Aud den djuptenktes gjestebud

Prolog Aud den djuptenktes gjestebud

Dagen var endelig kommet da Olav Torsteinson og Alvdis skulle gifte seg. Det var innbudt til stort gjestebud på gården Hvamm i Dalir på Vest-Island. Utpå ettermiddagen, da alle gjestene var samlet, trakk Aud – Olavs bestemor – til side forhenget i sovekammeret sitt. Med ustø ben steg hun ut og frem mot forsamlingen som stod i halvmørket og ventet. I det flakkende lyset fra ildstedet ble et ansikt preget av tid, sorg og av levd liv, tydelig. Vi kan se henne for oss. Øynene hennes var mørke og intense og tiltrakk seg oppmerksomheten til alle som var til stede. De betraktet henne, og hun betraktet hver og en av dem nøye tilbake. Hun rettet seg opp så langt det gikk og steg med fastere skritt gjennom rommet og bort til hver enkelt. Først til barnebarnet Olav og så til brødrene sine og deretter alle de største høvdingene på Vest-Island. De mektige mennene senket blikket i ærefrykt etter hvert som hun kom mot dem. Sagaen forteller at hun tok hver og en av dem i hendene, holdt dem så fast hun kunne, så dem i øynene og takket dem for at de var kommet. De fulgte henne deretter inn i gildehallen hvor det var dekket opp med mat og drikke, alt på hennes bekostning.

Aud ble hjulpet opp i høysetet av brødrene sine, og det var helt stille i hallen mens hun satte seg til rette. Så harket hun litt, og med sprukken stemme sa hun: «Jeg tar til vitne brødrene mine, Bjørn og Helge, og alle vennene og frendene våre som er her til stede, at jeg gir denne gården, med alt den inneholder, til Olav, min sønns sønn, til odel og eie.»1 Så reiste hun seg og sa hun ville trekke seg tilbake til kammerset sitt. Olav tok Aud ærbødig ved armen og ledet henne ned fra høysetet, så gikk hun selv videre høyreist og verdig mot kammerset. Hun stoppet kort opp i

døren og så seg tilbake, og sa så at alle skulle more seg og spise og drikke det de likte, og at øl også skulle bli delt ut til allmuen, så de også kunne få ta del i gleden på en dag som denne.

Da Olav gikk til kammerset for å se til henne neste morgen, fant han henne som vanlig sittende oppreist i sengen, men denne gangen uten liv. Olavs bryllupsskål og Auds gravøl ble så drukket samtidig. På den siste dagen av gjestebudet ble Auds kropp ført til en gravhaug som var blitt reist for henne. Hun ble lagt i et skip oppi haugen, og mye gods ble lagt inn sammen med henne, før haugen ble dekket med jord.2

Slik avslutter Laksdøla saga sin fortelling om Aud den djuptenkte, eller «kloke» som det også kan bety. En av Islands mektigste personer døde etter et langt og begivenhetsrikt liv, og etter å ha bekostet et overdådig gjestebud for sin eneste sønnesønn, og gitt ham alt hun eide i arv. Jeg skriver person, og ikke kvinne, fordi det ikke vil vært like tydelig hvilken status Aud hadde om jeg hadde skrevet «Islands mektigste kvinne». Var det bare kvinner hun ble sammenlignet med, ville det i så fall ikke ha ytt henne rettferdighet. Aud var en selvstendig, rik og mektig høvding med store eiendommer på Island da hun døde. Hun ble ifølge Laksdøla saga hauglagt i et skip med stort gravgods. Hun bekostet gjestebud og hadde allierte blant andre mektige menn. Det sies at det var hun som først bosatte Breidafjord, et område på Vest-Island, mot slutten av 800-tallet. Ulike norrøne og islandske kilder fra 1100-, 1200- og 1300-tallet beskriver henne som den kvinnelige opphavsfiguren til mange av de mektigste familiene på Island. I Islendingabok, som er en familie- og kirkehistorie fra Island komponert mellom 1120 og 1133, hevder historikeren Are Frode Torgilsson (1068–1148) at han er en direkte etterkommer av Aud, og lister også opp Islands tredje biskop, Torlak Runolvsson (1086–1133), som en av hennes etterkommere.3 Aud fremstår tydelig som en kvinnelig høvding med reell makt og prestisje knyttet til sitt navn. Hun representerer den ypperste posisjonen en kvinne kunne oppnå i vikingtiden, og hun var i tillegg til en politisk leder også en religiøs leder.

Men Aud var ikke alene om å oppnå posisjoner man normalt har tenkt var forbeholdt menn i vikingtiden. Vi skal følge Aud, så langt det lar seg gjøre, fra hun som barn vokste opp i Norge, ble med familien over havet til Suderøyene (dagens Hebridene) som en av konene til vikingkongen i Dublin, som kongemor og flyktning i Skottland og som bosetter på Island. Men vi skal også se på andre kvinneskjebner og de livsmuligheter Aud og andre kvinner kunne ha hatt og andre valg de kunne ha tatt. De mange eksemplene viser at vikingtiden var en epoke full av muligheter, også for kvinner som ville endre og berike sine liv. En verden hvor teknologiske nyvinninger innen skipsteknologi gjorde reiser enklere og mer tilgjengelig, førte til muligheter for handel, krigføring og plyndring og rikdom for mange. Når nytt jordbruksland ble oppdaget eller erobret, kunne både kvinner og menn finne seg nisjer hvor de kunne utfolde seg. Seilførende skip åpnet opp store områder rundt Nordsjøen, Atlanterhavet, Østersjøen, Svartehavet, Kaspihavet og Middelhavet for initiativrike vikinger, menn og kvinner, på begynnelsen av 800-tallet.