Venstre om 03/11 by Sosialistisk Venstreparti

Hva nå SV? Side 4–5

Beste SVresultat

Lederkandidatene

Side 12

Side 10–11

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

3/2011

Foto: hilde maisey

Kristin takker for seg Side 6–8

Sosialistisk venstreparti Returadresse: Akersgata

35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

leder

Duket for klimakamp

SV bygger veien videre

Foto: Maria S. Rausandaksel

Regjeringen er i gang med sin kanskje aller viktigste sak: klimameldingen. Her blir det klart hvordan Norge skal kutte store mengder klimagassutslipp. Av Audun Garberg

Druknet sommerens ferieidyll i kraftige regnskyll? Framtidsværet blir villere og våtere, men klimaendringene kan bremses. Derfor skal SV kjempe for tøffere tiltak i regjeringens klimamelding. Innen 2020 skal Norge redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent. Da klimaforliket ble inngått en vinterdag i januar 2008, var partiene enige om at to tredjedeler av utslippskuttene fram til 2020 skulle skje i Norge. Hvordan klimagassutslippene skal kuttes, vil bli klart når Regjeringen presenterer sin klimamelding neste år.

Frå Valgkampen i Rana: Hilde, Marit og Johanne i Rana SV.

– Vi må kutte store mengder klimagasser i alle sektorer. Særlig utfordrende er utslippsveksten fra petroleumsvirksomheten. Vi har klart å få ned utslippene fra industrien og stabilisert utslippene fra vegtrafikken. Men utslippene fra olje- og gassektoren stiger, og gapet til klimamålet for 2020 øker. Oljesektoren kan ikke lenger få fortsette å pøse på med utslipp, fastslår miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

SV har fått over 1000 nye medlemmer i løpet av valgkampen, og SU er i vekst. Viljen og motivasjonen til å reise SV blant partiets medlemmer og tillitsvalgte er stor, men vi vet at vi har en jobb å gjøre. I dialog med partiorganisasjonen vil jeg jobbe fram en ny arbeids- og organisasjonsplan som skal vedtas av landsstyret i slutten av november. Lista er lang over SVs store og små gjennomslag gjennom seks år i regjering. Men vi får ikke stemmer på det vi har gjennomført. En av de opplagte grunnene til at vi mistet oppslutning i lokalvalget er at SVs prosjekter framover ble for uklare for mange. Fram mot stortingsvalget blir det vår hovedoppgave å meisle ut de nye store rødgrønne prosjektene. Avstanden fra SV i regjering til våre egne medlemmer har kanskje blitt for stor. SVs gjennomslag i regjering står ikke på Kristin Halvorsens forhandlingsevner eller argumenter overfor Jens Stoltenberg. I politikken er det kjøttvekta som teller. Ikke bare i form av antall stemmer, men også i forhold til drahjelp fra gode alliansepartnere. Dette kom klart fram da vi vant den første kampen om Lofoten. Vi vant fordi vi klarte å ta i bruk hele partiapparatet, og ikke minst fordi vi stod i allianse med miljøbevegelsen, folkeaksjonen, fiskeriorganisasjoner og turistnæringen. Vi kan jobbe som vi gjorde med Lofoten i flere saker. Det vil skaffe oss sterke allianser, gjøre oss tydelige overfor velgerne og gi oss økt politisk gjennomslag. Dette gjelder for eksempel i asylpolitikken. Vi må jobbe mer sammen med organisasjoner, alliere oss, snu opinionen og vinne politiske seire. På samme måten må vi samarbeide enda tettere med fagbevegelsen. SVs arbeidsgivergaranti var en god sak i valgkampen. Men vi organiserte ikke arbeidet vårt med denne saken effektivt nok til at vi vant velgere i fagbevegelsen.

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

Høyresidas mål fram mot 2013 er et minst mulig SV, helst under sperregrensa. Det er den beste garantien for borgerlig flertall. Konsekvensene vil bli større forskjeller mellom folk, et gammeldags fokus i utenrikspolitikken, dårligere vern av ansatte, og en langt mindre ambisiøs miljøpolitikk. På Rennesøy i Rogaland sitter SV nå i kommunestyret for første gang. Ferske SV-medlemmer har tatt initiativ, stiftet lokallag og vunnet valget. I et blå-blått kystsamfunn på sørvestlandet vant SV fram. Jeg skal dit på studietur for å lære - og så skal jeg sammen med medlemmene bygge partiet videre. Lokallagene er grunnmuren i partiet. Til våren skal partiet avholde ekstraordinært landsmøte, hvor en ny leder skal velges. Men minst like viktig som hvem som skal lede SV framover blir prosessen med å skape de nye politiske prosjektene SV skal presentere for velgerne. Jeg gleder meg til debatten om veien videre. hilsen Silje Schei Tveitdal

Venstre Om nr. 3/2011

Være eller ikke være Regjeringen er i gang med klimameldingen, og det kommer til å bli harde drakamper om hvor mye som kan kuttes, og hvem som skal kutte. – En god klimamelding er et være eller ikke være for denne regjeringen. Norge må ta ansvar for å kutte egne klimagassutslipp, og kan ikke bare stole på at alle andre gjør det, sier Snorre Valen, miljøpolitisk talsperson for SV. Dyrere utslipp Miljøvernminister Solheim ønsker å gjøre det dyrere å slippe ut CO², og mer lønnsomt å investere i utslippsreduserende tiltak. Selv om oljeindustrien står for de største utslippene i Norge, må alle sektorer kutte for å oppfylle klimamålene. Blant de tiltakene Solheim vurderer er å: • • • • •

Styrke satsingen på kollektivtransport Opprette et klimafond Øke produksjonen av biogass Gå over fra fossile til fornybare energiformer Utnytte energien mer effektivt enn i dag

– Miljøverndepartementet er en pådriver, men virkemidlene for å kutte de nasjonale utslippene ligger i hovedsak hos andre, som Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunaldepartementet og Samferdselsdepartementet. Vi er altså prisgitt at andre tar ansvar. Og i dag er det en sterk tendens i mange næringer og interesseorganisasjoner til å peke på at andre må ta ansvar, sier Solheim som ikke legger skjul på at det blir en tøff jobb å få gjennom en offensiv klimamelding. audun.garberg@md.dep.no

Trenger store strukturelle grep: - Jeg er allergisk mot liksomtiltak, som kan være snille og fine, men som ikke reduserer utslippene i det hele tatt. Det må store strukturelle grep til, sier Erik Solheim, her avfotografert med solcellepaneler.

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 9 200

Redaksjon: Tone Foss Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Katrine Gramnæs, Marthe Høyer, Lars Kolltveit Lene Aure Hansen, Ketil Raknes, Thor Egil Braadland og Olivia Corso Salles. Korrektur: Arnt-Even Hustad Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

Venstre Om nr. 3/2011

intervjuet

Rød valgvind i Danmark Med SVs tidligere partisekretær Turid Leirvoll i spissen, har SVs søsterparti i Danmark kommet i regjering for første gang.

Hvem: turid leirvoll Hva: partisekretær SF hvor: Danmark

Foto: SF

Av Ketil Raknes Lykkelig for ny regjering: Partisekretær i danske SF, Turid Leirvoll, er glad for at man endelig har greid å kaste den borgerlige regjeringen og at SF er del av den nye sentrum-venstre regjeringen.

Turid Leirvoll var partisekretær i SV fra 1993 til 2001. Bare ett år senere tok hun på seg jobben som partisekretær for Sosialistisk Folkeparti (SF) i Danmark. Leirvoll har dermed hatt gleden av å være en del av både SV og SFs vei til regjeringsmakten, og mener de to partiene har lært av hverandre. – SFs alliansebygging og arbeid med å bygge et troverdig alternativ på venstresiden har vært inspirert av den jobben SV gjorde for å lage det rødgrønne alternativet i Norge. Vår partileder, Villy Søvndal, har hele tiden tett kontakt med Kristin Halvorsen og har utvekslet erfaringer og ideer, forklarer Leirvoll. Til tross for at SF gikk ned fra 13 til 9,2 prosent i en tøff valgkamp har de flertall i Folketinget sammen med Sosialdemokratene, de mer borgerlig orienterte Radikale Venstre og Rødts søsterparti Enhetslisten. Rettferdig skatteminister Den nye regjeringen, som består av SF, Radikale Venstre og Sosialdemokratene, la nylig frem en regjeringsplattform. Flere kommentatorer har påpekt at den nye regjeringen vil føre «blå økonomisk politikk» på grunn av samarbeidet med Radikale Venstre.

Millionærskatten er lagt på hyllen og Sosialdemokratene og SF har akseptert at det ikke er flertall for å reversere kuttene i den danske AFPordningen. Men Leirvoll mener at Danmark nå tar et skritt til venstre. – Det vil bli skatte og avgiftsøkninger på rundt sju milliarder bare i 2012 og 2013. Det vil gi mer penger til velferd, og vi har fått gjennomslag for å fremskynde offentlige investeringer på ti milliarder kroner for å kickstarte dansk økonomi, forteller hun.

«Vi skal stå i spissen for å gjøre Danmark til verdens ledende miljønasjon» Hun understreker også at den kommende skattereformen skal bidra til omfordeling og SFs nye unge skatteminister, Thor Möger Pedersen (26), vil lede det arbeidet. – Hele målet med skattereformen vil jo være å redusere noen av de ulikhetene som har utviklet seg i Danmark etter ti år med borgerlig styre. Det er jo klart at dersom en skal senke skatten for vanlige arbeidstakere så må de på toppen betale mer.

Regjeringsplattformen slår også klart fast at å redusere ulikhetene i Danmark er et av hovedmålene for den økonomiske politikken, sier hun. Inspirerer Europa Leirvoll mener den danske sentrumvenstre koalisjonen kan ha sterk innvirkning på andre europeiske land siden Danmark er medlem av EU. Den bryter også med den klare høyrebølgen som har vært i Europa på 2000-tallet. På slutten av 90-tallet satt sentrum-venstre med regjeringsmakten i 12 av 15 EU-land. I dag sitter sentrum-venstre med makten i bare 5 av 27 medlemsland. – Det nye regjeringssamarbeidet i Danmark gir venstresiden i Europa ny giv. Både Nederland og Tyskland er interesserte i å bygge lignende koalisjoner. Bare når partiene på sentrum-venstre samler seg om felles mål og politikk har man muligheten til å slå høyresiden tilbake, forklarer Leirvoll. SF har fått seks nye ministre med en bred og tung portefølje der miljøvern, helse, næringspolitikk, skattepolitikk og utenrikspolitikk står i sentrum. Leirvoll føler seg derfor trygg på at SF vil sette et tydelig preg på den nye danske regjeringen.

– Vi skal stå i spissen for å gjøre Danmark til verdens ledende miljønasjon, og er fornøyd med at store deler av SFs næringspolitikk er blitt en del av regjeringserklæringen. I helsepolitikken skal vi ha en stor satsing på forebygging for å bedre helsen og bremse den enorme veksten i helseutgiftene, forteller Leirvoll. At SFs leder Villy Søvndal er blitt utenriksminister betyr også at SF får sette sitt tydelige stempel på både utenrikspolitikken og Danmarks internasjonale image. – Etter ti år som haleheng til Bush er det utrolig viktig å vise frem en aktivistisk og mer uavhengig dansk utenrikspolitikk som har fokus på kamp for demokrati og sterkere nordisk samarbeid, avslutter Leirvoll. ketil.raknes@sv.no

VEIEN VIDERE

Venstre Om nr. 3/2011

Hva nå SV? Resultatet for SV i høstens valg var begredelig. Vi har spurt noen av våre egne og noen av våre allierte om tips om hvor veien skal gå videre for partiet.

Alvorlig stemning: På valgvaken til SV på Rockerfeller i Oslo da resultatene for SV ble tydelige.

Hvor og hvordan går SV videre? I alle tilfeller vil miljøpolitikken være en viktig del av debatten. Det viktigste spørsmålet bør ikke være om miljø skal være kjempeviktig eller kjempesuperviktig for SV i tida framover. Nei, viktigst er hvordan SV sammen med andre kan gjøre miljø viktigere for flere velgere. Jeg mener det er viktig at miljøpolitikken integreres i en helhetlig visjon for samfunnsplanlegginga. SV må bidra til å gjøre miljø til noe annet enn en særinteresse, men heller noe som kan utfordre de virkelige store og mektige særinteressene som fins i oljelobby og veilobby. Så hvordan gjør vi det? Jeg tror vi må gjøre miljøpolitikken mindre komplisert. Folk flest faller av i tekniske debatter om CO²-fangst, elektrifisering, grønne sertifikater osv. Miljø er solidaritet – med verdens fattigste og med kommende generasjoner.

Kva no, vesle parti? I det eg skriv desse linene, har femten asylsøkjarar vore to døger i Johanneskirken i Bergen - dei er papirlause, ureturnerbare, einslege, familiefedrar, frå Afghanistan, Iran og Kurdistan. Dei sveltestreikar, dei prøver å mobilisera for ein asylpolitikk som ikkje sender menneske ut til redsle, fengsel og død. Noregs asylpolitikk er human einast om vi samanliknar oss med «gamle» Danmark, tenkjer eg her eg sit. Og vi, partiet som vil at Noreg skal vera eit humant og solidarisk og inkluderande samfunn også når vanskane melder seg, vi driv ikring sperregrensa.

miljøpolitiske prosjekter utvikles. Men retorikken hjelper lite hvis vi ikke får til handling som viser at SV mener alvor. Nyårets klimamelding blir prøvesteinen. Da må de kraftfulle tiltakene som merkes og som monner komme på plass. Og der miljøet måtte tape, kan det ikke være SVs jobb å forsvare dårlig Ap-politikk. Det må være tydelig for all verden hvilke slag SV har vunnet, og hvilke slag som bare vil bli vunnet hvis SV og resten av miljøpartiene får økt oppslutning.

Dessmeir: inga lettvint løysing er i sikte for å byggja SV stort og sterkt. Vi har mist «eigarskapen» jamvel til skulen som tillitssak, og vi kavar når det gjeld miljø - kven skulle ha trudd det? Talet på fattige aukar med SV i regjering, talet på milliardærar likeeins. Og vi som er tillitsvalde, er det slik at vi dyrkar tapa og avmakta heller enn sigrane, og ikkje ser den skilnaden SV utgjer i regjering, med seks prosents oppslutnad?

«Jeg tror vi må gjøre miljøpolitikken mindre komplisert»

Jeg tror vi må gjøre de konkrete miljøsakene til verdispørsmål, både de nære, håndgripelige tingene, som jernbane eller avfallsgjenvinning, og de mer abstrakte, som utvinningstempo og CO²-fangst. Og SV må være et viktig miljøpolitisk verksted, der nye, gode

Kva i all verda er det som gjer at folk røystar AP når dei er skuffa over SV - ein slags politisk masochisme? Raudt går attende saman med oss, er det då slik at dei potensielt radikale ikkje vil ha det skikkeleg radikale?

Nei, eg sit ikkje fast i mismot, sjølv om SV i Bergen skal driva sosialistisk politikk med tre representantar av 67 i neste periode, med mindre pengar og færre ressursar på alle vis. SV har bestått fyrste prøve: som parti har vi erkjent den politiske krisa. Den organisatoriske viser seg sjølv. Krisa handlar ikkje om dårleg kommunikasjon med veljarane, den handlar om strategi, maktforståing og sjølvforståing. Vi må ikkje definera oss etter kven vi misser veljarar til - vi må definera oss ut ifrå vårt politiske grunnlag, og vi må formulera våre politiske visjonar og for den del utopiar slik at vi sjølve let oss begeistra! Og så er det faktisk slik at det er dei underprivilegerte og (det feminiserte) arbeidande folket vi skal representera, uansett om middelklassen skulle utgjera vår fremste veljargruppe. Inntil vidare får vi også grunda over at det super-urbane partiet vårt så definitivt oppnådde dei aller beste valresultata no så langt frå urbane strok som det går an å koma. Eg kjenner at eg trur det tyder godt.

Foto: Stig Weston

Foto: Ingvild Wollstad

Ola Skaalvik Elvevold, Leder Natur og Ungdom

Og dei rørslene som vi skulle henta styrke frå og bli utfordra av, kvar er no dei?

Oddny Miljeteig, Gruppeler for SV i Bergen bystyre

Venstre Om nr. 3/2011

VEIEN VIDERE

Foto: hilde maisey

Gjenreis fredspartiet SV SV gjorde et historisk dårlig kommunevalg med under 5 prosents oppslutning. Jeg har siden det deltatt på flere arrangementer i SV-regi, og fokuset er påfallende ofte på den pågående selvgranskningen internt i partiet. Det er åpenbart at det er viktig for et parti å analysere hvorfor det gikk så galt. Det som er viktig for meg er å fokusere på hva som må gjøres for at SV skal bli bedre! SV har sterke fredspolitiske tradisjoner, men noe av tilliten oppleves tynnslitt etter langvarig militær tilstedeværelse i Afghanistan og beslutningen om bombing av Libya med SV i regjering. I det kommende året har SV to klare muligheter til å gjenreises og styrkes som fredsparti: I høst skal stortingsmeldingen om våpeneksport behandles. I denne saken kan SV bryte konsensusen om enstemmige merknader. På denne måten kan SV ytre primærstandpunkt i våpenhandelsaker, skape reell stortingsdebatt om dette (for første gang på fem år), og skape et langt mer konstruktivt miljø for å etablere en mer restriktiv våpeneksport.

SV må by på flere godbiter «Hele 35 prosent av de som sa at miljø var den viktigste saken for deres stemmegivning og mente SV hadde den beste miljøpolitikken stemte på Arbeiderpartiet i 2009. Kun 22 av disse stemte på SV» (Karlsen & Aardal 2009: 144-145)

retning. Forsvaret i dag er langt på vei styrt av vår militære innsats i «out of area»-operasjoner, slik som i Afghanistan. Bård Vegar Solhjell åpnet for å lage en doktrine om kriterier for vår deltakelse i internasjonale operasjoner. Dette er en god begynnelse, men krever også en grundigere debatt om NATOs nye strategiske konsept og tilhørende forpliktelser. Om en debatt rundt dette også kan fordre en større debatt om innkjøp av JSF-flyene, er SV langt på vei til å gjenvinne den reduserte tilliten og troverdigheten som fredsparti!

Siden 2001 har SV tapt 66 % av velgerne sine til Arbeiderpartiet (ISFs velgerundersøkelser i 2005 og 20009). Ikke fordi velgerne ikke lengre er opptatt av de sakene som SV alltid har jobbet for, men fordi de ikke oppfatter oss som et tydelig alternativ til Arbeiderpartiet eller som de beste til å løse de sakene som er viktigst for folk. Siden 2001 har SVs troverdighet på skole og andre saker falt kraftig. Nå er det bare miljøsaken vi fortsatt har troverdighet på. Selv om stortingsvalget i 2009 var det første miljøvalget siden 1989, og mange mente SV var best på miljø, stemte de likevel ikke SV.

«Det som er viktig for meg er å fokusere på hva som må gjøres for at SV skal bli bedre!»

Partier vinner ikke valg med bare en sak. Norske velgere er opptatt av mange ulike saker som skole, helse, eldre, barn og familiepolitikk og samferdsel, og stemmer på de partiene som de synes er best på disse områdene. Det er det samme som skjer med meg når jeg på lørdager skal velge mellom Nidars røde eller blå sjokoladepose. Den røde posen inneholder min største

I disse dager pågår også arbeidet med Forsvarets langtidsplan for fullt. Den skal legges frem for Stortinget våren 2012. Her er det viktig at SV klargjør sine standpunkt for et nasjonalt forsvar med dertil defensiv inn-

Hva må gjøres? Vi må bli en sterkere organisasjon som er synlige i nærmiljøet, på arbeidsplassen, i skolegården og på studiestedet. Vi må også satse på skolering for å gjenreise SV som politisk verksted for radikale samfunnsforandrende ideer. Skal vi gjenvinne troverdighet i politiske saker som er viktige for folk, må vi komme med de gode gjennomtenkte og radikale ideene som utfordrer høyresida, og bidrar til å bygge et Norge hvor folk og miljø settes foran profitt. Slik kan vi overbevise folk om at dersom de ønsker en rettferdig, solidarisk og miljøvennlig verden holder det ikke å stemme AP, de må velge SV.

Foto: Stig Weston

Foto: Maren Støyva Eriksen

Hedda Langemyr, Daglig leder i Norges Fredsråd

favoritt, Troika, men Nidars blå pose har både Hobby, Stratos og de firkanta bitene med nonstop. Og siden den røde posens Troika ikke kan veie opp for den blå posens mangfold av favoritter, ender jeg opp med å kjøpe Nidars blå favoritter. På samme måte ender mange velgere opp med å stemme på blå AP selv om røde SV er best på miljø. Vi er nødt til vise velgerne at SV-godteposen inneholder flere godbiter.

Ingvild S. Reymert, Valganalytiker, bystyrerepresentant og fylkesstyremedlem i Oslo SV

KRISTIN TAKKER FOR SEG

Venstre Om nr. 3/2011

Foto: hilde maisey

Utholdende og utålmodig

«– Jeg har hatt femten utrolig spennende, lærerike og morsomme år»

1997: Kristin velges til partileder på landsmøtet. Ved siden av: partisekretær Turid Leirvoll og avtroppende partileder Erik Solheim. Foto: Britt Myhrvold/Ny Tid

2005: Kristin tar imot blomster på slottsplassen som nyutnevnt finansminister. Foto: Tom Nørbech

Venstre Om nr. 3/2011

KRISTIN TAKKER FOR SEG

Når Kristin Halvorsen ser tilbake på tiden som partileder, har hun lært en ting: – Vi i SV må være mer utholdende enn alle de andre. Et så radikalt politisk prosjekt som SV, må regne med sterk motstand også fremover, sier hun til Venstre Om. Det er femten år siden Kristin som ung småbarnsmor motvillig tok på seg ledervervet i SV. Hennes periode som partileder kunne endt etter to år. I stedet ble hun partilederen som har sittet lengst i SVs historie.

Av Katrine Gramnæs

Da Kristin Halvorsen entret scenen på SVs valgvake i Oslo 12. september i år, trodde journalistene de visste hva de skulle skrive om SV den kvelden. Men etter å ha takket alle for samhold og mobilisering gjennom valgkampen, kom Kristins overraskelse: «Jeg har for lenge siden bestemt meg for at SV må ha en ny leder før valget i 2013”, sa hun, og det ble stille på Rockefeller. Først da hun avsluttet med «…jeg blir gjerne med på laget videre selv om jeg ikke er sjef», brøt applausen løs. Krevde støtte Femten år tidligere: Da Erik Solheim i desember 1996 annonserte at han ikke ville ta gjenvalg som partileder, ble oppmerksomheten raskt rettet mot Kristin. Hun var 36 år, bodde i en leilighet på Grünerløkka med mann og to barn på fire og åtte år. Etter nesten to perioder bak seg i finanskomiteen på Stortinget, hadde hun allerede en sterk posisjon i partiet. Et samlet pressekorps fotfulgte henne og krevde svar på om hun ville stille. Kristin forskanset seg hjemme i leiligheten og nektet å svare.

– Jeg hadde ikke lyst. SV var preget av intern krangling og konflikter, og jeg hadde sett på nært hold hvor destruktivt dette var for alle. Dessuten var det nok en del som tenkte partiet kunne styres videre som vanlig, og at jeg bare skulle være et nytt ansikt utad. Det var ikke aktuelt for meg, forteller Kristin. Men Erik Solheim pekte på henne som ny leder. Og dagen etter skrev VG «SI JA, Kristin», over en helside, med oppfordringer om å bli partileder, fra partiveteranene Hanna Kvanmo, Berge Furre, Berit Ås og Stein Ørnhøi. Kristin ga seg selv tenkepause til 1. februar året etter, og skrev et brev til SVs medlemmer. Der krevde hun støtte for en ny lagånd og felles mobilisering for å få gjennomslag for SVs politikk, dersom hun skulle stille som leder.

vært i kontakt med hundrevis av SVere siden Erik trakk seg. Jeg er trygg på at det store flertallet ikke ser på meg som ei småjente som må passes på. At jeg har en selvstendig politisk plattform som folk kjenner. At jeg har bred støtte i partiet - og at mange vil være med å ta i et tak.» Tredje mai samme år ble Kristin valgt til partileder på SVs landsmøte uten motkandidater. Kristin mente allerede da at SV måtte søke politisk innflytelse gjennom et forpliktende samarbeid med andre partier. I et intervju i Nationen samme sommer tenkte Kristin høyt om et mulig regjeringssamarbeid mellom SV, Sp og Ap.

Skrekkblandet fryd Den støtten fikk hun. Dagen før hennes selvpålagte frist utløp innkalte hun til pressekonferanse og innledet med: «Det er med skrekkblandet fryd at jeg har bestemt meg for å stille til valg som leder i SV.»

Barn og unge først Som ung småbarnsmor og topppolitiker ble Kristin et symbol på den likestilte og dobbeltarbeidende kvinnen, og hadde en tilhengerskare blant kvinner langt utover eget parti. Hun snakket nært om hverdagen til folk, om «tidsklemma» og hvordan småbarnsforeldre måtte «henge i stroppen» for å rekke over alt.

I manuset hennes til pressekonferansen står det videre: «Jeg har

Kristins første valgkamp som partileder, høsten 1997, slet SV med å få

2005: Regjeringen innfører makspris i barnehagene, 2009: retten til barnehageplass lovfestes. Foto: Stig Weston

oppmerksomhet i en valgkamp som stort sett handlet om eldre og helse. SV-ledelsen måtte legge en kriseplan i siste liten. – Vi tok kontakt med SV-folk lokalt og spurte hva de var aller mest opptatt av i sine lokalmiljøer. Vi skjønte snart at det våre folk brant for var barnehager og skoler, og å utjevne forskjeller ved å gi alle barn og unge gode oppvekstvilkår. Da hadde vi budskapet for innspurten, og en tydelig kontrast til de andre partiene, forteller Kristin. Det nye slagordet lød «Barn og unge først”. Partiledelsen reiste land og strand rundt i et innleid privatfly, ikke ulik årets valgkampinnspurt med turnebussen Valgthrilleren, og klarte å redde i land litt over seks prosent på valgdagen. Partiet beholdt slag-ordet i mange år etterpå. En lærepenge Kristins tid som partileder kunne vart i to år, og ikke i femten. På det såkalte «Kosovolandsmøtet» i 1999 var frontene så steile at Kristin ikke visste om hun ville få fornyet tillit. Kristin og flertallet i stortingsgruppa hadde gått inn for å støtte NATOs krigføring mot Serbia. De mente det var en nødvergesituasjon, men mange i partiet var sterkt kritiske. – Jeg hadde en lapp i veska med avskjedstalen min. Jeg var forberedt på at landsmøtet kunne vedta at de tok avstand fra det jeg og ledelsen hadde gjort. Da ville jeg gått av, forteller hun. Kristin selv mener hun ble en bedre SV-leder etter landsmøtet i 1999. – Kosovolandsmøtet var en viktig lærepenge for meg. Jeg innså at hvis SV skal lykkes, må viktige og

2008: Kristin feirer ny ekteskapslov sammen med Torbjørn Urfjell og May Hansen. Foto: Ketil Randen/Gaysir

KRISTIN TAKKER FOR SEG

vanskelige saker diskuteres og forankres i partiet før standpunktene tas. Som leder må man være tydelig på hva som er målet. Men min strategi ble å lytte til folk og å være fleksibel på hvordan vi når de målene vi setter oss. Sofatesten Ved stortingsvalget i 2001 fikk SV 12,5 prosent oppslutning, og doblet antallet stortingsrepresentanter. Kristin beskriver dette som en nyskapende periode for SV, med mange unge talenter som tok nye initiativer og utviklet ny politikk. – Jeg tror vi kan lære noe av oss selv fra den perioden. Vi må bli flinkere til å bruke energien på å stille de store spørsmålene, diskutere med folk utenfor partiet og utvikle nye politiske prosjekter som vi skal ha gjennomslag for, sier hun.

Kristin oppfordret sine partikolleger jevnlig til å ta «sofatesten»: Å snakke med venner og familie som bare følger politikken fra sofakroken hjemme og sjekke hvordan det SV driver med blir oppfatta ute blant folk. – Vi må bevare kontakten med virkeligheten der ute. Hvis vi skal klare å gjøre det vi driver med relevant for folk, må vi være konkrete og tydelige. Og vi må lytte til folk. Ellers når vi ikke fram, sier hun. Hodet på blokka Etter at tanken om et regjeringssamarbeid med Ap og Sp hadde modnet over noen år, gikk SV i 2005 for første gang til valg på et rødgrønt

– Vi hadde aldri klart å få gjort den enorme jobben det viste seg å være, å skaffe full barnehagedekning og innføre makspris, hvis ikke hele regjeringen hadde visst at jeg hadde lagt hodet på blokka i den saken. Det var et slit å få det til. Vi måtte slåss for det i hver budsjettrunde etterpå. Men resultatet er at alle barn i dag har rett til barnehageplass, og at alle vet at det var SV som kjempet det fram, slår hun fast.

Som partileder i regjeringspartiet SV har hun til stadighet manet sine partifeller om ikke å la bildet av SV som et «tuslete taperparti» få feste seg: – Å få oss til å virke som tapere er verdens mest effektive hersketeknikk fra de som skulle ønske vi hadde mindre innflytelse. Det er opp til oss å vise hva vi har fått til og hva vi vil framover. Må være tøffere Etter stortingsvalget i 2009 gikk Kristin fra finansministerposten til å bli kunnskapsminister med ansvar for barnehager og skoler. Det vil hun fortsette med etter at hun gir fra seg lederklubba i SV. Den avtroppende partilederen angrer ikke på at hun sa ja til å stille som SV-leder vinteren for femten år siden.

– Jeg har hatt femten utrolig spennende, lærerike og morsomme år, oppsummerer hun. Men hun vil helst se framover. Nå mener hun partiet må rette fokuset mot 2013, og være forberedt på nye harde slag. – Vi i SV må være mer utholdende enn alle de andre. Det er mektige interesser som jobber for at vi skal få mindre innflytelse. Et så radikalt politisk prosjekt som SV, må regne med sterk motstand også fremover, sier hun til Venstre Om. Sånn er det å drive klassekamp! slår hun fast.

Resultatet på valgnatta i 2005 var 8,8 prosent til SV, og rødgrønt flertall. Etter intense forhandlinger dag og natt på hotellet Soria Moria, kunne Ap, SV og Sp legge fram en regjeringsplattform og presentere en ny rødgrønn regjering med fem SV-statsråder. Kristin selv ble Norges første kvinnelige finansminister og første finansminister fra SV. – Det var utrolig hva vi fikk til med vår fordelingspolitikk og det ypperste av norsk embetsverk! Vi håndterte en finanskrise med radikal motkonjunkturpolitikk som reddet mange arbeidsplasser, vi økte skattene til de rikeste og innførte etiske retningslinjer for oljefondets investeringer. Når folk undret seg over hvordan Kristin hang sammen etter intense måneder som partileder, finansminister og SVs sjefsforhandler i regjeringen, var Kristins kommentar som regel: «Jeg vil heller være godt brukt enn pent brukt».

De rødgrønne partilederne: Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete. Foto: SMK.

2011: Kristin annonserer sin avgang på SVs valgvake på Rockefeller i Oslo. Foto: Hilde Maisey.

kag@stortinget.no

Foto: hilde maisey

I denne perioden fikk SV med seg stortingsflertallet på «barnehageforliket» om å skape full barnehagedekning og makspris, og å innføre etiske retningslinjer for oljefondet.

regjeringsalternativ. Det var i TV2s partilederutspørring den valgkampen at Kristin sa: «Hvis jeg ikke oppnår full barnehagedekning, da er dere kvitt meg!» Utsagnet, som mange har lurt på om var et spontant utfall i en presset situasjon, var nøye gjennomtenkt. Og det fikk store konsekvenser.

Venstre Om nr. 3/2011

Stramt budsjett med SV-profil Av Bernt Sverre Mehammer

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Fjerning av kontantstøtten, mer til barnehage, en milliard til jernbaneutbygging, bilavgifter som gjør mindre forurensende biler billigere og satsing på barnevern og skole er hovedsakene for SV i statsbudsjettet for 2012. – Europa går gjennom en dyp øko-nomisk krise, der mange land kutter mye i sentrale velferdstilbud. Forskjellene øker, de rike blir rikere, mens folk flest får regninga, sier Inga Marte Thorkildsen, SVs finanspolitiske talsperson. Hun understreker at Norge er et annerledesland, med Europas laveste arbeidsledighet. Arbeid – 250.000 flere mennesker er i arbeid i dag enn i 2005. Forskjellene mellom folk går ned, etter over 20 år med økende klasseskiller. Mens andre land kutter, bygger vi ut velferden, sier Thorkildsen og påpeker at dette er resultat av politiske valg. Den økonomiske krisen er en trussel mot norske arbeidsplasser. Statsbudsjettet er stramt for å gjøre det lettere for konkurranseutsatt næringsliv å møte disse utfordringene. – Hensynet til arbeidsplassene er rammen for vår økonomiske politikk, sier Thorkildsen, samtidig som hun understreker at stramme rammer ikke forhindrer en god SV-profil. Barn Blant annet viser hun til at barnehagene er nøkkelen til bedre oppvekstvilkår for barn, bedre sosial mobilitet og bedre fordeling i samfunnet. Vi avvikler kontantstøtten for toåringer fordi det er bra for barna, bra for likestillingen og for integreringen. Vi viderefører maksprisen i barnehagene, fordi vi vet at pris har betydning for om barn kommer i barnehage. Barnevernet får 70 nye

Annerledeslandet: - Mens andre land kutter, bygger Norge ut velferden, sier SVs finanspolitiske talsperson Inga Marte Thorkildsen. Hun påpeker at dette er resultat av politiske valg.

stillinger i tillegg til de 400 nye som kom på plass tidligere i år for å sikre det faglige nivået i kommuner med små fagmiljøer. Mer rettferdighet – Vi gjør Norge mer rettferdig. Vi holder fast ved den skatten som i hovedsak betales av de aller rikeste menneskene i Norge, nemlig formueskatten. I stedet øker vi bunnfradraget og gjør skatten mer rettferdig, akkurat som vi har gjort flere ganger før. De som tjener minst får skattelette. Det gir bedre fordeling, og vil også gjøre det mer lønnsomt å jobbe mer for mange som jobber deltid. Og så skal vi vurdere en aktivitetsskatt for finanssektoren i Norge, fordi de må ta sin del av regningen, sier Thorkildsen. Billigere lavutslippsbiler Siden 2006 har gjennomsnittlig CO²utslipp fra nye biler gått ned 25 prosent, takket være omlegging av

bilavgiftene. I neste års budsjett fortsetter denne omleggingen for å sikre at bilparken forurenser mindre. Neste år blir det enda billigere å velge de minst forurensende bilene. Dieselbiler blir dyrere av hensyn til astmatikere og eldre med dårlig helse. Målet er å komme ned i 120 gram CO² for nye biler i 2012, og få flere biler som kan lades. Norge er på god vei, i motsetning til EU, som har utsatt sitt mindre ambisiøse utslippsmål. Mer til tog Jernbanen og NSB får 1 mrd. mer i budsjettet. Det gir rom til å starte opp byggingen av ny linje mellom Larvik og Porsgrunn og langs Mjøsa sør for Hamar, i tillegg til å holde fullt trykk på tiltak som er nødvendige for å forbedre togtilbudet i Osloområdet.

er miljøvennlig, effektivt og trafikksikkert, sier Thorkildsen. Slutt på diskriminerende fradrag I budsjettet er det også en jobbstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. – Flere skal få ta i bruk evnene sine i arbeidslivet. Med penger til ny vergemålslov er vi også nærmere ratifisering av FN-konvensjonen mot diskriminering av mennesker med funksjonshemming. – Og apropos diskriminering: Fra neste år vil det ikke lenger være mulig å få skattefradrag for gaver til organisasjoner som støtter brudd på folkeretten gjennom å finansiere bosetting i de palestinske områdene på Vestbredden, sier Thorkildsen.

bernt-sverre.mehammer@stortinget.no

– SV er opptatt av jernbane, fordi det

Ekstraordinært landsmøte 2012

Interessert i kriminalpolitikk?

Valgnatta lanserte Kristin Halvorsen at hun etter 15 år i partiets tjeneste, går av som leder av SV. SV må dermed velge ny leder, og Landsstyret vedtok i september at det skulle avholdes ekstraordinært landsmøte i løpet av første kvartal 2012.

Er du opptatt av justis- og kriminalpolitikk og vil bidra i referansegruppen SVs justisfraksjon på Stortinget ønsker å opprette? Ta kontakt med akhtar.chaudhry@stortinget eller kine.horsbol@stortinget.no

Landsmøtet er nå satt til helga 10. til 11. mars 2012. Landsmøtet vil bli avholdt på Thon Hotell Arena på Lillestrøm. Dette er samme sted som landsmøtet ble holdt i 2011. Innkallinger og sakspapirer vil bli sendt ut i henhold til frister nedfelt i vedtektene.

PARTILEDERKANDIDATENE

Venstre Om nr. 3/2011

Foto: Mona wærnes

Bredere parti: SV må bli et sosialistisk folkeparti, mer relevant i flere menneskers hverdag, skriver Audun Lysebakken.

En ny begynnelse Av Audun Lysbakken

Et alvorlig tilbakeslag kan bli en ny begynnelse. Jeg ønsker å lede SV fordi jeg tror jeg kan være en samlende partileder, i en situasjon hvor vi må fornye vår politiske plattform og forandre vår måte å arbeide på. Fornying Fram mot 2013 må vi fornye oss ved å bli dristigere på de områdene hvor mange allerede ser til oss. Vi skal være et grønt parti for miljø og kunnskap, et parti som ønsker å modernisere Norge. Kampen mot klimaendringene er vår tids viktigste sak. Den vinnes ikke med diskusjoner om kvoter og sertifikater, men med konkrete forslag om raskere tog, veier uten kø og nye arbeidsplasser basert på fornybar energi. Vi må vinne tilbake lærerværelsene og akademikerne. Vi må bruke de store endringene vi har fått til i familie- og likestillingspolitikken siden 2005 til å mobilisere kvinner til støtte for Norges feministiske parti. Og vi skal dyrke vår rolle som de fremste forsvarere av et mangfoldig samfunn, samtidig som vi er kompromissløse på våre frihetlige og sekulære verdier. Folkeparti SV må også bli et bredere parti enn i dag. Et sosialistisk folkeparti, mer relevant i flere menneskers hverdag.

Da må vi gi områder som helse og omsorg, arbeids-, nærings- og distriktspolitikk større oppmerksomhet. I 2001 hadde SV større oppslutning blant LO-medlemmer enn i befolkningen for øvrig. Nå er det omvendt, selv om SV kjemper fagbevegelsens sak i regjering. Et sosialistisk parti må ha en solid forankring i fagbevegelsen. Det handler om å være et rødt parti som går først i kampen mot konkurransesamfunnet og sosial dumping, som foreslår reformer som styrker arbeidsfolks samfunns- og hverdagsmakt. Det handler om å være partiet som hater sosial ulikhet, som forstår at store forskjeller og klasseskiller er gift for et samfunn.

SV er et kontroversielt parti. I min hjemby registrerer mange av byens rike luksusbilene sine i Bærum, fordi Bergensbiler for tiden får bokstavkombinasjonen «SV» på skiltene. Det er helt greit, vi skal ikke gjøre alle til lags. Men for et radikalt parti blir samhold ekstra viktig. Vi må ikke gjøre det lett for de som ønsker å se oss slått. Det er ledelsens ansvar å skape et partidemokrati hvor det er høyt under taket, hvor alle når fram med kritikk, hvor det stadig pågår politikkutvikling og hvor den reelle makten ligger i partiets organer. Samtidig har alle i partiet et ansvar for å sørge for at det er i partiets egne kanaler SVs interne meningsbrytning finner sted.

Systemkritisk Fornying betyr ikke å forlate vår arv. SV må bli mer av et systemkritisk parti, ikke mindre. Vi må være partiet som leter etter alternativer til overforbruk, og som vil vekk fra den økonomiske modellen som skaper finans- og gjeldskriser. Vi må være partiet som stiller opp for mennesker på flukt. Vi må være partiet som vil at Norge skal finne sin egen kurs i en verden i rask endring, og ikke delta i krigene til en amerikansk supermakt på nedtur.

Bygg organisasjonen Hvordan blir vi et sosialistisk folkeparti? Vår kanskje aller viktigste oppgave framover er å styrke vår organisasjon. Vi må gi skolering, støtte til tillitsvalgte og verving av medlemmer større prioritet. Vi må utvikle arbeidsformer som gir medlemmene en mer aktiv rolle, og som bygger sterkere allianser til bevegelsene rundt oss. Og vi må endre vår partikultur. I SV har arbeidet med de politiske sakene alltid hatt høy status, mens det har vært vanskeligere å finne folk som vil vie

seg til systematisk organisasjonsbygging. Et parti kan ikke lykkes uten organisasjonsbyggerne. Det er bare gjennom en kollektiv kraftanstrengelse vi kan klare alt dette, og vi har under to år på oss. En ny begynnelse er mulig, men vi må skape den sammen. Du trengs!

«Fornying betyr ikke å forlate vår arv»

Audun Bjørlo Lysbakken (34) har vært nestleder i SV siden 2006, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom fra 2000 til 2002. Audun var stortingsrepresentant for Hordaland fra 2001-2005 og fra 2009. I perioden 2005 til 2008 var han vara til Stortinget. I 2009 ble han utnevnt til barne-, likestillingsog inkluderingsminister. Audun er fra Bergen.

Venstre Om nr. 3/2011

PARTILEDERKANDIDATENE

Klima: Dette er den viktigste saken for miljøet på kloden og for internasjonalt fordeling, skriver Heikki Holmås.

Ikke si det – gjør det! Av Heikki Holmås

Etter seks år i regjering og fire stadig dårligere valg på rad er det grunn for å stille seg spørsmålet; Hvorfor har folk sluttet å stemme SV? Og videre: Hva skal til for at folk skal slutte opp om partiet igjen?

Lyntog i stedet for fly for å binde Norge sammen, tog i stedet for bil rundt de store byene og bane i stedet for bil i byene. Først når vi satser ordentlig på tog og bane, går folk med på å la bilen stå.

Jeg mener hovedgrunnen til at færre stemmer på oss er at de oppfatter at vi ikke får gjennomslag for det vi selv sier er de viktigste sakene. De siste årene har partiprogrammene hatt «Miljø og rettferdighet» i forskjellige varianter. og «Barn og unge først», men la oss se etter.

Forskjellene må ned Forskjellene har blitt mindre etter at SV kom i regjering. Dessverre skjemmes dette av at det samtidig er blitt flere barn som vokser opp i fattige familier. Når SV før valget i 2005 sa at det bare var et spørsmål om politisk vilje å fjerne fattigdommen i Norge, er det ikke rart folk blir skuffet når det blir flere fattige barn. små forskjeller er moralsk riktig, det skaper tillit mellom mennesker og er bedre for alle. Det er rett og slett det vakreste med Norge. SV må derfor legge frem en konkret plan for å oppnå mer rettferdig fordeling samtidig som vi avskaffer barnefattigdom skritt for skritt i løpet av de 6 neste årene. Ingen barn skal vokse opp i fattigdom. En slik plan skal både gi mer penger til barnefamiliene og vise veien mot en heldagsskole med skolemat, lekser på skolen, fysisk aktivitet og kultur, slik at alle elever opplever mestring.

Klima først Mens SV har sittet i regjering har riktignok klimautslippene gått litt ned, men CO²-utslippene fra brenning av olje, drivstoff og gass har gått opp. Jeg mener vi skal være partiet som setter klima først. Det er den viktigste saken for miljøet på kloden, og for internasjonal fordeling. Muligheten til bekjempelse av fattigdom og bedre levekår for folk i utviklingsland er tett knyttet opp til deres mulighet til å øke klimautslippene sine gjennom blant annet energiproduksjon. Vi i den rike delen av verden må kutte mer. Jeg vil at SV skal ha tog som vårt prosjekt for å få ned klimautslipp og omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Fred Med SV i regjering har Norge

trukket seg ut av Irak og ut av OEF i Afghanistan. Som fredsparti hjelper det for lite, når regjeringens politikk fortsatt er å sende soldater til Afghanistan. Derfor må hanskene av i utenrikspolitikken og SVs stemme bli tydeligere. Jeg vil invitere SVs medlemmer og tillitsvalgte med på debatt. Hva skal til for at vi igjen får med oss folk både i parti og folk ved valg. Hvilke saker skal vi prioritere tydelig så folk forstår hvorfor SV er uunnværlig? Organisasjonen Jeg mener vi må binde partiet sammen. Etter 6 år i regjering har avstanden mellom lokale tillitsvalgte og regjerings-SV for ofte blitt for stor. Det som er viktig for våre lokale og tillitsvalgte, må bli mer styrende for hva vi prioriterer nasjonalt. Samtidig må lokale tillitsvalgte få vite mer om hva regjeringen gjør og hva SV har oppnådd. Medlemmer og lokale tillitsvalgte er SVs viktigste ambassa-dører. Derfor må vi sentrale tillitsvalgte systematisk besøke våre lokale medlemmer, lytte og fortelle, for å sørge for at vi alle kan føle oss som en del av samme lag. I tillegg må det bli gøyere å være SVer. Jeg vil at vi skal lage SVs

sommerfestival. Et verksted SVere samles til de mest aktuelle politiske debattene og for å ha det kjekt. Folk er med i parti for å få gjennomslag for det de brenner for, men underveis må vi ha det bra sammen. Slik skal vi bygge et godt lag og vinne oppslutning.

«Jeg mener vi må binde partiet sammen»

Heikki Holmås (39) har vært fast stortingsrepresentant for Oslo siden 2001. I dag er han leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen. Fra 1997 til 2001 var han vara til Stortinget. I perioden 1995 til 1999 var Heikki medlem av bystyret i Bergen. Heikki er fra Voss.

VALGET 2011

Venstre Om nr. 3/2011

Han liker ikke å love for mye, og vil helst snakke om egen politikk. Han vil gjøre SV mindre innadvendt og mer normalt. Og han er nylig gjenvalgt ordfører i landets beste SV-kommune, i SVs nye kjerneområde: Nord-Østerdalen.

Bersvends metode beste svkommune Av lars kolltveit

Dette er historien: I 2003 gjorde SV sitt beste lokalvalg noensinne, med historisk gode resultater over hele landet. Og ikke minst i de store byene. Men resultatene på Tynset og i Nord-Østerdalen var omtrent som normalt. Åtte år senere gjør SV et svært dårlig lokalvalg, med markant nedgang i byene. Men noe har skjedd: Fire av landets 20 beste SVkommuner ligger i Nord-Østerdalen. Aller best er Tynset, med en oppslutning på 29,4 prosent. Har nord-østerdølene skjønt noe vi andre ikke har skjønt? Gratulerer med valget og din andre periode som ordfører på Tynset! – Jo takk, jeg ble konstituert som ordfører i går kveld, og nå er jeg klar for fire nye år, sier Tynset-ordfører Bersvend Salbu. Hva er forklaringen på valgresultatet? – Jeg vet sannelig ikke. Det handler nok litt om person, jeg har sittet 16 år i kommunestyret og én periode som ordfører, og er ganske godt kjent her. I tillegg så jobber SV på Tynset seriøst og godt, og vi er flinke til å samarbeide bredt. Vi samarbeider på tvers av partier, med lokalt næringsliv, ansatte og organisasjoner. Du har vært aktiv i SV i tjue år på Tynset, som historisk sett ikke er en spesielt bra SV-kommune. Nå er dere best i klassen. Hva har endret seg? – Jeg tror vi jobber mer positivt i dag. Da jeg kom inn i partiet var nok SV et nei-parti i litt mange sammenhenger, vi var mot ditt og mot datt. Nå sier vi ja til ting i stedet, og jobber med det vi er for. Det handler om et positivt engasjement for lokalsamfunnet vårt. – Så er jeg veldig opptatt av at vi må forholde oss til folk. Det er en klisje, men det er folk vi skal tjene. Jeg har et slagord som er en lett omskriving av Grundtvig: «Menneske først –

Fra Nei-parti til Ja-parti: Bersvend Salbu tilskriver litt av suksessen til Tynset SV at de har gått fra å være mot ting til å bli for ting: - Vi var mot ditt og mot datt. Nå sier vi ja til ting i stedet. Det handler om et positivt engasjement for lokalsamfunnet vårt.

SVer så». Vi må bli flinkere til å rendyrke ombudsrollen i politikken, høre på folk og ta alle innbyggere seriøst, uavhengig av hvem de er. Og så må vi jobbe hardt og seriøst over tid, det gir oss troverdighet. Du sier at du ikke liker å love velgerne for mye? – Nei, i partiprogrammet vårt er det ikke så mange løfter. Men vi har et troverdig engasjement og en tydelig retning på hvor vi vil, og det vet de som stemmer på oss. Vi kommer ikke med nye saker midt i en valgkamp heller, vi jobber jevnt og trutt med det som er viktig for oss. Hva er det med kulturen til SV i Nord-Østerdalen som gjør at dere lykkes så godt? – Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men vi har mange vanlige folk her som er SVere. Det er folk som er engasjerte på ulike arenaer i kommunen, og som ser på SV som et bra sted å få gjennomført ting. Ikke folk som er opptatt av å mene det rette i alle saker. Det er en kjepphest for meg at SV kvitter seg med bekjennelsestrangen, vi behøver ikke være så rettroende i ett og alt. Hva kan SV som parti lære av måten dere jobber på?

– SV har god politikk, det er ikke det som er problemet. Vi gjennomfører jo mye av SVs politikk her på Tynset, både miljøpolitikk, skolepolitikk og næringspolitikk. Og det er populært hos vanlige folk! Men fortsatt skremmes mange av et gammeldags bilde av SV. Vi oppfattes nok som et parti der noen rettroende er veldig innafor, mens andre ikke er det. Det er jo dessverre mange her på Tynset som stemmer SV lokalt, men som foreløpig ikke kunne tenke seg å stemme SV ved stortingsvalg.

Hva er ditt råd til en ny SV-leder? - Vi må ikke gå i den fella at vi gransker oss sjøl ihjel. Det dummeste vi kan gjøre nå er å bli innadvendte og forsøke å lete oss tilbake til «SVs sjel». Folk hater sånn sjelegransking, det er ingen som blir engasjerte av det. Nå må vi ut til folk og drive politikk!

lars.kolltveit@sv.no

NØKKELTALL: • SV fikk 4,1 prosent av stemmene i årets kommunevalg, og 4,3 prosent i fylkestingsvalget • Beste SV-kommune ble Tynset med 29,4 prosents oppslutning. Deretter følger Gamvik (26,7 %), Vinje (24,2), Nordkapp (23,7) og Tolga (23,6) • Alle de fire kommunene der SV hadde ordføreren i forrige periode, gjorde svært gode valg. Både Tynset, Vinje, Namsskogan og Nesodden er blant SVs ti beste kommuner • Blant SVs 20 beste kommuner ligger fire i Nord-Østerdalen (Tynset, Tolga, Folldal og Rendalen) • Namsos er SVs beste bykommune, med 18,3 prosent oppslutning. Av Norges største bykommuner er Oslo best med 6,3 prosent oppslutning • Oppslutningen i de øvrige byene med over 50.000 innbyggere er svak: 4,4 i Bergen, 5,7 i Trondheim, 4,0 i Stavanger, 2,8 i Kristiansand, 3,0 i Fredrikstad, 5,7 i Tromsø, 3,2 i Sandnes, 2,9 i Drammen, 2,1 i Sarpsborg og 4,6 i Skien. • Totalt har SV mistet 38.372 velgere siden kommunevalget i 2007

Venstre Om nr. 3/2011

VALGET 2011

Grünerløkka skal styres av SV

Foto: annar bjørgli

Av Robert Kippe

Per Østvold blir leder av bydelsutvalget på Grünerløkka i Oslo de neste fire årene. Dette er klart etter at SV, Miljøpartiet De Grønne, Høyre og Venstre har inngått en valgteknisk samarbeidsavtale. Også Rødt er med, men dette partiet ønsker et mer begrenset valgteknisk samarbeid. Bydelene i Oslo har ikke ordførere, men ledere av bydelsutvalgene (BUleder). Som BU-leder har man en viktig rolle i forhold til dagsorden og leder av det politiske arbeidet i bydelen. – På Grünerløkka står oppgavene i kø. Vi har store problemer med narkosalg, overfallsvoldtekter og annen kriminalitet. Innbyggerne må få større trygghet. Grünerløkka vokser raskt, og vil om et par år være Oslos største bydel. Men skoler, grøntområder og idrettsanlegg holder ikke tritt med befolkningsveksten. Vi trenger t-bane og bedre kollektivtrafikk, sier Per Østvold. SV er det riktige partiet for å løse disse oppgavene. Det handler ikke bare om politiske prioriteringer, men også om arbeidsformen som SVs folkevalgte velger. – SV-gruppen ønsker et konstruktivt samarbeid med alle partier og med bydelens administrasjon, fag-

foreninger og andre organisasjoner. Utenom-parlamentarisk arbeid er viktig for å finne fram til de beste løsningene, sier Østvold. Avtalen som er inngått sikrer at SV får BU-lederen, mens Høyre får nestlederen. Venstre, Høyre og SV får hver sin komitéleder. Partiene er også enige om fordelingen av andre verv. Rødt støtter også Østvold som BU-leder. – SV ønsket primært et politisk samarbeid mellom SV, Arbeiderpartiet og Rødt, men konstaterer at forhandlinger ikke har ført fram. Avtalen som nå er inngått er en valgteknisk avtale, og binder ingen av partiene til politisk samarbeid, sier Østvold Det nye bydelsutvalget samles for første gang 27. oktober, og der forsegles avtalen rent formelt etter alle solemerker. robert.kippe@sv.no

Bydelene i Oslo Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hovedoppgaven til bydelene er sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten. I tillegg er bydelene en viktig høringsinstans når det gjelder by- og arealplanlegging og skjenkebevillinger for sentrum.

Grünerløkka En bydel på Oslos indre østkant med over 47 000 innbyggere og et bruttobudsjett i 2011 på 1,36 milliarder kroner.

Foto: Jan Henrik Hætta

Snart ordfører: Inga Manndal blir straks ordfører i Gamvik kommune i Finnmark.

SV får ordfører i Gamvik Av Tone Foss Aspevoll

Inga Manndal blir ordfører i Gamvik, når kommunestyret samles 31. oktober. Finnmark er dermed med på SVs ordførerkart. Hele 26 prosent av innbyggerne stemte på Inga Manndal og SV. Og når kommunestyret møtes 31. oktober, blir Manndal ordfører i Gamvik de neste fire årene. – I lokalvalg er det veldig mye personvalg. Folk har villet ha meg som ordfører. I en liten kommune er ikke skillelinjene alltid så store partipolitisk, sier Manndal. Hun har vært varaordfører i Gamvik tidligere, og har hatt åtte år borte fra lokalpolitikken før hun nå gjør come-

back, og det som ordfører. SV og Ap har inngått en avtale hvor SV får ordfører og Ap varaordfører. Gamvik kommune har vært preget av slitasje og turbulens de siste årene. Representanter fra Ap har brutt med partiet, og kommunen er den eneste i Finnmark som er satt under administrasjon, på den såkalte robeklista. – Nå skal vi få demokratiet til å fungere, få folk til å snakke sammen, og jobbe for at folk igjen skal få tillitt til politikerne, sier Manndal. Hun planlegger en tur til partikamerater i regjering:

– Jeg kommer nok med kofferten til Oslo for å få penger til infrastruktur og havner. Det ropet kommer til å bli ganske høyt fra hele Finnmark, sier Manndal. Gamviks neste ordfører mener SV har mye å lære av regjeringskollegaene. – Vi må bli like kyniske som Ap og Sp i regjering, de sakene vi vinner, må vi reise rundt og vise skikkelig fram.

I SV er vi så flinke til å kunne regelverk, vi må slutte med det. Der vi har makt og posisjoner, må vi tørre å bruke det. Til daglig er Manndal daglig leder for Mehamn-avdelingen til VSK regnskapskontor, som også driver med salg av klær og utstyr til fiskeflåten. tone.foss-aspevoll@stortinget.no

VALGET 2011

Vil bekjempe fattigdom og bygge flere utleieboliger

Venstre Om nr. 3/2011

«Mangelen på rimelige utleieboliger er et stort problem i Drammen»

Av Lene Aure Hansen

Paradokset er at det er de samme ungdommene som taper mest på Høyres politikk. For eksempel har fritidstilbudet til ungdom blitt dyrere under det borgerlige styret, sier Sadi.

Sadi Emeci er nå eneste representant for SV i Drammen bystyre. Han vil bekjempe fattigdom og han vil at kommunen bygger billige utleieboliger. Han vil også ta lokallaget med i større grad i de viktigste sakene i bystyret og ha en god dialog med flest mulig organisasjoner og grupper. Slik skal SV i Drammen styrkes de neste fire årene.

– Mange av ungdommene jeg snakket med i valgkampen sa de skulle stemme Høyre, og da jeg spurte hvorfor var svaret alltid at Drammen har blitt en penere by, blant annet med nye fine bruer.

– Over 1.500 barn regnes som fattige i Drammen. Det er barn som ikke har de samme mulighetene som andre til å delta i fritidsaktiviteter og bursdager, eller til å følge med i den digitale utviklingen i skolen, fordi foreldrene ikke har råd til egen PC hjemme, sier Sadi.

Foto: Sønsterød

Etter valget i høst mistet SV to av sine tre mandater i bystyret i Drammen. Samtidig gjorde Høyre et brakvalg, og fikk nesten halvparten av stemmene i kommunen. SVs eneste bystyrerepresentant i Drammen, Sadi Emeci, forklarer Høyres framgang med at venstresiden ikke har greid å nå ut med politikken på områder som fattigdom, boligpolitikk og miljø.

1.500 fattige barn Han er kritisk til deler av byfornyelsen i Drammen, fordi fokuset på oppussing av fasader og bygging av nye bruer har gått på bekostning av andre viktige hensyn.

Vil bekjempe fattigdom: Sadi Emeci er nå SVs eneste gjenværende bystyre-representant i Drammen. Han vil bekjempe fattigdom i byen og bygge flere kommunale utleieboliger.

Han er overbevist om at SV har den beste politikken for å bekjempe fattigdom. – For eksempel vårt forslag om at barnetrygden ikke skal regnes som en del av sosialhjelpen og våre tiltak for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeid. Det nytter ikke bare å invitere dem på møter til NAV.

SV inn i blå kommuner I Vindafjord kommune med ca. 8.000 innbyggere kom Henriette Prytz inn i kommunestyret. Forhandlingsutvalget mellom Senterpartiet, Krf, SV og Bjoa Bygdeliste har blitt enige om at Henriette skal inn i Formannskapet. Trolig kommer også Vidar Samland inn som fast representant i et av hovedutvalgene. Men dette blir først helt sikkert når det nye kommunestyret konstituerer seg.

Vippet kommunen rødgrønn Også i Rennesøy kom SV inn i kommunestyret for første gang. Dette medførte at man fikk skiftet ut Høyre/Frp styret med en ny rødgrønn konstellasjon. Tina Nådland, leder av Rennesøy SV kom inn og fikk ledervervet i Planutvalget i kommunen, som har ansvaret for utviklingen av kommunen. Her og var det SV som vippet et flertall i rødgrønn favør.

Foto: Heidi Bjerga

I det blåe fylket Rogaland får to kommuner som aldri har hatt SVrepresentasjon nå inn folk og begge steder sikrer SV nye politiske konstellasjoner som gir SV makt til å endre politikken i kommunene.

Endelig SV-representasjon: Tina Nådland til venstre er nå innvalgt som leder i kommunens planutvalg. Her er hun sammen med det opprinnelige interimstyret til Rennesøy SV: Elisabeth Årsheim, Snorre Kleppe og Janne Elise Haralsdseid.

Kommunen må oppsøke dem hjemme, kartlegge deres behov og gi dem et tilbud som er tilpasset deres situasjon, fortsetter han. Rimelige utleieboliger En av sakene Sadi vil prioritere i den kommende perioden er boligpolitikken. – Mangelen på rimelige utleieboliger er et stort problem i Drammen. Kommunen sier de ønsker flere studenter til byen, men det finnes nesten ikke ledige boliger. Det går spesielt utover studenter, unge og nyankomne flyktninger. Her mener SV at kommunen må ta større ansvar, legger han til. Å nå ut til flere unge velgere er et mål for Sadi de neste årene. – Da må vi markere oss sterkere i miljøsaken. I tillegg trenger vi hjelp fra ungdomsorganisasjonen til å sette dagsaktuelle og hverdagsnære saker som skole, bolig og et godt fritidstilbud for barn og unge på dagsorden, avslutter han. lene.aure.hansen@sv.no

VALGET 2011

Venstre Om nr. 3/2011

Enslig SVer i kommunen Alene i kommunestyret Av Svein Kiran

Etter valget i høst vil mange av våre folkevalgte bli den eneste SVrepresentanten i kommunestyret sitt. Vi har spurt Jorunn Larsen Glosli fra Hurdal kommune om å dele sine erfaringer med oss. Hun kjenner kommunestyret som ordfører med flere SV-representanter i ryggen og har seinere sittet som eneste SVer i kommunestyret. – Vi dannet SV i Hurdal våren 2003 og vi fikk 4 inn i kommunestyret og til min store forundring ble jeg valgt

som ordfører og ble i vervet til 2007. Vi jobbet sammen i lokallaget for å forberede oss til kommunestyremøtene og formannskap. Det ble også skrevet en del i lokalavisene, sier hun. – Hva var det verste da du ble alene i kommunestyret fra høsten 20072011? – Det ble en vanskelig overgang fordi jeg hadde ingen drahjelp i de ulike sakene i kommunestyret. Jeg følte meg skikkelig alene. I perioden 20072011 hadde jeg heller ingen å samarbeide med politisk i kommunestyret fordi de fem andre partiene gikk sammen i en koalisjon, og jeg opplevde at de fleste saker som var til behandling var avgjort før kom-munestyremøtene. Lokallaget forsatte å ha faste formøter i forkant av kommunestyremøter. Både i perioden med flere representanter og i perioden der jeg var alene hadde vi

samlinger for sosialt samvær og politiske samlinger med besøk av flere sentrale SV–politikere hvor vi fikk innspill i og om ulike temaer. – Hvordan taklet du den situasjonen og hvilke muligheter så du? – Jeg måtte jo møte opp og si fra om SV sin uenighet, der det var aktuelt. Eksempelvis privatisering av barnehage og konsulentbruk i helsevesenet. Da markerte SV seg som synlige motstandere og skrev interpellasjoner i tillegg til å markere uenighet muntlig i kommunestyremøtene. Å sitte alene i kommunestyret ble etterhvert en vanesak og den siste tida i perioden tenkte jeg ikke så negativt på å være alene som jeg gjorde i starten, men det var vanskelig å markere seg slik at det ble lagt merke til. Lokalpressa var sjelden eller aldri til stede i møtene. – Hvordan holde humøret oppe?

– Jeg har et lyst sinn og prøvde etter beste evne å formidle SV-politikk. Jeg hadde jo partifellene i Hurdal SV i ryggen. Dessuten hadde jeg kontakt med andre lokallag fra Øvre Romerike og jeg representerte Hurdal SV i ulike sammenhenger; arrangementer og lignende i regi av SV på fylkesplan. Fylkessekretæren vår var god å ha! Avslutter Jorunn Larsen Glosli. svein.kiran @sv.no

Valg-

thriller en

Her er noen glimt fra SVs valgkampturné med bussen «Valgthrilleren” bilde 1: Valgkampbussen «Valgthrilleren» bilde 2: Inga Marte Thorkildsen på togstasjonen i Tønsberg på en regntung morgenaksjon. bilde 3: Fylkesleder i Akershus SV, Rannveig Andresen og SV-toppene Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell hedret pendlerforeningens Willy Frantzen for sitt utrettelige arbeid med å sette krav til dobbeltsporet Ski-Oslo bilde 4: Barnehagebesøk i Askim, Kristin snakker om kjernetid for femåringer.

Venstre Om nr. 3/2011

SV på Stortinget Vil ha mer rettferdig boligpolitikk

– Det blir helt feil å sette de samme kravene til de med fast og flytende

rente, sier Holmås. Holmås mener kommunene må ta et større ansvar for at det bygges flere boliger og føres en sosial boligpolitikk. Samtidig må staten sørge for at det bygges ungdomsboliger og studentboliger, i tillegg til at Husbanken styrkes.

– Unge bør benytte seg av de utrolig gunstige husbanklånene som regjeringen har lagt til rette for gjennom Husbanken. Disse startlånene er nettopp for unge i etableringsfasen som sliter med å få lån gjennom private banker, sier Holmås.

Foto: Åsmund Strand Johansen

1 av 2 får hjelp fra mor og far ved kjøp av bolig. Resultatet er at de som ikke får hjelp sliter med å komme inn på boligmarkedet. Heikki Holmås mener det må bli lettere å få lån med liten egenkapital om en velger fast rente.

Krever veto mot alkoholreklame

– Dette direktivet er et klassisk eksempel på at EØS-avtalen innfører politikk som ingen i Norge vil ha.

Ap deler SVs motstand mot alkoholreklame, men har ofte et litt annet syn på bruk av reservasjonsretten. Men vi satser på å få med Ap, slik at regjeringspartiene i fellesskap avviser dette, sier Barstad.

alkoholpolitikk. Hun finner det meningsløst at EU ikke lenger godtar norske argumenter om folkehelsen. Foto: Stig Weston

Gina Barstad krever at Norge reserverer seg mot det såkalte TVdirektivet, hvis det ikke på annen måte er mulig å hindre alkoholreklame på norske fjernsynsskjermer.

Barstad påpeker at forbudet mot reklame er en sentral del av norsk

Støtter palestinsk stat SV har arbeidet målrettet for at Norge skal støtte en palestinsk stat i FN. I slutten av september kunngjorde regjeringen at Norge støtter en uavhengig palestinsk stat.

Han mener man nå må sette hardt mot hardt i forhold til Israel.

– Når Israel ikke bryr seg om verdenssamfunnet, må verden være villig til å sette mer makt bak kravene ovenfor Israel på en annen måte enn før. Verden må støtte palestinernes rettmessige krav om å få sin egen stat. Det skulle bare mangle, ikke minst fordi palestinerne anerkjenner Israel og er villige til å forhandle, sier han.

Foto: Martin Dyb

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell er fornøyd med regjeringens støtte.

– Norge støtter en resolusjon som klart sier at Palestina fortjener sin egen stat så lenge palestinerne fortsetter å anerkjenne Israel. Det gjør de jo allerede i dag, sier Solhjell.

Kraftig medlemsvekst i SV SV har fått mange nye medlemmer. Fra 22. juli til 5.oktober er det 1.135 personer som har bedt om medlemskap i SV. – Etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli, fikk SV i likhet med de andre politiske partiene i Norge mange innmeldinger. Det var mange som ville engasjere seg og på denne måten ta avstand fra terrorhendelsene og angrepet på demokratiet, forteller SVs partisekretær Silje Schei Tveitdal. Også under valgkampen og i tiden etter valget er det mange som har meldt seg inn i partiet. Det er ikke bare Oslo-folk, men medlemmene fordeler seg jevnt over i hele landet. SV har også fått flere innmeldinger

Foto: Hilde Maisey

Av Kristin Benestad

fra nordmenn som bor i utlandet enn det som er vanlig. Også SU melder om stor tilstrømning. SU har også startet mange nye lokallag den siste tida. – Det er veldig inspirerende og bra at vi har fått så mange nye medlemmer. Etter et dårlig valgresultat skal partiet nå bruke tid på bygge en sterkere organisasjon. Landsstyremøtet i november skal blant annet vedta en organisasjonsplan for de neste fire årene. Da blir skolering av medlemmer og hvordan vi kan engasjere både nye og gamle medlemmer veldig sentralt, sier partisekretæren. Men nye medlemmer trenger ikke å vente til slutten av november med å engasjere seg. – Vi oppmuntrer jevnlig lokallagene til å ta kontakt med nye medlemmer.

Flere medlemmer: Over 1.100 nye mennesker har meldt seg inn i SV etter 22.juli.

Er du ny som medlem og ikke har hatt kontakt med laget ditt, er det bare å ta kontakt med lokallagslederen der du bor. Oversikten over kontaktinformasjonen til lokallagene ligger på SV sine nettsider. Nye medlemmer må også gjerne ta

kontakt med oss på partikontoret om det er noe dere lurer på og om det er noe vi kan bidra med, avslutter Silje Schei Tveitdal. kristin.benestad@sv.no

Venstre Om nr. 3/2011

Uten SVs unge hospitant Olivia Corso Salles er det slett ikke sikkert Kristin Halvorsen hadde vært en av landets mest populære politikere på Facebook.

Holdt Facebook-kurs for Kristin Foto: Hilde Maisey

Et Facebook-kurs for partilederen var en av oppgavene som tilfalt SVs hospitant Olivia Corso Salles (26). – Det var utrolig gøy å hjelpe Kristin med å komme på Facebook. Facebook passer henne veldig godt, hun som er så opptatt av mennesker. Det sier Olivia Corso Salles som selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Hun har vært hospitant i SVs stortingsgruppe i ni måneder. Hospitantordningen ble etablert for å gi aktive, unge medlemmer i partiet en mulighet til å lære hvordan partiet jobber sentralt. – Det har vært ni måneder med varierte og lærerike arbeidsoppgaver. I tillegg til å kurse i Facebook, har jeg jobbet med inkluderingspolitikk og pressehåndtering. Jeg har skrevet nettartikler og arrangert nachspiel for pressa etter landsmøtet. Jeg har også hatt i oppdrag å jage en gjeng med statsråder og stortingsrepresentanter ut og inn av Valgthrilleren – bussen vår i valgkampen, forteller hun. Stortinget som arbeidsplass har hun bare gode ord om. – SVs gruppe har utrolig flinke folk, det føles nesten som å være i et politisk leksikon. Det har vært spennende å se hvordan det jobbes

med politikk på nært hold. Det er egentlig litt synd at ikke alle SVere får sett hvor hardt alle politikerne jobber og hvordan de brenner for bedre fordeling, miljø og andre SV-saker. Man ser jo ikke dette på samme måte i media.

Sosiale medier-sjefen: Olivia Corso Salles ble rakst ansvarlig for sosiale medier etter at hun begynte som hospitant hos SVs stortingsgruppe.

Vil du være et halvår i SVs Stortingsgruppe?

Høydepunktet mener hun var lokalvalgkampen i september: – Det var bra å komme seg ut av kontoret og. Selv om jeg ble ganske bilsyk av å jobbe på bussen var det utrolig bra å treffe masse lokale SVere. Alle sto på og var veldig positive og gira til siste slutt, avslutter Corso Salles. post@sv.no

SV leter etter deg som er under 30 år, som er aktiv i partiet og som har lyst til å hospitere et halvt år i en hektisk og lærerik periode på Stortinget. Som hospitant vil du jobbe sammen med stortingsrepresentantene og de ansatte på fulltid, i en hektisk og variert periode. Du vil kunne være med på alt fra å forberede våre stortingsrepresentanter til TV-debatter, utvikle og teste politisk argumentasjon, hente inn bakgrunnsinformasjon, skrive utkast til taler og avisinnlegg, delta i møter med statsråder, til å ta i mot telefoner fra velgere, håndtere brev og e-post og svare på henvendelser om partiets politikk. SVs stortingsgruppe består av 11 stortingsrepresentanter og 15 ansatte som jobber daglig med å utvikle, utforme og debattere rikspolitikk. Arbeidssted er Stortingets lokaler i Oslo sentrum. Sted å bo må du skaffe deg selv. Skattepliktig godtgjørelse er kr 25 746,- per mnd. Ønsker du å hospitere hos oss vårperioden 2012 sender du innen 15. november 2011 en søknad, CV og en anbefaling fra et SV-organ til vbs@stortinget.no. Se http://sv.no/Forside/Partiet/Ledige-stillinger-i-SV For flere detaljer om hvordan du søker.

SVs bokhøst

Venstre Om nr. 3/2011

Bok om Skedsmo SV:

Grasrota i SV har fått sin historie Skedsmo SV (den gang SF), er et av de eldste lokallagene våre og var det første som fikk folk inn i kommunestyret ved et ekstravalg høsten 1961. Nå har boka om lokallaget kommet. Femtiårsjubileet for laget ble markert 16. juni med utgivelsen av boka «Femti år på barrikadene – glimt fra Skedsmo SF/SVs historie».

Grasrothistorie: Boka om Skedsmo SV gir et lokal-lagsperspektiv på SVs historie.

Romerikes blad hadde en positiv omtale av boka, der de blant annet skrev: «alle disse personlige historiene har faktisk gjort boka leseverdig og svært interessant, også for folk lang t utenfor partiet» (Ottar Brox 24.6.2011 ). Boka koster kr 200, (+ porto kr 27,-). Den kan bestilles med en e-post til skedsmosv@gmail.com Portofritt ved forskudd til konto 1310 25 93043 Av Trond Vatne Feiring av 50-åringen: Forfatter Marit Øraker Strømsøe viser fornøyd fram boka til Bård Vegar Solhjell på femtiårsmarkeringen for Skedsmo SV i sommer.

15. november lanserer SV-nestleiar Bård Vegar Solhjell boka Solidaritet på ny ”Vår generasjons store utfordring er ikkje lenger å sikre at vi blir så rike som mogeleg. Vi må setje oss andre mål. I staden for at vi skal få meir, må vi sjå kva som kan gjere at vi får det betre.”

Bestill boka allereie no, med personleg helsing frå Bård Vegar Solhjell! Pris 299,Send e-post til e.nome@samlaget.no med informasjon om namn, adresse og kor mange eksemplar. Portofritt tilsendt.

Dette er ei personleg farga historie om venstresida og det raudgrøne prosjektet si framtid og grunngjeving. Solhjell argumenterer for å erstatte meir vekst og meir velferd som hovudmål i eit nytt hundreår: Meir vekt på førebygging og livskvalitet enn reparasjon. Innovasjon som er smart og grøn. Å dele goda, ikkje berre skape fleire gode. Ein fridomssosialisme med større plass for enkeltmennesket. Boka er eit oppgjer med konservative krefter i alle parti, og eit sterkt innlegg for fornying – i samfunnet, på venstresida og i SV. SV-nestleiaren skriv ærleg og innsiktsfullt om tvil og dilemma i store og små saker. Vi kjem på innsida av det raudgrøne prosjektet – ikkje i form av sladder, men refleksjonar kring det å regjere. Solhjell peikar ut sin visjon og retning for dette politiske kompromiss-eksperimentet, men også for sitt eige parti SV. Ei modig og perspektivrik debattbok frå ein folkeleg sosialist.

FOTO: Hanne Kvifte Andresen

På bok-presentasjonen i Folkets hus på Strømmen, hilste parlamentarisk leder Bård Vegar Solhjell fra partiet, og fylkessekretær Hanne Kvifte Andresen leste gratulasjonen fra Kristin Halvorsen. Solhjell fremhevet i sin tale at det var viktig å få frem i lyset det lokale engasjementet. Han hadde funnet mye av interesse

i boka, og håpet det nå ville komme flere bøker om den lokale partihistorien.

Venstre Om nr. 3/2011

SVs bokhøst

Medlemspris

199,-

Frihet, likhet og farskap Overrasket oppdager Audun at han har tatt strømpebuksene utenpå babyens bukse. For tredje gang. Til gjengjeld forsøker vesle Aurora å spise avisene far gjerne skulle lest. SVs Audun Lysbakken er aktuell med boken Frihet-Likhet-Farskap, som kommer ut 25. oktober. Den er basert på dagboksnotater fra da nestlederen var hjemme i pappapermisjon med datteren sin Aurora. I boken skriver han om hvorfor pappaperm er bra for arbeidslivet, for likestillingen og, ikke minst: for nybakte fedres nærhet til sitt eget barn. Det er en humoristisk, hverdagsnær og politisk bok om frihet, likhet og farskap.

«Norge står midt i en grunnleggende sosial forandring»

Venstre Om trykker her et lite utdrag fra Audun Lysbakkens nye bok Frihet-Likhet-Farskap (Forlaget Manifest 2011): Ny sjef. Motsatt @SVKristin og @jensstoltenberg er hun ikke villig til diskusjon. Vesla står høylydt på sitt til jeg gir meg. #pappaperm Min første twitter-melding som pappapermittert statsråd, på min første permisjonsdag, var en ganske presis beskrivelse av virkeligheten. «Ikke tro du skal få gjort noe mens du har permisjon,» sa venner med erfaring og meget-sigende blikk til meg på forhånd. Hvis en med «ikke få gjort noe» ser bort fra hundrevis av bleieskift, litervis av morsmelkserstatning og tusen uforglemmelige øyeblikk, hadde de rett. Å være i pappaperm er heltidsarbeid. Aurora likte seg best når hun fikk oppmerksomhet. Hun spiste opp aviser og gjorde fanteri hvis hun ikke fikk det. Aurora gadd ikke sove til faste tider, bare fordi pappa skulle fikse døren på loftet eller sende en e-post til partikontoret. Norge står midt i en grunnleggende sosial forandring: Pappa har kommet hjem. Vi blir stadig flere, og vi blir værende hjemme stadig lenger. Mer og mer opplevde jeg en trang til å skrive et forsvar for pappapermen. For alt det vi har oppnådd gjennom en målrettet kamp for likestilling i Norge. Ikke bare har den inkludert kvinners rett til å velge sine liv på lik linje med sine brødre, men også en gradvis anerkjennelse av menn som omsorgspersoner. Vi har kommet langt i å bryte ut av vante kjønnsroller, men har fortsatt et stykke igjen å gå. Og alt det vi har oppnådd, står fortsatt på spill!

Tilbud til SVs medlemmer Alle SV-medlemmer kan nå bestille Audun Lysbakkens nye bok Frihet-Likhet-Farskap til redusert pris: Utsalgspris: 229,Tilbud til SVs medlemmer: 199,Portofritt tilsendt. Send bestilling til post@manifest.no eller ring 22 99 52 00. Merk bestillingen med «SV-medlem».

Boka om Tynset SV:

Et lokal-lags vei til suksess Tynset SV har tydeligvis gjort mye riktig. Her har partiet landets høyeste oppslutning med 29,4 prosent og SV-ordføreren, Bersvend Salbu, er nylig blitt gjenvalgt for andre gang. Nå kommer boka om hvordan lokalpartiet har bygget seg opp til det det er i dag. «Del Godene - Fra Svellands kro til ordførerstolen Tynset SV 1974 – 2007» heter boka og forfatter Jon Ole Hokstad har vært med fra starten. – Denne boka er en beretning om smått og stort i Tynset SV og Tynset kommune fra stiftelsen til partiet fikk ordføreren i kommunen, sier Hokstad. Allerede i 1974 tok han initiativet til å stifte Tynsets lokallag av

Sosialistisk Valgforbund, seinere Sosialistisk Venstreparti, og har sittet i styret i laget i flere år. Han har sittet i kommunestyret i til sammen fire perioder og seks år i formannskapet. Han har også arbeidet som biblioteksjef og kultursjef i kommunen. – Jeg har skrevet boka med utgangspunkt i dagboknotater, lagsprotokoller, kommunens arkiver og avisreferater, sier Hokstad.

Boka kan bestilles direkte fra forfatteren: Jon Ole Hokstad, 2500 Tynset e-post: johok@online.no Telefon: 412 08 471. Pris: Kr 228,(ekskl. Frakt)

Han avslører mye om interne forhandlinger i forbindelse med konstituering av formannskap og kommunestyre, men også mer dramatiske sider av politikken: – Her er også en fortelling om politisk overvåking i Tynset, røper Hokstad.

Suksessoppskriften: Boka om Tynset SV sin historie viser veien fra lokallaget spede begynnelse i 1974 fram til Bersvend Salbu ble SVs første ordfører i Tynset i 2007.

hvis jeg var kristin...

FOTO: Nesodden SV

Hvorfor er et viktig at SV finnes? Kort og godt fordi det er helt nødvendig med et parti som i klartekst setter miljøet først, som vil ta vare på og forsterke den norske velferden, og som er villig til å opprettholde og forsterke den økonomiske omfordelingspolitikken. Og ikke minst – som står for likeverd og rettferdighet også for andre av verdens folk enn vårt eget privilegerte, og som ser at en annen økonomisk verdensorden er en forutsetning for det. Den rollen er det – dessverre – ingen andre stortingspartier enn SV som kan fylle.

Hvilke utfordringer har du til SV? SV må bli et tyngre kraftsentrum for en grønn politikk i møte med de store miljøutfordringene. Vi må ta rollen i Norge som den grønne bevegelsen har vunnet internasjonalt.

Hvilken sak brenner du mest selv for? Christian Hintze Holm SV-ordfører i Nesodden kommune fra 2003 til 2011. Til tross for at et klart flertall stemte for ham i en folkeavstemning om ordførervervet ble han ikke gjenvalgt. Sitter nå i kommunestyret og formannskapet på Nesodden.

At SV er og skal fortsette å være et inkluderende folkeparti, som taler vanlige folks sak opp mot økonomisk tvangstenkning og ekspertvelde.

Hva ville du gjort hvis du var Kristin Halvorsen for en dag? Det blir jo litt vanskelig med tanke på kjønn, men jeg ville forsøkt å fortsette å være en banebryter i rollen som kvinnelig politiker. Kristin har vært

Venstre Om nr. 3/2011

utrolig god på dette, og har gjort rommet for kvinnelige politikere både større og friere. Det er ingen tvil om at hun i sin form har vært et forbilde for andre ledende kvinnelige politikere. Hun har vært en bauta i SV, og en minst like stor bauta i det norske politiske landskapet.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med? Jeg kunne faktisk tenke meg å stå litt fast med meg selv, jeg. Fått litt tid til å reflektere i ro og mak. Ellers – siden vi er så godt i gang – tror jeg at jeg ville valgt Kristin. Det er alltid interessant å diskutere med henne, og dessuten tror jeg at i en litt ukomfortabel situasjon, som i en stillestående heis, er det Kristin du vil ha på laget.

Har du noe annet på hjertet? SV må ikke glemme hvor vi som parti kommer fra. Vi talte fornuftens sak mot de mektige, vi var folkevett mot maktmennesker. Vi var på lag med de vanlige, de svake og de utenfor, og talte deres sak opp mot de rike, sterke og mektige. Vi var de som pekte på og viste vei til alternative utviklingsretninger for samfunnet vårt, og som reiste alternativet til de rådende maktblokkene. Vi må aldri glemme hvor vi begynte som bevegelse!.