Glassportal 0113 by Harald Aase

Magasinet

Fagdagen 2013 arrangeres 16. oktober på Olavsgaard samtidig med Bygg Reis Deg.

Internmagasin fra Glass og Fasadeforeningen • Nr. 1 - 2013

• Ja takk, vi trenger både kjeder og interesseorganisasjon • Fra læring til ledelse i Riis Bilglass

Bjørns

diamanter • Praktbygget i Fosnavåg • Glassmester'n i Førde

www.rakvaag.no Trenger du: • Herdet/laminert • Dusjdører • Herdet glass • Sikkerhetsglass • Bearbeidet glass • Brann glass

OM. Rakvåg AS er • En av norges mest moderne og komplette glassfabrikker, med egne produksjonslokaler på ca 6000m2. • Vi kan nå levere fra egen produksjon, herdet laminat, bearbeiding, herdet glass, Interiørglass, CNC polerte dusjdører. Alt fra små til store volum. • Vi har stor kapasitet på vår nye automatiske slipegate, og på vår nye vertikale CNC maskin. • Rasjonell og effektiv produksjon. • Vi har de fleste glasstyper på lager, i store mål.

Spør oss om leveringstid og pris

- Vi leverer over hele landet. PRØV OSS.

rakvåg.indd 2

Jupiterveien 7, 6419 Molde • Sentralbord: 71 24 16 40 post@rakvaag.no • www.rakvaag.no

31.05.13 12.33

TIBE 13102

Fenstrafabrikken ligger i et av Norges mest vĂŚrutsatte distrikt; Giske pĂĽ SunnmĂ¸re. Her har vi* i en ĂĽrrekke levert vinduslĂ¸sninger og tilbyr i dag et komplett vedlikeholdsfritt vindussortiment i standard stĂ¸rrelser og etter spesialmĂĽl.

e Ă¸ker ny s A R T FENS

Fenstra vedlikeholdsfrie vinduslĂ¸sninger oppfyller markedets hĂ¸yeste krav og er utviklet med tanke SÂŚ IXQNVMRQDOLWHW HĘ˛HNWLYLWHW GHVLJQ RJ fysiske egenskaper.

r gode o f s s o t Kon t ak v t aler a r e l d n f orha

KOMPLETT SORTIMENT

Fenstra har et bredt utvalg stĂ¸rrelser, modeller, inndelinger og sprosselĂ¸sninger. Standardfarge pĂĽ karm og ramme er hvit PVC og vinduene kan leveres med alle typer vindusglass. Alle ĂĽpningsvinduer kan leveres med lĂĽsbare vridere.

FENSTRA Bunn/sidehengslet

FENSTRA Toppsving

FENSTRA Fast karm

FENSTRA SpesiallĂ¸sninger

FENSTRA Vedlikeholdsfrie dĂ¸rer

VEDLIKEHOLDSFRI PVC Fenstra vedlikeholdsfrie vinduslĂ¸sninger produseres i PVC et stabilt, slagfast, sterkt og tilnĂŚrmet vedlikeholdsfritt materiale. Materialet pĂĽvirkes ikke av sol og vĂŚr og trenger ikke maling eller DQQHQ RYHUĘ´DWHEHKDQGOLQJ NXQ UHQJMÂšULQJ RJ HQ GUÂŚSH ROMH L KHQJVOHQH Vinduene har svĂŚrt gode varme- og lydisolerende egenskaper. De fĂ¸rste PVC-vinduene ble produsert for RYHU ÂŚU VLGHQ RJ IUHPVWÂŚU OLNH ĘłQH L GDJ

SERVICE OG GARANTIER Fenstraproduktene produseres i Norge og er spesielt tilpasset norsk klima og vĂŚrforhold. Vi kan derfor ikke bare garantere for kvaliteten pĂĽ vinduene, men ogsĂĽ at du i fremtiden har tilgang til og kort leveringstid pĂĽ reservedeler.

LES MER OM VINDUSLĂ&#x2DC;SNINGENE PĂ&#x2026; WWW.FENSTRA.NO Fenstra AS â&#x20AC;˘ SjĂ¸vegen 77 â&#x20AC;˘ 6052 Giske â&#x20AC;˘ Telefon: 70 18 12 60 â&#x20AC;˘ post@fenstra.no *Fenstra er et nytt varemerke for vedlikeholdsfrie vinduslĂ¸sninger i PVC, tidligere levert av Roald Fasade AS pĂĽ Vigra.

FENSTRA Lyddempende kontorskillevegg

Magasinet

Fagdagen 2013 arrangeres 16. oktober på Olavsgaard samtidig med Bygg Reis Deg.

Internmagasin fra Glass og Fasadeforeningen • Nr. 1 - 2013

Lære for livet

• Ja takk, både kjeder og interesseorganisasjon

Foto: Arkiv

• Fikk muligheten – og tok den i Riis Bilglass

Bjørns

diamanter • Praktbygget i Fosnavåg • Glassmester'n i Førde

GP_01-14_2013kopi.indd 1

31.05.13 14.24

Nr. 1-2013 To utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver Glass og Fasadeforeningen v/direktør Sverre Tangen Fritjof Nansenvei 19 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Prosjektleder Per Henning Graff Mobil: 915 64 455 Redaktør Harald Aase Mobil:950 84 298 aase@gffn.no Redaksjonsråd Endre Hole Jan Fr. Jensen Eivind Brøvig Torill Furulund Øystein Havik Henning Austad Jan Kvalevåg Svein Mathisen Lay out og design Heidi Risbråthe og Nina Einarson Sportmedia Annonser: Benedicte Lunde Hansen Tlf: 41 60 02 78 blh@sportmedia.no Opplag 2700 Trykk Nr 1 Trykk Grefslie Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale

2012 var det høy aktivitet og trenden ser ut til å fortsette i 2013. Men fortsatt sterk utenlandsk konkurranse gjør hverdagen utfordrende. Mange av aktørene som utfordrer oss er profesjonelle og kompetente. Det stiller høye krav til oss alle. Vi må se på egne organisasjoner og styrke kompetansen i alle ledd. Vurdering av hvilke produkter vi satser på og hvilke markeder vi betjener er viktig. Dette er en oppgaver som må gjøres av hvert enkelt medlem av Glass og Fasadeforeningen. Hver og en må finne sin nisje på sin vei til en lønnsom fremtid. Men i en slik situasjon er vår forening og sekretariat viktigere enn noensinne. Hver dag har vi fokus på å sikre gode vilkår for vår bransje. Vi arbeider med markedsføring ved hjelp våre magasiner, vi tilbyr gunstige medlemsfordeler, vi utøver lobbying mot det offentlige ved utforming og overholdelse av byggeregler og lønns- og arbeidsvilkår. Det viktigste området blir likevel kompetanseheving. Kunnskap er, og må være, vårt viktigste konkurransefortrinn. Vi må sikre våre medlemsbedrifter og deres ansatte tilgang på kunnskap. Innenfor dette feltet sitter Glass og Fasadeforeningen på unik erfaring og kompetanse som skal deles med dere. I denne utgaven har vi med et eget bilag som viser alle kursene og opplæringstiltak Glass og Fasadeforeningen tilbyr. Vi har gjenopptatt kurs i § 3.5 fagbrev for voksne med 5 års relevant praksis med 15 deltagere. Dette vil nå bli ett årlig kurs. Enda viktigere er videre satsing på våre populære kurs «glassrådgiver» og «fasaderådgiver». Disse blir nå også vektlagt ved ansettelser i bransjen. Vi har etablert et nytt opplegg for brannkurs. Der har vi allerede rukket å gjennomføre et kurs. Videre har vi startet en modulbasert opplæring av godkjent montasjeleder. Skolen på Kongsberg har slitt med rekruttering av lærlinger. Vi har derfor, i samarbeid med skolen og Opplæringskontoret for håndverksfag, lagt en plan for økt innsats i rekrutteringsarbeidet. Det er gjennomført flere aktiviteter i vinter for å profilere yrket, blant annet i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Oppstart av neste semester er derfor skjøvet fra 1. februar til høsten. Det er gledelig å se at vi nå får en full klasse som starter opp etter sommeren. Vi håper dere nå er klare til å tilby lærlingeplasser. Det er avgjørende for at vi skal lykkes med å rekruttere flere unge til å arbeide innenfor vårt spennende og utfordrende fagområde. Vi kan også om ønskelig utvikle andre typer kurs for å møte behovet for kompetanse innen forskjellige områder hos våre medlemmer. For eksempel tilbyr vi nå markedsføringskurs som er utviklet særlig for glassmestere. Alle våre kurs finner du i midten av denne utgaven. Vi håper vår Kurskalender hjelper deg med å planlegge og gjennomføre kompetanseheving i din bedrift. Endre Hole, Styreleder Glass og Fasadeforeningen.

Leserservice

Tips til redaksjonen

Adresseendring?

Vi trenger deg!

For at Glass og Fasadeforeningen skal kunne levere Glass&Fasade til rett adresse er det viktig at våre lister er oppdatert. Hvis du har endret adresse er det derfor viktig å gi oss beskjed om dette. Det gjør du ved å sende epost til post@gffn.no Med vennlig hilsen Aud Harlem

Vi er opptatt av å ha en god dialog med dere lesere og fagfolk. Dere kjenner bransje og marked godt, og er viktige som kilde til de gode sakene og tipsene til magasinet. Eller du kan ganske enkelte si din mening om magasinet. Send i så fall en e-post til aase@gffn.no Med vennlig hilsen Harald Aase

Fra innholdet

Unngå «mangellapp»

Vi arrangerte et møte mellom kontrollør i Statens Vegvesen, Per Arne Huseby (til v.) og daglig leder Johnny Bergersen til et uformelt møte. Konklusjon: Johnny ringte 02030!

Side 6

Aktiv rekruttering i Riis

Erfaringer med rørkjeder

Frank Hammer startet på gulvet og endte som sjef i Riis Montasje. Vi har møtte han og Ida Wold i bedriften som ser en fremtid i faget.

Kjededannelser ser vi mer av også i glassbransjen. Vi har sett mot en bransje som har lang erfaring med hvordan man skal få både kjede og bransjeorganisasjon til å fungere side om side. Side 8-9

Side 12-14

Kurskalender Glass og Fasadeforeninges

CE-merking

Hans-Louis Valderhaug (t.h.) i Valumin AS støtter seg på Sapa og Jardar Nordeng når han skal lære mer om byggevareforordning og CEmerking. Side 26-27

kurskalender høsten 2013 og våren 2014

Napp ut Glass og Fasadeforeningens kurskalender. Den gir deg oppdatert oversikt over tiltak som kan hjelpe deg med kompetansehevingen i din bedrift.

Side 15-18

Hva med henger’n? Bilen lastes med glass og blir gjerne i tillegg brukt som trekkvogn for en henger, også fylt opp med glass. Da gjerne på et standard stativ for glasstransport, stroppet fast i karosseriet på hengeren. I motsetning til stativ på bil, er det ingen egne krav til denne type transport. Det finnes ikke samme type dokumentasjon, som for biler, fra produsentene av stativ som brukes på hengere. Skal

Nye lokaler du transportere alle typer tung last på en henger er det viktig at tyngdepunktet blir hold så nære senter og så lavt som mulig. Glass som transporteres stående betyr at det er vesentlig å få et lavt tyngdepunkt. Da er for eksempel hengere med hjul på utsiden av karosseri å foretrekke. For øvrig gjelder det å bruke sunn fornuft, sier Huseby.

1. mai flyttet GlassAmbulansen inn i nye lokaler. Fra å ligge visuelt midt i smørøyet i en av byens rundkjøringer, har GlassAmbulansen flyttet litt ut av sentrum. Tidligere hadde vi en sentral plassering. Men det var ikke derfor kundene kom til oss. Folk fant oss via internett. Derfor er det ikke noe minus at vi nå har flyttet. Det var ikke ønsket. Men bygget der vi hadde lokaler skulle rives, så da måtte vi finne andre lokaler. Her vi er nå har lettere tilgang og bedre port, sier Bergersen.

Så lett unngår du trøbbel med vegvesenet Statens vegvesen hadde nylig kontroll av glassmestere på veien. Over halvparten av kjøretøy med glass på lasset, hadde ikke godkjent vognkort. – Helt unødvendig, sier kontrollør Per Arne Huseby. Tekst Harald Aase

Magasinet Glassportal fikk vite om Statens Vegvesens ferske tall fra en kontroll i Asker og Bærum. Vi fikk lyst til å gjennomføre en stikkprøve, for å sjekke om resultatene fra Akershus var en tilfeldighet eller viste et mønster. Resultatene viste altså at glassmestere med sidemontert stativ på bilen i over 50 % av tilfellene ikke hadde orden i papirene. Kontrollør Per Arne Huseby i Statensvegvesen stilte konstruktiv opp i en uhøytidelig kontroll. Det samme gjorde daglig leder Johnny Bergersen i GlassAmbulansen i Askim. Det ble noen interessante konklusjoner ut av dette uformelt arrangerte møtet.

Enkel prosedyre

Det er Vegdirektoratet som er ansvarlig for innholdet i vegtrafikkloven. Statens Vegvesen kontrollerer og gir pålegg med hjemmel i den samme loven. Per Arne Huseby arbeider daglig med kontroll, enten inne på trafikkstasjonen eller ute på stikkprøver langs veien. – Alle nye stativer fra en leverandør, kommer med både monteringsanvisning og dokumentasjon, tilpasset det enkelte bilmerke og bilmodell. Når du bestiller stativet tilpasset din bil og monterer det i henhold til anvisning, er mer enn halve jobben gjort. Problemet er at alt for få tar seg bryet med å fullføre jobben. Bestiller du time for kontroll hos oss og tar med deg produsentens dokumentasjon, så sjekker vi bare at monteringen er utført riktig. De aller fleste har utført dette på rett måte. Dermed får du stempel i vogn-

kortet. Vanskeligere er det ikke, sier Per Arne Huseby. Dokumentasjonen du til enhver tid bør ha med deg i bilen skal fortelle at stativet er godkjent i henhold til gjeldene krav i EU. Huseby anbefaler å oppbevare dette i en mappe sammen med vognkortet.

Samme gamle leksa

Når vi samlet sammen til dette møtet mellom fagmann og vegvesen, ble vi naturlignok nysgjerrig på tilstanden på Bergersens Fiat MultiJet, med et sidemontert Tekimek stativ for last av glass opp til 500 kilo. Monteringen var en smal sak og dokumentasjonen sikrer at det ikke er mulig å montere feil stativ på denne bilen. Jeg kunne hatt et stativ til, men mitt behov er mer enn dekket med dette stativet. Jeg kjører sjelden med ruter som veier over 250 kilo. Med stativ på en side utvendig plasserer jeg innvendig last på motsatt side, forteller Johnny Bergersen. Har du vist bilen og fått godkjent merknad i vognkortet? Nei.

Godkjent, men mangelfull

Bilen til Johnny er i praksis godkjent. Nettopp fordi han sier at har montert den etter anvisning og at produsenten har dokumentasjon i orden. Men det må altså inn på en av Statens Vegvesens trafikkstasjoner. – Der kontrolleres det at dokumentasjonen er riktig, at det er rett bil, ar merkingen av data på stativet er korrekt og at det er refleksbeskyttelse mot skarpe kanter. Men alle må huske at det å montere et stativ er det samme som å bygge om bilen. Derfor må den inn til kontroll. Hadde han blitt stoppet langs veien, hadde han fått mangellapp og krav om å møte opp til kontroll. Prisen er pr i dag kr. 470,- for kontroll. Det koster det samme om du får kontrollseddel, men da blir det satt en dato for etterkontroll. Hvis denne ikke overholdes går bilen til avskiltningsbegjæring og får et på skiltningsgebyr. Da blir skiltene tatt der på stedet og kjøreforbud iverksatt til mangelen er rettet, sier Huseby En viktig tommelfingerregel er at hver gang du bestiller et nytt stativ eller flyt-

40: Her skal det være maks 40 centimeter fra utsiden av lykten og ut til ytterkant av stativet. Tidligere krav fortalte at det skulle være 15 centimeter fra utsiden av skjermen til ytterkant av stativ. – Jeg vil mene at dette er en forbedring av regelverket, sier Per Arne Huseby (til h.) til Johnny Bergersen.

ter et stativ fra en bil til en annen, må du kontrollere kjøretøyet etter de nevnte beskrivelser. Det er egentlig bare å ringe 06600 og bestille time, du blir automatisk satt over til din nærmeste trafikkstasjon. Det er veldig enkelt, sier Huseby. Ja, det er jo det. Jeg bestiller time med det samme, sier Johnny Bergersen.

Vi leverer komplette glassløsninger til glassmestre, fasadeentreprenører etc. over hele landet. Vi har eget mekanisk verksted, og ved spesielle tilfeller produserer vi en del av utstyret selv. Kontorvegger, vegger til shoppingsenter, foldevegger, skyvedører, dusj, glasstak, glassgulv, alle typer rekkverk, baldakiner, inngangspartier med automatikk / adgangskontroll etc. Besøk vår hjemmeside: Eller ta kontakt med oss:

www.glasslosninger.no Arild Chr. Ellingsen - 95 75 60 00 Asle Roaldsø - 90 99 83 89

Glassløsninger AS, Nedre Vågen 9, 4085 Hundvåg

OM Rakvåg satser Glassprodusenten på Hjelset utenfor Molde er ikke redd for å satse. Etter en tur innom fabrikken, kunne det virke som «alt» var nytt. Selskapets kanskje viktigste investering er en Intermac/Busetti serie V, som er den eneste maskinen i Norge som kan bore, frese og sømme glasset. I tillegg er den dobbeltsidige slipegaten, også fra Intermac/Busetti ,type F10, kjøpt inn. Begge maskinene får overført data direkte fra ordreprogrammet, A & W, for bearbeidingen direkte fra ordremottager. Det betyr at

begge maskinene får tilsendt batcher med ordre og operatør leser kun inn en strekkode før man setter glasset i maskinen. – Vi må hele tiden ha fokus på en optimalisert og effektiv produksjon. Samtidig har vi et sterkt fokus på kvalitet. Derfor har vi fått på plass en Lisec glassskanner i isolerglassgaten. Dermed oppdager vi uregelmessigheter eller optiske feil i glasset før levering, sier daglig leder Roy Rakvåg.

Rørleggerne satser både på kjeder og bransjeorganisasjon

Dobbelt støtte i jobben

TOSPANN: Når Tom Arne Søberg rykker ut på oppdrag har han kjeden Rørkjøp og bransjeorganisasjonen NRL i ryggen. Foto: Jo E. Brenden

Når rørlegger Tom Arne Søberg er ute på jobb i Hamar-regionen har han både en kjede og en organisasjon i ryggen. Glassbransjen kommer til en viss grad etter. Hvilke erfaringer kan vi hente fra rørleggerne? Tekst og foto Jo E. Brenden

– Jeg føler at det er en stor trygghet i å

ha bransjeorganisasjonen Norske Rørleggerbedrifters Landsforbund – VSS (NRL) i ryggen, samtidig som jeg nyter godt av alle fordelene som ligger i å være en del av en kjede, sier Tom Arne Søberg. Hamarsingen har startet rørleggerbedriften Raske Rør som leverer rørleggertjenester til både bedrifter og privatpersoner i Hamar, Vang, Stange, Ringsaker og Løten. Raske Rør er med i kjeden Rørkjøp.

Lenge bekymret

Mens rørleggerne har klart å skape mange kjeder, er det ikke flere enn to i

glassbransjen. Hos rørleggerne har man klart å skape kjededannelser og samtidig bevare en oppegående og velfungerende organisasjon. – Halvparten av våre medlemsbedrifter er også medlemmer av en eller annen kjede. Vi har i dag seks betydelige kjeder innenfor faget. Den eldste, Comfort, var NRL selv med og etablerte i sin tid, forteller NRLs administrerende direktør, Tor Backe til Magasinet Glassportal. Mange av kjedene er dannet med grossistene som fødselshjelpere og medeiere, men etter hvert har grossis-

Glasstak – ikke bare fordeler Naturens egen vaskemaskin gjør ikke alltid jobben på en tilfredsstillende måte. Sigarettsneiper og søppel fra rom oppover i etasjene blir liggende på taket. Søppel og skitt på glasstak er synd og skam. Men lyset slipper inn. Foto: Per Henning Graff

tene solgt seg ut av kjedene og overlatt eierskapet og driften til rørleggerbedriftene. Når det gjelder Rørkjøp, ble den i sin tid etablert av rørleggere, som fortsatt eier kjeden.

Startet kursing

Backe bemerker at NRL ikke følte så mye «konkurranse» fra kjedene i starten. Kjedene og NRL drev på klart adskilte områder. Mens NRL var engasjert i arbeidsgiver, nærings- og utdanningspolitikk, var kjedene sterke på markedsføring av produkter og butikkdrift. – Dette gjorde at vi og kjedene kunne leve i fred og fordragelighet i mange år, med mye av den samme medlemsmassen både på organisasjons- og kjedesiden, sier Backe. Men for fem-seks år siden begynte det å skje noe med rørleggerkjedene som skapte bekymring hos NRL. – Plutselig begynte enkelte av kjedene å tilby tjenester som vi så på som en del av våre aktiviteter. De drev ikke lenger bare med salgskurs, markedsføring og butikkdrift, men begynte også å drive kurs og andre aktiviteter mer i konkurranse med NRL. Og en kjede som Varme & Bad etablerte nylig en egen entreprenørbedrift og tar sikte på jobber i proffmarkedet. Da begynte vi å se at kjedene startet å bevege seg utenfor de tradisjonelle virksomhetene. – Medlemmene betaler jo både til NRL og kjeden. Dermed kan de oppleve at ting koster det dobbelte. Da får vi noen utfordringer. Bedre ble det ikke når kjedene opererer med flere titalls millioner kroner i markedsføringsbudsjett i året, mens NRL på sin side driver utadrettet kommunikasjon med et langt lavere budsjetter.

Synligheten i markedet blir selvsagt veldig forskjellig.

Felles kampanjer

Likevel har ikke NRL mistet medlemmer. Tvert imot øker medlemsmassen. Det kommer ifølge Backe av at NRL har en rekke bedriftsverktøy som medlemmene er avhengig av. Dessuten skal organisasjonen yte medlemmene stor faglig og juridisk bistand i forbindelse med myndighetenes regulering av byggemarkedet gjennom plan- og bygningslovgivningen, teknisk forskrift med mer. I tillegg drives en aktiv og tung næringspolitikk gjennom Byggenæringens Landsforening hvor NRL er en av de største bransjeforeningene. – For øvrig ble det for noen år siden ansatt egen kommunikasjonssjef i NRL som profilerer bransjen utad overfor publikum og myndigheter, noe som selvsagt også styrker samholdet internt i bransjen, sier Backe. NRL har sågar fått til en kampanje med grossistene og produsentene i bransjen som heter «Skikkelig rørlegger». – Her fronter vi budskapet om å velge skikkelige rørleggere, seriøse rørleggerbedrifter med kvalitetsprodukter og kvalitetsløsninger. Det er ikke i strid med hva kjedene driver med, og fokuserer snarere på løsninger og holdninger framfor produkter og priser. Sammen har kjedene og NRL dessuten dannet nettsiden blirørlegger.no, der formålet er å rekruttere flere unge til yrket. Her tok kjedene kostnaden på 300 000 kroner, mens NRL tok prosjektansvaret. Og de har sammen laget en film om rørleggerfaget som skal bli vist på NRK. Kjedene har også vært positive til å rykke inn helsides annonser for rørleggerfaget på alle sine trykksaker som sendes ut til de tusen hjem i forbindelse med deres kampanjer. >>

«Jeg føler at det er en stor trygghet i å ha bransjeorganisasjonen i ryggen samtidig som jeg nyter godt av alle fordelene som ligger i å være en del av en kjede»

IKKE LETT: – Det er lettere å danne kjeder for rørleggerne, som er mye større enn glassmesterne, sier leder i Glassfagkjeden, Kjellmar Gusdal. Foto: Privat

– Vi er for små Leder i Glassfagkjeden, Kjellmar Gusdal, har vanskelig for å se for seg en like sterk kjededannelse som det rørleggerne opplever. – Rørlegger- og elektrobransjen er mange ganger større enn glassbransjen, og da er det lettere å danne kjeder, sier Kjellmar Gusdal. 45 glassmestere rundt omkring i landet har organisert seg i Glassfagkjeden. Her styres markedsføringen og driften av glassprodusenten Pilkington. – Situasjonen hos oss er veldig bra. Vi er ikke en ren kjede i ordets forstand, mer et distribusjonsledd mot sluttbrukermarkedet, og jobber for å gjøre glassets unike fordeler mer kjent. Men vi har hatt en god vekst hvert år de siste ti årene. – Skal en klare å lykkes med en sånn kjede som Glassfagkjeden er blitt, så må en rett og slett være ihuga tilhenger, døgnet rundt. Det er langt mer arbeidskrevende og arbeidsintensivt enn bare å bestemmes seg for å levere til alle, sier Gusdal. – Og det er klart: Man trenger litt pondus for å lede rundt 50 individualister. – Hvorfor klarer rørleggerne å organisere seg å så stor grad? – Det er vanskelig å si hvorfor man ikke har laget slike konstellasjoner på glassmestersiden. Det er veldig komplekst å drive kjeder, og Glassfagkjeden er jo bare en paraply som samler alle i et fellesskap. Den virkelig sterke merkevaren ligger i den lokale glassmesterens navn og rykte. Derfor er vi veldig bevisste på viktigheten av en god ledelse og en god markedsføring for å bevare det gode omdømmet. – Hva kan Glass og Fasadeforeningen bidra med? – Hvordan skal en forholde seg til rene kommersielle aktører? Det er utfordringen. Jeg tror at de må fortsette å ta for seg arbeidsgiveransvaret og tematikken rundt forskrifter og det tekniske, avslutter Gusdal.

Nytt navn

Glass gir oss noen utfordringer. I Trondheim løser man utfordringen om krav til personsikkerhetsglass, og merking på en enkel måte. Rent praktisk vet vi ikke om benken er til pynt eller til sitting. Sannsynligvis er den en del av de universelle utformingen. Uansett må man sitte uten å lene seg til vinduet.

Denorma Krone AS har skiftet navn til Solskjermingsgruppen AS. Eierskap, organisasjonsnummer, adresser og kontaktpersoner blir uendret. Det er kun snakk om et navnebytte som er gjort for å styrke merkevaren og tydeliggjøre posisjonen som en landsdekkende totalleverandør av solskjerming, skriver Siólskjermingsgruppen i en pressemelding.

– Det er i alles interesser at ungdom søker rørleggerfaget, og bidraget fra kjedene i denne sammenhengen er uvurderlig for å treffe potensielle nye rørleggere, sier Backe.

Møtes ofte

Tre-fire ganger i året møtes NRL og kjedene. – Her snakker vi ikke om kvantumsrabatter, men om hvordan vi skal jobbe sammen hele bransjen for å gjøre oss selv bedre. Vi informerer hverandre om våre aktiviteter og tydeliggjør dermed våre interessefelt. Vi i NRL er tydelige på at vi er ikke-kommersielle og fronter utdanning og det politiske interessearbeidet. Kjedene er verdifulle fordi de markedsfører faget totalt sett. Til sammen blir det et løft. Og budskapet fra NRL til kjedene har alltid vært: Vi har noe felles, vi kan samarbeide uten å slåss og konkurrere mot hverandre, sier Backe. – Til slutt: Vi i NRL har et verktøy som vi aldri gir fra oss; et veldig godt kvalitetssikringssystem som var på plass allerede i 1982 som er en særegen medlemsfordel også som kun medlemmer har tilgang til. Kjedene

Foto: Harald Aase

Alternativt sikkerhetsglass?

kan forsøke seg på å lage et slikt system selv, men det vil ta årevis og koste millioner. Og det blir aldri så bra som vårt, sier Backe og smiler. – Hva er ditt råd til glassmesterne og glassbransjen? – Man skal ikke være engstelig for kjededannelser, for denne utviklingen klarer man ikke å stoppe. Det er ikke så dumt at man får sterke ledd på detaljistleddet mot sterke grossister og leverandører. Utfordringen ligger i å følge opp og søke samarbeid med kjedene og finne ut hvor man skal trekke grensene. Derfor er det veldig viktig med dialog og løpende kontakt, sier Backe.

Dobbel trivsel

På Hamar er Tom Arne Søberg i ferd med å åpne et tett rør hos en tanntekniker i byen. Den turkise og hvite firmabilen har både logoen til firmaet, NRL og Rørkjøp, kjeden som Tom Arne er en del av. Rørkjøp har 340 medlemmer og skiller seg litt ut. Rørkjøp er mer enn innkjøpskjede for de små som også vil være med i kampen om innkjøpsrabattene, mens de andre kjedene hos

SUKSESS: Etter mange års prøving og feiling føler administrerende direktør Tor Backe i Norske Rørleggerbedrifters Landsforbund – VSS at bransjeorganisasjonen og kjedene har funnet ut hvordan de kan leve side om side. Foto: Privat

rørleggerne driver butikkvirksomhet med heftig markedsføring. – Rørkjøp sørger for at jeg slipper å forhandle priser og avtaler på alt selv. Jeg kan bruke tiden på å jobbe istedenfor å bruke tid på å sikre meg innkjøpsavtaler på alt fra verktøy til bruk i jobben til leasing av firmabil. Samtidig er jeg medlem av NRL fordi jeg føler at det er ryddig. Dessverre har jeg så langt ikke benyttet meg av tilbudene om kursing som jeg har fått av NRL, men de gir meg oppdateringer av nye regelverk og annet som kan være godt å få med seg, sier Tom Arne, og legger til: – Jeg føler vel egentlig at jeg får det beste fra to verdener.

– Vi må samarbeide – Utvikling er et produkt av samarbeid, nytenkning og handlingskraft, sier Kjetil Kristiansen, kjedeleder hos Glassmester 1 som snart har vokst seg inn i 20 norske byer. Kjedelederen mener interesseorganisasjon og kjeder lever godt side om side: – Kjeden og interesseorganisasjonen er jo to vidt forskjellige ting, med to forskjellige agendaer. Glass og Fasadeforeningen jobber med de overordnede temaer på vegne av bransjen i sin helhet, som favner alt fra fasade- og systementreprenører til glassmestere. Mens en glassmesterkjede jobber for å samordne og effektivisere innkjøp, logistikk, inngå rammeavtaler og utnytte de fordeler som en kjede tilfører ved å stå sammen, og gjøre en innsats for å sørge for at medlemmene blir mer synlige. Glassmester 1 er en medlemsstyrt kjede med fokus på kunnskap, kvalitet og service. Men først og fremst er Glassmester 1 et salg- og markedsføringskonsept, sier Kristiansen. Han ser gjerne for seg mer dialog med Glass og Fasadeforeningen: – Jeg ser ingen konflikter i at det eksisterer både kjeder og interesseorganisasjoner og er opptatt av fag og at bransjen har en sterk interesseorganisasjon som kan ivareta felles interesser. Men: Uten å tråkke på hverandres bedd burde vi snakke mer sammen, for sammen kan vi få utført mye.

Elegant innglassing av uterom, verandaer og balkonger

Fra Giske til Fenstra

Foto: Harald Aase

Glassmester Dag A. Kvammes investering i den tidligere fabrikken til Roald Fasade har tatt et steg videre. Det opprinnelige PVC-vinduet, Giskvinduet, til Roald Fasade som Kvamme (t.h.) og Jarle Giske overtok, er nå historie. Men det er ikke hele historien. Kvamme og Giske har

nemlig investert i markedsføring og profilbygging. – Vi fant ut at vi måtte gjøre noe mer enn å bare videreføre et produkt. Derfor ba vi Tibe Reklamebyrå om hjelp. Vi har nå en pen, profesjonell profil og retter oss inn både på privat og proffmarked, sier Dag A. Kvamme.

Fikk og tok sjansen hos Riis Bilglass Karakterene var greie nok, men han trivdes bedre med praktisk arbeid enn med skolebøker. Etter en utplasseringsperiode hos Riis Bilglass, ble 16-årige Frank Arne Hammer spurt om å jobbe på fritiden og i ferier. I dag er Hammer daglig leder hos Riis Montasje.

Da Hammer returnerte fra høye nord for å fortsette arbeidet på lageret hos Riis, spurte den daværende administrerende direktøren om unggutten kunne tenke seg en utdanning innen glassfaget. Reform 94 var i ferd med å bli implementert, og det bidro til at flere muligheter for fagbrev åpnet seg. – Opplæringen var lagt opp slik at jeg fortsatte å jobbe i Trondheim, kombinert med perioder hvor jeg oppholdt meg ved Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg for å få teoretisk påfyll. Jeg har bare gode minner derfra.

Landets første Tekst og foto Frank Skaufel

– Livet består av tilfeldigheter. Jeg valgte bort tysk på ungdomsskolen og sammen med andre valgfag endte jeg opp med en ukentlig praksisdag hos Riis. Frank Arne Hammer ble første gang lønnregistrert hos Riis så langt tilbake som i 1987. Med tanke på at han er født i 1972, forteller det det meste om hvor tidlig Hammer var ute for å tjene til livets opphold. Som 40-åring fikk han gullklokken etter 25 års ansettelse hos Riis. – Jeg har blitt godt tatt vare på hos Riis, og de har alltid ønsket å heve kompetansen til sine medarbeidere. Samtidig som han jobbet med bilglass fullførte han videregående opplæring innen automasjonsmekanikerfaget, og da han ble gammel nok ventet militærpolititjeneste i Bardufoss for den vernepliktige.

Tinius Olsen er fortsatt landets eneste skole for glassfaget, og opplæringsordninger med en drøy måneds samlinger i Kongsberg kombinert med praktisk arbeid hos lærebedriften, består fortsatt. I 1995 tok Hammer fagbrev i faget som het «glass i transportmidler.» – Jeg var landets første som avla fagprøve i glass i transportmidler. Etter endt utdanning ble Hammer ansatt som bilglassmontør, men det skulle bare gå noen år før han rykket opp til verkstedleder. Et par år etter, i 2001, var han plutselig avdelingsleder. – Riis var i ferd med å utvide, og på den tiden hadde vi 30 enheter. I 2003 var målet å bli landsdekkende.

Landsdekkende

Konsernet Riis består av et morselskap, Andreas Riis AS, samt 11 datterselskap. Flere av dem driver med det samme,

Motivert til fagbrevutdanning Yngve Stein har kun jobbet to år hos Riis Bilglass på Lade i Trondheim. Likevel ser han for seg en fremtid som fagbrevutdannet glassmontør. Med IT-bakgrunn i ryggsekken startet Stein karrieren i bilglassbransjen hos Riis Bilglass for to år siden. – Jeg var lei av IT, og ville prøve noe nytt. Da de var på utkikk etter folk her, søkte jeg og fikk jobb. Bakgrunn som gårdsgutt fra Byneset forteller at han har sansen for praktisk arbeid, og det kommer godt med når store frontruter skal

skiftes eller repareres. 28-åringen trives så godt i jobben at han ser for seg en fremtid innen bransjen. Stein er blitt oppfordret av Frank Arne Hammer til å skolere seg innen faget. – Jeg har i løpet av året lyst til å starte med fagbrevutdanning. På sikt utelukker jeg ikke at jeg kan tenke meg en lederjobb, forteller han. Yngve Stein tror det skal være mulig å få en god yrkeskarriere innen Riis-konsernet. – De er flinke til å rekruttere internt, og mulighetene finnes hvis man er motivert.

og konsernet har de siste årene redusert antall datterselskap for å stramme opp strukturen. Riis-konsernet ble etablert for 141 år siden i Trondheim, hvor selskapet fortsatt har sitt hovedsete. I november flytter hovedkontoret fra Lade Allé 71 til Sandmoen på Heimdalsmyra, like sør for Trondheim. Innenfor Riis-gruppen finnes det i dag 108 avdelinger som jobber med bilglass, spredt på ulike datterselskap. 45 av avdelingene tilhører konsernet, mens de andre er tilknyttet Riis via ulike franchiselignende avtaler. I markedssammenheng blir imidlertid Riis Bilglass benyttet som merkenavn. Rundt 400 er sysselsatt innenfor bilglass, som årlig omsetter for rundt 500 millioner kroner. I tillegg driver et annet datterselskap, Bilglassgruppen AS, som grossist og distributør ved Skjetten utenfor Oslo. Her omsetter de 45 ansatte årlig for 205 millioner kroner. – Vi er landets eneste landsomfattende firma innen bilglass, forteller Hammer.

Styrer 19 avdelinger

Hammer er i dag daglig leder hos Riis Montasje, en av flere datterselskap i Riissystemet som driver med bilglass. I tillegg sitter han i styret for Riis Bilglass AS. Avdelingene i Riis Montasje er spredt fra Steinkjer i nord til Kristiansand i sør, og Hammer har ansvaret for at 19 avdelinger og rundt 60 ansatte skal yte sitt beste for kundene som besøker verkstedene. At Hammer skulle ende opp som en dri-

Glassgrossist i Orkanger Glassfabrikken i Orkanger holder stand etter at investorer, med Petter Gran og Aage Iversen i spissen, startet opp driften i fjor. Selskapet gikk i et lite minus i oppstartsåret, men i 2013 har, i følge daglig leder Bjørn Tvestad, fabrikken i Orkanger har gjennom samarbeid med Glassfabrikken Larvik blitt en totalleverandør. – Vi har et godt lag som leverer her, som blant annet består av Anne Karin Steinshylla (til v.) og Tove K. Aksdal. Når Pilkington drev her, hadde fabrikken et grossistlager. Nå bygger vi oss opp for igjen å kunne tilby det til fra Orkanger, sier Tvestad.

Rekrutt: Frank Arne Hammer (t.h.) er glad for at Yngve Stein er motivert for å ta fagbrev som glassmontør. vende leder i relativt ung alder var som vi forstår ikke planlagt. – Hos Riis er det slik at de som ønsker å utvikle seg skal få muligheter til det, og mulighetene er åpne for motiverte medarbeidere. Alle kan naturlig nok ikke bli ledere, men det finnes alltids muligheter for å avansere i et så stort konsern som Riis. Skolering av ansatte er et nøkkelord for firmaet som er avhengig av at kundene besøker verkstedene. Fagbrevutdannelse er noe konsernet satser på. – I løpet av året tar åtte ansatte fagbrev i glassfaget gjennom paragraf 3-5 i opplæringsloven. Dermed vil 30 medarbeidere, omtrent 25 prosent av de ansatte hos Riis Montasje, ha fagbrev. Det er et høyt tall i bransjen. Målet på sikt er å utdanne dobbelt så mange, sier Hammer. Han mener det er viktig at flest mulig benytter muligheten, og vil gjerne bidra til at det skal lønne seg å være fagskolert. – I dag skiller det lite lønnsmessig å ha fagbrev kontra topplønnen som ufaglært etter ti år. Vi jobber for at de faglærte skal få høyere lønn. Det skal lønne seg å ta utdanning, sier Hammer.

Samarbeider med NAV

Hammer studerer ikke alltid karakterutskriftene like nøye når ungdommene banker på døra for en praksisplass eller

I skapet: Tidligere måtte de ansatte i Riis Bilglass gå med uniform, men Frank Arne Hammer er fornøyd med at de tidene er lagt bak.

Vil bli mester: Ida Wold har ansvaret for å legge solfilm på kundenes biler.

sommerjobb. Praktisk sans, evnen til å kommunisere med kunder og interesse for faget er nøkkelbegreper for sjefen. – I løpet av et par uker danner vi oss et greit bilde av medarbeideren, og om han egner seg eller ikke. Arbeidsstrukturen makter vi å lære opp hos ungdommene, men praktiske ferdigheter, punktlighet og motivasjon må ligge i bunnen. Jeg fant nylig en veggavis fra 1977 utarbeidet av Glassbransjens servicekontor hvor de søkte ungdommer. Egenskapene de søkte etter er de samme i dag som den gang. Hammer & co er ikke engstelig for å hente inn arbeidskraft fra miljøer som ikke alltid er like ettertraktet i arbeidsmarkedet. – Vi samarbeider med skoler og NAV

for å gi et godt praksistilbud. Både rusmisbrukere og småkriminelle har vært hos oss, og vi har vist dem åpenhet og tillit. Noen av de utplasserte er senere blitt ansatt.

Egen «skole»

Riis-konsernet er opptatt av å skape tilhørighet til bedriften, og gjennom «Riis-skole» får de ansatte muligheter til å lære mer om bedriftens verdier, HMS og ta fagbrevutdanning. – Vi er i startfasen, og jobber med å etablere et eget grunnkurs som alle ansatte skal igjennom. Vi har en egen ansatt som driver med HMS, kvalitet og opplæring, sier Hammer.

Vil satse på mesterbrev På samme avdeling som Yngve Stein, arbeider en av landets få kvinnelige bilglassmedarbeidere. Ida Wold var landets første kvinnelige fagutdannete bilglassmontør. Nå sikter hun høyere. – Jeg har lyst til å ta mesterbrevutdanning, sier 25-åringen fra Heimdal. Wold ble ansatt så tidlig som i 2004, og det var nettopp Frank Arne Hammer som lot henne få en mulighet til å bli glassmontør i en heller mannsdominert bransje. – Frank ville satse på meg. Det var den gang ingen andre som turte å gi sjansen til ei jente på 16-17 år. I 2007 avla Wold fagprøven med bravur etter å ha kombinert teoretisk utdannelse ved Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg og praksis i Trondheim. Siden har hun jobbet på Riis-anlegget på Lade, og har i dag ansvaret for å legge solfilm på kundenes biler. Ellers utfører hun de andre arbeidsoppgavene på like linje med de tre andre på verkstedet. – Klart jeg sliter litt mer enn guttene når det skal skiftes frontrute på lastebiler, men miljøet er svært bra og vi hjelper alltid hverandre. Jeg ønsker å bli behandlet på samme måte som guttene. Wold er motivert for å fortsette innen bilglassbransjen og blir oppfordret av ledelsen til heve kompetansen. – Så vidt jeg vet er jeg fortsatt landets eneste kvinnelige glassmontør med fagbrev. Jeg har også lyst til å bli den første med mesterbrev, og har begynt å tenke litt mer på det. Jeg kan tenke meg å jobbe som leder en dag, forteller Wold.

Flere vil bli lĂŚrlinger

Fullt pĂĽ Kongsberg? Glass og Fasadeforeningen har i mange ĂĽr hatt et tett og godt samarbeid med Kongsberg VideregĂĽende Skole â&#x20AC;&#x201C; Glassfagsenteret, tidligere Glassfagsenteret Tinius. Resultatet av dette er at vi kommende hĂ¸st ser ut til ĂĽ fĂĽ en full klasse med lĂŚrlinger. Tekst Per Henning Graff

De fleste av de som arbeider i vĂĽr bransje, har ett eller annet forhold til skolen pĂĽ Kongsberg. Dette er et forhold som GF er svĂŚrt opptatt av ĂĽ opprettholde. Glass og Fasadeforeningen bidrar hvert ĂĽr med et betydelig belĂ¸p som stĂ¸tte til dette tilbudet. Antallet lĂŚrlinger har vĂŚrt synkende de senere ĂĽr, og dialogen har vĂŚrt tett mellom skolen administrasjon og GF om hvilke tiltak som bĂ¸r gjĂ¸res.

OpplĂŚringskontoret

OpplĂŚringskontoret for hĂĽndverksfag i Vestfold (OKH) har blitt en aktiv part i dette samarbeidet. De tar i dag hĂĽnd om mange av de lĂŚrlingkontrakter som er inngĂĽtte i bransjen. Dette er nyttig for alle parter, ikke minst for lĂŚrlingen som da er sikret god oppfĂ¸lging. For bedriftene har dette samarbeidet slĂĽtt positivt ut. OKH tar seg nemlig blant annet av det meste av de administrative oppgaven knyttet til lĂŚrlingeordningen. De bidrar i markedsfĂ¸ringen av faget og de tar ansvaret for de deler av faget som lĂŚrebedriften ikke har i sitt fagomrĂĽde. Ansvaret for ĂĽ ta inn lĂŚrlinger er med andre ord blitt mindre, og OPH tilbyr profesjonelle hjelp nĂĽr det gjelder ĂĽ tilrettelegge et opplegg ved eventuelle omplasseringer som fĂ¸lge av praksis i andre deler av faget, eller ved i nedbemanning. Sammen med GF og Kongsberg VideregĂĽende Skole - Glassfagsenteret, har OKH vĂŚrt i Bergen, Trondheim og Oslo og reklamert for skole og fag mot lĂŚrere og elever pĂĽ VG1 bygge- og anleggsteknikk. Dette har fĂ¸rt til at skolen i ĂĽr nĂŚrmest vil ha full

klasse. LĂŚrlingene fĂĽr en unik opplĂŚring med kombinasjon av opplĂŚring i bedrift og skolegang med fokus pĂĽ faget.

Ta inn lĂŚrlinger!

Vi hĂĽper denne positive trenden fortsetter ut i bedriftene, og at villige elver fĂĽr muligheten til en lĂŚrlingekontrakt. Dette er viktig for alle deler av faget, men til nĂĽ har tradisjonen med lĂŚrlinger vĂŚrt sterkest i de tradisjonelle glassmestervirksomhetene og i bilglass. Vi hĂĽper fasadeentreprenĂ¸rene og produsentene ser mulighetene i lĂŚrlingordningen og Ă¸nsker ĂĽ vĂŚre med ĂĽ utdanne fremtidens fagarbeidere.

Interesserte kan kontakte: Kongsberg videregĂĽende Skole, glassfagsentret ved Geir - 908 89Â 504, geir@glassfagsenteret.no OpplĂŚringskontoret for HĂĽndverksfag ved Hilde - 90 09 50 35, hilde@okh-vestfold.no GF ved Per Henning â&#x20AC;&#x201C; 915 64Â 455, graff@gffn.no

#SBOOCFTLZUUFMTF NFE GVOLTKPOTHMBTT /FTUFO VCFHSFOTFEF NVMJHIFUFS

%SBH *OEVTUSJFS "4 Ă 5FSNJOBMFO #PEÂ&#x; 5FM Ă QPTU!ESBH OP Ă XXX ESBH OP

Glass og Fasadeforeninges

kurskalender hĂ¸sten 2013 og vĂĽren 2014

Kurs og kompetansegivende aktiviteter i regi av Glass og Fasadeforeningen høsten 2013 og våren 2014 Dato

Kurs

Innhold

Sted

Ansvarlig/ lærer

Kontaktperson GF

20. aug

Overgangsdetaljer Gjelder også som modul 1 på montasjeleder

Fokus settes på bruk av riktige materialer, kunnskap om forskriftens krav og respekten for den faglige utførelsen og det gode håndverket. Kurset passer for alle som ønsker å utvikle seg faglig, det være seg montasjeledere, formenn, kalkulatører, faglige ansvarlige og andre som vil øke sine kunnskaper.

Oslo

Tor Steinar Johansen GF

Martin Borg

24.-25. sept

Godkjenningskurs sikkerhetsruter Gjelder også som modul 3 på montasjeleder

Arrangeres i samarbeid med SINTEF Byggforsk i Trondheim Opplæring i NS 3510 er en viktig del av dette kurset. Vi bruker SINTEF Byggforsks laboratorium for testing av glass. Praktiske prøver og tester av sikkerhetsruter iht. NS-EN 12600, NS-EN 356 og NS-EN 1063 inngår i kurset. TEK 10 vil bli gjennomgått

Trondheim Sintef

Per Chr. Moe fra SINTEF. GF

Sverre Tangen

15. okt

Markedsføring for glassmestere

Glassmesteren er ikke lengre bare håndverker, han eller hun er også blitt selger og rådgiver. Dette må glassmesteren formidle til potensielle kundegrupper. Samtidig må de ha god kjennskap til lover og regler som regulerer både faget, og ikke minst kjøp og salg.

Olavsgaard

Per Henning Graff

16. okt

Fagdag

Fagdagen arrangeres som vanlig på Olavsgaard Hotell under Bygg Reis Deg. I år vil datoen være onsdag 16.oktober. Vi tilbyr medlemmene en fordelaktig pakkepris som inkluderer fagdag med utstilling og foredrag, lunsj, middag, besøk på Bygg Reis Deg, middag med drikke og overnatting med frokost. Vi ønsker i år å sette fasadebyggerne og glassmestrene i fokus, og satser på foredrag rettet mot begge disse gruppene.

Olavsgaard

GF Eksterne foredragsholdere

Martin Borg

22. okt

Prosjektledelse Gjelder også som modul 4 på montasjeleder

GF sitt kurs i prosjektledelse er et kompakt kurs som tar for seg praktisk prosjektledelse og relaterer denne til deltakernes daglige virke. Kurset baker også inn sentrale NS standarder for å sikre kontraktforståelse som henger sammen med prosjektledelse.

Oslo

Anders Folkman

Per Henning Graff

3. – 5. des

Fasaderådgiverkurs Samling 1

Kurset passer for alle som arbeider med aluminium- og glassfasader, både de som arbeider med prosjektering, produksjon og montering. Kurset vil gi deltagerne kompetanse til å diskutere komplette fasadeløsninger med arkitekter, rådgivere, byggherrer og kunder.

Oslo

Anders Folkman GF Eksterne foredragsholdere

Uke 45-46

Rekrutteringsuker

GF har i samarbeid med Glassfagsenteret Kongsberg Vgs, og Opplæringskontoret for håndverksfag, gleden av å invitere til en informasjonsdag for glassfaget. Vi vilinvitere elever fra skoler med Bygg- og anleggsteknikk, og lærere og rådgivere fra skoler som har dette på programmet, Vi ønsker å vise bredden i glassfaget, og fortelle elever, rådgivere og lærere hvilke muligheter som finnes innen faget vårt. Vi håper at glassmestrene vil delta på dette, og se på det som en mulighet til å profilere egen bedrift overfor potensielle fagarbeidere.

Oslo, Bergen. Trondheim, Stavanger

Geir Bakken Hilde Clausen GF

5.-6. nov

Rekruttering med lærer- og skolebesøk på bedrift

Stavanger

7.-8. nov

Rekruttering med lærer- og skolebesøk på bedrift

Bergen

11.-12. nov

Rekruttering med lærer- og skolebesøk på bedrift

Oslo

13.-14. nov

Rekruttering med lærer- og skolebesøk på bedrift

Trondheim

GF Martin Borg

Per Henning Graff

2014 januar

§ 3,5 kurs for praksiskandidater 1.samling

14.-16. jan

Fasaderådgiverkurs Samling 2

Oslo

Martin Borg

11.-13. feb

Fasaderådgiverkurs Samling 3

Kongsberg

Martin Borg

3.-6. april

GFD 2014

Har du arbeidet i glassfaget i fem år eller mer, kan du nå melde deg på et nytt eksamensforberedende fagkurs for praksiskandidater i glassfaget basert på gjeldene læreplan etter kunnskapsløftet.

Faglig og sosialt fellesskap med gode foredragsholdere, og et kollegialt nettverk. Ny kunnskap, økt motivasjon, større nettverk og mye hygge, bør være resultatet etter GFD 2014 på Lillehammer

Kongsberg

Lillehammer

Arne Sverre Hansen Geir Bakken

Eksterne foredragsholdere

Per Henning Graff

Oversikt over kurs med juridisk innhold i samarbeid med advokat Anders Folkman. Disse kursene kan settes opp etter ønske, både internt, regionalt og på GFs kontor i Oslo. Ta kontakt hvis dette er av interesse.

Bedriftsinterne kurs i entrepriserett, standarder og leveringsbetingelser I samarbeid med advokat Anders Folkman, kan Glass og Fasadeforeningen tilby interne kurs for bedrifter Firmaets leveringsbetingelser blir nøye gjennomgått, og om nødvendig revidert. Ansatte vil bli kurset i bruk av NS 8405 og NS 8406, firmaets leveringsbetingelser, samt inngåelse av kontrakter for levering av varer og tjenester til prosjekter. Kan kombineres med andre temaer, for eksempel et foredrag om energi, sikkerhet, solavskjerming, eller annet som dere ønsker å gi de ansatte kunnskaper om. Kurset kan holdes i firmaets egne lokaler. Ta kontakt for et tilbud på dette. Prosjektledelse

Håndtverktjenesteloven

Hvorfor: styrke kompetanse for å forestå bedre ledelse av komplekse prosjekter. Målgruppe: prosjektledere på store/mellomstore prosjekter Innhold: • Kontraktstrategier • Ressursledelse, mål og strategier • Milestones og frister • Kontrollrutiner mv Kurs-sted: internt hos medlem eller i Oslo hos GF Foredragsholder: Advokat Anders Folkman

Målgruppe: glassmestere og andre som selger/bygger til forbrukere Hvorfor: man må kunne reglene som gjelder forbrukere for å unngå reklamasjoner Innhold: • Når gjelder hvilken lov, grense mot forbruker/proffesjonelle • Valg av kontrakt i hht lov, strategier • Leveringsbetingelsers anvendelighet • Gjennomgang av lovenes enkelte punkter på viktige felt, veiledningsplikt, frarådingsplikt, dagmulkt, leveringsfrister, mangler, reklamasjon, utbedringsrett, erstatning, prisavslag etc Kurs-sted: internt hos medlem eller i Oslo hos GF. Interne dok utarbeides som del av kurs. Foredragsholder: Advokat Anders Folkman

• Dagskurs i praktisk prosjektledelse

NS 8405/8406 eller NS 8415/8416

• Dagskurs i NS 8405/8406 eller NS 8415/8416, alminnelige entreprisekontrakter Hvorfor: man må kunne de kontrakter man blir bundet av Målgruppe: prosjektledere/forhandlere på store/mellomstore prosjekter fasade. Innhold: • Kontraktstrategier • Forskjeller mellom standardene • Virkning av valg av standard • Gjennomgang av standardens enkelte punkter på viktige felt, frister, dagmulkt, endringer, overlevering mv. Kurs-sted: internt hos medlem eller i Oslo hos GF. Interne dok utarbeides som del av kurs. Foredragsholder: Advokat Anders Folkman

Kjøpsrett/forbrukerkjøpsrett • Dagskurs i Kjøpslov/forbrukerkjøpslov

Målgruppe: glassmestere, direkteselgere av glass/produkter til forbruker Hvorfor: man må kunne reglene som gjelder forbrukere for å unngå reklamasjoner Innhold: • Når gjelder hvilken lov • Forskjeller mellom valgt lov, strategier • Leveringsbetingelsers anvendelighet • Gjennomgang av lovenes enkelte punkter på viktige felt, leveringsfrister, mangler, reklamasjon, utbedringsrett, erstatning, prisavslag etc Kurs-sted: internt hos medlem eller i Oslo hos GF. Interne dok utarbeides som del av kurs Foredragsholder: Advokat Anders Folkman

• Dagskurs i Håndtverktjenesteloven

Arbeidsrett/tariffrett

• Dagskurs i praktisk arbeidsrett og Glassoverenskomsten Målgruppe: alle som ansetter/forvalter arbeidskraft Hvorfor: sikre riktig personal-ledelse for å unngå tvister Innhold: arbeidsavtalen, advarsler, permittering, oppsigelse, avskjed, erstatning mv. Standard-dokumenter og lovtekst medfølger. Sted: GF i Oslo eller hos medlemmet Foredragsholder: Adv Anders Folkman

Arbeidsmiljøutvalg

• Dagskurs i arbeide med Arbeidsmiljøutvalg i hht AML Målgruppe: bedrifter med mer enn 50 ansatte Hvorfor: har man mer enn 50 ansatte skal man ha AMU og må vite om dette. Innhold: gjennomgang av AML sine regler om AMU. Utarbeiding av rutiner for deltakerne og gjennomgang av disse. Lovtekst og standarder er inkludert i prisen Sted: GF i Oslo eller hos medlemmet. Interne dok utarbeides som del av kurs. Foredragsholder: Adv Anders Folkman

Glass og Fasadeforeningen medlemmer har tilgang til mange kurs til gunstige priser via vårt medlemskap i VIRKE Link til VIRKE sine sider: http://www.virkepluss.no/kurs/sider/default.aspx Utdrag fra VIRKES kurskatalog: "Vi fokuserer spesielt på at du skal få et konkret utbytte av våre kurs som setter deg i stand til å bruke det praktisk i din hverdag. Kursene gjennomføres i de fleste tilfeller som seminar med en kombinasjon av forelesning, diskusjoner og erfaringsdeling. Det gis utfyllende informasjon i det enkelte kurs dersom det er avvik fra denne kursformen." Kursnavn

Kategori

Startdato

Sted

Arbeidsgiverrollen - innføring i lover og regler

Arbeidsliv/HR

28.05.2013

Virke

Oslo

Forenkle hverdagen med nettbaserte verktøy 30052013

Arbeidsliv/HR

30.05.2013

Virke

Oslo

En coachende lederrolle i praksis

Ledelse

30.05.2013

Virke

Oslo

Scenarioplanlegging for forretningsutviklere

Ledelse

04.06.2013

Virke

Oslo

Økonomi- og regnskapskurs

Økonomi

05.06.2013

Virke

Oslo

Arbeidsglede smitter i Kristiansand!

Arbeidsliv/HR

05.06.2013

Ansettelsesforholdet fra A - Å

Arbeidsliv/HR

06.06.2013

Virke

Oslo

Styrekurs for daglig leder og styremedlemmer

Styrearbeid

13.06.2013

Virke

Oslo

Grunnopplæring i arbeidsmiljø

HMS

18.06.2013

Virke

Oslo

Lovpålagt HMS-opplæring for øverste leder

HMS

20.06.2013

Virke

Oslo

GTD - Fundamentet

Produktivitet

25.06.2013

Virke

Oslo

Etisk refleksjon for ledere

Ledelse

21.08.2013

Anafora Retreat Farm

Cairo

Deg som leder med oppstart 12.september 2013

Lederutvikling

12.09.2013

Virke

Oslo

Aktuelle kurs som Norsk Trevare arrangerer, som medlemmer i Glass og Fasadeforeningen har anledning til å delta på: Kursnavn

Innhold/kategori

Sted/by

CE merking av byggevarer og TEK 10

1. juli 2013 innføres et generelt krav om at byggevarer som omsettes skal være CE-merket. Dette gjelder særlig dører og vinduer. Teknisk Forskrift 2010 inneholder krav til produktene som produsentene må kjenne til. TEK10 er mer dynamisk enn før, ved at det foretas endringer i veiledningen på enkelte områder, uten at forskriften endres. Seminarene CE merking av byggevarer og TEK 10 kjøres sammen.

Se Norsk Trevare sin kalender

Markedsføring i sosiale medier

Sosiale medier er i ferd med å revolusjonere måten vi kommuniserer med hverandre. Hvordan kan vi bruke dette i salgs og markedsføringen vår? Hovedhensikten er å få innblikk i ulike sosiale medier og komme i gang med en Facebook profil. Deltakerne oppfordres til å ta med egen PC.

HMS-kurs Glass og Fasadeforeningen tilbyr også HMS kurs gjennom avtale med Norsk Trevare. «HMS i ditt distrikt» er kurs som arrangeres fortløpende over hele landet. Dette er en lovpålagt opplæring, som gjelder for arbeidsgiver/daglig leder. Det er derfor ikke anledning for stedfortreder å møte. Arbeidsgiver oppfordres derimot til å ta med noen fra ledelsen. Det er ikke fastsatt dato for alle disse i skrivende stund. Men vi sender ut invitasjoner, adressert direkte til medlemmer i regionen, til disse kursene i god tid i forveien.

Se også http://www.trevare.no/kalender/ for flere kurs, aktuelle datoer og steder.

SLIK MELDER DU DEG PÅ: www.glassportal.no/kalenderoversikt eller e-post: post@gffn.no Påmeldinger er bindende.

AVBESTILLINGSREGLER:

Tidligere enn to uker refunderes kursprisen. Mellom to til en uke før refunderes halve kursprisen. Senere enn en uke før refunderes ikke kursprisen. Glass og Fasadeforeningen vil sende ut løpende invitasjoner til alle kurs. Vi forbeholder oss til retten til å avlyse kurs som ikke får tilstrekkelig antall deltakere

Komplette systemer til Glass & Fasade

Innovative og kostnadseffektive systemløsninger

Oppnå lavere U-verdier, økt sikkerhet og større designfrihet med Sikasil® internasjonalt godkjente ingeniørsilikoner - et komplett produktprogram til strukturell liming og forsegling innen fasade-, isolerglass- og vindusproduksjon! Sikasil® SG Sikasil® IG Sikasil® WS Sikasil® FS

- Strukturell glassliming - Isolerglass - Værbestandig forsegling - Brannbeskyttelse

Benyttes av profesjonelle aktører innen glass og fasade For mer informasjon, se vår hjemmeside: www.sika.no

Sika APP for Android

GF underviste på Universitet i Agder GF ser at kunnskapen om glass- og fasadeløsninger er for dårlig blant norske ingeniører og arkitekter. Derfor har vi bistått UiA med ekstraundervisning i vårt fag for UiAs bygningsingeniørstudenter. Det var Martin Borg, Sverre Tangen og Per Henning Graff som underviste for studentene. Hensikten for GF er selvfølgelig å bidra til

å utdanne ingeniører med høyere kompetanse innen dette viktige fagområdet. Kurset avsluttes med eksamen, og undervisningen dekker følgende tema: • Grunnleggende om glass • Bearbeiding av glass • Funksjoner med/i glass • PBL og TEK10 + veiledning, relatert mot glass

• Sikkerhets- og trygghetsglass • Energi (lys, solvarme etc) • Støydemping med glass • Brannglass • Dør og vindussystemer i aluminium • Overganger, beslag, fuging og innfestingsdetaljer fasadeglass

LITE GLASS: Bjørn Holvik kan vise frem flotte lokaler og nytt utstyr. I fabrikken er det profilbearbeiding, dør og vindusproduksjon som er hovedoppgaven. Foto: Harald Aase/Ivar Nesheim

Bedriftsprofilen John Holvik AS

Fasader bak fasaden Glassmester John Holvik AS blir både i navn og profilering lokalt oppfattet som en tradisjonell glassmesterbedrift. Bak fasaden derimot finner vi en virksomhet som har betydelig omsetning og resultat som fasadeentreprenør. Tekst Harald Aase Foto Ivar Nesheim

Næringslivet i Førde er dominert av service- og handelsnæringer. Disse

representerer i overkant av 75 % av næringslivet. Etter at Førde i 1965 politisk ble utpekt som vekstsenter ble det lagt ned store ressurser i det å skape arbeidsplasser. Kommunen har dessuten hatt kraftig befolkningsvekst de siste 40 årene. Hånd i hånd med vekst i offentlig virksomhet og befolkningsvekst gikk det fremover også med det private næringsliv. 12. mai 1967 startet John Holvik selskapet Glasmeister John Holvik AS i et gammelt nedlagt slaktehus. Gründeren selv nyter pensjonisttilværelsen, gjerne bak rattet i sin Audi A8. Bak rattet i bedriften, siden januar 2005, sitter sønnen Bjørn. Interessert i biler han også, men fokus er rettet mot å videreutvikle og skape

vekst i selskapet som nå heter John Holvik AS. «Glasmeister’n» er blitt en betydelig industriaktør i kommune og er blitt en viktig del av de resterende 25% av næringslivet i byen. – Vi skal og vil være kjent lokalt som glassmester. Vi har med oss historien og vil ha både fru Hansen og de store entreprenørene som kunder. For oss har det heller ikke vært nødvendig å markedsføre seg som noe annet. At veksten har kommet innenfor fasadeentreprise, skyldes at vi har levert gode anbud og fått et kjent navn blant entreprenørene. Det er et resultat av gode leveranser ikke annonsering, forteller Bjørn Holvik.

Solskjermende glass Skal vi dempe solvarmen som stråler gjennom en glassrute, vil vi også dempe en del av dagslyset som transmitteres gjennom glassruten. Bruker vi en glassrute som slipper inn 17% av solenergien, så slipper den kun inn 30% av dagslyset. Men vi er avhengige av et åpent vindu for å se hvor mørk en slik rute er. 30/17-glass kan gjerne benyttes der hvor det er store glassflater og ved bruk av glass i taket, men vær oppmerksom på at det er krav til dagslysinnslipp. Foto: Harald Aase

FAKTA John Holvik AS

Sted: Førde, Sogn og Fjordane Bransje: Glassarbeid, aluminiumsproduksjon, fasadeentreprise Styrefomann: Terje Klausen Daglig leder: Bjørn Henning Holvik Antall ansatte: 27 fast ansatte Driftsinntekter 2012: Kr. 55 832 000,Resultat før skatt 2012: kr 4 196 000,Selskapet ble startet 12.05.1967 av gründer John Holvik. Det ble startet som en tradisjonell glassmesterbedrift. Etter hvert har produktporteføljen blitt (kraftig) utvidet med aluminiumsproduksjon og fasadeentreprise.

MIMRER: Magnar Tefre og Johnny Håland har vært med siden henholdsvis 1. juli 1974 og 10. november 1980. Begge har reist mye for John Holvik AS. I 1994 bar det helt til New York for å være med å rehabilitere cruiseskipet «Seaborn Pride». Et av de viktigste minnene for veteranene, som fortsatt er sentrale i virksomheten. Boken bildet er hentet fra er biografen om John Holvik «Alltid i rute», skrevet av Tore Fossen.

Alle er nøkkelpersoner

For en bedrift som stort sett baserer driften både på norske innkjøp og med norske ansatte, er det selvfølgelig viktig med dyktige og lojale medarbeidere, og pliktoppfyllende leverandører. – Bortsett fra noen frilansere har vi en stabil og lojal arbeidsstokk. Montasjefolka våre reiser mye. Derfor har vi en ordning der de som er ute på montasje er borte fra mandag til torsdag og har fri hver fredag. Vi får da

et system med fire arbeidsdager med påfølgende tre fridager. Samtidig forsøker vi hele tiden å sikre at vi har den kunnskapen som kreves gjennom kurs og opplæring. Dessuten prøver vi å arrangere sosiale tiltak, for eksempel helgeturer, der også ektefeller og samboere er med. – Hva med rekruttering? Det må jo nødvendigvis være behov for påfyll i staben? – Våre folk er pliktoppfyllende og lojale, men det er klart vi trenger nye folk

innimellom. Problemet vi har her ute «på bygda» er at vi lærer opp ungdom som både selv velger å flytte men også blir hentet til for eksempel storbyen Bergen. Vi skjønner at det kan være spennende for unge mennesker å skaffe seg livserfaring. Vi innser derfor at den ideelle nye medarbeider er omtrent 30 år, er på vei «hjem» og har prøvd seg litt ute. I gjennomsnitt har arbeidsstokken vært her i 16-17 år. Ni eller 10 har fått gullklokke, så her er alle nøkkelpersoner, mener Bjørn Holvik.

Kjøper norsk

Startet fabrikk Historiene om gründer John Holvik er mange. En av disse forteller om en impulsiv industrimann som ønsket seg bedre tilgang på isolerglass. I 1972 gikk han sammen med Bolseth Glass og Glassmester T. Solberg i Florø for å starte isolerglassproduksjon i Florø. Hole Glass i Bergen kjøpte seg inn og etter hvert både overtok hele bedriften. I dag er Hole Glass fortsatt en samarbeidspartner for John Holvik AS. Blant annet samarbeider de om å by på de helt store prosjektene sammen.

John Holvik AS legger sin ære i å levere prosjekter til avtalt tid og med en kvalitet både selskap og kunder er stolte av. En annen viktig suksessfaktor er å ha pliktoppfyllende leverandører. Holvik kjøper stort sett glass bearbeidet i Norge. Han mener du kan få kjøpt billigere glass utenlands. – Men pris alene er ikke alt. Som sagt så handler anbudskrigene også om tillit og omdømme. Vi skal både >>>

MIL ETTER MIL: Kenneth Andal og resten av montørene i John Holvik AS kjører lange turer ut på oppdrag hver eneste uke. Godt de har fri hver fredag. >>> levere kvalitet og har nøye planlagte prosjekter, der alt ned til den minste detalj er spesifisert. Derfor er vi avhengig av å få riktig mengde og riktig type glass på rett sted til rett tid. Hele vår eksistens er avhengig at leverandørene følger opp. Denne oppfølgin-

GLASS OG SPEIL: Selv om det meste av glasset blir levert direkte til byggeplass, er så klart en viss strøm av glass gjennom fabrikken. Det blir håndtert av Dagfinn Avseth.

gen får vi fra våre norske samarbeidspartnere, sier Bjørn Holvik.

Tjener penger

Som for mange andre har John Holvik AS hatt både opp og nedturer. De siste fem årene har vist at selska-

pet står fjellstøtt om dagen. Selskapet har ligget jevnt på en omsetning rundt 50 millioner kroner. Toppåret var 2008 med inntekter på 67 millioner kroner. I tre av de siste fem årene, har de levert over 5% tilbake til eierne. Selskapet gjennomfører in-

Sikker transport av glass. Glassheis og glasslager. Glassheis ! ET ! NYH e nye r å Se v tside: net x.com me teki

op til 300 kg

Typ Ergo

Nomade 300 kg

Typ 5 Express 150 kg

vesteringer over driftsbudsjett. Det er også verd å nevne i denne sammenheng. Blant annet er det investert i en flunkende nye bearbeidingsmaskin for mer effektivt profilproduksjon og en ny glassrobot er kjøpt inn for en bedre gjennomføringskraft ute på montasje. Er John Holvik As der de må være i dagens marked? – Vi klarer oss godt vi. Suksesskriteriene er nevnt og uten å lykkes med disse, kommer vi aldri langt. Vi har heldigvis også Wicona som profilleverandør. De sitter på mye fagkunnskap som de deler med oss ved behov. Men vi merker stadig tøffere konkurranse. Både nasjonalt fra selskap som tidligere utelukkende gikk på store prosjekter og fra utlandet. Mange av de store oppdragene i Norge forsvinner til utenlandske fasadeentreprenører. Derfor blir de store norske selskapene, i tillegg til utlendingene, også konkurrenter for oss i mellomsjiktet. Vi må hele tiden jobbe for å bli bedre for å møte denne konkurransen. Per nå har selskapet ordrereserver for omtrent 30 millioner kroner. Det sikres oss ut dette året og litt inn i neste. Men vi kan ikke hvile et minutt, til det er tiden for dyrbar, sier Bjørn Holvik.

Prestisje

Kikker vi i de offisielle historiebøkene ser vi at John Holvik AS har levert fasader til en rekke store og flotte byggeprosjekter. Naturlig nok er det slike som preger skrytealbumet, selv om det fra tid til annen dukker opp noen spesielle andre oppdrag (se undersak). Mest kjent er «Den blå diamanten». Oppdraget for Havila Shipping i Fosnavåg Kontorbygget fra 2008 ble den gang regnet som et av Norge mest avanserte glassbygg. I tillegg til den arkitektoniske utformingen preger også avansert glassbruk bygget. Byggherre og Havila-reder Per Sævik ønsket seg et markant og monumentalt bygg. Arkitekt Georg Grimstad ved Sporstøl Arkitekter AS i Ulsteinvik leverte en åttekantet konstruksjon, med skråstilte profiler, i fire etasjer. Løsningen bød på så store utfordringer at den opprinnelige leverandøren måtte tre til siden og slippe til John Holvik AS, med Olav Kjøsnes i spissen. Han tegnet hvert enkelt hjørne så presist som en glassfasade krever og regnet seg frem til måter å kvalitetssikre alle utoverhengende dekker i alle etasjer oppover. Dekkene skulle skulle klaffe i hvert enkelt hjørne så godt at man kunne plassere en profil uavhengig av støpeavvik i fire etasjer. Glassrutene som ble valgt til prosjektet var den gang det mest eksklusive og avanserte som Pilkington hadde levert til bygg i Norge. Valget

Kunstoppdrag Det kan jo virke sprøtt å skulle levere granulert hedret glass. Men John Holvik AS har levert 100 kvadratmeter 4 millimeter herdet glass (det vil si opprinnelig 100 kvadratmeter) knust glass. Det var til en kunstinstallasjon kalt IDO, som måler omtrent 300 x 60x 60 centimeter. Installasjonen består av tre selvstendige kjegler som vokser sammen i en form. Inne i hver kjegle er det montert inn LED-lys som, via en styringsboks, pulserer sakte mellom vanlig hvitt lys, via gult, grønt, rødt og blått. Kunstinstallasjonen er signert Magne Vangsnes

ble foretatt i nært samarbeid mellom Pilkington, byggherre Per Sævik i Havila, arkitekt Sporstøl AS og fasadeentreprenør John Holvik AS. Glassene er en 3-lags isolerrute type Pilkington Insulight Sun Triple. Det

ytre glasset er Optilam Activ Suncool 30/17, et selvrensende glass med solbeskyttelse, det midtre Optifloat Clear, og det indre Optitherm SN, et energispareglass med mykt belegg. Hulrommene er argonfylte.

Engros Glass, plast, beslag og tilbehør

Tlf: 95409979 post@ewglass.no www.ewglass.no Lager: Transittgt.16 7042 Trondheim

Før falt det ned…

Skal merkes

Nå er et benyttet herdet og varmeforsterket glass som er laminert. Dermed blir glasset stående i innfestningen etter brudd. Vi som husker noen år tilbake, erindrer at de herdede glassene på gangbanene på Gardermoen granulerte og falt ned i avgangshallen, noe som medførte stor fare for passasjerene. Foto: Harald Aase

Men ved bruk av herdet glass i smårutete vinder, må dere være oppmerksomme på at resultatet kan bli slik. Dialog med produsenten og kunden er nødvendig. Antagelig kan produsenten av herdet glass levere disse uten slike merker, alternativt med kun et merke på et av glassene. Foto: Per Henning Graff

Ny NS3510

Skal gi bedre produkter Utvalget som har arbeidet med å lage forslag til ny Norsk Standard 3510 (NS3510) er ferdig med første del av jobben. Nå legges forslaget ut til høring. – Har du synspunkter gjelder det å benytte sjansen nå, sier Sverre Tangen. Tekst Harald Aase

«Sikkerhetsglass i bygg – krav til klasser i ulike bruksområder», er det kjente navnet på standarden som bestemmer hvilke glasstyper vi kan levere til det enkelte prosjekt. NS3510 har formelt, i dette nye forslaget, fått nytt navn. NS3510, «Sikkerhetsruter i byggverk», er det nye navnet på vår nye bibel for valg av glass. Navneendringen virker logisk, når vi hører begrunnelsen. – Vi mener navneendringer dokumenterer og bekrefter våre ambisjoner. Ny NS3510 skal sikre at vi får riktige glasstyper på riktig sted. For bransjen vil dette bety at vi vil kunne levere bedre produkter og følgelig vil vi kunne ta oss bedre betalt, sier Sverre Tangen i Glass og Fasadeforeningen. Tangen er leder av komiteen som er oppnevnt av Standard Norge for å utarbeide det nye forslaget. Komiteens øvrige medlemmer er Lisbet Landfall (Standard Norge), Erik Alaard (Multiconsult), Ivar Hansen (Norsk Trevare), Jardar Nordeng (Sapa Building System), Lars Sigve Søndenå (Saint-Gobain Bøckmann), Nils Landa (Bolseth Glass), Ole Jørgen Tang (Moelven Nordia Prosjekt AS), Ole Wiig (Narud, Stokke Wiig Arkitekter), Per Christian Moe (Sintef Byggforsk), Roald Karlsen (Oslo Lufthavn Gardermoen), Svein Jarle Haukland (Nordan) og Talleiv Wæthing (Sparebank 1).

Noen av de viktigste endringene

Kapittel 4, «Materialer og egenskaper» skal gi en beskrivelse av glasstypenes karakteristiske egenskaper. Dette kapittelet er bitt mye bedre spesifisert, spesielt for alle typer sikkerhetsglass.

Kapittel 6 «Prosjekteringsforutsetninger for ulike konstruksjonsdeler». Her er det mye nytt. Blant annet presiseres det i «6.2 Tak, baldakiner og skråstilte vegger» at det er nødvendig og vurdere risiko ved prosjektering av større glasskonstruksjoner i områder med mye publikum. Det vil si både å vurdere sannsynligheten for glassbrudd og konsekvenser av nedfall av glass. 6.6.2 «Glassfasader og glasskledninger» er et helt nytt avsnitt i samme kapittel. Som det fremkommer av navnet, spesifiseres det her hvilke glass som skal benyttes i forskjellige typer fasader, men like viktig som i 6.2 er her risikovurdering og konsekvenser av brudd og nedfall. Tabell 2 – «Krav til personsikkerhetsruter» avhengig av anvendelsesområde er av komiteen tilpasset TEK10, revidert per 1. januar i år. Her har komiteen sett det nødvendig å ikke ha beskrevet andre krav i NS3510 enn i TEK10.

TEK15

TEK 10, §12-20. Vindu og andre glassfelt, ble i januar endret slik at det i større grad vil bli tillatt å bruke vanlig glass med tykkelse ned til 4 millimeter og farlig bruddmønster i boliger. Dette har Glass og Fasadeforeningen kritisert og arbeidet for få inn en skjerpelse fremfor en lemping, som endringen i praksis er. Uten å vinne frem. Nå får vi sannsynligvis en ny NS3510 som standardiserer et krav som Glass og Fasadeforeningen er i mot. Det vil si om ikke høringen gir et annet resultat. Det er ikke lett. Men vi må leve med dette kompromisset. Det er bedre å ha samsvar mellom to sentrale byggtekniske dokumenter enn å la det ene svekke det andre. Vi har ikke gitt opp kampen. Men vi innser at fokus nå må rettes mot TEK15 og få tilbake de gamle bestemmelsene om krav til bruk av sikkerhetsglass der, sier Tangen.

Bedre glassvegger og rekkverk

Tabell 3 – «Oversikt over klassifisering av personsikkerhetsruter» er helt ny. Den er god fordi den viser en oversikt over bruddtyper A, B og C og forklarer glassoppbyggingen i de forskjellige typene av sikkerhetsglass.

Kapittel 8 «Dimensjonering» vil ikke være komplett før mars 2015. Det er fordi en ny standard for dimensjonering av glassruter, basert på prEN 16612 «Bygningsglass – dimensjonering av glassruter», er under utarbeidelse i EU. Den vil ikke foreligge før ny NS3510 skal være ferdigstilt. En annen betydelig endring er at det er kommet inn krav om at detaljer rundt innfesting og krav til falser skal prosjekteres og inngå i monteringsanvisningen. Glasset skal monteres slik at det er lett å utføre 3. partskontroller. Dette betyr at det for hele glassvegger med over tre meter høyde, skal det for 2 sidig innfesting være krav om 20 millimeter falsing ved full belastning. Vi skal ikke påstå at det syndes mye , men vi har sett både rekkverk og glassvegger med mangelfull innfesting. Nå vil den nye standarden hindre at feil blir gjort. Alle tabeller er forbedret eller helt nye. Blant annet har vi en ny rekkverkstabell som er tilpasset de nye kravene til høyder på 1,0 og 1,2 meter. Det er en tabell for boltinnfesting av glass, med og uten håndløper, og tabell for boltinnfesting i dekkeforkant og fire helt nye tabeller for glassvegger, 2- og 4-sidig innspent glass med og uten nivåforskjell. I sum betyr alle de nye tabellene og illustrasjonene at det ved å bruke ny NS3510, blir det enklere å velge riktig glass til rekkverk og glassvegger, sier Tangen.

September

Forslaget til ny NS3510 blir sendt ut til høring sannsynligvis i begynnelsen av juni. Normalt er høringsfristen to måneder, men på grunn av sommerferien har komiteen valgt å sette fristen til 1. september. Den 19. i samme måned holdes komiteens siste møte og NS3510 skal legges ut for distribusjon (med unntak av «Bygningsglass – dimensjonering av glassruter). Vi oppfordrer selvfølgelig alle i vår bransje til å engasjere seg i høringen. Det er nå muligheten er der. Dersom noen har innspill, men trenger bistand, stiller sekreteriatet i Glass og Fasadeforeningen opp og hjelper til, avslutter Tangen.

Et verktøy for færre reklamasjoner Kvalitetsnormen er utarbeidet av våre medlemsbedrifter. Hensikten er å skape et dokument som skal lette behandlingen av reklamasjonssaker. Normen er basert på norske eller europeiske standarder, i tillegg til andre anerkjente normer. Tekst Martin Borg

Kvalitetsnormen er under revisjon. Målsetningen har vært å kunne legge frem en norm som er enklere å forstå, både for medlemmer og for utenforstående. Sannsynligvis ligger den reviderte kvalitetsnormen klar like etter sommerferien. Mye av stoffet er selvfølgelig veldig bra, og krever ingen eller mindre justeringer. De punkter som har fått mest oppmerksomhet denne gangen er: delaminering, parallellitet i isolerglass, enhetlige illustrasjoner, oppdaterte tabeller og oppdaterte henvisninger. Når det gjelder illustrasjonene, så er alle produsert på nytt. Disse er utarbeidet av innleid grafisk designer i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen. Henvisninger og tabeller har samtidig blitt oppdatert og kontrollert.

Delaminering er en problemstilling vi har fått en del henvendelser på. Som regel i forbindelse med herdet+laminerte glass montert utendørs i rekkverk. Vi har ofte sett at delamineringen oppstår i forbindelse med punktfester og glasshjørner. I mange tilfeller skyldes nok delamineringen at punktfester har blitt festet med for stort moment, slik at hjørnene gir antydning til sprik. Dette vil medføre at folie eksponeres for mer fukt enn tilrådelig, og at en delamineringsprosess fremskyndes. I siste versjon har vi derfor presisert viktigheten av dialog mellom utførende aktør og glassleverandør, for å unngå slike situasjoner. Alle glassleverandører er tydelige på at laminerte produkter tåler å stå ute i vær og vind, men glassene må monteres ihht. gjeldende retningslinjer.

Kanter som ikke er parallelle

Vi får også henvendelser vedr. isolerglass (både to- og trelags), hvor de enkelte glasskanter, ikke er parallelle. Dette medfører at for eksempel midtre glass stikker noe ut, og sprekker, dersom denne plasseres ned på glasskloss. I den nye versjonen av Kvalitetsnormen, har vi derfor presisert tolleransekrav som gjelder for slike situasjoner. Det er viktig å huske at dagens isolerglass ofte består av lag med ulike glasskvaliteter. Ikke sjelden ser vi trelags isolerrute, bestående av utvendig soldempende glass

i 8,38 mm laminert utførelse, midtre glass som 4 mm float og indre glass som multilaminert glass type P6B. Alle disse glasstyper har forskjellige tolleransekrav med tanke på. formatet. At isolerglassets kanter da ikke blir parallelle, er ikke så merkelig. Til tross for dette, så skal to av isolerglassets fire kanter, være tilnærmet parallelle. Det er kanten som står ned på isolerglasslinja (som regel én av langsidene), samt én kortside, også kalt endestopp. Begge disse kanter skal være parallelle. De to øvrige kanter kan ha avvik. Når glassene fraktes til byggeplass, så vil de normalt være pakket med samme kant ned på stativet, som stod ned på isolerglasslinja. Når glassene så skal monteres, så er det viktig at det er en av de to parallelle kantene som plasseres ned mot glasskloss. Om det ikke gjøres, så kan man risikere at for eksempel den midtre ruten på 4 mm stikker noe ut av isolerglassoppbygningen, og bærer vekten av de øvrige glassene alene. Det skal da svært lite til før denne sprekker. Dersom montørene er oppmerksomme på disse forhold, så kan man unngå mange kjedelige reklamasjonssaker i etterkant. Vi håper derfor at den reviderte Kvalitetsnormen blir tatt godt i mot. Ta gjerne kontakt med sekretariatet om det skulle være spørsmål til bruken eller tolkninger av tekst/illustrasjoner/tabeller.

• Optimalt inneklima • Ingen rengjøring • Manuell eller automatisk styring Nicopan AS 9304 Vangsvik Tlf: 77 85 34 10 Fax: 77 85 34 11 E-post: firmapost@nicopan.no

Universelt utformet

Pedersen til Schüco

TEK 10 stiller krav om håndløper i to høyder i en del trapper. Dette kan løses på en enkel måte, som bør gi grunnlag for godt salt til glassmesteren. Her er et nydelig eksempel på rekkverk med håndløpere i tråd med TEK 10. Foto: Per Henning Graff

Ben-Vidar Pedersen er Schücos nye tekniske rådgiver. . Han har lang erfaring med profilsystemer i aluminium. Pedersen kommer fra stillingen som Product Manager-Byggteknisk avdeling i Astrup AS. Foto: Privat

Sapa drar med seg kundene SÅ LETT: Jardar Nordeng deler CEkunnskap med HansLouis Valderhaug. Foto: Harald Aase

C E-

Fornøyd kursdeltaker Kurset til Sapa Building System var delt i to; grunnleggende teori og noen praktiske øvelser. Det gikk trått med forsamlingen når man gikk gjennom bakgrunn og teoretisk gjennomføring. De praktiske øvelsene derimot vekket forsamlingen. Hva var nytteverdien av dett kurset? – Dette var nyttig for oss. Det var tydelig at Sapa hadde kunnskap om emnet og de var godt forberedt. Vi innrømmer at vi har vært spente på hvordan krav til CE-merking og byggevareforordning ville påvirke oss. Etter dette kurset er i hvert fall vi beroliget. Det ser mye enklere ut å håndtere dette enn det vi forventet, sier Hans-Louis Valderhaug (t.v.), daglig leder i Valumin AS. Valumin AS, som er lokalisert i Giske kommune utenfor Ålesund, produsere og leverer aluminiumsfasader. Med 30 ansatte og tøff konkurranse er selskapet avhengig av effektiv og rasjonell produksjon. Vi får stadig flere pålegg og oppgaver som vi ikke kan ta betalt for. Så det er viktig at vi automatiserer dokumentflyten får dette ut før kundene får leveransen. Det vil være et kvalitetsstempel, sier Valderhaug.

merking av byggevarer 1. januar 2014 blir CE-merking obligatorisk for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder. Sapa Building System har vært deltagende i det europeiske arbeidet. Her hjemme hjelper de kundene med forberedelsene. Tekst Harald Aase

CE-merking blir altså obligatorisk for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder eller europeiske vur-

deringsdokumenter - tilsvarende dagens europeiske tekniske godkjenninger. Samtidig vil en ny europeisk byggevareforordning erstatte dagens byggevaredirektiv. I Europa vil disse gjelde fra 1. Juli. I Norge vil de iverksettes etter at forordningen er blitt en del av EØS-avtalen, sannsynligvis i mars neste år. Men det er ingen vits å vente. Vi handler i et europeisk marked og må tilpasse oss det som skjer utenfor landets grenser. Målet med forordningen er blant annet å sikre like vilkår for byggevareprodukter og det er ikke muligheter for at det enkelte land kan fortolke forordningen til eget beste.

Tar det på alvor

Vi ble med på et kurs om byggevareforordningen som Sapa Building

System holdt for sine kunder. Jardar Nordeng var ansvarlig og forteller om bakgrunnen for at de følger opp krav om CE-merking på denne måten. – Vi ønsker at våre kunder skal være best mulig rustet for å møte markedet med kunnskap og ekspertise. Vi tilbyr derfor en rekke kurs for å øke deres kompetanse på mange områder. Siden dette med CE-merking og byggevareforordning er nytt for store deler av det norske byggevaremarkedet så regner vi med at spørsmålene rundt dette vil være mange. Da gjelder det for våre produsenter å ha kunnskap nok til å kunne svare på disse spørsmålene ovenfor sine kunder og sluttbrukere. – Hvilke ressurser stiller dere med og gjør dere dette som en service overfør kundene?

Nye H-koster

Kåsin til Pilkington

Geir Vegsund (til h.) har nå et drøyt år bak seg i sjefsstolen i H-produkter på Stette i Skodje. Han har gjort noen endringer. Eva G. Furevik er ny salgssjef for vinylproduktene, mens Johnny Skogvoll er ny avdelingsleder for avdelingen på Eidsvika, som produsere aluminiumsproduktene. – Vi ruster oss for å satse i hele det nasjonale markedet, sier Vegsund. Foto: Harald Aase

Kristen Kåsin har «meldt overgang» fra Kvams Glass til Pilkington Norge. Kåsin har lang erfaring. Han har siden han startet i bransjen i 1997 også hatt virke hos Glassmester Christoffersen og Berglund AS. Kåsin er utdannet glassmester og er autorisert glassrådgiver. Nå er han blitt Key Account Manager for Pilkingtons fabrikk på Elverum. Foto: Privat

Kvalitetskontroll og CE-merking Glass og Fasadeforeningen har et samarbeid med KIWA (se faktaboks), om et kvalitetskontroll-system for de bedriftene i bransjen som jobber med produksjon og bearbeiding. Dette skal sikre at kravene til CE-merking oppfylles. Målet har vært å få våre produsenter til å innføre et system som via en tredjepartskontroll fra et akkreditert sertifiseringsorgan, legger til rette for et kvalitetssystem med god kvalitet. Systemet bygger på de harmoniserte standarder som gir bedriftene rett til å CE-merke sine produkter. – Nå har flere av de norske produksjonsbedriftene sluttet seg til et opplegg for en slik kontroll. Denne kontrollen stiller strenge krav til både bestanddeler i det ferdige produktet, utførelse og egenkontroller gjennom produksjonen, og i bedriften. Dette skal gjøres i henhold til harmoniserte standarder for varene de produserer. Når dette er i orden, så kan KIWA utstede et FPC – sertifikat (Factory production controll). Dette gir bedriftene rett til å CE-merke sine produkter, sier Marco Van Brink i KIWA

– Vi er så heldige å ha mange kollegaer i Sapa Building System som er med i forskjellige komiteer og arbeidsgrupper ute i Europa. Disse sitter med veldig mye kunnskap om CE-merking som vi kan dra nytte av ovenfor våre kunder. – Hva er det viktigste signalet dere gir kundene om dette med CE-merking? – Det er viktig for oss å gi kundene våre en mulighet til å ligge i forkant og gi dem nok kunnskap om CE-merking, slik at det kan bli lett å komme i gang med rutinene for dokumentasjonen og merkingen. Med nok kunnskap blir det lettere å komme i gang og gjennomføre dette. – Hvilke konsekvenser kan det få for kundene om de «ignorere» å begynne å CEmerke? – Konsekvensen kan være at man ikke får markedsføre og selge sine produkter på markedet i Norge eller Europa. Dette er det tilsynsmyndighetene hos Direktoratet for byggkvalitet som skal følge opp og de kan etter kontroller nekte produsenter å markedsføre og selge produkter som ikke er CE-merket (som skulle ha vært merket). Dette vil kunne føre til dårlig publisitet, tapt omdømme og tapt omsetning. I alvor-

Når det gjelder de bedriftene som er med i dette opplegget, så kan Van Brink fornøyd fortelle at følgende bedrifter er så, godt som klare: CG Glass AS, Friva AS, Glassfabriken Larvik AS, Hole Glass AS, Modum Glassindustri AS, Nicopan AS I tillegg til disse er O.M.Rakvåg AS snart klare til att få sitt sertifikat. Det er bedrifter som har valgt andre samarbeidspartnere. Drag Industrier har for eksempel nylig fått godkjenning gjennom SP i Borås.

FAKTA KIWA

Kiwa Sverige er et komplett sertifiseringsfirma. Men 50 ansatte tilbyr de sertifiseringer blant annet innen byggebransjen, samt systemsertifiseringer Kiwa Sverige inngår i Kiwa Konsernet som er et europeiske sertifiseringsorgan som dekker hele Europa. Kiwa jobber aktivt innen glassbransjen som sertifisering- og prøveorgan.

lige tilfeller så kan de også ilegge andre sanksjoner og bøter. – Stiller Sapa det som en betingelse at kundene CE-merker? – Nei. Det er produsentenes ansvar å utføre selve merkingen, men vi stiller ikke noe krav om at de skal gjøre dette, det er det myndighetene som gjør.

Dette må kundene gjøre

• Alle som selger en byggevare bør ha

P-merke P-merke er et svensk godkjenningsmerke. Fasadeentreprenører som følger P-merkings-ordningen vil allerede ha etablert interne kontroll- og dokumentasjonsrutiner som langt på vei sammenfaller med med kravene som følger kravene for CE-merking. , som i praksis også kan danne grunnlag for å få CE-merke. P-merke betyr at et produkt er sertifisert og godkjent etter P-Merkereglene SPCR 005. De omfatter kvalitetssikring av konstruksjon, produksjon og montering av vinduer, dører, vegg- og takelementer av glass og metall. Godkjenningsbeviset innebærer at produktene er vurdert og oppfyller «Boverkets Byggregler», «Boverkets Konstruktionsregler» og altså «P-merkningsreglene SPCR 005»

en viss basiskunnskap. Derfor ble alle enkelte punkter vektlagt i kurset. • Det er viktig å merke sluttproduktet de leverer til kunden. • Det må gjennomføres kontinuerlig produksjonskontroll i fabrikken • Husk å sammenstille også fra andre delprodusenter (for eksempel glass, eller beslag) • Kunne og forstå byggevareforordningen.

Wicona Academy på CE-banen Hydro Building Systems, med Wicona profilsystem, har også fulgt opp sine kunder. Allerede i mars var det kurs i Oslo for de norske kundene. Kursdeltakerne ble blant annet loset gjennom: • Hvilke harmoniserte standarder dekker Wicona produkter? • Hvilken nytte har Wicona partnere av P-merke? • Hvordan bygge eller tilpasse eksisterende kvalitetssikring i produksjonen, i henhold til kravene i direktiv og standard? • I tillegg var Bramo AS inne og fortalte om CE-merking av røykventilasjon.

En annerledes glassvegg

Foto: Per Henning Graff

I Arkitektenes Hus i København har man laget en glassvegg som skiller seg ut fra vanlige glassvegger. Veggen består av 4 millimeter tykke glasstaver, skåret i smale strimler. Disse er lagt oppå hverandre mellom to

glassplater som er montert i en stålramme. Veggen får et fascinerende lysspill, og god lysgjennomgang. En morsom og kreativ måte å lage en vegg på.

Steppede glass betyr praktiske utfordringer Glass med steppede hjørner og kanter er som champagne for arkitektene, det bobler og bruser og frister til bruk. Og det kan gi svært mye hygge, men krever forsiktighet så ikke hodepinen tar oss dagen derpå. Tekst Per Henning Graff

Glass med steppede og fritt eksponerte kanter, kan nemlig by på utfordringer. Arkitektene bruker dette virkemiddelet ofte. Derfor må vi sørge for at utførelsen foregår på en best mulig måte. Steppede hjørner og kanter vil si at et av glassene i en isolerrute har større mål enn det andre, og går utenfor avstandslistens mål på en eller flere sider. Hvor mange sider, og hvor mye det går utenfor avstandslisten avhenger av bruken, og det kan være fra 15 og opptil til 250 millimeter. Slike glass brukes i en glassfasade, hvor det er ønskelig med minst mulig avgrensninger og profiler i hjørnene. Det kan også brukes i rammeløse vindusløsninger, hvor det er ønskelig at vinduet ikke skiller seg ut fra fasaden, og hvor glassene blir liggende plant med resten av fasaden. Structural glazing- og boltfestede fasader er et eksempel på hvor det brukes mye glass med steppede kanter. – Arkitektene er bevisste på det de gjør og har god kjennskap til mulighetene som finnes. Spesielt i hjørnene på en fasade liker arkitektene det eksklusive utseende som steppede glass gir, og foreslår gjerne disse løsningene, sier teknisk sjef i CG-Glass AS, Lars Aas Kjebekk. CG-Glass AS har levert glass til mange fasadeprosjekter i Norge, og de har erfaring å dele: – Først og fremst må vi være oppmerksom på fugene. Det gjelder både lim og fugemasse som brukes i isoler-

ruten, og fugemassen som brukes til montering og tetting mellom glassene. Det må brukes en to-komponent silikonbasert forseglingsmasse. I og med at forseglingen er direkte eksponert for UV-stråling kan man ikke benytte tradisjonelle fugemasser til isolerglasset som polysulfid og polyurethan da disse forvitrer under UV-eksponering, forteller Kjebekk.

Kjemi

I tillegg til utfordringene UV-bestråling gir, kan komponentene i en fugemasse reagere mot stoffer i en annen fugemasse. Dette kan føre til lekkasje eller at glasset løsner. Fugen som skal hindre vann i å trenge inn mellom glassene, kan reagere med fugen som er brukt i isolerglasset. Dette kan føre til punkteringer og ødelagte glass. PVB-folien som brukes i laminerte glass kan også reagerer med stoffer i enkelte fugemasser. – Silikonen som vi bruker i vår produksjon er 100% kompatibel med PVB folien som vi benytter på våre glass. En annen ting er værfugen som legges på etter at glasset er montert. Her er det viktig at den er kompatibel både med forseglingsmassen i isolerglasset, og PVB-folien i det laminerte glasset, sier Kjebekk.

aluminiumsvinkel på hjørnet. Dette vil beskytte både fugen og glasskanten, og utføres denne i samme farge som fugemassen, gjerne sort, vil den ikke være spesielt synlig. – Et godt utført håndverk vil gi et godt resultat. Og igjen så vil man måtte veie dette opp imot det visuelle utrykket man oppnår med steppede hjørner. Med steppede ruter pålimt i bakenforliggende rammer, vil man kunne oppnå gode løsninger avhengig av den bakenforliggende rammens konstruksjon, sier Kjebekk. Legger vi til at man bør være nøye med dokumentasjon og informasjon til de som skal montere glassene, har vi grunnlag for en god leveranse. –Men man skal vite hva man gjør, avslutter Lars Aas Kjebekk.

Risiko for kaldras og rim

Når det gjelder kuldebroer er steppede hjørner utsatt. Det stilles store krav til utførelsen, og montering, fuging og bunnfylling må utføres med stor nøyaktighet. En fuge som går fra kald til varm side vil lede kulde, og kan føre til kaldras og rimdannelse på innsiden. Slike fuger må brytes med bunnfyllingslister så kuldebroen brytes. Steppede hjørner med fritt eksponerte glasskanter kan være utsatt for brekkasje. Det er spesielt viktig der hvor det brukes herdede glass i det ytre glasslaget. Herdede glass tåler liten belastning på kanten, og små slag kan føre til granulering. En løsning kan være å lime en

TAR UTFORDRINGEN: Eller han hjelper deg her med noen tips til hvordan man praktisk løser kreative arkitektoniske løsninger. Lars Kjebekk i CG-Glass har erfaring med å levere steppede hjørner. Foto: Privat

Foto: Per Henning Graff

Rasteplasser med mye glass Langs veiene i Norge finnes det mange vakre rasteplasser. En av de som virkelig gir inspirasjon til glassbruk er Gudbrandsjuvet rasteplass i Valldal nedenfor Trollstigen. Her har arkitekten forstått

at glasset kan brukes på mange måter. Sjekk glassrekkverket, med 3-lags laminert glass, som sikrer besøkende mot å falle ned i avgrunnen, bokstavelig talt.

EKSTREMT: De heldekkens glassfasadene i hyttene på Juvet landskapshotell har mer enn normal overdekking.

UTEN PROFIL : Definisjonen på steppet hjørne er et hjørne eller rammeløst vindu som ikke skiller seg fra de øvrige fasaden. Et slikt hjørne utføres i alle mulige vinkler. Alle foto: Harald Aase

GF samarbeider med Fellesforbundet Glass og Fasadeforeningen vil sammen med arbeide sammen med Fellesforbundet om å komme useriøs handle til livs. De to foreningene vil møtes for å diskutere utfordringer og tiltak for å sikre at norske bedrifter ikke svekkes i konkurransen med utlandet. Temaene som ble belyst på det første møte i mai var: • Sammenlignbare betingelser i anbudsfasen • Tredje parts kontroll som omfatter prosjektering og utførelse • Korrekt avlønning av innleid arbeidskraft og at skatteregler for bedrift og den enkelte overholdes

GF første halvår Aktiviteter mot myndighetene • Sitter i Dibks referansegruppe for passivhus Samarbeid med andre premissgivere • Samarbeider med KIWA om kontrollordning for isolerruter • Laget ny kvalitetsnorm – klar til utgivelse • Samarbeider med OSL vedrørende valg av glass ved utbyggingen av Gardermoen • Deltar i revisjon av NS 3510. Klar for høring i juni 2013. • Deltatt i revisjon av NS 3420, kap. R. Utkommer til høsten 2013 • NHP Norsk Handlingsplan for farlig avfall, deltatt i 3 møter For medlemmene Avholdte seminarer, kurs og samlinger • Glass og Fasadedagene i Trondheim med 165 deltagere, og 21 foredrag, hvorav 14 rent faglige. • Oppgraderingskurs for glass- og fasaderådgivere med 20 deltakere • Glassrådgiverkurs del 2 og 3 med 15 deltakere hhv i Oslo og på Kongsberg • Brannkurs med 7 deltagere på Kongsberg • Oppgradering brannkurs med 13 deltagere på Kongsberg • Informasjonsdag for glassfaget i Stavanger, Bergen og Trondheim rettet mot skoler og lærere. • Montasjelederkurs med 24 deltagere i Oslo • § 3.5 kurs for voksne arbeidere – 2 samlinger på Kongsberg med 12 deltagere • 1 medlemsmøte i Oslo • Internkurs for medlemsbedrifter i glass-kunnskap og regelverk. • Seminarer i samarbeid med medlemsbedrifter • Foredrag for medlemsbedrifter • Befaringer på omstridte prosjekter • Reis med GF: BAU i München • 5 nyhetsbrev • Medlemsbesøk med fokus på Nord-Vestlandet. • Undervist på Universitet i Agder for ingeniørstudentene. Annet • Tarifforhandlinger med Fellesforbundet og Tekniske funksjonærer. • Representert GF på nordisk møte for søsterorganisasjonene • Vedlikeholdt webside www.glassportal.no Utarbeider ny hjemmeside som er klar for bruk til ferien. • 2 utgaver av GLASS & FASADE • Arbeidet med Magasinet Glassportal. Nr.1- 2013 utgis i juni. Nr. 2-2013 skal utgis i desember 2013. • ” Oppussing” av GFs profil • Styredeltakelse i RuteRetur • Deltatt på 3 møter i NHP om farlig byggavfall • Arbeidet med å forbedre og utvikle medlemsfordeler i GLATRE-avtalen • Deltatt i sensorgruppe for glassfaget for fagbrev og mesterbrev • Leder i prøvenemnda for glassfaget i Østfold • Fasader som holder hva de lover. Prosjekt sammen med Erichsen & Horgen AS. Støttet av Forskningsrådet. • Schools for The Future. EU-prosjekt om energiriktig rehabilitering av skoler (Italia, Tyskland, Danmark og Norge) • 4 møter Med Tinius Olsens skole GF/rektor, om fremtidig samarbeid • Etablert samarbeidet med Virke når det gjelder seriøsitet i byggebransjen • Arbeidet med Virke og Fellesforbundet om Vikardirektivet • Fulgt opp juridiske saker hvor medlemmene har benyttet Virke • GFs samarbeidsadvokat A. Folkman har, for medlemmene, jobbet med: • Reklamasjonssaker • Bedriftsinterne kurs • Kurs i NS 8405/8406, TEK 2010 og Kjøpsloven/ forbrukerkjøpsloven • Undervist på GFs rådgiverkurs

• Enklere allmenngjøring • Skatteplikt for ansatte gjennom bemanningsforetak • Offentlig virksomhet er ”allmenngjort” gjennom ILO-konvensjonen • Arbeidstilsynet skal fra 1. juli 2013 ha ansvar for ILO (lønn, reise, opphold) Som representanter for Glass og Fasadeforeningen møtte Henning Austad, Finn G. Engesland og Sverre Tangen. Fra Fellesforbundet deltok Knut Birger Andersen, Stig Jørgensen og Steinar Krogstad. Neste møte er fastlagt til mandag 30. september 2013.

Ønsker ny mesterbrevordning Leder av Mesterbrevnemnda, Oddbjørg A. Starrfelt, inviterte til samarbeid på flere fronter i sitt innlegg under Mesterbrevkonferansen 2013. – Vi skal sammen finne de beste løsningene for å bli flere mestere, sa hun. Tekst og foto Per Henning Graff

Vi snakker ofte om fagutdanning og behovet for å gjøre bransjen vår og yrkene vi representere mer attraktive overfor ungdom som skal ta karrierevalg. Lærlingeordninger og muligheter til å fagbrev er viktige områder å prioritere. Like viktig er det å rette fokus på mesMESTER: Oddbjørg A. Starrfelt er leder terbrevordningen, som av Mesterbrevnemda. Hun ønsker seg var tema på en konet bredt engasjement i arbeidet med å feransen arrangert av både forbedre og profilere mesterbreNHO, LO og Mesterbrev vordningen. i fellesskap. – Skal vi vinne fram må vi samarbeide på flere fronter. Det handler om rekruttering, og markedsføring av ordningen. Både i bransjene og overfor forbrukerne må vi holde mesterutdanningen oppdatert og attraktiv. Tiden er inne for en ny, tidsriktig og styrket mesterutdanning, sa Starrfelt. Andre ting som ble trukket frem under konferansen: • Y-veien gir mulighet for høyere utdanning på grunnlag av en fagutdanning. Den åpner for at du kan søke opptak på enkelte universitets- og høgskolestudier uten generell studiekompetanse eller forkurs. Dette forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Dette kalles y-veien. Studiene er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Tilbud om y-veistudier er vanligst innen realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen. • Frafallet i yrkesutdanningen må reduseres og det må legges til rette for en mer praktisk utdanning, samtidig som at det må stilles krav til personer som øsker å drive egen næring. • Ønsket om flere læreplasser er sterkt, bedriftene må på banene. • Mesteren og mesterbedriftene må bruke mestermerket aktivt i sin markedsføring.

glass til hjemmet Saint-Gobain Bøckmann lanserer et helt nytt sortiment

under

navnet

Unica Line, besøk oss på www.glassolutions.no

SOFISTIKERT ESTETIKK MED MAKSIMAL FLEKSIBILITET

Geze GEZE Levolan 60 skyvedørsystem – Sofistikert løsning med maksimal fleksibilitet En ny delikat manuell skyvedørløsning for innvendige dører fra GEZE. Levolan 60 kan benyttes på dører av både herdet og laminert glass, tre, metall eller plast med dørbladvekt opp til 60 kg. Egnet for montering på vegg eller i tak i alle utførelser. Levolan 60 har et byggemål på bare 50 x 50 mm. Systemet kan leveres med Soft - Stop funksjon som gir ekstra sikkerhet og komfort ved åpning og lukking av døren. Levolan 60 er testet 100.000 sykluser i henhold til EN 1527.

Dørteknikk | Automatiske dørsystemer | Brann- og røykventilasjon | Sikkerhetsteknikk | Glassystemer

GEZE Norge Industrivegen 34B NO-2072 Dal Tel. +47 63 95 72 00, Fax +47 63 95 71 73 E-mail: norge.se@geze.com