Skinytt nr. 1, 2016 by Snowsports Norway

Skinytt

Nr. 1 2016

snowsports.no

PPV ( PPC) , fĂ¸r, nĂĽ og i framtiden DNS portretter Interski Argentina

4 1325 30

Sur Birkebeiner eller glad skiboms

SKINYTT Skinytt er et informasjonsblad myntet på medlemmer av Den Norske Skiskole. Det utkommer to ganger i året, og tar opp aktuelle temaer innen skisport, skiinstruksjon og vinteropplevelser både nasjonalt og internasjonalt. Den Norske Skiskole er en frittstående organisasjon for skiinstruktører, skilærere og snowboardlærere. DNS har IVSI-/ISIA-godkjenning og forvalter ansvaret for utdanningen av godkjente Norske skiinstruktører og skilærere. DNS sitt formål er å spre interesse for allsidig skiløping og har i dag 4 lokalavdelinger i henholdsvis Oslo, Vestfold, Stavanger og Bergen.

Skinytt-redaksjonen: Redaktør: Jill Garen/ jill@snowmind.no Layout: Gaute Westli/ gaute@westli.net Synkron Media AS/ post@synkronmedia.no Forsidebilde: Preben Solli Photography Bilde side 2: Sverre Gjerde Haugarvåg

www.snowsports.no 2

SKINYTT

FORMANNEN HAR ORDET Hei alle DNS medlemmar! Ynskjer alle velkomne til ny vinter, med nye muligheter for mange fine skidagar! Geilo seminaret har eit rikhaldig program, og eg håpar på å sjå flest mulig under seminaret på Lia Høgfjellshotell. Det er både nyttig og kjekt å treffe kollegaer i innspurten av sesongen der me alle har det kjekt i saman både innandørs og utandørs. I tillegg har me forsøkt å treffe flest mulig ifht programmet, og me tek gjerne i mot tilbakemeldingar ifht utvikling av program på seinare seminar. Om det finnes nokon som har lyst til å bidra mot årets seminar, er det også berre til å ta kontakt med underteikna. Styret har brukt ein del tid på å jobbe med Arne Palms minnefond, og dette vert no lagt ut slik at alle kan søke om å få midlar. Ein betydeleg del av midlane er gitt DNS frå avd Rogaland, og me har lova å forvalte dette på best mulig måte. Me ynskjer å dele ut midlane til våre medlemmar som har fokus på vidareutvikling av eigne kunnskap som igjen vil kunne føre til auka kunnskap hos oss alle. Arne jobbet i mange år hos Lars Halsteinsgård som den gang drev Geilo Skiskole. Arne tok over Geilo Skiskolen i sesongen 1964/5. Han drev skiskolen frem til hans død i 1988. Under Arnes tid var Geilo skiskole på 70 tallet nord Europas største skiskole. Arne startet og drev kurs for utdanning av ski instruktører og ski lærere (Alpint og Langrenn) helt opp til hans bortgang. Arne var aktiv i Den Norske Skiskole (DNS) og i Interski (Intenational Ski Congress) der han var godt kjent og hadde mange gode venner, blandt disse jobbet Arne tett sammen med Stefan Kruckenhauser og professor Franz Hoppichler. Begge pionerer i den Østerriske skiskolen. Greger Faye og Siri Lill Palm Styret har også hatt fokus på utdanning, og har ynskje om at fleire vel å vidareutdanne seg til trinn 3 og 4 nivå. Styret har hatt jevnleg møter undervegs, og det har vore god stemning under møtene og eit godt samarbeid mellom styremedlemmene i tillegg til våre samarbeidspartnarar. Nytt styre skal veljast under generalforsamlingen i desember, og eg oppmodar alle som engasjerer seg om å bidra enten i styret, med et prosjekt eller andre ting. Gode idear vert alltid sett stor pris på. Med ynskje om ein god vinter,

Jill Garen Styreleiar

Kursholder seminaret Det er to års sykluser på kursholder seminaret, dette fordi at det er hvert andre år man må oppdatere seg. De to foregående årene har det vært TBL ( Team Basert Læring). Dette temaet er nå godt implementert blant DNS sine kursholdere. Vi får tilbakemelding på at det fungerer godt som en undervisning på DNS sine kurs. Vi har også hatt kurs/ seminar for NSF om dette temat, tilbakemeldingen er positive og NSF har også begynt og bruke deler av dette på sine kurs. I år er det derfor et nytt tema, temaet i år vil omhandle analyse og tilbakemeldings kultur. Vi vil se på hva som ligger i begrepet god hensiktsnmessig skiteknikk, her er det mange meninger. Dette er et tema som er i konstant utvikling og derfor viktig at vi belyser. Vi ønsker å skape en diskusjon/ refleksjon rundt temaene. Det vi l i stor grad bli brukt TBL som undervisnings form på dette seminaret da det har vist seg å fungere godt. Vi ønsker derfor alle kursholdere hjertelig velkommen til årets seminar, som er det første med dette temaet i to års syklusen. -Gøran Dalheim, leder for DNS utdanningskomite

SKINYTT

PPV (PPC)

– FØR, NÅ OG I FREMTIDEN Nå har det gått noen år siden Praktisk Positiv Coaching (PPC) ble presentert som en tilbakemeldingskultur på Interski i 2007. I de årene som har gått siden dette har PPC blitt til PPV med Veiledning som et bedre norsk ord enn coaching. Men det viktigste er at PPV har blitt et godt etablert begrep som ligger som et pedagogisk tankesett og tilbakemeldingskultur for DNS sine kurs.

SKINYTT

Gøran Dalheim gdalheim@me.com

Utdannings Komiteen (UK) i DNS ønsker å bruke anledningen til å utdype hva vi mener ligger i begrepet PPV. De fleste metoder utvikler og tilpasser seg ved bruk og lever litt sitt eget liv, der innholdet preges av hvem som bruker metoden og hvilke preferanser den enkelte kursholder har. Her er noen tanker vi har rundt de ulike elementene i PPV og hvordan vi bruker dem i praksis.

POSITIV

Hva er positivt og hva legger vi i det? Vi har flere ganger hørt at PPV er å gi to positive tilbakemeldinger samt en ting man kan jobbe videre med. Dette er en litt forenklet måte å fremstille metoden på. Det er viktig at vi er bevisst på hva vi ønsker å oppnå med tilbakemeldingen. Hvis en tilbakemelding skal være positiv må den være konstruktiv og ærlig, samt at den gir den ønskede effekten. Er vi ute etter at det vi sier skal oppfattes positivt ut eller skal det skape en positiv opplevelse? Er det forskjell på disse to tingene? Slik vi ser det er det det. Hvis du gir en positiv tilbakemelding samtidig som deltakerens følelse var at han/hun kjørte dårlig på ski, vil da deltakeren oppleve kommentaren som bra? Kanskje vil han/hun oppleve at du ikke vet hva du snakker om? Når opplevelsen til utøveren og tilbakemeldingen fra veilederen er lite sammenfallende kan det fort skape usikkerhet og det kan ta lenger tid å etablere den tilliten som skal til mellom utøver og veileder for å utvikle et godt læringsmiljø. I en slik situasjon er det fort at en positiv tilbakemelding ikke løfter løperen men heller skaper et negativt læringsmiljø. Da er det ikke enten eller når det gjelder positiv tilbakemelding og positiv opplevelse, men både og. Det er svært viktig at tilbakemeldingen sammenfaller med opplevelsen slik at vi ikke skaper usikkerhet. Hva kan vi gjøre for å lykkes med dette? Når vi gir en tilbakemelding er det stor sannsynlighet for at ulike personer oppfatter den forskjellig. Det er viktig å sikre at mottaker oppfatter det vi ønsker å formidle. Bruk nok tid på å forsikre deg om at dere har forstått hverandre. Dette ansvaret ligger hovedsakelig på avsender i kommunikasjonssituasjonen. Det kan være nyttig å spørre hvordan det opplevdes før man gir tilbakemeldingen slik at man sammen kan drøfte om utøverens følelse stemmer med det bildet vi ser. Dersom du er åpen og spørrende i din tilnærming, legger man til rette for en tilbakemeldingsdialog. Hvis du klarer å beskrive hva du ser, være konkret i analysen, og klarer å formidle det som er bra, vil det være lettere for utøveren å «godta» den positive tilbakemeldingen. En slik type tilbakemeldingskultur hvor utøveren involveres i egen analyse kan skape en positiv opplevelse og gi økt læring. Utøveren får økt forståelse av teknikk og begynner å praktisere teoretiske begreper. Behovet for tilbakemelding kan være forskjellig fra person til person og vil være avhengig av ferdighetsnivå. En nybegynner har ofte behov for hyppigere bekreftelse på at det som oppleves annerledes er riktig. En utøver som er på et høyere nivå har en erfaring som i større grad forteller han/henne om det de gjør er bra eller mindre bra. De fleste av oss kjenner nok ofte på at når vi gjør ting vi ikke har gjort før, kan det fort fremkalle en grad av prestasjonsangst. I slike situasjoner har vi en tendens til å bli selvkritiske. Det er ofte dette avtar noe etterhvert som ferdighetene våre utvikles, og vi ser at vi blir bedre og føler oss tryggere på egne ferdigheter. Det kan være vanskelig å huske at man ikke er en dårlig skiløper selv om man faller, det er noe vi alle gjør. Det som er viktig er å ha fokus på er at vi utvikler oss når vi «snubler litt». Når man øver på noe nytt føles det ofte uvant og annerledes, og følelsen «annerledes» opplever vi ofte havner i boksen for «dårlig» siden det ikke er en følelse vi kjenner fra før. Det kan derimot vise seg at det er det beste vi noen gang har gjort når det blir belyst på en konkret og positiv måte. Gi bekreftelse på at «annerledes» er et steg i riktig retning og anerkjenn det som noe bra. Det er nyttig å oppfordre elevene til «å kjenne mer etter» og bli mer bevisst «hva de gjør». Videre bør vi stimulere dem til å videreutvikle verbale ferdigheter for å kunne beskrive egen skikjøring. Det vil også være naturlig at man er bevisst på hvilke tekniske begreper eller adjektiver som er hensiktsmessig å bruke ut ifra utøverens alder. Når det gjelder barn har de ofte ikke samme graden av prestasjonsangst. De har i mye større grad en genuin nysgjerrighet og driv som gjør at de ofte bare trenger å bli heiet på og sett. Slik vi ser det er det da viktig å se disse elevene og gi dem den anerkjennelsen slik at de prøver nok ganger. Slik lærer de det meste. Barn registrerer også forskjellen på godt og mindre bra, det er viktig å «belønne» forsøket og ikke bare suksessen. Det er forsøket som skaper suksessen. Husk at «Det ligger mye god læring i et godt tryn». Ungdommer er ofte litt mer kompliserte og man må være litt mer forsiktig med måten man gir anerkjennelse og tilbakemelding på. Noen liker å få anerkjennelse og bli sett av alle, mens andre ønsker og være usynlige og kan

SKINYTT

vokse av en klapp på skulderen når ingen andre ser på. Dette gjør at vi som veiledere må prøve å se hver enkelt elev. Elevens behov for en positiv tilbakemelding kan oppsummeres i «Fortell meg hva jeg skal gjøre - ikke hva jeg ikke skal gjøre». Det er denne verdien vi ønsker skal være grunnleggende i DNS sine kurs.

PRAKTISK

Det å undervise på ski er en praktisk øvelse som baserer seg på analyse. Når vi bruker ordet analyse forbindes det oftest med den skitekniske analysen, og ut fra det vi ser finner vi feil eller forbedringspunkter til skikjøreren. Hva utøveren gjør feil er lite hensiktsmessig å bruke tid på. Det som er avgjørende er at eleven får konkrete øvelser eller praktiske oppgaver som gir han/henne muligheten til å stadig bli bedre på ski. Det finnes dessverre ikke en fasit eller oppskrift på hvilke øvelser som fungerer for den enkelte utøver. Derfor bør man regelmessig vurdere og evt justere om oppgavene «virker». I andre tilfeller vil en pause, endret terreng, eller skifte av fokus være løsningen i den pågående læringsprosessen. Det er selve analysen som ligger til grunn når vi gjennomfører den praktiske økten/undervisningen/ veiledningen. Vi analyserer kontinuerlig elevenes væremåte, dagsform, hvordan gruppen fungerer, kjemi med elevene etc. Disse faktorene er ofte det avgjørende for å lykkes med utvikling. Et pedagogisk tankesett som ivaretar praktiske sider som glede, tid, sted, sikkerhet og høy aktivitet er viktig. Første fokus er at man skal tilstrebe at folk føler seg vel. Med dette mener vi at man skal prøve å fjerne prestasjonsangst som mange mennesker fort kan ha i denne type settinger. Tanker om man er god nok etc. kommer gjerne fort sigende. Sitter disse tankene for fast kan det være vanskelig å skape noen god form for kommunikasjon. Glede er sentralt for å tilrettelegge for læring. Klarer man å skape litt latter og glede glemmer deltakerne det selvpålagte alvoret. Når vi jobber med en oppgave/tilbakemelding er det viktig å bruke nok tid, slik at vi kan merke en utvikling før vi gir flere oppgaver. Det er begrenset hvor mange oppgaver vi kan jobbe med på en gang. Hvis vi ikke lykkes med det vi holder på med er det fort gjort å skape en «feil» og da mister vi fort troen på oss selv, noe som er lite gunstig. Ved å bruke tilstrekkelig tid på de oppgavene vi jobber med, får vi en mer langsiktig og raskere progresjon. Høy aktivitet og høyt fokus under øktene er viktig for god utvikling. Samtidig er det begrenset hvor lenge vi klarer å være 100% fokuserte, og uttrykket «ikke undervurder en kaffepause» bør ligge i bakhodet. Det er oftest hensiktsmessig å avslutte en økt på vei opp mot toppen. Noen ganger kan vi presse for langt. Dette kan gi en tung start på neste økt hvis vi slutter etter toppen ( fig 1 )

Figur 1 Prestasjoner og tid. Grønn sone er der man ønsker å avslutte økten.

SKINYTT

Valg av sted (terreng) er en avgjørende faktor for hvordan økten utvikler seg. Kombinasjonen av terreng som gir trygghet og nok utfordring til å utvikle seg er avgjørende. Det er alltid krevende å finne den riktige balansen mellom trygghet og hvor mye man skal flytte ”grenser”. Derfor er det viktig med et godt samspill mellom elev og veileder her. Noen elever er av mennesketypen som hiver seg ut i ting. Da må vi som veiledere ofte bremse og være litt mer bevisstgjørende i forhold til risiko. Andre elever er derimot mer forsiktige og bruker lenger tid på å få den tryggheten som kreves for å satse og flytte seg ut av komfortsonen (se fig 2). Disse elevene trenger i større grad støtte og gjerne litt «trykk» for å komme fremover. Sikkerhet er noe vi har i bunn for all aktivitet vi gjør. Ved å involvere og bevisstgjøre elevene i hvilke sikkerhetsvurderinger man gjør, blir det tryggere for alle å være i skianlegget. Sikkerhet er nødvendig å ha kontroll på: hjelm/beskyttelsesutstyr, innstilling av utstyr, sikring av løyper, trafikk fra andre skikjørere, fallsoner, helling på løypen og konsistensen på snøen, etc. Videre må man også vurdere mental risiko/ utfordring: Hvor stor del av økten tilbringer vi i komfortsonen og hvor stor del av økten tilbringes i utviklingssone. Ofte kan motivasjonen og treningsviljen være så sterk at man glemmer å ta pauser og risikoen for skader øker. Her er det stor grad av individuelt ansvar hos løperne, samtidig som vi som skilærere må bevisstgjøre eleven. Vi må også tilrettelegge for å redusere nivået på oppgavene, særlig mot slutten av dagen.

Figur 2 Komfortsone og utviklingssone.

VEILEDNING

Veiledning er et ord vi foretrekker å bruke fremfor det engelske ordet coaching. I dag finnes det «Coacher» for det meste. Det er noen egenskaper som er svært viktige i rollen til en veileder: lytting, refleksjon, formidling og timing. Litt forenklet blir det: hva blir sagt, hva gjør vi med det, og når gir vi oppgaven/tilbakemeldingen. Hvis du ønsker å veilede på en god måte må du lytte. Det er viktig å kun lytte og ikke forberede hva vi skal si. Informasjonen ligger i svaret på vårt spørsmål «Hvordan gikk det»? Her må vi få med oss hva som blir sagt og ikke sagt. Når vi har fått den informasjonen vi kan fra utøveren setter vi det sammen med det visuelle bildet vi har fra «svingene». Formidling: nå er vi inne i refleksjons/analyse biten. Her handler det om å dekode tingene og benytte begreper som eleven forstår, og formidle det på en positiv og konkret måte. Når vi gir en tilbakemelding er det viktig å bruke et språk som ikke skaper en distanse til elevene. Det må være så enkelt og forståelig som mulig. Bruker vi fagterminologier og avanserte begreper fremstår vi kanskje 8

SKINYTT

som dyktige skilærere, men eleven forstår ikke hva vi sier og vi har ikke lykkes med å kommunisere vårt budskap. Vi kan fort også få eleven til å føle seg dum. «Kvaliteten på jobben vår blir ikke målt på hvor flinke vi høres ut, men på hvor fort en elev blir bedre!» Husk at ca 90% av kommunikasjonen er nonverbal. I tilfeller hvor man skal gi tilbakemelding er det viktig at mottakerens oppfatning av senderen sin nonverbale kommunikasjon samsvarer med den verbale kommunikasjonen som gis. Selve formidlingskulturen har vi forhåpentligvis etablert i den «positive» delen, så det som kan være lurt er å treffe på timingen av tilbakemeldingen. Hvilket modus er utøveren i? Er utøveren i et forsvarsmodus hvor han/hun er opptatt av hva som er feil og at det er utstyret/snøen eller andre ytre faktorer er det ikke sikkert utøveren får med seg eller er mottakelig og kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingen du har kommet fram til. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å mentalt bearbeide eller rett og slett avvente til løperen er mottakelig for tilbakemeldingen før den gis. Det blir litt som når en spiss skal sette ballen i mål uten og treffe ”hindringer” på veien. Skuddet må komme på rett tidspunkt for å havne i nettet. Timing er alt.

BYGG ET MESTRINGSMILJØ!!

Hvis vi lykkes med bruk av PPV kan vi klare å bygge et mestringsmiljø. Vi skal klare å få skiløpere til å og finne motivasjon i hver sving fordi det er glede i det å kjøre svinger uavhengig av nivå. Her ligger mye av suksessfaktoren til å skape rask utvikling som er individtilpasset. Vi jobber i dag med og mot en tidsfaktor hvor vi hele tiden blir mer og mer utålmodige fordi kommunikasjonsutvikling går utrolig hurtig – dersom vi vil ha svaret på noe, så er det bare et kjapt google-søk unna. Det er vanligvis ikke slik ved innlæring av motoriske ferdigheter. Det å tilegne seg motoriske ferdigheter tar gjerne like lang tid som for 100 år siden. Det skapes et stort gap mellom hva vi opplever ved tilegning av kunnskap og det vi opplever ved tilegning av motoriske ferdigheter. Derfor er det spesielt viktig å vekke en indre motivasjon hos den enkelte skiløper. Dette gjelder uavhengig om de kjører rød /blå løype i stor fart, hopper i parken eller svinger rundt bamser og juletrær i barnebakken. Den Norske Skiskole Utdanningskomiteen Gøran Dalheim

SKINYTT

DNS HOVEDSTYRE 2015/2016 Styreleder Nestleder Internasjonal leder Sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem

Jill Garen Arne Sandvik Bjørn Ove Larsen Viljar Steinsland Anne Gro Trygsland Gøran Dalheim Kjetil Birkeland Moe Gaute Westli Hallgeir Thorbjørnsen Gunnar Sørensen

DNS administrasjon: Gunnar Winther ( daglg leder) Dag Enevold Siv Grande Birgitte Winther

SKINYTT

GEILOSEMINARET 2016 Fokus på årets Geiloseminar blir denne gangen tilbakemeldingskultur og teknikk analyse. Vi jobber videre med TBL som har vært fokus de to siste årene. I tillegg vil det være fokus på snowboard, og her er det planer om å sette i gang trinn 3 kurs. Nytt i år er også mennesketyper, og hvordan vi fungerer sammen. Vi har alle forskjellige preferanser, og kommunikasjon kan være krevende. Hvordan er vi som instruktører og skilærere. Mange ønsker å gå trinn 3 og 4, men er usikre på om egenferdigheten er god nok eller man er god nok til å være med. Vi har derfor satt av tid til å gi informasjon om kursene slik at man kan spørre om det man lurer på, samt gå gjennom litt teknikk for å vite litt om nivået. Man kan også melde seg på vinterens trinn 3 og 4 kurs under seminaret. Vi er heldige nok til å ha Bergans med oss på laget, og Arne Sandvik forteller litt om funksjonell bekledning. Fredag kveld blir det ski quiz, og lørdag kveld blir det julebord med loddsalg og som vanlig mange fine premier. Også det sosiale er viktig for å knytte nettverk og møte nye og gamle venner med felles interesser. Søndag formiddag byr blant annet på Førstehjelpskurs der alle deltagere får med seg et kursbevis på at de har deltatt på kurset. Snowboard: Det blir godt å komme på snø igjen, og siden det sannsynligvis er lenge siden sist folk flest var på snø, tar vi det pent og rolig. Det blir fokus på lek, moro og egenferdighet. Og så skal vi også være litt alvorlige og snakke litt om ulike modeller for undervisning av nybegynnere. Vi har planlagt fire økter: > > > >

Butters og flatlandsjibb - vi leker med balanse og posisjon. Nybgynnerundervisning - mange framgangsmåter. Aktiv styring av brettet gjennom sving - vi jobber aktivt med underkroppen for å styre brettet. Lavterskel railing - vi leker litt på plater og andre ting vi finner.

-Sturla Svendsen, ansvarlig Snowboard

SKINYTT

FREESKI Freeski kjem til å bli super artig! Her ska me lære og inspirera kvarandre til sesongstart. Me skal pressa våre eigne grense og gå litt ut av komfortsonen vår. Me skal bli bedre kjent og blir tryggare på våre evner som instruktørar og utfordra kvarandre. Men aller viktigast skal me ha da jysla moro på ski. Enten da blir ein tur i parken ein tur utenfor løypo eller noen artige øvelsa i bakken. Me gler oss i hvert fall! Hans Dregelid og Thale Henden ( begge trinn 3 skilærere) Påmelding kan gjøres ved ankomst Geilo. Vi håper å se mange på årets seminar. VELKOMMEN!

SKINYTT

DNS-PORTRETTER

Preben Lie

Tina Eugenie Bakaas

Navn: Preben Lie Alder: 22 år Elev ved: Treider fagskole Instruktør: Alpint nivå 1 Antall skidager i 2016? Ca. 35-40. Hvor jobber du som instruktør? Lommedalen Ski & Snowboardskole Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Helt siden jeg var liten har ski alltid vært min store lidenskap, og muligheten til å få dele det man brenner for med noen andre, trives jeg veldig godt med. Kanskje jeg klarer å motivere de nok til å få til noe de ikke har greid før, og da vil bare det å få se gleden til personen når de mestrer være bonus i seg selv. Pluss at hva er ikke bedre enn å ”jobbe” med noe man elsker? Hva har du lyst til å lære mer om? Ja jeg har jo tenkt mye på om jeg ikke skal ta litt flere kurs, men akkurat nå som jeg er fulltids student og jobber så tror jeg nok ikke det blir sånn helt med det første :-) Men det jeg kunne ønske å lære meg mer av er vel flere gode måter å videreformidle mine skiferdigheter til andre på. Andre fritidsinteresser? Ellers på fritiden driver jeg mye med vannscooter, wakeboard, windsurfing, dykking, venner osv. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Nei, det gjør jeg nok dessverre ikke.

Alder: 20 Jobber: Ski og sykkel avd. på XXL Hvor jobber du som instruktør? Beitostølen og Skeikampen Instruktør: Langrenn trinn én og alpint trinn én. Antall skidager i 2016? 110 dager på ski i 2016. Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Jeg begynte å jobbe som skiinstruktør fordi jeg ville videreformidle skigleden jeg selv har til andre, både barn og voksne. Det å få lære bort noe av det man selv liker aller best, er jo helt klart en drømmejobb! Hva har du lyst til å lære mer om? Jeg vil gjerne ta alpint 2 og langrenn 2, 3 og 4. Vil gjerne lære enda mer om hvordan man leser hva slags behov eleven har, og hvordan tilrettelegge en time best mulig. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Jeg har dessverre ikke mulighet til å delta på seminaret.

SKINYTT

August Sællmann

Kjetil Reisegg

Alder: 19 Elev ved: Friår Instruktør: Alpin trinn 2 Antall skidager i 2016? 40 Hvor jobber du som instruktør? Hovden alpinsenter Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Fordi jeg alltid har hatt stor interesse for skikjøring, i tillegg til at det er noe jeg har drevet med hele livet. Jeg ønsket derfor å ta skikjøringen til et nytt nivå ved å lære andre til å ha den samme gleden av ski som jeg har hatt selv. Hva har du lyst til å lære mer om? På sikt kunne jeg tenkt meg å få ISIA status, altså trinn 3. Offpistekjøring og skred er også noe jeg har ambisjoner om å lære mer om i forhold til kommende toppturer. Andre fritidsinteresser? Spiller fotball, trener styrke, og henger med venner. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Kanskje

Alder: 43 år Jobb? Tannlege Instruktør: Alpint trinn 2 Antall skidager i 2016? Usikker. Rundt 40, kanskje? Hvor jobber du som instruktør? Ulrkien Skiskole Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Det handler om skiglede. Jobben som skiinstruktør gir mye mer enn den krever. Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Så en plakat på nærbutikken med ”Skiinstruktører søkes” og tenkte ”Hmm, dette må prøves!” Hva har du lyst til å lære mer om? Vil gjerne ha faglig påfyll, spesielt innen park, jibbing og freestyle. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Hvem vet?

SKINYTT

DNS-PORTRETTER DNS-PORTRETTER

Thale Henden

Martin Harald Schmidt

Alder: 23 år Elev/student ved: Studere bachelor i idrett på Universitetet i Agder Instruktør: Skilærer alpint (A3), snowboard (SB1) Antall skidager i 2016? Litt usikker på akkurat kor mange, men ein plass mellom 40-50 skidagar, det har variert med dagar med fjellski, langrennstrening og i bakke både på fritid og som instruktør. Hvor jobber du som skiinstruktør? Eg jobba mine fyrste 4 sesongar i Myrkdalen Skiskule, og i fjor og i år vert det på Hovden Aktiv. Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Min fyrste skikkelige jobb var skiinstuktør, og da trur eg var ein veldig fin plass å starta. Eg lærde mykje om meg sjølv, og fekk pressa meg sjølv ut i mange utfordrande situasjonar som har gjort meg tryggare. Eg valgte vel yrket ein del for at det er ein aktiv kvardag ute, det er sosialt, eg får trent og stått MYKJE på ski. Har du lyst til å ta flere kurs på ski og hva har du evt lyst til å lære mer om? Eg kan godt tenka meg å ta instuktørkurs med telemark, både for min eigen del og for å få ein breiare kompetanse, og med tida håpe eg på å ta trinn 4 alpin. Andre fritidsinteresser? Eg er veldig glad i å gå i fjellet, gje meg fysiske utfordringa og seie stortsett ikkje nei til ting som er kjekt :) Kommer du til Geilo på DNS seminar? Ja, eg skal til Geilo seminaret i år, der eg og Hans skal halda eit gjevande seminar.

Alder: 15 år Elev/student ved: Åstveit skole Instruktør: A1 Antall skidager i 2016? Ca 20 Hvor jobber du som skiinstruktør? Furedalen skiskole Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Jeg er veldig interessert i å stå på ski, og veldig interessert i å hjelpe andre til å bli bedre i ting. Da tenkte jeg at denne jobben hadde passet bra for meg. Har du lyst til å ta flere kurs på ski og hva har du evt lyst til å lære mer om? Jeg vil gjerne ta alt opp til A4, S4 og T4 Andre fritidsinteresser? Jeg er konkurranse padler for Njørd ro- og kajakklubb, og for det norske ungdomslandslaget. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Ja det gjør jeg!

SKINYTT

Tonje Lekven Johansen

Thale Henden

Alder: 15 Elev/student ved: Fyllingsdalen videregående skole Instruktør: Alpint, nivå 1 Antall skidager i 2016? Hadde 12 vakter i vinter, +familieskiskole i 2 dager. Hvor mange ganger jeg var på ski utenom skiskolen har jeg ikke telling på! :) Hvor jobber du som skiinstruktør? Jeg har bare hatt vakter i Furedalen Skiskole hittil. Muligens også jobbe i Eikedalen Skiskole til neste sesong. Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Jeg begynte å jobbe som skiinstruktør fordi ski er noe jeg har interessert meg for siden jeg var liten, og jeg har en tante og onkel som har anbefalt meg dette. Jeg trives med å jobbe sammen med andre instruktører i ulike aldre, og trives også å jobbe med barn. Har du lyst til å ta flere kurs på ski og hva har du evt lyst til å lære mer om? Jeg har lyst å utvikle meg på ski, og etterhvert ta høyere nivå i alpint. Jeg har også lyst å lære snowboard, og kanskje ta instruktørkurs i det en gang fremover i tid :) Andre fritidsinteresser? Vintersesongen er fritids-interessen min for det meste ski. Utenom vinteren, er jeg glad i å gå i fjellet. Resten av tiden går mye til skole og venner. Kommer du til Geilo på DNS seminar? Jeg har nylig hørt om DNS sitt skiseminar på Geilo. Det er noe jeg definitivt vil vurdere!

SKINYTT

DNS-PORTRETTER DNS-PORTRETTER

Nicklas Ruud Alder: 26 år Instruktør: Tok trinn en ved Tryvann skiskole. Instruerer det meste av alpint og har vært så heldig at jeg har kunne hatt ”Jibbekurs” med barn og voksne. Er fortsatt på trinn 1. Antall skidager i 2016? Ca 140 dager med plankene under støvlene. Hvor jobber du som skiinstruktør? Jobber i Norges beste skiskole, Skeikampen opplevelser med ski-guden Ole Blakstad som sjef og mentor. Hvorfor begynte du å jobbe som skiinstruktør? Er vell det nærmeste man har kommet utrykket ”kommet ut med ski på bena” også ville jeg gjøre noe annerledes. Muligheten dukket opp og jeg tok den! Elsker skikjøring og synes det er veldig givende å kunne jobbe med mennesker. Kunne ikke blitt bedre! Har du lyst til å ta flere kurs på ski og hva har du evt lyst til å lære mer om? Man opplever jo en veldig høy progresjonskurve i personlig utvikling når man tar kurs så det er klart jeg vil ta mer. Vil ha langrenn og trinn to alpint, men har vell mest av alt lyst til å kunne ta et skritt høyere når det kommer til freestyle så jeg kan holde mer avanserte kurs innenfor det. Andre fritidsinteresser? Jeg elsker stort sett alt av idrett. Motocross er vell en av de største interessene, men fotball på løkka, tennis og ”dødsing” er kult! Kommer du til Geilo på DNS seminar? Jeg visste ikke om det seminaret så det er vanskelig å si. Høres gøy ut da!

SKINYTT

KURSLÆRERSAMLING MED NORGES SKIFORBUND Hallgeir Thorbjørnsen hallgeirt@hotmail.com

Samling for kurslærere i Norges Skiforbund ble gjennomført i Trysil 21.-23. september. Alpint, freestyle/ freeski og langrenn var representert, og programmet besto av flere temaer som er interessante med tanke på arbeidet DNS gjør og samarbeidet med Skiforbundet. Noe av programmet var felles og noe var gruppevis innenfor de ulike grenene. Undertegnede var invitert som kurslærer for NSF freestyle trener 1, men er også kursholder for DNS alpint trinn 1, hvor freestyle trener 1 er implementert som en del av kurset.

PENSUMLITTERATUR

Skiforbundet arbeider med ny og oppdatert pensumlitteratur innen alle grener. Litteraturen består av e-bøker og e-læring hvor bruk av video er sentralt. E-læringen på trener 1-nivå er delt inn i fem moduler; «Trenerrollen», «Idrett uten skader», «Barneidrettens verdigrunnlag», «Aldersrelatert trening 1» og «Ski for funksjonshemmede». Disser modulene, med unntak av sistnevnte, er felles for alle idretter i Norges Idrettsforbund, og er en del av «Trenerløypa». Trenerløypa er rammeverket for trenerutvikling i norsk idrett og består av fire nivåer. På «Min idrett», NIF sin database for medlemmer av klubber og de som har andre verv eller funksjoner innen idretten, kan alle som er registret logge seg inn og gjennomføre ovennevnte moduler. De som er interessert, kan gå inn på https://kurs.idrett.no og velge Norges Skiforbund under fanen Særforbund. NSF har også jobbet videre med Team Basert Læring (TBL) etter at DNS deltok med et foredrag om temaet på kurslærersamling på Skeikampen i april i år.

SKINYTT

SKITEKNIKK ALPINT

Robert C. Reid, Ph.D., Norges Skiforbund, holdt et foredrag om grunnprinsippene for alpin svingteknikk. Overordnet var en idé om forenkling av hvordan teorien presenteres for å gi forståelse for skiteknikk, med fokus på effekt – sammenhengen mellom utøvers handlinger og effekten på skienes bane på snøen. Hvordan bruker utøveren skienes egenskaper for å oppnå ønsket effekt, og hvilke teknikker bruker utøveren for å oppnå balanse, støtte og gli? I en kunnskapsbasert forståelse av svingteknikk må faglig og praktisk kunnskap være grunnlaget for å utarbeidelse av forklaringsmodeller, strategier og pedagogiske verktøy for svingteknikk. En modell som ble presentert, tar utgangpunkt i ytre forhold som underlag, sikt, utstyr etc., og hvilke bevegelser som blir gjort for å oppnå ønsket effekt i forhold til balanse, støtte og gli. Her var mye gjenkjennbart fra pensum som benyttes på DNS sine instruktørkurs. Reid gikk nærmere inn på sideveis, vertikale, fram/bak og rotasjonsbevegelser sett i sammenheng med krefter og igjen, effekt.

FREESTYLE/FREESKI

Arbeidet med en e-bok for freestyle trener 1 er godt i gang. Boken inneholder læringsmål, beskrivelse av de ulike disiplinene, skicross, kulekjøring, slopestyle og big-air, og hvordan man legger opp undervisning og trening innen disse grenene. En del av innholdet ble presentert og diskutert på samlingen. I boken brukes det video for å vise og beskrive ulike tricks, og det er lenker til skiforbundets youtubekanal «Skiutdanning» med flere spillelister innenfor barmarkstrening.

SKINYTT

SITUASJONSSTYRT LÆRING

Et annet viktig tema på samlingen – hvordan legge til rette for situasjonsstyrt læring? På kurslærersamlingen på Skeikampen i vår ble det bygget en langrennscrossløype hvor det ble gjennomført en workshop med skoleelever. Det ble laget en video, «Basisanlegg skikampen», som viser hvordan et slikt anlegg er ideelt for situasjonsstyrt læring uten bruk av instruksjon – her var det fri lek og det ble gitt ulike oppgaver som elvene selv måtte løse etter beste evne. Det ble diskutert måter å legge til rette for denne type læring også for alpint og freestyle. Det var lagt inn to økter med stisykling i løpet av samlingen. Sykkelprosjektet «Trysil Bike Arena» starta i 2014 og vi fikk testa anlegget som nå består av downhill flytsti ned fra fjellet, et stort skogsområde i nærheten av turistsenteret med tilrettelagte grønne, blå og røde stier, i tillegg til bike park og «pumptrack». Sykkeløktene ble gjennomført etter samme prinsipp, hvor læringen utelukkende var situasjonsstyrt. Denne typen læring på sykkel er åpenbart relevant og overførbar i forhold til skikjøring, og gir god utholdenhetstrening og balansetrening.

BARMARKSTRENING

Siste økt på fredag var satt av til barmarkstrening i gymsal med elever fra Trysil videregående skole. Første del var en gjennomgang av en rekke eksempler på basistrening med bruk av blant annet matter, medisinballer, strikk og sklimatter. Flere av øvelsene kan finnes igjen i spillelister på youtube; Skiutdanning. Andre del var gruppearbeid hvor 4-5 kurslærere planla og gjennomførte hver sin økt med 4-5 øvelser for hurtighet, i form av konkurranser og liknende, med eller uten bruk av utstyr. Elevene fikk gi tilbakemeldinger på hva de synes var mest gøy på øktene og kurslærerne oppsummerte og diskuterte hva som fungerte bra, og hva som kunne blitt gjort annerledes. Barmarkstreningen skal stimulere treningsglede og samhold, og koordinasjonstrening, hurtighet og bevegelighet skal prioriteres. Å jobbe i grupper med elver i gymsal er en fin måte å lære på, og helt klart nødvendig i tillegg til teoriundervisning for å skape gode kurslærere. Alt i alt var denne samlingen svært lærerik og inspirerende i møte med foredragsholdere og andre kurslærere, og samtidig var det veldig gøy å få være ut og sykle og å jobbe med elever i gymsal. Jeg håper medlemmer og kursholdere i DNS også vil la seg inspirere av Skiforbundets arbeid og at dette fremmer et fortsatt godt samarbeid og utveksling av erfaringer i fremtiden!

SKINYTT

ISIA ÅRSMØTE I LENZERHEIDE Bjørn Ove Larsen

bjorn.ove.larsen@evry.com

Oppsummering fra ISIA årsmøte i Lenzerheide, Sveits den 8.-10. april Jeg tok turen ned til Lenzerheide i Sveits som representant for DNS ved årets generalforsamling i ISIA. Lenzerheide er et flott vintersportssted i de Sveitsiske alper, ca 2 timers kjøretur sørøst for for Zurich. Stedet arrangerer jevnlig Alpine World Cup renn, og var også arrangør av World Cup avslutningsuken i 2013 hvor bl.a Aksel Lund Svindal gjorde det meste riktig. Et meget godt og moderne utbygget løype/heis-system og en hyggelig alpeby. Lenzerheide var også destinasjon for Swiss Snowsport avslutnings-event, noe vi fikk anledning til å ta del i. Dette er et stort arrangement over 4 dager som samler rundt 1800 instruktører fra alle skiskolene rundt om i Sveits. Arrangementet flyttes rundt til de forskjellige destinasjoner år for år. Kanskje noe å tenke på for oss også. ISIA møtet og generalforsamlingen var også denne gangen lærerikt å delta på. En blanding av fremtidstanker og politikk, og hvor politikken fortsatt er meget fremtredende. Østerrike, Italia og Frankrike har som kjent meldt seg ut, men Syd-Tyrol regionen i Italia og Arlberg-regionen i Østerrike ønsker fortsatt å være medlem i ISIA. Man har videre allerede merket pågang fra Italienske og

Østerrikske instruktører om å ta ISIA sertifikat i andre nærliggende land som er medlem. Kan så disse regionene komme inn som medlemmer? Og hvordan virker det i så fall inn på de nasjonale organisasjonene som har meldt seg ut vedrørende muligheten for at de eventuelt kan komme tilbake. Deres utmelding har halvert ISIAs medlemsinntekt og får dermed store økonomiske konsekvenser på litt lengre sikt (ISIA bra kontantbeholdning pr i dag, og kan tåle noen minus-år). Når det gjelder Eurotest versus ISIA Speed-test, så går dette sin gang i EU kommisjonen. Det forventes en eller annen regel/deklarasjon, men med tanke på Frankrike/Italia/Østerrike sin posisjon nå, vil dette ha mindre betydning or ISIA. Fra Nord- og Sør-Amerika stiller man spørsmål om hva nytten vil være å fortsatt være medlem av ISIA. De Europeiske problemstillingene tar mye fokus, men ligger utenfor disse organisasjonens interesse. Derimot ser man at det tar fokus bort fra hva ISIA kan bety og gi av nytte.

SKINYTT

Ved neste generalforsamling er det valg (april 2017), og det er klart at nåværende president, Riet Cambell fra Sveits, ikke vil fortsette. Med dette forsvinner samtidig administrativ kapasitet for ISIA da ressurser i Swiss Snowsport har utført dette som følge av Riet sin posisjon og jobb der. Og fra hvilken nasjon bør ny president komme fra – som kan være positivt i forhold til Frankrike/Italia/Østerrike problemet? Bør ISIA, IVSI og IVSS ha slås sammen, eller i hvert fall ha felles administrasjon? Uhensiktsmessig og kostbart at disse tre organisasjonene skal sitte med hver sine administrasjoner. Og disse organisasjonenes virke og hensikt er også svært nærliggende å se samlet under eventuelt en paraply. Dette er også tema som vil bli diskutert og vurdert fremover. Samlet er det altså her mange saker og problemstillinger som må avklares og finne sinn løsning i forholdsvis nær fremtid om ISIA skal kunne fortsette sitt virke og ha sin hensikt. Fredag 8.4 ISIA årsmøte. Så til selve møtet som varte en hel dag. Ingen store saker da det ikke var noe valg dette året. Men relevant å kommentere: > > > > >

Årsberetning og regnskap godkjent Neste generalforsamling avholdes i Samnaun april 2017, da med valg. Medlemskap for Syd Tyrol og Arlberg ble mye diskutert – mange relevante innspill for og imot. Resultat bel et kompromiss. De stenges ikke ute, deres medlemmer blir liggende i databasen, men styret skal utrede saken mer og legge frem et konkret forslag til løsning ved neste generalforsamling. DNS sitt forslag om å standardisere på Engelsk språk og dermed redusere kostnader til oversettelse var eneste endringsforslag. Jeg redegjorde for endringsforslaget, og det endte med en løsning etter lange og mange diskusjoner. Flertall for å endre språkregelen, men kompromiss om å beholde tysk og engelsk. Vi får velge å se dette som en delseier og trinn 1 på veien til samling om ett offisielt skriftlig språk i ISIA. Budsjett 2016 og 2017 godkjent.

SKINYTT

Interski i Argentina ble kommentert. En del negative og positive tilbakemeldinger har kommet. Mye transfer til skiområdet, leksjoner på mange forskjellig hoteller i byen og ikke minst prisen var de mest fremtredende negative. Viktig for Interski fremover å fokusere på innhold og hensikt og stoppe en økende prestisje på arrangementssiden som bidrar til voksende kostnader og priser. Pamporovo i Bulgaria i 2019 vil å så måte bidra til dette. ISIA VM 2017 i Samnaum ble presentert av representanter derfra. Deltagelse vil ligge på rundt kr 10.000 pr deltager. Teknisk komite i ISIA vil utarbeide de grener og konkurranser som skal være med, men standard vil uansett være storslalåm og formasjon. Fikk for øvrig meget god kontakt med de fleste deltagerne – Sveits, Tyskland, Nederland, Canada, USA, Danmark, Andorra, Russland, Serbia, Ungarn, Bulgaria, Irland og England. Lørdagen ble brukt til skikjøring hvor vi ble guidet rundt i hele systemet – også til nabodalen Arosa: Meget gode snøforhold og fine traseer. Dette var siste helgen systemet var åpent - turisttrafikken er over for denne sesongen. Vi var også og så på Swiss Snowsports avslutningsaktiviteter – storslalåm, big jump og formasjonskjøring. Et helproft arrangement med meget høy kvalitet på det meste. På kvelden var vi invitert til avslutningsshowet og fikk med oss både premieutdeling (stort show!), bevertning og underholdning sammen med 1800 instruktører fra de Sveitsiske skiskolene. Vennlig hilsen Den Norske Skiskole

Bjørn Ove Larsen Styremedlem og internasjonal formann

SKINYTT

INTERSKI 2015 USHUALA Interski 2015 ble arrangert i verdens sørligste by, Ushuaia i Argentina 5-12 september. Dette stedet befinner seg helt nede på sydspissen av Sør-Amerika, i det såkalte ildlandet (Tierra del Fuego). På denne tiden er det som kjent vinter der nede, og skiaktivitetene var lagt til skisenteret Cerro Castor en 45 minutters kjøretur opp i fjellene. Fra Norden deltok Norge (13), Danmark (30) og Finland (70). Sverige hadde ikke noen delegasjon i Interski 2015, men var representert med 2 personer som er styremedlem og delegater i IVSS. Det var ikke bare Interski som hadde valgt dette skiområdet i denne perioden. Også WC-lagene i slalåm og storslalåm fra land som Norge, Tyskland, Frankrike, Tyskland med flere var ivrige brukere av den Argentinske snøen. Reisen tok ca 30 timer hver vei, men alle kom frem uten noen form for problemer og med all bagasje. Delegasjonen fra Norge besto av følgende deltagere (og ledsagere): Tom Kjøde og Lidia Puka, DNS/Skifremme Kjetil Birkeland Moe, DNS/Skifremme Ingrid Larsen og Fredrik Oset Holtmoen, DNS Oslo Bjørn Ove Larsen og Unny Varfjell, DNS Oslo Patrick Kehling og Elin Marie Gottberg, DNS Beitostølen Agneta Arvidsson og Viggo Grytbakk, DNS Beitostølen Mette Pi La Cour Nielsen og Vaughn Michael Bruce, DNS Beitostølen

INTERSKI-KONGRESSEN

Hver dag kom bussen til hotellet kl 08.00 og transporterte deltageren opp til skiområdet Cerra Castor. Moderne og fint senter med fine og varierte bakker, gode snøforhold og flotte servicetilbud. Det ble flere dager med både sol og nysnø. Her ble alle aktiviteter gjennomført – åpningsseremoni, demokjøring, workshops, storslalåm, parallellslalåm og avslutningsseremoni. Programmet var tettpakket og veldig bra på punktlighet. Men mulig i meste laget da det neppe lot seg gjøre å rekke både workshops og deltagelse i konkurransene som var satt opp i storslalåm/parallellslalåm. Her valgte nok de mest ivrige landene med store delegasjoner (Østerrike, Sveits, Italia, Slovenia og Tyskland) å ha med seg deltagere som kunne prioritere dette. Fikk inntrykk fra flere delegasjoner vi hadde kontakt med at det var svært delte meninger om denne konkurransedelden burde være med i Interski-programmet siden man også arrangerer ISIA VM. Hver dag startet med formasjon, show og demokjøring etterfulgt av workshops. Mye flott skikjøring med god musikk og stemning, og hvor flere land hadde store team. DNS-delegasjonen delte seg og deltok på en del workshops for alpint og telemark med Sveits, Australia, Italia, Slovenia, Tsjekkia, USA, New Zealand, Polen, San Marino m fl. Detaljer fra dette fremgår av vedlagte detaljrapporter, men overordnet er inntrykket at man i stor grad har samme fokus på teknikk og læring som for fire år siden, og fortsatt baserer lærekurven på stegene fra plog til race-carv. Dog hadde San Marino et opplegg med headset til hver elev, hvor instruktøren kan kommunisere med elevene mens man kjører/gjør øvelser. (« number 4 bend your knees» - noen som husker den??) For øvrig var det klart mer aktivitet på freestyle denne gangen, og mange land deltok med mange freestyle kjørere som gjorde mye aktiviteter i parken, inklusive et eget show. Spektakulært og artig. Det ble også en del kontakt med de forskjellige landene i heisen under deltagelse i workshop, og her fikk man utveksle informasjon vedrørende utdanningsstier og gjennomføring av kurser. Det varier noe mellom 3 og 4 trinn, og en del nasjoner tilbyr modulbaserte kurs (Østerrike, Sveits, Tyskland…), f. eks modul for carving, modul for kulekjøring, modul for park osv, og hvor man kan ta eksamen når

SKINYTT

man har de nødvendige ferdigheter. Dette bidrar til at det kan være lettere for elevene å få kursene til å passe inn i en opptatt tilværelse. Utviklingen er økende på de som har instruktørvirksomhet som deltidsaktivitet og hobby, som det jo er mye av i Norge. Foredragene ble som sagt holdt på ulike hoteller i Ushuaia på ettermiddagen. Ganske stor spennvidde i tematikken – undervisningspsykologi, positiv tekning, skape lik referanse i kommunikasjon lærerelev, utdanningsdokumentasjon, tekniske prinsipper. Som i St Anton i 2011 ble det kjørt skiskole for lokale barn, og her bidro DNS også. Hver dag kom det 60-70 barn som fikk 3 timers skiskole med instruktører fra Interski-delegasjonene. Et godt tiltak og veldig givende å være med på.

FORMASJON OG DEMOKJØRING

Som alltid på Interski er det en show faktor i formasjon og demokjøring, og det var mye underholdning demoteamene kunne by på. De fleste demoteamene var 8 -10 personer eller mer, noe som var meget effektfullt. I noen land er dette noe man trener mye på, og Østerrike, Sveits, Slovenia og Argentina må trekkes frem spesielt. Her er det bare å gå inn på You-tube og la seg fascinere. Det var formasjonskjøring både ved åpningen, som del av demokjøringen og ved avslutningen. DNS demoteam deltok på alle disse, med to innøvde formasjoner og noen tekniske nedkjøringer. Mandagen var Norge satt opp blant landene som hadde demokjøring. Demokjøringen bestod av fire nedkjøringer hvor det også skulle være teknisk kjøring. Her kjørte vi først en ren formasjon, deretter parvis to og to en alpin nedkjøring (Ingrid/Bjørn Ove): fra korte kantsvinger og over til race-carv med fokus på skivinkel og inner-kne inn mot bakken, deretter telemark (Kjetil/Tom) med kort, medium og lang sving ihht vår «norske teknikk» og til slutt både telemark og alpint (Ingrid og Kjetil) hvor de viste muligheten for å kjøre like svinger i samme fart med ulik teknikk. ‘Vi hadde også mikset egen musikk, to Kygo-låter som skapte god stemning i demo-området. Det hele fungerte fint, selv om vi gjerne skulle hatt et større team.

SKINYTT

ISIA OG INTERSKI GENERALFORSAMLING PÅ ISIA generalforsamling torsdag kveld var det ingen dramatiske nye saker, selv om det tok det meste av kvelden. Interski generalforsamling fredag formiddag hadde noen flere saker å beslutte, blant annet valg av nye styre-representanter og valg av sted for Interski 2019.. Erich Melmer ble gjenvalgt som leder og sitter i 4 nye år. Kampen om Interski 2019 ble kjempet gjennom presentasjoner onsdag og torsdag kveld, og valget bel tatt etter noen spennende valgomganger fredag. De aktuelle var: > Levi, Finland > Pamporovo, Bulgaria > Sochi, Russland Alle hadde gode tilbud og opplegg for kompakte arrangementer, og kunne dokumentere evne til å arrangere. Sochi tapte første runde, og Levi tapte neste selv om vi stemte på dem. Så Interski 2019 blir i Pamporovo. Forøvrige det mest prisgunstige alternativet. Interski 2023? Noen av oss deltok i en lunsj med Østerrike mandagen, og denne ble arrangert for å promotere Kitzbuhel som kandidat til 2023. Men det er det 4 år til vi vet hvordan går. Fint sted er det jo. Kanskje noe å tenke på for oss her i Norge også – det er noen år siden 1999 og Interski på Beitostølen.

KONKLUSJON

Det var langt å dra til Ushuaia, men en flott opplevelse å delta på Interski på det Sør Amerikanske kontinentet. Med stor sannsynlighet Once in a Lifetime, og en trøst når man ser på kostnadene. Selve arrangementet var godt organisert og gjennomført og snø og skiforholdene meget gode. Det var mye god stemning og god underholdning i de oppvisninger som ble utført og samtidig nyttig og inspirerende å møte deltagere fra 34 nasjoner. Faglig sett har det ikke kommet til store nyheter, men skisporten utvikler seg steg for steg hele tiden. Spesielt synlig innenfor freestyle. Samtidig må det legges til at vi gjerne skulle vært en større gruppe fra Norge og med et større demoteam, med tanke på den skinasjon vi er. Vi bør jobbe for å få til mer ved neste Interski i Bulgaria, og svært gjerne vise oss frem også på freestyle-siden. Boforholdene var ok, men vi savnet lokaliteter for å kunne samles litt mer utenfor skiområdet og også mingle litt med de andre deltagerne. En vellykket tur og ferie må det uansett kunne fastslås at det har vært. En annen hyggelig opplevelse var at uniformene vi valgte og kjøpte i samarbeid med Bergans gjorde stor suksess. De fungerte veldig bra bruksmessig og ble tydeligvis lagt merke til. Mange tilbud om både bytte og kjøp kom gjennom uken vi var i Ushuaia.

SKINYTT

STYRKETRENING FOR SKISESONGEN Anne Gro Trygsland annegro@yahoo.com

«THANK GOD. SUMMER IS OVER»

- Snøen og skisesongen er rett rundt hjørnet! En del ivrige skifolk starter sesongen tidlig i Stubatail om et par uker, mens de fleste av oss kommer til DNS seminaret på Geilo etter mange mnd uten snø og knapt hatt ski på beina. Vi har nyslipte stålkanter og rusten skiform. Hva kan man gjøre for å forberede seg best mulig fysisk til årets første skidager? Gjennom vinteren er det i all hovedsak skikjøring enten i løypene eller i off-pisten som er den beste treningen for å bli bedre på ski. For deg som har nådd et godt teknisk nivå og ønsker å bli enda bedre, så vil du nok også ha stort utbytte av trening med fokus både på styrke, kondisjon og bevegelighet. Denne grunntreningen bør ligge som en basis både gjennom vintersesongen og fortsette som barmarkstrening også når snøen er borte. Her kommer noen tips for hvor du kan begynne.

LÅR

Styrketrening av lårene er det mest opplagte fokus for å være forberedt til skisesongen. Knebøy og utfall er gode og enkle øvelser for å trene lårene. Anbefaler at du bruker frie vekter istedenfor apparater dersom du har god teknikk. Videre kan du også utfordre deg selv ved å stå på mykt og bevegelig underlag (rull sammen en treningsmatte til en pølse). Du kan gjerne kjøre noen runder med “Singel-legged knebøy” også. For skikjørere vil det være mest hensiktsmessig at det frie beinet er bøyd og føres bakover når du går ned. Da får du tyngdepunktet fremover og vekten på forfoten. Pass på at kneet ikke “faller inn” på slutten av ned-bevegelsen.

SKINYTT

Husk å trene bakside lår eller Hamstrings som man ofte kaller dem. De mest klassiske øvelsene for å trene hamstrings er “Nordic hamstrings” som en parøvelse hvis du trener sammen med noen eller “Ett-bens markløft” dersom du trener alene. Det er lett å pådra seg strekk hvis du starter for hardt så begynn med små bevegelser ta imot med armene dersom du kjenner at du kommer for langt frem og ikke klarer å trekke deg tilbake. Pass på at hofteleddet er strakt gjennom hele bevegelsen.

MAGE & RYGG

Alpinister bør også være sterk i mage og ryggmuskulaturen. Dersom vi er stabile i mage og rygg vil det være lettere å holde en god posisjon i bekkenet under skikjøring. Denne stabiliteten sikrer videre en effektiv kraftoverføring til beina og gir beina muligheter til å kunne bevege seg uavhengig av overkroppen. «Sit-ups», «Beinløft» og «Planken» er tre gode basisøvelser for mage og rygg som kan videreutvikles og gjøres tyngre på utallige måter. Det er en fordel å trene magemusklene både ovenfra (bevege overkropp) og nedenfra (bevege underkropp) og legge inn rotasjon i begge retninger. Ved å trene 2&2 kan man også legge inn fysisk motstand i ulike retninger som bidrar til mer eksentrisk og mer uforutsigbar muskelbruk. Øvelser som fordrer at man stabiliserer mage-rygg og armer og bein beveger seg uavhengig er også spesielt gunstige for skikjøring. Det kan være ulike varianter av “Planken” hvor man beveger motsatt arm og bein, eller har bevegelig underlag for bein (f.eks. ball) eller armer (f.eks. slynge). Er du usikker på utførelsen av enkelte øvelser finner du masse gode videoer på nett, se Olympiatoppen sine nettsider f.eks. Lag deg en treningsplan for når, hva, hvor og med hvem du skal trene. Husk å trene både max styrke (få reps og høy motstand) og utholdende styrke(mange reps og lav motstand) og kan hende det viktigste er at du trener gjennom hele bevegelsesbanen. Da er det bare å finne frem treningstøy og komme i gang!

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms? Viktigheten av fysisk styrke for økt skiglede i moden alder

Alpin skilærer Trinn 3, 2014 Jan Wiktor Sællmann

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor SĂŚllmann

s. 2

Innholdsfortegnelse Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Arv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Ă&#x2026;penbaringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 De tekniske grunnprinsippene . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Muskler eller kondis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 3

Begynnelsen I 2005 dro jeg sammen med en kompisgjeng til Alpene for å stå på ski. I utleiedisken hvor vi skulle hente utstyr, fikk jeg tre valg. – Nybegynner, ordinær eller veldig god, spurte tyskeren og så på meg. Som nordmann reflekterte jeg ikke over valgene. – Sehr gut, svarte jeg uten å blunke, og strakte ut hånda for å ta imot skiene.

Undertegnede sliter tungt på ned fjellsiden i Ischgl i 2009.

I timene etterpå skjønte jeg det. Jeg hadde gått på en kjempesmell. Først trodde jeg det var fyren bak disken som hadde gjort feil. Så gikk sannheten smertelig opp for meg; jeg var ikke en «sehr gute Skifahrer». Jeg var høyst ordinær til å stå på ski. Eller, sett i ettertid, var jeg nok aller mest nybegynner i øynene på alpin entusiastene i Alpene. En halvgod danske på tur. Jeg hadde aldri tenkt på det sånn. Siden tenårene hadde jeg med jevne mellomrom frekventert alpinbakkene på Hovden, i Hemsedal og på Geilo. Jeg følte selv at jeg var ganske god til å kjøre slalåm, som vi sa den gangen. Jeg hadde sklidd nedover bakkene, og hatt glede av det, sammen med resten av gjengen. Men teknikk hadde aldri vært tema. Utseende på skiene var viktigere enn egenskapene. Merket på jakken var også et hett tema. Først 20 år etterpå gikk det altså opp for meg; skulle jeg bli god til å kjøre på ski, måtte jeg ta grep. Først da jeg var i gang, forstod jeg at det ville ta mer en ei helg. Sannheten om meg selv avslørte også en mye større sannhet. Nemlig at en hel nasjon går rundt og tror at de er gode til å stå på ski, uten at det trenger å være tilfellet. I det ligger det et gedigent potensialet for de som ønsker å jobbe som skiinstruktører. Og det er ikke nødvendigvis i barnebakkene at slaget trenger å stå.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 4

Å lære seg en teknisk og motorisk krevende idrett i voksen alder, innebærer som oftest svært mange timers hard trening og ikke minst mye tålmodighet. Men det er langt fra umulig. Resultater og forbedring kommer ganske fort. Innstilling og tilnærming er avgjørende. I denne oppgaven ønsker jeg å belyse problemene og utfordringene knyttet til det å lære seg alpin skikjøring i voksen alder. Jeg ønsker også å berøre de fysiologiske fordelene, eventuelt ulempene ved å trene alpint fremfor å prioritere utholdenhetsidretter, som det er mer tradisjon for i Norge. Dessuten blir det viktig å sette det hele inn i en sosiologisk og kulturell sammenheng. For det er ingen tvil om at det har en betydning hvor man vokser opp, og hva man lærer som sannheter i oppveksten. Hvis man tror at man er god til å stå på ski, fordi alle i Norge i utgangspunktet er det, så er kanskje barrieren lavere for å gå i gang.

Arv Ved juletider i 1205 var Håkon Håkonsson bare to år gammel. Han ble født i Hamardistriktet i svært urolige tider, og faren var allerede tatt av dage, trolig med gift. Moren hadde bare ett valg. Gutten måtte bringes i trygghet i Nidaros og Trondheim, Birkebeinernes hovedsete. Staute, sterke menn pakket inn kongssønnen i skinn og varme kleder, og på ski, utstyrt med skjold og sverd, bega de seg ut på den farefulle ferden mot nord. Håkon Håkonsson ble senere tatt i ed som konge, og i løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigen i Norge. I 1869 udødeliggjorde maleren Knud Bergslien kongssønnens strabasiøse ferd over fjellet i sitt berømte maleri Birkebeinerne.

Birkebenerne, maleri, Knud Bergslien, 1869

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 5

Noen få år før maleriet ble til, på en husmannsplass i Morgedal, dukket en lyslugga kar opp. På imponerende vis behersket han både slalåm, hopp og langrenn, og beviste det ved å vinne en rekke skirenn. Sondre Nordheim ble siden kalt den moderne ski-historiens far, og utvandret senere til USA. I dag står det statue av nordmannen både i Morgedal og i Minot, Nord Dakota, der han er gravlagt. Rundt 40 år etter at telemarkingen ble født, kom Fritjof Nansen til verden i Asker. Han var naturforsker, filantrop og diplomat. Som 27 åring går han Grønland på langs, noe som blir et slags forstudie til en langt større og mer betydningsfull ekspedisjon, nemlig båten Frams ferd mot Nordpolen. Men denne ekspedisjonen fikk Nansen bevist teorien om at Nordpolen lå på et stort landområde, slik mange hadde trodd. Nansen regnes i dag som en nasjonalhelt, sammen med Roald Amundsen, som senere var første person i verden til å nå Sydpolen.

Nansen i fint driv. Foto: George Grantham, Bain Collection/Library Of Congress

Alle disse mennene har formet vår historie. Men kanskje aller mest har de formet vår identitet. Hva vi tror på og hvem vi føler at vi er i slekt med. De er den direkte årsaken til at nordmenn fremdeles vokser opp med en sterk tanke om at de er født med ski på beina. Moderne skihelter som Oddvar Brå, Bjørn Dæhli, Lasse Kjus, Kjetil Andre Aamot, Ole Einar Bjørndalen, Aksel Lund Svindal, Bente Skari, Marit Bjørgen, Therese Johaug, Petter Northug og en rekke andre er med på å bekrefte historien om nordmenn som et skifolk. Under OL på Lillehammer gjorde de norske utøverne nærmest rent bord. 29 av medaljene gikk til nordmenn. Vi var minste nasjon, men ble største medalje grossist. Myten ble stadfestet på et vis. Lillehammer OL gav oss et selvtillits-boost som vinter- og ski-nasjon. Alle nordmenn har fått et slags green card, eller fri inngang. Vi trenger ikke å bevise noe som helst. Heltene har bevist for oss. Det med ski er noe vi nordmenn kan! Ski er en dessuten en måte å vise kjærlighet til landet vårt på. Kjærligheten til naturen, snøen, fjellene og historien vi kommer fra. Alle nordmenn, voksne,

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 6

barn og ungdommer rett og slett elsker ski. Og de som ikke gjør det kommer sannsynligvis fra Mars, et afrikansk land eller Danmark. Og nettopp i dette skjuler det seg to hemmeligheter. Gamle og nye helter gjør neppe noe med våre egne ferdigheter. Og ordet ski er først og fremst i folks bevissthet å forstå som langrenn eller «bortoverski».

Kultur I 2011 feiret Norges Skiforbund sitt 100-årsjubileum. I den forbindelse ble det gjort en undersøkelse. Den viste at myten om det å være født med ski på beina faktisk ikke stemte. Hele 36 prosent av nordmenn oppgir at de aldri har gått på ski. Blant disse er 40 prosent kvinner, mens 32 prosent av menn ikke bruker ski. En av årsakene som blir oppgitt er urbaniseringen av samfunnet. Flere bor i byer, og klimaendringene gjør at snøen ikke er stabil rundt byene. Det gir mennesker begrenset mulighet til å utfolde seg i snøen. Ski er for mange uaktuelt når snøen ikke finnes rett utenfor døra. Men det finnes mange måter å måle og spørre på. I fjor offentliggjorde analyseselskapet Kaizer en undersøkelse gjort for Norske Fjell AS. Den avslørte at 54 prosent av befolkningen over 15 år gikk på ski en eller flere ganger i løpet av vinteren. Tilsvarende tall for 2007 var 52 prosent. Dermed har det vært en vekst i antall brukere av ski på 8,6 prosent fra 2007. Kaizer slår fast at veksten har skjedd innen det de kaller treningssegmentet. Det er de som bruker tur- eller langrennsski en eller flere dager i uka, og som gjerne deltar i skirenn som Birkebeinerrennet og Vasaloppet. Dermed har det de siste årene vært vekst i tur- og langrennsski både blant kvinner og menn. Økningen er størst blant menn i 40-årene. 10 000 mennesker var spurt i undersøkelsen. Den konkluderer med at Birkebeinerrennet og liknende konkurranser er sterkt motiverende for den gruppen av befolkningen som går på ski. Den fem mil lange turen fra Rena til Lillehammer er blitt en viktig faktor for å få flere til å bruke ski. I næringslivet fleipes det ofte med at Birkentiden er vel så viktig som innholdet på resten av CV-en. Det er med andre ord ikke bare gjennom Olympiatoppens eliteutøver, at den norske skiarven bringes videre. Men undersøkelsen til Kaizer har også andre interessante funn. Det er færrest unge mellom 15 og 24 år som oppgir at de går på ski. Det er flest i alderen mellom 25 og 44 år, gruppen mellom 45 og 66 år måler 36 prosent, mens gruppen over 66 år, utgjør 10 prosent. Altså: Ski er noe man holder på med inn i alderdommen. Dessuten: Undersøkelsen slår også fast at jo oftere folk bruker langrennsski, desto mer aktive er de til å stå alpint. Totalt vil det si at nesten 700 000 mennesker i Norge bruker både turski og slalåmski/ telemarksski. Det vil si at en tredel av turskibrukere også står alpint en eller flere

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 7

ganger i sesongen. Undersøkelsen slår også fast at jo oftere nordmenn går på turski, desto oftere bruker de alpinanleggene her i landet. I undersøkelsen kommer det dessuten frem at blant brukere av turski synker andelen som også bruker alpinanlegg med økende alder. Nesten 63 prosent av brukerne av turski i gruppen 15–24 år bruker også alpinanlegg, mens bare fire prosent over 67 år bruker alpinanlegg, viser undersøkelsen. Det er ingen tvil om at nordmenn bærer sin skiarv med seg. Men kanskje myten om at vi alle er født med ski på beina står for fall. For i rapporten kommer det også frem at rundt en million nordmenn over 15 år aldri står eller går på ski. Uansett: Vi har vokst opp med en kulturarv som forteller oss at nordmenn og skikjøring hører sammen. Våre forfedre kunne dette, da bør vi også få det til. Vi tror at vi kan, og mange tenker nok at de kan både stå og gå på ski bedre enn andre folkeslag, fordi vi rett og slett er født med et eget «ski-gen». Det er neppe tilfellet. Men tro er viktig dersom man skal prestere. Nettopp derfor kan det være en fordel å være norsk, når man ønsker å forbedre sine skiferdigheter. I motsetning til for eksempel dansker, som ikke har samme historie som oss å vise til, og som dermed ikke bærer med seg en tanke om at de kan dette. Det forskes stadig på menneskers læringsevne. Darwin mente som kjent at det er genene våre som avgjør hvem som får spredt genene. Nyere evolusjonsteoretikere går imot Darwin, og sier at læringsevnen vår er viktigere enn genene våre. Hvem som har rett er ikke godt å si, men det viktigste poenget her, er at vi mennesker har en utrolig evne til å lære oss nye ting. Og så tenker jeg at det kanskje er en fordel, å ha en kulturarv som motiverer. Som forteller deg at dette har mange gjort før det, dette klarer også du. Jeg mener derfor at vi har det beste utgangspunktet for å gi flere mennesker i dette landet økt skiglede ved økt læring og bevisstgjøring rundt alpin skikjøring.

Åpenbaringen Etter å ha sklidd ned alpinbakker både i Norge og mellom Europa, med begrenset innlevelse, kom min egen oppvåkning. Det skjedde plutselig og ganske uventet. Under juletreet for noen år siden lå det en lapp fra min kone, pakket inn i en liten eske. Jeg skulle få noen timer med en skiinstruktør. Jeg takket, kanskje mer av høflighet enn av glede, og hadde ingen tanker om at dette faktisk ville forandre livet mitt. Mitt første møte med skiinstruktøren var ganske lunkent, i den forstand at jeg ikke helt skjønte hva jeg skulle med det; instruksjonstimer. Men så plutselig, i den slake bakken på Hovden, med sludd og vind midt i mot, skjedde åpenbaringen, eller omvendelsen. Idet instruktøren dro i stavene mine mens han ba meg holde imot, skjønte jeg at skiene var til å stole på. De sto imot

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 8

all min kraft og sikkert ett tonn til. Jeg opplevde at skiene mine på en måte svarte. Hvis jeg tok kontrollene førte skiene meg inn og ut av svingen igjen. Ga meg fart på et vis. En merkelig følelse, som jeg aldri hadde hatt før. Det var nesten som samspillet mellom hest og rytter. Var det slik å stå på ski? Et slags hemmelig rom jeg ikke hadde evnet å finne? Det høres svulstig ut, men den hendelsen forandret livet mitt på mange måter. Selv om frustrasjonen ofte er stor når man stadig må gå to skritt tilbake, har jeg kjent en på en mestringsfølelse som jeg aldri har vær i nærheten av tidligere. Det er dette som til nå har gitt meg motivasjonen til å holde på med dette. For meg ble det begynnelsen på en lang reise om å gå fra uengasjert og middelmådig alpinist, til dedikert skientusiast, som nå vil bruke deler av fritiden på å hjelpe andre til å knekke samme kode. Og litt ubeskjedent tror jeg at jeg har skaffet meg en fordel. Jeg har gått veien selv. Jeg vet hvor jeg var, og jeg har en følelse av hvor langt jeg har nådd. Egenerfaringen vil være min inngang i undervisning av andre. Jeg kunne nesten ingenting. Men i løpet av de siste årene har jeg skjønt en hel del. Blant annet har jeg skjønt at alpint ikke er noen teoretisk idrett, den må utøves i praksis. Det å gå fra plogsving til å kjenne kraften som bygger seg opp gjennom den skjærende svingen, er en ubeskrivelig følelse. Du utløser en kraft, og får kontant avregning om du bommer. Du går på trynet, eller du kjenner at skiene skjære perfekt gjennom snøen. Du erobrer stadig nye, små mikrounivers. Du lener deg mer og mer innover, og skiene får større og større vinkel mot underlaget og snøen. Da jeg fullførte en skjærende sving for første gang trodde jeg at jeg var i mål. Nå har jeg skjønt at jeg da egentlig var ved begynnelsen. Så fikk jeg høre om de tekniske grunnprinsipper, noe som kun interesserte nerdene, trodde jeg. Nå vet jeg at prinsippene virker og er avgjørende for å lykkes.

Før

Nå

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 9

De tekniske grunnprinsippene: • • • • • •

Posisjon Balanse Vridningsregulering Kantregulering Kraftregulering Timing

De tekniske grunnprinsipper er de samme uansett om det går fort eller sakte, i bratt eller flatt terreng. Siden all analyse av skikjøringen berøres av de tekniske grunnprinsipper er det viktig at vi kan disse godt. Vi må også ha god forståelse av hva de faktisk innebærer, og hvilke utslag de gjør med de forskjellige fasen av skikjøringen. Hva som er god skiteknikk er det like mange meninger om som det er personer. Noen vil si at det er klokken som avgjør det, andre vil si det er det estetiske. Andre igjen vil si at det er gleden som er viktigst. Dette er en diskusjon som sannsynligvis vil fortsette like lenge som det finnes snø. Alpin skikjøring, Malmsten og Dalheim For meg som er «født med ski på beina», var det nødvendig å innse at jeg faktisk måtte starte på null igjen. Når jeg ser mange av mine gamle venner i alpinbakken i dag, så ser jeg at Ingemar Stenmark fortsatt er forbilde. De var gode på ski på 80-tallet, og de er gode på ski i dag. De har bare ikke forstått at verden har gått videre, og at bilen har fått flere hestekrefter og servostyring. Det å stå med samlede ski duger ikke lenger hvis du vil utfordre den nye verden. Føle gleden med å spille sammen med skiene når de svarer, og bli skutt ut av svingen. Dagens carvingski har gjort at alpinsporten har kunne utvikle seg videre, noe som på mange måter har vært redningen for sporten. Vi har sett det samme i skøytesporten med klappskøytene, skøyteskiene i langrenn og i hoppsporten med V-stilen. Alpint er en ekstremt teknisk krevende idrett, du står stille på noe som er i bevegelse. Dette er ingen innendørsidrett, og derfor du må tørre å kjøre nedover bratte bakker

SKINYTT

Grunnposisjon i praksis. Bildene er tatt på samme sted i Ischgl og illustrerer at vi er på to forskjellige nivå. Da skjønte jeg at jeg måtte jobbe hardt...

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 10

i både tåke og snødrev. Når sikten og lyset er så dårlig at du nesten ikke ser skituppene dine må du i tillegg kunne takle både kuler og løssnø. Det er faktisk dette som etter hvert gir deg de største gledene og utfordringene, og som skaper den ultimate skidagen for deg. Du kan velge å forbli på 80-tallet, eller utfordre deg selv med den nye teknikken. Lærer du først bevegelsene, er det som å lære å sykle; det sitter. Du kan ta det med deg, uansett alder og utvikle det videre.

Muskler eller kondis Prins Hubertus von Hohenlohe-Lagerburg er 55 år. I vinter deltok han for sjette gang i OL. I alpinsirkuset er han blitt en klovn. En som pressen elsker, og som får oppmerksomhet uansett hvilken plass han havner på. – Jeg vil bare stå på ski og ha det gøy. Feire livet og inspirere noen folk over 50 år om at livet ikke er over, sier han i et intervju.

Prins Hubertus von Hohenlohe-Lagerburg

Prinsen er et strålende eksempel på voksen idrettsglede. For det er ingen tvil om at vi trenger å være fysisk aktive når vi blir eldre. I dag vet vi nemlig at hos en voksen person utgjør muskler nesten halvparten av kroppsvekten, avhengig av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand. Men det som dessverre er et uunngåelig faktum, er at musklene forsvinner fra kroppen vår etter hvert. Kroppens «forfall» starter i rundt 40-årene, eller enda tidligere. Muskelmassen reduseres, samtidig som fettmassen gjerne øker. Dette «forfallsprosjektet» har også et medisinsk navn: sarkopeni. Sarkopeni er tap av muskelmasse og -styrke som følge av økende alder. Cirka en tredjedel av muskelmassen går normalt tapt som følge av at man blir eldre, og når muskelmassen svinner hen, så forsvinner også noe av muskelstyrken.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 11

Når muskelstyrken forsvinner vil også noe av kroppens funksjonsevne reduseres, og dagligdagse oppgaver kan bli vanskeligere å gjennomføre.

Redusert fysisk aktivitet

Redusert muskelmasse

SARKOPENI

Redusert evne til å utføre daglige gjøremål

Redusert muskelstyrke

Figur 1. En ond sirkel som følge av sarkopeni.

Figur 1 viser hvordan disse variablene kan bli selvforsterkende og dette er en spiral man må prøve å stanse. Selv om jeg her vil fokusere på hvordan muskelmassen og muskelstyrken reduseres med alderen vil sarkopeni også kunne føre til andre viktige momenter som det vil være svært gunstig og samfunnsøkonomisk å begrense omfanget av. Sammen med reduksjonen i muskelmasse og -styrke vil man også gjerne se en reduksjon i bentetthet med økende alder, og som en direkte effekt av å miste deler av sin muskelstyrke vil man også miste noe av evnen til å kunne utføre eksplosive bevegelser1. Evnen til å kunne utføre eksplosive bevegelser er viktig for å kunne forhindre fall. Så vi kan se at en reduksjon i muskelstyrke og en reduksjon i eksplosivitet sammen med en mer porøs benbygning kan gi uheldige utslag som økt hyppighet av benbrudd. Mange sier gjerne at eldre setter det første benet i kista når lårhalsen brekker. Med dette menes ikke at det i og for seg er livsfarlig å brekke lårhalsen, men det er følgene av å brekke lårhalsen, eller en annen del av bena, som kan være kritisk. Et lårhalsbrudd vil føre til en periode med sterkt redusert aktivitetsnivå. Når aktivitetsnivået går ned så vil ikke den fysiske

SKINYTT

MRI-skanning av lårene til en 40 år gammel triatlet (A), sammenlignet med en 74 år gammel inaktiv mann (B) og en 70 år gammel triatlet (C). Wroblewski et al, The Physician and Sportsmedicine, Vol. 39, Issue 3, September 2011

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 12

formen, verken styrke eller kondisjon, kunne vedlikeholdes og vi ser gjerne en rask reduksjon i fysisk form og dertil også redusert aktivitetsnivå. Da kan man igjen se den onde sirkelen i Figur 1 for seg. Heldigvis er det mulig å begrense, og vi kan til og med hos noen reversere, sarkopeni. Den mest effektive måten å gjøre dette på er gjennom trening. Styrke-trening kan defineres som trening mot en motstand som kan bli gradvis større1. I Norge er vi relativt flinke til å trene/mosjonere sammenlignet med mange andre land. Kanskje på grunn av den korte avstanden vi har til naturen. Mange tenker på trening som ensbetydende med utholdenhetsbasert trening. Turer i skog og mark, med eller uten ski på bena. Utholdenhetstrening har en rekke positive helseeffekter, men det er dessverre ikke så veldig effektivt med tanke på å motvirke sarkopeni. Det er heller styrketrening som ansees som den mest effektive treningen for å motvirke sarkopeni. Styrketrening kan defineres som trening mot en motstand som kan bli gradvis større1. Styrketrening som stiller krav til stor kraftutvikling i noen relativt få repetisjoner fører til forskjellige fysiologiske tilpasninger. Trening er mest effektivt med tanke på å motvirke muskeltap og dertil tap av muskelstyrke. En østerisk forskergruppe har sett på hvordan alpint påvirker ulike fysiologiske variabler blant eldre mellom 60 og 76 år2. Nedenfor vil jeg referere fra flere interessante funn denne forskergruppen kom frem til. Alpint er en øvelse som stiller krav til stor kraftutvikling i musklene3 (fortrinnsvis bena) noe som utholdenhetstrening ikke gjør i samme grad. Denne store kraftutviklingen som alpinkjøring stiller krav til vil kunne bidra til at musklene får nok stimuli til å vedlikeholde/øke muskelmassen og muskelstyrken i bena og dermed være med å bekjempe sarkopeni3. 12 uker med alpintkjøring viste en økning i muskelmassen på 7 prosent3, samt en økning i muskelstyrke på 16 prosent og en økning i eksplosiv styrke på 16 prosent, dette samtidig som også utholdenheten viste en forbedring (7 prosent)4.

Fitnessutøver Gunnar Bråthen begynte å trene styrke da han var 60. I dag nærmer han seg sytti og er aktiv konkurranseutøver i kroppsbygging!

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 13

Kreftene vi utsettes for i en sving med alpinski på bena, kan på mange måter sammenlignes med kreftene man utsettes for under styrketrening, og etter hvert som styrken øker kan man øke belastningen gjennom å enten øke intensiteten (fart i svingen) eller volumet (antall svinger/turer). En slik økning i belastning er viktig for å gi musklene nye stimuli for fortsatt økt kraftutvikling. For eldre vil evnen til å utføre eksplosive bevegelser kunne hindre fall, og dermed benbrudd. Benbrudd blant eldre fører som tidligere nevnt gjerne til inaktivitet, som igjen gjerne fører til en redusert allmenntilstand hos eldre. For å kunne gjennomføre eksplosive bevegelser er det viktig å kunne ha stor kraftutvikling. Fullfører vi tankegangen så er det ganske enkelt å se at alpint kan ha en rolle i å vedlikeholde eller forbedre evnen til å kunne gjennomføre eksplosive bevegelser og dermed forbedre helsen til mange eldre, og når den østeriske studien fant at alpinskikjøring forbedret den eksplosive styrken med 17 prosent så vil man kunne si at alpint er en effektiv og ikke minst morsom måte å trene på. En utfordring er imidlertid å sikre at man klarer å stå på alpin ski med en teknikk som stiller store krav til en slik kraftutvikling. Slik jeg pleide å skli ned fjellsidene er jeg usikker på hvor god treningseffekten var når det kom til muskelstyrke. En studie viser at personer som ikke fikk instruksjon, endret teknikken sin da de ble slitne. Dermed begynte de å ta i bruk andre muskler underveis. De som fikk instruksjon vedlikeholdt teknikken bedre, noe som førte til at de fikk større belastning på musklene5. Et svært viktig spørsmål som også må besvares er hvorvidt alpint er trygt for eldre som gjerne har økt risiko, ikke bare for benbrudd, men også for hjerte- og karsykdommer. Forskergruppen fra Østerrike målte hvorvidt alpint kunne forbedre en rekke av risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, hvor de fant en forbedring i noen variabler, men ikke alle6. De fant imidlertid ingen tegn på hjerte- og karrelaterte problemer under sin studie som varte i 12 uker og inneholdt imtrent 100 timer med alpint per forsøksperson6. Konklusjonen deres var at alpint hadde en rekke gunstige fysiologiske effekter hos eldre uten at en negativ hjerte- og karrelatert hendelse fant sted. Gjennom den østerrikske undersøkelsen kan vi altså slå fast at alpin skikjøring vil holde deg ung lengre. Og altså: Tap av muskelmasse og muskel svakhet er hovedårsakene til at eldre taper mobilitet og dermed mulighet til å leve uavhengig og selvstendig. Alpin ski kjøring bremser denne utviklingen. Robert Reid jobber som vitenskapsansvarlig i Norges Skiforbund. Han har fulgt topp alpinister gjennom mange år. På 2000-tallet var han med på å utvikle en ironman test, som dekker et bredt spekter av fysiske egenskaper. Iron Man testen avslører utøvernes fysikk. Han mener få idrettsutøvere kan matche toppalpinistenes gjennomtrente kropper: – Iron Man-testen er lagt opp slik at man ikke skal ha noen svakheter. Skikjøring er en brutal idrett, og krever en bunnsolid kropp. Trenden nå om dager er å trene utholdenhet. Dette kan gi ubalanse i kroppen.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 14

Jeg mener det er sunnere å ha en alpinkropp enn det er med en maratonkropp, sier Reid til Dagens Næringsliv. Mitt inntrykk er at de fleste i Norge tror på utholdenhets-trening mer enn styrketrening. De tror at det er viktig og riktig med et hjerte som tåler litt motstand. Det tror jeg også. Men det Faksimile av Dagens Næringsliv hadde kanskje vært på sin plass med en stille 22.2.2014 bevegelse, som supplerte folks syn på sunnhet og helse. Og som dermed gav rom for tanken om at styrking av musklene i form av for eksempel skikjøring, gir stort utbytte i livsløpet til oss mennesker.

Konklusjon I 2011 traff jeg tyskeren Franz Egger under et skirenn på Hovden. Franz var da 67 år gammel, og kjørte ned Super G-løypa på Breive på en tid som imponerte. Han var ikke spesielt høy, men han hadde en kropp som stuttet av knallhard muskulatur. Han hadde tydeligvis vokst opp med ski på bena, midt i Syd-Tyrol. Han ble sendt ut i bakkene fra han var liten. Alpinbakken ble hans lekegrind. Om sommeren vandrer han i fjellet, opp og ned de bratte skråningene. Om vinteren står han på ski der. Da tar heisene ham til toppen. Noen ganger går han randonee, som er nasjonalsporten i Sveits, Italia og Frankrike.

Franz Egger og Siv Kristin Sællmann i bakken på Hovden

I dag er Franz 70 år gammel. Han gleder seg hvert år til snøen dekker de mektige fjellene. Da kan han stå på ski igjen. I rolige drag, men likevel med skarpe, presise svinger, sklir han ned fjellsidene. På spørsmålet om hvorfor han står på ski, svarer han: – Ski er mitt liv. Det holder meg ung og sprek. Og så elsker jeg fjellene og naturen her.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 15

I Kristiansand vokste Thor Bjorå opp med foreldre som var opptatt av at barna skulle utfolde seg på ski. Thor og brødrene hoppet mye i bakker de lagde selv. De målte hvem som kom lengst. Konkurranseinstinktet tok dem. De ville måle mer. Løpe på ski. Se hvem som kom først i mål. Det ble starten på et langt liv med mye langrennstrening og utallige turrenn. Thor Bjorå har for eksempel gått Sesilåmi 33 ganger. I dag er han 69 år gammel og går fremdeles skirenn. Og fremdeles slår han ofte to av de tre barna sine. Men Thor har også begynt å stå alpint. For få år siden skaffet han seg carving ski, og kastet seg utfor bakkene. Fremdeles er det langrenn som gjelder, men alpin skikjøring er også veldig moro, synes 69 åringen som nå har begynt å dra til Alpene med en kameratgjeng. – Jeg liker å holde meg i form. Og alpin skikjøring er en fin avveksling fra langrenn, sier Thor Bjorå.

Thor Bjorå – skiboms og snart sytti år gammel

De to karene er nok begge typiske for sin kultur. I mellom-Europa er det alpin skikjøring som gjelder. I Norge er det langrennskulturen som dominerer. Og for mange nordmenn blir alpin kjøring noe man gjør i tillegg til å gå på langrennsski. Men det er i ferd med å skje en endring. Svært mange nordmenn har en fast alpetur i året. Vi blir inspirert av mellomeuropeerne, og ikke minst av måten de utforsker fjelltoppene sine på. Nordmenn vil også gå toppturer med ski hjemme i Norge. Det viser trender fra reiselivsbransjen. I følge Gaselle Farout, som skreddersyr toppturer i Lyngenområdet, har det siden 1990 vært en voldsom økning av nordmenn som vil gå randonee-turer. Det er vanskelig å finne eksakte tall på folk i Norge som driver

SKINYTT

Faksimile fra Dagens Næringsliv 30.3.2014

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 16

med toppturer, men importørene av randonee-utstyr anslår at over 100 000 mennesker driver med dette. Det dreier seg ofte om godt voksne kvinner og menn som har trening som en del av livsstilen. De har vært i Alpene, og vil nå utforske sitt eget land. Ifølge en kronikk i VG Helg den 8. mars i år, skrevet av lege og komiker Jonas Kinge Bergland, er en ekte birkebeiner en drittsur mann mellom 30 og 70 år. Han klager over dårlig utstyr, over smørevalg og vær og føre. Jobben kommer hele tiden i veien for Faksimile av VG Helg 8.3.2014 treningen. I tillegg er det en utfordring å ha familie. Etter rennet er han sur fordi han valgte gale ski, fordi matstasjonene var fulle av pappkrus, fordi han hadde dårlig startposisjon, og ikke minst at det bare var kaldt vann i dusjen da han kom frem til Lillehammer. Dessuten: Været og føret er stort sett alltid noe dritt under Birken, og det snakker de som går rennet mye om. Denne surheten ruger de på frem til de er klare for neste års løp.

En glad gjeng – undertegnede sammen med andre kursdeltagere.

En godt voksen mann som har funnet glede i alpinbakken er, slik jeg ser ham, ikke sur. Han er glad og fornøyd. Været kan ofte være dårlig på fjellet. Er det noe vi nordmenn vet, så er det nettopp det! Men bakkene går alltid nedover, og gir oss alltid utfordringer. Smøringen er ikke noe problem. Og dessuten er det er alltid varmt vann i dusjen når jeg kommer hjem, og kona og barna er ofte med i bakken. De er med andre ord ikke noe hinder for at jeg, en mann i midten av midtlivskrisa, skal få utfolde meg i det som er blitt min lidenskap.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 17

Johan Wildhagen i Den Norske Turistforening er en nordmann som nå har tatt initiativet til å lage en norsk utgave av Haute Route. Den berømte Alpetoppturen mellom Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits blir gått av 30 000 mennesker årlig. Den norske utgaven skal gå i Jotunheimen mellom Gjendesheim og Glittertind, over Galdhøpiggen og til Krossbu. – Jotunheimen Haute Route er turen for dem som vil strekke strikken litt, og det er noe helt annet enn å følge et oppkjørt spor i Birken, sier Johan Wilhagen. Jeg tror en permanent endring er på vei. Jeg tror ikke vi nordmenn vil slutte å gå på langrennski. Eller kjempe om merket i Birken. Men jeg tror vi mer og mer vil herme etter mellomeuropeerne. Vi vil se mer av vårt eget land. Vi er oppdagere og erobrere i bunn. Vi vil følge kulturarven fra Amundsen og de andre store gutta. Vi vil plante flagg på toppene. Da må vi lære å stå på skikkelig på alpinski. Om noen år blir det kanskje kulere å skryte av at man har vært på Glittertind på randoneetur, enn at man har kappløpt over fjellet fra Rena til Lillehammer. Om noen år har det kanskje gått opp for nordmenn, at man ikke nødvendigvis får en bedre alderdom med relativt høyt oksygenopptak. Kanskje vil vi finne ut det samme som mellomeuropeerne: Dersom man står på alpinski styrker man viktig muskulatur, noe som kan gi oss høyere livskvalitet inn i alderdommen. Om noen år er det kanskje også blitt mer legitimt å kjøpe seg noen instruktørtimer for å bli bedre til å stå alpint ski. Da har kanskje flere skjønt at det er mulig å bli bedre til en teknisk øvelse, også i voksen alder. Om noen år vil vi kanskje si at Norge er en langrenns- og alpin-nasjon. Eller kanskje vil vi si at vi må være glade for at folk kan velge selv. Fjellene og bakkene er for alle, men ikke alle ønsker seg dit. Kanskje må vi derfor være aller mest glad for at man i Norge kan ta sine egne valgt. Med eller uten ski på beina.

SKINYTT

Sur Birkebeiner eller glad skiboms?, Jan Wiktor Sællmann

s. 18

Litteraturliste 1. Bahr, Roald (red). Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling. 2009. Helsedirektoratet. 2. Müller E., M. Gimpl, B. Poetzelsberger, T. Finkenzeller, P. Scheiber. Salzburg skiing for the elderly study: study design and intervention – health benefit of alpine skiing for elderly. Scand. J. Med. Sci. Sports 2011: 21 (suppl. 1), 1–8. 3. Narici M.V., M. Flueck, A. Koesters, M. Gimpl, A. Reifberger, O.R. Seynnes, J. Niebauer, J. Rittweger, E. Müller. Skeletal muscle remodelling in response to alpine skiing training in older individuals. Scand. J. Med. Sci. Sports 2011: 21 (suppl. 1), 23–28. 4. Müller E., M. Gimpl, S. Kirchner, J. Kröll, R. Jahnel, J. Niebauer, D. Niederseer, P. Scheiber. Salzburg skiing for the elderly study: influence of alpine skiing on aerobic capacity, strength, power, and balance. Scand. J. Med. Sci. Sports 2011: 21 (suppl. 1), 9–22. 5. Kröll J., E. Müller, J.G. Seifert and J.M. Wakeling. Changes in quadriceps muscle activity during sustained recreational alpine skiing. Journal of Sports Science and Medicine 2011, 10, 81–92. 6. Niederseer D., E. Ledl-Kurkowski, K. Kvita, W. Patsch, F. Dela, E. Müller, J. Niebauer. Salzburg skiing for the elderly study: changes in cardiovascular risk factors through skiing in the elderly. Scand. J. Med. Sci. Sports 2011: 21 (suppl.1), 47–55.

SKINYTT