Venstre om 04/10

SV leverer

Budsjett‑ vinnerne

Side 12–13

Inkluderings‑ turneen Side 5

Side 6–7

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

4/2010

foto: Stig Weston

Bård Vegar Solhjell legger fram:

SVs første gjennomførte grønne prinsipprogram Side 4 + vedlegg av forslag til prinsipprogram

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse: Akersgata

35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

leder

2

Et parti i vekst

Venstre Om nr. 4/2010

Foto: Stig Weston

Gi SV en gave Nå bretter vi opp erma og er i gang med å ruste oss til kommune– og fylkestingsvalget. Fremover skal vi jobbe alt det remmer og tøy kan holde for å gjøre et best mulig valg 12. september 2011.

Bygdebladet skriver i forkant av stiftelsesmøtet til Rennesøy SV 30. september i år: «Med slagordet «En grønnere kommune» er SV på vei inn i rennesøypolitikken». De mener det er på høy tid. Et program for neste 4–års periode er allerede utarbeidet.

– Kommunen trenger forandring, uttaler Tina Nådland som er ny lokallagsleder. Sammen med Hallgeir Langeland og andre partifeller stod hun nylig på stand på Sjødagene for å få med seg flere.

SV trenger ditt bidrag.

Hilsen Kristin Du kan gi din gave ved å sette inn valgfritt beløp på kontonummer 7878.06.42024 «merk innbetalingen valgkampfond» eller logge deg inn på www.sv.no og bruke betalingsløsningen der.

Foto: sxc

Tora Åsland var til stede på stiftelsesmøtet. Målet er å frata Frp og Høyre flertallet i kommunestyret. Med liste fra SV kan det være mulig. 88 personer stemte på SV ved fylkestingsvalget sist. Neste år får de mulighet til å stemme på SV også ved kommunevalget. Jeg tror det kan komme til å bli enda flere denne gangen.

Jeg håper du vil være med å bidra til SV sitt valkampfond. Pengene som kommer inn til dette fondet vil gå uavkortet til SV sin valgkamp 2011.

For noen uker siden var jeg på lokallagssamling i NordTrøndelag. SV-ere fra hele fylket var samlet på Steinkjer for å starte debatten om hvordan vi skal vinne valget i 2011. Etter engasjert debatt om valgprogram var det gruppearbeid om organisasjonsbygging. Det ble lagt en klar strategi for hvordan det skal sikres lister i alle kommuner. Hver enkelt valgte seg et konkret tiltak de lovet å gjennomføre i sin kommune for å styrke SV fram mot valget. Da jeg ba om tips om navn på personer som muligens kunne tenke seg å bli medlem i SV var det ikke vanskelig å fylle lista. Nå har jeg sendt brev til 50 nordtrøndere med tilbud om å bli med i SV. Grünerløkka SV har planene klare for å beholde ledelsen i bydelen også etter valget. De har tatt mål av seg til å bli 400 medlemmer før nyttår. Annenhver onsdag arrangerer de Løkkaråd på puben Memphis.

Innbyggerne inviteres til å gi SV beskjed om ulike temaer og medlemmer strømmer på.

Dette er bare noen eksempler. Jeg bruker disse og mange andre konkrete erfaringer fra SV-Norge som bevis på at der det gjøres en jobb får vi resultater. I fylker og kommuner over hele landet er vi i gang med å forberede oss til kommunevalget. Da er det godt å vite at når vi spør om noen vil bli med i SV er det mange som svarer ja. Og mange er også villige til å stå på liste.

Mange SV-lag er godt i gang med programarbeid og nominasjon. Det gjør meg optimistisk. Det er tydelige SV-profiler som er tidlig ute med konkrete forslag om forandringer i kommune-Norge som skal sikre oss et best mulig valgresultat.

Når vi spør hvorfor folk vil bli med i SV er det fordi de mener vi har en jobb å gjøre. Vi utgjør en forskjell. Og vi vil skape forandring – i verden, i Norge og i den kommunen folk bor i. Det er lett å bli utålmodig.

Forandring tar tid. Men hvis vi blir flere får vi også større gjennomslag.

hilsen Silje Schei Tveitdal

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

Vi avsluttet akkurat en verve‑ konkurranse. Den ga oss 149 nye SV-ere. Neste gang blir du også med – da blir vi enda flere!

Gresshoppene kommer!

Nettdebattene har langt på vei blitt en arena for ytterste høyres rasistiske ytringer og muslimhets. Nå har en gjeng SVere, hovedsakelig fra Oslo, bestemt seg for å ta opp kampen om nettdebattene. De har begynt å gå inn i debatter på utvalgte nettsteder og dreie diskusjonen i vår rettning. De har oppkalt seg etter gresshoppene med tanke på at de ønsker å spre seg raskt fra sted til sted og opptre som en sverm. Ønsker du å bli nettaktivist?

Finn Hilde Maisey på Facebook eller send mail til: mpernille@hotmail.com

«Jeg kom til Norge fra Irak som 13-åring. Da kunne jeg verken lese eller skrive. Etter et halvt år på Rommen skole hadde jeg lært å skrive norsk.

Hvis ikke mulighetene er der - så må vi skape dem» Ung gutt – Elev på Rommen skole Side 5

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 9 700

Redaksjon: Ane Fidjestøl, Tone Foss Aspevoll, Hanne Kvifte Andresen, Ketil Raknes, Kine Sperre Horsbøl, Marte Gravem Isaksen, Robert Kippe, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Lene Aure Hansen og Katrine Gramnæs, Marthe Høyer, Svein Kiran.

Korrektur: Arnt-Even Hustad Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

intervjuet

Venstre Om nr. 4/2010

3

Foto: Fredrik Arf

Kriminelt overbevist SVer Hvem: Hans Olav Lahlum Hva: forfatter hvor: fylkesleder i oppland

Hans Olav Lahlum har nylig fått stor oppmerksomhet og god kritikk for krimen «Menneskefluene» og Ap-historien «Noen av oss har snakket sammen».

Til tross for Ap-interesse bedyrer han at SV alltid har vært partiet for ham.

Krim og politikk: Forfatter og SV-politiker Han Olav Lahlum er aktuell med to nye bøker.

Av christer guldbransen

Du er krimforfatter, historiker, sjakkentusiast og lokalpolitiker.

For et par år tilbake ble du også internettfenomen da du ramlet av stolen på TV. Er alt like moro?

– Er det nå jeg skal si at det morsomste er å være SV-politiker? Det siste du nevner har jeg et avslappa forhold til. Jeg liker å gjøre ulike ting. Nå tar bøker, foredrag og høyskoleunder‑ visning mye tid. Men politikken er klart prioritert hobby, som fylkes‑ leder i Oppland.

«Menneskefluene» er krim, og «Noen av oss har snakket sammen» handler om Ap – er det stor for‑ skjell?

Men selv om forskjellen er stor, så er det klart at når du skriver en historisk roman fra nær fortid, så blir spranget mindre. Jeg har hatt nytte av historisk ballast som krimforfatter, og kommer som historiker til å ha nytte av at jeg har prøvd å skrive krim. Det handler jo om mennesker alt sammen!

Hva fikk deg til å bli fylkesleder?

– Jeg har alltid vært SVer, jeg har alltid stemt SV og aldri vurdert noe annet. Politikk er viktig i forfatterskapet mitt, og jeg er mer opptatt av det enn de fleste. Jeg vil ikke bare stemme på partiet jeg er mest enig med, men også stå som medlem.

Hvordan trives du i partiet?

– For sikkerhets skyld er en tidligere Ap-statsråd myrdet i denne krimmen!

«I de siste fem åra har vi i realiteten klart mer enn hva vi gjorde de 44 åra før»

– Det er veldig spennende. Nå sitter jeg i prinsipprogramkomiteen, og det er fint å ha en fot nasjonalt og i Oppland samtidig, sånn at jeg kan forankre og diskutere nasjonale ting der.

Hva ser du som SVs store utfordringer?

– Valgene i 2005 og 2009 avkreftet at vi ville lekke til Rødt når vi sam‑

«Jeg har alltid stemt SV og aldri vurdert noe annet» arbeidet med Ap. Samtidig bekreftet de at det er utfordrende å sitte i regjering med Ap og samtidig kjempe med dem om velgere. Men denne problemstillingen er ikke unik for SV. Også KrF, Sp og Venstre har fått oppleve dilemmaet med å være små i regjering med store. Går man fra opposisjon til posisjon, så vil store deler av partiets dyktigste også måtte endre rolle fra å bruke tid på utforming av egen politikk til å administrere politikk.

Da må resten av partiorganisasjonen rykke inn og bli et forum for levende politisk debatt.

Hvordan skal SV vinne neste valg?

– Vi må få fram hva vi har oppnådd de siste fem åra. I realiteten har vi klart mer enn hva vi gjorde de 44 åra før. Vi må være garantist mot en mørkeblå regjering. Samtidig må vi få fram hva SV vil og hvordan ting vil bli bedre hvis vi er sterke. I en

del saker har vi ikke fått gjennomslag, selv om folk ville ønska det. Miljøtrippelen – biodiesel, Mongstad og Hardanger – er gode eksempler på hvor SV er nærmest flertallet av rødgrønne velgere. Vil man unngå sånt bør man stemme SV. At standpunktene våre har flere tilhengere enn vi, burde både mane til ettertanke og åpne for store muligheter. Andelen som kan tenke seg å stemme SV er økende, og Kristin som finansminister motbeviste at vi ikke kan styre økonomien, avslutter Hans Olav Lahlum.

post@sv.no

4

Venstre Om nr. 4/2010

Bård Vegar Solhjell er stolt over å ha vært med på å lage SVs første gjennomført grønne prinsipprogram som mobiliserer til innsats for de store oppgavene.

Et program for vår tid Foto: Stig Weston

prinsippprogrammet

Av Ketil Raknes

Sist SV laget prinsipprogram var i 1995 da Erik Solheims periode som partileder gikk mot slutten. Det nye utkastet til prinsipprogram er en del kortere enn det forrige, og landsmøtet har tidligere vedtatt at det skal opp til revisjon hvert fjerde år.

Prinsipprogramkomiteen har vært ledet av SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, og han er fornøyd med programutkastet: – Hovedmålet med dette prinsip‑ programmet har ikke vært å analysere historien i hjel, men å trekke opp en tydelig og positiv visjon for en sosialisme for vår tid, forklarer Solhjell.

I programmets første del trekker komiteen opp fire store oppgaver som SV skal mobilisere til innsats for.

1. Å omforme Norge til et økologisk bærekraftig samfunn raskt nok til at det bidrar til å løse klima‑ problemene 2. Et Norge som deler godene 3. En gjennomgripende demokrati‑ sering som sikrer alles frihet 4. Å arbeide internasjonalt for en radikal omfordeling av makt og ressurser, for en mer fredelig verden og å avverge klimakrisen

Gjennomført grønt: Bård Vegar Solhjell er glad for å kunne legge fram forslag til SVs første gjennomført grønne prinsipprogram.

– Mye har endret seg siden 1995 og en av de viktigste endringene er at miljøkrisen har gått fra å være en trussel til å bli helt reell. Programmet bekrefter at SVs identitet ligger i at det er et rødt og et grønt parti, men det har vært en viktig ambisjon for prinsipprogrammet at det skal være et fundamentalt grønt program der miljøperspektivet gjennomsyrer alle områder i samfunnet.

Samtidig er prinsipprogrammet et sterk oppgjør med klasseskiller. Det holder fram rettferdighet og utjevning som en viktig visjon både nasjonalt og internasjonalt.

– Kamp for rettferdighet er kjernen i sosialismen, sier Solhjell

– Målet med programmet er å inspirere til fremtidsrettet politisk handling og vi har forsøkt å definere de virkelig store oppgavene for vår tid, sier Solhjell.

– Globalt er skeivfordelinga av makt og ressurser voldsom, både mellom land og innad i mange land. De store konsernene har ofte mer makt enn nasjoner, og de store pengestrømmene går fra sør til nord – ikke motsatt.

Programmet forsøker å peke på hvordan vi kan fremme en global motmakt mot dette.

En ting som vil bli lagt merke til er at det nye utkastet til program har en gjennomført grønn profil og det er et bevisst valg fra komiteens side.

Han legger til at selv om Norge er et godt land å leve i med små forskjeller og en sterk velferdsstat, er det også nødvendig med en systematisk kamp

for å redusere klasseforskjeller her.

– Alt for mange faller utenfor jobb og samfunnsliv, og innvandring gir oss nye utfordringer. Samtidig utfordres velferd og et trygt arbeidsliv av kapitalkrefter og høyresida.

Solhjell mener selv at frihetskapittelet kanskje er der debatten har utviklet seg mest og det har kommet mange nye og spennende tanker til.

– Frihetsbegrepet har en veldig sentral plass i programmet og vi er tydelige på at et sosialistisk frihetsbegrep har to sider. For det første må vi være kompromissløse forsvarere av personvernet, ytringsfriheten og religionsfriheten slik at folk skal kunne leve det livet de ønsker. For det andre er omfordeling og en sterk velferdsstat en viktig forutsetning for at folk skal kunne leve ut disse frihetene, forklarer Solhjell.

– Et høyreorientert frihetsbegrep stilles ofte opp som en motsetning til fellesskap. Vi ser det helt annerledes. Frihet er det motsatte av avmakt. Frihet og demokrati er to viktige forutsetninger for at mennesker kan få makt over eget liv og viktige beslutninger i samfunnet.

Derfor begrepet «frihet for alle, ikke for de få».

Det er 9 dissenser i programforslaget som nå legges frem. Solhjell mener at det gjør programutkastet mer interessant.

– Det viktige er at vi er enige om hovedretningen og hva de største utfordringene for SV er. Så er det ulike vurderinger knyttet til strategiske veivalg. Et mindretall er skeptisk til overnasjonalitet, mens et flertall mener at det er nødvendig for å løse blant miljøproblemene. Det er også uenighet om hvor stor vekt vi skal legge på rettighetsfesting i politikken vår og i synet på ideell velferd. Jeg tror de uenig‑ hetene som er der vil engasjere folk til å diskutere programmet og frem til landsmøtet er det viktig at både jeg og de andre komitémedlemmene drar rundt i organisasjonen for å diskutere og lytte, avslutter Solhjell. ker@stortinget.no Forslaget til prinsipprogram som du finner vedlagt skal nå diskuteres i SVs fylkes- og lokallag. Følg med på SVs nettsider for mer informasjon om frister og innlevering av endringsforslag.

Venstre Om nr. 4/2010

inkluderingsturneen

Populære folkemøter Inkluderingsminister Audun Lysbakken har det siste halvåret arrangert tre, av i alt fire folkemøter om inkludering rundt om i Norge.

«Vi er de heldigste på planeten som lever i det trivligste, mest inkluderende, mest flerkulturelle og mest happye lokalsamfunnet på planeten» styreleder for Romsås boretsslag

Av marte gravem isaksen

Poenget med møtene har vært å gjøre integreringsdebatten til en konstruktiv arena med folkene den omhandler, istedenfor bare å fokusere på pro‑ blemene, slik innvandringsdebatter ofte har endt med å gjøre. Lysbakken har villet høre hva som opptar folk, hvilke erfaringer og ideer folk har på området.

«Jeg er integrert.

Jeg har lest Snorre Sturlason. Men jeg kan ikke være med klassen min når de skal på tur til London fordi jeg ikke har pass» Ung afghansk gutt uten statsborgerskap (pga av at foreldrene har fått avslag)

Det første møtet ble arrangert i Bergen 18. mai.

– Jeg var litt nervøs for om det skulle komme folk på møtet. Ikke bare var det strålende vær, og fristende å heller nyte vårkvelden ute i landets vakreste by. Dette var dessuten en prøve på om folkemøtet fortsatt har noe for seg, i en tid hvor vi har så mange andre

5

kanaler for engasjement. Responsen fra bergenserne var kjempebra, forteller Lysbakken i etterkant av møtet. I alt kom det over 300 til folkemøtet i Bergen.

I høst startet Audun opp med folke‑ møtene igjen, først i Kirkenes 14. september.

– Jeg ønsker at vi får fram folkets egne lokale erfaringer, og nye ideer som kan være med på å forme politikken.

Derfor arrangerer vi dette folkemøtet her i dag, sa statsråd Lysbakken da han åpnet møtet for de 100 som møtte opp.

Møtet varte i to timer, og statsråden fikk med seg mange nyttige innspill hjemover.

«Jeg elsker Groruddalen og vil gjerne fortsette å bo her, men møter holdinger blant andre ungdommer som sier at det ikke er greit å være ateist og at det ikke er greit å være homofil»

12. oktober var det tid for et nytt møte, nemlig i Groruddalen i Oslo. I forkant av møtet skrev Lysbakken på bloggen sin «Forrige gang jeg diskuterte livet i Groruddalen var det på TV med Christian Tybring-Gjedde. Han bor på Smestad, og debatten foregikk på Litteraturhuset på hovedstadens beste vestkant. Nå er det på tide at vi heller hører på de som faktisk bor i Groruddalen. Derfor inviterer jeg til folkemøte på Rommen skole på tirsdag.»

Folkemøtet i Groruddalen ble en stor suksess, det var 400 deltakere med mye engasjement. Det kom mange spørsmål og innspill fra salen som viste bredde og selvtillit på vegne av den fler‑ kulturelle dalen. Møtet begynte med en innledning av Lars Østby fra Statistisk Sentralbyrå. Han gikk gjen‑ nom tall og fakta om innvandring i Norge som viste at det flerkulturelle Norge går veldig mye bedre enn mange påstår. Audun Lysbakken fulgte opp: – Debatten må dreie seg om de viktige spørsmålene for folks hverdag, ikke om hvilke plagg man bruker, hvilke at man spiser eller hvilke gud man tror på, sa han.

Ung jente

En av paneldeltagerne konkretiserte hva hun mente var god inkluderingspolitikk: – Barnehage er avgjørende for barns språkutvikling. Mange mødre er ikke klar over barnehagetilbudet som finnes. Det er nødvendig å oppsøke mødrene og informere om barnehager, sa Malaka Izzati, fagleder i Ellingsrud barnehageenhet.

«På skolen vår blir de som ikke går med hodeplagg holdt utenfor leken. Løsninger på dette er å innføre skoleuniform» Mann

Last ned hele møtet som podcast på våre nettsider. mgi@sv.no

Neste møte blir i Fredrikstad 9. november, på dette møtet skal arbeid og inntektssikring stå i fokus.

Foto: Ane fidjestøl

«Før var de fleste norske barna hvite nå har de fleste norske barna andre farger. Det er imidlertid ett unntak, og det er på aktivitetsskolen. Her er barna fremdeles hvite, og det har sammenheng med prisen» Groruddalslærer i 40 år

Stort engasjement: 400 hadde møtt fram for å ta del i diskusjonen omkring inkludering i Groruddalen.

statsbudsjettet

6

Venstre Om nr. 4/2010

– Utsatte barn er lett å overse, men viktigst å hjelpe. Derfor er jeg ekstra glad for at denne sier Inga Marte Thorkildsen, SVs finanspolitiske talsperson.

Utsatte barn og ungdommer stats‑ budsjettet

Av Bernt Sverre Mehammer

Statsbudsjettet for 2011 er stramt, men det er likevel funnet plass for satsing på de mest utsatte barna.

Barneminister Audun Lysbakken øker bevilgningene til barnevernet med nær 400 millioner kroner.

Kommunene får 240 millioner, øremerket flere ansatte i barnevernet.

Barnehager Regjeringen fortsetter dessuten sin satsing på barn gjennom utvidet foreldrepermisjon, økt pappakvote, på barnehagene med makspris, like‑ behandling av private og kommunale barnehager og midler til kvalitets‑ utvikling.

Ordningen med gratis kjernetid i barnehagene i innvandrertette områder utvides. Ifølge nyere forskning har gratis kjernetid vist seg svært vellykket, spesielt for minoritetsjenter. I 2011 får barn i Årstad bydel i Bergen fire timer daglig barnehage gratis. Det kommer i tillegg til Groruddalen, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand i Oslo og noen områder i Drammen.

– Det er vanskelig å forstå at Høyre og Frp er imot gratis kjernetid i barne‑ hagene, sier Torkildsen.

Frafall i skolen Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil bruke 175 millioner kroner ekstra neste år på å få flere elever gjennom videregående skole. Inga Marte Thorkildsen peker på at denne satsingen skriver seg inn i Regjeringens og SVs tydelige satsing på de mest utsatte.

– Øremerking er kontroversielt, men nødvendig for å sikre at pengene faktisk brukes på barnevern, sier SVs finanspolitiske talsperson, Inga Marte Thorkildsen.

Hvorfor ble du medlem i sv?

SVs hovedvervekampanje for i år er over og vi har spurt et knippe nye og gamle medlemmer hva det var som gjorde at de ble medlemmer i partiet.

– Kan vi løse problemene til barn og unge før de er blitt for store, gir vi dem langt bedre muligheter i livet. Dette er viktigst for dem det faktisk gjelder, men det er også viktig for samfunnet.

En god barndom varer hele livet, sier Thorkildsen.

Framtidens transport er grønn Belønningsordningen for byer som satser på kollektivtransport og begrenser bilbruken økes med hundre millioner til 431 millioner. Økningen til jernbanen og gang- og sykkelveier er

Barn er vinnerne: Barnevernsbarn og barnehagebarn er vinnerne i årets statsbudsjett.

mye større enn økningene til veg.

Regjeringen fortsetter omleggingen av engangsavgiften på nye biler for å stimulere til valg av minst mulig forurensende bil.

Veitrafikk slapp ut 10 millioner tonn CO2 i 2009. Det var 20 prosent av de norske klimagassutslippene. Fram til 2007 økte utslippene fra trafikken sterkt, men fra 2007 har utslippene blitt redusert.

biler blir billigere enn utslippsbomber.

Det er i tillegg god fordelingspolitikk, påpeker SVs finanspolitiske talsperson.

«Det er vanskelig å forstå at Høyre og Frp er imot gratis kjernetid i barnehagene»

– Dette viser at vår politikk virker. Vi gjør det mer attraktivt å velge kollektivt framfor bil, og lite forurensende

Vivian Solås Klok

Marie-Thérés H. Kolnes

Jeg ble medlem av SV for å vise at jeg faktisk bryr meg, og ønsker å gjøre en innsats for felles framtid!

Hanna Kvanmo! Sikkert mange som har det på samme måte som meg, men når Hanna snakket om rettferdig fordeling og solidaritet så gav det mening. Jeg forstod at dette ikke bare var floskler men en grunnleggende holdning, her var et menneske og et parti man kunne stole på.

statsbudsjettet

Venstre Om nr. 4/2010

7

gruppa har vunnet kampen om pengene i neste års statsbudsjett,

er årets budsjettvinnere

– Vi opprettholder bistanden til verdens fattige, krone for krone. Det er også spennende at vi i dette budsjettet setter et enda sterkere fokus på sammenhengen mellom klima og fattigdom, sier Inga Marte.

Det er et enormt energiunderskudd i fattige land, og dette hemmer økonomisk vekst. 1,5 milliarder mennesker er i dag uten tilgang til elektrisitet.

– Vi vet at tilgang på energi er avgjørende for fattigdomsbekjempelse i verdens fattigste land. Alle FNs tusenårsmål bremses når folk ikke har mulighet til å få tilgang på energi.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Sammenheng mellom klima og fattigdom Bistanden for 2011 vil være på drøye 27 milliarder kroner, og utgjør 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt.

Mens de aller fleste rike landene i verden sliter med å nå sin forpliktelse med 0,7 prosent av BNI på bistand, stadfester nå den rødgrønne regjeringen ambisjonen om at Norge skal ha et rekordhøyt nivå på bistandsbudsjettet.

Frafallet må stoppes: Kristin Halvorsen vil arbeide for at færre unge faller fra i skolen.

Samtidig vet vi at klimaendringene truer de fattigste, og det betyr at veien til mer energi må være grønn, sier Inga Marte.

Foto: Rune Fossum/Jernbaneverket

Mindre sløsing med energi Norge står foran en kraftig økt satsing på grønn energi gjennom en kombi‑ nasjon av bevilgninger til Enova og oppstart av den nye norsk-svenske ordningen med grønne sertifikater for fornybar kraft fra 2012.

– Det viktigste vi kan gjøre på energiområdet framover er en storsatsing på energieffektivisering. Vi sløser alt for mye i dag, og et målretta arbeid med enøk vil både redusere klimautslippene, gi bedre vilkår for næringslivet og lavere strømregning for folk flest, påpeker SVs finanspolitiske talsperson.

To uker til far Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken øker fedrekvoten for småbarnspappaer til 12 uker fra og med 1.

«Jeg tror moderne, norske menn ønsker å være sammen med barna sine»

juli neste år. I dag er fedrekvoten på ti uker, men for barn født etter 1. juli neste år kan fedre ta ut to uker mer i pappaperm enn i år. En uke er økt permisjonstid, en uke er fra den permisjonstida mor og far kan dele som de vil.

– Jeg tror moderne, norske menn ønsker å være sammen med barna sine. Fedre krever å bli tatt på alvor.

Dette vil også gi mer rom for kvinner i arbeidslivet, sier Thorkildsen. bsmr@stortinget.no

Grønn framtid: Det kommer mer penger til jernbane og kollektivtransport i statsbudjettet for 2011.

Marianne Lilleaas

Maria Buflod Rydje

SVs partiprogram gjenspeiler mine verdier; Aksept for alle typer mennesker, fokus på samfunnsøkonomiske verdier, toleranse og medmenneskelighet. Natur, folk og samfunn prioriteres høyere enn grådig og nedbrytende kapitalisme, egoisme og kortsiktige løsninger.

Da jeg var lita jente hørte jeg om Høyre på nyhetene og spurte pappa: «Hva er dette Høyre for noe»? «Høyre» sa pappa. «Det er de som vil at de rike skal bli rikere, og at de fattige skal bli fattigere». Da jeg senere fikk vite at han stemte SV, forstod jeg at det måtte være omtrent det motsatte av Høyre. Det er mange grunner til at jeg meldte meg inn i SV som voksen, men dette er historien om den dagen jeg skjønte at jeg var sosialist.

8

Venstre Om nr. 4/2010

Heikki over hele landet Foto: Halvor Hilmersen

Høyt og lavt: Heikki Holmås har i underkant av 130 kommuner igjen å besøke før han har besøkt hver enste kommune i landet. Her er han på Sjonfjellet i Nesna kommune.

norges‑ turne

Da Heikki Holmås ble valgt til leder for Stortingets kommunalkomité for et drøyt år siden, satte han seg et noe utradisjonelt mål: I løpet av perioden skulle han ha besøkt alle kommuner han ikke hadde vært i tidligere.

Av Marthe Høyer

I dag står i underkant av 130 kommuner igjen å besøke, og oppfordringen til kommunene fra Heikki er klar: – Inviter meg ut! I snitt vil jeg være ute i kommunene en dag i uken. Dette er mitt viktigste prosjekt som leder av kommunalkomiteen.

innsikt i erfaringer som er gjort lokalt, noe som er med på å gjøre politikken vår bedre, sier han.

Som komitéleder har nemlig Heikki en ambisjon om å være en tillitsmann for alle landets kommuner.

– Arbeidsplasser og næringsutvikling er det de er mest opptatt av ute i kommunene. Vi ser av kommunenes driftsresultater at det ikke er noen overflod av penger i kommune‑ sektoren i dag, men lokalpolitikere husker fortsatt med gru perioden med Erna Solberg. Til tross for stramme budsjetter er det mulig å føre politikk.

Jeg tar med meg alle innspill på hvordan vi skaper gode lokalsamfunn,

– For å representere kommunene på en god måte er det nødvendig å kjenne dem. Jeg ønsker å være deres talerør inn mot Stortinget og regjeringa, så dette er den viktigste grunnen til at jeg vil ut i kommunene.

Og så får jeg også mange innspill og

Heikki er overrasket over hvor mye tid og krefter ordførerne her i landet bruker på næringsutvikling.

og dette opplever jeg at alle parter i kommunene er opptatt av, uavhengig av partipolitisk tilhørighet. Og ikke minst kan jeg ta med meg gode ideer fra en kommune til en annen, og slik bidra til at gode ideer og tiltak sprer seg, sier Holmås.

Den 27. september var det Rana som sto for tur, og her hadde lokallaget organisert et fyldig program med besøk til Liengbakken omsorgsbolig, en tur til Bakeribygget, som er et være, lære -og arbeidssted for psykisk helse.

Det ble også tid til et besøk på Ungdommens Hus, før dagen ble avsluttet med åpent møte og debatt.

Det er ikke bare Heikki Holmås som

prioriterer reising denne høsten. SV har som mål å stille lister i alle kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For å bidra til dette satser vi nå stort på reising, og målet er at alle lokallag som ønsker det, skal få besøk.

Alle våre stortingsrepresentanter, statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i regjering setter av minst to dager hver til å reise rundt på besøk til de lokallag som ønsker det. Allerede nå har vi på plass fire nye lister i kommuner der det ikke var mulig å stemme på SV ved valget i 2007, og vi har også flere nye lokallag på trappene. marthe.hoyer@sv.no

9

Venstre Om nr. 4/2010

SV på Stortinget

I august hadde SV et eget lag i Elbil-rally fra Oslo til Stavanger.

– Jeg håper flere får øynene opp for elbil og alle fordelene med den, sier Inga Marte Thorkildsen.

SV vil at det skal bli praktisk å kjøre Elbil, antallet gratis ladeplasser og parkeringsplasser for elbiler må økes og kommunen bør tilby støtte til utbygging av ladestasjoner i borettslag og privat boliger.

Thorkildsen kjørte første etappe fra Oslo. Fra Re overtok Thorkildsens vara til Stortinget, Lars Egeland, elbil-rattet til Risør. Rune Sævre og Lene Lie fra Aust-Agder SV tok neste etapper og Hallgeir Langeland kjørte siste etappe til Stavanger.

FOTO: Tone Foss Aspevoll/SV

Lavutslippsbiler blir billigere med SV Det er blitt billigere å velge mindre forurensende biler, takket være den rødgrønne regjeringens endring av bilavgiftene.

I statsbudsjettet for 2011 fortsetter Regjeringen sin omlegging av engangsavgiften på nye biler, slik at lavutslippsbiler blir billigere og bensinslukerne enda dyrere.

Alle nivå for CO2-utslipp som avgjør om det blir tillegg eller fradrag for engangsavgift blir redusert med 5 gram. Og det innføres et ekstra fradrag i engangsavgiften for biler med utslipp under 50 gram CO2 pr km.

Les mer om statsbudsjettet på side 6 og 7 i denne utgaven av Venstre om.

Utslippsfritt: Regjeringen gjør det enda billigere å velge lavutslippsbiler framfor bensinslukere i årets statsbudsjett. Her er Inga Marte Thorkildsen på Elbil-rally i august.

Mer velferd, mindre kommersialisering

– Jeg vil ha en bevisst satsing på ideelle organisasjoner. Flere ideelle aktører som leverer velferdstjenester, er nøkkelen til en mer mangfoldig og tilpasningsdyktig velferdsstat.

Samtidig må vi ha strenge regler

som gjør at vi unngår en kommer‑ sialisering av velferden, sier Solhjell.

Den frivillige sektoren utgjør en stadig mindre del av det norske velferds‑ tilbudet, mens de kommersielles andel vokser. Det viser tall fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Solhjell ser for seg at ideelle organisasjoner kan bidra til bedre velferdstjenester på flere områder.

Vi tømmer restlageret!

FOTO: Marthe Sørum Aas

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell vil at ideelle organisasjoner i større grad skal kunne levere velferdstjenester.

Samtidig ønsker han å sette en stopper for høyresidens kommersialisering av velferden.

Skal dere ha: • stand • vervekampanje • medlemsmøte • andre arrangement i lokal-laget?

Vi tømmer lageret for en del eldre valgkampeffekter. Mer om hvilke produkter dette

SV krever flere kvoteflyktninger De lave asyltallene må veies opp med flere kvoteflyktninger, krever Heikki Holmås. Ap synes nedgangen er positiv.

nettsider og vår facebookside.

1200 til 1500 mennesker mener Heikki Holmås.

– Jo færre asylsøkere, desto flere kvoteflyktninger. At det kommer færre søkere til Norge gir oss rom til å ta imot flere kvoteflyktninger, minst 1500. Hvis utviklingen fortsetter bør antall kvoteflyktninger oppjusteres, sier han.

Produktene gis bort gratis – lokallaget må selv betale porto.

FOTO: Stig Weston

I år har det vært et rekordlavt antall mennesker som har bedt om asyl i Norge. Dette må føre til at Norge tar i mot flere kvoteflyktninger, fra

gjelder finner dere på våre

Send en e-post til: post@sv.no om du ønsker å benytte deg av dette.

10

Venstre Om nr. 4/2010

Høyre på røvertokt: Foto: Stig Weston

Høyre i lånte velferdsklær I Sverige vant Moderaterna riksdagsvalget ved å framstå som et velferdsparti. Her hjemme forsøker Høyre seg på det samme.

Av Tone Foss Aspevoll og Ketil raknes

«Høyres sjel ligger i velferdspolitikken», hevdet Høyre-leder Erna Solberg nylig, og vil dyrke Høyre som velferdsparti fram mot valget i 2013. Men deres egen historie for hva de har stemt for i Stortinget og deres siste alternative statsbudsjett forteller historien om et parti som konsekvent forsvarer interessene til de rikeste og mektigste i samfunnet.

Han har slått hardt ned på Høyres forsøk på å skape en illusjon om at de er et velferdsparti.

– Å si at Høyre er et velferdsparti er omtrent det samme som å si at SV er et oljeparti. Høyre har helt siden de startet med å kjempe mot allmenn stemmerett for menn vært en gigantisk bremsekloss i forhold til utviklingen av den norske velferdsstaten, sier parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

– Høyres mål er en minimumsvelferds‑ stat. Derfor går de stadig inn for å undergrave universelle ordninger som barnetrygden ved å behovsprøve den.

SVs mål er å videreutvikle og bevare de beste sidene ved den norske fellesskapsmodellen, avslutter Solhjell.

– Å fjerne både formueskatten og arveavgiften vil tappe felleskassen med 15–17 milliarder kroner i året som bare kan finansieres med store velferdskutt. Det er denne virkeligheten Høyre forsøker å flykte fra.

Noen høydepunkter fra Høyres moderne historie En skal ikke grave mye i Høyres nære historie for å dokumentere at partiet er en sta og gjenstridig bremsekloss i utviklingen av velferdsstaten. At Høyre i sin tid kjempet mot både utvidelse av stemmeretten og arbeidernes rettigheter er velkjent. Men bare de siste 30 årene har SV og venstresiden måtte hale Høyre etter seg i mange viktige slag der rettig‑ heter skal lovfestes og utvides.

Her er noen eksempler: •

Mot Barneombudet (1981) Under debatten i Stortinget sa Høyres Gerd Kirste at «et slikt ombud vil i verste fall være overflødig, i verste fall et tiltak som kan bidra til å kamuflere de reelle problemer»

Bremsekloss: Høyre har vært og er fortsatt en gigantisk bremsekloss i utviklingen av den norske velferdsstaten, mener Bård Vegar Solhjell.

ker@stortinget.no tone@stortinget.no

Forberedende vedtektskomité er i gang frivillige organisasjoner kan ta seg av selv. Under debatten i Stortinget sa Jan Tore Sanner at han med interesse hadde merket seg at Høyre-byrådet i Oslo hadde oppfordret foreldrene «til kanskje å bruke Gro-dagen sin til å jobbe i SFO. Det tror jeg vil være et positivt tiltak for både foreldre og barn» •

Mot Makspris i barnehagen og full barnehagedekning (2002).

Siden det var flertall i Stortinget måtte Høyre krype til korset i 2003 og innrømmet at det hadde vært smerte fullt. Høyres Sonja Sjølie understreket at «jeg legger ikke skjul på at det for Høyre har vært en betydelig innrømmelse å akseptere prinsippet om makspris»

• Mot Gratis lærebøker i videregående skole (2007) • Mot 10 ukers pappapermisjon (2009)

• Mot Lovfestet rett til videregående opplæring (1993) • Mot Skolefritidsordningen (1997) Høyre har hele tiden ment at skole‑ fritidsordningen er noe foreldrene og

• Mot Gratis leksehjelp fra 1-4. klasse (2010)

De sentrale vedtektene i SV trenger en gjennomgang. Det gjelder å legge til rette for gode demokratiske prosesser i organisasjonen og at medlemmene kan få avklaringer ved å se på de sentrale vedtektene.

Landsstyret har derfor satt ned en komité til dette arbeidet.

Komiteen har startet tidlig og fått et bredt mandat.

Komitéens sammensetning Tom Christian Axelsen, Akershus (leder) Kaveh Ataei, Oslo Sara Bell, Hordaland Pål Julius Skogholt, Troms Frøydis Sund, Hedmark Vedtektskomiteen skal altså foreta en grundig gjennomgang av SVs vedtekter, med mål om opprydning som gir vedtektene bedre struktur og innholdsmessig konsekvens. Komiteen skal tidlig i sitt arbeid innhente synspunkter på dagens vedtekter fra partiorganisasjonen slik at en oppdatering av vedtektene best mulig ivaretar Opprydningsprosjekt: lokal- og fylkeslagenes behov.

Kilde: Stortingsarkivet Komiteen skal levere sin innstilling innen 1. november 2010

Tom Christian Axelsen er leder for komitéen som skal rydde opp i SVs vedtekter.

11

Venstre Om nr. 4/2010

– Det rødgrønne samarbeidet fortsetter. Det slo partileder Lars Ohly fast på det første møtet i Vänsterpartiets riksdagsgruppe etter valget i høst.

utenriks

Foto: Kristian Fjellanger

Fortsatt rødgrønt samarbeid i Sverige

Av lene aure hansen

Til tross for at gapet til den borgelige alliansen ledet av statsminister Fredrik Reinfeldt ble minsket i innspurten av valgkampen, ble valgresultatet den 19. september en stor skuffelse for Vänsterpartiet og de rødgrønne partiene. Sosialdemokratene gjorde sitt dårligste valg noensinne og endte opp med 30,6 prosent. Vänsterpartiet på sin side gikk tilbake 0,2 prosent til 5,6 prosent. Miljøpartiets fremgang på 2,1 prosent til 7,1 prosent holdt dermed ikke til å få flere stemmer enn den borgerlige alliansen, som endte opp med 49,4 prosent. I tillegg gjorde Sverigedemokratene, et fremmed‑ fiendtlig parti med nynazistiske røtter, et brakvalg og fikk 5,7 prosent av stemmene og 20 plasser i Riksdagen.

– De svenske velgerne har gjenvalgt en høyreregjering, til tross for fire års høyrepolitikk, vi har et fremmedfiendtlig parti i riksdagen og den samlede arbeiderbevegelsen har ikke vært så svak siden begynnelsen av 1900-talet.

Alt dette gjør att vi må tenke på hvordan vi på venstresida møter fremtidens velgere, sa Lars Ohly da han oppsummerte valgresultatet på Vänsterpartiets første gruppemøte i Riksdagen etter valget.

Han varslet samtidig at det trengs en grundig diskusjon om hvordan den rødgrønne koalisjonen kunne miste det store forspranget de hadde på meningsmålingene for bare ett år siden og hva som kunne vært gjort annerledes. I 2007 var de rødgrønnes forsprang på meningsmålingene så mye som 19 prosent, og i begynnelsen av 2010 hadde de rødgrønne fortsatt 8 prosent ledelse på den borgerlige alliansen. En del av forklaringen på at de rødgrønne mistet ledelsen var at de i liten grad greide å få frem et klart alternativ til Reinfeldts politikk. Det var først i de siste valgde-

Holder sammen: SVs søsterparti Vänsterpartiet, her ved Lars Ohly, vil fortsatt holde sammen med Miljøpartiet og Sosialdemokratene, her med Mona Sahlin, etter valgnederlaget i høst.

battene at konsekvensene av den borgerlige regjerings politikk ble diskutert, som for eksempel innstramningene i sykelønna, og de ideologiske forskjellene mellom de to blokkene kom frem.

En tydelig opposisjon I sin oppsummering sa Ohly at han vil jobbe for at det rødgrønne samarbeidet fortsetter.

– Det er nødvendig med en kraftfull opposisjon i riksdagen mot allianseregjeringens høyrepolitikk. Derfor er det avgjørende at det rødgrønne sam‑ arbeidet fortsetter. De rødgrønne er samstemte om flere viktige politikk‑ områder som det er spesielt viktig å holde fast ved nå, for eksempel innvandringspolitikken, sa Ohly.

Han la også vekt på at Vänsterpartiet fortsatt vil stå bak den felles politikken de forhandlet seg frem til med Sosialdemokratene og Miljøpartiet før valget, også på de områdene hvor Vänsterpartiet måtte kompromisse og ikke fikk gjennom alle sine krav.

– Det er viktig at vi bruker vår felles styrke til å være en tydelig opposisjon, understreket Ohly.

Mobilisering mot rasisme Til tross for et dårlig valgresultat er det lyspunkter som gir grunn til optimisme. Siden august har Vänsterpartiet fått 2.500 ny medlemmer, det er en økning på 27 prosent. Og i løpet av døgnet etter valgdagen mottok partiet over 800 nye henvendelser fra folk som ønsket å bli medlem.

Lars Ohly varlset at Vänsterpartiet nå vil prioritere arbeidet med å bekjempe rasisme og fremmedfiendtlighet på lengre sikt.

– Vi har fått 2.500 medlemmer i Vänsterpartiet de siste ukene, og det kommer i stor grad av at det er mange som vil gjøre en innsats for å bekjempe rasisme, så vel som fremmedfiendtlighet. Det er et stort ansvar å forvalte at disse menneskene har vendt seg til Vänsterpartiet, sa Ohly.

Partisekretæren Anki Ahlsten er også opptatt av hvordan organisasjonen skal ta i mot alle de nye medlemmene på en god måte.

– Så må vi delta i den store debatten som kommer til prege det svenske samfunnet i kjølvannet av Sverigedemo‑ kratenes fremgang. Mange svensker er bekymret for hvilke retning landet er på vei, og Vänsterpartiet vil delta i denne samfunnsdebatten med styrke, skriver Ahlsten i sin oppsummering av valget. lene.aure.hansen@sv.no

Er dere flere i hus­standen som mottar Venstre om?

Nå har du muligheten til å kunne reservere deg. Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til e-post: medlem@sv.no

12

Venstre Om nr. 4/2010

De siste fem årene har vi brukt de store pengene på skole, barnehage og omsorg, framfor skattekutt til de som har mest fra før.

Hvem tjener på vår po Fem år i regjering:

Barn Barnehagebarn: Siden 2005 har 47.000 flere barn fått plass i barnehage, og mange har gått fra deltid til heltid, etter at vi har opprettet nesten 60.000 nye heltidsplasser. Det er innført lovfestet rett til barnehageplass.

Reduksjonen i maksprisen har siden 2005 ført til at en familie med to barn i barnehage sparer nesten 20 000 kroner i året. Nå jobber vi for å øke kvaliteten, blant annet gjennom flere førskolelærere.

I 2009 ble det innført en ordning med rentefrie lån til skole- og svømme‑ anlegg på 15 mrd kroner. Fra 2011 utvides ordninga med ytterligere to milliarder kroner.

Elever på videregående skole: Alle har fått gratis skolebøker og andre læremidler. I 2011 settes det i verk flere tiltak for å få flere elever til å gjennomføre videregående.

Studenter: Det er hittil opprettet om lag 7 000 nye studieplasser innen blant annet lærerutdanning, helse- og sosialfag, teknologi og realfag. Med videreføring og opptak til nye kull i tiden som kommer vil dette gi plass til rundt 18 000 nye studenter i perioden 20062015.

Far og barn: Pappapermen er økt med sju uker, fra fem til i alt tolv uker. De siste to ukene fra og med 2011.

Barnevernsbarn: Hvert år er 44.000 barn innom barnevernet, og tallet er stigende. Kommunene ansetter ikke nok folk, og fra 2011 blir det øremerkede midler til å ansette flere i barnevernet og dermed sikre at de mest utsatte barna får god oppfølging.

Siden 2005 er det bevilget penger til om lag 5.200 nye studentboliger.

For studenter med nedsatt funksjonsevne er studiestøtten forbedret, i tråd med ønskene fra deres organisasjoner.

Forskning: Den offentlige finansi‑ eringen av forskning har økt reelt med 4,5 milliarder kroner i perioden 20052011. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,7 prosent.

Elever og studenter Elever i grunnskolen: Det har blitt 4.000 flere lærere i skolen. Gratis frukt og grønt er innført på alle skoler med ungdomstrinn. Barnetrinnet er utvidet med fem timer i norsk, matte og engelsk, og to timer til fysisk aktivitet samt en ekstra undervisningstime. I tillegg har vi innført tilbud om gratis leksehjelp for alle elever på 1.–4. trinn fra og med høsten 2010.

Miljøet Norge har forpliktet seg til å være klimanøytralt i 2030, og 2/3 av klimakuttene skal tas hjemme. Viktige

Dreier Norge mot venstre: SV har i regjering fått gjennom mange av våre kampsaker. SVs fire statsråd

bidrag er sektorvise klimaplaner, storstilt støtte til bevaring av regnskog og satsing på karbonfangst og lagring.

Jernbaneinvesteringene er mer enn doblet på fem år. Vi utreder lyntog, og bygger blant annet dobbeltspor mellom Oslo-Ski med lyntogstandard.

Bevilgningene til vedlikehold av jernbanenettet har økt med over 30 prosent.

Det går stadig mer penger til kollektivtrafikk i de store byene som reduserer biltrafikken, gjennom den såkalte belønningsordningen. Bilavgiftene dreies i miljøvennlig retning.

Trillemarka er verna, et av Norges største verneverdige naturskogs‑

områder. Det samme er Vefsna, det siste store urørte vassdraget. Vi har innført ny naturmangfoldslov og en egen lov for vern av Oslomarka.

Homofile Vi innførte felles ekteskapslov som

13

Venstre Om nr. 4/2010

olitikk?

tiden 150.000 kr). De veiledende sosialhjelpssatsene er økt. Det samme er bostøtta, samtidig som vi har gjort den tilgjengelig for flere. Det blir bygget flere tusen rimelige utleie‑ boliger rundt om i landet. Pensjonen for unge uføre er økt. Siden 2005 har bemanningen i kommunale omsorgstjenester økt med 14.800 nye årsverk.

Framtidas næringsliv Det har aldri blitt bygget ut så mye ny fornybar energi som nå, blant annet på grunn av opprettelsen av et miljøfond som nå er på 25 milliarder kroner. Det er også opprettet et eget program for grønn teknologi på til sammen en halv milliard kroner fra 2011.

Fattige land Bistandsmålet om én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) er nådd. De etiske retningslinjene for oljefondet er styrket. Vi har slettet u-landsgjeld, og Bondeviks privatiseringskrav overfor de mest fattige landene i internasjonale forhandlinger er trukket.

Sykepleiere Omtrent 30.000 arbeidstakere, de fleste av dem kvinnelige sykepleiere, vil få en reduksjon i arbeidstiden gjennom at turnus og skift likestilles. Fra neste år er det satt av penger til lokale pilotforsøk og forsøksprosjekter for å begrense ufrivillig deltid og bedre muligheten for heltid.

Foto Stig Weston

der, Tora Aasland, Erik Solheim, Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken.

gjør at homofile og lesbiske nå får lov til å gifte seg. Det hadde de ikke før.

Kulturlivet Kulturløftet innebærer at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014, som i praksis vil bety

nesten en dobling av kultursatsinga siden 2005. I 2011 øker kulturbudsjettet med nesten 800 millioner kroner sammenliknet med 2010.

De som har minst Minstepensjonen er økt til 2G (for

Distriktene Målet om full bredbåndsdekning i hele landet er nådd. På fire år er bøndenes inntekter økt med 74.000 kroner. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er gjeninnført, etter en fight med EU. Frivillig sektor Det er etablert en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Framover skal vi jobbe for å legge bedre til rette for de ideelle, på bekostning av de kommersielle, for eksempel innenfor omsorg.

Folk flest Norge kom seg gjennom finanskrisa med Europas laveste arbeidsløshet.

Formueskatten er redusert for mange, gjennom økte bunnfradrag, i bytte mot skjerpet formuesskatt for de rikeste.

Norske kommuner har fått om lag 70.000 flere ansatte siden de rødgrønne tok over. Det betyr flere til å gi gode tilbud innafor skole, helse og omsorg.

Livssynsnøytral stat Vi har startet arbeidet med å skille kirke og stat, blant annet gjennom å fjerne kristen formålsparagraf i skoler og barnehager. Henvisningene til kirken som statsreligion vil bli fjernet i grunnloven. KRL-faget i skolen er erstattet med et livssynsfag. post@sv.no

14

Venstre Om nr. 4/2010

På Marte Gravem Isaksen sin blogg har du den siste tiden kunne lese overskrifter som: «På plass på Stortinget», «Penger, gaver og partier», «Testing av konferanseanlegg» og «Tida flyr forbi». Felles for disse innleggene er at de handler om Marte sin nye jobb. Marte er nemlig hospitant i SVs stortingsgruppe.

Stortingsgruppas første hospitant!

Foto: Georg Morland

hospitant

Av Kine S. Horsbøl

Som et bidrag til å bygge partiet har SV satt i gang en hospitantordning for medlemmer i SV eller SU på Stortinget. Hospitanten vil få et godt innblikk i hvordan Stortingsgruppa fungerer og vil hospitere som politisk rådgiver, i kommunikasjonsavdelinga og som konsulent. Arbeidet innebærer blant annet å forberede våre stortingsrepresentanter til TV-debatter, utvikle og teste politisk argumentasjon, hente inn bakgrunnsinformasjon, skrive utkast til taler, delta i møter med statsråder, ta i mot telefoner fra velgere, håndtere brev og e-post og svare på henvendelser om partiets politikk. Med andre ord alt som en vanlig hverdag på Stortinget innebærer.

Marte har allerede hospitert tre uker som politisk rådgiver, og vi har tatt en prat med henne for å høre mer om ordningen.

Hvordan er det å ha Stortinget som arbeidsplass?

– Stortinget er en veldig trivelig arbeidsplass. Folk her er hyggelige og veldig hjelpsomme. Stortinget har veldig bra kantiner, og billig kaffe -noe jeg regner som avgjørende ved en arbeidsplass. Jeg har fått et stort og fint kontor, men det har vært litt rart å skulle gå over til å sitte alene på et kontor når jeg er vant til å sitte i et klasserom med mellom 15 og 30 elever. Heldigvis har vi ganske mange møter, som gjør at man ikke sitter aleine hele dagen, sier hun.

Marte forteller at hun de første ukene blant annet har skrevet leserinnlegg, lest rapporter, funnet bakgrunnsstoff til flere temaer som hun har laget notater om, laget nettsaker for sv.no, deltatt på møter med stortingsrepresentanter og de faste arbeidsmøtene i sekretariatet.

Engasjert og lærevillig: 19 år gamle Marte Gravem Isaksen, tidligere leder av Troms SU og nestleder av Harstad SV, er hospitant hos SV på Stortinget.

Hvorfor søkte du på hospitant‑ stillingen?

– Jeg lurte lenge på om jeg skulle søke på hospitantordningen eller ikke, men jeg bestemte meg for å gjøre det fordi jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre til høsten uansett. Hospitantordninga hørtes jo gøy og lærerik ut, og på den måten kan jeg dra ut i verden nå på vårparten før jeg begynner å studere til høsten. Med andre ord ble hospitantordninga et fint alternativ til folkehøgskole for meg. Utenom det var det viktig for meg at jeg kan veldig mye om lokalpolitikk, både på kommuneog fylkeskommunalt plan -men veldig lite om hva som foregår på Stortinget, og ikke minst hvordan det foregår.

Marte har vært leder av Troms SU, nestleder av Harstad SV og er nettopp ferdig med videregående skole, med medier og kommunikasjon som spesialisering. Da er det naturlig at arbeidet i kommunikasjonsavdelinga trekker.

– Akkurat nå ser jeg frem til å jobbe med infoavdelinga, og det infoopplegget som skal gjennomføres nå som budsjettet skal legges frem. Det blir nok veldig lærerikt og gøy, sier hun.

Noe du vil si til andre som vurderer å søke?

– Gjør det! Jeg hadde lenge ikke tenkt å søke, fordi jeg tenkte dette bare var noe folk fra for eksempel sentralstyret til SU som kanskje hadde ambisjoner om å komme på Stortinget, men så fikk

jeg et spark i rævva som gjorde at jeg søkte. Dette er noe for vanlige ungdommer, som kanskje bare er interessert i å lære noe nytt, avslutter hun. kine.horsbol@stortinget.no

For å høre mer om stortingshverdagen, følg bloggen til Marte her www.martegris.blogg.no og twitter: @martegris

15

Venstre Om nr. 4/2010

Vil du hospitere i SVs stortingsgruppe?

SV leter etter deg som er under 30 år, som er aktiv i partiet og som har lyst til å tilbringe en hektisk og lærerik periode på Stortinget.

Om du ønsker å hospitere hos oss lokalvalgkampen 2011 sender du oss en søknad innen 15. november 2010 (om du ønsker å hospitere i en annen periode enn denne, sender du ikke inn søknad nå - følg med etter nye kunn‑ gjøringer).

Hospitantperioden er fra og med januar 2011 til og med september 2011. Som hospitant vil du jobbe sammen med stortingsrepresentantene og de ansatte på fulltid, i en hektisk og variert periode, som blant annet inkluderer å være med og jobbe på landsmøtet til SV i mars, og bidra under kommunevalgkampen i september.

Du sender oss følgende tre elektroniske dokumenter:

Du vil kunne være med på alt fra å forberede våre stortingsrepresentanter til TV-debatter, utvikle og teste politisk argumentasjon, hente inn bakgrunnsinformasjon, skrive utkast til taler og avisinnlegg, delta i møter med statsråder til å ta i mot telefoner fra velgere, håndtere brev og e-post og svare på henvendelser om partiets politikk. SVs Stortingsgruppe består av 11 stortingsrepresentanter og 15 ansatte som jobber daglig med å utvikle, utforme og debattere rikspolitikk.

Arbeidssted er Stortingets lokaler i Oslo sentrum. Sted å bo må du skaffe deg selv.

Skattepliktig godtgjørelse er kr 25 000 per mnd.

Stortingsgruppa planlegger å ta inn én hospitant i hver av disse periodene: • Lokalvalgkampen 2011 (januar - september 2011) • Vårperioden 2012 (januar - juni 2012) • Høstperioden 2012 (september - desember 2012) • Stortingsvalgkampen 2013 (januar - september 2013)

Foto: Stortinget/Teigens Fotoatelier AS

Som et bidrag til å bygge partiet har SVs stortingsgruppe satt i gang en hospitantordning. Du kan komme fra hvor som helst i Norge, så lenge du er et aktiv i SV eller SU, brenner for partiet og har lyst til å være med videre og bidra i partiorganisasjonen.

1) Maks én sides søknad, med beskrivelse av • Din motivasjon for en hospitantplass • Nåværende stilling/utdanning • Tidligere kurs, skole, utdanning og yrkeserfaring 2) Din CV 3) Én anbefaling fra et SV-organ; enten

Din nye arbeidsplass? SVs hospitantordning gir unge SVere mulighet til å få prøvd seg på alle sider ved arbeidet som foregår i partiets stortingsgruppe.

• et lokallagsstyre i SV • et fylkesstyre i SV • et av SVs utvalg med landsmøte oppnevnt leder (faglig, kvinne, etnisk minoritet, miljø, inter‑ nasjonalt) • Landsstyret • Sentralstyret • et fylkesstyre i SU eller • SUs sentralstyre

Hospitantordning Beskjed til alle lokallagsstyrer, fylkesstyrer, utvalg, LS, Sentralstyre, SUs fylkesstyrer og SUs sentralstyre Som et bidrag til å bygge partiet satte SVs stortingsgruppe i høst i gang en hospitantordning for unge medlemmer i SV eller SU.

Anbefalingen fra SV-organet skal inneholde en bekreftelse på at du er aktiv i partiet, og en begrunnelse for hvorfor du vil kunne være med og bygge partiet i tiden framover. Det kan raskt ta noen uker å få behandlet en slik forespørsel om anbefaling, så sørg for å være ute i god tid.

De tre dokumentene sendes samlet til vbs@stortinget.no, og e-posten merkes «Søknad om hospitantplass – [ditt navn]» innen 15. november 2010.

Tidligere søkere som ønsker å søke igjen må levere ny søknad, og skaffe seg ny anbefaling.

Thor Egil Braadland Sekretariatsleder, SVs stortingsgruppe Tlf 23 31 34 37

Hva er din visjon?

For å sikre at hospitantordningen fungerer etter formålet skal alle som søker hospitantplass skaffe seg én anbefaling fra ett av de ovennevnte SV-organene. Anbefalingen skal inneholde en bekreftelse på at personen er aktiv i partiet, og en begrunnelse for hvorfor dere mener søkeren vil kunne være med og bygge partiet i tiden framover.

Tidligere søkere som ønsker å søke igjen må skaffe seg ny anbefaling.

De nevnte SV-organer kan anbefale maksimalt to personer hver (én person av hvert kjønn) per hospitantperiode.

Det er søkerne som selv sender inn anbefalingen til stortingsgruppa, sammen med øvrige dokumenter.

Thor Egil Braadland Sekretariatsleder, SVs stortingsgruppe Tlf 23 31 34 37

SV er et parti som helt fra starten har vært et parti med visjoner.

Det ønsker Grünerløkka SV å bygge videre på.

tiltak for at Oslo skal bli en enda bedre by å bo i? Hvilke tema, områder, grupper eller saker mener du at SV bør trekke frem? Saker som berører bare bydelen du bor i eller hele Oslo – De hører gjerne hva du tenker.

I 2011 er det lokalvalg og Grünerløkka SV vil gjerne høre hva slags visjoner medlemmene brenner inne med: Hva mener du er viktige

Send en e-post til: tore.aasheim@sv.no med forslag. Frist er 1o. november.

16

Venstre Om nr. 4/2010

Første vervekampanje er avsluttet. Den har gitt 149 nye medlemmer. Målet er at SV skal ha 10.000 medlemmer innen utgangen av året.

Vi bygger la verve‑ kampanje

I perioden 10.–30. september ble det gjennomført en nasjonal vervekampanje i SV. Dette har ført til en fin økning i medlemmer, nærmere bestemt 149 nye SVere.

– Vi har fått en god start, men vi må stå på om vi skal nå målet om 10.000 medlemmer innen utgangen av året, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

I dag har partiet 9.303 medlemmer.

Vervekampanjen ble lansert på landsstyremøtet 11. september 2010 og har vært mye profilert på nettsider og i sosiale medier. Mange lokal -og fylkeslag har bidratt til å øke medlemstallet.

– Vi kommer med flere verveoffensiver i løpet av høsten. Det som er viktig er at vi i SV blir flinkere til å spørre folk om de vil være med på laget oftere, sier Tveitdal. –Ingen jeg har spurt har blitt sure, de har heller blitt smigret, forsetter hun. Jeg vet at mange syns det er skummelt å verve noen, men man kan gjøre det på mange ulike måter. Man kan sende brev, ringe, spørre venner i lunsjen – eller gjøre som jeg har gjort: Sendt ut SMS til alle på telefonlista mi, tipser Tveitdal.

Ingen kunst å verve: Her er Gamle Oslo SV i aksjon under valgkampen i fjor.

Vervedagene 2010 Fredag 10. desember er det FNs internasjonale dag for menneskerettigheter. Verdenserklæringen om menneskerettigheter sier at «alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.

De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot

hverandre i brorskapets ånd.»

Menneskerettighetene bygger på prinsippet om menneskers likeverd og egenverd. Selv om vi er forskjellige når det gjelder kjønn, hudfarge, etnisk og religiøs bakgrunn har vi de samme grunnleggende behov og de samme krav på beskyttelse.

SV sitt slagord Ulike mennesker – Like muligheter er basert på Verdenserklæringen om menneske‑ rettigheter og dette er noe vi jobber for hver dag – både lokalt og nasjonalt. det er bakgrunnen for at vi ønsker å bruke denne dagen og påfølgende lørdag som våre verve‑ dager, sier Silje Schei Tveitdal.

–Vi oppfordrer alle lokallag til å ha stand og verveaksjon i forbindelse med disse dagene, for å markere SV og vår kamp for at alle mennesker skal ha like muligheter, både nasjonalt og globalt, avslutter Silje Schei Tveitdal.

Følg med på hjemmesidene for mer informasjon om vervedagene.

17

Venstre Om nr. 4/2010

aget Beste lokalog fylkeslag Vi lyste ut konkurranse om å bli det lokal- og fylkeslaget som fikk størst prosentmessig økning av medlemmer gjennom kampanjen. De lagene får besøk av Kristin Halvorsen som har med seg en liten overraskelse som ekstra oppmerksomhet i premie.

Beste lokallag 1. Nesna SV, 83 % medlemsøkning 2. Ås SV 36 % medlemsøkning 3. Verdal SV, 35 % medlemsøkning

Vi utvider vervekampanjen!

Fra 10.–30. september gjennomførte vi en verve‑ kampanje. Vi utvider kampanjeperioden til å vare ut året. Da har du en ny mulighet til å vinne fine vervepremier. Dersom du allerede har vervet noen teller disse med når vi gjør opp ververegnskapet til nyttår.

Hvordan verver jeg?

1. Fortell dine venner, familie og andre om hvorfor de bør bli medlem i SV.

2. Dine venner må melde seg inn enten på verveblokk, via nettsidene eller ved å bruke mobilen og sende <INNMELDING> til 2090.

3. Om dine venner melder seg inn via sv.no eller sms må du sende en e-post til verv@sv.no, med navn på dem du har vervet.

Verveblokker kan du få tilsendt fra partikontoret.

Om du trenger hjelp, argumentasjon eller inspirasjon er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med partikontoret på telefon 21 93 33 00.

Beste fylkeslag 1. Nord-Trøndelag, 5.2 % medlemsøkning 2. Akershus 3.3 % medlemsøkning

Verv minst 50 nye medlemmer: Få en Ipad.

3. Finnmark 2.2 % medlemsøkning

Foto: Hilde Maisey

Verv minst 30 nye medlemmer: Få en Tivoli Dab-radio.

Superververen Saroj Pal fra Ås SV er en superverver.

I løpet av kampanjeperioden har hun vervet 17 nye medlemmer. Og med det får hun en Ipod som takk fra partiet.

Hun har allerede bestemt seg for at hun skal fortsette å verve ut hele oktober. Hun har vært aktiv og spurt venner, kollegaer og andre om de vil være med. Og hun har fått mange «ja, det vil jeg gjerne» - svar i retur.

Overtalte flest: Saroj Pal fra Ås SV overtalte flest til å bli medlem av partiet under vervekampanjen i september.

Verv minst 15 nye medlemmer: Få en Ipod Nano.

Verv minst 5 nye medlemmer: Få en hettegenser fra SV.

18

Venstre Om nr. 4/2010

Vefsn SV ønsket å sette næringspolitikk på dagsordenen, med SVs vinkling. Derfor arrangerte de i slutten av september en omfattende næringspolitisk konferanse i Mosjøen.

Næringspolitisk verksted i Mosjøen Foto: Øyvinn Hjorthen

næring politisk

Av robert kippe

– Folk er opptatt av næringslivet på Helgeland og da må vi ha en god politikk på området, sier Tom-Viggo Risholm, initiativtaker og nestleder i lokallaget.

Konferansen var startskuddet for arbeidet med næringspolitikk i fylkesprogrammet. Risholm opp‑ fordrer flere lokallag eller fylkeslag til å gjøre det samme.

Næringspolitikk i distriktene: Her i Mosjøen holdt Vefsn SV sin konferanse for å diskutere og utvikle SVs næringspolitikk i høst.

Foto: Anne Mette Nilsen

– Næringskonferansen tok for seg næringspolitikk i stor bredde, fra bygdeutvikling til olje og gass.

Næringspolitikk blir et satsings‑ område for oss fram mot valget.

Blant annet fordi vi ønsker en breiere profil og noen nye saker. I tillegg skal et godt arbeidsprogram ha gode svar på det folk er opptatt av, og her er folk opptatt av arbeidsplasser, sier Risholm.

Programmet inneholdt flere forskjellige innledninger med representanter fra både politikk, næringsliv og akademia.

– Skal folk forholde seg til nærings‑ politikk, må de tingene vi snakker om være gjenkjennbare i folks hverdag.

Mange snakket mye om de mulig‑ hetene som ligger i ressursgrunnlaget på Helgeland, både i form av natur og mennesker. Vi var innom alt fra bruk og vern til betydningen av nye eksportnæringer. Mange innlederne var opptatt av kompetansebygging og forretningsmulighetene som ligger i gode klima- og miljøløsninger, sa Risholm.

Alf Holmelid er SVs representant i næringskomiteen på Stortinget og var en av innlederne på seminaret. Han har

lang erfaring fra industrien, men dro likevel hjem som en klokere mann: – For meg var dette en viktig på‑ minning om hvor mangfoldig næringslivet i Norge er. Det var mange gode innspill og de beste forslagene var heller ikke nødvendigvis de som krever dyre investeringsprogrammer over et budsjett. Mange av ideene som ble diskutert handlet like mye om enkle lovendringer som kan frigjøre mye kraft eller nye krav som skaper markeder for nye teknologier, sa Holmelid.

Det deltok i alt ca 50 personer på seminaret.

Mangfoldig næringsliv: SVs næringspolitisketalsperson, Alf Holmelid Alf Holmelid var en av innlederne på det store næringspolitiske seminaret Vefsn SV arrangerte i høst.

robert.kippe@sv.no

Hva mener SV?

og bakgrunnsinformasjon om forskjellige politiske saker. Den er absolutt

Lurer du på hva SV har gjort eller ment om rovdyr, formueskatt eller

verdt å sjekke, uansett om du bare er nysgjerrig, skal skrive et leserbrev

om andre aktuelle saker? Da bør du klikke deg inn i argumentasjonsbasen på SVs nettsider.

Argumentasjonsbasen inneholder over 100 artikler med fakta, argumenter

eller skal møte en kverulant i neste lunsjpause.

Her finner du Argumentasjonsbasen: www.sv.no/Forside/Politikken/Argumentasjonsbasen

19

Venstre Om nr. 4/2010

– Vi vil gjøre Oslo tryggere – Vi vil gjøre Oslo tryggere, sier Oslo SV-leder Per Østvold. Han har ledet et utvalg som har utredet hva som kan gjøres for å skape et tryggere Oslo.

Foto: Julia Skorupska

– Jeg vil ikke bo noe annet sted enn på Grünerløkka i Oslo. Kafé- og restaurantmiljøet, parkene, Akerselva og det gode kollektivtilbudet gjør «Løkka»til verdens beste sted å bo.

Men ikke alle ser det slik som meg.

Noen synes at Grünerløkka er skremmende på kveldstid. Og heller ikke jeg ville gått alene langs Akerselva om natta, forteller Per Østvold.

Hva som oppleves som utrygt i storbyen Oslo, er avhengig av bosteds‑ adresse, alder, kjønn, etnisitet -og ganske mye av hva media setter på dagsorden. Når «voldtekt, ran og vold» preger førstesidene, blir de fleste av oss litt engstelige. Men til daglig er mange bekymret for mørke og folketomme gater og parker. Eldre er redde for å bli ranet. Kvinner frykter for overgrep og seksuell vold. De fleste mennesker kan bli usikre i møte med åpenlyse narkomiljøer.

– Frp og Høyre har alt for lenge fått lov til å ha enerett på trygg bydebatten, mener Per. Når vi har gått dør-til-dør de siste valgene opplever vi at folk er opptatt av trygghet, og dette skal vi selvsagt ta alvorlig. Et sosialistisk parti må ha løsninger på dagliglivets behov og problemer. Hvis ikke, kan vi ikke regne med å få tillit.

Hva skyldes det store engasjementet?

– Først og fremst ble folk forbannet på fylkesstyrets forslag om å prøve ut et kommunalt politi i Oslo. Flertallet mente at det ville vanne ut dagens ordning med et statlig politi som har en enhetlig høyskoleutdanning, forteller Per - og føyer til at han selvsagt tar avstemningen til etterretning.

– Men dokumentet inneholdt også en rekke andre standpunkter og forslag som vi rett og slett hadde behov for å debattere grundig. Uenighet er ikke

Trygghet for alle: Oslo SV vil ikke at Høyre og Frp alene skal få ha enerett på politikk for trygghet i byen.

en svakhet. Tvert i mot er det meningsbrytningene som fører oss videre, sier Per.

Foto: Hilde Maisey

«Tryggere by»-utredningen ble møtt med stort engasjement i Oslo SV. Lokallag og enkeltmedlemmer sendte inn hele 80 endringsforslag. Og på representantskapsmøtet ble det rekordoppmøte, lang debatt og en avstemning som pågikk i en og en halv time.

Oslo SV sier nei til regjeringens forslag om at kommunene maksimalt skal kunne gi utesteder lov til å servere alkohol frem til kl. 02.00, mot i dag kl. 03.00. Det er kommunen som bør ha ansvar for skjenkepolitikken fordi den besitter kunnskapen om lokale forhold, mener Oslo SV. Det ble også flertall for å støtte et begrenset forsøk med heroinassistert behandling av rusmisbrukere i tråd med anbefalingene fra Stoltenberg‑ utvalget.

Ut over dette innholder det 11 sider lange dokumentet en lang rekke konkrete forslag til hvordan Oslo kan bli tryggere - konsentrert rundt følgende fire hovedtiltak: 1. Utvikle tiltak for sosial

utjevning i Oslo 2. Byutvikling og arealplanlegging

for en tryggere by 3. En mer differensiert skjenke‑

politikk, og bedre kontroll‑

ordninger 4. Mer synlig politi i Oslos gater

Engasjert debatt: Blant annet forslaget om kommunalt politi engasjerte representantskapet til Oslo SV.

post@sv.no

20

Venstre Om nr. 4/2010

SVs første distriktssekretær Kim-Remi Sandvær ble i sommer ansatt som den første distriktssekretær i et sekretærsamarbeid mellom SV sentralt og de tre fylkene i Nord Norge.

Ordningen ble vedtatt satt i verk på landsstyremøtet i november 2009.

Hensikten er å sikre at flest mulig fylkeslag har fast ansatte sekretærer i hele stillinger.

Kim-Remi Sandvær er 21 år fra Mo i Rana og er bosatt i Bodø. I tillegg til sekretærjobben er Kim-Remi også aktiv politisk som leder av utdanningskomiteen i Nordland fylkesting.

Hva vil du si er forskjellen på en fyl‑ kessekretær og en distriktssekretær?

Hvilke utfordringer ser du i det geografisk store området?

Samtidig som de slipper den relativt tunge rollen som arbeidsgiver.

Som distriktssekretær er jeg ansatt ved SVs partikontor. Jeg jobber med politiske og merkantile oppgaver på vegne av tre fylker, samtidig som jeg er kontaktledd mellom lokallag og SV sentralt. Som fylkessekretær er man ansatt lokalt og oftest for et fylke.

Med 88 kommuner er det helt klart veldig mange folk og lokale variasjoner å forholde seg til. De fleste kommunene i nord sliter med fraflytting og utslitte lokallagsaktive, noe som betyr en ekstra utfordring.

Jeg jobber mest med e-post og på telefon, men selv i 2010 er det veldig greit å kunne møte folk ansikt til ansikt en gang i blant og jeg må delta på de viktigst møtene, så som årsmøter og noen fylkesstyremøter. Ellers er det givende å ha hele vakre Nord-Norge som kontorpult.

Har du tro på den nye ordningen med disriktsekretærer i SV i framtida?

Hvordan fungerer det delte ansvaret med lokal arbeidsledelse og sentral arbeidsgiverrolle?

Jeg jobber for fylkesstyrene, representert ved lederne som er mine oppdragsgivere. Min daglige arbeidsleder er for tiden fylkeslederen i Nordland. SV sentralt fungerer som arbeidsgiver og styrer lønn og andre personalmessige forhold.

Pågangsmot: Med de tre nordligste fylkene som arbeidsområde må man ha pågangsmot og energi for å rekke over alt som skal gjøres. Kim-Remi Sandvær går løs på oppgaven med friskt mot.

SVs landsstyre har satt ned en arbeidsgruppe som skal utvikle en fiskeripolitikk for å sikre levende kystsamfunn.

– Dette er et viktig skritt på veien mot en breiere profil og større troverdighet på næringspolitikk. Fiskeri en viktig eksportnæring med stort potensialet som kan skape arbeidsplasser langs hele kysten i mange år framover.

Dessuten er arbeidet en naturlig forlengelse av kampen for et oljefritt havområde utenfor Lofoten, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

• En moderne, variert og lønnsom fiskeflåte og industri som bidrar til aktivitet langs hele kysten

Arbeidsgruppa har fått i oppdrag å utarbeide en strategi og politikk for å sikre:

Innspill kan sendes til: robert.kippe@sv.no

• At ressursene er tilgjengelige for fiskerisamfunnene • Fiskeressursene som felles eiendom og som redskap i samfunnsutviklingen

Det var landsstyrerepresentantene fra Finnmark, Troms og Nordland SV som fremmet forslaget om å sette ned en fiskeripolitisk gruppe. Gruppa legger fram sine forslag i god tid før Landsmøtet i 2011.

Fylkene får først og fremst en økonomisk gunstig ordning for å få ivaretatt de mest presserende oppgavene -som det at noen tar telefonen og leser og besvarer post og e-post.

Foto: Fishing boats, av Ross publisert på geograph.org.uk under Creative Commons-lisensen Attribution-Share Alike 2.0

Fisk på dagsorden

Hva tror du fylkespartiene får ut av denne ordningen?

Jeg synes nok ikke det er helt optimalt å være alene i de tre store fylkene i nord, men jeg har innsett at den økonomiske situasjonen bare tillater én ansatt i dag. I mange fylker er det ikke engang økonomi til en ansatt i full stilling Så hvis man vil ha stabilitet i ansettelsesforholdene, må man nok bruke slike ordninger. Jeg tror derfor distriktssekretærordninga kan være den rette desentraliserte sekretær‑ strukturen for SV i framtida, for fylkesog distriktssekretærene jobber jo tross alt der medlemmene bor, avslutter Kim-Remi.

post@sv.no

program og nominasjon

Venstre Om nr. 4/2010

Hvordan skal et lite lokallag organisere nominasjon og programarbeid? Vi har snakket med lokallagsleder Margareth Johnsen i Hvaler SV.

Programarbeidet er i gang! foto: Arild Ådnem

LOKAL– LAG

Laget er allerede godt i gang med programarbeidet i den ellers borgerlig styrte Enebakk kommune i Akershus. Kommunen er preget av å ha hatt en kraftig utbygging de siste årene, og SV-laget er nå opptatt av hvordan de vil at kommunen skal utvikle seg.

– Hvaler SV har valgt en nominasjonskomité og en programkomité.

Hvaler er en liten kommune og Hvaler SV et lite lokallag (16 medlemmer hvorav 5-6 er aktive) så nominasjonskomiteen består av lokallagsleder og vara til styret, mens programkomiteen består av leder, sekretær og et medlem fra styret, forteller Margareth.

– I arbeidet med nominasjonen bruker vi nettverket vårt, ved blant annet å ta kontakt med dem som har stått på listen før. I forhold til sammensetningen av lista konsentrerer vi oss om å få til best mulig kjønnssammensetning selv om vi opplever at det er vanskeligere å få kvinner til å påta seg verv, enn menn. Yrkesbakgrunn og annen tilhørighet er det ofte vanskelig å få til god spredning på, fastslår Margareth.

Hun forteller videre at de har planer om å lage og dele ut en brosjyre hvor de presenterer hovedpoengene i programmet og på den måten søke etter nye medlemmer. Målet er at programmet skal være endelig ferdigstilt til nominasjonsmøtet slik at kandidatene vet hvilke satsnings‑

Lokallagsleder Anne-Karin Ødegården i Enebakk SV er opptatt av at politisk arbeid også skal være sosialt og gøy.

– Vi har det gøy sammen og starter alltid møtene med et miljøtips. Vi har også kaffe og kaker, sommerfest og julebord. Dette skaper trivsel, og inkluderer de som ikke alltid har energi til politiske møter. I tillegg får vi da diskutert de temaene som tas opp på en mer uformell måte, sier Ødegården.

Hvordan organiserer dere arbeidet med program og liste til kommune‑ valget?

Hvordan jobber nominasjons‑ komiteen?

Husk å ha det gøy!

Av hanne kvifte andresen

Av svein kiran

Det er hun som har ansvar for forberedelsene til kommunestyrevalget neste år med program – og nominasjonskomité. Hun forteller videre at arbeidet i komiteene skal foregå utover høsten mens nominasjonsmøtet skal holdes i januar 2011.

21

God informasjon ut: Lokallagsleder Margareth Johnsen i Hvaler SV er opptatt av å få ut informasjon om program og nominasjon til både medlemmer og velgere.

områder lokalpartiet har og kan stå inne for.

Gjør dere noe spesielt for å motivere og presentere nye kandidater?

– Ved forrige kommunevalg var jeg ny som kandidat og sto som nummer to på lista. De som hadde lengre erfaring og fartstid hadde da samtaler og møter med meg hvor de forberedte meg på oppgavene som ventet og hva som var forventet, forteller Margareth.

– Det ble i tillegg sendt ut en pressemelding med bilde av meg som da var ny kandidat, legger hun til.

Blir det bare lokalpolitikk i programmet?

Margareth forteller at i forhold til partiprogrammet har de ved tidligere

valg vært ganske lokalpolitisk orientert, og med en brosjyre presentert sakene de har prioritert for lokallag og lokalsamfunn.

– De viktigste programpostene var lagets lokalpolitiske uttalelser på miljø, naturvern, skole, barn og unge, næringsliv og arbeid, forteller hun videre.

– I Hvaler SV er det som det kanskje er i mange andre lokallag, mange som er medlem av andre organisasjoner. Derfor har vi ikke hatt spesielle møter med forskjellige lag og organisasjoner i forbindelse med arbeidet med programmet, men har hatt kontakt med Naturvern‑ forbundet og Hvaler næringslivs‑ forum hvor man har diskutert aktuelle problemstillinger, avslutter Margareth Johnsen.

svein.kiran@sv.no

– Vi er få men aktive medlemmer i lokallaget. Målet er ett leserinnlegg på trykk i den lokale ukeavisa hver måned. Vi jobber kontinuerlig med programmet, gjennom flere lokale saker som vi har fordelt mellom oss. Sakene skal gjennomgås og bearbeides til et nytt program på et seminar i oktober, sier Ødegården.

Laget har 18 medlemmer, og nesten 10 er aktive.

– Det beste tipset til lokalt programarbeid er å komme i gang tidlig. Ta gjerne utgangspunkt i hva som har skjedd i kommunen de siste årene, og hva dere vil skal realiseres fram i tid.

Prøv å få med så mange som mulig – og gjør det morsomt, avslutter Ødegården. hanne.kvifte.andresen@sv.no

Politikk skal også være moro: Lokallagsleder Anne-Karin Ødegården (til høyre) her sammen med fylkesleder i Akershus SV, Rannveig Andresen.

sv norge rundt

22

Venstre Om nr. 4/2010

Inspirasjonssamling med Rogaland SV Foto: Heidi Bjerga

Den 24. og 25. september inviterte Rogaland SV til inspirasjonssamling. Formålet med samlingen var å få fram en samstemt og tydelig politikk i hele Rogaland SV. På fredag var det innledning ved Berit Ås. Lørdag var satt av til å jobbe med Rogaland SVs arbeids‑ program. Utdanningsforbundet og Natur og Ungdom kom med innspill, og deltagerne ble orientert om forskjellige temaer.

Inspirerte SV-ere: Berit Ås med noen av deltagerne på samlingen. Første rad fra venstre - Carina I. Tangeraas, Emilie Hagen, Marcela T. Molina, Mirjam Idriss, Annette Nielsen, Kjersti Johnsen, Heidi Bjerga. Andre rad fra venstre - Eirik Kvindesland, Elin Sørskår, Ida May Lea hagen, Elisabeth Michelsen, Rune K. Tvedt, Gjertrud Kjellesvik, Richard Konrad, Jan Refsnes, Bente Nyman, Morten Taranger, Arve Andersen.

Glød og gnist på Sørlandet Foto: Lars Klottrup Berge

I overkant av 40 deltakere fra VestAgder SV hadde funnet veien til Mandal og valgkampseminar 25. september. Pågangsmotet for å farge Vest-Agder rødere og grønnere ved kommunevalget i 2011 var stort.

Stortingsrepresentant Alf Holmelid åpnet seminaret med å snakke om den politiske situasjonen, aktuelle politiske saker fremover og hvordan medlemmer i SV har mulighet til å påvirke arbeidet som blir gjort på Stortinget og i regjering.

Valgkampsekretær Kristian Fjellanger hold innledning om valgkamp og arbeidet med å stille lister i flest mulig kommuner over hele landet til kommunevalget. – Siste frist for å stile liste er 31. mars, så det er dagen vi jobber for i «lister og lagprosjektet», sier Fjellanger.

vestAgder SV

Engasjerte og klare: Jorid og Ørjan var blant over 40 deltagere på valgkampseminaret til Vest-Agder SV i høst.

Ved kommunevalget 2007 stilte SV lister i 313 kommuner.

• SV har lokallag i 10 av 15 kommuner • Fylket har 170.000 innbyggere • Av disse er 233 medlemmer i SV • Erik Müller fra Farsund er fylkeslaget sin representant i fylkestinget

Fire innmeldinger og flere innspill mot klassedelt by var fangsten for Alna SV på stand 25. september.

– Det er et imponerende arbeid som blir gjort i Vest-Agder i forhold til å planlegge og forberede valgkampen, så jeg har trua, avslutter Kristian Fjellanger. post@sv.no

– På dette tidspunktet hadde SV nærmere 1500 flere medlemmer enn vi har i dag, så vi har en stor utfordring fremover, fortsetter Fjellanger.

• Vest-Agder SV er representer på Stortinget med Alf Holmelid • Det største lokallaget er Kristiansand SV • Vest-Agder SV har eget kontor i Kristiansand sentrum

–For oss i bydelsutvalget er det fint å møte folk som sier hva de er fornøyde og misfornøyde med, forteller Baghi Taleb ol Elm. Lokallagsleder Ingunn Gjerstad har notert mange innspill til programarbeidet fra yngre og eldre.

–Å møte så mange som er opptatt av både nærmiljø, skole og arbeid, men som også ser verden

utenfor, styrker trua på at vår solidariske politikk er godt forankra.

For folk flest er ikke sosialisme et fremmedord, konstaterer hun.

Åpne for innspill: Ingunn Gjerstad, Baghi Taleb ol Elm med datteren Farina, samt Kjell Aksum sto på stand i høst for å høre på hva folk i bydelen var opptatt av.

foto: Rolf Wermundsen/Alna SV

Fant frender på Furuset

Et av målene med samlingen var å begynne det lokale arbeidet med valgkamp. Sentrale spørsmål var hvilke saker og aktiviteter man skulle satse på- og hvordan lagene kunne samarbeide om å gjøre en best mulig valgkamp. Under samlingen i Mandal hadde man også satt av tid til verving.

Under samlingen ble det vervet flere nye medlemmer, som er med på å styrke muligheten for å gjøre et godt valg.

sv norge rundt

Venstre Om nr. 4/2010

Foto: Peter Henriksen Ringstad

Studenter samlet seg mot oljeboring I løpet av tida rundt studiestart har kampanjen «Studenter mot oljeboring» herjet Universitet i Oslo. Blindern SV og Blindern SU var blant initiativtagerne bak en samlet studentbevegelse mot oljeboring. Parallelt med studentfestivalen STUDIO, som pågår de første tre ukene ved semesterstart, arrangerte Studenter mot oljeboring konsert, debatter, demonstrasjoner og kunst‑ installasjoner mot oljeboring. Det ble trykket opp plakater, klistremerker, løpesedler, t-skjorter og opprettet en egen blogg for å spre informasjon.

23

Lørdagskafé i Larvik SV

Veldig mange SV-lokallag har lørdagskafeer rundt omkring i sine samfunn. For Larvik SV er lørdagskafeen en selvfølge, noe den har vært siden SF-laget ble startet i Larvik i 1973. Larvik SV har sin kafé fra klokka 11 og et par timer utover. Her er det sosiale i fokus, samtidig som de diskuterer og lufter synspunkter om det meste. Enkelte lørdager er det innledning om aktuelle tema, og det kan trekke en del folk.

Larvik SVs kafé er på folkets hus, så å si hver lørdag. Her kan alle som vil stikke innom.

Foto: Hiam Al-Chirout

Det hele ble avsluttet med en demonstrasjon med flere appellanter, blant dem SVs Aksel Hagen og 500 fremmøtte studenter. Blindern SV fikk flere nye medlemmer og kontakter som resultat av arbeidet.

God stemning: På SV-kafé 25. september, her ser vi Turid Bergene og Raymond Marthinsen.

Vestvågøy SV har startet to studiesirkler på rådhuset som skal foregå 5–7 kvelder med avslutning før jul. Tirsdag 21. september hadde de første møte Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er tema i den ene studieringen. Det var 6 deltakere på første samling og Bjørn Kjensli leder denne studiesirkelen. Den andre studiesirkelen har tema sosiale medier og hadde første kvelden 8 deltakere. Kursansvarlig er Erlend Helmersen,

Foto: Vestvågøy SV

Vestvågøy SV satser på skolering i høst som skal ta for seg Facebook, Twitter, SVs hjemmesider og avslutter med å lage en blogg.

Vestvågøy SV har 20 medlemmer, så aktiviteten er høy- og de har fått med to nye fjes på grunn av de nye studiesirklene!

Asylmøte i Vadsø SV Foto: Kai Kristoffersen

I forbindelse med høstens verve‑ kampanje hadde Vadsø SV invitert medlemmer og sympatisører til et informasjonsmøte med Audun Lysbakken.

Men dette møtet skulle bli noe helt annet enn et internt medlemsmøte.

Hendelsene i dagene før med tvangs‑ utsendelse av asylanter fra Vadsø kom til å sette sitt preg på møtet. En spontan

Sosiale medier: Vestvågøy SV har akkurat nå to studiesirkler på gang.

Her er det kursleder for sirkelen om sosiale medier Erlend Helmersen som er avbildet.

protestaksjon med mer enn 100 del‑ takere inntok møtelokalet og ville ha ministeren i tale.

Lysbakken tok imot brev og hadde god dialog med aksjonistene og lovte å bringe deres syn til justisministeren.

Han redegjorde også for at inn‑ stramningene i asylpolitikken ikke var en politikk som SV støttet og

derfor hadde man tatt dissens på dette under behandlingen høsten 2008. Etter hvert forlot aksjonistene lokalet og medlemsmøtet kunne fortsette etter planen. Medlemsmøtet var vellykket, men kort. Audun fortalte om SV-politikk og svarte på spørsmål. Resultatet ble fire nye medlemmer i lokallaget.

Foto: Anders Malkomsen

Tinn SV vil ha Riksteateret til Rjukan Tinn SV jobber for tiden med å få Riksteateret til å komme på besøk til kulturhuset på Rjukan

– Vi i Tinn SV synes det er tragisk at vi for eksempel ikke får se «Lang dags ferd mot natt» med Liv Ullman som nå går for fulle hus med strålende kritikker rundt om i landet.

I dag drar Riksteateret forbi Tinn. Vi ønsker primært å få riksteateret tilbake og ønsker å vite hvilke krav denne statsfinansierte scenen stiller for å sette opp forestillinger her, sier Sonja Pasaovic, Lokallagsleder i Tinn SV.

24

hvis jeg var kristin...

Aslak Borgersrud rapper i Gatas Parlament, dirigerer symfoniorkester på NRK og er selverklært gangster.

Hvorfor er det viktig at SV finnes?

Norge trenger noen til å gå med t-skjorter med Che Guevara på. Der kommer SV inn. Partiet som når som helst, og uten blygsel kan sitte i regjering og støtte revolusjon samtidig. Det er vakkert.

På en måte.

Hva slags utfordringer har du til SV? Jeg synes SVere er vakrest og klokest når jeg treffer dere i demonstrasjoner, på torgmøter og på sinte aktivistfester. Når dere trossig og hatefullt kjemper for rettferd og fred. Og når dere glade og fulle skåler for revolusjon og synger sanger om proletariatets diktatur på en brun pub, mens dere håper intenst å treffe noen fra Arbeiderpartiet som dere kan erte. Så jeg synes dere burde gjøre mer av det.

Hvilken sak brenner du selv mest for?

Jeg er som alle andre: Jeg vil jobbe litt mindre og tjene litt mer (dessuten vil jeg gjerne ha et fritt Palestina).

Venstre Om nr. 4/2010

Hva ville du gjort om du var Kristin Halvorsen for en dag?

Jeg ville vel spist sprøstekt kamel til lunsj, kamel‑ biff til middag og kamelsnacks til kvelds, som vanlig.

Neida, alvorlig talt: Jeg tror SV kommer til å ha mulighet til å forandre Norge, om dere slåss utrettelig for de sakene dere virkelig tror på. Det er så jævlig mye fantastisk bra folk i SV (og dette veit jeg, for jeg treffer dem hver eneste helg på Gatas-konserter rundt om i landet), og jeg tror dere kan snu Norge på huet. Må være litt slitsomt å hele tida henge med hu derre gretne gamle dama som heter Arbeiderpartiet.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?

Siv Jensen. Da skulle jeg stelt meg foran fotocellene, så heisen ble stående og hun ikke kom seg ut.

Et stort offer for meg, men kanskje ville litt færre innvandrere bli hetsa på TV2-nyhetene den dagen.

Har du noe annet på hjerte?

Kjære vakre, kloke, pene og velduftende SV-folk: Jeg veit dagene er vanskelige i blant. Det kan noen ganger kjennes som om alt dere gjør er Sisyfos-arbeid.

Som om ingenting egentlig nytter, og at verden aldri blir noe bedre. Da er det viktig å huske at det kunne vært verre. Dere kunne vært KrF! Følg Aslak på Twitter. @aslak_gatas