vom_0107

SV i bresjen for ny miljøteknologi

Side 4

Digital skolehverdag på Holmlia

Bioteknologi Side 3

Side 10

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

1/2007

Somalia –

Foto: Bjørn Djupvik

Landet vi ikke forstår

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00 Faks: 21 93 33 01

leder

Et rausere Norge

Sagt siden sist . . .

Foto: Knut åserud / stig weston

Stoltenberg: «Jeg liker å holde litt avstand til det private. Jeg er egentlig ikke så privat.

Journalist: Nei? Stoltenberg: Ikke i offentligheten. Men privat er jeg jo veldig privat Jens Stoltenberg til Dagbladet.

«Jeg har stor sans for forslagene om at alle jordens innbyggere får hver sin klimakvote.»

Siv Jensen skal løse klimaknuten.

«Jeg opplever at jeg er ganske mye pusekatt internt. Ikke sant, Geir…, lo Valla og klappet andre nestleder Geir Mosti på skulderen. Et nikkende samtykke var det eneste LOs tredjekommanderende fikk melde på LO-lederens pressekonferanse.»

Klassekampen, 12.01.2007

«Den dama er så ondskapsfull som hennes forstand tillater henne.»

Fridjof Frank Gundersen om Eli Hagen til avisa Østlendingen.

1.mai SV har alltid gått i spissen for et flerkulturelt Norge. Vi har stått fremst i kampen både for en mer human flyktningpolitikk, og for en virkelig inkluderingspolitikk overfor minoritetene i det norske samfunnet. Denne tradisjonen har vi tatt med oss inn i regjeringskontorene.

I dette nummeret av Venstre Om har vi valgt å bruke plass på historier som viser oss bredden i de ulike utfordringene vi nå står foran. På den ene siden, hvordan multikulturelle Holmlia trosser TV-sendt hets og viser vei i moderniseringen av Norge. På den andre siden, den desperate situasjonen i Somalia og norske myndigheters urettferdige politikk overfor somaliske flyktninger.

Flyktningpolitikken i Norge er for streng, og i flere saker har det vært uenighet mellom vårt parti og regjeringspartnerne. SV vil ha en rausere norsk politikk, som slipper inn flere mennesker i nød og følger FN-anbefalinger. Derfor gikk vi for eksempel imot utsendelsen av asylsøkere til Somalia i høst.

Det har skjedd forbedringer siden regjeringsskiftet.

Norskopplæringen i asylmottakene blir nå gjeninnført og det er slutt på at Erna Solberg sendte mennesker med asyl-avslag på dør uten mat eller

tak over hodet. Barn skal ikke lenger sitte i årevis i norske mottak.

I høstens valgkamp vil Fremskrittspartiet igjen forsøke å så splid mellom ulike befolkningsgrupper i Norge. Kampen mot Frps sjåvinisme er ikke bare en verdikamp, men et livsviktig veivalg for det norske samfunnet. Det flerkulturelle samfunnet er en berikelse, men bare hvis alle får de samme mulighetene og rettighetene. Vårt fokus handler derfor om å gi alle lik tilgang til språk, til billige barnehageplasser, en god skole og like muligheter til arbeid.

Vi må si nei til særlover som lager ulike regler for forskjellige grupper nordmenn. Derfor har SV sagt nei til å innføre en 21-års aldersgrense for å hente ektefelle fra utlandet.

SV må også bli et mer inkluderende parti. De siste årene har stadig flere minoritetsrepresentanter stått fram og krevd sin plass i partiet. Det er vi stolte av.

Noen sider lenger bak kan du møte Gulay Kutal, som ønsker seg flere landsmøtedelegater med minoritetsbakgrunn. Det ønsket tiltredes! hilsen Audun Lysbakken, nestleder og edle daasvand, partisekretær

Det ser det faktisk ut til at det blir 1.mai i år også.

Arrangementer skal forberedes og vi sentralt skal blant annet sende ut partiledelse, stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer for å tale til folket.

For at så mange som mulig skal få sine ønsker oppfylt er det viktig at forespørslene kommer inn til oss tidlig. Derfor er dette en oppfordring om å komme i gang med å forberede arrangementene. Hvis det ønskes sentral taler, sender dere ønsket inn til oss.

Frist for etterspørsel blir gjort kjent i neste lokallagssending.

Er dere flere i husstanden som mottar Venstre Om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg!

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Nils Fredrik Hansen, Mona Krane, Hamsa Mohamed, Janne Nyhus, Kirsti Knudsen, Audun Herning, Svein Kiran, Pernille Ødegård, Heidi Sund, Reidar Ryssdal, Thomas Johansen. Korrektur: Ane Fidjestøl og Kristin Benestad Opplag: 10 300.

Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 1/2007

H

E e

P e k k v m

I f a e c

– i f b ( b a s n s l l s f o o m

I f p M o a

bioteknologi

Hva skal barnet hete?

Etter at SVs landsmøte i 2005 vedtok å åpne for preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg, støttet SV et forslag om å revidere bioteknologiloven. Nå er lovforslaget ferdigbehandlet.

Preimplantasjonsdiagnostikk er en metode for å sjekke egenskaper hos det befruktede egget før det settes tilbake i moren. Denne metoden har, med unntak av alvorlig kjønnsbunden sykdom, vært forbudt i bioteknologiloven. Etter at den såkalte «Mehmet-saken» ble kjent i media, ble det reist en offentlig debatt om dette.

Inga Marte Thorkildsen har vært med på å utbedre lovforslaget. Hun kan fortelle at resultatet for det første ble at det skal åpnes for forskning på overtallige befrukta egg. Denne forskningen på såkalte «embryonale stamceller» er også stadfestet i Soria Moria-erklæringa – Med det håper vi at det skal bli mulig å finne mer informasjon om menneskekroppen, og finne fram til flere behandlingsformer. For det andre skal det nå bli permanent lovlig å foreta såkalt PGD-behandling (preimplantasjonsdiagnostikk), det vil si å undersøke befruktede egg for å luke ut celler som er bærere av alvorlig arvelig sykdom. Dette er det i dag en dispensasjonsnemnd som avgjør, men nå skal det bli en fast nemnd. I vurderinga av hva som er «alvorlig arvelig sykdom», har vi fått gjennomslag for at det skal vektlegges alternative livsforlengende eller lindrende behandlingsformer for sykdommen i vurderinga. Da vil ikke sykdommen nødvendigvis være så alvorlig at man skal få foreta PGD. Dette kan nemlig være veldig belastende, og kan utgjøre en risiko særlig for kvinnen,. Vi fikk også gjennomslag for at parene skal sikres nøytral informasjon, og god oppfølging.

Inga Marte Thorkildsen sier også at det i spesielle tilfeller skal bli mulig å få lage såkalte «hjelpesøsken» på permanent basis (ikke bare ved dispensasjon som i Mehmet-saken). Dette kan bare gjøres når det er snakk om alvorlig arvelig sykdom, og bare når det barnet som allerede er født har en sykdom som ikke kan kureres.

– Vi har i tillegg vært opptatt av at det skal stå i lovteksten at hensynet til det barnet som skal bli født må tas med i betraktninga, og at man må vurdere sjansen for å lykkes. Vi skal heller ikke bygge opp et behandlingstilbud i Norge, familiene skal fortsatt reise utenlands.

Berge Solberg er Førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU og medlem i Bioteknologinemda. Han har i mange år primært vært involvert i bioetikk.

Solberg mener det er en rekke etiske fremskritt med det nye lovforslaget.

«Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.»

– Muligheten til å forske på overtallige befruktede egg, gjør at vi endelig kan få litt ro i sjelen når det gjelder de premissene som assistert befruktning hviler på. Metodeutviklingen her forutsetter jo forskning på befruktede egg, og det er spørsmål hvor lenge vi kunne leve med en slags implisitt moralsk fordømmelse av grunnlaget for de praksiser vi i andre sammenhenger verdsetter høyt. Som nevnt tror jeg også PGD tilbudt på en klok måte, vil kunne fortone seg som et etisk fremskritt for en rekke kvinner og par.

Men han legger også til at de etiske ulempene er at enda flere muligheter åpner seg for misbruk og instrumentalisering av reproduksjonen.

– PGD er som kjent ikke bare en fravalgsteknologi men også en tilvalgsteknologi. Internasjonalt representerer valg av kjønn på barnet for sosiale grunner en økende trend. Det samme er også tilfelle, utrolig nok, for tilvalg av funksjonshemming, selv om dette er et betydelig mindre fenomen.

- I begge tilfeller vil lovendringen «åpne opp» nye muligheter, nye misbruksmuligheter og konsekvenser vi kanskje ikke kan forutse. Det vi vet fra implementering av medisinsk teknologi er at det ikke finnes noen vei tilbake. Slik sett vil mange mene at liberalisering er galt uansett. Etter mitt syn, har jeg imidlertid tro på at disse teknologiene lar seg styre i et land som Norge.

Kunnskapsnivået er høyt, den etiske debatten er velutviklet og lovverket uttrykker klare holdninger.

Inga Marte Thorkildsen har denne forklaringen på hvorfor synet på preimplantasjonsdiagnostikk har forandret seg.

– Mange hos oss har ment at det er rart å tillate at overtallige, befrukta egg blir destruert, men at de ikke kan brukes til forskning. I tillegg endra vi syn fra å være prinsipielt mot preimplantasjonsdiagnostikk, til å mene at vi skulle åpne for dette. Mange mente nok at det er minst like etisk betenkelig å akseptere risikable og umulige svangerskap med selektiv seinabort eller døden som utgang, dersom risikoen er kjent fra før (gjennom arv) og man kan foreta grep som forhindrer slik lidelse. Det er en viss risiko knytta til PGD, men det er også en viss risiko knytta til IVF (in vitro fertilisering), som vi allerede aksepterer. Samtidig er det mange ulike meninger om dette i SV, og alle er opptatt av å støtte opp om ordninger og holdninger som gjør det mulig for ulike mennesker å leve i Norge. av Pernille Ødegaard

venstre om

nr. 1/2007

3

miljø

Kamp mot kvikksølv:

SV i bresjen for ny

miljøteknologi

En tidel av de norske kvikksølvutslippene vil bli fjernet når Celsa Armeringsstål i Mo i Rana tar i bruk helt ny miljøteknologi. SV har vært en viktig pådriver. tekst og foto: Reidar Ryssdal

Foto: Ole Teodor Hofstad

– Beslutningen fra nye spanske eiere om å investere flere hundre millioner kroner i ny teknologi kom som en julegave til Rana. Det trygger hundrevis av arbeidsplasser. Samtidig gir det en rekke miljøforbedringer, forteller SV-ordfører Inge Myrvoll i Rana.

Det er gått snart seks år siden målinger viste at Fundia Armeringsstål (nå Celsa) var den største utslippskilden for kvikksølv i Norge. Miljøgiften følger med de store mengdene skrapjern som samles inn og er svært krevende å rense i et stålverk. Fundia ble tidlig pålagt av SFT å utvikle ny teknologi, men ble ikke pålagt å installere den, fordi ingen andre land stilte krav om slik rensing – og ingen stålverk renser slike utslipp i dag.

Derfor ble det gjort en stor innsats fra Fundias ledelse, fagforeninger og kommune for å få et statlig bidrag til utvikling av ny renseteknologi. Bellona engasjerte seg også sterkt i saken og gjorde en viktig jobb.

– Dette er et godt eksempel på lagspill der vi fikk god drahjelp fra våre stortingsrepresentanter, spesielt Ingvild Vaggen Malvik, Åsa Elvik og Inge Ryan, sier Myrvoll.

Men da kom problem nr to. De forrige finske eiere av stålverket i Mo i Rana klarte ikke å bestemme seg for om de skulle investere i rensing. Usikkerheten og utslippene fortsatte.

– Heldigvis fikk bedriften i fjor nye spanske eiere som nå vil satse. De vil investere flere hundre millioner i en ny forvarmingsprosess som samtidig gjør det mulig å bygge renseanlegg for kvikksølv. Bedriften betaler selv det meste av investeringen, men det er ikke tvil om at de 30 statlige millionene var et viktig politisk signal som viser at norske myndigheter vil ha miljøvennlig prosessindustri i Norge, sier Myrvoll.

«Dette er rene julaften, sa Bellonas styreleder Olaf Brastad da han fikk nyheten om at de spanske eierne av Celsa Armeringsstål legger 160 millioner kroner på bordet til investering i en ny produksjonsteknologi.» Bellonas hjemmeside I februar 2005 kom gjennombruddet. Politisk ledelse i Rana i samarbeid med SVs representanter i næringskomiteen på Stortinget fikk forhandlet fram en avtale med Bondevik-regjeringen og næringsminister Børge Brende!

Resultatet ble bl.a. 30 millioner kroner som statlig bidrag til et spleiselag for å få på plass ny miljøteknologi i Mo i Rana.

Gjenvinning Når du hiver oppvaskmaskinen eller bilen, havner den ikke på dynga. Den gjenoppstår. Det aller meste av norsk skrapjern, samt store mengder fra Nord-Vest Russland og Østersjølandene, smeltes om i Mo i Rana til nytt stål og valses ut til armeringsstenger og valsetråd.

Skrapbasert stålproduksjon er gjenvinning og dermed miljøvennlig. Samtidig følger det med uønskede miljø--

400 millioner kroner til Groruddalen Miljøvernminister Helen Bjørnøy og Oslo kommune går sammen om å bedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I løpet av 2007 vil de sette i gang prosjekter for over 400 millioner kroner i dette området av Oslo.

– Nå følger vi opp Soria Moria-erklæringen og satser på Groruddalen. Sammen med Oslo kommune og lokale krefter vil vi i regjeringen bidra til en mer miljøvennlig byutvikling, bedre miljø og levekår i Groruddalen, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy som koordinerer statens innsats i Groruddalen.

4

venstre om

nr. 1/2007

gifter i skrapjernet, fra utrangerte produkter. Blant annet kvikksølv og andre tungmetaller som hoper seg opp i skrapjernkjeden (som i en annen næringskjede).

Store renseanlegg tar det meste av støvet, men hjelper ikke mot kvikksølv som fordamper og dermed unnslipper rensing i smelteprosessen.

– Det er ingen løsning å stenge smelteovner. Da havner kvikksølvet på dynga og det siver ut i naturen uten noen form for kontroll. Og vi vil importere de samme produktene fra stålverk uten rensing. I Mo i Rana kan vi rense utslippene. Derfor er det bare en løsning. Det er å utvikle ny miljøteknologi, sier Inge Myrvoll.

Spres til nordområdene I følge helse- og miljømyndighetene er ikke kvikksølv et lokalt helseproblem, fordi det fordamper i smelteprosessen og fraktes opp i atmosfæren. Mye faller ned i nordområdene, sammen med uhorvelig mye større mengder

Foreslår egen inkluderingskomité I Drammen har SV lagt fram et forslag om å opprette en politisk inkluderingskomité i bystyret.

– 17 prosent av innbyggerne i Drammen har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Det er viktig å få politisk tyngde bak mange av de store utfordringene minoritetsgruppene står overfor. Dette gjøres best ved at vi får en egen inkluderingskomité, mener Sadi Emeci, bystyrerepresentant for Drammen SV. Dersom et politisk flertall går inn for dette forslaget, kan Drammen bli den første byen i landet med en egen komité for minoritetssaker.

Foto: Arun Ghosh

Miljøvernministeren vil forby kvikksølv Miljøverndepartementet foreslår et forbud mot kvikksølv i produkter. Årsaken er at dette tungmetallet er en trussel mot miljøet og menneskers helse.

– Jeg har bedt Statens forurensingstilsyn (SFT) om å sende forslag til forbud mot kvikksølv på høring. Vi må redusere bruk og utslipp av kvikksølv både her hjemme og internasjonalt, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Kvikksølv brukes i dag i en rekke produkter som tannfyllingsmateriale, lyskilder og måleinstrumenter. Miljøvernmyndighetenes forslag til forbud vil først og fremst bidra til en raskere utfasing av kvikksølv i amalgam. Selv om bruken er redusert etter oppfordringer fra helsemyndighetene, ønsker miljøvernminsteren å sikre mer og enda raskere reduksjon. Kvikksølv i en rekke måleinstrumenter vil også omfattes av forbudet.

I følge SFT blir Celsa Armeringsstål i Mo i Rana det første stålverket i verden som renser kvikksølv i smelteprosessen.

fra bl.a. kullkraftverk og smelteverk i USA, Europa og Kina.

En vekstnæring

Den nye prosessteknologien er som et colombi-egg i miljøforbedringer. Ikke bare reduseres utslippet av kvikksølv med 90–95 prosent.

– I tillegg får vi en stor reduksjon av støvutslipp, tungmetaller og dioksiner. Det setter vi pris på i Rana.

Kraftforbruket vil bli redusert med 20 prosent, i tillegg til at mer spillvarme kan gjenvinnes. Også arbeidsmiljøet blir bedre som følge av dette, oppsummerer Myrvoll.

Nordic Innovation Centre har nylig publisert en studie av markedspotensialet for miljøteknologi hvor det globale markedet er beregnet til 4000 mrd kr i 2005, stigende til 6400 mrd kr i 2010.

Eksport fra de nordiske landene utgjør 90 mrd, hvor av Danmark og Sverige står for om lag 80 prosent av dette.

Sommeren 2008 vil investeringen være gjennomført med teknologi som aldri før er blitt prøvd i full skala i verden.

– Når vi vet hvor mange stålverk i verden som ikke renser kvikksølv, så er dette en spennende teknologi som kan bidra til reduksjoner av kvikksølvutslipp globalt, avslutter Rana-ordføreren.

Rune Sævre, SV´er og komitéleder for miljø, næring og kultur i Arendal bystyre, vil gå sammen med den lokale Hovefestivalen om å skaffe Arendal landets tredje biobrenselpumpe.

Festvalsjefen vil bestille mellom 20 og 30 biobrenselsbiler til festivalen og trenger derfor en stasjonær pumpe til å fylle drivstoff. Dette er noe som begeistrer Rune Sævre. – Det er kjempespennende at vi nå kan få en stor miljødytt, som en biobrenselpumpe vil være, allerede før sommeren. Arendal kommune har en bilpark på flere hundre som byttes ut ved jevne mellomrom. Dersom vi får en biobrenselpumpe her i byen, er vi med på å anskaffe oss slike biler, sier Sævre.

«Vi må redusere bruk og utslipp av kvikksølv både her hjemme og internasjonalt.» Helen Bjørnøy – Forbudet mot kvikksølv er også et viktig signal til andre land om at det er mulig å gjøre noe med bruken av denne miljøgiften. Globale utslipp er en stor kilde til utslipp i Norge, sier miljøvernministeren.

Kvikksølv hoper seg opp i næringskjedene og kommer til slutt på vårt eget matfat, blant annet gjennom fisk.Barn og fostre er særlig utsatt for skader, blant annet på nervesystemet og i form av nedsatt læringsevne.

Det vil bli gitt unntak fra forbudet i helt spesielle tilfeller, blant annet for noen pasientgrupper og noen analysemetoder. Det blir også unntak for lyskilder og elektroniske produkter som er omfattet av et harmonisert regelverk.

Over 100.000 brukere på Minside

Foto: Olav Øygard

Biobrenselpumpe til Arendal

Norge har ligget etter. Men selskaper som Elkem Solar og REC (solindustri) , Alstom og Elkem Materials (renseteknologi), Utsira-prosjektet (vindkraft og hydrogen), Tomra (emballasje) og PointCarbon (CO2-handel) er gode eksempler som viser vei.

ingen

Bare få uker etter lanseringen har tallet på brukere av innbyggerportalen Minside passert 100.000. Det er svært mange som har brukt de kommunale tjenestene og dessuten slått opp på opplysninger om seg selv i ulike offentlige registre. – Minside er et godt eksempel på hvordan vi kan fornye offentlig sektor.

Jeg er kjempefornøyd med at så mange allerede nå har tatt i bruk portalen, sier Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

venstre om

nr. 1/2007

5

Bistand og solidaritet

SV styrker samarbeidet med N – Selv om vi i praksis har hatt et samarbeid med Norsk Folkehjelp gjennom flere år, er jeg glad for at vi nå har definert dette på en mer forpliktende måte, sier partisekretær Edle Daasvand. Finn Erik Thoresen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, nikker enig.

Tekst og foto:Kirsti Knudsen

SVs sentralstyre vedtok i desember 2006 en uttalelse som uttrykker et ønske om et tettere samarbeid med Norsk Folkehjelp, nasjonalt og internasjonalt. De to organisasjonene har tidligere samarbeidet på sentralt og lokalt nivå om blant annet innsamling til Palestina, antirasisme og forbud mot miner.

– Jeg er overbevist om at mange SV-ere ønsker å drive med praktisk solidaritetsarbeid i tillegg til den rent politiske virksomheten, fortsetter Daasvand. – SV og Norsk Folkehjelp har felles verdier og grunnholdninger, og siden Folkehjelpa også er fagbevegelsens humanitære organisasjon, er dere en naturlig samarbeidspartner for oss.

Finn Erik Thoresen har ingen problemer med å si seg enig i dette. – Jeg tror ikke det er mye i Norsk Folkehjelps prinsipprogram som vil skurre i SV-ører, sier han. – Vi er jo fagbevegelsens bistands- og solidaritetsorganisasjon, og det er mange SV-ere blant de tillitsvalgte i LO. Etter hvert har SV befestet seg også på forbundsnivå, så det er både naturlig og ønskelig at Norsk Folkehjelp utvider sitt samarbeid med dere. Vi ønsker å favne hele bredden i fagbevegelsen.

«Norsk Folkehjelp er en partipolitisk uavhengig organisasjon, men vi er ikke politisk nøytrale» – Norsk Folkehjelp er en partipolitisk uavhengig organisasjon, men vi er ikke politisk nøytrale – det er en vesensforskjell, understreker Thoresen. – Vi har mange aktiviteter i Norge, ikke minst på feltet antirasisme, og vi har 315 internasjonale prosjekter i over 30 land. Vi har mye å tilby dem som er interesserte i praktisk solidaritetsarbeid.

Felles interesser – Mitt første møte med Norsk Folkehjelp skjedde i Bergen på begynnelsen av nittitallet, sier Edle Daasvand.

– Sosialistisk Ungdom og Norsk Folkehjelp gikk sammen om støtte til utdanning av unge palestinske flyktninger i leirene Shabra og Shatilla i Libanon. Det var en god opplevelse at en politisk grunnholdning kunne få et konkret utslag.

I 2006 besluttet SV at den årlige innsamlingsaksjonen 1. mai skulle gå til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina,

6

venstre om

nr. 1/2007

nærmere bestemt til Badil ressurssenter for palestinske flyktninger på Vestbredden og i Gaza. Resultatet ble 60 000 kroner, noe som dekket så å si hele egenandelen for prosjektet i fjor.

– Vi har også hatt et godt samarbeid når det gjelder kampen mot bruk av miner og klasebomber, sier Daasvand. – Mineproblematikken ble en brekkstang for å få vedtatt etiske retningslinjer for oljefondet. SV har hatt god bruk for Folkehjelpas minepolitiske kompetanse, og vi er glade for at dere nå er på hugget når det gjelder klasebomber. Det er klart at dere gjennom disse utspillene påvirker den politiske agendaen i Norge, og gjennom et samarbeid med SV kan den politiske påvirkningskraften øke.

– Vi har sett en enorm utvikling på bare ett år når det gjelder forholdet til den nye regjeringen, legger Finn Erik Thoresen til, – ikke minst har vi hatt gleden av å samarbeide med utviklingsminister Erik Solheim ved flere anledninger.

Sammen mot rasisme De to organisasjonene har også et felles ståsted når det gjelder å motvirke rasisme og fremme asylsøkeres og flyktningers rettigheter i Norge.

– SV har fått gjennomslag for flere saker på det politiske planet, sier Edle Daasvand. – Norskopplæringen

er tilbake, og enslige, mindreårige asylsøkere er nå overført til barnevernet. Lokalt har vi eksempler på at våre medlemmer har hatt god nytte av et samarbeid. Et av våre lokallag, og særlig SU-erne der, var bekymret over et stadig voksende nynazistisk miljø i kommunen.

Da anbefalte jeg at det var lettere å nå fram til folk gjennom aktiviteter som ikke var partipolitiske, og foreslo at de brukte noen av de virkemidlene som Norsk Folkehjelp har vært med på å utvikle i Norge, som Menneskebiblioteket og MOD-kurs.

– Vi har nå startet en kampanje for å rekruttere frivillige til innsats for beboerne på våre asylmottak, sier Finn Erik Thoresen. – Vi har lærere som driver undervisning, og kunstnere og andre yrkesgrupper leder ulike aktiviteter. Det er et problem at asylmottakene i Norge ikke er laget med det for øye at de over lengre tid skal fungere som bolig for mennesker; vi bruker alt fra campingplasser til gamle såpefabrikker. I utgangspunktet er det jo meningen at oppholdet skal være kortvarig, men i realiteten er det slik at mange – også barn – bor her i årevis på grunn av lang behandlingstid på søknadene.

Da trenger de konkrete aktivitetstilbud, og her er det også flott om SV-ere kan aktivisere seg.

Daasvand og Thoresen er enige om at oppgavene står i kø for den som er interessert. De oppfordrer medlemmene i sine to organisasjoner om å ta kontakt med hverandre og samarbeide om saker begge parter brenner

f v p e

ed Norsk Folkehjelp Badil Badil er en flyktningrettighetsorganisasjon basert i Betlehem på Vestbredden.

Organisasjonen spiller en viktig rolle lokalt og internasjonalt med å sette det palestinske flyktningspørsmålet på dagsordenen Mer enn 700 000 palestinere ble tvunget på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948.

Ifølge FN-resolusjon 194 har palestinske flyktninger rett enten til å returnere til sine hjem, eller til å motta kompensasjon om de heller ønsker det. Retten til retur er en individuell rett som ikke kan forhandles kollektivt.

Badil arbeider for at flyktningene skal få rett til å delta i slike forhandlinger.

Badil arrangerer offentlige møter og debatter om det palestinske flyktningspørsmålet i palestinske byer, landsbyer og flyktningleirer – slik at flyktningene selv skal få komme til orde. Badil bruker også mediene aktivt for å formidle kunnskap. I samarbeid med en palestinsk organisasjon i Israel arrangerer de reiser for flyktninger og internt fordrevne tilbake til ruinene av det som en gang var deres landsbyer før 1948. Palestinske flyktningkvinner blir også mobilisert til deltakelse og lederutvikling.

I 2006 deltok rundt 1500 barn og unge på sommerleirer, kurs og debattmøter. Viktige

temaer er muren, menneskerettigheter og internasjonal lov. Det ble gitt støtte til ungdomsklubber og lokale kunstneriske initiativer. Lederne i flyktningleirene har fått støtte til å møtes, diskutere seg imellom og få opplæring. Flyktningene har også fått støtte til å delta i politiske markeringer utenfor leirene, blant annet i Ramallah.

Det er laget brosjyrer og undervisningsmateriell til bruk på de seminarene som Badil har gjennomført i 2006, men dette er materiell som også andre kursholdere kan ha glede av.

I løpet av året er det gjennomført ti todag‑ ers seminarer, hver med cirka 20 deltakere fra Israel og Palestina. På seminarene har det vært simultanoversettelse slik at alle har kunnet delta i diskusjonen.

Sist, men ikke minst, har prosjektet et internasjonalt perspektiv. Et barneteater har fått støtte til å reise til Belgia og Frankrike med forestillingen sin. Mange representanter fra flere leirer har fått støtte til å delta på årsmøtet for palestineres rett til retur, i Aten.

Menneskebiblioteket for. Tillitsvalgte og andre faglige aktive kan få nyttige verktøy når det gjelder å bekjempe rasisme på arbeidsplassen og i lokalmiljøet, og ikke minst nærmer det seg en ny 1. mai-aksjon, der temaet i år blir Palestina.

Sentralstyrets uttalelse SV ønsker å utvide og utdype samarbeidet med Norsk Folkehjelp. Dette er et uttrykk for at SV ser Norsk Folkehjelp som en naturlig ideologisk og praktisk samarbeidspartner.

Konkret betyr dette at Norsk Folkehjelp og SV går inn for et tettere politisk og praktisk samarbeid på områder der det er naturlig, som l internasjonale spørsmål og kampanjer, som for eksempel minerydding og klasebomber l 1. mai-kampanjer l mangfold og inkluderingsarbeidet til Norsk Folkehjelp som inkluderer «Rasismefri sone», «Menneskebiblioteket», «Myteknuserne» og «InnvandrerkvinnerKan» l utveksling og bruk av kompetanse på seminarer, samlinger og landsmøter Sentralstyret oppfordrer spesielt lokalorganisasjonen til å bruke Norsk Folkehjelps kompetanse i sitt arbeid omkring antirasisme og internasjonal solidaritet.

På et menneskebibliotek kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. I «boksamlingen» finner du levende mennesker vi ofte har fordommer mot. Menneskebiblioteket er en møteplass for deg som vil lære mer om mennesker du sjelden har kontakt med – men som vi ofte har meninger om. Menneskebiblioteket formidler virkelige historier om mennesker som blir utsatt for fordommer som ofte får negative konsekvenser i deres hverdag. På menneskebiblioteket kan du stille alle de

spørsmålene du lurer på. I en lånekatalog som beskriver utbredte fordommer om de enkelte menneskene, kan du velge deg den levende boka du vil lære mer om. Stemmer dine fordommer overens med beskrivelsen på lånekortet? Er du usikker eller nysgjerrig, kan du låne med deg den levende boka og finne ut mer. Blant bøkene finner du for eksempel homofile, muslimer, hiv-positive, personer med spiseforstyrrelser, blinde, rullestolbrukere og flyktninger.

Mangfold og Dialog (MOD) Mangfold og Dialog-programmet har røtter til Kirkenes Verdensråds «Program to Combat Racism», som først ble utviklet i Sør-Afrika.

Den sørafrikanske presten Mpho N’toane brakte erfaringene og programmet til Nederland og Europa. Programmets mål er: l å påvirke fordommer og rasisme i det norske samfunnet l å øke bevisstheten om egne reaksjoner og holdninger l å gi hjelp til å bearbeide disse gjennom gruppesamtaler

Målgruppene er arbeidsplasser, fagforeninger, offentlige etater, lærere og elever i ungdoms- og videregående skoler, konfirmantledere og medlemmer i frivillige organisasjoner. Erfaring viser at MOD passer like godt for ungdomsskoleelever som for voksne arbeidstakere. Det er alltid en fordel at deltakerne på et MOD-kurs har ulik erfaringsbakgrunn. MOD er egnet for deltakere på tvers av kulturer.

venstre om

nr. 1/2007

7

SVs Landsmøte 2007

Lokalvalgkampen starter 22. mars Høstens lokalvalg blir hovedsak når SVs 17. ordinære landsmøte åpner den 22. mars.

Av Lars Kolltveit

Om det tar helt av når årets SV-landsmøte arrangeres på Gardermoen, er usikkert. Men tåke og islagte rullebaner må i hvert fall vike for fire dager med politisk forarbeid til høstens lokalvalg. Uttalelser om SVs hovedsaker – utdanning, velferd, miljø og lokaldemokrati skal vise hvordan partiet vil skape grønne og rettferdige lokalsamfunn i praksis.

– Høstens lokalvalg blir dobbelt viktig. Først og fremst handler det selvfølgelig om hverdagen i folks lokalmiljø.

Men det vil også bli avgjørende for den nasjonale politikken, mener SV-nestleder Audun Lysbakken.

– Med SV i regjering har vi fått til en storsatsing på kommuneøkonomi og fellesskapsløsninger. Men resultatene av dette vil bli lite synlig hvis ordførere fra Frp og Høyre skal forvalte pengene. Et godt valg for SV vil derfor ha stor betydning for synet på den rødgrønne regjeringen fram mot stortingsvalget i 2009. Målet med landsmøtet er å legge et solid politisk grunnlag våre lokalpolitikere kan ta med seg inn i valgkampen, sier Lysbakken.

– Veien fram mot et nytt prinsipprogram er delt i to.

Først en debattfase, hvor vi ønsker at så mange som mulig i og rundt SV kommer til orde. Deretter selve programprosessen. På landsmøtet går startskuddet for debattfasen, som vi håper vil fortsette i lokallagene til langt ut i 2008. Tidlig neste år vil vi også arrangere en større nasjonal konferanse knyttet til prinsipprogramarbeidet, opplyser Lysbakken, som mener dette arbeidet har blitt enda viktigere med SV i posisjon.

– Som regjeringsmedlem har vi gode muligheter til å oppnå viktige resultater på kort sikt, gjennom forhandlinger og kompromisser. Da blir det kanskje ekstra viktig å løfte blikket mot det som er våre langsiktige mål, og diskutere hva sosialisme innebærer i dag, mener nestlederen.

Lysbakken har sammen med partisekretær Edle Daasvand og SV-leder Kristin Halvorsen gitt beskjed om at han stiller til gjenvalg på landsmøtet. Bare nestleder Henriette Westhrin har gitt den forberedende valgkomiteen beskjed om at hun ikke ønsker å fortsette i SVs toppledelse.

Landsmøtet markerer også starten på prosessen fram mot et nytt prinsipprogram i SV.

En offensiv minoritetspolitikk krever representasjon – minoritetene oppfordres til å delta på landsmøtet Av Arun Ghosh

– For å være forberedt til valgkampen må vi ha en offensiv og krystallklar politikk på alt som omfatter etniske minoriteter, sier Gülay Kutal, leder for etnisk likestillingsutvalg i SV. – Vi må komme med våre offensive holdninger på dette området for å sette dagsorden før andre, som FRP, får dominere valgkampen. Foreløpig er vi kommet litt til kort med dette arbeidet. Derfor trenger vi et skikkelig krafttak på temaet i forbindelse med landsmøtet i mars, sier Kutal.

Hun ønsker at så mange SVere med minoritetsbakgrunn som mulig blir med på landsmøtet. De vil bidra med innspill for å utvikle partiets politikk ikke bare i forhold til minoritetspolitikk, men på alle felt.

– Etniske minoriteters deltagelse i partiutviklingen er viktig fordi det utvider erfaringsgrunnlaget vi har. Det er viktig å ta vare på den kunnskapen folk med internasjonal bakgrunn sitter med når vi skal utvikle vår form for sosialisme, sier Kutal.

8

venstre om

nr. 1/2007

Hun mener at andelen representanter med minoritetsbakgrunn på landsmøtet bør speile andelen i befolkningen.

– I Oslo, som får 26 eller 27 representanter, er befolkningsandelen med minoritetsbakgrunn 20 prosent.

Det vil si at Oslo bør sende 5 eller 6 representanter med minoritetsbakgrunn til landsmøtet, sier hun. Hun legger til at arbeidet for skikkelig representasjon er den samme man har hatt for å få en ordentlig kjønnsbalanse.

– Alle tjener på en slik utvikling og vi sikrer demokratisk deltagelse. Landsstyret vedtok en uttalelse som oppfordrer både lokallag og fylkeslag til å velge delegater med minoritetsbakgrunn til landsmøtet og at man også gjerne sender folk som observatører når delegatskvoten er oppfylt. Jeg slutter meg hundre prosent til landstyrets oppfordring, avslutter Gülay Kutal.

Krystallklar tale – Vi må være offensive og tydelige når vi snakker om innvandring, sier Gülay Kutal.

Landsmøtet på nettsiden Følg med på Landsmøtesakene på SVs nettsider.

All informasjon legges fortløpende ut på: http:// www.sv.no/partiet/landsmotet

miljø

s

Gjør klart for miljøvalg Foto: Miljøverndepartementet

Foto: Stig Weston

– Årets lokalvalgkamp blir en miljøvalgkamp, fastslo Kristin Halvorsen, da Dagsavisen meldte at norske kommuner sløser bort 500 millioner kroner på energi i året. Tull, svarte Høyreleder Erna Solberg i samme avis: – Vi ønsker at lokalvalgkampen skal dreie seg om saker som lokale politikere kan gjøre noe med.

xx

Av Lars Kolltveidt

Miljøvernminister Helen Bjørnøy mener Solbergs holdning viser hvor stor avstand det er mellom Høyre og SV i miljøpolitikken.

– Kommunene kan gjøre en stor miljøinnsats dersom det er vilje til det lokalt. SV har mange lokalpolitikere som jobber for bedre kollektivtrafikk og miljøvennlige energiløsninger. De ser de mulighetene som kommunene har for å legge til rette for at folk kan velge miljøriktig, sier Bjørnøy, og nevner noen eksempler.

Endringsforslag kan leveres på nett!

22.– 25. mars arrangerer SV landsmøte på Gardermoen. Hovedsak på møtet blir forberedelser til kommune- og fylkestingsvalget i 2007.

Vi skal vedta en uttalelse på hver av våre fire hovedsaker i den kommende valgkampen: Miljø, rettferdighet, utdanning og demokrati.

Og vi vil gjerne ha dine innspill.

Forslag til uttalelsene kan legges inn direkte på våre nettsider: http://www.sv.no/partiet/ landsmotet/forslag_uttalelser/ I tillegg kan forslag sendes elektronisk til landsmote@sv.no eller ved å sende brev til SV, Akersgata 35, 0158 Oslo.

Vi oppfordrer alle medlemmer og lag til å sende inn forslag.

– Det er kommunene som styrer om boliger og arbeidsplasser skal ligge der det går kollektivtrafikk. De kan også velge å utvikle handel i sentrum. Dette er gode klimatiltak som gjør folk mindre avhengig av å bruke bil og gjør det lettere å satse på kollektivtrafikk.

Kommunen kan i tillegg gå igjennom hvordan energibruken er i alle de kommunale byggene, gjennomføre enøk-tiltak og bytte ut oljefyring med miljøvennlig fjernvarme. Slik kan også kommunene spare penger på unødvendig energibruk, mener Bjørnøy.

Denne våren vil miljøvernministeren legge fram et forslag til sektorvise klimahandlingsplaner, som viser hvor man må kutte i utslippene for å nå klimamål i ulike sektorer. Kommunesektoren er en av dem.

– Det er en veldig god anledning til å fremme en klimahandlingsplan i sin egen kommune, med forslag til lokale klimatiltak. I tillegg skal SV-landsmøtet vedta en lengre uttalelse om «SVs miljøkommune». Den vil inneholde en rekke forslag til lokale miljøtiltak som kan fremmes i kommunestyret før sommeren og tas med videre inn i valgkampen, fortsetter Bjørnøy, som ikke er i tvil om at høstens lokalvalg vil bli et miljøvalg.

– Det at det nå er ny interesse for klimapolitikken, er et veldig godt utgangspunkt for SV. Våre lokalpolitikere har gjennom tiår stått på miljøets side, og har stor troverdighet. I tillegg er miljøsaken en sak med tydelige forskjeller mellom partiene, også mellom SV og Ap. Alt ligger til rette for det grønneste lokalvalget siden 1991, avslutter hun.

SV varmer opp Arendal – Det er påfallende hvordan engasjementet for klimapolitikk har økt de siste årene, mener Rune Sævre. Etter forslag fra Arendal SV skal en splitter ny fjernvarmesentral forsyne byen med energi.

Ikke hele byen, riktignok. I første omgang vil sykehuset, kulturhuset og rådhuset få varme fra anlegget, og mer skal det bli.

– Alle offentlige nybygg skal kobles til fjernvarmesentralen. I tillegg håper vi å kunne forsyne flere private nybygg. Et nytt hotell og flere nye leiligheter er allerede koblet på, forteller Sævre, som er leder av Kulturmiljø- og næringskomiteen i Arendal bystyre.

I et fjernvarmesystem varmes vann opp i en varmesentral før det transporteres gjennom et rørsystem til forbruker. Etter oppvarming sendes det avkjølte vannet tilbake til sentralen, og slik sirkulerer vannet i et uavbrutt kretsløp.

– I Arendal skal vannet varmes med biobrensel. Ved å erstatte dagens oljefyring vil CO2-utslippene begrenses betydelig. I tillegg vil metangass fra avfallsanlegget utenfor byen kjøres inn i varmesentralen, forteller Sævre, som mener stemningen for å drive klimapolitikk lokalt har endret seg.

– SV har vært pådriver for prosjektet, men det har vært stort engasjement både i kommuneadministrasjonen og hos flere av de andre partiene. Nå skal vi behandle en egen klima- og energiplan i kommunen, og jeg er sikker på at klimapolitikken vil bli en viktig sak i kommunevalget i høst, avslutter Sævre.

venstre om

nr. 1/2007

9

skole

Finansminister Kristin Halvorsen og fornyingsminister Heidi Grande Røys besøkte Holmlia skole 10. januar som en del av «Regjeringen ut i landet».

Statsrådene hadde valgt å besøke Holmlia skole for å høre om skolens erfaringer med bruk av Linux og åpne kildekoder i skolen. tekst og foto: Heidi Sund

Digital

Stolte og glade: Christina Mørk (tv) og Amina Sahan er stolte over å komme fra Holmlia og er godt fornøyd med skolens datasatsning.

skolehverdag på Holmlia Holmlia imponerer

Smarte tavler og læreren med hjem

Holmlia skole i Søndre Nordstrand bydel har brukt Linux og åpne kildekoder i flere år. Driftsansvarlig Johnny Rognså fortalte statsrådene at da han begynte ved Holmlia skole i 2000 var maskinparken elendig.

Han brukte det meste av arbeidstiden på å reinstallere kræsjede datamaskiner, før skolen bestemte seg for å begynne å bruke Linux. – De første PC’ene plukket jeg ut av kontainere utenfor institutt for informatikk på Blindern, forteller Rognså. Selv om maskinparken på Holmlia er gammel, har den programvare som er helt oppdatert fordi de slipper å betale lisenser. – Holmlia skole har valgt Linux på grunn av økonomi, stabilitet, gjenbruk og demokrati, understreker Rognså, og viser til at skolen sparer nær 100 000,- pr år i lisenser.

På Holmlia skole kan man laste ned læreren og ta ham eller henne med seg hjem som videofil. Som en av to skoler i landet er Holmlia pionerer på å ta i bruk vidcasting i undervisningen. Vidcasting er videoversjonen av såkalt podcasting, og gjør det mulig for elevene å laste ned undervisningsmateriell, elevøvelser og instruksjoner på ipod, mobiltelefon og lignende. Skolen låner ut til dem som ikke har dette selv. Vidcasting benyttes særlig i norskundervisning for minoritetselever, men også innen matematikk og naturfag der behovet for repetisjon er stort.

Erfaringene med Linux operativsystem er overveldende positiv på Holmlia skole. Driftsansvarlig hevder stabiliteten er unik, og systemet gjør at skolen i dag problemfritt kan bruke datamaskiner som med andre systemer ville vært fullstendig utdaterte. Rektor Kari Lønning er svært godt fornøyd, ettersom det på skolen er fire elever i gjennomsnitt på hver PC. Dette betyr at skolen er blant de best utstyrte i Oslo.

Mathias i 10. klasse fortalte at de var sinte og såret over den negative oppmerksomheten hjemstedet deres fikk. Etter at «Naive Norge» ble vist hadde han og flere andre elever skrevet leserinnlegg, hvor de tilbakeviste påstandene som hadde kommet frem i filmen. Elevene på Holmlia skole fortalte at de trivdes og var stolte over å komme fra det de kalte «en multikulturell landsby».

Enya i 9. klasse fortalte at hun ved å bo på Holmlia fikk kjennskap til mange med ulik bakgrunn, og Kristin Halvorsen supplerte med å skryte av Holmlia-elevenes kulturelle kompetanse i møte med en globalisert verden.

En spørreundersøkelse på skolen viste at 100 prosent av elevene var motivert for læring. Ved å ta i bruk de nye læremidlene ligger forholdene bedre til rette for dette, i følge elevene selv

Engasjerte og motiverte Holmlia er et område som har fått mye negativ oppmerksomhet i media når det gjelder oppvekst- og lokalmiljø. Både drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og

Avskaffer «friskoler»

Hordalandsnatur vernet

Mer til fred

Kunnskapsministeren vil ikke bruke ordet «friskole» fordi det gir inntrykk av at den offentlige skolen er ufri – og de private frie. – Benevnelsen frittstående skole et verdiladet begrep, som kan gi en uheldig assosiasjon om at de frittstående skolene er frie og at de offentlige skolene ufrie, sier Djupedal. Han får støtte fra Språkrådet.

Rett før jul fikk Hordaland sin tredje nasjonalpark. Det skjedde da miljøvernminister Helen Bjørnøy vedtok grensen for Hallingskarvet nasjonalpark. Nasjonalparken er på rundt 450 kvadratkilometer, og 49 prosent av dette er statsgrunn. Vernet skal sikre landskapet, plante- og dyrearter og verdifulle vassdrag.

Hallingskarvet er kjent som et et stort, særmerket fjellområde som er spesielt interessant grunnet sin geologi og landskapsform.

SVs Ågot Valle sørget for at en enstemmig utenrikskomité plusset på en halv million kroner til fredsarbeid på regjeringens budsjettforslag.

Dermed er bevilgningene til frivillig fredsarbeid tilbake der det var før Bondevik-regjeringen strupet de frivillige fredsorganisasjonene i 2005.

– Vi er stolte og glade for å ha fått på plass denne økningen. Fredsorganisasjonene er en viktig samarbeidspart i prosjektet Soria Moria.

Det er viktig for oss å ha en grasrotforankring i disse spørsmålene, påpeker Ågot Valle.

venstre om

nr. 1/2007

Bevisst å bruke Li

Foto: Knut Åserud

10

Helt nytt er også smarttavler. Dette er en stor skjerm læreren kan trykke på, og etter timen kan tavleundervisningen og lærerens stemme lastes ned og eksporteres som videofiler. Smarttavler åpner for store muligheter og er nettopp tatt i bruk ved Universitetet i Oslo og Holmlia skole.

den omdiskuterte dokumentaren «Naive Norge» av Christoffer Owe fra 2006, har skapt et bilde av Holmlia som en getto preget av konflikter og vold.

Dette er Linux og åpne kildekoder: Åpen kildekode vil si at kildekoden er tilgjengelig for alle. Kildekoder er instruksjonene som programmet kan gi til datamaskinen Åpen kildekode gir gratis programvare og lik mulighet for alle til å gjøre sine egne tilpasninger av programvaren uten å måtte spørre noen om lov.

Linux er et operativsystem på samme måte som Windows. Linux er basert på åpen kildekode og veldig mye av programvaren som kjøres på Linux har åpen kildekode. Dette betyr at programvaren er gratis. 10 skoler i Oslo bruker Skolelinux

SVs politikk:

satsning.

Bevisst valg: Finansminister Kristin Halvorsen og fornyingsminister Heidi Grande Røys var imponert over Holmlia skole som har valgt å bruke Linux og åpen kildekode på sine datamaskiner.

Foto: Knut Åserud

Andøy blir Fairtrade-kommune John Helmersen i Andøy SV har fått gjennomslag for at Andøy blir en Fairtrade-kommune. Så langt er det bare Sauda som er godkjent som Fairtrade-kommune. – Jeg mener vi burde bidra til rettferdig handel, og derved gjøre en viktig innsats for å bekjempe fattigdomsproblematikken og den urettferdige fordelinga i verden. Ved å gjøre disse små, men viktige grepene, kan kommunen også bidra til at innbyggerne i Andøy får en mer bevisst holdning til Fairtrade, sier Helmersen.

Programvaresektoren preges av en frisluppet konkurranse som har vist seg å føre til monopoler og dårlige tekniske løsninger.

Programvareindustrien er forskningsdrevet, men når en løsning først er utviklet, koster det svært lite å distribuere produktet til brukerne.

Programmene har ofte svært forskjellige grensesnitt, og at teknologiske løsninger holdes skjult for andre produsenter. SV mener at markedet må kontrolleres i større grad enn før.

Et første skritt på veien i å kontrollere markedet er å kreve at all offentlig virksomhet tar i bruk programvare basert på åpne standarder.

En åpen standard er en spesifikasjon på et format eller en protokoll, som brukes ved utveksling av informasjon. I dag legger ofte offentlige myndigheter ut informasjon på sine nettsteder uten å bruke åpne standarder. Dette medfører at innbyggere som ikke bruker kommersiell programvare fra bestemte leverandører ikke får mulighet til å ta del i informasjonen.

De viktigste tiltakene for SV på kort sikt er å få på plass retningslinjer som åpner for mer bruk av åpen kildekode i offentlig sektor, med et særlig fokus på utdanningssektoren, aktivt motarbeide programvarepatenter internasjonalt, og å sette i gang en konkret handlingsplan for å bruke programvareutvikling i norsk bistand.

Kjemper for skattefritt busskort Folk bør få gratis og skattefritt busskort om de sier fra seg parkeringsplassen på jobb.

Det mener SV i Kristiansand. SVs samferdselspolitiker i Vest-Agder fylkesting, Erik Müller, vil kjempe for saken og ber regjeringen endre reglene for fordelsbeskatning.

I dag kan ikke arbeidsgiver gi ansatte gratis busskort eller støtte til sykkelkjøp, uten at den ansatte må betale ekstra skatt.

venstre om

nr. 1/2007

11

somalia

Somalia –

Landet vi ikke forstår – Regjeringen må se situasjonen til somalierne i Norge i sammenheng med det som skjer i Somalia. Det var for eksempel fryktelig galt å sende 16 personer tilbake til Somalia i fjor. Heldigvis var SV imot dette, sier Hamsa Mohamed.

Tekst: Arun Ghosh foto: bjørn djupvik

– For meg som har opplevd krig er det veldig tøft å se krigsbildene fra Somalia rulle over skjermen igjen, forteller den norsk-somaliske SV-politikeren. Han flyktet selv fra krigshandlingene i hjemlandet i 1992, og kom til Norge som 9-åring. Hamsa bor i Søndre Nordstrand i Oslo, men kommer opprinnelig fra Hargeisa, hovedstaden i Somaliland nord i Somalia.

– For et par dager siden kom det en mann bort til meg på T-banen. Det viste seg at han også var fra Somalia og han fortalte at han nettopp hadde fått vite at onkelen og hele hans familie hadde blitt drept i et amerikansk bombeangrep på landsbyen. Mannen var selvfølgelig fortvilet. Etter å ha snakket med ham tenkte jeg på hva som ville skje med ham når han skulle på jobb eller hvis han rett og slett ikke orket å gå på jobb noen dager. Hans kollegaer og arbeidsgivere vil raskt

Uten innblanding: – Somalia må få lov til å utvikle seg på egenhånd mener Hamsa Mohamed.

etiopiske militærstyrker og amerikanske rådgivere er et vanskelig utgangspunkt for en fredelig utvikling i Somalia.

– Mange somaliere var skeptiske til det strenge regimet de islamske domstolene var i ferd med å innføre. Det er på den ene siden bra at vi har blitt kvitt islamistene og at vi har fått tilbake overgangsregjeringen. Samtidig mener jeg at de har kommet tilbake til makten på uheldig vis. Folket er kritiske til invasjonen fra nabolandet og de er ikke glad i amerikansk innblanding.

De fleste misliker USA sin rolle som rådgivere for etiopierne – og alle somalierne er mot deres bombing av såkalte terroristmål i landet, forteller Hamsa.

Krigsherrene tilbake Det tok ikke mange timene etter at overgangsregjeringen hadde inntatt Mogadishu til krigsherrene var tilbake på plass i sine gamle distrikter i hovedstaden.

– Selv om overgangsregjeringen på mange måter er siste sjanse for Somalia er det mange problemer knyttet til den. De fleste ministrene er selv krigsherrer. Bare i Mogadishu er det 11 lokale krigsherrer som styrer hver sin del av byen. Islamistene som nå er jaget på flukt greide tross alt å skape fred. De hadde kastet ut krigsherrene og inndratt våpnene. Hvis det nye styret i landet ikke greier å gjenopprette fred og trygghet vil de ikke overleve.

Blodhevn Det finnes et inngrodd system med blodhevn i Somalia. Dermed får ethvert drap vidtrekkende konsekvenser.

stemple ham som en unnasluntrer og en som ikke er godt integrert i det norske samfunnet, istedenfor å tenke at han kanskje reagerer på fryktelige ting som rammer familien i hjemlandet hans. Jeg skulle ønske nordmenn var mer nysgjerrige og spurte litt mer. Når man ser ting som skjer på nyhetene fra ulike steder i verden kan man gjerne høre med kollegaen fra det aktuelle landet om dette har berørt han eller henne.

Jeg håper også at regjeringen vår i Norge forsøker å få mer kunnskap om somalierne og om situasjonen i Somalia, sier 24 år gamle Hamsa Mohamed.

Situasjonen i Somalia Gjeninnsettelse av en overgangsregjering ved hjelp av

12

venstre om

nr. 1/2007

– Alle som dør i den pågående konflikten, enten de blir drept av amerikanere eller etiopere vil bli ført inn i en klans regnskap og vil bli hevnet. Klansmedlemskapet er overordnet lojaliteten til regjeringen eller islamistene. Presidenten og hans klan vil måtte betale for krigføringen til Etiopia og USA, og dermed holdes en evig voldsspiral i gang. Uskyldige mennesker blir drept på grunn av hevnlysten, bare de tilhører klanen til den som drepte eller hadde ansvaret for at en annen person ble drept, sier Hamsa Mohamed.

Løsningen Det kan synes som en umulig oppgave å få til et samlende og levedyktig regjeringsprosjekt som kan skape varig fred i Somalia. Hamsa ser likevel muligheter: – Somalia må få lov til å utvikle seg på egenhånd uten

hardhendt innblanding utenfra. Pengestøtte skal man også være varsom med å gi. Det tolkes fort som støtte til den ene eller andre klanen. Vi må få på plass nye regjeringsforhandlinger der alle grupper får en plass i regjeringen. Dette er også den norske regjeringens linje. Overgangsregjeringen i Somalia har i sitt overmot sagt at de ikke vil ha med folk med bakgrunn fra de islamske domstolene. Dette er en lite konstruktiv politikk. Mange av dem som er med i denne bevegelsen er fornuftige mennesker som ønsker noe annet enn krig og kaos. De er ikke nødvendigvis rabiate fundamentalister, forteller Hamsa.

Norsk valgkamp Ved forrige Stortingsvalg gjorde somaliske SV-medlemmer en stor innsats for å få norsk-somaliere til å engasjere seg i politikken og til å stemme SV. Hamsa var selv en av disse nøkkelpersonene i Oslo. Han mener den politiske støtten fra somalierne forplikter.

– Media og andre partier sprer mye feilinformasjon om somaliere og om Somalia, men de ber heller ikke om stemmene til denne gruppen. Det gjør vi i SV. SU og SV har en stor forpliktelse i forhold til å skaffe seg skikkelig kunnskap om Somalia og somaliere og tale vår sak. Både SU og SV er oppdatert og engasjert i det som skjer i Irak, de palestinske områdene og Afghanistan, men jeg savner virkelig en klar stemme i forhold til Somalia.

I det kommende kommunevalget vil SV-ere på stand bli spurt av somaliske velgere om hva vi mener om situasjonen i hjemlandet. I Oslo utgjør de med somalisk opprinnelse den største ikkevestlige innvandrer-gruppen etter dem med pakistansk bakgrunn. Vil m an beholde deres støtte må man sette seg inn i deres virkelighet, avslutter Hamsa Mohamed.

Mer om Somalia på neste side 8

Hva skjer nå?

Inntil nylig kontrollerte den internasjonalt anerkjente overgangsregjeringa kun en liten del av landet, og brukte innlandsbyen Baidoa som sin provisoriske hovedstad. Rådet av Islamske Domstoler, som ikke anerkjente regjeringa, kontrollerte størstedelen av Somalia, med base i hovedstaden Mogadishu. Regionen Somaliland, som er selverklært som uavhengig republikk, var – og er fortsatt – utenfor begges kontroll. I desember gikk styrkene til Rådet av Islamske Domstoler så til angrep på Baidoa. Angrepet ble slått tilbake og Baidoa-regjeringen gikk deretter til motangrep med støtte fra Etiopia.

Etiopia, som har en av Afrikas største hærstyrker, bidro både med tanks, soldater og fly. USA deltok med militær støtte fra skip som ligger utenfor Somalia, og senere også med flyangrep mot islamistenes kjerneområder.

Baidoa-regjeringen tok raskt kontroll over mesteparten av Somalia inkludert Mogadishu, som islamistene forlot.

Flere problemer peker seg ut for Somalia nå: Etiopias rolle som befrier eller okkupantmakt; USAs rolle som bruker Somalia som en del av sin strategi i «krigen mot terror»; de ulike klanene som igjen har tatt kontroll over sine områder i Mogadishu; regjeringens eventuelle evne til å samle og styre landet; og Somalilands status. I tillegg kommer landets økonomiske og sosiale situasjon.

Det er et av landene i verden med høyest barnedødelighet, og et flertall av befolkninga er analfabeter. FNs Human Development Index (HDI) for de siste 14 årene inkluderer ikke Somalia fordi informasjon fra landet ikke har vært tilgjengelig. Men i 1993 var landet nr. 172 av i alt 174 land på FNs liste.

Fellesrådet for Afrikas oppdaterte landprofil om Somalia: http://www.afrika.no/Detailed/13192.html

venstre om

nr. 1/2007

13

)

,%"!./.

7%34 "!.+

)32!%, */2$!.

.

!&'(!

+57!)4

somalia

!

%'904

"!(2!).

1!4!2

%

9

!

.

3!5$) !2!")!

5

!

"

2

!

7

3 5 $ ! .

/

Fakta om Somalia '%2-!.9

#:%#( 2%05",)#

,58%-"/52'

&2!.#%

(5.'!29

3,/6%.)!

)4!,9 -/.!#/

3!.

-!2)./

"/3.)! (

6!4)#!. #)49

!.$/22!

5+2!).%

3,/6!+)!

-/.4% .%'2/

2/-!.)!

95'/ 3,!6)!

5 : "%

"5,'!2)!

+/3/6/

'%/2')!

!:%2

%.)! !2-

& 9 2 / !,"!.)!

0/245'!,

30!).

452+%9

4 ')"2!,4!2 5 + #%54! 30!).

-!,4!

45.)3)!

392)!

#90253 ,%"!./.

7%34 "!.+

-/2/##/

0/245'!,

)2!1

)32!%, */2$!.

!,'%2)!

30!).

,

)

"

9

!

%. )3

9 %

4!

4! .

) 2 ! .

!&'(!

"!(2!).

1!4!2

5

!

$ !

9 %

( .)'%2)!

$*)"/54)

9%-%.

%4()/0)!

!

#%.42!, !&2)#!. 2%05",)# 5'!.$!

#/.'/

$%- 2%0 /& #/.'/

'!"/.

"2!:),

+%.9!

3

/

-

27!.$!

"525.$)

!

%15!4 '5).%!

3§/ 4/-¥ !.$ 02).#)0%

"2!:),

4!.:!.)!

3 ,% 3 % 9 # (% ,

5 +

2

&2!.#%

-!52)4)53

- ! $! ' !

)1

3 #!

5 %

!

3/54( !&2)#!

"

- / : !

"/437!.!

+%.9!

&2!.#%

) -

:)-"!"7%

.!-)")!

$%- 2%0 /& #/.'/

- ! , !7

!.'/,!

"2!:),

#/-/2/3

5'!.$!

: ! ) - "

5 +

/.'/

%4()/0)!

% .

, ) !

#!-%2//.

,)"%2)!

-

/ %2)42%!

&2!.#%

3

&2!.#%

37!:),!.$

/

Mogadishu

Mog

,%3/4(/

27!.$!

5 +

5 +

"525.$)

4!.:!.)!

l Navn: Somalia (Somali Republic) l Befolkning: 10.7 mill. (FN, 2005)

% 3 , , % ( 3 % 9 #

l Hovedstad: Mogadishu l Areal: 637,657 km2 l Religion: Islam

: ! ) - "

- ! , !7

l SprĂĽk: Somali, Arabisk, Italiensk, Engelsk

#/-/2/3

!

l Levealder: 45 ĂĽr (menn), 47 ĂĽr (kvinner)

!.'/,!

)1

2

l Eksport: husdyr, banan, skinn, fisk

5 %

)

&2!.#% l Myntenhet: 1 Somali shilling = 100 cents (Somaliland shilling i Somaliland)

Historikk

- / : !

:)-"!"7%

"/437!.!

Republikken Somalia ble opprettet etter unionen mellom det britiske protektoratet Somaliland og den italienske kolonien Somalia i sør den 1.7.1960. Mellom 1960 til 37!:),!.$ 1969 hadde Somalia et relativ godt fungerende demokrati som blant annet førte til at den første presidenten Aden Abdulla ,%3/4(/ lever 99 ür gammel, Osman, som fortsatt mütte forlate posten etter ü ha tapt valget i 1967. I 1967 ble Abdirashid Ali Sharmarke valgt til president, noe som endte tragisk da han ble skutt og drept i 1969. Etter at den demokratisk valgte presidenten ble myrdet, gjorde sjefen for de militÌre styrkene, Mohamed Siad Barre, statskupp den 21.10.1969. Diktatoren Barre hadde makten til 1991. Dette üret ble han styrtet av geriljagrupper basert pü klan. Siden da har det ikke vÌrt noen fungerende sentralregjering i Somalia. Landet har vÌrt styrt av rivaliserende krigsherrer som kontrollerer de forskjellige delene av landet. I 1991 besluttet klanene i det tidligere britiske protektoratet Somaliland ü trekke seg fra unionen med resten av Somalia. Denne delen av Somalia har sluppet unna kaoset, og hatt en utvikling fra klansystem til demokrati. Det har blitt avholdt 4 valg i Somaliland de siste 10 ürene, blant annet et presidentvalg der president Dahir

3/54( !&2)#!

&2!.#% Riyale

- ! $! ' !

" %. (Kilde: CIA World Fact Book) Menn 49,7 %. Kvinner 25,8 %. Totalt: 37,8

-

&2!.#%

Kahin ble gjenvalgt med syltynn margin. Kahin fikk bare 80 stemmer mer enn sin utfordrer Ahmed Mohamed Silanyo som er tidligere leder for Somali National Movement (SNM). SNM er bevegelsen som førte vÌpnet kamp mot diktatoren Barre fra begynnelsen av 1980-tallet og til han ble styrtet i 1991. For resten av Somalia har det hele 14 ganger siden 1991 blitt forsøkt ü fü til forhandlinger som kunne føre til at landet fikk en sentralregjering. Det siste forsøket, som fant sted i Kenye oktober 2004, resulterte i at den midlertidige nasjonalforsamlingen, som var basert pü somalisk klansystem, valgte den tidligere krigsherren Abdilahi Yusuf Ahmed til president. Yusuf fikk i oppgave ü lede en overgangsregjering i fem ür. Overgangsregjeringen ble nødt til ü slü seg ned i Baidoa i februar 2005 og har aldri fungert som en samlende regjering for Somalia. I de to siste ürene har befolkningen i den sørlige delen av Somalia blitt rammet av sult, tørke, flom og ikke minst krig. Det finnes ingen formelle banksystemer, men en stor del av befolkningen lever økonomisk av at folk i utlandet sender dem penger via uformelle overføringssystemer.

Kilder: http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/utenriks/2006/december/ islamistene_flykter NRK: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/2700481.html Dagbladet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/29/444911.html Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1195740.ece BBC http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/country_profiles/1072592.stm

14

venstre om

nr. 1/2007

Fangen er Dr.Polit. i sosiologi ved universitetet i Oslo og arbeider med et fem-ĂĽrig forskningsprosjekt om somaliere i Norge. Hun er oppgitt over informasjonsnivĂĽet som preger debatten om denne befolkningsgruppen. Media har generelt en tendens til ĂĽ fokusere negative saker framfor de positive. Media har sett seg blind pĂĽ levekĂĽrsstatistikk uten ĂĽ ta hensyn til hvorfor forholdene er som de er. Man har for eksempel ikke tatt innover seg at det er fĂĽ innvandrergrupper som har hatt et dĂĽrligere utgangspunkt enn somaliere. Jeg synes likevel jeg ser en tendens til at media sĂĽ smĂĽtt begynner ĂĽ innse at de mĂĽ gi et mer helhetlig bilde av folkegruppen.

&2!.#%

3 #!

l Andel av befolkninga over 15 ĂĽr som kan lese og skrive (alfabetisme):

!-)")!

Somalierne i Norge – nederst pü rangstigen Mediabildet av somaliere i Norge har vÌrt ensidig og negativt – drap, omskjÌring, khatmisbruk og barneranere er noen av de knaggene som oppmerksomheten har kretset rundt. Det er pü høy tid ü ta et oppgjør med dette ensidig negative bilde, sier Katrine Fangen.

Somalialand

!

) #Â 4% $g)6/)2%

3)%22! ,%/.%

3 5 $ ! .

#

'5).%!

"52+).! &!3/ "%.).

'5).%! ")33!5

!

4/'/

#%.42!, !&2)#!. 2%05",)# -

'!-")!

. ) ' % 2

,

'( ! .!

3%. %'! ,

9%-%.

hargeysa

.

3!5$) !2!")!

-!52)4!.)!

#!0% 6%2$%

% .

$*)"/54)

+57!)4

%'904

7%34%2.

3!(!2!

45 2 + -

"!)* !.

+ )3

+ 5 2 $ ) 3 4 ! .

'2%%#%

-%,),,!

30!).

%2)42%!

+ ! : !

-/,$/6!

!5342)!

,)%#(4

37)4:

, ) !

"%,

"%,!253

%

7!,%3

!

# ( ! $

2533)!. &%$

0/,!.$

.%4(%2,!.$3

!4) #2/

0/ 2

,)4(5!.)!

%.',!.$

+).'$/-

-

,!46)!

$%.-!2+

5.)4%$

5,34%2

)2%,!.$

– Det sørlige Somalia har vÌrt uten et sentralt styre de siste 15 -!52)4)53 ürene og mange av dem som har kommet hit til Norge mangler derfor utdanning og er ikke vant til et sü gjennomorganisert og byrükratisk samfunn som Norge. Somalieres tidligere erfaringer med statlige strukturer er i tillegg negative. Somaliere er den befolkningsgruppen i Norge som har vÌrt her kortest og som har de yngste medlemmene. Over tid vil gruppen oppleve større grad av deltagelse og inkludering i samfunnet akkurat som for eksempel pakistanerne i Norge har gjort. Men dette fordrer at de blir ansatt i posisjoner som de er kvalifisert til. I dag er det mange dyktige somaliere som ikke für jobb. Norske arbeidsgivere har tatt til seg et stigmatiserende bilde av somaliere, sier Fangen.

Hva bør regjeringen gjøre for ü hjelpe somaliere i Norge? – Først mü man vÌre nyansert i müten man snakker om dem pü.

Dette var spesielt ille under den forrige regjeringen. Man mü sørge for at somaliere med utdanning für jobber de er kvalifiserte til.

Som ĂŠn somalier jeg intervjuet sa: ÂŤFor ĂĽ fĂĽ jobb mĂĽ man ha erfaring, men hvordan skaffe seg erfaring nĂĽr man ikke fĂĽr jobb?Âť.

Dernest mü man se nøye pü hvordan tiltak rettet mot denne gruppen faktisk virker. Hjelpetiltak for utsatte grupper som finnes i det norske helse- og sosialsystemet blir konsekvent ikke oppsøkt av somaliere. Da mü man kunne vurdere sÌrtiltak overfor somaliere som sliter, blant annet ved ü benytte seg av somaliske ressurspersoner som kan fungere som brobyggere til det norske hjelpeapparatet. Hadde en sü stor andel av den norske befolkningen hatt et sü omfattende rusproblem som de somaliske mennene som tygger khat, sü ville man satt i gang flere tiltak. Disse mennene trenger hjelp til ü finne alternativer, og til ü komme pü bedre müter ü takle frustrasjoner pü.

Fangen er ogsü opptatt av ü nyansere bildet av islamistene i Somalia. – Mange godt utdannede og oppegüende mennesker har sluttet seg til islamistene.

Ikke fordi de ønsker et samfunn preget av strenge religiøse regler, men fordi de ønsker et samfunn med ro og orden. De er pragmatiske mennesker som er lei av volden og utryggheten som i alt for mange ür har preget Somalia, avslutter Fangen.

Kathrine Fangen

P

V o a g s a n r P s t F d t o r

M r r g

debatt Skriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: arun.ghosh@sv.no

Potensial for ny uhjelps- og finanspolitikk?

Vi forskar lite på globalisering, effektiviteten av uhjelp, og vekst og fattigdom i uland. Samstundes er det slik at medan forskingsomfanget rekna i prosent av BNP går nedover, og no er på ca 1,5 prosent, opprettheld stortinget likevel eit mål om at vi skal nytte tre prosent av BNP til forsking. Det er ei rekkje grunnar til å sjå nærmare på om forskingsgapet kan nyttast til å gi regjeringa ein klarare profil innan dei nemnde områda.

På innvandringsområdet kjem det stadig opp historiar som gir oss detaljert innsikt i personlege skjebnar knytt til innvandring. Dette er saker med god grobotn for FRP sin politikk, medan det burde vere eit område der denne regjeringa hadde eit godt politisk grep. Den politikken som kan gi ein slik profil er enno ikkje funnen, og enn så lenge rår FRP og media grunnen her heime på rein opportunisme.

Medan verdsbanken og majoriteten av store investeringsfond systematisk fremjar fordelane ved globalisering gjennom liberalisering av handel og investeringar generelt, bur vi sjølve i eit land der dette så godt som

aldri har vore lagt til grunn for eigen nasjonal politikk.

Vi burde derfor bruke den nasjonale historia, og kunnskap og erfaringar vi sjølve har, til å sjå nærmare på om det finst alternative løysingar som passar til den økonomiske situasjonen mange uland er i.

På ein slik bakgrunn er det mi meining er at vi treng å vidareutvikle uhjelps- og finanspolitikken vår gjennom til dømes – å nytte oljefondet til å bygge opp forsking i samarbeid med ulanda for å fremje den lokale økonomiske utviklinga basert på dei erfaringane vi sjølve har – å utvikle reelle samarbeidsområde mellom Noreg og uland som potensielle vekstområde for norsk uhjelp og som konkret svar på m.a. vårt eige behov for å utvikle ein god uhjelpspolitikk – å nytte oljefondet til å finne gode økonomiske løysingar for ulanda basert på vår eigen erfaring – å nytte oljefondet til å finne alternative svar på den omfattande globaliseringa

Dei nemnde fokusområda rører mellom anna både ved utviklings- og finanspolitikken vår, og vi nyttar i dag ingen av dei i særleg grad til å utvikle reelle alternativ.

Vi er ein svært rik nasjon og har verdas største investeringsfond, og regjeringa bør sjå vitjingstida si no på begge desse områda.

Kanskje er det mogeleg med ei kopling mellom utviklings- og finanspolitikken vår? Truleg vil vi fort finne at det finst store potensial for alternativ politikk på dei nemnte områda. Dersom vi vart samde om å reise midlar for å rette fokus på noko av dette, ville det truleg oppstå ein vinn-vinn situasjon.

Arvid Rosseland, medlem av Trondheim SV.

venstre om

nr. 1/2007

15

organisasjonsnytt

Nå er det nye året i gang – og hvilket år det skal bli!

Makta bak makta

Av svein kiran

Av Janne Nyhus

Allerede nå ser vi gode muligheter for å stille like mange lister som i 2003.

Signalene vi fikk i valgkampsamlinga nå i januar, hvor representanter for lokalorganisasjonen var tilstede, tydet faktisk på at vi vil stille lister i kommuner hvor vi aldri har vært representert. Og dermed kanskje øke antallet.

Målet er å slå rekorden på 328 lister. Men dette krever innsats.

Lokal- og fylkeslag har for tiden hendene fulle med årsmøter og har nok behov for at medlemmene «tenker litt sjæl». Noen lure tanker og spørsmål kan være: Får vi stilt liste i vår kommune og har vi et godt program å gå til valg på?

Kan dere ikke svare ja på disse spørsmålene, hva gjør dere da?

Hvis det ikke er et lokallag i din kommune / det eksisterende laget fungerer dårlig, da må medlemmene snakke sammen.

Skulle det være så galt at det bare er et medlem, må du rekruttere en til.

Er man først to er det utrolig hvor raskt nye muligheter åpner seg: Første oppgave bør være å få etablert et lag. Det nyoppstartede laget trenger et styre på minimum tre medlemmer for å registreres sentralt i SV. Når dere er formelt registrert holder det med at to personer skriver under på lista som skal innleveres senest 31.mars.

Og husk, sju personer er nok til å stille liste.

Da gjenstår det nesten bare å lage et program. Programmet må vedtas før dere nominerer kandidatene. Ellers kan dere risikere at de som skal stå på lista reserverer seg mot en eller flere saker i programmet.

Saker skulle det ikke mangle på. De finnes ingen kommune som fungerer perfekt. Som regel er det mange store oppgaver å løse. Hvorfor ikke invitere til et åpent møte i kommunen for å «høre» folket og få råd fra de lokale organisasjonene om hva dere bør prioritere.

Glem imidlertid ikke at programmer koster «pæng» når de skal gjennomføres!

Selv om det ikke er nødvendig å vise til inndekning på alle programposter, må det være en hvis sammenheng mellom kommunens økonomiske situasjon og det program man går til valg på.

Lykke til!

alltid partiorganisasjonen ha en mulighet til å korrigere og ikke minst har den vist en vilje til å si ifra dersom man mener at det er nødvendig. Dette er spesielt med SV, man har en partikultur hvor man sier ifra om man er uenig og hvor dette blir tatt på alvor.

Foto: Arun Ghosh

Vi har vi et par forslag som kan hjelpe.

Finnes det et fungerende lokallag med et valgt styre må dere ta kontakt med leder eller andre styremedlemmer og spørre om den lokale nominasjon og programprosessen er i gang.

Da «opposisjonspartiet» SV entret regjeringskvartalene høsten 2005 gikk det ikke like rolig for seg som kanskje mange kunne ønske. Ivrige journalister kastet seg over demonstrasjoner «på plenen», boikott-utspill og kritiserte SV for å ikke skjønne hvordan man skulle opptre i regjering. Forsvarere vil påstå at SV er forskjellig fra andre partier, åpnere, mer opptatt av demokratiske prosesser internt og samspill med andre miljøer, organisasjoner og bevegelser. Da blir også formen forskjellig.

Trond Egil Hustad Jakobsen

Trond Egil Hustad Jakobsen har skrevet en mastergradoppgave med tittelen «Hvem har så makt i SV?» og legger vekt på SVs partikultur. Han ble ikke overrasket over at SVere demonstrerer når de er uenige med regjeringa, uavhengig av hvem som sitter i den. Han beskriver SVs organisasjon og oppbygging som den mest demokratiske av partiene i Norge. Partiet er bygd nedenfra og opp, med mye makt til partiorganisasjonen. Selv om noen beslutninger blir tatt høyt opp i systemet, vil

Åpen og inkluderende, slik vil gjerne SVere beskrive sitt eget parti. En slik åpen politisk kultur, kan komme i konflikt med det som er den rådende kulturen i det statsapparatet som SV nå er en del av. Hustad Jakobsen mener at dette er vanskelig å endre selv om vi har sett forandringer, for eksempel SVs bidrag for en åpnere utenrikspolitisk debatt. Han nevner at når Høyre satt i regjering skjedde det lite endringer i henhold til deres politiske mål. Tvert imot ble det for eksempel mer byråkrati i statsapparatet med borgelige regjeringer enn motsatt.

Men selv om det kan bli kulturkræsj både i møte med samarbeidspartiene og deres partikultur og i møte med byråkratiet mener ikke Hustad Jakobsen at SVs partikultur er trua. Tvert imot. Partikulturen står sterkt i SV og har ikke endra seg med regjeringsdeltakelsen. I følge Hustad Jakobsen er det større grunn til å se på endringer i politikken. Gjennom samarbeidet er SV hele tiden nødt til å inngå kompromisser og det er viktig å være tydelige på hva som egentlig er SVs politikk slik at ikke kompromisstandpunktene blir fremstilt som SVs primære standpunkt. Det er viktig at hele partiet er delaktige og bruker den makta de har. Dette er kjernen i om SV vil lykkes, mener Hustad Jacobsen.

Hvis jeg var Kristin . . .

(41) Nyvalgt byrådslederkandidat for Oslo SV Hvorfor blei du med i SV? Det var rett og slett fordi jeg var lei av fagforeningsfolka i Ap som vifta med medlemsboka si og brukte det for alt det var verdt. Det var i 1989, jeg var fagforeningsleder sjøl, og jeg tenkte det var på tide at også vi SV-sympatisører stod fram.

Det blei godt tatt imot.

Hvem vil du helst verve som SV-medlem?

Kjetil Andre Aamodt. Det handler om dristighet, viljen til alltid å komme i mål og oppnå resultater.

Hvilket standpunkt er du mest uenig med SV i?

Jeg synes SV av og til blir for sentralistiske, for

16

venstre om

nr. 1/2007

eksempel i debatten om nye regioner. Det må være mulig å overføre mer makt til lokaldemokratiet enn i dag. Stortinget må tørre å ta noen overordnede beslutninger for å delegere makt, det kan ikke være opp til hver enkelt sektor å avgjøre hvor makta skal ligge.

Hvis SV var et dyr, ville det vært...? . . . en skogskatt. Frihetssøkende, uregjerlig til tider, men først og fremst et veldig trivelig dyr.

Som liker seg både på landet og i byen.

Hvis jeg var Kristin ... . . . ville jeg stengt Åslaug Haga inne i fjøset og selv ventet i spenning på idrettens behandling av Oslos OL-søknad. Hehe. Kan jeg si det?

Foto: Stig Weston

Knut Even Lindsjørn