Venstre om 01/10 by Sosialistisk Venstreparti

Inkludering

Kulturguru

Side 8

Valg i Sudan Side 19

Side 3

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

1/2010

Foto: wwf-norway/frode johansen

Til kamp for framtidas arbeidsplasser

Side 4â&#x20AC;&#x201C;7

Sosialistisk venstreparti Returadresse: Akersgata

35, 0158 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Tlf: 21 93 33 00

leder

foto: Ann Gregersen

Verv! Folk flest blir ikke medlemmer i SV fordi de aldri har blitt spurt. Her er Trond Martin Sæterhaug på stand i Namsskogan under siste valgkamp.

Hvem blir medlem nummer 10.000? Jeg har selvsagt alltid stemt SV. Men ikke før jeg fikk en aktiv forespørsel om å bli med kom medlemskapet i orden. Ved valget sist høst stemte 166.361 personer på SV. Bare 9.481 av disse er medlem i partiet. Mange flere må spørres om å bli med på laget. For tiden reiser jeg landet rundt for å besøke lokallag i SV. Det er utrolig inspirerende. Den politiske debatten går høyt. Men det gjør også den organisatoriske. Disse debattene henger sammen. Folk blir med i SV fordi de deler våre politiske standpunkter. Får vi flere medlemmer øker muligheten for politisk gjennomslag. Alle som deltok i valgkampen gjorde en stor innsats. Men alle jeg snakker med er enige i at det ikke hadde gjort noe om vi var flere. Vi har ingen sterk vervekultur i SV. Mange er redd for å spørre. Lokallagmøter jeg besøker får derfor en enkel

oppgave av meg: «Alle her kjenner i hvert fall en person som muligens kan tenke seg å bli med i SV. Skriv navn og telefonnummer på en lapp så skal jeg spørre dem!» Du som leser dette bladet er mest sannsynlig medlem i SV. Min oppfordring går også til deg. Spør en du kjenner om å bli med. Alternativt kan du sende navn til parti‑ kontoret så spør vi for deg. Jeg tror det er mulig for SV å nå 10.000 medlemmer. Da må vi satse på i hvert fall to ting: Hvert lokallag bør kontakte medlemmer som ikke fornyet medlemskapet sitt i fjor. Hvis vi får alle til å gjenbetale må vi i tillegg verve 519 nye medlemmer. Det kan høres mye utmen fordelt på dagens medlemstall betyr det bare at man i Akershus må verve 43 nye medlemmer. I Møre og Romsdal må man verve 18. I Levanger må man verve 3. Med en liten innsats, fra litt flere enn de få som verver i dag, så får vi det til.

Varig bruk av Lofoten og Vesterålen? Om et knapt år skal etter planen regjeringen legge fram forslag til en forvaltningsplan som skal ta stilling til om det skal gjennomføres en konsekvensutredning for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Ingen må gå i den fella å tro at dette er en sak vi vinner bare fordi den er så viktig for SV. I denne saken utfordrer vi en av de sterkeste maktfaktorene i Norge: Den norske oljelobbyen. Derfor starter vi denne våren en kampanje som vil involvere hele partiorganisasjonen i arbeidet for å sikre disse sårbare områdene mot oljeboring. Ikke for å verne dem- men for å sikre at de blir tatt i bruk på en langt mer fornuftig måte. Verdiskapning som ligger i framtidig fiskeri, reiseliv og fornybar energiproduksjon vil langt overgå et kortsiktig oljeeventyr.

Partisekretær

Er dere flere i husstanden som mottar Venstre om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg. Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til e-post: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Robert Kippe, Reidar Ryssdal, Thor Egil Braadland, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Lene Aure Hansen, Ane Fidjestøl, Svein Kiran, Marthe Sørum Aas, Ragnhild Klafstad, Kim André Åsheim og Katrine Gramnæs. Korrektur: Arnt Even Hustad. Opplag: 10 000. Layout: Grafisk Form AS. Trykk: Nr. 1 trykk

Venstre Om nr. 1/2010

Foto: stig weston

hilsen Silje Schei Tveitdal

foto: hilde maisey

Kulturguru SV har høy troverdighet i kultur‑spørsmål. En av mange gode grunner er Johan L. Tønnesson. Av Hilde Maisey

– Å være radikal i kulturpolitikken kan innebære at man er konservativ. Det er i dag viktig å verne ordninger i tillegg til å slåss for nye. Dette er noe vi har sett under høyrepopulismen i Danmark der gode ordninger raskt har blitt brutt ned, sier Johan L. Tønnesson: Han leder SVs kulturpolitiske nettverk (tidligere Kulturpolitisk utvalg) og har gjort det i 25 år. – Jeg ønsker ikke å bli kalt en grå eminense. Ikke er jeg grå og jeg er heller ikke alltid eminent. Jeg led et dundrende nederlag i operalokaliseringen. Jeg mente at det ville havne i et kaos i Oslo om det ble lagt til Bjørvika. Her håper jeg at jeg tok feil, men jeg er ennå ikke sikker, sier Tønnesson. I sin tid har Johan sett kulturpolitikken forandre seg på venstresiden. – Tidligere har jeg advart mot å tolke likhetsprinsippet for langt. Det er ikke bra for partiet å skli over i en venstrepopulisme. Da mistes lett marginale kultur‑ uttrykk som har høy kvalitet og som bruker tid på å bli populære. Dessuten, så jeg, under EU-striden, grunn til å argumentere mot de nasjonalistiske strømninger som preget venstresiden. Det var viktig å minne om at vår kultur ikke begrenser seg til vårt land alene, slår han fast. Johan ser også store forandringer i kunsten. – I dag er det viktig å gi rom for å bryte kunstige skiller i kunsten. God kunst skapes ofte i dialog mellom ulike fag og ulike kunstneriske perioder. Godt er det også å se at ny teknologi er brukt offensivt for å gi kunsten nye muligheter. Samtidig går også noe tapt i over‑ gangen fra det gamle til det nye. Jeg ser med skepsis på en viss tendens til overbegeistring for nye teknologier, sier Tønnesson. Om mye er forandret, er fortsatt målet det samme. – Det jeg ser som vårt viktigste bidrag som sosialister i kulturpolitikken, er vår kompromissløse tenkning om likeverdet hos alle mennesker uavhengig av kjønn, funksjonsdyktiget, etnisk tilhørighet eller klassebak‑ grunn. Mangfoldet kommer oss alle til gode, fra ulike mennesker kommer det mye god kultur, avslutter Johan Tønnesson.

Venstre Om nr. 1/2010

Lofoten-Vesterålen: Til kamp for framtidas arbeidsplasser

Foto: stig weston

Bygg allianser for framtida – Et oljefritt Lofoten og Vesterålen er like viktig for SV som full barnehagedekning, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal. Hun oppfordrer derfor alle i SV til å bidra med sitt i en brei motstand mot oljeboring. Av Robert Kippe

Spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen inneholder like mye politisk spreng‑ stoff som gasskraftverksaken, og blir avgjort gjennom forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Den er planlagt ferdig i løpet av 2010. Innad i regjeringen og på Stortinget jobber SV hardt hver eneste dag for gjennomslag for sitt standpunkt. Men Tveitdal advarer mot å tro at det alene er nok. – Hvert bidrag fra hver SVer blir viktig. Ingen må tro at det holder om noen andre gjør alt det de kan, enten de er et vanlig medlem eller statsråd. Brei folkelig mobilisering og hardt arbeid i hele partiet gjennom hele våren og utover høsten er den eneste måten å vinne fram på. Vi må fortelle om alle de gode argumentene mot oljeboring, og vi må vise at vår næringspolitikk er et bedre alternativ, sier Tveitdal. For å få troverdighet og gjennomslag trenger SV støtte fra gamle og nye aktører i kam‑ pen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen.

– Denne saken handler om mer enn miljø og klima. Nå skal vi vise fram vårt alternativ til oljeøkonomien, med et tydelig fokus på omstilling og bærekraftige arbeidsplasser, sier Tveitdal. SV ønsker å satse på arbeidsplasser basert på miljøteknologi og fornybar energi‑ produksjon, og det lokale næringslivet innenfor fiskeri og reiseliv i Lofoten. Et av de viktigste argumentene mot oljeboring er nettopp at økt oljeutvinning blokkerer for fornybare og miljøvennlige næringer. – Denne næringskonflikten kan bli vårt viktigste våpen. Dette handler om hvem som får den politiske energien, den faglærte arbeidskraften, penger til de langsiktige investe‑ ringene og teknologiutviklingen. Næringskonflikten er nasjonal, og like relevant for leverandørindustrien på Sørlandet, treforedlingsindustrien i innlandet og for prosessin‑ dustrien i Midt-Norge som for fiskerne i Lofoten, sier Tveitdal.

– Det som gjelder nå er å bygge en breiest mulig allianse med både fagbevegelsen, miljøbevegelsen og næringsaktører i hver kommune. Lykkes vi med det, overbeviser vi langt flere til å støtte vårt alternativ, sier Tveitdal. Tveitdal er opptatt av hva vi skal leve av i framtida, og mener oljeboring i Lofoten og Vesterålen er lakmustesten på hvorvidt Norge vil satse ordentlig på framtidas arbeids‑ plasser.

Venstre Om nr. 1/2010

Les mer på SVs temaside om oljepolitikk på: sv.no

Lofoten-Vesterålen: Til kamp for framtidas arbeidsplasser

Foto: Hydra Tidal

Satser på grønn energi i nord Senere i år skal det første tidevannskraftverk av sitt slag i verden settes i drift i Lofoten. Lofoten og Vesterålen er i ferd med å bli en grønn energiregion. Av Reidar Ryssdal

– Et gjennombrudd for satsing på grønn energi i nord, uttalte SVs Geir-Ketil Hansen da Hydra Tidal fikk 23 millioner kroner i statlig støtte til bygging en helt ny type kraftverk som skal utnytte den evige energien i tidevann og havstrømmer. I tillegg har også Innovasjon Norge støtta prosjektet med 16 millioner i tilskudd og risikolån. Forskningsrådet har bevilget nær 3 millioner til teknologisatsingen i Harstad. Foto: Bjørn Tore Stavang

Hydra Tidal var lenge en godt bevart hemmelighet som slet med å få oppmerksom‑ het og støtte fra sentrale myndigheter. I fjor høst løsnet det endelig, med viktige bidrag fra SV. Det førte til at Lofotposten skrev følgende i en lederkommentar: «SV trengte ei sak hvor ordet «ja» og «Lofoten» kunne brukes i samme setning, mente vi på lederplass i slutten av april. Etter vårt skjønn hadde Lofotkraft- direktøren servert partiet «ja-saken» på sølvfat, da han på en kystklimakonferanse overraskende orienterte om at Enova hadde avslått søknaden om å støtte pilotprosjektet med tidevannskraftverk i Gimsøystraumen. SVs fremste mann i Nordland, Geir-Ketil Hansen fra Narvik, tok umiddelbart fatt i saken. Det er gledelig å se at SV leverer varene og mer til». – Saksbehandlingen tok lang tid, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sier Hansen. De 42 statlige millionene til Hydra Tidal vil bidra til å få fart på en spennende satsing på miljøteknologi i Nord-Norge. Et fullskala pilotanlegg er allerede under bygging i Harstad. Og kraftverket vil bli utplassert i Gimsøystraumen i Lofoten senere i år. Det planlegges å bygge flere slike kraftverk, i første omgang i Lofoten og Vesterålen.

Venter 1500 nye arbeidsplasser Hydra Tidal har som visjon å bygge ut en produksjonslinje med 1 000 til 1 500 arbeidsplasser. Vekstmulighetene for tidevanns- og havkraft er store både i Norge og globalt. – SV vil derfor støtte denne satsingen videre slik at vi kan bygge ut mange nye grønne arbeidsplasser basert på nordnorsk kompetanse og teknologi. – Danskene gjorde vindkraft til en stor eksportindustri. En tilsvarende satsing på grønn energi kan bli et nordnorsk industrieventyr. Da må vi gripe mulighetene, sier Hansen. Her i Gimsøystraumen skal tidevannskraftverket ligge.

SVs landsstyre har vedtatt noen delmål for arbeidet for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. SV skal: • Bygge en brei allianse av motstandere mot oljeboring bestående av politiske partier, miljøvernere, næringsaktører og fagbevegelse. Dette skal skje både nasjonalt og lokalt. Samarbeide med andre organisasjoner om en stor markering for et oljefritt Lofoten og Vesterålen over hele landet på verdens miljødag 5. juni. Målet er at hvert lokallag bidrar til en slik markering. • Mobilisere til miljøfestivalen i Lofoten 5. til 8. august 2010. • Finne gode og konkrete eksempler på framtidas arbeidsplasser i hvert fylke. SVs stortingsrepresentanter og representanter fra fylkesstyrene skal dra på besøk til miljøbedrifter med mål om å videreutvikle en enda bedre politikk for omstilling av næringslivet.

• SVs lokallag og fylkeslag skal ta initiativ til å etablere lokallag av Folkeaksjonen mot oljeboring i de fylkene og i de byene hvor dette allerede ikke er gjort.

Venstre Om nr. 1/2010

Lofoten-Vesterålen: Til kamp for framtidas arbeidsplasser

Foto: wwf-norway/frode johansen

Sameksistens umulig Av Kim Andre Åsheim

Det pågår for tiden en dragkamp mellom oljenæringa og andre næringsinteresser i Lofoten. Som en del av denne kampen utkjempes det også en informasjonskrig der aktører som Statoil, Bellona og næringslivsaktører har ulike budskap. Et av temaene som diskuteres heftigst, er «sameksistens»; Kan oljenæringa etablere seg i Lofoten og Vesterålen uten at det går ut over eksisterende og framtidig næringsliv? Nei, mener daglig leder i Norges Kystfiskarlag, Hilde Rødås Johnsen. – Det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, med en såkalt «sameksistens». Det er rett og slett et for lite areal vi snakker om her. Norges Kystfiskarlags landsmøte i 2008 vedtok en uttalelse der de går imot seismikk‑ skyting, videre prøveboring, utbygging og drift av feltene Nordland VI, Nordland VII, Troms II samt de kystnære delene av det resterende utredningsområdet «av hensyn til den høye fiskeraktiviteten i området, faren for arealkonflikter og bestandshensyn, samt de faglige vurderinger slik de foreligger i utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området». Daglig leder i Lofotprodukt, Sigvald Rist, er ikke i tvil når Venstre Om spør om det er mulig med en sameksistens. – Én ting er selvfølgelig risikoen for utslipp og problemene knyttet til seismikk‑ skyting. En annen ting er merkevaren Lofoten. Lofoten er Norges sterkeste geografiske

merkevare, og den har åpenbart en stor markedsverdi. Den dagen Einar Lunde melder på Dagsrevyen at det er åpnet for oljeboring i Lofoten, vil merkevaren og omdømmet svekkes. Rist er heller ikke overbevist når det gjelder mulighetene for lokale arbeidsplasser fra oljeutvinning. – Det har blitt nevnt at regionen Lofoten får noe sånt som 200 arbeidsplasser hvis det åpnes for oljeboring i området. Fordelt på 10 kommuner, er ikke dette nok til å oppveie de negative konsekvensene.

Sats på soloppgangsnæringer Foto: Stig Weston

Av Kim André Åsheim

Optimist. SVs statsskretær i nærings- og handelsdepartementet Pål Julius Skogholt ser masse muligheter for grønn energi og næringsvekst i Nord.

– Vi må satse på soloppgangsnæringene! Statssekretær Pål Julius Skogholt (SV) i Næringsog handelsdepartementet ser mange nye muligheter for næringslivet i Nord-Norge, og blir ivrig når Venstre Om spør han om framtida. – Innenfor fornybar energi, som sol og vind, har landsdelen klare fortrinn. Innenfor energisparing ligger det et stort potensial for næringsvirksomhet. Se bare på utviklinga av energieffektive hus. Turisme, fiske, ja til og med romfart er områder hvor vi har gode faglige miljøer. Innenfor såkalt marin bioprosjektering skjer det også mye spennende.

Sats på forskning: Næringspolitisk talsperson i SV Alf Egil Holmelid vil at Norge skal ligge i forkant på miljøvennlige løsninger.

Venstre Om nr. 1/2010

– Et lite eksempel: Det finnes mange enzymer som er utviklet fra regnskogen. Disse enzymene brukes for eksempel i vaskemidler. Problemet med mange av disse enzymene, er at de fungerer best på høye temperaturer; De er jo utviklet fra regnskogs‑ forskning. Muligheten for å utvikle enzymer fra det kalde marine miljøet i Nord-Norge kan gi oss vaskemidler som fungerer på lave temperaturer og dermed fungerer energisparende, sier Skogholt.

Alf Egil Holmelid, næringspolitisk talsmann for SVs stortingsgruppe, er enig. – Vi må satse på forskning og kunnskap for å forberede oss på morgendagens utfordringer. Uansett hvordan vi innretter oss i dag, vil verden gå i retning av en grønnere vekst og miljøvennlige løsninger. Da må vi velge om vi vil ligge i forkant av utviklingen, eller om vi vil bruke de store pengene på oljenæringa, sier han. Holmelid ønsker å se spørsmålet om forskning og næringsutvikling i sammenheng med spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen: – Bare 0,36 prosent av oljeinvesteringene havner i Nord-Norge. Det viser med all tydelighet at oljeboring i Lofoten ikke er det samme som arbeids‑ plasser i Lofoten. Tvert imot. Et nei til oljeboring er et ja til et bærekraftig næringsliv i nord og landet for øvrig, avslutter Holmelid.

Lofoten-Vesterålen: Til kamp for framtidas arbeidsplasser

Argumenter for oljefritt Lofoten og Vesterålen:

Havområdet er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Det er fødestua til den siste store torskebestanden i verden og kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier. Oljeutvinning innebærer en stor risiko for de eksisterende ressursene og fortrinnene Lofoten har i dag: Den rene naturen og fiskeressursene. Det er viktig å trygge og videreutvikle arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv. Dette er langt viktigere, enn å satse på noen få tidsavgrensede arbeids‑ plasser knyttet til oljeboring. Det handler om at vi er villige til å starte omstillingen av næringslivet slik at vi unngår farlige klimaendringer og samtidig tar del i det voksende teknologimarkedet i verden. En oljeindustri i kraftig vekst binder opp penger, forskning og arbeidskraft som ellers kunne ha blitt brukt i andre næringer. Dette er lakmustesten på hvorvidt Norge vil starte omstillingen mot et klimavennlig samfunn.

Argumenter mot konsekvensutredning: Dette er første skritt mot oljeboring. Åpningsprosess er et mer dekkende navn enn konsekvensutredning Vi vet nok allerede i dag. En konsekvensutredning er derfor ikke et spørsmål om ja eller nei til en kunnskapsbasert avgjørelse. Havforskningsinstituttet frarådde oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen i 2006, og området har ikke blitt mindre sårbart siden den gang. I tillegg har flere miljøfaglige etater advart mot oljeboring i disse områdene: Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk polarinstitutt. I 2007 konkluderte forskningsstiftelsen FAFO med at de største ringvirkningene av oljeboring i nord vil merkes i sør. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har også slått fast at kystområdene i nord er ekstra sårbare for oljesøl Oljeindustrien vil vite hvor mye olje som finnes i områdene. Uansett hvor store verdier det er snakk om så endres ikke det faktum at klimakrisen er vår tids største utfordring, og behovet for omstilling av næringslivet. En konsekvensutredning vil ikke gi kunnskap som tilsier noe annet. En konsekvensutredning er ikke nødvendig for at kommune i regionen skal bli hørt, blant annet fordi det blir arrangert en høringskonferanse i løpet av sommeren 2010.

SV på Stortinget FOTO: sigurd fandango kopperud

Hvorfor ikke hjemmelekser? – Å la elevene gjøre ferdig leksene på skolen handler om å gi alle elever mulighet til å lære mer, sier SVs Aksel Hagen. SVs utdanningspolitiske talsperson på Stortinget skapte debatt med utspillet i Dagbladet 8. februar om at skolen bør trappe ned bruken av hjemmelekser. Arbeidsprogrammet slår fast at SV vil utvide skoledagen og gi tilbud om lekse‑ hjelp på skolen, slik at elevene kan ha fritid uten lekser når de kommer hjem. – Ved å la elevene gjøre ferdig leksene i skolen og skolefritidsordningen (SFO) bidrar vi til at alle får god oppfølging av skolearbeidet og at barnefamiliene får større frihet til å bruke ettermiddagen slik de selv vil, forklarer Hagen. Han viser til at skoledagen til elevene er blitt lengre de siste årene, og at de aller fleste elevene på de første klassetrinnene går i SFO. I likhet med barnehager er dette bra for barnas utvikling og læring, og det gir begge foreldre mulighet til å være i jobb. – Jeg tror hjemmeleksene har blitt en kilde til stress og konflikter hos mange barnefamilier. Så hvorfor ikke bruke den tiden elevene uansett har på skolen og SFO til å få gjort unna skolearbeidet? Hagen avviser påstandene om at dette vil ødelegge foreldre-hjem-samarbeidet. – God dialog med foreldrene i foreldresamtaler og foreldremøter, sammen med regelmessig skriftlig informasjon om elevenes aktiviteter og faglige framgang i skolen, er måter å sikre dette på. Og ingen har tenkt å forby at det leses og øves hjemme heller, beroliger han. – Men vi vet at ikke alle får den tette oppfølgingen vi kunne ønsket hjemmefra. Da må vi tilby elevene en opplæring som ikke står og faller på at foreldrene følger opp skolearbeidet etter skoletid. Foreløpig er SV alene om en slik ambisjon. Men som i barnehagesaken vil nok andre partier komme ruslende etter, og det ganske så snart, avslutter han.

Like muligheter: Lekser gjøres best på skolen mener utdanningspolitisk talsperson i SV Aksel Hagen

Venstre Om nr. 1/2010

Inkluderingsdebatten

FOTO: hilde ma isey

Ulik bakgrunn – felles framtid Oslo SV har nylig avholdt årsmøte. Det mye omtalte for‑ slaget om å vurdere forbud av hijab i barneskolen ble klart avvist og Oslo-partiet åpner også for bruk av hijab i politiet. Av Ane Fidjestøl

I et intervju med NRK Østlandssendingen 25. januar ble Anniken Haugli, nyutnevnt sosialbyråd i Oslo, spurt om det er et mål for henne å utjevne levekår mellom øst og vest i byen: - Nei, det er ikke et mål for meg, svarte Høyre-byråden kontant. Målet for meg er å få gode tjenester til de som trenger dem, og hvor mottakerne måtte bo, det synes jeg ikke er så interessant.

Det var på forhånd knyttet særlig stor interesse til forslaget om å vurdere forbud av hijab i barneskolen. Dette ble imidlertid klart avvist til fordel for et forslag om dialog mellom foreldre, barn, skoler, og andre relevante organisasjoner med det formål at ingen barn skal tvinges til å bruke hijab eller andre religiøse symboler i barneskolen.

For SV er dette interessant. Interessant og relevant når vi skal utvikle en politikk for et inkluderende, moderne og mangfoldig Oslo. Spesielt når vi vet at Oslo er Norges mest klassedelte by – og at skillet mellom majoritet og minoritetsbefolkning i stor grad følger de samme geografiske skillelinjene. På vestkanten lever folk i snitt 10 år lengre enn på østkanten. Utdanningsnivået og gjennomsnittsinntekten er mange gan‑ ger høyere i vest enn i øst. Antallet uføretrygdede og arbeidsledige er størst i øst. Kanskje mest alvorlig er likevel statistikken over barns levekår: I Gamle Oslo er bar‑ nefattigdommen på 33 prosent. 9 av 10 av de fattige barna har minoritetsbakgrunn.

De forslagene det ble dissens på i uttalelsen var knyttet til debatten rundt bruk av ytringsfriheten, religiøse symbolers plass i det offentlige rom, hijab og turban i politiet, samt spørsmålet om ikke religiøs bekledning kun er en symbolsak og en avsporing i integreringsdebatten.

Oslo SV viet derfor store deler av fylkesårsmøtet 5. - 6. mars til integreringsdebatt. Øverst på dagsorden sto en uttalelse om prinsipper for inkluderingspolitikken; Ulik bakgrunn - Felles framtid.

Heikki Holmås sa i sin tale til årsmøtet at SV skal være de beste allierte til de som ønsker mer likestilling og frigjøring både i majoritets- og minoritetsmiljøene, selv om dette kan føre til krevende diskusjoner for partiet. Samtidig understreket den avtrop‑ pende Oslo-lederen at klasseperspektivet er det viktigste venstresida kan tilføre inte‑ greringsdebatten, og at kampen for å utjevne de sosiale og politiske forskjellene er det avgjørende grepet for bedre inkludering. Den vedtatte uttalelsen kan leses på Oslo SVs nettsider.

FOTO: scanpix/statsministerens kontor

- Det kreves mot å være kompromissløst nyansert Audun Lysbakken har for lengst passert fredningsperioden som nyslått minister i Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. Han har ikke sittet mye i ro i løpet av de siste fire månedene- men brukt tiden til å snakke med flest mulig folk for å høre hvordan det egentlig står til med integreringen i Norge. Av Ane Fidjestøl

– Jeg er opptatt av å nyansere den debatten som har gått de siste månedene, slår Audun fast innledningsvis. – Vi skal fortelle sannheten og da må vi få frem at integre‑ ringen i Norge faktisk går bra. Samtidig er det viktig at vi adresserer de problemene som også finnes. I blant oppstår konflikter, og det er greit. Det er hvordan vi håndte‑ rer dem som er avgjørende, påpeker Audun, og det skal vi gjøre med dialog og respekt. Audun har ofte fått høre at han går med filttøfler i inkluderingsdebatten fordi han enda ikke har bedt noen om å dra til helvete. – Den siste tidens debatt har vist oss at terskelen for å bli stemplet som naiv snillist er betydelig senket, sier Audun og mener dette tyder på et islamofobisk og stigmatiserende debattklima. Han mener det er SVs oppgave å gå i bresjen mot en retorikk rettet mot muslimer som gruppe, med grove generaliseringer.

– Ja, det er et eksempel, erkjenner han. - Etter min mening står ikke fokuset på slør og andre religiøse symboler i forhold til hvor viktige de er for å lykkes i integrerings‑ politikken. Audun er riktignok skeptisk til en utvikling der stadig flere småjenter går med hijab, men mener at forbudslinjen er en avsporing. - Det går en grense for hva politikere skal regulere. Jeg er også redd for at kvinner og barn skal bli arena for en kamp mellom sta‑ ten og konservative menn, og at et forbud vil ha som konsekvens at flere isolerer seg fra samfunnet, sier han. – Løsningen vil være mest mulig sekulære fellesarenaer, samtidig som vi gir rom for flere måter å leve på og flere identiteter.

– Det kreves ikke mot for å fordømme tvangsekteskap, islamisme eller moralpoliti. Du kan nesten ikke åpne en avis uten et oppslag om hvor dårlig det går i det flerkulturelle Norge, sier Audun. – Tvert i mot mener jeg at det kreves større mot å være kompro‑ missløst nyansert. Det er heller ikke like lett å nå gjennom når man vil snakke om rasisme og diskriminering - for dette er også i høyeste grad en del av den norske virkeligheten, legger han til.

Hvor ligger de viktigste utfordringene fremover? – Den største faren i dag er at mistenksomhet og mangel på respekt sås mellom majoritet og minoriteter, slik at det blir vanskelig å fortsette den positive utviklingen på områder som går bra og skape positiv utvikling der det ikke går så bra. De viktigste utfordringene til integrering er knyttet til språk, arbeidsliv, rekruttering av minoriteter i viktige maktposisjoner, hindre frafall i skolen og bekjempe barnefattigdom, legger han til.

Audun er opptatt av at de viktigste utfordringene ofte får for lite oppmerksomhet mens andre mindre viktige spørsmål får dominere dagsorden. –Tenker du her på debatten om hijab i skolen?

– Våre viktigste tiltak for integrering er ikke særtiltakene, men de universelle tiltakene for velferd, likestilling og utjevning. Kamp mot klassesamfunnet er kamp for inkludering og integrering, avslutter inkluderingsministeren.

Venstre Om nr. 1/2010

SV i 35 år

16. mars fylte SV 35 år. Venstre Om fikk hjelp av to SV- historikere til et lite tilbakeblikk Større innflytelse i dag Historiker, forfatter og nyvalgt fylkesleder i Oppland SV, Hans Olav Lahlum, var bare to år gammel da SV ble til. Hans første SV-minne kommer fra åttitallet. – Det første jeg forbinder med SV er nok Hanna Kvanmo. Hun var SVs ledende politi‑ ker da jeg begynte å følge med. For meg var det SV som var venstreopposisjonen i norsk politikk, og jeg hadde fra trettenårsalderen en klar oppfatning av at det var der jeg hørte til.

AV Lars Kolltveit

Knut Kjeldstadli er professor i historie og deltok han på samlingskongressen i EF- motstandere i Arbeiderpartiet, NKP og å samle seg til ett parti.

mangeårig SV-medlem. 16. mars 1975 Trondheim der Sosialistisk Folkeparti, partiløse sosialister skulle forsøke

– Jeg husker følelsen av optimisme. Det var og bedre, «et parti av en ny type», som vi sa. EF i 1972 hadde gitt oss følelsen av at det en mulighet til en samfunnsforandring noe, minnes Kjeldstadli.

troen på at vi kunne skape noe annet Nei- seieren i folkeavstemninga om var en åpning i historien, som virkelig ville bety

Lahlum ser samlingsprosessen i 1975 som et viktig skille i partiets historie. – På mange måter startet jo SVs historie med Sosialistisk Folkeparti i 1961, men med samlingen i 1975 ble det definitivt klart at SV ikke ville være et moskvakommunistisk parti. Det var en viktig opprydning etter valgalliansen i 1973, og selv er jeg veldig glad for at SV og NKP gikk hver sin vei. Når vi ser tilbake på avslutningen av Den kalde krigen skal vi være særlig glade for at SV da for lengst hadde distansert seg fra moskva‑ kommunismens tilhengere i Norge, mener Lahlum. Han mener det er store forskjeller på SV anno 1975 og i dag.

Men det var ingen selvfølge at samlings‑ lykkes.

prosessen skulle

– Kommunistene ville egentlig ikke ha noe nytt parti, de ville s´75 r a m jo havne i mindretall. Vi ville ha ett parti uten organiserte 16. parter. Jeg husker Trygve Bull gikk på taler‑ stolen og siterte Abraham Lincoln- «et hus som er splidaktig med seg selv kan ikke bestå». Til slutt ble det jo også en samling uten flertallet av NKPerne, som valgte å bli stående utenfor. Kjeldstadli mener noe av det viktigste med samlingen var at den tilførte SV en større folkelig bredde. – Blant de miljøene som dannet SV var flere faglige tillitsvalgte og andre med arbeider‑ klassebakgrunn som bidro til et bredere parti. Dessverre fant ikke alle seg til rette i SVs partikultur, som ble dominert av middelklassen, og etter min mening med enkelte ledere fjerne fra, ja fiendtlige overfor fagbevegelsen. Men i starten var det et bredere parti enn det gamle SF som kom ut av samlingsprosessen, mener Kjeldstadli. Hva kunne SV i 2010 lært av SV i 1975?

– Det er klart at SVs posisjon i norsk politikk er veldig endret etter 2005. Vi har poli‑ tisk gjennomslag på en helt annen måte i dag. Media fokuserer på nederlag i regjering, men til det er det bare å si at den eneste måten et mindre parti kan unngå å lide neder‑ lag i et regjeringssamarbeid, er å sitte uten innflytelse i opposisjon. Det er en del av politikkens jernlover. Men Lahlum ser også likheter mellom SV da og nå. – På andre halvdel av 70-tallet og første halvdel av 80-tallet stod SV som en prinsipiell og ideologisk motstander til en mørkeblå høyrebølge. Noe av det samme er i ferd med å skje i dag. Jeg mener situasjonen åpner store muligheter for oss, selv om det også er store utfordringer. Og historiens dom 35 år etter samlingen? – Etter stortingsvalget i 1977 satt bare to SVere igjen på Stortinget, og det var alvorlig tvil om SV faktisk var et livskraftig parti. Men historien har vist at SV hadde livets rett i norsk politikk. I dag har vi større betydning enn noen gang, og jeg er optimist før de svært viktige valgene i 2011 og 2013, avslutter Lahlum.

– SV i 1975 var et sosialistisk og anti- kapitalistisk parti; jeg synes det er uklart hva SV er blitt i 2010, svarer Kjeldstadli. FOTO: nytid

SVs fødsel: I Trondheim 16. mars 1975 ble dagens SV stiftet.

Venstre Om nr. 1/2010

Kvinnepanelet setter likestilling på dagsorden FOTO: Stig Weston

Navn: Kirsti Bergstø Alder: 28 år Yrke: Barnevernspedagog, jobber i NAV i Nesseby Bakgrunn: Stortingskandidat for Finnmark SV i 2009 Aktuell med: Nestleder i Kvinnepanelet

av Lene Aure Hansen

– Kvinnepanelet skal bidra til at kvinners stemme når frem på kvinners premisser, sier Kirsti Bergstø, nestleder i kvinnepanelet. 1. februar presenterte likestillingsminister Audun Lysbakken kvinnepanelet. Målet er å skape en fornyet debatt om likestilling, kvinnesyn og kjønnsroller i Norge. Panelet består av 31 medlemmer med forskjellig bakgrunn. Venstre Om har snakket med panelets nestleder Kirsti Bergstø. Hvorfor trengs det et kvinnepanel i Norge i 2010? – Mange lever i en illusjon om at vi har oppnådd full likestilling. All erfaring viser at ressurser og maktposisjoner i samfunnet kanaliseres mot menn. Det gjelder alt fra kulturbudsjettet til direktørstillinger og representasjon i kommunestyrer. Samtidig er det fortsatt slik at kvinner gjør mesteparten av husarbeidet. Flertallet av de som opplever seksualisert trakassering, voldtekt eller vold i nære relasjoner er kvinner. Kvinnepanelet skal bidra med å sette disse temaene på den politiske dagsorden. Hvor langt har dere kommet i arbeidet? – Vi har kommet langt i å definere hvilke utfordringer vi ønsker å ta tak i. Det som peker seg ut er kjønnsforskjellene i arbeidslivet, både når det gjelder lønn og yrkesvalg. Vold mot kvinner og kvinners rettstilling er sentrale temaer vi ønsker å løfte. I tillegg ønsker vi en bred diskusjon om kjønnsrollemønsteret og hvordan det kan endres.

Hva tror du blir det viktigste innspillet til likestillingsministeren? – Det er for tidlig å si hva panelet kommer til å konkludere med. Medlemmene i panelet har svært ulik bakgrunn og jobber i ulike sektorer. Men som kvinner har vi mange felles erfaringer. Det er interessant å se at enten du er elektriker eller jobber i helsevesenet møter du begrensninger og hindringer fordi du er kvinne. Det å slå fast at vi ikke har reell likestilling i Norge er i seg selv viktig. Så blir det spennende å se hvilke konkrete tiltak for å utjevne maktforskjellene panelet kommer til å legge frem til slutt. Kommer dere til å legge frem egne tiltak for minoritetskvinner med tanke på den siste tidas debatt om hijab? – Det er flere minoriteter representert i panelet, både lesbiske, personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og muslimer. Vi konkluderte tidlig med at utfordringene som gjelder minoritetskvinner gjelder alle kvinner, men rammer minoritetskvinner i forsterket grad. En velfungerende velferdsstat og universelle ordninger som gir alle mulighet til å delta i arbeidslivet og bli økonomisk selvstendige, er derfor den beste måten å sikre rettighetene til de mest utsatte kvinnene. Når det gjelder diskusjonen om hvorvidt hijab er kvinneundertrykkende, mener jeg personlig det er et blindspor. Klesplagg er ikke undertrykkende eller frigjørende i seg selv. Det viktige spørsmålet er om kvinner har et reelt valg eller om de må tilpasse seg krav og forventninger fra omverdenen, enten det handler om å kle på seg eller kle av seg, avslutter Kirsti Bergstø.

segregert lek: Lekeplass kun for israelske barn. FOTO: heidi sund

Kvinnepolitisk delegasjon i Palestina Av Heidi Sund

Kvinnepolitisk Utvalg i SV sendte i desember en delegasjon til Vestbredden. Formålet var å følge opp og evaluere «Training for Trainers». Dette er et opplegg i regi av PFWA, kvinnegruppen til FIDA- partiet, som SV samarbeider med. Training for Trainers går ut på at noen kvinner læres opp i sine rettigheter og lærer det videre til andre kvinner i sitt nærmiljø. Delegasjonen fikk verdifullt innblikk i både dagligliv og politisk arbeid gjennom møter med kvinnegruppene. I forbindelse med besøk hos PFWA i Hebron fikk delegasjonen en rundtur i byen. Bosetterne forsøker hele tiden å utvide sine områder av byen gjennom å hevde sin rett på områdene ved å sette sitt preg på omgivelsene. Vi oppdaget en liten lekeplass på vår rundtur i byen. Den var fargeglad og innbydende blant alt det grå. Da vi kom nærmere oppdaget vi at dette var et typisk eksempel på hvordan bosetterne erobrer stadig større deler av byen gjennom etablering av slike plasser forbeholdt bosettere.

Venstre Om nr. 1/2010

Lån en SV-ansatt! FOTO: Stig Weston

Hva kan vi hjelpe deg med? SV låner ut ansatte sentralt til oppdrag over hele landet. Ditt lokallag kan låne en ansatt som sammen med deg kan skreddersy et opplegg til en samling eller et arrangement. Dersom det blir stor pågang med forespørsler om oppdrag, vil vi prioritere å sende ansatte til oppdrag knyttet til organisasjonsskolering og til skolering på våre hovedsaker - samt til lokallag som ikke har brukt ordningen tidligere.

Faste kurs og opplegg • Organisasjonsskolering • Praktisk lokallagsarbeid • Skolering i SV sine hovedsaker

Om ordningen Sammen med den ansatte tilrettelegger lokallaget oppleggets innhold slik at det er tilpasset behovet man har. Opplegg vil også tilpasses målgruppen i forhold til alder og erfaring.

Vilkår Ordningen er gratis, lokallagene må selv dekke reiseutgifter, samt eventuell diettgodtgjørelse og overnatting. Om lokallaget ikke har penger kan man søke organisasjonsfondet og melde kurset inn som en studieaktivitet slik at man får voksenopplæringstilskudd.

Mange hjelpere: Ta kontakt med partikontoret dersom du trenger en hjelpende hånd. Bildet er fra sommeravsluttningen for partikontoret Stortingsgruppa og regjeringen.

FOTO: mona wærnes

Bruk nettsidene deres! De fleste av SVs lokallag har liten mulighet til å bruke penger på avisannonser. Lokal- lagsleder eller kommune‑styrerepresentanter har det ofte for travelt til å jobbe fram mange saker i media. Løsningen for deg er å ta i bruk ditt eget digitale talerør: Lokal- lagssnettsiden din. Alle lokallag har egne sider som finnes på sv.no under SV der du bor. Dersom ditt lokallag mangler nettredaktør kan du foreslå deg selv! Under følger noen tips til hvordan man kan få mest mulig igjen for lokale nettsider. Av Arun Ghosh

Nettsidene er deres ansikt utad 24 timer i døgnet • • • • • • • •

Mange sitt første møte med SV Førstesiden skal være innbydende. Gjerne bilder av blide mennesker eller noe annet fint Skal være oversiktlige og informative Et bilde sier mer enn 1000 ord: Bruk gode bilder i liggende format Forståelige titler og ingresser som er korte, fengende og lettleste Lenker til relaterte saker på våre sider eller andres sider Korte brødtekster i nyhetssaker Gamle nyheter er ikke nyheter: Sørg alltid for å ha noe ferskvare i utstillingsvinduet ditt

For hvem lager du sidene? • • •

Gjør det enkelt • • •

Gjenbruk sentrale saker som er aktuelle for dere Alt av sakspapirer, programmer, referater og andre dokumenter dere lager kan legges ut på sidene deres. Så kan både medlemmer, presse og andre interesserte henvises til sidene for informasjon Tenk helhetlig i mediearbeid: Utspill dere får på i avisa legges ut som presseklipp og utspill dere ikke får på kan dere lage egen nyhetssak for deres nettsider på.

Har du behov for hjelp til å komme i gang kan du ta kontakt med vår supportmann Simon Strumse: simonstrumse@gmail.com

Sympatisører, nysgjerrige og velgere Egne medlemmer og tillitsvalgte Skoleelever

Venstre Om nr. 1/2010

Organisasjonsnytt

Foto: Audun Garberg

Lister og lag Kartlegginga syner også at SV har usikre listeforhold i ei rekkje kommunar. Kommunane er sortert i kategoriar frå 1- 4, der 1 er heilt sikre lister og 4 er svært lite truleg at me stiller liste i. Kategoriane 2 og 3 er kommunar der ein i større og mindre grad er usikre på om lokallaget vil stille liste i. Til saman er heile 189 kommunar i kategori 2 og 3. – Dette er utfordrande tal, men eg har trua på at me skal greie dette, heldt Schei Tveitdal fram.

Treng fleire: Partisekretær Silje Schei Tveitdal vil ha dugnad for å få opp fleire SV lister og lag rundt om i landet.

Av Kristian Fjellanger

Ved kommunevalet i 2007 stilte SV lister i 313 kommunar. - Målet er å stille minst like mange lister i samband med valet 2011, seier partisekretær Silje Schei Tveitdal. – Partikontoret har no gjennomført ei kartlegging av tilstanden i organisasjonen i for‑ kant av førebuingane til Kommune- og fylkestingsvalet i 2011. Den kartlegginga syner at me har ein stor jobb å gjere framover, seier partisekretær Silje Schei Tveitdal. Halvanna år før kommunevalet i 2007, hadde SV 10.565 medlemmer. Den gongen stilte ein liste i 313 kommunar. I dag har SV 9.481 medlemmar.

– Det vil seie at utgangspunktet vårt er utfordrande, men me har og laga planar for sys‑ tematisk verving frå no og fram mot valet, men me treng heile organisasjonen med på laget seier Schei Tveitdal.

Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund Saman med Sosialistisk Ungdom, arbeider no SV med å få etablert eit nytt studieforbund. Dette gjerast for å sikre eit kontinuerleg fokus på opplæring og for å få til ei enklare studieregistrering. SV er medlem av Studieforbundet Solidaritet fram til 31.12.2010 og all studieregistrering skal registrerast hjå dei ut året.

Venstre Om nr. 1/2010

– Kjenner du nokon i nabokommunen som du trur vil starte eit lag, bli medlem eller som vil stå på ei liste, gje meg ei melding om dette, formanar Schei Tveitdal. Om alle medlemmene i SV berre vervar eit medlem kvar, er me plutseleg dobbelt så mange, og då er det ikkje grenser for kva me kan få til, avsluttar Silje Schei Tveitdal.

Fakta om lister og lag prosjektet • SV si hovudssatsing fram mot kommune- og fylkestingsvalet • Ved valet 2007 stilte ein liste i 313 kommunar. Målet er å stille minst like mange lister i 2011 • Det er også eit uttalt mål å starte nye lokallag • Innanfor prosjektet er og skulering, verving og organisasjons bygging. • Prosjektleiar er valkampsekretær Kristian Fjellanger, som kan kontaktast på kristian.fjellanger@sv.no

Organisasjonsnytt

Formidling av 1. mai-talere fra partikontoret

Den nye ordningen med formidling av 1. mai‑talere som vi startet med i 2009 ble godt mottatt og erfaringene tilsier at vi fortsetter denne ordningen. Dersom et lokallag ønsker stortingsrepresentant eller annen sentral person på fylkesnivå skal første hen‑ vendelsen gå direkte til personen eller til fylkeslaget hvor denne kommer fra. Partikontoret formidler i utgangspunktet bare partiets ledelse, regjeringsmedlemmer og faglige sentrale SVere.

SVs organisasjonsfond har fått nye retningslinjer Formålet med fondet er å bidra til å utvikle organisasjonen, øke aktiviteten og bedre medlemstilbudet. Fylkeslag, lokallag, og utvalg i SV sentralt, kan søke støtte fra fondet. Søknader til fondet skal begrunnes, være konkrete, inneholde budsjett og vise til eventuell støtte fra andre bidragsytere. Alle søknader besvares så snart som praktisk mulig. En forutsetning for at man kan få støtte fra fondet flere ganger er at man har avgitt rapport fra det forrige prosjektet det er bevilget støtte til. Herved oppfordres alle organisasjonsledd og medlemmer til å tenke organisasjons‑ utvikling, spesielt med tanke på å få til lister til kommune- og fylkestingsvalget.

Men dersom det viser seg umulig å få en taler fra fylkeslaget og dere er interessert i andre sentrale talere kan dere sende en henvendelse til oss på partikontoret.

svein.kiran@sv.no, eller ringe: 21 93 33 00 Siste frist for å be om sentral taler er: 1.april

Medlemskontingent 2010 Medlemmer som har tegnet seg som brukere av avtalegiro for medlemskontingent 2010 har blitt trukket i februar. Andre vil få tilsendt kontingent på vanlig måte i posten i løpet av mars.

Valkampfond SV sentralt har byrja å førebu partiet for valkampen i samband med Kommune- og fylkestingsvalet. På SV sine heimesider er det no laga ei eigen side med informasjon om korleis ein kan støtte SV sin valkamp.

Venstre Om nr. 1/2010

Foto: Marthe Aas

GA SV BESKJED Stort engasjement: Det var stort oppmøte og engasjement da SV inviterte organisasjoner til å komme med sine prioriteringer i forhold til neste års statsbudsjett.

16. februar ble «Gi SV beskjed- Statsbudsjettet 2011» arrangert på Stortinget. Totalt var det over 90 påmeldte personer fra ulike organisasjoner og interessegrupper.

Kollektivkampanjen, Utdanningsforbundet og Dyrevernalliansen var blant de mange fremmøtte.. Lars Egeland, Finanspolitisk talsmann i SV, ledet møtet og skrøt av de engasjertes konkrete beskjeder og ønsker.

Av Marthe Sørum Aas

– Det er det vi vil ha, sa en tydelig imponert Egeland. Alle var invitert for å komme med innspill til neste års Statsbudsjett. Dette er et initia‑ tiv SV har tatt hvert år siden vi kom i regjering. Slike møter åpner for at enda flere får påvirke utformingen av budsjettet. Før gjestene kom med sine innspill, fikk de en presentasjon av arbeidet for budsjettet fremover av Roger Schjerva, SVs statssekretær i Finansdepartementet. Finanskrisen har satt sine spor i den norske økonomien. – Men vi er i en heldigere situasjon enn andre land, betrygget Schjerva.

Skriver du godt engelsk og kunne tenke deg å gjøre en innsats for SV? Du har kanskje gjort noen oversettelsesjobber tidligere også? I så fall har SV bruk for deg. Vi trenger noen til å oversette vårt arbeidsprogram til engelsk. Dette er en omfattende jobb og vi har dessverre ikke mulighet til å lønne den som påtar seg oppgaven. Det vi derimot kan friste med er et fritt utvalg innen våre profilprodukter som SV- t-skjorter, hettegensere eller bøker til en verdi av kr. 1.000,-. Send en mail til: arun.ghosh@sv.no dersom du kunne tenke deg å gjøre denne jobben.

Venstre Om nr. 1/2010

Neste steg i budsjettforhandlingene er regjeringskonferansen i midten av mars. Regjerningens budsjettforslag presenteres i begynnelsen av oktober.

FOTO: hilde maisey

Oversetter til engelsk søkes

Innleggene var godt forberedt og beskjedene var klare, konkrete og kortfattede. Over litt kaffe, te og frukt var det mye skryt av arbeidet SV har gjort så langt og det var mange forslag til hva SV kunne gjøre for å gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.

Foto: stig weston

Arbeidet mot frafall er førsteprioritet Nesten alle norske ungdommer starter på videregående opplæring, men bare 70 prosent gjennomfører i løpet av fem år. Det vil Kristin Halvorsen gjøre noe med, og det begynner i ungdomsskolen. – Vi må sikre at flere gjennomfører en utdanning, hvor de får utviklet sine evner og ferdigheter. Det er stadig færre muligheter i arbeidslivet for dem som bare har grunn‑ skoleutdanning. Frafall fra videregående opplæring øker dermed risikoen for arbeids‑ løshet, lavinntekt og uføretrygdding. – Frafallet fra videregående opplæring er alt for høyt. Hvis vi klarer å redusere det fra 30 prosent, som det er i dag, til for eksempel 20 prosent, så vil vi gi titusener av mennesker bedre forutsetninger for å lykkes i livet, sier kunnskapsministeren. Hun mener nøkkelen er å finne på ungdomstrinnet- den delen av utdanningssystemet som har fått minst oppmerksomhet de siste årene; – Arbeidet mot frafall i videregående opplæring må begynne tidlig. Elever som sliter med fag og motivasjon på ungdomstrinnet, har et dårlig utgangspunkt for videregående opplæring, sier Halvorsen. I løpet av sine første måneder som kunnskapsminister har hun opplevd at det er et rop om mer praksis i ungdomsskolen:

– Både lærere og elever på ungdomstrinnet beskriver en hverdag der de som trenger flere innganger til læring enn teori, faller ut. Det har vi ikke råd til. Derfor vil jeg at flere skal kunne velge praktiske fag i skolen. Både fordi det er en likeverdig måte å lære på, og fordi det gir variasjon og motivasjon sier Halvorsen og fortsetter:. – En ny lærerutdanning, beskyttelse mot mobbing og leksehjelp er andre grep i arbeidet med å fornye ungdomstrinnet. Forrige skoleår fikk fem kommuner med 16 skoler delta i forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Arbeidslivsfaget er et alternativ til 2. fremmedspråk, og gir elevene mulighet til å prøve sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Nå blir ordningen utvidet og 76 nye kommuner får mulighet til å delta. – Interessen for dette forsøket er formidabel og illustrerer behovet for mer variert undervisning. Teoritrøtte elever trenger fag som gir mestring og trivsel. Derfor har vi utvidet forsøket med arbeidslivsfag, sier Halvorsen. Hun understreker at elevene må oppleve innholdet i skolen som relevant for dem selv og for det arbeidslivet de skal ta del i senere. Kunnskapsministeren vil derfor ha mer entreprenørskap i skolen, og ta i bruk flere arbeidsmetoder. Ikke for at noen skal trenge å lære mindre, men for å gi flere muligheten til å lære bedre, sier hun.

Ta ungdomshverdagen på alvor Kunnskapsministeren vil at ungdom selv skal komme til orde. Ved å ta utgangspunkt i den hverdagen ungdom selv lever i, de interessene de dyrker og det de bruker tid på, kan vi oppnå mer. Sosiale medier, musikk, film og litteratur kan bidra til en mer spennende undervisning. – I Elevundersøkelsen fremgår det at ungdom opplever lite medvirkning. Derfor vil jeg invitere til en konkurranse blant ungdom om å komme med innspill til hvordan ungdomsskolen blir bedre. Jeg vil også etablere et nettforum for ungdomsskolen, slik at vi sikrer at vi er tett på den virkeligheten vi må forholde oss til, avslutter kunnskapsministeren.

Venstre Om nr. 1/2010

SV Norge rundt

Foto: Polarmiljøsenteret

Polarmiljøsenteret i Tromsø styrkes Polarmiljøsenteret står sentralt når kunnskapsmiljøene i Tromsø skal utvikles til å bli et internasjonalt ledende hovedsenter for forskning på klima og miljø i nordområdene. I dag er det omkring 250 ansatte i bygget og flere forskningsinstitusjoner ønsker flytting til Polarmiljøsenteret. Planleggingen av de ekstra 6000 kvm er godt i gang og byggingen vil starte tidligst i 2011. De nye forskingsinstitusjonene skal slippe å stå ute i kulden, for 1. september i år er det åpning på de midlertidige lokalene. – Etablering av et Senter for klima og miljø er et flaggskip i regjeringens nord‑ områdepolitikk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Polarmiljøsenteret slik det ser ut nå.

Lørdagskaféen til Sandnes SV Av kristin benestad

– Tanken bak den ukentlige lørdagskafeen var å få et samlingspunkt for SVere og andre for å kunne ha et uformelt treffsted, sier Egil Erga. – Og etter hvert har kafeen også lykkes med å bli et debattforum for ideologiske og lokalpolitiske saker der man også kan ta opp spesielle saker med våre lokallags‑ politikere, forteller Egil videre. Temaene for diskusjonene er mange og varierer, og en fast post hver vår og høst er besøk fra sentrale Rogalandspolitikere. – Både Tora Aasland og Hallgeir Langeland kommer innom for å snakke løst og fast om politiske saker, gjerne ispedd litt sladder fra det som skjer på maktens tinder i Oslo, sier Egil.

Initiativet til kafeen ble tatt av Egil da han ble pensjo‑ nist og som da fikk tid og lyst til dette. – Kaféen er organisert slik at jeg tar meg av det praktiske, som å holde lokalene rene, lage kaffe, steke vafler osv, mens en i styret eller en av lokalpolitikerne tar seg av disku‑ sjonen rundt bordet. Egil kan anbefale andre SV- lag å gjøre det samme. – Finn en aktiv pensjonist og gi vedkommende i opp‑ drag å ta initiativ til lignende arrangement! SV begyn‑ ner etter hvert å få en del pensjonister som har ledig arbeidskapasitet, erfaringer og ganske mye kunnskaper på forskjellige områder. Sett dem i arbeide og ikke la dem oppta plassen for de unge i det parlamentariske arbeidet, det må de unge få lov å gjøre. Slik avslutter Egil Erga som selv er 71 år og som har vært politisk aktiv i nærmere 50 år.

Av Ragnhild Klafstad

Vi har nylig feiret 8.mars, men hvordan tar vi med oss likestillings- og feminismeperspektiv inn i den praktisk politiske hverdagen? Det kan ofte være utfordrende å trekke frem kjønnsurettferdighet i kommunestyre- og fylkestingssaler spredt rundt i vårt ganske land. Her følger et eksempel på hvordan man kan sette likestillingskampen høyt oppe på den lokalpolitiske dagsorden.

Heltid/deltid prosjekt i Aurskog- Høland kommune Med heltid en rettighet - deltid en mulighet som utgangspunkt ble det i Aurskog- Høland igangsatt et trepartssamarbeid mellom Fagforbundet, SV og AP i Aurskog- Høland. Prosjektet het «Prosjekt fjerne ufrivillig deltid i Aurskog- Høland kommune». Det ble nedsatt en prosjektgruppe med to representanter fra hver samarbeidspart. Prosjektgruppen utarbeidet et forslag til tiltak som de mener er realistiske og gjennomførbare. Forslaget fra prosjektgruppa ble så fremmet i komité for omsorg, for å så bli oversendt til administrasjonsutvalget.

Venstre Om nr. 1/2010

Sosialt Venstreparti: Fra venstre: Mathilde Tjetland, Arvid Erga, Jan Refsnes, Jeanette S. Løvik og Linda P. Edvardsen.

Foto: Tore Netland

8. mars 2010

Foto: Egil Erga

For tredje året på rad arrangerer Sandnes SV sin egen lørdagskafe og vi har spurt kafevert, Egil Erga om hemmeligheten bak suksessen.

SV Norge rundt

FOTO: Ingrid opdeal

SV-lagssamling på Sunnmøre: Fisk og kraft på Runde Laurdag 30. januar hadde SV-laga på Sunnmøre samling på Runde miljøsenter. Nesten 40 SVarar fekk informasjon om senteret, ressursane i havet og fornybar energi. Av Ingrid Opedal

Det var ein av initiativtakarane til senteret, Nils Roar Hareide, som mellom anna fortalde kvifor Møre- bankane er så viktige: – Det er eit av verdas mest produktive og viktigaste gyteområder for silda. Silda er ein enorm ressurs, både i seg sjølv og som ein viktig del av den økologiske heilskapen, sa han.

Fornybar energi frå havet Hareide kom også inn på fornybar energi, og fortalde at senteret er i gang med utprøving av bølgekraftverk. – Det er meir energi per kvadratmeter i sjø enn i vind, sa han, og det er mindre synleg. Han meinte dei store miljøutfordringane representerer eit stort næringspotensiale for den maritime industrien på Søre Sunnmøre, ikkje minst innanfor fornybar energi.

Karl Erik Ølnes takka partisekretæren for innleinga.

– Greitt å få stadfesta at det vi sa i valkampen får fagleg støtte frå ein slik kapasitet, sa Bjørn Jacobsen, som diverre ikkje er å finne på Mørebenken på Stortinget denne perioden.

Stå vakt om Mørebankane! På samlinga var og partisekretær Silje Schei Tveitdal: – Vi har vore for lite flinke til å få fram sigrane til SV. Hadde vi hatt full barnehage‑ dekning og lovfesta rett til barnehage utan SV? Hadde Vefsna, Trillemarka og ikkje minst Mørebankane vore verna utan SV? spurde Schei Tveitdal og slo fast at skal vi få til meir SV-politikk treng vi fleire stemmer.

SVs bystyregruppe i Bergen: I motvind under giftskyen Av Heidi Sund

Luftforurensing er ikke en nyhet i Bergen, selv om det kan virke slik. I en by der kollektivtrafikken gradvis har gått tilbake, har forurensingsproblemet økt i takt med bilbruken. Hvordan kan man som et lite parti i opposisjon forsøke å snu det store flertallet som har helt andre interesser enn SV? I Bergen er det Asfaltalliansen, som består av Bergen Næringsråd, Statens vegvesen, H, Frp og Krf, som rår. SVs bystyregruppe har jobbet mye med klima og luftforu‑ rensing og bystyrerepresentant Tom Skauge la strategien for arbeidet allerede for 15 år siden. – Vi tenkte at vi skulle lære av røykedebatten. På et tidspunkt på 60 eller 70–tallet ble det slått fast i amerikanske rettssaler at de som solgte tobakk måtte vite om de vitenskapelig dokumenterte skadevirkningene av røyk, sier Skauge. – Vi ønsket å bruke røykeparallellen til å gjøre byens politikere litt mer ansvarlige – ikke bare overfor bilens behov, men behovene til de som trenger å puste– det gjelder de fleste! fortsetter han. Bergen Ap var lenge med i Asfaltalliansen, men den avgjørende svekkelsen av alliansen‑ var da de bestemte seg for å gå for Bybanen. SV i Bergen bystyre mener Asfaltalliansen

kan rikkes dersom de kan se sammenhengen mellom innbyggernes helse og luftforurensing. Miljø i seg selv er ikke et sterkt nok argument. – Det var argumentet om luftkvalitet som har ført til at bybanen i Bergen blir bygget, hevder Skauge. – Den viktigste politiske ressursen vi har i små partier er stayerevne kombinert med saklighet og vilje til å bruke mange kanaler for politisk kommunikasjon både parlamentariske, presse og aksjon, sier Tom Skauge.

Fakta • • •

Bare i januar 2010 hadde Bergen 117 timer med for høy verdi av NO2, de har lov til å ha 18 timer i året. Bergen har vært Europas mest forurensede by denne vinteren. 140 bergensere dør årlig for tidlig som følge av høy luftforurensing. Svevestøv kan i verste fall bidra til livs‑ truende luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer for utsatte grupper som eldre, syke mennesker og små barn.

Prosjekt «trygge og sterke jenter» i Akershus fylkeskommune Fylkestingsgruppa til Akershus SV ønsket å innføre feministisk selvforsvar inn i de videregående skolene i Akershus. Av Ragnhild Klafstad

– Fylkestingsgruppa i Akershus SV håper prosjektet kan gi jenter i Akershus mulig‑ het og redskap til å stå opp mot seksuell trakassering, antasting og overgrep, sier Ruth Birkeland i Akershus SV. Dette er i tråd med arbeidsprogrammet til SV

hvor det står at «SV ønsker en forsøksordning med feministisk selvforsvar i den videregående skolen». Begrepet feministisk selvforsvar kan være litt vanskelig å svelge for resten av fylkestinget. Fylkestingsgruppa valgte derfor å snikSVifisere fylkestinget ved å kalle forslaget «prosjekt trygge og sterke jenter». Prosjektet ble vedtatt startet opp i forbindelse med behandling av økonomiplan 2008–2011. Det ble ikke avsatt noen økonomiske midler til prosjektet så det må dekkes innenfor eksisterende rammer. Skolehelsetjenesten Akershus har fått i oppgave å kartlegge forekomsten av seksuell trakassering i de videregående skolene. Etter resultat av kartleggingen, vil fylkesmannen foreslå tiltak som for eksempel selvforsvarskurs for jenter.

Venstre Om nr. 1/2010

FOTO: Øyvind Hagen/StatoilHydro

Vær på vakt: Oljemeldinga kommer i desember.

Fra skoletrøtte til pressestøtte Her er en oversikt over noen viktige saker for SV som vi veit kommer i tiden framover: AV Thor Egil Braadland

Rapporten anbefaler blant annet mer bruk av gratis kjerne‑ tid i barnehagene og mer aktiv bekjemping av frafall i ung‑ domsskolen. En plan for oppfølging av rapporten blir lagt fram våren 2010.

Statsbudsjettet for 2011

Tiltak mot finanskrise Det norske finanskriseutvalget ble nedsatt i kjølvannet av finanskrisa, blant annet for å se hva som kan gjøres for å sikre et forsvarlig regelverk for finansmarkedene. De leverer sin rapport til regjeringa desember 2010.

Pressestøtte Skal radio ha pressestøtte? Hva med nettaviser? Bør Dagbladet få støtte? Et utvalg går nå gjennom hele presse‑ støtteordningen, og skal gi forslag til svar på disse spørsmå‑ lene ved nyttår 2011. Deretter skal saken behandles av regjering og Storting.

Lofoten-Vesterålen

Klimakur

En av årets mest omtalte saker kommer til å bli spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten-Vesterålen (LO-VE). Regjeringen legger fram en sak i slutten av 2010, sannsyn‑ ligvis desember.

17. februar la Klimadirektoratet (KLIF) fram sine rundt 160 konkrete forslag til hvordan Norge kan få ned sine klimaut‑ slipp. Etter en høringsrunde skal forslagene ende opp som en sak i Stortinget i 2011.

Datalagringsdirektivet

Lyntog

Arbeiderpartiet er sannsynligvis for denne loven, men de må ha med seg Høyre, som er i tenkeboksen, for å få flertall i Stortinget. Endelig behandling i Stortinget blir sannsynligvis høsten 2010.

Regjeringen har nettopp satt i gang utredning av lyntog i Norge. Utredninga skal være ferdig om to år.

Uavhengig av Lofoten-Vesterålen (LO-VE) arbeider regjeringen med prinsipper for oljepolitikken, i form av en såkalt oljemelding. Den skal etter planen legges fram desember 2010.

Venstre Om nr. 1/2010

påbegyntt: Lyntogutredninga er nettopp igangsatt og skal være klar om 2 år FOTO: Sigurd Fandango Kapperud

Skal basisbevilgningene til universiteter og høgskoler styr‑ kes? Hva med barnevernet? Hvor mange oljepenger kan vi bruke? Hvor kan det kuttes? Budsjettkonferansen starter 14. mars. Statsbudsjettet legges fram oktober 2010.

Oljemelding

FOTO: Deutsche Bahn

Oppfølging av rapporten fra fordelings‑ utvalget

Eierskapsmelding Hva skal vi bruke det offentlige eierskapet til, i for eksempel Telenor, Statoil eller Statkraft? Meldinga må seinest være klar vinteren 2012/13 for å rekke å bli behandlet i Stortinget før stortingsvalget samme høst. Gratis kjernetid: I barnehagen foreslår fordelingsutvalget

FOTO: Henrik Stabell/Norsk folkehjelp

Sudan ved en korsvei? Av Audun Herning

I april skal Sudan gjennomføre sitt første frie valg siden 1989, og i januar 2011 skal Sør-Sudan stemme over selvstendighet. Utfordringene står i kø, men fredsavtalen har så langt vist seg å være overraskende slitesterk, skriver Audun Herning, som for tiden jobber i Juba i Sør-Sudan for Norsk Folkehjelp.

I sør er det sannsynlig at de tidligere geriljasoldatene SPLM kommer til å gjøre tilnærmet rent bord, til tross for alle utfordringene de har møtt i overgangen til å bli et parti, og i byggingen av en infrastruktur i sør.

Folkeavstemning om selvstendighet Når Sudan, Afrikas største land, skal gå til valg for første gang på 24 år, skjer det med et bakteppe av en lang og blodig krig, uroligheter, sensur og håp. Tidligere gerilja‑ soldater står mot en president ettersøkt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot men‑ neskeheten. I sør er hovedfokuset på neste års folkeavstemning om uavhengighet. Selv om krigen er over, fortsetter volden.

Samtidig er folk i sør mest opptatt av folkeavstemningen som kommer i januar neste år, og som kommer til å avgjøre om Sør-Sudan fortsatt skal være en del av Sudan eller om det skal bli en selvstendig stat. Sør-Sudan har vært et delvis selvstendig område siden fredsavtalen 2005. Det er mye som skal til for at utfallet av folke‑ avstemningen blir noe annet enn selvstendighet.

Håp om fred

Hvor lite det faktisk ble investert i sør illustreres best med at når krigen slutta fantes det ikke mer enn 50 kilometer med asfaltert vei i hele Sør-Sudan. Det er et område som er på størrelse med Frankrike eller dobbelt så stort som Norge uten Svalbard. Et annet illustrerende eksempel er det faktum at det overveldende flertallet av befolkningen fortsatt ikke kan lese eller skrive.

I 2005 avsluttet fredsavtalen en krig som hadde vart siden 1983. Krigen mellom Sudan People’s Liberation Movement/Army (SPLM/A) og regimet i Khartoum kostet to millioner mennesker livet og fordrev ytterligere fire millioner på flukt. Massiv underinvestering i sør, hvor Sudans store oljeressurser ligger, kombinert med at det hovedsakelig kristne sør ikke ville godta sharia- lovgivningen fra Khartoum, var viktige årsaker for konflikten. Fredsavtalen har gitt en krigstrøtt befolkning håp og muligheter de aldri før har hatt.

Valg I det kommende valget 11. til 14. april er det knyttet mest spenning til presidentvalget. Det er lite sannsynlig at den sittende presidenten Omar al-Bashir får de nødvendige 50 prosentene for å vinne første valgomgang. Hvis opposisjonen gjør som den sier og samler seg om én kandidat, er det åpent hva som vil skje i en andre runde. De mest pessimistiske tviler på at det skjer eller at resultatet i så fall vil bli respektert. Mange stiller ikke en gang spørsmålet hvorvidt det blir valgjuks, men bare om omfanget.

Komplisert valgsystem For en hvilken som helst befolkning ville valgsystemet i Sudan vært en utfordring. For en befolkning som aldri før har stemt er utfordringen ekstra stor. I sør skal nemlig velgerne stemme i tre valg: delstat, Sør-Sudan og Sudan. I hvert av valgene er det fire stemmer som skal avgis. Resultatet er 12 valg for hver velger. På alle nivåer har de i tillegg til president og guvernør et komplisert system for valg av parlamentsmedlemmer. Først er det enkeltmannskretser. Så, for å sikre en mer representativ forsamling, er det i tillegg partilister for delstaten, nasjonalt nivå og for Sør-Sudan som én enkelt valgkrets. I tillegg kommer egne kvinnelister som skal sikre at kvinner får minst 25 prosent av de folkevalgte representantene. Totalt gir dette nemlig intet mindre enn 12 valg hvor man skal velge sin kandidat.

Venstre Om nr. 1/2010

Hvis jeg var Kristin . . . Hva slags utfordringer har du til SV? Hva med å få fjernet kongehuset? Det virker som alle bare har gitt opp. Men hver gang jeg ser de dumme hattene og veskene til Mette Marit tenker jeg på hva vi heller kunne ha brukt de pengene til. Dessuten tok jeg fly her om dagen og da måtte jeg sitte klemt mellom to svære typer jeg ikke kjente, mens Dronning Sonja okkuperte seks rader foran i flyet. Hun satt alene på en rad og så satt det en livvakt på hver av de andre radene. Og dette etter all den tiden jeg hadde brukt på å putte maskara og små fuktighetskremer inn i de latterlige posene og andre terrorhindrende tiltak? Alle på flyet var sikkerhetsklarert. Og allikevel skulle hun ha seks rader.

Janne Rønningen Komiker Hvorfor er det viktig at SV finnes? Først og fremst fordi SV er et parti med hjerte på rett sted og et parti som taler de svakestes sak. Jeg er opptatt av at vi alle skal ha like rettigheter.

Venstre Om nr. 1/2010

Hvilken sak brenner du selv mest for? Det blir som Kristin sjøl ville sagt det. Det er jo unga, det! Jeg skulle ønske vi kunne hatt et bredere og mer omsorgsfullt opplegg for barn og unge slik at vi kunne utjevnet mer av de sosiale forskjellene. Hva ville du gjort om du var Kristin Halvorsen for en dag? Jeg ville ha gått inn for å styrke kunst og håndverksfaget i skolen. Nå trenger vi å utvikle barns kreative

og fantasifulle evner. Vi må avle fram en generasjon som kan komme opp med nye tanker og ideer til hva vi skal leve av i dette landet, når oljen tar slutt. Jeg ville også satt inn mye mer ressurser på å støtte dem som trenger ekstra hjelp i skolen tidlig istedenfor å vente til det har blitt et skikkelig stort og uløselig problem. Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med? Inga Marthe Thorkildsen, så klart! Det er alltid engasjerende å høre på hva hun har å si og jeg liker jo best mennesker som virkelig brenner for det de tror på. Har du noe annet på hjerte? Hvis jeg må velge en ting vil jeg si at jeg ikke kan forstå hvordan det er mulig at vi ikke hjelper alle de barna som lever i hjem hvor ingen tar vare på dem. Noen må kjempe for de svakeste i samfunnet og det bør ikke overlates til veldedighet. Lovpålagte rettigheter er det vi trenger!