Venstre om 01/12

B

Returadresse: Sosialistisk venstreparti Akersgata 35 0158 Oslo

Asylkampen fortsetter Side 4–5

SV inntar Brussel

Lag SVs nye politikk

Side 9

Side 11

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

1/2012

Foto: stig weston

Ny partiledelse og nytt engasjement Side 6–8

leder

2

Venstre Om nr. 1/2012

SV fornyer Regjeringen

Foto: Stig Weston

Mot 2013!

Foto: Stig Weston

23. mars kom tre nye SV-statsråder inn i regjering – Disse ministerpostene skal vise at vi er til nytte i folks hverdag, sier Audun Lysbakken, partileder i SV.

Vi har alle våre grunner til å være med i SV. Jeg meldte meg inn fordi klima og miljø er vår tids største utfordring, og vi trenger politikere og partier som tar denne kampen på alvor. Vi trenger et parti som setter solidaritet først, ikke bare med sine egne velgergrupper, men med barna våre og framtida For mange er rettferdighet og like muligheter det avgjørende for valget av SV som parti. Vi er det eneste partiet som konsekvent prioriterer å styrke svakere gruppers rettigheter, og vårt gamle slagord «Del godene» er fortsatt vår strategi. Rettferdig fordeling er like viktig internasjonalt som i Norge.

Det ekstraordinære landsmøtet sendte et tydelig signal om å breie ut partiet. På denne måten skal vi nå nye velgergrupper.

SV skal bli et sosialistisk folkeparti som har tydelig politikk for velgere på venstresida på alle samfunnsområder. Vi skal bygge videre på alliansene vi har i miljø- og solidaritetsorganisasjonen, og vi skal styrke samarbeidet med fagbevegelsen.

I valgkampen sist møtte jeg en småbarnsmamma som akkurat hadde undertegnet verveblokka vår. Hun hadde aldri før vurdert å melde seg inn i noe parti, men da hun gikk hjem fra barnehagen med to små slitne og fornøyde barn stoppet hun opp ved SVs valgbod. Hun ville være med på laget. Dette viser at ved å være synlige og tilgjengelige kan vi bygge partiet stein for stein.

De siste ukene har vi fått flere nye medlemmer over hele landet.

Disse må vi invitere inn til å bidra i den store jobben vi har fram mot Stortingsvalget i 2013. Landsmøtet valgte ny partiledelse og SV har fått tre nye statsråder. Dette alene sikrer oss ikke valgresultatet. Det er i samarbeidet med hele partiorganisasjonen vi kan vinne fortsatt rødgrønt flertall.

Inga Marte Thorkildsen ble barne,likestillings- og inkluderingsminister.

Bård Vegar Solhjell tok over miljøvern‑ departementet, og Heikki Holmås ble utviklingsminister. Kristin Halvorsen overtok hele kunnskapsdepartementet.

– Vi skal snu trenden fram mot valget i 2013. For å få det til må vi tilføre det rødgrønne prosjektet ny energi. Dette laget med nye statsråder blir viktig i arbeidet framover, sier Lysbakken.

Miljø- og klimaspørsmål er vår tids viktigste sak. SV har vunnet viktige seire for miljøet i regjering, og det er krevende oppgaver foran oss. SVs miljøminister leder arbeidet med ny klimamelding.

– Jeg mener det er riktig å prioritere en egen statsråd på dette feltet nå. Bård Vegar vil også få rollen som nummer to i regjeringen i tillegg til sitt verv som nestleder i partiet, sier Lysbakken.

Men fram til valget skal vi også jobbe sammen for gjennomslag i viktige politiske saker. Det første store slaget står om klimameldinga. Over hele landet har partiet bidratt med klimakafeer, innlegg i avisene og besøk til miljøvennlige bedrifter. Dette arbeidet skal vi fortsette med for å vise fram det lavutslippssamfunnet vi skal skape for framtida.

Inga Marte Thorkildsen vil bidra til å styrke arbeidet med likestilling, integrering, barn og forbrukerpolitikk. Et styrket barnevern vil fortsatt være en viktig sak, og handler om å investere i Norges framtid. Det er ingenting som er så lønnsomt som å investere i barna våre. Det handler om å gi ulike barn like muligheter.

Gjennom arbeidet med klima og i andre viktige saker skal vi på en tydelig måte vise hvordan SVs politikk kan forandre folks hverdag. Vi skal vise velgerne hvordan SVs politikk gjør en forskjell. Og vi skal overbevise fler om at SV trenger økt oppslutning for vinne gjennom i enda flere saker etter valget i 2013.

– Inga Marte vil videreføre satsningen på barnevernet, og lede arbeidet med en stortingsmelding om integrering som skal legges frem i 2012. Hun har en faglig sterk bakgrunn, og et langvarig og tungt engasjement for feltet, sier Lysbakken.

Jeg gleder meg til valgkampen!

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

hilsen Silje Schei Tveitdal

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 10 200

Rettferdig fordeling i verden er like viktig som rettferdig fordeling i Norge. Derfor er utvikling og bistand en prioritert sak for SV. – Heikki er en av SVs tyngste og fremste politikere, og har stor kunnskap og interesse for feltet. Han vil være viktig i arbeidet for å løfte et internasjonalt perspektiv i den norske dagsorden, sier Lysbakken.

Kristin Halvorsen fortsetter som kunnskaps‑ minister, og overtar også ansvaret for forskning og høyere utdanning etter Tora Aasland.

Erik Solheim har gått av etter nesten syv år som Miljø- og utviklingsminister. Solheim har hatt en betydningsfull rolle i internasjonale klimaforhandlinger, nådd målet om 1 prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) til bistand, bidratt til et oljefritt Lofoten og Vesterålen, lagt fram ny lov for naturmangfold og sørget for et milliardløft for regnskog.

Tora Aasland har vært forsknings- og høyere utdanningsminister siden 2007, og jobbet for lik rett til utdanning. Aasland har bidratt til 20.000 flere studentplasser i høyere utdanning, utbygging av 1000 nye studentboliger årlig og forbedret studie‑ støtteordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Innenfor forskningen har Aaslands prioriteringer vært en kraftig styrking av den frie grunnforskningen i Norges forskningsråd. Det siste Aasland gjorde som statsråd var å legge fram stortingsmeldinga ”Utdanning for velferd”, som baner veien for en bedre helse- og sosialutdanning.

Redaksjon: Tone Foss Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Katrine Gramnæs, Lars Kolltveit, Lene Aure Hansen, Audun Garberg, Bjarne Kristoffersen, Pål Yazin Ezzari, Mads Opheim og Olivia Corso Salles.

Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

Venstre Om nr. 1/2012

intervjuet

3

– Solidaritet er det fineste ordet jeg vet Foto: hilde maisey

Audun Lysbakken er SVs nye leder. Han lover et bredere og tøffere parti.

Hvem: audun lysbakken Hva: ny partileder hvor: stortinget

Av Tone Foss Aspevoll

«Noen tror vi kan være verdens­ mester i klima, uten å være norge­ mester. Det går ikke.» Det sa Audun Lysbakken til SVs landsmøte, etter at han ble valgt til partiets nye leder på Lillestrøm lørdag 10. mars. Klima­ meldingen, som skal beskrive Norges nye klimapolitikk, er den første store oppgaven den nye lederen i SV tar fatt på.

34-åringen fra Bergen er far, ekte­ mann, Brann-tilhenger og tidligere nestleder i SV. Han startet sitt politiske liv i Hordaland Natur og Ungdom. Lørdag 10. mars 2012 ble han valgt til ny leder i SV, etter å ha tatt til ordet for et sosialistisk folkeparti.

– Jeg sier ikke at vi skal bytte navn til sosialistisk folkeparti, men vi skal bli et sosialistisk folkeparti, smiler den nyvalgte SV-lederen. Nå er han klar for å fornye, ikke bare politikken, men også organisasjonen.

Det er 15 år siden forrige gang SV valgte ny partileder. Da overtok Kristin Halvorsen etter Erik Solheim, som hadde sittet i 10 år.

Tror på seier i 2013 I sin tale til SVs landsmøte startet Lysbakken med å snakke om solidaritet, og avslørte at dette er det fineste ordet han vet. «Solidaritet er vår oppskrift på det gode samfunn. Å styrke solidariteten i dag, betyr å sette miljø og rettferdighet først», sa Lysbakken i sin tale.

Breiere parti: –SV skal bli breiere og samtidig tydeligere på vår egen politikk, lover SVs nyvalgte leder, Audun Lysbakken.

Lysbakken vil arbeide for rettferdighet, også innen arbeidslivet. Den nyvalgte lederen i SV vil derfor ta opp kampen med samarbeids‑ partneren i regjering, Arbeiderpartiet, om velgere i fagbevegelsen.

– SV må få flere ben å stå på. Vi skal satse tyngre på helse-, nærings –og arbeidslivspolitikk. Vi skal styrke våre bånd til fagbevegelsen, sier han.

Den andre suksessfaktoren for valgseier neste år, er å bli tydeligere på egen politikk.

– Det er utfordrende å samarbeide med vår viktigste konkurrent. Det er en selvfølgelig oppgave for partilederen å markere partiets egen politikk.

Det skal jeg og vi bli flinkere til, understreker Lysbakken.

Samtidig er han en sterk tilhenger av regjeringssamarbeidet, og ønsker å fortsette det, også etter neste år.

«Lysbakken kommer til å samarbeide tett med de andre partilederne, gjennom et eget partilederforum»

Han mener partiet har gjort seg for avhengige av noen få saker, og vil gå breiere ut.

– Jeg er sterk i troen på at det vil gi valgseier i 2013, sier han.

– Målet er å holde høyresiden arbeidsledig, gjennom å vinne en tredje rødgrønn regjeringsperiode.

Lysbakken kommer til å samarbeide tett med de andre partilederne, gjennom et eget partilederforum.

Turbulente uker Lysbakken trakk seg som statsråd i barne-, likestillings-, og diskrimineringsdepartementet mandag 5. mars.

Lørdagen etter, 10. mars, ble han valgt til ny leder av SV, med 192 av 207 stemmer.

– Det var tøft å ta beslutningen om å gå av som statsråd. Men det ble gjort feil på min vakt, og det tok jeg ansvar for ved å gå av som statsråd.

Jeg er lei meg for den situasjonen jeg satte partiet i. Men jeg har ikke villet gå og gjemme meg. Jeg mener det ville være feil ikke å stille opp som leder, når jeg så at så mange ønsket meg. Jeg er klar for de oppgaver som partiet ber meg om, sier Lysbakken. tone@stortinget.no

Lysbakkens tale til landsmøtet etter valget finner du på youtube.com/svnett Her finner du også Lysbakkens tale før selve valget, om perioden før landsmøtet, og rundt hans avgang som statsråd.

asylpolitikken

4

Venstre Om nr. 1/2012

SV setter barnets hensyn først asylbarna

Av Olivia Corso Salles

Rundt 450 barn i Norge har bodd på asylmottak i mer enn tre år av sine liv.

Foreldrene har fått avslag på asyl‑ søknaden, og barna kan bli sendt ut selv om de har levd hele livet sitt i Norge. De er oppvokst her, går på skole og har vennene sine her i våre lokalsamfunn. SV mener barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge.

– For SV er det et viktig prinsipp at barn ikke skal stå til ansvar for for‑ eldrenes handlinger. Når tiden går og barna har fått sterk tilknytning her i landet, er det helt nødvendig å skjære igjennom og la barna få bli. Det ansvaret har vi – etter våre inter‑ nasjonale forpliktelser og for barnas skyld, sier SVs Heikki Holmås, som blant annet henviser til FNs barnekonvensjon

Trenger folkelig mobilisering: - Vi må få en bred mobilisering av opinionen for asylbarna. Da har vi mulighet for å få til varige endringer, sier Audun Lysbakken.

Her fra en demonstrasjon mot utsending av asylbarna foran Stortinget i mars.

Da Stortinget i 2007 vedtok en ny utlendingslov ble det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det er også laget et permanent regelverk der barn får egne rettigheter til å bli vurdert selvstendig, og deres tilknytning til Norge skal veie tungt. Barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. Dette regel‑ verket praktiseres etter SVs mening i strid med Stortingets intensjon.

– Jeg tror denne praksisen er strengere enn det de rødgrønne partiene hadde som intensjon den gangen vi lagde regelverket. – Dette er utgangspunktet for at regjeringen ble enige om å lage stortingsmeldingen Barn på flukt.

Derfor har jeg stor tro på at vi skal finne frem til løsninger som legger vekt på barn sine rettigheter. Vi skal nå få en gjennomgang av praksis og endre den hvis den ikke er i tråd med det vi ble enige om, sier Lysbakken.

Stortingsmeldinga skal ta for seg barns situasjon i ulike faser; oppbrudd fra

hjemlandet, opphold i regionen/ førsteland utenfor hjemlandet, barn i transittsituasjon i ulike eksilland, og barn som asylsøkere i Norge, og tiden mens søknaden er til behandling her. Meldingen vil drøfte hva norske myndigheter gjør og kan gjøre for barn i ulike faser av flukten. Meldingen vil omhandle situasjonen til alle barn på flukt, både de som forlater hjemlandet sammen med omsorgspersoner, og barn som forlater hjemlandet uten foreldre eller andre omsorgspersoner. ocs@stortinget.no Foto Hilde Maisey

Tre år er lenge i et barns liv, og de fleste vil ha opparbeidet sterk til‑ knytning til Norge i løpet av denne perioden. Dagens regelverk åpner for at hensynet til barn skal vektlegges, men til tross for dette har tolkningen av regelverket blitt stadig strengere.

SV mener at regelverket må tydeliggjøres slik at hensynet til barns beste og barns tilknytning til Norge skal gå foran såkalte innvandringspolitiske hensyn.

– Barn som har vært lenge i Norge, som hører hjemme i Norge, og som har fått et liv og tilknytning til Norge – må få opphold og en trygg framtid her i landet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Venstre Om nr. 1/2012

asylpolitikken

5

Bedrer asylungdommers hverdag

Foto: Pål Yasin Ezzari

Siden høsten 2010 har Sosialistisk Ungdom drevet et regelmessig ­aktivitetstilbud ved Hvalstad ­transittmottak i Asker. Ungdommene fra SU arrangerer alt fra aking og ­tegning, til fotball og pepperkake­ baking.

Av Pål Yasin Ezzari

Ved asylmottaket på Hvalstad bor enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. De ansatte ved mottaket forteller om et tynt aktivitetstilbud og rastløs ungdom. Det ville SU gjøre noe med.

Ferdinand Folland er leder for SU-gjengen «Hvalstadgruppen» som har ansvar for besøkene ved asyl‑ mottaket.

– Norsk ungdom har mange fritids­ muligheter mens ungdommen på ­mottaket blir sittende mye på et rom.

Vi vil prøve å gi dem noen av de mulighetene vi har. Det blir nesten et fritidstilbud for oss også, vi får stort utbytte av å være der, det er alltid veldig gøy, sier Ferdinand entusiastisk.

Solidaritet i praksis SU besøker asylmottaket annenhver uke. Prosjektet er først og fremst et solidaritetsprosjekt.

– Når vi kommer på togstasjonen på Hvalstad «sjekker vi inn». Fra det punktet av skal vi være blide og glade, vi skal huske at det vi gir er et fritidstilbud, og legge fra oss alle politiske hensikter, sier Ferdinand.

Prosjektet har ingen politiske mål utover at SUerne lærer om situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.

Solidaritet i praksis: SU driver aktiviseringsarbeid for unge asylsøkere. Her står Ferinand Folland, Sissel Eidhammer, Hanna Bjerkaker, Andrea Laberg, Cihan Karakoc og Sara Gilsdottir klare for å besøke mottaket.

– Det er veldig inspirerende og lærerikt å se ungdommene på mottaket som er i en så vanskelig situasjon, men som likevel er utrolig glade, åpne og imøte‑ kommende. De er også veldig høflige, forteller Ferdinand.

Ferdinand mener det er viktig at SU følger opp sin antirasistiske ideologi med praktiske aktiviteter.

– Selv om vi er åpne og har en anti­ rasistisk ideologi er det lett å få et «oss og dem»-forhold. Ved å tilbringe tid med hverandre som ungdom ser vi jo at vi er veldig like, sier Ferdinand.

Ungdommene på Hvalstad har kommet fra ulike land og har ulik fortid, men SUerne er bevisste på ikke å snakke om temaer som kan være såre og vanskelige.

– Det meste av kontakten gjøres

«Jeg skulle gjerne ønske at SU kunne være her fire ganger i uka, men det er jo ikke mulig når alt er frivillig» gjennom aktivitet, for det er veldig ulikt med språkkunnskaper her, sier Ferdinand Glade for SU-besøk De ansatte på mottaket setter stor pris på at SU stiller opp, og vil gjerne ha så mye besøk som mulig. Alan Mulla er miljøarbeider på Hvalstadmottaket:

løse her på mottaket og at de trenger et godt aktivitetstilbud. Det er alltid stort oppmøte når SU kommer, og vi ser at ungdommen setter pris på det.

Da blir vi også glade – vi er jo her for dem, understreker Alan.

Han skulle ønske SU kunne komme enda oftere.

– Jeg skulle gjerne ønske at SU kunne være her fire ganger i uka, men det er jo ikke mulig når alt er frivillig, sier Alan.

SU har ingen planer om å avslutte ­prosjektet med der første.

– Vi holder på så lenge vi lever, sier Ferdinand med et smil. pal-yasin.ezzari@stortinget.no

– Vi er veldig glade for at SU kommer.

Vi ser at ungdommene våre blir rast-

klima

6

Venstre Om nr. 1/2012

Foto: jerbaneverket

«Å gå, sykle eller reise kollektivt skal være den naturlige måten å komme seg rundt i byen på.»

Fra bil til bane Staten, Akershus fylkeskommune og Oslo forhandler om en transportløsning i hovedstadsregionen. SV kjemper hardt for å gjøre hovedstadsområdet ­miljøvennlig gjennom storstilt kollektivutbygging.

Av Ane Fidjestøl

I disse dager foregår det forhand­linger mellom staten, Akershus ­fylkeskommune og Oslo om hvilke transportløsninger som skal priori­teres framover i hovedstadsregionen. Oslopakke 3, planen for samferdsel i Oslo og Akershus, må reforhandles etter en kostnadssprekk på 35 milliarder kroner. SV vil endre avtalen fra å være en veipakke til å bli en miljø –og kollektivpakke.

– Hovedstadsområdet er et av de r­ askest voksende områdene i Europa. Det er kollektivtransport og sykkelveier som er svaret på de store ­utfordringene

vi møter. Tiden for store motorveiutbygginger er over, sier Marianne Borgen, leder av Miljø – og samferdselskomiteen i Oslo Bystyre.

vi sørge for at hele trafikkveksten tas på ­kollektivtransporten og at vi får en reell forflytning av de reisende fra vei til bane, mener Marianne.

Veitrafikk er den største utslipps­kilden i Oslo.

SV mener det er ­avgjørende at investeringene til ­kollektiv og sykkelveier prioriteres først. Her går skillelinjen mellom SVs løsninger og løsningene Arbeiderpartiet og de borgerlige byrådspartiene fremmer.

For å klare det må T-banen bygges kraftig ut med ny tunnel gjennom flaskehalsen i Oslo sentrum og med nye linjer i Groruddalen, der størstedelen av de nye innbyggerne ­forventes å bosette seg.

– Dersom Oslo skal nå det vedtatte målet om å halvere klimagass­utslippene innen 2030 må

– Prosjektering av t-banetunnel må starte med en gang, og tunnelen må inn i forhandlingene som hoved­prioritet, understreker Marianne.

klima

Venstre Om nr. 1/2012

Nasjonal klimadugnad i SV

Foto: Fredrik Asbjørnsen

Framtidsrettet transport: – Hele trafikkveksten i årene framover må tas på kollektiv­ transporten og ikke-forurensende transport som sykkel, sier Oslo SVs Marianne Borgen.

7

I 2012 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om Norges framtidige klimapolitikk. Gjennom nasjonal klimadugnad engasjeres SV-lokallag i arbeidet for å få gjennomslag for SVs klimapolitikk.

Målet er å få på plass konkrete tiltak som monner – for å få ned de norske utslippene. Mange lokallag er i gang med arbeidet.

Av Robert Kippe

Klar klimamelding til stats­ministeren fra Vestvågøy SV SVs representant i kommunestyret i Vestvågøy, Erlend Helmersen, fikk politiske samarbeidspartnere i kommunestyret med på å skrive et brev til Statsministerens kontor og Miljøverndepartementet med følgende krav til den nye Klima­meldingen: • Regjeringen skal stå på det nasjonale klimamål slik det er formulert i klimaforliket fra 2008.

• Klimatiltak i næringslivet og kommunene må iverksettes så tidlig som mulig. Det er viktig for å sikre nødvendig omstilling og utvikling av nye miljøvennlige arbeidsplasser over hele landet.

• Det må legges til rette for oppfølging av klima‑ politikken i kommunene. Det er spesielt viktig med en god kommuneøkonomi og at kommunene sikres kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye miljøoppgavene.

– Jeg fremmet et forslag som ble vedtatt med klart flertall i kommunestyret, så nå skal ordføreren sende kravene til Jens Stoltenberg, forteller Erlend fornøyd.

Vestvågøy SV sørget også for at saken rakk utenfor kommunestyrets dører da de fikk brevet med de tre kravene referert i Lofoten­posten.

ane.fidjestol@sv.no

Grønn juvel: Snorre Valen, Ruth Birkeland (gruppeleder i Fylkestinget for Akershus SV) og Bjørn Dag Gundersen, informasjonssjef i Akershus energi. Her står de foran det nye forskningsbygget for hydrogen som reiser seg. I bakgrunnen: Norges mest spennende varmesentral som fyres med flis fra skogen, metan fra søppeltipper, slam fra kloakken og snart Norges største solfanger­anlegg.

– Akershus Energipark, som er eid av fylkes‑ kommunen, er et utstillingsvindu for klimameldingen.

Politikere over hele landet bør jobbe for å få til lignende fornybarsatsinger. Dette kan for eksempel skje gjennom samarbeid med landbruket ved bruk av gjødsel fra husdyra, mener Ruth Birkeland i Akershus SV. Skolering og klimakafeer Mange av SVs lokallag har arrangert «Klimakafé» – et skoleringsmøte om klimapolitikk. Skoleringen foregår på en kafé og har en uformell stemning.

Møtene har som regel bestått av en innlending fra en av SVs stortingsrepresentanter. Snorre Valen har blant annet deltatt på arrangementer på Grünerløkka i Oslo og Skedsmo i Akershus, og SVs næringspolitiske talsperson Alf Holmelid har deltatt på møter i Bodø og Kristiansand. robert.kippe@stortinget.no Brev til Jens: SVs representant i Vestvågøy kommunestyre, Erlend Helmersen, fikk med seg ord‑ føreren og flertallet i kommunestyret til å skrive brev til statsministeren med krav om en skikkelig klima‑ melding.

Foto: Ann Gregersen

SV får støtte fra ti miljøorganisa­sjoner som i et felles opprop har krevd at kollektivandelen i Oslopakke 3-forliket må fordobles fra under 40 til totalt 80 prosent. Også NHO har uttalt at det trengs en storsatsing på kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

– Å gå, sykle eller reise kollektivt skal være den naturlige måten å komme seg rundt i byen på. T-bane er et behagelig og effektivt fremkomst­middel, som dessuten har den beste klimagevinsten.

Vi er kommet til et veiskille i samferdsels‑ politikken. Bruker man milliarder på å bedre fremkommeligheten for bil vil det sluke alle midler, gi flere biler i byen og økt forurensning og klimagass­utslipp.

SV vil gjøre Oslo til en ­sykkel – og kollektivby, avslutter Marianne Borgen.

Akershus SV inviterte med seg stortingsrepresentant Valen på besøk til Akershus EnergiPark rett utenfor Lillestrøm sentrum. Der lærte de om selskapets arbeider for reduserte klimagassutslipp gjennom å levere fjernvarme -og kjøling til 15.000 husstander i området. SVs budskap var enkelt:

Foto: privat

Foto: Reidar Ryssdal

«Det er kollektiv­transport og sykkelveier som er svaret på de store ­utfordringene vi møter.»

Framtidsrettet bedrift i Akershus – Skedsmo har landets grønne juvel, Akershus Energipark, mener Snorre Valen, SVs tidligere miljøpolitiske talsmann. Nå satser senteret også på energien fra sola.

Klar for klimakafe: Snorre Valen har vært på mange klimakafebesøk hos SV-lag rundt om i landet og er klar for enda flere.

klima

8

Venstre Om nr. 1/2012

– Vi gir oss ikke nå

Regjeringens varslede klimamelding skal vurdere nye tiltak og virkemidler for å oppfylle de norske klimamålene.

Opprinnelig skulle meldingen ha ­kommet i 2010, nå er den varslet til Stortinget i juni i år. Snorre Valen skulle gjerne sett at meldingen ble levert langt tidligere, men mener klimapolitikken likevel er tjent med at ­partiet har litt is i magen.

Alle skal med – Nå må vi stå på kravene og sørge for at vi får en klimamelding som peker i riktig retning. Vi har satt oss ambisiøse klimamål. Å oppfylle målene betyr at alle deler av det norske samfunnet må bidra. De største må også kutte mest, sier Valen og viser til at petroleumsvirksomheten, industrien og transport til sammen står for 80 prosent av de norske utslippene.

– Vi må få til en klimapakke som samlet sørger for at de norske ut‑ slippene går ned, og som bidrar til utvikling av den teknologien vi trenger i lavutslippssamfunnet. Dette er selvfølgelig både komplisert og kontroversielt, understreker Valen.

Foto: Viggo Jordahl

–Å få til en offensiv klimamelding er ­førsteprioritet for SV. Den skulle gjerne ha kommet tidligere, men jeg synes ikke partiet skal gi opp våre klimakrav for å framskynde meldingen, sier SVs Snorre Valen.

De norske klimagassutslippene var i 2010 på 53,9 millioner tonn CO2ekvivalenter. Det er 8 prosent over nivået i 1990. Utslippene har svingt noe opp og ned og er nå på om lag samme nivå som da den rødgrønne regjeringen tok over i 2005. Utslippene fra industrien har gått ned siden 1990, mens petroleumssektoren har hatt en formidabel utslippsvekst på hele 78 prosent.

Billigere lavutslippsbiler Veitrafikkens utslipp steg kraftig fram til 2007, men her har regjeringen nå klart å stabilisere utslippene. Ett av tiltakene som har bidratt til å begrense disse utslippene er avgiftsomleggingen Kristin Halvorsen gjennomførte som finansminister. Den bidro til at mindre forurensende og mer drivstoffeffektive biler har blitt billigere, mens utslippsverstingene har fått et solid avgifts‑ påslag. Gjennomsnittsutslippet fra nye biler var i februar i år på 130 gram per kilometer, mot 177 gram før avgifts‑ omleggingen.

Gjennom ordningen kan de 13 største by og byområdene få støtte fra staten til kollektivsatsing. Mest penger gis til de som kombinerer satsingen med bilbegrensende tiltak.

Mer av det som virker I tillegg er belønningsordningen for kollektivtransport kraftig styrket.

– Vi må både videreføre og styrke de klimatiltakene vi ser at virker, slik som omleggingen av bilavgiftene og

Vil styrke kollektiv: Snorre Valen her med Ingrid Opedal (Volda SV) og Morten Feiring (Ulstein SV) og kollektivsuksessen Timekspressen.

belønningsordningen for kollektiv‑ transport. I tillegg må vi få på plass nye virkemidler for å nå våre klimamål, sier Snorre Valen. Han viser blant annet til SVs forslag om et klima‑ tiltaksfond for utslippsreduksjoner i industrien. post@sv.no

Sunnere barnehager Ungene i norske barnehager har de siste årene fått et sunnere kosthold med mer grovt brød og mindre søtmat, viser en ny undersøkelse: foto: Andreas Behring

Det er avdeling for ernæringsvitenskap ved universitetet i Oslo som står bak undersøkelsen. Den bygger på opplys‑ ninger fra offentlige og private barnehager over hele landet i 2011 og en tidligere kartlegging av måltider i barnehager i 2005.

Undersøkelsen i 2011 indikerer at mat‑ tilbudet har blitt sunnere i løpet av de siste seks årene, skriver helsedirektoratet i et brev til helse- og omsorgsdepartementet.

Spiser sunnere: Barnehagebarn spiser i dag sunnere mat enn de gjorde i 2005. Her er kunnskapsminister Kristin Halvorsen på besøk i en barnehage på Stovner i Oslo.

Undersøkelsen viser at helsemyndighetenes kostholdsråd i stor grad er blitt fulgt: •

•

•

Det blir servert mer grovt brød og sunnere pålegg i landets barnehager i 2011 enn i 2005.

Nesten alle barnehagene i under‑ søkelsen har et daglig tilbud av frukt eller bær.

Kun en tredjedel av barnehagene tilbyr friske grønnsaker daglig, men dette er likevel en dobling siden 2005.

9

Venstre Om nr. 1/2012

Fornyelse i SVs stortingsgruppe 26.mars ble det gjort mange endringer i SVs stortingsgruppe.

Partileder Audun Lysbakken ble SVs nye parlamentariske leder og helsepolitiske talsperson. Med seg i SVs gruppestyre har han fått med seg Karin Andersen og Snorre Valen.

Historisk lag: Dette er SVs første lokallag i utlandet. Fra venstre: Katrine Moland Hansen, Øygunn Sundsbø Brynildsen, Marit Schweiker og Eivind Hoff. (Jon Hovland var ikke med da bildet ble tatt.)

SV kaprer utlandet For første gang i historien har det blitt dannet et SV-lag utenfor Norges grenser. Fem driftige medlemmer har nylig dratt i gang Brussel SV. Eivind Hoff, som til daglig jobber i Bellona, er kontaktpersonen i det nystartede laget.

– SV har fornyet laget i regjering. Nå gjør vi det samme i Stortinget. Vi får en gruppe som er sulten på å slåss for miljø og rettferdighet, sier Lysbakken.

Endringene i SVs Stortingsgruppe kommer som en følge av at tre av SVs stortingsrepresentanter, Bård Vegar Solhjell, Inga Marte Thorkildsen og Heikki Holmås, har blitt statsråder.

Dette er den nye fordelingen av SVs komitémedlemmer på Stortinget: • Arbeids- og sosialkomiteen – Karin Andersen (parlamentarisk 1. nestleder)

Av Arun Ghosh

• Energi- og miljøkomiteen – Lars Egeland

Hvorfor startet dere et SV-lag i Brussel?

– SVere vil jo endre verden, og det viste seg at de SV-medlemmene jeg traff i Brussel gjerne ville gjøre noe mer aktivt enn bare å betale en medlemskontingent. Utfordringen var å finne fram til flere likesinnede sjeler i Brussel. Det var partikontoret i Oslo veldig behjelpelig med, sier Hoff.

Hva slags reaksjoner har dere fått?

– Fra SV og partikontoret har vi fått ­motiverende tilbakemeldinger og vi føler oss veldig velkomne! De to medlemmene i Europa­ parlamentet fra vårt danske søsterparti, SF, synes også dette er et veldig godt initiativ, ­forteller Hoff.

Hva slags aktiviteter tenker dere å ha i tida fremover?

– Vi skal prøve få til et åpent møte med ­diskusjon mellom en av de to SF-politikerne og en tilreisende SV-politiker. Det er jo ikke hvert år en regjering der vårt søsterparti er med har EU-formannskapet! Formålet er å bli mer ­synlige i det norske miljøet og forhåpentligvis rekruttere flere medlemmer, sier han.

– På lokalplan prøver vi å gjøre noe med den skjeve kjønnsfordelingen på Norges EU-delegasjon. Mindre enn en fjerdedel av alle de utsendte rådene er kvinner! Det svekker Norges troverdighet på likestilling i EU at det norske «utstillingsvinduet» i Brussel henger

etter. Nå skal vi også i gang med å lage innspill til SVs arbeidsprogram, fordi vi ønsker å bidra til å bygge bro mellom SV og progressive ­krefter i resten av Europa, forteller Hoff.

• Familie- og kulturkomiteen – Rannveig Kvifte Andresen • Finanskomiteen – Geir-Ketil Hansen

Hvordan vil dere bidra til utvikling av SVs politikk?

– Vi håper å kunne bidra til SVs interne debatt om Norges forhold til EU i kjølvannet av Europa­utredningen. Det viktigste for oss er hvordan SVs grunnverdier solidaritet, rett­ ferdighet og miljøvern kan fremmes – både i Norge og ellers i Europa og verden. De fleste av oss mener nok at Norges forhold til EU bør sees i lys av dette og ikke som en selvstendig sak. Vi håper derfor å bidra til å gjøre SV enda mer internasjonalt orientert, til å bringe gode sosialistiske ideer fra andre deler av Europa til Norge – og samtidig spre gode SV-ideer i EU, sier han.

• Helse- og omsorgskomiteen – Audun Lysbakken (parlamentarisk leder) • Justiskomiteen – Akhtar Chaudry • Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen – Mari Lund Arnem • Kommunal- og forvaltningskomiteen – Aksel Hagen • Kontroll- og konstitusjonskomiteen – Hallgeir Langeland • Næringskomiteen – Alf Holmelid

Hvordan er interessen for «nei til EU»– partiet SV i EUs hovedstad?

– Å si «Nei til EU» her er jo omtrent like meningsfullt som å si «Nei til Norge» hjemme.

Så for de fleste av oss er vel det mest ­interessante spørsmålet hvordan EU kan dreies i sosialistisk retning. Og det er det veldig mange som er interessert i! Avslutter SVs mann i Brussel, Eivind Hoff. arun.ghosh@sv.no

• Transport- og kommunikasjonskomiteen – Hallgeir Langeland • Utenriks- og forsvarskomiteen – Snorre Valen (parlamentarisk 2. nestleder)

10

Venstre Om nr. 1/2012

SV på Stortinget Organisasjoner har gitt SV beskjed! fagkunnskap på sine felt som er verdi‑ full når vi skal prioritere og utforme politikk.

i­nnsikt i hva som er viktig for ­organisasjonene, sier SVs Lars Egeland som ledet arrangementet.

– Innspillene er viktige, både fordi det er gode løsninger og fordi vi får

Foto: Mona Wærnes

14. februar inviterte SVs stortingsgruppe til «Gi SV beskjed». Denne gangen var det de årlige innspillene til neste års statsbudsjett som var tema. Rundt 50 organisasjoner deltok. Organisasjonene har bred

Bygg toglinjene raskere SV vil fullføre dobbeltsporene fra Oslo til Lillehammer, Halden og Grenland på ti år. Med dagens tempo vil den samme utbyggingen ta 30 år.

kollektiveksplosjon. Alternativet til ­tidenes satsing på toget er at ­Oslo-området kveles av bilkøer og trafikkaos, sier Solhjell.

– Det vil gi kortere reisetid for pendlerne, et bedre miljø og nye utviklingsmuligheter for byer og steder langs linjene, sier Bård Vegar Solhjell og Hallgeir H. Langeland.

Jernbaneverket slår fast at det er mulig å bygge ferdig 23 mil med ­dobbeltspor i Intercity-triangelet på Østlandet i løpet av ti år.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger det an til 350.000 flere innbyggere i Oslo og Akershus fram mot 2030.

– En tiårsplan for fullføring av raske dobbeltspor vil også koste mindre enn oljeinvesteringene i 2012, 175 milliarder i hovedsak statlige ­kroner, sier Langeland.

Foto: Jernbaneverket

– Vi får en befolkningseksplosjon i regionen. Da trenger vi også en

Karin Andersen vil ha maksrente – De kaster forbrukslån etter folk som trenger kortsiktig kreditt, men som ofte ikke har råd til å betale de skyhøye rentene, sier Andersen.

Nordmenn har over 47 milliarder kroner i kredittkortgjeld og andre, usikrede forbrukslån. Prisen vi betaler, er ifølge Forbrukerombudet Europas høyeste rente.

langt mer alvorlig, nemlig vold og seksualisert vold mot kvinner? sier, Akhtar Chaudhry.

– Vold mot kvinner er omfattende, mer omfattende enn vi liker å tro.

Volden er et angrep på kvinners rett til å bevege seg fritt og trygt. Et angrep på kvinners menneskerettig­ heter og helse, sier Thorkildsen.

Foto: Stig Marlon Weston

Stortingsrepresentant Karin Andersen foreslår maksrente på forbrukslån og kredittkortgjeld. Forbrukerombudet støtter tanken. Andersen mener at banker og finansieringsforetak tjener altfor godt på usikrede lån i dag.

8. mars Nestleder i SV, Inga Marte Thorkildsen, som var hovedtaler på 8. mars arrangementet i Oslo, tok også opp vold i sin tale:

Foto: Hilde Maisey

SVs visepresident på Stortinget tok på 8. mars til orde for at fedre må ta opp holdninger til kvinner med sine ­sønner: – En far finner det naturlig å lære sin sønn trafikkregler før sønnen skal kjøre bil. Hvorfor finner vi det ikke like naturlig å snakke om noe som er

11

Venstre Om nr. 1/2012

Nå trenger vi alle kloke hoder!

–Alle de gode sakene SV har kjempet for i mange år startet er sted. Som en klok idé i et lokallag eller i en organisasjon med glødende engasjerte mennesker som ville påvirke verden. Nå inviterer vi alle til å være med å finne de viktigste sakene SV skal kjempe for de fire neste årene, sier nyvalgt nestleder og leder i SVs arbeidsprogramkomite, Inga Marte Thorkildsen.

Av Lene Aure Hansen

SVs orfører på Tynset, Bersvend Salbu, sitter sammen med Thorkildsen i programkomiteen. I februar besøkte Thorkildsen ordføreren på Tynset.

Han er glad for at SV skal bli et ja-parti.

– En kan ikke grave seg ned i mot-

forestillinger. Politikere er til for folk, og med et positivt engasjement får en til mye. Sutrekulturen må vekk, vi hadde aldri fått til så mye i Fjell‑ regionen uten et positivt samarbeid, mener han.

Salbu, som leder undergruppa om lokaldemokrati i arbeidsprogram‑ komiteen, mener SV har mange saker

som befolkningen samler seg om.

–En solidarisk klimapolitikk, barne‑ hageløftet, jernbane og bioenergi, er eksempler på dette, mener han.

Foto: Tone Foss Aspevoll

Arbeidet med nytt arbeidsprogram for perioden 2013 til 2017 er godt i gang og blir en av de viktigste prosessene i SV fram mot landsmøtet i 2013.

–All politikk starter som en idé.

Den store barnehageutbyggingen, arbeidet mot landminer og klase‑ våpen, arbeidet for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, felles ekteskapslov, likestilling av skift og turnus, sterkere rett til heltid og barnevernsløftet er eksempler på saker som går fra idé til virkelighet med SV i regjering, sier Thorkildsen.

Thorkildsen har klart for seg hva hun ønsker med det nye programmet.

– Med det nye programmet skal vi gjøre SV til et mer positivt, inklu‑ derende og fristende parti for det breie lag av folket. Vi skal ta tak i det folk er mest opptatt av i hverdagen sin. SV skal bli et naturlig valg for dem som er opptatt av at eldre mennesker fortjener god omsorg og et meningsfylt liv. Vi skal bli et naturlig valg for folk som er opptatt av arbeidsplassene der de bor og for dem som jobber i private bedrifter, sier hun.

Thorkildsen er også opptatt av at arbeidet med programmet blir en mest mulig åpen og inkluderende prosess som gjør at flest mulig engasjerer seg og er med på å påvirke SVs framtidige politikk.

Idèjakt: Inga Marte Thorkildsen og ordfører på Tynset, Bersvend Salbu, i arbeidsprogramkomiteen er på jakt etter gode ideer for nyskapende SV-politikk.

Gi innspill på nett Vi har lansert en egen nettside for å gi medlemmer og andre muligheten til å gi innspill til arbeidsprogramprosessen: www.gisvbeskjed.no Her kan du enkelt gi innspill, stemme på innspill du mener er viktig og stemme ned forslag du mener bør prioriteres mindre. Det vil også være et forum

–Nå er det tid for å finne fram til de gode ideene og løsningene som gjør at velgerne strømmer til SV igjen.

Da trenger vi at mange bidrar.

Barnehagereformen blei pønska ut av landsmøtedelegat Inger-Lise Skog Hansen i 1999. Nå er det avgjørende at vi i fellesskap greier å finne fram til de sakene og de verdibudskapene som kan gjenreise SV til det partiet vi egentlig er så stolte av, sier Thorkildsen.

Hun lover at komiteen framover skal legge til rette for mange åpne debatter hvor vi inviterer med folk fra utsida av partiet.

–Arbeidsprogramkomiteen skal reise rundt i landet. Vi skal vurdere uravstemning om dissenser og sørge for mest mulig debatt fram mot det neste landsmøtet. Og så skal vi blinke ut tre hovedsaker partiet skal gå til valg på, sier Thorkildsen.

Arbeidsprogramkomiteen har allerede bedt lokallag og fylkeslag om innspill til disse prioriteringene fra partiorganisasjonen med frist: 10. april. Innspillene vil danne grunnlag for en ny innspillsrunde i mai og juni. I denne perioden kommer komiteen til å tilby et debattopplegg som kan brukes av lokallag og fylkeslag til å kunne arrangere medlemsmøter og åpne møter.

–Prosessen er like viktig som resultatet. Det er mange som ikke vet hvordan de skal påvirke SV i en situasjon hvor SV har alle tiders mulighet til å påvirke Norge. Det er derfor så viktig at vi kan lage en så spennende prosess at folk synes det er interessant å bruke tid på, avslutter Thorkildsen. lene.aure.hansen@sv.no

for kommentarer og diskusjon rundt innspill som kommer inn.

Har du et lengre innlegg kan du gjerne sende det inn til arbeidsprogram@sv.no. Alle innspill blir systematisert og videreformidlet til de rette personene i arbeidsprogramkomiteen.

For mer detaljert informasjon og info om frister: www.sv.no

SVs ekstraordinære landsmøte 2012

12

Venstre Om nr. 1/2012

SVs ekstraordinære landsmøte valgte, som de fleste fikk med seg, Audun Lysbakken var at det også foregikk intensiv skolering og politikkutvikling på landsmøtet.

Hemmelige verksteder på Foto: hilde maisey

Politikk utvikling Av Pål Yassin Ezzari

Det ble holdt fire parallelle seminarer med ulike tema på landsmøtet: • • • •

Klima og miljø Økonomisk krise i Europa SVs kunnskapspolitikk Hvordan styrke organisasjons‑ arbeidet i SV

Det var professor ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, Karl Ove Moene som holdt innledningen om den økonomiske krisen i Europa.

Hans hovedpoeng var at finanskrisen aldri ville oppstått i en sterk velferdsstat. Anne Mette Nilsen, leder i Kristiansand SV deltok på seminaret.

–Det var veldig bra, han skrøt mye av Kristin i finansdepartementet, og syns vi får for lite skryt for å ha minsket forskjellene i Norge. Vi er det eneste OECD-landet som har fått til det de siste ti årene, sa Anne Mette Nilsen.

Mays Dakhil, medlem av Fredrikstad SV og SU valgte å gå på det organisatoriske verkstedet: Hvordan styrke organisasjonsarbeidet i SV. Der var det mye enighet om hva som er viktig å prioritere fremover:

Kunnskaps-påfyll: Temaseminarene ga delegatene på landsmøtet sjansen til å lære mer om spesielle tema.

Fra venstre: Mays Dakhil, Anne Mette Nilsen og Marit Tennfjord.

–Mange var enige om at nettsidene til SV er viktig og at det er behov for forbedringer og oppdateringer. Flere luftet også tanken om å få internsider. Det var også bred enighet om å styrke grunnskoleringene i SV for å holde på nye medlemmer, sier Mays Dakhil.

Marit Tennfjord fra Nordland SV var på møtet om klima og miljø. Hun trakk frem diskusjonen om klima og industri.

–Flere av innlederne påpekte at industrien i Norge må være en del av løsningen på miljø –og klima‑

utfordringene. Dersom Norge legger ned industri framfor å rense utslippene, vil disse utslippene i praksis flyttes til andre land. SV må derfor være med på å skape allianser mellom miljøbevegelsen, fagbevegelsen, fagmiljø og industri, sa Tennfjord.

Kva bør vera SVs viktigaste prosjekt framover? Fire på landsmøtet gir sine svar. alle Foto: Mads Opheim

Erik Øien, Skaun SV (Sør-Trøndelag) No umiddelbart må vi få på plass ei god klimamelding.

På sikt er det viktig at vi fortsett med sosial utjamning, både gjennom den og økonomiske politikken.

Trilling i all slags vær: –Det er fantastisksosiale å ha så mye tid med datteren min.

Det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forutsetninger for å ta meg av henne som hennes mor har, sier Audun Lysbakken.

Einar Horvei, Voss SV (Hordaland) Vi må gjenreise SV som eit utdannings –og skoleparti, og vinne tilbake hegemoniet på det feltet.

Venstre Om nr. 1/2012

SVs ekstraordinære landsmøte 2012

som ny partileder. Det mange ikke fikk med seg,

Valgt på landsmøtet Foto: scanpix/regjeringen

landsmøtet

13

• Audun Lysbakken ble valgt til ny leder i SV. • Inga Marte Thorkildsen ble valgt til nestleder og vil dermed være nestleder sammen med Bård Vegar Solhjell.

Thorkildsen, som også er leder av SVs arbeidsprogram‑ komité, fortalte om komiteens arbeid. Og hun inviterte hele partiet til å komme med innspill til hva som skal være de viktigste sakene for SV i årene framover (se side 11).

Foto: stig weston

SVs statssekretær i kunnskapsdepartementet Elisabeth Dahle innledet om SVs hovedsaker på skolefeltet. Hun fortalte om hva som har blitt gjort og om hva som kommer til å bli det viktigste for SV å satse på framover.

Aksel Hagen, SVs tidligere repre‑ sentant i kirke, utdannings og

forskningskomiteen innledet om helhetsskolen. Han leder for tiden en arbeidsgruppe som skal lage et utkast til hvordan en slik skoledag kan utformes. pal-yasin.ezzari@stortinget.no

• Totalt var det 207 landsmøtedelegater på SVs ekstra‑ ordinære landsmøte på Lillestrøm.

Du kan se videoer og bilder samt lese nettsaker fra landsmøtet på sv.no

Wenke Greve, Averøya SV

Jeanette Løvik, Sandnes SV

(Møre og Romsdal)

(Rogaland)

Vi må bygge opp ein sterk og kraftig organisasjon, så vi kan drive SV politikk. For å få til det treng vi alle gode krefter frå nord til sør og aust til vest.

Det er så mange saker vi må satse på, men vi må tenke på dei svakaste, særleg ungar.

Situasjonen i Europa er alvorleg, og her heime er vikarbyrå‑ direktivet og satsinga på heildagsskole viktige saker.

14

Venstre Om nr. 1/2012

Kampen for vikarrettighetene Tok dissens: Karin Andersen og SV har kjempet med en samlet fagbevegelse og SP mot vikarbyrådirektivet og tok til slutt ut dissens mot direktivet i regjering.

Fagbevegelsen støtter SV Da SV varslet dissens svarte fagbevegelsen med svært klar støtte til SVs standpunkt. Fagbevegelsen oppfordret Ap og Sp til også å si nei. Bare SP fulgte rådet.

Jan Davidsen er klar i sin støtte til SV. – SV har sett at en nesten samlet norsk ­fagbevegelse deler SVs syn om at norsk arbeidsliv totalt sett er bedre tjent med at direktivet ikke innføres, sier Davidsen.

Fagforbundet er Norges største forbund og organiserer ca 315 000 arbeidstakere.

Trilling i all slags vær: –Det er fantastisk å ha så mye tid med datteren min.

Det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forutsetninger for å ta meg av henne som hennes mor har, sier Audun Lysbakken.

Foto: YS

Foto: Foto: Trond Isaksen

Jan Davidsen, leder av Fagforbundet

Tore Eugen Kvalheim, YS-leder Også YS støtter SV. YS tar sterkt til orde for en ­utvikling der faste an‑ settelser må være regelen, vikarer unntaket. YS mener vikar­byrådirektivet bidrar til det motsatte.

– YS mener det er riktig av SV å ta ­dissens på vikarbyrådirektivet. Vi håper at synliggjøringen av dissensen nå vil legge press på Ap og Sp til å tenke seg om en gang til. Det er fortsatt mulig for AP å følge SV i denne saken, sier YS-leder Kvalheim.

15

Venstre Om nr. 1/2012

Lysbakken tatt godt i mot i Fagforbundet

Da Arbeiderpartiets representanter i ­regjeringen valgte å støtte vikarbyrå­ direktivet mot rådet fra en samlet norsk ­fagbevegelse, så SV seg nødt til å ta ut ­dissens. – Regjeringsflertallets beslutning er risikabel, mener arbeidspolitisk ­talsperson Karin Andersen.

På årets første landsstyremøte i Fagforbundet ble Audun Lysbakken tatt godt i mot. Lysbakkens svar når det gjelder organisering av arbeidslivet, sykehusorganisering og eldreomsorg falt i god jord hos Norges største forbund.

Av Bjarne Kristoffersen

– SV går mot EUs vikarbyrådirektiv fordi det kan svekke vernet av de faste ansettelsene. Arbeiderpartiets representanter i regjeringen velger å se bort fra tydelige råd fra fagbevegelsen om at direktivet kan svekke arbeidsmiljø­ loven. Det er uheldig at regjeringen ikke kunne stå samlet i denne saken, sier Andersen.

Saken skal behandles i Stortinget i løpet av våren og Andersen regner med videre aktivt samarbeid med fagbevegelsen i kampen for vikarenes rettigheter.

– Høyresiden i norsk politikk har omfavnet dette direktivet, men LO, Unio, YS og Senterpartiet er enige med SV i vår motstand, understreker Andersen.

Vikarbyrådirektivet skal fremme vikar­ arbeid og behandle bemanningsbyråer som om de var like normale som vanlige bedrifter der folk har fast jobb.

Det er denne delen av direktivet Andersen frykter kan føre til at Norge tvinges til å svekke vernet mot vikar‑ arbeid.

– Jeg mener at det grunnlaget vi nå har, med juridiske vurderinger fra både Advokatforeningen og Utenriks­ departementet, forteller ­tydelig at risikoen for svekkelse av arbeidsmiljøloven både er sannsynlig og stor, sier Andersen.

Regjeringen vil nå foreslå en tiltakspakke for vikarer. SV har vært en på­driver for slike tiltak, og går inn for

en rekke grep for å sikre vikarers situasjon. Blant forslagene SV har støttet er det at de som leier inn ­vikarer skal få ansvar for at vikarene får lovlig lønn og arbeidstid. Dette prinsippet er også kjent som solidaransvar. Videre vil SV at fagforeninger skal få rett til å gå til sak ved ulovlig vikarbruk, og at ansatte skal gis rett til å vite hva slags lønns –og arbeidsvilkår vikarene har. På denne måten kan det blir mulig å avsløre utnytting og ulovlig­het gjennom innsynsrett.

av Kari-Sofie Jenssen

– Vi er godt fornøyd med at det er du som nå besitter ledervervet i SV. Vi har lagt merke til at du har en programerklæring som sier at du ønsker et tettere samarbeid med fagbevegelsen. Det liker vi. Vi bekymrer oss for det som skjer i verden og vi ønsker å bidra til å lage samfunnsmodeller som kan være veier ut av elendig‑ heten. Da snakker jeg om klima, fattigdom, mat og demokrati, sa Fagforbundets leder, Jan Davidsen. Før Lysbakken fikk ordet understreket han at han synes Lysbakken har stått rak i det han har vært i gjennom.

– Det blir viktig å sikre så mange som mulig faste jobber videre, men disse tiltakene vil ikke høyrepartiene støtte, sier Andersen – som nå jobber for å få til en tiltakspakke som sikrer vikarene best mulig.

Blant venner – Det er godt å kjenne seg blant venner, det har ikke vært for mye av det i det siste, åpnet Audun Lysbakken sin tale med.

Andersen advarer mot påstandene om at vikarbyrådirektivet skal bedre forholdene i arbeidslivet.

– Det viktigste for de rødgrønne nå er å løfte prosjektet tilbake dit det en gang ble skapt - hos dere i fagbevegelsen og på hver enkelt arbeidsplass, ned på grasrota, sa Lysbakken. Da må det politisk debatt til.

– Det rødgrønne prosjektet må være et forandringsprosjekt ikke et bevaringsprosjekt, sa han og ønsker de tillitsvalgte med på å finne gode løsninger på det som er galt i samfunnet.

– Det kan være lett å få inntrykk av at vikarbyrådirektivet er det som skal sikre en tiltakspakke som gir vikarene bedre rettigheter. Det stemmer ikke. Vi trenger ikke direktivet for å gi vikarene bedre forhold – det kan vi ordne innenfor norsk lovverk, forteller Andersen

Løsarbeidersamfunnet Til applaus fra salen lovte Audun Lysbakken at SV ville stemme nei til Vikarbyrådirektivet i Stortinget. Han understreket at han synes det var trist at Ap ikke står sammen med SV, en samla fagbevegelse og Senterpartiet i denne saken.

– Formålet med direktivet er å utbre vikararbeid og få flere bemannings­ byråer. Det vil gi færre faste ansettelser og mer usikkerhet. For SV er det ­u aktuelt å støtte den svekkelsen i arbeidsmiljøloven som direktivet kan føre til, avslutter Andersen.

Foto: Unio/Jon T. Merg

– Veto er viktig fordi vi ikke ønsker et løsarbeidersamfunn. Vi ser tegnene i samfunnet i dag. Jeg er overbevist om at desto mindre forskjellene er mellom folk, desto sunnere er samfunnet. Folk føler seg ivaretatt og med det følger lojalitet og fellesskapsfølelse. Midlertidige ansettelser skal kun brukes på midlertidig arbeid, sa SV-lederen.

bjk@stortinget.no

Anders Folkestad, leder i Unio

Etter å ha vært innom både sykehusorganisering og den for nitidige organiseringen av eldreomsorgen, avsluttet Lysbakken med at han er for et fagligpolitisk samarbeid og at han absolutt mente at fagbevegelsen har bruk for flere politiske partier på venstre-sida.

Anders Folkestad, ønsker SVs ­dissens velkommen.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

– Jeg ser det som svært positivt at både SV og Sp i denne saken har hatt argumentasjon og standpunkt som samsvarer med Unios politikk på området – og at det har vært en bred allianse av kritisk motstand mot å innføre vikarbyrådirektivet i Norge, sier Folkestad.

Fagbevegelsens venn: Audun Lysbakken: På besøk i Fagforbundets landsstyre i mars.

SV norge rundt

16

Venstre Om nr. 1/2012

SV har dårlig økonomi etter valget i fjor. Det tar Grünerløkka SV på alvor.

Gjennom SVs månedlige girotrekk bidrar lokallaget med nesten 50 000 kroner årlig til sitt fylkeslag.

Grünerløkka drar inn gryna Foto: Espen Stegger Ledaal

lokalbidrag

Sammen med fylkesleder Per Østvold, oppfordret leder i Grünerløkka SV, Pernille Ødegård, alle styremed‑ lemmer og alle på lokallags-årsmøtet til å gi sitt bidrag til fylkeslaget.

– Resultatet er imponerende, forteller Pernille. – Mange vil gi når de blir spurt. Vi samler inn nesten 50 000 i året, men vi gir oss ikke der. Flere i Grünerløkka SV skal stå på bidragsyterlisten og vi oppfordrer også andre lokallag til å bli med på denne dugnaden.

Gjennom ordningen «SV-venn», kan medlemmer og andre bidra med ­ø konomisk støtte til SVs arbeid.

Pengene går til fylkeslaget medlemmene tilhører. Målet er at små beløp fra mange til sammen skal bli store summer og mye aktivitet. Pernille er selv en fast giver, men det tok litt tid før hun ble med: – Jeg har vært på flere møter der betalings­blankettene til SV-venn har blitt delt ut, men jeg pleide alltid å skyve det til siden. Jeg tenkte at jeg bidrar så mye til partiet som lokallagsleder og at det fikk være nok!

Forteller hun.

Da Oslo SV stod i fare for å miste fylkessekretæren sin og ikke hadde en krone til overs for å drive valgkamp i 2013 endret Pernille imidlertid mening.

– Jeg har råd til å gi litt hver måned, og dette er den beste saken jeg kan tenke meg å gi til, sier hun.

Gir så det SVir: Leder i Grünerløkka SV,Pernille Ødegård, oppfordrer alle lokallag til å samle inn penger til fylkeslaget på møtene sine.

Per Østvold understreker at pengene ikke kommer inn av seg selv. Det må tas opp på møter og folk må få en forklaring. Og noen må gå foran.

– Alle har råd til å gi 30 kroner i måneden, bruker jeg å si når jeg skal overtale noen. Og for en minste­ pensjonist er det faktisk et helt greit bidrag til partiet. Andre kan gi ­b etydelig mer. Og hvis mange nok gir faste bidrag, blir det faktisk mye­ ­penger, understreker Per Østvold.

Bli avtalegirogiver du også • Som SV-venn kan du bidra økonomisk hver måned.

•

•

Det vanligste er å gi 200 kr i måneden, men beløpet man setter er valgfritt.

Du kan bidra gjennom å printe ut svarkupong fra: sv.no/Forside/Delta/ Stott-SVokonomisk, fylle den ut og sende den til SVs partikontor.

• SV administrerer ordningen fra partikontoret, og overfører all støtte som kommer inn til riktig fylkeslag.

Har du spørsmål, kan du gjerne kontakte partikontoret ved kristin.benestad@sv.no

Venstre Om nr. 1/2012

SV norge rundt

17

Egil Erga er Sandnes SVs første æresmedlem

Egil Erga har vært aktiv medlem i partiet i 30 år og er en stor ressurs for Sandnes SV. Dette ble feiret på en medlemsfest i november. Rogaland SVs stortingsrepresentant, Hallgeir Langeland holdt tale til ære for ­jubilanten, hvor han blant annet ­overrakte en hilsen og takk fra Kristin Halvorsen. Egil fikk utdelt et æres­diplom, samt en personlig tegning fra lokalkunstner og medlem Ingeborg Anzjøen.

Egil har deltatt aktivt på de fleste arenaer. Nå i de senere år har han vært en pådriver for Sandnes SVs lørdagskafe. Den har åpent hver lørdag og serverer byens beste vafler, og det tilrettelegges for gode diskusjoner.

Sandnes SV er et veldig aktivt lokallag som ikke hadde vært det samme uten Egil Ergas brennende engasjement, pågangsmot og alltid positive utstrålig. Sandnes SV setter stor pris på deres første og foreløpig eneste æresmedlem.

Her overrekker Hallgeir Langeland (til høyre)diplom til æresmedlem Egil Erga med Jan Refsnes til venstre.

Landets første uravstemming Foto: Christine Dancke

Troms SV heldt ei rådgjevande uravstemming om leiarvalet i SV. Det er fyrste gong ei uravstemming har vorte nytta i samband med eit leiarval i Noreg. Fylkesårsmøtet tolka dette resultatet når dei valte landsmøte­delegasjon.

Førtifem prosent av medlemmane i Troms deltok i uravstemminga. Generelt kan ein seie at dei små lokallaga hadde større deltaking enn dei store laga. Troms SV vil og la medlemmane avgjere stortingsnominasjonen for valet i 2013 gjennom uravstemming.

Valgduell: Troms SV heldt som fyrste parti i Noreg uravstemning om leiarvalet i SV.

Arrangerte regionkonferanse om Jernbane

I februar arrangerte SV i Aust –og Vest-Agder, Telemark og Vestfold en konferanse om framtidas jernbane­satsing. Blant innlederne var Terje Grennes, leder av utredningen om Inter City-satsing på Østlandet, Tom Stillesby som har vært leder av Lyntogutredningen – samt Hallgeir Langeland – Stortingets største t­ ogentusiast og SVs medlem i Transportkomiteen.

Inter city sats­ingen på Østlandet handler om en kraftig opp‑ rustning av jernbanenettverket mellom byene i området.

Utredningene om Inter Citysatsingen og lyntog går nå til høring, med en frist til i slutten av juni i år.

Formålet med konferansen var å få til en enighet mellom de fire fylkene om hva SVere i disse fylkene synes er ­viktig.

Konferansen endte i følgende ­oppsummering: •

Utbygging av Inter City- dobbeltspor gjennom Vestfold til Porsgrunn må ha høyeste prioritet.

•

Dernest må det bygges en sammenkopling fra Vestfoldbanen til Sørlandsbanen.

Fylkesleder i Telemark SV, Rolf Jørn Karlsen, var blant de mange engasjerte deltagerne på jernbanekonferansen.

18

internajonalt

Venstre Om nr. 1/2012

Samarbeider med El-Salvador

Foto: Mona Wærnes

El Salvador:

Flere kvinner skal med: SV skal hjelpe vårt søsterparti i El Salvador til å få opp kvinneandelen og videreføre likestillingsarbeidet.

SV har fått 2,2 millioner kroner i støtte fra NORAD til demokratisamarbeid med FMLN i El Salvador. Prosjektet har som mål å styrke medlemmenes deltakelse i FMLN og støtte demokratiet i El Salvador, og skal vare fra 2012 til 2014. FMLN blir dermed en av SVs viktigste prosjektpartner i de neste årene.

Av Thomas Johansen, prosjekt‑ koordinator for SVs demokrati‑ prosjekt med FMLN

Venstresida har lang tradisjon for solidaritet med Latin-Amerika i deres kamp for demokrati og rettferdighet.

SV og SU støttet sandinistene i Nicaragua, URNG i Guatemala og FMLN i El Salvador i kampen mot diktaturene på 70 –og 80-tallet. I El Salvador ble en fredsavtale underskrevet i 1992 mellom ARENAregjeringa og FMLN. Da var 12 års borgerkrig, med over 70 000 tapte liv, over. Guatemala fikk sin freds‑ avtale i 1996, etter forhandlinger i Oslo mellom URNG-geriljaen og de militære. Når fredsavtalene ble underskrevet gikk de tidligere gerilja‑ organisasjonene over til å bli lovlige politiske partier, og fortsatte arbeidet for demokrati, sosial –og økonomisk rettferdighet, gjennom deltagelse i valg.

I 1999 innledet SV et mangeårig samarbeid med URNG og FMLN, med blant annet utveksling av fredskorpsere og vennskapssamarbeid

mellom lokallag. Samarbeidet med FMLN gjenopptas nå med full styrke takket være NORADs demokratimidler som er en støtteordning for de norske partienes samarbeid med partier i sør.

FMLN er et av Latin-Amerikas største venstrepartier, med omkring 100 000 medlemmer og nesten 50 prosent oppslutning ved forrige valg.

FMLN er unikt i Latin-Amerika.

Partiet har gått fra å være en geriljaorganisasjon til å vinne makta i landet gjennom demokratiske valg.

Tidligere journalist og FMLNs presidentkandidat Mauricio Funes vant presidentvalget i El Salvador i 2009. Han satt da sammen en sentrum-venstre-regjering med deltakelse fra FMLN, det mindre sosialdemokratiske partiet CD og flere andre grupperinger.

Samarbeidsprosjektet mellom SV og FMLN er utviklet av begge partier i fellesskap. Selv om prosjektets mål og aktiviteter først og fremst er rettet

mot FMLN, dreier det seg om utfordringer som også er relevante for SV. Prosjektet skal for eksempel gjøre en forskjell for kvinners og ungdoms deltakelse, faglig-politisk arbeid og miljøpolitisk organisering i FMLN. Til tross for at rundt 53 prosent av El Salvadors befolkning er kvinner, utgjør kvinnene kun 42 prosent av FMLNs medlemmer. Gjennom FMLNs kvinnepolitiske utvalg skal prosjektet bidra til å bevisstgjøre partiorganene om likestilling og gjennomføre kursing og kampanjer for kvinners deltakelse i partiet.

Målet er å øke kvinnedeltakelsen i partiet, slik at minst 35 prosent av FMLNs kandidater i kommunestyrene i 2014 er kvinner.

Tilsvarende ønsker de økt ungdomsdeltakelse i partiet. SU har ansvaret for ungdomsdelen av prosjektet fra norsk side. Prosjektet vil også bidra til oppretting og skolering av lokale miljøpolitiske utvalg i El Salvador.

Prosjektet skal også sørge for utveksling av kunnskap og synspunkter mellom SV og FMLN om bruk av deltakende metoder, demokratimodeller og internasjonal politikk. Samt utveksle observatører til valgene i El Salvador og Norge i 2012, 2013 og 2014. I mars deltok derfor tre SVere –fra Vestvågøy, Nordre Aker og Nesodden –som observatører ved det salvadoranske kommune –og parlamentsvalget.

• Hovedstad: San Salvador • Areal: 21 041 km2 (omtrent som Nord-Trøndelag fylke) • Fredsavtale: Siden 16.01.92

(borgerkrig 1980-92).

• Befolkning: ca. 6 millioner (2012).

I tillegg bor ca. 2 millioner salva- doranere i USA. • Andel av befolkning under fattig- domsgrensa: 37,8 % (2009).

• Den fattigste 10 % har 1,6 % av inntektene.

• Den rikeste 10 % har 36,3 % av inntektene (2007).

• Penger sendt hjem fra salva‑ doranere i utlandet utgjorde 17 % av BNP i 2011.

• Mordrate: ca. 65 drap per 100 000 innb. (4 308 i 2011) • President: Mauricio Funes, siden 1. juni 2009. Første venstreside- regjering i landets historie.

• Største parti: FMLN (sosialistisk) • Andre partier: ARENA (høyre), GANA (høyre), PCN (høyre), PDC (kristendem.), CD (sos.dem.).

• Samarbeid med Norge: Mottok direkte nødhjelp fra Norge ved flommen i 2011. Erik Solheim og en delegasjon fra UD besøkte El Salvador i januar 2012.

Demokratiprosjektet SV-FMLN • Budsjett 2012-2014: 2 190 000 kr.

• Styres av en prosjektgruppe ned- satt av SVs sentralstyre.

• Inkluderer SVs partiorganisasjon og Sosialistisk Ungdom.

• Har blant annet som mål å styrke kvinners og ungdoms deltakelse og etablere fungerende miljø‑ politiske utvalg på kommunenivå i FMLN. • Første aktivitet i 2012 var valg‑ observasjon under valget i El Salvador. Tre representanter fra SV deltok.

• Prosjektet skal også bidra til at FMLN får bedre oversikt over med- lemsmassen sin gjennom et nytt medlemsregister og større kjenn- skap til demokratimodeller og deltakende demokrati.

Du kan få vite mer om SVs arbeid med FMLN, innholdet i prosjektet og hvem som sitter i prosjektgruppa, på SVs nettsider. Du kan også kontakte prosjektkoordinatoren på e-post: helitothomas@yahoo.no

1. mai

Venstre Om nr. 1/2012

19

Kamp om naturressurser i 1. mai-aksjonen Norsk folkehjelps 1. mai-aksjon støtter i år lokalbefolkningers kamp for råderett over egne naturressurser.

For det er folk, og ikke olje, som bygger landet. SV støtter aksjonen helhjertet.

Foto: Werner Anderson

1. maiaksjonen

– SV forsvarer Norges rett til å forvalte egne naturressurser hjemme.

Gjennom 1. mai-aksjonen støtter vi folk som vil kjempe for demokratisk kontroll over naturressursene i andre land, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Demokratisk kontroll over natur‑ ressursene har vært viktig for Norges utvikling. Den norske hjemfallsretten ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Retten betyr at eierskapet til vannkraftproduksjon går vederlagsfritt fra private eiere tilbake til staten etter 60 år.

– For SV er det en bærende idé at det er fellesskapet som eier verdiene, og at godene som skapes skal tilfalle samme fellesskap. Årets 1. maiaksjon støtter folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressurs‑ ene – til beste for hele samfunnet, sier Tveitdal.

Multinasjonale selskaper kappes om kontroll over naturressurser i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I nylig uavhengige Sør-Sudan har utenlandske selskaper kjøpt opp et område tilsvarende Troms fylke. Konsekvens‑ ene er at miljøet blir skadet og at småbønder og urfolk mister sitt livsgrunnlag. Inntektene til de store selskapene kommer ikke fellesskapet til gode.

Egen råderett: Simon Taban er med i en lokal bondeorganisasjon i Sør-Sudan. Med støtte fra 1. mai-aksjonen kan de bygge landet sitt selv.

– Derfor reagerer folk i byer og på landbygda. De mobiliserer og organiserer seg for å få tilgang til og kontroll over vann og jord. De krever styring over mineral– og olje‑ ressursene. Kravet er demokratisk samfunnskontroll. Ressursene skal komme alle til gode, sier Tveitdal.

Norsk Folkehjelp hjelper folk å organisere seg slik at de selv kan kjempe for sine rettigheter.

– SV vil stille krav til norske sel‑ skapers investeringer både i Norge og i utlandet, og vi vil støtte folks kamp for demokratisk kontroll over naturressursene sine. Det er folk som forandrer verden, sier Tveitdal

og oppfordrer alle SV-medlemmer til å støtte årets aksjon.

Slik kan du bli med!

• Ta initiativ til en innsamling på din arbeidsplass.

• Be lokallaget ditt støtte aksjonen og rekruttere bøssebærere.

• Arranger et tema-møte.

Norsk Folkehjelp kan bistå med foredragsholdere.

• Nevn 1. mai-aksjonen i appeller og taler.

Fakta om 1. mai-aksjonen: • Arbeiderbevegelsens årlige innsamlings –og solidari‑ tetsaksjon • Gi til kontonummer: 9001 08 76000 • Givertelefon (200 kr): 820 44 750 For mer informasjon se Norsk Folkehjelp sine nettsider: www.folkehjelp.no/1mai For bestilling av materiell og innsamlingsbøsser kontakt Norsk Folkehjelp på e-post: arest@npaid.org

Foto: Hilde Maisey

SV-talere på 1. mai Også i år blir våre toppfolk å finne på 1. mai-talerstoler over hele landet.

Audun Lysbakken Drammen

Heikki Holmås

Inga Marte Thorkildsen Elverum

Alf Holmelid Lillesand

Silje Schei Tveitdal

Geir Ketil Hansen

Stord

Bård Vegar Solhjell Narvik Akhtar Chaudhry

Son/Vestby

Hallgeir Langeland Haugesund Karin Andersen Hamar Kristin Halvorsen

Levanger og Steinkjer

Mosjøen Sortland

Aksel Hagen Nord Odal Ingrid Fiskaa

Rjukan

Snorre Valen

Skedsmo

Da Venstre om gikk i trykken var det fortsatt sentrale talere som ikke er helt avklart med talested. For oppdatert info om våre talere på 1.mai se: sv.no

20

Organisasjon

Venstre Om nr. 1/2012

Foto: Aleksander Myklebust

Slik lagar ein grunnskuleringskurs lokalt 1. Finn nokre aktuelle datoar og send desse til kurs@sv.no slik at partikontoret kan finne ein kurslærar til deg.

2. Inviter alle medlemmane frå laget ditt og inviter gjerne medlemmane i nabolaga og, slik at ein samlar flest mogleg.

3. Registrer kurset hjå www.svsf.no og få 300 kroner i tilskot.

4. Skaff eit lokale med projektor. Så lenge kurset er registrert som studietiltak hjå studieforbundet, har ein krav til å låne offentlege undervisnings‑ lokale gratis.

5. Sett på kaffi.

6. Velkommen til kurs.

Ut å halde kurs: Om lag 25 personar fekk ei intensiv kursleiartrening under landmøtet til SV nyleg. Her snakkar SU-leiar, Olav Magnus Linge.

Grunnskolerings-kurs i gang I tråd med arbeids –og organisasjonsplanen har SV sentralt utarbeidd eit nytt skuleringopplegg for å styrke organisasjonen og heve kunnskapen i alle ledd. For å kvalitetssikre denne skuleringa, utdannar ein no om lag 60 kurshaldarar som er klare til å reise rundt i landet og halde kurs.

Av Kristian Fjellanger

Første kursleiarkurs gjekk av stabelen samstundes som det ekstraordinære Landsmøte på Lillestrøm.

Om lag 25 personar frå heile landet var samla til 3 dagar med skulering. Ei av dei var Henriett Røed frå Nøtterøy i Vestfold.

–Eg ville gå på kursleiarkurs for å bli ein betre og meir profesjonell kurslærar. Eg har halde fleire kurs før, men ynskjer å utvikle meg. Eg lærte mykje desse dagane, men særskild bra var Unni Kirstin Skagestad som snakka og hadde praktiske oppgåver innan retorikk og korleis å kommunisere med kursdeltakarar, seier Henriett Røed.

SV har som mål å i løpet av året, arrangere to grunnskuleringskurs i kvart fylke for å kunne gje eit opplæringstilbod til flest mogleg.

–Me vonar at mange lokallag ynskjer å skipe slike kurs både for nye medlemmer og tillitsvalde, men og for røynde partifolk som ynskjer ei oppfrisking og ein god debatt. Ein kan søke støtte frå organisasjonsfondet om å dekkje utgiftene for kurset, så det er ingen grunn til å vente, seier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Det var stor entusiasme blant deltakarane på kursleiarkurset til å reise ut i organisasjonen.

–Eg kjenner meg meir eller mindre klar. Eg skal berre halde kurset nokre gongar for meg sjølv i spegelen, så er eg parat til å reise kor det skal være i landet, avsluttar Henriett Røed.

Grunnskuleringa går over åtte timar, og er sett saman av fire ulike modular, som også kan haldast som frittståande kurs. Passar fint å gjere på ein laurdag eller over 2 kveldar.

• Ideologi og historie – ein introduksjon til SV sitt ideologiske grunnlag og vår politikk.

• SV sine hovudsaker – ein gjennomgang av dagsaktuelle saker, kva meiner me?

• Lokallaget i sentrum – korleis og kvifor politisk og praktisk arbeide i lokallaga.

• Økonomi og administrasjon i lokallaget – formelle krav og økonomiske rammer for lokallaget.

Ta kontakt med SV sentralt på kurs@sv.no for mer informasjon og støtte. kristian.fjellanger@sv.no

Organisasjon

Venstre Om nr. 1/2012

21

Studiesirkler, voksenopplæring og fyrstekake Vet du hvor mye fyrstekake man får kjøpt for 300 kroner? Det er ganske mye kan styreleder i Sosialistisk Venstrepartis studieforbund, Kristian Fjellanger fortelle.

Tidsramme Kurset/studietiltaket må til sammen vare i minst åtte klokketimer. Det er ingen regler for hvor mange ganger en skal samles, så lenge det totalt blir minst åtte timer. Pauser på 15 min per time er inkludert i dette.

På SVs ekstraordinære landsmøte nylig hadde han kjøpt fyrstekake for 300 kroner, slik at landsmøte med sine egne øyne kunne se hvor mye dette utgjorde, når studieforbundet hilste landsmøte.

Deltakerantall Studietiltaket må ha minst 2 deltakere for å få utbetalt støtte.

Deltakerantallet beregnes kun ut fra deltakere som har deltatt på minst 75 prosent av opplegget.

–Jo flere kurs og studietiltak vi får registrert, jo større rammer får studieforbundet til å kunne yte støtte, utarbeide kursmateriell og jobbe for mer og bedre skolering i organisasjonen, sier Fjellanger.

Åpenhet Alle kurs må være åpne og offentlig kunngjort, for eksempel på lokal‑ lagets nettside eller facebookside.

Hva er et studietiltak og hva skal til for å motta støtte?

Et studietiltak kan være alle SV og SU sine ulike skoleringsopplegg, men også styre – og medlemsmøter med et faglig innhold. Det som er viktig er at man oppfyller kravene til voksenopplæring. Man kan gjennomføre et studietiltak, med eller uten lærer.

Slik gjør du: Alle studietiltak må meldes inn på forhånd og godkjennes av SVSF. Send inn innmeldingsskjema og studieplan. Send inn ferdigmeldingsskjema og frammøteliste etter kurset er avsluttet.

Studieplan Alle kurs må ha en godkjent studieplan. For SVs grunnskolering er det utarbeidet en egen studieplan man kan sende med innmeldingsskjemaet.

Dersom dere ønsker å utarbeide et eget kursopplegg må dere fylle ut studieplanskjemaet som ligger på www.svsf.no. Planen må inneholde kurstittel, kursets læringsmål, innhold, arbeidsformer, materiell, målgruppe og tidsramme.

Kursbevis Alle deltakere som fullfører studie‑ tiltaket skal få et kursbevis. Dette skal inneholde studieforbundets navn, deltakerens navn, innholdet i kurset, kursets omfang og læringsmålene i

Foto: Arun Ghosh

– I dag er det sånn at man får 300 kroner for hvert gjennomførte studietiltak som er registret i studiefor‑ bundet. Det høres jo kanskje ikke så mye ut, men alle vet at en studiesirkel er bedre med fyrstekake til kaffen, enn uten, ler Kristian Fjellanger.

Mye kake: Det blir mye kake for kr 300. Her har Robert Kippe fra SVs stortings‑ sekretariat huket tak i omtrent halvparten av fyrstekakeberget man får for denne summen. Men aller viktigst: Vi blir en bedre skolert organisasjon når vi arrangerer flere kurs og studiesirkler.

kursets studieplan. En mal for kurs finner dere på www.svsf.no Tilskuddssatser Foreløpig vil man motta en fast sum på kr 300, –pr kurs. Det er likevel

viktig at dere melder inn alle de faktiske timene, da dette er grunn‑ laget for neste års tildeling. Dersom studieforbundet samlet klarer å øke studietimetallet vi rapporterer inn kan vi øke satsene for utbetaling. kurs@sv.no

Vi oppfordrer våre medlemmer til å følge partiledelsen på sosiale medier.

facebook.com/audunlysbakken

facebook.com/ingamarte

facebook.com/bardvegar

facebook.com/silje.tveitdal

@audunlysbakken

@IngaMarte

@bardvegar

@SVsilje

Nestleder

Foto: Åsgeir Almvik

Foto: Stig Marlon Weston

Foto: Stig Marlon Weston

Foto: Scanpix/Statsministerens kontor

Leder

Nestleder

Partisekretær

Organisasjon

22

Venstre Om nr. 1/2012

Trygg og inkluderende organisasjon Når SV nå er i gang med å bygge organisasjonen er det desto viktigere at vi er bevisst vår egen partikultur.

–Målet må være at SV skal være et åpent, trygt og inkluderende parti, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Av Olivia Corso Salles

–Når vi i SV velger personer som har tillitt fra medlemmene og skal utøve makt og autoritet på vegne av partiet, gir det partiet et ansvar for å sørge for at denne makten ikke misbrukes, sier Tveitdal.

Hun mener de voksne har mye å lære av ungdommen.

–Ungdomsorganisasjoner har jo ofte en bedre skoleringskultur enn de voksne. Det er jo naturlig når de har så stor utskifting, men her har vi mye å lære. Både for å bygge kompetanse, men også for kunne ha et parti der

alle kan bidra og føle at de er med på laget til, sier Tveitdal.

I forbindelse med vår nye organisasjonsplan, mener Tveitdal at det blir viktig å se på helt konkrete tiltak.

–Lederskolering er noe vi kommer til å prioritere fremover. Da vil også kultur og roller være et naturlig tema, sier partisekretæren.

–Det er for eksempel viktig at det på alle politiske arrangementer i SV er en ledelse tilstede med særlig ansvar for å følge opp unge SV-medlemmer.

Det er et ledelsesansvar å unngå at personer under 18 år tilbys alkohol, og det er et ledelsesansvar å unngå at unge medlemmer opplever ubehagelige situasjoner på våre arrangementer, avslutter Tveitdal.

Foto: Stig Weston

Tveitdal mener at når en organiserer mange unge mennesker, så gir det et ekstra ansvar for å skape trygge møteplasser der alle kan delta.

Trygt parti: SV skal være en trygg og inkluderende organisasjon, også for unge medlemmer.

SUs tips –Vi har alltid styreskolering for alle nyvalgte fylkesstyrer, hvor vi blant annet snakker om hva det innebærer å være ledelse, sier nestleder i SU Ebba Boye.

Når det kommer til alkohol på SV-arrangementer der SUere også deltar, tror Boye det er viktig å være bevisst denne problemstillingen.

–Det bør generelt være et større fokus på dette på fylkesårsmøtene.

Før middag kan man for eksempel minne folk på fra talerstolen, om at det ikke på noen måte er lov å gi alkohol til mindreårige, sier Boye.

I april skal SVs landsstyre behandle retningslinjer for trygge møteplasser i SV. ocs@stortinget.no

Kommuneeksperter:

Lager nytt nettverk SVs sentralstyre har nå opprettet ei kommunalpolitisk arbeidsgruppe. Gruppa skal være en ressurs for partiets sentrale organer og bistå lokalt med ulike problem‑ stillinger man møter på i fylkes- og kommunepolitikken.

Kommunenettverk: Lars Egeland er leder av en ny kommunalpolitisk gruppe. Han vil gjerne ha innspill om alt som har med kommunepolitikk å gjøre.

Kontaktinfo: Navn

Telefon

E-post adresse

Lars Egeland, leder

901 94 838

lars.egeland@hioa.no

Kirsten Hasvoll

909 35 244

kirstenhasvoll@gmail.com

Ivar Johansen

906 61 520

post@ivarjohansen.no

Christian Hintze Holm

918 35 815

christian.holm@online.no

Hanne Kvifte Andresen

926 28 115

hka_86@hotmail.com

Ingrid Opedal

907 80 534

ingrid.opedal@gmail.com

Gruppas mandat: Gruppa skal fungere som rådgivende organ for stortingsgruppa, fylkes – og lokallag og partiet forøvrig, i kommunalpolitiske spørsmål. I tillegg skal gruppa bistå arbeidet med å utvikle partiet politisk og organisatorisk.

Videre har gruppa ansvar for å koordinere SVs arbeid i Kommunenes sentralstyre (KS), samt bidra til at det tilrettelegges et opplæringstilbud for lokalt folkevalgte.

Gruppa skal opprette et nettverk som representerer en bred kompetansebakgrunn i lokalt folkevalgtarbeid og kan være bidragsytere i gruppas arbeid.

Påskenøtter

Venstre Om nr. 1/2012

23

Venstre Oms påskenøtter

Utenriksnøtter

Arbeiderbevegelsesnøtter

Foto: Stig Weston

Løsninger

1. Hva er opphavet til navnet ”palme‑ søndag”?

2. Hvorfor spiser vi egentlig påskelam?

3. Hva er den tidligst mulige datoen første påskedag kan falle på?

4. Ekte nordmenn drar på fjellet i påsken – eller gjør de egentlig det?

Omtrent hvor mange oppgir til Statistisk Sentralbyrå at de reiser bort i fire dager eller mer i påsken?

5. ”Påskeopprøret” er en viktig begivenhet i SVs historie – men er internasjonalt kjent som noe helt annet. Hva handlet det historiske påskeopprøret i 1916 om?

Kristin og Audun-nøtter

Foto: Sigbjørn Løland Torpe

Foto: Arun Ghosh

1. Hva betyr ordet ”Taliban”?

2. Hvem er Jalal Talabani?

3. Kina (1,3 mrd.), India (1,2 mrd.) og USA (310 mill.) er verdens tre mest folkerike land. Men hvilke land er de tre neste på lista?

4. Hvem regnes som verdens første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode?

5. Hvorfor fikk John Hume og David Trimble Nobels Fredspris i 1998?

Foto: Hallvard Indgjerd

Foto: sondrekv / wikimedia

Ekte påskenøtter

1. Hvilken bistandsorganisasjon var Spania-hjelpen en forløper til?

2. Hvor mange medlemmer har LO? 3. LO består av 22 medlemsforbund, og Fagforbundet er det største med ca. 315.000 medlemmer. Men hva heter LOs minste forbund?

4. I hvilket år ble 1. mai første gang feiret som arbeidernes internasjonale kampdag?

5. To redaktører var spesielt sentrale i tidsskriftet Orientering, som regnes som en forløper til Sosialistisk Folkeparti (og senere SV).

Finn Gustavsen var den ene. Hva het den andre, som ville fylt 100 år i år?

1. I hvilken by er Kristin Halvorsen født?

2. I 1996 gav Halvorsen ut en bok sammen med Kristin Aase (Krf) og Kristin Clemet (H). Hva handlet den om?

3. Hvem har aldri vært leder av Sosialistisk Ungdom – Kristin eller Audun?

4. En av de to har studert kriminologi, en har studert fransk.

Hvem studerte hva?

5. Hvilket nummer i rekken av SV-ledere er Audun Lysbakken?

ble ekskludert fra Ap.) Berge Furre og resten av Sosialistisk Studentlag penpolitikk, og endte med at senere SV-leder 1958 var et opprør mot Arbeiderpartiets atomvå(Og for deg som lurer: Det norske påskeopprøret i kampen for irsk selvstendighet. ken 1916. Det regnes likevel som et vendepunkt i

Halvorsen.

tiske styret i Irland, og varte i seks dager i pås-

Furre, Theo Koritzinsky, Erik Solheim og Kristin

5. Det var et mislykket forsøk på å styrte det bri-

5. Den sjette SV-lederen, etter Berit Ås, Berge nende politikk.

Nord-Irland

gogikk, Audun har studert fransk og sammenlig-

5. Sigurd Evensmo

fredelig løsning på konflikten i

4. I 1890

5. For deres innsats for å finne en

organisasjon (NISO), med 559 medlemmer

dent i 1980)

3.Norske Idrettsutøveres Sentral‑

4. Vigdis Finnbogadottir, Island (valgt til presi-

2. 865.000

Pakistan (177 mill.)

gerkrigen

3. Indonesia (242 mill.), Brasil (201 mill.) og

det norske hjelpearbeidet under den spanske bor-

2. Iraks president

1. Norsk Folkehjelp. Spania-hjelpen organiserte

1. Elever

Arbeiderbevegelsesnøtter

Utenriksnøtter

4. Kristin har studert kriminologi og sosialpeda2000–2002.

3. Audun Lysbakken, han var nestleder i SU fra om abort og bioteknologi.

2. Boka ”Abort – en debatt for 90-årene” handlet i Telemark) 1. I Horten i Vestfold (men vokste opp i Porsgrunn

Kristin og Audun-nøtter

4. Ca. to av ti nordmenn. vil ikke skje igjen før i 2285.

22. mars. Sist gang det skjedde var i 1818, og det dag kan falle på?

3. Hva er den tidligst mulige datoen første påske2. Hvorfor spiser vi egentlig påskelam? red inn i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. at folk strødde palmegrener foran Jesus da han 1. Navnet kommer av evangelienes beretning om

Ekte påskenøtter

hvis jeg var audun...

24

Foto: stig weston

Hvorfor er et viktig at SV finnes?

– Fordi det er SV som sikrer rettferdig fordeling og miljø.

Hvilke utfordringer har du til SV? – Vi må klare å treffe hjerter og vekke begeistring for viktige verdispørsmål.

Hvilken sak brenner du mest selv for?

– Å bekjempe klasseskiller og ulikhet gjennom å gjøre skolen mer variert, praktisk og motiverende.

Skolen må gi alle en sjanse! Nå er vi i ferd med å legge om ungdomsskolen på denne måten, men det må gjennomsyre hele opplæringsløpet. Dette henger sammen med en annen ting jeg er veldig opptatt av, nemlig å øke statusen til yrkesfagene i videregående skole. Flere må velge seg til og ­g jennomføre en yrkesfagutdanning som de kan bruke senere i livet. Det er viktig for deres ­muligheter videre. Dessuten vil samfunnet trenge flere fagarbeidere framover.

Kunnskapsminister og nylig avgått leder av SV

Kristin halvorsen

Venstre Om nr. 1/2012

Hva ville du gjort hvis du var Audun Lysbakken for en dag?

Det han er i gang med å gjøre: bygge opp tilliten til SV igjen, slik at SV kommer tilbake for fullt som et slagkraftig radikalt parti med prosjekter som er viktige for hverdagen til folk.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?

– Angela Merkel – hun har en ekstremt viktig rolle framover. Fordi hun har makt, det er finanskrise og summen av innstramninger og arbeidsløshet i Europa kan prege Europa i mange tiår. I Hellas og Spania er ungdomsarbeidsløsheten på 50 prosent.

Det er farlig sløseri.

Har du noe annet på hjertet?

At jeg har vært kjempeheldig som har kunnet bruke kreftene mine som partileder i SV i 15 år.

Det har vært et stort privilegium! Takk for godt samarbeid!