vom_0207

Palestina på 1. mai

Midten og side 16

SVs landsmøte 2007:

Sosialistisk storby­ politikk

Side 4–6

Side 12–14

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

2/2007

Solindustrien

Foto: glåmfjord industripark

– Norges Nokia

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00 Faks: 21 93 33 01

leder

LANDET RUNDT . . .

Listene i Hedmark er likestilt Hedmark SV har i arbeidsplanen for 2006 og 2007 blant annet hatt som mål at «...halvparten av SVs listetopper i kommunene er kvin­ ner...»

– Vi har jobbet med dette i to år, sier Frøydis Sund, fylkessekretær i Hedmark SV, – vi har blant annet hatt det som tema på konferanser og samlinger. Vi har tatt initiativ til kvinnenettverk og kvinnesamlinger for SVere i Hedmark. Men fylkeslaget har jo ingen instruksjons­ myndighet på lokallaga, og det er lokale forhold som avgjør om det vil være kvinne eller mann på topp, så vi har aldri vært sikre på å komme i mål, sier Sund.

Men nå er det altså klart: I Hedmark vil det være 10 kvinnelige listetopper og 11 menn. – Ikke 50–50, men 48–52 som vi er strålende fornøyd med, sier Frøydis Sund. Ved kommunevalget i 2003 hadde vi kvinner på topp på 1/3 av listene, så vi har en gledelig økning!

Gratulerer med dagen 1. mai er arbeidernes internasjonale kamp­ dag. For SV er dette en viktig dag av flere grunner.

Den internasjonale solidariteten har alltid stått sentralt for oss. I løpet av de siste månedene har den humanitære krisen i Gaza og på Vestbredden forverret seg ­dramatisk. SV vil derfor samle inn penger til oppbygging av de palestinske områdene i årets solidaritetsaksjon, 1. mai . Norsk støtte til Palestina skal ha som mål å bygge en palestinsk stat. Uten fungerende institusjoner og et sterkt sivilt samfunn er det umulig å oppnå et selvstendig og like­verdig Palestina. Den norske regjer­ ingen tok derfor et viktig og nødvendig steg ved å gjenoppta kontakten med den ­palestinske selvstyreregjeringen.

Hordaland SV har med valgkampsekretær Trygve Svensson i spissen startet et nytt internett prosjekt der SVere kan møte hverandre, diskutere politiske saker og lufte sine meninger etter en modell fra det populære nettstedet Underskog. Prosjektet er bare i startfasen enda, men Svensson håper at det skal bli landsomfattende snart.

– Ønsket er at dette skal være en enkel måte for SVere å få frem de står for og hva de mener. – Det er viktig med en ekstra kanal for oss som driver med politikk. Nå begynner valgkampen og da skal vi skolere folk i hvordan bruke nettsidene og bloggen, sier Svensson. På nettsidene kan man delta i diskusjonsforum, legge ut bilder, dele kalender, blogge, i tillegg til å bli kjent med SVere både på lokalt plan og rundt om i Norges land.

1. mai står SV og fagbevegelsen skulder ved skulder under viktig paroler. Vi feirer de seire vi har vunnet, og markerer de sakene vi skal kjempe for. Til lykke med dagen!

edle daasvand

partisekretær

Lokallagene arbeider nå med planene for valgkampen. Ønsker du å bidra politisk og/eller praktisk, ta kontakt med ditt lokallag. Kontaktinformasjon til de fleste lokal­ lag finnes på www.sv.no. Alternativt kan du kontakte ditt fylkeslag.

Nytt nettsted for SVere

Er dere flere i husstanden som mottar Venstre Om? Foto: stig weston

Kampen mot sosial dumping skal flagges høyt første mai. Regjeringen har allerede lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping. SVs landsmøte slo i sin arbeids­ livsuttalelse fast at SV vil sosial dumping til livs gjennom å rekommunalisere kon­ kurranseutsatte tjenester. SV vil jobbe for at alle kommuner følger ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. Videre vil SV jobbe for faglig innsynsrett i alle lønns- og arbeids­

vilkår på kommunale og fylkeskommu­ nale oppdrag.

Kvinners lønnsnivå er fremdeles ca.

85 prosent av menns. Regjeringen har opprettet en likelønnskommisjon som skal finne tiltak mot kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Likelønnskommisjonen har også funnet ut at antall barn er en av enkeltfaktorene som bidrar mest til økte lønnsforskjeller. SV vil derfor at fødsels­ permisjonen skal være på 54 uker med full lønnskompensasjon, at ni uker skal være forbeholdt mor og at den resterende tiden skal tredeles. Ved siden av dette er våre viktigste krav å sidestille turnus og skift, og fjerne ufrivillig deltid gjennom en lov­ festet rett til heltid.

Lokallaget trenger deg!

Nå har du muligheten til å kunne reservere deg!

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Nils Fredrik Hansen, Audun Herning, Svein Kiran, Pernille Ødegård, Reidar Ryssdal, Thomas Johansen, Tor Egil Braadland, Bernt Sverre Mehammer, Eirik Nedrelid, Dag Seierstad, Kine Horsbøl, Roger Sandum. Korrektur: Ane Fidjestøl og Pernille Ødegård Opplag: 9 500. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 2/2007

Foto: stig weston

Miljøets mann på Jens’ kontor – Klimautfordringa vil være den største saken i vårt århundre. Ingenting er viktigere enn dette. SVs nyvalgte nestleder Bård Vegar Solhjell er klar for en ny miljøkamp. av Lars Kolltveit

I nestledervalget på SVs landsmøte stemte 114 mot 90 stemmer frem Bård Vegar Solhjell som Henriette Westhrins etterfølger. 35-åringen fra Naustdal i Sogn og Fjordane slo utfordrer Ingrid Fiskaa knepent, i det som beskrives som en ryddig og god kamp om nestleder­ vervet.

– Det var et godt landsmøte. Samlende om regjerings­ deltakelsen, god stemning og gode debatter, forteller Solhjell, som svarer slik når vi spør ham hvorfor han stilte til valg: – Jeg ble spurt. Flere fylkeslag foreslo meg. Og så hadde jeg lyst.

Bård Vegar er et kjent ansikt for mange SVere. Som partisekretær reiste han land og strand rundt for å sørge for flere lister og lag. I løpet av årene 2001–2005 økte SVs medlemsmasse med over 30 prosent, og ved lokal­ valget i 2003 stilte SV mer enn 60 flere lister enn ved forrige valg.

– Tida som partisekretær lærte meg mye om hvor ­viktige det er å å prioritere partiorganisasjonen og alltid satse på å utvikle den. En av mine viktigste oppgaver som nestleder vil være å reise rundt i partiorganisa­

sjonen og være tilgjengelig for organisasjonen til å ta opp saker, sier Solhjell.

Til daglig er han SVs mann på statsministerens kontor.

Som han sa i sin egen valgtale til landsmøtet: Eg er vand til å vere kringsatt av … sosialdemokratar.

– Min jobb er å representere SVs interesser i regjering.

Jeg slåss for SV-saker, og tar opp viktige saker for ­partiet. Så deltar jeg i forhandlingene og diskusjonene om mange saker i regjeringa. Sist men ikke minst skal jeg sørge for god kontakt mellom regjeringsapparatet, stortingsgruppa og partiet. Jeg håper og tror at min rolle i regjering vil være en styrke for meg som nest­ leder, at jeg kan bidra til å styrke samspillet i hele partiorganisasjonen.

Hva mener den ferske nestlederen er den viktigste ­politiske utfordringen for SV de neste årene?­ – 2007 er året det har gått opp for alle at klimautford­ ringa er enorm. Klima vil være den største saken i vårt århundre. SV har vært miljøpartiet i både gode og onde dager, vi har også stått for miljø når det var upopulært.

Derfor har vi troverdighet. Nå må vi bruke den til å få gjennom en omlegging av norsk miljøpolitikk, slik at Norge igjen blir et foregangsland. Vi må satse på alter­ nativ energi, vi må få til rensing av gasskraftverkene, vi må ha planer for reduksjon av utslipp i alle sektorer

Bård Vegar Solhjell (35) Oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane Utdannet statsviter Tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom og sentralstyremedlem i SV. Partisekretær i SV fra 2001 til 2005.

Nå SVs statssekretær ved Statsministerens kontor.

Har arbeidet spesielt mye med sikkerhetspolitikk.

Har også sittet i Kringkastingsrådet og vært rådsmedlem i Nei til EU

og bidra tungt i internasjonalt miljøarbeid. Vi har en enorm jobb å gjøre med å rydde opp etter tidligere regjeringer, men ingenting er viktigere enn dette, sier Solhjell, som tegner følgende bilde av SV om fire år: – Da er vi et parti som har tatt i bruk det beste i SV, nemlig idealisten som er opptatt av internasjonal soli­ daritet og miljø, og som samtidig jobber for endringer i det lokale. Nasjonalt betyr dette at vi er et ideologisk venstreparti, samtidig som vi styrer, tar ansvar og får til endringer skritt for skritt, avslutter Solhjell. venstre om

nr. 2/2007

3

landsmøte 2007

IndustriEnergi-leder:

Mongstad en stor SV-seier Foto: Thor Egil Braadland

Leif Sande leder LO-forbundet som organiserer petroleum og kjemian­ satte. Han er i hovedsak fornøyd med det nye systemet for klimakvoter som SV nettopp har lagt fram, og synes SV får mye til i regjering. Men han melder seg ikke inn i partiet igjen. av Thor Egil Braadland

Leif Sande var aktiv i SV til midten av nittitallet. I 2007 var han gjest på SVs landsmøte.

– Det er naturlig å spørre om hvilke møtepunkter du mener IE har med SV? – Det viktigste møtepunktet mellom IndustriEnergi og SV er synet på statlige virkemidler. Både vi og SV er villige til å ta i bruk en aktiv stat for å oppnå politiske mål, sier Leif Sande. – Faglige rettigheter og sosial rett­ ferdighet er også viktige møtepunkter, legger han til.

IndustriEnergi er et LO-forbund som organiserer medlemmer i bedrifter som StatoilHydro, Hydro Aluminium, Elkem og Seadrill. De har 45.000 med­ lemmer og er en sammenslutning av de tidligere ­forbundene NOPEF og Kjemisk forbund.

– Tidligere har både LO og NHO sagt at et klima­ kvotesystem med bare 80 prosent gratiskvoter vil føre til utflagginger og nedleggelser. Det nye systemet som SV nettopp har lagt fram gir 81 prosent gratiskvoter.

Petrokjemisk industri tas forholdsmessig strengere enn andre bransjer. Er dette alvorlig for bransjen?

– Vi er i hovedsak fornøyd med det foreslåtte opp­ legget. Men det er ingen hemmelighet at vi ønsker at gass­ressurser fra norsk sokkel skal føres i land i Norge og ikke England. Gassterminalene og raffineriene vil få betydelig økte utgifter, noe som kan gjøre det krevende å videreutvikle norsk gassindustri og videreforedling basert på petroleum. Et system som gjør norske iland­ føringsanlegg mer kostbare enn engelske kan bety at gass går til England og ikke Norge, sier han.

– Kan du komme på noen saker hvor IndustriEnergi har vært enig med SV i næringspolitikken?

– Det er ofte konflikten mellom industri og miljø, som gjør at det blir uenighet. Vår rolle i dette bildet er å tenke på arbeidsplasser. Men det er flere eksempler

venstre om

på at SV og IE er enige i politikk. Gasskraftverket på Mongstad med rensing er ett slikt eksempel. Mongstad er samtidig en stor seier for SV, som nå sikrer rensing.

Dette er det ingen partier som før har fått gjennom i Regjering. Det er det grunn ti å være stolt av. Husk at Bondevik-regjeringen åpna et gasskraftverk på Melkøya ved Hammerfest på 250 MWh uten rensing, sier han.

Sande legger til at IE har et betydelig antall medlem­ mer som jobber i Elkem og REC, to selskaper som etter hvert er store på solcelleproduksjon.

– Hvordan oppfatter du SV i Regjering?

– At partiet får til mye. Inntrykket er godt. Men det fremstår som om partiet har vanskeligheter med å se det selv. Jeg mener at sakene har fått et sluttpunkt som er annerledes enn det de ville gjort om ikke SV var med i Regjering, sier han.

– Er du så fornøyd at du vurderer å melde deg inn igjen?

– Jeg har vært aktiv i SV i over 20 år. Jeg har alltid likt miljøet i partiet og synes folka er hyggelige. Men på ett tidspunkt opplevde jeg at det ble for mye forskrevning.

Det er ikke aktuelt å melde meg inn igjen.

– Hva er IndustriEnergi sine planer for å få ned ­klimautslippene?

Bjørnøy skaper konkurranse i Nord Trøndelag

Foto: stig weston

4

SV får til mye i regjering, sier tidligere SV-er og nåværende leder i IndustriEnergi, Leif Sande.

Det har opstått en miljøkonkurranse mellom byene i Nord-Trøndelag etter Helen Bjørnøys tale til SVs landsmøte. Miljøvernministeren utfordret byene til å konkurrere om å bli den første lavutslippsbyen og Nord-Trøndelag byene tok henne på ordet. – Jeg skal ta initiativ til at Stjørdal får på plass en offensiv ­miljøplan med miljøregnskap. Den skal inneholde visjon og tiltak som skal gjennomføres, sier

nr. 2/2007

– Vi har tradisjonelt ikke vært så opptatt av disse spørs­ målene. Det er mange nok i samfunnet som er opptatt av dette. Vi mener at det er viktig å ta i bruk gass i kraftproduksjon i Norge, gjerne urenset, fremfor å ta i bruk kullkraftverk. Så vi skal ikke ta æren for rensing av gasskraftverk – det må andre gjøre.

– Ikke engang navnet på det nye StatoilHydro er IE og SV enige om. IE ønsker StatoilHydro, mens SV ønsker bare Statoil.

– Begrunnelsen for vårt standpunkt er at vi synes navnet bør reflektere at selskapet er et energiselskap, som både har en «oljedel» og en «hydrogendel», forstått som andre satsinger på energiformer, sier han

IndustriEnergi (IE) kjemper for arbeids­ plasser, ikke miljøet. De mente det ville være en katastrofe om 90 millioner fat olje skulle bli liggende igjen i Snøhvitfeltet. De forlanger at Miljøverndepartementet tillater utslipp fra Hydro på Karmøy. Og IE-organiserte i oljeboringsselska­ pet Seadrill, som eies av skatteflyktingen John Fredriksen, forlanger i en pressemelding at det må bli slutt på å plage milliardæren i media.

ordførerkandidat for SV i Stjørdal, Rune Hegge.

Varaordfører i Namsos, Kjersti Tommelstad har samme holdning.

– I Namsos har vi etablert et enøkutvalg og har en energiplan på vent. Vi er i ferd med å få fortgang i planene om fjern­varmeanlegg, og nå vil vi også gå i gang med egen miljøplan.

– Ja, vi vil være med på Bjørnøys utfordring. I Levanger fikk kommunen på plass en egen miljøplan i 2002, og det ble brukt 400.000 kroner

til formålet, sier Per Aunet, leder i Levanger SV. Også Rose Maiken Flatmo, SVs ordførerkandidat i Steinkjer, og Adrian Kristoffer Wahlborg, SVs ord­førerkandidat i Verdal, vil ta initiativ i sine respektive kommuner.

Direkte kontakt – litt sjokolade­ Oslo SV er i gang med valgkampen allerede. De benytter seg av den eldste kommunikasjonsformen, nemlig å snakke direkte med velgerne.

Dette er jo også den mest moderne måten å

tekst: Thor Egil Braadland Foto: stig weston

Landsmøteuttalelser 2007 – for lesere med dårlig tid

For lesere med dårlig tid har vi samlet utdrag fra uttalelsene som ble vedtatt på SVs landsmøte 2007: Om horekunder: SV mener at et lovforbud mot

kjøp av seksuelle tjenester vil bidra til å bevisstgjøre og endre menns holdninger, slik det har skjedd i Sverige etter at de innførte et slikt forbud i 1999.

Samtidig vil et forbud plassere ansvaret for prostitu­ sjon som samfunnsproblem der det hører hjemme: hos dem som tillater seg å kjøpe andre mennesker.

Om miljø: «Klimapolitiske utslippsmål må følges

Manet til kamp: En opplagt Kristin Halvorsen i sin ­avslutningstale på landsmøtet.

SVs Landsmøte på Gardermoen i ­slutten av mars ble et samlende og energi-givende politisk verksted. tekst: Pernille Ødegård

I Kristin Halvorsens avslutningstale takket hun forsam­ lingen for et svært positivt landsmøte, og slo fast at et samlet parti står bak regjeringsdannelsen.

– Neste gang noen konfronterer meg med påstander om splittelse i SV, skal jeg svare: Husker dere landsmøtet i 2007? That’s all...

Avslutningen av landsmøtet var en klar marsjordre til SV-Norge.

– Nå starter valgkampen som skal gjøre SV til valg­ vinner i september. Sammen skal vi vise hvordan ­norske kommuner skal bli miljøkommuner. Sammen skal vi sette rettferdig fordeling og kamp mot fattigdom på dagsorden. Sammen skal vi vise velgerne at SV er ­partiet for alle som vil ha et grønt og rettferdig Norge.

nå velgerne på, hvis man skal se til England og USA. Oslo SV går fra dør til dør, spør hva folk er opptatt av, forteller litt om SV og oppfordrer folk til å stemme. De deler ut rettferdig og økologisk sjokolade og kaffe fra Max Havelaar, noterer tilbakemeldingene fra dem de besøker og verver de som er veldig interessert. De som har vært med å gå rapporterer alle at det er kjempehyggelig, folk er blide og interesserte. Ved å ha en lyttende og ydmyk holdning lærer man mye om hva folk er opptatt av og brenner for. I Oslo satser de på å gå fra dør til dør en til to ganger i uken frem til sommeren.

å vere gjort feilvurderingar i høve til tildekking eller at arbeidet vert dårleg utførd, så vil det vere langt vanskelegare og kanskje umogeleg å heve vraket og fjerne kvikksølvet. SV meiner difor at regjeringa må syta for at alle alternativ vert greia ut, slik at vi kan velje den mest miljøvennlege løysinga.

Om miljø i kommunen: «Lokalvalget i 2007 blir et

miljøvalg. Vi vil velge å kutte utslippene av klima­ gasser framfor å legge til rette for mer bruk av fossil energi. Vi vil velge å ta luftforurensing på alvor og satse kollektivt framfor å planlegge for mer biltra­ fikk».

Om statlig eierskap: «SV forventer at industri- og

teknologilokomotiver med høy statlig eierskap leg­ Foto: stig weston

Samlet SV klare til kamp

opp med vedtak om utslippsreduksjoner. De viktig­ ste tiltakene er utfasing av eksisterende oljefyring sammen med overgang til bioenergi og annen ny fornybar oppvar­ ming, forbud mot ny oljefyring fra 2010 og forbud mot panelovner i nybygg fra 2010, elektrifisering av sokkelen basert på CO2-fri kraftpro­ duksjon, påbud om bruk av CO2-fri kraftproduksjon ved nye installasjo­ ner og økning av CO2-avgiften off­ shore».

Om ubåten ved Fedje: Om det i framtida viser seg

Om kunnskap i skolen: «SV vil

utvikle den offentli­ ge fellesskolen. Den pedagogiske virk­ SV 17. ordinære landsmøte ble arrangert 22.-25.mars 2007 på Gardermoen i Akershus. somheten må bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Spesielt viktig er det å forsvare prinsippet om at skolen skal ger til grunn en strategi for økt forskning. Statlig være gratis for alle». eide selskaper og statlige virksomheter skal følge intensjonene i ILO-konvensjon 94. Outsourcing og Om forskning: «Det er behov for en kraftig økning offshoring for å redusere arbeidskraftkostnader og i forskningsaktiviteten, både grunnforskning og faglig innflytelse skal stanses». anvendt forskning. Forskningsutdanningen må styrkes, og internasjonal forskningssamarbeid bør Om Palestina: «Den norske regjeringen tok et prioriteres slik at vi kan øke vår deltagelse i det viktig steg da den som eneste vestlig stat opphevet internasjonale forskningssamarbeidet. SV forventer boikotten av – og normaliserte forholdet til den at industri- og teknologilokomotiver med høy statlig palestinske selvstyreregjeringen. Dette er noe SV har eierskap legger til grunn en strategi for økt fors­ kjempet for lenge». kning».

Om høyhastighetstog: «Høyhastighetstog er Om Afghanistan: «Reell fredsbygging krever mas­ en viktig del av en helhetlig kollektivsatsing. SV siv sivil og humanitær innsats, ikke en opptrapping har store forventninger til de utredninger om av krigen. Norge må arbeide aktivt for at NATO høyhastighetstog som regjeringen gjennomfører. endrer sin strategi i Afghanistan og slutter med sine Høyhastighetstog skal erstatte fly og trailertrafikk offensive operasjoner i sør og øst. SV vil arbeide og komme i tillegg til nærtrafikksatsing på jernbane. for at NATO-styrken erstattes med en internasjonal Alle nye strekninger må bygges ut med en standard fredsbevarende styrke med FN-mandat og i regi av for hastigheter over 250 km/t».

FN hvor hovedtyngden kommer fra land utenfor NATO, med formål å sikre stabilitet rundt fredsfor­ Alle uttalelser fra landsmøtet finner du på handlinger og gjenoppbygging av landet». http://sv.no/partiet/landsmotet/uttalelser/

venstre om

nr. 2/2007

5

landsmøte 2007

Venstrevind i Bolivia I januar 2006 inntok for første gang en representant for flertallet og urbefolkningen i Bolivia presidentpalasset. USAs verste mareritt i Bolivia ble til virkelighet og venstrevinden forstetter å blåse over Sør-Amerika.

Av Thomas Johansen

Evo Morales representerer Bevegelsen for Sosialisme som på spansk heter «Movimiento Al Socialismo» (MAS).

Det er et nettverk av venstresideorga­ nisasjoner som med massiv støtte fra urbefolkningen, de fleste av dem aymara og quechua, vant valget 18. desember 2005.

Morales har bakgrunn som leder for kokadyrkende småbrukere i de boli­ vianske Andesfjellene Han måtte i en periode gå i dekning under konflikten som oppstod da den korrupte presiden­ ten Gonzalo Sanchez de Lozada satte inn soldater mot mot demonstranter i byen El Alto høsten 2003. Drapene på 60 demonstranter endte med at de Lozada, bedre kjent som «Goni», flyk­ tet til USA, og det oppsto en politisk krise hvor Carlos Mesa ble innsatt som ny president. Han gikk av i juni 2005 og ble erstattet av lederen for Bolivias Høyesterett, Eduardo Rodrìguez, som fikk som oppgave å lede landet frem til nyvalg. Det var dette valget Evo Morales til slutt vant, og historiske ­endringer begynte i Bolivia.

Morales er en nær alliert av andre venstresideledere i Latin-Amerika: Venezuelas Hugo Chavez, Cubas Fidel Castro, Brasils Lula og Argentinas Nestor Kirchner. Etter Morales’ seier har to nye land blitt vunnet av venstre­ sida: Rafael Correa er blitt president i Ecuador og Daniel Ortega i Nicaragua.

Alle disse står for en sterk motstand mot USAs innflytelse i regionen og for ­nasjonal selvråderett og rettferdig handel som alternativ til internasjonal frihandel. I Bolivia er også kampen mot privatisering av vannressursene og for offentlig kontroll over landets store gassressurser av avgjørende betydning. Den folkelige motstanden mot at ­multinasjonale selskaper skulle drive vannforsyningen i den bolivi­ anske fjellbyen Cochabamba endte med at de ­multinasjonale ble kastet ut og vannet forble offentlig felleseie.

Cochabamba var også stedet hvor Evo Morales ­markerte seg som en nasjonal venstre­sideleder. Som president har han fortsatt med planer om nasjonalisering av gassressursene, og det er etablert et samarbeid med Norge om modeller for forvaltning av disse.

Med SV i regjering har Norge markert et ønske om tettere samarbeid med venstreregjeringene i Latin-Amerika,

6

venstre om

nr. 2/2007

spesielt med Bolivia og Brasil. Etter utviklingsminister Erik Solheims besøk i La Paz og El Alto er Morales blitt invitert til Norge, og Norge oppretter nå et representasjonakontor i La Paz. Flere norske organisasjoner, bl.a. LatinAmerikagruppene og SAIH, er engasjert med solidaritetsprosjekter i landet.

Morales’ parti MAS var også represen­ tert på SVs landsmøte nylig.

SVs landsmøtegjest fra MAS var Alicia Muñoz, som nå er Bolivias ambassade­ råd i Geneve med ansvar for FN-organi­ sasjonene der. Hun var innenriksminis­ ter i Bolivia det første året av Morales’ regjering, med ansvar bl.a. for omstillin­ gen i politiet. Alicia har selv vært utsatt for politisk forfølgelse under Bolivias militærdiktaturer, og flyktet i eksil til Salvador Allendes Chile på begynnelsen av 1970-tallet.

– I dag støtter politiet og hæren opp om Bolivias president og regjering, og de vil ikke undergrave de forandringene vi gjør i landet, sier hun. I hilsningstalen til SV-landsmøtet fortalte hun om raske forandringer.

– Våre regjeringsmedlemmer har halvert lønna si og bruker i stedet penger på å skaffe jobber og bygge skoler til landets innbyggere. Vi har også økt landets inntekter med flere milliarder US Dollar ved å øke skattlegginga av de internasjo­ nale olje- og gasselskapene som opererer i Bolivia. Bolivia vil gjøre seg uavhengig av de internasjonale låneinstitusjonene, og vi ber om solidaritet gjennom rett­ ferdige handelsavtaler, sa hun. Evo Morales har lansert TCP, Folkenes Handelsavtale, som i første omgang er en utvidelse av initiativet ALBA sammen med Cuba og Venezuela men hvor det forventes at flere land vil slutte seg til.

Den største hindringa for forand­ ringer er, ifølge Alicia, Bolivias valgordning med tokammersystem.

I Representantenes Hus vant MAS fleirtall i 2005, men i Senatet fikk oppo­ sisjonspartiene fra høyresida flertallet (14 av 27) og kan dermed blokkere en rekke vedtak. Denne situasjonen skyldes at senatsmedlemmene velges med et likt antall medlemmer fra hvert fylke, uavhengig av folketall, mens parla­ mentsrepresentantene velges i et propor­ sjonelt valgsystem hvor antall mandater avhenger av folketall i fylkene. De rike landeierne står sterkt i tynt befolkede lavlandsområder mens urbefolkninga og MAS er sterkest i fjellfylkene. Dermed fikk det rike fåtallet et uforholdsmessig

Ny vår: Evo Morales og Alicia Muñoz representerer Bevegelsen for Sosialisme, MAS.

stort antall senatsmedlemmer. Alicia Muños forteller om hvordan man ønsker å modernisere valgordningen: – I oktober konkluderer en prosess for å vedta ny grunnlov. Vi vil fore­ slå å avskaffe tokammermodellen og ­dermed Senatet. Deretter vil det bli utlyst nyvalg, og vi regner med at valget til nytt parlament blir gjennomført en gang i juni 2008. MAS har nå overvel­ dende oppslutning i meningsmålingene – opp mot sytti prosent – og det nye parla­mentet tror jeg vil representere befolkningas ønske om å oppnå virke­ lige forandringer og et nytt Bolivia med økonomisk og sosial rettferdighet.

SV hilser Bolivias regjering Denne uttalelsen ble vedtatt på SVs landsmøte 24.03.2007 Sosialistisk Venstrepartis landsmøte, samlet 22.-25. mars 2007, uttrykker sin solidaritet med Bolivias folk og med regjeringen utgått fra Bevegelsen for Sosialisme – MAS, og sender våre hilsener til president Evo Morales og regjeringen.

Seieren for urbefolkningen og venstresiden i valget i Bolivia for litt over et år siden var en viktig seier også for resten av Latin-Amerika og for venstresiden i Europa. Den inspirerer og viser vei til et uavhengig Latin-Amerika som har revet seg løs fra USA-imperialismen.

SV støtter Bolivias planer om nasjonalisering av viktige naturressurser, om et reelt, deltakende demokrati og om utjevning mellom fattig og rik. SV ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom Bolivia og Norge, både med stat-til-stat-samarbeid og med en tettere kontakt mellom SV og MAS.

Dugnad for Palestina 1. mai er en dag for internasjonal solida­ ritet. SVs solidari­ tetsaksjon på denne dagen er «Dugnad for Palestina». Kampanjen er et samarbeid mel­ lom LO og Norsk Folkehjelp, som SV har valgt å støtte opp om.

Foto: Norsk Folkehjelp / Mohammad Omer

Tekst: Nils Fredrik Hansen

I

srael har effektivt murt inne de palestinske områdene gjennom murbygging, sjekkpunkter og lovverk. Dette betyr at 80 prosent av ­palestinerne lever under en fat­ tigdomsgrense på 2,10 dollar om dagen. Palestinerne er fratatt muligheten til å komme seg på jobb, skole eller skape seg et livsgrunnlag. På toppen av dette hindrer Israel enhver mulighet til å utvikle det palestinske sam­ funnet gjennom å ødelegge infrastruktur, stenge vann og elektrisitet, og kutte ned oliventrær og palmer.

De innsamlede midlene deles likt mellom LO og Norsk Folkehjelp og skal gå til nødhjelpstiltak, langsiktig utviklingsarbeid og konkret støtte til palestinsk fag­ bevegelse.

Avhengig av hvor mye penger som kommer inn, vil det bli kanalisert midler til reparasjon av brønner, renova­ sjon av ødelagte hus, gjenoppbygging av vanningsanlegg og ødelagte drivhus, og støtte til ­barnehager og innkjøp av skoleutstyr til barn.

Mer informasjon om dugnaden og oppdatert informa­ sjon om utviklingen i de palestinske områdene, finner du/dere ved å gå inn på LOs og Norsk Folkehjelps felles dugnadsweb: www.lo.no/Palestina.

Det er opprettet et eget kontonummer for dugnaden: 9001 12 03476, man kan også gi sin støtte ved å ringe givernummer: 820 44750, eller ved å ­belaste kreditt­ kortet på dugnadens hjemmeside.

Høyresiden på defensiven!

Av Kristin Halvorsen, partileder

1. mai er en høytidsdag, en feiring og en ­kampdag på en og samme tid.

Miljø og utenrikspolitikken. Troen på at USA kan og bør gripe inn og kaste regimer de definerer som uønsket er kraftig redusert etter katastrofen i Irak. Vi advarte sterkt

Kongsro

Høyresida har tatt feil i to av de viktigste spørsmålene i vår tid:

mot dette, vi krevde at Norge ikke skulle støtte USAs angrep på Irak i 2002. Vi vil heller konsentrere innsatsen om fred og stabiliserings­ oppdrag i FN-regi. Vi krever en FN styrt verdensorden med spilleregler som alle aksepterer. Hele verden er i ferd med å få øynene opp for hvilke utfordringer vi står over for når det gjelder de menneskeskapte klimaendringene. Vi har trodd på de advarslene vi har fått. Vi har gått foran og sagt at vi må ta dem på alvor. Mange har lukket øynene lenge, men nå følger også høyresi­ den etter. Det er gledelig. Verdens fremste forskere tegner et alvorlig bilde av situasjonen, men samtidig forteller de oss at det er mulig å snu utviklingen. Vi har ikke lang tid, og det må drastiske endringer til – men det er mulig.

Foto: Rune

I år mener jeg det er grunn til å feire at høyresidens ideer er på defensiven. Det er ikke noe rop om konkurranseutsetting og priva­ tisering fra det norske folk. Tvert i mot. Vi vant forrige valg på at vi ville stanse dette, stanse skat­ telettene til de som hadde mest fra før, og heller bruke pengene på fellesskapet. Dette har også parti­ ene på høyresiden tatt inn over seg. Retorikken derfra er lagt om.

De skjønner også hva folk vil ha.

Deres problem er at det er vi som kan gi folk det.

Vi har stoppet den høyredominerte Bondevik regjeringens skattelette­ politikk. Det gir oss ­nesten 50 mil­ liarder kroner mer til å bygge opp fellesskapsløsningene. Kommunene har allerede fått til sammen 24 milliarder kroner mer til å ruste opp den lokale velferden. Ikke en eneste ordfører fra Høyre eller Frp har kommet til meg og klaget sin nød over det. Ikke en eneste en har ønsket seg tilbake til Erna Solbergs «mer igjen for pengene».

På denne dagen skal vi glede oss over hva vi – og ikke minst våre forgjengere har fått til, men vi må også minne oss over at ingen ting er vunnet for evig, og det står mange kamper foran oss. Dette er dagen for å feire verdien av å stå sammen!

SV gratulerer med 1. mai!

venstre om

nr. 1/2007

7

Miljø som næring:

Solindustrien - Norges Nokia?

– Norsk solenergiindustri viser tydelig at miljøteknologi skaper lønnsomme og framtidsretta arbeidsplasser.

Solenergi kan bli Norges svar på Nokia, sier Aud Herbjørg Kvalvik, SVs næringspolitiske talskvinne. av Reidar ryssdal

H

un mener arbeidsplasser og en offensiv miljø- og klimapolitikk ikke er motsetninger. Tvert om kan ­miljøteknologi bli en ny vekstnæring for Norge, og hun trekker spesielt fram at Norge er svært langt framme innenfor ny solcelleteknologi.

– Hvem kunne tro at Norge – landet med mørketid – skulle bli ledende i arbeidet med å utnytte solenergi?

Hundrevis av arbeidsplasser er allerede skapt i Norge, sier hun.

Solcellebransjen etterlyser imidlertid politisk opp­ merksomhet og statlige virkemidler. Bransjen inves­ terer selv rundt 250 milioner kroner på forskning og utvikling pr år, mens staten bidrar med ca 15 mill kr.

Solcelleselskapene tror at toget vil gå for Norge som solcellenasjon dersom ikke den statlige innsatsen trappes kraftig opp.

Aud Kvalvik skjønner denne utålmodigheten. Da SV i 2003 foreslo en rekke tiltak for å videreutvikle norsk solindustri, ble forslagene møtt med lange gjesp fra de øvrige partiene på Stortinget.

– Flertallet mente at beskjedne tilskudd fra Forskningsrådet var mer enn nok. Til sammenlikning hadde de samme partiene ingen problemer med å bruke en halv milliard statlige kroner årlig på forskning knyt­ tet til olje og gass. Men mye har skjedd de siste årene. I lys av klimatrusselen tror jeg vi vil få til økt oppmerk­ somhet om solcellenæringen spesielt og miljøteknologi generelt, sier hun.

Det norske soleventyret ble satt i drift på industristedet Glomfjord i 1996.

Et industrieventyr Renewable Energy Corporation (REC) ble etablert på midten av 1990-tallet med en fabrikk i Glomfjord i Nordland. Gründeren Alf Bjørseth hadde bakgrunn fra Elkem og Hydro. Fabrikken i Glomfjord er senere utvi­ det, og selskapet har bygd ut arbeidsplasser i fabrikker og anlegg i Narvik, på Herøya, i Sverige og i USA. REC er nå ett av verdens største solenergiselskap med en børsverdi på 70 milliarder kroner!

Alf Bjørseths nye selskap Norsun satser på en ny type

silisiumskiver og investerer en halv milliard i en ny fabrikk i industrikommunen Årdal.

Revolusjon i Kristiansand I Kristiansand vil Elkem Solar bruke tre milliarder kr på en ny fabrikk for framstiling av superrent silisiummetall for solceller. Elkem Solars nye teknologi vil gi en kraftig reduksjon av energiforbruket ved framstilling av silisium for solceller. Noe som også vil redusere kostna­ dene for solcellepanel over hele verden.

Alf Holmelid, SVer, tidligere Elkem-ansatt og nå fors­ kningsdirektør ved Høgskolen i Agder, skriver i et inn­ legg at mange tiårs eksperimentell forskning og utvik­ ling ligger bak resultatene som Elkem Solar tar i bruk.

Holmelid mener gjennombruddet i Kristiansand fortje­

Norske eksempler på miljøteknologi: Solindustri: Renewable Energy Corpora­

tion (REC); kjemisk framstilling av superrent silisium, produksjon av multikrystalinske silisiumskiver (wafere), solceller og ferdige moduler.

Norsun, skal produsere monokrystalinske sil­ siumskiver, som er mer krevende å framstille, men gir flere watt enn multikrystalliske.

Bygger fabrikk i Årdal.

Elkem Solar: Videreutvikler produksjon av SImetall til metallurgisk framstilling av silisium

8

venstre om

nr. 1/2007

som er minst 99,9999 prosent rent.

ner langt større politisk oppmerksomhet. «I et globalt perspektiv kan den nye teknologien for framtsilling av silisium til solceller få minst like stror miljøeffekt som teknologiutviklingen på Mongstad», skriver han.

Månekraft i Hammerfest.

Aud Kvalvik vil at SV skal være en pådriver for å skape mange framtidsretta arbeidsplasser innenfor miljø­ teknologi. Hun trekker også fram norsk teknologi for tidevannskraft som et annet eksempel. Månens gravita­ sjonskraft kan utnyttes til el-produksjon gjennom tide­ vannet. Norskekysten har en stor del av potensialet for tidevannskraft i Europa.

– Hammerfest Strøm satte i drift verdens første tide­ vannsturbin i Kvalsundet ved Hammerfest i 2004 og vil videreutvikle dette i Norge. Men de opplever at

plasser. Den rødgrønne regjeringens grønne avgiftspolitkk bidrar til å få fart på omsetnin­ gen av slike nullutslippsbiler.

Støvsalg: Elkem Materials omdanner ren­

Point Carbon: Største rådgivningsfir­

Elbilen Think: Har på ny startet opp produksjonen i Aurskog- Høland. Skal produ­ sere 3000 elbiler årlig, og har ca 100 arbeids­

Vindmøller: Scanwind ble startet av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Norsk vind­ mølleteknologi, med base i produksjonsmiljø­ et i Verdal og forskningsmiljøet i Trondheim.

set fabrikkrøyk til salgsproduktet Microsilica, både teknologi og silicastøv selges over hele verden (bindemiddel i betong og tetting av tunneller).

maet og porteføljeforvalter i verden innenfor kjøp og salg av klimakvoter, definitivt en vekstnæring i årene som kommer.

Foto: rec

Økt konkurranse gir økt sosial dumping, sier SVs Dag Seierstad.

Foto: stig weston

Fire grunner til å avvise tjenestedirektivet Stortingsrepresentant Aud Kvalvik vil løfte fram miljøteknologi som et satsingsområde i næringspolitikken. Foto: stig weston

1. Tjenestedirektivet øker konkurransen i arbeidslivet:

s­ tøtteordningene ikke er gode nok. Om vi ikke får til bedre virkemidler så vil de flagge ut sin virk­ somhet til Skottland, sier hun.

Tjenestedirektivet har som mål å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-områ­ det. Dette vil føre til økt konkurranse også mellom de arbeidstakerne som skal yte disse tjenestene.

avtaler. Men tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår kan også undergraves. Det dokumenterer forskningsstiftel­ sen FAFO godt i rapporten «Grenseløst arbeidsliv?» (november 2006) Enten arbeidsinnvandrerne ansettes i norske selskap eller er ansatt i utenlandske selskap som har oppdrag i Norge, er kontrollen så svak at alt for mange arbeidsgivere blir fristet til å dumpe lønninger og arbeidsvilkår.

2. Slik europeisk arbeidsliv ser ut, vil økt konkurranse øke omfanget av sosial dumping:

4. Tjenestedirektivet er farlig fordi deler av norsk arbeidsliv alt er på vei mot svakere standarder.

Alt som øker konkurransen i arbeidslivet, øker omfan­ get av sosial dumping. Det skyldes at konkurransen skjerpes på et arbeidsmarked som omfatter 28 land med enorme forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, i regelverk og i vilkår for fagorganisering – og der de fleste land har tilpassa seg årelang massearbeidsløshet.

Det er i denne sosiale virkeligheten tjenestedirektivet skal slippes løs. Direktivet vil gjøre det enklere å yte «tjenester» i Norge fra selskap etablert i land med ­lavere lønnsnivå, svakere standarder i arbeidslivet, ­svakere fagbevegelse og svakere utbygd offentlig tilsyn med forhold i arbeidslivet. Det er urovekkende fordi deler av norsk arbeidsliv alt går i retning av svakere standarder.

Av Dag Seierstad

Nasjonal strategi for miljøteknologi Slike eksempler gjør at Kvalvik ønsker en nasjonal strategi for miljøteknologi fremover.

– Satsing på miljøteknologi i Innovasjon Norge, styrking av Enova og en styrking av RENERGIprogrammet til Norges forskningsråd bør være viktige elementer i en slik strategi. Vi som er poli­ tikere må gi tydelige signaler på at vi tar miljøet og solindustrien på alvor, og at vi ønsker at denne industrien skal utvikle seg videre i Norge, avslut­ ter Kvalvik.

Tidevannskraft: Hammerfest strøm har i drift en tidevannstur­ bin i Kvalsundet ved Hammerfest.

Statkraft har et tidevannsprosjekt i Kvalsundet ved Tromsø.

Bølgekraft/hydrogen: Hydro har et spennende prosjekt på Utsira som kombinerer produksjon av kraft av bølgeenergi med framstilling av hydrogen som drivstoff med null kli­ mautslipp.

Det er en bitter realitet at stadig færre arbeidstakere i dagens Europa har en fagforening i ryggen og stadig flere jobber i bransjer og sektorer uten tariffavtale. I mange land tvinges fagforeninger – og fagforbund – til å godta avtaler som betyr lavere lønn og lengre arbeids­ tid.

Forslaget til tjenestedirektiv øker faren for sosial dum­ ping nettopp fordi europeisk arbeidsliv alt på forhånd er så undergravd av ulike former for sosial dumping.

3. Direktivet vil slå hardest ut der hvor det ikke finnes tariffavtaler, men vil også sette tariffbestemte lønns- og arbeidsvil kår under press.

Tjenestedirektivet vil føre til at det blir langt flere uten­ landske tjenesteytere i Norge – og de vil særlig rykke inn i de delene av arbeidslivet der det ikke finnes tariff­

Tjenestedirektivet skal øke konkurransen om å yte tjenester i Norge. Det kunne vi ha tålt dersom arbeids­ takerne var effektivt organisert også i det vi for lengst kaller «utsatte» deler av norsk arbeidsliv; hotell og restaurant, veitransport, reingjøring og de mange andre tjenestejobbene som skal utsettes for heftigere uten­ landsk konkurranse.

Norge kan reservere seg mot direktivet EØS-avtalen gir Norge en rett til å reservere seg mot EU-regler som EU vil ha inn i EØS-avtalen. I Soria Moria-erklæringen står det at denne retten skal kunne brukes «hvis særlig viktige norske interesser trues» Det står også at regjeringen vil «arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping».

venstre om

nr. 1/2007

9

FAKTA

Likestillingspolitisk talskvinne i SV, May E. Hansen, krever likestilling av turnus i ­helsesektoren og ­skiftarbeid i industrien.

De som ­jobber i tredelt turnus arbeider 2 uker mer i året enn de som ­jobber helkontinuerlig skift. SV har i flere år arbeidet for at denne kjønnsdiskrimineringen må avskaffes

1995: Likestilling av skift og turnus tas opp i spørretimen i Stortinget 1996: Likestillingsombudet konkluderer med at forskjellsbehandlingen mellom tredelt turnus og døgnkontinuerlig skiftarbeid er i strid med likestillingsloven 1997: Dok 8- forslag fra Karin Andersen og Ågot Valle om likestilling mellom tredelt skift og helkontinuerlig turnus. Forslaget falt fordi det skulle utredes av sentrumregjeringen 2005: Ny arbeidsmiljølov behandles. Flertallet ber regjeringen ta initiativ til drøftinger mellom partene i arbeidslivet Sept 2006: Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene ble ikke enige om når turnus skal likestilles med skiftarbeid. Saken er nå tilbake hos Arbeidsog inkluderingsdepartementet

av Kine Horsbøl

Likestilling av turnus og skift Bakgrunn

Forskjellsbehandling

18. september 2006 ble det klart at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ikke klarte å bli enige om når turnus skal likestilles med skiftarbeid. Grunnen til at tredelt turnus ikke faller inn under fortolkning av arbeidsmiljølovens regler om helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, er at turnuser i helse­ sektoren baseres på en annen måte å organisere driften på enn hva skiftordningene i industrien gjør. Loven likestiller i dag helkontinuerlig skift og sammenlignbar turnus ut fra antall natt- og søndagsvakter i turnusen.

I dag jobber ikke tredelt turnusarbeidere tilstrekkelig antall timer natt- og søndagsvakter for å oppfylle kra­ vene. Resultatet er at arbeidsuka for de som jobber skift i industrien er på 33,6 timer, mens de som jobber turnus i helse- og omsorgssektoren har en arbeidsuke på 35,5 timer.

– Jeg mener at det er er viktig i et feministisk perspektiv å likestille turnus i helsesektoren med skiftarbeid i indus­ trien av flere grunner, sier likestillingspolitisk talskvinne på Stortinget, May E. Hansen. – For det første er denne forskjellsbehandlingen av kvinnedominerte grupper som jobber tredelt turnus og mannsdominerte grupper som jobber kontinuerlig skift, lovstridig. Dette ble erkjent fra likestillingsombudet for allerede 11 år siden. Dessuten mener jeg at denne forskjellsbehandlingen er en av hovedgrunnene til at det er lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, sier hun.

Arbeidstakerorganisasjonene (UNIO, LO, YS og Akademikerne) mener det er kvinnediskriminerende og ekstra helsebelastende at de som arbeider turnus har lengre arbeidstid enn skiftarbeiderne. De har regnet ut at forskjellen utgjør ca to uker lengre årlig arbeidstid. De viser også til at forskning på området konkluderer med at turnusarbeid er like belastende som skiftarbeid. Arbeidsg iverorganisasjonene (KS, NAVO, NHO og HSH) mener at en likestilling mellom turnus og skift vil gi store ekstra­ utgifter for kommunene. I følge KS vil det koste kommu­ nene mellom 80 og 100 millioner årlig, og på sikt ramme tjenestetilbudet fordi kommunene vil få problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

– Vi er opptatt av at ansatte i disse yrkene skal stå i jobb lenger, og det er satt i gang flere tiltak for å redusere bruken av ufrivillig deltid, fortsetter Hansen. Hun viser til at det 1. januar 2006 ble lovfestet i arbeidsmiljøloven en fortrinnsrett for deltidsansatte å utvide sin stilling framfor at det foretas nyansettelser. Et annet bidrag for å redusere deltidsansatte kan også være å gjennomføre mer fleksible arbeidsordninger i omsorgstjenesten. Det foregår flere forsøk med nye og mer fleksible arbeidstids­ ordninger, og evalueringer viser at det er stor oppslutning blant brukere, ansatte og ledere om de nye ordningene.

Redusert arbeidstid for de i tredelt turnus vil medføre store forbedringer i arbeidsmiljøet for mange kvinner i helse- og omsorgssektoren. Det vil gi kvinner flere pen­ sjonsrettigheter, mindre sykefravær, mer stabil arbeids­ kraft og bedre tjenester, mener Hansen.

Helsefarlig Flere undersøkelser, blant annet en undersøkelse fra

SV mener: «For å sikre høy kvalitet i det kommunale helsetilbudet, vil SV satse på kompetanseheving, større stillingsbrøker og likestilling av turnus og skift» (Utdrag fra SV-kommunen skaper like muligheter, uttalelse vedtatt på landsmøte 25.03.07) «SVs landsmøte ber regjeringa om å arbeide med å likestille turnus og skift» (Utdrag fra Bedre arbeidsliv med SV-kommunen, uttalelse vedtatt på landsmøte 25.03.07) «Lønnsdiskrimineringen må avskaffes ved konkrete tiltak. SV vil støtte fagbevegelsen i deres arbeid, vidererutvikle likestillingsloven og foreslå en likelønnskommisjon. SV vil arbeide for at lik verdi lønnes likt, og at turnus og skift likestilles lønnsmessig» (arbeidsprogrammet) Soria Moria-erklæringen: «Regjeringa vil bidra til å likestille skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Universitetet i Bergen, viser at turnusarbeid og særlig nattarbeid har store helsemessige konsekvenser. Det har blitt pekt på økt forekomst av hjerte- og karsykdommer, økte plager i mage- og tarmsystemet, flere psykiske pla­ ger og økt risiko for ulykker. Risikoen for brystkreft øker med 50 prosent og slikt arbeid opptil fordobler risikoen for abort, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hos barnet.

Hansen er svært bekymret over de tydelige helsemessige konsekvensene som undersøkelsen fra Bergen viser.

– Når forskningen viser at både skift- og turnusarbeid medfører helserisiko og økte belastninger, må disse likestilles. Resultatene viser at man må se på den totale belastningen ved å gå i turnus, og ikke bare se isolert på antall nattarbeidstimer. Vi kan ikke ha det slik at det som ble ansett som et arbeidsmiljø og helseproblem i manns­ yrkene og løst som det, blir behandlet som kun en ekstra utgift i kvinneyrkene. Det er et alvorlig arbeidsmiljø- og helseproblem og må løses som det, avslutter hun.

Interessert i SV? Informasjon om SV

Medlemsskap i SV

kupong, så mye plass ble det til det......

Navn:.................................................................................................................................................................................

Adresse:...........................................................................................................................................................................

Postnummer/Sted:......................................................................................................................................................

E-post:..............................................................................................................................................................................

Kontakt SV: Telefon 21 93 33 00

10

venstre om

nr. 1/2007

Sosialistisk Venstreparti Svarsending 1024 0090 Oslo

klima

Oslo SV med tipunkts­plan for bedre klima

– Historisk ­

klimaforlik mulig

Oslo kommune må redusere klimautslippene fra egen virksomhet med 10 prosent i løpet av 2009.

Det krever Oslo SV, og lanserer en tipunktsplan for å nå målet.

Foto: Knut Åserud

– SV skal ta lederskapet i arbeidet for et nasjonalt ­klimaforlik, sier Heidi Sørensen. Hun har en svært ambisiøs landsmøte­ uttalelse i ­ryggen.

Av Lars Kolltveit

Bystyrerepresentant for Oslo SV, Heidi Rømming, er en av forslagsstillerne. Hun mener det er viktig at kommunen går foran i kampen for å redusere klimautslippene.

– Vi kan ikke overlate klimapolitikken til det personlige initiativ. Kommunen har et viktig ansvar i arbeidet for et bedre klima, og vår tipunktsplan viser hvordan den kan bidra i praksis.

Det er en ambisiøs plan, men den er absolutt ­gjennomførbar, mener Rømming.

I hvert fall hvis SV vinner valget i høst.

Barnehageforliket sikret SV en historisk seier i en av partiets viktigste kampsaker. Nå har SVs landsmøte vedtatt å arbeide for et bredt, ambisiøst klimaforlik, som skal sikre betydelige reduksjoner i norske kli­ mautslipp.

Heidi Sørensen, SVs representant i Stortingets mil­ jøkomite, mener uttalelsen kan bane vei for et histo­ risk norsk miljøforlik.

– Når vi ser hva de andre partiene har uttalt, ligger det an til et historisk klimaforlik i Stortinget. Vi skal ikke undervurdere hvor krevende et slikt forlik vil bli, men vi har aldri hatt større mulighet til å få til noe som virkelig kan gjøre en forskjell i klimapo­ litikken. Og det er bare SV som kan ta lederskapet i dette arbeidet, mener Sørensen.

Hun er opptatt av at uttalelsen slår fast at miljøfag­ lige vurderinger må ligge til grunn for et slikt forlik.

– Vi skal sette oss ambisiøse mål i klimapolitikken, og de skal settes på bakgrunn av hva som er miljø­ messig forsvarlig, ikke hva som er økonomisk beha­

Landsmøteuttalelsen foreslår videre en rekke kon­ krete tiltak som vil bidra til reduserte utslipp, deri­ blant: • Redusert oppvarmingsbehov gjennom energi­ sparetiltak.

• Utfasing av eksisterende oljefyring – overgang til bioenergi og annen ny fornybar oppvarming • Forbud mot panelovner i nybygg fra 2010 • Overgang fra bil til tog, trikk, buss og bane. Øremerking av bompenger til utbygging og drift av kollektivtrafikk.

• Innfasing av lavutslipps- og nullutslippsbiler • Omsetningspåbud og andre tiltak som sikrer 5,75 prosent biodrivstoff innen 2010.

• Elektrifisering av sokkelen basert på CO2-fri kraftproduksjon og påbud om bruk av CO2-fri kraftproduksjon ved nye installasjoner • Økt produksjon av ny fornybar kraft til erstat­ ning for fossil energibruk.

• Rensing av CO2 ved alle nye gasskraftverk • Mindre CO2-intensiv landbruksproduksjon

– I Oslo er byrådslederen fra Høyre, og samferdsels- og miljøbyråden fra Frp. Oslo kan kutte sine klimautslipp gjennom å redusere biltrafikken, og gå over til mer miljøvennlig drivstoff og fornybar energi. Men det vil ikke skje så lenge høyresida styrer byen. Derfor blir kommunevalget i høst et miljøvalg, fortsetter Rømming.

Hun har lite til overs for Erna Solbergs uttalelser om at valget bør dreie seg om «saker lokalpolitikerne kan gjøre noe med», og ikke klimaspørsmål.

– En slik uttalelse er jo livsfarlig. Er det noen som kan gjøre noe med klimaproblemene, er det vi lokalpolitikere. Verden består jo av lokalsamfunn, avslutter Rømming.

Foto: stig weston

I uttalelsen «Norge trenger en ambisiøs klimapoli­ tikk» heter det at SV er svært positive til klimaut­ spillene som den siste tiden har kommet fra flere partier, og at SV vil arbeide for en nasjonal klima­ forpliktelse nærmest mulig SVs programfestede mål om 50 prosent utslippsreduksjoner innen 2020.

Videre vil SV følge opp utslippsmålet med nasjonale klimatiltak i alle sektorer. Tiltakene skal basere seg på lavutslippsutvalgets innstilling som viser hvordan det er mulig å kutte utslippene i Norge med to tred­ jedeler innen 2050.

gelig. Det er fundamentet når SV nå skal arbeide fram et nasjonalt forlik, sier Sørensen.

Uttalelsen kan leses i sin helhet på SVs nettsider Heidi Rømming

Vil ha lokale klimaavtaler Landsstyremedlem i SV, Dag Seierstad vil ha lokale klimaavtaler i tillegg til et nasjonalt forlik. – Også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå bør det etableres forpliktende avtaler mellom partiene, sier Seierstad i et intervju med Gudbrandsdølen Dagningen. – Det er svært viktig med et bredt kli­ maforlik der partiene forplikter hverandre gjensidig, mener Seierstad.

Lad mobilen med sola Nå kan du lade mobilen din uten å koble deg til stømnettet. Alt du trenger er en Free Loader, en av mange solcelleladere som nå har kommet på markedet. Med denne kan du også lade PDA og MP3-spillere.

Tipunktsplanen for reduserte klimautslipp inneholder blant annet krav om årlige klimaregnskap for alle virksomheter i kommunen, reduksjon i kommunens flybruk, endring av kommunens bilpark og overgang til fornybar energi. Planen vil sannsynligvis behandles i Oslo bystyre før sommeren.

Hele forslaget kan leses på Oslo SVs nettsider

Livet på havbunnen langs kysten dør Før var havbunnen dekket av et yrende liv langs kysten av Skagerrak. Nå er de store undersjøiske skogene nesten utryddet på grunn av klimaendringer og næringssalter.

Havbunnen var tidligere dekket av planten sukkertare, som gir produktive økosystemer med mat og viktige skju-

lesteder for krepsdyr, yngel og fisk.

I fjor ble sukkertare listet som en truet art, og nå melder Statens Forurensningstilsyn at nesten 90 prosent av sukkertaren langs Skagerakkkysten fra svenskegrensen til Lindesnes har forsvunnet. I stedet er havbunnen dekket av et nedslammet teppe av trådalger. Undersøkelser viser at det bare har tatt fem til ti år for sukkertaren å bli utryddet.

venstre om

nr. 2/2007

11

sosialistisk storbypolitikk

Rød-grønn

suksess i Tromsø!

I Trondheim ble det rød-grønne samarbeidet en suksess etter kommuneval­ get i 2005. Tromsø fulgte ikke langt bak. Her har SV samarbeidet med andre partier siden 1999 – riktignok ikke med SP eller RV på laget og kanskje heller ikke uten å ha fått noen politiske kilevinker underveis.

Av Gerd Bjørhovde og Jens Revold

Likevel – det har vært lærerike og givende år på mange måter. De fleste SV-ere i Tromsø har nok vært enige i at det har vært verd strevet. Dette er viktig å få frem nå som SV står overfor et nytt valgår med et Frp på offensiven i hele landet, i Tromsø inkludert.

Tromsø SV er godt fornøyd med det politiske sam­ arbeidet. Arbeiderpartiet har i flere av SVs fanesaker snudd seg i riktig retning og dermed har byen gjen­ nomgått en merkbar forandring.

Full barnehagedekning i 2006: Tromsø var i mål med full barnehagedekning like tidlig som Trondheim etter en meget bra innsats. Barnehageutbyggingen stod nesten stille på 90-tallet, da Tromsø hadde Høyrestyre.

SV kjempet ofte helt alene for økt barnehageutbyg­ ging, nåværende innsats blir dermed enda mer impo­ nerende. I denne tida var Tromsø en klar jumbo, den overlegent største delen av barnehagemassen var privateid. Tromsø SV har imidlertid noe av det samme problemet som øvrige kommuner som ligger langt framme; når prisen går ned og tilgjengeligheten øker kommer flere på banen.

rød-grønt kommunebudsjett. Nytt moderne sykehjem er realisert i perioden og sykehjemskøene er nå borte i Tromsø. Dette er en følge av en bedret kommuneøko­ nomi fra staten.

Også skole er en sikker vinner der Tromsø SV ­hittil har styrket vedlikeholdet og renoveringen/nybygg.

Framover må det også vurderes å øke antallet lærer­ årsverk i Tromsø-skolen. SV diskuterer nå kvalitet og innhold i skolen og Tromsø SVs klare mål er å skape en av landets beste skoler. Her er det viktig at SV/AP styret går med på at det helt uaktuelt med privatise­ ring innen disse områdene.

Sterk satsing på kultur Tromsø fikk prisen som årets kulturskolekommune i 2003. Dette skyldes blant annet satsing på kulturskole med nytt bygg og med sterk utvidelse av antall plasser.

Da SV hadde landsmøte i Tromsø i 2003, besøkte en del av delegatene, blant dem også Kristin Halvorsen, Tromsø SVs flaggskip Kulta (Tromsdalen kulturhus), som nå får status som videregående skoletilbud i ­nysirkus. En nyskapning som vekker oppsikt også internasjonalt.

Tromsø SV har også støttet Tromsøs kandidatur som nasjonal OL kandidat; betingelsene er at miljø, urfolk og det nordlige Norge skal ha en bred plass i ­prosjektet.

Satsing på pleie, omsorg og skole

Nytt rådhus: Fokuskvartalet – noe å skryte av?

Den suverene vinneren har i hele perioden vært pleieog omsorgssektoren, og for 2007 økte Tromsø SV driftsrammen med hele 10 prosent takket være et godt

Dette var en av sakene det rød-grønne flertallet fikk mest pepper for i forrige periode (1999–2003). Da ble det omtalt på Stortinget som et eksempel på kom­

12

munal stormannsgalskap og sløsing (bl.a. av Carl I. Hagen). Utviklingen av det gamle kino- og rådhus­ kvartalet blitt en av SV/Ap-styrets største ­suk­sesser.

Det ble nedlagt 14 «smårådhus» hos ­private rundt om i byen og på den måten har det blitt spart leieog kontaktkostnader til fordel for andre tiltak.

Rådhuskvartalet er dermed er blitt Tromsøs nye ­kulturkvartal, med ny 6-salers kino og den gamle Fokus kino er nå ombygd til nytt bibliotek. Fra å ligge på en absolutt bunnplassering med landets dårligste bibliotekstilbud, er det nye søndagsåpne bibliotek et av Tromsøs stoltheter. Et paradoks er at opposisjonen stemte og kjempet imot denne satsingen så lenge de kunne.

Tromsø som internasjonal aktør og merkevare.

Tromsø markerte seg på verdenskartet med Nelson Mandelas besøk i juni 2005 i forbindelse med det

Flere økologiske jorder

Flere kjøper økologisk

Stadig mer landbruksareal blir brukt til produksjon av økologisk mat. På verdensbasis dreier det seg nå om ca. 31 millioner hektar. Den samlede verdien av varene vil trolig dreie seg om over 30 milliarder euro for 2006. Det er alpelandene Østerrike og Sveits som fører an i utviklingen: I Østerrike er 14 prosent av det dyrkede området sertifisert som økologisk, for Sveits er tallet 11,5 prosent. Norge kommer langt bak med sine 4,2 prosent, men målet er at 15 prosent av produksjonen og forbruket skal være økologisk i løpet av 2015.

Interessen for å omsette økologiske varer er økende. I dagligvare­ handelen har omsetningen økt for nær sagt alle vareslagene, viser Statens landbruksforvaltnings rapport om produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer for 2006. Særlig økte salget av økologisk melk, barnemat, kjøtt, mel og bakevarer, og økologisk frukt.

Utviklingen de siste årene har vist at det er nødvendig å øke produksjonen.

Selv om det er en tydelig økning i andelen økologiske produkter, er andelen likevel mindre enn 3–4 prosent.

venstre om

nr. 2/2007

storvollen: En av Tromsøs mange nye barnehager.

Tromsøs stolthet: Nytt bibliotek som også er åpent på søndager.

store 46664 Arctic-arrangementet. I tillegg har Gaza blitt en ny vennskapsby og det er mye aktivitet i forhold til Russland/Murmansk som vennskapsby.

Tromsø kan også smykke seg med Barentsdagene og Nordområdesatsingen som er et samarbeid mellom universitetsmiljøet og kommune. En stor begivenhet for byen er også Verdens Miljødag, 5. juni, som Tromsø skal være hovedsete for. Alle disse tiltakene skyldes i stor grad det rød-grønne styret i kommunen. SV leder nå et utvalg som skal tydeliggjøre Tromsøs internasjo­ nale strategi i åra framover.

Tromsø-bilistene siden begynnelsen av 1990-tallet har betalt en avgift pr. liter bensin (fra 50 øre på 90-tallet til ca. 80 i dag) for å få løst en rekke sam­ ferdselsbehov. Tromsøpakke 1, som ble vedtatt under Høyre-ordfører Erlend Rians styre, dreide seg i første rekke om å løse biltrafikkens problemer, med flere store tunnelutbygginger som de største utgiftene. I Tromsøpakke 2 skal derimot rundt 65 prosent av satsingen dreie seg om myke trafikanter, miljø og ­kollektivtransport.

Økonomi og privatiseringer Miljøbyen Tromsø er et begrep som skaper stolthet. I høst åpnet et av landets mest moderne avfallsbehand­ lingsanlegg med full kildesortering. Etter hvert vil også et energi-gjennvinningsanlegg komme med vannbåren varme til omkringliggende institusjoner og boliger.

Tromsø har også hatt Tromsøpakke-systemet, der

– Vi kan tredoble bruken av bioenergi, sier landbruks- og matminister Terje RiisJohansen etter et besøk i Sverige nylig.

Svenskene har over lang tid tatt i bruk bioenergi og henter store deler av sin varme og strøm fra skogen, noe som har redusert CO2 – utslippene betydelig. – Her hjemme utnytter vi ikke på langt nær våre ressurser i skogen godt nok, sier statsråden

Foto: SJ

Mer bioenergi

For SV var det en stor nedtur da Ap gikk for å selge aksjene i det kommunale aksjeselskapet Tromsbuss.

De sa det var nødvendig for å berge økonomiplanen – Tromsø SV mente det kunne tas andre grep. Heldigvis har Tromsø ikke kastet seg på den privatiserings- og konkurranseutsettingsbølgen som en rekke andre

begge foto: Tromsø kommune

­ ommuner har gjort. Det gjorde kommunen heller k ikke under 20 år med høyrestyre. Det vil si at kraftsel­ skapet, Troms Kraft, fortsatt er 100 prosent offentlig eid – Troms fylke eier 60 prosent og Tromsø kommune 40 prosent. Det har sikret fylket en solid årlig inntekt i avkastning, 100 mill kr de siste årene (av dem 40 til kommunen). Store deler av parkeringen og renovasjonen er fremdeles i kommunal regi, noe som gir løpende over­ skudd og kontroll med virksomheten.

Kommunestyret i Tromsø har klart å utvikle et mye bedre og mer forpliktende forhold til næringslivet enn det som var tilfelle under Høyre. Dette dreier seg om alt fra arktisk miljøinnsats til reiseliv og fiskerier. Tromsø som en av landets største distriktskommuner har et stort ansvar her. Dette viser at sosialister også kan på dette området, om man vil.

Populært Stockholms-tog Det gjenoppståtte toget mellom Oslo og Stockholm er blitt en suksess. Etter knappe to måneders drift har toget hatt 20 prosent flere passasjerer enn ventet. Pentti Huttunen i det svenske jernbaneselskapet SJ sier til NRK at suksessen har kommet langt raskere enn regnet med.

Han tror det er kombinasjonen av større miljøbevissthet og oppgangstider som har gjort toget så populært.

Togruten via Kongsvinger ble gjenåpnet 7. januar med to daglige avganger, etter at NSB og SJ, godt hjulpet av offentlige midler, ble enige om et samarbeid.

venstre om

nr. 2/2007

13

sosialistisk storbypolitikk

Foto: Stig Weston

Høyrepopulismens nemesis Knut Even Lindsjørn (41) er leder av SVs bystyregruppe i Oslo. Partiet har ­allerede annonsert han som Oslos neste byrådsleder og mannen som skal hamle opp med høyrebølgen i byrådet.

Av Eirik Oland Nedrelid

Mange år i arbeidslivet og som tillitsmann for partiet, i Nei til EU og i fagbevegelsen har gitt ham erfaringen som skal til for å arkivere Erling Laes Høyre og deres medsammensvorne fra FrP til rådhuskjelleren etter ­valget til Høsten. – Etter 10 år ved makta er lufta snart ute av den høyrepopulistiske ballongen, det er på tide å gi Oslos innbyggere en pause fra privatiserings­ jag og ­stoppeklokkeomsorg, mener Lindsjørn.

I Trondheim har SV dannet rødgrønt flertall i kommunestyret med Arbeiderpartiet. Trønderne satser på sosial boligbygging, økte sosialhjelpssatser og har sørget for full barnehagedekning.

Kan vi vente oss det samme i Oslo om SV får makta? Knut Even smiler, blir alvorlig igjen og svarer kontant.

– Ja visst, i tillegg blir det hyppigere avganger på trikk og bane, flere lærere og en slutt på stoppeklokka i eldreomsor­ gen. Venstre Oms utsendte merker at lysta til å stå på stand i barndomstraktene på Tveitasenteret melder seg. Men å ha den

beste politikken er jo ingen garant for å vinne et valg, så hvor­ dan skal Oslo SV overbevise de som er usikre?

– Vi skal drive en positiv valgkamp om hvordan vi vil gjøre Oslo grønnere og mer rettferdig. Saker som dreier seg om miljø, byutvikling, skole og barnehage kommer til å prege den offentlige debatten, sier Knut Even.

Høyre benyttet sin første tid med bystyremakt i 1998 til å legge frem den såkalte konkurransemeldinga, de innførte kon­ kurranseutsettingsprinsippet og sendte Hovseterhjemmet på anbud i et ideologisk korstog mot den klassiske velferdsstaten.

Hvordan vil vi merke overgangen fra høyrepopulistisk til rød­ grønn kommune?

– Det første vi skal gjøre er å sette ned husleien i 10 000 kom­ munale boliger, erklærer Knut Even. Klarere kan man ikke få det, godt valg.

Det du trenger for å knuse høyresida Er du lei av å høre om hvor lite SV får til i regjering?

På www.sv.no finner du lista over små og store SV-seire. Den inneholder blant annet: • Rekordsatsing på barnehager.

• Norge først blant vestlige land til å anerkjenne den nye palestinske regjeringa.

• Gratis skolebøker.

• Milliardstyrking av jernbanen.

• Nye milliarder til kommunene.

14

venstre om

nr. 2/2007

SV i regjering får til mer enn det mange veit – og mye mer enn det pressa skriver om. I snitt kan vi notere oss for én seier hver dag.

Se hele lista på http://www.sv.no/partiet/sentralstyret/ pressemeldinger/dbaFile125189.pdf

debatt Skriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: arun.ghosh@sv.no

Offentlig omsorgssvikt Undertegnede er verge for en 17 år gammel gutt som for tiden er bosatt på Hvalstad mottak for enslig mindreårige asylsøkere. Ungdommene som bor på mottaket er mel­ lom 15 og 18 år gamle, og har alle det til felles at de ikke har foreldre i Norge og at de kommer fra land med krig og nød. De som får positivt svar på asylsøknaden, må bo på mottaket inntil en kommune kan ta imot dem. Dette kan ta lang tid – opp til to år.

tjenester fastslår at det er den kommunale barneverntje­ nestens ansvar. Den skal gjelde alle barn som oppholder seg i kommunen, norske som utenlandske.

Gutten jeg er verge for vantrives veldig på mottaket.

Det er krig i guttens hjemland. Han har opplevd drap og vold. Han vet ikke om familien lever. Han har store søvnproblem. De voksne på mottaket snakker ikke gut­ tens språk, og mottaket bruker sjelden tolk. Han er like­ vel heldig som snakker litt engelsk og har noe familie i Norge. Mange av ungdommene på mottaket er helt alene i Norge.

For barn og ungdom som bor på institusjoner brukt av barneverntjenesten finnes det retningslinjer for faglige kvalifikasjoner og hvor mange ansatte som skal jobbe der.

Redd Barna har i årevis kritisert de manglende res­ sursene som blir brukt på en enslig mindreårige flykt­ ningene på mottak i Norge. Advokater er opprørt.

Likeledes barneombudet. Regjeringen har nå bestemt at enslige mindreårige flyktninger i Norge under 15 år, skal ivaretas av barnevernet. Dette er bra. Men de fleste av de enslig mindreårige asylsøkerne er i aldersgruppen 15 til 18 år.

Dette er en sårbar alder og en endring av ­forholdene deres bør skje så snart som mulig

Er det noen retningslinjer overhodet for bemanningen på statlige mottak for enslige mindreårige flyktninger?

FNs menneskerettigheter fastslår at alle mennesker er like mye verd, uansett hvor de kommer fra i verden og hvor de bor. Dette gjelder selvsagt også barn og ungdom. Vi har også et nasjonalt lovverk som skal ivareta barns og ungdoms livs- og omsorgssituasjon. Loven om barnevern­

Asker kommune varslet i november 2006 barneminister Karita Bekkemellom om den mangelfulle omsorgen og oppfølgingen av ungdommen på mottaket, med bak­ grunn i bemanningssituasjonen.

Lederen på Hvalstad mottak sier til avisen Budstikka at ungdommene har et godt tilbud på Hvalstad. Jeg opp­ lever det som sjokkerende at han kan mene dette. Det mest sjokkerende er imidlertid at UDI kan godkjenne at et mottak for barn og unge som bor i Norge, kan drives på denne måten.

Det er tydelig at barne- og familiedepartementet og UDI vurderer utenlandske barn som mindre verdt enn norske

barn. Det ser en av ulikhetene mellom tilbudet til norske vanskeligstilte barn og utenlandske vanskeligstilte barn.

Gode retningslinjer og god oppfølging bør være en selv­ følge også for disse barna, uten pårørende i Norge, som har opplevd traumer vi vanskelig kan forestille oss.

Vi venter nå på en endring i forholdene. Jeg håper også at pressen følger dette opp.

Sidsel Knutsen, Verge for gutt på mottaket på Hvalstad.

venstre om

nr. 2/2007

15

Norge taler palestinernes sak i verden

Foto: Norsk Folkehjelp / Mohammad Omer

Etter at Norge, som første land i ­vesten, opphevet boikotten av den palestinske regjeringen har man ­arbeidet for å få flere land med på denne linjen. Statssekretær Bård Vegar Solhjell var nylig i Italia for å samle støtte for heving av boikotten.

Av arun ghosh

– Foreløpig har vi ikke fått konkrete løfter om opp­ heving av boikotten, men det er flere land som nå er på vår banehalvdel, sier Solhjell. Det viktigste nå er at flest mulig land begynner å ha normal kontakt med regjerin­ gen, og at vi får den alminnelige bistanden i gang igjen.

Han mener at vi har hatt større mulighet til å handle raskt fordi vi står utenfor EU. – Italia signaliserte at de gjerne skulle gjort det samme som oss, men på grunn av andre EU-land måtte man vente. Italias viseutenriksminister sa at han alltid har ønsket oss med i EU, men i slike tilfeller som dette var han glad for at vi sto utenfor. Mange europeiske land deler våre holdninger til dette spørsmålet, men det vil ta tid for dem å komme til en enighet, forteller Solhjell.

Boikotten av den palestinske regjeringen har ført til til­ nærmet sammenbrudd i den palestinske infrastrukturen.

Den har i tillegg ført til en tilspissing av konflikten mel­ lom Hamas og Fatah ved at vestlige midler kun har gått til president Abbas (Fatah) sitt kontor. Nå skal norsk støtte gå direkte til de palestinske departementene.

– Det at vi normaliserer bistanden til de palestinske myndighetene gjør at lærere, sykepleiere og de tusener av

andre offentlig-ansatte vil få utbetalt lønn. Deres lønnin­ ger er igjen helt avgjørende for enormt mange palestinere som står uten arbeid på grunn av okkupasjonen. Vi skal få i gang overføringer så raskt som det er praktisk mulig, sier Solhjell.

Israel har til nå nektet å forhandle med den palestinske regjeringen. Solhjell mener at boikotten av palestinerne må oppheves også for å få den israelske regjeringen til forhandlingsbordet.

– Vi må bruke alle midler til å presse israelerne tilbake til forhandlingsbordet. De må også få klar beskjed om å frigi skatter og tollinntekter som de har beslaglagt. Dette er penger som rettmessig er palestinernes, avslutter stats­ sekretær Solhjell.

Kina og Sveits følger Norge Etter at Norge normaliserte forholdet til den pale­ stinske regjeringen har nå Sveits og Kina valgt å gjøre det samme. Den palestinske informasjonsministeren, Mustafa Barghouti, opplyste at de to ­landene, i likhet med Norge, har varslet at de vil normalisere forholdet til de palestinske myndig­ hetene. De skal nå være villige til å møte alle regjerings­medlemmer også dem fra Hamas.

Om eg var Kristin . . .

Hallgeir Langeland er stortingsrepresentant for SV og president i Løvebakken MC-klubb

Kven ville du helst hatt verva som SV medlem?

Eg har verva ganske mange med tilbod om vera med å styra partiet, for å forandre Noreg og verda. Og no, med SV i regjering har det vorte viktigare enn nokon gong å vise at medlemmane rår over politikken i SV, og ikkje topptunge statsrådar.

Klarer me det, vil me vera eit parti for «folk flest», og då vert vervinga mi endå lettare.

16

venstre om

nr. 2/2007

Om SV var eit dyr, ville det ha vore…

Ein fjellrev, som må ha ein framtidsretta miljø- og ­klimapolitikk for å overleve.

Om eg var Kristin…

Ville eg satsa meir på dialektikken, og lagt betre til rette for at fleire avgjerder i regjering vert drøfta i partiorganisasjonen og med «folk flest» før vedtak vert fatta. Me må hugse på at fleirtalet i folket ikkje vil ha NATO-styrkar i Afghanistan og vil ha ein tøffare klimapolitikk. Om folket fekk velge om 70 mrd skulle brukast på jagarfly eller klimavennleg høgfartsbane. Kva ville svaret vore?

Så ville eg satsa maksimalt på å ikkje bli stempla som alle andre finansministarar: Styrt av finansdepartementet i staden for å styra sjølv!

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Kvifor vart du med i SV? Eg vart engasjert av militærkuppet «nineelleven» (11/9) i Chile på 70-tallet og USA si rolle i å ta livet av ei demokratisk vald regjering og likvideringa av folk som dreiv med politikk. Så vart eg invitert på studiesirkel i «Kvifor Sosialisme», og då var saka klar!

Kva for standpunkt er du mest usamd med SV i?

Bygging av gasskraftverk og i nokre utanrikspolitiske spørsmål.