Prolog

Jeg later som ingenting mens hjertet dundrer så jeg kjenner det i knærne. I stålet på børsa står det gravert inn USSR, så russerne har helt sikkert skutt kapitalister med den. Nå er våpenet i mine handlekraftige hender, for familien er under angrep, slik jeg ser det. Jeg sitter ved loftsglugga med blikket festet ned mellom kjerrene i hagen. Ingenting rører seg, men han er der et sted, og han er ute etter oss.

Mens jeg venter, iført lusekofte og ørevarmere, vandrer tankene. Hvor langt kan en gå i forsvar av sine før naboene løfter øyenbrynene? Hvordan har det seg at livet har trengt meg opp på loftet, med børse? Er det nyliberalismen?

Jeg gjør med denne fortellinga greie for uutgrunnelige dyp og sjelens høydeskrekk. Mor har en rolle i det hele. Det har også Margaret Thatcher, Hamsuns kalosjer, egenprodusert nitrogen og noen høner.

En morder er løs, og sannhetens øyeblikk vil snart inntreffe. Men er det sannhet vi mennesker vil ha?