15 minute read
REISEBREV
Det Indiske Hav LEVER OPP TIL SITT RYKTE
Ankret opp ved foten av aktive Anak Krakatau
«Ankeret sitter», roper Paul fra cockpiten. Dette er siste gang vi lar ankeret synke til bunns på én, kanskje halvannen måned, vi aner ikke. Vi befi nner oss på en øyperle rett vest for Jakarta på asiatisk territorium. Mens “Fiesta” legger seg over på svai, går det opp for oss at neste gang vi ser land er i Afrika!
TEKST: LINN CHARLOTTE KLUND
GJENNOM TIDENE har Det Indiske Hav blitt beskrevet av sjøfarere som en ordentlig vaskemaskin. Kilde: vox.com.
HELT ALENE I VULKANENS RIKE i en koronastengt verden,mer eksklusivt får man det neppe. Magisk! Drone: Amanda Sailing.
En ekstra god grunn til å nyte siste natt på anker, så hvorfor ikke slå til med hjemmelagede vårruller? Matlysten blir derimot spolert av de sure dunstene som slår imot oss. Svovel.
Rett bak palmeskogen ligger nemlig foten av den lunefulle Anak Krakatau, en aktiv vulkan vi lenge har hatt på ønskelista vår.
Det er surrealistisk å endelig være her, attpåtil mutters alene. I tillegg til o -season holder Indonesia Covid-stengt for seilere.
Har du ikke seilbåt eller annen båt er dette mildt sagt utenfor allfarvei. Kanskje like greit, for nevner du vulkanen ovenfor de lokale blir de gjerne litt lave i målet og alvorlige i blikket. I bunnen ligger en dyp respekt for det ulmende vulkanspøkelset.
Så sent som i 2019 viste Krakatau seg fra sin mektigste side, mon tro det ringer en bjelle hos leserne? Vi husker iallfall veldig godt TV-bildene fra tsunamibølgen som fulgte etter vulkanutbruddet. Den rev med seg rubbel og bitt og drepte over 400 mennesker. Senere – som vi fortalte om i nest-siste reisebrev – ble vi kjent med rederen Chris fra tradisjonsbåten “La
Baronang”. Hans forhold til Krakatau:
Betent. Tsunamien ruinerte hjembygda hans utenfor Jakarta, og knuste både båtene og hytta hans til pinneved. Med en tåre i øyekroken viste han bilder av det som var igjen i kjølvannet av katastrofen.
Når ruiner og båtvrak nå ruller i reprise over netthinna, er det en del av oss som preker om at vi burde kaste loss herfra temmelig fort. Eventyrlysten vår mener derimot vi burde lytte til seilerkollega Lucas, som nylig har spankulert på toppen av krateret til Krakatau. Da burde det vel i det minste være trygt å seile rundt?
RETT FRA VULKANTOKT TIL ÅPENT HAV Etter det ubestemmelige tordenværet vi måtte ykte fra på vei hit, mistenker vi at vinden plutselig kan snu og skylle oss på land i løpet av natta. Paul sover derfor i cockpit med ett øye på gløtt, men våkner hverken av tsunamialarm eller pålandsvind. Euforien over snart å skulle utforske vulkanen med stor V er en vel så e ektiv alarmklokke. Da vi runder odden og ser det askegrå krateret reise seg fra vannover aten, kommer gåsehuden krypende. Her lå mektige Anak Krakatau like foran baugen, truende til litt av hvert. En tykk svovelsky stiger til værs. Vi nærmest fornemmer hvordan magmaen buldrer under over aten. Dette er magisk! På motsatt side av Anak (som betyr barnet) ligger “Mother Krakatau”, den litt større vulkanformasjonen. Heller ikke den er nådig når det kommer til stykket, og vi kjenner at vi ikke bør gå på akkord med naturkreftene stort lenger. Vi takker for oppvisningen og vender baugen sørover. Indiahavet neste!
Vind i seilene kunne vi se langt etter med det første. Derimot var vi fullbrunkret med diesel og forberedt på å overvinne Stillebeltet med vår Yanmar 75HK. Helt til vi merket at den gikk stadig tråere… Var det noe som hadde tjoret seg fast i propellen? Tang, tare, plast? Sannsynligvis det siste. Skulle den holde koken
helt til Sør-Afrika måtte vi til pers, og det ble Paul som kk dykke. Til tross for vindstilla gynget det ganske bra, og nå gjaldt det å passe på hodet. Linn Charlotte og mannskap Jakob holdt pusten mens det holdt på. Selv om Paul er en ivrig fridykker føltes sekundene ekstra lange her ute på dypere farvann. Heldigvis var propellen straks fri igjen, og Paul like hel – det var det viktigste. Med åpent hav i sikte håpet vi plasten ville avta i mengde og bryderi, også for skenes del. Trist som det var, hadde ennå til gode å få mer sk enn plast på kroken i indonesisk/asiatisk farvann.
VASKEMASKIN PÅ FULL GUFFE Vinden leker i håret og sjøspruten pisker lett i ansiktet. Finnes det noe mer herlig? Vi kan nesten ikke huske sist vi seilte utaskjærs og krysset et hav. En eller annen gang “in the good old pre-pandemic times”. Jo, det må ha vært Arafurasjøen mellom Australia og Indonesia halvannet år tilbake. Nå er vi midt i smørøyet av verdens tredje største hav, og kan nyte full seilføring. Vi har fanget opp passatvinden og greier å holde en gjennomsnitt på godt over 6 knop med butter y-oppsett. Hei som det går! Dere husker kanskje at spribommen braste i dekk i begynnelsen av turen fra Singaporestredet? I mangel på reservebombeslag har vi brukt (rikelig med) surring for å holde den på plass. Genua og storseil opererer igjen i skjønn symfoni.
Så harmonisk som det høres ut, så påfallende er det også hvor raskt skjærene i sjøen dukker opp.
Ut av intet kan det blåse opp kraftig, og vi må hive oss på vinsjer og reveliner. Det Indiske Hav har rykte på seg for å være nokså bøllete, og vi har blitt advart noen ganger på forhånd: «Det er en skikkelig vaskemaskin!» Nå skjønner vi hva de snakket om. Fra drømmeforhold den ene dagen, får vi neste dag en heidundrende “swell” forenom tvers. Dette er etterdønninger fra vinterstormene i Antarktis, the Roaring Fourties og the Screaming Fifties. Selv om vi likevel har vinden i nakken og gjør god fart, setter annenhver dønning riggen ut av spill og får seilene til å nærmest gispe etter vind. Lyden av seilene som slår og riggen som dirrer er hjerteskjærende – hele båten dirrer jo med. Vi vet at karbonmasta vil tåle påkjenningen, verre er det med stag og seil. Bortsett fra gennakeren er det ingen reserveseil om bord. Mens Amanda har en hel seilgarderobe, belaget “Fiesta”s eier seg på ett par nye laminatseil da han sendte henne på tur rundt jorda for tre år siden. Tanken var god, dessverre er ikke laminat+tropene noen ideell match… Spesielt seilduklagene på genua har begynt å løsne fra hverandre, ikke noe godt tegn når det skal holde helt hjem til Norge. Tvi, tvi.
VED FOTEN av vulkanen kunne vi ikke la være å tilbake på Anak Krakataus siste brøl. - is week in Asia.
SOM LYN FRA KLAR HIMMEL Vi som trodde vi skulle samle krefter under havkryssingen, manne oss opp til møtet med de virkelige vinterstormene på det afrikansk kontinent. – Der måtte vi tro om igjen. Vi ble liksom ikke klok på dette havet, fant ikke noe mønster, og kunne ikke tillate oss å hvile på laurbærene. Neste gang Linn Charlotte bestemte seg for å lage vårruller var det strålende sol og lange, behagelige bølger. Perfekt anledning for litt gourmetmat! Paul og Jakob satt ute og telte yve sk, men registrerte signalene i tide. «Squall på vei!» hørtes langt forbi byssa, hvor tallerkner, kjeler og kar måtte sjøsikres straksens. Ut av det blå kom 35 knop vind feiende over båten – wow! Godt at gutta hadde rukket å reve både storseil og forseil. Men hva med rispapiret som lå dandert utover kjøkkenbenken, hadde fyllet bokstavelig talt gått i vasken? Da det løyet krøp to par sultne mannebein innunder sprayhooden, og syntes så sannelig det luktet fritert sweet chili. Vårruller ble fra nå av erklært stormmat.
Ikke bare hadde skelykken snudd siden Indonesia, vi kunne også slutte å bekymre oss for pirater siden vi skulle via Sør-Afrika og ikke gjennom Suez. Episoden sist hvor vi ble forfulgt hakk i hjel gjennom natta hadde brent seg fast i minnet. Vi kunne bare spekulere, noe svar på hva det var ville vi aldri få. Det er lett å slutte seg til piratteorien. Samtidig hevder en indonesisk overtro at de kan bli kvitt onde ånder ved å skyve dem over på en utenlandsk båt. Trikset er å sneie «utlendingene» rett foran baugen, slik at poltergeistene hopper over til nabobåten og forsvinner utenlands. At
BÅTKOLLEGA CHRIS fi kk erfare vulkanen Anak Krakatau på sitt verste,da en fl odbølge utløst av lavamassene rammet hjembyen.
de er løsningsorienterte – ja, det skal de iallfall ha!
FRANSKE VIBBER OG PORTFORBUD KL. 18 00 På den måneds lange krysningen var det skumleste vi så den gulspraglete slangen som slynget seg på havover aten. Du vemmes litt når det slimete reptilet kommer såpass nærme skutesiden at den lett kunne kommet om bord; vi fant en i jolla en gang... Giftig som få får den imidlertid ikke gjort deg noe med mindre du tvinger øre ippen inn i kjeven på’n. Kjeven er nemlig bitteliten, og ikke akkurat foreholdt en menneskekroppsdel.
All gyngingen, seilingen og rullingen siden Asia hadde tæret på den otte skuta, og kk oss til å innse at vi måtte kaste inn håndkleet før Sør-Afrika. En reparasjonspitstop på fransk territorium var alfa og omega for å kunne gå beryktede afrikanske vinterstormer i møte. Valget stod mellom Mauritius og Reunion, begge franske kolonier. Utenfor Mauritius ble vi oppringt av “port control” og bedt om å holde oss lenger (enn 5 NM) bort fra kysten. Godt vi ikke hadde valgt jetsett-øya! Selv om pandemien også var merkbar på naboøya Reunion, var vi langt mer velkomne her. Hele innsjekkingsprosessen ble unnagjort på tre timer – rekordtid til å være en søndag. To av oss hadde aldri hørt om øya før, men fransk styre lovet da mye godt på baguette- og ostefronten?! Fra båteier Wollert tikket det inn meldinger med “bienvenue” og “croissant”, men subsidierte godsaker kk vente – Skuta var første-pri. “Fiesta” trengte desperat en seilmaker, motorservice og atter en ny batteribank. Da er det praktisk at seilmaker Olivier tilfeldigvis var ute på en søndagstur og kommer bortom. Jovisst kunne han plukke opp den frynsete
VI KAN SKRIVE UNDER PÅ at metaforen vaskemaskin som blir brukt om Det Indiske Hav så absolutt stemte.
JAKOB I AKSJON, alltid like blid!
genuaen morgenen etter, null problem. Men vi hadde enda et kaputt seil, skjøtsbarmen på gennakeren hadde revnet tvers av. Lot det seg redde eller var det rett og slett for morskent? To uker tidligere hadde vi nytt en herlig solskinnsdag, der sjøen lå pent og pyntelig, gennakeren stod som støpt og ettermiddagska en akkurat var servert i cockpit. Etter all julinga fra Det Indiske Hav satte vi pris på sånne dager. Helt til vi så i øyekroken avslørte at noe var galt. Gennakeren raknet momentant – uten så mye som et eneste vindkast. Så ergerlig! Vi regnet med det var et gammelt innslag i seilgarderoben til “Fiesta” som kunne avskrives, seilmakeren mente derimot at det var håp. Mens vi gikk til anska else av et sett med 12-Volts batterier, nye skjøter og diverse servicedeler, var de ivrige i tjenesten på seilmakerloftet. Fra kaia ble de blytunge batteriene møysommelig ret om bord gjennom en akkurat passe stor sjakt – takluka. Vi hadde tatt båtprep på alvor i ere dager før vi endelig unnet oss en fridag på den frodige tropeøya. Utpå ettermiddagen la vi inn racergiret og kk i boks det siste prosjektet, akkurat tidsnok til å hente leiebilen før solnedgang. Tanken på den kreolske restauranten inne i byen kk tre sultne mager til å rumle enda mer. Det endte i gedigen nedtur… De nasjonale koronatiltakene påla oss husarrest fra kl. 18. Da var alle o entlige plasser stengt og portforbud hersket over hele øya. ENDELIG KOM STORFANGSTEN! En stolt Jakob viser fram den solide bonitoen.
EVENTYRLIGE LA RÉUNION Desto bedre smakte neste morgens treetasjes frokostfat med quiche, éclair, lemon tarte og croissant. Vi simpelthen raidet det velduftende boulangeriet (bakeriet). Derfra gikk turen rundt øya og oppover i høyden, hvor landskapet kunne minne om fabelaktige Papua Ny-Guinea. Langs kysten dominerte lange strandparader og en skyline med skyskrapere og delikate leilighetskomplekser. Så snart vi begynte stigningen mot stadig trangere gatestrøk, var det ikke bare skyskraperne som ble byttet ut med sjarmerende småhus. Vegetasjonen endret seg fra palmer og kaktus i retning vidstrakte bregner, gullranke og andre potteplanter man kjenner fra stua. Det var som å kjøre rett gjennom regnskogen. Enda bedre – Den grønne oraen la seg som et svalende teppe over bilen og airconditionanlegget som nettopp hadde gitt opp.
Noe særlig dyreliv så vi ikke før vi passerte en bondegård med høylytte okser. I mellomtiden hadde høy ellsterreng tatt over for regnskogen, og kulda slo imot oss da vi åpnet bildøra. Wow, ikke akkurat t-skjortevær lenger! Nåletrærne var på høyde med boligkompleksene i sentrum. Ennå var vi ikke på toppen, mon tro om vi ble høydesyke snart?! Målet var vulkanen Piton de la Fournaise 2.632 m.o.h. Den er en av verdens mest aktive, og etter Anak Krakatau hadde vi blitt enda mer lavalystne. Dessverre var selve Piton gjemt bak et tykt teppe av tåke, men det enorme nabokrateret var helt rått. Vi kk spankulere på kanten av stupet på Commerson-krateret, hvor Reunions høyeste bygning lett ville forsvunnet. Ingen lava til tross – turen var absolutt verdt det! Vi sugde til oss alle
VI NYTER PANORMAUTSIKTEN over det massive Commerson-krateret på toppen av Reunion Island. Droneshot: Amanda Sailing.
inntrykkene, inkludert hver eneste rosa prestekrage og dverg-einer langs veikanten – kjært kontrastprogram til det det turbulente, blå havstrekket vi snart hadde foran baugen. Motvinds-tappen over til Sør-Afrika ville bli alt annet enn lett.
På tilbaketuren ble vi lettere sjokkerte. Øyas hotteste byggeprosjekt lå som en “Stairway to Heaven” ved siden av oss, en refelts highway høyt over bakken et godt stykke ute i havet. Frankrike har gjort en kjempeinvestering og påspandert sin lille øyperle den splitter nye motorveien Nouvelle Route du Littoral – verdens dyreste veiprosjekt. Vi mistenker at antallet nye bomstasjoner blir deretter.
Før vi hentet ombord hundreogfemti kvadratmeter med nyreparet seil, passet vi på å hamstre brie, baguetter og ragout på boks. Det skulle være nok til å runde Madagaskar og evt. gjemme seg for sørafrikanske stormer bak den Mosambikiske halvøy. Vi var forberedt på alt. Plan A, B og C var klar –Afrika – nå var det alvor.
DET SIES AT RØD KVELDSHIMMEL BETYR LYKKE. Det trengte vi i Reunion etter at Mauritius ba oss seile vår egen sjø. STUPBRATTE JUV, vulkaner, barskog, palmer og bondelandskap – La Réunion hadde alt under ett og samme tak.
Slik tar du vare på båten gjennom vinteren
Johnny Hellesøy Båtekspert og takstmann i Tryg
Når temperaturen synker er det ekstra viktig å tenke på hvordan du skal ta vare på båten din. Med enkle grep kan du unngå skader, enten du lagrer båten på land eller du bruker den gjennom vinteren.
Båtekspert og takstmann i Tryg, Johnny Hellesøy, forteller om de vanligste skadene som oppstår i vintersesongen og gir gode råd om hvordan du kan forebygge skader og uhell frem mot våren:
Ta ut bunnpluggen - Hvert år opplever vi fortvilede båteiere som har fått båten full av vann. Vanninntrenging kan føre til store skader og ødeleggelser på interiøret, det elektriske anlegget og motoren. Har du båten på land er det derfor viktig å ta ut bunnpluggen slik at vannet får renne ut. Husk å sette pluggen tilbake før båten sjøsettes, sier Hellesøy.
Unngå frostskader For å unngå skader på motoren er det viktig å fylle på frostvæske. – Frostsprengte motorer er både kjedelig og kostbart, sier Hellesøy. Et godt råd er å gjøre rent kjølesystemet med ferskvann og bruke frostvæske til å konservere motoren. - Tøm alt som kan fryse om bord. Fyll også frostvæske i toalett og septikk. Hvis du er usikker på hvordan du vinterkonserverer båten, ta kontakt med et verksted og spør om råd, anbefaler den erfarne båteksperten.
Hold båten fri for snø En annen årsak til skader på fritidsbåter om vinteren er snø. Tung og våt snø som blir liggende for lenge kan i verste fall føre til at båten synker. Båter på land må også sikres mot snømengder. Skader kan lett oppstå som følge av ekstra vekt på presenning og kalesjer. - Følg med på værmeldingen og fjern snøen forløpende, anbefaler Hellesøy.
Regelmessig tilsyn Enten du lagrer båten på land eller har den liggende på sjøen, er det viktig å se til båten med jevne mellomrom. Er den på land, sørg for at båten ligger trygt og stabilt, og står støtt på fast grunn. Bruk solide bukker, støtter eller krybber som er tilpasset båtens vekt og konstruksjon. Spesielt om vinteren må du sikre båten mot vind. Selv om båten tilsynelatende ligger godt sikret, tildekket og stabilt, bør du ha tilsyn med den både før, under og etter en storm. Dersom du ikke har mulighet til å sjekke selv, allier deg med en venn eller hør med båthavnen din.
Tøm alt som kan fryse om bord. Fyll også frostvæske i toalett og septikk, anbefaler den erfarne båteksperten.
Ha en trygg vinter!
Tips til deg som bruker båt om vinteren
• Kle deg etter forholdene og bruk godkjente flyteplagg med nok oppdrift. • Sjekk datomerkingen på automatisk oppblåsbare flytevester. • Meld fra til venner og kjente. Det er ikke alle steder det er mobildekning.
Kontroller VHF-radioen før du drar ut. • Husk godkjente lanterner og slå dem på i god tid før det blir mørkt. • Ta med ekstra drivstoff, lommelykt og ladebank til mobilen.
Pass på at du har riktig forsikring
Er du usikker på om forsikringen din dekker nok eller om du er riktig forsikret? Ta kontakt på 55 17 20 10 for en gratis og uforpliktende prat om dine forsikringer. Er du medlem i KNBF? Da får du 30 % rabatt på Norske Sjø båtforsikring og opptil 24 % på private forsikringer hos Tryg. Norske Sjø er båteiernes egen forsikringsordning.
