Venstre om 03/08 by Sosialistisk Venstreparti

Mer til forskning

Kjempet med Che

Barnehagerevolusjonen

Side 3

Side 14

Side 5

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

3/2008

FOTO: KETIL RANDEN/gaysir

xxxxxxx:

Gratulerer med ny ekteskapslov! Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Tlf: 21 93 33 00

leder

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Foto: ny tid

Fotoutstillingen URETURNERBAR

I verdens rikeste land Av og til, når Siv Jensen er inne i en av sine mest innbitte enetaler, skulle jeg ønske det fantes et brett for Frp-bingo. «Jeg er sjokkert». Kryss. «Jeg er rystet». Kryss. «Det er en skandale». Kryss. «I verdens rikeste land». Bingo! I verdens rikeste land er det en skandale at bensinen koster over 13 kroner literen, selv om beregninger viser at Norge har den nest billigste bensinen i Europa, dersom bensinprisen korrigeres for kjøpekraft. På samme måte er det grunn til å være rystet over at pølsene er for dyre, skattene for høye og straffene for lave. Det er krise, i verdens rikeste land. På samme tid et annet sted i verden. Eller rettere sagt: De fleste andre steder i verden. Høye oljepriser er en av de viktigste årsakene til en virkelig krise. En inter nasjonal matvarekrise som truer jordas fattige. Samtidig advarer forskere mot at klimaendringene kan få alvorlige konsekvenser for jordas matproduksjon, særlig for produksjonen av ris. Flere mennesker vil rammes av sult. Flere mennesker vil drives på flukt, i desperat jakt på trygghet for seg og sin familie.

Økningen av asylsøkere til Norge er imidlertid så stor at nye asylsøkere kan bli plassert i teltleire dersom UDI ikke klarer å skaffe nye transittboliger for asylsøkere i

SV mener asylsøkere skal tilbys verdige forhold og vi vil gjøre det vi kan for å unngå bruk av teltleire. Derfor arbeider vi nå for at flere norske kommuner skal tilby UDI å opprette transittmottak i sin kommune. SVere i flere kommuner – blant annet i Drammen, Lier og Sørum - har tatt opp spørsmålet i sitt kommunestyre. Målet er å finne egnede lokaler (en nedlagt skole, et tidligere militæranlegg, et gammelt hotell) som kan gi mennesker på flukt et verdig tilbud som første møte med Norge. Som et velstående, demokratisk samfunn i et trygt hjørne av verden, har vi et spesielt ansvar for å hjelpe medmennesker som har flyktet fra voldelige konflikter, nød eller forfølgelse. SV vil at Norge skal bidra mer til å løse verdens flyktningproblemer, både ved å ta imot flere her i Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonalt samarbeid. De landene som tar imot flest flyktninger er fattige land, og SV vil at det skal etableres et fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse av disse flyktningene. Det har vi råd til. Selv i verdens rikeste land.

Sommer i solidaritet SV tar initiativ til kampanjen Sommer i solidaritet. Lokallag over hele landet invitere flyktninger og lokalsamfunn til fellesarrange menter som f. eks kulturkveld, grilling eller oppussing av asylmottak på dugnad. Bakgrunn for kampanjen er at vi ønsker mer solidaritet ovenfor flyktninger. I den offent lige debatten fremstilles flyktninger enten som farlige eller som lykkejegere. Det er ikke kriminelt å flykte, dessuten er god inklu dering i et samfunn avhengig av en god start. Mennesker på flukt skal bli møtt med respekt, ikke mistenkeliggjøring. Vis din solidaritet med flyktinger i sommer. Ta kontakt med ditt lokallag!

Er dere flere i husstanden som mottar Venstre Om? hilsen edle daasvand

partisekretær

Foto: stig weston

I dag er over 40 millioner mennesker på flukt. Noen av dem kommer hit, til den andre sida av jordkloden. Til verdens rikeste land. Noen som flyktninger, noen for å søke asyl. I fjor kom det 5.500 asylsøkere til Norge, mens det i år er ventet over 10.000. I den store sammenhengen er dette småtterier. De store flyktningestrømmene beveger seg i nærheten av konfliktområdene i fattige land i sør, langt unna det kriserammede landet med de skandaløst høye bensinprisene.

løpet av kort tid. Teltleirene ved Tanum i Bærum og ved Lierskogen i Buskerud, er tenkt som midlertidige transittmottak med få ukers oppholdstid. Det er likevel ikke en god løsning.

«Fotoutstillingen URETURNERBAR ønsker å gi menneskene som har levd i Norge i en årrekke uten oppholdstillatelse en stemme og et ansikt», heter det på prosjektets hjemmesider. Se www.ureturnerbar.no. Bildene ble vist på Unge kunstneres samfund i Oslo frem til 15. juni, men er fortsatt mulig å se på hjemmesidene. Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet Norsk Folkehjelp og NOAS.

Nå har du muligheten til å kunne reservere deg! Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Robert Kippe, Thorbjørn Urfjell, Ane Fidjestøl, Mona Wærnes, Tone Huse, Lilly Næss, Lene Aure Hansen, Tor Egil Braadland og Geir Malmedal Opplag: 10 000. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

venstre om

nr. 3/2008

Budsjettvinner: forskning og høyere utdanning Foto: kunnskapsdepartementet

Forsknings- og høyere utdannings minister Tora Aasland ble en av vinnerne i revidert nasjonal budsjett som ble lagt fram i midten av mai. De frie basisbevilgningene til universiteter og høyskoler styrkes med 143,1 millioner kroner. Av Kyrre Lekve

miljøforskning: Universitetet for miljø- og biovitenskap f orsker blant annet på biodrivstoff.

– Dette vil sette universitetene og høyskolene i stand til å tilby bedre undervisning og skaffe et økt handlingsrom for bedre forskning, sier Aasland.

– Nå ligger alt til rette for at våre universiteter og høyskoler vil være i stand til å enda bedre ta fatt på store forsknings- og utdanningsutfordringer.

Gjennombrudd for Tora

Klimaforskning følges opp

Det har vært godt kjent i universitets- og høyskole miljøer at forskningsminister Tora Aasland har hatt en svært god dialog med sektoren i det drøye halvåret hun har vært statsråd. Men hun har hele tiden sagt at hennes jobb er å kjempe for bedre rammevilkår for forskning og høyere utdanning. Seieren i Revidert nasjonalbudsjett betyr at forskningsministeren har levert.

I Revidert nasjonalbudsjett følger regjeringen opp klimaforliket fra Stortinget i januar. Dette er også en svært viktig sak for forskning og høyere utdanning. – I Revidert budsjett har vi prioritert å komme i gang med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), forteller Aasland. – Her vil våre viktigste forskningsmiljøer få mulighet til å legge et godt fundament for å bevege Norge i miljøvennlig retning.

– Det er veldig gledelig at jeg har fått med meg regjeringen på dette meget viktige løftet for universi tetene og høyskolene, sier Aasland.

Det er satt av 50 millioner til oppbygging av sentre for miljøvennlig energi. Norges forskningsråd vil få ansvar for å omsette disse pengene til sentre basert på kvalitet i

forskningsprosjektene. 20 millioner er satt av til å støtte forskjellige programmer i Norges forskningsråd.

Viktige basisbevilgninger Universitetene og høyskolenes inntekter kommer fra mange kilder. Basisbevilgningen er den delen av inn tektene som universitetene og høyskolene kan disponere fritt. Det er disse pengene som er grunnlaget for å foreta forskningsmessige prioriteringer, og for å foreta nye satsinger på undervisning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland trekker fram forskning både som et virkemiddel og en forutsetning for å løse de store utfordringene vi står overfor innenfor miljø, helse/velferd og verdiskaping. – Årets reviderte statsbudsjett betyr at høyskoler og universiteter allerede fra høsten kan planlegge forskning og undervisning på bedre grunnlag, sier Aasland.

– Det nye regelverket for bygging i strandsonen gir et tydelig signal til kommunene om en strengere praksis for bygging nær sjøen, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Foto: Didrik Seip

Ny strandsonepolitikk vedtatt Reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet strammes inn. Det er i dag unntak for visse næringsformål og tett bygde strøk. Disse unntakene fjernes, men kommunen kan innføre bestemmelser som tillater nødvendige bygninger for stedbunden næring, som for eksempel landbruk, fiske og reindrift.. Eventuell bygging i strand sonen må heretter avklares gjennom kommunale planer.

venstre om

nr. 3/2008

ekteskapsloven

Lovens forkjempere: Stortingsrepresentant May Hansen og Siri Hall Arnøy feiret at loven de fremmet i 2004 endelig er vedtatt. FOTO: KETIL RANDEN/gaysir

Historisk seier for

kjærligheten Da Stortinget den 11. juni vedtok felles ekteskapslov, forsvant endelig all offisiell og lovfestet diskriminering av homofil kjærlighet. Med den nye loven blir lesbiske og homofile samliv fullstendig likestilt med heterofile. Det betyr at diskriminerende regler for arv, adopsjon og kunstig befruktning nå er avskaffet. av Mona Wærnes

– Loven er et historisk vendepunkt for arbeidet for homofile og lesbiskes rettigheter og jeg er overbevist om at vi om ti år kommer til å se med stor undring tilbake på dagens debatt, uttaler SVs familiepolitiske talsperson May Hansen.

Viktig SV-seier Mange i SV har jobbet i mange år for denne loven. May Hansen er blant dem. – Dette er en viktig seier for SV, som har jobbet for dette siden partiet ble stiftet. Det er SV som konsekvent har løftet fram homofiles rettigheter i politikken de siste tretti årene, og det er dette arbeidet vi nå får uttelling for, sier Hansen. Det er likevel ikke slik at denne loven glir like smertefritt ned for alle. Mange kristenkonservative maler skremselspropaganda med bred pensel, og truer med at familien som institusjon vil gå i oppløsning. Noen har gått så langt som å trykke avisannonser hvor de mistenkeliggjør homo

files omsorgsevne for barn. Enkelte i Kirken vil kanskje nekte å vie homofile par. Hansen tror dette er et forbigående fenomen: – Det er ingen i Kirken i dag som mener at kvinner ikke burde ha stemmerett, og jeg er sikker på at om noen ganske få år vil det fremstå like absurd å ha vært mot denne loven, sier Hansen.

Kampen fortsetter Selv om den formelle diskrimi neringen nå er opphevet, er det mye som gjenstår i det sivile liv. – Mange homofile opplever fremdeles diskriminering og stigmatisering på grunn av sin seksuelle orientering. Dette er et problem som man må fortsette å fokusere på, også nå etter at den nye loven er på plass. Det gjenstår ennå mye arbeid i kampen for et samfunn hvor seksuell orientering ikke lenger er grunnlag for forskjellsbehandling, sier en kamplysten Hansen.

Historiske fakta I 1972 støttet SVs forløpere fjerning av straffelo vens § 213, som kriminaliserte sex mellom menn. Strafferammen for «utuktig Omgjengelse mellom Personer av handkjøn» var inntil ett års fengsel. I 1981 ble Norge det første land i verden til å lov feste et eget antidiskrimineringsvern for lesbiske og homofile. SV støttet dette. I 1993 var SV aktive bidragsytere til at Norge fikk en partnerskapslov som sikret lesbiske og homofile par juridiske rettigheter og plikter i par forhold. En av lovens opprinnelige forslagsstillere var Kristin Halvorsen, og hun var også en tydelig talsperson for loven. Norge var andre land i verden som vedtok en partnerskapslov, fire år etter Danmark. I 1997 programfestet SVs landsmøte å gå inn for å gi lesbiske og homofile lik mulighet som heterofile til å adoptere. I 1999 fremmet Ågot Valle forslag om en egen stortingsmelding om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet. I mai 2001 foreslo SVs Ågot Valle at lesbiske og homofile skulle få rett til å bli vurdert som adop sjonsforeldre. SV ble stående alene om forslaget.

I 2003 fremmet SV forslag om å gi lesbiske lik mulighet som heterofile kvinner til assistert befruktning. I november 2003 foreslo May Hansen juridisk likestilling av ekteskap og partnerskap i forbindelse med familiemeldinga. I februar 2004 fremmet SVs Siri Hall Arnøy og May Hansen forslag om en felles ekteskapslov som fullt ut ville likestille heterofile og lesbiske/ homofile par som inngår ekteskap. Under regjeringsforhandlingene etter valget i 2005 fikk SV gjennomslag for forslaget om en felles ekteskapslov i Soria Moria-erklæringen. Før sommeren 2007 sendte den rød-grønne regjeringen forslag til en ny, felles ekteskapslov på høring. 14. mars 2008 la den rød-grønne regjeringen fram den foreslåtte felles ekteskapsloven i statsråd. 11. juni 2008 ble felles ekteskapslov vedtatt i Odelstinget. 17. juni 2008 ble felles ekteskapslov vedtatt i Lagtinget.

Til kamp for petroleumsfritt Lofoten og Vesterålen Foto: Silje Schei Tveitdal

I medvind: SVs Inga Marthe Thorkildsen besøkte i juni Lofoten og Vesterålen for å mobilisere til kamp mot oljevirksomhet i områdene.

venstre om

nr. 3/2008

SV trapper opp kampen for å sikre varig vern av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. I tre dager besøkte Inga Marte Thorkildsen lokale aksjonsgrupper, fiskeri organisasjoner og bedrifter i Lofoten. I august reiser hun tilbake for å besøke Vesterålen. – Kampen mot olje i Lofoten og Vesterålen er kampen for å bevare et av våre mest sårbare og verdifulle naturom råder. Det er kampen for de fornybare fiskeriressursene, for reiselivsnæringen og for satsning på fornybar energi,

sier miljøpolitisk talskvinne Inga Marte Thorkildsen i SV. SV fikk i forvaltningsplanen gjennomslag i regjeringen for at det ikke skal åpnes for oljevirksomhet i området i denne Stortingsperioden. Nå er arbeidet i gang for å sikre seieren når ny forvaltningsplanen skal behandles i 2010. – Ingen må tro at SV kan ordne opp i denne saken alene ved å stille ultimatum. Det er folkelig mobilisering på tvers av partier og organisasjoner som kan sikre at ikke et flertall på Stortinget bøyer etter for presset fra olje industrien, sier Inga Marte Thorkildsen.

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

En god uke for SV og for kunnskap av Audun Herning

Uke 24 ble en god uke for SV og partiets nestleder og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Uka begynte godt på onsdag med at felles ekteskapslov ble vedtatt av Odelstinget. Deretter ble retten til barnehageplass lovfesta på torsdag. På samme dag ble faget Kristendom, religion og livssyn (KRL) erstatta av det livssynsnøytrale Religion, livssyn og etikk (RLE). Og for å avslutte uka på topp la Solhjell på fredag fram Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen. – Dette må vel kunne betegnes som et skolepolitisk hat-trick for deg og SV? – Ja, det har vært en god uke på jobben. Dette var alle viktige saker som viser hvordan skolen blir bedre med SV. Det er også saker vi har vært opptatt av lenge som det er veldig morsomt å få på plass. På hver sin måte forandrer de Norge, sier Solhjell.

SV-revolusjon Over 20 år etter at SV foreslo det for første gang er retten til barnehageplass nå lovfestet. – Dette er historisk. Det er lett å glemme hvor hard og lang denne kampen har vært. De siste årene har handla om å få de aller siste barnehageplassene på plass. Det har vært viktig for de foreldrene som trenger barnehageplass til ungene sine, men enda viktigere for ungene. Vi lærer stadig mer om hvor viktig de første årene er og hvilken positiv effekt barnehager har på barns læring seinere. Da jeg ble født, i 1971, gikk under 3 prosent av barna i barnehage. Når 60 000 barn begynner i førsteklasse i høst så har over 95 prosent av dem gått i barnehage. Dette er en liten revolusjon. En SV-revolusjon, sier Solhjell.

Respekt for ulikheter Også det nye RLE-faget har vært en viktig sak for SV:

Lovfestet rett: Over 20 år etter at SV foreslo det for første gang er retten til barnehageplass nå lovfestet.

– Vi kunne ikke være bekjent av et fag (KRL) som har blitt dømt for å bryte menneskerettighetene sier Bård Vegar.

innsats er en forutsetning for å motvirke sosiale forskjeller.

Læreren skal undervise – Det er helt nødvendig i et moderne Norge at alle religioner blir behandla kvalitativt likt i skolen. Vi må ha en skole som behandler alle likt og som respekterer ulikheter, fortsetter han. Og så avslutta du på fredag med en skikkelig skolesatsing? – Kvalitetsmeldinga viser virkelig fram SVs skole politikk. En milliard kroner til å styrke norsk- og matteundervisninga de første fire åra er en stor satsing på en bedre skole og ikke minst på sosial utjevning. Tidlig innsats er det motsatte av vente og se. Gjennom ekstra innsats de første årene tar vi tak i problemene før de vokser seg store og skaper nye problemene. Særlig viktig er dette for grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Sliter du her er det lett å slite i andre fag også. Og vi veit at det ikke er tilfeldig hvem det er som sliter her. Tidlig

I kvalitetsmeldinga er det også en rekke andre tiltak. Bedre kartlegging av elevene for å vite hva de trenger hjelp med, en egen rektorutdanning, varig system for videreutdanning og tydeligere nasjonal styring er noen av virkemidlene. Et annet er veiledende lære planer og et eget utvalg som skal gå gjennom lærerens hverdag på jakt etter «tidstyver». Hvorfor er dette så viktig? – Alle kjenner diskusjonen fra helsevesenet om at det er viktig at kirurgens tid må gå til å operere og ikke til alt annet. Sånn må vi også tenke rundt læreren. Vi må gå gjennom lærernes hverdag og finne ut om vi har vært flinke nok til å skjerme undervisninga eller om læreren har fått for mange andre oppgaver ved siden av selve undervisninga. Lærerne gjør en kjempejobb, men vi må se om vi som politikere har gitt dem gode nok rammer til å gjøre jobben.

Foto: Silje Schei Tveitdal

venstre om

nr. 3/2008

fornyet fredsbevegelse

mobilisering mot USAs rakettskjold Så langt har Ågot Valle, SVs utenrikspolitiske talsperson, hatt stor suksess med å mobilisere SVs europeiske søsterpartier mot USAs rakettskjoldplaner i Europa. Tidlig i juni hadde både SVs søsterpartier i New European Left Forum (NELF) og i Europaparlamentet sluttet seg til SVs mobilising. av Lilly Næss og Alexander Harang

På NELF-møtet på Kypros 13.–15. juni la SV frem sin kampanje mot USAs planer om et rakettskjold i Europa og redegjorde for SVs motstand mot å koble dette sammen med NATOs regionale rakettforsvar. Alle de fremmøtte delegasjonene støttet helhjertet opp om kampanjen, og støttet enstemmig SVs resolusjonsforslag mot å koble sammen NATOs rakettforsvar med USAs planer om et rakettskjold i Europa. – Hensikten med kampanjen er å bidra til at SVs søsterpartier slutter seg til vår mobilisering mot USAs rakettskjoldplaner og at de presser sine respektive regjeringer på dette. Vi ønsker ingen sammenkobling mellom NATOs rakettforsvar og USAs rakettskjold, og ved å mobilisere bredt i de andre NATO-landene, kan vi unngå dette, sier Ågot Valle.

venstre om

nr. 3/2008

For en uke siden besøkte hun Europaparlamentet i Brussel, der hun blant annet hadde møte med europeiske søsterpartier (Confederal Group of the European United Left- Nordic Green Left (GUE/NGL) – som består av 41 representanter fra 17 politiske partier i 13 europeiske land, og som representerer rundt ni millioner velgere. Der møtte hun også EU-parlamentets utenrikskomite og andre potensielle samarbeidspartnere. – USAs rakettskjoldplaner setter viktige nedrustnings tiltak i fare, og er en vanvittig sløsing med ressurser som heller bør brukes til å løse verdens klima- og fattigdomsproblemer. Om NATO-landene kobles på dette systemet er det stor fare for at vi selv også vil tvinges til å bidra til denne meningsløse opprustningen. En sammenkobling av det amerikanske rakettskjoldet og NATOs rakettforsvar er imidlertid ennå ikke vedtatt, og vi vil derfor arbeide hardt for å hindre at vedtak om en slik sammenkobling kan bli tatt frem mot neste NATO-toppmøte, sier Valle.

Fakta: SVs arbeid for nedrustning: • 1961: Sosialistisk Folkeparti etableres– og krever full nedrustning. Motstanden mot Arbeiderpartiets forsvars- og utenrikspolitikk i en tid preget av kald krig og motsetninger mellom maktblokkene i øst og vest var bakgrunnen for at opposisjonen i Arbeiderpartiet i miljøet rundt ukeavisa Orientering (senere Ny Tid) ble anklaget for fraksjonsvirksomhet og ekskludert. Ekskluderingen la grunnlaget for starten av Sosialistisk Folkeparti (SF) – senere SV. • På 80-tallet er fred og nedrustning en av SVs fremste merkesaker. • 1990-tallet: Pådriver for Ottawa-prosessen, som leder frem mot Landminekonvensjonen i 1997 – et totalforbud mot antipersonellminer. • 2003: SV er det første partiet i Norge som støtter opp om en internasjonal legalt bindende våpen handelavtale («Arms Trade Treaty»). • 2008: Pådriver for å forby klasevåpen, og aktiv i Oslo-prosessen som leder frem til et klasevåpen forbud i Dublin i mai i år.

foto: scanpix

illustrasjonsFoto: STOCKXPERT

– Suksess for europeisk

fornyet fredsbevegelse

Kampen mot atomvåpen fortsatt aktuell Foto: Lene Aure Hansen

«Rakettskjoldet er rustningsdrivende i seg selv. Skjoldet er ment å være defensivt, men kan med kun en teknisk vri gjøres offensivt.»

Fredsdynamo: Ole Koppreitan har i over 30 år ledet an i kampen mot atomvåpen.

– Nitti prosent av befolkningen er mot atomvåpen. Atomvåpen kan utslette menneskeheten. Det er et demo kratisk problem at politikerne ikke handler deretter, sier fredsaktivisten og daglig leder i Nei til Atomvåpen Ole Kopreitan av Lene Aure Hansen

I over 30 år har han drevet folkeopplysning om atom våpen. – Når jeg er på skolebesøk ber jeg elevene tenke at verden er et romskip og at landene som har atomvåpen er åtte terrorister som når som helst kan sprenge rom skipet i lufta. Når man vet hvor store anstrengelser det blir gjort for å hindre at terrorister slipper inn på fly, hvorfor gjøres det ikke mer for å forby atomvåpen? Nei til Atomvåpen ble stiftet i 1979 som et borgerinitiativ av engasjerte mennesker fra ulike miljøer og politiske partier. Bakgrunnen var atomkappløpet mellom USA og

Sovjet under den kalde krigen. Den første store inter nasjonale kampanjen mot atomvåpen kom allerede på femtitallet da den såkalte Stockholmsappellen samlet flere hundre millioner underskifter for et totalforbud mot kjernefysiske våpen.

Under den kalde krigen ble atomvåpen brukt som avskrekking og et politisk pressmiddel i maktbalansen mellom USA og Sovjet. Kopreitan mener at dagens situasjon er mye farligere siden atomvåpen er spredd på flere land.

– Da Sovjet begynte å prøvesprenge atombomber i Nordishavet ønsket USA blant annet å plassere atom raketter i Norge. På NATOs rådsmøte i Paris i 1957 gjorde Einar Gerhardsen det klart at Norge ikke ville ha atomvåpen på norsk jord i fredstid. Det var altså mulig å tale USA midt i mot, og det i en tid da folk flest fryktet at Sovjet kunne angripe, sier Kopreitan

– Dersom NATO tar sikkerhet på alvor burde de gå i spissen for nedrustning og et forbud mot atomvåpen på samme måte som man nå har fått til et forbud mot klase våpen, sier han, og advarer regjeringen mot å inngå kompromisser når det gjelder masseødeleggelsesvåpen.

Han er bekymret over USAs planer om rakettskjold i Europa, med utplassering av ti raketter i Polen og en radar i Tsjekkia. – Rakettskjoldet er rustningsdrivende i seg selv. Skjoldet er ment å være defensivt, men kan med kun en teknisk vri gjøres offensivt. Dette skremmer Russland som er omringet av NATO-land. I verste fall kan vi få en opptrapping av en ny kald krig. Russland har allerede sagt opp Moskva-avtalen som var rustningsbegrensende, sier Kopreitan.

– Norge må være tydelig på at vi ikke vil ha et nytt rustningskappløp. Kostnadene er høye og det går utover verdens fattigste, sier Kopreitan. Han mener politikerne i større grad må følge opp det de sier i praksis, hvis ikke mister folk lysten til å engasjere seg.

Kopreitans oppfording til SV er klar: – Direkte kontakt med folk er viktig. SV må ut på gata og møte folk der de er! Selv mener han at han er en lademaskin for de politiske batteriene til mennesket han møter når han står på Karl Johan med vogna si. – Folk trenger en peptalk. Det at unge mennesker kjøper buttons med politiske budskap gjør kanskje at de eldre tenker: «Jøss. Er det der fortsatt aktuelt?»

venstre om

nr. 3/2008

Grillpreik For den politisk engasjerte vil sommerens grillsesong bli en styrkeprøve i argumentasjons teknikk. Hvordan forklarer og forsvarer du pumpeprisen til onkel Birger (tobilseier og FrP-symper)? Hva svarer du din blodradikale søster Vanja som synes at regjeringa ikke gjør nok for verken miljø eller de fattige? Eller din mor– gud bedre, din egen mor! – som stemmer på Stoltenberg for «han er iallfall til å stole på (og ganske kjekk)». av Thor Egil Braadland

Her er noen SV-argumenter til politiske debatter over grillen utover sommeren: Barnehageløftet: Vi gjennomfører den største s atsingen på barnehager noensinne. Over 60.000 barn som før ville stått i kø får nå plass. Av de som ønsker barnehage har 98,4 prosent av barna fått plass – det mangler bare noen få høyrestyrte kommuner (bl.a. Oslo, Sandnes, Stavanger) før vi er i mål. Trondheim, med rødgrønt styre, er for eksempel i mål. Retten til barnehageplass lovfestes fra 2009.

Bensinprisen: Selv om prisen har gått opp er prisen på

bensin og diesel fortsatt lav sammenliknet med hva man tjener i Norge. Med unntak av Irland er Norge det landet i Europa hvor man må jobbe kortest for å fylle tanken. Utfordringen nå er ikke å gjøre det billigere å forurense, men å finne måter å få ned klimautslippene på.

Biobrensel: Maisprisene stiger, men det er økt kjøtt-

forbruk og dyrere olje som er de viktigste årsakene til de økte matprisene (dette er altså en debatt du helst ikke bør ta over din egen gassdrevne grill…): 1) Fòrdyrkinga til kjøttproduksjon tar jordbruksplass som matdyrking burde hatt. 2) Drivstoff er en viktig innsatsfaktor i landbruket, og oljeprisen stiger blant annet fordi flere i Kina og India

venstre om

nr. 3/2008

kjører bil enn før. Den virkelig store trusselen mot v erdens fattigste er klimatrusselen.

Brutte løfter: Vi gjør det vi har lovet. Målet om full

barnehagedekning er innen rekkevidde (se over), 200.000 flere har fått jobb og ledigheten er rekordlav.

Vi er i rute med å skaffe flere hender i eldreomsorgen. Elever i videregående skole har fått gratis læremidler. Vi har økt forskningen. Vi har etablert offensive miljømål og -tiltak. De siste lønns- og trygdeoppgjørene var svært gode. Bistanden er økt med fem mrd kroner siden Bondevik. Homofile får lov til å gifte seg. Vi verner Vefsna.

fremfor å bruke pengene på skattekutt til de rikeste. Vi styrker spesielt tidlig innsats i skolen for at færre skal falle fra underveis. 200.000 flere har fått jobb med SV i regjering. 300 000 færre vanlige folk betaler formuesskatt nå, mens de 100 aller rikeste har fått en ekstraregning på gjennomsnittelig 11 millioner kroner hver.

Forskning: På tre år har vi økt forskningen like mye

som Høyre gjorde på fire år. Offentlig støtte til forskning er med SV økt med 1,6 mrd på tre år.

Konkurranse: Med SV i regjering har vi fått økt

konkurranse på det som kan bli den største inves teringen i Norge noensinne, nemlig kjøp av jagerfly (det snakkes om prislapp opp mot 140 mrd kroner). Under Høyre var planen å direkteanskaffe fly uten konkurranse. Nå er også svenskene med og utfordrer amerikanerne.

Kjøttprisen: I likhet med bensinen er ikke matprisen

i Norge høy om man sammenlikner med det folk tjener. Fattigdom i Norge bekjempes uansett ikke gjennom å kutte matmomsen, fordi den gevinsten stikker ofte dagligvarehandelen av med uansett. Vi har nettopp økt minstepensjonen (se over) for å gi denne gruppa et nødvendig løft, samtidig som lønnsoppgjørene i 2008 har vært historisk gode.

Krig og fred: Den sivile støtten til Afghanistan er økt

til 750 millioner kroner i året, og Norge er den største sivile bidragsyteren i forhold til folketallet. Internasjonalt har Norge argumentert for at det ikke finnes en militær løsning i Afghanistan, og tatt til orde for sterk sivil og politisk innsats. Norge har 500 sol dater i Afghanistan etter at 200 soldater reiser hjem til Norge i løpet av juni 2008.

Miljø: For å få ned utslippene øker vi støtten til vind-

Fattige: Årsaken til fattigdom er ofte sammensatt, vi

jobber derfor på brei front. Trygdeoppgjøret i år ga 16.000 mer i året til minstepensjonister, og 14.000 mer til unge uføre. Vi har økt barnetillegget til forsørgere på attføring og rehabiliteringspenger. Vi har kutta gebyrene hos namsmannen – som mange mener er en skatt på fattigdom – med nesten 2.500 kroner. Vi har gjeninnført ferietillegget for arbeidsledige, et symboltungt kutt fra

Bondevik. Langtids sosialhjelpsmottakere har nå rett til individuell plan og skreddersydd opplegg for å komme seg i arbeid, i kombinasjon med høyere stønad (2 ganger grunnbeløpet).

Forskjeller: Ulike folk skal ha like muligheter. Derfor

styrker vi nå skoler, barnehager, sykehus og eldreomsorg

kraft, til forskning på ny fornybar energi og oppretter en egen støtteordning for havvindmøller og et eget statsforetak for utslippskutt i transportsektoren (transnova). Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byene dobles. Det lages en handlingsplan for utfasing av oljefyring. Det settes av 3 mrd kr i året til kjøp av regnskog. Det gis milliardstøtte for å få bygd CO2-frie gasskraftverk i kombinasjon med CO2-lagring i Nordsjøen. Støtten til Enova dobles, slik at det i 2009 går rundt 1,8 mrd kroner i året til disposisjon for bioog fjernvarme, energisparing og effektivisering, og fornybar el-produksjon som vind, bio-el, og mindre vannkraftverk. For å få ned utslippene har vi satt mål om at Norge skal være karbonnøytrale innen 2030, og kutte klimautslipp tilsvarende 30 prosent av egne utslipp innen 2020. Klimautslippene skal ned - men akkurat nå øker de, spesielt fordi Bondevik ga tillatelse til et sterkt forurensende gasskraftverk på Snøhvit som nå har startet opp.

Oljepenger: Renta bør ikke bli mye høyere, og for

mange førstegangsetablerere knaker det nå i sammenføyningene. Vi bruker så mye oljepenger vi kan. I 2008 bruker vi rundt 74 milliarder kroner, eller rundt 15.000 oljekroner per innbygger.

venstre om

nr. 3/2008

Foto: geir malmedal

Slagkraftig SV-trio: SV styrer bydel St. Hanshaugen i Oslo sammen med AP og Rødt. Fra høyre: Nora Fjelddalen, Stian Oen (nestleder i bydelsutvalget) og Morten Drægni.

Deltakende budsjettering

– Fra prat til praksis For mange i SV er diskusjonen om deltakende budsjettering en del av den spennende prinsipprogramprosessen som pågår i partiet. – Hos oss handler det først og fremst om praktisk politikk, sier Stian Oen som er nestleder i St. Hanshaugen bydelsutvalg. Sammen med Nora Fjelddalen og Morten Drægni utgjør han SVs gruppe i det direktevalgte bydelsutvalget i denne bydelen i Oslo, der venstresiden styrer. Av Geir Malmedal

Da SV avholdt Verden til venstre konferansen i begynnelsen av mai, var deltakende budsjettering ett av de mange temaene på dagsorden. Økt deltakelse i de folkevalgte organenes budsjettprosesser, brukes aktivt for gi folk større innflytelse over egne liv. Erfaringer med ordningen i Sør-Amerika, viser at grupper som ellers er underrepresentert i det politiske systemet, her blir inkludert og deltar i større grad.

Rød bydel – Avstanden fra Sør-Amerika til St. Hanshaugen er ikke så stor som man skulle tro, sier Stian Oen. Sammen med resten av St. Hanshaugen SV lyktes han etter valget i fjor høst med å forhandle frem en radikal samarbeids-

venstre om

nr. 3/2008

erklæring, sammen med Ap og Rødt i bydelen. Et av punktene var et eget prosjekt om deltakende bud sjettering, som skal gjennomføres frem til neste lokalvalg. Nå er arbeidet med prosjektet i gang. – Det er veldig spennende å gjennomføre dette i praksis og ikke bare diskutere dette i studiesirkler. Det blir jo noe helt annet å forholde seg til faktiske erfaringer og saksdokument utarbeidet av offentlige saksbehandlere, sier Nora Fjelddalen. Hun er inne i sin første periode som bydelsutvalgsmedlem, der hun leder bydelens Oppvekst- og kulturkomité.

Inspirasjon for andre? Fjelddalen mener også andre SV-lokallag vil ha mye igjen for å i større grad arbeide med å gjennomføre saker og ikke bare arrangere studiesirkler om dem. – Slik får vi vist at vår politikk kan gjennomføres i praksis. Ved å være de første til å gjennomføre dette, så håper vi å kunne bidra til inspirasjon for andre som ønsker å gjøre tilsvarende ting, fortsetter Fjelddalen. – Så skal vi jo heller ikke underslå at en slik sak kan ha en veldig positiv effekt når det gjelder å synliggjøre at SV er et parti med egne saker og et eget prosjekt, mener Morten Drægni. I tillegg til å ha vært sentralstyre medlem i SU de to siste årene, har han også sittet i St. Hanshaugen bydelsutvalg siden fjorårets lokalvalg, der han leder Helse- og sosialkomiteen. – Hos oss er det i alle fall slik at Høyre nærmest går i taket hver gang vi diskuterer deltakende budsjettering. De er visst ikke overbevist om at saken er så god. Så det er godt mulig perioden ender med norgesrekord i antall protokolltilførsler fra høyresiden, smiler han.

Ønsker å dele sin erfaring Hele St. Hanshaugen SV sin BU-gruppe er opptatt av å gjøre mest mulig ut av prosjektet som nå er igangsatt. – Vi svarer veldig gjerne på henvendelser fra andre lokallag og kommunestyrerepresentanter som vil vite mer om hvordan de kan jobbe med å gjennomføre deltakende budsjettering. Det vil jo være veldig synd om en så viktig sak bare blir gjennomført ett sted i hele Norge, avslutter de tre BU-medlemmene.

St. Hanshaugen SV • Antall medlemmer: ca. 100 • 3 av 15 medlemmer i bydelsutvalget (BU), herunder BU-nestleder • SV leder samtlige tre komiteer under bydelsut valget • En radikal samarbeidserklæring med AP og Rødt, se www.sv.no/oslo/sthanshaugen o Bla forsøksprosjektet med deltakende budsjettering • Viktigste saker i perioden o Full barnehagedekning o Kraftig økning av bydelens frivillighetsmidler o Forsøk med 6-timersdag o Rekrutteringsplaner for både funksjonshemmede og etniske minoriteter til stillinger i bydelen o Avvikler bestiller/utførermodellen: Gi ansatte tilbake innflytelse over egen jobb. o Sykkel- og gangstier prioriteres, ikke parkeringsplasser.

Hva skjer i Sør-Afrika?

SV på Stortinget Straff som virker!

– Ifølge en Fafo-rapport fra 2004 om de innsattes levekår, har over 60 prosent av de innsatte to eller flere levekårsproblemer. Rapporten viser at god velferdspolitikk er god kriminalpolitikk, sier SVs justispolitiske talsperson Akhtar Chaudhry. – I tillegg til bedre oppfølging av fangene under soning, må man også sikre at de innsatte får et helhetlig tilbud når de løslates. Det hjelper ikke med god rehabilitering under soning, dersom ikke dette følges opp utenfor murene.

Det er derfor viktig å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, samt mulighet for utdanning og arbeid, sier Chaudhry. Han viser til at regjeringen i den kommende meldingen har varslet en tilbakeføringsgaranti.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Til høsten legger regjeringa fram en stortings melding som skal stake ut en ny kurs for kriminalomsorgen. SV har vært opptatt av at rehabilitering får en sentral plass i meldinga.

– Vi vet at en av to innsatte kommer tilbake til fengsel igjen etter en femårsperiode. Innsatte i norske fengsler skal gis reell mulighet til å komme seg ut av kriminaliteten, avslutter han.

Av Lene Aure Hansen

Marianne Millstein er tidligere stipendiat ved Universitetet i Oslo, har doktorgrad i samfunns geografi og er medlem i SVs Afrikagruppe. Venste Om spør henne om årsakene til volden mot immigrantene.

– Gledelig trygdeoppgjør for uføre og minstepensjonister Foto: sigurd fandango kapperud

Etter årets trygdeoppgjør i juni ble det klart at enslige minstepensjonister vil få16.000 kroner mer i pensjon. Unge uføre vil få økt sin pensjon med 14.000 kroner. Også tilleggspensjonen økes fra 3,3 pensjonspoeng til 3,5 pensjonspoeng – etter å ha stått stille i 17 år! – Dette er tidenes trygdeoppgjør for pensjonis tene og et svært gledelig oppgjør for uføre og minstepensjonister. Med en generell økning i grunnbeløpet på 5,5 prosent vil alle pensjonister sitte igjen med økt kjøpekraft, sier SVs Karin Andersen, leder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun roser Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Pensjonistforbundet for sin vilje til å omfordele.

– Det finnes ingen enkle svar som forklarer det som skjer nå, men det viser nok at det positive bildet av Sør-Afrika som regnbuenasjonen er overdrevent. Over en lang tid har det vært en del uløste spenninger og konflikter basert på raseidentitet, sier hun. Millstein har forsket på lokalpolitikk, boligut vikling og sosial mobilisering i bydelen Delft i Cape Town. I løpet av de fire årene hun gjorde feltarbeid ble åtte somaliske butikkeiere drept i nabolaget. Hun mener at en del av forklaringen ligger i usikre arbeidsforhold, stor arbeidsledighet og fattigdom kombinert med bildet som skapes av at utlendingene tar jobbene fra sørafrikanerne. – Det at immigranter, spesielt de mange som har flyktet fra Zimbabwe, er villige til å gjøre jobber til en langt lavere lønn enn sørafrikanerne bidrar til frustrasjon og sinne. De fleste flyktningene fra Zimbabwe befinner seg i landet ulovlig og er derfor i en veldig sårbar situasjon. Et fornuftig tiltak vil derfor være å gi dem flyktningstatus, slik at de har krav på grunnleggende rettigheter, sier hun.

– De viser vei for andre, og er et eksempel til etterfølgelse. Takket være deres mangeårige innsats og engasjement, har kravene deres blitt imøtekommet, sier Andersen.

– Endelig gjennomslag for et inkluderende og tilgjengelig Norge! ført strengere unntaksbestemmelser i kravene om universell utforming og plikten til individuell tilrettelegging, sier Karin Andersen (SV), som også leder Stortingets arbeidsog sosialkomité. Blant annet innføres det tidsfrister for når IKTmatriell skal være universelt utformet. Det samme gjelder for nye tiltak på samferdselssektoren.

Foto: Ingerborg Øien Thorsland

Det er nå forbudt å diskriminere på grunn av ned satt funksjonsevne. Likeledes å hindre mennesker tilgjengelighet til bygninger, anlegg, uteområder og transportmateriell. Det ble klart etter at det tirsdag 3.juni ble vedtatt en egen diskrimineringsog tilgjengelighetslov i Stortinget. Loven slår fast at samfunnet skal være tilgjengelig for alle. Alle skal være likeverdige og likestilte, og alle skal ha samme mulighet til å delta i og bidra til felles ska pet, enten det er i skole, arbeid, kulturliv eller annen sosial sammenheng. – Dette er en historisk milepæl. I samarbeid med flere av interesseorganisasjonene blir det nå inn

Bildene fra voldsbølgen mot immi granter i Sør-Afrika den siste tiden har sjokkert og skuffet mange. Over seksti mennesker er drept, flere hundre skadd og om lag 80 000 mennesker er drevet på flukt. President Thabo Mbeki karakteriserer voldshandlingene som de mest umenneskelige i landets historie etter apartheidregimets slutt.

Da regjeringspartiet ANC kom til makten lovte de en velferdsstat og jevnere fordelig. Til tross for noen sosiale forbedringer fører regjeringen en nyliberal politikk som særlig rammer de fattigste. De siste årene har det vært hyppige protester mot lokale myndigheter i fattige bydeler i hele landet på grunn av manglende tilgang til grunnleggende tjenester som vann, elektrisitet og boliger. Sør-Afrikas fremtid ser for øyeblikket mørk ut, men Millstein understreker at det også finnes solskinnshistorier. – Vi har sett eksempler på at lokale ledere har tatt initiativ til forsoning og reintegrering av inn vandrerne som ble drevet på flukt. Dersom lokale ledere og politikere kommer fortere på banen vil de kunne bidra til å dempe gemyttene og forhindre nye angrep på innvandrere i fremtiden, sier hun.

venstre om

nr. 3/2008

framtidskonferansen 2008

Engasjerte sosialister: Steen Gade fra SF i Danmark (til venstre), Lars Ohly fra Vänsterpartiet i Sverige (til høyre) og Kristin Halvorsen (midten) avsluttet Framtidskonferansen med en samtale om nordisk sosialisme. Foto: Sigbjørn Løland Torpe

Rekordoppslutning om Framtidskonferansen

av Robert kippe

I forbindelse med idédebatten Verden til venstre deltok både SVere og andre på venstresida i diskusjoner om hvordan vi kan flytte Norge og verden lengre til venstre. Utendørs var det strålende solskinn, men likevel valgte nærmere 850 personer å være inne på Oslo Kongressenter for å diskutere ideologi. Programmet bestod av 38 møter og SVs hovedområder innen miljø, kunnskap og rettferdighet var prioritert. – Det kom folk fra hele Norge og vi hadde en fantastisk vellykket helg. Vi klarte å løsrive oss fra dag til dag-politikken og fikk diskutert de lange linjene. Det er akkurat det vi ønsker å oppnå med Verden til venstre, sa Lysbakken.

Venstre Om nr. 3/2008

Det var mange utenlandske gjester på konferansen. Blant annet var det besøkende fra SVs søsterpartier i Sverige, Danmark, Island og Finland. Arni Thor Sigurdsson er Altingsrepresentant for Venstrepartiet -– de grønne på Island og var en av de første som meldte seg på konferansen. – Da jeg fikk høre om konfe ransen i vinter trengte jeg ikke betenkningstid. Det er helt klart en voksende etterspørsel etter venstre-grønn politikk og løsn inger. Denne konferansen var en god anledning til å arbeide med et slikt perspektiv og gå til bunns i morgendagens oppgaver, sa Sigurdsson. Blant de best besøkte møtene var de om klima, sikkerhetspolitikk og arbeidsliv. Innspillene til SV var like mange som innlederne, men en ting gikk igjen; Ideologi er viktig og SV må våge å være seg selv!

eltakerne og håper at Verden til venstre kan fortsette i d lokallagene. – Jeg fikk med meg mange gode diskusjoner innenfor alt fra kommunalpolitikk til sikkerhetspolitikk og traff mange interessante folk. Nå håper jeg at vi kan fortsette diskusjonene i lokallaget slik at de som ikke var med på konferansen også kan få delta i idédebatten, sa Sirås. Som mange andre besøkende på Framtidskonferansen påpekte Sirås betydningen av at alle kan delta i politikkutviklingen. Foto: Kirsti Stenersen

Den første helgen i mai var SVmedlemmer og andre politisk interesserte personer samlet for å diskutere ideologi på Framtidskonferansen. Med nærmere 850 deltakere ble det trolig SV-rekord i oppmøte. – Det kom folk fra hele Norge og vi hadde en fantastisk vellykket helg, sier en svært fornøyd Audun Lysbakken.

Geir Jarle Sirås fra Trondheim SV var fornøyd med Framtidskonferansen

Geir Jarle Sirås (leder av Trondheim SV) var en av over 20 tilreisende fra Trondheim. Han tror Framtidskonferansen bidro til engasjement blant

– Det er viktig at hele organisasjonen er med på utformingen av SVs politikk. Eierskap fra grasrota er viktig for å lykkes i regjering. Statsrådene til SV gikk rundt i gangene sammen med de andre deltakerne, og sånt ser du ikke i mange land! Det er veldig bra med en slik nærhet mellom de ulike nivåene i partiet, sier Sirås som håper partiet klarer å opprettholde denne nærheten også i fram tiden.

Du kan lese mer om Framtidskonferansen og Verden til venstre på www.vtilv.no

framtidskonferansen 2008

Idyll eller inferno: Forsker og forfatter Mark Lynas malte et dystert framtidsbilde for jorda hvis man ikke tar radikale grep for å snu klimautslippene nå. Foto: Geir Malmedal/SV

«‘Seks grader’ er det grundigste dokumentet jeg har lest om klimaendringer. Og kanskje det mest engasjerende. Ikke bare bør du ta en titt inn i det infernoet vi kanskje har i vente, minst like viktig er det å kjøpe boka til alle du kjenner som stemmer Arbeiderpartiet.» Leder i Natur og ungdom Ingeborg Gjærum, til Klassekampen

– Nå må det handles! På SVs Verden til venstre konferanse i mai oppfordret den britiske klima forskeren og forfatteren Mark Lynas til en kraftinnsats for å unngå global klimakrise. av Arun Ghosh

Da Lynas sin bok «Six degrees» kom ut i Storbritannia i fjor vakte den stor oppsikt. I boka går han gjennom det som er tilgjengelig av forskningsrapporter og klima scenarier om konsekvensene for livet på jorda som følge av ulike temperaturstigninger. FNs klimapanel har sagt at den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda kan øke med mellom 1,4 og 5,8 grader i perioden 1990-2100. Lynas beskriver i boka hva som vil bli konsekvensene for livet på jorda for hver grad temperaturen stiger. Han advarer særlig mot de selvforsterkende effektene av oppvarming. Lynas frykter at selv en beskjeden oppvarming kan utløse store nye utslipp som så igjen vil forsterke temperaturøkningen. En slik akselerering kan for eksempel utløses av at permaforsten smelter, eller av at havenes evne til å holde på klimagasser bryter sammen.

– Det kritiske punktet i forhold til global oppvarming er 2 grader. Over dette vil mye begynne å gå alvorlig galt, sier Lynas. Klimaforfatteren tar også opp motforestillingene til at den globale oppvarmingen er menneskeskapt: – Det er riktig at det har vært klimaendringer på jorden tidligere. Forskjellen på nå og da er hastigheten på endringene. Jeg har undersøkt utviklingen på jorda de siste 250 millioner år og funnet at CO2 nivået aldri har økt like raskt som nå. Selv under Perm-tiden, da store deler av livet på jorden var i ferd med å bli utryddet, økte ikke CO2-utslippene i nærheten av det de gjør i dag, sier Lynas. I tre år har han arbeidet intenst med å analysere og systematisere klimaundersøkelser som er gjort i hele verden, og resultatene er oppsiktsvekkende: – Det som skjer på jorda nå er uten paralleller i historien. Dette er selvfølgelig interessant for meg som forsker, men det er svært skremmende for meg som far, forteller han og avslutter med en dyster spådom: – Jeg er redd FNs klimapanel har vært for forsiktige i sine beregninger av temperaturstigningene. Jeg frykter at de kan ligge på mellom 2,5 og 6 grader. Konsekvensene av

et slikt scenario ville være totalt ødeleggende for livet på jorda. Det vil legge våre største byer under vann og gjøre en tredjedel av jorda til ørken. Derfor må alle skjønne alvoret nå og gjøre det som står i deres makt for å snu utviklingen. Det er fortsatt ikke for seint, avslutter Lynas

Mark Lynas: Bor i Oxford i Storbritannia. Lynas er forfatter, journa list, forsker og miljø aktivist. Forfatter av boka Seks grader: vår fremtid på en varmere planet (Gyldendal 2008). Boken hans er også omarbeidet til en TV-serie på National Geographic. Han er fast bidragsyter i flere store britiske aviser og tidsskrift, og har skrevet flere bøker om klimaendringer.

Venstre Om nr. 3/2008

internasjonalt

I Che Guevaras fotspor – For 40 år siden var jeg så privilegert at jeg fikk kjempe for en forandring sammen med Che. Vi kjempet for sosialismen. av Mona Wærnes

Dette uttaler bolivianske Osvaldo «Chato» Pereda, lege av profesjon, ansatt i den bolivianske regjeringa og en sentral person i Bevegelsen for sosialisme (MAS). Han kjempet ved Che Guevaras side mellom 1966 og 1967. I 1969 ble han leder i ELN, Ches gerilja bevegelse. Jeg møter Chato sammen med nærmerne 500 andre venstreradikale latinamerikanere i Montevideo, Uruguay i slutten av mai. Vi er på Foro de São Paulo, – et forum der venstresidepartier, sosiale bevegelser og venstresideorganisasjoner fra Latin-Amerika og Karibia, samt observatører fra hele verden, deltar. Målet med forumet er å diskutere konsekvensene av den nyliberale politikken ført i regionen og å søke et demokratisk alternativ til nyliberalismen. Forumet er videre et sted der venstresida legger felles strategier og koordinerer sitt arbeid i de ulike landene. Chatos parti sitter med regjeringsmakta i Bolivia og er langt fra det eneste venstresidepartiet i posisjon på dette forumet. Det er hele tretten ulike varianter av sentrum-venstreregjeringer i Latin-Amerika og Karibia nå. 65 prosent av Latin-Amerikas befolkning lever i dag i venstrestyrte land. Dette merkes på stemninga i forumet. Optimismen råder, og folk samles til felles kamp.

Mangfold, samling og integrering Hovedtemaene på dette forumet er den nye tidas venstreside i Latin-Amerika og Karibia – En mang foldig venstreside. Nøkkelordene som er utgangs punktet for debatt er mangfold, samling og integrering. Deltakerne ønsker et mangfold av løsninger, og en venstreside hvor det er høyt under taket. Målet er at latinamerikanske folk må stå samlet mot militær aggresjon og utbytting fra andre land. Det ble diskutert hvordan man i større grad kan samarbeide om felles latinamerikanske nyhetskanaler og et felles, solidarisk handelssystem. De tre hektiske dagene munnet ut i konklusjonen om at regionen ikke lever i en epoke med forandring, men en forandring av epoke. Den politiske situasjonen kjennetegnes av fortsatt framgang for de progressive og venstreradikale kreftene. Samtidig blir disse kreftene konfrontert av høyresiden internt i landene, av USA, av transnasjonale selskaper og media. Chato minnes tida med Che og trekker paralleller til dagens situasjon. – Che forutså noe ekstraordinært som jeg alltid siterer

venstre om

nr. 3/2008

revolusjonshelter: Che og hans kamerat Osvaldo.

ham på. I 1964, i de Forente Nasjoner, var det som om han så framtida til Bolivia da han sa: «Denne sagaen som vi har foran oss vil bli skrevet av masser av sultne indianere, småbønder uten jord, marginaliserte arbeidere i byene og intellektuelle revolu sjonære.» Chato fortsetter: – Man må legge merke til rekkefølgen i det han sa. Først indianerne, så småbøndene og etterpå arbeiderne. Slik vil han presisere at i Bolivia er det urbefolkningen som er nøkkelen til forandring, slik valget av urbefolkningspresidenten Evo Morales kan være et bevis på.

Ny debattbok;

Utdanning – venstre om! Debatten om hva slags venstreside vi trenger fortsetter. I løpet av 2008 utgir SV en serie med debattbøker som diskuterer hvilke visjoner og løsninger venstresida skal kjempe for på ulike områder. Til nå har to bøker kommet ut: Marked og styring og Uten grenser? Migrasjon og minoriteter. Nå kommer tredje debattbok i rekken Utdanning – venstre om!

Tid for skolering

Til høsten kommer det tre nye debattbøker om henholdsvis miljø, sikkerhets politikk og strategi for sosialisme. Etter hvert vil du kunne lese mer om disse bøkene på Verden til venstres egne nettsider (www.vtilv.no) Bøkene koster 150 kr og kan bestilles fra partikontoret på e-post: bestilling@ sv.no eller på telefon: 21 93 33 00. Du kan også bestille en pakke som inkluderer de tre første bøkene til 420 kr + porto/eksp. (pakke A). Eller seks bøker til 840 kr + porto/eksp. (pakke B). Du vil da få tilsendt de tre første bøkene nå, og tre bøker i løpet av høsten.

Organisasjonsprosjektet SV 2009 skal tilrettelegge for et bedre skoleringstilbud til SVs medlemmer, til hjelp både i politisk debatt og i organisasjonsbygging. Til valget i 2009 skal SV fremstå som et sterkere og mer offensivt parti. Marked og styring

Av Geir Malmedal

– Et debatthefte for Verden til venstre

Uten grenser? Migrasjon og minoriteter Et debatthefte for Verden til venstre

Utdanning – venstre om!

- fra forsvarstiltak til en radikal kunnskapspolitikk Marry-Anne Karlsen, Nils Otto Steen og Siri Hall Arnøy (red)

Frank Meyer og Knut Kjeldstadli (red.)

Verden til venstre debatten er i full gang og bidrar til økt aktivitet og politisk debatt i mange lag. Dette er en god mulighet for mange medlemmer til å engasjere seg i den politiske debatten, og i høyeste grad drive politisk skolering. Det vil bli mange tilbud om aktivitet frem mot valget i 2009 og mange vil få mulighet til å engasjere seg i SVs politikk. Alle SVs medlemmer vil få tilbud om å delta på politisk grunnskolering. Studieopplegget vil være delt inn i tre hovedområder: Miljø, barn & unge og rettferdighet. Hvis du savner et tema som er viktig for deg – ikke vær redd. Alle de viktigste temaene har fått plass i en av de overnevnte områdene. Rett over sommeren starter vi opp med miljøskolering. Alle må følge med på SVs nettsider, for der kommer det til å bli tilbud om nettseminar med blant andre Erik Solheim. Dette vil være en spennende ny løsning, som vi håper kan inkludere de som har vanskelig med å møte på de vanlige samlingene. Her skal du kunne logge deg inn fra jobben eller hjemme fra stua etter at barna er lagt for kvelden. Dette kan selvsagt ikke erstatte det å møtes i felleskap for å dele erfaringer og kunnskap, men gir mange et nytt og spennende tilbud. Det vil så bli arrangert regionale samlinger, der vi håper å samle så mange som mulig for å diskutere SVs miljø politikk – Hvilke visjoner har SV i

miljøpolitikken? Hva er vi gode på, og hva kan gjøres bedre. Det vil også bli tilrettelagt for at lokallagene kan arrangere egne kurs, der man tilpasser dette til lokale forhold. Skoleringsmateriell på alle temaene vil bli produsert, sammen med presentasjoner som kan brukes lokalt. Det neste området det vil arrangeres samlinger og kurs på, er barn og unge. For så å avslutte med rettferdighet før sommeren 2009. Når vi da tar en velfortjent sommerferie før valget, vil vi være sikre på egen politikk. Det blir tidenes tøffeste valgkamp – og da vil SVere over hele landet være klare til kamp for SVs politikk.

fakta: SV har et organisasjons- og aktivitets fond, der lagene kan søke støtte til nyskapende opplæringsaktivitet. En utfordring som passer deg? SV har også et samarbeid med studieforbun det SO, blant annet på studieopplegg rundt Verden til venstre debatten. Se SVs organisasjonssider for mer informasjon: www.sv.no/partiet/organisasjon Har du spørsmål om SVs skoleringstil tak, ta gjerne kontakt med skolerings ansvarlig Geir S. Malmedal på telefon 21 93 33 89 eller e-post: geir.malmedal@sv.no

Marked og styring

Uten grenser?

• redaktør Dag Seierstad

Migrasjon og minoriteter • redaktører Frank Meyer og Knut Kjeldstadli

Boka tar opp to

problemstillinger. Det første er knyttet til internasjonal handel og utvikling. Artiklene forklarer hvordan handelsavtaler og internasjonale institusjoner reduserer handlingsrommet for politikk, og drøfter hvordan handlings rommet kan utvides. Den andre problemstillingen som drøftes er knyttet til markedstenkning og politisk styring. På hvilke områder og innen hvilke rammer kan markedet være et godt virkemiddel? Og hvor er det viktigst med samfunnsmessig kontroll og styring? Tekster av Erik Reinert, Tore Linné Eriksen, Tale Hungnes, Sindre Stranden Tollefsen, Torild Skard, Helene Bank, Steinar Alsos, Linn Herning, Bent Sofus Tranøy, Stein Reegård, Rune Skarstein og Lars Thue.

Boka tar opp pro-

blemstillinger knyttet til innvandring og inkludering. Hva er en god innvandringspolitikk for et sosialistisk parti? Hvordan bør vi stille oss til arbeidsinnvandring og hvordan forhindrer vi sosial dumping? I delen om inkludering disku teres etnisitet i forhold til klasse, kjønn og religion. Hva skal til for å få et integrert og solidarisk samfunn? Tekster av Ottar Brox, Jonathon Moses, Jan Olav Andersen, Frank Meyer, Gülay Kutal, Nina Dessau, Iffit Qureshi, Farida Ahmadi, Berit Torbjørnsrud, Gunnar Skirbekk og Shoaib Sultan.

Utdanning – venstre om! Fra forsvarstiltak til en radikal kunnskaps politikk • redaktører Marry-Anne Karlsen, Siri Hall Arnøy og Nils Otto Steen Boka setter spørsmåls-

tegn ved analysene som har ligget til grunn for reformene i grunnskolen og høyere utdanning og konsekvensene av å innføre New Public Management i utdanningssektoren. Videre drøftes spørsmålene utdanning for hvem, hvorfor og hvordan. I hvor stor grad kan utdanning spille en rolle for å utjevne forskjeller i samfunnet? Hvilke kunnskapssyn bør ligge til grunn for venstresidas utdanningspolitikk? Og hvordan skape et universitet i samspill med samfunnet rundt? Tekster av Jon Severud, Solfrid Grøndahl, Tor Halvorsen, Helle Linné Eriksen, Lisbet Rugtvedt, Halvard Hølleland, Harriet Bjerrum Nielsen, Randi Bruvik Dahl, Kari Repstad og Pål Repstad, Nils Otto Steen, Theo Koritzinsky, Svein Østerud, Knut H. Sørensen, Knut Kjeldstadli og Alf Holmelid.

Vil du ha politisk påfyll? Eller har du en idé du vil lufte?

Delta i SVs idédebatt på www.vtilv.no venstre om

nr. 3/2008

Hvis jeg var Kristin . . . Jonas Bals, ombudsmann for baltiske arbeidere, Oslo Bygningsarbeiderforening og syndikalist Hvorfor er det viktig at SV finnes? Noen må vel representere et sosialdemokratisk motsvar til nyliberalismen. Partiets regjeringsdeltakelse illu strerer dessuten på utmerket vis at partipolitikkens handlingsrom er begrenset, og at både det å forsvare gamle seire og vinne nye, først og fremst krever aktive, sosiale bevegelser – som for eksempel fagbevegelsen. Hva slags utfordringer har du til SV? Selv er jeg mer opptatt av å holde de blåbrune fra makta, enn at de rødgrønne skal beholde den. Selv om det for så vidt går ut på ett, så mener jeg det er én viktig forskjell: Man skal ikke nøre opp under illusjoner om at et regjer ingsskifte betyr allverden. Det skaper bare enda flere desillusjonerte FrP-velgere. En åpenbar betingelse for at SV skal kunne beholde makta er at de på tross av disse begrensningene klarer å formulere offensive målsetninger om et bedre samfunn. De enorme forandringene som pågår i arbeidslivet om dagen, med et NHO som har sagt opp «fredsavtalen» og aktivt går inn for sosial dumping, er noe av det viktigste et sosialdemokratisk parti kan ta

Venstre Om nr. 3/2008

tak i. For bygningsbransjens del ønsker vi et solidaransvar for hovedentreprenørene, der de står økonomisk ansvarlig for lønn, overtid og feriepenger i selskapene de benytter seg av. Hva er ditt råd til lokalpolitikerne? Glem aldri at politikk er noe annet enn administrasjon. Samarbeid med grasrota uten å av den grunn tro at dere kan representere den. Ikke bli sittende for lenge på politiske verv, og jobb ute i vanlige jobber blant vanlige folk med jevne mellomrom. Hva ville du ha gjort hvis du var Kristin Mitt umiddelbare svar er: Å binde kapitalen på hender og føtter. Men ettersom det er blitt så vanskelig, så ville jeg nok heller forlatt partipolitikken, og blitt aktiv i fagbevegelsen. I den grad hun allikevel kan gjøre noe bør hun søke å motarbeide kapitaleiernes inngjerding av stadig flere allmenninger, slik vi ser det gjennom for eksempel helseforetakene og den kommende privatiseringen av pensjonen.