Småkraftnytt nr 3 2016

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 3 | 2016 ÅRGAN G 15

Til høyesterett for falleiere i skvis Styreleder Bjørn Lauritzen (innfelt) og Småkraftforeninga gir partshjelp for Høyesterett til lokale eiere av vannfall som tar kampen opp mot eksproprianten Agder Energi.

Side 18

INNHOLD

2 Leder 4 Styrets side 5

Småkraftforeninga får ny adresse

6

Svensk hydrogen-inspirasjon til norske småkrafteigarar

10 Medlemsverket: Full Push på Ilaget

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

12 Rein energi 18 Foreninga til Høgsterett for pressa falleigarar 20 Forsikring: Er du egentlig dekket?

22 Kraftverk, fall og slektsgård er borte 24 Medlemstilbod: Elsikkerheitskurs og Kraftlosen

Skape egne verdier – eller ta fra andre?

25 Nye regler for hydrologisk undersøkelse 26 Markedskommentar: Tanker om elsertifikatmarkedet SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær Egil Kambo Atle Støyva Lars Petter Øye

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–9 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Terje Engvik Mobil: 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1 300 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : 1. desember FO R SIDEFOTO: Høyesterett / Sturlason

2

SM Å K R A F T N Y T T

Striden rundt Opprinnelsesgaranti­ ene er egentlig en kamp om hvor verdiene fra fornybar kraft skal havne. Hos kraftprodusentene, eller hos andre.

på den ene siden at det er bedre at norske aktører får nyte godt av for­ nybar strøm, men på den annen side vil de ikke betale for den fornybare opprinnelsen.

Gjennom felles innsats fra en rekke kraftaktører ble Opprinnelsesgaran­ tiene reddet i tolvte time da Stortin­ get i juni behandlet Energimeldin­ gen. Vår egen statsråd, Tord Lien, var klar til å ta fra kraftprodusen­ tene disse viktige inntektene til for­ del for andre bransjer med indus­ trien i spissen.

I nettavisen Sysla Grønn formulerer Tore Strandskog i NELFO skepsisen slik: «I stedet for å oppmuntre til å ta den fornybare krafta i bruk i Norge, til nasjonal grønn verdi­ skaping, velger norske kraftprodu­ senter heller å sende den fornybare energien ut på billigsalg i Europa».

NELFO er en landsforening i NHO og organiserer blant andre elektro­ bedriftene.

For øyeblikket er totalverdien av dette markedet minst 500 millioner kroner – og det er voksende. Små­ kraftverk yngre enn seks år kan oppnå flere øre per kilowattime. Det er nok til å være tungen på vektskå­ len ved utbygging av ny kraft. Opp­ rinnelsesgarantier er en ekstrapre­ mie strømforbrukere kan betale for å sikre seg at det er produsert like mye fornybar kraft som de selv bru­ ker.

Men hvorfor er det så viktig for andre næringsaktører i Norge å ta fra oss disse inntektene i en tid med svært lave kraftpriser? Jo, de mener

Det selvmotsigende i Strandskogs utsagn er selvsagt at inntektene fra Opprinnelsesgarantiene er nettopp det han etterlyser – nemlig ­«nasjonal grønn verdiskaping».

Dette er jo inntekter som kommer små og store norske kraftprodu­ sent­er til gode og bidrar til å utvikle og sikre grønne verdier og arbeids­ plasser. Er Strandskogs problem dypest sett at verdiene havner der hvor de oppstår i verdikjeden, hos kraftprodusentene, og ikke hos hans egne medlemmer?

Et tankeeksperiment illustrerer hvordan Strandskog biter seg selv i halen: Om han mener at andre kan få mer ut av fornybarheten enn kraftprodusentene – kunne de ikke da kjøpe Opprinnelsesgarantiene selv? Alt medlemmene i NELFO og Norsk Industri kunne tjene ut over kjøpesummen ville vel da være ren gevinst? Strandskog bruker ordet «billigsalg» om Opprinnelsesgaran­ tiene. Med det mener han vel at det finnes økonomisk oppside ut over hva kraftbransjen selv klarer å ta ut?

Tankeeksperimentet belyser hva striden egentlig handler om. Dette er en kamp mellom næringer om hvem som skal tjene penger på norsk kraftproduksjon. Strandskog og hans like ser at kraftbransjen har inntekter fra Opprinnelsesgaranti­ ene. De ønsker han å ta fra oss, noe medlemmene hans kan tjene på.

Vi tror at NELFO, Norsk Industri og andre hadde stått seg på å fokusere mer på egne forretningsområder enn kraftbransjens, men lite tyder på at det kommer til å skje. Selv om Opprinnelsesgarantiene ble reddet av Stortinget, blir det flere omkam­ per i årene som kommer. Her må kraftprodusentene stå sammen og verne om en inntektsmuligheter vi tror bare blir viktigere med tiden.

Det vil fremme fornybarproduksjo­ nen og dermed også det grønne skif­ tet.

Skal verdiene fra fornybar kraftproduksjon tilfalle de som produserer kraften? Eller skal andre deler av verdikjeden ta gevinsten? Dagens leder i Småkraftnytt handler om striden rundt ­Opprinnelsesgarantiene. (Illustrasjonfoto / Terje Engvik)

Rein takker av Rein Husebø gir seg som adminis­ trerende direktør i Småkraft AS etter å ha bygd opp selskapet til å bli landets største småkraftaktør.

Helt siden starten av småkraft­ boomen tidlig på 2000-tallet har Rein vært en sentral person i bransjen og deltatt aktivt i den næringspolitiske debatten. Det kom også til syne i diskusjonene rundt hvem som burde bygge ut et vannfall. Her frontet Småkraft­ foreningas tillitsvalgte at grunn­ eiere som oftest ville tjene mest på å bygge ut selv. Rein derimot mente det måtte være like greit om grunneieren inngikk en fall­ eiekontrakt med en utbygger som Småkraft. Her kunne det rett som det var gå en kule varmt partene i mellom!

Men ettersom de sentrale ­problemstillingene i bransjen endret seg, har Småkraftforeninga og Rein Husebø / Småkraft AS jobbet sammen for å løse felles utfordringer. Rein bidro på flere områder, men ikke minst i ­arbeidet med å få de utestengte verkene inn i sertifikatordningen var han sterkt engasjert.

Slik vi kjenner Rein er han fortsatt full av energi og engasjement. Det blir interessant å se hvor navnet hans dukker opp igjen. Det er nemlig vanskelig å se for seg at han skal gi seg helt i en bransje han har vært med å prege på i så mange år.

N R . 3 | 2016

3

ST YR E T S SI D E

Av Geir Magnor Olsen, styremedlem i Småkraftforeninga

Mange er lettet nå Det var ikke med liten lettelse jeg i sommer endelig fikk svart på hvitt fra NVE om at småkraftverket vårt likevel skulle få elsertifikater på ­produksjonen. Alternativet hadde vært å halte videre med for lave ­inntekter i forhold til kostnadene.

Allerede i dag har vi tjent opp ­sertifikater som kan selges for en god slump penger og dermed sikre driften. Slik gikk det dessverre ikke for alle. Tor Arilds historie om Knutfoss i dette nummeret av ­Småkraftnytt er et eksempel på dette.

For oss som satt i styret underveis i sertifikatkampen har det vært mye tro og tvil før vi endelig fikk ­gjennomslag på Stortinget for en sak som egentlig bare var rett og rime­ lig. Vi var jo lovet sertifikater fra flere regjeringer, men ble fratatt denne rettigheten i tolvte time av de rødgrønne. Å rette opp dette skulle koste både tid og innsats. Det ble holdt møter, sendt brev, gjort bereg­ ninger, bestilt utredninger – alt for å holde fokus og skape oppmerksom­ het rundt saken. Uten innsatsen fra engasjerte folk i og utenfor foreninga hadde vi aldri kommet i mål.

4

SM Å K R A F T N Y T T

Mottatt med et lettelsens sukk: Brev fra NVE med tildeling av elsertifikater til Kvannvatn kraftverk hvor Geir Magnor Olsen er medeier.

En del av det vi gjorde ble aldri kjent utenfor styret og noen få til.

katmarkedet som stenger ved utlø­ pet av 2020.

Sertifikatsaken er historie, men utfordringene for bransjen som sådan står likevel i kø fremover.

Historisk lave kraftpriser gjør regn­ skapene svake hos noen – selv med sertifikater. Utbyggingen er bremset kraftig opp, og det er for øyeblikket gitt over 400 konsesjoner som ikke bygges. Foreningas engasjement er her todelt. Vi har tilbud til kraftverk i drift som medlemsrådgivning, bil­ lig forsikring, Kraftlosen, Småkraft­ dagane og FSE kurs. Vi jobber også for å få utløst mer utbygging til beste for falleiere, utbyggere og norsk verdiskapning. Fokus her er eiendomsskatt, nettkostnader og ikke minst muligheten for å utnytte andre støtteordninger enn elsertifi­

Til slutt har vi også engasjert oss tungt i spørsmål rundt hydrogen­ produksjon ved småkraftverk. Dette kan på sikt både bli en viktig «attåt­ næring» for eksisterende verk og utløse bygging av verk som ellers ikke hadde sett dagens lys.

Småkraftforeninga har altså fortsatt uløste oppgaver. Vi lanserer i høst en vervekampanje, og vi håper de som ikke er medlem nå melder seg inn. Sammen er vi sterke. Det viser ikke minst sertifikatsaken med all mulig tydelighet.

Småkraftforeninga får ny adresse - et steinkast fra Stortinget og OED Småkraftforeninga får før nyttår ny besøksadresse i Øvre Vollgate 6 i Oslo, hvor vi leier kontor og møterom fra Thema Consulting som er kraftbransjens ledende ­konsulentmiljø. I og med flyttingen kvitterer styret ut signaler fra ­medlemmene om at foreninga nå er klar til å stå på egne ben. Vi ­takker Norskog for følget, men ­regner med å samarbeide med de dyktige medarbeiderne der også i fremtiden.

Våre nye lokaler ligger svært ­sentralt og gjør vegen til viktige

premissleverandører kort. Både ­Stortinget, Olje- og energi­ departementet, samarbeidende organisasjoner og sentrale bransje­ aktører ligger i gangavstand. ­Samtidig har vi ikke glemt hvor vi kommer fra. Hør bare: • Kraftlosen, FSE-kursene og Facebook drives fra Førde i Sogn og Fjordane.

• Småkraftdagane drives fra Bygland i Aust-Agder.

• Nettsidene vedlikeholdes fra Gvarv i Telemark.

• Revisor holder til i Vesterålen i Nordland.

Vi håper dette blir en god løsning.

Den sentrale beliggenheten gjør det også enda lettere for medlem­ mene å stikke innom ved besøk i hovedstaden. Det er noe vi setter stor pris, så ikke nøl med å lage en kaffeavtale om det passer seg slik.

Bjørn Lauritzen, styreleder

Småkraftforeninga hjelper deg • Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680.

• Kraftlosen – vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111.

• FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111.

• Småkraftavtalen for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507.

Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon.

Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111.

Annonsen er støttet av småkraftutbyggeren Bekk og Strøm AS

Otto Færøvik

Terje Engvik

Charlotte Sivertsen

N R . 3 | 2016

5

Under dette taket fekk småkraftfolket noko å tenke på Hans-Olof Nilsson ønskte å bli sjølvforsynt med straum. Løysinga var solceller, jordvarme og hydrogenproduksjon i kjellaren. Nyleg hadde han vitjing av nyfikne norske småkraftentusiastar som alt til hausten vil gjera dette heime.

Huset den svenske vindkraft­ entreprenøren har bygd utanfor Gøteborg, er eit lågenergihus som til saman produserer 33 000 kWh/år frå jordvarme, solfangarar og sol­ celler. Solcellene som dekker taket og delar av veggane på huset, står for om lag 25 000 kWh. Ein batteribank i kjellaren kan lagre nok straum til å drifte huset i inntil fem døger, noko som er tilstrekkeleg til å sikre forsyningstryggleik i den mest solrike delen av året, men ikkje nok til at Nilsson kunne kople seg heilt av straumnettet også i dei kalde vintermånadane. Derfor har han installert elektrolysør i kjellaren og produserer hydrogen av overskots­ energien. Når batteria duppar under 30 % av maks kapasitet, startar eit brenselcelleanlegg automatisk opp og produserer straum frå hydro­ genet. Sidan effekttapet i desse ­prosessane stort sett kjem i form av varme som kan fangast opp og bru­ kast i varmesystemet i huset, er den totale effektiviteten i systemet svært høg.

-Dette er verkeleg spanande og noko som på litt sikt kan få stor betyd­ ning for oss som småkrafteigarar og utstyrsleverandørar både i liten og stor skala. Me vil i haust setje opp eit vannkraftbasert småskalasystem likt det me såg i Gøteborg for å læra meir, seier Sverre Heidal i H3 Vannkraft til Småkraftnytt Nok energi til både hus og bil Huset til svensken er fullt av smarte teknologiar for å ta vare på all varme, som solfangar som varmar opp vatn om sommaren, attvinning av varme frå matlaging, varme­ vekslar som fangar opp varme frå avløpsvatn og avanserte klimasys­ tem for optimal effektivitet i varme­ systemet. Men Nilsson er oppteken av at dei som bur i huset skal leve som vanleg.

Sverre Heidal vil teste ut eit hydrogenanlegg heime i Fusa.

- Vi skal nytte lys, vi skal dusje som vanleg, alt skal vere som før. Med ein gong ein set avgrensingar, som berre å dusje ein gong i veka, så ­mister folk inteteressa, seier Nilsson i eit intervju i Teknisk Ukeblad.

Fem hydrogentankar på rekke og rad er det «grøne batteriet» i huset.

6

SM Å K R A F T N Y T T

Perpetuum mobile? Huset er sjølvsforsynt med straum. Solceller på tak og vegg gir straum til drift av huset, som ikkje har nettilknyting. Ved overskottskraft startar ein elektrolysør som produserer straum for lager. Når solcellene ikkje gir nok til straum, vert hydrogenet nytta i ein brenselcelle som produserer straum.

I tillegg til å nytte om lag 4 000 kWh til straum og 8 000 kWh til anna forbruk i det 500 kvm store huset, nyttar han rundt 4 000 kWh til å lade elbilen sin med eigen straum.

Foreløpig lagrar han hydrogenet i lågtrykkstankar på 30 bar, men neste prosjekt er å installere ny kom­ pressor og 300 bar tankar. Når det er på plass vil, Nilsson kjøpe hydro­ genbil.

Løysing for småkraftprodusentar?

Hans-Olof Nilsson har ikkje gjen­ nomført prosjektet sitt berre for å spare på eiga straumrekning. Han er mest oppteken av at det er mogleg å lage smarte system som kan nytte småskala lokal kraftproduksjon til å lage sjølvforsynte kraftsystem uav­ hengig av problemstillingar som manglande nettkapasitet og regule­ ringsevna til kraftprodusentane.

- Det hadde vore perfekt til dømes for eit rekkehusområde eller eit villa­område om ein hadde eit felles energiopplegg som produserer eigen energi og lagrar det som hydrogen.

Dei kan lagre i ein felles tank og så seinare, i vintersesongen, nytte brenselceller for å produsere straum og varme, seier Nilsson til SVT. Tilsvarande løysingar kan kanskje bli interessante for mange norske småkraftprodusentar, særleg dersom ein i framtida ser ein større over­ gang til hydrogen som drivstoff i bilar. Moglegheita til å bli totalleve­ randør av energi til seg sjølv og sitt eige nabolag, ikkje berre til forbruk i heimen men også til bilar og maski­ ner, kan skape heilt nye og løn­ samme forretningsmodellar for små kraftprodusentar, som i mykje min­ dre grad vil vere avhengig av kraftog nettselskap, eller av hindringar i den lokale infrastrukturen.

Skal løne seg til slutt Pionerarbeidet Hans-Olof Nilsson har gjort har vore kostbart. Systemet med elektrolysør og brenselceller har aleine kosta nesten ein million.

Men han trur at ein om 5-10 år vil sjå desse prisane redusert til ein tidel, og då vil det fort bli lønsemd i

I garasjen vert bilen lada på eigenprodusert straum.

N R . 3 | 2016

7

å bli sin eigen straumprodusent, meiner han. Og sjølv med den høge prisen han har betalt, meiner han at prosjektet kjem til å bli lønsamt til slutt.

– Elektrolysøren har levetid på 25 år og vil koste 70 øre pr kilowatt etter berre ti år, seier han til Teknisk Ukeblad. Utanom investerings­ kostnaden reknar han ein straum­ pris på berre 2-3 øre kilowattimen som f­ ølgje av drift og vedlikehald.

På vårparten i år var nokre norske småkraftaktørar, Sverre Heidal, Asbjørn Heidal og Einar ­Sofienlund, på vitjing hjå Nilsson for å sjå korleis han har lagt opp energi­forsyninga i huset sitt. Dei kom heim med mange god idear og ­tankar rundt dette med hydrogen­ produksjon.

Denne brenselcella lager straum av hydrogen.

Efffekten er på 10 kW.

Her er elektrolysøren som lager hydrogen.

Bileta i artikkelen er alle tekne av Sverre Heidal.

Kjøkkenet inneheld alt eit moderne kjøkken skal innehalde – det er ikkje spart på komforten i hydrogenhuset.

8

SM Å K R A F T N Y T T

Ein engasjert huseigar Hans-Olof Nilsson forklarer verkemåten i ulike delar av det imponerande anlegget. Asbjørn Heidal følgjer interessert med.

Velkommen til Småkraftdagane 2017 28. – 30. mars på Clarion Hotell Air, Stavanger Program og påmelding frå 2. januar 2017 www.smakraftdagane.no

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 3 | 2016

9

M ED L EM SVER KE T

Full Push på Ilaget Den feira popkunstnaren Hariton Pushwagner, AKA Terje Brofos, nøla ikkje særleg mykje då han augna moglegheita til å sjå eit småkraftverk frå innsida. Så då måtte småkraftkjendis Eivind Tvedt og Mustangen hans legge turen oppom Ilaget.

I serien Medlemsverket har turen kome til ein av pionerane i små­ kraftnæringa på Vestlandet: Ilaget Kraftverk i Kvinnherad, som er 50 prosent eigd av Eivind Tvedt. Eivind har stor kontaktflate i næringa og er best kjent som ein av gründarane og noverande salssjef og styreleiar i elmek-leverandøren Energi Teknikk.

Og når han sel turbinar og generato­ rar, veit han kva han balar med.

Han har nemleg bygd to kraftverk sjølv på eigedomen sin.

Eivind Tvedt såg fort moglegheitene då småkraftepoken starta litt utpå 1990-talet. Han var tidleg ute med å få starta Energi-Teknikk AS og bygde sjølv litt seinare kraftverket Tveitelvfallet Mikrokraftverk i ­Tveitelva. Dette gav meirsmak, og i 2008 stod småkraftverket Ilaget Energi ferdig.

Pushwagner i kraftverket Eivind Tvedt er ein travel og allsidig kar. I tillegg til verksemda si i Energi Teknikk og kraftverksdrifta har han innreia ein eigen gardsrestaurant på

garden sin. Her er stilen ameri­ kansk, og Eivind disponerer også ein1973 modell Mustang Cabriolet.

Denne vart nytta til transport då kunstnaren Pushwagner skulle opne ei lokal utstilling. Undervegs kom Eivind og kunstnaren i prat om småkraftdrifta. Pushwagner hadde aldri sett ei slik produksjonsverk­ semd på nært hald og ville gjerne ha ein kikk. Det førte til kraftverks­ besøk i Ilaget, i tillegg til utstillings­ opning.

Ilaget Kraftverk • Byggeår: 2008 • Installert effekt: 1.850 kW • Produksjon pr. år: 7,5 GWh • Fallhøgd: 430 m • Leverandør: Energi Teknikk • Eigarar: Svein Hjelmeland og Eivind Tvedt

Ilaget Kraftverk med Eivind sin digre ­amerikanske firhjulstrekkar på framsida medan den opne Mustangen han køyrde Pushwagner i fekk stå denne dagen. Når det gjeld bilar held småkraftpioneren fast ved det gamle – ingen elektriske drivlinjer der på garden!

1 0

SM Å K R A F T N Y T T

– Er det noko du gjerne kunne ha gjort annleis, held vi fram.

– Det er alltid andre måtar å gjere ting på, seier Tvedt. Men andre ­løysingar ville nok ha vorte dyrare.

- Ilaget var blant dei kraftverka som ikkje fekk sertifikat i fyrste omgang.

No har de kome med. Kva hadde det å seie for dykk?

– At vi endeleg fekk dei lova ­sertifikata, gjorde at vi kunne få avkastning på den investerte kapi­ talen vår, vi kom i utbytteposisjon.

- Kva trur du er dei største utfor­ dringane for næringa framover, både kraftverk i drift og dei som enno ikkje har fått bygd ut?

– Utfordringane er av økonomisk karakter, svarer Tvedt. Låg straum­ pris og høge anleggsbidrag for nett i ein del høve er utfordrande.

Hariton Pushwagner i kjend stil hjå Eivind Tvedt på Ilaget. I kunstmiljøet gjeng bileta hans for store summar om dagen.

- Korfor namnet Ilaget, spør vi kraftverkseigaren.

- Svaret er svært enkelt, får vi høyre.

Ilaget er kort og godt det gamle namnet på plassen der inntaket er plassert.

- Korleis kom bygginga av Ilaget i stand, held vi fram.

– Kraftverksbygging har alltid ­engasjert meg. Og med

e­ ngasjementet i Energi Teknikk og vellukka bygging av eit mikrokraft­ verk som bakgrunn var det heilt naturleg for meg å gå vidare med å utnytte fallressursane på eigedomen min, svarer Eivind.

- Er du nøgd med løysingane som vart valde?

– Eg er veldig nøgd, svarer Tvedt.

Verket går stabilt og godt.

Småkraftpioner Eivind Tvedt.

N R . 3 | 2016

11

Rein energi Blant mange sterke stemmer i småkraftbransjen har Rein Husebø hatt en av de sterkeste. Etter 34 år i norsk vannkraft står Rein Husebø nå på utsiden av Småkraft. Men stemmen har han fremdeles.

– Jeg er litt som Hans Wilhelm ­Steinfeld. Jeg kan mye, er stor i ­kjeften og vanskelig å styre, sier Rein Husebø og ler hjertelig.

Den frittalende sørlendingen har ikke gått bare stille i dørene gjen­ nom sine 14 år som administrerende direktør i Småkraft AS. Men så har han også satt store og viktige spor etter seg i næringen, og det er ­vanskelig å se for seg hvordan norsk småkraft hadde sett ut uten hans energiske innsats for å bygge opp både eget firma og en hel bransje.

– Det rare er at det er blitt mer og mer spennende. Da vi gikk ut av skolen var vannkraft det aller kjede­ ligste markedssegmentet som var, men det har jo bare blitt mer og mer interessant siden det.

Husebø ble uteksaminert sivil­ ingeniør i 1982 og har jobbet med vannkraft siden. Da Statkraft hen­ vendte seg til ham i 2002 og spurte om han ville etablere et selskap med et helt nytt konsept – et firma som utelukkende jobbet med å bygge småkraftverk – så var det et nesten helt ukjent terreng han steg ut i.

– Det startet med at NVE gjorde en undersøkelse av tre vassdrag, og kom til den konklusjonen at det var et småkraftpotensial der. Det fattet 12

SM Å K R A F T N Y T T

Statkraft og selskapene i Statkraft-­ Alliansen interesse for. De gjorde en beregning og kom frem til at det sannsynligvis var et potensial på så mye som 15 TWh i småkraft. Og så leide de inn meg for å etablere et ­selskap.

Skapte konkurranse om fallretter Før Småkraft kom på banen var det fremdeles bare noen få enkeltutbyg­ gere som hadde prøvd seg på små­ kraftmarkedet. Småkraftforeninga ble stiftet bare et knapt halvår tidli­ gere.

– I 1991 kom Energiloven som ga mulighet for at grunneiere kunne selge kraft i et åpent marked, men det skjedde ikke noe særlig før vi kom på banen i 2002. Da ble det konkurranse med de lokale ­e-verkene om tilgangen til fallrettig­ hetene og muligheten til å bygge ut.

Den konkurransen tror jeg er det viktigste som har skjedd for grunn­ eierne. At vi fikk til det er noe av det jeg er mest fornøyd med. NVEs kartlegging av småkraftpotensialet i 2004 satte ennå mer fart på denne konkurransen.

For grunneiere som satt med en fall­ rettighet som de ikke klarte å få pengene ut av, ble modellen til Små­ kraft en mulighet til å komme ut av klemma. Forretningsmodellen er

Egenmelding. - Jeg er litt som Hans Wilhelm Steinfeld. Jeg kan mye, er stor i kjeften og vanskelig å styre, sier Rein Husebø som så ofte et ellers med et aldri så lite snev av selvironi.

(Foto: Hans Andreas Starheim)

ment å være enkel å ta stilling til.

Grunneier eier fallet, mens Småkraft går inn og leier fallretten i 40 år. De bygger, eier og driver kraftverket, mens grunneieren har det daglige tilsynet av driften. Overskuddet etter finansiering deles 50/50 under­ veis, og etter 40 år kan grunneier overta ved å kjøpe det for 50 % av verdien. Ikke alle har vært begeistret for modellen, først og fremst fordi grunneier ikke selv står som eier av kraftverket på egen grunn, men

Husebø mener at ­alternativet er mye dårligere.

– Jeg er veldig glad for at vi ikke valgte en modell som gjorde at jeg ble sittende som styreleder i 200 aksjeselskap rundt omkring. Skal en grunneier ha reelt medeierskap, så skal du være til stede på general­ forsamlinger, og du skal ha en reell diskusjon om hva som skal skje i selskapet. Det kan ikke bare være pro forma, og da blir det veldig ­ressurskrevende. Det er heller ikke noe mer trygghet i en aksjeselskaps­ modell, mener Husebø.

– Det er også blitt tydelig for alle at modellen med overskuddsdeling er veldig robust. Den gir god sikkerhet når kraftprisene går ned, samtidig som grunneierne får mye hvis ­prisene går opp. Mange konkurren­ ter har hatt falleie som en prosent­ andel av omsetning, helt opp i 30-40 %. Slike plimsollere går selv­ følgelig rett til bunns når det blåser opp, og de fleste blir ikke engang bygget.

Småkrafts fallrettsavtale ble utfor­ met sammen med advokat Ola Brekken i advokatfirmaet Haavind.

– Mange mener at aksjeselskap er bra fordi da er alt ivaretatt, men det er forretningsavtalen som ivaretar alt. Vi jobbet mye med det juridiske

Motkraft. Blant de smått komiske minnene fra en lang småkraftkarriere er denne aktivisten som hadde rigget seg til etter et kraftseminar i Oslo for å terge Rein og andre småkraftaktører på vei ut døren. (Foto: Rein Husebø)

for at den forretningsavtalen vi til byr, skulle tåle kritiske blikk fra alle retninger. Og mange kritiske blikk er det også blitt, men det viser seg at denne avtalen er blitt kopiert av alle i etterkant, og det er jo et godt tegn.

Det var vi som la malen for fallretts­ avtaler i småkraftmarkedet.

Planla gruppesøksmål To store politiske saker preget små­ kraftnæringen i Husebøs tid i bran­ sjen. Det ene var kampen for å heve grensen på grunnrenteskatten. Den kampen ble kronet med seier, først ved at Husebø og Småkraft AS klarte å overbevise departementet om å øke grensen fra 1,5 til 5 MW.

Så var det den iherdige innsatsen til Bjørn Lauritzen og Småkraft­ foreninga som mot alle odds fikk presset den grensen videre opp til 10 MW i 2007.

Den andre store saken, kampen om å sikre elsertifikater med tilbake­ virkende kraft for småkraftverk ­bygget før 2009, ble vunnet etter en nesten endeløs kamp fra Småkraft­ foreninga. Men der satt seieren mye lenger inne.

– Det var mange løftebrudd. Alle disse epostene som ble utvekslet med departementet. Det var veldig konkrete løfter de kom med.

Løftene ble ikke holdt. I 2009 ble elsertifikatordningen innført, og alle småkraftverk på over 1 MW bygd før dette tidspunktet var utelatt fra ordningen. Tidsfristen for å endre på dette gikk ut etter fem år, og ettersom julen nærmet seg i 2014 så det mørkt ut. Da fikk Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga og Rein Husebø en lys ide.

Trives der det skjer. Rein Husebø ved aluminiums­dammen på Eidsetelva kraftverk i Volda. Verket har en fallhøyde på 390 meter og årsproduksjon på ca 5,7 GWh. N R . 3 | 2016

13

– Det var en ide som Knut Olav og jeg gnagde på ganske lenge sammen.

Hva om vi saksøker staten for alle løftene som er brutt?

Advokaten de henvendte seg til, var først skeptisk, men etter hvert som han beveget seg ned i materien ble det klart at det var en sak der. Løfte­ bruddene var så store og godt ­dokumenterte at dette var en sak som kunne vinnes.

– Vi satt med fingeren på knappen i november 2014 klar til å sende inn søksmålet, Knut Olav, advokaten og jeg. Det var veldig morsomt, særlig når vi fikk disse advokatene i gang og de så at det faktisk var mulig.

Men i 12. time løsnet det. Politi­ kerne fra Høyre og Frp som hadde drevet en høylytt valgkamp mot den foregående regjeringen nettopp om denne saken, hadde tatt arbeidet videre etter valgseieren, og 3. ­desember 2014 ble forslaget om endret elsertifikatlov lagt frem.

– Vi fikk sertifikater med tilbake­ virkende kraft for 290 GWh. Det er så mye penger at du klarer ikke å telle dem. Det var en enorm lettelse.

Jeg hadde nesten resignert på den muligheten, men Småkraftforeninga

Flott bygg. Mouidejohka er bygget i det stilige, klassiske Småkraft-designet som etter hvert er brukt på veldig mange småkraftverk. Verket ligger i Beiarn. Det har en fallhøyde på 478 meter og en årsproduksjon på 18, 2 GWh.

og ikke minst Trond Ryslett hengte på hele tiden.

Samarbeid og konflikt Til tross for at Husebø og Småkraft­ foreninga har stått side om side i mange viktige saker, har det også gått mer enn én kule varmt mellom dem opp gjennom årene.

– Det var ganske irriterende når det sto på. Jeg mente jeg hadde rett, og det mente vel de på den andre siden også. Men det uheldige er at slike konflikter taper hele bransjen på. Vi rotet det til for oss selv. Og jeg skal ikke peke på noen spesielt, for det er alles ansvar å sørge for å få til et samarbeid. Men det viser også at engasjementet er sterkt fra absolutt alle, og det er jo et godt tegn.

– Det er mange sterke meninger i småkraftbransjen?

– Ja, det er det, og det har vært litt uvant for meg som kom fra konsu­ lentbransjen hvor jeg var vant til at det var korrekt og profesjonelt på alle fronter. Her er det mer farger i paletten. Men for å oppsummere alle disse konfliktene, så ser jeg at mange undervurderte risikoen i

Her startet det. Bjørgum kraftverk var Rein og Småkrafts første utviklingsprosjekt. Verket utnytter et fall på 295 meter i Bjørgåni som renner ut i Otra i Valle i Setesdal. Kraftverket ble bygget på bare ni måneder i 2004 og leverer en årsproduksjon på ca 18,7 GWh.

14

SM Å K R A F T N Y T T

Fossetemmer. Blant verkene Rein har bygd ut er også Tveitaskar kraftverk i Fusa som har en fallhøyde på 90 meter og en årsproduksjon på ca 10 GWh.

Bare rør. Detalj fra Reddalen kraftverk med en fallhøyde på 130 meter og en årsproduksjon på ca 18 GWh.

kraftutbygging, og det har også ettertiden vist. De fleste innser nok det i dag, etter noen brottsjøer med finanskrise og lave kraftpriser, hvor selskap går til bunns med helt opp i 99% belåningsgrad, fullstendig uten fribord.

finanskrisen. Men om de høye ­prisene skulle komme tilbake, så ville det hjulpet utrolig. Eller hvis andre EU-land kan bygge ut kraft i Norge for å møte sine forpliktelser, slik som Småkraftnytt har skrevet om, så vil det også kunne utløse mange nye prosjekt. Det er synd at Norge nå gjennom Energimeldingen som ble vedtatt i sommer, melder seg ut av europeisk fornybar­ politikk.

– Men nå er isfronten borte?

– Ja, vi kan jo ikke slåss med alle hele tiden, for da får vi jo ikke tid til å bygge kraftverk. Jeg har et veldig godt forhold til Knut Olav og vi har jobbet mye sammen, og jeg har også hatt godt samarbeid med foreninga tidligere. Også midt i den verste kranglingen så klarte vi faktisk å samarbeide om en del ting.

Fortsatt muligheter for småkraft – Det er bygget ut omtrent 5 TWh småkraft til nå. NVE har beregnet potensialet for småkraft til å være 25 TWh, så da har det bare så vidt begynt?

– I 2007 sa NVE at 5 TWh var rea­ listisk, så 25 har aldri vært innenfor rekkevidde. Men hadde vi fått på

plass et system til erstatning for elsertifikatene etter 2021, så kan noe ennå bygges. Av de 20 TWh som ikke er bygget, faller veldig mye bort av miljøhensyn, og økte nett­ kostnader fjerner en stor del.

Jeg mener grunnleggende at det er feil at utbygger skal betale nett alene. Storsamfunnet etterspør mer nett, og da bør de ta sin del av reg­ ningen. Om vi hadde fordelt nett­ kostnadene litt mer rettferdig, så ville det økt andelen byggbare ­prosjekter.

– Om du skulle spå noe fremtiden for bransjen, er vi over toppen, eller er det fremdeles mange gode år igjen?

– Vi er definitivt over toppen og nærmer oss nok slutten. Den bonan­ zaen som var noen år kommer ikke igjen. Men hvis CO2-prisene går opp, så kan det lysne litt. I tiden før vi fikk elsertifikatene steg CO2-­ prisen hele tiden, og det gjorde mye av jobben som sertifikatene skulle gjort. Det markedet sviktet helt etter

– Vil du være med videre på små­ kraftbølgen, eller vil du finne på noe helt annet?

– Det vet jeg ikke. Nå har jeg erfa­ ring fra bygging av 60 kraftverk i Småkraft og har jo lært mye av det.

Jeg må områ meg litt og finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor, sier Husebø med et smil.

– 34 år i vannkraft er jo en del…

– Ja, derfor må vel overskriften bli enten Rein energi. eller Rexit.

N R . 3 | 2016

15

Siden 2000 er det bygd 750 småkraftverk (årsproduksjon 5 TWh) – til beste for landet, lokalsamfunnene og flere tusen lokale grunneiere:

Småkraft har stor verdi 16

SM Å K R A F T N Y T T

· Det er investert 15 milliarder kroner hvorav 5 har gått til lokale entreprenører. Det er skapt ca. 5000 lokale årsverk i byggeperioden. · Dagens verdi av denne småkraften er 22,5 milliarder kroner noe som allerede nå gir en verdistigning på 7,5 milliarder kroner ut over byggekost. · Grunneiere og utbyggerselskap kan i snitt motta 1,4 milliarder kroner årlig til falleie / utbytte, noe som har en nåverdi på 15 milliarder kroner. UMB så i 2006 på ringvirkningene av falleie utbetalt til grunneierne og kom til at den lokale inntekten øker med en faktor på 1,6. · Grunneiere som leier ut fall får kraftverket tilbake ved privat avtalt hjemfall. Det vil si at verdier for ca 20 milliarder i dagens kroner fordeles ut over distriksnorge.

Småkraftavtalen Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.

Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507

Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.

Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................

N R . 3 | 2016

17

Kven eig fossekrafta på Ljosland? Grunneigarane eller eksproprianten Agder Energi? (Foto: Ljosland fallrettslag)

Foreninga til Høgsterett for pressa falleigarar 9 fallrettseigarar på Ljosland i Åseral kommune i Vest-Agder kjempar ein kamp for å få nytta vatnet på eigedomane sine til småkraftutbygging. Småkraftforeninga har gått inn som partshjelpar for grunneigarane på Ljosland ved anke til Høgsterett.

1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Både Agder Energi og NVE ynskjer ei anna utnytting av vatnet enn den småkraftutbygginga som fallrettsei­ garane har planlagt i samarbeid med Småkraft AS. Til saman 5 enkeltprosjekt ligg no inne i den småkraftpakka som NVE har under handsaming i Åseral og Bygland.

Men fleire av desse er inntil vidare parkerte fordi det ligg føre konkur­ rerande planar frå Agder Energi.

Tidlegare vasskraftutbyggingar I Månn- og Skjerka-vassdraga finst det eldre vasskraftutbyggingar med regulering og overføringar. Etter mislukka forsøk på avtale om fall­ rettsavståing fekk dåverande Vest-Agder Elektrisitetsverk på 1950-talet ekspropriert fallrettar til å regulere og overføre vatn frå ­Langevatnet. Dette var lenge før moderne småkraftnæring oppstod.

Vest-Agder Elektrisitetsverk gjekk i år 2000 inn i Agder Energi, som i 2008 søkte om realisering av ­Åseral-prosjekta – ei omfattande vidare utbygging og regulering i dei allereie utbygde vassdraga. NVE til­ rådde denne utbygginga til tross for protestar frå fallrettseigarane på Ljosland. Problemet for dei er nem­ leg at planane til Agder Energi kolli­ derer med småkraftplanane til fall­ rettseigarane, og at selskapet vil ta vassføring frå grunneigarane sine eigedomar utan kompensasjon. ­Åseral-prosjekta til Agder Energi ligg no til handsaming i Olje- og Energidepartementet.

– Fallretten høyrer til oss – Vi meiner heilt klårt at Agder Energi i Åseral-prosjekta nyttar ut vassføring som høyrer til oss grunn­ eigarane på Ljosland og reduserer småkraftmulegheitene våre, seier leiar i Ljosland Fallrettslag Hans Ackermann til Småkraftnytt.

–Rett nok var det ein ekspropria­ sjon på 1950-talet med etterføl­ gjande ekspropriasjonsskjønn. Men vårt klare standpunkt er at det då

ikkje vart ekspropriert anna enn det som var nødvendig for å realisere den konkrete utbygginga.

– Vi har etter vassressurslova retten til det vatnet som renn over eige­ domane våre, seier Ackermann, sjølv om vassføringa kan verte styrt av regulanten.

NVE ville ikkje ta tilstrekkeleg omsyn til denne argumentasjonen då dei rådde til konsesjon for Agder Energi for Åseral-prosjekta. Og småkraftseksjonen i NVE kan ikkje handsame søknadene om småkraft på Ljosland før utfallet av OED-handsaminga er klart.

– Den rettslege sida av dette er ­viktig, seier leiaren i fallrettslaget.

Vi har ikkje fått forståing for rettane våre korkje i jordskifteretten eller i lagmannsretten, seier Ackermann.

– Fokuset i desse dommane var feil.

Rettane har ikkje vurdert godt nok det som vi meiner er kjernen i saka.

Difor har vi anka til Høgsterett.

– No set vi vår lit til at Høgsterett vil ta opp saka til handsaming og gi oss rett i at vi skal få forvalte grunnei­ garrettane våre. Vi er glade for at Småkraftforeninga går inn som partshjelpar i saka, legg Ackermann til. Og vi håper også å få med ­Bondelaget som partshjelpar.

Prinsipiell sak Småkraftforeninga sin advokat i saka er Øyvind Kraft i Advokat­ firmaet Wahl-Larsen.

– For å få saka gjennom i Høgsterett sitt ankeutval, er det viktig at Høg­ sterett ser dei prinsipielle sidene ved saka, seier Øyvind Kraft.

– Vi ser at grunneigarane sine rettar til eige vassfall framleis er under press frå dei store kraftselskapa som ynskjer vatnet til eige bruk. Derfor er det naturleg for oss av og til å tre inn som partshjelper i saker som

– No set vi vår lit til at Høgsterett vil ta opp saka til handsaming og gi oss rett i at vi skal få forvalte grunneigarrettane våre. Vi er glade for at Småkraftforeninga går inn som partshjelpar i saka, seier Hans Ackermann, leiar i Ljosland Fallrettslag til Småkraftnytt. (Foto: Ljosland Fallrettslag)

dette, seier styreleiar Bjørn ­Lauritzen i Småkraftforeninga.

Organisasjonsrådgjevar i foreninga Terje Engvik seier til Småkraftnytt at problemstillinga er velkjent i kraftmiljøa.

– Mange plassar kan det vere rest­ vassføring mellom eller etter regule­ ringsmagasin frå eldre utbyggingar der ingen tenkte småkraft då avtalen eller ekspropriasjonen vart gjort.

Når grunneigarane seinare ser mulegheiter for utnytting av vatnet over eigedomen til småkraftutnyt­ ting, kan det fort bli tvist om rett­ ane. Det er gode grunnar til at fall­ rettseigarane på Ljosland skal få prøvd saka si for Høgsterett, avslut­ tar Engvik.

Ei avgjerd i Høgsterett vil også kunne klargjere rettstilstanden for ein god del fleire overføringar og restvassføringar kring i landet.

N R . 3 | 2016

19

Er du egentlig dekket?

De fleste tror kanskje de er god dekket gjennom forsikringen ved skader eller driftsavbrudd. Men slik er det ikke alltid. Det viser Småkraftforsikringas gjennomgang av et stort antall forsikringspoliser ved norske småkraftverk.

Øyvind Berg jobber med Småkraft­ forsikringa hos forsikringsmegleren Marsh. Han forteller at det er store forskjeller på kvaliteten på de enkelte forsikringsavtalene når det kommer til skadedekning.

– Konsekvensene for manglende forsikringsdekning kan være katas­ trofale for eieren av kraftverket.

Mange av kraftverkene er belånt, og ved manglende erstatning vil kraft­ verket risikere å gå konkurs for det ikke klarer å håndtere ekstrakostna­ dene med å investere i nytt anlegg, samt andre løpende kostnader, sier han.

Ikke sjelden viser det seg at små­ kraftverket kan være underforsikret uten at eieren egentlig er klar over det.

– Noen kraftverk mangler for eksempel maskinforsikring. Det vil si forsikring som dekker indre skade på maskiner, generatorer og turbi­ ner. Som en konsekvens får da kraftverket heller ikke dekket sitt driftsavbrudd som følge av en ­maskinskade, sier Berg.

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

– Mange kraftverk har også bare forsikret maskiner og inventar på «fast sum»- noen kanskje bare på halvparten av gjenanskaffelseskost.

Det kan gi utfordringer i seg selv.

Men har man da i tillegg valgt ikke å forsikre på det som på fagspråket kalles «første risiko», kan man få seg en ordentlig overraskelse ved en skade.

– Har man for eksempel forsikret generatoren med en «fast sum» på en million kroner og det viser seg at gjenanskaffelsesverdien er to millio­ ner erstattes bare en så stor del av skaden som svarer til forholdet ­mellom forsikringssum og gjenopp­ føringspris. Du har da kun krav på få en forholdsmessig del av tapet, i dette tilfellet 500 000 kroner. Hadde generatoren vært forsikret på «første risiko», ville man fått dekket inntil oppgitt forsikringssum, som i dette tilfellet er kroner en million, for­ klarer Berg.

Når en småkrafteier henvender seg til Småkraftforsikringa, vil Berg og kollegene hans ofte be om innsyn i dagens forsikringer.

Hadde hull i forsikringen Flere småkraftverk med samme eier fikk følgende underdekninger avdekket etter gjennomgang hos Småkraftforsikringen: • Maskiner, turbiner og generatorer var forsikret på fast sum og ikke gjenanskaffelsesbeløp– det betyr risiko for betydelig underdekning ved skade (se hovedsak).

• Driftsavbrudd dekket for kun 6 måneder mens det er produksjon hele året. Et års omsetning bare for det ene kraftverket er over en million kroner noe som betyr at verket kun vil få utbetalt halv­ parten av årsomsetningen ved et skadesenario der det tar opp til 12 måneder å bygge/reparere skadene

– Vi har da mulighet for å avstemme «kart og terreng». Vårt fokus som forsikringsmegler for Småkraft­ foreninga er å gi et tilbud til med­ lemmene der et godt deknings­ omfang står i hovedfokus, og vi vil

Spør om forsikring Ønsker du råd om småkraftforsikring eller et konkret pristilbud? Da kan du kontakte Småkraftforeningas forsikringseksperter: • Øyvind Berg. Mobil: 934 87 085 • Otto Færøvik. Mobil: 975 68 680

Lavere pris frister Medlemsforsikringen har god pågang, og de fleste sparer mellom ti og tretti prosent i forhold til andre forsikringer.

Småkraftforsikringen er foreningas tilbud for forsikring av småkraftverk.

Ordningen som er et trekantsamarbeid mellom Småkraftforeninga, forsikringsmegleren Marsh og KLP Forsikring, ble etablert fordi prisnivået i markedet de siste årene har ligget svært høyt..

– Pågangen er stor! Vi har nesten til daglig kontakt med medlemmer i Småkraftforeninga som ber om tilbud eller har behov for rådgivning på sine forsikringer, sier Øyvind Berg i Marsh.

- Konsekvensene av manglende forsikringsdekning kan være katastrofale for eieren av kraftverket.

Mange av kraftverkene er belånt, og ved manglende erstatning vil kraftverket risikere å gå konkurs for det ikke klarer å håndtere ekstrakostnadene med å investere i nytt anlegg, samt andre løpende kostnader, sier Øyvind Berg som jobber med Småkraftforsikringa hos forsikringsmegleren Marsh.

gjennom praten med eiere avdekke kraftverkets reelle forsikringsbehov.

– Blant de ting som blir gjennom­ gått og vurdert ved henvendelse til ­Småkraftforsikringa er: • Manglende forsikringsdekning på deler/komponenter i kraft­ verket

• Store begrensninger i vilkår, det vil si dekningsomfang • For lave forsikringssummer • Manglende eller begrenset drifts­ avbruddsforsikring (kraftverket mangler for eksempel avbrudds­ forsikring ved en maskinskade).

De fleste som ber om tilbud, sparer penger – enkelte helt opp mot femti prosent.

– Premiebesparelsen på de fleste vi har hatt kontakt med, ligger på mellom ti og tretti prosent av dagens premier. Vi har opplevd kunder med besparelser på opptil femti prosent, men vi har også hatt noen verk hvor vi ikke har klart å konkurrere på pris, sier han og legger til at kundene ut over lavere pris setter pris på å få en kvalifisert gjennomgang av polisen de allerede har.

– Slik får de større forståelse over hva forsikringen faktisk dekker, sier Berg.

N R . 3 | 2016

21

Kraftverk, fall og slektsgård er borte Tor Arild frontet sertifikatsaken for hele bransjen, men for ham personlig kom løsningen for sent.

Nå er kraftverk, fall og gård borte.

Nylig dukket denne setningen opp i Småkraftforeningas medie­ overvåker: «Gårdsbruket Elstad i Grong er solgt for 10,4 millioner kroner.», skriver Namdalsavisa ­(faksimile) . Tidligere er fallretten hans solgt til Nord Trøndelag Energi for 1,6 millioner kroner. Bak disse salgene skjuler det seg en helt ­særegen historie.

– Sammen med naboer bygde Tor Arild Elstad ut småkraftverket Knutfoss i tillit til at de skulle få inntekter fra elsertfikatene som var lovet fra flere regjeringer. Blant annet høyere byggekostnader enn forventet gjorde at utbyggerne ikke hadde mulighet til å stå i mot de lave kraftprisene. Løsningen ble å selge verket, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga .

Selv om verket var solgt, bidro Elstad sterkt til at Stortinget til slutt likevel vedtok å slippe de utestengte verkene inn i sertifikatordningen.

Han stilte opp i Småkraftnytt (faksi­ mile) og flere andre medier for å rette søkelyset mot situasjonen som politikerne selv hadde skapt.

– Han gjorde en viktig jobb for hele bransjen ved konkret å fortelle hva som skjer når lovede inntekter ­uteblir, sier Tveit.

2 2

SM Å K R A F T N Y T T

Mens mange utestengte småkraft­ eiere i dag får de første sertifikat­ pengene inn på konto, har Tor Arild i kjølvannet av småkraftprosjektet solgt unna det meste. At dette kunne bli utfallet antydet han ­allerede da Småkraftnytt omtalte saken i 2014.

– Jeg trodde jo at alt skulle gå greit så jeg investerte mye i gården i mange år med tanke på at drifts­ inntekter, fallrettsleie og utbytte av aksjer skulle finansiere dette. Slik gikk det ikke. Ettersom jeg nå er bortimot 100 prosent ufør og har hatt fire ryggoperasjoner de siste ni årene, er ikke inntekten til å for­ svare disse investeringene tilstede, så jeg må nok selge unna deler av eller hele eiendommen. Det blir vel skattesystemet som avgjør hvordan utfallet her blir. Vi jobber med å sjekke ting ut, sa han den gangen.

I dag har Elstad følgende knappe kommentar til salget av gården: – Hvis vi hadde fått de grønne ­sertifikatene som vi ble lovet av den rødgrønne regjeringa, hadde nok situasjonen vært annerledes, sier han til Namdalsavisa.

Nr. 1 | 2014

Organ for Småkraftforeninga

ÅRGANG 13

Tapte ALT Tor Arild Elstad mistet livsverket Knutfoss kraftverk.

Byrden ble for tung å bære, da han ikke fikk elsertifikatene som flere regjeringer hadde lovet.

Side 14

www.smakraftforeninga.no

Tor Aril Elstad frontet sertifikatsaken i flere medier. Her forsiden på Småkraftnytt nr 1 2014.

Oppslag om salget av gården Elstad i ­Namdalsavisa datert 27. september 2016.

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

www.dahl.no

N R . 3 | 2016

23

Er du El-sikker?

Småkraftforeninga tilbyr medlem­ mene og andre interesserte små­ kraftverk opplæring i elsikkerheit med førstehjelp for å tilfredsstille krava frå DSB. Det vart i fjor haust køyrd ein intensiv runde med kurs over størstedelen av landet etter at DSB hadde skjerpa fokuset på kravet om årleg opplæring av instruert ­personell etter FSE-forskrifta. ­Kravet gjeld mellom anna for små­­ kraftvakter som skal kunne hand­ tere vern og brytarar i kraftverket.

Også under Småkraftdagane dei to siste åra har det vore køyrd FSEkurs for småkraftverk. Ca. 235 ­personar frå ca. 135 kraftverk har til no teke elsikkerheitsopplæringa gjennom Småkraftforeninga sitt ­tilbod.

Lemping av kravet om repetisjon av opplæringa kvart år. Småkraftverka har svært stabile el-installasjonar og stabilt driftsmannskap. Mange ­meiner at krav om opplæring kvart einaste år ikkje burde vere nødven­ dig på kraftverket sitt. Småkraft­ foreninga har starta dialog med DSB for å sjå på mulege løysingar for denne utfordringa.

Kontaktperson: Terje Engvik, tlf. 975 17 111, e-post: terje@smakraftforeninga.no

Organisasjonsrådgjevar Terje Engvik er ­prosjektleiar for Kraftlosen og FSE-kursa

Mange kraftverk har enno ikkje elsikkerheitsopplæringa for vaktene i orden. Småkraftforeninga vil difor også denne hausten tilby lokale og regionale kurs til medlemmene.

Men det er også eit anna tema som står på dagsorden for foreninga:

Kraftlosen veks – noko for deg?

Talet brukarar av Kraftlosen som ­styringsverktøy for kraftverksdrifta aukar stadig. Det er no 62 av medlemmene som har teke systemet i bruk, med i alt kring 150 enkeltbrukarar.

Kraftlosen er eit nettbasert intern­ kontroll- og kvalitetsstyringssystem for medlemskraftverk. Det tilfreds­stiller både internkontrollkrava frå tilsyns­ styresmaktene i NVE og DSB og gir eigarane ein god styrings- og oppfølgingsreiskap for drifta av kraft­verket.

24

SM Å K R A F T N Y T T

Styresmaktene krev skriftlege internkontrollsystem. Småkraft­foreninga held opplæringskurs i Kraftlosen for nye brukarar kring i landet etter behov.

Det er også høve til å få tilgang til ein demo-utgave av Kraft­losen for å setje seg inn i systemet før ein tek avgjerd om å ta det i bruk.

Småkraftforeninga sitt nye forsikringstilbod frå i år frå Marsh/ KLP har også auka interessa for Kraftlosen. Dei beste forsikringstilboda oppnår ein med

dokumenterte internkontroll­system av god kvalitet. Kraftlosen er då eit ­naturleg val for dei fleste ­medlemmene.

Kontaktperson: Terje Engvik, tlf. 975 17 111, e-post: terje@smakraftforeninga.no

Nye regler for hydrologisk undersøkelse Retningslinjene for hvordan pålagte hydrologiske undersøkelser skal utføres og rapporteres er nå revidert.

Dette melder NVE som også har laget nye regler vedrø­ rende minstevannføring.

Revisjonen kommer som følge av nye bestemmelser innenfor vannressurs- og energiområdet, og fordi den teknologiske utviklingen innen måleutstyr har gått fremover siden de forrige retningslinjene fra 2008, skri­ ver NVE. Enkelte endringer i de nye retningslinjene kan medføre både tekniske endringer og økonomiske inves­ teringer for dem som er pålagt disse. Det er i tillegg utarbeidet to nye retningslinjer, henholdsvis for minste­ vannføring og markvannsmålinger.

De nye retningslinjene gjelder for nye hydrologiske pålegg som gis fra 2016. For eldre pålegg gjelder de nye retningslinjene først fra 1. september 2017.

Les mer på www.nve.no

TILBUD OM ANNONSERING I SMÅKRAFTNYTT Småkraftforeninga vil også i 2016 tilby våre annonsører rabatt ved inngåelse av årsavtaler om annonsering i alle fire utgavene av Småkraftnytt. Årsavtalen gir 10 prosent rabatt på alle annonser som er ¼-side eller større: Størrelse: 1/1-side 1/2-side 1/4-side 1/8-side

Format: stående 210x297 mm liggende 185x120 mm stående 90x240 mm liggende 185x60 mm stående 90x120 mm liggende 90x60 mm

Ordinær pris: 10490,8190,-

Med årsrabatt: 9390,7390,-

5990,-

5390,-

4390,-

3990,-

Vi kan også tilby annonsering på nettsiden smakraftforeninga.no:

Størrelse: Lite banner Stort banner *

*

Format:

Pris/mnd.:

180x120 piksler

1200,-

350x120 piksler Etter avtale

maksimalt 4 annonsører

Alle priser er i NOK eks. mva.

Dette forutsetter ferdig levert materiell, trykklar PDF til Småkraftnytt.

Småkraftnytt-utgivelser på papir i 2016: Nr. 1: 18. januar (Materiellfrist: 8. januar) Nr. 2: 30. mai (Materiellfrist 13. mai Nr. 3: 19. september (Materiellfrist: 2. september) Nr. 4: 12. desember (Materiellfrist: 25. november)

Småkraftnytt og nettsiden smakraftforeninga.no dekker alt av bransjenytt, med hovedvekt på aktualitet innen politikk, økonomi og fagstoff.

N R . 3 | 2016

25

Etter en periode med fallende priser på elsertifikater har det vært en opp­ gang i markedet de siste ukene. Et akkumulert overskudd på 17,7 milli­ oner elsertifikater ved årsskiftet er redusert til 13 millioner per august i år. En vesentlig årsak er endring i kvotekurvene. Endringen har ført til at kraftleverandørene er pålagt å kjøpe flere elsertifikater enn opprin­ nelig forutsatt da ordningen ble inn­ ført. Samtidig har Sverige hatt lavere vindkraftproduksjon enn normalt, som også kan være en bidragsyter til økte priser.

Det felles svensk-norske målet om 28,4 TWh ny fornybar kraftproduk­ sjon i 2020 vil etter all sannsynlighet nås. Per andre kvartal i 2016 er 16,4 TWh realisert,Foreward-kurve mens 7,9 TWh er under bygging. Det mangler kun 4,1 TWh. Statkraft er majoritetseier i Fosen-utbyggingen som de i februar i år besluttet å realisere. Dette pro­ sjektet vil alene tilføre 3,4 TWh når det står ferdig.

I Norge må kraftverkene settes i drift innen 31.12.2021 for å oppfylle kravene for å få utstedt elsertifikater.

I Sverige har kraftverk som er plan­ lagt ferdigstilt senere kunnet regne med å få sertifikater for den resterende av perioden frem til Utviklingdelen spotpriser i Norge 2035. Nå ser det ut til at Sverige kan få en tilsvarende «stoppregel» som Norge, om SPOTNO3 de ikke utvider elsertifi­ SPOTNO4 katordningen.

Dette vil redusere SPOTNO5 faren for at overskuddet av elsertifi­ kater øker igjen.

26

SM Å K R A F T N Y T T

Tanker om Elsertifikatmarkedet Et av de mest aktuelle temaene innenfor elsertifikatmarkedet om dagen er hva som skjer etter 2020.

Sverige har tatt til orde for å forlenge ordningen med elsertifikater, men i Norge ser det ut til at den avsluttes i 2035 som planlagt. I løpet av ­oktober publiseres del 2 av ­rapporten til kontrollstasjon 2017 fra NVE og Energimyndigheten, som vil si noe om en eventuell ­utvidelse av ordningen for ett av landene. Dersom Sverige ønsker å utvide elsertifikatordningen, vil det få konsekvenser for dagens svensk-norske ordning:

• Velger Sverige å forlenge dagens ordning, vil usikkerheten være betydelig større. I verste fall kan det bety et økende overskudd på sertifikater som igjen presser ­prisene nedover.

Rapporten sendes i første omgang ut på høring. En beslutning vil tidligst komme sommeren 2017.

400

Historisk

Prognose • Starter Sverige et nytt marked, NordPool 350 vil usikkerheten knyttet til ny produksjon bli kraftig redusert.

300 Det er grunn til å tro at man får en 250 mer forutsigbar prisutvikling på elsertifikater.

Euro/MWh

Av Geir Kildal, Head of Origination, Skagerak Kraft AS

200 Kilde: SKM Market Predictor

150

2013

2014

2015

2016

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 300 250 200 NOK/MWh

M AR KEDS KOM M EN TAR

150 100 50 Kilde: SKM Market Predictor

0

Januar 2012 – September 2016

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 3 | 2016

27

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2016

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

FUSA KRAFTLAG SA vannkraftservice

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO