vom_0307

Hvordan vinne valget Side 4–8 + side 16

Kamp mot fattigdom

Hva vil SV med skolen?

Side 3

Side 12–13

Venstre om nr.

3/2007

Foto: scanpix

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

Valgkampen har startet!

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00 Faks: 21 93 33 01

leder

Foto: Birgitte Simensen Berg

Send oss din e-postadresse For å drive en god og miljøvennlig valgkamp ønsker vi på partikontoret å ha flest mulig av våre medlemmer registrert med e-post adresse. Dere vil ikke oversvømmes av SV-post, men vi har da muligheten til å nå flere raskt med viktig informasjon.

Send navnet ditt og e-post adressen til: medlem@sv.no

Plastpakket avis Som du sikkert har lagt merke til har både forrige og denne utgaven av Venstre Om kommet til deg pakket i plast. Dette skyldes at vi har hatt vedlegg eller hefter med i disse ­utsendingene. Vi kan berolige våre miljøbevisste lesere med at denne plasten er laget av maisstivelse.

Den er av 100% organisk materiale, nedbrytes raskt og er den mest miljøvennlige plasten på markedet.

Bli med og vinn valget!

Noen tror at SV-velgere ikke er helt som andre velgere, at vi er idealister som stemmer av ren ideologisk overbevisning. Rett nok er SVere mer opptatt av helheten i politikken, men undersøkelser viser også at SV-velgernes viktigste saker er nøyaktig de samme sakene som velgere flest er opptatt av nå: Miljø og skole.

Ved inngangen til et viktig lokalvalg er miljø- og skolepolitikken de sakene som i størst grad vil avgjøre hvilket parti folk stemmer på. Det er et glitrende utgangspunkt for oss. Vi er partiet med størst tillit i miljøsaken, og er i toppsjiktet når det gjelder troverdighet i skolepolitikken.

Vi har miljøvernministeren og kunnskapsministeren, og et enestående korps av miljøaktivister og skoleforkjempere i hele landet. Vi har kjempet for miljø og skole i medgang og motgang, i opposisjon og i posisjon. Vi har de beste løsningene for å bekjempe klimaproblemene. Vi har tiltakene som kan bygge en moderne fellesskole med kunnskap for alle. SV er miljøpartiet og skolepartiet.

Vi har vinnersakene. Hvordan når vi fram til folk med budskapet vårt?

Oslo SV har skjønt dette. De har i hele vår gått fra dør til dør og snakket med velgerne i SVs kjerneområder.

Og tilbakemeldingene er svært positive. Folk setter stor pris på å få besøk fra et parti som vil lytte til innspill og svare på spørsmål. Andre SV-lag møter velgerne på sin måte. I Møre og Romsdal stiller SVs toppkandidater opp på bussen gjennom fylket, og diskuterer med passasjerene under bussturen.

Er dere flere i hus­ standen som mottar Venstre Om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg!

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

SV har ikke rike onkler. Du kommer ikke til å bli møtt av SV-reklamer i riksaviser og på boards over hele landet. Men vi har verdens beste ambassadører og aktivister; et fantastisk vinnerteam av over 1100 folkevalgte, over 10.000 medlemmer og et lass av engasjerte og kunnskapsrike sympatisører som snakker SVs sak der de jobber og bor.

Purring på medlems‑ kontingenten

Derfor står vi foran fem fantastiske uker med valgkamp. Vi har vinnersakene og vi har vinnerfolkene.

I uke 24 ble det sendt ut betalingspåminnelse på medlemskontingenten for 2007. Vi oppfordrer de som ennå ikke har betalt til å gjøre det!

Godt valg! hilsen edle daasvand

partisekretær

Foto: stig weston

USA er valgkampindustriens hjemland. Kandidatene bruker milliarder av kroner på valgkamp, og den politiske konsulentindustrien i landet skryter på seg valgseire basert på fancy bruk av ny teknologi og nye kommunikasjonsformer. Men forskningen viser en annen virkelighet. En stor amerikansk valgkampstudie viser at det bare er den gode, gammeldagse kontakten ansikt til ansikt som virkelig har effekt. Dør-til-dør-kampanjer er

selve gullstandarden og har en dokumentert effekt på mellom 7–12 prosent i økt valgdeltakelse. Ingen andre metoder er i nærheten av å ha samme effekt.

Har du spørsmål om kontingenten, kan du sende e-post til medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Audun Herning, Pernille Ødegård, Thomas Johansen, Tor Egil Braadland, Eirik Nedrelid, Anne Maj Kvale, Kjetil Hillestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Heidi Sund og Svein Kiran. Korrektur: Ane Fidjestøl og Kristin Benestad Opplag: 9 800. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 3/2007

- Å bekjempe fattigdom er et politisk valg som handler om rettferdighet, sier Karin Andersen (Foto: Ny Tid/Matilda Saul)

Kamp mot fattigdom handler om folk flest. Jeg vet det kunne vært meg og det kan ramme hvem som helst, sier Karin Andersen, leder av Arbeids- og sosialkomiteen – SVs eneste komitèleder på stortinget. av Anne Maj Kvale

Fattigdomsfella – lokal og nasjonal utfordring!

Du pleier å si at alle må forstå at det er bedre å være frisk og rik, enn syk og fattig. Hva tenker du om Regjeringas fattigdomssatsing?

– Handlingsplan mot fattigdom som SV har vært sterk pådriver for, er bra, men på langt nær nok. Skal fattigdommen fjernes, trengs sterkere virkemidler. Mer rettferdig fordeling og kamp mot fattigdom må bli regjeringas og kommunestyrenes viktigste oppgaver framover.

Mindre forskjeller er bra. Da blir færre fattige. Skal en få det til, trenger vi en politikk for mindre økonomiske forskjeller. Vi må sikre de som ikke får jobb nok å leve av og vi må gi flere en reell mulighet til å komme i jobb, sier Andersen.

Forskning viser at et liv i fattigdom reduserer folks selvbilde og troen på egne evner og fører til reduserte muligheter til å få jobb eller beholde en jobb.

– Det er en av grunnene til at sosialhjelpa må økes.

Norsk økonomi går så det suser og velstanden generelt øker, men ikke alle har fått del av velstandsøkingen.

Flere langtidsledige, bostedsløse, sosialhjelpsmottakere og andre mennesker lever på så lave inntekter og ytelser at det må kalles fattigdom. De vet ikke om matbudsjettet holder ut uken, og de må si nei til alt som koster

penger. Dette er særlig ille for barn som blir isolert og utestengt, sier Andersen.

boligpolitikk med flere ikke-kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger, understreker Karin Andersen.

– Mange barn lever mesteparten av barndommen sin slik. Det må vi få slutt på, understreker Andersen.

– Hvis offentlige velferdsgoder er gode og billige, blir konsekvensen av å ha lite penger mindre alvorlig.

Høyre er en viktig motstander ved kommende kommunevalg. Hvordan mener du SV bør konfrontere dette partiet?

– Høyre må bedømmes på hva de gjorde, mens de satt i Regjering. Da valgte de skattelette, ingen økning i sosialhjelpa og meget trang kommuneøkonomi, noe som rammer vanlige folk og ikke minst de fattige aller sterkest, sier Andersen.

Flere og billigere barnehageplasser, god skole, og et bedre helse- og omsorgstilbud og lavere egenandeler er viktig for alle, men aller viktigst for dem med dårlig råd. De har ofte også dårligst helse. Når NAV-kontor nå etableres, blir det ett kontor å henvende seg til, framfor som i dag hvor den enkelte selv ofte må finne ut av et komplisert system. Det betyr også at tilbudet nå skal tilpasses den enkeltes behov.

I 2007 starter et helt nytt tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere. Et kvalifiseringsprogram, med rett til stønad på 2G med forpliktende, skreddersydd oppfølgingsprogram med sikte på å kvalifisere seg til arbeidslivet. For SV blir hovedjobben nå å sikre at det er nok ressurser i NAV til å virkeliggjøre målet om flere i arbeid og færre fattige.

– Men uten bolig nytter ingen ting. Derfor må SV både lokalt og sentralt få på plass en sosial og miljøvennlig

Vil du avslutningsvis oppsummere dine tanker om fortsatt fattigdomssatsing?

– Å bekjempe fattigdom er et politisk valg som handler om rettferdighet. Det gode liv skal gjelde alle. Hvordan samfunnet er, bestemmer hvor hardt livets ulike rundkast skal ramme den enkelte. Gode trygder og ytelser til de som er sjuke, uføre og arbeidsledige, skal vi være stolte av og forbedre. Uten dem hadde fattigdommen vært enorm. Men mange flere enn i dag kan og vil jobbe. Det må vi rette på. Det handler også om at vi sløser bort utrolig mange talenter og evner i dag. Derfor er dette også en frigjøringskamp for at alle skal være myndige personer i eget liv, og fellesskapet er nødvendig for at det skal bli mulig, avslutter Karin Andersen.

Hva gjøres? l Kommuneøkonomien har blitt styrket med om lag

l Kvalifiseringsprogram starter i 2007 med nytt tiltak

14.5 mrd. kr. for 2006 og 2007, herav 8.7 mrd. kr. i frie inntekter. l Fra 1.1. 2007 er det gitt fem prosent økning av

de veiledende sosialsatsene, i tillegg til prisjustering. l Flere arbeidsmarkedstiltak. Selv om ledigheten er

sterkt redusert, er nivået på tiltak like høyt. Det

skal rettes en særlig innsats mot dem, som selv

i et godt arbeidsmarked, har begrensede muligheter

til å skaffe arbeid på egenhånd.

for langtids sosialhjelpsmottakere. Et program som gir rett til høyere stønad (2G) og innebærer et forpliktende og skreddersydd oppfølgingsprogram med sikte på å kvalifisere seg til arbeidslivet. l I Stortingsmelding nr 9 «Arbeid, velferd og inkludering»

er det vedtatt nye prinsipper for NAV som skal gi

helhetlig bistand til mennesker som trenger inntekts-

sikring, arbeid og sosial oppfølging basert på individuelle behov og tilgang på alle virkemidler.

Nytt virkemiddel blir lønnstilskudd til de med varig nedsatt arbeidsevne. l Sammen med statsbudsjettet for 2007 la regjeringa

fram to handlingsplaner – en mot fattigdom og en

for integrering og inkludering.

venstre om

nr. 3/2007

3

VALGKAMPEN

På Kampen for velgerne I Oslo har man gått dør til dør siden påske. Der har man systematisk plukket ut valgkretser med lav valgdeltakelse og høy SV-andel. Men hvordan fungerer det? Får man dører slengt i fjeset, blir man utskjelt eller vil folk snakke med vandrende SV-ere? Venstre Om ble med på en runde på Kampen i Oslo, sammen med nestleder i SV Bård Vegar Solhjell og SVs ord–førerkandidat i Oslo, Marianne Borgen. av Heidi Sund Vi står på T-banestasjonen på Ensjø og venter på Bård Vegar. Det er lys sommerkveld og vi er utstyrt med Oslo SVs dør-til-dør-pose med Max Havelaarkaffe, løpesedler og notatblokk. T-banen stanser og Bård Vegar kommer gående mot oss.

– Jeg har grudd meg i to dager, sier Bård Vegar. Jeg syntes det var så gøy sist, men nå er det en stund siden.

Her går jeg rundt og sier til alle at dette er så gøy, men selv gruer jeg meg!

Vi rusler oppover bakken. Vi har rodekart fra TV­aksjonen 2003 og vet hvor vi skal. Nå gjelder det å komme seg inn i første oppgang. Det durer i ringeklokker, uten respons. Ingen hjemme. Marianne og Bård Vegar trekker pusten og går målrettet mot neste oppgang. Nå er de heldige, og en nølende dame lurer på hva det er de skal?

– Vi vil dele ut litt materiell fra SV, sier Marianne.

Det klikker i låsen og vi er inne.

– Det er viktig å ikke være påtrengende, hvisker Marianne i den gjallende trappeoppgangen. Vi går oppover til 4. etasje, ringer på og en ung dame åpner døren så vidt på klem.

Ikke skummelt: Nestleder Bård Vegar Solhjell oppfordrer alle til å prøve seg som dør til dør-ambassadører for SV. (Foto Sigurd Fandango Kapperud)

15 måter å engasjere deg på i valgkampen: 4

venstre om

nr. 3/2007

– Hei, jeg heter Bård Vegar og dette er Marianne, sier Bård Vegar.

– Vi ønsker å dele ut litt informasjon fra SV, men det viktigste for oss er å høre hva du er opptatt av.

– Hva jeg er opptatt av? Den unge damen drar på det.

– Jeg er mer rød enn grønn, sier hun. Jeg er mest opp-

1. Verv et nytt SV-medlem

2. Skriv et leserbrev

Verver vi ett nytt medlem hver i valgkampen, får vi 10.000 nye medlemmer som bidrar i kampen for miljø og rettferdighet. Du får gratis verveblokker ved å henvende deg til SV sentralt og du kan også verve via SMS. Da sender du «verve [din venns mobilnummer]» til 1938.

Lokalaviser har høyere troverdighet enn andre medier. Mediestatistikk viser at leserbrev leses av mange og leses nøye. Et leserbrev behøver ikke være langt, intrikat eller bitende sarkastisk.

Heller tvert imot. Korte, konsise og konstruktive leserbrev er de beste. Du finner ti tips til gode leserbrev her: http://www.sv.no/partiet/organisasjon/folkevalgt2/media/dbaFile134102.html

VALGKAMPEN

Hvordan organiserer man dør-til-dør? tatt av byen. Miljø er en annen sak, ikke så nær liksom, forklarer hun, og sier at hun ikke tror på tiltak før hun ser dem, Bård Vegar trekker med en gang frem de røde sakene.

– Vi kjemper for rettferdighet, sier han. Praten er kommet godt i gang etter det litt nølende første minuttet.

– Jeg føler meg uttrygg, sier hun, det er narkomane overalt. Hun er bekymret for utviklingen i rusomsorgen.

Etter noen minutter runder Marianne og Bård Vegar av.

Den unge damen får en liten pose rettferdig kaffe og en løpeseddel fra Oslo SV. – Her står kontaktinformasjon til Oslo SV, sier Marianne. – Ikke nøl med å ta kontakt med oss eller sjekke hjemmesidene våre.

Døren går igjen og Bård Vegar kaster jakka. – Ny dør, nye muligheter, hvisker han. En mann åpner, men han har ikke tid. Neste dør, ingen hjemme. Enda en dør, og her åpner en middelaldrende dame. Hun formelig stråler når hun ser hvem som står utenfor.

Neimen, er det ikke Marianne Borgen! Hun er SV-er og etter litt koselig småprat sier dør-til-dør-gangerne takk for seg. – Lykke til, da! Roper hun etter dem. –Når man først er kommet i gang, går det kjempefint, sier Bård Vegar, men hun burde vært vervet, det glemte vi. Han ser ikke lenger ut som han har grudd seg i to dager.

Han stortrives.

Noen er allikevel hjemme, og de aller fleste vil slå av en prat og gi en tilbakemelding til politikerne.

– Høyhus og t-bane, sier den unge mannen. Han er opptatt av fortetting og tilflyttingsproblematikk. Bård Vegar trekker frem sine egne erfaringer fra å bo på Vålerenga og praten går så livlig at de nesten ikke kommer videre.

– Jeg er midt i vasken, jeg, sier en blid ung dame. Men hun vil gjerne snakke med SV, og forteller at hun er spesialpedagog. Hun har ikke bodd så lenge i Oslo og skal selvsagt stemme. Hun blir overrasket over å høre hvor få i hennes nabolag som bruker stemmeretten.

Bård Vegar drar samtalen inn på yrket hennes, og forteller at SV er opptatt av å bruke mer penger på skolen.

Marianne faller inn og forteller om situasjonen i Osloskolen. Samtalen tar etter hvert retning av miljø og kollektivtransport, og den unge læreren utbryter plutselig: – Det er så bra dere kom, for det er en ting jeg er ­opptatt av! Søppel, søppel, søppel! Hun savner kilde­ sortering og Marianne forteller om det kildesorteringsopplegget SV ønsker i Oslo.

På vei til neste oppgang diskuterer Marianne og Bård Vegar om det er kvalitet eller kvantitet som skal prege dør til dør-opplegget.

– Men begge deler er for så vidt greit. Man må tilpasse det til dem man snakker med, sier Bård Vegar. Det er ikke alltid viktigst å nå over flest mulig, for noen ganger kan man ha stor effekt av å bruke mer tid. Lytte, notere og ta det videre til lokalpolitikerne, kanskje på sikt verve medlemmer.

«Her går jeg rundt og sier til alle at dette er så gøy, men selv gruer jeg meg!» Bård Vegar Solhjell

Ny oppgang. Treff på første dør, men han har aldri stemt, og ikke skal han stemme noen gang heller. Ikke vil han ha kaffe heller. Bård Vegar oppfordrer ham til å stemme.

– Vet du at det er valgkretser her på østkanten der under halvparten bruker stemmeretten? Og valgkretser på vestkanten der nesten alle stemmer? Det betyr at de på vestkanten får mer å si. Etter at døren er lukket, hvisker Marianne at han i hvert fall ikke var sur. Det er mange som ikke er hjemme og Marianne antyder at folk er i Kampenparken og slapper av.

– Det viser seg jo at mange har fått et bilde av SV som er skapt av andre partier, og når de møter oss og det viser seg at de og vi er opptatt av det samme, så blir de positivt overrasket, sier Marianne.

– Men det aller viktigste er å lytte, understreker Bård Vegar. – Ta folk på alvor og hør på hva de sier, møte dem med vår politikk. Det er utrolig oppløftende å gå i sterke SV-kretser. Du ser at det virker, at folk blir glade og positive av å få besøk og bli sett. Du lærer mye om hva folk synes er viktig. Våg å gjøre det en gang, så vil du komme over frykten. Og spør mer enn du misjonerer, få folk i tale, avslutter en ny-oppladet nestleder.

l

Ta kontakt med for eksempel Max Havelaar og kjøp kaffeposer, sjokolade eller lignende l Lag en enkel løpeseddel i GAN med hovedpunkter, presentasjon av første‑ kandidat og kontaktinformasjon. Telefon, hjemmeside og mailadresse må være med. l Bruk SSBs oversikt fra sist valg/ kommunevalg. Finn de valgkretsene i din kommune som har lav valgdeltakelse og høy SV-andel. l Skaff rodekart, for eksempel fra TV- aksjonen eller kommunen. Finn de rodene som hører til de nevnte valgkretsene. l Gå en prøverunde med styret. Test ut ulike formuleringer for å komme inn og for å få folk i tale. l Ring til alle medlemmer i lokallaget og få dem med. Det er dessuten mye hyggeligere enn å stå på stand. Å gå fra dør til dør øker valgdeltakelsen med 7 – 12 % og alle monner drar. SVere som har gått dør til dør har opplevd dette som enda mer positivt enn å stå på stand. Det er også et tankekors at man når frem til folk som ellers aldri selv ville oppsøkt ett politisk parti. l Gå to og to, det er hyggelig og føles tryggere. Etter hvert som man blir varm i trøya kan man gå alene eller dele seg. l Man må ha gode sko, ryggsekk eller veske til løpesedler og kaffe, pins eller buttons, notatblokk til å skrive velgernes tilbake- meldinger på og kopi av rodekart. l Det er viktig å holde oversikt over hvor man har gått, så velgerne ikke blir lei. l En runde bør ikke vare mer enn en time eller to. Etter runden kan det være hyggelig å møtes et sted for forfriskninger, snakke om kveldens opplevelser og kjenne fellesskap. l Lurer du på noe omkring organisering, markedsavtaler med levrandører, mobiliseringsargumenter, teoretisk grunnlag for effekt eller noe annet ved denne aksjonsformen? Ta kontakt med Oslo SV v/ Heidi Sund

3. Bidra økonomisk

4. Bruk SVs e-postsignatur

5. Bli nettdebattant

Har du lyst til å bidra til SVs valgkamp, men mangler tid og energi? Mange enkeltmedlemmer velger å gi økonomiske bidrag til sitt lokal- eller fylkeslag i valgkampen. Ta kontakt med ditt lokal- eller fylkeslag, eller kontakt SV sentralt hvis du vil styrke SVs valgkampressurser.

På www.sv.no/blimed finner du eksempler på korte, politiske budskap du kan legge til e-postsignaturen din. Slik kan du slå et lite slag for SVs valgkamp hver gang du sender en e-post.

Nettmøter. Nettdebatter. SMS under ­sending. Det blir stadig lettere å si sin mening via nett eller mobil i valgkampen.

Alt for få SVere gjør det. Bli med og spre fornuft på nettet, eller send en SMS med SV-budskap under tv-debatten.

venstre om

nr. 3/2007

5

VALGKAMPEN

- Velgerne ser at vi gjør en forskjell Foto: stig weston

– Jeg tror mange merker at SV i Regjering får til ting som er bra for folk. Det sier partileder og finans– minister Kristin Halvorsen. Hun nevner gratis læremidler, rekord­ satsing på barnehager og mer til velferd som eksempler.

– Vi skal gå inn i høstens valgkamp med rak rygg. SV i Regjering gjør en forskjell, og vi gjennomfører gode saker som er viktige for mange folk, sier Kristin Halvorsen. Når hun blir bedt om å trekke fram noen viktige saker, nevner hun disse: av Thor egil braadland

Rekordsatsing på barnehager Regjeringen gjennomfører den største satsingen på barnehager noensinne. 2005-2007 bygger vi over 50 000 nye plasser. Dette skjer samtidig som maksprisen er redusert med 500 kr. per måned til 2330 kroner.

Regjeringen lovfester retten til barnehageplass fra 2009.

Det brukes 18 mrd kroner på barnehager i 2007. Av de som ønsker barnehage har rundt 95 prosent plass (juni 2007).

En bedre skole Rundt en tredjedel av kommunenes frie inntekter går til skolesektoren, og kommunene har i perioden 20052007 fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Dette betyr økt kvalitet i form av muligheter til å ansette flere lærere, mer varierte undervisningsmetoder og oppdatert utstyr og materiell til undervisningen. Tall fra Utdanningsforbundet viser at kommunene ansatte 500 nye lærere i fjor, etter flere år med nedgang i antall årsverk i skolen. Regjeringen bruker 1,4 mrd kr i 2007 til kunnskapsløftet, mye av dette går til kvalifisering av lærere.

Gratis læremidler I løpet av tre år innføres gratis læremidler i videregående skole. I første omgang innføres det fra 2007 gratis læremidler for trinn 2 i videregående opplæring, men allerede i 2009 vil ordningen gjelde alle elever i vgs.

I 309 kommuner over hele landet stiller SVere på stand for å overbevise velgere til å stemme på miljø og rettferdighet. Sentralt initierer vi aksjonen 12-2, der håper vi å få flest mulig lag til å ha stand minimum to timer, de tre siste lørdagene før valget. Mer informasjon om dette finner du på SVs nettsider og i nettbutikken vår.

6

venstre om

nr. 3/2007

Storsatsning på rensing av gasskraftverk

Europas strammeste kvotesystem Regjeringen har lagt fram et strengere kvotesystem enn EU. Landbaserte anlegg får gratiskvoter tilsvarende 87 prosent av sine energiutslipp. Oljeselskapene får på sin side ikke gratis kvoter for sin offshorevirksomhet i det hele tatt. Gratiskvotene til industrien skal deles ut som en andel av historiske utslipp, ikke av prognoser for framtidige utslipp - som betyr færre gratiskvoter og en belønning til de som allerede har gjennomført utslipskutt. Det blir heller ikke gratis CO2-kvoter til bedrifter som utvider eller nyetablerer sin virksomhet, slik man har gjort i EU.

Foto: Siri Skranefjell

6. Ut på stand …

Første skritt i en ambisiøs klimapolitikk Juni 2007 la Regjeringen fram klimameldingen, som for første gang i historien presenterte nasjonale og sektorvise mål for norske kutt i klimagasser. Utslippene i Norge skal ned med rundt 20 prosent fra i dag til 2020.

I tillegg skal internasjonale kvotekjøp sikre at vi når målet om 30% klimagasskutt innen 2020. Økning av energifondet med ti mrd kroner innen 2012, satsing på havmøller og forbud mot deponering av biomateriale er blant virkemidlene for kutt i Norge. Utvikling i utslippene skal følges nøye, og ytterligere tiltak skal vurderes, som økt bruk av veiprising og igangsetting av planprosess for høyhastighetstog.

Den rød-grønne regjeringen er den første som gjør mer enn å prate om rensing av gasskraftverk. Både Mongstad og Kårstø skal renses. Regjeringen har inngått en avtale som forplikter Statoil til å bygge et fullskala renseanlegg av CO2 på Mongstad. Prosjektet vil kunne få stor betydning for utvikling av renseteknologi og reduksjon av rensekostnadene for rensing av klimagasser både i Norge og på global basis.

Jernbanen styrket med én milliard For første gang siden nasjonal transportplan (NTP) ble etablert som styringsredskap er det satt av penger i tråd med planene. Det betyr 7,1 mrd. kroner til jernbaneformål i 2007, en økning på ti prosent i forhold til det som ble brukt i 2006. Bare jernbaneinvesteringer er økt med femti prosent fra 2006 til 2007. Samlet gis det like mye på vei og bane som FrP foreslo i NTP (sammen med Ap, SV og Sp).

To milliarder til fornybar energi Bare i budsjettet for 2007 øker regjeringen bevilgningene til ny fornybar energi med 50%. Dette er mer enn økningen i hele forrige regjeringsperiode. Det settes av 10 mrd til et fond for fornybar energi og energieffektivisering, og fra 2009 påfylles fondet nye 10 milliarder.

Innen 2012 økes fondet ytterligere til 30 mrd. Fondet vil da gi en årlig avkastning på ca 1300 millioner, som

7. . … eller ut i marka Stand på torget eller utafor S-laget er en gammel slager, men det er lov å tenke nytt for å nå folk der de er. Oslo SV har hvert år stand i Oslomarka siste søndag før valget, med kaffe og frilufts­ løpesedler til turgåerne. Hva med å dele ut miljøløpesedler på tog- eller busstasjonen, eller å ta med SVs kulturløpeseddel på festival eller utafor kinoen? Vi produserer også egne «etterfolkemøte-løpesedler», som kan lastes ned på nett, kopieres opp og deles ut morgenen etter store tv-debatter.

VALGKAMPEN

Feminisme i valgkampen kommer i tillegg til de 700 mill. kr som Enova allerede disponerer i dag. Totalt vil det bli ca 2,0 mrd til disposisjon for fornybar energi som bio- og fjernvarme, energisparing og energieffektivisering, og fornybar elektrisitetsproduksjon som vind, bio-el, og mindre vannkraft inntil de tre første Mega Watt.

Bredbånd til hele landet Målet om full bredbåndsdekning er innen rekkevidde.

Våren 2007 bevilget Regjeringen ytterligere 255 mill for å få de siste kilometerne med kabel på plass før nyttår.

Med dette bruker vi 377 mill kr i 2007 på bredbåndsbygging.

Omlegging av bilavgiftene Regjeringen iverksetter en omfattende omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning. Engangsavgiften legges om slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Det innføres en miljødifferensiering av årsavgiften fra 2008.

Miljøvennlig drivstoff gis lavere avgifter for å stimulere til utvikling av mer miljøvennlige biler

En mer tydelig eierskapspolitikk Regjeringen bryter en lang og taus tradisjon når de gjennom eierskapsmeldingen forteller de store bedriftene staten eier, som Telenor, Statoil, Kongsberg Gruppen og Statkraft, hva som forventes av dem. For første gang legger en norsk regjering fram et offentlig dokument der kravene og forventningene til de enkelte selskapene staten har eierandeler i, konkretiseres. Det blir fra nå av slutt på feite bonusordninger, selskapene skal være best på miljøtiltak i sin bransje og de bør referere oljefondets etiske regelverk når de lager egne etiske regler. Eierne forventer at selskapene legger til grunn en strategi for økt forskning i årene som kommer, og at selskapene klart kommuniserer en holdning mot kjøp av seksuelle tjenester når ansatte representerer selskapet.

Mer til velferd Regjeringen har stoppet Bondeviks skattelettepolitikk, bruker heller pengene på offentlig velferd. Kommunene har i perioden 2005-2007 fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Veksten i fortsetter i 2008, med rundt fem mrd. Dette innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, som sikres handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver, som skole, barnehager og eldreomsorg.

fire år. Satsingen mot fattigdom og for integrering er på over én mrd. kroner i 2007.

En mer selvstendig utenrikspolitikk Norge var det første landet som brøt med boikotten av Palestina. Den rød-grønne Regjeringen har hele tiden markert norsk motstand mot USAs folkerettsstridige invasjon av Irak. Kravet om å trekke norske styrker ut av Irak fikk gjennomslag ved regjeringsforhandlingene på Soria Moria og fra 31.12.2005 er de siste norske soldater ute av Irak. Norge sender ingen soldater til Sør-Afghanistan.

Tiltak mot sosial dumping Tillitsvalgt skal ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår i virksomheter som omfattes av allmenngjøringsforskrifter. Det skal stilles krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal følges ved anbud i kommunal sektor.

Alle utleievirksomheter av arbeidskraft skal søke godkjenning for å drive i Norge. Det innføres byggherreansvar for å sikre at også underleverandørers arbeidstakere får lønn og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrifter.

Opptrapping av norsk bistand I tråd med opptrappingsarbeidet økes bevilgningene til utviklingssamarbeid til et historisk høyt nivå på 0,97 prosent av anslått BNI for 2007. Dette innebærer en økning på 2,2 mrd kroner, fra 18 523 mill. kroner i 2006 til 20 750 mill. kroner i 2007.

Etiske retningslinjer settes ut i praksis Til sammen er atten selskaper utvist fra Oljefondet, etter SVs gjennomslag for etiske retningslinjer i 2004.

Den rød-grønne Regjeringen har fjernet ti av disse selskapene, blant disse er produsenter av klasevåpen (Lockheed Martin), selskaper som bryter folkeretten og utviklere av kjernefysiske våpen. Verdens største dagligvarekjede, Wal-Mart, ble kastet ut etter en uakseptabel risiko for at selskapet driver med «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utnytting av barn.» Oljefondet er verdens nest største investeringsfond, med en verdi på rundt 1.800 mrd. kr. (nov. 2006). Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har vedtatt å følge Oljefondets anbefalinger og trekker seg derfor ut fra de samme selskapene.

Fattigdomssatsingen har startet Fattigdomssatsingen har startet. På to år har den rødgrønne Regjeringen bevilget mer til fattigdomsbekjempelse i Norge enn det Bondevik-regjeringen gjorde på

SV er et feministisk parti.

Hvordan kan man drive feministisk valgkamp og ikke bare la feminisme bli abstrakt prat?

Her kommer noen områder man kan se nærmere på og bruke som utgangspunkt for avisutspill, leserinnlegg og kronikker. av Heidi Sund l Sett fokus på kvinnerepresentasjon på de

l

l

l

l

l

l

politiske listene, i kommunen og i leder‑ stillinger lokalt og lag kjønnsregnskap.

Se på sammenhengen mellom kjønn og lønn i kommunen. Hva tjener gjennomsnitts­ mannen og gjennomsnittskvinnen ansatt i din kommune?

Er det mye bruk av små stillingsbrøker og tvungen deltid i din kommune? Ta et oppgjør med dette i lokalavisen!

Likestilling er avhenging av et velfungerende velferdstilbud for utvikling av reelt like muligheter. Det kan være en idé å snakke om hvordan kjønn påvirker behov for ulike velferdstilbud i ulike livsfaser. Et godt vel- ferdstilbud med full barnehagedekning og et kollektivnett er spesielt viktig for kvinner.

Kvinner og menn bør ha like muligheter som ansatte i din kommune – både når det gjelder lønn og karriere. Hvordan kan man nå dette målet? Dette kan være en mulighet for å aktivt rekruttere det under- representerte kjønn til alle stillinger og benytte kvotering der dette er nødvendig.

Kurs om seksuell trakassering og herske- teknikker kan foreslås for kommunalt ansatte. Samarbeid gjerne med det lokale SU-laget om demonstrasjonskurs i feministisk selvforsvar. Kanskje kan dere gå sammen ut i lokalavisen og kreve kurs på de lokale skolene?

Gå sammen med det lokale krisesenteret, og lag utspill om at hjemmevolden skal behandles som det samfunnsproblemet det er, og ikke som en privatsak.

8. Gå fra dør til dør

9. Send en SMS til en venn som tviler

Flere SV-lag arrangerer dør-til-dør-aksjoner i valgkampen. Forskning viser at denne typen husbesøk er den mest effektive måten å drive valgkamp på. Dessuten er det en hyggelig og lærerik måte å møte folk på. Erfaringer fra Oslo viser at de som blir besøkt er svært positive til å få diskutert SVs politikk ansikt til ansikt med noen som kjenner den. Ta kontakt med ditt lokallag hvis du ønsker å bli med.

Det er ikke alltid så lett å bestemme seg. En oppfordring fra noen man stoler på dagen før valget, kan være det som skal til. «Hei Jens! Håper du som er så opptatt av miljø gir din stemme til SV i morra. Det er tross alt vi som har foreslått halv pris på bybussen . Hilsen meg.»

venstre om

nr. 3/ 2007

7

VALGKAMPEN

SVere vegrer seg for å ta kontakt med pressen. Journalister vi har vært i kontakt med forteller at ingen partis politikere blir så oppjaget og nervøse i møte med pressen som SVere. SVere ender ofte med å skrive en pressemelding fordi man ikke klarer på ringe en journalist. Men pressemelding er ut! Skal SVs gode politikk nå frem til flest mulig må journalistsperren brytes av alle toppkandidater til høstens valg. Vi begynner med å ta tak i noen utsagn fra SVere med journalist­ sperre. Av Torgeir Knag Fylkesnes «Jeg vil ikke bli lokalkjendis og medietryne».

Som kandidat ved valg er du SV-ambassadør. Du må ikke forveksle oppslag med bilde av deg med persondyrking og kjendiseri. Hvis du vil forandre samfunnet kommer du deg ikke utenom pressa. Pressa er til for å skape mest mulig interesse og kunnskap om SVs politikk – og det er din jobb å gi den et ansikt. Kjør på!

«Jeg er redd journalisten vrir og vender på budskapet og alt blir feil».

Dette skjer svært sjeldent, og husk at hvis du er usikker har du rett til gjennomlesing av intervjuet før den går i trykken. Slik kan du kontrollere at utsagnene dine ble riktig sitert, og at vinklingen ikke er alt for langt unna det du hadde blitt enig med journalisten om. Men det viktigste er at du blir vant til at oppslag ikke alltid blir helt slik du ønsket det. Sånn er det bare, oppslag blir til i samarbeid med journalisten.

«Politikken i mediene er fordummende, skal jeg kaste meg utpå skal det være på noe skikkelig».

Vi har alle sett FrP ta til orde for at det må bli vann i byfontenene, eller at søppelet i gatene må vekk. Vi fnyser ofte av den slags smålighet, vårt engasjement er større. Men dette kan raskt bli et problem, og et skalkeskjul. Kanskje vi ikke synes det er noen saker som er gode og store nok. Ikke vær så fin på det, det er ingenting galt i å engasjere seg i små saker. Ikke la FrP være

8

venstre om

nr. 3/2007

talerør for alle små irritasjoner i hverdagen, grip fatt i det og gi det SV-stempel.

«Jeg er redd andre SVere skal gå bananas».

SVere forteller at SVere er de flinkeste til å gi kritiske tilbakemeldinger når våre folk har vært i pressa. Vår kritiske tradisjon kan ha sine negative sider når folk stort sett får høre at de ikke burde ha sagt det slik eller slik i avisa. Vi må heie frem mediaorienterte SVere, være konstruktive og ekstra positive.

«Jeg er i full jobb og har ikke tid til å være medianisse».

Hvis du legger opp dagen smart vil ikke pressearbeid gå ut over jobb og fritid. Her er en oppskrift: 1) Stå opp tidlig om morgenen, les avisene og lytt til nyhetene på radio. 2) Finn knagger som du kan hekte på et SVutspill. 3) Ring en journalist før klokken 09.00 og fortell om ideen. Hvis du får napp, avtall tidspunkt som passer deg. Voila!

Men hvis du tenker deg litt om, så er det fullt mulig å vri det slik at noen vil hoppe i stolen og journalisten blir glad. … det er aktuelt. Å finne en knagg som du kan henge saken på er ofte avgjørende for om du kommer på med utspillet eller ikke. Hvis du åpner avisen en dag og ser et oppslag hvor Hanna (83) ikke får den hjelpa hun trenger på sykehjemmet, kan SVs utspill være at vi ønsker å øke stillingsbrøkene for de ansatte slik at de får gjort en god jobb. Og kanskje du tar kontakt med et sykehjem hvor de ansatte gir deg støtte. Tall og fakta, enten det er om kollektivtransport eller sosialhjelp er også gode verktøy som kan aktualisere et SV-utspill. Vær på jakt og start tidlig om morgenen. Tips: Avisenes redaksjonsmøter er klokken 09.00 i hele landet.

Fordi mye av dagens arbeidsfordeling skjer på dette møtet, er det viktig å ha vært i kontakt med dem med en utspillsidé før dette.

Tilbake til journalistsperra.

Utspillsoppskrift.

Du vet du har et utspill på gang når… … det er konkret. Ikke «SV vil bygge sosiale boliger», men «SV vil omgjøre Oslo Plaza til sosiale boliger». Du må omgjøre gode intensjoner til konkrete politiske planer som folk kan se for seg. … det er konflikt. Media er opptatt av samfunns debatt. Hvis alle er enig i utspillet så daler interessen.

Ditt forhold til journalisten er egentlig et samarbeid; begge er interessert i å lage en sak som skaper debatt og oppmerksomhet. Hvis ikke journalisten tenner på saken umiddelbart, har du kanskje andre innfallsvinkler eller eventuelt andre saker som kanskje kan tenne. Og kanskje journalisten har en idé eller to som kan løfte utspillsideen til en nyhetssak. Men hovedbudskapet er: Bit tenna sammen og ring journalistjævelen!

10. Ta på SV-button

11. Bidra til SVs nettsider

Du er jo en ålreit fyr/dame, er du ikke? Og finnes det bedre reklame enn å se en ålreit fyr/dame med SV-button på jakkeslaget?

Mangler du SV-button, kan du få dette hos ditt lokallag, eller de kan kjøpes i www.svbutikken.no/ der du også blant annet kan få kjøpt t-skjorter.

SV har de mest omfattende nettsidene av de politiske partiene i Norge. Over 10.000 lesere er innom våre nettsider hver dag under valgkampen. Mange lokallag sliter med å holde sine sider så oppdaterte som de ønsker. Har du lyst til å bidra med tekst eller teknisk kompetanse?

Ta kontakt med lokallaget eller SV sentralt. Vi bruker et enkelt publiseringssystem og hjelper deg med å komme i gang.

12. Meld deg på SVs nyhetsbrev SV sender hver uke ut et nyhetsbrev på e-post med ukas viktigste aktuelle saker. I valgkampen vil nyhetsbrevet sendes ut hver formiddag, slik at du får politisk påfyll før diskusjonen over lunsjbordet. Gå til forsida på www.sv.no for å melde deg på.

Foto: Scanpix

Bryt journalistsperra!

SVs viktigste seire i utlendingsloven: l

Nei til aldersgrense / tilknytningskrav som ville diskriminert innvandrere i Norge. l Styrking av barns rettigheter og fokus på barns beste. FNs Barnekonvensjon gis fokus sammen med norsk barnevernlovgivning. l Bedret vern for kjønnsbasert forfølgelse og utarbeidelse av egne retningslinjer slik man har blant annet i Canada. l UNHCRs retningslinjer skal i større grad følges i forhold til beskyttelse. Avvik i praksis skal prøves av Utlendingsnemndas stornemnd før den eventuelt kan tre i kraft. l Flere vil innvilges asyl fremfor tidligere praksis med stor bruk av opphold på humanitært grunnlag.

SKAL BEHANDLES LIKT SV arbeider for at etniske minoriteter og etnisk norske skal behandles likt.

(Foto: Ny Tid/Jógvan H. Gardar)

SV-seire i forslaget til utlendingslov SV vant en viktig seier i regjeringa da kravet om aldersgrense eller tilknytningskrav for ekteskap med personer fra andre land ble avvist i forbindelse med forslaget om ny utlendingslov. Av Thomas Johansen og Gro Lindstad Innføring av aldersgrense ville i følge Amnesty International ha kunnet medført brudd på menneskerettighetene. Både Den Europeiske Menneskerettskonvens jonen og Verdenserklæringen om Menneskerettighetene beskytter den frie retten til å danne en familie.

SV tar sterkt avstand fra tvangsekteskap, og vi vil at bekjempingen av slik praksis skal intensiveres. Det å tvinge noen til å inngå ekteskap er straffbart med inntil seks års fengsel. Et vedtak om tilknytningskrav eller aldersgrense ville ikke ha vært et effektivt tiltak mot tvangsekteskap. Tvert imot ville det ha kunnet ført til at unge som er utsatt for dette, blir giftet bort i utlandet og må bli der i flere år – noe som gjør at muligheten deres til å få hjelp fra det norske rettsvesenet blir tatt fra dem. Tilknytningskrav ville først og fremst ha vært et innvandringsregulerende grep, slik det i praksis har blitt i Danmark.

Regjeringen har vedtatt en handlingsplan som skal forebygge at ungdom utsettes for tvangsekteskap og gi bedre hjelp og støtte til ungdommer som utsettes for, eller som

har vært utsatt for, tvangsekteskap. SV vil aktivt bidra til at denne blir gjennomført og til at ytterligere tiltak som foreslås blir vurdert og utprøvd. Samarbeid med innvandrerbefolkningen er viktig her. De aller fleste med etnisk minoritetsbakgrunn er motstandere av tvangsekteskap. De deler også SVs syn på at menneskerettighetene skal forsvares, at vi lever i et samfunn der likestilling er en grunnpillar og at vi skal bekjempe rasisme og fremmedfrykt over alt i det norske samfunnet. De vet at mye kan gjøres når myndigheter og innvandrerorganisasjoner samarbeider om å spre informasjon, oppnå holdningsendringer osv.

I forslaget til utlendingslov ble det fremmet et annet tiltak som SV er kritisk til: Økt underholdskrav for de som vil gifte seg med personer som ikke er hjemmehørende i EØS-land, og strengere regler omkring dette blant annet i forhold til inntekt foregående år. SVs standpunkt er at vi ikke ønsker å gjøre det vanskeligere for folk å gifte seg med den de er glad i. Vi er ikke tilhenger av økt underholdskrav. SVs primærstandpunkt er at underholdskrav skal fjernes.

Dette er noen av tiltakene mot tvangsekteskap SV mener vil fungere: l

Strengere håndheving av forbudet mot tvangs- ekteskap. Rettsforfølgelse og straff mot slektninger vil kunne virke preventivt. l Styrking av undervisningen om norske samfunnsforhold og likestilling blant annet gjennom introduksjonskursene. l Holdningsskapende arbeid i Norge i samarbeid med innvandrerorganisasjonene.

Informasjonsarbeid rettet mot unge gjennom fritidsklubber, helsesentre, kinoer, biblioteker og ikke minst i ungdomsskole og videregående skole. l Informasjon og holdningsskapende arbeid om likestilling og kvinners rettigheter i Norge. l Styrking av kompetansen i utenrikstjenesten i forhold til å gjennomføre intervjuer med personer som skal til Norge for å inngå ekteskap, slik at problemer kan avdekkes på et tidlig stadium. l Samarbeid med innvandrerrådene i hele landet. l Familierådgivning og mekling. Egne instanser kan bygges opp, der kompetanse fra de aktuelle gruppene brukes. l Individer som kommer i en tvangssituasjon, skal vite at det er et velfungerende apparat som tar imot dem. Dette betyr blant annet en opprustning av krisesentre både økonomisk og med hensyn til faglig kvalitet, styrking av «krisetelefoner» og politibeskyttelse.

13. Arranger et åpent møte

14. Gi SV beskjed

15. Bli medlem!

De siste ukene før valget er folk naturlig nok mer interessert i politikk enn vanlig. Åpne møter er en fin måte å la folk møte SVs politikk og kandidater på. Inviter til debatt mellom SV og andre partier, eller be lokale pressgrupper og organisasjoner om å utfordre SV på sine felt.

Tenk så åpent som mulig. Det er mye lettere for folk å stikke innom kroa eller grendehuset, enn å møte på SV-kontoret eller hjemme hos noen. Husk å ta med verveblokk!

Har du en god idé du vil dele med andre SV-lag? Har du tips til et utspill, eller har du kommet over et hårreisende Høyreforslag vi burde vite om? Gi oss beskjed, da vel! Du kan kontakte oss på post@ sv.no eller 21 93 33 00.

Snikleser du Venstre Om, sier du? Sender du SMS med ”medlem [navn og adresse]” til 1938, sender vi deg giro i posten. Det koster 100 kroner å bli med. Som SV-medlem får du informasjon fra SV i ditt distrikt, mulighet til å engasjere deg i saker du er opptatt av og sjansen til å delta på SVs kurs, konferanser og andre arrangementer.

venstre om

nr. 3/2007

9

VALGKAMPEN

Grønne kommuner SVs politiske regnskap i kommunene viser et parti med troverdighet i miljøspørsmål. Bedre kollektiv­ trafikk, mer fornybar energi og bedre avfallshåndtering står på SVs dagsorden over hele landet.

Av Robert Kippe

Høstens kommunevalg er et klimavalg. Selv om både Erna Solberg fra Høyre og Ketil Solvik-Olsen fra FRP synes å mene noe annet. Ifølge Cicero kan 15 prosent av klimagassutslippene i Norge kuttes gjennom lokale tiltak, og SVs kommunepolitikere er beredt til å gjøre jobben. De fleste er allerede godt i gang, og det til inspirasjon for andre. Flere av forslagene har oppfinnsomme finansieringer, mens andre gir stor miljøgevinst for lite penger.

Forskning og utvikling i Akershus I Akershus har SV hentet inn ekstern finansiering til forskning. Per-Olav Lauvstad fra SV er styreleder i Akershus Energi, og har fått gjennomslag for at selskapet skal finansiere et professorat på Høgskolen i Akershus. Høgskolen ønsker å starte en bachelorutdanning innen energi og miljø, og bidraget fra energiselskapet sannsynliggjør planen. Det økonomiske bidraget er på 800.000 kroner i året, og vil gå over en periode på fire år.

– Vi ønsker at selskapet skal ta det samfunnsansvaret staten mener det skal ta. Med dette bidraget støttes regionalutviklingen, samtidig som vi øker den miljørettete forskningen, forklarer Per-Olav Lauvstad.

Akershus Energi har også bevilget penger til en forskerstilling ved universitet i Ås. Det er snakk om 200 000 som bl.a. skal gå til forskning på biobrensel.

– Jeg har selvfølgelig et godt utgangspunkt som styreleder, men har samtidig tro på at andre SVere kan få gjennomsalg for lignende initiativ, sier Lauvstad.

Grønn informasjon i Trondheim

stapp og skyll Miljøbevissthet er en naturlig del av undervisningen for barn i Trondheim.

(Foto: Trondheim kommune)

10

venstre om

nr. 3/2007

Trondheim SV har gjennomført mange gode energitiltak og gjort mye bra for kollektivtrafikken. I tillegg har de gjort mange gode tiltak i form av holdningsskapende arbeid. Prosjektet «Trondheim som Grønn Barneby» skal inspirere barnehager og skoler til å arbeide for bærekraftig utvikling og finne kreative løsninger for å møte miljøutfordringene. Trondheim kommune har ansatt to personer som besøker skoler og barnehager. De snakker om alt fra energisparing, kosthold til avfallhåndtering. Sertifiseringsordningen «Grønt Flagg» er en del av prosjektet, og flagget er en effektiv drivkraft i miljøundervisningen.

– Barna blir bevisst på sammenhengen mellom miljø og egen atferd. Mange skoler og barnehager har

VALGKAMPEN

med SV markert seg som miljøskoler, og er belønnet med grønt flagg-status, sier kommunalråd Elin Kvikshaug Berntsen (SV).

Kommunens virksomhet er allerede ISO-sertifisert, og i tillegg opprettes det i løpet av året en energisparepris som skal stimulere utbyggere til å tenke på energi­ løsningene i utbyggingsprosjekter.

– Vi får mye miljø igjen for relativt lite penger, sier Elin Kvikshaug Berntsen.

Skoler som miljøfyrtårn Fylkesrådet i Troms har satt i gang et arbeid for å skape miljøfyrtårn av 4 videregående skoler i Troms. Det tas sikte på en sertifisering av alle disse enhetene innen april 2008. Tiltaket skal heve kompetansen blant ansatte og elever på miljøfeltet. Det vil gi en rekke gevinster i form av energiøkonomisering og mindre avfall.

Prosjektet er planlagt som en del av undervisningen, og både ansatte og elever vil bli bevisstgjort på hva skolen som helhet og den enkelte elev sine aktiviteter betyr for lokalmiljøet.

SVs fylkesråd Pål Julius Skogholt er kjempeglad for å kunne sette i gang dette arbeidet i skolesektoren, og mener prosjektet vil ha ringvirkninger utover den videregående skolen.

– Kunnskapen tar de med seg ut i lokalmiljøet og til hjemmet. Det er den miljøbevisste ungdommen som kan skape en bærekraftig fremtid for Troms, sier Skogholt.

Miljøfyrtårn: Breivika videregående skole i Tromsø.

(Foto: Klara Johansen)

Andre eksempler på klimatiltak for SV i kommunene;

Samarbeid om gratis buss Lillehammer og Oppland SV vil at det settes i gang forsøk med gratis buss i Lillehammerregionen. Etter initiativ fra Lillehammer og Oppland SV fattet Lillehammer kommunestyre et enstemmig vedtak den 29. mars om forsterket buss-satsing i Lillehammer.

Bybussene i Lillehammer skal fra neste anbudsperiode forholde seg til langt strengere miljøkrav, blant annet gjennom maksimal bruk av biodiesel i forhold til det som er praktisk og klimamessig mulig, samt en rekke andre krav om kjøremønster, kjøreadferd og ny teknologi. Nå vil altså SVere i Oppland at bussen

gratis buss Aksel Hagen vil forsøke med gratis buss på Lillehammer (Foto:Stig Weston)

i tillegg skal være gratis i visse perioder i døgnet.

– En måte å finansiere prosjektet på kan være en parkeringsavgift som også omfatter de private plassene. Det bør være en særlig høy avgift mellom kl 0700 – 0900 og 1500 – 1700, sier SVs fylkesordfører i Oppland, Aksel Hagen.

– Vi bør ikke bare fokusere på bykjøringa, men også på de viktigste inn- og utpendlingsrutene til Lillehammer – og da primært 1-2 timer om morgenen og 1-2 om ettermiddagen, sier Aksel Hagen.

Tilsvarende tiltak vil man også ha andre steder i Oppland, helst i en typisk distriktskommune.

Fylkeskommunen skal bidra med penger, men det må også kommunene og sentrale myndigheter gjøre.

– Fylkeskommunen og kommunene rundt Lillehammer samarbeider om en invitasjon til samferdselsdepartementet om å bli med på et slikt prosjekt, forteller Hagen.

l

l

l

l

l

l

Takket være SV skal Skien kommune ha som mål at alle kommunale kjøretøyer skal være CO2-frie innen 2011 Etter forslag fra Arendal SV skal en splitter ny fjernvarmesentral forsyne byen med energi Ordførerkandidat Åge Rosnes inviterer bensinstasjonene i Askøy til klimasamarbeid om biodrivstoff Klara Tveit og Rogaland SV vil ha gratis buss i rushtiden i Stavanger og Haugesund fra høsten av.

Bergen SV har fremmet 15 punkter for en radikal snuoperasjon i klimapolitikken i Bergen Oslo SV har levert en omfattende tipunktsplan for å få ned klimautslippene i hovedstaden.

Les mer om disse tiltakene i klimakampanjens idébank på www.klimavalg07.no

venstre om

nr. 3/2007

11

skole

Med SV for framtidas kunnskapsskole Av Eirik O. Nedrelid

SVs kunnskapsminister Øystein Djupedal bygger fremtidas kunnskapsskole. Privatiseringen av den norske skolen er stanset og kommunene har fått økte bevilgninger.

Fra høsten innføres gratis læremidler i videregående skole og gratis frukt og grønt innføres i alle ungdomsskoler og flertrinnsskoler. Det iverksettes også forsøk med flere timer i grunnskolen. Rådgivningstjenesten styrkes, kompetanseløft for lærerne prioriteres og en ny formålsparagraf er underveis.

Men hvorfor har disse sakene vært så viktige for SV? – SV har alltid vært den fremste forsvarer av en god offentlig kunnskapsskole. Vi har stanset kommersialiseringen av skolen, og bremset den eksplosive veksten i antall privatskoler som den forrige regjeringen la opp til.

Med økte midler til kommunene har vi gitt dem mulighet til å igjen satse på den offentlige skolen og ikke ­diskutere kutt slik situasjonen var for kort tid tilbake, sier Øystein som samtidig avslører noen målsettinger for de neste to åra.

– Det skal bli flere lærere i klasserommet, bedre lærerutdanning, økt timetall i barnetrinnet, full barnehagedekning og mer ressurser til høyere utdanning og forskning.

Djupedal kaller fremtidas SV-skole for «kunnskapskolen» – En skole som gir eleven utfordringer for å lære og til å mestre, men som også gir elevene muligheter til erkjennelse og dannelse som er nødvendig i dagens samfunn.

Denne skolen må ha en lengre og mer variert skoledag.

Et økt timetall vil gi mer tid til konsentrasjon om fag, fysisk aktivitet og leksehjelp, sier kunnskapsministeren.

Enkelte hevder at konfliktnivået i skolepolitikken har blitt lavere de siste årene. Er det riktig at Høyre og SV har nærmet seg hverandre?

– På noen områder kommer Høyre løpende etter oss som i synet på heldagsskolen og i saker som innføringen av kunnskapsløftet, er det brei politisk enighet om de store linjene. I saker som privatskoleloven, gratis læremidler, nasjonale prøver og innføring av gratis frukt og grønt er det store forskjeller, sier Djupedal som benytter anledningen til å utdype: – La meg her ta tre områder: Synet på kunnskap, privatskoler, og nødvendigheten av kommuner som satser

12

venstre om

nr. 3/2007

på skolen. Når det gjelder kunnskap har Høyre et svært instrumentelt syn ved at alt skal måles og veies. Flere tester og prøver er deres mantra. Høyre er bare opptatt av å innføre et testregime i skolen, men ser ikke at faglig utvikling og vekst ikke skjer gjennom testing. I Oslo ivrer Høyre for å sette tallkarakterer på 11-åringer. Vi mener at det er kombinasjonen av krav og støtte gjennom undervisning og vurdering i faglige fellesskap, som skaper læring og utvikling. I tillegg må vi ivareta elevene som hele mennesker, sier han.

Når det gjelder privatskoler er uenigheten mellom SV og Høyre velkjent.

– Det mest interessante nå er imidlertid at også OECD gir oss støtte i vårt syn på privatskoler. De har sett på 10 land som har privatskoler, og deres konklusjon er at et økt antall privatskoler bidrar til segregering og viktigst av alt mindre læring. Til slutt vil jeg også minne om at Høyre mente vi brukte for mye ressurser på norsk skole, derfor utarmet de kommunen slik at de ble

tvunget til å si opp lærere. Jeg er derfor glad for at vår regjering satser tungt med mer penger til kommunene, noe som gir mulighet til å ansette flere lærere, satse på mer kompetanse, bygge opp skolebibliotek og ruste opp gamle skoler, forteller Djupedal.

Siden skolen er den viktigste arenaen for sosial mobilitet spør vi ministeren hvordan han bidrar til at ulike mennesker får like muligheter?

– Norsk skole har ikke klart å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Familiebakgrunn har for stor betydning for prestasjonene i skolen. I fjor høst la vi derfor frem en stortingsmelding som heter «Tidlig innsats for livslang læring», hvor hovedbudskapet er at alle barn kan lære og at det må skje gjennom tidlig innsats. En må begynne i barnehagen gjennom språkstimulering og sette fokus på at alle elever skal kunne lese og skrive de første årene på skolen. Holdningen om at «ting-går-seg-til» må vekk. Problemer forsterkes dersom man ikke griper tak i dem med en gang, sier han.

Foto: hans fredrik asbjørnsen

SV på Stortinget Nye tiltak mot sosial dumping Før jul vedtok Stortinget viktige tiltak mot sosial dumping, som at Arbeidstilsynet får rett til å stenge bedrifter som bryter allmenngjøringsvedtak. Karin Andersen har den siste tiden ledet an i arbeidet med nye lover mot sosial dumping: – Vi pålegger oppdragsgiverne et ansvar for at arbeidstakerne ikke utnyttes. I tillegg gis tillitsvalgte innsynsrett og tilsynene er blitt styrket økonomisk. Ved å gi norske bedrifter et ansvar for det som foregår hos deres underleverandører vil vi minske motivasjonen for å velge useriøse samarbeidspartnere, sier Andersen.

Det utredes også blant annet at oppdragsgiver gjøres ansvarlig for manglende lønnsutbetaling hos underentreprenører.

– Tiltakene så langt har først og fremst vært rettet mot byggebransjen.

Men arbeidsinnvandring skjer også andre steder, for eksempel i hotellog restaurantbransjen, avslutter Andersen.

Krever gransking av politimetoder Olav Gunnar Ballo krever at det opprettes et uavhengig granskingsutvalg som skal undersøke politiets metoder. Dette er etter at Eugene Obiora døde under en pågripelse i Trondheim og Dagsavisen avslørte at svenske Robert Michael Aconcha-Kohn omkom under pågripelse i Oslo i 2004. Til Dagsavisen omtaler Ballo metodene som ble brukt under arrestasjonen av Aconcha-Kohn for ”helt uhyrlige og metoder jeg ikke kan begripe at norsk politi skal ta i bruk”.

Reviderte seg mot framtida

Det nærmer seg kommunevalg, men hva skiller egentlig en SV-styrt kommune fra andre kommuner?

– Det er kommuner som systematisk satser på skolen på mange områder, sier Øystein og smiler.

– Jeg kan nevne Mo i Rana hvor Inge Myrvoll styrer.

Han har allerede utvidet skoledagene og innført måltider i skolen. I Trondheim satser varaordfører Knut Fagerbakke og hans folk systematisk på kvalitetsutvikling i skolen og oppussing av skolebygg. Jeg kunne også nevne Ivar Schei i Klæbu eller Kåre Aalberg i Namsos.

Alle er ordførere som har satset på skole og kunnskap, sier en tydelig imponert Kunnskapsminister.

– For å skape en god skole må vi også ta makta i kommunene. Det er bare gjennom SVs innsats på lokalplanet vi fullt ut kan få gjennomført SVs skolepolitikk. Det er på den måten vi sikrer flere lærere, mer kvalitetsutvikling og mer opprustning av skolene i kommunene, avslutter Djupedal.

Regjeringen la i mai fram revidert nasjonalbudsjett for Stortinget. SVs finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, var godt fornøyd og mener revideringen har et tydelig SV-stempel: – Revidert nasjonalbudsjett fører til ytterligere satsing på barn og unge gjennom økt barnehageutbygging, satsing på heldagsskole, styrking av barnevernet og gratis frukt og grønt til alle elever i ungdomsskolen.

Dessuten har vi et klart miljøperspektiv med økte bevilgninger til kollektivtrafikk i storbyer, tiltak for å redde truede dyrearter og den mest ambisiøse satsingen på biodrivstoff i hele Europa, sier Holmås.

– Legg til at vi ved å gi ytterligere 255 millioner til bredbåndsutbygging ser ut til å nå målet om full bredbåndsdekning i løpet av 2007. Der du har et skikkelig framtidsrettet budsjett, avslutter en fornøyd Holmås.

Motorpolitikk I fjor fekk nasjonalforsamlinga sine motorsyklistar, Løvebakken MC med leiar Hallgeir Langeland i spissen, gjennomslag for eit forbod mot trafikkfarlege vaierrekkverk – blant motorsyklistar gjerne omtalt som «eggdelarar». Nå har Langeland og medryttarane hans kalla samferdselsministeren inn til nok eit møte. Denne gangen er det «MC med miljø- og sikkerhetsperspektiv» som står på dagsorden.

– Eg har sansen for syklar, og har ein 83 modell 650 Honda Nighthawk, samt ei tråsykkel av nyare modell. Inntil det kjem høgfartstog i Noreg kjem eg til å behalde begge, sjølv om eg kan erkjenne at tråsykkelen framleis er mest helse- og klimavennleg, seier MC-leiaren.

venstre om

nr. 3/2007

13

Gir ikke opp: Palestinske kvinner demonstrerer på Vestbredden i forbindelse med 40-års markeringen for okkupasjonen av Palestina. (Foto: SU)

SV styrker kontakten med Palestina Situasjonen for det palestinske folket blir stadig vanskeligere. Bak konflikten mellom Hamas og Fatah og den humanitære krisa i Gaza ligger fortsatt Israels okkupasjon av palestinsk territorium. Samtidig sitter 11 000 palestinske fanger i israelske fengsler. Av Thomas Johansen I juni besøkte SVs utenrikspolitiske talskvinne, Ågot Valle, Palestina. Sammen med representanter fra internasjonalt utvalg deltok hun på en konferanse som markerte at det er 40 år siden Israel okkuperte Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

– Det som nå skjer i Palestina er blitt sammenliknet blant annet av Jimmy Carter med det som skjedde i Sør-Afrika, sier Ågot Valle.

– Apartheid-muren som splitter Vestbredden er blitt erklært ulovlig av den Internasjonale Domstolen i Haag, men Israel fortsetter likevel ufortrødent å bygge. Denne muren må rives, og Israel må presses til å avslutte okkupasjonen, sier Valle, som samtidig mener israelske myndigheter bevisst prøver å splitte og svekke palestinerne.

– Israel spiller på motsetningene mellom palestinske grupper og vil forsøke å beholde områder som er okkuperte og der det nå er store bosettinger. Israel kontrollerer vannforsyning og andre livsnødvendige varer som innbyggerne i Gaza trenger, påpeker hun. Ågot Valle og andre representanter for det internasjo-

14

venstre om

nr. 3/2007

nale samfunnet besøkte det palestinske parlamentet. Der står 45 plasser tomme. 45 palestinske parlamentarikere, deriblant parlamentspresidenten Aziz Dweik, er blitt kidnappet av israelsk politi og militæret siden parlamentet ble valgt i januar 2006. På deres plasser står det nå kun bilder av dem som skulle sittet der. Ikke noe annet sted i verden blir et parlament tatt strupetak på slik som Israel nå gjør mot Palestina. Kampen for demokrati og rettferdighet i Palestina er også en kamp for at palestinske politikere skal få retten til å utøve sine verv. Slik ville mulighetene vært større for dialog og samarbeid i stedet for konflikt mellom de palestinske partiene.

Israel holder ca. 11 000 palestinere fanget, blant dem mindreårige, alvorlig syke, kvinner og eldre. I juni ble også den daværende utdanningsministeren og borgermestrene i tre byer på Vestbredden, blant dem Nablus, tatt til fange. Ifølge den israelske menneskeretts­ organisasjonen Public Committee Against Torture blir palestinske fanger i israelske fengsler ofte utsatt for grov tortur. 320 palestinske barn mellom 12 og 18 år sitter i israelske fengsler sammen med vanlige forbrytere i stedet for med de politiske fangene. Mange blir seksuelt misbrukt. Siden 1996 har til sammen 185 palestinere

dødd i israelske fengsler på grunn av manglende eller feil medisinsk behandling.

I juni fikk SV besøk fra en palestinsk kvinnedelegasjon.

Kvinner i venstrepartiet FIDA, arbeider for likestilling og for styrket kvinnedeltakelse i palestinsk politikk, samtidig som de deltar i kampen mot okkupasjon.

– Kvinnene er de som lider aller mest under okkupasjonen, fortalte FIDAs kvinnepolitiske leder Siham Barghouty til SVs landsstyre.

– Landsbyene på Vestbredden er omringet av israelske kontrollposter og det hender at kvinner må føde på et slikt checkpoint. Kvinnene er også ofte de fattigste i det palestinske samfunnet.

SV vil fortsette samarbeidet med palestinske kvinner for demokrati og frihet. I høst vil partiet også holde oppe fokuset på Israels okkupasjon av Palestina og på fangespørsmålet. SVere landet over er engasjert i dette, og mange kommuner har vennskapssamarbeid med palestinske byer – blant andre Trondheim – Ramallah og Stavanger – Nablus.

Om eg var Kristin . . .

Mette Holmefjord Olsen (55) Førstkandidat for SV til Hordaland Fylkesting Kvifor vart du med i SV? For meg har det aldri vore noko alternativt sosialistisk parti som ueigennyttig tenkjer langsiktig framover både på mennesket og miljøet!

Kven vil du helst verve som SV-medlem (og kvifor)?

Ungdommen, også dei som no er i eta blerarfasen i 25-35 åra, for dei skal arva denne jorda etter oss gamle 68’arar!

I kva for eit standpunkt er du mest usamd med SV? Avgiftspolitikken fordi den ofte verkar sosialt urettferdig. Skatt på helse er ein uting, og å auka eigendelar på behandling no, er både usosialt og valtaktisk uheldig.

Kva for eit dyr ville SV ha vore?

Om SV var eit dyr, ville det vore av ein heilt naudsynt organisme i eit biologisk mangfald... Det ville hatt klør samstundes som det var eit flokkdyr som arbeidde i fellesskap!

Kva ville du gjort om du var Kristin for ein dag?

Om eg var Kristin, ville eg ha teke ein revisjon av person- og formueskatten, for no er me lamma av skattelovnaden.

Om eg var Kristin, ville også eg fått erfart at koalisjonsarbeid ikkje er enkelt, men at det kan gje resultat i rett retning!

venstre om

nr. 3/2007

15

VALGKAMPEN

Gode partivenner! skal vi i SV være glad for. Miljøpolitikk har vært en hovedsak for oss i mange år. Nå får vi drahjelp av forskere, media og opinionen. Mange forslag SV har stått alene om kan nå realiseres.

FrP hevder at det ikke er mulig for lokalpolitikere å ta ansvar for klimaet. Vi vet bedre. Men da trenger vi kommunepolitikere med vilje og evne til å ta det ansvaret. SV har lansert klimakampanjen Klimavalg 07, som viser med noen konkrete eksempler hvordan dette kan gjøres. Sjekk nettsidene våre for mer informasjon. Jeg registrerer med glede at lokallag rundt omkring er godt i gang med å arbeide for miljø og klima.

Regjeringen lanserte før sommeren en klimamelding, som innebærer en politikk på dette området som er langt mer offensiv enn noen annen regjering har presentert. Der viser vi hvordan det er mulig å kutte våre egne utslipp i Norge betydelig. Denne meldingen fører oss ikke i mål. Den viser bare vei. For at vi skal få lagt om samfunnet vårt i en mer klimavennlig retning, må hver og en av oss gjøre det vi kan der vi er. SVere kan, og vil, sette maksimalt trykk på å få til reduksjoner både nasjonal og lokalt.

Kommunevalget er viktig for barn og unge.

SV tok initiativet til barnehageforliket i Stortinget i 2002. Uten dette hadde vi aldri vært så nære i å nå målet om full barnehagedekning som vi er nå.

Regjeringen gjør alt det den kan for at våre små skal få tilbud om trygge og gode barnehager. Vi trenger SVere lokalt som følger satsingen helt i mål.

I skolepolitikken har vi mye å bidra med. Kontrasten mellom Høyres forskjellskole og våre prioriteringer er tydelig: Vi satser på fellesskolen. Det Høyre fikk lov til å drive med i Bondeviks regjering var i virkeligheten et kjempeeksperiment med den norske skolen. Det var åpnet for en storstilt privatisering av skolen.

Vi har gitt kommunal handlefrihet til å satse på skolen gjennom å styrke kommuneøkonomien. Men skolene har så langt ikke fått like stor vekst som andre sektorer

etter regjeringsskiftet. Det er enda en grunn til at SV bør gjøre et godt valg til høsten!

Foto: Rune Kongsro

Høstens lokalvalg er et viktig miljøvalg. Det

Vi har sørget for gratis læremidler i videregående opplæring. En stor seier til SU – som kan gå med rak rygg inn i skolevalgene.

Høstens valg er også et viktig valg for fellesskapet. Eldre og pleietrengende er ikke butikk, de er mennesker med behov for trygghet og omsorg. Høyre og FrPs svar er mer konkurranseutsetting og privatisering.

Men omsorg er ikke en vare, omsorg oppstår i møter mellom mennesker. Derfor fins det heller ikke «effektiv» omsorg. Men det fins god og dårlig omsorg. Vi vil ha gode offentlige pleie og omsorgstjenester. Da trenger vi flere hender i arbeid, vi må samarbeide med de ansatte i sektoren og vi må sørge for at kommunene er gode arbeidsgivere.

Fra regjeringens side gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre: Kommuneøkonomien er styrket, sånn at det er mulig å ruste opp omsorgen.

Målet om 10 000 nye årsverk innen 2009 er i rute.

Høstens valg er viktig for bekjempelse av forskjeller og fattigdom. I Soria Moria erklæringen står det at fattigdom i Norge skal fjernes. Det er en omhyggelig valgt formulering. Vi vet at vi ikke kommer til å ha fjernet fattigdom i løpet av denne perioden, men vi kan ikke ha noe mindre mål enn dette.

SVere er viktige for landets kommuner. De Fattigdom er i Norge uløselig knyttet til det å ikke ha jobb. Derfor er det viktig fattigdomsbekjempelse å få folk over fra stønader til lønnsinntekt. En sterk velferdsstat med universelle ordninger er også viktig. Lokalt trenger vi politikere som ser de som sitter nederst ved bordet når kampen om for eksempel egenandeler og sosialhjelpssatser står. For å prioritere dette trenger vi at alle bidrar i felleskassa.

sakene vi kjemper for, i regjering og i kommunepolitikken, er saker som er viktige for folk. Vi mener at vi har de beste løsningene på vår tids største utfordringer. Jeg gleder meg til å gå i valgkamp med dere, og fortelle folk om hvordan vi sammen kan forandre Norge og verden.

God valgkamp!

Kristin

Bare SV har minoriteter på listetopp LISTETOPP Amir Keyani fra Rælingen

Av over 2000 kvinner og menn som står på toppen av partienes lister foran kommunevalget – er det kun fem med etnisk minoritetsbakgrunn. Alle fem ­kommer fra SV. Disse er: Amir Keyani, Rælingen kommune i Akershus Hiam Alchirout, Larvik kommune i Vestfold Shahriyar Boluri, Sande kommune i Vestfold Liesje Croles, Kvinnherad kommune i Hordaland Marcela Molina, Stavanger i Rogaland

16

venstre om

nr. 3/2007

SVs Akhtar Chaudhry er glad for at partiet er best til å sette politikere med minoritetsbakgrunn på listetopp.

– Det er en utvikling som har pågått siden 1983 da en innvandrer ble valgt inn i kommunestyret for første gang. Siden har SV tatt dette på alvor. Vi har prøvd å gjøre en jobb med å rekruttere flerkulturelle og skolere dem videre for politikken.

Vi har fem toppkandidater, men vi skulle gjerne hatt flere, sier Chaudhry.

SV er også sterkest representert av kvinner på kommunevalglistene med hele 53 prosent, i følge Aftenposten. Nederst på listen ligger FrP med 27 prosent.