Prolog
Aud den djuptenktes gjestebud Dagen var endelig kommet da Olav Torsteinson og Alv dis skulle gifte seg. Det var innbudt til stort gjestebud på gården Hvamm i Dalir på Vest-Island. Utpå ettermiddagen, da alle gjestene var samlet, trakk Aud – Olavs bestemor – til side forhenget i sovekammeret sitt. Med ustø ben steg hun ut og frem mot forsamlingen som stod i halvmørket og ventet. I det flakkende lyset fra ildstedet ble et ansikt preget av tid, sorg og av levd liv, tydelig. Vi kan se henne for oss. Øynene hennes var mørke og intense og tiltrakk seg oppmerksomheten til alle som var til stede. De betraktet henne, og hun betraktet hver og en av dem nøye tilbake. Hun rettet seg opp så langt det gikk og steg med fastere skritt gjennom rommet og bort til hver enkelt. Først til barnebarnet Olav og så til brødrene sine og deretter alle de største høvdingene på Vest-Island. De mektige 8
AUÐR – kvinneliv i vikingtid
mennene senket blikket i ærefrykt etter hvert som hun kom mot dem. Sagaen forteller at hun tok hver og en av dem i hendene, holdt dem så fast hun kunne, så dem i øynene og takket dem for at de var kommet. De fulgte henne deretter inn i gildehallen hvor det var dekket opp med mat og drikke, alt på hennes bekostning. Aud ble hjulpet opp i høysetet av brødrene sine, og det var helt stille i hallen mens hun satte seg til rette. Så harket hun litt, og med sprukken stemme sa hun: «Jeg tar til vitne brødrene mine, Bjørn og Helge, og alle vennene og frendene våre som er her til stede, at jeg gir denne gården, med alt den inneholder, til Olav, min sønns sønn, til odel og eie.»1 Så reiste hun seg og sa hun ville trekke seg tilbake til kammerset sitt. Olav tok Aud ærbødig ved armen og ledet henne ned fra høysetet, så gikk hun selv videre høyreist og verdig mot kammerset. Hun stoppet kort opp i
