Venstre om 02/12

B

Returadresse: Sosialistisk venstreparti Akersgata 35 0158 Oslo

Skatt for utvikling Side 8

Styrker asylbarnas situasjon

Til ungdommen

Side 4–5

Side 6–7

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

2/2012

foto: tone foss aspevoll

–Slik fornyer vi SV Side 9

leder

2

Foto: viggo jordahl

Vi kan vinne valget!

Venstre Om nr. 2/2012

Fotokonkurranse!

Frist: 20. oktober 2012

Forrige vinner: Julia Skorupska sitt bilde «Sensommer» vant forrige fotokonkurranse i SV i 2008.

Når du får dette nummeret av Venstre om i posten er det 413 dager igjen til Stortingsvalget i 2013. SV kan vinne det valget. Vi kan forhindre at en Høyre-Frp regjering overtar styringen av Norge.

Bli med i SVs store fotokonkurranse og vinn en iPad! Vi trenger nye illustrasjonsbilder til våre nettsider sv.no og til våre andre publikasjoner. Send inn dine beste bilder og du kan vinne en iPad eller andre fine premier.

Det siste året har SV ligget alt for lavt på meningsmålingene.

Denne trenden må snus. Det er viktig å huske på at det ikke er andre enn oss selv som kan sikre et godt valgresultat.

Høyre og Frp vet veldig godt at et SV under sperregrensen vil sikre dem flertallet. Det skal de aldri få oppleve.

Vi ønsker bilder av følgende tema: • Arbeid (inkludert grønne arbeidsplasser) • Helse, omsorg, rus, psykiatri, tannhelse • Eldre • Kunnskap, skole, forskning • Rettferdighet, kamp mot forskjeller, fattigdom • Livssyn • Mangfold, inkludering/integrering, antirasisme • Kultur • Kollektivtrafikk, sykling • Bolig • Praktisk politisk arbeid

Skal vi vinne valget er tre ting avgjørende: 1. Vi må tro på det selv 2. Vi må starte valgkampen nå 3. Vi må presentere tydelige politiske prosjekter Vi har stor grunn til å tro på oss selv.

Mange fler enn de som sier de skal stemme SV på dagens målinger sier de kan vurdere å stemme SV. Vi har gode muligheter for å vinne tilbake velgere - og få nye ned fra gjerdet.

Vi kan ikke vente til august neste år. Vi trenger at medlemmer landet over er med. Vi håper mange av våre medlemmer vil gå med SV-button, ta diskusjoner på jobben, verve en venn, og kanskje engasjere seg i lokallaget. Partiorganisasjonen er SVs viktigste verktøy, og medlemmene våre viktigste budbringere.

Over hele landet må SV-lag starte den lange valgkampen nå.

Finne en sommerfestival. Besøke en arbeidsplass. Skrive et innlegg. Verve et nytt medlem. Gjør som Østensjø SV: Ta imot syklende på vei til jobb med gratulasjon, en banan og et politisk budskap. Inviter på supperåd som Kristiansand SV. Sett skolering på dagsordenen og arranger grunnskoleringskurs.

Og husk at aktiviteter der vi møter potensielle velgere er vel så viktig som interne debattmøter eller forberedelser til kommunestyret.

SV skal utforme et tydelig politisk budskap.

Arbeidsprogramkomiteen har invitert hele partiorganisasjonen til å komme med innspill til tre reformer vi skal gå til valg på i 2013. Våre hovedløfter før de siste stortingsvalgene har vært full barnehagedekning og oljefritt Lofoten. Bli med å bestemme hva vi skal kjempe for neste gang.

hilsen Silje Schei Tveitdal

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

Hvis SV gjør et godt valg vil det bli gjennomført.

Premier Fotografen som tar det beste bildet får en splitter ny iPad. Fire andre fotografer vil få Frank Rossaviks bok Fra Kings Bay til Kongens bord (verdi 399,-) Eller fritt valg av SV-produkter som T-skjorter, hettegensere, termoser mm. til kr.399,-).

Vinnerbildene vil bli kåret av en jury.

Størrelse og Vilkår Bilder som sendes inn vil bli fritt brukt av SV uavhengig om de blir premiert eller ikke.

Alle bilder brukt av SV vil bli kreditert fotografen. Bildene vil ikke kunne brukes av andre enn SV. Krav til bilder er at de er minimum 1,8 megapiksler store (1500 x 1200 piksler). De bør være i liggende format.

Last opp så mange bilder du ønsker på: www.fotokonkurranse.sv.no

Kvanmokonferansen 2012

Velkommen til SVs Kvanmokonferanse 19. – 21. oktober 2012!

Kvanmokonferansen skal bli SVs faste høstkonferanse i ikke-valg år, og er et politisk verksted og møtested for alle SVere og SV-sympatisører. Her får du mulighet til å diskutere, lære og påvirke SVs politikk de neste årene. Deltakere på årets Kvanmokonferanse vil også være de første til å lese førsteutkastet til SVs arbeidsprogram, og få en presentasjon av Nye SV Blant temaene på årets konferanse er: • Hvordan kan vi sørge for at det rødgrønne prosjektet er et forandringsprosjekt som gjør Norge og verden til et bedre sted å leve?

• Hvordan skal framtidas grønne samfunn se ut?

• Hva skal være SVs hovedsaker i valget 2013?

Programmet og praktisk info vil bli lagt ut i august, men sett av datoen og inviter med venner og kjente! Send gjerne innspill til tema, innledere, meny eller annet til konferansesjef Marthe Høyer på SVs partikontor, sendes til e-post: marthe.hoyer@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 10 000 Redaksjon: Tone Foss Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Katrine Gramnæs, Lars Kolltveit,

Lene Aure Hansen, Audun Garberg, Bjarne Kristoffersen, Pål Yasin Ezzari, Reidar Ryssdal, Vibeke Mohn Herberg, Bjarne Kristoffersen, Bernt Sverre Mehammer, Mina Finstad Berg, Kine Horsbøl, Unni Berge, Camilla Bakken Øvald, Kristian Fjellanger, Ane Marte Hammerø, Marthe Høyer og Olivia Corso Salles.

Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

intervjuet

3

Positiv skilsmisse ga innsikt i barns behov Foto: hilde maisey

Ulstein-SV på stand i forrige valgkamp.

Venstre Om nr. 2/2012

Når Kjetil Andreas Ostling skal forklare hvor hans engasjement for barn og unges oppvekstsvilkår kommer fra, peker han på sine politiske foreldre og opplevelser som vanligvis forbindes med traumer.

Hvem: Kjetil Andreas Ostling Hva: Ny statssekretær hvor: Barne- likestillings og inkluderings‑ departementet

Av arun ghosh

Som barn opplevde jeg flere skilsmisser og dette viste seg å bli berikende erfaringer. Jeg tror det var her jeg fikk en bevissthet om hvor viktig det er at voksne er sensitive i forhold til barns behov. Mine foreldre kranglet eller diskuterte aldri sine problemer foran meg og mine søsken. De var alltid helt lojale til hverandre ovenfor oss barna. Skilsmissene medførte også at jeg fikk en stor og god familie, sier Ostling.

Den nye statssekretæren til SV i Barne- likestillings og inkluderings‑ departementet (BLD) er nå 38 år gammel og har gjennom hele sin yrkesaktive karriere slåss for at andre barn også skal ha rett til en god barndom. Han startet som barneverns‑ pedagog og gikk snart over til å bli miljøterapeut og siden styrer ved en barnevernsinstitusjon i Oslo.

Innsikten i barnevernet tar han nå videre i departementet.

«Barns trygghet er alles ansvar» – Vi har et velutviklet barnevern i Norge og vi skårer godt på trygghet for barn. Likevel er det altfor mange barn som ikke fanges opp av dette sikkerhetsnettet. Og når de først gjør det, får de ikke alltid god nok hjelp. Utfordringen vår handler om

Skater og statssekretær: – Om det er noe som kjennetegner skatemiljøet så er det kreativiteten, felleskapet og evnen til inkludering, sier Kjetil Andreas Ostling som håper han greier å ta med disse egenskapene i sin nye jobb som statssekretær.

å etablere en grunnholdning i samfunnet om at barns trygghet er alles ansvar, altså et kollektivt ansvar for å bry seg. Og når enkeltpersoner bryr seg, må de være trygge på at det er et godt fagapparat som følger opp, sier han.

Ostling mener hans eget departement og Stortinget må være tydelige i sine signaler til barnevernet.

«Mine foreldre kranglet eller diskuterte aldri sine problemer foran meg og mine søsken» – Vi må sørge for gode ramme‑ betingelser, høy faglig kompetanse og samtidig få tydelig frem at barnevernet skal representere noe trygt og omsorgsfullt. Unge med erfaring fra barnevernet påpeker ofte betydningen av å bli møtt av ansatte som er anerkjennende og som genuint bryr seg. Men disse verdiene er ofte underkommunisert i dokumenter om barnevernets primæroppgaver.

Hva er så det viktigste for statssekretæren å gjennomføre i sin nye jobb?

– Jeg skal først og fremst bidra til at statsråd Inga Marte Thorkildsen når sine mål på mine ansvarsområder: barnevern og forbrukerpolitikken.

Vi skal få til et barnevernsløft som svarer til mange av behovene for et forbedret barnevern. Til dette arbeidet har vi et veldig godt grunnlag som resultat av arbeidet som er gjort av den forrige politiske ledelsen i BLD. Vi har muligheten til å ta beslutninger på rasjonelt grunnlag, takket være barneverns‑ panelet, evalueringer og utredninger av behovet i barnevernet, fastslår Ostling.

Før statssekretærjobben var Ostling kjent fra fagbevegelsen, men også som skatepresident. Allerede i 1984 begynte den unge Kjetil å bevege seg på kant med loven. Han ble rullebrettkjører, som på det tids‑ punktet var en ulovlig aktivitet i Norge. Han ser likevel på denne bakgrunnen som noe han kan trekke veksler på i sin nåværende jobb: – Dette miljøet kjennetegnes av inkluderende verdier, kreativitet og mot, som er egenskaper jeg kan ha

nytte av i min nye jobb.

Rullebrettkulturen handler aller mest om å utfolde og utfordre seg selv og i liten grad om å konkurrere med hverandre. Selv under skatekonkurranser er det viktigste å applaudere hverandre fram, feire felles interesse for aktiviteten og ikke hvilke plasseringer de ulike deltakerne har oppnådd, avslutter Kjetil Andreas Ostling. arun.ghosh@sv.no B akgrunn: • President for Norsk organisasjon for rullebrett i 10 år • Fra 2010 direktør for barnevernavdelingen i Oslo kommunes Barne- og familieetat • Tidligere Nestleder i Fellesorganisasjonen (FO) 2005 – 2010 • Tidligere styrer og miljø‑ terapeut på en barnevern‑ institusjon i Oslo • Startet og ledet Oslo Barnevernsamband • Barnevernspedagog • Representantskapet i Oslo SV og styremedlem i Gamle Oslo SV

asylbarna

4

Venstre Om nr. 2/2012

asylbarna

Venstre Om nr. 2/2012

5

Stort SV-

engasjement

– Regjeringens nye vedtak er en seier for SV, for AUF og for alle de som har kjempa for en mer human asylpolitikk. Det er rett og slett en seier for humanismen i Norge, mener Miljeteig.

En stor plakataksjon på 1. mai var blant midlene Hordaland SV brukte for å skape oppmerksomhet rundt asylbarnas sak. Hundrevis av hånd‑ plakater preget både selve toget og den felles markeringen på Torgallmenningen, der over 7.000 personer deltok. 1. mai i Bergen 2012 stod i asylbarnas tegn.

– Denne saken handler om over 400 barn som må få vokse opp der de er født, og den er her i Bergen godt båret fram av historien

Foto: Hordaland SV

Oddny Miljeteig, gruppeleder i Bergen SV, har sammen med sitt fylkeslag vært svært engasjert i saken om asylbarna.

om Nathan Eshete fra Arna. Hans fortelling har skapt engasjement, forteller Steinar Nørstebø, leder av Hordaland SV. Nathan og familien hans var tilstede på Torgalmeningen 1. mai, som for øvrig var sjuårsdagen til Arnagutten.

Bredt folkelig engasjement har styrket asylbarnas stilling.

– Vi har jobbet for å vise en bred allianse mot Ap-ledelsens politikk i asylbarnsaken. Derfor har vi sammen med blant annet Norsk Folkehjelp og Arbeiderpartiet i Bergen dannet ”Bergensinitiativet for en human asylpolitikk” som sto bak aksjonen 1. mai, forteller Nørstebø.

Det ga resultater.

Stortingsmeldingen Barn på flukt 8. juni la regjeringen fram stortingsmeldingen Barn på flukt.

– Jeg er fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asylsøkere som har vært lenge i Norge, og at den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen skal styrkes, sier leder av kommunalkomiteen SVs

Aksel Hagen. Han legger likevel ikke skjul på at SV gjerne ville ha et sterkere vern for barna: – Det er en kjent sak at det er uenighet i regjeringen på flere områder innenfor innvandringspolitikken. SV tok blant annet dissens på en del innstrammingspunkter i 2008.

Hadde det bare vært opp til SV ville vi gått betraktelig lenger på flere punkter i stortingsmeldinga som blant annet praksisen med begrensede tillatelser for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år, sier Hagen.

Ildsjel: Oddny Miljeteig er gruppeleder for SV i Bergen. Hun er blant dem som har kjempet hardt for at asylbarna som har vært truet med utkastelse fra Norge skal få bli.

Stort engasjement: Bergen og Hordaland SV er blant de mange lokal- og fylkeslag over hele Norge som har engasjert seg i forhold til asylbarna. Her fra plakataksjonen i Bergen 1. mai i år.

Tirsdag 29. mai kunngjorde barneminister Inga Marte Thorkildsen, justisminister Grete Faremo og kommunalminister Liv Signe Navarsete at regjeringen i stortingsmeldingen om barn på flukt vil tydelig‑ gjøre hvordan bestemmelsen om barns tilknytning til Norge skal forstås.

Av Kine Horsbøl

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asyl-

søkere som har vært lenge i Norge, og at den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen skal styrkes, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen.

Mange barn har bodd lenge i Norge, uten at verken de eller familiene deres har fått en oppholdstillatelse. Å leve i en slik uavklart situasjon kan ramme barn og unge sterkt.

Bakgrunnen for tydeliggjøringen for hvordan regelverket skal forstås er at regjeringen mener den senere tids praksis i Utlendingsnemnda, klage‑ instansen i utlendingssaker, tyder på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt. Samtidig framstår praksisen som lite entydig.

Hva innebærer dette egentlig?

– Regjeringens klargjøring betyr at

flere barn enn i dag får bli. Noen barn som ellers ville blitt sendt ut, vil få opphold. Alle kan be om en omgjøring, altså ny behandling, av saken i Utlendingsnemnda, sier Inga Marte Thorkildsen. Hun understreker at dette ikke innebærer at alle barn får bli.

– Det er viktig for meg å understreke at dette ikke innebærer at alle lengeværende asylbarn får bli. Og det er ikke mulig for oss politikere å si hva som blir utfallet i enkeltsaker, men regjeringen er tydelig på klar‑ gjøringen i stortingsmeldingen skal sikre en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med det stortinget vedtok i 2007, sier Thorkildsen.

Hun forklarer at barnets alder og oppholdstid i Norge står sentralt i vurderingen. Det skal i tillegg legges

Foto: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Styrker asylbarnas situasjon

vekt på om barnet har gått i barnehage eller skole, språket, deltakelse i fritidsaktiviteter og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet.

Hva er det nye i denne vurderingen?

– Det er flere ting, men for det første er det tydeliggjort at både oppholdstid som asylsøker og oppholdstid etter endelig avslag skal telle med i vurderingen. Ulovlig opphold og oversittet utreisefrist blir nå å betrakte som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Det er særlig her vi ser at praksisen i UNE har vært strengere enn det som var Stortingets intensjon i 2007, forteller Thorkildsen.

Flere skal få bli: Inga Marthe Thorkildsen er glad for at flere barn av asylsøkere nå skal få opphold i Norge. Her møter hun en burmesisk familie i forbindelse med en statsborgerskaps-seremoni i Stavanger i juni. Fra venstre: Desember (4), Biak Cung Hnin Kyaw Kung og Inga Marte Thorkildsen.

Hun forteller videre at innvandringsregulerende hensyn fortsatt kan få avgjørende betydning, også i saker som gjelder barn, men det blir understreket at på et tidspunkt vil likevel hensynet til barnets beste måtte gå foran andre hensyn. Regelverket åpner også for at selv om identiteten ikke er dokumentert, kan det gis til‑ latelse for eksempel av hensyn til barn.

Tydeliggjøring av regelverket er ett av flere tiltak for å bidra til at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves som uavklart, og for å bedre disse barns livssituasjon.

– Vi skal styrke barnas situasjon og sikre at barn blir hørt. For det første skal vi sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen og Landinfo, som innhenter mye av dokumentasjonsgrunnlaget for situasjonen i landet søkeren kommer fra, skal fremskaffe en bred dokumentasjon om barns livssituasjon i konfliktland. I tillegg skal vi kartlegge og evaluere barns situasjon på

mottak med jevne mellomrom for å sikre at barn blir fulgt opp på en god måte. For det tredje skal vi iverksette en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE. Prosjektet skal også vurdere bruken av og behovet for muntlig høring av barn, sier Barneministeren.

Men UNE-direktør Terje Skjeggestad har sagt at dette ikke betyr noen ting for deres praksis?

– Det er feil. Etterarbeider i form av en stortingsmelding vil være en rettskilde som Utlendingsnemnda må forholde seg til, og i likhet med resten av regjeringen forventer jeg at UNE følger dette opp. Vi vil følge praksisutviklingen nøye framover, sier Thorkildsen, og viser til at UDI og UNE vil bli bedt om å redegjøre for sin praksis i saker med lengeværende barn ett år etter fremleggelsen av meldingen. ksh@bld.dep.no

6

22. juli

Venstre Om nr. 2/2012

Foto: ane marte hammerø

«Jeg er ikke en helt, jeg er ikke en kjendis, jeg er bare en SUer!»

Venstre Om nr. 2/2012

Haakon og Johanne. 22 juli tar plass i filmen i den grad det tar plass i hovedpersonenes liv, og hvordan de takler det. Jeg var veldig imponert når jeg fikk være nært på og fikk se hvordan de skulle drive med politikk og drive valgkamp etter dette. Jeg er heldig som får lov til å dele denne reisen med resten av Norge.

Hva tenkte du da du ble oppringt Sana, og fikk beskjed om at du var plukka ut til å være med i filmen?

Sana: Jeg trodde ikke det skulle bli så stort, jeg trodde bare det skulle bli en liten film som kunne vises i ungdomspartiene. Den ble noe mye større, og det er ganske uforståelig. Jeg ser ikke på meg selv som noen filmhelt, og heller ikke en kjendis.

Jeg hadde aldri i verden trodd det skulle bli laget en film om meg fordi jeg var politisk aktiv. Hadde jeg ikke meldt meg inn i SU så hadde jeg ikke vært med i filmen i det hele tatt. Egentlig er det partiet man må takke, de har vært så positive og støttende under hele prosessen.

Kari Anne: Sana er et helt fantastisk forbilde og en inspirasjon for ungdom generelt, men for unge jenter spesielt. Jeg tror hun kan inspirere mange til å tørre å si høyt hva de mener. Det som er så fint med Sana er at hun er så utrolig modig. Selv om hun egentlig er veldig nervøs for å gjøre ting, så gjør hun det likevel. Det å la et kamerateam følge deg på den første debatten du deltar på er veldig modig, jeg kjenner mange mennesker som ikke ville turt å gjøre det samme, men det tør Sana. Det gjør at det er veldig lett å bli glad i henne.

Kari Anne Moe, tidligere leder av Sosialistisk Ungdom, lanserer 31. august filmen «Til ungdommen».

Venstre Om har vært med på førpremiere av filmen, og snakket med SUeren Sana El Morabit som er en av hovedrolleinnhaverne i filmen.

Av Ane Marte Hammerø

Moe har lenge hatt et ønske om å lage en film for å hedre ungdom som engasjerer seg politisk. I filmen møter vi Henrik fra FpU, Haakon fra Unge Høyre, Johanne fra AUF og Sana fra SU. De er i ferd med å forberede seg til høstens valgkamp med intens debatt-trening. Sana gleder seg til å få av tann‑ reguleringen før skolestart, Henrik er lei av å forsvare seg mot radikale ungdommer som sier partiet hans er rasistisk, Haakon ser fram til å flytte for seg selv og Johanne er i ferd med å trekke seg som skolevalgsdebattant fordi hun ikke takler

presset. 21. juli reiser Johanne med båten til Utøya.

Så hender det som forandrer alt for alltid. Oslo rammes av terror. Regjeringskvartalet bombes og en høyrekstrem massemorder gjennomfører en massaker under AUF sin sommerleir. «Til ung‑ dommen» er dokumentarfilmen som skildrer generasjonen som formes for livet av 22. juli 2011.

muslim. De ville bli strengere mot meg på Garder‑ moen, og jeg tenkte der og da at jeg ville bli kasta ut av landet, selv om jeg er født og oppvokst i her.

Hvordan opplevde dere 22. juli?

Kari Anne: Vi forstod ikke først hva som skjedde.

Jeg står og filmer Sana på Oslo S. SU skulle reise på valgkampforberedende konferanse. Det smeller, og Sana sjekker nettnyhetene. Jeg skjønte imidlertid ikke omfanget før jeg stod i regjeringskvartalet.

Hva tenker dere i ettertid om at nasjonen kollektivt reagerte med roser og sang?

Kari Anne: Det er jo det spørsmålet Sana stiller i filmen, hva om det hadde vært en muslim som gjorde det – hadde vi fortsatt kunnet diskutere «det nye norske VI»? Det er et spørsmål vi må fortsette å diskutere tenker jeg. Men jeg er veldig optimistisk på vegne av den generasjonen som vokser opp nå, for vi ser jo at det er veldig bra folk! I all grusomheten så har man forstått at det å drive med politisk arbeid, ikke trenger å dreie seg om noe som er veldig langt unna deg selv, det kan dreie seg om hverdagen vår og hvordan vi vil være mot hverandre.

Sana: Da vi hørte eksplosjonen spøkte vi med at det sikkert bare var en bygning som hadde falt eller noe. Men da folk begynte å løpe og rutene rista, da skjønte vi det var mye større. Vi sjekka nettet og der stod det at det muligens var Al Quaida-medlemmer som stod bak. Jeg, og folk rundt antok at det var muslimer som stod bak. Jeg hører disse fordommene hele tiden, så jeg blir så vant til det. Med en slik handling i Norge forventa jeg med en gang at nå ville folk hate meg enda mer fordi jeg er

Jeg hadde aldri i mitt liv tenkt at det hadde vært en nordmann, for hvem ville gjort sånn mot sitt eget land?

Ja – for filmen er jo overraskende optimistisk, tragedien tatt i betraktning?

Kari Anne: Ja, og det er på grunn av Sana, Henrik,

Jeg synes man må delta i debatter der det faktisk sitter en nynazist og representerer sin ideologi.

Lar vi ham få en talestol uten at vi er med for å svare, så får det stå uimotsagt. Vi kan ikke bare ignorere at det finnes, det var akkurat det vi gjorde med gjerningsmannen. Vi har ignorert tegnene underveis – og så har det plutselig skjedd.

Vi må tørre å ta debatten mot dem det gjelder.

Har 22. juli endra dere på noe vis?

Kari Anne: Man blir veldig takknemlig for det man har, selv om det er en klisje så er det sant.

Det har vært tøft å jobbe med å balansere de ulike aspektene i filmen. Vi har vært veldig mye i kontakt med pårørende. Når en dokumentarfilm blir så virkelig som den er i dette tilfellet, så er det vanskelig å ikke bli forma av det.

Sana: Jeg føler at man måtte vokse opp litt fort, jeg har jo aldri vært gjennom noen stor sorg‑ prosess før. Tre timer før det smalt, snakka vi om at vårt største problem var at det skulle regne på valgkampkonferansen. Vi skulle til Sundvollen hotell, rett ved Utøya. Vi skulle bade og ha flammeslukere, plutselig skjer dette. Da må man bare vokse opp. Jeg føler at Norge har takla sorgprosessen bra, med tanke på rosetoget og sånn. Det var noen som sa at «det første Bush sa etter 9/11 var at: Dette skal vi hevne, mens det første Stoltenberg sa var: Bak en kake…».

Kari Anne: Jeg håper vi bidrar med å komme med noen andre historier, fra andre steder – som skolegården og jenterommet. Det er Haakon og Henrik og Sana og Johanne sine fortellinger, og vi

7

håper at de kan få prege historien. Det blir noe mer enn bare terroren og rettsprosessen som står igjen. Jeg skjønner behovet for en ordentlig rettsprosess. Men vår rolle blir å bidra med noe annet.

Sana har vært veldig åpenhjertig, med å la oss få være med på minnestund på skolen hennes. Vi har fanga noen hverdagsøyeblikk som vi kan kjenne oss igjen i fra vårt landstrakte land. Det var jo minnestunder på alle skolene i Norge.

Hva gjør dere 22. juli i år?

Sana: Jeg er bortreist på den tida, men jeg tror jeg kommer til å få en del flashback. Se på klokka, et år siden Oslo S, ett år siden skytinga osv. De sier at sorgprosesser gir seg litt etter ett år, når man har fått gjennomført første bursdag og jul uten den personen.

Kari Anne: Jeg skal sitte med en halvannen måned baby i hendene og tenke at dette livet må man bruke til noe viktig. Jeg håper jeg kan inspirere den kommende generasjonen til å bli politisk aktiv, til å jobbe for det man tror på med fredelige midler, og prøve å gjøre verden til et litt bedre sted.

Sana: jeg håper at neste generasjon også skjønner at det er viktig… Jeg kommer til å tvinge mine barn til valglokalet så får de stemme på det de vil!

Kari Anne: Det gjør de vet du, de får jo dere som foreldre! ane.marte.hammero@sv.no

«Det er så mye dritt i verden som fortsatt kan fikses på»

Hva har denne saken betydd for oss på det politiske plan? Etter at vi nå har gått i rosetog og sunget barn av regnbuen, kan vi se hvordan dette vil påvirke det politiske engasjementet over tid?

Sana: Det er fortsatt en lang vei å gå. For oss som ikke var på Utøya, ikke mista noen, så er det lettere å gå videre. Men det er mange som sitter der med et merke for livet. Det er vanskelig å snakke på deres vegne. Men personlig mener jeg at det er så mye dritt i verden som fortsatt kan fikses på, at jeg har tenkt å fortsette med politikk resten av livet, selv om jeg kanskje ikke blir politiker.

Kari Anne: Det er et viktig budskap i filmen. Man trenger ikke være profesjonell politiker for å ha betydning, for å gjøre en forskjell. Du kan være 16 år. Gå på videregående skole og ta ordet i samfunnsfagstimen, og der gjøre en forskjell i hvordan folk tenker den dagen. Det er viktig.

Har dere et råd til SV? Hvordan kan partiet være med og motvirke slike ting fra å skje igjen?

Sana: Tidligere har man nektet å debattere med nazister som for eksempel Vigrid i valgkamper.

Fire ungdommer med ulikt syn på politikk, men med et felles mål om å gjøre verden til et bedre sted å være.

Til ungdommen: Dokumentar som viser 4 ungdommer fra ulike ungdomspartier i forberedelsen til skolevalgkamp.

22. juli skjer det noe som endrer alt. Vi følger ungdommene før, under og etter terrorangrepet.

Filmen er produsert av Sant & Usant ved Tone Grøttjord og Anita Rehoff Larsen, og distribueres av Euforia film. Kommer på kino i hele landet 31. august 2012. TV-rettighetene solgt til 7 land.

Foto: Alen Grujic/Euforia film

Til ungdommen

Tror du at engasjementet ditt ble sterkere etter 22. juli?

Sana: Jeg har alltid vært engasjert, men jeg føler meg mer motivert nå, og jeg tenker at denne mannen hadde lyst til å ødelegge demokratiet og splitte nordmenn fra innvandrere. Det motsatte skjedde, etter 22. juli ga nordmenn klem til innvandrere, vi har bare blitt enda mer samla, og demokratiet fungerer enda bedre enn før 22. juli.

Vi har vært flinke til å høre på hverandre, debattene har blitt bedre. Vi har vunnet, vi har gitt han det han ikke ville ha – vi har blitt sterkere. Så ja - jeg er definitivt motivert!

22. juli

8

Venstre Om nr. 2/2012

9

Venstre Om nr. 2/2012

Foto: Tone Foss Aspevoll

Satsar på skatt for utvikling – Skatt trengs for å sikre at fattige menneske nyt godt av økonomisk vekst, seier utviklingsminister Heikki Holmås.

Foto: Trond Viken/UD

Skatt for velferd: – Fattige land bidreg med masse verdiskaping. Det er viktig at desse verdiane kjem fellesskapet og innbyggarane til gode, seier utviklingsminister Heikki Holmås. Her er han på vitjing i Tanzania i vår.

Fortsatt miljøpartiet: - Vi skal fortsatt være i bresjen for miljøvern, som her i Lofoten, men vi skal i tillegg utvikle politikken vår på andre områder som helse og velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Av Unni Berge

– Skatt er ein høgare form for sivilisasjon, og gjer rettferdig fordeling mogleg, seier utviklingsminister Heikki Holmås.

Gjennom programmet Skatt for utvikling tilbyr Norge fattige land hjelp til å utvikle skattesystem og til å auke skatteinntektene sine. Slik kan ein sikre midlar til å løfte folk ut av fattigdom.

Skattesatsinga tek tak i eit stort dilemma i ut‑ viklingspolitikken. Mange fattige menneske bur i land som er rike på naturressursar. Økonomisk vekst det siste tiåret har gjort at 23 land har gått frå å vere lavinntektsland til mellominntektsland.

Dette burde vere godt nytt for fattige menneske.

Trass i vekst: I mange av dei nye mellominntektslanda er det likevel liten nedgang i talet på fattige.

Og med fattige i denne samanheng snakkar ein om personar som lever på mindre enn 1,25 dollar om dagen. Kvifor er det slik? Og kva har dette med skatt å gjere?

For å forklare dette fortel Heikki ivrig om bodskapen frå Rakesh Rajani, aktivist frå organisasjonen Twawesa i Tanzania. Rajani og Holmås møttes til sykkeltur i arbeidarstrøka i Dar-es-Salaam nyleg.

– Dersom Norge hjelper regjeringa vår med å reforhandle avtalane med gruveselskapa, så vil det bety mykje meir for oss enn bistanden dykkar, uttala Rajani.

I tillegg til å skape vekst i fattige land, er utfordringa å sikre at gruveselskap eller oljeselskap faktisk betalar sin rettferdige del til samfunnet og fellesskapet. Men det handlar også om skattlegging av privatpersonar. I land med mange fattige, fins det også store grupper av folk som er rike, men likevel ikkje betaler skatt.

– Dette handlar om rettferdig fordeling. Utan gode skattesystem, vert den økonomiske veksten lett konsentrert rundt små grupper i samfunnet og kjem ikkje alle til gode, seier Holmås.

For at Norge sin bistand til gode skattesystem skal kunne vere til hjelp, må viljen kome frå landet sjølv. Kva då med land som ikkje prioriterer å avskaffe sin eigen fattigdom? Kva med land som ikkje skaffar seg skatteinntekter trass i stor privat rikdom hjå deler av folket. Er det riktig av Norge å bruke bistandsmidlar til helse og utdanning, dersom landet sjølv ikkje prioriterer dette i sine statsbudsjett?

– Eg vil ha ein internasjonal diskusjon om fordeling innan einskildland, ikkje berre mellom rike og fattige land, seier Utviklingsminister Heikki Holmås.

Arbeidet med skattesystem heng og saman med arbeidet Norge gjer for å sikre openheit om internasjonale valutatransaksjonar. Anslag viser at ulovleg kapitalflyt frå utviklingsland i 2006 utgjorde minst 750 milliardar amerikanske dollar.

Til samanlikning utgjer all årleg bistand omlag 100 mrd. dollar.

Ein del av den ulovlege kapitalflyten kjem frå organisert kriminalitet, til dømes narkotika og menneskehandel. Men størst del kjem av at multinasjonale selskap gjer transaksjonar internt for å unndra pengar beskatning. Slik misser utviklingsland store skatteinntekter.

– Det er svært viktig for alle land å utvikle gode skattesystem og slik sikre pengar til gode formål som helse og utdanning. Fattige land bidreg med masse verdiskaping. Det er viktig at desse verdiane kjem fellesskapet og innbyggarane til gode, avsluttar Holmås. unni.berge@mfa.no

Nytt og gjenkjennelig SV – Når vi nå skal fornye SV skal vi ta med oss det beste i vår tradisjon: Miljø og rettferdighet.

Det er den røde tråd i alt SV står for, sier SVs partileder Audun Lysbakken.

Av Robert Kippe

SV har fått ny partileder. Nye stats‑ råder og nye stortingsrepresentanter i løpet av denne våren. Nå starter fornyelse av den politiske profilen.

SVs landsstyre har allerede fattet ved‑ tak som sier litt om hva det skal gå i.

– Landsstyret har sagt at vi trenger flere bein å stå på. De siste årene har vi begrenset oss for sterkt til de saksfeltene hvor vi har hatt ansvar i regjeringen, og dermed blitt oppfattet som et nisjeparti.

Det skal vi endre på. Det må være like selvsagt for SV å være et alternativ til høyresiden på alle politikkens felt, som det er for Arbeiderpartiet, sier Lysbakken.

Han tror denne endringen er nødvendig for å gjøre gode valg framover, men påpeker at det handler like mye om at samfunnet står ovenfor utfordringer hvor SV har de riktige svarene. En viktig del av fornyelsen er å bli et viktigere parti i helse- og omsorgspolitikken. Og det er på dette feltet den store kampen om velferdsstaten vil stå i årene framover.

– Når vi lever lenger så trenger stadig flere helse- og omsorgs‑ tjenester. Høyresiden hevder at de kan løse problemene ved å åpne for en massiv privatisering, men vi vet at det vil skape større forskjeller og et dårligere tilbud for veldig mange. Derfor trengs et sterkt og tydelig SV mer enn noen gang.

Alle skal vite at vi står opp for et godt og rettferdig helsevesen uten kommersielle interesser, sier Lysbakken, som nå har tatt plass i stortingets helse- og omsorgskomite.

– I alt for lang tid har høyresiden hatt monopol i næringspolitikken.

Deres svar er alltid skattelette, men det sikrer ikke konkurranseevnen til norske bedrifter. Det er det en aktiv næringspolitikk med kunnskap og miljø som grunntone som gjør, sier Lysbakken.

SV mener at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. I det ligger blant annet at vi i motsetning til høyresiden tør å stille miljøkrav til bedriftene. Dette kombinerer vi med støtte til innovasjon og utvikling av ny teknologi, noe som resulterer i bedre bedrifter og varig utnyttelse av våre rike naturressurser.

– Miljøkravene våre handler blant annet om å utvikle og ta i bruk ny teknologi som ruster næringslivet for framtida. Om vi senker utvinningstempoet på norsk sokkel demper det oljegaloppen og norsk økonomi får flere bein å stå på. Dessuten er det vi som forsvarer lik rett til utdanning for alle, det viktigste enkeltprinsippet for å forsyne bedriftene med nok arbeidskraft. SV er viktig for verdiskapingen i Norge, avslutter Lysbakken. robert.kippe@stortinget.no

10

Angrep på de svakeste

Venstre Om nr. 2/2012

– Flere av partiene på høyresiden vil kutte i uføretrygden og mange av de andre ordningene som sikrer folk en inntekt dersom de blir for syke til å jobbe. SV vil slå angrepene tilbake, sier Karin Andersen.

være uføre enn for å jobbe, sier Andersen. - Sannheten er jo at et menneske med 450.000 i årslønn vil få en uføretrygd på 300.000 kroner.

Uføretrygden har en maksgrense på 6 G (6 x grunnbeløpet i folketrygden) som er grensen akkurat som foreldrepenger, sykepenger og annet. Det gir en maks utbetaling på litt over 300.

000 kroner. – Virkeligheten er at uføretrygdede taper mye penger sammenlignet med å være i arbeid, sier Andersen.

– Det stiller ekstra krav til oss i SV som mener at folk skal ha økonomisk trygghet. Vi må kunne fakta og tilbakevise ryktene som spres for å skape grobunn for kuttpolitikken, sier Andersen.

Hun peker særlig på at høyresiden blander sammen uføretrygd, sosialhjelp, arbeidsløshetstrygd og andre ordninger for å skape et bilde av en situasjon som er ute av kontroll.

Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd er ikke økt.

– Økningen i antall uføre kommer av at befolkningen vokser, sier Andersen.

–At det ikke er en større del av befolkningen som får trygd nå enn før, er en sannhet som ikke passer inn i bildet til trygdekutterne, derfor prøver de å late som det ikke stemmer, sier Andersen.

Angrep fra mange kanter Den nye uføretrygden, som ble vedtatt før jul, gir mottakerne 66 prosent av tidligere lønn i ytelse.

Andersen mener høyresiden bevisst forvrenger sannheten når de snakker om at ”det skal lønne seg å jobbe”.

– De planter en historie som mer enn antyder at uføre får bedre betalt for å

Angrepene mot sosiale ytelser kommer fra høyresiden og fra arbeidsgiverorganisasjonene.

Andersen mener det gjøres en stor jobb fra høyresiden for å forsøke å plante forestillingen om at andre grådig forsyner seg av fellesskapets midler uten å ha behov for det, og at det vil bli flere i arbeid hvis trygden kuttes. Dessverre uttales også slike synspunkter fra regjeringspartnerne til SV. – Vi har verdens høyeste yrkes‑ deltagelse i dette landet. Historien om en nasjon full av folk som ikke gidder å gå på jobb stemmer rett og slett ikke, sier Andersen. – Det eneste trygdekutt fører til er flere fattige.

Det er også viktig å huske at det ikke bare er trygdemottakerne, men også deres barn som rammes av slike kutt.

Det er bred politisk enighet om å bekjempe barnefattigdom i Norge, og da er dette skritt i helt feil retning, sier Andersen.

SVs nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité mener det er ekstra ille at NHO og arbeidsgiverne først lager konferanser og snakker om trygdebølger og velferdsfeller, for så i praksis vise at de ikke har jobber å tilby folk med dårlig helse. De vil bare ha de sprekeste og friskeste arbeidstakerne.

– Det er ikke for lett å få trygd, det er for vanskelig å få jobb, sier Andersen.

Sosialhjelp Den siste utveien når livet og økonomien blir vanskelig er sosialhjelp.

Det er strenge krav, lav ytelse og

– Det skal være både lov og akseptert å be om penger dersom man er i en vanskelig situasjon. Det burde være helt selvsagt at sånn må det være.

Et samfunn kan ikke kriminalisere det å be om hjelp i nød, sier SVs Karin Andersen.

Den senere tiden har det kommet mange innlegg i den offentlige debatten som går løs på de som har det aller vanskeligst. Høyre vedtok på sitt landsmøte å gå inn for å forby tigging. Partiet påstår at folk som ber om penger er del av kriminelle nettverk eller er ofre for menneskehandel.

Dette er det ikke forskningsmessig belegg for. At det forekommer kriminalitet, og at menneskehandel kan forekomme, kan vi ikke se bort fra.

Derfor er lovverket strengt, og tiltak finnes for å bistå de som er utsatt for menneskehandel.

Foto: Stig Weston

Hun mener SV må slå hull på myter og vrangforestillinger som spres.

Hun mener også det er på tide at debatten om velferden begynner å handle om virkeligheten i stedet for om mytene høyresiden har interesse av å fremme.

Slår hull på mytene: Karin Andersen mener SV må slå hull på myter og vrangforestillinger som spres. Hun mener også det er på tide at debatten om velferden begynner å handle om virkeligheten i stedet for om mytene høyresiden har interesse av å fremme.

– Å forby tigging vil verken fjerne kriminalitet eller menneskehandel, sier Andersen.

kommunene har alle muligheter til å kreve at folk er i aktivitet for å motta stønaden.

i arbeid. Andersen mener det aller viktigste er å sørge for at vi har et arbeidsliv som gjør at folk med ulik helse og kompetanse kan få og beholde jobb. Muligheten for alle til god kvalifisering må bedres.

Forbudet mot tigging ble opphevet i 2005, etter forslag fra SV. Årsakene til at folk tigger må bekjempes, men det gjør man ikke ved å gå løs på dem som tigger. Alle har rett til å være i offentlige rom.

– I neste stortingsperiode mener jeg vi skal jobbe videre for nasjonale minstestandarder for sosialhjelp, nye tiltak for å få flere med funksjons‑ nedsettelser i arbeid og vi må gi ungdom som ikke er i arbeid eller utdanning mye klarere rett til kvalifisering og tiltak, sier Andersen.

Den hardheten mange norske politikere nå viser vil gå ut over rusavhengige, folk som sliter av andre grunner og ikke minst romfolket. Det er foruroligende at norske politikere nå peker seg ut disse menneskene som uønsket. Forfølgelsen romfolket har vært, og er, utsatt for burde vekke folk. Menneskerettighetene gjelder alle.

– I stedet for å gi folk mulighet til å komme i utdanning eller arbeid har høyresiden vært mest opptatt av å fortelle at de vil kurere fattigdom med kutt i ytelsene og trusler om mer fattigdom, sier Andersen. Hun understreker at dersom flere skal lykkes, trenger de mer trygghet og ikke mindre. Og de trenger aksept og respekt og god oppfølging.

– Sosialhjelpa er det siste sikkerhetsnettet folk har, og den skal hjelpe folk ut av fattigdommen. Det mangler mye på at alle får god nok hjelp.

Fattigdom avler fattigdom. NAVs årsrapport bekrefter at det at folk har for lite penger ikke fører dem ut i jobb, men snarere bidrar til at problemene blir verre og biter seg fast. Derfor trengs det klarere regler og bedre tilbud for de mest vanskeligstilte.

Vil ha reformer SV mener det må en rekke endringer til for å gi flere mulighet til å komme

– Jeg mener dette handler om hvilket samfunn vi vil ha. Det handler om valget mellom trygghet og utrygghet, og hvorvidt tryggheten skal gjelde alle. Det handler om valget mellom mer fattigdom eller mer inkludering, sier hun.

– Det er høyrefolk i mange partier som er ute etter å gjøre livet vanskeligere for de som sliter mest fra før, det må vi slå tilbake, avslutter Andersen. bjk@stortinget.no

11

Fattigdom skal ikke kriminaliseres

Av Bjarne Kristoffersen

Av Bjarne Kristoffersen

Angrep på de svakeste

– Fattigdom kan være ubehagelig å se på, men den forsvinner ikke om vi forbyr den. Forbud gjør bare livet vanskeligere for folk som har det tøft nok fra før, avslutter Andersen. bjk@stortinget.no Ikke kriminaliser: –Fattigdom kan være ubehagelig å se på, men den forsvinner ikke om vi forbyr den. Forbud gjør bare livet vanskeligere for folk som har det tøft nok fra før, sier SVs Karin Andersen.

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Slår hull på trygdemytene

Venstre Om nr. 2/2012

12

Venstre Om nr. 2/2012

Reformer store nok til å drømme om – Foto: Tone Foss Aspevoll

konkrete nok til å tro på!

– Vi er på jakt etter «reformer som er store nok til å drømme om og konkrete nok til å tro på», for å si det med ordene til en SVer som har sendt oss innspill. Norges suksess er ikke at vi ramlet over masse olje og gass, men at vi over mange år har bygd gode velferdsordninger for alle og dermed redusert forskjellene mellom folk. Det har vært en skikkelig oppvisning i hva et sterkt fellesskap kan få til i en verden med økende forskjeller og utrygghet. Vår oppgave fremover er å videreutvikle den norske modellen, og gi nye svar på framtidas største utfordring, nemlig de menneskeskapte klimaendringene, sier Knag Fylkesnes.

I mai sendte arbeidsprogramkomiteen ut et debattnotat med 15 forslag til hva som kan bli SVs tre prioriterte hovedsaker for perioden 2013–2017.

Notatet ble sendt til alle lokal- og fylkeslag med oppfordring om å prioritere mellom disse eller foreslå andre saker.

– Hensikten med debattnotatet er å gi hele partiet mulighet til å prioritere

– Klimaforliket er SVs nye barnehageforlik. Det sikrer at miljøpolitikken i fremtiden får et klart SV-stempel uavhengig av hvem som styrer, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Av Audun Garberg Foto: Line Gaare Paulsen

På landsmøte 14. – 17. mars 2013 skal SV vedta nytt arbeidsprogram for perioden 2013-17. Programmet skal inneholde tre prioriterte reformer som SV skal gå til valg på.

Programkomiteen inviterer nå hele partiet til å delta i diskusjonen om hvilke tre saker det skal være.

– Vårt nye barnehageforlik Regjeringens lenge varslede klimamelding ble lagt fram av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i slutten av april. Seks uker senere ble regjerings‑ partiene enige med Høyre, Venstre og Krf om et forlik som sikrer enighet om klimapolitikken i et lengre tidsperspektiv.

– Gjennom arbeidsprogramprosessen skal hele partiet få mulighet til å være med å stake ut kursen for SVs politiske prosjekt de neste årene. Vi ønsker en åpen og bred debatt om hvilke tre saker vi skal prioritere for å møte de største utfordringene vi står overfor. Det er de store spørsmålene som er interessante for folk, sier Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SVs arbeidsprogramkomite.

Av Lene Aure Hansen

13

Venstre Om nr. 2/2012

Forliket sikrer enighet om flere titalls punkter med ny og mer offensiv klimapolitikk. I tillegg ble de seks partiene enige om noen endringer og konkretiseringer, som blant annet innebærer at avgiftsfordelene for nullutslippsbiler garanteres ut neste stortingsperiode.

Drømmere og realister: Inga Marte Thorkildsen og Torgeir Knag Fylkesnes er henholdsvis leder og nestleder i arbeidsprogramkomiteen. De ønsker seg drømmer for framtidens Norge som kan realiseres.

hva som skal være ledestjernen i SVs politiske prosjekt de neste fire årene.

Det er en helt ny måte å gjøre det på.

Vanligvis vedtar vi arbeidsprogram med veldig mange gode saker på alle mulige områder, og så avgjør stortingsgruppa og partiledelsen hvilke saker de vil prioritere. Denne gangen får vi et program med tydeligere politiske prioriteringer og føringer. Det er jo mye mer demo‑ kratisk, legger Knag Fylkesnes til.

Han understreker at det å gjøre en klar prioritering over hvilke saker som skal løftes i programmet tvinger hele partiet til å tenke grundig gjennom hva som er de virkelige store utfordringene i vår tid.

– Av og til kan politisk aktive bli veldig nærsynte, og glemme de overordna spørsmålene folk flest er opptatt av. Det er hvordan vi skal løse de store utfordringene som engasjerer i lunsjen, rundt middagsbordet og på kafeen, ikke alle mulige små enkeltsaker, sier han.

I debattnotatet fra arbeidsprogram‑ komiteen ligger forslag om en ny og helhetlig skoledag, sosial bolig‑ bygging, en hjemmereform i eldreomsorgen, arbeidslivsreform og tiltakspakke mot barnefattigdom blant mange andre. Knag Fylkesnes understreker at komiteen ikke har prioritert mellom disse, og at det

er fullt mulig å komme med andre forslag.

– Helhetlig skoledag har blitt trukket fram av media som en mulig hovedsak, men det er overhode ikke gitt at vi til slutt ender opp med å velge denne som en av de tre prioriterte reformene. Det er fullt mulig å foreslå helt andre saker enn de 15 som er foreslått i debattnotatet.

Personlig skulle jeg ønske at vi fikk inn noen flere konkrete og offensive forslag i næringspolitikken, enten det er industri eller havbruk. Eller noen spreke forslag for å få fart på det nordiske prosjektet på områder som miljø, forsvar og sikkerhet, avslutter han.

Frist for å komme med innspill til hovedsaker er 10. august. Helhetlig utkast til nytt arbeidsprogram lanseres og sendes alle medlemmer i oktober. Når utkastet er ferdig vil det bli en ny runde hvor det er mulig å komme med endringsforslag.

Her vil også enkeltpersoner og organisasjoner ha anledning til å komme med forslag.

– At organisasjoner kan foreslå direkte til landsstyret tror jeg aldri et parti har turt å gjøre før. Dette er den mest åpne prosessen i norsk politisk historie hittil, avslutter Knag Fylkesnes. lene.aure.hansen@sv.no

Forslag til SVs prioriterte saker i SVs arbeidsprogram 2013–2017: 1. Bærekraftig næringsliv og grønn verdiskapning 2. Nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn 3. Klimadugnad på hjemmebane 4. Sosial boligbygging 5. Plan mot barnefattigdom 6. Psykisk helse og rus 7. Retten til fast jobb og heltid 8. Likelønn 9. Ungdomspakke 10. En helhetlig skoledag 11. Løft for yrkesfagene 12. Forskning og høyere utdanning 13. Trygg i eget hjem – en omsorgs‑ reform for fremtiden 14. Demokratisering av helse- og omsorgstjenesten 15. Tannhelsereform

Du kan lese hele debattnotatet her: sv.no/Forside/Partiet/Partiets-organer/ Arbeidsprogramkomiteen/debattnotat Fristen for innspill er 10. august.

Innspill sendes til: arbeidsprogram@sv.no eller i post til: SVs arbeidsprogramkomite, Akersgata 35, 0158 Oslo.

– Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Målene som ble nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast. En betydelig del av utslipps‑ reduksjonene skal tas nasjonalt. I tillegg skal kvoter ikke være det eneste virkemidlet for å redusere utslippene fra industri og petroleums‑ virksomheten. Noen av de viktigste tiltakene i klimapakken er et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og satsing på kollektivtrafikk.

– Jeg er særlig fornøyd med at det skal tas et krafttak for kollektivtransport i de store byene og at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles. Sammen med høyere CO2-avgift i petroleumssektoren og satsing på teknologi‑ utvikling gir det en offensiv politikk for et mer klimavennlig Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Ved lanseringen av meldingen slo Bård Vegar Solhjell fast at lavutslippssamfunnet slett ikke blir grått og trist, men tvert imot byr på forbedringer i folks hverdag: bedre bygg med mindre energibehov, mer drivstoffgjerrige biler, bedre kollektivtilbud og framtidsrettede grønne arbeidsplasser.

Samtidig understreker miljøvernministeren at meldingen ikke er den endelige løsningen på klimautfordringen.

– Nå skal vi følge opp og konkretisere tiltak og virkemidler i arbeidet med blant annet Nasjonal transportplan og på statsbudsjettene, sier Solhjell. audun.garberg@md.dep.no

Viktig melding: – Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling, sier SV-leder Audun Lysbakken og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Noen av tiltakene i meldingen: • Opprette et klima- og energifond for å utvikle teknologi som gir reduserte utslipp.

Utgangspunktet er Enovas grunnfond som gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2016.

• Øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med 200 kroner fra dagens nivå på 209 kroner per tonn. Ta veksten i persontransporten i storbyområdene med kollektivtransport, sykkel og gange.

• Styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk med 500 millioner • Øke investeringen i jernbanen, særlig rundt de største byene.

• Legge fram en framdriftsplan for utbygging av Intercity-forbindelsen i det sentrale østlands‑ området.

• Fordoble bevilgningen til gang- og sykkelveier innen 2017.

• Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler skal ned til 85 gram per kilometer i 2020.

• Bruke bilavgiftene som virkemiddel for en omlegging til en mer miljøvennlig bilpark.

• Skjerpe energikravene i byggforskriften til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.

SV norge rundt

14

Venstre Om nr. 2/2012

Ny vår for Gamvik kommune

Da Inga Manndal overtok ordførerkjedet i Gamvik kommune i 2011 hadde kommunen under 1.000 innbyggere, stod på ROBEK-lista og hadde et underskudd på om lag 11 millioner kroner – i tillegg til gjeld.

Nå peker pilene oppover.

SV norge rundt

Venstre Om nr. 2/2012

15

Nytt lokallag i Froland

Til tross for kommunens dårlige økonomi har ordføreren klart å få åpnet en ny barnehage, skolen er pusset opp, og Gamvik kan få både ny molo og et nytt forskningshotell for botaniske forskere. Manndal mener dette handler om kjennskap til støtteordninger, lokal kreativitet og god prioritering.

– Et av prosjektene vi driver kalles ”hjemme best” og drives i samarbeid med Husbanken. Gjennom Husbanken får de eldre et behovsprøvd tilbud om å få alderstilpasset boligen sin, forteller Inga.

Av Vibeke Mohn Herberg

Mange Gamvikbeboere bor på mindre tettsteder i kommunen, og de vil helst bli boende i eget hjem nær familien så lenge som mulig.

– Nå jobber vi knallhardt med en snuoperasjon for å komme inn på rett spor. Det blir mye fokus på innstramming i økonomi, men vi er fast bestemt på å drive god SV-politikk likevel, slår Manndal fast.

– Vi må kutte i sykehjemsplasser i forbindelse med den økonomiske snuoperasjonen. For å fortsatt ha et godt omsorgstilbud øker vi blant annet satsningen på å legge til rette for at det

skal være trygt å bo hjemme lengre, forteller ordføreren.

En helthetlig miljøplan for kommunen er en av hjertesakene for det nystartede lokallaget.

Av Lene Lie

Næringspolitikk er en viktig del av ordførerens hverdag. Fiskerinæringen er hovedinntekten i kommunen, og er kommunens nest største arbeidsgiver.

En av Manndals viktigste oppgaver er å sikre næringa best mulig grunnlag.

–Nå vil vi bygge SV i distriktene, sier fylkesleder i Aust-Agder SV, Thore Wiig Andersen på oppstartsmøtet til Froland SV. På forsommeren samlet medlemmer og interesserte seg på Rådhuset i Froland og dannet et interimsstyre for lokallaget.

– Dårlige kår for næringa betyr arbeidsløshet og lite penger i felleskassa i kommunen vår, og vi jobber derfor hardt for å gi næringa gode vekstvilkår.

Hvis vi klarer å være med på å skape varige og gode arbeidsplasser som folk kan trives i, er det god sosialisme, slår Inga fast.

– Vi trenger et SV-lag i Froland for å sette fokus på tradisjonelle SV-saker som miljø, skole og sosiale saker, men vi vil også satse på arbeidsliv og næring.

Vi skal ha god kontakt med fagbevegelsen og lokale organisasjoner i Froland for å få finne de gode sakene, sier nyvalgt leder, Helge Thorbjørnsen.

I dag har kommunen seks fiskebruk i drift, og både portugisere og islendinger forsøker å starte opp nye bruk i kommunen. Og kommunen vokser. Fra å være under 1000 innbyggere ved valget i 2011, har innbyggertallet nå økt til 1030. vimh@stortinget.no

SV stilte ikke liste til kommunevalget i Froland i fjor. Det nystartede lokallaget skal ha årsmøte over sommeren og samle flere interesserte for å bygge seg opp som lag frem mot stortingsvalget og neste kommunevalg.

– Naturområder må kartlegges og tilstanden må følges. Vi må dokumentere over tid at vi overleverer kommunen til etterslekten i minst like god stand som da vi overtok. Kommunen har i dag for eksempel ikke program som overvåker den totale forurensningssituasjonen og utslippssituasjon og heller ikke måltall for dette, sier Jens Kristian Morken, nyvalgt styremedlem.

Boligbygging i kommunal regi, blir trukket frem som et viktig politisk satsningsområde for Froland SV. – Kommunen skal i det vesentlige og så langt som mulig ta hånd om boligbygginga, fremfor private.

Prisene har nemlig skutt i været etter at bolig‑ markedet ble lagt ut til private, sier Thorbjørnsen.

Ny giv i Froland: Et nytt SV-lag er starta i jordbrukskommunen Froland. Til venstre leder for Froland SV Helge Thorbjørnsen og til høyre styremedlem Jens Kristian Morken.

post@sv.no Foto: Jan Henrik Hætta

Tour de Jobb Foto: Ane Fidjestøl

Av ane fidjestøl

En vakker tirsdagsmorgen i juni rullet det bananspisende syklister nedover Østensjøveien.

Litt lenger oppe hadde Østensjø SV «Tour de Job»-stand.

– Dette er en svært populær aksjonsform med et evig aktuelt tema, sier sykkelentusiast og bydelspolitiker Hanne Iren Eldby. Alt du trenger er en kasse med bananer og en stands-bukk.

Optimist: Til tross for et dårlig utgangspunkt er SVs ordfører i Gamvik kommune, Inga Manndal, i ferd med å snu pessimisme til optimisme i Finnmarkskommunen.

I dag er det 4 prosent av de reisende som sykler i Oslo. SV vil ha 20 prosent syklister innen 2015!

Venstre om søker medarbeidere Vi ønsker å gjøre medlemsavisa vår enda bedre og vil vise mer av det som skjer rundt om i SV-Norge. Derfor søker vi skriveføre folk fra hele landet. Kan du i tillegg ta bilder er det supert!

Vi kan dessverre ikke tilby lønn, kun ære og berømmelse i form av at du får dine saker på trykk med ditt navn i vår medlemsavis.

Denne avisen går ut til alle SVs medlemmer fire ganger i året.

– Poenget vårt er å få flere ut av bilene og over på sykkel eller andre miljøvennlige fremkomstmidler.

Det er bilene som lager køene, og Oslo SV vil ha mer penger til sykkelveier og styrke kollektiv‑ trafikken, sier Eldby.

Du trenger ikke å ha journalistbakgrunn, men må kunne skrive forståelig og konsist.

Send en e-post med hvem du er og hva slags skrivebakgrunn du har til redaktør Arun Ghosh: arun.ghosh@sv.no eller ta kontakt på tlf: 21 93 33 20

post@sv.no

Sykle til jobb: Østensjø SV delte ut bananer til alle som syklet til jobb på Østensjøveien i Oslo en dag i juni.

SV norge rundt

16

Venstre Om nr. 2/2012

Pilotprosjekt ble startet opp på sykehjem hvor de hadde mange deltidsansatte som ville jobbe fullt.

– Resultatet av prosjektet var en nær halvering av både sykefraværet og antallet kvalitetsavvik som ble meldt ved sykehjemmet. Reduksjon av deltid var bra både for de ansatte og for brukerne, understreker Hamadi.

I pilotprosjektet omdisponerte kommunen pengene som ble brukt på sykefravær, overtid og vikarer til fastlønn for 3,5 nye årsverk. Veksten i årsverk ble gjort ved å utvide stillingsbrøkene til de ansatte ved sykehjemmet. I tillegg innførte de drømmeturnus (de ansatte melder inn ønsket turnus og bemanningen legges opp deretter). Prosjektet medførte ingen økte kostnader for kommunen.

– Det var et ønske om å begrense deltidsbruken som var årsaken til at vi startet opp prøveprosjektet ved Haugåsen. Over halvparten av kommunens ansatte jobbet i mindre enn 100 prosent stilling, forteller Hamadi.

Hun mener økt grunnbemanning er et godt tiltak for å bekjempe deltid.

Men hun tror ikke man kan få til løsninger som i Skien kommune under dagens arbeidsmiljølov.

Prosjektet i Skien krevde dispen‑ sasjon fra loven. Hun opplever at noe av utfordringen med lave brøkstillinger er regelen om å jobbe hver tredje helg. I Skien trengte de et godt samarbeid med fagbevegelsen for å finne løsninger i prosjektet.

– Formålet med arbeidsmiljøloven må alltid være å verne om arbeids‑ takerne. Men vi trenger flere kreative løsninger mot deltid, og det er mulig at vi må spørre oss selv om ikke det er på tide at et partssammensatt utvalg vurderer om dagens lov legger godt nok til rette for det, avslutter Heidi Hamadi. vimh@stortinget.no Bedret kvaliteten: Økt grunn‑ bemanning ga mindre sykefravær ved Haugenåsen sykehjem i Skien.

Nå tar Heidi Hamadi til orde for flere kreative løsninger mot deltid.

Naturskjønne omgivelser: Her ved Midtsandtangen i Malvik inviterer Håkon Aas i Malvik SV til nordisk sosialistkonferanse i sommer.

Ikke selg Oslo kino!

Det borgerlige byrådet i Oslo planlegger å selge Oslo kino.

SVs bystyregruppe Marianne Borgen.

SV frykter at dette vil gi et dårligere kinotilbud og færre kinosaler utenfor sentrum.

Oslo kino er svært populær og gikk i fjor med et overskudd på 19 mill.

SVs fire bystyrerepresentanter var på møte i bystyret, men deltok på aksjonen i pausen.

– Byrådet har ingen gode argumenter for å selge kinoen, sier leder i

Kinoen i dag styres på en måte som gir et mangfoldig tilbud, med filmer fra mange ulike land.

–Vi frykter at dette vil endre seg når Oslo Kino får nye eiere, avslutter Borgen.

Vil ikke selge: Andreas Behring, Marianne Borgen, Ivar Johansen og Ingvild Reymert var blant de mange fra Oslo SV som delte ut løpesedler mot salg av Oslo-kinoen i juni.

Foto: Ane Fidjestøl

Av ane fidjestøl

For å skape oppmerksomhet rundt saken delte aktivister fra Oslo SV ut løpesedler utenfor Saga og Gimle kino, 6. juni.

Foto: Lars Refseth

Fagbevegelsen mente at kommunen burde bruke mindre penger på sykefravær, overtid og vikarer, og isteden øke grunnbemanningen.

17

Foto: SV

Da SVs Heidi Hamadi ledet Helseog omsorgsutvalget i Skien kommune i 2009, økte de grunn‑ bemanningen i et prøveprosjekt på Haugsåsen sykehjem. Resultatet var mindre sykefravær, bedre kvalitet og mer heltid. Men prosjektet forutsatte unntak fra arbeidsmiljøloven.

SV norge rundt

Nordisk brobygging med sosialistisk fortegn

Kjempet mot deltid – økte kvaliteten

Av Vibeke Mohn Herberg

Venstre Om nr. 2/2012

Konferanse i Sør-Trøndelag: Av Lars Refseth

30. juni–1.juli arrangerer Sør-Trøndelag SV en nordisk sosialistisk konferanse i Malvik.

Bakteppet er tiårsjubileet for samarbeidet mellom SV og Vänsterpartiet i St. Olavsloppet som går mellom Østersund i Sverige og Trondheim.

– I 2002 var det en konferanse i Trondheim hvor også Vänsterpartiet var representert. Det var starten på et samarbeid som resulterte i at partiene stilte felles lag i landeveisløpet St. Olavsloppet samme år. Dette samarbeidet har nå pågått i ti år, til stor glede for over hundre løpere, forteller bookingsjef Håkon Aas. Han understreker at samarbeidet også har ført til økt gjensidig kunnskap om nordisk politikk. Dette vil de nå dele med flere. Dessuten fortjener tiårsjubileet for felles norsk-svensk sosialistlag i St. Olavsloppet ei skikkelig markering.

–Hva er målet med konferansen?

–Vi vil øke oppslutningen om våre respektive

partier, gjennom å bygge nettverk og skolere engasjerte medlemmer. Konferansen skal bidra til brobygging, sosiale relasjoner og økt forståelse og kunnskap om forskjeller og likheter i de nordiske landene. Vi har som ambisjon for framtida at vi kan få til noe slikt for alle de nordiske land, sier bookingsjefen, som håper på hundre deltakere til konferansen.

– Er det ikke litt dristig å legge konferansen utenfor Trondheim?

–Tvert i mot. Utgangspunktet er at flere av initiativtakerne kommer fra Malvik SV, og vi har et aktivt SV-lag i ryggen.

– Så har vi friluftsområdet Midtsandtangen, som er et helt fantastisk område. Siden vi også retter oss mot familiefolk, er det glimrende at det bare er noen få skritt fra konferanseteltet til badestranda, strandkiosken og turmulighetene. Dessuten ligger vi midt i smørøyet når det gjelder alle transport‑ alternativer, sier Aas. Etter en sosial lørdag der mottakelse av det norsk-svenske løperlaget er et av høydepunktene,

blir søndagen fylt med faglig program. Tema er organisasjon, utdanning, helse, velferd og arbeidsliv.

Styrket nordisk samarbeid – Audun Lysbakken snakket om styrket nordisk samarbeid i sin landsmøtetale noe vi støtter fullt opp om. Kanskje kan vi få til en årlig konferanse der arrangementet går på rundgang mellom landene. Strategien må være å samarbeide for å bli sterkere, sammen. Organisasjonen kan med fordel styrkes, både i SV og i våre søsterpartier i Norden, avslutter Aas. Konferansen skal foregå helga 30.06–01.07.2012.

Mer informasjon om konferansen: aashakon@gmail.com eller mobil 980 00 527.

Arrangementet skal foregå på Midtsandtangen friluftsområde i Malvik (temmelig nøyaktig 20 km fra Trondheim sentrum).

18

Venstre Om nr. 2/2012

19

Venstre Om nr. 2/2012

– SV må prioritere fagbevegelsen

SV på Stortinget Stortinget har fattet et historisk vedtak om å skille kirke og stat.

– Nå sidestiller vi alle religioner, legger til rette for større trosfrihet og gjør Norge til et mer inkluderende samfunn, sier SVs Aksel Hagen i forbindelse med at Stortinget mandag vedtok en ny kirkereform.

Som følge av de vedtatte endringene i Grunnloven fristilles Den norske kirke i forhold til staten og alle tros- og livssynssamfunn i den norske stat likestilles.

– Mandag 21. mai 2012 var historisk. Disse endringene gjør Norge til et mer inkluderende samfunn, sier Hagen.

En av forutsetningene for denne kirkereformen var at statskirken skulle gjennomføre en demokrati‑ reform. Dette kravet stilte stortingspartiene i kirkeforliket fra 2008.

– I mars konkluderte regjeringen med at demokratireformen var gjennomført, og kirka vil bli enda mer demokratisk og medlemsstyrt etter hvert som endringene setter seg. Det er

Foto: Viggo Jordahl

Foto: Olivia Corso Salles

Større trosfrihet i Norge viktig, blant annet fordi den folkelige delen av kirka skal få god innflytelse, sier Hagen.

SV-leder Audun Lysbakken er glad for at Stortinget vedtok å endre Grunnloven, slik at det blir løsere bånd mellom stat og kirke.

– I SV vil vi helst ha et fullt skille, men med disse grunnlovsendringene tar vi et viktig steg i riktig retning.

Staten skal sikre trosfrihet, ikke tilhøre en bestemt religion, understreker Lysbakken.

Sterke inntrykk og mye engasjement i Kurdistan I juni var en delegasjon fra SV bestående av Akhtar Chaudhry, Gjermund Baklien Skaar og Hemen Ashraf Noaman på besøk i Kurdistan på invitasjon fra presidenten av det Kurdistanske parlamentet.

– Det var et lærerikt besøk med mange sterke inntrykk. De sterkeste var selvsagt fra Halabja hvor 5.000 kurdere ble gasset i hjel i 1988, sier Chaudhry.

Kjemper sammen: Her er Audun Lysbakken på fanemarkering mot vikarbyrådirektivet 6.juni med Rolf Bersås og representanter for fagbevegelsen.

– Et nært samarbeid med grunnplanet i fag‑ bevegelsen vil gi SV et løft, sier Rolf Bersås, leder i Rogaland SV. Av Reidar Ryssdal

Bersås er selv en sentral faglig tillitsvalgt som leder av LO i Stavanger og omegn og medlem av forbunds‑ styret i El og It som har 37 000 medlemmer innenfor IKT-, energiog el-installasjonsbransjen.

Han mener det er store muligheter for å gjenreise SVs oppslutning blant LOs medlemmer, og blant fag‑ organiserte utenfor LO; for eksempel blant lærere og sykepleiere.

– SV må være et parti for arbeidsfolk.

Mange fagorganiserte er svært skuffet over at Arbeiderpartiet allierer seg med høyresida for å få gjennom EUs vikarbyrådirektiv. Det er viktig å få folk til å skjønne at uten et sterkt SV så går AP mot høyre.

– Nye allianser med grunnplanet i fagbevegelsen vil både styrke SV og gjenskape entusiasme for det rødgrønne samarbeidet: Det igjen er en forutsetning for å hindre at Høyre

og Fremskrittspartiet overtar makta til neste år, sier han.

En slik allianse vil også styrke fagbevegelsen.

– Et sterkere SV vil gi større gjennomslag for saker som fagbevegelsen er opptatt av. Det viser ikke minst kampen mot EUs vikarbyrådirektiv, som vi kunne vunnet om flere hadde gitt sin stemme til SV. I denne saken står vi skulder ved skulder for å stanse høyresidens forsøk på å skape et løsarbeidersamfunn der vikar‑ byråer og midlertidige stillinger brer om seg og der rettigheter og trygghet i arbeidslivet svekks. Vi må kjempe sammen for et arbeidsliv med høye standarder, solidaritet og mot markedsliberale løsninger, sier Bersås.

Folk i LO hevder gjerne at SV mangler en god næringspolitikk?

– SV og store deler av fagbevegelsen har mange sammenfallende syn på hvordan skape arbeidsplasser. Blant anna aktiv statlig og offentlig eierskap og satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Et samarbeid med fagbevegelsen vil også gjøre partiets næringspolitikk bedre.

Men bryr fagbevegelsen seg om miljøet?

– Fagforeningsfolk engasjerer seg både for arbeidsmiljø og for naturen, svarer Bersås som også er en engasjert fritidsfisker.

– Oppdrettsnæringa truer lakse‑ stammene i elvene og griser til miljøet. Derfor er jeg svært opptatt av å få fiskeoppdrett over i lukka anlegg for å stoppe rømming og spredning av sjukdom på villfisken, avslutter Rolf Bersås. rr@stortinget.no

– SV og jeg skal jobbe for at folkemordet i Halabja blir anerkjent som folkemord og at vi hindrer at slike ting skjer igjen, legger han til.

Delegasjonen besøkte Hawler (Erbil), Sulemaniya og Halabja. Under sitt opphold i Kurdistan hadde delega‑ sjonen samtaler med presidenten for det Kurdistanske Parlament Irak, visestatsministeren, ansvarlig statsråd for utenrikssaker og parlamentarikere.

– I Norge har vi opp mot 15.000 kurdere, og veldig mange av dem ser på SV som sitt parti. Vi har i årevis

Akhtar Chaudhry sammen med Gjermund Skaar fra SVs internasjonale utvalg.

I bakgrunnen minnesmerke etter 5.000 ofre for Saddam Hussains gassangrep.

SV vil gi 16-åringer stemmerett SVs Snorre Valen har fremmet et grunnlovsforslag om å endre stemmerettsalderen.

som blir brukt av motstanderne og mener at erfaringene fra forsøket sist kommunevalg tilsier at vi nå er klare.

– 16-åringer er over kriminell- og seksuell lavalder. De har rett til å velge politisk og religiøst ståsted, rett til selvbestemt abort og rett til å samtykke eller nekte å motta helsehjelp, sier Valen.

– Jeg tror ansvar gir nettopp modenhet. Med 16-årig stemmerett er det flere som lærer seg å bruke stemmeretten tidlig og flere som kan vise sin mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati. Nå har vi gjennomført et forsøk som viser at 16-åringer bruker stemmeretten i større grad enn 18-åringer, sier Valen.

Valen mener 16 års stemmerett innebærer mer demokrati i praksis og er lei av ”modenhets-argumentasjon”

Valen er overbevist om at representanter fra samtlige partier vil stemme for forslaget.

– De som er mot har et forklaringsproblem. I dag har senile og umyndiggjorte stemmerett, og da burde også 16-åringer, som både har plikter og rettigheter, kunne delta i demokratiet. Bevisbyrden ligger hos dem som ikke vil la 16-åringer delta i demokratiet.

Det skal tunge grunner til for å nekte mennesker medbestemmelse, fastslår Valen.

Foto: Stig Marlon Weston

– Hele partiet må prioritere sam‑ arbeid med fagbevegelsen høyere, både lokalt og sentralt. Når ledelsen, våre statsråder og stortingsrepresentanter reiser rundt om i landet så må de møte lokale fagforeninger og tillitsvalgte, for å lytte og lære.

Samtidig må SV se det som en prioritert oppgave å løfte fram saker som fagorganiserte er opptatt av, sier Bersås.

blitt invitert til å besøke Kurdistan sier Gjermund Skaar fra SVs internasjonale utvalg som også deltok i delegasjonen. Han er særlig fornøyd med partimøtene, hvor delegasjonen har snakket med posisjon og opposisjon i landet, samt eksil‑ partiene fra Iran.

20

Venstre Om nr. 2/2012

21

Venstre Om nr. 2/2012

Foto: Ggia

Revidert statsbudsjett:

– Styrker kunnskap og arbeid

Økonomisk og politisk krise i Europa

Av Bernt Sverre Mehammer

– 1.000 nye studieplasser og økt satsing på innovasjon bidrar til å styrke næringslivet og sikre ungdommen den kompetansen de trenger for å komme seg i arbeid, sier Geir-Ketil Hansen, finanspolitisk talsmann i SV. Han påpeker at norsk økonomi er et lyspunkt i et Europa som preges av økonomisk krise og høy arbeidsledighet, særlig blant ungdom. Det skyldes ikke tilfeldigheter. Ansvarlig økonomisk politikk og riktige tiltak for arbeid har holdt arbeidsledigheten nede.

Revidert budsjett inneholder en redningspakke som bidrar til innovasjon og utvikling av nye produkter i treforedlingsindustrien.

– I tillegg har vi laget en omstillingspakke til Meløy kommune, som skal sikre ny næringsutvikling etter at REC i Glomfjord la ned virksomheten. Men på sikt må vi finne bedre løsninger for å unngå at oljenæringen fortrenger øvrig næringsliv, understreker Hansen.

I revidert budsjett vil regjeringen bevilge penger til 1.000 nye studieplasser landet over.

– Det er viktig for å sikre næringslivet de hodene som skal utgjøre bedriftene i framtida, og det er svært viktig at vi satser på kompetanse blant ungdom etter som det er den gruppen som er mest sårbar dersom arbeidsledigheten stiger, sier Hansen.

facebook.com/audunlysbakken @audunlysbakken

Gode prioriteringer: I revidert nasjonalbudsjett har vi fått på plass 1.000 nye studie‑ plasser, mer ressurser til barnevernet og økt satsing på innovasjon, sier SVs Geir-Ketil Hansen.

Villaksen reddes Nødvendige grep for å redde villaksen i Vefsen og Lærdal finansieres i revidert budsjett.

– Villaksen er truet. Jeg er glad for at Regjeringen tenker langsiktig, og gjør det som er nødvendig for å berge en viktig art i norsk natur, sier Hansen.

Hjelp til utsatte barn Regjeringens satsing på kommunalt barnevern har ført til at flere utsatte barn trenger hjelp fra det statlige barnevernet. Ekstrabevilgninger sikrer et godt tilbud til de barna som får hjelp av det statlige barnevernet og kortere behandlingstid i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

– Utsatte barn må få hjelp. Det er samfunnets

@audunlysbakken

Foto: Scanpix/Statsministerens kontor

Følg Audun Lysbakken på sosiale medier

Foto: Stig Weston

– Mens oljenæringen går så det suser, står øvrig konkurranseutsatt næringsliv overfor store utfordringer. Mange i industrien har mistet jobben allerede. Derfor er det nødvendig å holde igjen på pengebruken, forklarer Hansen.

ansvar, og derfor prioriterer regjeringen barne‑ vernet også i revidert budsjett, sier Hansen.

Andre viktige saker i revidert statsbudsjett • 50 millioner kroner til brystrekonstruksjon vil gi nytt bryst til mange kvinner som har ventet lenge • Ofotbanen, som går fra Narvik til Sverige, rustes opp for å tåle mer malmtransport • Det bevilges penger til å rette opp skader på jernbane, vei og bygg etter ekstremværet i nyttårshelgen og til ekstrakostnader etter terrorangrepet 22. juli i fjor. bsm@stortinget.no

Europa i krise: Massiv ungdomsarbeidsløshet preger mange europeiske land. Her er det demonstrasjon utenfor det greske parlamentet i juni.

Av Camilla Bakken Øvald

Millioner av mennesker i Europa er uten arbeid, og fratatt sikkerhet og håp for fremtiden. De unge rammes ekstra hardt. I flere land er arbeids‑ ledigheten blant unge opp mot 50 prosent. Hvordan kunne dette skje?

Kan den nordiske modellen bidra til løsninger? Venstre om gir deg her en kort innføring i den økonomiske og politiske krisen i Europa.

En krise kommer sjelden alene, sies det, og sjelden har det vært så sant som nå. Finanskrise, økonomisk krise, eurokrise, sosial krise og ulikhetskrise har etterfulgt og for‑ sterket hverandre. Virkemidler for å bekjempe konsekvenser og forebygge de ulike krisene er forskjellige, men de har viktige likhetstrekk. Krisene er et resultat av en villet økonomisk politikk med markedsliberalisme og

tro på at markedene regulerer seg selv. Resultatet har vært økende forskjeller, ustabilitet og utrygghet.

Løsningene finnes i politiske tiltak og reformer. Den økonomiske politikken og finanssektoren må underlegges krav som sikrer sosial likhet, økonomisk stabilitet og bærekraftig utvikling.

skatt). I dag betaler ikke finans‑ sektoren moms på omsetning og formidling av finansielle tjenester.

Det betyr at denne sektoren er underbeskattet. Innføring av moms på disse tjenestene kalles finansskatt.

Dette vil bidra til at finanssektoren ikke blir for stor, og bidra med ca 12-13 milliarder i skatteinntekt.

Politiske tiltak for å unngå kriser En samfunnsmodell som vektlegger høy sysselsetting, velferd og høy skatt til omfordeling er mer robust for økonomiske kriser. I tillegg er det avgjørende at reguleringer og at skatteordningene for finanssektoren styrkes. Det finnes tiltak som både kan innføres av enkeltland og tiltak som må jobbes frem internasjonalt.

Et annet forslag er å innføre skatt på finanstransaksjoner, det vil si skatt på handel med finansvarer (også kalt Tobin-skatt). En slik skatt vil bremse omsetningshastigheten i finans‑ markedene, redusere mulighetene for kortsiktig profitt og bidra til mer rettferdig fordeling av skattebyrdene.

Et mye omtalt forslag er innføring av finansskatt (kalles også aktivitets-

Finanskriseutvalget har foreslått mange ulike tiltak for å begrense risikoen og dempe en unødvendig stor finanssektor. Dersom du er

interessert i å lese mer finner du hele rapporten på regjeringen.no (NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser. Finanskriseutvalgets utredning). cbo@stortinget.no

Norge og den nordiske modellen Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen, mye takket være den såkalte Nordiske modellen. Godt utbygde velferdsstater og sterke organisasjoner i arbeidslivet gir trygghet for folk og har bidratt til mindre forskjeller, økonomisk vekst og utvikling. I Norge ble finanskrisa møtt med en aktiv politikk for å holde etterspørselen oppe, i motsetning til kuttstrategien i eurolandene.

Finanskrise

Eurokrise

Sosial krise

Økende forskjeller

Høsten 2008 ble store amerikanske finansselskaper og banker slått konkurs. En viktig grunn til de dramatiske konkursene var manglende reguleringer av finanssektoren og et finansmarked som var totalt uoversiktlig.

Finanskrisen utløste den europeiske gjeldskrisen ved at motkonjunkturpolitikk og redningsaksjoner for banker økte statenes gjeld.

Usikkerhet og mistillit økte rentenivået for landene med størst gjeldsproblemer, og har bidratt til store ubalanser mellom euro landene. Økonomisk krise i flere og store land som Italia og Spania er en trussel mot hele valutaunionen.

Land som Tyskland og Frankrike har ment at løsningen ligger i å gjenopprette tilliten i finansmarkedene gjennom tiltakspakker med krav om innstramminger og kutt i offentlige budsjetter. Dette har resultert i en sosial krise, uten at tilliten i finansmarkedene har økt.

De politiske kravene knyttet til EUs tiltakspakker og forsøk på å redusere gjelda har ført til dramatiske kutt i offentlige budsjetter.

Det skjer på flere måter, ved at det blir færre offentlig ansatte, ved at offentlig ansatte får lavere lønn enn før, ved at det offentlige tjenestetilbudet begrenses og ved at det kuttes i pensjoner og andre sosiale overføringer.

Massearbeidsløsheten kombinert med kutt i velferd har ført til at millioner av mennesker står uten inntekt og mange har mistet pensjonsrettigheter, sparepenger og hjemmene sine. Det har ført til en sosial krise som særlig rammer de yngste.

Økende ulikhet bidro til å utløse finanskrisa både i USA og i andre land. En stor finanssektor har bidratt til rikdomsopphopingen på toppen i samfunnet. I mer enn tjue år har lønnsandelen gått ned i de fleste OECD-land. Det betyr at produktiviteten vokser raskere enn folks lønninger, og lønns‑ takerne har ikke penger nok til å kjøpe det som kunne produseres av varer og tjenester. Dette ble lenge kompensert med at folk som egentlig ikke hadde forutsetning til å tilbakebetale, fikk tilgang til billige lån og kreditter, helt til boligbobla sprakk og utløste finanskrisa.

Mange mennesker i USA mistet jobbene og sparepengene sine, men krisa fikk også store følger i Europa. I frykt for at europeiske banker skulle kollapse, innførte eurolandene enorme rednings‑ pakker til de store bankene på bekostning av økende statsgjeld.

Venstre Om nr. 2/2012

I vår arrangerte Blindern SV formiddagskaffe med kunnskapsminister Kristin Halvorsen på universitetet i Oslo, kort tid etter at hun tok over ansvaret for høyere utdanning og forskning.

Statsråden var i følge seg selv på en real runde speeddating der hun blant annet skulle møte ledelsen ved UiO. Hun tok seg likevel tid til å møte SV-laget på Blindern og studentlista Venstrealliansen.

– Kunnskap og toleranse er viktige bærebjelker for det norske samfunnet. Vi trenger kritiske studenter som tør å stille spørsmål, sa Halvorsen.

ane.marte.hammero@sv.no

Noen uker senere ble også forslaget justert, slik at samskipnadene fortsatt skulle kunne fatte beslutninger om nye studentboliger med vanlig flertall.

Flere av studentene tok videre til ordet for å styrke likestillinga i akademia. Til tross for økt kvinneandel blant studentene har man fortsatt en sterk mannsdominans blant forskerne, foreleserne og de vitenskapelige ansatte. Venstrealliansen har likestilling som en av sine hovedsaker i årets studentvalg, og med en SVer ved roret forventer

– Fordelen med å ikke lenger være finansminister eller partileder er at jeg nå slipper å veie alle hensyn opp mot hverandre. Jeg kan gå inn i forhandlingene med full kraft for å tale student‑ enes sak. Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp for oss, sa ministeren før hun hasta videre for å speeddate rektor.

1. Hva er balearene?

2. Hvilket av verdens syv underverker lå på øya Rhodos?

3. Kypros er i hovedsak delt mellom gresk-kyprioter og tyrkiskkyprioter. Hvilken befolknings‑ gruppe er størst?

4. Spania er det europeiske landet der det bor flest nordmenn. Om lag hvor mange norske statsborgere er bosatt i Spania?

5. Hvilken middelhavsstat ble selvstendig den 21. september 1964?

Foto: Katrine Gramnæs

Ministeren åpna med å snakke om verdien av kunnskap.

I vannet

Mer informasjon finner du på: http://sv.no/Forside/Partiet/Skolering

studentene at dette blir et satsningsområde.

Det siste viktige temaet var lik rett til utdanning.

Bygging av flere studentboliger og utvida studiestøtte er viktige krav fra studentene for å sikre like muligheter uavhengig av økonomisk bakgrunn. Halvorsen lova å ta dette med videre.

forklarte kunnskapsministeren.

Krim

Løsninger

1. Hvilken populær serie med detektivhistorier ble skrevet under pseudonymet Franklin W. Dixon?

2. For hvilken politietterforsker ble den belgiske kriminalforfatteren Georges Simenon særlig kjent?

3. Hvilken bok ble av Dagbladet kåret til tidenes beste norske kriminal‑ roman i 2009?

4. Hvem revolusjonerte kriminal‑ litteraturen med privatdetektiven Philip Marlowe i bøker som ”The Big Sleep” og ”The Long Goodbye”?

5. Hans Olav Lahlum er leder av Oppland SV, men er nok mer kjent som forfatteren bak Menneske‑ fluene, Satelittmenneskene og Katalysatormordet – alle med samme etterforsker i hovedrollen.

Hva heter han?

1. Den største gjedda som er registrert ble fanget i Tyskland i 1983. Hvor stor var den?

2. Hvilken plagsom skapning langs norskekysten har det latinske navnet Cyanea capillata?

3. Pigghå er den vanligste haiarten i Norge. Men hvilken hai er Norges største, og kan bli over 13 meter lang?

4. Den har tre kjever med tenner, lever av blod, trenger bare ett måltid i året, kan bli nærmere 30 år gammel og finnes i næringsrike vann langs kysten fra Oslofjorden til Nordmøre.

Hvilket dyr snakker vi om?

5. Hva går under navnet U864 og har holdt til i Nordhordaland i snart 69 år?

5. Ubåten ved Fedje. Det utredes nå om det er 3. Brugden 5. Malta, som tidligere lå under britisk styre.

2. Brennmaneten

4. Ca. 20.000.

1. Den var 146 cm lang og veide 30,5 kilo

Ungarn, Romania og Moldova.

tyrkisk-kyprioter.

I vannet

5. Russland. Hviterussland, Polen, Slovakia,

1. Hva er Norges vanligste kurase?

2. Norge har ca. 240.000 melkekyr.

Hvor mange liter melk produserer ei melkeku i gjennomsnitt hver dag?

3. Hva ble det slaktet mest av i Norge i 2011 – sau, storfe eller svin?

4. Hva heter lederen i Norges Bondelag?

5. Hva er Laila, Ostara, Oleva, Santana og Troll eksempler på?

4. Svartehavet.

3. Lurespørsmål. De var alle polakker.

5. Norske potetsorter.

menneskerettighetsbevegelsen Solidaritet.

4. Nils T. Bjørke.

2. Lech Walesa, stifteren av fagforbundet og

3. Svin (ca 1,6 millioner dyr), foran sau og storfe.

hovedstad Kiev.

2. Ca. 20 liter melk.

1. Finalen spilles på Olympiastadion i Ukrainas

1. Norsk rødt fe (NRF).

Polen og Ukraina

Landbruk

3. 77 prosent er gresk-kyprioter, 18 prosent 5. Kolbjørn ”K2”Kristiansen.

4. Raymond Chandler.

3. Karin Fossums ”Elskede Poona”.

2. Jules Maigret.

1. Hardyguttene.

Krim

solguden Helios.

2. Kolossen på Rhodos, en enorm statue av Ibiza. annet består av øyene Mallorca, Menorca og 1. En spansk øygruppe i Middelhavet som blant

Syden

– Jeg er enig i prinsippet om at samskipnadene skal være studentstyrt. Og studentene skal fortsatt ha styreleder og flertallet i styret. Men for beslutninger som har langvarige konsekvenser for studentvelferden mener jeg det er fornuftig med en bredere forankring i styret enn enkelt flertall,

4. Blodigla

Studentene tok henne på ordet, og begynte med å utfordre statsråden på den nye samskipnads‑ loven. Halvorsen ble av flere sterkt advart mot å svekke studentstyringa i samskipnadene.

Landbruk

Foto: kjetil bjørklund

Av Mina Finstad Berg

De oppmøtte ble tatt med helt tilbake til den franske revolusjonen og frihet, likhet og brorskap.

Hun gikk via 1800-tallets arbeiderkamp til 60 og

Når sommermånedene er forbi, og studentene igjen fyller Frederikkeplassen på Blindern, vil en gruppe røde studenter igjen samles til partiskolering.

Syden

1. Polen og Ukraina er vertsnasjoner for sommerens EM i fotball.

I hvilket av landene spilles EM-finalen den 1. juli?

2. Hvilken polakk fikk Nobels fredspris i 1983?

3. Hvilken av disse historiske personene var ikke polsk: Kopernikus, Marie Curie, Frederic Chopin eller Joseph Conrad?

4. Hva heter havet Ukraina grenser til i sør, blant annet gjennom havnebyene Odessa og Sevastopol?

5. Ukraina er det nest største landet på det europeiske kontinentet, og grenser til ikke mindre enn syv andre stater. Klarer du dem?

Foto: cathrine wilhelmsen

Ministerspeeddate

En gjennomgang av ideologi og historie Nestleder i Oslo SV, Nora Fjelddalen, avholdt kurskveld nummer to, om SVs ideologi og historie.

Frederick A Reiersen deltok på kurset, og lot seg engasjere. – Vi diskuterte hvorfor SV ikke ønsker EU-medlemskap. Et ønske om medlemskap i befolkningen virker langt unna i dag, når situasjonen i Europa er som den er. Likevel er det viktig å huske at grunnen til at SV ikke ønsker medlemskap er at EU er fundamentalt udemokratisk, med ekstremt markedsliberalistiske prinsipper som fører til begrenset handlefrihet for nasjonalstatene. En markedsliberalisme som vanskelig kan endres, selv med en venstrebølge over Europa.

Foto: Stig weston

Vi har skolert kursholdere rundt om i landet, og nå begynner de første lokal- og fylkeslag å holde kurs.

Sentrumslagene og Blindern SV i hovedstaden, Finnmark skal ha deler av skoleringen på lokal‑ lagssamling i juni, og det går rykter om kurs under planlegging på Hadeland, i Kongsvinger og flere andre steder. Om ditt fylkeslag eller lokallag ikke har noen plan for skolering oppfordrer vi deg til å ta tak!

På dagsorden sto også feminisme, SV som fredsparti, internasjonal solidaritet, utdanningspolitikk og mangfold. Miljø ble tatt fram som en av framtidens viktigste kamper, hvor SV har vært med å definere det politiske landskapet.

SVs sommerquiz

70-tallet og etableringen av grønne partier. På samme tid kom feminismens styrkede posisjon, fokus på krigsmotstand og kamp mot atomvåpen.

Dette var grunnlaget for dannelsen av Sosialistisk Folkeparti, SVs forløper. Fjelddalen fortalte om «den tredje vei» i utenrikspolitikken og danninga av Sosialistisk Venstreparti.

Foto: Arun Ghosh

SV har utviklet en ny grunnskoleringspakke til bruk i skoleringsarbeid i lokallag og fylkeslag.

Pakken består av 4 moduler: ideologi og historie, lokallaget i sentrum, formelle rammer for lokal‑ laget og SVs politiske saker.

SVs viktigste saker Det var god stemning blant studentene som tok seg pause i pensumlesing for litt sosialistisk påfyll.

Første kurskveld ble gjennomført en regntung og grå ettermiddag like etter påske. Kursleder var Øyvind Bugge Solheim, tidligere leder av Blindern SV og sentralstyremedlem i Sosialistisk Ungdom.

Han innledet om Hva sosialisme er i dag, hvilke muligheter har vi til sosial omfordeling, og hva har SV fått til i regjering?

Polen og Ukraina

mulig å heve lasten med 65 tonn kvikksølv for å

Av Ane Marte Hammerø og Frederick A Reiersen

Halvgjort og velgjort på Blindern!

I april gjennomførte Blindern SV to av fire skoleringsmøter med SVs grunnskolering. De to siste skal gjennomføres til høsten. Blindern ble dermed første lag som tok i bruk den nyutviklede grunnskoleringen.

23

Foto: jorge brazil

SV er i gang med en omfattende organisasjonsbygging. Da er kurs og skolering viktigere enn noen gang. Kompetanseutvikling gjør medlemmer tryggere når de skal fronte SVs politikk og bidrar også til å skape entusiasme og ny giv i lokallagene.

Foto: elise floede

Partiskoleringen er i full gang

sommerquiz

Venstre Om nr. 2/2012

redusere risikoen for lekkasje.

Organisasjon

22

24

hvis jeg var audun...

Venstre Om nr. 2/2012

Innstilt som ny leder i Sosialistisk Ungdom

Andreas Halse

Hvorfor er et viktig at SV finnes?

Midt oppe i en internasjonal finans- og gjeldskrise er det viktigere enn noen gang at vi har et parti som stiller opp et alternativ til organiseringen av dagens økonomi. Det er ingen naturlov at børs, spekulasjon og private milliardformuer skal være viktigere enn produksjon, fordeling og demokrati.

Den må vinnes om vi skal sikre et anstendig arbeidsliv i fremtiden.

Hva ville du gjort hvis du var Audun Lysbakken for en dag?

Stemt mot vikarbyrådirektivet i Stortinget.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?

Vår oppgave må være å mobilisere for et økonomisk system som løser vanlige folks problemer, fremfor å blåse opp en abstrakt papirøkonomi.

Mattias Tesfaye (Dansk murer og ny nestleder i SF). Bra mann med mange gode perspektiver på utfordringene for venstresida.

Hvilke utfordringer har du til SV?

Lytt til fagbevegelsen! Der ligger nøkkelen til bedre oppslutning, men også til bedre politiske løsninger.

SV virker ofte altfor pysete. Jeg vil anbefale folk til å generelt bli litt tøffere i trynet.

Hvilken sak brenner du mest selv for?

Akkurat nå er det kampen mot vikarbransjen. Å jobbe mot vikarbyråenes fremvekst er min generasjons viktigste arbeidspolitiske kamp.

Har du noe annet på hjertet?