Ravlo. Elvestuen har døra på gløtt Leiar i energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen er tydeleg på at han meiner elsertifikatordninga var den rette løysinga å gå for i 2011, men er ikkje avvisande til at ein kan opne N R . 2 | 2016
13
VER DI EN AV FO R NYBART
for andre løysingar når vi no nærmar oss slutten på avtaleperioden. - Resultata viser heilt klart at samarbeidet med Sverige har vore svært vellukka. Hadde vi opna for andre samarbeidsmekanismar den gongen, så trur eg vi hadde sparka beina under heile avtalen. Men det avgjerande var å utløyse nok fornybarutbygging til å nå fornybarmålet, og det har vi langt på veg allereie gjort no, seier Elvestuen. Elvestuen viser til at ein i forhandlingane mellom Venstre, Krf og regjeringspartia om den nye energimeldinga er blitt samde om at ein med utfasinga av fossil energi, auka satsing på kraftkrevjande industri i Noreg, auka samband til resten av Europa og ein felles nordisk marknad i endring, vil trenge meir fornybar energi i Noreg.
Leiar av Miljø- og energikomiteen på Stortinget Ola Elvestuen set døra på gløtt for at storhertug Henri og andre europeiske statsleiarar kan oppfylle sine fornybarkvoter gjennom å støtte norske kraftutbyggingar. (Foto: Wikimedia Commons).
- Då er det sjølvsagt interessant å byrje å sjå på dei samarbeids mekanismane som fins i fornybar direktivet igjen. Ikkje minst etter at perioden med elsertifikat blir avslutta i 2021, seier Elvestuen.
Småkraftavtalen
Og han held også døra på gløtt for at slike samarbeid kan skje også før 2020. - Dersom det fins land som er interessert i å investere i norsk fornybar energi, og dersom det er mogleg å gjere det utan at det undergrev elsertifikatordninga, så ser eg ingen grunn til at vi ikkje skal undersøke det nærare. Gåvepakke for vestlandet Det er ikkje noko i avtalen om elsertifikat mellom Noreg og Sverige som står direkte i vegen for at Noreg kan gjennomføre felles prosjekt med andre land, men avtalen seier at dersom eit land vurderer eit slikt prosjekt, må det ansvarlege departementet i det andre landet opplysast om det. Dette departementet kan då 14
SM Å K R A F T N Y T T
Dåværande olje- og energiminister Ola Borten Moe sa nei til Storhertugen. (Foto: Senterpartiet, Flickr)
velje å be om at saka blir drøfta i rådet for elsertifikatordninga – eit samarbeidsorgan med medlemmar på departementsnivå i begge land. Sidan den svenske Energimyndigheten allereie har vurdert å nytte seg av ein slik mekanisme er det heller ikkje utenkjeleg at eit slikt spørsmål kunne blitt avklart på førehand gjennom direkte kontakt mellom det norske og det svenske departementet, men om vi skal nytte oss av denne mekanismen er det viktig at
det politiske miljøet kjem på banen no, meiner Knut Olav Tveit. - Her er det snakk om ganske store utanlandske investeringar som ikkje berre kan vere med på å auke fornybardelen og fortrenge kolkraft i Europa, men som også kan hjelpe til med arbeidsplassar og verdiskaping i Noreg. Dette kan bli ei gåvepakke for vestlandet, midt i den krisa som oljenæringa opplever der no, avsluttar han.
Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.
Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507
Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.
Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................
Turbinen du slenger uti kor som helst I Norrønt AS tenker dei stort i det små, og utviklar eit nyskapande portabelt kraftverk som kan slengast uti kor som helst der den fins ein vasstraum.
Slik kan den kompakte turbinen til Dag Zeiner-Gundersen i Norrønt AS sjå ut på elvebotnen.
Av Hans Andreas Starheim
For rundt ein halv million kan alle som har ei elv rennande over eigedomen sin bli kraftprodusent. Det trengs ingen dam, ingen røyrgater, ingen turbinhus – berre ein kompakt liten ferdigbygd konstruksjon på rundt eit par hundre kilo som ikkje er større enn at den kan fraktast på ein europalle, og som kan plasserast direkte på elvebotnen. Oppfinnarane bak denne nye elveturbinen er Dag Zeiner-Gundersen og Sindre Zeiner-Gundersen, far og son, og eigarar av Petter Smart- bedrifta Norrønt AS. Med mange års røynsle med å levere høgteknologiske løysingar for blant anna oljeog gassnæringa, er det no i fornybar energi dei ser etter nye løysingar. 16
SM Å K R A F T N Y T T
- Det starta eigentleg med tidevassturbinar. Vi var veldig tidleg ute på det feltet, men vi innsåg at marknaden for dette ikkje er på plass enno, og då byrja vi å sjå på andre moglegheiter. Vi oppdaga at små, portable elveturbinar er ein nisje der det knapt fins nokon aktørar i heile verda, seier Dag Zeiner-Gundersen, som har doktorgrad i anvendt fysikk. Her er Zeiner-Gundersens tall for turbinen: Kraftverket fungerer heilt ned mot 0,5 m3/sekund, og ved 3 m3/sekund er effekten 20 kW. Med 353 produksjonsdagar på full effekt i året gjev det ein produksjon på ca 170000 KWh. Grunninstallasjonen kostar i overkant av 400 000. I tillegg til dette kjem likerettar, inverter, monitorering og eventuelt ei bat-
teriløysing – ein meirkostnad som vanlegvis ligg på rundt 100 000 k roner. Ikkje konsesjonsplikt - Turbinen kan levere til både offgrid og on-grid applikasjonar. Vi har allereie vore i dialog med NVE og fått avklara at denne turbinen ikkje treng konsesjon sidan den er portabel og ikkje er ein permanent installasjon, seier Zeiner- Gundersen. Småkraftforeininga har vore i kontakt med NVE som stadfestar dette. - Det trengs normalt ikkje konsesjon for denne typen turbinar i Noreg då det ikkje er ein permanent installasjon. Når det kjem til gyteplassar for
fisk så ønskjer ein nok at dei haldast unna gytekulpar. Enkeltvis så vil nok kommunane ha nokre innspel eller i alle fall ønske om å vite kvar turbinane ligger utplassert, seier Rune Flatby i NVE. Leveringsklar i november Zeiner-Gundersen reknar med at dei kan byrje å levere i løpet av november i år, og det er allereie fleire interesserte kundar. - Det står att noko arbeid med optimalisering av turbinblada før vi er produksjonklare, men vi er nesten i mål, seier han, og forklarar turbinen blir optimalisert for den vassføringa som er i elva kor den skal plasserast. - Vi er i dialog med eit par norske kundar, blant anna turistforeininga.
Dei ser føre seg å nytte vårt kraftverk på eit par av sine hytteområder, slik at dei heilt kan eliminere bruken av bråkete og forureinande dieselaggregat. Vi held også på med eit prosjekt i samarbeid med ei gruppe bønder i Kenya, saman med blant andre NORAD og Innovasjon Norge. Mange bruksområde Ein av styrkene med det nye portable kraftverket er stor fleksibilitet i bruksområde. Fordi konstruksjonen er enkel og lett å frakte kan den erstatte dieselaggregat på plassar som er utan fast nettilknyting, det kan på kort tid flyttast til nye stadar, til dømes til flyktningleirar eller naudhjelpssituasjonar, det kan nyttast av det militære, og sjølvsagt også som tradisjonell småkraft for
grunneigarar som har ei mindre elv over eigedomen, og som av ulike grunnar ikkje ønskjer å gjere ei full utbygging. I følgje Zeiner-Gundersen er det til og med mogleg å installere kraft verket på havbotnen og generere straum frå havstraumen, og dei har vore i kontakt med ein mogleg kunde som vurderer Norrønt AS sitt kraftverk for å levere kraft til ein sub sea installasjon på 300 meters djup.
N R . 2 | 2016
17
KRO N I KK : R EI N H US EBØ OG KN U T O L AV T VEIT
Det grønne skiftet krever mer fornybart - ikke mindre Småkraft og vindkraft får skylden for lave kraftpriser. Men hvorfor bygger da Statkraft 3 TWh med vindkraft på Fosen? Selvsagt fordi de vet at virkningen på kraftprisene vil være minimal.
Regjeringskameratene i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skroter utbygging av fornybar vann- og vindkraft og vil heller satse på nye teknologier. Det er en dyr og usikker metode for å få fart på det grønne skiftet. De fire partiene skal i forbindelse med stortingsbehandlingen av Energimeldingen være enige om å stenge elsertifikatmarkedet som utløser utbygging av fornybar kraft. I stedet skal forbrukerne betale en ny avgift til ENOVA for å støtte opp om ny miljø- og klimateknologi for å redusere klimautslippene. Avviklingen av elsertfikatene kommer etter intens lobbyvirksomhet fra de etablerte kraftselskapene gjennom NHO-tilknyttede Energi Norge. Der i gården vil man ikke ha så mye som en ekstra kilowattime inn i kraftmarkedet på grunn av de lave strømprisene, men her er det noe som ikke stemmer. I følge Thema Consulting er hovedårsaken til nedgangen i kraftprisene ikke elsertifikatene, men lavere priser på CO2, kull og gass. Og hvorfor bygger Energi Norges største medlem, Statkraft, i en slik situasjon formidable 3 TWh med ny vindkraft på Fosen? 1 8
SM Å K R A F T N Y T T
Selvsagt fordi analytikerne i Statkraft vet at virkningen på kraftprisene vil være minimal. Den enkleste og billigste måten å sette fart på det grønne skiftet på er faktisk å bygge ut mer fornybar energi og så ta den i bruk til å fase ut fossilt. Norske myndigheter har vegret seg mot å stille krav til fornybarandelen på forbrukssiden av energimarkedet, men på tilbudssiden har elsertifikatene levert varene. Norge og Sverige kommer til å nå målet om 28,4 Th ny elproduksjon ved utgangen av 2020. Og ikke bare det, det er også skapt formidable verdier som vil vare i flere generasjoner fremover. Da løftene om elsertfikater ble gitt tidlig på 2000-tallet, satte det virkelig fart i småkraftutbyggingen og vi er midt i Norgeshistoriens største satsing på småkraftverk. Fra år 2000 er det bygget 750 slike, med en årsproduksjon på 5 TWh. Til sammenlikning er norsk kraftproduksjon på 132 TWh. Utbyggingen gir langsiktig verdiskaping for grunneiere med fallretter, og store ringvirkninger lokalt. Vi anslår at disse kraftverkene hadde en byggekost på ca. 15
milliarder kroner mens de i dag kan selges for rundt 22,5 milliarder. Her er det allerede skapt verdier for 7,5 milliarder. Det vil si en verdiøkning på solide 50 prosent. Småkraftverk er rene pengemaskiner på lang sikt. Med minimalt vedlikehold lever de i 70-100 år. De er distriktenes arvesølv, om 40 år er de 5 TWh’ene fremdeles verdt over 20 milliarder i dagens kroner. Underveis vil disse kraftverkene og milliardene tilfalle tusenvis av grunneiere over hele landet som perler på en snor etter hvert som tidspunktene for privat avtalte hjemfall slår inn. Ringvirkningene lokalt er også store underveis. UMB undersøkte i 2009 ringvirkningen av fallrettsleie fra småkraft. Den har en inntektsmultiplikator på 0,6, som betyr at samlet inntekt i kommunen blir 1,6 kroner for hver krone grunneieren mottar i fallrettsleie. I tillegg kommer effekten av byggeaktiviteten. De 5 TWh’ene småkraft som er bygd etter 2000 har alene utløst innkjøp av lokale entreprenørtjenester for 5 milliarder kroner.
Energimeldingen feier betydningen av småkraftutbygging under teppet. Småkraft har i mange år hatt en bred politisk støtte, fra alle regjeringene helt siden 2003. Ganske enkelt fordi moderne småkraftutbygging er god utnyttelse av naturressursene, samtidig som betydningen i mange lokalsamfunn er stor. Det nordiske kraftmarkedet omtales i energimeldingen som et velfungerende marked. Det er det ikke. Langsiktig kraftpris er i stor grad styrt av faktorer utenfor markedet, hvor politiske og regulatoriske grep er viktige deler. Meldingen legger likevel det meste av skylden for lave kraftpriser på elsertifikatmarkedet. Det er feil. Og fjerning av elsertifikater fjerner dermed ikke kraftbransjens grunnleggende problem, nemlig at prisen for kull og gass er lav og at det offentlig styrte CO2-markedet har kollapset. Vindkraft og småkraft kan ikke gjøres til syndebukk for dette. Du fjerner ikke feber i kroppen med et plaster på fingeren. Svensk Vindenergi synes det er nærsynt av norske politikere å avslutte sertifikatordningen, vi er enig og mener ny ordninger må komme på plass etter 2021. Lav lønnsomhet i kraftbransjen bør løses på andre måter. Øyvind Isachsen i Norwea påpekte i DN 21 april at offentlig eierskap og høy beskatning medfører at vannkraft i dag i praksis er en del av skattleggingen i Norge. Da finnes det velprøvde politiske og regulatoriske metoder for å øke lønnsomheten, uten å skyve foran seg illusjonen om et velfungerende kraftmarked som alene kan utløse ny fornybarproduksjon ut fra teorien om sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. Vi tror Energi Norge er mer tjent med å få grunnrenteskatten på rett kjøl igjen etter skjerpelsen da prisene var på topp i 2007, enn på å gå løs på den tross alt ganske marginale fornybar byggingen vi har sett i Norge
Norge kan ikke melde seg ut av et europeisk energisystem i forandring. Vi bør fortsatt bidra til det grønne skiftet. Det koster mye å erstatte kullkraft med fornybart, men samtidig er den samfunnsmessige gevinsten stor. Miljøanalyse selskapet NNI oppga i 2010 en samfunnsmessig gevinst på 10-20 øre/ kwh hvis småkraft skulle erstatte daværende energimiks i Europa. Det betyr at elsertifikater i seg selv er lønnsomt, men utfordringen blir selvfølgelig å fordele regningen. Effekten på nordiske kraftpriser ved å droppe sertifikatmarkedet blir uansett mindre enn minimal, så lenge Sverige fortsetter med elsertifikater som før og Danmark kaster seg på. Olje og energiminister Tord Lien og hans våpendragere på Stortinget mangler det lange perspektivet som Energimeldingen burde trukket opp. Vi har nå muligheten til fortsatt å bygge opp en småkraftnæring som kan bli en bærebjelke i distriktene og slik sett være utkantnorges evighetsmaskin. Samtidig kan vi ta vår del av ansvaret for å gjennomføre det grønne skiftet. Utbygging av småkraft og vindkraft i Norge er faktisk løsningen, ikke problemet slik de store kraftselskapene og Tord Lien vil ha det til.
Rein Husebø, administrerende direktør i Småkraft AS.
Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraft foreninga
En forkortet versjon har stått på trykk i bladet Energi.
N R . 2 | 2016
19
I N N L EGG: ØY VI N D KR AF T
Falleiere må få full erstatning Grunneiere som mister fallretter etter ekspropriasjon må få full erstatning slik Grunnlovens § 105 krever, men slik er det ikke i dag. Det er ikke vanskelig å være enig med adm. dir. Arne Rørå i Norskog når han i Bondebladet 14. april tar til ordet for at det må igangsettes arbeid med å endre ekspropriasjonserstatningsloven slik at erstatningene til grunneierne heves. Etter Grunnlovens § 105 har grunneierne krav på full erstatning ved ekspropriasjon, men ekspropriasjonserstatningsloven praktiseres ofte av domstolene på slik måte at de allikevel ikke får det.
grunneieren har også krav på erstatning for det tapet han lider ved at han ikke kan gjennomføre påregnelige bruksendringer. Hvis det f.eks. eksproprieres et areal som i dag nyttes til beite, vil grunneieren ha krav på høyere erstatning enn for beite hvis det er påregnelig at han hadde omdisponert arealene til en bruk som gir høyere avkastning. Tilsvarende gjelder for endring av bruken av vassdragene til småkraftut bygging.
Vårt demokratiske system er basert på privat eiendomsrett. Det innebærer at grunneierne har rett til selv å utnytte sine eiendommer. Når de fratas denne muligheten ved ekspropriasjon skal de kompenseres fullt ut. Hvis det påviselige økonomiske tapet er kr. 1000,- skal erstatningen m.a.o. være kr. 1000, og ikke kr 999 eller lavere.
De største urimelighetene de siste årene har vært hvor det var påregnelig at grunneierne selv ville utnyttet fallrettigheter på eiendommene sine for å bygge småkraftverk, men hvor fallrettighetene har blitt ekspropriert av større kraftutbyggere. Hvis grunneierne skal få full erstatning i slike tilfeller må erstatningen tilsvare alle tapte inntekter fra småkraftverket i hele dets levetid. Resultatet blir allikevel ofte ikke slik i praksis.
Grunneieren har krav på erstatning basert på den høyeste av hhv. salgsverdien eller bruksverdien av det som avstås. Salgsverdien skal tilsvare markedsverdien. Bruksverdien skal tilsvare det økonomiske tapet grunneieren lider ved at han ikke lenger kan utnytte eiendommen. Vanligvis beregnes tapet basert på eksisterende bruk, men 2 0
SM Å K R A F T N Y T T
Et av de verste tilfellene de siste årene var ved en større kraftutbygging i Nordland. Fallrettighetene i en rekke vassdrag ble ekspropriert for utnyttelse i et stort, kommersielt prosjekt. Selv om grunneierne hadde konkrete planer om å utnytte
de samme fallrettighetene i småkraftverk, fikk de ikke erstatning for det. Rettens begrunnelse var at den ikke fant det påregnelig at grunneierne ville fått konsesjon for småkraftutbygging, fordi NVE ville ha nektet konsesjon av hensyn til det store, konkurrerende prosjektet. Det var m.a.o. utelukkende dette prosjektet som gjorde at grunneierne etter rettens mening ikke ville fått konsesjon. Et vitne fra NVE bekreftet at han ikke kunne se noen grunn til at grunneierne ikke hadde fått konsesjon dersom man så bort fra det store prosjektet.
såkalt tålegrense. Høyesterett har dermed bestemt at grunneieren selv må dekke en del av sitt økonomiske tap ved ekspropriasjon av denne type servitutter. Disse eksemplene, som enkelt kan forfleres, viser at eiendomsretten stadig blir uthulet. Årsaken til dette er ikke at loven er endret etter politisk behandling, men at Høyesterett fortolker loven slik at grunneiernes rett til erstatning blir innskrenket. Dette er et alvorlig demokratisk problem. Når det følger av Grunnloven at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon, men Høyesterett i enkeltavgjørelser tolker ekspropriasjonserstatningsloven slik at grunneierne allikevel ikke får full erstatning, er det lovgivers oppgave å foreta de nødvendig lovendringer. Lovteksten må endres slik at det klart fremgår
at grunneierne har krav på full erstatning, og at det ved påregnelighetsvurderingen må ses bort fra de tiltakene og den ressursutnyttelsen som det eksproprieres til fordel for. Lovteknisk er dette uproblematisk. Men som det heter i en gammel Vømmøllåt: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl». Norskog har kommet med et utspill om å få oppnevnt et lov utvalg for å revidere ekspropriasjonserstatningslovens slik at erstatningsnivået heves. Nå må Bonde laget, andre organisasjoner og politikere, gripe stafettpinnen og sørge for at dette blir gjort. Øyvind Kraft er Småkraftforeningas medlemsadvokat og partner i firmaet Wahl-Larsen Advokatfirma AS.
fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt
Urimeligheten er åpenbar: Grunneierne eide den nødvendige naturressursen, men måtte gi fra seg denne til eksproprianten uten å få erstattet sitt fulle økonomiske tap. I dette tilfelle gjaldt saken heller ikke ekspropriasjon til allmennyttige formål men til kommersiell virksomhet, noe som gjør urimeligheten enda større. I en annen sak, som gjaldt erstatning for bortfall av rett til privat planovergang til jordbruksformål over jernbanelinjen, uttrykte Høyesterett at dersom rettighetshaveren skal ha krav på erstatning, må det økonomiske tapet overskride en
Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no
N R . 2 | 2016
www.dahl.no
21
I N N L EGG: O L AV S KEI E
Valg av turtall på aggregatet og levetid Rundt om i landet finst det kraftverk som har vore i arbeid både ein generasjon og to. «Over dimensjonering» er for eksempel ei av årsakene til at dei har vore trufaste slitarar år etter år. Ei anna årsak er sannsynlegvis at desse aggregata ikkje «kvin rundt» på 1500 rpm, men tuslar stilt og roleg rundt på 600, 500, 375 eller helst endå færre omdreiningar. Motiva er frå verkstaden til Voith Hydro Sarpsborg AS, 6. mai 2014.
Design og dimensjonering av ein turbin startar med dei naturgjevne forhold, i.e. vassføring og fallhøgda (mVs). Fartstalet (aksiell geometri) bestemmer type hydraulisk strømningsmaskin; pelton, francis, kaplan osv. Stikkordsmessige tema relatert til dette er m.a. avstand til undervatnet/sugerøyrshøgde, kavitasjon, periferihastighet, vibrasjonar, slitasje, spenningar/utmatningssprekkar i metallet, materialkvalitetar, fysiske dimensjonar av løpehjul, tromme/ ringledning, forholda i vassvegen etc. Roterande maskineri skal ha ei opplagring, og så er valget; kulelager, rullelager, glidelager? Ei rekke verk har fått erfart at lagerbytte må gjerast før «reklamert tid» på 100.000 timar, og til ein større kostnad enn forutsett, spesielt ved havari. I prinsippet så gjev ein rotasjon på aggregatet ei mekanisk belastning, 2 2
SM Å K R A F T N Y T T
og derfor er det interessant å sjå «rotasjonskurva» over tid. Det bør vere grunnlag for ettertanke hjå byggherren.
Rotasjonar på turbin/generator over tid
I gamle dagar var det ingeniørane som styrde bygginga av «butikken», og difor var det nok av stål i godset, kopar i viklingane, glidelager osv. – som økonomane nyt godt av i dag. Men når økonomane sjølv er byggherre, og alt skal konkurranseutsettast, så er det nåverdimodellen som er «verktøykassa». Det medfører gjerne at for å vinne kontraktene så tilbyr leverandørbransjen aggregat med få polpar i generatoren, og glidelager blir gjerne ikkje første valget, diverre. Og, så går åra, og byggherren lærer at kraftverksbygging var visst ikkje berre CAPEX, men også noko som heiter OPEX. Eller på godt norsk,
4000 timar/år som eksempel
12 000 000 000 1500 rpm 10 000 000 000
1000 rpm
8 000 000 000
750 rpm
6 000 000 000
600 rpm
Artikkelforfattaren, Olav Skeie, Bygland.
ikkje berre investering men også dagleg drift .... Tematikken bør vere grunnlag for bransjedebatt – og invitasjonen er herved kunngjort!
500 rpm
4 000 000 000
375 rpm 2 000 000 000 Time
År
5 år
10 år
15 år
20 år
25 år
30 år
N R . 2 | 2016
23
Siden 2000 er det bygd 750 småkraftverk (årsproduksjon 5 TWh) – til beste for landet, lokalsamfunnene og flere tusen lokale grunneiere:
Småkraft har stor verdi
· Det er investert 15 milliarder kroner hvorav 5 har gått til lokale entreprenører. Det er skapt ca. 5000 lokale årsverk i byggeperioden. · Dagens verdi av denne småkraften er 22,5 milliarder kroner noe som allerede nå gir en verdistigning på 7,5 milliarder kroner ut over byggekost. · Grunneiere og utbyggerselskap kan i snitt motta 1,4 milliarder kroner årlig til falleie / utbytte, noe som har en nåverdi på 15 milliarder kroner. UMB så i 2006 på ringvirkningene av falleie utbetalt til grunneierne og kom til at den lokale inntekten øker med en faktor på 1,6. · Grunneiere som leier ut fall får kraftverket tilbake ved privat avtalt hjemfall. Det vil si at verdier for ca 20 milliarder i dagens kroner fordeles ut over distriksnorge. Se også kronikk side 18 og 19.
TILBUD OM ANNONSERING I SMÅKRAFTNYTT Småkraftforeninga vil også i 2016 tilby våre annonsører rabatt ved inngåelse av årsavtaler om annonsering i alle fire utgavene av Småkraftnytt. Årsavtalen gir 10 prosent rabatt på alle annonser som er ¼-side eller større: Størrelse: 1/1-side 1/2-side 1/4-side 1/8-side
Format: stående 210x297 mm liggende 185x120 mm stående 90x240 mm liggende 185x60 mm stående 90x120 mm liggende 90x60 mm
Ordinær pris: 10490,8190,-
Med årsrabatt: 9390,7390,-
5990,-
5390,-
4390,-
3990,-
Vi kan også tilby annonsering på nettsiden smakraftforeninga.no:
Størrelse: Lite banner Stort banner *
*
Format:
Pris/mnd.:
180x120 piksler
1200,-
350x120 piksler Etter avtale
maksimalt 4 annonsører
Alle priser er i NOK eks. mva.
Dette forutsetter ferdig levert materiell, trykklar PDF til Småkraftnytt. Småkraftnytt-utgivelser på papir i 2016: Nr. 1: 18. januar (Materiellfrist: 8. januar) Nr. 2: 30. mai (Materiellfrist 13. mai Nr. 3: 19. september (Materiellfrist: 2. september) Nr. 4: 12. desember (Materiellfrist: 25. november)
24
SM Å K R A F T N Y T T
Småkraftnytt og nettsiden smakraftforeninga.no dekker alt av bransjenytt, med hovedvekt på aktualitet innen politikk, økonomi og fagstoff.
N R . 2 | 2016
25
M AR KEDS KOM M EN TAR
Av Charlotte Sivertsen, Originator Energy and Renewables hos Skagerak Kraft AS
For snart ett år siden, 8. juli 2015, annonserte britiske myndigheter som en del av sitt sommerbudsjett at LEC skulle avskaffes fra og med 1. august 2015. Fra et produsentståsted betydde det at siste måneden vi fikk utstedt LEC var i juli 2015, og salget av LEC sluttet noen måneder etter det. For veldig mange produsenter var inntekter fra LEC-salget en viktig inntektskilde. Så mange har nok spurt seg selv, hva nå? Det beste svaret vi har er GoOs, Guarantees of Origin eller opprinnelsesgarantier som det heter på norsk. Nå som vi ikke har LEC lenger står vi produsenter fritt til å selge våre opprinnelsesgarantier til de vi måtte ønske. Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømforbrukere at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen legger til grunn et forbrukervalg om fornybar kraft eller ikke-fornybar kraft. Kraftleverandører kan kjøpe inn opprinnelsesgarantier for å dokumentere overfor sine kunder at de betaler for fornybar kraft, og det skjer ved at en mengde fornybar energi tilsvarende det kunden forbruker blir produsert. Ved å kjøpe en opprinnelsesgaranti kjøper man ikke en gitt mengde fornybar kraft i stikkontakten, men en gitt mengde opprinnelsesgarantier fra et kraftverk som produserer fornybar energi. Ordningen for opprinnelsesgarantier er markedsstyrt, ikke elektronstyrt. Det betyr at man kan selge opprinnelsesgarantien til den 26
SM Å K R A F T N Y T T
Fra LEC til GoOs man måtte ønsker, på samme måte som man kan velge den strøm leverandøren man ønsker. Alle norske kraftprodusenter kan få opprinnelsesgarantier tilsvarende sin kraftproduksjon. Vi i Skagerak Kraft jobber stadig for å få mest mulig for opprinnelsesgarantiene da vi vet at hver ekstra krone teller. Vi selger ofte opprinnelsesgarantiene til europeiske aktører/strøm leverandører. Disse er klar over at de ikke kjøper elektroner fra Norge, men ønsker at pengene de betaler ekstra for sin fornybare kraft skal gå til produsenter av fornybar kraft uavhengig av beliggenhet. I skrivende stund er det politisk uro rundt ordningen om opprinnelsesgarantier i Norge. Energimeldingen som kom i april gir uttrykk for at vi ikke skal bruke opprinnelses garantier i varedeklarasjon av strøm i Norge. Olje- og energiminister Tord Lien bekreftet i en samtale med Europower at regjeringen ønsket å avvikle kjøp og salg av opprinnelses garantier. Vi i Skagerak Kraft, Småkraftforeninga og veldig mange andre i bransjen jobber for at vi skal beholde ordningen som vi har i dag. Opprinnelsesgarantiene er kraft produsentenes eiendom, og retten til å selge disse og inntekten det generer tilhører kraftprodusentene. Det skal være opp til forbrukerne å velge fornybar eller ikke fornybar kraft, det gjelder også norsk industri. Vi hjelper mer enn gjerne norsk industri med å dekke opp sitt forbruk med opprinnelsesgarantier
fra norsk vannkraft slik at de kan markedsføre sitt forbruk som fornybart. På den måten får vi kraftprodusenter betalt for hele verdien av varen vi produserer og eier, og industrien kan markedsføre produktene sine med fornybar strøm som innsatsfaktor.
Med Opprinnelsesgarantier kan kraften fra småkraftverk som dette får en ekstrainntekt fra europeiske forbrukere.
KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.
N R . 2 | 2016
27
Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo
Støttemedlemmer 2016
www.minikraft.no
MINIKRAFT -gjør vann til vin
ENCONO RØRLEVERANDØR
FUSA KRAFTLAG SA
W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO