Nr.1 • 2013, pris kr. 65
Høydepunktene innendørs
Slik forebygger du skader
Kongen tilbake på Bislett Storstevner fusjonerer
trenertrøbbel Trosser
Utg. 1/2013 • Kr 65 • Returuke 19
01
9 770332 966633
• Kortstokk kan gi startkaos • Livsfrisk 100-åring
• Sportsgal prinsesse med Rodal som helten
innhold
# 1-2013
Skihelt vil løpe NM på hjemmebane
6
BUL – sprek og livsfrisk 100-åring
40
Tyrvinglekene + DD Games = Sant
8
Tema skader og skadeforebygging
42
Sprintkongen forelsket i Bislett
10
Ingvills kostholdstips
46
Årets elitestevner
12
Foran tinget: Lisens på trappene
48
Vukicevic’ treningsgruppe består
14
Heder til årets domme
50
Fem sider fra inne-NM i Haugesund
16
Årets klubbskifter
52
Fire sider fra innelandskampen i Växjö
22
Offensiv ungdom i FIFUK
54
Ung profil: Kristi Kjerpese
30
Nytt fra forbundskontoret
62
Starterne utstyres med kortstokk
32
Ny sponsoravtale gir unike breddeleker
64
På slottsbesøk hos sportsgal prinsesse
34
Flere nøtter fra dommersjefen
65
6
34
42
Vi tar mer enn gjerne imot ris og ros fra dere lesere! ...eller tips om noe du har lyst til at vi skal skrive om. Send en mail til jon.wiik@sportmedia.no 3
Så enkelt Foto: NTBscanpix
– men så vanskelig
Friidrett ISSN-nummer: 0332-9666 Nr. 1 2013 - 64. årgang 5 utgivelser pr. år
Utgiver SPORTMEDIA AS Akersgata 28, 0158 OSLO Postboks 428 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 976 09 933 www.sportmedia.no Ansvarlig redaktør Anne-Grethe Kolstad anne-grethe.kolstad@sportmedia.no Redaktør Jon Wiik • jon.wiik@sportmedia.no Mob.tlf. 907 50 763 Abonnement Astrid Torp • astrid.torp@sportmedia.no tlf.: 976 09 933 Årsabonnement kr. 310,Annonser Bjørn Gaaserud bjoern@sportmedia.no tlf. 906 99 488 Layout Nina Einarson Neste utgave hos abonnentene: uke 18 Trykk Nr1 Trykk Grefslie Friidrett er et uavhengig mmagasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten etter nærmere avtale.
Friidrett redigeres etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e-post pfu@np-nr.no.
Kundeservice - Abonnement Har vi din e-post adresse? For å kunne gi best mulig service og info til våre abonnenter ønsker vi å ha flest mulig e-post adresser i vårt system. Send din e-post adresse til astrid.torp@sportmedia.no. Bruk denne e-posten også til adresse-endringer.
4
Tretthetsbrudd er et begrep vi har stiftet bekjentskap med stadig oftere i norsk friidrett de siste årene. I tiden framover vil et annet ord helt sikkert bli en gjenganger når samtaleemnet er skader: Belastningsstyring. Det siste er en konsekvens av det første. For etter mange skader de siste årene, til dels alvorlige og langvarige – og noen særdeles ubeleilige, er det for alvor satt et bredt fokus på skadeforebygging i norsk friidrett. Ikke bare i toppsjiktet, men også i høy grad nedover i systemet. Og det er det all grunn til å berømme, for det er jo der topputøverne rekrutteres. I sine bestrebelser på å styrke det medisinske apparatet, har forbundsledelsen for eksempel nå engasjert en fysioterapeut rundt hvert av løftprosjektene. Flere andre tiltak er også iverksatt. Vi for vår del setter også fokus på dette viktige temaet. På side 42-45 i denne utgaven av Friidrett kan du lese meget interessante og informative intervjuer med to ressurspersoner, som har masse gode råd å fare med – den nye koordinatoren av forbundets helseteam Maren Stjernen og den velkjente og erfarne treneren Knut Jæger Hansen. Blar du om, finner du ytterligere to sider med nyttig lesning om et nært beslektet tema, kosthold, signert sistnevntes mønsterelev gjennom mange år Ingvill Måkestad Bovim – selv ernæringsfysiolog. De to fagområdene hører naturligvis nært sammen. Riktig kosthold og riktig trening er to sider av samme sak. Begge er skade- og sykdomsforebyggende. Fellesnevneren er å finne den rette balansen. For utøvere som til stadighet presser kroppen til det ytterste gjelder det å redusere de mange risikofaktorene til det minimale. Denne balansegangen er åpenbart en kunst, og i dette møysommelige arbeidet blir trenernes rolle stadig viktigere. Ulike konkrete tiltak er vel og bra, framfor alt at støtteapparatene bygges ut med flere fagpersoner for å behandle, forebygge og gi råd. Men når det kommer til stykket, er en bevisstgjøring av trenere og utøvere det aller viktigste. Knut Jæger Hansens faktaopplysning om at 95 prosent av skadene i norsk friidrett er belastnings-
skader understreker dette. Årsaken er enten for stor belastning/intensitet over tid eller en form for feilbelastning, kombinert med for lite restitusjon. Kort sagt: Belastningen er større enn det skjelettet tåler. Det gjelder altså å forebygge dette, og da har Maren Stjernen et like viktig budskap: Det er enklere å forebygge enn å behandle en skade når den har oppstått. Reseptene duoen skriver ut er mange og sammensatte: Vær flink med basistrening, legg vekt på variasjon og unngå ensidighet, ikke vær redd for å finne alternative treningsmetoder, ha et ustanselig fokus på periodisering av treningen og framfor alt styring av intensiteten og riktig progresjon, redusér støtbelastningen, vær nøye med restitusjon. Og én ting til: Velg riktig skotøy. Det siste er ikke minst viktig under trening i hallene våre. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om det er noen sammenheng mellom hardt underlag i hallene og økt antall skader, men det er uansett all grunn til å være oppmerksom på faremomentet. Oppskriftene virker jo på papiret innlysende, men i praksis er de komplekse. Eller for å si det slik: Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Da blir «belastningsstyring» stikkordet, som vi vil få høre mye i tiden framover. Og sant å si kan det jo ikke bli brukt ofte nok i det omfattende bevisstgjøringsarbeidet. For det er hva det først og fremst handler om!
Jon Wiik Redaktør Friidrett jon.wiik@sportmedia.no
Fra Bislett til Brandbu GAME OVER: Tradisjonen med åpningsstevne på Bislett, som her i 2011, blir brutt i år. I stedet vil det finne sted på Brandbu 22. mai. Foto: Jon Wiik.
For første gang på mange år blir det ikke nasjonalt åpningsstevne på Bislett denne våren. I stedet overtar Brandbu Idrettsforening. Av Jon Wiik
Datoen er onsdag 22. mai, og dette blir det første av tre elitestevner. Hyundai Grand Prix, som stevneserien heter, fortsetter i Florø lørdag 8. juni og rundes av i Trondheim tirsdag 2. juli, med Ranheim Friidrett som vertskap. Sportsklubben Vidar har arrangert åpningsstevnet på landets hovedarena i en årrekke, men var ikke blant søkerne denne gang.
Ny bane – De begrunnet sin beslutning med kapasitetsproblemer, opplyser forbundets generalsekretær Kjetil Hildeskor til Friidrett. – Men heldigvis melder det seg stadig nye søkere til elitestevnene, noe vi er veldig glade for. Og da Brandbu kom på banen, ga vi grønt lys. 12
Hadelandsklubben har hatt et godt friidrettsmiljø i mange år, har nå en flunkende ny bane og viser stor entusiasme og motivasjon. Så dette blir helt sikkert en god løsning, sier Hildeskor, og legger til: – Så mange nye og flotte anlegg som vi har fått i norsk friidrett de siste årene – ja, i forhold til folketallet er vi bedre dekket enn Sverige – er det veldig fint å få brukt flest mulig av dem til den slags stevner. Vi er også opptatt av å gi flere klubber sjansen, ikke bare noen få.
Lillestrøm avsto Det får også Ranheim, som overtar det tredje elitestevnet etter Lillestrøm. Romeriksalliansen Minerva/Strømmen/ Lørenskog har hatt det de to siste årene, men valgte å gjøre som Vidar og droppet søknaden i år. – Årsakene til det er flere, sier styreleder i Minerva Idrettsskole, Hans Gunnar Steinbakken, og fortsetter: – Én av dem er at vi gikk underskudd i fjor, som følge av at vi ble tildelt stevnet så seint at vi kom for seint på banen i forhold til sponsorer. Støtten vi fikk fra forbundet/hovedsponsor, 200.000 kroner, var i praksis låst til
storskjerm og premiepenger. Vi synes også det er et problem at vi først helt oppunder stevnet vet hvilke av våre beste som vil delta. Da er det vanskelig å gjøre mye ut av det.
Vil unngå tvang Til dette repliserer Hildeskor: – De fikk stevnet tildelt før jul, så det burde vært tid nok til å skaffe sponsorer. Men den siste innvendingen skjønner jeg. Derfor ønsker vi en klarere definert stevnekoordinator, og vil engasjere en person i en slik rolle i år. Vi er imidlertid lite lystne på å tvinge våre beste aktive til å delta. Vi vil heller snu saken på hodet og ønsker at elitestevnene skal bli så forlokkende at de beste kommer. På den annen side ser vi jo at det er viktig å ha med de beste, så vi bør nok gå en runde med dem og deres trenere. Man kunne for eksempel tenke seg en løsning der de forplikter seg til å være med i ett av stevnene. – Uansett mener jeg likevel at de tre stevnene i fjor i det store og hele representerte et sportslig løft, noe varierende deltakelse til tross. Og det må vi bygge videre på.
TRACK & FIELD - GJØR SOM NORGES FRIIDRETTSFORBUND, KLE DEG I CRAFT
Kontakt cw@craft.no for klubbekledning
CRAFT er offisiell tekstilleverandør til NFIF
inneNM
dans En annen
med ny trener Av Jon Wiik
Den København-bosatte Oslo-jenta har i stor grad vært sin egen trener siden hun avsluttet samarbeidet med Thor Torp i mars i fjor. Men nå har hun løst trenerspørsmålet. – Polsk-danske Wojciech Buciarski er min nye trener, og han er superflink, sier Cathrine henrykt til Friidrett.
Polsk-dansk trenerhjelp 62-åringen fra Warszawa har unektelig mye god egenerfaring å bidra med. 16
«Skal vi danse» ga meg et løft både som menneske og idrettsutøver, sier Cathrine Larsåsen. Det håper hun også et trenerskifte i vinter vil medføre.
Han har selv en personlig rekord på 5,50 fra 1975, samme år som han tok sølv i innendørs-EM. Året etter ble han femtemann i OL i Montreal. Etter at han la opp, flyttet han til Danmark tidlig på 1980-tallet, og der har han siden virket som trener. – Ettersom han er i en annen klubb enn meg, må jeg reise til Helsingør en gang i uka for å trene med ham. Men det går fint. Han står for en type trening som passer meg bedre, og har mye å komme med som er nytt for meg, sier BUL-jenta.
Siden bruddet med Torp har hun trent dels for seg selv, dels sammen med sin danske samboer, lengdehopperen Morten Jensen, og hans trener. Senest på et tre uker langt treningsopphold i Sør-Afrika nå i januar. – Men jeg har savnet en ekspert som kan veilede meg teknisk og som står der og gir meg det siste pushet, sier den norske rekordholderen.
Vokste på dansingen Før jul tilbrakte 26-åringen flere uker i hjembyen, som deltaker i TV-suksessen
FIKK ET LØFT: Norsk rekord glapp denne gang for Cathrine Larsåsen. Men hun er sikker på at både høstens dansetrening og det nylige trenerskiftet har gitt henne et løft. Alle foto: Thore-Erik Thoresen.
«SKAL VI DANSE, ble med andre ord en god helhet, som jeg er sikker på at jeg vokste på, både som menneske og idrettsutøver»
på at jeg vokste på, både som menneske og idrettsutøver. – Dessuten var det bra for motivasjonen. Jeg trengte nye impulser. Og det gjorde meg glad. Kort sagt var «Skal vi danse» en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Tålmodighetsprøve
«Skal vi danse». Det gikk slett ikke ut over stavtreningen, snarere tvert imot. – Ved siden av intense forberedelser til danseprogrammene, trente jeg friidrett hver dag, forteller hun. Men ikke nok med det: – Dansetreningen betydde mye for meg som friidrettsutøver. Overføringsverdiene er store, for eksempel når det gjelder kroppsbeherskelse. Men dansingen bidro også til å skjerpe meg på holdninger, det å holde fokus og jobbe under press. Det ble med andre ord en god helhet, som jeg er sikker
I NM i Haugesund var hun som vanlig i en klasse for seg. Konkurransen ble for henne en tålmodighetsprøve. Først tre timer etter innmarsj rundet hun av med å takke alle funksjonærene i øvelsen. Mesteparten av tiden gikk med til å vente på at de øvrige konkurrentene skulle bli ferdig med å kjempe om plassene bak henne. – Nå vet jeg hvordan Isinbajeva må ha hatt det i mange konkurranser, smilte Cathrine etter å ha svingt seg over 4,30 og gjort tre gode forsøk på sin norske rekordhøyde 4,42 fra i fjor. – Men jeg synes det er viktig å stille opp i NM, og gjør det med glede. Og gull blir jeg aldri lei av, smilte vår mangeårige ener i øvelsen. Hun skulle gjerne blitt dansedronning også, men den skuffelsen har hun for lengst lagt bak seg. Nå skal hun svinge seg mot nye høyder. Med polskdansk hjelp.
ENDA MER INNE: Eirik Greibrokk Dolve gledet seg stort over rekordhøyden 5,11. Men forsikret samtidig at han har mer på lager i løpet av innesesongen.
Norsk rekord to ganger Stav ble virkelig en «höjdare» under innendørs-NM i Haugesund – bokstavelig talt, og det på begge konkurransedagene. Etter at Cathrine Larsåsen hadde holdt oppvisning lørdag, fortsatte showet dagen etter. Men i motsetning til vår stavdronning, som feilet på norsk rekordhøyde, skrev det unge stortalentet Eirik Greibrokk Dolve seg inn i rekordlistene. Ikke bare én, men to ganger! 17-åringen fra bergensklubben Fri kom til mesterskapet stinn av selvtillit. Bare ei uke i forveien hadde han forbedret sin egen, årsgamle norske juniorrekord (U20) fra 5,00 til 5,06 hjemme i Haukåshallen. Men NM begynte slett ikke bra. Han måtte ha to forsøk på åpningshøydene 4,20 og 4,40. – Jeg merket at dekket i denne hallen var raskere enn det jeg er vant til, så jeg måtte justere litt på tilløpet, forklarte Eirik. Skal hilse og si at det hjalp! For dermed løsnet det skikkelig. Samtlige påfølgende høyder, inkludert rekordhøydene 5,07 og 5,11, ble tatt i første forsøk! – Jeg gikk for gull, for i dag var det NM som gjaldt. Men rekordene var selvsagt en hyggelig bonus, sa Fri-hopperen og smilte fra øre til øre. Ikke det minste skuffet over at han var sjanseløs på 5,16. – Den høyden kommer senere i vinter. 5,20 bør gå greit, proklamerte han offensivt, og kunne dessuten glede seg over at han nå er helt i verdenstoppen i sin årsklasse. – Eirik er nå blant de tre beste i verden i 18-årsklassen, fastslo hans trener gjennom alle år, Paavo Moilaanen begeistret. Og han vet hva han snakker om. Han som ser anslagsvis 24.000 stavhopp hvert år.
17
PRINSESSE ASTRID FRU FERNER
Slottstappet sportsgalskap «Virkelig god idrett i alle former er veldig morsomt å følge med på!»
Av Thore-Erik Thoresen
Sitatet kunne vært undertegnet av fire millioner nordmenn av kategorien «sportsgal». Prinsesse Astrid fru Ferner innrømmer glatt at hun så avgjort hører med i nevnte kategori. Så er hun da også født inn i en særdeles aktiv idrettsfamilie, med en pappa som var olympisk gullmedaljevinner fire år før hun ble født, og en bror som bar flagget i spissen for Norges tropp inn til sommerlekene i 1964. Prinsessens interesse for idrett kom klarest fram da NRK et år tilbake markerte hennes 80-årsdag med et glitrende fjernsynsportrett. Her kom det med et ordvalg som ikke overlot noe til fantasien at, ja, hun var veldig sportsinteressert. 34
Spesielt i friidrett! Dette siste førte til henvendelsen, som resulterte i at Friidrett ble invitert «til en samtale» på Slottet like oppunder jul. Som en konklusjon etter denne samtalen kan det slås fast at «veldig sportsinteressert» er bare fornavnet. Prinsesse Astrid er på godt norsk «sportsgær’n»!
Mest TV-titting – Nå i de siste årene har det jo blitt mest TV-titting, men det er fremdeles veldig morsomt å komme begivenhetene på nært hold. Under VM i Holmenkollen i 2011 gikk jeg ikke glipp av en eneste øvelse. All virkelig god idrett er morsom å se på, «halvgod idrett» er ikke fullt så morsom, kommer det etterfulgt av en hjertelig latter. Hun har lett for å le, der hun sitter i
sofaen i «Ministersalongen». Prinsessen er rask til å slå fast at selv om hun har vært innom kongetribunene på talløse stevner, inkludert diverse olympiske leker sommerstid, har hun ikke drevet noen form for aktiv idrett selv. Desto tettere har prinsessen fulgt med på det som skjer ute på arenaen.
Gullet til Rodal Som selverklært medlem av den nevnte fire millioner-kategorien, har prinsessen sine beste minner fra de store øyeblikk. Det aller største? – Gullet til Rodal! Fantastisk å følge på TV! Såååå spennende! – De er en engasjert tilskuer fra sofaen? – Om! Det kan bli mye lyd fra den sofaen! Når skiskytterne ikke treffer på det siste skuddet, kan det komme noen saftige kommentarer, ja! >>>
GOD FØLGESVENN: – «Pepita» er min beste trimredskap, ler prinsesse Astrid. Få har fått følge norsk idrett tettere enn henne. Nå blir det mest fra TV-sofaen, men engasjementet er desto sterkere. Foto: Thore-Erik Thoresen. 35
STOR HELT: Da Vebjørn Rodal løp inn til sitt berømte OL-gull på 800 meter i Atlanta i 1996 (bildet neste side), ble han en av norsk idrettshistories største helter for prinsesse Astrid. Gleden var stor da hun i 2005 fikk hilse på trønderen på slottsballet i anledning feiringen av Norges 100 år som selvstendig monarki. Begge foto: NTBScanpix.
– Hvem holder De som tidenes største norske idrettsutøver? Først blir det taust noen lange sekunder der i den kongelige sofaen. Resonnementet som følger, munner ut i at «Kupper’n & co» på skøyter gjorde det veldig godt da de hadde sin glansperiode. Av store prestasjoner, gjentar prinsessen stadig sin aller største respekt og beundring for det Vebjørn Rodal gjorde i Atlanta sommeren 1996. – Rodal var fantastisk! Og Alexander Dale Oens VM-gull kom på et tøft tidspunkt. Det var trist da han gikk bort, innrømmer prinsesse Astrid.
Fast og kjær gjest Også Marit Bjørgen hører med blant hennes favoritter, og snart er vi langt tilbake på minnenes langstrakte sti: – Kongsberg-guttene kjente vi jo 36
godt. Det var utrolig hva de presterte i hoppbakkene. Fra sin plass i den kongelige losjen i Holmenkollen, har prinsesse Astrid gjennom et langt liv hatt den aller beste utsikt til begivenhetene. I følge med sin far, kong Olav 5., og før det igjen sammen med bestefar, kong Haakon 7. var hun en kjær gjest på mesterskap og andre arrangementer. – Jeg ble tatt med på det som var. Det er vel derfor jeg fremdeles er så engasjert i all idrett, sier hun, og innrømmer glatt at selv om det kun er via fjernsynsskjermen, er hun nå blitt fullstendig fascinert av curling!
Ble nektet å dra hjem i 1952 For 61 år siden hadde vi en situasjon som i ettertid kunne trenge noen forklarende ord.
I Oslo var det gjort i stand til olympiske vinterleker. Men mens disse ble erklært for åpnet av storesøster, prinsesse Ragnhild, var lillesøster Astrid sammen med resten av familien til stede ved begravelsen av britenes kong Georg 6. – Hva var forklaringen? – Jeg var i Oxford som student, derfor ble det begravelse i London på meg. Jeg fikk ikke lov å komme hjem til Bislett, og jeg var meget fornærmet, ler hun og så dukker minnene fram: – Avisene i London var ikke det minste interessert i eller opptatt av resultatene fra OL i Oslo. Under begravelsen fikk bestefar greie på Stein Eriksens gull! Og på grunn av bestefar, fikk jeg greie på det. Dermed kjøpte jeg meg en radio, men forbindelsen var dårlig der på studenthybelen min.
«Av store prestasjoner, gjentar prinsessen stadig sin aller største respekt og beundring for det Vebjørn Rodal gjorde i Atlanta sommeren 1996.»
Det eneste jeg fikk med meg, var referatene til Rolf Kirkvaag fra kampene i ishockey. Venninner som kom på besøk ble hysjet ned og skjønte ingen ting mens jeg satt med øret tett til den skurrende og støyende radioen min og hørte på Kirkvaag! Det var i de dagene da hennes bestefar – hun tror han var like sportsinteressert som resten av familien – innledet tradisjonen med kongelig gratulasjon for de største idrettsprestasjoner pr telegram.
Måtte løpe 60 meter – Deres egen innsats på idrettsbanen som aktiv utøver? – Jeg måtte løpe 60-meteren, men kom ikke stort lenger. Under krigen oppholdt vi oss i USA, og her ble vi
kjørt hvor enn vi skulle. Amerikanerne kunne jo ikke gå. Derfor valgte jeg å svømme masse, men seiling ble allikevel min aktive idrett. – Persen Deres på 60 meteren? – Jeg var vel aldri under 10 blank på Frogner stadion. Men jeg kunne kaste ball!
Astrid etter krigen kom hjem til videre skolegang på Harvig Nissens pikeskole i Niels Juels gate på Frogner, kastet hun ballen over veien fra «Nissen» og inn i skolegården til Frogner! Og der gikk det gutter. Klassevenninnene sto i kø for å løpe etter ballen for henne …
Kastet ballen ut av skolegården
Gjerne Bislett til sommeren
Prinsessen minnes tiden i USA som gjest hos president Roosevelt. Der i gården het det seg at jenter hadde en dårlig kastarm. «Jentekast» var det dummeste Roosevelt hadde sett, derfor anmodet den amerikanske presidenten sine sikkerhetsfolk om å gi den norske prinsessen spesialundervisning i kast med liten ball. Treningen resulterte i at da prinsesse
Utallige er de gangene prinsesse Astrid var gjest på Bislett. Bortsett fra under OL i 1952, da. – Jeg var på Bislett og så friidrett både i 1945 og 1946, men ellers ble det til at jeg sto midt ute på isen i kongelosjen sammen med pappa og bestefar på skøytemesterskap. Jeg husker det alltid var fryktelig kaldt. Da vi kom fram til tiende par på
>>> 37
Fakta
LEVENDE INTERESSERT: Prinsesse Astrid arvet sin store idrettsinteresse av sin far, kong Olav – her som kronprins sammen med døtrene Ragnhild (til venstre) og Astrid på hopprenn i Holmenkollen i 1939. Siden er det blitt utallige Kollen-besøk, helt fram til i dag. På bildet over gratulerer hun Therese Johaug med VM-gullet på tremila for to år siden. Begge foto: NTB Scanpix.
10.000 meter, var vi ganske nedkjølte. Desto hyggeligere vil prinsessen se på muligheten til å få med seg sommerens utgave av Bislett Games, et stevne hun hittil kun kjenner via TV-skjermen. – Klart det kunne være artig å se Usain Bolt i aksjon, men det er mange andre som også kunne få meg til Bislett, slår hun sakkyndig fast. Skulle det bli en realitet, og det kommer dit hen at prinsessen virkelig får hilse på Usain Bolt, vil hun temmelig sikkert være den eneste nordmann som har hilst både på Usain Bolt og Elvis Presley! Sistnevnte møtte hun da SAS åpnet sin 38
rute til Los Angeles i 1960. Slikt kan fort gi legendestatus!
Trimmer med hunden – Med en så tung ballast som sportsinteressert, trimmer De selv nå om dagen? – «Pepita» er trim god nok. Hun skal luftes fire ganger om dagen i all slags vær. Jo, en hund er for meg den aller beste trimredskapen. Prinsessens ansikt her i «Ministersalongen» i de kongelige omgivelser sprekker atter opp i et enormt og fornøyd smil. «Pepita» skjønner hun er gjenstand for ytterligere oppmerksomhet, og logrer forventningsfullt.
Prinsesse Astrid, fru Ferner • Født 12. februar 1932 • Døpt Astrid Maud Ingeborg • Ble Norges førstedame 22 år gammel i 1954 og fram til august 1968 • Giftet seg med forretningsmannen Johan M. Ferner den 12. januar 1961 • Paret har tre døtre og to sønner • Samtidig med sitt giftemål, mistet prinsesse Astrid arveretten til Norges trone, men hun er fortsatt inne i arverekken til den britiske trone • Mistet også tittelen «kongelig høyhet» fra 1961. Fra da av tituleres hun «hennes høyhet» • Etter studier i Oxford 19501952, fikk prinsessen undervisning i keramikk. I flere år hadde hun sitt eget keramikkverksted. De senere år har hun også drevet med porselensmaling, står det å lese på Slottets hjemmeside, www.kongehuset.no • Prinsessen har hatt en rekke representasjonsoppgaver, senest under kong Haralds sykdom i 2005 • Ifølge Wikipedia, besluttet Staten i 2002 å innvilge prinsessen ærespensjon «for å vise sin anerkjennelse for innsatsen hun har gjort for Norge»
«Virkelig god idrett i alle former er veldig morsomt å følge med på!»
orginfo
NY GIV: DNB og NFIF lanserte det nye samarbeidet på Bislett Stadion. Bak fra høyre sponsorsjef i DNB Camilla Forberg, ambassadør Tonje Angelsen, generalsekretær Kjetil Hildeskor og ambassadør Margrethe Renstrøm. Foto: NFIF.
Årets største mulighet for klubben DNB fortsetter på lag med Friidrettsforbundet i tre nye år, og sammen har de lansert et av tidenes største breddetilbud – DNB Idrettsleker. Av Charlotte Svensen
Målet er å styrke klubbene både økonomisk og med tanke på økt rekruttering. Friidrettsklubber over hele landet har allerede begynt å strømme til som arrangører. DNB Idrettsleker skal være et lokalt tilbud til barn i alderen 6-12 år fem dager i sommerferien. På DNB Idrettsleker skal barn få møte friidrett på en spennende og utviklende måte preget av lek og glede. – Vi er glade for at DNB ønsker å fortsette samarbeidet med NFIF, og at vi sammen tenker nytt. Sammen med DNB får vi nå enda større muskler til å bedre aktivitetstilbudene våre og få dem ut til enda flere barn. Våre 850 klubber over hele landet har fått tilbud om å arrangere DNB Idrettsleker, og det er gøy å se at mange har oppdaget denne store muligheten, sier generalsekretær i Norges Friidrettsforbund, Kjetil Hildeskor. 64
Store inntektsmuligheter
Lavterskeltilbud
Klubbene får hjelp til arrangementet gjennom skreddersydde opplegg og kurs. Modellen er slik at jo flere barn som melder seg på, desto mer penger går til klubben. Klubbene velger en passende deltakeravgift, og med unntak av en egenandel på 100 kroner til materiell og administrasjon, går overskuddet rett i klubbkassa. Når DNB Idrettsleker er godt etablert, kan det i beste fall generere rundt 20 millioner kroner i årlige inntekter til klubbene! – For at DNB Idrettsleker skal la seg gjennomføre, er vi avhengig av støtteapparatet og frivilligheten som finnes i norske friidrettsklubber. Det er klubb-Norge som vil sitte igjen med inntektene fra arrangementene, mens DNB og NFIF tilrettelegger for påmelding, markedsføring og tøffe gaver til barna, sier Hildeskor.
DNB er samarbeidspartner for flere særforbund i tillegg til Friidrettsforbundet. Banken har derfor god tilgang på både nasjonale og lokale idrettsstjerner, og det er allerede klart at disse vil spille en viktig rolle i DNB Idrettsleker. Mange av de beste eliteutøverne fra både friidretten og de andre særforbundene vil stille opp utvalgte steder for barna som deltar. – Når barna får møte forbildene sine, håper vi dette vil motivere dem og skape lyst og vilje til mer aktivitet og idrettsutfoldelse. Det er viktig å påpeke at dette er et lavterskeltilbud, alle skal kunne være med, og tilbudet skal være skikkelig kult både for elleveåringer og seksåringer, sier Hildeskor. Arrangørpåmeldingen har åpnet, og alle norske friidrettsklubber oppfordres til å bli med. www.deltaker.no/ idrettsleker2013
temaskader Gode råd
Få tidlig diagnose
Når han skal oppsummere, peker Knut Jæger Hansen først og fremst på to ting som kan være viktig for å forebygge tretthetsbrudd. I tillegg trekker han fram noen momenter som kan ha betydning: 1. Vær flink med basistrening. 2. Ikke vær redd for å trene alternativt ved siden av spesifikk løpstrening. 3. Valg av riktig skotøy kan ha betydning, men betyr minimalt sammenlignet med punkt én og to. 4. Hvis skader lett oppstår, vurdér å få laget spesielle såler.
Belastningsskader er vanskelige å diagnostisere enn andre skader. Men hvis de blir diagnostisert tidlig, tar de også mye mindre tid å lege. Hvis en bare kjører på med trening for lenge, vil skadeavbrekket forlenges mange ganger. – Derfor er det viktig at man tidlig oppsøker helsepersonell som er flinke til å diagnostisere, og som har et kontaktnett til videre utredning. På den måten kan man spare mye tid, sier Knut Jæger Hansen, og legger til: – Utøvere som trener mye vil ofte ha litt vondt her og der. Da må man ha tilgang på helsepersonell som kan skille mellom ufarlige og farlige smertesignaler, sier han.
Basistrening mot Foto: Foto: Henrik Aasbø
– Vær flink med basistreningen. Og vær klar over at de fleste belastningsskadene oppstår etter 70 til 100 dager med trening.
Av Henrik Aasbø
Det sier fysioterapeut og friidrettstrener Knut Jæger Hansen (bildet) om det vi hører mer om enn noen gang før: Belastningsskader generelt og tretthetsbrudd spesielt. Her kommer han med noen gode råd for hvordan man kan unngå disse skadene. – Det er litt forskjell fra øvelse til øvelse, men i friidrett er 95 prosent av skadene belastningsskader. Dette kan enten dreie seg om for stor belastning over tid eller en form for feilbelastning, slår Jæger Hansen fast overfor Friidrett.
Periodisering
Noen skader kan skyldes spesielle forhold eller svakheter, men studier viser at for stor intensitet over tid er det som ofte fører til belastningsskader. – De fleste belastningsskader oppstår mellom 70 og 100 dager etter at en 44
• Treneren er viktig i denne styringen. Det samme er utdanningen av trenere. • Like viktig som intensitetsstyring: Når man får en skade, er ofte en tidligere skade den viktigste årsaken til dette. Dette gjelder alle skader, men spesielt belastningsskader. – Derfor er det viktig at man bruker helsepersonell som har forståelse for skader, påpeker fysioterapeuten. – Og etter at man er blitt smertefri, er det likevel viktig at man bruker tid på å bygge seg opp igjen, påpeker Knut Jæger Hansen.
om høsten starter treningen fram mot en ny sesong, forteller han. – Den viktigste og beste måten å forebygge disse skadene på, er å fjerne støtbelastningen fra løp og hopp. Den beste måten å gjøre dette på, er å være flink til å periodisere – både innenfor ei uke og mellom uker, er rådet fra den velkjente og erfarne treneren og fysioterapeuten. Han har lang fartstid i norsk friidrett, blant annet som trener for Ingvill Måkestad Bovim siden 2006. Nå trener han også Karoline Bjerkeli Grøvdal. I dag tar han seg av skader og skavanken ved klinikken BestNordstrand.
Tretthetsbrudd
Mye tyder altså på at man etter en periode på to til to og en halv måned bør legge inn en periode med mindre støtbelastning. Akkurat dette tidsperspektivet kommer fra nyere viten i en doktorgradsavhandling fra Jenny Jacobsson, medlem av det medisinske teamet rundt det svenske friidrettslandslaget. Derfor kommer Knut Jæger Hansen med følgende råd: • Treningsstyring av intensiteten er det aller viktigste for å unngå belastningsskader.
Tretthetsbrudd, eller stressbrudd som fagfolk gjerne omtaler det som, er et forholdsvis nytt «fenomen». All nyere statistikk tyder på at det er langt flere tretthetsbrudd nå enn det var tidligere, for flere tiår siden. Hovedårsaken til dette er sannsynligvis at man i dag er blitt mye flinkere til å diagnostisere. Det forekom nok en del før også, uten at man alltid fant ut hva skaden besto i. Lenge fantes det nemlig ikke gode metoder for å stille riktig diagnose og fastslå at det dreide seg om et stressbrudd. I dag kan en MR til en
Nyere viten
Unge jenter
Farlige friidrettshaller?
Knut Jæger Hansen understreker at de som trener unge jenter generelt, og langdistanseløpere spesielt, må være oppmerksom på problemstillingen rundt vekt og spiseforstyrrelser. – De som sliter med slike problemer, har også mye lettere for å få flere typer belastningsskader. Da må man tenke langsiktig. Har en smerter, bør en ikke delta i løp. La det ikke bli for viktig å gjøre det bra i 14-årsklassen, sier han som eksempel. Kontinuitet i treningen er viktigere i denne alderen. Her nevner han Ingvill Måkestad Bovim som eksempel. Da han tok over som trener for den skadeforfulgte mellomdistanseløperen, la de en seksårsplan. De måtte bygge en ny basis. Treneren mener det var spesielle omstendigheter rundt skaden hun pådro seg like før OL, men faktum er at før den tid hadde det faktisk gått seks år uten at Ingvill var skadet…
Heldigvis er vi endelig i ferd med å få flere nye og flotte friidrettshaller her til lands. Men innebærer de også en større fare for å pådra seg stressbrudd og andre belastningsskader? – La meg først si at jeg er ekstremt positiv til innendørs friidrettsanlegg. Det vil være veldig gunstig for norsk friidrett, spesielt sprint og mellomdistanse, at man vil kunne gjøre all kvalitetstrening inne. Men samtidig skal man være litt oppmerksom på at man ikke vil kunne gjøre all sin trening inne i disse hallene. – Underlaget, og dermed belastningen, må varieres, understreker Knut Jæger Hansen.
tretthetsbrudd «Nyere viten viser at belastningsskader ofte oppstår etter to til to og en halvmåneders trening. Derfor er det viktig å legge inn perioder med mindre støtbelastning.»
overkommelig pris raskt påvise en eventuell skade som dette.
Basistrening
En annen faktor er at mange i dag trener mye mer – eller kanskje først og fremst mer ensidig – og i tidligere alder. Mange kanskje også uten å ha den allsidige basisen som er nødvendig, og som mange hadde før. – Så for å forebygge stressbrudd er det først og fremst viktig å være flink med basistrening, er rådet fra Knut Jæger Hansen.
Tren alternativt
– Dernest gjelder det at man ikke er redd for å trene alternativt, for eksempel ved siden av spesifikk løpstrening, fortsetter han. – Jeg vet via kontakter i utlandet at mange av de aller beste for eksempel trener mye i vann. De løper til og med på tredemølle i vann. Og så sykler de en god del. Alt dette er med på å redusere den totale belastningen. – Gamle norske mellom- og langdistanseløpere gikk mye på ski, minner han om. Kanskje dette også i dag kan være en metode for å unngå for stor belastning. Og dermed skader.
Foto: Shutterstock
45
Dette var noen smakebiter – vil du ha mer?
in
agas m e l l e i » offis s t t e r Friid «Norsk
Få et års abonnement (5 utgaver) for kun kr 199,-
Klikk her for å bestille