Venstre om 04/08

Islamfrykt

Nei til asyl­ innstramming

Vil endre debatten

Side 7

Side 3

Side 6

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr .

4/2008

Temanummer:

Innvandring xxxxxxx:

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

leder

Foto: vif

Bli klimaekspert på nett!

Gå inn på SVs hjemmesider og meld dere på klimaskolen på nett. Her kan dere følge et klimaseminar direkte på nettet og selvsagt delta aktivt underveis med spørsmål og kommentarer.

Neste sjanse er onsdag 24. september kl 1900. Meld dere på: www.sv.no

Er dere flere i hus­standen som mottar Venstre Om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg.

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Hjerterom og rettferdighet For ca 10 år siden var jeg lærer på Vålerenga skole.

John Carew hadde fått plass på fotballandslaget og Norge så en dyktig svart mann vekke nasjonal stolthet hver gang han satt ballen i mål. Fotballklubben arrangerte Fargerik fotball for barna og holdt «Vålerenga mot rasisme-fanen» høyt. Det var et godt sted å jobbe. Unge som gamle, organisasjonslivet og ulike trossamfunn i nærmiljøet var engasjerte og inkluderende. Skolen og foreldre så mennesker framfor hudfarge og ukjent ­kultur. Og hvis boklig lærdom ikke var din sterke side kunne du hente sjøltillit og anerkjennelse på ­fotballbanen.

­ ennesker med krigserfaringer som gutten og moren m fra Balkan skal få behandling i tillegg til utdanning eller jobb.

Samtidig på en vestlandskole gikk en gutt fra Balkan plutselig helt berserk i skolegården. Medelevene forstod ikke at han kunne reagere så voldsomt på et fall som bare endte med et skrubbsår som blødde litt. Moren ­forklarte etterpå at gutten var øyenvitne til at faren fikk skåret over strupen og døde. For gutten utløste synet av blod en ekstrem psykisk reaksjon.

Som på Vålerenga og i Vinje. Der nye medborgere blir inkludert og får vist og brukt sine mange ressurser.

Dette var altså ca 10 år siden. Med SV i regjeringen har vi startet opp norskopplæring i asylmottakene, sånn at barn og voksne skal slippe skolestart eller jobbstart så avmektige som «Assad» og familien hans. Med SV i regjering øker vi kapasitet i psykiatrien, for at

Men, stortings- og regjeringsflertallet vil altså at gutter og jenter som «Imoad» skal vente i både fire og fem år på å få bo sammen som familie i vårt land. Dette er helt uforståelig.

I Norge skal det finnes hjerterom, husrom og arbeidsliv til mennesker som trenger en trygg tilværelse.

Politikkens oppgave er å sikre dem som søker seg hit en god start; med rettferdig saksbehandling, tidlig hjelp og opplæringsinnsats. Samfunnets oppgave er å se dem og møte dem med respekt

hilsen edle daasvand

partisekretær

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Robert Kippe, Thorbjørn Urfjell, Ane Fidjestøl, Mona Wærnes, Tone Huse, Lilly Næss, Lene Aure Hansen, Tor Egil Braadland, Arnt Even Hustad, Katrine Gramnæs og Geir Malmedal Opplag: 9 600. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

Venstre Om nr. 4/2008

Foto: stig weston

På denne skolen skulle «Assad» starte i første klasse.

Hans familie hadde flyktet fra Irak og bodd to år på mottak i Bergen. Uten norskopplæring. Før skolestart hadde familien bodd ett år på Vålerenga, uten barnehageplass og med begge foreldrene i kø for norskopplæringskurs. Det var sterkt å oppleve to voksne mennesker som ville det beste for gutten sin, men ikke kunne fortelle og bli fortalt fordi de ikke hadde samme språk som læreren og guttens skolekamerater. Som tagg så inderlig om norskopplæring etter 3 år i Norge og samtidig ble sjeleglad da i alle fall minstejenta fikk barnehageplass. Heldigvis for oss hadde skolen en SFO-assistent som også var flyktning fra Irak. Så viktige beskjeder kunne oversettes og uforståelige ting kunne forklares fra begge kanter, men det var flaks og velvilje. Ikke resultat av datidens integreringspolitikk.

Med berbiske «Imoad» fra Marokko var det annerledes. Han kom til Norge og Vålerenga som 6-åring, kun 3 uker før skolestart. Faren hadde vært ett år i Norge mens kona og tre små barn ble igjen i fødelandet. Det som møtte meg var en lykkelig, hardt arbeidende far, gjenforent med sine kjære. På konferansetimen kunne han stolt fortelle at gutten sugde til seg kunnskap på skolen, øvde flittig og fortalte hjemme hvilke norske ord han hadde lært den dagen. På skolen ville han imidlertid ikke snakke norsk før han visste det ble helt riktig, så han brukte fingertegn og kroppsspråk til å vise at han forstod og visste svar i timene. På slutten av skoleåret løsnet det, da snakket gutten flytende norsk, godt hjulpet av en støttende far med norskkunnskap fra arbeidslivet.

Det går en grense Da regjeringen skulle foreslå en rekke innstramminger i asylpolitikken satte SV foten ned. Det var særlig hensynet til barn på flukt som var avgjørende for at partiet for første gang valgte å gå i mot regjeringsflertallet.

Av Roger Sandum

– Jeg er mot at rettighetene til unge enslige asylsøkere svekkes, gjennom at det nå åpnes for retur av disse – selv om det skal gjøres etter individuell behandling og til et eventuelt første land det er søkt asyl til, slår SV-leder Kristin Halvorsen fast.

Det er også andre forslag SV ikke kunne være med på av hensyn til barn. Det gjelder ikke minst lovendringen som vil gjøre det vanskeligere for voksne som er kommet til Norge å få lov til å bli gjenforent med sine barn.

– Jeg mener at hensynet til barna må komme først i slike saker, og kan ikke være med på disse innstramningene, sier SV-lederen.

Hun trekker også fram SVs ønske om å føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger, som en viktig grunn til å markere motstand mot tiltak-

ene hennes regjeringskollega, Dag Terje Andersen, ­presenterte.

– Å legge mindre vekt på UNHCRs råd om beskyttelse betyr for eksempel at asylsøkere som tidligere fikk opphold fordi de kom fra et svært konfliktfylt område nå kan risikere å sendes i retur eller at de kan sendes i retur til en annen del av landet de ikke har tilknytning til.

Dette er etablering av en praksis vi ikke kan stå inne for, slår hun fast.

Hva var det som gjorde at SV for første gang ønsket å ta dissens i akkurat denne saken?

– For det første så ønsket vi ikke å ta dissens. Vi ønsket å finne en løsning som var god nok til at vi kunne leve med den, men avstanden var for stor. I denne saken, som er av prinsipiell karakter, lot det seg rett og slett ikke gjøre å finne pragmatiske kompromisser. Og; ansvaret for at vi til slutt måtte ta dissens får vi dele

med våre regjeringspartnere. Det var jo ikke noe vi provoserte fram. Det var de andre partiene som ønsket innstramminger som gikk lenger enn vi kunne være med på, forklarer Halvorsen.

Selv om det er flertall på Stortinget for å gjennomføre de foreslåtte innstrammingene i asylpolitikken, håper SV-lederen det kan komme noe godt ut av det fokuset som har vært på saken i det siste: – Jeg håper dette kan sette fart i en debatt som mobili­ serer alle de kreftene i Norge som deler SVs ønske om en mer human asyl– og flyktningpolitikk. I følge Flyktninghjelpen er det bare i år blitt 3,5 millioner flere flyktninger i verden, på grunn av store uroligheter ulike steder. Det er naturlig at dette fører til flere ankomster til Norge. Vi kan ikke la det styre politikken vår. Det er avgjørende for SV at vi sikrer beskyttelse til de som ­faktisk har behov for beskyttelse, avslutter Halvorsen.

Venstre Om nr. 4/2008

3

Foto: Adrian Øhrn Johansen/Dagbladet

Familiepolitikk: Kommunestyrepolitiker Ali M. Mohamed (SV) (33) har hatt pappaperm siden minstemann ble født og har tatt sin tørn med bleieskift. Denne gangen får han ikke lov. Kona Fardus risikerer ikke å overlate den sistefødtes fotoantrekk til Ali. Fra venstre: Awale (10), Habane (4), Isag (3 uker), Gulet (7) og Ismail (13).

Vinje – stedet

der folk vil bo På landsbasis er 32 prosent av alle somaliere i yrkesaktiv alder i jobb. I SVstyrte Vinje kommune i Telemark er 90 prosent enten i arbeid eller i studier.

Der har kommunen klart det som andre kommuner sliter med: Å få til en ­vellykket integrering. Nøkkelen: En blanding av formell og uformell satsing. av Lilly Næss

Vinje kommune har 3635 innbyggere, deriblant 50 somaliere og 62 andre ikke-vestlige innvandrere.

De ­første somalierne kom allerede for 20 år siden.

Kommunen har helt fra starten av satset mye på å ta vare på flyktninger og asylsøkere. Formelt i form av å gi dem bolig, språkopplæring og innføring i regler og rettigheter. Uformelt i form av å trekke dem inn i idrettslag, kulturskole og uformelle nettverk. Et eksempel på dette er kvinnenettverket «Kjerringråd – en gjeng lokale kvinne» der de somaliske kvinnene ble med og fikk god kontakt med naboene. – Det har i alle fall fungert her i Vinje, sier ordfører Arne Vinje (SV) i kommunen.

Og såpass godt har det fungert at 50 prosent av somalierne i yrkesaktiv alder i Vinje i dag er i arbeid, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Likeledes kvinnene.

Bare fem somaliere er registrert på tiltak i regi av NAV eller får økonomisk støtte, mens resten enten jobber eller studerer. Kommunen har heller ingen innvandrere registrert i fjorårets kriminalstatistikk med over 332 registrerte forhold. Flere av somalierne

4

Venstre Om nr. 4/2008

i Vinje har reist ut av bygda for å få utdanning og kommet tilbake til relevante jobber.

– Dette er ikke bare vår fortjeneste, sier ordfører Vinje.

– Vi fikk tidlig en gruppe av asylsøkere som gled greit inn i idrett, politikk og kulturliv og som var lite i konflikt med andre. Det var heller ikke noe problem for lokalsamfunnet å forholde seg til dem. Men det er klart at det arbeidet som gjøres fra starten av er svært viktig – at de blir møtt med respekt og forståelse, men også at det blir satt krav til dem om å delta på lokalsamfunnets premisser, forteller Vinje. Han vil likevel ikke underslå at det har vært noen gnisninger og utfordringer underveis – noe som han mener skyldes kulturforskjeller.

– Vi har hatt en del møter og arrangementer der vi har drevet med opplæring i kulturforståelse, blant annet ­driver skolen i Åmot med slik opplæring. Det er viktig at elever tidlig lærer å tilpasse seg mennesker fra ulike kulturer, sier Vinje. Han viser til stedets rektor som av samme grunn som ham, mener at skolen burde ha flere barn med annen etnisk bakgrunn.

nok plass: SV-ordføreren i Vinje ønsker alle velkommen til den naturskjønne kommunen i Vest Telemark.

Vinje understreker at det i kommunestyret er ulike holdninger til flyktninger og asylsøkere, og at det også finnes kritiske røster. – Det er ikke mye støy. Men vi har nå satt i gang en evaluering av det som er gjort, sier Vinje.

En av de som sitter i kommunestyret for SV er somalieren Ali A. Mohamed. Tydeligvis har også velgerne satt pris på det integreringsarbeidet som gjøres, for etter 14 år i Vinje sendte velgerne ham i fjor fra trettende til ­sjuende plass på lista. - Jeg tror på fellesskapet, og synes det er bra at Vinje har plass til andre kulturer i ­kommunestyret, sier Mohamed til Dagbladet i juni i år.

FOTO: Vinje kommune

SV på Stortinget Avklaring for de ­ureturnerbare FOTO: hans fredrik asbjørnsen

Personer som bor lenge på mottak må få et aktivitetstilbud. Opplæringsstilbud og arbeidstrening for personer på ventemottak kan også gjøre det enklere å returnere dem som ikke får opphold, sier Akhtar Chaudhry, SVs representant i justiskomiteen. Sammen med innvandringspolitisk talsmann, Rolf Reikvam, besøkte han i august det statlige vente– og transittmottak i Lier.

–

Dette er i tråd med forbedringspunktene Norsk Folkehjelp, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Flyktninghjelpen har foreslått når det gjelder boforhold og tilbud ved asylmottak.

I Lier sitter asylsøkere som venter på å komme til et ordinært asylmottak, og personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og venter på uttransportering.

– Det er flere beboere på ventemottaket som har vært forsøkt returnert til hjemlandet, for deretter å bli sendt tilbake til Norge, sier Reikvam. – Flere av dem har bodd på mottaket i 2 år. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil foreslå til neste arbeidsprogram at personer som har vært forsøkt returnert uten hell, får en arbeidstillatelse slik at de får mulighet til å bidra i samfunnet. De ureturnerbare må gis en juridisk status, slår Reikvam fast.

Delte ut gratis skolebøker FOTO: knut åserud/SV

I forbindelse med studiestarten ved Breivang videregående skole var SVs stortingsrepresentant Lena Jensen på plass for å dele ut gratis skolebøker til elevene i 3. klasse. Gratis skolebøker har lenge vært en av SVs fanesaker og blir nå gradvis innført i hele videregående skole.

– SV mener det er et viktig prinsipp at skole­bøkene i videregående skole skal være gratis. Det strider mot prinsippet om lik rett til utdanning at elevene må betale flere tusen kroner for å gå på skolen. Alle skal ha reell mulighet til å gjennomføre videregående utdanning, sier Jensen.

Men dette er ingen selvfølge etter valget i 2009. Høyre er mot gratis skolebøker. De mener elevene skal betale for skolebøkene selv. De har stemt mot ordningen i hvert statsbudsjett etter at ordningen ble innført. I sitt alternative statsbudsjett for 2008 ­foreslår Høyre å kutte ordningen med 118,6 millioner slik at ­ordningen bare kommer noen få til gode.

– Dersom de får flertall i 2009 vil ordningen avskaffes for å bruke pengene på skattelette til de rikeste. Høyre lukker øynene for sammenhengen mellom lik rett til utdanning og en kvalitativ god skole.

De bør fortelle velgerne at de har tenkt å be elevene selv betale for skolebøkene sine, dersom de kommer i regjering, avslutter Jensen.

Venstre Om nr. 4/2008

5

En stemme for anstendighet foto: geir malmedal

– Mitt ønske for SV er at vi skal tørre å være en stemme for anstendighet og at vi skal være tydelige og prinsippfaste i spørsmål som har med asylpolitikk, innvandring og inkludering å gjøre, sier SVs nestleder Audun Lysbakken.

av Mona Wærnes

Lysbakken mener at klimaet i innvandringsdebatten må endres.

– Jeg synes at det er ganske skremmende at vi har fått en debatt i Norge der både media og flere av de ­politiske partiene stadig omtaler flyktninger som ­kommer til Norge og minoritetene som er i landet som et problem.

– De holdningene som vi daglig signaliserer i den politiske debatten er avgjørende for om vi lykkes med det flerkulturelle samfunnet og om inkluderingen og ­integreringen går bra, mener Lysbakken og gir et eksempel: – Når noen skyter mot asylmottaket på Hvalstad så er det et symptom på en debatt som har sporet helt av, der Frp får bestemme alt for mye av dagsorden. SV skal være partiet som holder hodet kaldt og som insisterer på at vi har noen humanitære verdier og idealer i Norge som det er verdt å sloss for.

Lysbakken påpeker at det er en betydelig andel av befolkningen i Norge som er enig med SV i dette spørsmålet. – Men dette drukner i alle skriveriene om motstand mot asylmottak og frykt for folk med annen kulturell bakgrunn, mener han.

– Vi skal samtidig ikke underslå at det finnes

utfordr­inger knyttet til både asylmottak og møtet mellom ­mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn, sier Lysbakken. Og legger til at hvis vi skal løse disse utfordr­ingene må vi fokusere på hva vi kan gjøre bedre og ikke på det negative fokuset debatten har hatt i Norge.

– Vi vet at det som virker er å bekjempe diskriminering på arbeidsmarkedet og vi må gjøre mer for å at alle som kommer til Norge tilegner seg gode språkkunnskaper, sier Lysbakken. Han trekker fram bedre norskopplæring og tiltak for mer inkluderende politikk i Norge som eksempler på hvordan det kan gjøres.

– Det viser seg at ungdom med innvandringsbakgrunn lykkes like godt som ungdom med annen bakgrunn. Vi kommer til å lykkes med inkludering i Norge dersom vi ikke lar oss splitte og lar være å høre på de kreftene som

ønsker å skape motsetninger.

Lysbakken mener at i stedet for å legge seg på en linje der Norge følger etter den negative stemninga i Europa skal vi ha som mål å være et forbilde i Europa og vise at det flerkulturelle Norge er en suksess.

– Vi er avhengige av arbeidsinnvandring for å løse framtidas utfordringer, og skal vi være en anstendig nasjon må vi ta mer ansvar for det stadig større antallet flyktninger i verden, sier Lysbakken.

Han påpeker at i forbindelse med klimaendringene kan vi få enda flere flyktninger i verden.

– Da vil det være uanstending og uansvarlig av oss i Europa å ikke ta vår del av ansvaret, avslutter Lysbakken.

Hvordan endrer vi innvandringsdebatten?

– Jeg tror det er viktig å ikke demonisere alle utlendinger i Norge. Når en utenlandsk person begår en kriminell handling blir det slått stort opp, men når en norsk person gjør det samme er ikke det en stor nyhet. Nyhetsbildet er veldig skjevt.

Av Mona Wærnes «Tilstrømming av asylsøkere», «gjerningsmann av utenlandsk opprinnelse» og «lykkejeger». Dette er kjente ord fra den norske innvandringsdebatten. Ordene og uttrykke-

– Mange lurer på hva asylsøkere egentlig gjør i Norge og hvorfor de ikke utnytter mulighetene bedre og får seg jobber og blir kjent med Norge.

Samtidig er det jo umulig å ha noe slags filter for hvem som kan komme til Norge, at for eksempel bare folk med god utdanning kan komme hit. Det ville vært veldig diskriminerende.

ne som brukes er med på å forme folks virkelighetsoppfattelse. For å endre denne må også måten man sier ting på endres.

Vi har spurt seks, ikke helt tilfeldig utvalgte, om deres mening om hvordan man endrer innvandringsdebatten.

6

Venstre Om nr. 4/2008

Lenin Noel Castellanos, nestleder i Skeiv Verden

– I media snakkes det ofte om inn­vandrere som én gruppe. Alle inn­vandrere framstilles som dårlige, ­kriminelle folk og forestillingen om innvandrere blir veldig negativ. Det er ikke rettferdig. Det er ikke veldig hyggelig å se på nyhetene at jeg er dårligere enn andre. Innvandrere blir framstilt som en homogen gruppe. Vi er også forskjellige mennesker.

Foto: scanpix

Islamofobi vår tids rasisme

– SV må stå mot trykket Foto: ?

Siden 11.september 2001 har frykten for islam og muslimer skutt fart i Norge og i Vesten forøvrig og verre vil det bli tror Ali Esbati, debattredaktør i Klassekampen. ytterste konsekvens: Islamofobi kan få alvorlige konsekvenser. I Malmø brant flere bygninger i et Moskèkompleks ned i 2003. Brannen var påtent.

av Arun gHosh

Esbati er en av dem som har forsøkt å problematisere måten vi omtaler islam og muslimer på i Norge.

– Det generelle bildet av islam og muslimer er endret kraftig i negativ retning de siste årene. I dag er islamo­ fobi den mest aktive formen for rasisme i Norden og i Vesten forøvrig. Det pågår en kamp om hvem som skal få sette dagsorden for debatten om islam og man må for all del ikke akseptere den rådende agendaen for denne debatten, sier Esbati. Han er tidligere leder av det svenske Vänsterpartiets programkomité og tidligere leder i Ung Vänster. Han ser klare historiske paralleller til vår tids islamofobi: – Vi har lenge sett en normalisering av islamofobi. Ting som før ville vært hårreisende å si, blir i dag akseptert som sannheter. Vi må våge å omtale islamofobi som det det egentlig er, nemlig rasisme, og vi må kunne trekke tråder fra denne til tidligere tiders rasisme, som for eksempel under kolonialismen.

Fagbevegelsen avgjørende – En politikk som åpner for sosial dumping fører til ­segregering i arbeidslivet. Dette igjen nører opp under fremmedfrykt, så fagbevegelsen er derfor helt sentral i arbeidet mot rasisme. Fagbevegelsen har en sterk tradisjon for solidaritet. For å få til en god politikk på dette om­rådet må man også øke innsatsen for sosial rettferdighet, inkludering og likeverdighet i arbeidslivet, sier Esbati.

Aggressiv utenrikspolitikk kidnappet den feministiske agendaen. Med det ­islamofobiske utgangspunktet som stadig blir vanligere i debatten, blir patriarkatet (det mannsdominerte samfunnet) framtilt som noe importert og fremmed. Dette er et stort steg tilbake i forhold til den feminstiske ­forståelsen om at kjønnsstrukturer gjennomsyrer hele samfunnet. Dessuten marginaliseres og usynliggjøres kvinnekampen som daglig pågår i muslimske land og i innvandrermiljøer i Vesten. Stigmatisering ut ifra et kolonialistisk blikk fører ikke til kvinnefrigjøring Viktigere enn partipolitikk – det er tvert i mot noe man må frigjøre seg fra, – Også SF, SVs søsterparti i Danmark, har latt seg ­påvirke av den generelle stemningen i landet. SV har der- avslutter Ali Esbati. imot gjort mye riktig i forhold til problematikken knyttet til islamofobi, men når det er et voldsomt trykk i tidsånden i forhold til slike negative stemninger er det alltid en ­risiko for at man gir etter. SV må være bevisst sin rolle i denne debatten. Partiet må fortsette å være aktiv • Betegnelsen betyr ordrett «irrasjonell frykt for og ­konsekvent i disse spørsmålene. Det vil være av islam», men begrepet blir i praksis brukt generelt gjørende for hvordan debatten generelt utvikler seg. om alle slags negative holdninger til islam og Dette dreier seg om spørsmål som er viktigere enn parti muslimer. politikken. Man må huske på at det er ikke innvandrere eller islam som er problemet, men rasisme, sier Esbati.

• Den første registrerte bruken er fra 1918 da En viktig grunn til at islamofobien har fått vind i seilene er Vestens aggressive utenrikspolitikk mener Esbati: – Det er ikke tilfeldig at fremmedfrykten har spredt om seg så voldsomt i Danmark. Dette var også det landet, foruten USA, der støtten til Irak-krigen var sterkest. En avhumaniserende krigspolitikk avspeiles ofte også på hjemmebane, sier Esbati og minner om at heller ikke venstresiden er immun for påvirkning i fordomsfull retning:

fakta Islamofobi:

Feministisk agenda Islam som en kvinnefiendtlig religion er blitt en akseptert sannhet i debatten. Esbati mener mange såkalte kvinneforkjempere har en skjult agenda: – Det er påfallende hvordan islamofobiske krefter har

– Man må se Norge og debatten her i sammenheng med det som skjer i resten av verden. Migrasjons– og flyktningedebatter handler ofte bare om Norge. Det må handle om situasjonen i verden. Det er jo ikke oss det handler om egentlig. Ei på jobben sa i går at en ekstremt liten andel av folk i verden som er på flukt kommer til vestlige land. Det er bare 0,8 prosent som ­kommer til 43 i-land.

Hun ­presenterte enkle fakta som viser at retorikken om at vi blir oversvømt av flyktninger ikke stemmer.

– Det er media som er premissleverandørene i debatten.

Mye makt ligger hos dem som lager overskriftene.

Mange leser bare overskrifter, og overskrifter som ­gjelder asylsøkere er ganske stygge.

– Et viktig stikkord er kunnskap. Folk leser aviser og ser TV-debatter, men hvilke forutsetning har man til å mene noe om det man leser eller ser? Og hvor er solskinnshistoriene om innvandrere?

Elin Værnes, nestleder i Fellesutvalget for Palestina.

– Hvem debatterer i inn­vandringsdebatten og på hvilke arenaer? Politikerne er én ting, men det er ­diskusjonene mellom ­naboene som er det viktigste. Det er der grobunnen for misnøye starter. Politikerne debatterer på et helt annet nivå.

Alphonse Etienne Dinet og Sliman ben Ibrahim bruker uttrykket i sin franskspråklige Muhammed- biografi og hevder at «moderne orientalister» delvis «var påvirket av en islamofobi som var vanskelig forenlig med vitenskap og lite verdig vår tid».

Martin Holter, rådgiver i Norsk Folkehjelp.

– Mange av flyktningene og asylsøkerne som kommer til Norge kommer fra Irak og Afghanistan. Det er ikke ­tilfeldig. Det handler mye om hva vi gjør andre steder.

fortsettelse neste side...

Venstre Om nr. 4/2008

7

– Barnekonvensjonen bør følges – Regjeringen bør øke kvotene for kvoteflyktninger – flyktninger godkjent av FN. Regjeringen bør også la FNs barnekonvensjon gjelde i forhold til vurderingen av opphold for barn. Kjønnsbasert vold og forfølgelse og seksu­ ell legning bør også telle, mener historikeren Knut Kjeldstadli. av Lilly Næss

En nasjon under forandring – Vi må utvikle en annen forståelse av hva nasjonen og nasjonalstaten Norge er, ikke se dette som en enhetlig størrelse bygd på én etnisitet. Vi må kvitte oss med tanken om at en nasjon er et slags evig «vesen». Historisk er Norge blitt til og forandret i en prosess, skapt av dem som har vært her og dem som har kommet til, og slik vil det bli framover, sier Kjeldstadli som mener at vi må trene oss i å se Norge som en blanding av mangfold og den nødvendige graden av enhet for å holde det hele sammen.

– Mer konkret kan en slik nasjon åpne for doble statsborgerskap. Og sist – men ikke minst – før vi kan forvente inkludering, må vi ha fått til en reell sosial inkludering av folk. Det bør derfor utvikles et nytt program med blant annet sosial likhet og inklu­ dering når det gjelder arbeid, bolig, utdanning, inntekt og pensjon. Det bør videre være rom for kulturell forskjellighet. Og det trengs politisk enhet. Med det mener jeg en enighet om hvordan vi skal være uenige, altså om de demokratiske spillereglene. Og dessuten må vi være enige om noen avgjørende verdistandpunkter, som at minoriteter skal beskyttes for overgrep fra majoriteten, og at individer skal beskyttes mot overgrep, det være seg fra flertallssamfunnet eller den minoriteten de måtte tilhøre. I tillegg må vi være enige om prosedyrene for å håndtere uenighet.

Foto: Akademisk Publisering

Bare noen dager etter at Kjeldstadli kom med disse synspunktene, ble det klart at SV tok dissens på Aps nye forslag til innstramminger i asylpolitikken. Kjeldstadli, kom i år ut med bøkene «Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering» og «A History of Immigration. The Case of Norway 900–2000» sammen med Grete Brochmann. Han har også vært redaktør for trebindsverket «Norges Innvandringshistorie» (2003).

Uavhengig av Aps forslag til asylinnstramming, mener Kjeldstadli at Norge bør føre en asylpolitikk som i sterkere grad sikrer rettssikkerheten til asylsøkerne.

– UNE bør legges ned og avgjørelsesmyndigheten bør overføres til egne domstoler for asylsaker, slik som i Sverige. De vil åpne for innsyn, og for– og motargumenter kan framføres. UNE fungerer i dag både som påtalemyndighet og domstol i samme institusjon, sier Kjeldstadli.

– Norge bør øke tallet på kvoteflyktninger. SV har i det nåværende arbeidspro­grammet satt en kvote på 3000 som mål, mens Soria Moria-erklæringen opererer med 1500.

– Men også SV må erkjenne at ikke alle som kommer til landet og ber om beskyttelse er forfulgt og dermed oppfyller kravene til å få innvilget asyl, sier Kjeldstadli. Når han blir spurt om hvilke veivalg og utfordringer vi står overfor i innvandringspolitikken, mener han vi må skille mellom arbeidsinnvandring og flyktninger og asylsøkere.

Sosial uro

– Loven må gjelde i avgjørende tilfeller – som i spørsmål om kjønnslemlestelse. Men i mange andre spørsmål bør det foregå en langtrukken samtale, diskusjon, noen ganger krangel. I det flerkulturelle Canada snakkes det om at selve debatten om hva Integrering nøkkelen Canada skal være, nettopp er det båndet som binder nasjonen – Arbeidsinnvandring er et vanskelig spørsmål for en radisammen, sier Kjeldstadli. kal bevegelse fordi det finnes gyldige argumenter både for – Debatter og konflikter er mindre å frykte enn at store grupper og imot. Man kan si at å nekte arbeidsinnvandring, er å melder seg ut av samfunnsdebatten og samfunnet. Konflikter er avskjære mennesker fra å kunne forbedre sine forhold. ikke til unngå. Men en stor og mer urovekkende fare nå er at Men selv tror han likevel ikke på en uregulert innvandden gruppen med ungdommer som kom tidlig og som har ring, da han mener det vil ramme dem som stiller svakest utdannet seg, stenges ute. Det rår en bitterhet hos mange, fordi på arbeidsmarkedet de ikke får arbeid som står i rimelig forhold til kvalifikasjonene – Får vi en rask, ukontrollert vekst av arbeidsinnvandrere, deres. Det føles – og er – både urettferdig og urimelig å se at vil det mest sannsynlig bidra til høyrepopulisme og å jevnaldrende med en annen hudfarge suser inn i jobbene som de ­produsere høyreorienterte velgere. Det kan også presse – Utlendingsnemda (UNE) bør legges ned selv har utdannet seg til og er kvalifiserte for. Her ser jeg et lønningene ned for de innvandrerne som allerede er her – og avgjørelsesmyndigheten bør overføres til egne domstoler for asylsaker, slik som i Sverige. potensial for svært negative motsetninger. Derfor er det viktig å de som stiller svakt på arbeidsmarkedet. Men man kan Historikeren Knut Kjeldstadli mener at Norge bør få til full sysselsetting, ikke minst av denne gruppa slik at de komme langt med fagorganisering og kamp mot sosial føre en asylpolitikk som i sterkere grad sikrer inkluderes, sier Kjeldstadli. dumping. Og dessuten – hvis det finnes politisk vilje til det rettssikkerheten til asylsøkerne.

– Av samme årsak er det viktig å gripe fatt i frafallet i skolen.

– kan myndighetene regulere arbeidsmarkedet, sier For hvis de unge ikke får jobber som de er kvalifisert for, vil de Kjeldstadli som foreslår å la Stortinget fastsette årlige kvonaturlig nok ikke se poenget med utdanning heller. Men dette lar seg løse om det ter for arbeidsinnvandring fra ulike land – kvoter som også bør omfatte EØS-land. føres en klok politikk, så jeg er en betinget optimist, avslutter Kjeldstadli.

– Slik det er nå, diskrimineres mennesker fra Asia, Afrika og Latin-Amerika til fordel for de som kommer fra EØS-land. Folks kultur er ikke noe argument mot innvandring, mener han.

Hvordan endrer vi innvandringsdebatten?

- Det er viktig å vite hvorfor folk kommer hit og det faktiske antallet som kommer. Det blir framstilt som det kommer utrolig mange. Flesteparten som kommer hit har jo rett til asyl i forhold til både norsk og internasjonal lov. Hvis man bare vil se på innvandrere og flyktninger som lykkejegere og folk som vil utnytte det norske systemet, så kan man finne eksempler på det, men man må heller se på rettighetene de faktisk har og grunnen til at de kommer.

Ingrid Baltzersen, nestleder i Rødt.

8

Venstre Om nr. 4/2008

- Det er vanskelig å snu innvandringsdebatten, fordi andre vinklinger ikke blir sett på som interessante nok.

–Jeg tror ikke at folk generelt har negative opplevelser med innvandrere, men en del oppfatter likevel innvandring og innvandrere som noe negativt. Man må ta folks opplevelser av dette som et problem på alvor.

– Norske folk må generelt være mer imøtekommende til innvandrere. Man må se på dem som noe annet enn bare «innvandrere».

Lars Klottrup Berge, Rødt Press-redaktør og sentralstyremedlem i Sosialistisk Ungdom.

– Man må bringe sammen folk som ikke vanligvis ville møttes. Og da må innvandrere også få andre roller enn bare å være «spennende innvandrere». De må få lov til å vise at de også kan være dugnadsledere og fagforeningskamerater.

Anmeldelse av boken Sammensatte samfunn, Knut Kjeldstadli, Pax forlag, 2008

Klassekamp for det flerkulturelle Knut Kjeldstadli har etter arbeidet med 3-binds verket Norsk Innvandringshistorie gitt seg selv frie tøyler til å skrive ned sin egen tenkning om innvandring og hvilken verdi den har og har hatt for Norge.

Av Hilde Maisey

Boka er først og fremst et forsøk på å snekre klassesolidaritet mellom kvinner, lønnsarbeidere fra den norske majoriteten og folk fra minoritetene, noe som kan virke umulig. Neglisjeringen av forskjeller mellom folk har vært viktig i arbeiderbevegelsen for å styrke samholdet. Likeverdet har vært basert på at vi har vært likedan. Men Kjeldstadli viser til at et forbund kan formes av gjensidig, opplyst egeninteresse også blant de ulike. Boka argumenterer godt for at fagbevegelsen må forene arbeidsfolk fra flertallet og fra minoritetene, fordi vi ellers blir utsatt for kapitalinteressenes splitt og hersk teknikk. Dette vil gi alle arbeidsfolk dårligere kår. Kvinnekampen i minoritetene er imidlertid ikke gitt like stor plass i boka.

Kvinnekampen blir et sted beskrevet som at den historisk alltid har vært hardest blant dem som er nederst på rangstigen. Som oppmuntring er ikke det mye verd.

Et problem er det også når Kjeldstadli avskriver kultureliten som utelukkende opptatt av seg selv og sitt.

Det er synd at det feltet i samfunnet som tydeligst feirer ulikhet, originalitet og skaperkraft sees som uanvendelig i å skape et mer inkluderende samfunn.

Det er når boka forteller historien om hvordan innvandringen har skapt forskjellige reaksjoner i Norge at den har mest krutt. Nye innvandrede grupper har gjennom de siste århundrene blitt gitt nye roller i et gammelt oppsett. Blant annet var det i tiden før andre verdenskrig vanlig å mistenkeliggjøre katolikker fordi det var fryktet at de skulle følge paven i viktige spørsmål og ikke norsk lov. Når muslimer i dag mistenkes for tilsvarende, kan man med historisk grunn avfeie det som humbug. Det er overbevisende når Kjeldstadli forklarer at innvandring i våre dager har fått et negativt stempel fordi den sammenfaller i tid med at felleskapsløsninger forsvinner og økonomien legges om fra trygge industrijobber til usikkert, midlertidig tjenestearbeid.

Innvandrerne blir et symbol for disse tidene og de får skylda for den. Det har skjedd før i overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn der jøder, til tross for sitt lave folkeantall, ble holdt ansvarlige for en rekke negative trekk i samfunnet. Fordi vi vet av historien at dette ikke stemte blir det lettere å se at vår tids angst mangler forankring i virkeligheten.

– Jeg tror man trenger å være litt mer offensive. Vi må angripe misbruk av retorikk. Det har blitt sånn at vi hele tida skal si «ja, det er problemer med innvandrere», men det er ikke den eneste rollen venstresida har, altså det å være litt snillere enn sentrum-høyrepartiene. Vi må være litt mer offensive også.

Henrik Karlstrøm, redaksjonsmedlem Tidsskriftet Manifest.

– Vi skal ikke være så redde for å hente fram rasismedebatten igjen. Det er ting i den offentlige debatten som helt klart grenser opp mot å være rasisme. Debatten har flyttet seg mye og det er lov å si ting som for en liten stund siden ikke var greit å si. Man skal ikke være redd for å si at dette er rasime. Det er typisk for en rasistisk holdning at man rakker ned på andre for å gjøre seg selv større, og dette er noe man ofte ser fra høyresida i dag.

Knut Kjeldstadlis forslag til løsning er arbeid. Om vi oppnår full sysselsetting, vil konfliktene mellom flertall og mindretall bli svakere. Kvinner som jobber har makt over eget liv og en selvstendig tilgang til informasjon om samfunnet rundt seg. Det er fanen «Hele folket i arbeid» som er hentet frem fra loftet.

Kjeldstadli viser med mange gode eksempler at denne nye klassekampen ligner den gamle på mange vis, og krever at kampen må taes igjen. I en tid der det er mye forvirring og uvilje i omløp er det lett å miste oversikten. Med denne boka får du orden i begrepene og du får ammunisjon mot trangsynet.

– Vi skal heller ikke være redde for å være politisk korrekte. Nå har det blitt sånn at det er friskt og spennende å være politisk ukorrekt, men det er faktisk en grunn til at ting er politisk korrekt i utgangspunktet. Det er ikke snillisme å unngå å såre andre mennesker eller ta hensyn til ulike maktposisjoner, det er det eneste grunnlaget man har for å føre en reell politisk diskusjon.

Venstre Om nr. 4/2008

9

FOTO: Geir harald aase

Ukontrollert flyktningstrøm til Norge?

Utsettes Norge for en flyktningstrøm helt ute av kontroll?

Med Frp i spissen har flere partier krevd drastiske tiltak og innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken. Men er det egentlig behov for innstramming?

Av Lene aure Hansen

Siden 90-tallet har antall asylsøkere til Norge svingt i takt med kriger, kon­flikter og katastrofer i verden.

Utlendingsdirektoratet anslår at Norge i 2008 vil motta 15 000 asylsøkere. Dette er en betydelig økning i forhold til 2007, da litt over 6 500 personer søkte asyl i Norge. Antallet gir derimot ingen grunn til å snakke om en historisk situasjon.

I 2002 mottok Norge over 17 000 asylsøkere. Sverige tok i 2007 mot 36 210 asylsøkere.

ansvaret for å ta i mot mennesker på flukt. Syria og Jordan er blant landene som tar i mot flest flyktninger. Mens antall asylsøkere fra Irak til Norge hittil i år er litt over 1100 mennesker, har Jordan tatt i mot en halv million.

Disse kommer i ­tillegg til de nærmere to millionene ­irakiske flyktningene de hadde fra før.

Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen og ­medlem av SVs Internasjonale Utvalg mener bildet som blir fremstilt i mediene er feil.

Vestvik mener venstresida har to alternativer når det gjelder asylpolitikken. Enten kan den gå for en like streng ­politikk som Frp eller man kan velge en rettferdig asylpolitikk som innebærer at man sikrer at de som har behov for beskyttelse får bli, mens de som kommer av andre grunner returneres.

– Det er ingen flyktningstrøm til Norge.

Det finnes 16 millioner mennesker på flukt utenfor eget land i verden. De 15 000 menneskene som kanskje ­kommer til å søke asyl i Norge i løpet av 2008 utgjør kun 0,09 prosent av disse, sier Vestvik.

– I følge FNs Flyktningkonvensjon har mennesker på flukt rett til å søke asyl.

Norge er derfor forpliktet til å gi enhver asylsøker en rettferdig behandling. Denne retten må ikke innskrenkes som følge av at det også kommer mennesker som ikke er reelle flyktninger, sier Vestvik.

I følge Flyktninghjelpen går den virkelige flyktningstrømmen til naboland eller land som ligger i samme region som flyktningenes opprinnelsesland. Det ­innebærer at det er fattige land i Afrika og Midtøsten som tar det største

– Det er en utfordring å skille mellom de som trenger beskyttelse og de som kommer til Norge av økonomiske årsaker, men de aller fleste er flyktninger med reelt beskyttelsesbehov, avslutter Vestvik.

fakta: • Av totalt 42 millioner flyktninger er 26 millioner flyktninger i eget land.

16 millioner flyktninger lever i eksil.

• De aller fleste er drevet på flukt pga av borgerkrig eller andre ­konflikter. I 2007 var det 31 kriger eller alvorlige konflikter. I 2006 var det 35. Selv om antall alvorlige konflikter er redusert har antallet mennesker på flukt økt.

• 26 millioner mennesker er flyktninger i eget land. Land med flest internt fordrevne: Sudan (6 millioner), Colombia (4 millioner), Irak (2,8 millioner), DR Kongo (1,4 millioner) og Tyrkia (1,2 millioner) • I 2007 kom 338 350 asylsøkere til industriland. De største gruppene kom fra: Irak (45 247), Russland (18 781), Kina (17 141), Serbia (15 366), Pakistan (14 262) • I 2007 mottok de nordiske landene til sammen 46 400 asylsøkere. Sverige hadde den største økningen med 48 prosent, Norge hadde 23 prosent og Danmark 14 prosent. Finland hadde en nedgang på 38 prosent.

• I 2007 kom 6527 asylsøkerer til Norge. De største gruppene kom fra Irak (1 227), Russland (863), Eritrea (793), Serbia (585), Etiopia (241).

I løpet av 2007 fikk 2 900 opphold, 2 100 fikk avslag og 1 400 fikk ikke søknaden sin realitetsbehandlet i Norge.

• I 2007 søkte nærmere 1 600 barn om asyl. Om lag 400 oppga å være enslige mindreårige. Blant de enslige mindreårige oppga de fleste å ha irakisk eller afghansk statsborgerskap.

• Sverige tok i 2007 i mot 36 210 asylsøkere. Av disse kom 18 600 fra Irak.

Sverige ba de øvrige EU-landene om å utvise solidaritet ved å gi asyl til flere irakere. Siden responsen uteble har Sverige skiftet til en strengere politikk overfor irakere.

• De største flyktningmottakerne i verden er: Jordan (2,4 millioner), Pakistan (2 millioner), Syria (2 millioner), Palestina (1,8 millioner), Iran (1 million).

• Flest har flyktet fra Palestina (4,9 millioner), Afghanistan (3,1 millioner), Irak (2,3 millioner), Colombia (552 000), Sudan (523 000) • FNs globale kommisjon for internasjonal migrasjon (GCIM) har anslått at den årlige ulovlige migrasjonen er et sted mellom 2,5 og 4 millioner (inkludert en halv million meksikanere som tar seg inn i USA uten tillatelse).

• Innvandrere skaper verdier for 2500 milliarder dollar i året. Pengene som migranter sender tilbake til sine hjemland er anslått til 250 milliarder dollar årlig, dvs fem ganger mer enn den samlede bistanden fra vestlige land.

Kilde: Flyktningregnskapet 2008 og UDI.

Begreper og definisjoner: Flyktningkonvensjonen av 1951 inneholder bestemmelser om hvem som ansees som flyktning og hvilke rettigheter en flyktning har. En flyktning er en person som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller ­tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at personen har krysset en ­internasjonal grense, og befinner seg utenfor sitt hjemland.

ha asyl eller en annen form for beskyttelse i Norge. Flyktningkonvensjonens definisjon av «flyktning» er innarbeidet i loven. Ny utledningslov ble vedtatt i april 2008, og forventes å tre i kraft 1. januar 2010. To hovedpunkter i den nye loven er at flere skal få flyktning­status i stedet for bare opphold på humanitært grunnlag, og at barns rettigheter skal styrkes.

Asyl betyr beskyttelse mot å bli sendt tilbake til det stedet man blir forfulgt. I Norge innebærer asyl visse rettigheter. Utledninger som defineres som flyktning etter Flyktningkonvensjonen av 19951, innvilges asyl.

Opphold på humanitært grunnlag er en tillatelse som gis til en asylsøker som ikke oppfyller kravene til flyktningstatus, men som er i en flyktninglignende situasjon. Er normalt gyldig for ett år av gangen og fornyes årlig. Etter tre år innvilges normalt en permanent oppholdstillatelse.

Utlendingsloven inneholder bestemmelser om hvem som er flyktning, hvem som skal

10

Venstre Om nr. 4/2008

Foto: Arun Ghosh

Antidiskrimineringsministeren Foto: Stig Weston

Mange SVere fikk sikkert med seg at Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås kritiserte i sommer regjeringa for manglende innsats mot diskrimi­nering av innvandrere. Hva synes du om kritikken?

Av Jørund Leknes

Legg ned Utlendingsnemda – SV bør gå inn for at Utlendingsnemnda så raskt som mulig blir avviklet til fordel for en spesialdomstol for asylsøkere. Dette vil være et viktig steg for å forbedre rettssikkerheten til asylsøkere, og for å endre den inhu­ mane ­praksisen norske utlendingsmyndigheter utøver, sier Gülay Kutal, leder i etnisk likestillingsutvalg i SV. Av Lene Aure Hansen

Utlendingssaker blir i dag behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Alle avgjørelser som fattes der kan ankes videre til utlendingsmyndighetenes eget ankeorgan Utlendingsnemnda (UNE). Avslag i UNE kan bare overprøves gjennom rettssystemet. For de fleste asylsøkere er dette umulig, fordi en rettssak er dyr og asylsøkere ikke får fri rettshjelp. De fleste asylsøkere med endelig avslag er derfor prisgitt behandlingen de får i UNE. Kutal mener UNE ikke ivaretar rettssikkerheten til den enkelte asylsøker.

– I dag er det kun syv prosent av sakene som går til UNE som behandles i nemnda. I de øvrige sakene er det en nemndleder eller sekretariatet som alene avgjør basert på saksdokumentene. Store deler av saksbehandlingsprosessen er lukket, og søker har ikke fullt innsyn, sier Kutal.

I motsetning til en domstol der partene er representert og det er mulig å komme med argumenter og motargumenter, er det UNE som både står for saksframstillingen og domfellelsen.

– UNEs avgjørelser har alvorlige konsekvenser for den enkelte asylsøker.

Mennesker som etter Flyktningkonvensjonen har krav på og behov for beskyttelse, risikerer å sendes tilbake til forfølgelse og tortur, og mange vil være i livsfare, sier Kutal, og peker på at UNEs praksis er for streng.

– Når advokatkontorer har gått sammen for å hjelpe asylsøkere som har fått avslag hos UNE, har retten i flere tilfeller valgt å oppheve UNEs vedtak, sier Kutal.

– Gangås gjør en viktig jobb i det norske samfunnet, men akkurat denne gangen synes jeg hun ­kommer med en urimelig kritikk. Hun kritiserte meg for at vi hadde gjennomført en kartlegging av hva statens ledere gjør med diskriminering i staten, i stedet for å spørre innvandrere som ­bruker statens tjenester. Men den spørreunder­søkelsen er det Inkluderings- og mangfolds­direktoratet (IMDI) som har gjort, og da er det ingen grunn til at vi skal gjøre akkurat den sammen jobben.

Jeg er i det hele tatt svært ­opptatt av å få koblet IMDis arbeid tettere på det arbeidet vi i departementet gjør. Det er jo de som har fagkompetansen på dette feltet, sier fornyings– og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

I løpet av snart tre år i statsrådsstolen har Heidi Grande Røys satt i gang en rekke tiltak mot ­diskriminering. I tillegg til forsøk med moderat kvotering av innvandrere til stillinger i staten har hun sørget for at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) endrer lederprogrammene slik at ­mangfold systematisk formidles som en grunnverdi. Hun har også sørget for at kompetanse på mangfold har blitt brakt inn i tariffoppgjøret.

Hvilket av tiltakene synes du er det viktigste?

–Det mest synlige og dramatiske er forsøket med moderat kvotering av innvandrere til jobber i ­staten. Jeg tror det er et viktig tiltak for staten, fordi vi ellers ville gått glipp av viktig kompetanse. Som samfunn har vi ikke råd til at innvandrere med doktorgrad kjører trikk, når de egentlig ønsker å bruke kompetansen sin på en annen måte. Forsøket med kvotering er dessuten et ­viktig signal til statlige virksomheter om at vi mener alvor når vi ­snakker om at vi trenger økt mangfold i staten. Samtidig vil jeg understreke at mange av tiltakene som oppfattes som små også kan ha stor betydning. Et eksempel her er hvordan vi har endret stillings­ annonsene i staten slik at vi understreker at ­staten skal ha en mangfoldig arbeidsstokk, sier fornyingsministeren.

Grande Røys har ansvaret for ledelsespolitikken, og har stått i spissen for regjeringas vedtak om en ny plattform for ledelse i staten. I plattformen står det at ledere i staten skal «sikre mangfold og bred kompetanse ved å rekruttere arbeidskraft fra grupper som ikke alltid slipper like lett inn i arbeidsmarkedet». Det er ­viktig at vi gjør mangfold til et lederansvar i ­staten, slår SV-statsråden fast.

I forbindelse med tariffoppgjøret i staten i år ble det satt av 25 millioner kroner til kompetanse­utvikling for statlige ansatte.

Heidi Grande Røys forteller at pengene blant annet skal brukes til å stimulere til større mangfold, og bedre bruk av kompetansen til personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Hva er ditt mål for arbeidet mot diskriminering?

Sverige hadde lenge en utlendingsnemnd som den vi har i Norge, og opplevde lignende problemer. De har valgt å legge ned utlendingsnemnda til fordel for en spesialdomstol. Dette har forbedret rettssikkerheten til asylsøkerne, og har bidratt til å øke tilliten til systemet.

–Jeg skal stå på til jeg stuper for at sammen­setning av de ansatte i staten er likestilt og ­rettferdig. Jeg gir meg ikke før vi kommer dit, avslutter Heidi Grande Røys.

Venstre Om nr. 4/2008

11

Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen vil føre en «human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk». Ble det tatt høyde for dette da det i vår ble vedtatt ny utlendingslov i Stortinget? Og gjen­ speiles dette i Ap og Sps nye forslag til innstramminger? av Svein Arne Tinnesand

Ved inngangen til 2008 levde 42 millioner mennesker som flyktninger i ulike deler av verden. Norge har mottatt 5765 asylsøkere i første halvår i år, noe som er en vekst på 2949 søkere sammenlignet med 2007. UDI anslår at det blir15.000 asylsøkere i Norge i år.

– Over 42 millioner flyktninger i verden betyr at ­antallet flyktninger har økt med over 3 millioner det siste året.

Det er dette som er dramatisk, og ikke at Norge får 15 000 asylsøkere på ett år, sier Rolf Reikvam, SVs innvandringspolitiske talsperson.

I snitt har det kommet over 10 000 asylsøkere til Norge hvert år de 10 siste åra, med en foreløpig topp i 2002 med over 17 000 søkere.

– Jeg kan ikke være med på at det er tallet på asylsøkere som skal bestemme hvilken politikk vi skal ha på dette området. Den debatten er etter mitt syn helt uverdig. Jeg føler et sterkt ubehag ved at regjeringsflertallet nå har gitt seg inn på en slik politikk. Det var selvsagt ikke mulig for SV å gå med på dette. Norge fremstår som en nasjon av velfødde mennesker som ikke evner å se nøden i verden, en nød skapt av krig og konflikt der vestlige land er involvert. Det er uverdig, sier Reikvam.

Reikvam mener at SV isolert sett kan være fornøyd med den nye utlendingsloven som kom i vår og som SVs landsmøte hadde klare krav til (se side 13).

– Flere av de kravene SV stilte til loven ble fulgt opp av stortingsflertallet. Stortinget slår blant annet fast at FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger skal veie tungt ved norske myndigheters tolkning av ­flyktningkonvensjonen, sier Reikvam.

Stortingsflertallet støtter i loven at det skal tas hensyn til at asylsøkeren er barn.

– Stortinget fikk på plass en lovregulert beskyttelse av enslige mindreårige asylsøkere i Lov om barneverns­ tjenester samtidig med behandlingen av utlendingsloven.

Dette er en sak SV har jobbet for lenge, påpeker Reikvam.

12

Venstre Om nr. 4/2008

– Søkere som har fått endelig avslag på søknad om asyl kan på visse vilkår få oppholdstillatelse, dersom retur ikke er gjennomført innen tre år etter saksopprettelse og det heller ikke er utsikter til retur, forteller Reikvam videre.

Regjeringen vil også nedsette et offentlig utvalg for å vurdere om dagens klagesaksmodell er den beste for å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, like­ behandling og en rask og effektiv saksbehandling.

– Selv om jeg mener at vi fikk gjennomslag for viktige prinsipper under behandlingen av utlendingsloven, er det nok slik at det også under behandlingen av denne var områder der vi ikke fikk gjennomslag. Det gjelder blant annet underholdskravet. Bakgrunnen for dette kravet var at en ønsket å bekjempe tvangsekteskap. Nå, med den nye innstrammingen fra regjeringsflertallet, er dette ytterligere skjerpet med begrunnelsen at det skal hindre mennesker som ikke har rett til å søke ­beskyttelse å komme til Norge. Dette henger ikke sammen. Etter mitt syn fungerer ordninga bare som et virkemiddel for å stenge folk ute i familiegjenn­ foreningssaker, sier Reikvam.

Reikvam trekker fram saken om de såkalte MUFerne som et annet eksempel der SV ikke har fått gjennomslag for sin politikk.

– Det er snart ti år siden disse fikk rett til opphold på spesielle vilkår i Norge. Nå hadde det vært på tide å skjære gjennom og gjort oppholdet permanent.

Istedenfor lar vi bare tragedien fortsette. Den runden med innstramminger som nå kom fra regjeringsflertallet er etter mitt syn også med på å undergrave det vi faktisk

har fått til i arbeidet med et nytt lovverk. Det gjelder både forslaget om å gi midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år og tiltakene som svekker det vi tidligere har sagt om å følge anbefalingene fra FNs høykommissær for ­flyktninger, sier Reikvam.

Reikvam mener at det ikke er forbedringene i ­utlendingsloven eller i forholdet til enslige mindreårige asylssøkere som har kjennetegnet debatten om asyl­ politikk den siste tiden. Det er den såkalte asyl­ strømmen og reaksjonen mot denne som har preget debatten.

– Debatten har fått et voldsomt problemfokus. Dette er en situasjon som Frp trives med og vet å utnytte, og med et sterkt Frp trekkes debatten i deres retning. Det ser vi når regjeringsflertallet har latt seg presse til innstramminger. Som jeg sa innledningsvis: dette er en uverdig debatt. Jeg mener at vi må fortsette å insistere på at det ikke er antallet asylsøkere til enhver tid som skal bestemme vår politikk på området, uttaler Reivkam.

– Vi i SV står fast på at mennesker som kommer til Norge for å søke asyl, har rett til human behandling.

Dette må være grunnlaget i vår politikk. Norge er et av verdens rikeste land. Vi har en levestandard som ­overgår de aller fleste andre land i verden. Den ­politikken Norge fører, både for å få ned antallet ­flyktninger i verden og den måten vi velger å ta i mot de som kommer hit for å søke beskyttelse på, utfordrer solidariteten både i det norske samfunnet og hos hver enkelt av oss. Den utfordringa må vi ta om vi skal få en redelig debatt, avslutter Rolf Reikvam.

Foto: NY TID

Mot en human flyktning­ politikk?

Foto: Stig Weston

SVs forslag til utlendingslov Denne uttalelsen ble ­vedtatt av SVs landsmøte 25.03.07 «En av vårens viktigste politiske saker er behandlingen av ny utlendingslov.

Mens Bondevik-regjeringen ­gjennomførte flere dramatiske innstramninger i asyl­politikken enn noen tidligere regjeringer, slår Soria Moriaerklæringen fast at den rød-grønne regjeringen skal føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. En ny utlendingslov må styrke retts­sikkerheten til asyl­søkerne.

Mennesker på flukt utsettes for en ­økende mistenkeliggjøring. Slike holdninger må ikke få danne grunnlaget for asylpolitikken. Asylretten er også en integrert del av menneskerettighetene og er viktig å forsvare.

Flyktning– og asylpolitikken handler om enkeltskjebner og ­menneskers rett til beskyttelse, ikke om statistikk over hvor mange vi kan ta imot. Det er en positiv utvikling at stadig flere av de som søker om asyl i Norge ­innvilges opphold.

SV vil arbeide for en human, solidarisk og rettssikker flyktning– og asylpolitikk gjennom å trekke våre regjeringspartnere lengst mulig i retning av vår politikk på følgende områder:

prinsippsaker behandles i ­stornemd. Nemdmedlemmene må sikres reell mulighet til ­forberedelse, blant annet ved at sakspapirene sendes ut på forhånd.

1. Ingen må tvangsreturneres til hjemlandet i strid med FNs anbefalinger. UNHCRs anbefalinger i forhold til beskyttelse, humanitære forhold og internflukt skal følges i norsk asyl­politikk.

Tvangsutsendelsen av somaliere i høst til en eksplosiv situasjon i hjemlandet viser med all klarhet hvor viktig det er å lytte til FNs anbefalinger i flyktningspørsmål.

SV mener videre at et generelt prinsipp ved utforming av den nye loven må være universalisme, altså formell og reell likebehandling av norske borgere. SV er derfor motstandere av innføring av aldersgrense og/eller tilknytningskrav for norske borgere ved familiegjenforening ved ekteskap inngått utenfor EØSområdet.

2. Fokuset på asylbarns rettigheter og asylbarns beste i forhold til Barnekonvensjonens forrang i norsk lovverk må styrkes ytterligere. Regjeringen har startet overføringen av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år til ­barnevernet. SV mener barnevernet så snart som mulig også må overta ansvaret for de over 15. Barn opparbeider tilknytning til bosted fortere enn voksne. SV mener barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig ­vurdering om tilknytning.

4. Retten til beskyttelse på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse må forsterkes i tråd med UNHCRs tolkninger og anbefalinger.

Krav om underhold har en sosial og klassemessig slagside i ­lovverket. Å bo og leve sammen med sin familie bør ikke være avhengig av personlig økonomi. SV mener nivået på forsørger­ plikten bør senkes, og fjernes helt for studenter og de med opphold på humanitært grunnlag. Videre må visumpraksisen endres slik at det blir lettere å besøke familie i Norge. SV vil arbeide for at de som innvilges familiegjenforening får opphold fra dag én.

SV fikk i fjor gjennomslag for at stornemnda i UNE skulle gjøre en ny prinsippvurdering av saken til de afghanske flyktningene i Norge. Det er avgjørende at alle afghanske flyktninger i Norge som kan omfattes av stornemndas prinsippvurdering, får bli i ­landet til nemndas vurdering er klar. SV mener alle tvangs­utsendinger til Afghanistan må stanses fram til det foreligger en evaluering av hvordan det har gått med dem som hittil er sendt tilbake.

5. Utlendindingsnemda må evalueres og vurderes opp mot Sveriges system med ankebehandling i flyktningedomstolen. Uavhengig av dette må partsinnsynet og uttalelsesretten styrkes, blant annet ved at klager og advokat får innsyn i interne notater om landsituasjonen. I tillegg må flere saker behandles i full nemd og flere

De kurdiske asylsøkerne som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening (MUF) har vært i Norge siden 1999. De for­tjener snarest å få en fornyet behandling der deres lange botid vektlegges som for alle andre og der de som hovedregel får bli».

3. Det må videre etableres en ordning for at de asylsøkerne som har fått endelig avslag, men som likevel ikke kan returneres blant annet på bakgrunn av UNHCRs anbefalinger, må få ­fornyet behandling med mulighet for opphold etter noe tid.

Venstre Om nr. 4/2008

13

Fakta om kriminalitet blant

innvandrere En liten gruppe ikke-vestlige menn er særlig belastet på kriminalstatistikken.

Denne gruppen ødelegger for ellers lave tall for innvandrere. Bildet kommer fram i en rapport som Det Kriminalitetsforebyggende Råd leverte i fjor.

Sammenhengen mellom sosial utstøting og kriminalitet blir veldig tydelig når man ser på antall straffede innvandrere i kriminalstatistikken. Men det finnes også gode eksempler på tiltak som fungerer, og man ser at kriminalitet ­forebygges best i barnehagealder.

Av Arnt Even Hustad

Få bak mye Innvandrere i ungdomsskolealder begår mindre små­ kriminalitet enn norsk ungdom. Men for alvorlige f­orhold er gutter med innvandrerbakgrunn over­ representert i forhold til etnisk norsk ungdom. Skillet blir tydeligst hos andregenerasjons innvandrergutter hvor tallene blir særlig store for grove tyverier, vold og våpenbruk. Mens ungdom flest utprøver grenser på kant med loven, er en liten gruppe ikke-vestlig inn­vandrerungdom belastet med langt større problemer. En gruppe på tre prosent av alle siktede ungdommer sto i 2002 for 35 prosent av alle oppklarte saker.

I ­kriminalstatistikken til Statistisk sentralbyrå blir denne gruppen tydelig fordi den driver tallene for straffede ikke-vestlige innvandrere, sett under ett, opp på nivå over etnisk norsk ungdom. Dette er vel og merke ­gutter, for minoritetsjenter er mindre kriminelle enn norske jenter. Ikke-vestlige menn er også over­ representert i høyere aldersklasser.

Få asylsøkere i kriminalstatistikken Vi har ingen kriminalstatistikk for asylsøkere i Norge fordi asylsøkere varierer fra år til år, både i antall og i opphavsland. En statistikk på forholdet mellom asyl­ søkere og kriminalitet ville derfor blitt villedende, og Statististisk sentralbyrå utarbeider heller ikke offisiell

14

Venstre Om nr. 4/2008

statistikk på dette. Asylsøkere antas likevel å stå bak mindre enn én prosent av alle lovbrudd som politiet oppklarte i 2001.

Hvorfor skjer det?

Mange av de samme forhold skaper kriminalitet blant innvandrere som blant norsk ungdom. Kriminalitet kan være en måte å oppnå status på i enkelte miljøer.

Dessuten går problemene inn i hverandre. Menn det går dårlig med på skolen, som taper på arbeidsmarkedet, er fattige og bor i byer, er særlig utsatt. Det samme er unge som sliter med krigstraumer, som mangler norsk språk og innsikt i det norske samfunnet. Vi trenger mer kunnskap om forholdet mellom psykiske lidelser, rusmisbruk og hjelpeapparat for innvandrerungdom og deres foreldre. I tillegg er også lavstatus nært knyttet til høyere opp­dagelsesrisiko for lovbrudd. Mange av oss husker ennå avisoppslaget om en mørkhudet ung mann på kostbar sykkel som var blitt stoppet av politiet 17 ganger i løpet av tre uker med spørsmål om kjøpsbevis og legitimasjon. Dette sier noe om ikke-vestlige innvandreres ­kontrollhverdag (og behovet for en kvitteringsordning hos politiet). Det er derfor slik at politiets kontroll­ prioriteringer også gjenfinnes i kriminalstatistikken.

Dette gir imidlertid ikke hele forklaringen på ikke-­ vestlige innvandreres overrepresentasjon i kriminal­

statistikken. Statistikken kan derfor leses som en ­resultattavle for sosial utstøting og oppdagelsesmønstre for kriminalitet. Begge deler går i disfavør av innvandrer­ungdom. Slike forklaringer lar seg vanskelig dokumentere, men enkelte studier antyder en slik mulighet. Men det er uansett et faktum at en del ikke-vestlig innvandrerungdom er involvert i til dels farlig kriminalitet og dette må uansett tas alvorlig. Rapporten fra Det Kriminalitets-forebyggende Råd gir flere eksempler på hva som nytter i det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant innvandrerungdom.

Begynn i barnehagen!

Forebyggende og hjelpende tiltak bør komme inn ­allerede i barnehagealder. Der ser man hvem som ­fungerer godt språklig og sosialt, og hvem som ikke gjør det. Målet må være et best mulig og mest mulig likt utgangspunkt for alle ved skolestart. For andre kreves tiltak innrettet mot unge som allerede er sterkt sosialt belastet. Kvalifiseringstiltaket for innvandrere i Trondheim er et slikt godt eksempel.

Foto: rolf erik johansen

Trondheim holder fast!

Trondheim kommune tok i 2002 initiativ til strakstiltak ovenfor ti gutter under 18 år, som over tid hadde utviklet asosial atferd og voldskriminalitet. Alle hadde minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land. Mange hadde rusproblemer og enkelte slet med seinvirkninger etter krig og flukt. Tiltaket var opprinnelig ment som et rent kvalifiseringstiltak, men man så raskt at mange hadde ­uavklart bo-situasjon og at flere hadde rusproblemer og sosiale vansker.

Av Arnt Even Hustad

– Kvalifiseringstiltaket i Trondheim viste at man ikke kan tenke som om man har én gruppe, selv om fellesnevneren er ungdom med innvandrestatus. Det ligger masse individualitet i tiltaket.

Dette sier 1.amanuesis Berit Berg ved NTNU som har evaluert tiltaket i rapporten «En stein i elva. Evaluering av et kvalifiseringsprosjekt for ungdom med minoritetsbakgrunn (2005)».

Ta tak i de sterke sidene!

Spriket i faglige tilnærminger blir gjerne mindre tydelige

når man kommer til de konkrete tiltakene. Viktige stikkord for godt sosialt arbeid vil være tett oppfølging, ­relasjonsarbeid, brobygging, helhetstenking, skreddersøm og tverrfaglighet. Videre er utvikling av rolle­ modeller, ressurstenking, fokus på «det som virker», empower­ment (myndiggjøring), brukermedvirkning og opplevelser av mestring sentrale elementer.

Kompetanseoppbygging og ivaretakelse av de ansattes «stayerevne» i slike tiltak er viktig. I Trondheim har særlig den tette oppfølginga gitt gode resultater.

– Det har vært viktig for arbeidet at man jobber tett på ungdommene over tid. Det har samtidig handlet om å spille på de sosiale evnene og ressursene som den enkelte har – om å gjøre mer av det som fungerer. Svik, traumer

og opplevelsen av å bli forrådt er nærværende likevel.

Det handler om å ta tak i de sterke sidene, løfte fram mestringsevnen, synliggjøre at alt ikke ligger nede, sier en engasjert Berit Berg.

Tall fra Trondheimspolitiet viste at ungdommene som var med i kvalifiseringstiltaket avsto fra kriminalitet både i 2003 og ut 2004. Siden har det vært enkelte med tilbakefall, men langt fra slik situasjonen var før tiltaket kom på plass.

– Kvalifiseringstiltaket har hentet fram det beste i hver faglige tilnærmingsmåte. Kombinert med tett opp­ følging og fokus på det som fungerte bra, har man langt på vei lyktes, avslutter Berit Berg.

Venstre Om nr. 4/2008

15

sosial dumping

Beskytter arbeiderne: Julia Maliszewska i Oslo bygningsarbeiderforening kjemper en daglig kamp for å få tvilsomme arbeidsgivere til å respektere polske arbeideres rettigheter i Norge.

Foto: robert kippe

– Mange useriøse aktører

i byggebransjen

Norsk-polske Julia Maliszewska har hendene fulle med å sikre polske ­bygningsarbeidere norske lønns- og arbeidsvilkår.

– Bygg- og anleggsbransjen har etter hvert fått mange useriøse aktører som utnytter gjestearbeiderne, sier Maliszewska, ombud for polske bygningsarbeidere i Oslo.

AV Robert Kippe

Maliszewskas oppgave er å hjelpe polakker som ikke får det de har krav på av sin arbeidsgiver. Daglig kan vi lese historier i avisene om svart arbeid, brudd på arbeids­ miljøloven, underbetaling og andre former for sosial dumping. Svært få av disse historiene er unike.

Maliszewska får mange henvendelser.

– Omfanget av sosial dumping øker, og i byggebransjen er det mange brudd på reglene om arbeidsmiljø og lønnsog arbeidsvilkår. De to siste dagene har jeg vært i Stockholm. Da jeg kom hjem hadde jeg 50 ubesvarte anrop på telefonen fra gjestearbeider som trenger hjelp, sier Maliszewska.

For å hjelpe flest mulig har Oslo bygningsarbeider­ forening satt av en hel dag i uka til henvendelser fra gjeste­arbeidere. Hver onsdag holder foreningen kontordøra åpen for polske gjestearbeidere som har problemer med arbeidsgiveren sin. Det gir Maliszewska et godt innblikk i bransjen.

– Bygg– anleggsbransjen har etter hvert fått mange ­useriøse aktører som utnytter gjestearbeiderne. Mange saker løser vi direkte med arbeidsgiver, men det er også mange saker som går til forliksrådet. I løpet av dette året regner vi med å ha over 150 tvistesaker bare her i Oslo, sier Maliszewska som nå vurderer å sette av en hel dag til telefonhenvendelser i tillegg.

Til tross for strengere regelverk og allmenngjøring av tariffavtaler i byggebransjen må kampen for gjeste­ arbeidernes rettigheter fortsette. Oslo Bygningsarbeiderforening vil innføre solidaransvar.

16

Venstre Om nr. 4/2008

Solidaransvar betyr at arbeideren kan kreve hoved­ entreprenør for lønn, overtidsbetaling og feriepenger hvis arbeidsgiveren ikke betaler.

– Det er heldigvis slutt på at det er lovlig å betale bygnings­arbeidere i Norge under tariffavtalens minstelønn. Men om arbeidsgiver er et postkasseselskap, er uvillig til å betale, er umulig å oppdrive eller arbeiderne er lurt til å registrere seg som enkeltmannsforetak, opp­ lever mange at de har ikke har mulighet til å få det de har krav på, sier Maliszewska.

Et av de verste eksemplene på sosial dumping i Norge er den etter hvert mye omtalte Langemyhr-saken. Rundt 50 av de nærmere 80 polske bygningsarbeiderne som har jobbet for byggmesteren Harald Langemyhr, er organisert i Oslo Bygningsarbeiderforening.

– Arbeiderne måtte jobbe 10-12 timer om dagen. Ingen hadde lov å være syke. Ingen fikk overtidsbetaling eller feriepenger. Timelistene som arbeiderne hadde levert var blitt omskrevet, forteller Maliszewska.

Verst var likevel boforholdene til de polske gjest­earbeiderne.

– Det var blant annet fire mann som bodde på 12,5 m2.

Vi har sendt brev til Langemyhrs firma med krav på over 2 millioner kroner, som 38 medlemmer etter foreningens beregninger har utestående i lønn, overtidsbetaling og feriepenger, sier Julia Maliszewska.

sosial dumping

Foto: mona wærnes

Skamløst: Audun Lysbakken mener bedrifter som tilbyr utenlandske arbeidere dårligere lønns og arbeidsvilkår enn norske arbeidere bør straffes hardt. Her fra en av Selvaag sine byggeplasser, et av firmaene som holder seg til norske lønns– og arbeidsvilkår.

– Penger tjent på sosial dumping er tjuvgods!

SVs nestleder Audun Lysbakken er ­forbannet på arbeidsgivere som tilbyr utenlandske arbeidere skamløse lønns og arbeidsvilkår.

– For SV handler dette om menneske­ syn, men også om å verne de arbeidsforholdene og ­lønningene som er kjempet fram ­gjennom mange år, sier Lysbakken.

Av robert kippe

Nå vil Lysbakken innføre solidaransvar. Solidaransvar innebærer at arbeideren kan kreve hovedentreprenør for lønn, overtidsbetaling og feriepenger hvis arbeidsgiveren ikke betaler.

– Det er behov for å innføre solidaransvar i utsatte bransjer som byggenæringen og styrke muligheten for tøff ­bøtelegging av bedrifter som driver med sosial dumping. Dette handler om både penger, menneskesyn og moral.

Er det påvist milliongevinst, må bøtene gjenspeile det. Penger tjent på sosial dumping er tjuvgods, sier Lysbakken.

Regjeringen har innført mange viktige tiltak mot denne grove utnyttingen av arbeidsfolk. Både lovverket og Arbeidstilsynet er betydelig styrket, slik at flere tilfeller kan bli avslørt.

– Det er også viktig at styrkingen av Arbeidstilsynet opprettholdes og at utrykningen skjer raskt. Risikoen for å bli tatt må være stor, samtidig som det må svi hardt. Firmaer og bakmenn tjener grovt på at noen jobber for luselønn.

Når prisene på bygg og anlegg er så høye som de har vært de siste årene, kan en bare ane at fortjenesten i å bruke useriøse firma er enorm. Det er viktig å sikre at de som har blitt utnyttet, får det de skal ha i lønn, sier Lysbakken.

– For SV handler dette om menneskesyn, men også om å verne de arbeidsforholdene og lønningene som er kjempet fram gjennom mange år. Og det handler om å ikke la kjeltringene vinne i konkurranse med ærlige bedrifter, ­avslutter Lysbakken.

Venstre Om nr. 4/2008

17

Organisasjonsnytt

Foto: Dag Olav Sæther

Ny fylkessekretærordning: Marit Nagell Rønningen (til venstre) og Heidi Svanlund har funnet en ordning som fungerer for de fire fylkene de er­ ansvarlige for.

Nødtiltak eller framtidig ­samarbeidsmodell?

Fylkeslagene i SV fikk sist høst reduserte inntekter på grunn av det dårlige valgresultatet i kommuneog fylkesvalget. Dette førte til at mange fylkesekretærer enten slut­ tet eller gikk over i reduserte stillin­ ger. Denne situasjonen la grunnlaget for at fylkene så seg om etter alter­ native måter å organisere fylkesse­ kretærordningen på. Løsningen ble et velfungerende samarbeid mellom Vestfold, Telemark, Aust Agder og Vest Agder SV. Av Svein Kiran og Dag Olav Sæther

Det var fylkesekretæren i Telemark, Marit Nagel Rønningen, som føst trådde til og tok initiativ overfor fylkestyret i Telemark SV. Rønningen forteller hvordan dette samarbeidet startet: - Jeg la fram for fylkestyret at det kunne være lurt å søke om samarbeid, først med det ene nabofylket og etter hvert med de to andre. Etter relativt kort tid var samarbeidet mellom hele fire nabofylker på plass, med meg som heltidsansatt sekretær.

Ordningen hadde noen startproblemer. - Etableringen og den første tiden med felles ordning var av og til preget av tvil og skepsis, sier Rønningen.

Hun legger til at prosessen har vist at slike former for samarbeid faktisk er et alternativ. - I likhet med en del andre fylker og samarbeidsprosjekter er det gitt økonomisk støtte fra partiet sentralt, men det ligger mye personlig initiativ og bidrag i dette samarbeidet, og det hadde ikke kommet i gang uten eget engasjement i fylkene, sier Rønningen.

Fylkesekretærordningen i dag I og med at ordningen har gått så bra, er det blitt ansatt en felles fylkessekretær til, Heidi Svanlund, som ivaretar merkantile oppgaver.

- Det er mye skrivearbeid når det er fire fylker som skal dele på meg. Føring av protokoller, rettinger i medlems-

18

Venstre Om nr. 4/2008

registeret og regnskapsrutiner tar tid, men det har gått bra så langt, forteller Svanlund.

Det formelle arbeidsgiveransvaret er plassert hos Telemark SV, hvor Marit Rønningen jobber. - Det virket riktig å plassere hovedansvaret hos Telemark, særlig siden det allerede er mange nok utfordringer med å få til en rettferdig fordeling av sekretærressursene når fire fylker trenger deg omtrent like mye. Men hver av fylkene har opprettet en styringsgruppe som ivaretar utviklingen og tilretteleggelsen, sier Rønningen.

Hun mener det finnes gode eksempler på hvordan arbeidsoppgavene kan løses på en tilfredsstillende måte, selv om det er forskjellige fylker og til dels store avstander. - Det å besøke mange lokallag samtidig ved å slå sammen møtene i deler av fylket og slik treffe flere på en gang har fungert spesielt godt. Dette fører jo også til økt kommunikasjon lokallagene imellom, sier Rønningen.

Organiseringa av samarbeidet er Rønningenes primæroppgave. - Men jeg er fortsatt fylkessekretær, så jeg jobber også med de politiske sakene som fylkene selv har vedtatt. Fylkene skal naturligvis fortsette å være egne politiske fylkespartier. Det er litt tidlig å si noe om denne samarbeidskonstellasjon vil bestå dersom det blir opprettet en distriktssekretærordning, slik SVs landsstyre har vedtatt, eller om det da eventuelt blir justeringer, avslutter Rønningen.

organisasjonsnytt

Bli klar for tidenes

miljøvalgkamp Organisasjonsprosjektet SV 2009 skal tilrettelegge for et bedre skoleringstilbud til SVs medlemmer, til hjelp både i politisk debatt og i organisasjonsbygging. Til valget i 2009 skal SV fremstå som et sterkere og mer offensivt parti.

Debattbøker fra Verden til venstre!

Debatten om hva slags visjoner og løsninger venstresida skal kjempe for fortsetter. I løpet av 2008 utgir SV en serie med debattbøker som diskuterer hvilke visjoner og løsninger venstresida skal kjempe for på ulike områder.

Bøkene koster 150 kr og kan bestilles fra partikontoret på e-post: bestilling@sv.no eller på telefon: 21 93 13 00.

Av Geir Malmedal

Klimaproblemene er vår tids største utfordring og SV ruster nå sine medlemmer til kamp. Vi skal lære oss mer om hva klimaproblemene er og hva som skal til for å løse dem.

På hjemmesidene til SV kan man melde seg på klima­ skolen på nett, som er et ­gratis tilbud til alle SVs medlemmer. Her kan man følge et klimaseminar direkte på nettet og aktivt delta med spørsmål og kommentarer underveis.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltok på lanseringen av nettskoleringen 20. august. Flere lag hadde invitert til medlemsmøter denne dagen, blant annet i Bergen, Tromsø og Kristiansand. Der var de samlet i parti­ lokalene på hjemstedet og fulgte ­seminaret sammen. I tillegg var medlemmer logget inn fra flere deler av landet.

Se video av innledningen til Erik Solheim på nettsidene til SV, hvis du gikk glipp av åpningsseminaret.

Flere lokallag har arrangert åpne medlems­møter, der de i felleskap har fulgt dette undervisningsopplegget.

Tilbakemeldingene fra disse lagene er

engasjerte medlemmer som ønsker ytterligere miljøskolering på nett.

Hvis flere lag ønsker å følge et nettseminar, så er det bare å ta kontakt med partikontoret for å sette opp egne tidspunkt.

Man kan selvsagt melde seg på som vanlig medlem fra hvor som helst i landet. Hvis du ønsker å følge nettseminaret hjemme fra din egen stue, så er muligheten her nå.

Neste tidspunkt for klimaseminar på nett er ­onsdag 24. september kl 1900.

Skolerte og aktive SVere er viktig skal SV sin politikk få gjennomslag.

Klimavalgkampen er i gang – meld deg på!

Marked og styring – Et debatthefte for Verden til venstre

Uten grenser?

Migrasjon og minoriteter Et debatthefte for Verden til venstre

Utdanning – venstre om!

- fra forsvarstiltak til en radikal kunnskapspolitikk Marry-Anne Karlsen, Nils Otto Steen og Siri Hall Arnøy (red)

Frank Meyer og Knut Kjeldstadli (red.)

Marked og styring

Uten grenser?

• redaktør Dag Seierstad

Migrasjon og minori­ teter • redaktører Frank Meyer og Knut Kjeldstadli

Boka tar opp to

problem­stillinger. Det første er knyttet til internasjonal handel og utvikling. Artiklene forklarer hvordan handelsavtaler og internasjonale institusjoner reduserer handlingsrommet for politikk, og drøfter hvordan handlingsrommet kan utvides. Den andre problemstillingen som drøftes er knyttet til markedstenkning og politisk styring. På hvilke områder og innen hvilke rammer kan markedet være et godt virkemiddel? Og hvor er det viktigst med samfunnsmessig kontroll og styring?

Tekster av Erik Reinert, Tore Linné Eriksen, Tale Hungnes, Sindre Stranden Tollefsen, Torild Skard, Helene Bank, Steinar Alsos, Linn Herning, Bent Sofus Tranøy, Rune Skarstein og Lars Thue.

Boka tar opp pro-

blemstillinger knyttet til innvandring og inkludering. Hva er en god innvandringspolitikk for et sosialistisk parti?

Hvordan bør vi stille oss til arbeidsinnvandring og hvordan forhindrer vi sosial dumping? I delen om inkludering diskuteres etnisitet i forhold til klasse, kjønn og religion.

Hva skal til for å få et integrert og solidarisk samfunn?

Tekster av Ottar Brox, Jonathon Moses, Jan Olav Andersen, Frank Meyer, Gülay Kutal, Nina Dessau, Iffit Qureshi, Farida Ahmadi, Berit Torbjørnsrud, Gunnar Skirbekk og Shoaib Sultan.

Utdanning – ­venstre om!

Fra forsvarstiltak til en radikal kunnskaps­ politikk • redaktører Marry-Anne Karlsen, Siri Hall Arnøy og Nils Otto Steen Boka setter spørsmålstegn ved analysene som har ligget til grunn for reformene i grunnskolen og høyere utdanning og konsekvensene av å innføre New Public Management i utdanningssektoren. Videre drøftes utdanning for hvem, hvorfor og hvordan. I hvor stor grad kan utdanning spille en rolle for å utjevne forskjeller i samfunnet? Hvilke kunnskapssyn bør ligge til grunn for venstresidas utdanningspolitikk? Og hvordan skape et universitet i samspill med samfunnet rundt?

Tekster av Jon Severud, Solfrid Grøndahl, Tor Halvorsen, Helle Linné Eriksen, Lisbet Rugtvedt, Halvard Hølleland, Harriet Bjerrum Nielsen, Bruvik Dahl, Kari Repstad og Pål Repstad, Nils Otto Steen, Theo Koritzinsky, Svein Østerud, Knut H. Sørensen, Knut Kjeldstadli og Alf Holmelid

Vil du ha politisk påfyll? Eller har du en idé du vil lufte?

Delta i SVs idédebatt på www.vtilv.no

Erik Solheim åpnet miljøskoleringen på nett.

Venstre Om nr. 4/2008

19

Hvis jeg var Kristin . . .

Foto: Thomas Barstad

Asta Busingye Lydersen, skribent og skuespiller i humorgruppa Queendom. De fem dronningene er nå aktuelle med satireboka ’Oppdrag Norge’ som kommer på Cappelen Damm i slutten av september.

Hvorfor er det viktig at SV finnes?

SV er snart de eneste som tør å snakke om ’gamle norske verdier’ som fellesskap, solidaritet og utjevning av forskjeller i en tid der alle er mest opptatt av i ndividuell og markedsøkonomisk frihet. For Queendom er jo SV viktige også som publikum – da vi opptrådte på landsmøtet i 2007 tok salen helt av. Vår humor passer godt på SVs samfunnsengasjerte og politisk bevisste publikum, og man skal ikke se bort ifra at en og annen SV-dame i flagrende gevanter har inspirert våre rollefigurer. Landet har vel dessuten aldri hatt en triveligere finansminister? Hun er flink til å klemme i alle fall!

Hva slags utfordringer har du til SV? SV må passe seg for folk flest. Folk flest har nemlig stemmerett. SVs problem er at mange oppfatter dere som et verdi-parti, et idealistisk parti man er enig med i hjertet, men hvis politikk ikke kan omsettes i praksis.

Derfor stemmer mange på andre partier som de oppfatter som mer realistiske. SVs utfording er å vise tydelig hvordan drømmen om et mer rettferdig samfunn og en bedre verden faktisk kan bli virkelighet.

Hva er ditt råd til lokalpolitikerne?

Finn ressursene blant ungdom og bruk dem! Involver dem i beslutninger og hør på hva de har å si. Mange ungdommer i dag lengter ut og vekk, de vil til storbyen

20

Venstre Om nr. 4/2008

eller til utlandet og ser ikke verdien av å bli i sitt eget nær-miljø. Generasjonen som var med å bygge landet og som var villige til å jobbe hardt for lite penger, og til fellesskapets beste, er en utdøende generasjon, mens de som er unge i dag vil ha rask inntjening og individuell frihet. Samtidig er dagens ungdom globalt orientert, mange har studeret i utlandet, de chatter på nettet med venner fra mange land, både i og utenfor Norge.

Dette gjør at SV har en styrke med sitt budskap om antirasisme og internasjonalt samarbeid og solidaritet.

Samtidig vet jeg om mange unge med minoritetsbakgrunn som har flyttet ut fordi de opplever at Norge eller hjembyen blir for trang, for navlebeskuende, for ensrettet og for lite inkluderende. Disse ungdommene sitter på mye kompetanse i form av språk- og kulturkunnskap, samt høy utdanning, men etter endte studier i utlandet er det mange som ikke kommer tilbake til Norge.

Lokalpolitikere må jobbe bevisst for å synliggjøre hvilke muligheter og tilbud de har her hjemme slik at det blir attraktivt for dem å jobbe og engasjere seg lokalt.

Hva ville du ha gjort hvis du var Kristin Jeg tror alle i Norge skal være glad for at jeg ikke er Kristin. Du kan ikke sette en norskafrikansk kunstner med sans for eritreisk brennevin, allsang av 80-tallshits og utagerende dansing til å passe på den norske statskassa. Det må det en ekte SVer til.