PROFILEN
SNADDERSJEFEN TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Sissel Pettersen begynte å jobbe i Snadderkiosken i 1987. Mange av kundene fra den gangen er fremdeles stamgjester.
L
uka har akkurat åpnet. De første gjestene er på plass. Det lukter nylaget mat inne på Snadderkiosken. Daglig leder Sissel Pettersen har stått her i 35 år. Litt av og på, riktignok, og med et par avbrekk. Men det er lenge. Og det er fordi hun liker det. Hun liker kundene, de ansatte, maten og området. Det har hun gjort siden hun var barn. – Jeg syntes det var kjempestas å få være med min far på jobb i helgene. Og da jeg var 12 fikk jeg begynne å jobbe litt i produksjonen. Jeg har noen minner som har brent seg fast, av å være her lørdag morgen sammen med mine foreldre og lage pariserpizza. Når vi var ferdig med en produksjon var det veldig stas å få steke seg selv en pizza og ta den med ut på benken, forteller hun. Det var i 1987, året etter at gatekjøkkenet
22 SPENN
hadde flyttet fra et kvartal lenger ned mot Gjestehavna. – Vi hadde masse lunsjrush den gangen. Det fantes ikke noe å få kjøpt i området bortsett fra hos oss. Så har kiosken og området vokst for hvert år som har gått. Det har vært en stor utvidelse her, i mange etapper. Den videregående skolen, Aquarama, leilighetsbyggene – området er blitt helt annerledes. Gamle dager. Det er 71 år siden Snadder kiosken åpnet første gang. Da var det en pølsebod på hjul som Sissel Pettersens bestefar tok rundt på diverse arrangementer i byen. Der solgte han pølser i loffskiver, med den pannestekte løken kiosken fortsatt er kjent for. – Jeg er tredje generasjon i denne familiebedriften. Min bestefar startet opp og min
far tok over, forteller Sissel Pettersen, som lenge var usikker på hvilken karrierevei hun ville velge. Hun hadde litt lyst til å bli politi og litt lyst til å jobbe i barnehage. Det siste gjorde hun i en kort periode, men hun var alltid på vei tilbake til Snadderkiosken. – Da jeg var 23 år ble faren min syk, og jeg ble kastet inn i det. Jeg stod der med et nyfødt barn og en butikk som måtte tas hånd om. Det ble et umiddelbart ansvar å få bedriften til å fungere i alle ledd, men det føltes riktig og naturlig for meg. Jeg har nok alltid visst innerst inne at jeg hadde lyst til å være med å videreføre suksessen. Det er en lidenskap, sier hun. – Hva er det du synes er så givende? – Å spille på lag med de ansatte, gjøre hverandre gode, se fornøyde kunder og få gode resultater. Det er nok medfødt. Hvis
