Magasinet Glassportal

Magasinet

glass og fasadedagene 2013 arrangeres i Trondheim 11. – 14. april Følg med på glassportal.no

Internmagasin fra Glass og Fasadeforeningen • Nr. 2 - 2012

• Trevarefabrikk handler «hjemme» • Norskprodusert glass også i Veranda • Unngå termisk brekkasje

• Rehabilitering:

Fra betong til glassløsning Monterte fasade før isolering Kommer det en rehabiliterings-TEK?

Friva satser

offshore

Sika- sveitsisk kvalitet, utviklet og ďŹ ntunet i over 100 ĂĽr! Siden 1968 har vi ført denne stolte tradisjonen videre i Norge. 2012 passerte vi 15 000 medarbeidere i over 80 land. De este med egne produksjonsfasiliteter. Omsetningen for konsernet passerer 30 milliarder.

SELGER SĂ˜KES

WWW.SIKA.NO

Teknisk Selger søkes ARBEIDSOPPGAVER: Totalansvar for kunder i egen portefølje, herunder: Videreutvikle og styrke etablerte kunderelasjoner.

Opparbeide nye kunderelasjoner innen valgte segmenter Introdusere løsninger og nye produkter for egne kunder.

Opparbeide deg kunnskap om kundenes industriprosesser for ĂĽ sikre optimal anvendelse av Sikas produkter.

KVALIFIKASJONER: Teknisk/økonomisk udannelse og eller mekanisk/teknisk erfaring.

Relevant erfaring/utdannelse innen lim/fug og eller maling/lakk er ønskelig.

Lang erfaring kan kompensere for utdannelse.

Minimum 3 ĂĽrs salgserfaring og dokumenterte resultater.

SPRĂ…K: Norsk skriftelig og muntlig, samt Engelsk skriftelig og muntlig

EGENSKAPER: Liker og jobbe i et teknisk/kjemisk utfordrende miljø Initiativrik, høy egenmotiverings- og gjennomføringsevne Liker utfordringer og er løsningsorientert God til ü lytte og sterk pü relasjonsbygging Sulten og mülrettet, selvgüende og er ansvarsbevist, Like ü jobbe büde selvstendig og i team Utadvendt og entusiastisk VI TILBYR: Sika Norge AS tilbyr en sterk merkevare i et dynamisk, lÌrerikt og faglig utfordrende miljø, og en spennende jobb med bred kontaktate i en internasjonal organisasjon inne bla.: Automotive, marine, transport, trevare, glass, fasadeproduksjon og utstyrsprodusenter.

Sika tilbyr gode betingelser. Tiltredelse etter avtale.

ARBEIDSSTED: Hovedkontoret GjellerĂĽsen, Nittedal

For NĂŚrmere informasjon angĂĽende stillingen ta kontakt med Berndt Løfmann Ĺ? %XVLQHVV 8QLW 0DQDJHU ,QGXVWU\ Ĺ? WOI Ĺ? ORIPDQQ EHUQGW#QR VLND FRP

Vi leverer komplette glassløsninger til glassmestre, fasadeentreprenører etc. over hele landet. Vi har eget mekanisk verksted, og ved spesielle tilfeller produserer vi en del av utstyret selv.

Kontorvegger, vegger til shoppingsenter, foldevegger, skyvedører, dusj, glasstak, glassgulv, alle typer rekkverk, baldakiner, inngangspartier med automatikk / adgangskontroll etc.

Besøk vür hjemmeside: Eller ta kontakt med oss:

www.glasslosninger.no Arild Chr. Ellingsen - 95 75 60 00 Asle Roaldsø - 90 99 83 89

Glassløsninger AS, Nedre Vügen 9, 4085 Hundvüg

5

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.no

4

Nr. 2-2012 To utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver Glass og Fasadeforeningen v/direktør Sverre Tangen Fritjof Nansenvei 19 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Prosjektleder Per Henning Graff Mobil: 915 64 455 Redaktør Harald Aase Mobil:950 84 298 aase@gffn.no Redaksjonsråd Aina Broen Freitag Erland Rønning Jim Haugen Tone Stensrud Marit Jørdre Per Henning Graff Martin Borg Sverre Tangen Benedicte L. Hansen Lay out og design Silje Scheen silje.scheen @sportmedia.no Annonser: Benedicte Lunde Hansen Tlf: 41 60 02 78 blh@sportmedia.no Opplag 2600 Trykk Nr 1 Trykk Grefslie Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale

Forandringer og utfordringer

Fra innholdet

P

å 60 tallet var det fire store glassfirmaer i Norge. Knag og Didrik Andersen i Bergen, Riis i Trondheim og Finn Hansen i Oslo. Av disse holder kun Riis, dog vesentlig endret, i gang virksomheten. På 1970- og 80 tallet ble det bygget opp flere nye virksomheter innen isolerglass og fasader.

Blant disse har det allerede skjedd store omstillinger. Spesielt med tanke på at Saint Gobain og Pilkington gikk fra å være råvareleverandør til å bli en konkurrent i foredlingsleddet.

Men det er også mange muligheter for vår bransje å gripe fatt i og utvikle. Stikkord her er bruken av glass, kravene til glass, teknologisk utvikling i bransjen og drift og vedlikehold.

Bruken av glass både i fasaden og når det gjelder interiørløsninger, har hatt en rivende utvikling de siste ti årene.

Kravene til glass er også blitt vesentlig skjerpet i samme tidsperiode. Krav til u-verdi og soldemping i nye bygg medfører for eksempel nå overgang til utstrakt bruk av trelags sol- og varmeregulerende glass, samt høyisolerende profilsystemer og i noen tilfeller dobbelfasader.

Krav til sikkerhet har økt bruken av herdet glass, laminert glass og herdet/laminert glass. Dette kombinert med de nye strenge kravene, gjør at vi nå har mulighetene til å levere mer høyverdige produkter enn før.

Den teknologiske utviklingen i bransjen er rivende og faktisk i forkant av kravene som stilles til oss. Noen stikkord er dobbelfasader, varm/kald fasade, profiler med reflekterende belegg, isolerglass med stadig bedre belegg, varm kant spacere og glass med belegg som tilsettes strøm.

Vi liker å markedsføre glass som et tidløst materiale, vedlikeholdsfritt og evigvarende. Vel, for selve glasset stemmer det ganske bra, men de tilstøtende materialene som lim, list, profiler, lås og beslag har større utfordringer. Isolerglass kan dugge, beslag og lås kan slutte å virke, hjulene i skyvedørene slutte å gå, automatikken stoppe, profilene kan bli forbigått av nye og bedre løsninger. Og bygninger rives og bygges om. Og når vi vet at bruken av glass har økt vesentlig og at kompleksiteten i leveransene også har økt, så er det grunn til å tro at drift og vedlikehold gir oss mange arbeidsoppgaver i fremtiden. Bare tenk på alle de kjempestore glassene på 2-3-4-500 kg som er montert og som en gang i fremtiden må skiftes. Dersom vi utnytter de mulighetene som ligger her, så er det er det behov for mange flinke glassfirmaer og glass- og fasaderådgivere. Og vi må fortsatt sørge for å ha et fortrinn i forhold til våre utenlandske konkurrenter.

Til slutt må vi ikke glemme vår egen bransjeorganisasjon, Glass og Fasadeforeningen.

Deres viktigste oppgave er å gjennomføre aktiviteter som bidrar til at medlemsbedriftene lettere når sine mål.

MULTIFUNKSJONELT FRA FRIVA

Friva AS i Østfold prøver seg som nisjeprodusent. Selskapet har allerede etablert omsetning mot offshore- og verftsindustrien.

Side 8

NORSK PÅ GRENSEN

Helst øst i Østfold, nær EU-grensen, finner vi Løken Trevare. Firmaet, med daglig leder Arnfinn Grøndal, bryr seg ikke om nærhet til utlandet.

Han kjøper norskprodusert glass uansett. Side 6-7

BEDRIFTSPROFILEN

Vi har besøkt Ronnie Pedersen i Bergen. Et øyeblikk lurte vi på hvilket firma vi skulle skrive om. Vi landet på Sepanor med produktet Veranda.

Side 16-18

Endre Hole, Styreleder Glass og Fasadeforeningen.

Leserservice

KUNDEN SPREKKER

Tips til redaksjonen

Adresseendring?

Vi trenger deg!

For at Glass og Fasadeforeningen skal kunne levere Glass&Fasade til rett adresse er det viktig at våre lister er oppdatert.

Hvis du har endret adresse er det derfor viktig å gi oss beskjed om dette. Det gjør du ved å sende epost til post@gffn.no Med vennlig hilsen Aud Harlem

Vi er opptatt av å ha en god dialog med dere lesere og fagfolk. Dere kjenner bransje og marked godt, og er viktige som kilde til de gode sakene og tipsene til magasinet. Eller du kan ganske enkelte si din mening om magasinet.

Send i så fall en e-post til aase@gffn.no Med vennlig hilsen Harald Aase

NYTT MATERIALE Sagstuen AS er blitt forhandler av Aerogel. Et fasademateriale som har noen av glassets egenskaper – Vi har ikke tenkt å fase ut eller bruke mindre glass, men Aerogel er et fint supplement i bygg, sier Simen Sagstuen. Side 12-13

Når en glassflate utsettes for store temperaturforskjeller kan termiske brudd oppstå. Dermed sprekker ruta og kunden kommer for å klage. Hva gjør vi med det?

Side 24-25

6

7

Åremålsdag i Fredrikstad

Ny mann til montering

S.G. Bøckmann AS feiret 50-års jubileum for 200 ansatte på Hydrofabrikken til Borregaard i Fredrikstad fredag 23. november.

Gunnar Bøckmann ga en kort historisk oversikt over bedriftens utvikling denne kvelden og Svein Mathisen delte ut tretten erkjentlighets-

Glassløsninger AS ble startet av Arild Chr. Ellingsen og Asle Roaldsø helt i starten av dette året, etter at de i flere år har drevet firmaene ACE Consulting AS og Bygningsglassmesteren AS. På bakgrunn av stor ordreinngang har selskapet i Stavanger rekruttert sin første medarbeider.

Det er Tor Skjæveland, som har vært

hilsner til ti 25-års jubilanter og tre 40-års jubilanter.

Bedriftens nye administrerende direktør, Benoit Chatillon, som tar over etter Oddmund Kroken, ble presentert for de ansatte. Benoit Chatillon har overordnet ansvar for både glassproduksjon og fasadeinstallasjon i Norge.

PATRIOT: Arnfinn Grøndal tror på norskprodusert og ser positivt på fremtiden.

PÅ GAMLEMÅTEN: Kittkniven brukes fortsatt, dog med moderne «kitt».

Farge: Malerverkstedet på Løken Trevare AS

ansatt i Kverneland ASA, de siste 5 årene.

Glassløsninger AS leverer glass-beslag, og gjerne komplett med glass, til andre glassmestre og fasade-entreprenører i landet, men leverer også ferdig montert i Stavangerområdet. Det er nettopp innenfor montering Skjæveland skal bidra i selskapet.

Produksjonslinja: Trevare som blir til dører og vindusrammer får glass i.

Så går det tilbake til glassprodusenten, og andre kunder, for videresalg igjen.

Kjøper kun norsk glass De utenlandske aktørene har for lengst beveget seg inn i glassbransjen. Med lavere lønninger og EUs etablererstøtte øker konkurransenivået fra EU-land.

Eier og daglig leder Arnfinn Grøndal i Løken Trevare AS tror likevel på å kjøpe norsk.

vi en mellomstor bedrift med god økonomi. Vi vil i år nå rundt 40 millioner i omsetning.

Løken trevare har kunder fra hele Østlandet, fra Lillehammer i nord til Hallingdal i vest og har fått godt fotfeste.

Norsk glass Tekst og foto Anja Guerrera

Løken Trevare AS har hatt en jevn vekst siden starten av 1988. De siste årene har selskapet gjennomført en betydelig utvidelse av produksjonsarealet, modernisering av maskinparken og en sterk satsing på moderne datasystemer.

– Vår visjon er å være en ledende leverandør av energibesparende vinduer og dører til det norske markedet, sier Arnfinn Grøndal, daglig leder.

Løken Trevare AS har i dag 36 ansatte,

og Arnfinn begynte selv som læregutt i 1971. Etter et eierskifte i 1982 ble Løken trevare AS stiftet, blant annet med Arnfinn og hans bror som eiere. Bedriften har som alle andre kjent konkurransen fra utlandet. Dørmarkedet ble blant annet vanskelig på grunn av billig import fra Baltikum.

– Vi konsentrerte produksjonen om både vinduer og dører og i 2006 hadde vi vokst til en omsetning på 20 millioner. Siden da har vi jobbet mye med utvikling og rasjonalisering og i dag er

Det er Friva AS som leverer glass til Løken Trevares vindusproduksjon.

– Det er vel ingen hemmelighet at konkurransen fra utlandet er sterk, og dere kjøper fortsatt norsk glass?

– Det er klart at jeg anstrenger meg i det lengste for å kjøpe norsk, selv om vi er veldig klar over et lavere prisnivå og konkurranse fra øst. Jeg er allikevel av den oppfatning av at vi er best tjent med å holde oss hjemme. Jeg kjøper ikke alt hos Friva i Norge, en del trelast kjøpes ute. Men glass kjøper vi kun norsk, og leveransen går begge veier.

Det har den store fordelen at det er kort avstand mellom oss og rask levering.

Skulle det være reklamasjoner eller feil er det lett å få tak leverandøren. Vi kjøper mye av vår produsent hver uke og skulle vi være uheldige å få en sprekk i ei rute så er det en rask sak å ordne. Jeg kan tenke meg at det å få tak i en rute på dagen fra for eksempel Polen er så godt som umulig.

Arnfinn er dessuten sikker på at ønsket om å kjøpe norskproduserte produkter sitter dypt i den norske folkesjela.

– Så lenge kvaliteten er god og vi er leveringsdyktige foretrekker kundene klart norske produkter. Det er viktig og ikke se seg blind på bare pris, en må se helheten, sier han.

Arnfinn tror kanskje at det er de selskapene som har utenlandske eiere, og som er store, som handler over grensene.

– Sitter lojaliteten til norske produsenter dypere i oss som er fra grisgrendte strøk?

– Ja, jeg vil tro det er forskjell på både hvor man bor, og om det er urbant eller grisgrendt. Dessuten har jeg selv vokst opp i en tid da arbeidsmarkedet var tøft. Det var lite jobber og lave lønninger. Det å ha vokst opp i en tøff tid er god ballast, mener han.

– Når det er sagt er det viktig at de vi handler med også utvikler seg og kan levere god kvalitet. Det er krevende å utvikle seg, og vi merker all konkurransen fra utlandet. Derfor er det ekstra moro når vi får det til å fungere. At vi fortsatt kan faget og at bedriften er viktig for små lokale steder betyr mye for oss.

Småbedriftene har nok en større misjon en det mange tror.

– Hvordan ser du på fremtiden for bedriften?

– Jeg ser veldig positivt på fremtiden.

Vi har en god arbeidsstokk nå. Utfordringene ligger nok i å skaffe nye og unge mennesker. Her er det mange som er + 50 og det å skaffe folk med erfaring fra bransjen er vanskelig. Vi er nå medlemmer av Tre-Ringen Østfold som jobber for å gi unge lærlingplass. Vi har en lærling her nå og det blir nok flere, men det er vanskelig å holde på dem. Det er mye annet som lokker. Arbeidskraft fra øst er nok løsningen. Her har vi ansatte med riktig erfaring både fra Litauen, Polen og Bosnia, sier Arnfinn.

– Ambisjonen er å drive slik vi gjør i dag. Vi jobber jo fremdeles med utvikling og har planer. Skulle vi vokse og bli enda større må det jo inn nye i ledelsen og da er det ikke så lett å forutsi hvordan det påvirker oss.

8

9

Forsknings- og utviklingskontrakter Satser din bedrift på innovasjon for å utvikle nye produkter, løsninger eller tjenester i samarbeid med krevende kunder? Da er tilskudd fra IFU/OFUordningen for deg.

Ordningen er et strategisk tilskuddsprogram rettet mot næringslivet og det offentlige. Målet er å bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess.

I 2012 investerer Innovasjon Norge over 300 millioner kroner i nye industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU).

IFU/OFU-kontraktene skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom én eller flere norske leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor (IFU), eller mellom norske leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter (OFU).

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) skal bidra til å utvikle konkurransedyktige produkter i et internasjonalt marked, og til å utvikle industrielle nettverk og miljøer. Gjennom et forpliktende samarbeid får leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnere og internasjonale markeder.

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal bidra til å

modernisere offentlig sektor. Slike kontrakter skaper et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter, som for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, forsvaret m.fl. Det offentlige bruker årlig 300 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester.

Kilde: http://www.innovasjonnorge.no

Friva satser nytt

TRYGG KUNST: Det finnes flere måter å integrere kunstverk og glass. Pent kan det bli over tid om man følger den rette fremgangsmåten.

Foto: privat

Kunstverk på glass

Friva AS i Østfold har vært oppe av og nede i bølgedaler tidligere. Etter avviklingen av Liglass satser bedriften nå i det våte element. Med sine nye multifunksjonsglass håper de å seile på bølgetoppene til olje og gass, og skipsmarkedet.

Det er etter hvert blitt mange muligheter til å dekorere glass. Men det er også noen feller vi skal passe oss for!

Tekst Martin Borg

Lisens fra Pilkington

STOLTE: Daglig leder Reinhardt Førde (til v) og produksjonssjef Thomas Pettersen tar en siste etterkontroll av nok et multifunksjonsglass som skal til offshoreindustrien.

Tekst Harald Aase Foto Adam Stirling

Friva AS ble etablert i 1962 og er i dag en topp moderne produksjons- og handelsbedrift med et bredt sortiment av bygningsglass. På produksjonssiden utmerker de seg spesielt med sin isolerglasslinje og skjæregater. Isolerglasslinjen var lokomotivet for østfoldselskapet. I 2010 satset bedriften riktignok på å utvide produksjonen til herding og laminering gjennom oppkjøp av Liglass på Lillehammer. Denne satsingen er ikke videreført og Friva er nå tilbake til utgangspunktet med isolerglasslinje og skjæremaskiner i

Østfold. Selskapet har likevel enkelte viktige elementer med fra Liglass.

– Deler av kundeporteføljen til Liglass fulgte med til Friva. Offshoresegmentet var et av satsningsområdene til Liglass.

Det ville vi videreutvikle. Krav til kombinasjoner av ulike funksjonsglass utgjør et sluttprodukt som er mer komplekst enn hva vi normalt møter i byggsektoren. For å møte de tøffe kravene til glassprodukter som skal monteres og benyttes i ekstreme miljøer, som for eksempel Nordsjøen, er Friva avhengig av god intern kompetanse og utvikling og testing av produktene, sier Lars-Petter Hansen hos Friva.

Multifunksjonsglassene fra Friva må dekke en rekke krav blant annet til støyreduskjon, sikkerhet, optisk kvalitet, og ikke minst brannhemming. Nettopp sistnevnte er, i hvert fall foreløpig, en suksessfaktor i «pakken».

– Vi har lisens fra Pilkington til å skjære Pyrostop. Det er viktig. Men kravene til kvalitet i alle lag i oppbyggingen er høye. Derfor tester vi alle produkter ute hos en tredjepart, sier daglig leder Reinhard Førde.

Han er glad for at Friva er tilbake på vinnersporet etter utfordrende år i 2010 og 2011.

– Det vi nå prøver som nisjeprodusent, er å levere de produktene som krever høy kompetanse. For eksempel til offshore- og verftsindustrien. Det å gå inn i et nytt marked med brannprodukter til et krevende marked har gitt oss en god vekst i et marked med noe færre tilbydere. Vi opplever en positiv utvikling i Friva og vil få et overskudd i 2012. Vi ser optimistisk på 2013 også, sier han.

TETT: 6HE-3,04folie-15H12stål/argon6suncool 66/33-12stål/argon-27pyrostop, er betegnelsen på denne oppbygningen. For de spesielt interesserte kan vi nevne at det mest avansert glasset Friva leverer er 33ER4-NS-3,04-25H-3,04-6H12stålARG-10,76lam suncool66/33phon12stål ARG-27mmpyrostop.

Forskningssamarbeid

Produksjonsprosessen for de nye nisjeproduktene til Friva er svært krevende, og det pågår kontinuerlig en utvikling for å produsere best mulig produkter.

Derfor har selskapet har levert inn en søknad til forsknings-og utviklingsarbeid som involverer mellom 10 og 15 prosent av omsetningen i 2012 og 2013.

– Norsk Forskningsråd gjennom Innovasjon Norge har godkjent vår søknad. Vi har inngått en Forsknings- og utviklingskontrakt (IFU – se rammesak øverst) som betyr at vi får støtte til 20 prosent av våre kostnader forbundet med utviklingen, sier Lars-Petter Hansen.

Friva har offshoresegmentet som et av sine hovedsatsningsområder, og 30 prosent av produksjonsmedarbeiderne er i dag ansatt for å produsere de nye rutene.

– Vi satser på å utvikle markedsandelene ytterligere og vår egen produksjonskapasitet i takt med dette. I 2012 vil disse nye nisjeproduktene stå for i overkant av ti prosent av omsetningen på 65 millioner kroner. Målet for 2013 er naturlig nok å øke dette til 15 prosent, sier Reinhardt Førde.

Det har blitt stadig mer populært å utsmykke byggverk gjennom glassfasaden. Det finnes en rekke måter å gjøre dette på. Blant annet er det mulig å legge kunsttrykk på glasset, eller på folie som senere lamineres inn i glasset.

Noen velger også å legge kunstverket på folie, limt på utsiden av glasset.

Velger man å ettermontere folie på glass, så har glassbransjen sagt at garantien på glasset bortfaller. Forutsatt at glasset er dimensjonert for å tåle dette og at det dermed er hensyntatt i prosjekteringsfasen. Årsaken til denne holdningen, er at glassprodusentene ikke kan garantere for hvordan den ettermonterte folien påvirker glasset.

Vi vil her legge vekt på kunstverk som trykkes på glass eller på folie som ligger som laminat.

Metodene som benyttes kan være keramisk print på glass, keramisk silketrykk på glass, UV-trykk på glass, silketrykk på folie, digital trykk på folie eller UV-trykk på folie. Alle metodene vil med korrekt forarbeid, gi bygget et særpreg. Det finnes også andre teknikker, som benyttes i større eller mindre grad.

Fordelen med disse metodene, er at glassleverandøren håndterer både glass og kunstverk. Det bør redusere risikoen betraktelig. I tillegg vil disse metodene, sikre at én aktør er ansvarlig for dokumentasjon på produktet.

Kartlegging

Det er viktig å starte dialogen om glass skal dekoreres med kunst tidlig i et byggeprosjekt. Jo tidligere glassleverandøren har kunnskap om kunstverket, jo større er sjansene for et vellykket resultat. Det er mange hensyn å ta. For eksempel må det vurderes om trykket skal sitte eksponert, eller mot det for-

seglede rommet i isolerglasset. Kanskje skal trykket ha kraftige farger, som gir termisk påvirkning. Kunstverk i glass kombineres ofte med strenge trygghetskrav, ofte innbruddshemmende glass, type P6B (les mer om P6B på side 29).

Dette må man ta hensyn til for å kunne velge rett glassoppbygning, og ende opp med et godt resultat.

Når trykket ligger på eksponert side, bør det være av en type som er ripefast.

Keramisk trykk og silketrykk er det. Her blir malingen brent inn i glasset, samtidig med at glasset herdes. Dette sikrer både kunstverket og sørger for at glasset tåler de termiske belastinger det nå kan utsettes for.

Ligger trykket mot hulrommet i et isolerglass, må vi være sikre på at det ikke vil reagere for eksempel argon og fugemasse. Disse stoffene kan påvirke enkelte typer trykkfarger. Samtidig er det viktig å vurdere om trykket skal være utfallende mot glasskanten, eller avsluttes noe inn fra glasskant. Enkelte trykkemetoder, kan opptre hydrofilt, slik at fukt kan vandre i trykket, selv om isolerruten er dobbelforseglet. Resultatet vil da kunne være kondens i hulrommet, slik at de oppleves som «punktert». Noen trykketeknikker er ikke utsatt for denne risiko, mens andre er det.

Dersom det trykkes på en folie, som skal lamineres mellom to glass, er man relativt trygg på at trykket blir bevart lenge. Dersom trykketeknikken ikke er UV-stabil, så bør det vurderes om man skal legge på ekstra folie, for å beskytte mot nettopp dette. I tillegg må det vurderes hvor kraftig farge og mønster skal fremstå. Dette oppleves ofte forskjellig om trykket ligger på folie eller på glass.

Det beste er å utarbeide prøver for å gjøre disse vurderinger.

10

11

REHABILITERING: Løsningen Sandvigå Borettslag har funnet for sine terasseleiligheter gir muligheter for flere. Over hele landet finner vi tusenvis av denne typen bygg som trenger oppgradering. Bildene viser hvor enkelt, men likevel effektfullt man kan gjøre det.

Fra betong til glass På 1970-tallet lanserte Olav Selvaag terrasseblokkene.

Datidens krav og behov ga oss mange leiligheter der den private hagen ble bygget inn på altanen. 40 år senere kan vi konstatere at det ikke ser bra ut. Men det finnes gode løsninger, med moderne virkemidler, i renoveringsprosessen.

Tekst og foto Harald Aase

Terrasseblokkene ble opprinnelig utviklet for bygging i bratt terreng, men har senere også blitt bygget på skrånende og flatt terreng, og ga da ofte fordelen med varierende leilighetsstørrelse og store altaner. Selvaaggruppens grunnlegger, Olav Selvaag, lanserte en rekke nye bolig- og hustyper – deriblant terrasseblokken. Denne boligtypen skulle kombinere villaens og blokkens fordeler, og med kjøreveier og parkering under bebyggelsen ble boligområdene bilfrie, trygge og «grønne».

Selvaaggruppen har stått for mye utbygging av terrasseblokker, blant annet på Vestli og Etterstad i Oslo. Men konseptet er blitt videreutviklet og brukt over hele landet. En hageflekk på altanen, i form av et relativt stort blomsterbed i betong, ble fort et attraktivt element for boligkjøperne.

Nå ser vi behovet for rehabilitering.

I Sandvigå Borettslag i Sandnes har de funnet et konsept for renovering av terrasseblokker. På en måte som kan gi inspirasjon, uten at man må ta steget tilbake i tid. Retro passer nemlig ikke til alt.

– Hovedpoenget for oss var å modernisere husene og utnytte uteplassen på en bedre måte, sier prosjektleder i Sand-

nes Boligbyggelag, Joachim Grimsli.

Blomsterkassene i betong tar stor del av både plass og utsikt. Det å fjerne kassene betyr i praksis mellom to og tre kvadratmeter mer plass på altanen.

– Den største utfordringen i renoveringsarbeidet var å fjerne de tunge blomsterkassene i betong. I første omgang vurderte vi å erstatte blomsterkassene med rekkverk i tre. Vi antok at det ville bli den rimeligste løsningen. Men etter noen runder med diskusjon i sameiet, ble glass lansert som materiale.

Estetisk og funksjonelt sett var dette en mye bedre løsning da utsikten fra bygget er en stor del av gleden med å bo i Sandvigå Borettslag, mener Grimsli.

for renoveringen. Både i et moderne utrykk, men også i bokvalitet gjennom bedre utsikt og plass. Og de som savner blomsterkassene, kjøper gjerne mindre krukker til å ha blomstene i. Det må være mange av denne type blokker over hele landet som sikkert skal renoveres.

Denne ideen er lett å kopiere, sier Arild Chr. Ellingsen i firmaet Glassløsninger AS. Stavangerselskapet står som leverandør av terrasserekkverkene.

Kilder: Selvaag.no Denne artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Glass&Fasade.

– Blåseisolering av vegger når stadig nye brukergrupper. En av disse er Veidekke Entreprenør AS, som i følge deres anleggsleder Per Arne Leversby sparte mye tid og energi da de tok blåseisolering i bruk for å løse isoleringen av yttervegger. Det er benyttet heldekkende glass- og aluminiumsfasade på det nye kontorbygget hm49 som de oppfører på Hvervenmoen utenfor Hønefoss.

Tekst og foto Anne Brith Johansen

Leversby hverken kan eller vil på det nåværende tidspunkt estimere innsparingen i kroner og øre, men han forteller om en situasjon der man bygger et bygg med et areal på omtrent 4800 kvadratmeter, pluss parkeringskjeller med 100 p-plasser og fellesarealer. Et bygg der fasadene underveis ble endret fra å være prosjektert med til dels store felter med aluminiumsvinduer, til å bli fullt og helt glass- og aluminiumsfasader med bindingsverk av tre som indre del av ytterveggen.

Råbygget har blitt oppført i plass-støpt betong i kjeller med prefabrikkerte søyler og hulldekker over. Fra 1. etasje er bæresystemet av stålkonstruksjoner med prefabrikkerte dekker av hulldekkeelementer. Bæresøyler og dragere kles inn i plassbygde yttervegger. Ytterveggene bygges som plassbygde bindingsverksvegger som settes opp etter at heldekkende aluminiumsfasader og glass er montert.

Kunne ta alt innenfra MER PLASS: Etter at blomsterkassene ble fjernet og erstattet med glass, fikk beboerne både mer plass, mer lys og bedre utsikt.

På utsiden: – Her ser vi hvordan aluminiumsfasaden ligger utenpå etasjeskiller, og dermed ble det dannet et hulrom mellom disse. Ved bruk av blåseisolering, ble mellomrommet fylt opp samtidig med at ytterveggene ble blåseisolert, forklarer byggmester Finsrud i Isoenergi.

Kunne platebelegge fasaden før isolering

Råbygget

Enkelt og greit

Det er brukt 16,76 herdet og varmeforsterket, laminert og polert klar float glass. For en enda bedre plassutnyttelse er de boltefestet i forkant av fundamentet. Det er printet frost opp i 70% av høyden for å redusere innsyn, men også beholde den gode utsikten. På siden er glassene festet med en enkel klips. Dette for å gi beboerne en ekstra trygghet utover det forskriftsmessige.

– Denne måten å renovere disse terrasseblokkene på er like enkel som den er smart. Her får borettslaget mye igjen

NY MÅTE: Isoleringen av dette bygget på Hvervenmoen utenfor Hønefoss, er blitt gjort etter at fasaden er satt opp.

– Vi kunne selvfølgelig ha isolert på gamlemåten, med stillas, plassbygde yttervegger og isolering av dekkeforkanter utenfra. Men vi så etter andre muligheter da det ble bestemt at hele

fasaden ble endret til glass og aluminium. Med blåseisolering kunne vi ta alt innefra, med de fordeler det fører med seg. Inkludert det værmessige, forteller Leversby.

Han forteller videre at Veidekke Entreprenør har brukt blåseisolering også tidligere, men da i tak/himlinger. Blåseisolering av vegger, slik som de nå har gjort på Hønefoss var nytt for Leversby og hans folk. Noe de opplevde som en god erfaring.

Årstider spiller ingen rolle

Dette kunne man blant annet se da det skulle isoleres i et fremspring, bak en bæresøyle. Man boret bare i 45 graders vinkel og sprøytet isoleringsmaterialet rett inn, inkludert bak søylen.

– Vi hadde selvfølgelig fått til dette også uten å bruke blåseisolering. Men da måtte vi tatt det utenfra, via stillas og med åpen fasade. Hvilket også betyr at vi for eksempel måtte tatt hensyn til årstiden, sier Leversby.

Avslutningsvis mener Leversby det er verd også å merke seg hvor bra fyllingsgrad blåseisoleringen ga under arbeidet med ytterveggene. Dette ble sjekket ut på forhånd ved at det ble laget et prøvefelt som ble blåst med isolasjon, for så å demontere, og sjekke at fyllingsgraden i dekkeforkanter var optimal og med tilsvarende resultat som om konstruksjonen var bygd på tradisjonell måte.

Jeg har vært i kontakt med Børre Finsrud i Isoenergi AS, og han opplyser som følger:

Diffusjonstetting

Det ble brukt standard 0,15 mm diffusjonssperre som ble montert utenpå duken etter at innblåsingen var ferdig. Vindtettingen bestod av standard asfaltplater, og mellom disse og glassplatene ble det et luftlag på rundt 25 millimeter. Dette ble opprettholdt ved avstandsklosser i plast, som ble montert før glassfasaden I overgang mellom diffusjonssperre og gulv/tak samt ved etasjeskillerne ble diffusjonssperren teipet. Vindtettingen gikk forbi etasjeskillerne, da denne var trukket ut, det vil si at den gikk på yttersiden av resten av konstruksjonen.

FRA INNSIDEN: – Med blåseisolering kunne vi ta alt innefra, med de fordeler det fører med seg. Inkludert det værmessige, forteller anleggsleder Per Arne Leversby.

12

13

Nye fjes i Schüco

Ny mann i Modum

GF på ballen

Inkjet gir muligheter

Tomasz Zamrzycki og Ørjan Tynkkynen er ansatt som byggtekniske rådgivere i Schüco. Zamrzycki kommer fra stillingen som teknisk tegner/designer hos STB AS Konstruksjonskontor. Han er utdannet sivilingeniør i miljøteknologi ved Wroclav University of Technology. Tynkkyven har jobbet hos flere arkitektkontorer i Norge. Han er utdannet sivilarkitekt fra NTNU og TU-Graz i Østerrike . Schüco skriver i en pressemelding at de har en økende oppdragsmengde og vil ha behov for flere ansatte på Skullerud i Oslo.

Kjetil Gulbrandsen har startet opp som selger og markedskontakt i Modum Glassindustri AS. Han kommer fra stillingen som salgsleder hos PKS Interiør & Industri AS. Tidligere har han vært avdelingsleder i Pilkington i Oslo, verksmester hos Rolf Berglund AS og montør hos Hjort & Riser AS.

I forrige utgave kunne vi fortelle at Hovedorganisasjonen Virke ønsket seg et samarbeid med Glass og Fasadeforeningen om å formidle kunnskap om glass til byggevarehusene. Sverre Tangen og GF uttrykte at de var positive. Nå er foreningen i gang og har allerede vært ute og holdt foredrag.

– Vi på H-vinduet Fjerdingstad opplevde dette veldig positivt. Dette tror vi bestemt også Proffselgerne og byggmesterne er enige om. Stoffet er relevant, og blir formidlet på en lett forståelig måte. Vi anbefaler gjerne dette videre, sier Frode Johannessen hos H-vinduet Fjerdingstad AS.

Durst har spesialisert seg på digitale blekkutskriftsystemer for glassdekorasjon.

Den nye Rho XY Glass Border Printer bruker uorganisk keramisk blekk.

En løsning for moderne bygningsfasader som bruker isolasjonsvinduer med rammeløst glass. Mer informasjon: http://www.durst-online.com/

Bygger framtidens Rema 1000-butikker

… og Sagstuen skal levere Aerogel SLIK: Her er framtidens Rema 1000-butikker, tegnet av Snøhetta.

I mai ferdigstilles pilotbutikken på Kroppanmarka i Trondheim.

Foto: Snøhetta

– Arkitektur til folket Hos Rema 1000 er man selvsagt spent på det nye konseptet, som beskrives som «framtidens dagligvarebutikker» og «et samfunnsoppdrag med mål om å få arkitekturen ut til folket».

SPENT: Simen Sagstuen hos Sagstuen AS er spent på hvordan de nye Rema 1000-butikkene blir mottatt. Foto: Privat

– Et pilotprosjekt for oss og Rema 1000, sier Simen Sagstuen. Neste år skal fasadeentreprenøren Sagstuen montere Aerogel-fasadeplater til Rema 1000 sine nye Snøhetta-designede Rema 1000-butikker.

Tekst Jo E. Brenden

Arkitekt-, landskapsarkitektur- og interiørdesignfirmaet Snøhetta er kjent for å stå bak alt fra det vakre operabygget i Bjørvika i Oslo til det monumentale bibliotekbygget i Alexandria i Egypt. Nå har de tegnet morgendagens Rema 1000-butikker.

Flotte butikker

Den første Snøhetta-tegnede butikken skal leveres allerede i mai neste år, og i fasaden har man gått for både glass og aerogel som materialvalg.

– Vi skal levere til butikken på Reitanguttas hjemmebane, Kroppanmarka i Trondheim. Sagstuen er valgt som

leverandør av entreprenøren Hent, og skal levere Wicona glassfasader i inngangspartiene, mens aerogel-feltene leveres av vår samarbeidspartner Aerogel Norge. Dette blir ikke bare et pilotprosjekt for Rema 1000, men også et spennende prosjekt for oss. Blir byggherren fornøyd med denne butikken, så er planen at alle Rema 1000 sine nye butikker som etableres i Norge, bygges etter samme modell, sier Simen Sagstuen hos Sagstuen.

Aerogel er et isolasjonsmateriale med en lambda-verdi helt ned i 0,016, i følge produsenten. I tillegg er aerogel gjennomskinnelig, noe som gjør at materialet slipper inn betydelig mengder fullspektret dagslys som diffuseres og spres

jevnt utover i rommet uten skygger eller kontraster.

– Dette gjør materialet svært godt egnet til å tilføre dagslys inn i bygg, da det bringer dagslyset lengre inn i bygget enn hva tradisjonelle glassvinduer gjør.

Materialet er svært lett, slik at man kan redusere dimensjoneringene i bærende konstruksjoner vesentlig i forhold til andre tradisjonelle fasadeplater, sier Torfinn Bjørnbakk i Aerogel Norge, som har spesialisert seg på byggeløsninger basert på Aerogel-materialer.

Aerogel består av 95 prosent luft og 5 prosent faststoff som er en cilicagel.

Simen Sagstuen beskriver en blandingsfasade av glass og aerogel i de nye Rema 1000-butikkene: – Det blir vanlige glassfasader på bakkeplan, mens fasadene i plan 2 og i taket blir det aerogel-feltene som skal slippe inn rikelig med dagslys. Aerogel er et spennende produkt nettopp fordi det er spesielt godt egnet til å slippe inn naturlig dagslys samtidig som det gir

en veldig lav UV-verdi. I varehandelen er man avhengig av å ha god belysning. For de handlende vil en behagelig belysning inne i butikken sørge for en god handleopplevelse, hevder Simen Sagstuen.

Fortsatt glass

Glassfasadene sørger for inn- og utsyn, mens aerogel-områdene ikke er gjennomsiktige, men slipper inn fullspektret dagslys.

– Det blir glassfasade i inngangsparti og i nedre del av byggene. Vi har dermed ikke tenkt å fase ut eller bruke mindre glass i framtiden, men aerogel er et fint supplement i bygg. Det er et spennende produkt fordi man hindrer innsyn, samtidig som at byggene får inn rikelig med dagslys. Det er et lett bindingsmateriale, lett å montere og veier ikke mye. Også er jo materialet kjent for å isolere godt, og det leverer bra i forhold til kravene i TEK 10-forskriften.

Sagstuen er glad i Aerogel, men me-

ner glassprodusenter har lite å frykte: – Bruksområdene til Aerogel er begrenset på grunn av mangel på innog utsyn, og er et supplement og ikke en erstatning for glass.

Rulles ut

– Hvordan er relasjonen deres til prosjektet?

– Vi er valgt som leverandør av hovedentreprenøren Hent til denne Rema 1000-butikken. Leverandøren av aerogelpanelene er vår samarbeidspartner, Aerogel Norge, som har importlisens og rettighetene til aerogelproduktet i Norge. Aerogel Norge jobber tett mot arkitekter for å få materialet inn i de beskrivende ledd i byggene som tegnes og planlegges.

Simen Sagstuen beskriver Rema 1000-kontrakten som en spennende leveranse: – Vi håper byggherren blir fornøyd, for da betyr det at man satser på dette konseptet over hele landet.

– Vi mener at det er mulig å bygge pene, mer miljøvennlige bygg som også er effektive og ikke for dyre. Da skaper vi flotte bygg som også sparer miljøet, noe vi tror kundene vil verdsette, sier administrerende direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan.

Rema 1000 satser på å ha 600 Remabutikker i Norge om fem år. Ifølge Rema 1000 skal ikke bare dagslyset blir bedre ivaretatt med de nye butikkene, men den nye modellen skal gjøre butikkene mer vedlikeholdsfrie og man skal ha en høyere varmegjenvinningsgrad enn i det gamle butikkene. Butikkene skal også bli mer fleksible (red.anm. lettere tilpasning av frukt- og grøntavdelinger og ferskvare slik butikkene ønsker) og skal også gi kundene en bedre og enklere handleopplevelse enn i andre butikker.

– Dette betyr totalt sett at vi sparer både penger og miljøet, i tillegg til å få butikker som ser ekstremt fine ut, noe vi er sikre på at kundene vil like meget godt, avslutter Reitan.

14

15

Giskevinduet er lansert Overtok kompetanse

Glassmester Kvamme har overtatt produksjonsutstyret til det tradisjonsrike selskapet Roald Fasade AS. Dermed flyttes en snart 45 år gammel virksomhet fra Vigra til Giske.

Men navnet er nytt.

Redigert Harald Aase

Giskevinduet blir nå produsert på Giske, 10 minutters kjøring fra Ålesund.

Det er glassmester Dag Kvamme som har kjøpt produksjonsutstyret.

– Vi produserer nå PVC-vinduer og dører i våre nye lokaler på Giske i Møre og Romsdal. Vinduene og dørene vi produserer, er ikke noe nytt på markedet, men har blitt produsert av Roald Fasade AS siden midten av 80 tallet. Vi er stolte av å kunne føre denne tradisjonen videre. Virksomhetens nye beliggenhet gjør at vi har valgt å kalle vinduene for Giskevinduet, sier Dag Kvamme.

Roald Fasade på Vigra har vært Kvammes leverandør av vinduer og balkongdører

i PVC og aluminium i snart 20 år.

Daglig leder Per Henning Oksnes er gått av med pensjon og styret bestemte å legge ned selskapet.

– Vi kjenner produktene meget godt.

Faktisk sendte vi et «frierbrev» til styret i Roald Fasade for fem år siden, med ønske om å kjøpe selskapet. Det ble ikke noe av den gang, men det brevet var utslagsgivende for at de kontaktet oss i mars i år, forteller Kvamme.

Kvamme skal satse på PVC-produksjon til det private markedet i sitt nedslagsfelt, som er Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Oppland. Produktene er bygget opp med profiler som kommer fra Kömmerling Kunststoffsystem.

Kjøpet av Roald Fasade inkluderte utstyr og et visst kundegrunnlag. Men som vanlig når virksomheter bytter eier, er nøkkelfunksjoner og –bemanning gjerne viktig å få med seg videre.

– Med på «kjøpet» er vi så heldige å få med oss Jarle Giske, som har produsert PVC-vinduer hos Roald Fasade i snart 20 år, og det var også et krav fra Kömmerling at vi måtte ha en som hadde erfaring med oss, for å kunne videreføre avtalen. Vi overtar også telefonnumre, fax og e-postadresser, så alle gamle kunder som kontakter Roald Fasade, kommer direkte til oss og får samme oppfølging som de er vant med, sier Kvamme videre.

Virksomheten har fine lokaler på 672 kvadratmeter på Giske, og var i full drift etter tre måneders intens bygging av kontorer, fabrikk og utstillingslokaler.

– Vi er nå stolte eiere av en splitter ny fabrikk, som vi har stor tro på. Vi skal først og fremst produsere vinduer som

vi selv skal montere, men vi må også ha salg direkte til kunder som monterer selv. På sikt skal vi selvsagt opprette et salgsnettverk, der vi selger direkte til proffmarkedet. Inntil videre selger vi direkte til kunden.

Glassmester Kvamme har nå seks montører som ambulerer rundt og monterer glass, to selgere og en person i administrasjonen. Per dato produseres Giskevinduet av en mann alene, men allerede nå søker de etter flere folk.

– Totalt teller vi ti ansatte, med 15,5 millioner kroner i omsetning. Vi er både stolte og ydmyke over tilbudet vi fikk med å videreføre produksjonen til Roald Fasade, og vi takker for tilliten. Vi måtte til utlandet for å skolere oss for å produsere disse produktene, hvis vi ikke hadde fått kompetansen med oss.

Kömmerling stiller svært strenge krav til produksjonen.

– Vi er egentlig «lykkelig uvitende» over hvor enkelt vi kom inn i produsentrollen. Skulle vi ha startet på bar bakke, hadde vi måttet investere millionbeløp.

MYE FINT I PLAST: Dag Kvamme (til v.) og Jarle Giske (ja, han heter det samme som produktet og stedet det produseres på) er stolte og glade over at Glassmester Kvamme nå er godt i gang med å produsere sine egne vinduer. Foto. Privat

Engros Glass, plast, beslag og tilbehør Dusjvegger etter skreddersøm Vi har over 100 års erfaring innen glassarbeid

Reidar Enerud til minne

Tlf: 95409979 post@ewglass.no www.ewglass.no Lager: Transittgt.16 7042 Trondheim

Reidar Enerud sovnet stille inn på Diakonhjemmet 13. november etter kort tids sykdom.

Reidar hadde en fremtredende rolle i bransjen vår som sjef for Sapa Byggsystem i 17 år fra 1984 til han trappet ned i 2001. Han førtidspensjonerte seg i 2003.

Reidar gjorde en betydelig innsats for bransjen gjennom sitt arbeid i mange komiteer og utvalg, han var særlig opptatt av problemstillingene rundt brann og sikkerhet og har jobbet nært opp til sekretariatet med veiledninger om dette, og presentasjon av dem i bransjesammenheng.

Reidar ble 68 år gammel.

Våre tanker går til Reidars døtre Siri og Stine, hans barnebarn og øvrig familie. Øystein Havik

Vårt firma leverer og monterer et stort antall dusjvegger i herdet sikkerhetsglass hvert år. Vårt leveringsprogram omfatter en rekke glasstyper; • • • • • •

klart glass farget glass mønstret glass sandblåst glass etset glass laminert glass

Vi produserer våre glass i Norge og benytter franske beslag og hengslinger fra en av europas største produsenter, franske STREMLER. Vi har levert dusjløsninger etter skreddersøm til det norske marked i mer enn 25 år. Våre referanser er fra leveringer til private hjem, hoteller, og cruisebåter.

Tvetenveien 164, 0671 Oslo Tlf: 22 27 11 75, E-post: post@augustson.no www.augustson.no

16

17

FRA KONTOR TIL FABRIKK: Det er ikke lenger behov for PRØVEROM: Sepanor har sitt eget prøverom for testarkivskap av denne typen i tradisjonell forstand. Ronnie Pedersen montering av sine løsninger. derimot, kan bruke systemet til sitt eget delelager. Foto: Harald Aase

MØBLER?: Nei, ikke biler heller. Jon Erik (til v) og Ronnie Pedersen driver en moderne fabrikk som lager merkevaren Veranda.

De holder til i sitt eget signaturbygg på Askøy ved Bergen.

RIKTIG UTSTYR: Sepanor har satset mye på riktige maskiner. Denne CNC-maskinen, som kan kutte, frese og stanse betjenes her av Knut Sjøstrand.

Hva skjuler seg bak rutene?

Ved første øyekast ser det ut som vi er kommet til en bilforretning på Storebotn Næringspark på Askøy. Men om vi i et øyeblikk tror vi er kommet feil, så vet vi at det er en familiebedrift i glassbransjen vi skal til. Bygget tar seg ut, men hvilket inntrykk gir bedriften?

Tekst Harald Aase Foto Sture Nepstad

Bak denne fasaden i bygget til 10 millioner kroner skjuler det seg et selskap som har utviklet et nisjeprodukt, Veranda. Produktet blir produsert av Sepanor AS. Accord Glassbygg forhandler og monterer produktet. I tillegg til de to selskapene finner vi et tredje firma

i huset. Bak holdingselskapet Veranda AS, finner vi eierne av de to nevnte selskapene. Aksjonærene finner vi i familien Pedersen. Selskapsstrukturen virker uoversiktlig. Men denne formen å organisere virksomheter som driver bredt blir mer og mer vanlig.

– Vi har valgt å organisere oss på denne måten for å unngå at vi gir vår egen forhandler fordeler. Veranda blir solgt over hele landet gjennom et forhandlernettverk som er under stadig utbygging. Det er viktig for oss at alle forhandlere kjøper produktet for samme pris fra produksjonsselskapet.

Dessuten ønsker vi først og fremst å profilere merkevaren Veranda. Det får vi best til med denne selskapsstrukturen, sier sjefen i familien, Ronnie Pedersen.

Lang erfaring

Accord Glassbygg, stiftet av Ronnie Pedersen i 1985, er forløperen til dagens virksomheter på Askøy ved Bergen. De første lokalitetene var en leid uisolert garasje på 60 kvadratmeter og de første årene var Accord en enmannsbedrift. Driften var i hovedsak knyttet til utskifting av knust og punktert glass, bilglass samt produksjon av bly og messinginnfatninger. Som så mange andre har bedriften valgt å stå på flere ben og i dag er Accord Glassbygg en moderne glass og fasadeentreprenør.

Som altså i tillegg er forhandler av det tidligere nevnte produktet.

Kjernen i produktet

Et viktig element i serien av Verandaproduktene er det franske aluminium-

byggesystemet Sepalumic. Dette er med andre ord profilsystemet. Sepalumic er en av Frankrikes største aluminiumsystemleverandører.

– Vi startet med Veranda i 1990. Da fikk vi agenturet til systemet gjennom Sepanor. Etter vår oppfatning er Sepalumic et fleksibelt og rimelig produkt, sier Pedersen.

– Det er vel en ulempe at profilene er tilpasset TEK7?

– Det er fordi produktet er utviklet for markedet i syd i Europa. Det har ingen betydning for vår bruk. Men vi kan jo ikke bruke det i fasadene vi leverer. Der bruker vi Wiconasystemet fra Hydro, sier Pedersen.

Glassleverandører til Veranda er hovedsakelig CG Glass i Kristiansand og Vikeså Glass på Bjerkreim i Rogaland.

Andre viktige komponenter kommer fra Berner, Sika og Würth.

– Vi kjøper kun glass fra norske produsenter. Det er tryggest og den beste løsningen for oss sier Ronnie Pedersen.

Kvalitet

Norsk er det i fabrikken også. Staben i produksjonsselskapet består av seks mann. Ved behov leier Sepanor inn folk fra søsterselskapet Accord Glassbygg.

– Vi har til sammen seks arbeidsstasjoner. Hver mann kan betjene enhver stasjon. Det er viktig med tanke på produktiviteten. Vi har også investert mye i maskiner og verktøy. For eksempel har vi kappemaskiner med to sagblad på hver og stansemaskin for hver dimensjon. Dermed bruker vi ikke tid på å bytte verktøy. Det ser uryddig ut,

18

19

Gode skussmål Vi fikk et positivt inntrykk av bedriftene til Ronnie Pedersen. Produktet Veranda så solid og pent ut. Positive bunnlinjer er selvfølgelig et must. Men noen ganger er det all right å høre hva kjøperne mener.

Derfor kontaktet vi en kunde i Bergen som nylig hadde fått montert ny Veranda.

– Med det været vi har her på Vestlandet følte vi behov for å forlenge sommeren. Vi valgte en isolert versjon med brutt kuldebro og energiglass og så har vi varmekabler i gulvet. Vi er krevende kunder og hadde noen småting å klage på underveis. Nå som alt er ferdig synes jeg det er blitt bra og vi er veldig fornøyd, sier Sonja Røyseth.

Røyseth bor i Accord Glass sitt nedslagsfelt. Hvordan fant hun frem til Veranda?

– Jeg brukte internett for å finne dette produktet.

FINE FARGER: Gutta på gulvet tuller stadig med Helge Kalland og fargene på hans gode hjelpemidler. Snart får han matchende kjeledress, sies det.

men det blir en effektiv produksjon, sier Pedersen.

Tre typer

Veranda hagestue, eller vinterhage, med skyvedører leveres i tre ulike isolasjonsklasser. Det er en uisolert type med enkelt glass, en «halvisolert» med isolerglass og en isolert versjon med brutt kuldebro og energiglass.

– Veranda leveres normalt komplett med både renner, nedløp og veggbeslag. Alle skyvedørene leveres med karm på alle fire sider, noe som gir god låsing, tetting og stabilitet. Alle tre serier kan leveres med fra to til åtte skyvbare felt på fra to til fire spor, sier Pedersen.

Selv om produktet kommer i tre utførelser, finnes det ingen annen fast standard.

– Vi produserer på mål etter kundens ønsker og leverer produktene ferdig som byggesett uten glass eller komplett med glass. Vi har en rekkverksserie også. Disse kan leveres til forhandlere

ROT?: Står ikke disse sagene litt tilfeldig plassert? Nei, etter prøving og testet har Sepanor funnet ut at denne plasseringen av tre forskjellige skjæremaskiner gir best effektiv behandling av profiler i seks meters lengder. Foto: Harald Aase

rett fra lager, ubearbeidet i hele lengder for tilpasning hos forhandler eller på byggeplass. Rekkverk leveres selvsagt også som ferdig precut. Klargjøring på fabrikken før utlevering betyr effektivt arbeid ute på byggeplass og ikke minst blir jobben lettere og triveligere for montøren, sier Pedersen.

Landsdekkende

God design: Sonja Røyseth ville ikke la seg fotografere. Men hennes nye tilbygg kunne vi ta bilder av. – Plasseringen og designet passet bra for vårt hus.

Estetikk er viktig og dette er blitt flott, sier Røyseth.

I løpet av de siste årene har Veranda fått forhandlere i mange deler av landet hvor Accord Glassbygg selvsagt er en av dem.

– Verandaforhandleren sørger for salg, oppmåling og montering av Verandaproduktene i sitt område. Vårt mål er at man i løpet av de nærmeste årene vil finne en Veranda-forhandler i alle de største byer og tettsteder i Norge, sier en ambisiøs bedriftsleder.

I 2012 vil Sepanor produsere rundt 1100 skyvedører, rundt 140 hagestuer/ vinterhager og levere rundt 4000 meter rekkverk til sine forhandlere i Norge.

FAKTA Accord Glassbygg

Sted Askøy Adresse Storebotn 27 Bransje Glassmester Styreformann Ronnie Pedersen Daglig leder Ronnie Pedersen Antall ansatte 8 Driftsinntekter 2011 13 185 000 Resultat før skatt 293 000 Sepanor Bransje Produksjon Styreformann Ronnie Pedersen Daglig leder Ronnie Pedersen Antall ansatte 7 Driftsinntekter 2011 11 577 000 Resultat før skatt 139 000 Holdingselskapet Veranda Styreformann Daglig leder

Ronnie Pedersen Ronnie Pedersen

Når du trenger å leie glassmontører Ring oss! tel: 91671500

K.E.Montasje AS www.ke-montasje.no

20

21

Det første laminat Franskmannen, kunstneren, bokbinderen og kjemiker Édouard Benedictus er opphavet til mer enn hva han egentlig tenkte.

En skjebnesvanger dag i 1903 arbeidet Benedictus på laboratoriet sitt. Ved et uhell slo han i stykker en glasskolbe. Til Benedictus’ store overraskelse endte ikke glasset opp i ørsmå biter over hele gulvet, men kolben beholdt formen.

Benedictus ble nysgjerrig. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at kolben inneholdt plast-cellulosenitrat. Dette hadde tørket på

kolben og skapte en type klebefilm, eller belegg, på innsiden. Dette holdt glasset fra å briste.

Hvorvidt Benedictus umiddelbart så potensialet i sin oppdagelse, eller om han måte erfare flere uhell, for å arbeide videre med dette vites ikke. Uansett ble Benedictus inspirert av denne erfaringen og skapte med dette det første «uknuselige» glasset.

Kilde: todayifoundout.com

Overganger i Pilkington

Ny lærling hos Appelbom

Kristen Kåsin, tidligere prosjektleder hos Kvams Glass og med bakgrunn fra Berglund og Christoffersen, begynte i november som Key Account Manager for Pilkington Elverum.

Alf Rolandsson har sluttet etter 36 år hos Pilkington Floatglas AB. Anett Karlsson tar over hans jobb som Teknisk Rådgiver for Skandinavia.

Glassmester Appelbom AS har inngått lærlingekontrakt med Ruben Adolfsen (bildet).Ruben er 17 år og kommer fra Storfjord. Han har gått på Kvaløysletta VGS - linje for Bygg og anlegg.

Dette er den andre lærlingen Appelbom har hatt siden oppstarten for 5 år siden og og Glassmesteren er glad for at det er interesse for glassfaget og at yngre ønsker å sats på dette yrket.

TRYGT: Her ved Rånåsfoss kraftstasjon er det brukt 10 millimeter herdet active SN med - 16 millimeter luftrom -21,52mm herdet laminert med Sentry glass pluss folie, som er en type stabil folie. Glassfinnene er bygget opp av 25,52mm herdet laminert med Sentry pluss folie. Systemet er Pilkington Planar.

Foto: Kvam

KONSEKVENS: Herdet glass, laminert med rigid folie, beholder sin stabilitet etter brudd.

Hvilken folie passer best?

I 1903 var det en klok mann med navn Eduard Benedictus som oppfant laminert glass. Nå 100 år senere har utviklingen gitt oss sikkerhetsglass i to kategorier.

Det ene er glass med PVB folie og det andre er glass med stabile eller rigide folier. Hva er forskjellen?

Tekst Harald Aase

Laminerte glass har vært brukt av glassbransjen i mange år. Glasset består av to glassplater som lamineres sammen med en folie mellom. Prosessen utføres i en autoklave hvor glassene varmes opp under trykk, eller i en vakumpresse med varme. Folien smelter sammen med glassene, og bidrar til at glassbitene henger fast i folien hvis glasset knuses. Dette fører til økt sikkerhet, og gjør laminerte glass meget anvendelig i bygg og i kjøretøy. Etter hvert har vi sett at laminerte glass kan fylle mange funksjoner, og bruksområdene har økt kraft-

ig. Folien av polyvinylbuteral (PVB) kan legges i flere lag for å få økt tykkelse og den kan ha farger eller dekor.

– Det største feltet for laminerte glass er i dag sikkerhet og sikring. Vi ser at herdede glass lamineres sammen, og fremstår som glass som tåler høy belastning og stor påkjenning uten å briste.

Det brukes i rekkverk og i vegger, og til sikring mot innbrudd og vandalisme, forteller prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen, Per Henning Graff.

– Betyr dette at glass med PVB-folie i praksis dekker alle bruksområder?

– Nei, PVB-foliens egenskaper er ikke optimale til bruk i vinduer og vegger.

Folien har ingen egen-stabilitet, og den rives lett i stykker når ruten får et brudd.

Folien er sårbar for fuktighet, den kan delaminere og bli gråhvit ved konstant fuktighet. I tillegg vil egenskapene endres ved forskjellige temperaturer. Er det kaldt vil folien bli stiv og sprø, og den vil ikke gi ønsket beskyttelse mot for eksempel inntrengere, eller skudd.

Ved knusing av begge glasslag vil PVBfolien ikke holde glassene oppe, og konstruksjonen vil sige sammen. Dette kan være til stor fare i mange sammenhenger. Spesielt i innvendige glassvegger som er festet i lister oppe og nede, og i en del rekkverkskonstruksjoner. Tak vil også være utsatt, sier Graff.

I de senere årene har det kommet andre folietyper på markedet, gjerne kalt stabile eller rigide folier. Dette er folier av for eksempel ionomerplast, polykarbonat, akryl og PET-plast.

Er dette produkter som vil erstatte PVB-folie?

– Dette er typer som har eksistert i

mange år, men de senere års offensive bruk av glass har gjort at markedet etterspør mer solide og stabile glasskonstruksjoner. Vi snakker om stabile folier som gjør at glasset blir stående i innfestningen, selv om begge glasslag er knust. Folien er tykkere og vesentlig stivere enn tradisjonelle PVB folier.

Dette vil føre til at vi kan benytte tynnere glass, med den fordel at glassene vil bli lettere. Dette er positivt for både håndtering og transport. Dette har stor betydning for beregning av konstruksjonen til for eksempel et glasstak. Men den største fordelen ligger i at glassene ikke vil falle ned eller klappe sammen ved brudd, sier Graff.

Bruksområder

– Hvilke anbefaling kan du gi for glass med stabile eller rigid folie?

– Til bruk i trygghets- og sikringsruter vil glass som er laminerte med stabile folier fremstå som vesentlig mer motstandsdyktig mot hærverk og innbrudd

I TAK: Herdede glass som er laminerte, her brukt i taket på busskur.

enn glass med PVB-folie. Konstruksjonene kan endres fra flere lag med tynne glass og flere tynne lag med folie, til færre glasslag med tykkere glass og en tykk folie. Vi vet at disse foliene er stabile under påvirkning av fuktighet og ikke vil delaminere eller endre farge på grunn av fukt. Dessuten kan folien brukes sammen med støy- og fargede folier og i tillegg kan poleres sammen med glassene. Vi har store bruksområder for glass som er laminerte med stabile folier. Trenger du hjelp for å finne frem til glass med rett folie, kan vi eller for eksempel glassprodusentene kontaktes, avslutter Graff.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Magasinet Glass&Fasade.

KONSEKVENS: Herdet laminert glass kan kollapse og bli revet ut av festene etter brudd

22

23

Retur av vinduer?

Fugemasse til besvær

CE-merking og krav til dokumentasjon av byggevarer

«CE står for det franske navnet på det europeiske fellesskapet – la Communaute` Europeènne»

Obligatorisk: Fra 1. juli neste år må alle vinduer CE-merkes. Illustrasjonsfoto: Øyvind Tufto

PENGER Å SPARE: Nå er det penger å spare på levere inn gammelt glass. Forutsatt at du bruekr tilrettelagte ordninger.

Sliter du med å forstå hvorfor du må betale dyrt for å kvitte deg med gammelt glass? Vi forsøker å gi deg en oppdatering og en mulighet til å komme rimeligere ut av det.

Tekst Harald Aase

Den gang det ble allment kjent at PCB var miljøskadelig overtok klorparafiner som mykgjører i fugemasse. Ftalater er også mye brukt. Men alle disse elementene er å betrakte som farlig avfall. I fjor fastslo Miljødepartementet og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) dette.

– Da PCB dukket opp, visste vi gjennom Norges byggforskningsinstitutts kontrollordning (NBI-kontrollen) hvilken fugemasse de forskjellige produsentene brukte og derfor har vi en liste over PCB holdige ruter vi kan sortere etter. Vi har en returordning gjennom Ruteretur AS for PCB holdige ruter. Returordningen finansieres ved at man betaler et miljøvederlag til Ruteretur på kr. 15,- (eks mva.) per ruteenhet som sendes ut på det norske markedet, sier Sverre Tangen i GF. PCB er et stoff, hva med klorparafiner?

Har vi oversikt over hvilke vinduer som har dette stoffet i fugene?

– NBI-kontrollen har ikke det rette

nivået lenger. Den er blitt svekket av at bransjen vår ikke har ønsket å benytte den.

Derfor har vi i praksis ingen kontroll med, eller liste over, hvilke ruter som inneholder miljøfarlig avfall. Derfor er alle ruter brukt mellom 1970 og 1990 å betrakte som miljøfarlig avfall, dersom man ikke kan dokumentere det motsatte, sier han videre.

Bedre kontroll og håndtering

Norsk Gjenvinning har behandlingsanlegg som håndterer ruter som er farlig avfall på grunn av klorparafiner.

GF har inngått avtale med selskapet om retur av miljøfarlige ruter. Den gir oss 50 % rabatt. Likevel betyr dette at vi må betale kr 7 500,-per tonn i avgift.

– Det er kostbart, men uten denne rabatten og med en tilsvarende ordning vi har med Ruteretur og PCB, ville miljøvederlaget per rute blitt over 10 ganger så høy. Kanskje helt opp mot 200 kroner per rute, sier Tangen.

Avtalen går ut på nyåret og skal reforhandles.

For å dokumentere om et isolerglass fra 1975 til 1990 ikke er farlig avfall på grunn av klorparafiner, må det tas en prøve av fugelimet og eventuelt tetningslist, som analyseres for klorparafiner.

Gjennom ALS Laboratory Group Norway AS, har GF som medlemsfordel gunstige priser på analyse av klorparafiner, PCB og ftalater. Medlemsbedriftene får utlevert prøvetakningsett som inneholder alt som behøves for enkelt å ta prøve av fugemassene. Dette koster 2 000 kroner per prøve. Altså kan dette være en rimelig investering dersom du har store volum du skal bli kvitt.

Uansett oppfordres alle til å beregne inn håndtering av avfall i prisen ved rehabilitering.

Innleid arbeidskraft?

Fra årsskiftet trer i kraft flere nye regler i arbeidsmiljøloven om innleid arbeidskraft. Dette er viktig for mange av Glass og Fasadeforeningens medlemmer. Du kan lese om endringene på glassportal.no.

1. juli 2013 blir CE-merking obligatorisk for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder eller europeiske vurderingsdokumenter – tilsvarende dagens europeiske tekniske godkjenninger.

Tekst Per Henning Graff

Samtidig vil en ny europeisk byggevareforordning erstatte dagens byggevaredirektiv. Direktoratet for byggkvalitet har startet arbeidet med å innføre forordningen i de norske byggereglene.

Byggvareforordningen

Mens et direktiv kan tilpasses nasjonalt ved implementering, må forordninger tas inn i nasjonalt lovverk ord for ord.

Bakgrunnen for den nye byggevareforordningen er blant annet et ønske om å styrke handelen med byggevarer i EØS-området. I tillegg er målet å lette administrative byrder for næringslivet, særlig for små og mellomstore bedrifter.

I tillegg klargjøres pliktene til fremskaffelse av produktdokumentasjon for produsent, importør, distributør og handelsledd.

Rådgivende ingeniører, arkitekter, entreprenører og håndverkere som bestiller, spesifiserer eller velger produkter må derfor kjenne reglene om produktdokumentasjon.

Ved overgang til ny byggevareforordning blir CE-merking obligatorisk for byggevarer der det finnes en harmonisert produktstandard eller et europeisk vurderingsdokument (tilsvarende dagens europeiske tekniske godkjenninger).

Dette vil si at fra og med sommeren 2013 er CE-merking obligatorisk for omsetning av byggevarer som omfattes av forordningen.

CE-merket

CE-merket bekrefter at produkter er fremstilt og kontrollert i overensstemmelse med en harmonisert produktstandard eller en europeisk teknisk godkjenning. CE-merket forteller ingen

ting om kvalitet, kun at byggevaren er i samsvar med byggevaredirektivet (byggevareforordningen etter 1.juli 2013), Produkter til byggverk som er CE-merket skal antas å tilfredsstille EØS-regelverket og kan fritt markedsføres og omsettes innen EØS-området.

CE-merket kan sammenliknes med et pass for byggevaren som er gyldig innen landene i EØS-området.

Kravene i TEK må oppfylles

CE-merking er imidlertid ingen bekreftelse på at produktet er egnet for bruk i norske byggverk. Det må undersøkes om produktet har egenskaper som gjør at kravene i byggteknisk forskrift oppfylles før produktet kan brukes i norsk bygg- og anleggsvirksomhet. Denne vurderingen ligger til de ansvarlige foretakene i en kommunal byggesak.

Det er produsenten eller dennes representant som skal påføre CE-merket.

Vilkårene for å kunne påføre et CE-merke vil fremgå av de enkelte standarder.

Kilder: Direktoratet for byggvalitet - http:// www.dibk.no/produkter, Pilkington Glassfakta – Jardar Nordeng-Sapa Building Systems

25

Innfesting av fasadeglass En forsømt del av fasaden kan være de tette feltene som dekkes med fasadeglass. Det skjer for ofte det brukes feil materialer og feil innfestingsmetoder. Resultatet kan da være at de granulerer eller faller ned. Dette er selvfølgelig uheldig, og kan føre til dramatiske situasjoner. Innfestingen av disse glassene skal prosjekteres og dimensjoneres hvis det ikke benyttes preaksepterte løsninger, eller løsninger beskrevet i Norsk Standard. Preaksepterte

løsninger vil si løsninger som forhåndstestet og godkjent.

Husk at vær og vind kan gi store utfordringer for slike glass, og at bevegelsene i de forskjellige delene av fasaden, kan være store. Dette er spesielt nevnt i NS 3510 - 6.6.2.

Generelt skal tyngden av glasset opptas i to punkter, de øvrige punktene skal kun oppta horisontale laster.

Eventuelle fuger må dimensjoners ut i fra materialer og klimatiske forhold på stedet.

Skole vant i november

Glass mot metall må unngås

Trond Ratdal, Ratdal AS er vinner av månedens Sapa-prosjekt i november 2012. Selskapet vant med prosjektet Ranheim skole i Trondheim!

Byggherre er Trondheim kommune.

I NS 3510 står det tydelig at direkte kontakt mellom glassruten og metall skal unngås ved bruk av gummipakning eler tilsvarende. Dette er grunnleggende kunnskap, men vi ser innimellom eksempler på det motsatte. Årsaken kan være så mangt. I enkelte tilfeller skyldes det uvitenhet eller slurv, eller som her at bruk har ført til at skruer løsner og pakninger forsvinner.

Spørsmålet er da om jobben var godt nok utført?

Termisk brekkasje

«Glasset bare sprakk»

SPREKKER: Termisk brudd, eller kantskade forårsaker sprekker som utgår fra glasskanten. Sprekkene kjennetegnes ved at de er rettvinklede både mot glasskanten og glassoverflate.

Dette uttrykket fra en kunde har de fleste som leverer glass hørt. Kunden opplever uansett dette som dramatisk og forlanger selvfølgelig et svar. Hvordan kan dette skje?

Tekst Per Henning Graff

Glassene kan ha vært utsatt for så store temperaturforskjeller at termiske brudd har oppstått, eller kanskje det har vært en skade i kanten?

Blir glassflaten på en rute ujevnt oppvarmet og enkelte deler av ruten varmere enn andre, kan ruta sprekke.

Det er gjerne midtfeltet, eller de øvre og nedre deler av glasset som vil bli varmet opp i forhold til randsonen. Det oppstår da en utvidelse av disse sonene i forhold til den kaldere randsonen som kan bli utsatt for så store strekkspenninger at brudd oppstår.

Bruddanvisninger

Hvis kantene på glasset er rent skåret og fri for skader, kan sjansen for termisk brudd reduseres.

Er det skader på glasskantene, såkalte bruddanvisninger, vil bruddet starte der, og det vil oppstå tidligere enn hva tilfellet vil være ved hele og rene kanter.

Et termisk brudd vil alltid starte i det svakeste punktet på ruta.

Poleres ruta på kantene, vil sjansene for termiske brudd bli ytterligere redusert.

Kritiske temperaturforskjeller

Glass og Fasadeforeningen betrakter følgende temperaturforskjeller mellom midtpunkt og randsone som kritiske:

• Ubehandlet floatglass: • Trådglass: • Ornamentglass: • Varmeforsterket glass: • Herdet glass:

40° 25° 30° 100° 250°

Hva påvirker temperaturforskjellen?

Byggets orientering: Øst- og vestvendte ruter er mer utsatt for varm sol enn de nordvendte. Dette skyldes solhøyden.

Vinduets helning: Glass som heller vil absorbere mer varme da solstrålene vil stå vinkelrett på ruta.

Belegg på glasset: Glass med lavemisjonsbelegg (energibelegg), og solbeskyttelsesglass med lavemisjonsbelegg, absorberer mer varme enn ubehandlet glass.

Farget glass: Farget glass absorberer mer solvarme, og sjansen for ujevn oppvarming øker.

Solavskjerming: Ligger persienner og andre typer solavskjerming tett på ruta reduseres muligheten for avkjøling.

Foto: Per H Graff

24

AFP – fremover Dekker disse bare deler av ruta vil sjansen for ujevn oppvarming øke.

Vær oppmerksom på situasjoner der mørke persienner, er trukket halvveis ned, og tett inntil glasset.

Dette vil gjelde det innvendige glasslaget hvis det brukes innvendige persienner, og det ytre glasslaget ved bruk av utvendige persienner.

Glass som har belegg med gode varmereflekterende egenskaper absorberer mye varme, og vil være mer utsatt.

3-lags ruter: Midterste glasslag i en 3-lags rute vil være mer utsatt da dette glasset ikke kan kvitte seg med overskuddsvarmen, og fordi det har reduserte muligheter til utvidelse og bevegelse.

Det midtre glasset skal alltid være ubehandlet float, hvis dette ikke er tilfelle, må det herdes.

Ved bruk av belagte glass i både indre og ytre lag øker risikoen for termiske brudd.

Film, dekorasjoner og plakater som er klistret på glasset: Hvis det limes noe på glasset vil dette føre til økt oppvarming. Ofte limes slikt på deler av glasset, noe som kan føre til kritiske temperaturforskjeller.

Gjenstander på innsiden av glasset: Lagres gjenstander, som for eksempel emballasje, isolasjon eller andre ting, tett på ruta, så øker mulighetene for ujevn oppvarming.

Møbler eller gardiner tett på glasset vil ha samme effekt.

Slagskygge: Skygger fra markiser, dype vindusnisjer, takutspring og omliggende bygninger kan føre til ujevn oppvarming da de kan gi skygge på deler av ruta, og sol på resten.

Fasadeglass eller brystningsglass: Glass med bakenforliggende isolering kan bli utsatt for svært høy varme.

Ofte har disse mørke farger, noe som forsterker problemet.

Slike glass vil alltid være herdet, se NS3510 – pkt 6.6.2

6.6.2 Fasadekledning

Når glass anvendes som kledningsmateriale på fasader, skal det i tillegg til variabel last (vind og snø), dimensjoneres for egenlast og forekommende termiske laster. De sistnevnte skal vurderes særskilt med hensyn til

innfestingsdetaljene og fare for nedfall.

Glassruter brukt som kledningsmateriale i fasader skal, som følge av de termiske belastningene, alltid være herdet, om ikke annet kan dokumenteres å være tilfredsstillende.

Varmeovner: Unngå varmekilder tett på glasset, spesielt stråle- eller vifteovner som kun varmer opp et konsentrert område på glasset.

Hvordan kan du løse disse utfrodringen?

• Bruk glass med god kvalitet på skjæringen.

• Vær oppmerksom på byggets orientering og beliggenhet • Unngå solfilm, reklameplakater og annet som limes på glasset.

• Unngå kantskader ved håndtering og innsetting av glassruta.

• Bruk herdet eller varmeforsterket glass på utsatte steder.

• Kantpolering vil redusere sjansen for termisk brudd.

• Informer brukerne om faren ved å dekke deler av ruta med persienner, mørke gardiner og møbler. Legg gjerne ved Glass og Fasadeforeningens forbrukerinformasjon.

• Unngå konsentrerte varmekilder tett på glasset.

• Ved bruk av ovner til redusering av kaldras, sørg for kontinuerlig varme i hele glassets bredde, ikke punktvis.

Kilder: Pilkington, Glassportal.no

FAKTA Ord og uttrykk

Definisjoner iht ordbok for glassbransjen av Bjørn Glenn Hansen og Per Arne Steffensen.

Termisk brudd: Brudd i glass forårsaket av en temperaturforskjell mellom glassets midtområde og kantområde.

Randsone: Glassets/isolerglassets kantområder.

Slagskygge: Oppstår når en del av glassruten ligger i skygge mens den andre delen er utsatt for direkte solstråling.

Fasadeglass: Se brystningsglass.

Brystningsglass: Glass som benyttes som ytterkledning av fasadens tettfelter.

Lavemisjonsbelegg: Sjikt på glassets overflate av metall eller metalloksyd.

Emisjon: Uttrykk for utstråling.

Absorbere: Opptak, ta opp i seg, for eksempel et farget glass’ evne til å ta opp lys og varmestråler, eller et støpelaminerts glass’ evne til å absorbere lyd.

På bakgrunn av blant annet henvendelser fra medlemmer har Glass og Fasadeforeningen hatt en diskusjon om Avtalefestet Pensjon (AFP), som etter gammel ordning medførte at bedriftene måtte risikere å betale 25 % av pensjonen for sine AFP pensjonister frem til alderspensjon 67 år.

Ordningen er nå endret med virkning fra januar, slik at 25 % andelen bortfaller, men premien blir dyrere. Bildet er slik for gammel ordning: Premie: Arbeidstid 30 timer eller mer pr uke

Arbeidstid 20 til 29 timer pr uke

Arbeidstid 4 til 19 timer pr uke

2012

NOK 120

NOK 78

NOK 68

2013

NOK 118

NOK 77

NOK 67

Som man ser vil dette gi økt premie da høy sats her utgjør 1440 kr maks pr årsverk.

For ny ordning pr H 2011:

Ny AFP vil bli fakturert kvartalsvis, første gang i slutten av 1. kvartal 2011 Eksempel på beregningsmodell for ny AFP: Lønn NOK

Gjennom- Beregsnittlig Premie- Årsningsgrunnsats premie grunnlag beløp 2010

150 000

74 721

75 279 1,4 % 1 054

375 000

74 721

300 279 1,4 % 4 204

530 519

74 721

455 798 1,4 % 6 381

650 000

74 271

455 798 1,4 % 6 381

Det positive er at man har gjort opp med premien. Den nye ordningen gjelder for alle som ikke har søkt om AFP før 31. desember 2010. For de som har søkt gjelder gammel ordning.

Forøvrig gjelder ny ordning uten 25 %, men satsene for premie øker.

Det er lett å gå i fella om man ikke har styr på ansvarsfordelingen når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP).

Arbeidstakers

26

27

Gode leveringsbetingelser

verner mot reklamasjoner

Tekst Per Henning Graff

Tekst Anders Folkman

Standardiserte vilkår

Gjennom systemet med Norsk Standard vil man for entrepriser ha standardiserte vilkår. Vilkår man kunne benytte ved å henvise til disse.

Disse vilkårene passer dårlig i forbindelse med varehandel eller spesialiserte leveranser. Spesielt når det gjelder rene leveranser av varer som dører og vinduer vil Norsk Standard ikke passe. For mindre arbeider, spesialiserte arbeider og vareleveranser vil det være gunstig å ha leveringsbetingelser som sier hvilke vilkår man arbeider/leverer på.

Leveringsbetingelser

Glass og Fasadeforeningen (GF) har i en årrekke arbeidet med leveringsbetingelser for å sikre sine medlemmer forbehold og presiseringer som er viktig og nødvendige forbundet med avtale om arbeider og leveranser.

Det er viktig at leveringsbetingelsene er gjennomtenkt og klarert på forhånd.

De sendes alltid ut i forbindelse med ordrebekreftelser, tilbud, forespørsler med videre.

Leveringsbetingelsene bør også gjøres kjent på for eksempel hjemmeside.

Hvis man kan dokumentere at motparten har mottatt mail med leveringsbetingelser, eller har kvittert for slike, gjelder disse med mindre motparten i forhandlingene har tatt forbehold.

Hvor Norsk Standard anvendes vil dog

Handler Skanska med deg?

Glass og Fasadedagene kommer nærmere og nærmere. Vi begynner å få sving på programmet og kan nå fortelle at Skanska og Niels Christian Nielsen kommer og forteller om hvilke forventninger de har til vår bransje. Etter vårt skjønn en hovedattraksjon for deltakerne.

Verken kunde eller selger ønsker seg reklamasjoner.

Derfor er det viktig å huske at Kjøpsloven alene ikke er nok for å sikre seg mot klager og påfølgende tvister. Gode leveringsbetingelser sikrer deg som selger.

I forholdet mellom selger og kjøper gjelder i utgangspunktet Kjøpsloven, hvis ikke annet er avtalt. Det vil si at Kjøpsloven slår inn når man ikke har laget noen avtale i form av ordrebekreftelse eller leveringsbetingelser mellom partene.

Kjøpsloven forutsetter i utgangspunktet at rett vare blir levert til rett tid, til rett pris og med alminnelig god kvalitet. Både Kjøpsloven og Norsk Standard kan brukes som tolkningsmomenter der man ikke har noe annet å holde seg til.

Fra dette utgangspunkt kan det være greit å ha tydelige avtalevilkår som gjør at man har høyere grad av forutsigbarhet.

GFD 2013

leveringsbetingelsene gjennomgående dyttes ned rangmessig slik at disse viker for det som er regulert i standarden.

Leveringsbetingelser kan typisk være - forbehold om vederlagsfri høyassistanse i forbindelse med utførelse av jobben og reklamasjoner - forkortet betalingsfrist til f. eks 10 dager - fremdriftsbetaling - salgspant - kvalitetsbeskrivelser - måleregler - avskjæring av springende regress - ansvarsbegrensning i form av følgeskader og tap, feks begrensning til produkters verdi.

- innføring av dagmulkt for å sikre forsinkelseskonsekvenser slik at disse ikke går utover leveransens verdi.

- forbehold om leveringshindringer som f. eks materiellknapphet.

Virkningene av å bruke leveringsbetingelser Gjennom flere år har man sett at de bedrifter som har utarbeid leveringsbetingelser, og bruker disse gjennomgående, vil komme lettere ut av reklamasjoner.

Som et eksempel kan nevnes situasjonen i 2009 da det var mangel på glass.

De som hadde tatt forbehold om dette slapp å betale erstatning til de som fikk forsinkelser. De som ikke hadde tatt

forbehold betalte gjennomgående store erstatninger der forsinkelser oppsto.

Det å ha leveringsbetingelser oppfattes ofte svært positivt av kunder fordi man da har klarhet rundt de betingelser man leverer på. Dette blir en del av kjøpers bilde når man skal vurdere både pris og vilkår.

Samtidig vil leveringsbetingelsene sette opp et minstevern mot situasjoner som man ønsker å gardere seg mot.

Hvis kunden ikke ønsker å få leveransen gjort på bedriftens leveringsbetingelser, blir det et spørsmål om man da ikke skal levere eller om man «jenker» seg, skjerper rutinene og oppmerksomheten rundt oppdraget og på den måten sikrer at man ikke kommer i ansvar.

GF utarbeidet et sett leveringsbetingelser som lett kan tilpasses den enkelte bedrift. Det er dog viktig å understreke at disse betingelsene bør tilpasses og innarbeides i bedriften slik at man har forståelse for, og kjennskap til leveringsbetingelsene. Ukritisk bruk av standard leveringsbetingelser vil lett kunne gi utilsiktede utslag.

Advokaten Anders Folkman er samarbeidsadvokat for Glass og Fasadeforeningen. I hver utgave vil han med et juridisk blikk se på aktuelle problemstillinger ved planlegging, bygging og renovering.

Skanska Norge har en 100 år lang historie i Norge. Firmaet som i dag går under navnet Skanska Norge AS ble etablert allerede i 1906, under navnet Ing. F. Selmer. I dag går selskapet under navnet Skanska Norge AS. De omsatte for 10, 4 milliarder kroner, bare i Norge i 2010.

Nettopp Skanska Norge er derfor en viktig premissleverandør for glass og fasadeleverandører. Derfor har Glass og Fasadeforeningen invitert selskapet til GFD for å fortelle hva Skanska forventer av sine underentreprenører og samarbeidspartnere. Skanska Norge AAS har takket ja og stiller med Spesialistinnkjøper Fasade i Skanska, Niels Christian Nielsen.

Han og hans foredrag «Forventninger og muligheter» er et foredrag i hvert fall vi gleder oss til.

Men GFD byr selvsagt på mer enn dette. Det videre programmet består foreløpig av disse hovedtemaene.

Håndverk

Er du mer opptatt av tradisjon og håndverk, så vil et besøk på Nidarosdomens glassmesterverksted være midt i blinken. Her finnes det ekspertise og kunnskap som er unik når det gjelder restaurering og vedlikehold av blyinnfattede ruter og gammelt glass.

Utvendig kondens

Glasset er i stadig utvikling. Hvor langt har glassverkene kommet i sin søken etter bedre produkter? Alf Rolandsson, tidligere Pilkington-ansatt, forteller om utviklingen av våre produkter.

Useriøs konkurranse

Er du opptatt av konkurransen i bransjen, og de som ikke alltid følger regelverket, så vil Bengt Herning, direktør i Virke Byggevarehandel, belyse dette og mere til, i sin presentasjon «Hva er useriøs handel og hva gjør vi med problemet?».

Knallhard konkurranse

Elektrobransjen har gjennomgått store endringer de senere år, og vært utsatt for tøff konkurranse både mellom forretninger, men også fra netthandel.

Hvordan LEFDAL AS har klart denne tilpasningen, forteller Trond Samuelsen, administrerende direktør i Lefdal AS.

Sosiale medier – noe for vår bransje?

Et firmas kommunikasjon er viktig, men hvordan skal dette skje?

Thor Olsen, en fargerik og god foredragsholder fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, med en spennende bakgrunn fra næringslivet, har unik innsikt i sosiale medier.

Kari S. Wilsand fra Norsk Trevare har brukt sosiale medier i en periode, og deler sine erfaringer med oss.

140 år med glass og speil.

Den faglige sekvensen på torsdag avsluttes med Riis-konsernets reise gjennom glassbransjen i 140 år. Med glass, speil og bilruter har den familieeide bedriften vært med på å prege bransjen gjennom flere generasjoner, og antagelig synes deres røde logo bedre i dag enn på lenge.

I Norges historiske hovedstad

Vi ønsker velkommen til tradisjonsrike Thon Hotel Prinsen. Med sin beliggenhet midt i sentrum av Trondheim, bør grunnlaget være det aller beste for noen hyggelige og spennende dager med fokus på glass og fasade. Vi gjør oppmerksom på begrensede plasser i Thon Hotel Prinsen, da dette kun har 70 rom, alle nyoppussede.

Prisgunstig

Da vi er så heldige å ha to hoteller tett på hverandre i Trondheim sentrum, klarer vi denne gangen å tilby et prisgunstig alternativ på Thon Hotel Trondheim, som ligger rett overfor Thon Hotell Prinsen.

Følg med på glassportal.no for oppdateringer.

Sett deg et mål, og ta utfordringen!

Tare Teksum, som vi kjenner fra «uten Grenser» med Lars Monsen, har etter hvert blitt en erfaren og ettertraktet foredragsholder. Responsen fra de som har hørt Tare fortelle om livet sitt, de utfordringer han har forsert og de mål han har satt seg, er udelt positive.

Fagstoff

• Laminerte glass – hvordan og med hvilke typer folie?

• Trevarefabrikk som kun kjøper norske glass – og som tjener penger!

• FG vil bruke glass til innbruddsikring • Kommer det glass uten utvendig kondens?

• Hvordan løste fasadeentreprenøren utfordringene?

• Kan vi bli mer konkurransedyktige?

• Nidarosdomen er under konstant restaurering – blir de aldri ferdige?

• Stavanger kulturhus – glass og toner i skjønn forening

MIDDAG: Frithjof Riis ønsker velkommen til Ferstad Gård

Faglig og sosialt felleskap

Torsdagen rundes av med tapas, vår faste pianoentertainer og hyggelig samvær på hotellet. Fredag samles vi til festmiddag etter at generalforsamlingen er unnagjort, og lørdagen byr på byvandring og omvisning i Nidarosdomen, Norges mest berømte bygg, før vi samles til uformell middag på Ferstad Gård, Riis konsernets gamle hovedsete, som ligger en kort tur med «Øltrikken» fra hotellet.

VAKKERT I TRONDHEIM : Nidelven med Domen tar seg ut en vinterkveld.

28

29

Hjelp på kontoret?

Viktig med vernebriller

Academic Work er en bemanningsinstitusjon som har som forretningside og både tilby billig akademisk arbeidskraft til bedrifter og samtidig gi unge studenter relevant arbeidslivserfaring.

Mannskapene henter selskapet fra nettverket Young Professionals, som består av studenter og nyutdannede.

Gjennom Academic Work kan du leie en ung arkitekt,- økonomi- eller ingeniørstuderende mann eller kvinne til en spesiell prosjektoppgave.

Det kan jo være nyttig, når vi vet at akademisk arbeidskraft er ko-

stbart. Samtidig kan det være vanskelig å finne den rette akademikeren når du først har bestemt deg for å rekruttere. Academic Work har totalt 40 000 oppdragssøkende studenter i sin database.

En eventuell rekruttering foregår ved at oppdraget blir markedsført direkte til den målgruppen du er ute etter som oppdragsgiver.

Dermed vil muligheten for å få tak i en motivert og engasjert kandidat med rett kompetanse være til stede.

Mer informasjon: www.academicwork.no

P6B glass mot innbrudd

Forsikringsbransjen tar til orde for å bruke glass i kampen mot innbruddstyvene. Glass og Fasadeforeningen er selvsagt enig, men ser behovet for å øke kunnskapen om hva som er de beste innbruddshemmende produktene vi kan tilby kundene.

Tekst Per Henning Graff

A-Enveisskruer av tilstrekkelig størrelse og lengde gjennom listen i kombinasjon med liming med riktig fugemasse i tørre, rene og primede falser

B-Glassikringsbolt skrudd inn fra rammens innerside i kombinasjon med liming med riktig fugemasse i tørre, rene og primede falser

– Glass gir full utstillingseffekt. Man kommer seg ikke igjennom en moderne innbruddsshemmende glassrute. Folk utenfor bransjen ville blitt overrasket dersom de visste hvor solid et slik glass (standarden NS-EN 356 – og klassene P6B, P7B og P8B) egentlig er, sier fagansvarlig for innbrudd, ran og krim, Bjørn Skari hos forsikringsselskapet IF i siste utgave av Glass&Fasade.

Der får han får støtte av fagsjef Arve Haug i Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd, FG, hos Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Haug sier han forstår at det argumenteres for glass. Den siste tiden har nemlig Haug blitt kurset opp i glassets egenskaper, og har fått seg en vekker i at «glass er utrolig sterkt»: – Glassets sikkerhetsegenskaper har blitt vesentlig forbedret de siste årene, og glasset er veldig godt egnet til å beskytte og framheve. Når forretningen eller bedriften satser på utstilling, så er glass i fasadevalget utmerket. Derfor brukes det ofte FG-godkjent glass som materiale i fasader.

Men hva er nå FG-godkjente glass og hvordan montere disse riktig?

FG godkjente glass C-Stjerneskruer hvor sporetfjernes/plugges etter montering i kombinasjon med liming med riktig fugemasse i tørre, rene og primede falser

D-Klammer med gjennomgående skruer i kombinasjon med liming med riktig fugemasse i tørre, rene og primede falser

Mulitlaminerte glass i klassene P6B, P7B og P8B er FG godkjente, og gir svært god beskyttelse mot innbrudd. Skal virksomheten sikres mot innbrudd med glass, så velg et glass som er testet og godkjent i minimum klasse P6B etter teststandarden NS-EN 356 - Bygningsglass - Sikkerhetsruter - Prøving og klassifisering av motstand mot innbrudd og hærverk.

I klasse P6B blir glasset testet med slegge og øks, og skal motstå mellom 30-50 hugg uten at åpningen blir større enn 400 ganger 400 millimeter. Men vær oppmerksom på at innfestningen av glasset må være riktig utført.

Nye karmer

Skal det monteres nye vinduer, dører eller karmer, så kan disse leveres klas-

Kim Høglund Olsen (33) sto og gjenget rør da det plutselig smalt. En gjengebakke ble sprengt, og jernsplinter spratt i alle retninger. Én splint hadde kurs rett mot Olsens høyre øye, men spesialglasset i vernebrillene forhindret ulykken, skriver Helsebygg Midt-Norge på sine nettsider.

– Jeg takker brillene for at jeg fortsatt har synet i behold, sier Høglund Olsen som håper vernebriller blir like naturlig som hjelm og vernesko på norske byggeplasser. Kunnskapssenteret på St. Olavs Hospital har innført påbud av vernebriller.

«Glass gir full utstillingseffekt»

VISUELT PENT: Glass og Fasadeforeningen vil øke kunnskapen om trygghetsruter. Gf vil at glass skal være det foretrukne valg slik at disse vinduene slipper å ha gitter foran. Foto: Shutterstock

sifiserte i henhold til NS-EN 1627 Inngangsdører, vinduer, påhengsvegger, gitter og skodder - Innbruddssikkerhet - Krav og klassifisering.

Husk at monteringen i veggen skal være utført på en slik måte at karmene ikke kan løsnes eller rives løs fra veggen, og etter produsentens henvisninger.

P6B glass i eksisterende karmer

Skal det monteres P6B glass i eksisterende karmer, må vi forsikre oss om at disse er tilstrekkelig godt festet i veggen, og på en slik måte at glasset kan monteres forsvarlig, og sammen med karmen gi ønsket beskyttelse mot innbrudd.

Dybden og høyden på karmen kan være avgjørende. Det skal være plass til et P6B glass på inntil 18 millimeter, som sammen med et enkelt glass på 8 millimeter i en isolerrute, kan gi glasstykkelser på opptil 40 millimeter.

Har karmen en tilstand som gjør dette umulig, er løsningen å bytte til nye karmer, selvfølgelig til klassifiserte produkter hvis dette finnes. Husk da at karmene må festes riktig i veggen for å gi tilstrekkelig motstand mot innbrudd.

Forutsetter vi at eksisterende karmer er egnet for montasje av P6B glass, så er det viktig at innsettingen av glasset blir gjort på en riktig måte.

Riktig montering

I eksisterende karmer, vinduer eller dører med trelister, monterer vi P6Bglasset etter beskrivelse i retningslinjene fra GF. Disse sier at glasset må sikres slik at det ikke kan demonteres eller presses løs fra utsiden. Liming med riktig fugemasse i tørre, rengjorte og primede falser er et alternativ i kombinasjon med en av følgende metoder:

TEK10 og rehabiliteringsprosjekter Det volder mye hodebry, når man skal vurdere om krav fra Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK), skal følges på rehabiliteringsprosjekter. Og kommer det en egen forskrift for denne type arbeider?

Tekst Martin Borg

Forskriftens § 1-1 sier at TEK10 skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

I tillegg kan vi lese i forskriftens veiledning at kravene i utgangspunktet gjelder for alle tiltak, uavhengig av om arbeidene krever saksbehandling i kommunen eller ikke. Dermed kan det virke som at TEK skal følges i alle rehabiliteringsprosjekter, i hvert fall av en viss størrelse og omfang.

Det kan tilsynelatende se ut til at både byggherrer og entreprenører har et ønske om å slippe å følge kravene til TEK for rehabiliteringsprosjekter. I så fall skyldes dette at regelverket blir komplisert å følge og ikke minst fordyrende. Derfor er nok de fleste enige i at mindre arbeider ikke påvirkes av krav fra TEK. Enig eller ikke enig, så enkelt er det dessverre ikke.

Overraskelser

Vi har derfor henvendt oss til Kommunal og Regionaldepartementet (KRD), som forvalter Forskriften, og spurte hvilke rehabiliteringstiltak som skal følge TEK. Svaret vi fikk, var ganske overraskende: TEK gjelder for alle tiltak som er listet opp i § 20-1. Det har ingen betydning om de er unntatt fra søknadsplikt etter § 20-3.

Når vi leser Plan og Bygningsloven (PBL) § 20-1, så finner vi beskrivelse over søknadspliktige tiltak. § 20-3 beskriver tiltak som ikke er søknadspliktige. KRD mener derfor at det kun er søknadspliktige tiltak som skal følge TEK. Dette til tross for teksten i veiledningen til TEK 10 § 1-1.

Vi spurte derfor rådgiveren hos KRD om de kunne bekrefte denne oppfatning.

Det fikk vi ikke noe entydig svar på.

Vi fikk oversendt et skriv fra KRD til BE (nå DiBk) av 21. januar 2011, hvor temaet blir drøftet. Her virker det noe mer nyansert. I skrivet ser det ut til at kravet om å følge TEK 10 skal gjelde alle søknadspliktige tiltak. Men TEK 10 skal også følges for tiltak som ikke er søknadspliktige, dersom de kan defineres som «vesentlig endring eller vesentlig reparasjon». Vi mener det høres fornuftig ut.

GF tolker derfor TEK 10 til å gjelde i følgende tiltak: • Tiltak som er søknadspliktige.

• Tiltak som er av vesentlig endring.

• Tiltak som er av vesentlig reparasjon.

I tillegg vil vi presisere at det er opp til oss som fagpersoner, å sørge for at tiltak som ikke faller inn under ovennevnte kategorier, får en kvalitet som svarer til de forventninger brukerne vil ha. Vi tenker da på personsikkerhet, energisparing og så videre. Dette er temaer som i det minste bør diskuteres med kunden. Dermed må de selv være beviste på hvilke valg de gjør i forbindelse med rehabiliteringen, uavhengig av krav.

Nå er det heldigvis slik, at ingen blir straffet om man utfører arbeider i henhold til kravene i TEK, eller kanskje enda bedre, selv om det strengt tatt ikke er påkrevet. Husk at kravene i TEK, kun er minstekrav. Det er lov å bygge bedre!

Rehabiliterings-TEK

Samtidig er det hyggelig å registrere at det arbeides med å få frem en egen TEK for rehabiliteringsprosjekter. Dette vil gjøre det langt enklere å definere rett krav for aktuelle bygg. Planen er at en rehabiliterings-TEK skal være klar til 2015, og sånn sett komme samtidig med TEK 15. Men mye tyder på at arbeidene med rehabiliterings-TEK blir prioritert, slik at vi muligens kan se denne klar allerede neste år.

30

Nytt kurstilbud for fasadebyggere Nå kan du bli Godkjent Montasjeleder i fasadefaget ved å delta på Glass og Fasadeforeningens nye kurs for nettopp montasjeledere.

Glass og Fasadeforeningen ønsker å bidra til å øke kompetansen innefor fasademonteringen. Derfor starter foreningen montasjelederkurs for sine medlemmer. Kurset er myntet for montører med lederansvar, byggeplassansvarlige, glassmestere, formenn og andre med lederansvar som også jobber på byggeplass.

Kurset er modulbasert, og går over 5 deler. Kursdeltakerne står fritt til å delta på en eller flere moduler. Modul 3 innebærer praktisk montasjeundervisning.

Det utstedes kursbevis for hver modul, samt eget diplom som Godkjent Montasjeleder i fasadefaget for de som gjennomfører alle moduler.

Etter gjennomført kurs, vil du sitte

igjen med bred kompetanse rundt de problemstillinger og utfordringer det kan forventes å møte på byggeplass.

Kurset er delt inn i disse fem modulene: 1) Overganger, beslag, fuger, 2) Rekkverkskurs, 3) Brannkurs, 4) Personsikkerhetsglass og trygghetsruter, 5) Prosjektledelse.

Mer info: glassportal.no

Glass og Fasadeforeningen – Aktivitetskalender 2013 Dato 9.-11. januar 17.-18. januar 22.-24. januar 5. februar

Aktivitet

Sted

Målgruppe

§ 3.5 Kurs, del 1

med bransjeerfaring som ønsker å formaGlassfagskolen, Kongsberg Alle lisere kompetansen innen glassfaget.

BAU 2013

München

Glassrådgiver, samling 2

GF, Oslo

U-verdi/kaldras

GF, Oslo

Prosjektledere, prosjekteringsledere, selgere og glassmestere

Fasadebyggere

6. februar

U-verdi/kaldras

Stavanger

7. februar

U-verdi/kaldras

Bergen

Prosjektledere, prosjekteringsledere, selgere og glassmestere

Glassrådgiver, samling 3

Kongsberg

5.-6. mars

Rekkverkskurs Gjelder også som Montasjeleder, modul 2

SINTEF, Trondheim

12.-13. mars

Brannkurs Gjelder også som Montasjeleder, modul 3

som monterer godkjente brannfelt, samt Glassfagskolen, Kongsberg Alle montører med lederansvar.

Glass og Fasadedagene

Trondheim

Alle medlemmer

Prosjektleder

GF, Oslo

Prosjektledere

28.-29. mai

Oppgradering, rådgivere

GF, Oslo

Aktuelt for de som tok rådgiverkurs i 1993, 1998, 2003, 2008

30.-31. mai

§ 3.5 Kurs, del 2

Glassfagskolen, Kongsberg

20. august

Montasjeleder, Modul 1

GF, Oslo

Montører med lederansvar.

Godkjenningskurs, sikkerhets-/trygghetsglass.

Gjelder også som Montasjeleder, modul 4

Kommer senere

Alle som monterer sikkerhets- og trygghetsruter, samt montører med lederansvar.

16. oktober

Fagdag

Olavsgård

Alle medlemmer.

22. oktober

Montasjeleder, modul 5 Prosjektledelse, Entrepriserett, Tegningsforståelse

GF, Oslo

Montører med lederansvar.

Fasaderådgiver, samling 1

GF, Oslo

Alle som ønsker rådgivningskompetanse innen glass- og fasadefaget.

Aktivitet

Sted

Referanse

Primus Architectural Glass

Kiev, Ukraina

www.theprimus.com/

13.-16. mars

Glass Expo

Istanbul, Tyrkia

www.tuyap.com

13.-15. april

Glass World

Cairo, Egypt

www.glassworldex.com

24.-27. mai

China Glass Expo

Beijing, Kina

www.chinaexhibition.com

Glass Build America

Atlanta, USA

www.messereiser.no

23.-26. oktober

Vitrum

Milano, Italia

www.vitrum-milano.it

4-8. november

Batimat

Paris, Frankrike

www.batimat.com

12.-14. februar

11.-14. april 23. april

3.-4. september

3.-5. desember

Innslående vipp/drei.

Referanse

http://www.bau-muenchen. com/en/ http://www.facebook.com/#!/ groups/454416801262097/

Prosjektledere, prosjekteringsledere, selgere og glassmestere

22.-25. januar

10.-12. september

Fastkarmer Balkongdører Vi produserer og leverer over hele landet!!!

Kontakt oss og be om informasjon og prislister.

http://www.facebook.com/#!/ groups/454416801262097/ Alle som monterer rekkverk, samt montører med lederansvar.

http://www.facebook.com/ groups/329727120468257/#!/ groups/329727120468257/

Andre fagrelaterte aktiviteter Dato

Bli forhandler av Giskevinduet?

Savner du noe?

Send noen ord til: post@gffn.no

RWA REDDER LIV

GEZE – Innovative systemløsninger s $ RTEKNIKK s !UTOMATISKE D RSYSTEMER s 'LASSYSTEMER s 2 YK OG KOMFORTVENTILASJON s 3IKKERHETSTEKNIKK

GEZE røykventilasjon (RWA) RWA røykventilasjonsløsninger fra GEZE gir alle personer i bygningen muligheten til å forlate bygget raskt og effektivt i tilfelle brann. Et teknisk sofistikert system sikrer en balansert fordeling av inn - og utluft som gjør at rømningsveiene er frie for røyk.

Et velfungerende GEZE RWA anlegg sikrer lett adkomst for brannmannskapet, reduserer brannutviklingen og skadene på bygget. Utenom en brannsituasjon kan GEZE røykventilasjonsanlegg benyttes til lufting i et såkalt komfortanlegg.

For mer info om GEZE RWA systemer se www.geze.no eller ring 63 95 72 00.

GEZE Norge Industrivegen 34 B 2072 Dal www.geze.no Tel. 63 95 72 00

BEWEGUNG MIT SYSTEM