Skinytt nr. 1, 2017 by Snowsports Norway

Skinytt Vinterstemning pĂĽ fjellet Treningstips Utviklingen av alpin skisport

Nr.1 2017

10 18 22

Foto: Anita Berg

snowsports.no SKINYTT

FORMANN Hei alle DNS medlemmar! Håpar alle har hatt mange fine skidagar, til tross for at snøen har lete vente på seg mange stader i landet. Mange har gått på kurs også i vinter og utdanna seg til både trinn 1 og 2. Trinn 3 kurset er avslutta og ksamen er like rundt hjørnet og startar opp 25. april. Ved bestått eksamen kan dei skilte med ISIA 3 status, og kan gå vidare med å utdanne seg til kursholdarar på A 1 kurs dersom dei ynskjer det. Big Event er et arrangement som vert arrangert i forbindelse med avslutning av eksamen kvart år, som er et arrangement som me ynskjer skal samle flest mulig av våre medlemmar. Me jobbar alle med det same, og det er alltid kjekt å treffast og utveksle nye idear og køyre nokre svingar på ski i lag. Det er også ein fin arena for å kome med innspel til kva me kan få til neste vinter, og om det er nokon som har ynskje om å bidra for eksempel til styreverv eller andre ting i DNS organisasjonen. Planlegging av neste vinters DNS seminar er også godt i gang, og me har motteke ein del innspel på dette som me jobbar mot i planlegginga. Sjølv kjenner eg meg privilegert som får bli kjend med så mange spennande og hyggelige personar der eg finn inspirasjon. Nokre arbeider som instruktørar og skilærarar og andre er gjester. Etter å ha vore i yrket i over 30 år gir det meg fremdeles like mykje å vere ute og undervise, som er grunnen til at eg fremdeles trives langt betre ute i bakken enn inne på kontoret. Ynskjer alle ein fin avslutning på sesongen, og minner om at DNS arrangerer telemark ISIA trinn 3 12.-18. juni på Folgefonna. Håpar å sjå flest mulig i Myrkdalen under BigEvent arrangementet siste helga i april. Jill Garen Styreleiar

SKINYTT

SKINYTT Skinytt er et informasjonsblad myntet på Den Norske Skiskoles medlemmer. Det utkommer to ganger i året, og tar opp aktuelle temaer innen skisport, skiinstruksjon og vinteropplevelser både nasjonalt og internasjonalt. Den Norske Skiskole er en frittstående organisasjon for skiinstruktører, skilærere og snowboardlærere. DNS har IVSI-/ISIA-godkjenning og forvalter ansvaret for utdanningen av godkjente Norske skiinstruktører og skilærere. DNS sitt formål er å spre interesse for allsidig skiløping og har i dag 4 lokalavdelinger i henholdsvis Oslo, Vestfold, Stavanger og Bergen.

Skinytt-redaksjonen: Jill Garen jill@snowmind.no Gaute J Westli gaute@westli.net

www.snowsports.no SKINYTT

BIG EVENT Myrkdalen 28.-30. april FREDAG 28. APRIL 17.00-21.00 PARK-Meet-up 20.30 Felles middag på «Tunet»

LØRDAG 29. APRIL 09.00-12.00 ISIA Speedtest Hyggelig med publikum – ta gjerne turen innom målområdet 10.00-12.00 PARK-Meet-up 10.00-12.00 SNOWBOARD-Meet-up Oppmøte: Myrkdalen Skiskule 13.00-14.00 NM Storslalåm – for Skiinstruktører og Skilærere Oppmøte: Bygardsløypa

SKINYTT

14.00-15.00 NM i kulekjøring - for skiinstruktører og trenere Oppmøte: Kuleløypa 16.00-18.00 AfterSki med premieutdeling 19.30 Felles middag – for alle!!!

SØNDAG 30. APRIL 10.00-12.00 Felles skikjøring Deltakerne velger tema selv og deler seg evt inn i ulike grupper Oppmøte: Myrkdalen Skiskule 12.30-13.30 Felles lunsj på «Tunet».

DNS STYRET Styreleder Jill Garen Nestleder Arne Sandvik Internasjonal leder Bjørn Ove Larsen Sekretær Viljar Steinsland Kasserer Anne Gro Trygsland Styremedlem Gøran Dalheim Styremedlem Kjetil Birkeland Moe Varamedlem Gaute Westli Varamedlem Hallgeir Thorbjørnsen Varamedlem Sissel Rødaas Astrup Administrasjon Gunnar Winther Birgitte Winther Dag Enevold Siv grande Utdanningsleder Gøran Dalheim Valg komiteen Johan Malmsten Gunnar Sørensen Knut Teigen.

SKINYTT

PROFIL Asbjørn Flemmen Alder: 80 år Bosted: Volda Ble Skilærer i 1960 Skiopplevelser: Sverige, Finland, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia, Slovakia, Scotland, Canada og Japan

Hvorfor ski?

Jeg er så nært som mulig født med ski på beina. Sto opp tidlig og gjorde meg klar utenfor huset med skiene klare slik at far (lærer) kunne hjelpe meg å få på meg skiene. Bindingene var ei tjukk lær tå-stropp og vanlig lærreim rundt og bak hælen. Det måtte kraft til for å få skoen til å sitte godt, og der satt han. Når de ført var kommet på så satt de der til ett eller annet gjorde at jeg måtte gi meg. Måtte jeg ta av meg skiene hadde jeg ingen mulighet til å stramme reima så mye at jeg kunne fortsette skidagen. Mat fikk jeg servert av mor på trappa. Største problemet var å komme seg på do, - et stort utedo, og dit gikk jeg ikke før det var absolutt nødvendig. Det var først ei trapp av tre som måtte forseres for å komme inn på doen, - så 90gr. vending og inn en korridor, deretter 90gr mot do-benken. En ny 90gr. var nødvendig før jeg kom i posisjon på do-holet, og da med skiene i posisjon opp etter veggen. Deretter kunne den etterlengta forløsningen fullbyrdes. Aktiviteten om dagene var hopping, hopping, hopping, bygge hopp, få fin profil på bakken. Ellers tidlig bevisst på telmarknedslag. Mor skapte litt variasjon ved at ho, etter at jeg hadde trakka ei «langrennsløype» rundt utedoen, - arrangerte langrennskonkurranse med høytidelig premieutdeling til en spent Asbjørn, - ei stang med kokesjokolade innpakket i smørpapir! Min største personlige skiopplevelse var å delta i Holmenkollen (7.pr.) 1956. Jeg skryter av at Toralf Engan ikke slo meg med mer enn 1mtr. I hvert hopp. Den stemningen Rolf Kirkvåg og de mer enn 100.000 tilskuerne skapte den solfylte søndagen var uforglemmelig. Det Holmenkoll-vræl Ullevål-pasienten Torbjørn Falkanger fikk, var for meg en stor musikalsk opplevelse,- kvadrofoni x fire.

Dine beste og verste ski?

Det jeg assosierer her er at far ikke hadde råd til å kjøpe hoppski. Han fikk i stedet en snekker til å lage to ekstra render på terrengskiene jeg hadde, og da hadde også jeg hoppski. Høyreskia på disse var vindskeiv. Jeg merket det og jeg hørte andre fortelle at jeg flere ganger måtte styre høyreskia inn i sporet slik at de i alle fall hadde riktig retning på hoppet. Jeg vant likevel et hopprenn, yngste klasse, i Mølleråsen i Molde på disse skiene. Premien var et par Mordal hoppski!! Jeg kjenner enda i kroppen her jeg sitter, hvordan det var å gå fram å ta imot denne helt utrolige premien.

SKINYTT

ÆRESMEDLEM Gode historier fra et liv på ski?

Her vil jeg heller si opplevelser. Da tenker jeg på Interski i Garmisch Partenkirchen 1975 der Birger Ruud var med i hoppbakken for å demonstrere «Kongsbergknekken». Bussturen ned var i seg selv en sosial happening. Under kongressen og spesielt i forbindelse med foredrag knyttet til demonstrasjonene i bakken var det en følbar prestisjekamp om «den rette vei», - mellom den Østerrikske og Franske skiskole. Norgesvennen Hans Marker sørget til tross for motstand, for at det ble gitt rom for Birger Ruud. Det skjedde på kongressens siste dag. Kongressalen var full, og Birger holdt et foredrag knyttet til ski og sin historie, ikke minst under trange kår i Garmisch. Folk satt som «fjetret» som det heter. Han avsluttet slik: «Det vi er enige om holder oss sammen. Det vi er uenige om bringer oss videre!». Deltakerne reiste seg helt spontant til langvarig trampeklapping. Det var en utrolig sterk opplevelse og en hyllest til Birger utført på en måte jeg ikke hadde opplevd før, ei heller senere. Hoppdemonstrasjonen foregikk i den lille bakken. Birger smelte til og ikke før hadde han landet før han slo skiene tvert om 180gr. og ploget baklengs med blikket mot kulen. Fra hele kroppen lyste spørsmålet; «Hvor langt var det?» Magda, kona til Birger sto i overgangen og ventet på han, dytter bort i han og sier: «Du, - du er for

gammel til å drive med dette tullet.» Birger som var med for å demonstrere Kongsbergknekken hoppet med Finnestil!! – må vite, og det likte Maga dårlig. Ellers har jeg et levende bilde av demoteamet Bjørn S, og spesielt det de gjorde i Vyoce Tatry. De andre nasjonene hadde som del av sin alpindemonstrasjon, brukt lang tid i tilrettelegging av bakken med hopp, skikkelig preparert med riktig profil og det hele. Gjengen til Bjørn bar inn noen enkle tre-hopp som de måket litt snø på. Deretter kjørte de en oppvisning på A-skia til Åsnes og Rottefellabinding med saltoer begge veier piruetter og ablegøyer i et forrykende tempo. En utstrålt skiglede med toppferdigheter! Hipp hurra! SKI HURRA! for DNS og med Skileikhilsen fra Asbjørn

SKINYTT

Alpinmessen på Storefjell 10. og 11. mai

Den 10. mai åpnes dørene til årets Alpinmesse på Storefjell. Det er ikke mange andre enn de som jobber i norske alpinanlegg som kjenner til #livetbakheiskortet. Ikke mange tenker over at det ligger et omfattende og grundig arbeid til grunn for å kjøre en heis, åpne en bakke, legge snø, rigge en skiskole og ønske publikum velkommen ut i våre mange hvite bakker til felles glede. Vi som er ”i bransjen” kjenner det store apparatet bak. Bakker skal prepareres, snø skal produseres når det trengs og billettsystem må fungere. I tillegg må alt fra rørdeler, pumper, wire, og det maskinelle være på plass. Så skal det polstres, markeres og sikres, lages barneområder og parker. Været spiller en naturlig, stor og ofte uforutsigbar rolle. De ansatte trenger funksjonelle klær, skipatruljen må ha alt på stell og publikum må kunne tilbys utstyr og skiklær i shishoper og skiutleier landet over. For å nevne noe. Hver dag gjøres det en kjempejobb for å holde norske skianlegg i gang. Bak oss står også mange dyktige leverandører som leverer fremtidstilpasset utstyr. Leverandører som i større og større grad tenker på miljø, og utvikler produkter som gjør at norske anlegg kan tilby et effektivt produkt og gi publikum en alt mer innholdsrik skiopplevelse. Alpinmessen på Storefjell er stedet hvor alt dette kan vises frem for en samlet norsk alpinbransje.

SKINYTT

På Alpinmessen samles norske alpinanlegg og bransjens leverandører annen hvert år til to hyggelige dager med messe, nettverksbygging, foredrag, sosialisering og erfaringsutbytte. I år kan vi hilse ca 80 utstillende firmaer velkommen, og utstillerspekteret er bredere enn noen gang. Arrangør er Alpinanleggenes Landsforening (ALF) som med sine over tohundre norske medlemsanlegg dekker det meste av alpinbransjen. ALF står også bak den digitale informasjonstjenesten fnugg.no som daglig tilbyr oppdaterte værføremeldinger fra over 125 norske alpinanlegg, på web og via app. Dataene til tjenesten leveres direkte fra ansatte ute i anleggene, som oppdaterer verifisert informasjon og bilder hver eneste dag. Her får alpinbransjen både vist mangfold og bredde!

Vi gleder oss til to innholdsrike dager på Storefjell og ønsker alle som jobber i, og med norske alpinanlegg hjertelig velkommen i mai! Av Camilla Sylling

SKINYTT

Vinterstemning på fjellet De fineste opplevelsene mine på telttur har vært på ski. I fjellene rundt Bergen er du nesten garantert å få fjellet alene, spesielt om du overnatter. Du skal ikke lengre enn til områdene rundt Gullfjellet før du kan ta bilde av Melkeveien og bli overrasket over en himmel der nordlyset danser. For tre år siden bestemte jeg meg for å beherske vinter-friluftslivet. Det kan være krevende å sove på fjellet om vinteren, spesielt når du går på tur alene. Jeg startet mine første teltturer som voksen i skogen bak huset, og fant fort ut at underlaget ”Mammut Bamse” ikke gav en spesielt komfortabel natt. Så jeg måtte få et tykt oppblåsbart og isolert underlag i stedet. Den første vintersoveposen på 3 kilo fant jeg etterhvert var for stor og tung til å ta med seg på tur. Det er denne læringen man gjør underveis jeg synes er så interessant. Gjøre sine egne erfaringer, og se at du får til ting som du ønsker å mestre, selv om det kan bli noen dyrekjøpte erfaringer underveis. Det er tre områder i umiddelbar nærhet til Bergen som fungerer bra for telttur med ski: Vidden, Gullfjellet fra Osavatnet, og Bontveit/Hausdalen. På Bontveit kan det ligge snø på baksiden av Livarden selv om det fra bysiden ser ut som om vinteren for lengst har kapitulert. 10

SKINYTT

Anita Berg

anitaberg82@gmail.com

Foto: Anita Berg

Første gang jeg forsøkte randoneski var på en telttur med start fra Bontveit. Turen var ikke spesielt lang, men jeg fant et fint sted i nærheten av Rambjørga. Jeg liker å fotografere, så jeg tar gjerne på vekkerklokke for å rekke blåtimen, soloppgangen, eller det beste tidspunktet for å se Melkeveien. Melkeveien viser seg fra sitt beste ofte klokken 1 på natten. På Bontveit denne morgen var det et spesielt oransje gjenskinn fra Bergen, og nydelig blåtime mot Gullfjellet. Over tid har jeg laget meg en sjekkliste på mobilen slik at jeg alltid får med meg det nødvendige utstyret. Det er krise å glemme liggeunderlag eller byttetøy og først oppdage det når du har satt opp camp. Jeg har en RAB Andes 800 sovepose for damer som veier 1400 gram. Minimal vekt er vesentlig på tur, og det kan være vanskelig å prioritere rett - spesielt om vinteren når man trenger ekstra utstyr. Normalt veier vintersekken 18-20 kilo, og det kan være tungt å bære med seg sammenlignet med en enkel dagstursekk. Jeg spiser alltid Real turmat, og koker vann til den på en liten Jetboil sol Alu ved hjelp av av gass.

SKINYTT

Selv med en god vintersovepose er det ikke sikkert du sover komfortabelt når temperaturen kryper ned mot det produsenten har oppgitt som komfortlimit. For min pose er komfortlimit oppgitt til -13, men med bare et par minusgrader vil jeg fryse på rumpen og tærne. Derfor har jeg alltid på tjukke sokker, og har gjerne beina inni en drybag for ekstra varme. Likevel er det beste trikset engangs tåvarmere som man får kjøpt i sportsbutikken. Det finnes også en firkantet større versjon kalt bodywarmer som man kan lime på rumpen for å ikke fryse der. Jeg sover nesten alltid med alle klær på, både ullundertøy, mellomlag og skallbekledning. Som regel må jeg på do om natten, og da er det en fordel å være påkledd. I tillegg synes jeg det gir en behagelig varme å beholde klærne på. Boblejakken har jeg enten på meg, eller jeg legger den over beina for å oppnå ekstra varme der. Teltet er i tillegg til soveposen og liggeunderlaget det som veier mest. Jeg foretrekker små ekspedisjonstelt da de er akkurat stor nok til å romme meg og det jeg har med meg på turen. For tiden veksler jeg mellom to telt, et Mountain Hardwear Direkt 2 og et Rab Latok Mountain 2. Det førstnevnte er lettest, og det velger jeg om det ikke er meldt regn. Det har imidlertid kun 1500 mm vannsøyle, og det er ikke tilstrekkelig når det blåser og regner. Det sistnevnte teltet benytter jeg når det er dårligere vær. Med 10 000 mm vannsøyle tåler det betydelig uvær. Et mål jeg satt meg innen fotografering var å ta gode bilder av Melkeveien. Med en Rokinon 24 mm f 1,4 har jeg en forholdsvis rimelig linse som fint fanger stjernene i Melkeveien. Fotoapparatet jeg benytter er Sony A7. Med telefonappen PhotoPills kan du finne ut når det er nymåne, og dermed de beste datoene og tidspunktene der melkeveien er synlig, og hvor høyt den står på himmelen. Har du i tillegg appen Dark Sky, kan du enkelt finne ut hvor det er lite lysforurensing. 18. april 2015 var det meldt gode forhold for å se Melkeveien, og heldigvis klaffet det også med helg og godvær. Jeg dro opp fra Osavatnet til Nobbane nedenfor Austefjellet. Jeg var ute i nesten halvannen time fra klokken 2 på natten for å ta bilder av teltet, meg selv og Melkeveien. Samme sted var jeg 12. februar 2016 da jeg ble overrasket over det beste nordlyset jeg har opplevd noen gang. Slike stunder fyller meg med takknemlighet over å få oppleve slike naturopplevelser, og samtidig klare å forevige det med kamera. Ha en god tur! Hilsen fra Anita

SKINYTT

Foto: Anita Berg 13 SKINYTT

Medlemssamlinger i DNS Oslo

DNS har gjennom flere år ønsket at medlemmene samles og kan inspirere hverandre, også utenfor instruktørkursene. Medlemssamlinger gir muligheten til å møtes på ski for utveksling av erfaringer, kunnskap og ikke minst felles ski opplevelse. I tillegg får vi en arena for å knytte kontakter og oppleve hyggelig sosialt samvær innenfor skiskole-miljøet i Norge. Oslo avdelingen av DNS har i flere sesonger vært aktive med å samle medlemmer til felles skikjøring. Så også denne sesongen. Regelmessig har det vært arrangert samlinger med forskjellig innhold – Nordisk teknikk, tricks-svinger, kulekjøring, skiskole-etikk. Og hver gang med en felles tur på kafeen for litt «afterski» med kaffe, vaffel og en god prat. Oppmøte har vært hyggelig, 6-10 stykker hver gang. Et godt initiativ og tilbud fra styret i DNS Oslo til skiglade DNS medlemmer.

Samling 12.1 i Holmenkollen - Nordisk teknikk Dårlig med snø så langt, men ok forhold på Holmenkollen skistadion. Kanskje områdets eneste sted å bruke ski for øyeblikket? De fleste av Oslos innbyggere med godt utviklet langrennsinteresse var i anlegget denne kvelden, klubber og folk for øvrig. I hvert fall virket det slik, og flott å se slik ski-glede i flomlyset en torsdagskveld i januar.

SKINYTT

Det var plass til oss 6 fra DNS Oslos også, og under god ledelse av Torgeir Moen fikk vi testet og øvet en rekke viktige teknikker innenfor den nordiske gren langrenn. Her kan nevnes posisjon på skien, trykkpunkt med tåball (ikke ulikt alpint), lett og raskt løp opp motbakke, stavbruk og armbruk, rytme og frekvens, kjernemusklatur, staking og diagonalgang. Gjør man det riktig skal man ikke bli så sliten….. Etter et par timer var vi vel tilfreds og glad, og avsluttet med kaffe, vaffel og hyggelig samvær på Frognerseteren.

Samling 8. februar i Oslo Vinterpark Tryvann – Tricksvinger Alpint

Endelig såpass med snø at flere av bakkene i Tryvann var åpne og kunne by på fine forhold. Hovedtraseen i Wyller var fortsatt under snølegging, men det var nok av andre traseer å benytte seg av. Og i flomlyset var det også denne kvelden nok av glade skientusiaster å se. Tema denne DNS gjengen (nå 7 stk) denne gang var tricksvinger, og Ingrid Larsen stod for ledelsen av dette. Først noen oppvarmingsrunder i fri utfoldelse og fart før man gikk løs på skikjøring med forskjellige underholdningsmomenter. Med stor glede og entusiasme jobbet vi med «kortsving på innerski», «Charlston», «Eikre», «hoppsving», «girlander» og «crabwalk». I mer eller mindre ulike og vellykkede utførelser. Til stor underholdning for hverandre – og sikkert flere. Ble nok svett på ryggen av dette alle sammen, og det var igjen hyggelig med en samling rundt kafe-bordet før man dro hjem hver til sitt.

SKINYTT

Samling 8.mars i Lommedalen Skisenter - kulekjøring Hallgeir Thorbjønsen driver skiskolen i Lommedalen Skisenter, og kunne by på topp forhold og kulebakke. Sjeldent gode snøforhold denne kvelden med to cm nysnø over en flott preparert bakke med egen kuletrase. Vi fikk kjøre sammen med Chistiania Freestyleklubb med trener Helene C. Jensen som leder for det hele. Det er en stund siden sist vi hadde kjørt kuler og det ble jo noen innkjøringsrunder kan man si. Men etter noen gode råd og fokusering fra trener Helene ble det orden på det og riktig bra etter hvert. Dette har jo de fleste av oss eksamen i! Med gode tilbakemeldinger og skryt for rask tilpasning til kjøring i kulebakke var vi glade og fornøyd med oss selv. Svette både på rygg og under hjelm. Da smakte selvsagt kaffe og svele utmerket som avslutning på kvelden.

Samling 15.mars i Oslo Vinterpark Tryvann - Etikette Reidun Løsvstuen hadde tatt initiativ til denne samlingen og dette temaet: - hvordan forholde seg til kollegaer/andre skiskoler i regionen - hvordan skal jeg forholde meg til egne og andres elever - hvordan kan jeg bidra til å øke entusiasmen for det å være på ski Noen startet med en times skikjøring før dagens 10 deltagere samlet seg rundt møtebordet for å diskutere dagens tema. Absolutt sentrale momenter å tenke gjennom.

Samling 5. april i Oslo Vinterpark Tryvann – sesongavslutning Da samles vi igjen for en kjekk avslutning på denne vintersesongen i Oslo. Deretter blir det påske og ikke minst Big Event i Myrkdalen 28-30/4. Avslutningsvis for denne artikkelen: DNS medlemmer – sett sammen medlemssamlinger og kjør sammen på ski i lokalmiljøet. Det skal ikke så mye annet til enn å invitere til felles tidspunkt og sted, og by på hverandres erfaring og kompetanse. Mvh Den Norske Skiskole v/Bjørn Ove Larsen

SKINYTT

TRENING Bevegelighet

Anne Gro Trygsland annegro@yahoo.com

I tråd med de senere års utvikling holdt Ole Blakstad og Tor Håvard Kolbu en workshop på DNS-seminaret på Geilo i 2016 med fokus på å lage vinkler. For å lage vinkler på ski krever det selvsagt god skiteknikk, men det forutsetter i tillegg en kropp som er bevegelig nok til å danne vinkler. Jo bedre du kjører på ski og jo mer vinkler du danner, jo mer bevegelighet krever det i ankler, hofteledd og korsrygg. Grunnen til at bevegelighet er så viktig i skikjøring er at samtidig som man må ha styrke og stabilitet gjennom hele bevegelsesbanen, må man være bevegelig nok slik at man ikke bruker ekstra krefter på å holde leddet i ytterstilling. Bevegelighetstrening påvirker muskulatur, leddbånd eller leddkapsel og kan legge til rette for bedre teknikk. Det kan være nyttig å vurdere om bevegeligheten begrenser progresjonen hos deg selv eller elevene dine. Videre vil jeg beskrive hvordan nedsatt bevegelighet i de mest sentrale leddene påvirker skikjøringen vår, og hvordan man kan legge opp bevegelighetstrening enten for seg selv eller elever.

ANKLER

Leddutslag i anklene (dorsalfleksjon) avgjør om vi klarer å få knærne og tyngdepunktet godt nok fremover. Dersom vi har nedsatt bevegelighet i en

SKINYTT

eller begge ankler vil det kunne føre til problemer med få ”spisse knær” og spenne opp forskien slik at man kan styre inn i sving og begynne å skape vinkler tidlig. Musklene på baksiden av leggen og achillessenene kan være forkortet. Det som er litt spesielt for alpinister er at man bør teste leddutslag i ankelen med bøyd kne, siden knevinkelen påvirker leddutslaget i ankelen og det er den mest relevante posisjonen i skikjøring. Det innebærer også at du bør tøye med bøyd kne. Du kan enkelt undersøke leddutslag i anklene ved å stå et lite stykke fra en vegg, bøye knærne slik at du berører veggen og se hvor langt bak du kan flytte deg og likevel berøre veggen m knærne. Mål avstanden fra tærne og inn til veggen og sjekk om det er likt på begge sider.

KNÆR

Knærne våre er i utgangspunktet et ustabilt ledd som vanligvis ikke har behov for tøyning eller økt leddutslag for å skape mer vinker på ski, heller tvert imot, selv om det fins unntak i forbindelse med skader eller lignende.

HOFTER

Hofteleddene er svært sentrale i all form for skikjøring og hoften er det leddet som gir rom for mest bevegelse og vinkler. Se for deg Ted Ligety kjøre storslalom. Når knærne hans nesten berører brystkassen krever det stort leddutslag i hoftene. Den ene hoften strekker og den andre bøyer og roterer ofte litt innover. Det er svært krevende både styrkemessig og rent skiteknisk, og blir enda vanskeligere dersom du har nedsatt bevegelighet i hofteleddet. Et vanlig problem er at musklene som utadroterer hoften er for stramme og begrenser innadrotasjon. Man bør tøye utadrotatorene med bøy i knær og i hofter, slik at du tøyer i den posisjonen som ligner skikjøring. Du kan teste leddutslag i hoftene ved å ligge på ryggen med 90 grader bøy i hofter og knær (ca 10 cm avstand) slik at fotbladene hviler mot veggen. Før fotbladene horisontalt utover mens knærne står stille så kan du enten måle leddutslag cm på veggen eller anslå vinkel. Du kan gjerne også teste leddutslaget med maksimal bøy i hoften.

BEKKEN

Grunnposisjonen på alpint innebærer at bekkenet er tiltet noe bakover og svaien rettet ut. Når vi tilter bekkenet fremover får vi mer svai i korsryggen og når vi tilter bekkenet bakover retter vi ut svaien i korsryggen. Bekkenet er svært sentralt fordi bekkenstillingen også påvirker også hoftens evne til innadrotere. Dersom vi har svai i korsryggen vil man låse hofteleddet og det

SKINYTT

vil være vanskeligere å komme på kant og lage vinkler. For mange kan det være krevende å rette ut svaien fordi de nedre ryggstrekkerne og hoftebøyere er for stramme og trekker bekkenet fremover, mens det hos andre kan være manglende styrke i magemuskulaturen eller setet. Relevante øvelser vil være bevegelighetstrening av nedre hoftebøyere og ryggstrekkere og styrketrening mage og sete muskulatur.

BEVEGELIGHETSTRENING

Bevegelighetstrening og tøyning er begreper som er tett knyttet sammen. Man kan si at ulike former for tøying er metodene man benytter seg av i bevegelighetstrening. Målet er bevegelighet og metoden er tøying. Aktiv tøyning hvor man med muskelkraft beveger leddet i ytterstilling en vanlig form for bevegelighetstrening, som man ofte benytter for å forberede kroppen på aktivitet. Folk flest tenker som oftest på tøying det samme passiv statisk tøying = «uttøyning» etter trening. En rekke studier viser at uttøyning reduserer spenning i musklene og gir økt blodgjennomstrømming slik at restitusjonstiden går ned, men uttøyning er ikke vist å redusere plager med treningsstølhet/gangsperr. Dersom man ønsker å utvikle bevegelighet benytter man de samme tøyningsmetodene ved vanlig uttøyning, men det krever en annen dosering med tanke på repetisjoner, holdetid, tøyningskraft og/eller intensitet. Olympiatoppens faggruppe for teknikk og motorikk har beskrevet og satt opp en modell (fig. 1) for hvordan man kan bygge opp et tøyningsprogram for blant annet passiv statisk tøying hvor man graderer den på 3 nivåer. Nivå 1; Lett belastning (vedlikehold), Nivå 2; Middels belastning eller Nivå 3; Høy belastning (utvikling).

SKINYTT

FAG Utviklingen av alpin skisport Amund Sletner

storesletner@hotmail.com

”Skiløpingen er den mest nasjonale av alle norske idretter og en herlig idrett er den, -fortjener noen navn av idrettenes idrett, så er det i sannhet den”. I denne oppgaven ønsker jeg å se på nordmenns forhold til ski og skisport. Jeg vil også se på utviklingen og spredningen av skisporten i Alpelandene og hvilke faktorer som førte til utviklingen av alpin skisport frem til andre verdenskrig. Kunnskap om skisportens historie kan gi oss innsikt i hvordan sporten arter seg i dag. For å forstå nåtiden, må vi vite hvordan den er blitt til. Nordmenn er født med ski på bena er et uttrykk som nordmenn liker å høre. Det virker ikke alltid å stemme når man ser rundt seg i skiløyper og alpinanlegg. Langt fra alle er født med ski på bena, men mange har ski stående i boden. Det finnes også et betydelig antall nordmenn som verken har eller er brukere av ski. Likevel er det noe med skiidretten som rører ved den norske folkesjelen. Nordmenn er over gjennomsnittlig interessert i ski dersom vi skulle sammenligne oss med andre land som har snø. Hva er det med nordmenn og ski?

Nordmenn og ski Nordmenn har et helt spesielt forhold til ski. Ordet ski er et norsk ord som betyr kløyvd trestykke. Skiene har igjennom århundrer vært et naturlig fremkomstmiddel i Norge. Skulle man på gudstjeneste, på jobb i tømmerskogen eller på besøk til slektninger og venner var ski gjerne et naturlig transportmiddel. Etter Nansen sin ferd over Grønland ble også skiene en viktig del av norsk identitet. Norge lå fortsatt under Sverige, og hadde et sterkt behov for å vise seg frem som en selvstendig nasjon. Nansen og Amundsens suksesser kom i stor grad av evnen til å tilpasse seg polare forhold og turplanlegging, men også evnen til å bruke ski som fremkomstmiddel. Våre polarhelter fikk derfor en enorm betydning for Norge som skinasjon. Kong Haakon og dronning Maud forsto betydningen av ski for norsk identitet og var til stede under Holmenkollrennene, og lot seg stadig fotografere med ski på bena. Rundt 1850 skjedde gjennombruddet for skiidrett. Det ble da arrangert skirenn flere steder i Norge, som ga grobunn for folkesporten her i landet. 15. mars 1866 ved Gamle Aker kirke begynte det første skirenn i Christiania. Skirennet ble sponset og arrangert av aftenbladet. I aftenbladet refereres det: ” Det er en Idrætternes tid, vi leve i. Medens for ganske kort siden

SKINYTT

allehaande legemsøvelser efter den almindelige opfatning anskuedes som ørkesløs tidsfordriv, hvormed befatning i ledige stunder ikke just var at dadle, men heller ikke fortjente nogen særlig opmuntring, er man nu kommet til en ganske anden betragtning. Det er ikke godt at vide om den meget berørelse med engelskmændene har nogen del heri. Men det er vist, at den for dem ejendommelige iver for alskend sport ogsaa har bemæktiget sig gemytterne her hos os.” Deltakere som vant skirenn i Christiania høstet mye ære og berømmelse. Skirennet besto av utforkjøring, hopp og sprintlangrenn. Særlig bemerket gjorde en kar fra Telemark seg. Han het Sondre Ouversen Norheim og vant Christianiarennet i 1868. Aftenbladet skrev: ”Det var noe mærkelig ved hans Rend og Gang på skierne, at man maatte tro, at det for ham var den medfødte og naturlige maade at bevæge sig paa; med staven som spaserstok i den ene haand og huen i den anden satte han udover i susende fart, og ret som det var, gjorde han et hop, saa skierne i en 2 à 3 skilængder ikke berørte marken, og naar han kom ned efter et saadant sprang, var der ikke spor af ustøhed eller ballanceren...” Teledølene ble ansett som kunstnere på ski. Mer enn noen annen, Sondre Norheim. Norheim trer fram i riktig tid historisk sett. Han vekket entusiasmen og gløden mer enn noen annen for skiidretten i en brytningstid. Det kronglete terrenget i Telemark avlet skiløpere på høyde med utfordringene. Telemarkingene kunne få kjærkomne inntekter ved deltakelse i skirennene i Christiania. Begeistringen for Telemarkingene vokste, og det gjorde også interessen for deres skiteknikk og skiutstyr. I 1879 skrev Aftenbladet: ”at der i Telemarken har dannet sig adskillige tekniske udtryk om ski og skiløb, hvilke ikke er kjendte paa andre steder...deres spor i sneen ei laam. Man skjelner skarpt mellem løb med hop og løb uden. Det første kaldes hoppelaam..Det andet slags løb, slalaam, er visstnok uden egentlige hop, men har sine vanskeligheder, der kræver lige saa stor dyktighed som hoppelaamen.” Det er første gang slalåm forekom på trykk. Det fantes også en tredje løype, kalt vill-laam, uvyrdslaam eller uvøslaam som var en løype for de uvørne. Den gikk rett ned, gjerne gjennom et hogstfelt, uten innlagte svinger. Dette var opprinnelsen til nåtidens utforrenn. Sondre Norheim ble særlig kjent for to typer svinger. Telemarksvingen og Christianiasvingen. Sistnevnte er en parallellsving fra Telemark, altså en Telemarksving. Den ble imidlertid kalt Christianiasving i 1901 av Centralforeningen, til manges protester. Da var skaden alt skjedd, og svingen har beholdt navnet siden. Norheim revolusjonerte også skibindingen med stive vidjebindinger rundt hælen. Den var mer stabil enn Ilkebindingen som bare gikk halvt under foten. Vidjebindingen sammen med innsvingte ski som var vanlig i Telemark på den tiden ga store fordeler til skikjøringen. Sondre Norheim har blitt kalt den moderne skiløpings far, mye takket de stive vidjebindingene. Skiinstruksjon i Norge og i utlandet I 1881 holdt telemarkingen Mikkel Hemmestveit skikurs i Christiania. Det var allikevel først i mellomkrigstiden at skiinstruksjon i Norge skjøt fart. I 1934 satte Tomm Murstad inn en annonse

SKINYTT

i aftenposten: ”Lær skiteknikk i Tomm Murstads skiskole”. Snart kom det flere skiskoler andre steder i landet. På slutten av 1800-tallet emigrerte mange nordmenn til Nord-Amerika. Mange norske studenter reiste ned til alpelandene for å studere. Både emigranter og studenter brukte skiene på sine nye oppholdssteder. På den måten bidro de til å øke interessen for ski andre steder i verden. Det var mange norske skiløpere i Mellom-Europa i tidsrommet 1900-1914. De holdt en rekke skikurser i Tyskland, Østerrike, Sveits og Frankrike, og de deltok i konkurranser, særlig i hopp der de lå langt foran mellomeuropeerne. Nordmennene lærte bort hopp og enkle plogsvinger, men også Kristianiasvinger og Telemarksvinger. Noen konkurranser i slalåm fant sted, men mange var det ikke. I Norge var konkurranser i slalåm etter hvert blitt erstattet av hopprenn. Det var allikevel ikke bare norske skiinstruktører som ville lære vekk skiteknikk. En skiprofet i Østerrike Mathias Zdarsky ble den egentlige alpinskiløpingens far og gjorde den til masseidrett. Zdarsky var også blitt grepet av Nansens Grønlandsferd og fikk stor interesse for ski. Han utformet sin egen skiteknikk hjemme på fjellgården sin i Østerrike. Zdarsky var en idealist og han var ikke beskjeden i sine løfter. ”Enhver som følger min rettledning nøye, vil mestre skiene i løpet av to til seks dager”. Dette er opprinnelsen til dagens skiskoler. Zdarsky ville gjøre skiidrett tilgjengelig for alle, også de som ikke var født med ski på bena. Han utviklet en teknikk for å komme seg ned bratte bakker ved hjelp av plogsving. Selv hevdet han å ha oppfunnet plogsvingen, selv om denne hadde blitt beskrevet av østerrikeren Schollmayer allerede i 1893. Utstyret som Zdarsky utstyrte sine elever med var en type ski uten styrerand. Poenget var å gjøre det lett å svinge. Istedenfor spanskrørbinding festet han en hengslet stålplate til skien. I tillegg utstyrte han elevene med en lang og solid stav uten trinse. Staven skulle fungere som dreietapp. Zdarsky fikk mange tilhengere i Tyskland og Østerrike, men ble i et norsk blad omtalt som en skiklovn. Han ble veldig fornærmet og ville utfordre nordmenn i skikonkurranse for å vise at hans teknikk fungerte best. Han fikk arrangert et skirenn 19. mars 1905 som skulle sette nordmennene på plass. Zdarsky var løypelegger, starter, dommer og jury. Han satte opp porter med skarpe svinger som han mente ville favorisere hans system. Alle 24 deltakere var ”Lillienfeldere” bortsett fra en – den østerrikske nordmannen Josef Wallner. Wallner kom fire minutter foran første Lillienfelder ved bruk av Christianiasvinger. Wallner beviste herved at norsk teknikk også kunne tilpasses utforrenn. Rennet var historisk i og med at dette var det første slalåmrennet med kunstige porter. Zdarsky kalte det for Torlauf og den tyske betegnelsen eksisterer fortsatt som en del av det tyske navnet på storslalom, Riesentorlauf. Wallner hadde avkledt systemet hans, og Zdarsky mistet i tidlig i 1920 årene sin popularitet som skiprofet.

Skisport i Sveits I Sveits tok skisporten en annen retning enn Østerrike og Tyskland. I motsetning til Østerrikerne foretrakk de naturelskende sveitsere skiturer. I 1903 ble det arrangert skirenn i St.Moritz. To norske studenter; Thorvald Heyerdal og Anders Holte henrykket det sveitsiske publikum med hopp på 24 meter. Sveitserne ble dermed vaksinert mot Zdarsky sitt system. Heyerdal ble neste

SKINYTT

vinter ansatt som skitrener i St.Moritz. I 1906 var Bjarne Nilssen skitrener i St. Moritz i Sveits. St. Moritz var i ferd med å bli de rikes vinterferiested. Under oppholdet blir han bekymret for kommersialiseringen av skisporten og rasering av natur til fordel for store hoteller og skiheiser. Nilssens kritikk blir kjent i St. Moritz, og lokalavisa skriver skarpe tilsvar til Nilssens kritikk. For Bjarne Nilssen var skisporten så mye mer enn penger i kassa. Skiene var en del av folkesjelen, en del av livsstilen. Han ønsket ikke å bidra til en pengemaskin og besudle sporten på den måten. Nilssen vendte derfor aldri tilbake igjen til Alpene. Kommersialiseringen fører også med seg utvikling av ski i Sveits, mot tidligere importerte norske ski. Nilssen roper et varsku om at nordmenn må følge med i skiutviklingen, ellers ville de nok snart bli akterutseilt.

Frankrike kommer etter I Frankrike skjer innpass av skisporten senere. Det er først når kaptein Henri Clerci 1900 ble overført til det 159. alpine infanteriregiment at det begynner å skje noe. Han finner ut at skiferdigheter vil ha store militære fordeler, og bestemmer seg for å drive skiopplæring for soldatene. Han trengte en skiinstruktør. Det ble tre norske offiserer. Den ene het Finn Quale, den andre Herman Schultz og den tredje Henrik Angell som innførte skiløpingen i Montenegro ti år tidligere. Nordmennene startet skiskole, og inspirerte mange franskmenn med sine ferdigheter. På andre siden av grensen, i Italia hadde man allerede begynt skiopplæring av sine soldater i 1896. Skiløping var kommet til Italia fra Sveits. I Chamonix slo skiinteressen rot, og allerede i 1903 ble turen fra Mont Blanc til Matterhorn gått på ski. Det første skirennet i Frankrike ble arrangert i 1907. Det var også det første internasjonale militærrenn i og med at italienske og franske soldater konkurrerte mot hverandre. Alle øvelser gjaldt langrenn eller hopp. Året etter deltok også sveitsiske og norske soldater. Det samme året ble også skirenn arrangert for kvinner, 3 km langrenn. Dette var det første damerennet i Alpene. I 1909 deltok Olav Bjaaland fra Telemark i Chamonix sitt militære renn og ble suveren vinner i langrennet. På toget hjem møtte han Roald Amundsen som spurte om han ville bli med på en polar ekspedisjon. Utviklingen av skiene og skifabrikker Fritz Huitfeldt vekket til live telemarkskiene i 1896, da han mente de var de beste skiene. Målene var 8,5 cm-7,2 cm- 7,6 cm. (Foran, midt og bak). Ski fikk nå innsvingede sider, de fleste steder i verden. Da den første skifabrikk kom til i USA i 1901, var telemarkskien modellen. De første fjellski(slalåmski) ble konstruert i Sveits i 1893 av nordmannen Olaf Kjelsberg. De var 2.10 meter lange og 10-12 cm brede. Kjelsbergs modell fra 1893 er forløperen til de senere slalåmskiene i markedet da slalåm slo igjennom i Alpene i 1920-årene. Husebyrennet hadde åpnet folks øyne for skisporten, og etterspørselen økte. I 1880-årene kom det derfor to nye skifabrikker, en i Christiania og en i Fåberg. Manuelt arbeid kunne ikke lenger dekke etterspørselen. På slutten av 1800-tallet ble ask det mest populære treslaget å bruke til å lage ski. De var slitesterke

SKINYTT

og lette og ga god glid. Utfordringen var å finne nok gode emner ettersom etterspørselen økte. I 1891 bemerket Laurentius Urdahl på et møte for skipionerer: ”Det er for tiden tale om at lave ski, sammensatt (limet sammen) av flere tresorter. Dette vil bli av stor betydning av skisportens udvikling”. I 1910-1920 ble laminerte ski laget sjelden og bare ved spesielle behov. Årsaken var at det lett kunne skje feil i prosessen. Det hendte at skiene slo seg og ble skjeve. Et annet problem var limet som ikke var vannfast. Redningen kom i form av Kaurit-harpiksen produsert i Tyskland av I.G. Farben i 1929 som gjorde det mulig å lage to-komponent lim.

Laminering av ski Bjørn Ullevoldseter var skimaker og oppfant den moderne skien. Rundt 1920 startet han skifabrikk i Nittedal. Tidlig i 1930-årene eksperimenterte han med laminerte ski ved bruk av Kaurit-harpiksen. I 1935 patenterte Ullevoldseter en radikalt ny design, med 8 vertikale emner og ett tynt snitt av hardt elastisk trevirke på toppen. Dette var verdens første pålitelige laminerte ski. Ullevoldseter flyttet behovet fra arbeideren innsikt til ingeniørkunst. Navnet på skien ble kalt ”streamline”. Peter Østbye videreutviklet skilamineringen ved å lage hver enkelt del av skien med tre lag kryssfiner. Han tok ut patent på dette i 1937 og kalte skien Splitkein. Splitkein gjorde suksess verden rundt. Østbye satte i gang lisensproduksjon, og blant lisenstakerne var Authier og Attenhofer i Sveits og Rossignol i Frankrike. Nesten alle hadde Hickory i sålen, ask eller et annet seigt treslag oppå eller på sidene og et rikt utvalg av treslag inni. Splitkein-revolusjonen var allsidig og kunne tilpasses langrennski, hoppski og alpinski.

Stålkantene kommer Da Nansen forberedte seg til Grønlandsferden, fikk han et brev fra Vestlandet om et knep benyttet i Eidsfjords bratte skråninger. Brevet er fra 1887. De festet tønnebånd av metall på begge sider av skiene for å henge fast på skareføre. Nordmenn flest følte vel neppe behovet, men i Alpene stilte situasjonen seg annerledes. Rudolf Lettner eksperimenterte med dette i 1917. Hittil hadde alle tekniske fremskritt skjedd i Norge. Lettners stålkanter var det første som ikke stammet herfra. For hoppskiene var ikke dette nødvendig, og for langrennski ble dette for tungt. Stålkantene med skruer veide ca en kilo. Bindinger I 1894 tok Fritz Huitfeldt i 1894 patent på den bindingen som skulle få navn etter han. Med Høyer Ellefsens strammejern fra 1904, fant Huitfeldt bindingen sin endelige form. Denne bindingen slo igjennom både i Norge og utlandet og var ifølge Leif Torgersen Axell et av de aller viktigste bidrag til den eventyrlige fremgangen for skiidretten mellom 1895-1915. I en kort tid var spanskrør bindingen på markedet, men slo aldri helt igjennom. I 1924 laget Marius Eriksen, far til Stein Eriksen, Marius-bindingen. Marius-bindingen gjorde tå-stroppen overflødig. Tåstroppen ble erstattet av knaster som holdt skoen på plass. Mariusbindingen skulle imidlertid bli en kortvarig affære.

SKINYTT

Et nytt eventyr begynte i Sveits, og den norske dominansen på bindinger møtte slutten. Familiebedriften Reuge produserte spilldåser, men med utvikling av grammofonen kom spilldåsene snart til å bli historie. Guido Reuge, sønnesønn av grunnleggeren var en ivrig skiløper og bestemte seg for å utvikle skibindinger. I 1929 hadde han oppfinnelsen produksjonsklar. Bindingen var mer finjusterbar enn Marius-bindingen og strammemekanismen ble forflyttet til et punkt foran skistøvelens tupp. Reuge forbedret strammingen med en kraftig spiralfjær rundt hælen på støvelen. Dette revolusjonerte alpin skikjøring. Bindingen hadde suksess verden rundt og varte lenge på markedet. Bindingen ble kalt Kandahar og det ble den første industrielle masseproduserte bindingen. Den store fordelen ved Kandahar-bindingen var at den strammet likt på begge sidene. Selv om bindingen var ment som en alpin binding, egnet den seg også svært godt til hoppski. Som følge av bindingen ble hopperen mye stødigere, og lengdene førte straks til hopp over 70 meter, og i løpet av 1930 årene til hopp over 100 meter, den gang kalt skiflyging. Bindingen ble også brukt som fjellski binding sammen med Lettners stålkanter. Kandahar bindingen skulle komme til å vare i 40 år, før den ble avløst av moderne sikkerhetsbindinger. I langrennsløypene ble utstyret for tungt, men den utviklingen skulle Norge fortsatt dominere med den kommende Rottefella bindingen. Kandahar-bindingen og dens etterligninger førte til utvikling av tyngre støvler med tykkere og stivere såler som tålte presset fra hælwiren.

Staver Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde staver av bambus kommet i bruk. Helst kom de i fra Tonkin i daværende Fransk Indokina. Tonkin-stavene var blitt strukket strake og herdet over ild, før de ble lakkert. Stavene hadde håndstropper og store spanskrørtrinser.

Vinterferieturisme og skirenn i Alpene Engelskmannen Henry Lunn organiserte verdens første pakketur for skiløpere i 1898-99 med Chamonix som mål. Lunn var forretningsmann og så potensialet i denne type turisme. Han konsentrerte seg etter hvert for Sveits og utviklet flere feriesteder som Wengen og Adelboden. I sine beste sesonger tok Lunn imot 5000 engelske gjester. Lunn arrangerte renn for sine engelske hotellgjester for å påvirke de til å komme tilbake. Han hadde sitt første skirenn for briter i Adelboden i 1903. Henry Lunn fikk arrangert ”Kandahar Challenge Cup” fra 1911 Sveits. Han fikk Jarl Roberts av Kandahar til å låne ut navnet sitt til skitrofeet. Slik fikk navnet på en afghansk by status i alpinsporten. Det var det første britiske utforrenn, med en 11,5 km upreparert løype og en høydeforskjell på nesten 2000 meter. Deltakerne måtte tråkke opp til startområdet 3300 moh kvelden før på Wildstrubel Alpine Hut. Kandahar rennet var fellesstart. Arlberg Ski Club arrangerte skirenn med en langt tryggere intervallstart. Disse skirennene er historiens første moderne utforrenn. En av alpinsportens pionerer kom senere til å delta i dette rennet, Hannes Schneider. Sammen med Henry Lunns eldste sønn Arnold, kom han til

SKINYTT

å prege utviklingen av alpin skisport. Arnold Lunn kom fra øvre britiske middelklasse, mens Schneider var Østerriksk fjellbonde. Schneider var en idrettsbegavelse og ble en dyktig alpinist. Schneider ble ansatt som skilærer i St.Anton og ble den første moderne skilæreren basert på persondyrking. Han inndelte elevene etter ferdighet, noe som ikke var blitt gjort tidligere. Prisene ble presset til det markedet tålte. Han ansatte etter hvert assistenter som han trente opp etter sine egne prinsipper. Den moderne skiskolen var skapt, et kommersielt foretagende basert på standardisert instruksjon. Begrepet Arlbergskolen oppsto, og dannet et grunnlag for moderne alpinsport. Arlbergskolen ble bindeleddet mellom konkurranse og hobby. Schneider hevdet å ha utviklet sin egen stil for fart, basert på stem-kristiania sving og en lav hukstilling, kalt ”The Arlberg Crouch”. Både svingen og hukstillingen hadde blitt forklart 40 år tidligere i en avis i Christiania. Likevel skapte Schneider en moderne og fleksibel skiteknikk som ikke gikk utover farten. Schneider fremskyndet skillet mellom alpin og nordisk skiløping.

Nordiske og alpine øvelser skilles Mens Schneider så på skiteknikk som mål i seg selv, handlet det for Arnold Lunn om et middel. Lunn mente at utfor burde være en egen disiplin og hadde ikke stor sans for langrenn. Han ledet kampen om å få alpine øvelser godkjent internasjonalt. Hans utfordring var at i FIS(Federation Internationale de ski) var det blitt gitt faste plasser til skipioner landene: Norge, Sverige og Finland. De øverste stillingene gikk også på omgang disse landene i mellom. Denne dominansen bidro til å holde alpine øvelser borte fra internasjonale konkurranser. Etter hvert ble misnøyen stor i Alpe-landene og Lunn utnevnte seg selv som talsmann for misnøyen. Lunn bestemte seg for å slå seg sammen med Schneider. De bestemte seg for å arrangere et internasjonalt renn i 1928 i St. Anton. Øvelsene var slalåm og utfor. I 1929 ble utfor en oppvisningsøvelse i Zakopane og i 1930 fikk utforrenn offisiell status. Slalåm ble det mer uenighet om. Slalåm hadde Lunn videreutviklet, inspirert av Zdarsky sitt torlauf. Lunn hadde startet alpinskole, og i 1922 arrangerte han et renn i Mûrren med røde og blå porter i kombinasjoner senere kjent som vertikaler, hårnåler og korridorer. Armeoffiseren Kristian Krefting hadde observert Lunn sitt slalåmrenn og omtalte det som underlig og komisk. FIS ble allikevel enige om at begge øvelsene burde bli godkjent, så fikk engelskmennene bare se tåpelige ut i sine krappe kunstige svinger. På FIS kongressen i Oslo i 1932 ble det utformet regler for både slalåm og utfor. Blant annet ble det forbudt å ri på stavene, og man måtte delta i utfor for å kunne delta i slalåm. Slalåmrennet skulle ha to omganger i to ulike løyper.

Fjellheisene og skiheisene kommer Verdens første fjell-tau bane kom i Grindelwald i 1908 og årsaken var å vise fin utsikt til turistene. I Davos kom kabelbanen i 1899 og i st Moritz i 1913. Den første fjellheis spesielt bygget for skisport kom i 1928 i St. Moritz og var en kabelbane. Utfordringene for de første fjellheisene var at de krevde en viss skiferdighet. I 1908 ble verdens første enkle skitrekk åpnet i Tyskland. Skitrekket ble drevet av et vasshjul og var meget primitivt. Det var 280 m langt og hadde en høydeforskjell på 28 m. I 1934 kom gjennombruddet i Davos med vide kroker festet til en vaier med en fjærende

SKINYTT

mekanisme. I USA ble Sun Valley den første moderne amerikanske ski destinasjonen født. I Sun Valley kom den første stolheisen i starten på 30-tallet. Det første skitrekket i Norge ble bygget i Tryvannskleiva i 1937, samme år som Østerrike bygget sin første skiheis. I 1938 startet arbeidet med å utvikle Norefjell som alpinbakke.NM i slalåm og utfor ble arrangert på Volli på Voss i 1939, med løype skotråkket av utkommanderte soldater. Skitrekk i Bavallen kom ikke før i 1948.

”Vi viste verden vinterveien”. Alpint og Olympiske leker. Slagordet er hentet fra de første olympiske vinterleker, Chamonix i 1924. Det var allikevel ingen selvfølge at norske deltakere skulle delta i vinter olympiaden i Frankrike. I 1921 hadde nordmenn protestert på den kommende vinter olympiaden. I tillegg fikk de svensker og finner med seg i protesten. Mye av skepsisen var grunnet i frykten for å miste de nordiske skikonkurransene i Norge og Sverige. Da skiforbundet sendte ut brev til sentrale norske utøvere om de kunne tenke seg å delta i en eventuell vinteridrettsuke, var svaret et entydig ja. I alt var det 14 norske utøvere som deltok i lekene, og Norge ble beste nasjon med 4 gull, 6 sølv og 7 bronse. I sportsavisen ”Idrætsliv” ble utøverne hedret som helter, men ikke alle var like begeistret. Det var også de som reagerte negativt på entusiasmen. Mikkjel Fønhus skrev i lokalavisen i Valdres: ”Det bør bli slutt med den oppfatning at en fremragende idrettsmann er en stor mann i samfunnet. Avisene burde ofre større spalterum på viktigere saker. Vi kan ikke reparere den morkne norske statskasse med hickoryski og Østbyesmøring”. Vinterolympiaden i Chamonix førte også til dannelsen av et nytt forbund, FIS(federation internationale de ski). Forbundet skulle drive propaganda for skisporten, samarbeide med de nasjonale forbundene, sette opp regler for internasjonale renn, godkjenne hoppbakker og løypeprofiler og ha den øverste myndighet hvis det ble protester under renn. Til tross for de gode norske resultatene i Chamonix var lederne i den norske skiforeningen imot FIS sine planer om å organisere et nytt OL i st. Moritz. Under konferansen om nytt vinter OL forlot de norske utsendingene møtet. Mange norske utøvere reagerte imidlertid sterkt på at skiforeningen meldte seg ut av det internasjonale skisamarbeidet og oppfattet skiforeningens ledere som arrogante. Mye av skepsisen var fortsatt knyttet til at Skandinavia ville miste sine vintersportsarrangement. Samtidig var det hos mange idrettsledere stor skepsis mot profesjonalisering av idretten. Formannen i skiforbundet Einar Lindboe var idealist og ønsket og fremme masseidretten og amatøridretten. Han ville demme opp for kommersialisme og profesjonalisme. Det var den friske skituren i guds frie natur som var forbildet. Lindboe hadde bred støtte, men tapte med knapp margin. Nicolay Ramm Østgaard ble ny formann i styret i skiforeningen, og ble viseformann i FIS. Det var ikke før OL i 1936 i Garmisch Partenkirchen at alpin skisport sto på programmet. Norden protesterte, men protestene stilnet da Birger Ruud og Laila Schou Nilsen tok ledelsen i alpint ved å vinne utforrennet i hver sin klasse. Alpingrenen i 1936 besto av utfor/slalåm sammenlagt. Ruud kom til slutt på fjerde plass og Nilsen kom på tredje plass i kombinasjonen. Disse prestasjonene stimulerte interessen for alpin skisport i Skandinavia.

SKINYTT

De første slalåmrennene i moderne forstand ble arrangert i Trondheim og Rjukan i 1929. Rennene ble en suksess, og året etter anerkjente Norge slalåm og utfor som egne skigrener. I 1931 ble det første alpine verdensmesterskap arrangert i Sveits. Sveitsere og Østerrikere dominerte, men også nordmenn deltok.

Alpine skirenn i Norge Både Birger og Sigmund Ruud deltok i alpinrenn på 1930 tallet i Mellom-Europa og i USA og har en del av æren for å ha gjort alpinsporten populær i Norge. Alpint ble også kvinnenes skiidrett fremfor noen, med Laila Schou Nielsen som den fremste stjernen. I 1938 arrangerte Kongsberg idrettsforening det første norgesmesterskap i utfor og slalåm. Alpint var ungdommens idrett, og ble følgelig dominert av de yngste. Vinner i dameklassen var 17 år gamle Stella Dybvad, og i herreklassen 18 år gamle Andreas Wyller. I dameklassen stilte 35 jenter til start.

Skader i alpint Med utviklingen av alpinsporten økte også risikoen for skader. To uker før OL i 1936 ble Birger Ruud alvorlig skadet i Kitzbûhel. Han havnet utenfor løypa, slo hodet i en jernstang og fikk et 12 cm langt kutt. Bevisstløs ble han båret bort. Under FIS rennet i Innsbruck etter lekene ble det to benbrudd, armer ut av ledd, forstuinger og skrubbsår. Per Fossum ble alvorlig skadd i VM i Zakopane i 1939. Fossum falt, brakk ankelen og åtte ribbein og måtte gipses fra tærne til oppunder armhulen.

Medienes makt Skisportens utvikling var avhengig av publikum sin interesse. Med spredningen av skisporten til alpene økte publikumsinteressen og skisporten ble mer spektakulær. Før første verdenskrig ble resultatene fra alpinrenn slått opp i avisen. Etter første verdenskrig kom radioen i bruk, og på 1930-tallet ble radioen etter hvert vanlig i norske hjem. Sportssendingene på radioen bidro til å gjøre alpin skiidrett enda mer populær.

SKINYTT

Litteraturliste Alnæs, Karsten, ”Jeg spenner mine ski”, historien om norsk skikultur, Aschehoug 2007 Bjørnsen, Knut, ” 70 år med vinter-og lignende, Fra Chamonix til Lillehammer, semic/nordisk forlag AS, 1993 Bø, Olav, ”På ski gjennom historia”, Det Norske Samlaget 1992 Herheim, Kjell Erik og Kvamsdal, Nils Torbjørn, ”Skibygda Voss”, 2012 Huntford, Roland, ”To planker og en lidenskap”, skiløpingens historie, Aschehoug 2006 Kjeldstadli, Knut, ”Fortida er ikke hva den engang var”. Innføringsbok i historiefaget, UIO 1992 Vaage, Jakob, ”Skienes Verden”, Hjemmenes forlag 1979 Nettsteder: Bilde, fremside, snl.no/Birger_Ruud www. Alpinanleggene.no, Alpinanleggenes Landsforening

SKINYTT