Venstre om 05/08

– Vi skal bygge landet

SV forandrer Norge

Statsbudsjettet 2009

Arbeidsprogrammet Side 10–13

Side 3-6

Side 8-9

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

5/2008

Side 5

xxxxxxx:

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

Foto: norsk bane

Tog-Norge snart på skinner

leder

Foto: Silje schei tveitdal/SV

Bli med på å forandre Norge Ingen oljeboring her: SV vil satse offensivt på utvikling og utbygging av ren energi og sier nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

2. Storsatsing på jernbanebygging, med tilrettelegging

Vi gikk til valg i rødgrønt samarbeid for å gi Norge en ny retning. Vi lovet å skape mer rettferdig fordeling. Vi lovet å sette en stopper for privatisering av skole og velferd. Vi lovet å satse på fellesskapet framfor store kutt i skattene. Vi lovet å satse på næringsutvikling og samferdsel i hele landet. Det har vi gjort.

Flertallsregjeringen har i tre år ført en politikk for å forandre og fornye Norge. På område etter område har regjeringen fulgt opp de målene som ble satt for tre år siden. Ett år før valget har vi gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre, de fleste målene vi satte oss.

Fellesskapsløsninger gir mange mennesker muligheter de ellers ikke ville hatt.

Fem saker vi har gjennomført siden 2005: 1. Over 50.000 flere pasienter behandles i syke-

fått kraftige økninger i pensjonen.

5. Miljø-og klimautfordringene tas på alvor.

Forpliktelser om kutt i utslipp av klimagasser er

inngått og Norge er i front i klimakampen.

Fem saker vi foreslår i neste års statsbudsjett: 1. Vi bruker 2 milliarder kroner på kvalitet i skolen

2.

3.

4.

5.

for at elevene skal få bedre utdanning og flere skal fullføre videregående opplæring.

Vi øker bevilgningene til jernbane og vei med om lag 3 milliarder kroner.

Vi hjelper de som har det vanskeligst ved et kraft- tak for rusomsorgen, økte sosialhjelpssatser og bostøtte til nær 50.000 flere.

Vi styrker økonomien til sykehusene kraftig, slik at flere pasienter kan behandles neste år.

Vi øker bistanden og oppnår målet om at 1 prosent av Norges samlede inntekter skal gå til verdens fattige.

for framtidas lyntog 3. En statlig likelønnspott for å sikre større tillegg for

kvinnedominerte yrkesgrupper.

4. Fortsette barnehagerevolusjonen og sørge for gratis

kjernetid i SFO 5. Gjenreise den sosiale boligpolitikken Vedlagt dette nummer av Venstre om finner du hele forslaget fra arbeidsprogramkomiteen til SVs valgprogram for neste stortingsperiode. Vi håper du finner det nyttig, spennende, bekreftende og aller helst også utfordrende; for nå ønsker vi at du og alle andre SV-medlemmer og SV-venner skal være med å diskutere hvor og hvordan SV og Norge skal legge inn støtet for et bedre klima og en mer rettferdig verden!

Men vi vil mer: hilsen edle daasvand Fem saker SV vil kjempe for de neste fem åra: 1. Ingen oljeboring i Lofoten og Vesterålen

Plastpakket avis Som du sikkert har lagt merke er denne utgaven av Venstre Om kommet til deg pakket i plast.

Dette skyldes at vi sender det sammen med forslag til arbeidsprogram.

Vi kan berolige våre miljøbevisste lesere med at denne plasten er laget av maisstivelse. Den er av 100 % organisk materiale, nedbrytes raskt og er den mest miljøvennlige plasten på markedet.

partisekretær

Er dere flere i hus­standen som mottar Venstre om?

Nå har du muligheten til å kunne reservere deg.

Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Robert Kippe, Thorbjørn Urfjell, Ane Fidjestøl, Mona Wærnes, Tone Huse, Lilly Næss, Lene Aure Hansen, Arnt Even Hustad, Katrine Gramnæs og Geir Malmedal Opplag: 9 400. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

Venstre Om nr. 5/2008

Foto: stig weston

husene hvert år. Det er opprettet elleve tusen flere årsverk i pleie og omsorgsyrker.

2. I alt 26.000 flere barn har fått barnehageplass og

barnehagene er blitt billigere.

3. Vi har stoppet endringene i arbeidsmiljøloven

som ville gjort flere ansettelser midlertidige, og

som ville åpnet for lengre arbeidsdager uten

overtidsbetaling.

4. Enslige minstepensjonister og unge uføre har

SV forandrer Norge

Foto: Ane Fidjestøl

Vet ikke hva vi skulle gjort uten barnehageplass Felix Suhrke Engeseth (20 mnd) kaster seg i armene på mamma med et gledeshyl. Klokken er ti på fire og det er hentetid i Etterstadsletta barnehage i Oslo. Mamma Ida får en liten rapport over dagens hendelser: I dag har Felix spist spagetti med kjøttsaus og vært masse ute i det fine høstværet. I garderoben finner stolte foreldre et lite kunstverk med kongler og fyrstikker.

Av Ane Fidjestøl

Felix er allerede en barnhageveteran, til tross for sin unge alder: Familien fikk barnehageplass til gromgutten da han var ni måneder gammel.

– Verken jeg eller faren hadde fast jobb da jeg gikk ut i permisjon. Finn hadde heller ikke opparbeidet seg rett til permisjon, så da jeg fikk jobb etter kun ni måneder var vi helt avhengig av å få barnehageplass, forteller Ida Suhrke.

Med to fulle studielån og nylig etablert i sin første leilighet var utgifter til dagmamma utelukket for familien, som hadde tre måneder igjen før de ville hatt krav på kontantstøtte.

– Vi hadde kjempeflaks, smiler Ida. Barnehagen ligger

fem minutter hjemmefra–vi kan nesten se den fra kjøkkenvinduet! Jobben innebærer en del reising, og da er det veldig fint å vite at Felix er trygg i barnehagen, og at det er enkelt for Finn med henting og bringing, sier hun.

Selv om Felix viser alle tegn på at han er fornøyd med barnehagetilværelsen, har moren likevel noen kritiske innvendinger mot økonomien i barnehagesektoren.

– Ved sykdom blir det ikke alltid hentet inn vikar. Det har også vært vanskelig å få tak i kvalifisert personell til utlyste stillinger. Det er derfor viktig at SVs barnehagesatsning også ivaretar kvaliteten i tilbudet, sier Ida. Betyr det at dekning og kvalitet er viktigere enn pris for dere?

– Ja, faktisk. Det er veldig mange i samme situasjon som oss. Vi er privilegerte som fikk barnehage så raskt, så nært og akkurat når vi trengte det. Barnehageutbygging er derfor en svært viktig prioritering av regjeringen som vi støtter fullt ut, sier Ida og understreker igjen at satsningen på det kvalitative innholdet må være et dobbeltspor i utbyggingen.

Den rødgrønne regjeringen fortsetter barnehagesatsningen i neste års budsjett og bevilger 1,8 milliarder ekstra. I dag er det over 2.000 barn på venteliste i Oslo, da dette alt for lenge har vært et neglisjert område i den høyrestyrte kommunen. Med regjeringens hjelp regner man likevel med at Oslo vil nærme seg full dekning innen 2010.

Venstre Om nr. 5/2008

3

SV forandrer Norge

Status etter tre rødgrønne budsjetter:

– En revolusjon på barnehageområdet. Tøffe tiltak for reduserte klimautslipp. En prosent av Norges inntekt til verdens fattige. Kjempesatsing på skole og eldreomsorg. Økt inntekt for de fattigste, økt skatt for de rikeste.

Vår finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, oppsummerer noen av SVs viktigste seire. av Bernt Sverre Mehammer

– Skillelinjene mellom en rødgrønn og blå regjering av ukjent mørkhetsgrad er svært tydelige. Der vår regjering prioriterer å løse problemer folk opplever i sin hverdag gjennom gode fellesskapsløsninger, prioriterer høyresiden stadig skattelettelse til dem som har mest.

het må legge inn i sine regneark, vil det ikke bli investert nok i miljøvennlig teknologi. Derfor er våre økninger i grønne avgifter og innføring av klimakvoter helt nødvendige. Frp er på motsatt side av skalaen. De er mot ethvert miljøtiltak som betyr kostnader for noen.

– For småbarnsforeldre er det viktigste i verden at de vet at barna får gå i en god barnehage mens de sjøl kan jobbe. Og at læreren kan gi akkurat deres barn den oppfølgingen de trenger for å knekke lesekoden. Dette er ikke billig, og kan ikke kombineres med store skattelettelser. Men dette er faktisk mye viktigere både for folk flest og for samfunnet. Heikki understreker poengene med hele kroppen, og går videre til miljøpolitikken.

Vi styrer Heikki unna en detaljgjennomgang av mer miljøvennlige bilavgifter, og utfordrer ham på tiltak for reduserte forskjeller.

– Klimaproblemet kan ikke løses uten at det koster noe for noen. Hvis ikke klimautslipp har en prislapp som alle som vurderer investeringer i forurensende virksom-

4

Venstre Om nr. 5/2008

snudd forskjellsutviklingen.

Skatten til de rikeste er økt betydelig. Skatt på formue og arv er lagt om slik at de rike betaler vesentlig mer, mens vanlige folk betaler mindre. Inntekten til de fattigste i Norge er økt gjennom å heve minstepensjonen og de andre laveste trygdene. Sosialhjelpen er økt. I tillegg har vi satset på viktige velferdstiltak for fattige – som bostøtte, rusbehandling og psykiatri.

Heikkis oppsummering av SVs tre år i regjering er klar.

– Forskjellen mellom folk i Norge er mindre enn i de aller fleste andre land. Barna til rik og fattig går i den offentlige skolen. Vi opereres i de samme sykehusene.

Forskjellene mellom høytlønte og lavtlønte er mer enn store nok, men er i internasjonal sammenheng ganske små.

– Etter tiår der forskjellene har økt, har vår regjering

– Vi har forandret Norge. Vår jobb fram til valget neste år blir å få fram forskjellene mellom vår regjering og høyresiden – samt å vise at det er SV som står bak de viktigste rødgrønne sakene. Resultatene fra denne perioden er et godt utgangspunkt, men det er det vi gjør framover som avgjør om velgerne vil ha oss og ikke andre partier, avslutter Holmås.

Foto: elise floede

Mer rettferdighet, bedre miljø

SV forandrer Norge

Dobbeltspor og nye tog

Gleder seg til bedre tog-hverdag Årets statsbudsjett inneholdt flere gladnyheter for togreisende. 3,2 milliarder skal brukes på å bygge nye toglinjer – en milliard er satt av til bygging av dobbeltspor mellom Oslo og Asker.

Av Tone Huse

Eirik Randsborg Lie er en av dem som gleder seg til at reisen fra hjemmet i Billingstad til jobben i Oslo sentrum blir enklere.

– Dette er kjempeflott. Jeg gleder meg veldig til at togene nå vil gå oftere, sier Randsborg Lie, som fremhever at det også må bli orden på signalanleggene.

– Jeg har ikke sertifikat, og er avhengig av tog og buss for å komme meg rundt. Derfor er jeg glad for at regjeringa satser på kollektivtrafikk, sier han.

Utbyggingen av dobbeltsporet mellom Oslo og Asker er den største norske togsatsningen siden byggingen av Gardermobanen på 1990-tallet. Om lag 10 milliarder går til utbygging av dobbeltspor helt frem til Asker stasjon. I tillegg har NSB bestilt 50 nye, moderne tog fra Sveits. Togene skal leveres til dobbeltsporet er klart, NSB lover togavgang hvert tiende minutt.

Klima – Det er avgjørende at vi ikke stopper opp med dette, men også får dobbeltspor til Ski. Dette vil ha stor betydning for folks hverdag, og det er viktig for miljøet, sier Randsborg Lie, som fremhever nødvendigheten av å ta klimaendringene på alvor.

Randsborg Lie får bred støtte hos SVs transportpolitiske talsmann på Stortinget, Hallgeir Langeland. Langeland er togentusiast, og har lenge kjempet for en større prioritering av toget.

– Global oppvarming er vår største utfordring. Utslipp fra transport står nå for nær en tredel av alle norske klimagassutslipp, og utslippene fra vei og fly vokser i hurtig fart.

Slik kan det ikke fortsette. Derfor er satsningen på tog spesielt sterk i statsbudsjettet for 2009. Vi har i regjering mer enn doblet investeringene i jernbanen, sier en fornøyd Langeland.

Flere prosjekter Med neste års storsatsning på toget er det ikke bare Eirik Randsborg Lie som kan glede seg til kortere reisetid: 800 millioner kr er satt av til det nye dobbelsporet på Nord Jæren, slik at det kan fullføres i 2010. To nye store prosjekter startes opp: Gevingåsen tunnel på Trønderbanen, som får 150 millioner kr i 2009, og dobbelspor på Vestfoldbanen fra Barkåker til Tønsberg, som får 160 millioner kr. I tillegg bidrar 100 millioner til høyere tempo på bygging av nytt dobbelspor mellom Bergen stasjon og Arna, og 144 millioner er bevilget til fullføring av automatisk togstyring på Nordlandsbanen.

Foto: Geir Malmedal

utÅlmodig pendler: Eirik Randsborg Lie gleder seg til dobbeltsporet Asker-Oslo er klart.

Venstre Om nr. 5/2008

5

SV forandrer Norge

Like muligheter: Gratis skolebøker er slagordet til SVomsatt i praksis, mener Anders Lie som er elev ved Lambertseter videregående skole

Lik rett, like muligheter

Anders Lie, elev i 2. klasse ved Lambertseter videregående skole i Oslo

Gratis skolebøker har vært en av SVs fanesaker i årevis. Høsten 2007 og 2008 ble det innført gratis skolebøker for elevene i andre og tredje trinn og høsten 2009 setter regjeringa av nye 381 millioner slik at alle elever i videregående opplæring får gratis bøker.

Av Eirik Oland Nedrelid

– Det er veldig bra og det betyr veldig mye for mange at skolebøkene nå blir gratis, sier Anders Lie, elev i andre klasse på Lambertseter videregående skole. – Gratisprinsippet skal ikke bare innebære lik rett men også like muligheter. I følge Elevorganisasjonen har norske elever jobba i rundt 30 år for å sikre gratis skolebøker og det er kanskje litt rart at dette ikke har skjedd før? – Arbeiderpartiet og AUF har jo snakka om dette i 20 år men det skjedde ikke noe før SV kom i regjering, sier Anders før han fortsetter å prate om hva gratis lærebøker betyr i praksis.

– Vi vet for eksempel at det bor 10.000 fattige barn bare i Oslo og det er mange fattige barn i hele landet. Det er viktig for både foreldre og ungdommer i disse familiene at de sparer utgiftene til skole og kan bruke pengene på noe annet, sier Anders.

Høyre er motstandere av gratis skolebøker og en borgerlig regjering vil jobbe for å avvikle ordningen, eventuelt erstatte den med et behovsprøvd stipend.

6

Venstre Om nr. 5/2008

– Det der er helt idiotisk, sier Anders. – Ordningen ser ut til å fungere bra. Det virker som om Høyre bare er interessert i å ta fra fellesskapet for å spare penger. Et behovsprøvd stipend har han heller ikke særlig tro på.

– Det er ikke noe særlig å bli definert som fattig eller trengende, det må da være langt bedre og mer praktisk med ordninger som hjelper alle, sier Anders.

De rødgrønne partiene har styrket seg den siste tiden og valgseier i 2009 er innen rekkevidde dersom det gjøres en god valgkamp. – Dette er en av mange saker der den rødgrønne regjeringa har forandret ting til det bedre.

Jeg er redd vi mister alt som er kjempet fram de siste åra om de taper valget i 2009, da blir det tilbake til opplegget med skatteletter for de rikeste, sier Anders, som dessuten har et råd til valgkampen: – I neste Stortingsperiode må SV sørge for at det ansettes flere lærere slik at alle elever som trenger det kan få tilpassa opplæring!

statsbudsjettet 2009

Statsbudsjettet på 1,2,3.

•

Bevilgningene til bistand utgjør nå 1% av anslått BNI (brutto nasjonalinntekt).

•

Bevilgningene til helseforetakene økes med til sammen 6,3 mrd. kroner.

•

Miljøverndepartementets budsjett i 2009 er på om lag 4,1 mrd. kroner, en økning på 18,6%. I tillegg foreslås det at kapitalen i Kulturminnefondet økes med 200 mill. kroner.

•

1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger skal settes i gang.

•

Flere og bedre lærer i skolen. Mer fysisk aktivitet

•

Rentekompensasjonsordning til opppussing av skole- og svømmeanlegg

•

Økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene, 200 nye rekrutteringsstillinger og 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og – lagring.

•

Nye bygg: Odontologibygg i Bergen, bygg for syke pleierutdanning i Oslo, 1000 nye studentboliger, og vi varsler at høyskolen i Bergen påbegynnes i 2010.

• Belønningsordningen for bedre kollektivtransport

og mindre bilbruk i byområdene dobles.

•

Vi skjerper formueskatten for de rikeste. På samme tid øker vi bunnfradraget i formuesskatten vesentlig, og reduserer arveavgiften slik at over 90% av dem som før ville måtte betale arveavgift til neste år slipper. Til gjengjeld må 5–10% betale mer.

•

Vi øker bevilgningene til tiltak mot fattigdom på hele 1 249 mill. kroner.

•

Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,4 mrd. kroner i 2009, eller 3,0%. Om lag 4,7 mrd. kroner av dette er frie inntekter

•

Bevilgningene til veiformål økes med 1,6 mrd. kroner (eller 10,4%) og økningen er på 1,3 mrd. kroner (eller nærmere 22%) til Jernbaneverket.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene dobles.

22% økning: Jernbanen får 1,3 milliarder mer å rutte med til neste år.

Kritikken mot budsjettet Etter tidenes største økning i bistandsbudsjettet, når vi målet om å bruke 1 prosent av vår samlede inntekt til verdens fattigste. Dette har vi fått mye skryt for. Fra bistandsorganisasjonene stilles det allikevel spørsmål ved at utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge regnes som bistand.

Av Bernt Sverre Mehammer

– Enkelte har også kritisert at regnskogpengene er inkludert. Det har jeg ingen problemer med å forsvare. Vi når tre mål på en gang: Klimautslipp reduseres, truede arter reddes, og fattige innbyggere i disse skogene får hjelp.

Når vi også vet at de fattigste rammes hardest av klimaendringene, er dette god bistand, understreker Valle.

Bidrag til økt rente?

Høyre mener budsjettet bidrar til økt rente. Dette avvises av uavhengige økonomer.

– Regjeringen har funnet en god balanse mellom å gi gass og samtidig berede grunnen for rentenedgang, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til Aftenposten.

– Den økonomiske veksten avtar. Dette gir rom for å bruke mer oljepenger uten at det taler for høyere rente.

Renteeffekten av årets statsbudsjett blir marginal, sier makroøkonom i Handelsbanken, Shakeb Syed til E24.

– Ekspansiviteten øker (vi bruker mer penger i budsjettet), men det er helt greit, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets.

Foto: Edle Daasvand

– Norge har fulgt denne praksisen siden 1995, og det er slik alle andre land gjør det – i tråd med internasjonale retningslinjer. SV har vært skeptisk til dette, påpeker Ågot Valle, SVs utenrikspolitiske talskvinne.

– Men det viktigste er at vi har nådd 1 prosentmålet.

Dette legger lista for framtidige regjeringer og gjør at vi kan fokusere på hvordan bistanden kan bli best mulig og hvordan utviklingspolitikken generelt bør utformes for å redusere fattigdom.

Manglende satsinger For øvrig går det meste av kritikken mot budsjettet ut på at det er punkter i Soria Moria-erklæringen som ikke følges opp med penger.

– Vi må gjøre det viktigste først. Også vi må gjøre tøffe prioriteringer. Sjøl om budsjettet er knallgodt, er det mange viktige formål som får mindre enn de trenger. Med en rødgrønn regjering er SV med på å gjøre disse prioriteringene. Husk at det gir et helt annet resultat enn hvis Høyre og Frp skulle bestemt, sier Heikki Holmås, SVs finanspolitiske talsmann.

SV satser på skolen

Sterkt budsjett for Tora Foto: fotografMester Arild hjelm / Kd

Foto: stig weston

– Dette er et veldig godt skole– og lærerbudsjett sier SV-nestleder og Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Budsjettet gir flere lærere, bedre utdanning for lærere, mulighet for videreutdanning med vikar, en rektorskole og penger til å pusse opp skolene. Dette fordi SV mener at å satse på skolen og lærerne er det viktigste vi kan gjøre.

I budsjettet settes det av en milliard fra neste skoleår til flere lærere i matte og norsk for de yngste. Dette vil øke lærertettheten i disse fagene og trinnene med 25 prosent.

Tidenes bistandsbusjett: Bistandsbudsjettet når for første gang 1% av brutto nasjonal inntekt, men som tidligere er også utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge tatt med i regnestykket.

Nye kunnskapsbygg i Bergen og Oslo, 1000 nye studentboliger, ny finansiering av vitenskapelig utstyr og 200 mye stipendiater. Tora Aasland ble en budsjettvinner. Regjeringen bruker nesten 20 milliarder kroner på forsking neste år.

Denviktigstesatsingenerpåklimaforskning, der det blant annet skal bygges opp forskningssentra for miljøvennlig energi.

Det viktigste ute på den enkelte høyskole og universitet er at det forhatte kuttet i basisbevilgningene nå er tilbakeført.

Venstre Om nr. 5/2008

7

statsbudsjettet 2009

Foto: olav gunnar ballo

Trygghet for «De rødgrønne er i støtet», skrev Dagsavisen dagen etter at Kristin Halvorsen hadde lagt fram statsbudsjettet for 2009. «Det rødeste og grønneste budsjettet siden 2005», sto det å lese i Klassekampen. Bergens Tidene mente at «Statsbudsjettet vil bringe regjeringen nær oppfyllelse av de økonomiske Soria Moria-løftene». Selv Frederic Hauge var positiv.

Av Sylvi Bratten

Ikke hverdagskost, Kristin?

– Jeg pleier å si at i denne jobben vanker det bare grader av kjeft. Det kan jeg kanskje ikke fortsette å si lenger, smiler landets finansminister.

Men vel så viktig som hva kommentatorene sier, er alle de positive tilbakemeldingene jeg får fra vanlige folk.

Budsjettet er gjenkjennelig på våre kjernesaker: Kunnskap, miljø og fordeling. Samtidig begynner resultatene av de prioriteringene vi allerede har gjort å gjøre seg gjeldende. Det merkes godt at SV er i regjering.

Med skatteopplegget i dette statsbudsjettet ligger det vel til rette for en enda tydeligere SV- profil? Stein Erik Hagen har allerede klaget sin nød.

– Det handler ikke om å ta enkeltpersoner, men også de rikeste må finne seg i å bidra til felleskassa. De mest formuende i Norge har ikke inntektene sine hovedsakelig fra lønn, men fra kapital – og det har de tjent på.

Derfor har vi over tid jobbet med å øke skatten for de med størst formuer, og gi lettelser i bunnen.

Summen av de endringene vi har gjort betyr at 400 000 personer som betalte formueskatt i 2005, vil slippe å betale neste år. Halvparten av dem er pensjonister med noen kroner i banken. Ytterligere 500 000 personer vil få lavere formueskatt.

Kristin legger for dagen et engasjement som er en finansminister fra SV verdig: Nå gjør vi noen skikkelige fordelingsgrep i arveavgiften.

Over 90 prosent av dem som skal betale arveavgift vil få lettelser neste år, mens de 10 prosent rikeste må betale mer. Disse eier 90 prosent av aksjeverdiene i ikke-børsnoterte selskaper. Arv er en viktig årsak til økonomiske forskjeller mellom folk og det kommer til å bli viktigere.

Derfor er jeg så opptatt av å sikre oppslutning om arveavgift som fordelingsvirkemiddel. Det gjør vi ikke hvis den er innrettet slik at vanlige folk opplever det som urimelig. Med disse endringene har vi lagt grunnlaget for en arveavgift som treffer riktig fordelingsmessig.

Og bakom synger finanskrisen…?

Foto: stig weston

8

Erik Solheim er strålende fornøyd med å ha nådd SVs mål om å bruke 1 % av brutto nasjonalinntekt til bistand. - Dette er veldig viktig for oss som er opptatt av internasjonal solidaritet. Hvis noen regjering i ettertid faller under 1-prosenten, vil den politiske kostnaden for dette bli høy, sier Solheim. Nå blir Norge brukt som eksempel i kampanjer for mer og bedre bistand i andre rike land. –Når vi nå har nådd dette viktige symbolske målet, er neste skritt å se nærmere på hvordan vi best gjør jobben med fattigdomsbekjempelse. Jeg har satt ned et utviklingsutvalg som ser på dette. I tillegg vil jeg legge fram en stortingsmelding om utviklingspolitikken med tydelig SV-profil, avslutter Erik Solheim.

Venstre Om nr. 5/2008

Foto: Arve Breistøl

Solidaritetsbudsjett

– Norsk økonomi er selvfølgelig ikke upåvirket av det som utspiller seg i de internasjonale finansmarkedene. Vi følger nøye med og har høy beredskap. Men heldigvis er vi godt skodd til å takle svingningene. Finanssektoren er godt regulert, kundene har sikkerhet for sine innskudd og vi har et effektivt tilsyn. Men utover dette ser vi også at en stor offentlig sektor, folketrygden og statlig eierskap bidrar til stabilitet. Det er i tider som dette at vi virkelig ser verdien av politisk styring og av å organisere samfunnet i fellesskap, sier finansministeren.

Men Halvorsen kan styre sin begeistring for å bli omtalt som landsmoder: – Det er journalister som har behov for å bruke sånne merkelapper. Men hvis det betyr at folk føler at økonomien er i trygge hender, er det bra. Høyresida sin skremselspropaganda om SVs uansvarlige økonomiske politikk er i hvert fall effektivt slått tilbake. Vårt neste slagord må kanskje bli «SV eller kaos», sier Kristin med en trillende latter.

statsbudsjettet 2009

Foto: olav gunnar ballo

velferd

Solid budskap: Finansminister Kristin Halvorsen legger fram statsbudsjettet 2009 for Stortinget.

Men ingen må tro at hun tar lett på uroen, selv om hun understreker at norsk økonomi er i god stand. De siste uker og dager har hun blitt løpende orientert om utviklingen og hatt hyppige møter med Norges Bank og Kredittilsynet.

Er det virkelig ingenting å frykte?

– Vi har kontroll, men jeg skjønner at noen føler seg urolige for rente og arbeidsplasser. Det kan virke uforståelig og urettferdig at grådighet og profittjag i USA skal ha ringvirkninger over hele verden. Men nettopp derfor skal vi være glad for at vi bor i Norge og at det er gjort kloke politiske valg i fortid som gjør oss i stand til å takle denne situasjonen. Vi har verktøy i verktøykassa, sier hun.

Du har sett deg nødt til å advare mot konsekvensene av Frps politikk?

– Absolutt! Frp har programfestet at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i mar-

ked, uten politiske reguleringer og inngrep. Det er jo selve oppskriften på den krisen som har utspilt seg i USA! De må tåle i å bli konfrontert med sin egen politikk uten å innta offerrollen.

De som synes å merke en mer kamplysten SV-leder i det siste har helt rett. Hun er grundig lei av å få kjeft fra politiske motstandere som selv har hatt makt og som ikke har vært i nærheten av de resultatene som den rødgrønne regjeringen kan vise til.

– Bondevik II –regjeringen oppsummerte fattigdomssatsingen i sine 4 år med tiltak for 1,3 mrd kroner. Med dette budsjettet har vi brukt 3,4 mrd kroner. I tillegg kommer trygdeoppgjøret, effekten av lav ledighet, forbedringer i dagpengene og styrking av offentlige tjenester generelt. Vi har økt bevilgningene til forskning mer enn dem. I opposisjon fikk vi gjennom å øke de økonomiske rammene til samferdsel i nasjonal transportplan med 2 mrd kr mer enn det de foreslo. Ikke bare følger vi opp disse målene som første regjering, men vi overoppfyller dem. Likevel kritiserer de oss for å ikke gjøre nok.

Grønt budsjett

Så bryter igjen smilet igjennom: – Det er bare å rette ryggen. Høyresida har en dårlig dagsorden om dagen. Vi vet at SV gjør en forskjell i regjering. Det er opp til oss selv å formidle det til velgerne. Ett år fra nå vet vi om vi har lyktes, avslutter Halvorsen.

Tonefallet i utsagnet tyder på at hun føler seg trygg på at det vil gå veien. Grunnlaget er i hvert fall lagt.

Én pålogging- flere tjenester!

Foto: stig weston

Med en økning på over 800 millioner når miljøbudsjettet neste år et historisk nivå på 4,1 milliarder kroner.

– Miljøbudsjettet har stått nesten stille i 15 år. Vi tar nå et krafttak for miljøet som må bli starten på en enda sterkere satsing i åra framover, sier Erik Solheim. Arbeidet for å stanse tapet av norsk natur blir spesielt prioritert (345 millioner kroner) – Vi skal verne mer, ta vare på det vi har vernet og skaffe mer kunnskap om norsk natur. Jeg er spesielt fornøyd med at vi nå kan samarbeide med Sverige om å kartlegge de artene vi har, sier Solheim. Ellers satses det blant annet på opptrapping av kulturminnevernet og styrking av klimaarbeidet. – 2009 blir et taktskifte for norsk miljøarbeid, og jeg ønsker at hele SV er med på å løfte miljøsaken fram mot valget, avslutter Solheim.

Det er greit med politisk uenighet, men vi må tøffe oss opp når vi møter påstander som er åpenbart urettferdige og urimelige. Hvis vi ikke tar igjen, står vi i fare for å selv begynne å tro på mytene som spres, forteller Halvorsen.

Regjeringa foreslår 80 millioner kroner for utvikling av en offentlig eid infrastruktur hvor innbyggere og næringsliv gis én fellespålogging til alle offentlige nettjenester.

- I dag har vi en situasjon med én påloggingsløsning for levering av selvangivelsen, én for å skifte fastlege og en tredje for å søke barnehageplass. Nå rydder vi opp i kaoset med ulike PIN-koder så det blir enklere for brukerne, sier Heidi Grande Røys. Den andre store satsinga på FADs budsjett er at Statsbygg overtar vedlikeholdsansvaret for fengselseiendommene. Dette gir samtidig økt vedlikeholdsinsats på hele 105 millioner kroner årlig.

Venstre Om nr. 5/2008

9

arbeidsprogrammet 2009–2013

– Vi skal bygge SV nestleder Audun Lysbakken mener at alle SVs medlemmer vil kjenne seg igjen i det nye arbeidsprogrammet. – Det er radikalt og samfunnskritisk og vi har ikke mistet vår evne til nytenkning og samfunnskritikk selv om vi er i regjering.

Av Mona Wærnes

Klima – Etter alt det vi vet om klimaendringene ut fra klimapanelets rapporter vil partier som ikke fokuserer på klima oppfattes som useriøse, sier Lysbakken, som forteller at klima er en hovedsatsning i arbeidsprogrammet. Han mener klima må bli et av de viktigste temaene i valgkampen.

– Dette er ikke bare et sårbart område, men det handler om et veivalg om de store investeringene. Vil vi at de store pengene, de beste hjernene og den politiske oppmerksomheten fortsatt skal gå til oljeindustrien i enda flere år? spør SVs nestleder.

omfanget av vår tiltakspakke mot sosial dumping og konkrete forslag for å få slutt på ufrivillig deltidsarbeid, sier han.

Viktigheten av å løfte fram kvinneperspektivet i arbeidslivet gjenspeiles i arbeidsprogrammet.

Arbeid – Folk i framtida vil se tilbake og tenke at det er helt vanvittig at man ikke gjorde mer med klimaendringene, dersom vi ikke gjør noe nå, sier Lysbakken og fortsetter: – Vi må framskynde slutten på oljealderen. Alle skjønner at vi må omstille oss fra energi basert på olje til miljøvennlig energi. Olje er ikke bare dårlig for miljøet.

Hvert år som går med fokus på olje er et tapt år for den omstillingen vi skal gjennom, og vi sakker akterut på framtidas teknologi. Norge vil bli et fattigere land i framtida hvis vi ikke endrer måten vi tenker energi på nå, sier Lysbakken.

Lysbakken mener at den aller viktigste miljøsaken står om Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljeutvinning.

– Vi må ha et «bygge landet»-perspektiv på miljøpolitikken. En radikal klimapolitikk er ikke det samme som å legge ned arbeidsplasser, men derimot å sikre framtidas arbeidsplasser og utvikle en ren industri. Forutsetningen er tilgang på ren kraft og god kompetanse, som til sammen skaper et næringsliv som kan gi arbeidsplasser og investeringer, mener Lysbakken.

Lysbakken vil ha et godt organisert arbeidsliv med små forskjeller i lønn, noe han mener er den viktigste enkeltfaktoren for et godt samfunn.

– Jeg tror arbeidslivspørsmål vil være et godt område å avsløre høyresiden på og vise at de er et talerør for NHO. Høyresiden ønsker større klasseskiller og er ikke interessert i å bekjempe sosial dumping. Jeg er stolt over

– Likelønn vil bli en stor valgkampsak for oss. Hardt arbeidende kvinner i velferdsstaten og i tjenesteytende næringer i det private har de tyngste jobbene og er dårligst betalt. I tillegg får de lite oppmerksomhet i norsk politikk. SVs oppgave er å sette rettighetene til de som jobber med omsorg, skole, helse og i disken på butikken på dagsorden. Vi vil kjempe for å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor med en statlig likelønnspott, sier Lysbakken.

Afghanistan – Utviklingen i Afghanistan går raskt i gal retning. USA og NATO har valgt en aggressiv strategi som har rammet sivilbefolkningen på en uakseptabel måte, og som bidrar til at konflikten forverrer seg. Krigen kan ikke vinnes, og den eneste løsningen for Afghanistan er en politisk løs-

Arbeidsprogrammet: FOTO: tog bane

Mer rettferdig strømpris Et mer rettferdig og klimavennlig prissystem på strøm skal gjøre det lønnsomt å spare på strømmen. Strømprisen skal være gradert etter forbruk, slik at luksusforbruket på strøm blir vesentlig dyrere enn det vanlige forbruket. Fastleddet på nettleia (Dette er kostnader til måling, avregning, fakturering m.v.) skal fjernes, slik at det er selve strømforbruket folk betaler for. Samtidig bør nettleia utjevnes slik at det gis prisreduksjoner i distriktene.

FOTO: sigurd fandango kapperud

10

Kulturskole for alle Kulturskolen er et viktig tilbud for barn og unge, men i dag er prisene enkelte steder så høye at foreldrenes lommebok blir helt avgjørende for hvem som får plass. Flertallet i programkomiteen foreslår derfor å innføre en nasjonal makspris for kulturskolen på 2.000 kroner i egenbetaling per år. Komiteen foreslår også å gjøre forsøksordningen med kulturkort for barn og unge til en permanent ordning for hele landet.

Venstre Om nr. 5/2008

Høyhastighetstoget kommer Jernbanen er en av hovedsatsingene i programmet. Det norske jernbanenettet skal utvides og moderniseres slik at toget blir et naturlig førstevalg for de fleste lange og mellomlange reiser i Sør-Norge. For å lykkes med dette vil komiteen at det etableres et høyhastighetsnett mellom de store byene i Sør-Norge, kombinert med en stor nærtrafikksatsing på jernbane. Utbyggingen av høyhastighetsnettet skal starte innen 2015, men planlegges i neste stortingsperiode.

arbeidsprogrammet 2009–2013

landet FOTO: Christine Dancke / SV

Presenterer SV-framtiden: Leder av programkomiteen, Audun Lysbakken mener arbeidsprogamforslaget vil skape debatt og engasjement i partiet. Her godt assistert av

Heikki Holmås på pressekonferansen der forslaget ble framlagt.

ning. NATO må ut, og FN må inn. Men dette vil ikke skje uten at ulike land begynner å holde tilbake styrkebidragene, det må legges press på NATO og USA, mener Lysbakken.

Hvis SV vedtar det programkomiteen nå foreslår vil vi være det eneste partiet, både i regjeringen og Stortinget, som går inn for å avvikle det norske bidraget til ISAF.

Utvidet foreldrepermisjon

– Vi vet at vi har en stor del av opinionen i ryggen. Det er hvilken styrke vi får i valget, kombinert med engasjementet i folket, som vil avgjøre hva vi får til, avslutter Audun Lysbakken.

Vern av Lofoten og Vesterålen

FOTO: anita norhall

Den rødgrønne regjeringen foreslår å øke fedrekvoten fra seks til ti uker. Forslaget til nytt arbeidsprogram går enda lengre, og utvider dagens foreldrepermisjon til 52 uker med full lønnskompensasjon. Ni uker forbeholdes mor som i dag, og av den øvrige permisjonstiden forbeholdes en tredel mor og en tredel far.

Forslaget vil gi foreldrene mer tid til barna, og bidra til økt likestilling i samfunnet.

Programkomiteen foreslår å innføre et moratorium (utsettelse) i neste stortingsperiode for tildeling av nye leteblokker på norsk sokkel. Et slikt moratorium vil gjøre Norge bedre rustet til å innfri sine forpliktelser i en ny internasjonal klimaavtale. Samtidig mener komiteen at enkelte sårbare havområder må sikres varig vern gjennom å gjøre dem til petroleumsfrie områder.

Dette gjelder blant annet Lofoten og Vesterålen.

Nedlegging av Utlendingsnemnda

Internasjonalt klimaforskningsfond FOTO: christian aase

Programkomiteen mener Norge i tråd med Sternrapportens anbefalinger må sette av 1,5 – 3 prosent av sin årlige BNI (Brutto nasjonalinntekt) til klimatiltak. De første 100 milliardene skal settes av til et internasjonalt klimaforskningsfond som kan bidra til teknologiske gjennombrudd på klimaområdet. Både stater, forskningsmiljøer og bedrifter over hele verden skal kunne søke om midler. Et hovedmål med fondet er å finansiere utvikling av teknologi som sikrer at klimatiltak kan gjennomføres raskt. Fondet vil gjøre Norge internasjonalt ledende når det gjelder finansiering av klimavennlig teknologi og forskning.

SV vil styrke asylsøkeres rettssikkerhet, og har kritisert dagens system for å være for lukket, for lite etterprøvbart og for lite forutsigbart.

Programkomiteen foreslår derfor å legge ned Utlendingsnemnda (UNE), og erstatte nemnda med et system med særdomstol som i Sverige.

Slik vil vanlige rettsprinsipper legges til grunn for behandlingen.

Skatt på spekulasjon Programforslaget skisserer flere tiltak som vil gi økt styring og regulering av finanssektoren. Ett av tiltakene er skattlegging av verdipapirhandel, gjennom en avgift på børstransaksjoner. Målet er økt stabilitet i den økonomiske politikken, og dermed større trygghet for folks arbeidsplasser og boliger.

Venstre Om nr. 5/2008

11

Hva mener

du?

Skal verneplikten utvides til å gjelde kvinner? Skal kirken ha lov til å diskriminere homofile?

Bør juryordningen legges ned? Nå skal forslaget til nytt arbeidsprogram diskuteres i hele partiet.

Av Lars Kolltveit

Her er noen av dem:

Når landsmøtet i mars vedtar SVs nye arbeidsprogram, er det etter en lang og åpen prosess. Våren 2008 inviterte programkomiteen SV-lag og organisasjoner til å sende sine innspill til komiteen, og hundrevis av innspill er sendt inn. Etter nesten ett års arbeid, legger programkomiteen nå fram sitt forslag til program. Dette programforslaget skal først diskuteres bredt i partiet, så behandles av landsstyret i januar, og til slutt debatteres og vedtas av over 200 landsmøtedelegater fra hele landet den 22. mars.

• Skal verneplikten utvides til å gjelde kvinner?

• Bør religiøse trossamfunn fortsatt ha egne unntaksbestemmelser i likestillingsloven, eller bør det ikke lenger være mulig for kirka eller andre trossamfunn å diskriminere kvinner eller homofile ved ansettelser?

• Bør dagens juryordning erstattes av en utvidet med-domsrett der lekdommerne er i flertall?

• Bør forhandlingsansvaret for lærerne flyttes tilbake til staten?

• Bør det innføres en obligatorisk underlivsundersøkelse

for alle norske skolebarn?

• Bør det innføres en makspris i kulturskolen?

• Bør SV støtte en kulturboikott og en akademisk boikott av Israel?

• Bør stemmerettsalderen senkes til 16 år?

• Bør det innføres kommunal beskatningsrett?

• Bør det innføres en felles valgdag for lokalvalg og stortingsvalg?

Uenigheter Programforslagets retning er krystallklar: Et stort løft for klima, rettferdighet og internasjonal solidaritet.

Men komiteens medlemmer er ikke enige om alt.

I programforslaget finnes i alt 24 dissenser (uenigheter) som partiet nå skal ta stilling til.

Frist Husk at endringsforslag må leveres innen 5. januar.

Alle endringsforslag må referere til linjenummer i det vedlagte programforslaget.

Forslagene kan leveres via SVs nettsider, på e-post til arbeidsprogram@sv.no eller skriftlig til SV, Akersgt. 35, 0158 Oslo.

FOTO: ny tid

FOTO: åsmund strand johansen

Elleve måneders studiestøtte

Arbeidsprogrammet:

For å sikre lik rett til utdanning for alle, er SVs langsiktige mål en studiefinansiering på et nivå av 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden) som sikrer studentene mulighet til å studere på heltid. For neste stortingsperiode foreslår programkomiteen å utvide studiestøtten til å gjelde for 11 måneder. Dette vil være et viktig skritt for en bedre studentøkonomi. Komiteen foreslår også å øke reisestipendet, bygge 1000 nye studentboliger i året og innføre ordninger som gjør det lettere å studere når man har barn.

Rimelig tannlege

Nordisk samarbeid Programforslaget slår et slag for Norden, og støtter tendensen til økt forsvarssamarbeid og økt økonomisk integrasjon. Programforslaget oppmuntrer til nordisk samarbeid om industriutvikling, ny teknologi og energi, utdanning, forskning og overvåking i nordområdene.

12

Venstre Om nr. 5/2008

Tennene er en del av kroppen, og tannhelse er like viktig som annen helse. En av satsingene i programforslaget er en tannhelsereform, som innebærer at tannbehandling finansieres på samme måte som legebehandling med lave egenandeler. Komiteen foreslår at egenandelen settes til 2.500 kroner per år for nødvendig tannlegebehandling. Det tilsvarer egenandelstak 2 som noe av tannlegebehandlingen går under allerede i dag. Komiteen foreslår også at ungdom opp til 23 år skal ha gratis tannhelsetjeneste.

Gjenreiser den sosiale boligpolitikken Bygging av minst 4000 nye leieboliger årlig, samt 1000 studentboliger, inntil om lag halvparten av boligene til leie er ikke-kommersielle. I tillegg bygging av minst 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året. Det er programkomiteens plan for å gjenreise den sosiale boligbyggingen.

Programmet beskriver en ny sektor for prisregulerte boliger (boliger med lave innskudd og pristak ved videresalg), som sikrer flere innpass på boligmarkedet.

arbeidsprogrammet 2009–2013

denne høsten?

Nylig var mange engasjerte SVere ute i gatene og markerte SVs politikk i forbindelse med statsbudsjettet og regjeringens tre-årsmarkering.

Med en stigende entusiasme i partiet, er mange medlemmer i full gang med å forberede seg til valgkamp. Alle vil få tilbud om å delta på skolering frem mot valget, uansett hvor du bor i landet. Debatten om nytt arbeidsprogram er også i full gang.

Av Geir S. Malmedal

Regionale samlinger med miljø og arbeidsprogram som tema.

FOTO: Silje Schi tveitdal / SV

Hva skjer i SV

Miljøskolering: Inga Marte Thorkildsen skal innlede både i Telemark og i Bodø i høst.

Mange har ventet spent på forslaget til nytt arbeidsprogram og det kommer til å bli ivrig diskutert på møter i SVs lokal- og fylkeslag i tida framover. Første frist for endringsforslag er 5. januar 2009 og programmet skal vedtas endelig på SVs landsmøte 19. til 22. mars i Bergen. Mange lag har allerede startet diskusjonen. I tillegg arrangerer mange fylkeslag regionale samlinger i november. Tema vil her bli miljø og arbeidsprogrammet. Vil du påvirke partiets politikk og forberede deg til den viktige valgkampen, så har du muligheten her.

Miljøskolering

For mer info, se fylkeslagene sine hjemmesider.

Når: Hvor: 15. november: Grenland

Arrangør: Telemark SV. Innleder: Inga Marte Thorkildsen

22. november Oslo

Oslo og Akershus SV. Med Erik Solheim, Heidi Sørensen og Heikki Holmås.

28.-29. november Bergen

Sogn og Fjordane og Hordaland SV. Med Audun Lysbakken.

29. november Trondheim

Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland SV. Med Heidi Sørensen.

29. november Lillesand

Aust- og Vest-Agder SV. Med Silje Schei Tveitdal.

Skolering på SVs miljøpolitikk er nå i full gang. Mange medlemmer har allerede benyttet seg av tilbudet om nettseminarer på miljø og nå vil de regionale samlingene også gi medlemmene et utbredt tilbud om skolering på miljø. I forbindelse med vinterens fylkesårsmøter vil fokus for skoleringa være på politikk for barn og unge, mens fokus utover våren vil være på rettferdighet. Når SVs medlemmer står på stand i valgkampen, skal de være trygge på egen politikk og være klare til å møte utfordringene i en tøff valgkamp.

Aldri før har mulighetene til å forberede seg til valgkampen vært bedre!

Hele Østlandet møtes til miljøsamling

Andre møter med samme tema: 6. november

Tromsø

Med Audun Lysbakken (arbeidsprogrammet)

11. november

Kristiansand

(arbeidsprogrammet)

27. november

Bodø

Med Inga Marte Thorkildsen (miljø)

27. november

Tønsberg

Med Audun Lysbakken (arbeidsprogrammet)

22. november arrangeres det en stor miljøsamling i Oslo, der SVere fra hele østlandsområdet samles. Vi starter med arbeidsprogrammet. Heikki Holmås innleder til debatt på miljø som tema i valgkampen. Erik Solheim vil innlede om miljøutfordringene og hva vi kommer til å møte i valgkampen. Statssekretær Heidi Sørensen og politisk rådgiver Morten Wasstøl i miljøverndepartementet vil sammen med miljøpolitisk leder Silje Schei Tveitdal lede hver sin arbeidsgruppe. Dette blir en unik mulighet til å samle kunnskap og samtidig bli enda sikrere i SVs miljøpolitikk. Her har du også muligheten til å snakke med og utfordre våre fremste miljøpolitikere.

FOTO: ny tid

SFO-reform

FOTO: sigurd fandango kapperud

Dagens organisering av helseforetakene har ført til manglende styring og for tilfeldig prioritering i helsevesenet. Programkomiteen foreslår en omfattende sykehusreform som fører til økt demokratisk kontroll og mindre markedsprinsipper i helsepolitikken. I programforslaget legges det politiske ansvaret for landets sykehus til Stortinget, som skal vedta en nasjonal helseplan med helsepolitiske prioriteringer og ansvarsfordeling. Dagens helseforetakslov erstattes av en forvaltningslov, og dagens innsatsstyrte finansiering erstattes av en avtalefestet rammefinansiering.

SVs mål er heldagsskolen; en utvidet og variert skoledag som tar hensyn til at elever lærer forskjellig og har anlegg for å mestre ulike fag. I heldagsskolen er tilbudet i skolefritidsordningen (SFO) en integrert del av skoledagen.

Som et første skritt mot dette foreslår programkomiteen å innføre gratis kjernetid i SFO, og legge denne kjernetiden inn i skole-dagen. Flertallet av komiteen foreslår også å innføre en makspris for den øvrige skolefritidsordningen.

FOTO: sigurd fandango kapperud

Ny organisering av Helse-Norge

Obligatorisk førskole – i barnehagen SV ser barnehagen som en integrert del av opplæringen, og vil på lang sikt gjøre barnehagen til et gratis tilbud. Barnehagen er bra for barn, og SV vil at alle barn skal ha glede av det. Blant annet vet vi at tida i barnehagen gjør barn bedre rustet til å begynne på skolen. Programkomiteen foreslår derfor en ordning med 12 timers obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femåringer. Ordningen skal være bygget på førskolepedagogikk. Barn lærer masse i barnehagen, men læringsmetodene skal være annerledes enn på skolen.

Venstre Om nr. 5/2008

13

SV på Stortinget Gir samboere arverett samboer dør, slik at den gjenlevende samboeren får sitte med eiendelene som har vært til felles bruk, som for eksempel bolig og bil.

– Man har mer enn nok å tenke på dersom samboeren faller fra om man ikke i tillegg skal få problemer med arv. Nå sikrer vi at ­gjen­levende samboer materielt sett kan ­opprettholde tilnærmet samme liv som før, sier Chaudhry.

Samboere har i dag begrenset mulighet til å

sikre hverandre gjennom testament siden ­barnas arverett setter grenser for dette.

Regjeringens forslag gir samboere med felles barn rett til å sitte i uskiftet bo med eiendeler som har vært til felles bruk.

– Ønsker ikke samboeren å overta boet ­uskiftet, gis hun eller han rett til en minstearv etter samboeren på inntil 4 G, det vil si om lag 280 000 kroner, forklarer Chaudhry.

FOTO: Stig Weston/SV

I høst vedtar Stortinget endringer i arveloven som gir samboere nye og bedre rettigheter.

Samboere har i dag ingen arverettigheter ­dersom de ikke har skrevet testamente.

– Med disse endringene får vi en arvelov som er tilpasset de nye familiestrukturene, sier SVs justispolitiske talsperson Akhtar Chaudhry.

Regjeringens forslag vil gi samboere rett til arv og mulighet til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at man kan utsette arveoppgjøret når en som er

Flere lærere neste år – Nå får vi rundt 2000 flere lærere som skal gi forsterket opplæring i norsk/samisk og ­matematikk, sier Jensen.

I stortingsmeldinga presenterer regjeringen også et nytt system for etter- og videre­ utdanning for lærere og rektorer og i stats­ budsjettet for 2009 vil regjeringen bruke 400 millioner på dette.

Mange lærere sier de bruker mye tid på byråkrati og papirarbeid som ikke kommer elevene

til gode. Stortingsmeldinga varsler en kart­ legging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene.

– Lærerne har lyst til å bruke tiden på undervisning, støttet av gode læreplaner. Arbeidet med kvalitetsmeldinga har resultert i et realt lærerløft, avslutter Jensen.

FOTO: knut åserud/SV

I høst behandler Stortinget regjeringens ­stortingsmelding om kvalitet i skolen. – Skolen blir ikke bedre uten at vi satser på lærerne, sier SVs skolepolitiske talsperson Lena Jensen.

I stortingsmeldinga fastslår regjeringen at det trengs flere lærere, spesielt på de første skoletrinnene. Statsbudsjettet for 2009 følger opp med 430 millioner kroner som skal gå til å sette inn flere lærere i 1. til 4. klasse i 2009. Fra 2010 skal det brukes en milliard kroner årlig.

Rettferdig arveavgift

FOTO: cappelen / Dam

14

Venstre Om nr. 5/2008

ofte har sluppet unna. De gamle reglene gjorde at man fikk mye lavere arveavgift dersom det man arvet var en del av et ikke-børsnotert selskap. En som arvet en eiendom til 100 millioner, som egentlig medførte en arveavgift på 20 millioner, kunne i noen tilfeller slippe å ­betale arveavgift i det hele tatt dersom de var en del av et slikt selskap.

Dette var et urimelig system, som vi nå har ­forandra, forteller Holmås.

Samtidig som regjeringen tettet dette skattehullet, har arveavgiften for folk flest blitt

­ raftig redusert. Det ble gjort gjennom økte k bunnfradrag og lettelser i arveavgiftssatsene.

Tidligere var det sånn at dersom du arvet 1 million kroner fra dine foreldre måtte du betale 108 000 i arveavgift. Med de nye ­reglene reduseres dette til knapt 40 000.

Stortinget vedtok disse endringene en uke etter at forslaget var lagt fram for å unngå at folk forsøkte å unngå skatteskjerpelsene ved å overføre verdiene før vedtaket ble gjort.

Flu bok

Mer økologisk

Venstre om sin tegner Flu Hartberg er aktuell med en bok laget sammen med Markus Midré.

Muren heter boka: Tvers gjennom Misantropolis går en enorm mur. Av grunner ingen riktig kjenner, startet byggingsarbeidet i Optimismen. Nå, to hundre år senere, er Misantropolis delt i to, uten at innbyggerne bryr seg. Heller ikke Dag, inntil Muren en dag kaster skygge over tomatplantene han dyrker på balkongen sin. Dette er dårlig nytt, for tomater er det eneste Skrotten – Dags maursluker – spiser. Skrotten blir raskt alvorlig syk. Dag blir nødt til å foreta seg noe. Boken fåes kjøpt i alle bokhandlere med respekt for seg selv. Forlag: Cappelen Damm.

Over hele landet øker tilbudet av økologisk mat. Årets økoguide viser at det er 235 spisesteder, butikker, festivaler, overnattingsteder og gårdsbruk som kan by på dette. Det er 35% flere oppføringer enn i fjor.

FOTO: Stig Weston/SV

Avgiften på arv blir nå mer rettferdig. Over 90 prosent av de som arver skal få lavere avgift, mens de aller rikeste blir nødt til å ­betale mer. Det ble vedtatt i Stortinget bare en uke etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

Endelig har vi fått på plass en skattlegging av arv som virker skikkelig omfordelende, sier SVs finanspolitiske talsperson Heikki Holmås.

Vanlige folk som har arvet bolig, feriehus eller litt oppsparte midler har til nå betalt arve­ avgift, mens de som har arvet store verdier

FOTO: thomas vermes

En varslet finanskrise – og offensiv respons for ny kurs Finanskrisen rammer i episentrene for kapita­ lismen og finansliberalismen, i USAs finanssystem.

Den kan ikke sammenliknes med børskrakket i 1929 eller andre kriser. Aldri har finanskapitalen vært så globalisert, kunnet bevege seg så fritt, eller dominert så mye over real­økonomien og ­samfunnene våre.

Av Helene Bank, For Velferdsstaten og nestleder i Attac Norge

Tusen tegn har vist at finanskrisen er grunnleggende – økning i gullprisen, i-landenes kamp for markedsadgang i u-land, storselskapenes kamp for å privatisere offentlige tjenester, de såkalte livs-selskapenes kamp for å utvide patenter og eiendomsrett, spekulasjon på matvare­børsene, forsterket kamp mot fagforeninger, lånedrevet forbruk og negativ spare-rate. Alt dette er tegn på ­profitabilitetskrise i realøkonomien. I tillegg har vi fått finansnæringens såkalt «nye finansprodukter», eller «spesialfond» som finansdepartementet kalte det da Stortinget våren 2008 vedtok lov om tillatelse til å etablere «hedgefund» og omsette andre «kreative» finansprodukter i Norge. Du leste riktig, våren 2008 – Stø kurs!

Grunnen til at ingen bjeller har ringt i etablissementet er ideologisk – i den nyklassiske og nyliberale økonomiske modellen er alle økonomiske aktiviteter like, de måles etter økonomisk avkastning. Finanskriser er «justeringer i markedet». Finansaktørenes spekulative kreasjoner kalles «finansprodukt» – som om det har noe med ­produksjon å gjøre. «Kapitalen er rasjonell og vil

i­dentifisere hvor dagens og framtidas produksjon skal foregå og hvilke teknologier som er levedyktige».

«Markedet har en selvkorrigerende usynlig hånd». Disse mytene har bidratt til at kasinospekulasjonen i finansmarkedene har framstått som viktigere enn finansiering av matproduksjon, fornybar energi eller andre gode ideer. Et annet grunnleggende problem er at utdanningssystemet i Vesten praktisk talt utelukkende underviser i nyklassisk økonomi. Akademikere og institusjoner har ikke evnen til å forstå hvor grunnleggende dagens krise er.

Nesten uten debatt finner politikerne nå tilbake til den

økonom fra etterkrigstiden, som formet de første ­strukturene for det globale finansielle system, John Maynard Keynes. Nasjonalstaten får en rennesanse. Den amerikanske stat eier nå verdens største forsikrings­selskap, AIG. Stater nasjonaliserer banker, og Eurolandene skal få føre motkonjunkturpolitikk. I beste Keynes tradisjon skal de bruke offentlige budsjetter og investeringer til å holde folk i arbeid og produksjonen og dermed forbruket oppe.

Regjeringens forslag til stats­budsjett for 2009 følger samme linje. En krise måtte til.

Utfordringen nå er en varig begrensning av kapitalens frie flyt. Margareth Thatcher sa There are no ­alternatives, men denne myten er endelig avlivet. There are hundreds of alternatives!

Les hele artikkelen med Helene Banks alternativer på www.vtilv.no

Venstre Om nr. 5/2008

15

Hvis jeg var Kristin . . .

- Hvorfor er det viktig at SV finnes?

Etter mitt syn er SV spesielt viktig fordi det ofte bidrar til belysning av mangel på likeverd, rikdommens negative sider og svakes situasjon og rett. Men ikke minst er det også viktig fordi partiet stadig insisterer bevisst og tydelig på viktige, underprioriterte saker. 80-tallets miljøkamp er ett eksempel, rettighetsløse asylanter et annet. SVs rolle er spesielt viktig når det lykkes i å sette søkelys på underprioriterte gruppers sak i samarbeid med andre partier, som med KrF og Venstre i psykiatri og rus, eller Frp og Høyre for eldre.

- Hvilke utfordringer har du til SV? Jeg kunne gjerne sett et SV med en mer moderat kommunikasjonsform. Mindre moralisme, mer praktisk fokus og mer ydmykhet i forhold til andre partier og andre standpunkter.

Partiet har utvilsomt hatt en god læringsprosess etter årene i regjeringskvartalet. Allikevel kommer det fortsatt for ofte til syne en aktivistisk og kompromissløs side ved partiet som verken er folkelig eller samarbeidsvennlig. Moralisme som retorikk virker ofte mot sin hensikt, og fremstår i beste fall samlende for egne velgere, i verste fall både umodent og barnslig på potensielle velgere.

Anlov Peter Mathiesen, ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo

16

Venstre Om nr. 5/2008

- Hva er ditt råd til lokalpolitikere?

Lokalpolitikere har både fordelen og ulempen ved direkte nærhet til mennesker og saker. Dette gir rom

for mer praktisk tilnærming, men også mindre rom for prinsippfasthet.

En av lokalpolitikerens viktigste kvaliteter er tilstedeværelse. Slik at lokalsamfunnet ser at representanten jobber for stedets interesser. I dette ligger også evnen til en viss partiblindhet og ideologisk ydmykhet. Jeg kan fra egne erfaringer innen rusfeltet si at organisasjoners ofte i overkant politiske eller ideologiske agenda hemmer evnen til å tenke langsiktig. Lokale politikere kan definitivt bidra til en mindre politisert atmosfære innen rusfelt og andre felt ved å selv ha et hevet blikk med fokus på de praktiske løsninger.

- Hva ville du gjort hvis du var Kristin?

Jeg ville jobbet for at mine statsråd-kolleger skulle trappe opp innsatsen på enkelte sosial- og helsefelt, som rus, eldre og funksjonshemmede på en bredere og mer langsiktig måte enn det som tradisjonelt gjøres.

Når det gjelder rusfeltet ser det ut til at et forsiktig løft er i ferd med å se dagens lys, hvilket virker fornuftig.

Rusfeltet har i likhet med andre underprioriterte felt mange instanser og organisasjoner som sårt behøver modernisering og profesjonalisering.

Om jeg hadde vært Kristin Halvorsen ville jeg også tatt et besøk på =Oslo og sett med egne øyne hvilken livsgnist, hvilken arbeidsvilje som bor i selv den aller vanskeligst stilte om man gir ham sjansen på egne premisser. Dernest ville jeg som finansminister sett på muligheten for å gi norske gatemagasiner et momsfritak.