Mortepumpen NR 2/2010

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2010 33. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Inger Lied inger.lied@nav.no Helga Laake hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com

Mette Bagge mette_bagge@yahoo.no Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 27 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf. 52 04 82 77 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 23. september 2010 Stoff må være i redaksjonen 19. august 2010 Forsidebilde: Maleri fra Byparken i Stavanger med Øgreidhuset som nr. 2 fra venstre. Ukjent kunstner.

Opplag: 12.000 eksemplarer Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset AS 4017 Stavanger Internett: www.stavanger.kommune.no/ mortepumpen

Sunt folkevett!

D

u sitter nå med årets andre nummer av Mortepumpen.

Mange observerte i forrige nummer at vi dette året utgir Mortepumpen i en litt nyere drakt. Etter over 30 år på samme lest ble fornyelsen satt pris på. Takk til dere lesere som har gitt oss tilbakemelding på at fornyelsen var positiv. Det er ennå ikke for seint for deg til å si din mening. Vi ser gjerne at også du kommer med dine kommentarer!

M

ortepumpen prøver å være et nøytralt organ og tar derfor ikke opp kontroversielle problemer/tema. Vi har likevel ikke unngått å følge med i debatten om Madlaleirens fremtid.

Madlaleiren har på en måte, gjennom årtider, blitt en del av oss. Når vi så i dette nummer får et intervju (s. 14) med en av tidenes mest markerte sjefer i Madlaleiren, kontreadmiral Bjørn Bruland, er det fristende å la seg engasjere.

Med bakgrunn i hva som er investert i Madla­ leiren de seinere år, er vi helt enige med Bruland om at en nedleggelse, for å bygge opp noe tilsvarende et annet sted, virker ubegripelig.

Selv om dette er et politisk spill, så er det for oss vanlige mennesker noe som heter sunt folkevett.

Har vi virkelig ved siste valg valgt politikere som vil øde landets ressurser på denne måten?

E

t stadig aktuelt og tilbakevendende tema og viktigheten av det, er aktivitet. Som en god tradisjon har vi også i dette nummer en lang oversikt over tilbud og aktiviteter som tilbys de over 60+. De siste 24 sider er viet opplysninger om gode tilbud til deg som leser.

Selv om sommermånedene gir større mulighet til utendørsaktiviteter, så glem ikke de «faste ritualene» som en hjelper til bedre helse og livskvalitet.

Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer!

Rektor, foredragsholder, kapittelbidragsyter, og levende Kielland-leksikon

BYPROFILEN

Dr. philos. OWE INGAR APELAND Av Mette Bagge

Han er ennå rank og i enhver forstand oppegående med sine 91 år. Født 24.juni 1919 – jeg gjør et raskt overslag og finner ut at en del av hans elever nok også er blitt pensjonister, og kan få lese om ham i Mortepumpen. For Owe Apeland har vært lektor fra tidlig i etterkrigstiden. Hvor mange elever han kan ha hatt, er det ikke godt å regne ut, men de ville trolig fylle ganske bra opp på gamle Stavanger stadion om en samlet dem alle.

Jeg vet at han har skrevet om Alexander Kielland, deltatt på Kielland-uker og Kapitteluker og holdt foredrag mange ­steder. Jeg tror jeg skal møte en Kiellandentusiast som kanskje ikke vil snakke om annet enn den store Stavanger­forfatter.

Så treffer jeg en beskjeden, men allsidig mann, som er interessert i mye annet også.

– Jeg ble liksom litt fanget av Kielland, sier han. – Det var Kielland alle spurte etter. Og han tok høflig imot oppdrag som han ble bedt om. Ikke slik at han hadde noe i mot det, men det kunne jo kanskje vært andre temaer han kunne ha fordypet seg i også…

Bygutt med røtter i bygde-Norge – Navnet Apeland, spør jeg nysgjerrig, hvor kommer det fra, og hva kan det bety?

Aper er liksom ikke det en forbinder med Stavanger og omegn. Men navnet ­kommer fra Bjerkreim der farsslekten

stammer fra, og der han ofte har vært på besøk. Det har ingenting med aper å gjøre, men derimot med apal, altså epletre. Morforeldrene kom fra Rennesøy og Tau, og før det igjen fra Hardanger. ­Morfaren ble bakermester i Stavanger.

Selv er han bygutt, vokste opp i Steingaten og senere i Lars Dahlesvei 2. Der flyttet han også inn med sin familie da han kom tilbake til Stavanger etter noen år i “utlendighet” i Oslo og Orkdal; og der bor han fortsatt. Området fra Kampen til Strandkaien hvor hans far hadde skipshandel, var hans verden i guttedagene.

Han ble elev på Kongsgård, tok artium i 1940 og så bar det til Oslo som student, under krigen.

Fløytist i metodistenes musikklag Foreldrene var medlemmer av metodistkirken, og han gikk

Owe Ingar Apeland

Født 1919 i Stavanger Examen artium 1940 Cand. philol. 1948 Dr. philos. 1971.

• Lektor ved Orkdal Offentlige • Landsgymnas 5 år • Lektor og inspektør ved St. Svithun videregående skole • Rektor ved Hetland videregående skole 1983–87 • Foreleser i nordisk litteratur ved ­Høg­skolen i Stavanger fra 1974.

3

på søndagsskole, i speideren, og ble selv søndagsskolelærer der. Der holdt han også sitt første foredrag, sier han med et smil, om religioner i Kina!

Da var han 17 år gammel.

Han likte å lese og ­formidle.

Han holdt også et foredrag om Hitler og utviklingen i Tyskland mens han ennå var gymnastiast. Og så spilte han fløyte i musikklaget.

Spiller du fortsatt? – Nei, sier han litt vemodig, nå spiller jeg bare av og til for meg selv når ingen andre er i huset. Han ble for opptatt med mange viktige gjøremål til å holde den kunsten ved like. Men er glad for at kone og datter er flinke på pianoet, så det har vært mye musikk i huset likevel.

Han trivdes godt i metodistkirken. Han fikk også spørsmål en gang om å reise til

For første gang hos fotografen, 5-6 år gammel.

4

metodistkirkens misjonsfelt i Rhodesia, nå Zimbabwe, men takket nei. Muligens, sier han, kom det av at han hadde hatt mye kontakt med noen av ­guttene på misjonærbarnhjemmet Solbakken i nabolaget, og fått sterke inntrykk av at misjonærlivet kunne ha store omkostninger, ikke bare for misjonæren selv. Så ble han i stedet en engasjert lektor og foreleser. Men hans datter og svigersønn dro til Japan som misjonærer for Det ­Norske Misjonsselskap.

– Du vokste opp som ­metodist.

Men nå er du da medlem av Den norske kirke? – Ja. Det var ikke noen protest mot Metodistkirken, men rett og slett at da jeg giftet meg og fikk barn, syntes jeg det var riktig at vi hørte til samme kirke og menighet. Min kone og jeg ble viet i Domkirken i Stavanger. Så har de da også i mange år vært nærmeste naboer til Kampen kirke og flittig med der.

Bredt engasjement Det er så mye han kunne fortelle om: skoledager på Kongsgård, hvor han også traff sin kone, krigens dager i Oslo, da broren ble sendt til Tyskland, om studiekameraten Jakob Aano som ble hans gode venn, om de fem årene som lektor ved landsgymaset i Orkdal – der ble jeg glad i nynorsk, sier han og ler – vel vitende om at nynorsk ikke har vært den mest populære målformen i Stavanger – og om innsatsen som lektor og inspektør ved St. Svithun

og senere som ­rektor ved ­Hetland videre­gående skole.

Vi kunne ­snakket om språk­ undervisning. Han likte seg godt i skolen med alle sine fag: fransk, engelsk og norsk.

– Det er viktig at en lærer har gode kunnskaper og er engasjert, sier han. Engasjerte lærere engasjerer elevene.

Det har vært en særlig stor glede at en av hans elever har blitt en anerkjent litteratur­ forsker. Med glad stolthet viser Apeland fram en bok han har fått av forfatteren, hans tidligere elev. Neste dag tar jeg en rask telefon til Volda og snakker med eleven, forfatter og professor Jan Inge Sørbø. Jo visst husker han timene med Owe Apeland! Først og fremst for hans utrolige kunnskaper om Kielland og de andre store på 1800tallet. For den unge litteraturentusiasten kom lektor Apelands undervisning til å bety svært mye, både som kunnskapsbase og som ­inspirasjon. Han tilegnet boka, Kielland som melodramatiker (2005) til “Owe Apeland, min første Kiellandlærar” Du har engelsk som fag også, sier jeg. – Hvem er din ­yndlingsforfatter blant de engelske?

– Shakespeare, svarer han raskt. Han har vært på besøk i England, men han har en ­særlig forkjærlighet for Frankrike og det franske språk. Til Frankrike reiste hele familien da han og hans kone feiret gullbryllup.

bidradd til hans engasjement som foreleser ved Høgskolen i ­Stavanger.

Owe sammen med moren og den 4 år yngre broren Nils.

Salmer som kunst Vi kunne også snakket lenge om salmer. Owe Apeland var trolig den første her i landet som tok for seg salmediktningen fra litterær synsvinkel. Faktisk var salmedikteren Landstad tema for den ene av hans to prøveforelesninger for doktorgraden. Han har også tatt for seg Kiellands bruk av salmer i noen av bøkene, f.eks i Skipper Worse. Valg av salmevers bidrar til å vise oss sider ved miljøet og personene. For øvrig har han hatt mye hyggelig samarbeid med organisten i Kampen kirke, Kåre Steinnes. - Han vet mye om salmer, han, sier Steinnes, og har hatt mange fine salmepresentasjoner.

Forfatteren ­ Alexander L. Kielland Men så var det altså ­Kielland – som ble gjenstand for hovedoppgave og doktoravhandling, som har brakt ham rundt som foredragsholder både på Sørlandet og Vestlandet, og

Egentlig hadde han tenkt å skrive om Jonas Lie, som var en av de første moderne, ­norske romanforfatterne, selv om han nå kan virke gammelmodig.

Men han fant da ut at det kanskje ville være lettere for ham å skrive om Kielland som var fra hans egen hjemby, og hvor han kjente både geografi og språkgrunnlag. På denne tiden var litteraturforskningen på universitetet ­fortsatt preget av interessen for forfatteres liv og sammenheng mellom liv og diktning. Den store professor Franscis Bull er en av de mest kjente representantene for denne skolen i Norge, som var den gjengse til langt utpå 1960-­tallet. Owe ­Apeland valgte en annen ­vinkling.

Nyere tanker var kommet inn, en større interesse for teksten i seg selv, uavhengig av hva dikteren kunne ha opplevd hist og her i livet sitt.

Han så på hvordan ­Kielland ­formet ­romanene sine og gjennom oppbygning, skildring og språk fikk fram det han hadde på hjertet. Avhandlingen ­Alexander L. Kiellands ­romaner har ­undertittelen Kunstnerisk stil og metode.

Det er derfor ikke opplysninger og sladder om personen Kielland eller slektens handelshus Apeland benytter, men kjennskap til språk, tradisjon, natur og ­landskap som går inn som motiv og billedmønstre i Kiellands diktning.

Alt i 1949, kort etter at han var ferdig med studiene, utga

han en artikkel om stilen i Garman & Worse. Over 20 år etter skrev en kjent litteratur­ forsker, Willy Dahl, at ingen som vil skrive noe ordentlig om denne Kiellandromanen kan komme utenom Apelands artikkel!

Kielland som forteller Det er vel kjent at ­Alexander Kielland var såkalt tendensdikter. Han hadde sterke synspunkter på kirke og skole på hans tid og at han var opptatt av forholdet mellom fattige og rike. Apeland viser ­hvordan han skildrer menneskene og livet deres i romanene sine, hvordan han taler til både tanke og følelse for å vekke oss til å se den virkelighet han er opptatt av og kjenne det anliggende han brenner for.

Han bruker for eksempel gjentakelser for å ­karakterisere personer, uten at det virker kjedelig. Når gamle jomfru Cordsen i Garman & Worse skildres med sine “stivede kappestrimler” og nevnes i forbindelse med duft av rent tøy og lavendel, vil leseren neppe andre og tredje gang si “Men dette har jeg da lest før.” Det er snarere som om den gamle damen trer ­tydeligere fram for hver gang det ­nevnes, og våre følelser får mer tak i følelsene hennes på en stilferdig måte.

En annen form for gjentakelse finner vi i et avsnitt om høstregnet i samme bok: “Og det duschregnede, og det småregnede, og det sil­ regnede, og det øsregnede, og det styrtregnede, og det plask-

5

regnede – men verst var det, naar det silregnede – jævnt og ubønhørlig fra Morgen til Aften”. Og det er neppe den leser, her vestpå i alle fall, som ikke gjenopplever hvordan det er å være våt på ­føttene og få regnet surklende nedover halsen!

Når det gjelder språket, ­bruker han ikke egentlig dialekt, men enkelte ord og former som karakteriserer miljøet den enkelte kommer fra. Den ­formelle “ungekonsulen” sier “min dreng” til sin sønn, mens andre kan si “gutten min”.

Han kan bruke noen litt saftigere gloser når arbeiderne på verftet eller sjøfolk snakker, mens fromme haugianere har en tendens til å snakke i nokså gammeldagse vendinger, som var gammelmodige enda på Kiellands tid.

Men først og fremst er det kanskje bruken naturen som er Kiellands særtrekk. Han har lange avsnitt med naturskildringer i romanene og ­fortellingene sine. De er både vakre i seg selv og viktige bidrag til å få fram hans budskap. Mest kjent er ­skildringen av havet i ­åpningen av ­Garman & Worse. Det rare er, som Apeland påpeker, at han kan bruke menneskelige trekk og begreper i skildringen av natur, fugler og dyr, og får på den måten sagt noe også om mennesker. Han kan snakke om havet som velvilling, forståelsesfullt, tålmodig, trofast – først og fremst er det uavhengig, uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og ufor-

6

falsket. Det står i en utfordrende kontrast til bylivet, det skrøpelige menneskesamfunnet, med falskhet og motsetninger mellom de “store” og de “små”.

Et levende Kiellandleksikon Selv om det var Kiellands skrivekunst og ikke hans liv Owe Apeland var opptatt av, så ledet det ene til det andre. Han var interessert i ­Kiellands egne ideer om diktekunsten, og her var forfatterens brev til stor hjelp. Som de fleste forfattere på denne tiden, siste del av 1800-tallet, var Kielland en flittig brevskriver. I brevene får en innblikk både i hans ideer og i deler av hans privatliv. Studiene førte til et bredt kjennskap til personen og dikteren Alexander ­Kielland. Dermed har han hatt stoff å bidra med i mange diskusjoner og spørs-

målsstillinger som har dukket opp når det gjelder den store dikter og for eksempel hans forhold til hjembyen.

Han har drøftet om eiendommen “Sandsgaard” i flere av bøkene er Ledaal eller Enkesetet i Hillevåg, og konstatert at det ikke er noen av dem!

Eiendommen som spiller slik framtredende rolle særlig i boka Garman & Worse, er fri fantasi, som dikteren til og med har laget et eget kart over for å ha bildet klart for seg når han skulle fortelle om de forskjellige begivenhetene der.

Vår byprofil har studert mangt og mye som folk har spurt seg om, for eksempel hvor i Stavanger Kielland egentlig bodde. Dikteren hadde sitt barndomshjem der Kiellandhagen ligger, men har siden

bodd en rekke steder i Stavanger: i Øvre Strandgate, på Stokka og kortere tid på “Enkesetet” i Hillevåg, men aldri på Ledaal. Dette og mye annet har Apeland skrevet om i en rekke småskrifter for Stavanger bibliotek. Det var en stor glede for ham at han fikk en hilsen fra biblioteket til 90årsdagen med takk for innsatsen.

Både Kielland og Apeland har likt seg i Frankrike. Apeland har redigert og skrevet forord til en bok med brev Kielland skrev derfra, Løvene i Fontainebleau. Reisebrev og novelletter fra Paris. Den kom ut i 1992, og ble ikke lenge etter oversatt til fransk. Redaktøren har selv tatt fotografiene av de to løveaktige figurene som pryder forsiden av boka.

Apeland og hans kone dro til slottet Foutainebleau utenfor Paris på en av sine Frankriketurer, og fant de to kinesiske fantasifigurene som Kielland mange år tidligere hadde filosofert over i et av sine brev.

Jan Inge Sørbø understreker hvor viktig det har vært for Stavanger at Owe Apeland har gått omkring “som et levende Kielland-leksikon” i så mange år, ikke minst i forbindelse med Kiellandjubileet i 1999.

Et langt og travet liv – Hvordan er det, fikk du tid å følge med i nyere norsk litteratur? spør jeg vår byprofil.

– Nei, det har det nok blitt lite til. Det var mye arbeid på skolen, både med undervis-

ning, stilebunker og senere administrasjon. Og så kom det spørsmål om artikler til aviser, teaterprogrammer o.a. ved forskjellige anledninger, ikke bare om Kielland. Teateret ville for eksempel ha stoff om russiske diktere som Turgenjev og Tsjekhov til ­programhefter når de hadde stykker av disse på spille­ planen.. Alt slikt tar tid. – Og det skulle være ordentlig og korrekt? sier jeg. – Ja, visst.

Det er ikke bare å ryste noe ut av ermet.

Oppdragene har vart langt opp i pensjonsalderen. Men han leser da litt annet enn den gamle mesteren fra Stavanger.

Han henter fram Pilegrims­ reisen av den brasilianske forfatteren Coelho som mange er blitt så fascinert av. Alkymisten av samme forfatter venter på tur. Og så leser han minst to aviser hver dag. Han er interessert både i utenriksstoff og kulturstoff.

Han har et langt og virksomt liv å se tilbake på Det har ikke bare vært solskinn. Han mistet sin mor som tenåring. Broren ble sendt i tysk fangenskap under krigen.

Heldigvis var han av de som kom hjem igjen. For noen år siden døde eldste sønnen, Oddvar, av hjernesvulst, bare 54 år gammel. Hans egen helse har heller ikke vært like god hele tiden. Han ble noe forsinket i studiene på grunn av sykdom, og har som eldre hatt en alvorlig hjerteoperasjon. “Jeg har vært mye i ­Bergen,” sier han, “ja, på

besøk, men mest i forbindelse med sykdom, egen og andres”.

Nå går formiddagene for en stor del til å besøke hans kjære Ingeborg på sykehjem.

I fjor feiret de diamantbryllup.

Hun har vært hans gode følgevenn i livet og dessuten en interessert og nøyaktig maskinskriver og korrekturleser, ved siden av sitt eget arbeid som sekretær for veisjefen og siden fullmektig på St. Svithun. Han er glad for de to barna og familiene deres som har slått seg ned i Stavanger.

Marit og Terje er begge leger. Åtte barnebarn er det blitt, og to, snart tre, oldebarn. Et av barnebarna og hennes venninne er hybel­boere hos ham, og det er ­trivelig med ungdom i huset.

Formiddagsstunden vår nærmer seg slutten. En innholdsrik og interessant samtale er over, og vi skal ut i vårværet.

Han tar den fine stokken med SR-bankmerket. Den er god å ha. – Stokken må jeg ikke glemme, sier han, og smiler.

Livet har vært godt, tross alt.

– Er det noe du skulle ønsket annerledes, spør jeg, helt på tampen. – Nei… Ja… det måtte da være at det hadde blitt litt mindre Kielland og mer tid til andre ting.

Men intervjueren går stolt og glad av gårde med Apelands doktoravhandling og flere ­artikler under armen. Det har vært en utbytterik stund på mer enn en måte.

7

Ukjente, lite leste AJAX-historier Kommentarer: Halvor Ingebrethsen I denne fortellingen møter vi “an Kjell” , som vi ellers hører lite om i Ajax sine fortellinger. Han opptrer imidlertid i en julefortelling hvor han opplever å se Jesusbarnet i en krybbe på torget i Stavanger. I denne fortellingen møter han naturen og blir betatt av den. Ikke minst når han oppdager de nydelige blomstene på en mark, gule blomster, – “hestablomster”. Og plukker en bukett. Så møter han en mann som bemerker det som Kjell holder på med. Han beroliger ham med at det ikke er hans blomster. Hvem eier dem da? Og hvem eier marken hvor blomstene vokser. Og hvem eier “an Kjell”?????

Les og få svar på disse spørsmålene om:

Markå så ingen eige Kan tru han litle Kjell og di har ein fin hage. Plenen e snauklyppte så ein skulegutt før ferien, og blomstene e så fine at di meste skjemmest av å ha ryddene i svarte måll. Alt e ordentligt. Alt står på strekk.

Det e ein hage te beondra, ikje te vera i. Tyngre skabningar enn homler og veps må pent hålla seg på hedlene langs hekken elle på singelen mydlå porten og gadedørå. Hvis naboen sin katt finne på å trampa øve plenen, hørre mor te an Kjell det, sjøl om radioen og TV`en brolte øyrene hennes fodle. Ikje ein gång an litle Kjell får lov te vera i hagen, og det kan an kje rektigt forstå. For ka ska grønt grass vera te, hvis du ikje kan rolta deg i det. Og ka gagen e der i blomster, hvis du ikje kan plokka ein bukett te den litle jentå med musafletter, så lod deg få to goe slikk av iskremen sin, ennå hu va forkjølte og trengd`an sjøl.

– Gå ud på gadå og leg, seie morå, der u`ballansere mydlå bedå for å øveraska et ugrasstrå

8

så nettopp har stokke håve øve jorå. – Bare gå ud på gadå du, men ikje gå for langt vekk. Det e snart middag.

Han Kjell går. Han har ei billedbog onna armen. Ei sån bog e goe å ha i tilfelle der ikje sko vera någen å lega med. Då e det bare å sedda seg ner på ei trapp og bla` te an finne billede av den fine hesten, den så står på ei store grønne mark med masse gule bomster på.

Idag e gadå tomme for ongar, og an Kjell sidde lenge og ser på billede sitt. – Det sko våre fint med ei sån ei grønne mark, tenk`an. Han reiste seg, for an kom plutselig på at an veid om ei heilt forrektelig mark. Hu e grusomt langt vekke, meste på lanne, men akkorat nå e`an Kjell opplagde, og så går an, og kaffor ska an kje det. Han har to goe, stødige bein, og det e sikkert lenge te middag.

Då an kom fram te den store markå, va an Kjell trøtte. Det hadde gått litt i baddel med veien for an. Desuden hadd `an lekt amerikabåd med ein fjøla-

bede så låg ualmindeligt lageligt te i ein sølepytt han kom øve. Der e ingen så veid koss det tar på kreftene å seila fram og tebagers øve Atlanteren i alslags ver med ein fjølabede fodle av småsteinpassassjerar.

Han hadde best lyst te sedda seg ner å kvila, men så var der så møje fine gule blomster på den store markå, at an syntes an måtte plokke ein svere bukett, før någen kom og sa at det var forbudt.

Han krøyb framøve på kneå og plokte ein blomst her og ein blomst der.

Det tog si ti, for han ville bare ha de aller aller styste.

– Du plokke hestablomster du?

Det kvakk i an Kjell. Den store maen va komt så stillt at an ikje hadde hørt`an. Han reiste seg fort. Blomstene holdt an fast i den eine neven.

– Du treng`ikje vera redde, sa maen. – Det e kje mine blomster.

Han Kjell såg letta ud. – E kje markå heller di? spørt`an.

Eg bler aldrig rektigt sikker på det. Maen smilte – men eg bur nå her. Det e kje så lide bare det.

Han Kjell fandt tiå inne te sedda seg. Maen satte seg med siå av an.

– Hvis du bur her, sa an Kjell, – så må jo blomstene vera dine.

Det e sikkert så lås det.

– Heilt sikkert? Maen la armen rondt skuldrene te an Kjell. – E du heilt sikker på det?

– Skråsikker, sa an Kjell. – Hjemma hos oss har me ein hage, og der eig`u mor kver bidige blomst.

– Mor di eige kanskje deg og? Maen ga Kjell ein liden klemm.

– Kem andre sko eiga meg?

Han Kjell såg på maen med store auer. Ein sån skrekkeligt domme mann hadd`an aldrigt troffe før.

– Mor di har bare lånt deg.

Han Kjell reiste seg. Dette var altfor naude. Ikje om han ville sidda og hørra på det. – Mor mi eige meg fra eg spise mornings te eg spise kvelds, sa`an, – og heile veien mens eg såve og, det e så møje du veid det.

Mor di har bare lånt deg, gjentog maen. – og viss du vil veda kem så eige deg, så e det Han så lar blomstene gro på den store markå kor adle har låv te trø.

Då an Kjell kom hjem fekk han fyst skjenn for det han hadde våre så lenge vekke. Ittepå fekk an ein klemm for di fine blomstene an hadde plokt, men då an forsøkte å forklara morå at`u verken eigte den snauklipte plenen eller di fine bedå, ja ikje ein gång den trøtte litle gutten sin, blei`u irriterte og sjysst`an i seng. Der får vera måde på barneprat.

Denne historien finner du i boken «Sokkaseg og hjertelag», side 74 og i den siste boken, AJAX DEN STORE på side 89.

En såmann i Egypt Anafora. En oase av et retreatsted, skapt av den driftige koptiske biskop Thomas.

Avkjørselen ligger anonymt langs motorveien noen mils kjøring fra Kairo. Et paradis, gjenskapt ikke så langt unna den opprinnelige Edens hage. Et sted for stillhet, lys, varme, runde former. Et sted langt borte fra alt – ­mettet med ­nærvær. Gudsnærvær. Et sted der det er mulig å finne helsebot for en sliten vestlig sjel.

Et «tynt» sted, der hinnen mellom himmel og jord er mer gjennomskinnelig enn ellers.

På såmannssøndagen leser vi fortellingen om såmannen som gikk ut og sådde. Noe falt langs veien og noe på steingrunn og noe i god jord,som vokste opp og bar rik frukt.

Etter et besøk i en fremmed verden og et møte med en eksotisk og fremmedartet kirke – så sitter en igjen med sterke inntrykk. Inntrykk av en levende kirke med et sterkt og ­sentralt Jesusvitnesbyrd. En kirke som skriver sin ­historie helt tilbake til apostelen Markus.

Han var den første såmannen i Egypt.

Nå har personer som biskop Thomas tatt over såmannsarbeidet.

Denne lille mannen i sin svarte kjortel og svart hodeplagg.

Mannen med de ­lysende øynene og med en personlighet som ingen ­forblir uberørt av. En moderne ørkenfader, som Guds lys får skinne gjennom.

Hva denne mannen og hans medarbeidere har bygget opp, både på Anafora og andre ­steder, er mektig imponerende i et land hvor det er tøft å være kristen.

Det beviser at det ordet som blir sådd, ­Gudsordet, er levende og virkekraftig. Det vender ikke tomt tilbake når det såes i god jord, slik som det står beskrevet i Lukas 8, 4-15.

Håkon Borgenvik, sokneprest i Holum.

ab 9

Andante Du verden som årene går når man pensjonist-tilværelsen når Dagene flyr av sted, man skal være i form for å følge med.

Det står stadig å lese i avisers telegrammer, “millioner av mennesker i sorg-nød og jamme”.

Små barn leker basar med en enkel plakat – “Redd barna – de har ikke mat” Her i vårt barndoms lykkeland mor Norge forsøker å holde stand.

Vi følger med i dagens strid som rydder plass for den nye tid.

Barn og barnebarn stresser av sted – vår nye tid er tilpasset det.

Der hentes og bringes avtales og ringes alt er annerledes enn før Selv turene er annerledes enn før, føles ofte litt lenger – kanskje det er “mer” mosjon man trenger.

Det hilses og prates med venner og kjente, og formen er ofte bedre enn man skulle forvente.

Vel, det hender at stegene blir tunge, men førsteretten her tilfaller de unge.

Utrolig hva man kan oppnå for å gjenvinne sin førlighet – Etter operasjoner og alskens elendighet.

Det er vår – du kjenner som et kjærtegn, solen varmer mot ditt kinn.

Alt som slumret bak nattekulden står ungt og levende fra av mulden.

I bjerkelier og blåveisbakker står vårens blomster på ny og flammer Blant løv og bar og bjerkestammer vi plukker en duftene vårbukett.

Agnes E. Helgø

10

Misjonærsønnen Bertram Jensenius, hans familie og «Misjonsbarna på Korsteig.»

Av: Reidar Frafjord

I 1972 utkom det en roman på Dreyer forlag i Oslo, skrevet av Bertram Jensenius, redaktør av den norske avisen Vinland i Usa. I boka “Misjonærens sønn” hører vi om misjonærsønnen Josef fra fødselen av og til han som 9-åring blir sendt til Stavanger og Solbakken, Det Norske Misjonsselskaps barnehjem – med verdenshav og kontinenter mellom foreldrene og han selv.

Jensenius var selv misjonærsønn på Madagaskar, og det er fra denne kanten av verden han presenterer stoffet i romanen. Minner fra forfatterens tidligste barndom hadde festet seg godt i hans sinn.

Vi hører om livet på misjonsstasjonen og får kjennskap til hedenskap og kristendom, slik gutten opplevde denne spenningen. Han opphøyer heller ikke misjonærene som har et vanskelig og oppofrende kall, men får fram at de strir med samme problemer som andre mennesker, kanskje særlig som foreldre.

Konfliktene er fokusert, og det kommer fram at Josef helt fra han er liten, er et problembarn for sine nærmeste.

Det følgende året kom den fengslende fortsettelsen “Misjons­barna på Korsteig”.

Der følger vi lille Josef i hans opphold på barnehjemmet Solbakken, som i skildringen blir kalt Korsteig.

Også denne boka virker ekte og selvopplevd. Josef er fremdeles det ømhetsvare barnet som ankommer morens hjemby for å gå på norsk skole.

Oppholdet på barnehjemmet blir imidlertid en katastrofe for ham, ettersom han blir offer for en banal konflikt mellom bestyrerinnen “fru Buting” og Josefs mor, en uenighet som ligger mange år tilbake i tiden.

Tilgivelsens nådegave var aldri blitt bestyrerinnen til del, og et hovedtema i romanen blir derfor den småborgerlige og sneversynte pietismens barbariske angrep mot et uskyldig barn som stadig blir utsatt for et snerpet fruentimmers sadistiske innfall.

Bertram Jensenius gir en både realistisk og psykologisk skildring av bestyrerparets utilstrekkelige kvalifikasjoner. Det som virker rystende i romanen, er at kristne mennesker uten noen

skrupler er i stand til å forsvare en straffende “kjærlighet” under henvisning til skriftens ord om tukt og soning.

Samtidig stiller forfatteren seg sterkt kritisk til atskillelse foreldre/barn i misjonærsituasjonen. Selvsagt må vi være klar over at det er en roman vi har med å gjøre, og at forfatteren gjør bruk av sin dikteriske frihet når det gjelder hendelser og persongalleri, og at navnene er fingerte. Likevel er noen betegnelser lette å gjennomskue for Stavangerfolk.

Bertram Jensenius tilkjennegir et inngående kjennskap til lokalsamfunnet i Stavanger i årene før den første verdenskrig. Valbergtårnet er Stavangers brannvakt. Kusken som frakter ungene fra kaia og opp til barnehjemmet, heter Svela.

Vi hører om lange spaserturer om søndagene – til Vistehulen og til Randaberg der de fikk komme opp i fyrtårnet, og til Byhaugen, der de drakk av den berømte kilden med verdens beste vann!

På en sjøtur med “Fjordbuen” passerer de øyene Tjuholmen og Plentingen, runder Kjerringholmen og legger til ved Fiskepiren.

11

Betram Jensenius på Madagaskar før han som niåring ble sendt til ­Solbakken, misjonens barnehjem i Stavanger.

Jensenius nevner også et åttekantet lysthus på haugen ved gårdsplassen på Solbakken.

Dette ligger der den dag i dag.

Og når bestyreren tar sin regelmessige spasertur nedover Stokkaveien til Løkkeveien for å få sin daglige mosjon, har han sin “svarte, bredbremmete hatt plantet på hodet, og svart kep over skulderen på kiellandsk vis, enten solen skinner eller det regner”.

Etter flere måneder på Korsteig begynner Josef i andre klasse på Solvang skole, der han blir sterkt knyttet til “en ung, blendvakker lærerinde”.

Hver dag etter skoleslutt var det slåsskamper på Kiellandsmarken. Heller ikke om søndagene slapp han unna: “På vei til søndagsskolen måtte de gjennom Tomsehagen, og her bodde det en bande med gutter som stundom ikke ville slippe Korsteig-flokken forbi før de hadde slåss”.

12

Hvem var så Bertram Jensenius som har gitt oss disse skildringene av misjonærene og deres barn? Han ble født på Madagaskar den 24. februar i 1898. Den 23.februar 1907 kom han til Solbakken, og sammen med søsknene Marie Sofie, Synnøve og Olaf Normann avsluttet han sitt opphold der den 20. mai i 1911.

Faren, Ole Jensenius fra Steigen i Nordland, var den yngste av ni søsken. Han kom bort på sjøen 14 dager før Ole ble født.

Ole fikk kun 9 ukers skolegang i året til han ble konfirmert. Så begynte han å ro fiske på Lofothavet, og dette holdt han på med i tre år. Hele tiden bar han på en hemmelig drøm om å bli misjonær.

Knapt 18 år gammel dro han til Stavanger og lot seg prøve i norsk og regning for å komme inn på Misjonsskolen. Dette gikk greit, og han ble tatt opp på skolens 6. kull, og ­avsluttet

utdannelsen våren 1892. Den 13.juli ble han ordinert til tjeneste av biskop Heuch, og allerede en måned etter var han på plass på Madagaskar.

Under studietiden i ­Stavanger var han blitt forlovet med Bertha Johanna Nielsen, datter av Berthe Johannesdatter og repslager Elling Nielsen, som bodde i Skræddersmuget 10. Berthe opptrer for øvrig som “fru Risbakken” i boken hans. Hun snakket “akkurat som hans mor: det bløde, yndige melodiske Stavangermålet”.Bertha og Ole ble gift i Tamatave på Madagaskar i 1894 og fikk 9 barn, hvorav 3 døde ganske små på misjonsmarken.

Bertha J. døde i Stavanger i 1935, og Ole samme sted i 1940. De hviler begge på Lagård gravlund.

Redaktør Stein Gauslaa var i Chicago høsten 1973 og intervjuet da Bertram Jensenius.

Dette intervjuet ble trykket i Rogalands avis i september 1974. Selv om Bertram hadde oppholdt seg i utlandet i ca.

50 år, snakket han i vei på stavangersk. Om bøkene sa han at de på mange måter var selvbiografiske, og at han på Solbakken lærte mye om alle slags mennesker. Vertskapet var som tatt rett ut av en Dickens-roman, og ungene var av alle slag: smiskere, øyen­ tjenere og gutter som yppet til strid. Han hadde ønsket å ­skildre et barnehjem som var litt utenom det vanlige.

I intervjuet hevdet han også at det ble galt når misjonærkallet

gikk ut over barna. Å bli skilt fra foreldre og sendt til Norge for å gå på skole, ble en stor belastning for mange misjonærbarn. Når så også forholdene på barnehjemmet bød på mer tukt enn kjærlighet som i hans eget tilfelle, kom det til å sette dype spor i hans sinn.

Han anså seg på sett og vis “ofret” på misjonens alter.

Under ungdomstiden i Stavanger hadde han ikke lett for å slå seg til ro. Han lengtet ut.

På sine mange turer til byens brygger kom han i kontakt med karene fra seilskutetiden som snakket om storseil, passat og monsun, og om pikene i Hamburg og Rio. Han begynte riktignok på Kongsgård, og en periode var han redaktør for gymnasiesamfunnets blad Brage. Men da han strøk til eksamen, pak-

ket han skipssekken og havnet for en tid i Frankrike. Der ble han messegutt på et seilskip og gikk i land i USA i 1924.

Ifølge hans niese Solveig Jensenius; kom han ulovlig inn i landet ved at han gikk over grensen på isen ved Niagarafossen.

Langt om lenge ble det orden på papirene hans, og han utdannet seg til malermester.

Etter hvert ble det mer og mer skrivevirksomhet som opptok ham, og han ble redaktør av Vinland, som da var den ­eneste norske avisen i USA. I Amerika ble Bertram Jensenius gift med en finsk dame.

De fikk to piker. Den yngste, Vera, kom tidlig til Norge og ble boende her. Hun er i besittelse av et brev faren skrev til sine foreldre mens de var på

Madagaskar. I brevet lover han å være snill, tydeligvis et brev han var blitt tvunget til å skrive etter at foreldrene hadde skjent på ham i et brev fra misjonsmarken. Senere ble Bertram skilt og gift på ny.

Ekteskapet var barnløst.

Solveig Jensenius`mor Camilla hadde god kontakt med sin bror, og Solveig fikk hilse på sin onkel da han var på besøk i Stavanger i 1963.

Bertram hadde planer om å flytte tilbake til Norge og bo hos sin søster Camilla, men slik gikk det ikke. Den 18. februar 1976, samme år som han hadde planlagt sin retur til moderlandet, la misjonær­sønnen, redaktøren og ­forfatteren ned pennen sin for godt.

Stavangeruttrykk med “forklaring” Uttrykket:

Ommanidom Forklaring: I den tiden da det i Stavanger domkirke ikke var varmeovner, var naturlig nok disse heller ikke inntegnet fra “arkitektens” side.

Ovnene som etter hvert var nødvendige ble derfor satt inn uten tanke for om de passet til interiøret for øvrig. Hovedsaken var at menigheten ikke skulle fryse under messene/gudstjenestene. Ovnene ble ­derfor ­plassert uten noen gjennomtenkt plan og

passet på ingen måte inn verken i den romanske stilen i kirkeskipet og ennda mindre i korets gotiske stil. Det hele virket rotet, lite stilfullt og lite gjennomtenkt.

Det ble da et begrep, at når noe virket rotet og ukoselig, så sa man at det var plassert “ommanidom”, utledet av en henvisning til “Ommane i domkirken”. halling 13

Fra kontreadmiral til pensjonist Halvor Ingebrethsen i samtale med Bjørn Bruland

De fleste av oss forbinder vel navn og tittel med den gang Bjørn Bruland var sjef i Madlaleiren. Han er født 13. oktober 1926 på Rjukan. Ble pensjonert 13. oktober 1986 fra en allsidig tjeneste i Den Norske Marine. Bosatte seg deretter i Trondheim. Deretter gikk han inn i pensjonisttilværelsen med usedvanlig entusiasme. Og det er noe av hans engasjement i denne tilværelsen vi har bedt ham fortelle litt om fra denne tiden. En tid han finner uhyre meningsfull, utfordrende og interessant med utallige tillitsverv og oppgaver. Og det er fra denne tiden vi har bedt ham si litt om det han har vært opptatt av. Samtidig har vi oppdaget at han har usedvanlige anlegg som dikter. Han har eksempelvis beskrevet pensjonstiden og nedfelt denne i et “epos” som han, inntil vi traff ham, kun hadde dette “i hue”, som han selv uttrykte det. For at vi skulle kunne gjengi det her, måtte han derfor skrive det ned. Det er altså første gang dette gjengis skriftlig.

Men, – dette vil vi gjemme til slutt i denne samtalen. Og vi vet leserne har noe å glede seg til. Men les først denne

14

korte samtalen vi fikk med ham, og vent med å “tjuvlese” diktet som han har kalt – ­“Pensjonisten”. Bruland skrev det for en del år siden, som en motvekt til den “hets” de eldre den gang ble utsatt for.

Kontreadmiral og sjef i Madlaleiren Bruland har mye på hjertet.

De fleste av oss kjenner ham vel best fra tiden han bodde her, som sjef i Madlaleiren.

Og det faller derfor naturlig å spørre ham om han har noen synspunkter på det som nå ser ut til å skje; at Madlaleiren vil bli nedlagt?

- Ja, det skal være visst at jeg har, svarer han svært ­engasjert.

- Jeg slutter meg til alle som ser på en nedleggelse av Madlaleiren som en uforståelig tragedie. Forsvaret har brukt denne leiren siden 1871, poengterer han.

- Marinen har holdt sine rekruttskoler der siden 1952.

Leiren er gjennom årene blitt påkostet hundrevis av millioner kroner og fremstår i dag som en topp moderne leir godt egnet til sitt formål. Gjennom alle år har det vært et særdeles godt forhold mellom

Madlaleiren og Stavanger by. Dette gode forhold har bidratt til å styrke forsvarsviljen i distriktet. Å legge ned den velutbygde, tradisjonsrike Madlaleiren, for så å bruke nye, hundrevis av millioner til å bygge en ny leir i -----, Bergensdistriktet, ser jeg som sløseri med våre skattepenger og en manglende forståelse og respekt for tradisjoner og sterke lokale interesser. Jeg håper inderlig at Forsvarsdepartementet tar til fornuft og gjør om sitt meningsløse vedtak, “tordner” den tidligere Madlaleirsjefen, som av alle sine tjenester for land og folk, også har vært statssekretær, nettopp i ------ Forsvars­ departementet.

Pensjonert og bosatt i Trondheim Bjørn Bruland ble pensjonert 13. oktober 1986 fra sin tjeneste i Marinen og bosatte seg deretter i Trondheim. Vi ­kjenner til deler av hans mangfoldige militære ­karriere, men vet at han også som pensjonist får utløp for mange andre interesser. Og det er fra denne del av hans liv vi ber ham om å fortelle litt om det han har engasjerte seg i?

- Det første jeg brant for, var det store arbeidet som Norges Røde Kors nedlegger. Jeg var president der i 6 år, fra 1986. Deretter ble jeg leder for Nordic United World College og medlem av styret i den verdensomfattende organisasjonen United World College. Presidenten her var ingen ringere enn Nelson Mandela. Det var fantastisk å oppleve ham i et slikt samarbeidsforum. Jeg var også

styreleder ved innsamlingen av midler og bygging av Red Cross Nordic United World College i Fjaler i Sunnfjord.

Deretter var jeg aktivt med i forskjellige organisasjoner i Trondheim, bl.a. i «Nei til atomvåpen», Trondheim sjømannsforening og Forsvarets pensjonistforening der.

Røde Kors fortsatt en hjertesak Men Røde Kors sto ham fremdeles veldig nært.

Han forteller fra sin tid som leder av organisasjonens avdeling i Trondheim. Han ble også med i styret for Prima.

En organisasjon for sysselsetting av psykisk funksjonshemmede.

Senere gikk han inn i aktivt virke som leder av Trondheim kirkelige ­fellesråd, leder av Ilen menighets sykehjem og leder av «Ilen kirkes venner». - Dette var en organisasjon som arbeidet for en forbedring av Ilen kirke og dens tilhørende gravlund.

Dette er bare noe av det vi vet han har brukt pensjonisttiden til.

Bruland men noen av stokkene han skjærer, fra Men han har ­pilgrims – til spaser. Foto: Halvor Ingebrethsen.

ennå flere interesser og evner: Treskjærer - Vi vet at du også har en lidenskap som treskjærer!

- Ja! Og det både har jeg hatt og fortsatt har stor glede av, sier han og forteller: -Jeg har begynt å lage bl.a. pilgrimsstaver. Det er jo nå så aktuelt å foreta pilgrimsreiser, både her i Norge og i utlandet.

Og da kan det jo være godt å ha en ”ekte” pilgrimsstav å støtte seg til. Jeg smir gjerne også spasèrstokker og fantasifulle figurer av trær og røtter. Og som den generøse mann han er, gir han disse tingene bort og lodder dem ut til inntekt for kirken ved salg på husflidmesser.

Trives i Stavanger Bjørn Bruland ser ut til å trives i Stavanger. Han bor i en leilighet på Tjensvoll.

Kanskje trivselen også kommer av at Madlaleiren ligger i gåavstand derfra. Han flyttet til Stavanger igjen 1. april 2008. Det virker ikke som om datoen har skremt ham, eller hatt noe å si siden han fortsatt bor og trives her i byen. Her har han en datter, barnebarn og oldebarn. – Her i byen bodde jeg jo også tidlig på 70 tallet, da jeg var sjef i Madlaleiren, minner han oss på. Og så slutter han av med å si det han alltid bruker å avslutte sine facinerende foredrag og kåserier med: - Jeg stortrives i Stavanger: Verdens beste by, i verdens beste land!! Takk for meg!

15

Så over til diktet han tidligere bare hadde “i hue”, men som nå er kommet på trykk:

Pensjonisten Vi pensjonister beskyldes ofte for å være både triste og grå.

Folk er forvirret og kan ikke forstå at i hjerte og sinn er vi akkurat som før og at ungdommens gnist gløder helt til vi dør.

Vi er ikke rike, men greier oss vel på ordninger vi har opparbeidet selv.

Vi kjenner vår plass og skal forsvare den godt mot alle som mener at vi har det for flott!

Vi skal føre vår kamp med humør og med gnist slik det sømmer seg for en alminnelig pensjonist.

Og hvem den alminnelige pensjonisten er skal jeg fortelle litt mer om her: Du kan se dem på byen helst mellom klokken elleve og to.

Han har hatt eller lue, slips, press i buksa og blankpussa sko.

Han bærer ryggen så rett han kan. Han var jo en gang en stilig mann!

Hun er også pen i klærne med hatt og veske,

16

og skjørtekant sømmelig nedenfor knærne.

Bak de fine rynkene synes det godt at også hun en gang var feiende flott og smilte og danset fra morgen til kveld.

Men minnene om det, har hun gjemt godt hos seg selv!

De går arm i arm eller leier hverandre.

Det er hun som bestemmer farten og hvor de skal vandre Både Rema og Rimi ligger i hennes rute og hun handler, – og handler – og handler, – mens han venter ute.

Han sier han får feber og fryktelig smerte i hele kroppen, men mest i hjerte hvis han skal være med inn og handle kolonial.

Han påstår han blir splitter pine og sprøyte gal!

Men siden når de kommer til en jernvare­handel, da viser han en helt annen vandel.

Da smetter han inn som et olja lyn og er sprekeste gutten i hele by`n !

Så får de lyst på en kopp kaffe og noe som smaker.

Han sier forsiktig at han vet om en baker hvor de kan kjøpe noen varme boller og ta med hjem.

Du får tre-fire stykker for bare kroner fem.

Men hun er ikke det minste interessert i det.

Hun vet om et trivelig og hyggelig sted.

Og så tauer hun ham med seg inn på kafè Pensjonisten.

Men da har han fullstendig mistet gnisten.

Han er så redd for at pengene ikke skal rekke.

Det er så mye den vesle pensjonen skal dekke.

Barna må ha ny båt og ny bil for å kunne leve og de stakkars barnebarna må ha nye mobil­telefoner med innebygget teve!

Det ender med at han kjøper en krøllete vaffel, men hun velger noe som må spises med kniv og gaffel.

Hun smiler og vinker til folk hun kjenner og prater i vei med gamle venner.

Men han er ikke interessert i

r

r

skravling og slikt.

Han har mer enn nok med sin egen gikt.

Og han er både sur og nedfor da de omsider kommer hjem.

Men hun er oppglødd og gir ham en klem.

Hun har vært på byen, fått handle, vært på kafè.

Møtt venner og opplevd livet på nytt.

Mens han har brukt penger og føler seg snytt.

Og han gir seg selv et løfte, som han snart vil glemme: At neste gang skal han jammen bli hjemme!

Så spiser de middag og tar seg en lur, men våkner i tide for Dagsrevy og Glamour.

De prater litt sammen om vær og vind.

Det vil si, det er hun som prater, han sier nesten ingen ting.

Hun påstår at han er blitt både senil og dau.

Til det svarer han at det er hun som bræker verre enn en sau!

Hun slår på varmen i senga litt tidlig på kvelden.

Hun vil så gjerne ha det litt varmt under fellen.

r r

Så sovner de inn med et fredelig smil.

Og snorker så det durer flerfoldige mil!

Disse to er ikke spesielt banale.

Og de er slettes ikke særlig originale.

Men de skiller seg ut fra andre “ister”: Fra ateister, kommunister og kapitalister.

De er to helt alminnelige pensjonister.

Men det var de som bygget opp landet vårt.

Og de latet seg ikke, men arbeidet hårdt.

Snekret det sammen med nøysomhet og slit.

Murte det opp, bit for bit!

De var trøtte, må vite, da det endelig ble kveld og de tok med sin arbeidsplass et siste farvel.

Men da var fattige Norge blitt verdens rikeste land takket være deres innsats, hand i hand.

Og for denne fantastiske prestasjon fortjener de takk fra en hel nasjon.

Men takken behøver ikke være så stor.

Vi pensjonister forventer ingen gaver, ingen store, bevingede ord.

Men en klapp på skulderen, en liten henvendelse i ny og ne vil glede en gammel pensjonist, – gi følelsen av å være med!

Og de som vil skyve oss brutalt til side bør tenke seg om i tide!

Vel er vi stille, ja nesten stumme.

Men det betyr ikke at vi er dumme!

En sovende bjørn kan være litt sen i starten.

Men du skal passe deg litt når den får opp farten!

Vi er mange hundre tusen og hvis vi slår oss sammen, er det vi som vil bestemme både innhold og rammen.

Og vi vil slå ring rundt hver kvinne og mann som brukte sine liv til å bygge vårt land.

r r 17

18

17. mai i 1960-åreme hvor Bjørn Bruland var sjef i Madlaleiren. Legg merke til folkehavet som understreker Brulands ærfaring med den nære tilknytningen Stavanger, og da især Madla bydel.

19

p

p

På streiftog i Østen

pp

Maca0

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

p

p

p p

Med utgangspunkt i Hong Kong er det en enkel sak å foreta en rundtur til de mange og spennende områdene i Østen. Grenseovergangen til Kina er nær, men det fins også andre reisemål som lar seg gjennomføre på en dag.

La oss starte med en dagstur til MACAO, den portugisiske kolonien som nå er inn­lemmet i Kina, i likhet med Hong Kong.

Macao ligger på en halvøy i det sørlige Kina ved Perleelvas utløp, ca. 60 km sørvest for Hong Kong Byen ble i 442 år styrt av ­Portugal, og er den eldste europeiske kolonien i Østasia.

Portugiserne kom til Macaohalvøya i første halvdel av 1500-tallet og etablerte en permanent portugisisk handelsstasjon der i 1557.

Grunnen til at kinesiske myndigheter tillot dette, var visstnok fordi portugiserne var i stand til å bekjempe sjørøveriet utenfor kysten!

I 1887 undertegnet ­Portugal og Kina en avtale, der Kina gir portugiserne retten til «evig okkupasjon og regjering av Macao», men etter

20

ytterligere forhandlinger i 1987 ble det bestemt at Macao skulle innlemmes i Kina fra 20.desember 1999. Status ble den samme som for Hong Kong, med et selvstyre som skal vare i ytterligere 50 år, og med en guvernør som høyeste administrative leder.

«The border gate», grenseporten mot Kina.

Dette har sett ut til å fungere bra, både i vi fikk en begivenhetsrik dag.

Hong Kong og i Macao.

Eva Mollekleiv møtte oss ved båten og kjørte oss til et Fra Hong Kong tar den behaslumområde som var under gelige jetfoilen oss over sanering. Myndighetene ville til Macao på en time, og i ha slummen fjernet, og i den havna blir vi møtt med et anledning hadde de byg­imponerende fonteneanlegg. get noen høyblokker i nærDet ­ligger midt ute i vannet heten, der folk kunne ­flytte og består av 292 vannsøyinn. Likevel var det mange ler, hvorav den høyeste når som trosset bulldozerene og 70 meter opp i været. Fonteklamret seg fast til de skrønen er opplyst av spotlight i pelige skurene sine. Templet mange farger, av og til i følge stod fortsatt og hadde jevnmed musikk. lig besøk, mens den lutherske kirken lå som på en øde øy Vi var invitert av sambandsmiog ventet på sin skjebne. Der sjonærene Mollekleiv, Hå­land hadde det bl.a. vært en blomog Fiskum, som sørget for at strende barnehage, men nå var

Tempelet i slummen, med høyblokkene i bakgrunnen.

En etterlatt brudekjole.

lokalene tomme, med søppel og ødelagte leker strødd utover golvene.

Vi ruslet litt rundt i ruinene og betraktet ødeleggelsene.

Esker med rester av «Mc. Donaldmåltider» lå slengt omkring, et eldorado for rotter og andre skadedyr. Et sted fant vi til og med en forlatt brudekjole som sikkert hadde vært fin, hvit silke overbrodert med glitrende paljetter.

Et patetisk syn!

var kledd med netting, slik at ungdommen kunne ha et sted å oppholde seg.

Utenfor kirkedøra var det en utstilling med røkelseskar og offerpinner. Den tilhørte riktignok ikke kirken, men familien som bodde i naboleiligheten!

Fra slummen bar det videre mot «The border gate», grenseposten mot Kina, med både kinesiske og portugisiske flagg og dekorert med store mosaikkbilder med motiver fra Macao.

Da vi stod på torget og så oss om, var det som å befinne seg i Portugal. Husene var alle oppført i portugisisk byggestil, og med sine 22 historiske minnesmerker har sentrum av Macao fått plass på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv.

Derfra kjørte vi til borgen med en fantastisk utsikt til alle kanter. På vei ned var vi innom den angelikanske kirken med den gamle kirkegården, der pionermisjonæren Robert Morrison ligger begravet.

Et besøk i den nye kirken hørte også med, den som skulle erstatte kirken i slummen. «Kirken» befant seg i en boligblokk. Veggene ­mellom rommene i leiligheten var fjernet, og verandaen utenfor

Fra «klappstolkirken» som den kalles, tok vi buss til ­sentrum for å se oss litt om på egenhånd.

Hovedinntektskilden i Macao er turisme, og trekkplasteret er de mange og store kasinoene. Selvsagt kunne vi ikke forlate Macao uten å ha avlagt besøk på et av dem.

Macao er eneste sted i Kina der kasinoer og andre former for pengespill er tillatt, og mange nye «mega-kasinoer» er blitt bygget, kombinert med luksushoteller. Byen har blitt

verdens «kasinohovedstad» og overgår selv Las Vegas som senter for pengespill.

Vi tok sikte på et av de største kasinoene i hotell Lisboa, der en uniformert vakt slapp oss inn, men riktignok bare til de ytre gemakker der småspillerne holder til. De virkelig store spillene finner sted i andre og strengt bevoktede saler.

Selv om det var tidlig på ettermiddagen, var det tett med folk av begge kjønn rundt bordene. Ved ukeslutt strømmer det på med kinesere fra Hong Kong, og her blir de sittende og spille natta igjennom.

Spillegalskapen har tatt mange menneskeliv. Det hender ikke så rent sjelden at folk ruinerer både seg selv og familien ved spillebordene, og det resulterer ofte i selvmord og store tragedier.

Etter et slikt besøk var det godt å finne veien tilbake til våre venner, der vi avsluttet dagen med et deilig måltid før hydrofoilen tok oss tilbake til Hong Kong. Siden gjenstod det bare å fordøye alt det vi hadde sett og opplevd i løpet av en eneste dag i Macao.

p 21

Frivillighet Tekst: Gerd Borgenvik

FRIVILLIGHET NORGE ble stiftet i 2005, og dermed er også frivilligheten blitt organisert!

I vedtektene står det bl.a. at hensikten er å skaffe bedre rammevilkår for det arbeidet frivillige organisasjoner ­utfører, og dermed skape økt forståelse for den store, ­viktige innsatsen disse organisasjonene representerer. En av oppgavene som det arbeides med, er

momssystemet. Det viser seg nemlig, trass i fagre løfter ved siste valg, at mange frivillige lag og foreninger fortsatt må betale moms på gratisarbeid!

I Stavanger er det flere frivillighetssentraler som engasjerer seg i mange slags tjenester, som hjelp til utkjøring av mat, hagestell, besøkstjeneste, ­natteravnvirksomhet, kursvirksomhet, fri rettshjelp m.m.

I forrige nummer av Mortepumpen kunne vi lese om Frivilligsentralen på Hinna og alle de aktivitetene som foregår der, takket være ildsjeler som stiller sine ferdigheter til rådighet for andre.

I Sandnes deles det hvert år ut en frivillighetspokal, og i fjor kom det inn forslag på hele 26 personer som hadde utført en frivillig innsats for barn, unge eller eldre.

Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet en oversikt over hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør her i landet.

Idrett og sosiale lag og foreninger ­topper lista med 25000 ulønnede årsverk, og innen tros- og livssynsorganisasjoner er tallet 7000.

På landsbasis har Statistisk Sentralbyrå kommet fram til et samlet tall på omlag 113000 frivillige årsverk!

Glade speidere!

22

Undersøkelsen viser at 58 % av Norges

befolkning er engasjert i frivillig arbeid i løpet av et år. I følge en rapport fra 2004 kan ingen andre sammenliknbare land legge fram et liknende resultat.

Ganske imponerende! Det viser at penger slett ikke er alt. Fortsatt fins det mennesker som er villige til å bruke tid og krefter uten å vente å få noe tilbake.

Det er vel og bra at fokus settes på frivilligheten, at den synliggjøres og belønnes, men hva med all den usynlige innsatsen? Den det ikke snakkes om og aller minst av hjelperne selv.

Bare som et eksempel på frivillig virksomhet i menighetssammenheng presenterer jeg her en oversikt fra Kampen kirke i Stavanger: Diakonatet med 5–6 frivillige.

De arrangerer sosiale samvær som hyggetreff, lørdagskaffe, påske- og julelunsjer, samt tilbud om skyss til og fra arrangementene.

Kirken driver et aktivt speiderarbeid med 18 speiderledere. De har møter hver uke, samt leirer og turer.

Der er 40 bladbærere som bringer menighetsbladet ut til alle dem som tilhører menigheten.

Det fins 40 gudstjenestemedarbeidere som kirketjenere, klokkere, kirkekaffekokere, kirkeverter, og det er 10

Lørdagskaffe i Kampen kirke.

kakebakere som sørger for at ­fryseboksen aldri er tom.

I tillegg kommer medlemmer i menighetståd og utvalg, ca.

20 til sammen.

Tar vi en titt på menighetskalenderen, er det aktiviteter og møter for alle aldersgrupper hele uka igjennom. ­Leksehjelp er en av dem, og treff for mødre og småbarn.

Alt dette blir drevet av slike som aldri får navnet sitt i avisen, og som heller ikke ønsker det.

La meg ta «Gudrun» som et eksempel. Hun har vært formann i menighetsrådet, samt mangeårig leder for misjonsforening og diakonat.

Det er særlig eldre, ensomme og syke som har stått hennes hjerte nær, og tidligere var hun stadig å se i nabolaget med en tohjuling som fremkomstmiddel. Noe reise­

budsjett fantes ikke.

Sykkelen parkerte hun først da hun hadde passert 80 år, men fortsatt er hun å se med rullator på vei til en eller annen som hun vet gjerne vil ha besøk. Nå er hun enke, men i en alder av 87 år er hun aktiv i menigheten og hjelper til så langt kreftene rekker.

Gudrun har hatt og har fortsatt et rikt liv fordi hun gjennom livet har fått erfare at «den største glede en kan ha, det er å gjøre andre gla´.» For Gudrun er dette en selvfølge, og etter hennes egen oppfatning ingenting å rose seg av.

Det er fint at det settes fokus på frivilligheten, men den må aldri bli så organisert at vi glemmer de mange usynlige som bruker seg selv for å gjøre tilværelsen litt lettere for andre. Takk til alle «gudruner» som er med på å skape et varmere samfunn. Vi trenger dem!

f 23

Også i dette nummeret, og kanskje også i de to siste nummerne i året, vil vi ta for oss en del visdomsord som kan gi oss litt å tenke på. Mange av oss strever sikkert med ulike sider av livet. Og kanskje for Mortepumpens målgruppe er det vel ikke unaturlig at vi er litt opptatt av den «aldringsprosessen» vi hver på vår måte registrerer. Mange kjente og ukjente personer har gitt mange gode råd innenfor de fleste områder og vi vil i denne utgaven gjerne presentere noen av dem.

Det er vel heller ikke unaturlig at disse sitatene er hentet innenfor temaene «Alder, aldring og alderdom». Om vi ikke kan anerkjenne alle disse som «visdomsord», skulle vi kunne tro at de fleste av oss kan nikke gjenkjennende til i alle fall til noen av dem, altså………

• Å vite hvordan man skal eldes, er den høyeste visdom og en av de aller vanskeligste sidene ved livskunsten. (Henri Frèderic Amiel (1821–81- fransk forfatter og filosof.)

• Den eneste måten å leve lenger på, er å eldes.

(Daniel Francois Esprit Auber (1782–1871fransk komponist).

• Mennesket kommer som en nybegynner til enhver ny livsalder. (Nicolas Sebastian Roch de Chamfort (1741-1794-fransk forfatter) • Å forstå sin alder er å forstå dens gleder. (Winston Churchill (1874-1965-engelsk statsmann og forfatter.)

24

• Man er ung så lenge man kan lære nye vaner og tåle motgang (Marie von Ebner-Eschenbach (1830–1916-østeriks forfatter.)

• Å være sytti år ung, kan noen ganger være atskillig mer oppmuntrende enn å være førti år gammel. (Oliver Wendell Holmes-1809– 1894-amerikansk medisiner og forfatter).

• Du er så ung som din tro, så gammel som du vil, så ung som ditt håp, så gammel som din håpløshet.(Douglas Macarthur (1880–1964-amerikansk general.)

• De gamle tror alt, de middelaldrende, tviler på alt, de unge vet alt.(Oscar Wilde-1854–1800irsk/engelsk forfatter.)

• Le ikke av alderdommen – be om at du selv vil nå den. (Kinesisk ordspråk) • Jeg vil gjerne bli veldig gammel så langsomt som mulig. (Irene Mayer Selznick-1907–1990- amerikansk producer.

• Men alderdom listet seg inn på meg; en dag var jeg falt i hans klør. Han tok meg med til et annet land, og der var jeg ikke som før.

(William Shakespeare-1564–1616, engelsk forfatter.

• Alderdommen er det eneste kjente middel til å leve lenge..(Charles Augustin Sainte-Beuve1804–69-fransk forfatter og kritiker.

• Til slutt våger vi oss på en kanskje vågal observasjon fra Karsten Isachsen igjen. Han spør: - Hva er likheten mellom Jesus og dagens ungdom? Og han svarer selv: - De bor hjemme til de er nærmere 30, og gjør de noe, er det et under. (Redaksjonens anbefaling: Ikke la deres barn lese dette) • Takknemelighet er hjertets hukommelse.

• Dagens turstier er ofte gamle dagers vei ­mellom arbeidsplass og hjem.

• Et menneske fylt av glede, er en preken som alle oppfatter.

• Gud løser først lenker, siden gåter.

• Noen tror på Gud på grunn av kirken og teologien. Men det går også an å tro på Gud på tross av kirken og teologien.

• Det verste er å miste motet før en helt ny dag har begynt.

• For en sunn sjel, er godhet en naturlig ting.

hh

h h Kampen mellom det gode og det onde Leserinnlegg

Jeg sitter og småleser i ­Snorres Kongesaga om Olav den ­hellige og hans møte med Dale-Gudbrand på Hundorp i Gudbrandsdalen. ­Hendelsen mellom disse to var noe “kjent” fra Bibelen, noe ­lignende hadde jeg virkelig lest om. Min nysgjerrighet ble vekket; jeg lette i Det Gamle Testamentet, og jo, «jeg fant jeg fant» sa ­Askeladden, så også jeg!

I tredje Mosebok, kap. 9, v 24 der står: «og det gikk ild ut av Herrens åsyn og ­fortærte brennofret og fettstykkene på altret- og hele folket så dette med frykt og glede.»

Dette skjedde etterat Moses og Aron hadde vært inne i templet og bedt Herren om å vise folket sin nåde.

I 1. Kongebok kap. 18 kommer det frem at mange hadde gitt avkall på Gud og tilba i stedet Baal som den rette gud for dem. Vers 21 trer Elias frem for å fortelle folket at «dersom Herren er Gud, såfølg ham og dersom Baal er det, så følg ham».

Det ble laget i stand to alter

Steinbukk ønskes!

Slåtthaug sykehjem har fått anlagt en flott sansehage til stor nytte og glede for beboerne. For å få satt en ekstra nostalgisk spiss på anlegget

med brennoffer, men ingen fikk tenne på. Hver av partene skulle påkalle sin Gud og gudene skulle gi ild på den enkeltes alter med offergavene. Dette ble man enige om. Baals profeter/prester ba og ba, ingenting hendte!

Elias ba så til sin Gud og vår Gud. Han sa (v. 37–39) «Svar meg Herre, svar meg så dette folket må kjenne at du er Gud og at du må vende deres ­hjerter tilbake til deg». Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofret...»

Og så, mine lesere, la oss høre hva Snorre beretter angående besøket med Dale-Gudbrand og Olav den hellige (Digre) og jeg vil sitere hva der står til dere: «På tingvollen ble Tors statue båret frem. Bøndene satt på den ene siden mens Olav og hans menn satt på motsatt side. Dale-gudbrand står frem og sier: «Hvor er nå din gud, konge? Jeg skulle tro at han ikke holder hake­ skjegget svært høyt i dag. Og jeg synes det ser ut til at dere skryter mindre nå enn ­forrige dagen, både du og denne ­hornete karen som dere ­kaller biskop, og som sitter ved sia ønsker vi oss en steinbukk.

Steinbukken var i gamle dager et viktig og nyttig redskap når ny jord skulle ryddes. En steinbukk i sansehagen vil ­derfor vekke mange minner og gjenkjennende nikk.

av deg. For nå er vår gud kommet, han som rår over alt og han ser på dere med kvasse øyne. Jeg ser nå at dere er fulle av redsel og tør snaut se opp med øynene. La nå ­trollskapen deres falle, og tro på vår gud som har all makt over dere i sin hand.»

Kongen sier nå til Kolbein «Om det hender at de kommer til å se bort fra guden sin mens jeg taler, så slå så hardt du kan med lurken mot guden deres.»

Kongen steg frem og sa: «Du har sagt mangt og mye til oss på morgen. Du synes der er underlig at du ikke ser vår hud, men bare vent til han snart kommer til oss. Du skremmer oss med guden din som er både blind og døv og ikke kommer av flekken uten å må bæres. Se opp nå, se mot øst der kommer vår gud med stort lys!» Da rant sola og alle bønder så opp mot sola. Da slo Kolbein til guden deres så den brast i stykker. Ut derfra løp mus så store som katter.

Alle bøndene sprang vekk i frykt. Etter noen dager lot bøndene seg døpe.

Olaf Walmsnæss

hh

Har du en, eller kjenner du noen som har og vil bli kvitt en steinbukk?

Kontakt Slåtthaug sykehjem v/aktivitør Bente Amundsen.

Tlf.: 51 59 95 31 eller mobil 959 85 397.

h

25

Min mormors kjøkken Tekst: Gustav A. Waage

Min bestemor hadde et enkelt utrustet kjøkken og måtte leve med et rimelig stramt matbudsjett. Men når vi nå i ettertid er samlet til familietreff, kommer samtalen ofte inn på henne og hennes matlaging, hennes raushet, og alle de deilige måltidene som ble skapt fra hennes kjøkken. Min favoritt var fiskekaker laget på kokt salt fisk. De kunne hun servere som en hovedrett eller som en liten tilleggs rett, og de stod ofte på menyen når hun visste jeg kom på besøk.

Hun var en liten, vennlig ­person som likte å ha gjester og som tok godt imot sine, etter hvert mange barnebarn.

Hun gav oss stor frihet. I vår tidlige oppvekst fikk vi romstere høyt og lavt i hennes spennende gamle hus og romslige hage. Men en plass hadde vi en bestemt følelse av at vi skulle holdt oss unna, og det var kjøkkenet. Her likte hun å råde eneveldig. Jeg tror nok det til en viss grad skyltes at hun, selv ovenfor oss barn, følte seg litt beklemt over hvor enkelt hun hadde det. Men hun planla godt og klarte å få mye ut av lite. Var hun i godlag og det var hun som oftest, kunne det høres nynning bak den halv lukket kjøkkendø-

26

ren. Det gikk alltid på den samme sangen “å den vei til Mandalay, det er flyvefiskens vei.......”. Hun elsket den sangen av Kipling. Kanskje var det fordi hun hadde en sønn som seilte på Østen.

Men tilbake til hennes kjøkken. Hva er det som gjør at vi, når familien møtes, alltid før eller senere kommer inn på henne og hennes matlaging?

Det ligger nok i det at hun i tillegg til å lage god mat også klarte å få frem en god stemning og atmosfæren rundt måltidet. Hun dekket med duk, brukte sitt pene gamle dekkeservise, og pyntet bordet med blomster eller noe grønt fra hagen. Til bords kunne vi barn prate så meget vi ville bare vi passet på å ikke snakket med mat i munnen, og var stille under den innledende bordbønnen. Takk gode Gud for de du gav. Gid vi må lære til vår grav, å bruke dine gaver så – at sjelen ei forderves må. Den kom med klar stemme mens vi mumlet med, mest opptatt av maten på fatene. Hun viste oss hvor viktig det var, ikke bare å lage god mat, men også få frem en god stemning rundt bordet, og det var det ofte de mange små tingene som utgjorde. Hun hadde evnen til,

og øye for å skape harmoni i det enkle.

Det jeg lærte gjennom henne var at det er to grunnprinsipper som gjelder når man skal forberede et måltid, enten man gjør det for seg selv eller for å glede gode venner. Maten kan være enkel, men forsøk å få frem grunnstoffenes gode smaksegenskaper og, presenter måltidet slik at den virker tiltrekkende. Dette siste går også på å skape et pent dekket bord. Ikke overdrive, det tiltrekkende ligge ofte i det enkle. Forsøke å få frem en avstemning mot maten man vil presentere. Ved å legge vekt på helheten, smakene, presentasjonen, bordet, skaper vi harmoni, og gir vi næring til både sjel og legemet!

Vi på Eldres Hus vil gjerne sette i gang kurs i matlaging hvor vi søker å få frem helheten. Det vil bli satset på retter som er enkle å fremstille, men velsmakende og kanskje fremstilt på en litt annerledes måte enn hva du er vant til.

Opplegget er at vi skal gjøre alt i fellesskap; dekker bord, lager mat, forrett, hovedrett og dessert – og så nyte måltidet i fellesskap.

Kurset har vi tenkt skal gå over to kvelder og det ­settes opp en meny for hver av kveldene. Du vil finne kurset annonsert lengre bak i ­bladet.

Antall kurs utover høsten vil være avhengig av deltaker interessen. Vi benytter kafeen og kjøkkenet på Eldres hus.

Det begrenser antallet deltakere på hvert kurs. Kafeen er ikke akkurat lagt opp for noe skolekjøkken, men den utfordringen tar vi!

Kurset er først og fremst ment som en åpning mot kokekunsten for dem som av forskjel-

lige grunner ikke har beveget seg for meget på kjøkkenet, men også for dem som er nysgjerrige og mener de kan lære noe nytt. Vi ønsker med andre ord – alle er hjertelig velkommen!

cd

Pass på mobilen din!

En gjeng med golfspillere er samlet i ­garderoben.

En mobiltelefon ringer, og en mann svarer den «høyt talende», mens han snører skoene sine.

Alle andre kan dermed lytte til samtalen; Mann; HALLO! Kvinne; Hei kjære, det er meg.

Er du i klubben ?

Mann; Ja Kvinne; Jeg står på Aker brygge og har funnet en skjøøønn lærjakke. Den koster bare 7.500,- kr. Er det OK at jeg kjøper den?

Mann; Jada, naturligvis, hvis du liker den så godt, så...

Kvinne; Siden jeg har deg der, så var jeg også innom Mercedes, for å få montert en ny stjerne.

De hadde akkurat fått inn 2007-modellen, og de hadde en kjempestilig sort SL500.

Akkurat en sånn jeg alltid har ønsket meg!

Mann; Hva kostet den?

Kvinne; 2.200.000,- i standard utgaven.

Så var det bare en ting til. Det huset vi så på i fjor er til salgs igjen til 10.500.000,- kr.

Mann; OK, tilbyd dem bare 10 mill kr. Det vil de sikkert akseptere. Hvis ikke så gi dem de siste 500.000,-. Det er jo en OK pris.

Kvinnen; OK. Vi sees senere. Jeg elsker deg.

Mannen; Ha det bra.

Jeg elsker deg også.

Telefonsamtalen slutter.

Alle de andre mennene i garderoben stirrer måpende på ham, inntil mannen sier med et stort smil; Er det noen som vet hvem som eier denne telefonen???

Mann; OK, så kjøp den da, men til den prisen må du få med vinterdekk!

Kvinne; Tusen takk, kjære. Du er nå søt og.

27

a

Emma Nielsen Øgreid

a

«Det er vel ikke helt uberettiget å si at Emma NielsenØgreid i sine velmaktsdager var et begrep i Stavanger by», skriver Gottfred Borghammer i «Folk og Forhold i Gamle Stavanger».

I Eldres Hus, Kongsgaten 43 – i stuen med de gamle fine tapetene – henger det to fotografier på veggen som vender mot Kongsgaten. Det ene er av en eldre mann og det andre av en noe yngre dame. Det er ekteparet Emma Nielsen og Halvor Øgreid.

Emma Nielsen og Halvor Øgreid ser svært så borgerlige ut der de stirrer på oss fra rammene sine. ­Men ­bilder kan bedra. Verken Emma eller Halvor lot seg svinebinde av småborgerlige normer. For selv om Kongsgaten 43 på den tid var en av byens mest staselige privatboliger, huset det samtidig både den tids mest ukonvensjonelle religiøse virksomhet og den kvinne som såvel den gang som i ettertid har fått betegnelser som mektig, ambisiøs, selvrådig, og omsorgsfull, knyttet til sitt navn.

Det hører med til historien at Kongsgaten 43 – i pakt

28

Av Helga Henriksen Laake

med intensjonen i Halvor og Emmas legat/testament – ble innviet til «Eldres Hus» i 2005, og det har det også vært i gavnet siden da.

Det er imidlertid ikke Kongsgaten 43 som er det mest interessante i denne artikkelen, selv om huset i høyeste grad spilte en viktig – ja, kanskje en avgjørende rolle? – da Halvor Øgreid, enda preget av sorgen etter sin hustru Saras ­bortgang, spurte den unge bibelkvinnen Emma Nielsen om hun ville gifte seg med han. Da hun svarte ja, tror jeg hun opplevde det som nå skjedde både som en styrelse og et kall.

Hvem var Emma Nielsen?

Vi vet svært lite om Emma Nielsen Øgreid fra tiden før hun kom til Stavanger. Hun var litt hemmelighetsfull, når det gjaldt seg selv. Men i følge opplysninger på nettet, ­nærmere bestemt Tønsberg Ministerialbok 1865–1873, ble Emma Nielsen født i Tønsberg 05.11.1867, og døpt i byens kirke 12.01.1868. Hvis vi nå har truffet riktig, skal hennes fulle navn være Emma Helene Nielsen, hennes mors navn ­og yrke: pigen Brita Lise Hans-datter, og hennes fars

a Emma Nielsen Øgveid

navn og yrke: matros Erik Magnus Nielsen.

I kirkeboken står det skrevet ved navnet hennes «uægte», med to streker under. Det betyr at pigen Brita Lise og matros Erik Magnus ikke var gift da hun kom til verden.

Om de giftet seg senere vet vi ingenting om.

Men hun ble døpt i byens kirke. Hun fikk farens etternavn, og hennes faddere ved dåpen var flere. Det var Konen Marie Sofie Hansdatter, pigen Marie Olsdatter, arbeider Johannes Andersen, garver Peter Erik Andersen og arbeider Anders Danielsen. (5) Dette er faktisk alt vi vet om hennes bakgrunn. Men det er likevel nok til å kunne slå fast

at denne bibelkvinnen som forbløffet alle med sine store talegaver og omsorgsfulle men myndige vesen, kom ikke fra en eller annen prestefamilie på Østlandet, men fra en helt vanlig (??) arbeider­ familie i Tønsberg!

Men hvordan hennes barndom og oppvekst var, eller hva hun hadde drevet på med i Tønsberg før hun kom til Stavanger (da må hun ha vært ca. 24 år), finner vi ingen informasjon om.

Hun fortalte imidlertid selv at hennes yrke var bibelkvinne og forkynner. Utover det synes det som hun har vært ganske så taus om sitt kjødelige opphav og familie­ bakgrunn.

Emma Nielsen kom til ­Stavanger våren 1892, for å besøke venner og drive ­kristen forkynnervirksomhet.

Eller som Gottfred Borghammer skriver i boken Folk og Forhold i Gamle Stavanger (1) …for å drive «soldat­ misjon» under mottoet: «de unge for Kristus».

Stavanger var allerede på den tid viden kjent for sin mangslungne kristelige virksomhet. Den allerede nevnte Borghammer har for eksempel i ovennevnte bok, også gitt den del av byens liv og virke på slutten av 1800 - og i begynnelsen av 1900-­tallet, stor oppmerksomhet. Og det var antagelig denne store mangslungenheten, som der beskrives, som var årsaken

til at Emma bestemte seg for å slå seg ned i Stavanger – i hvert fall for en tid fremover.

For mens hun var her, kom hun i kontakt med noen unge kristne soldater, som ba henne om å komme ut til Madlamoen å holde en andakt for de unge guttene som den våren var innkalt til årets obligatoriske våpenøvelser. Dette sa hun ja til, og det fortelles at da hun kom ut til leiren en dag, det var tidlig på sommeren og rekruttene var samlet, gikk hun uten forvarsel bort til dem og begynte å tale. Talen, eller andakten er det nok riktigere å si, må åpenbart ha gjort inntrykk, for: «… etterpå ble hun sterkt oppfordret til å holde flere andakter. Det falt ingen inn at det var noe rart i at hun – en ung kvinne på vel 20 år – sto der alene og talte Guds ord til unge gutter. De hørte alvorlig på hennes budskap. Det var noe i ­hennes vesen, noe modent, noe ­nesten myndig, noe moderlig. Dette fulgte henne gjennom hele livet. Hun ble nå atter sterkt oppfordret til å oppta permanent virksomhet for soldatene».

Det er bispinne Petra Fleischer (Bergen) som skriver dette i sitt «in memoriam!

(6) da Emma døde i mai 1947. Og hun fortsetter: «…

Først holdt hun møter ute på ­marken ved en sten som lå mellom begge leirene. Senere fikk hun leiet lokaler. (…)

Etter å ha ­arbeidet en tid på denne måten reiste hun inn til Oslo for å tale sol-

datmisjonens sak i Forsvarsministeriet. General Olssøn var den gang Forsvarsminister og han ble straks sterkt interessert for saken, og fant det i høy grad påkrevet at der ble opprettet en sådan virksomhet blant de norske soldater. Hun fikk tillatelse til å oppføre en bygning – et soldathjem – etter anvisning fra de militære myndigheter på stedet – huset skulle ligge innenfor leirområdet.

Til å begynne med var huset ­ganske beskjedent. Men ­senere ble det utvidet med flere tilbygg, så det ble stort og vakkert, og vel egnet for dette arbeid. Gjennom alle år, helt frem til okkupasjonstiden, har Madla Soldathjem, eller Heimly som det også ble kalt, vært omfattet av den største interesse og velvilje både av befal og soldater. Og foreldre i hundrevis rundt omkring på bygdene har vært overmåte takknemlige for dette hjem og det arbeid som der ble utført.(…) Fru Øgreid ­sørget alltid for at der alltid ble holdt møter og gode foredrag i salen. Men samtidig så hun det som sin oppgave å stelle godt for soldatene. På hjemmet kunne de få kjøpe kaffe og mat og ha det hyggelig og hjemlig i fritiden».

Det hører med til historien at etter at soldatheimen hadde fungert noen år – med ­suksess!­ – kom det en dag en inn­ bydelse fra den svenske Prins Oscar Bernadotte som var i full gang med å planlegge et svensk soldathjem.

29

«Det skulle holdes et møte i Stockholm for å vekke større interesse blant kristenfolket og svenske militære, og til det møtet ønsket prinsen Emma sitt nærvær. Meningen var at hun skulle inspirere de fremmøtte til større engasjement og innsats. Og det klarte hun!

Under oppholdet var hun gjest hos prins og prinsesse Bernadotte, «hvor hun fikk en vidunderlig og velsignet tid blant svenske venner…».

P. Fleicher, 1947 (6) Mens Emma holdt på med dette misjonsarbeidet, må hun ha fått en sterk opplevelse av å ha funnet meningen med sitt liv og veien hun skulle gå. Men akkurat hva tid hun bestemte seg for å slå seg ned i Stavanger for godt, vet vel ingen med sikkerhet. Det ser ut for at når det gjaldt hennes private liv var hun svært tilbakeholden med opplysninger!

Men ut fra de kilder jeg har til rådighet må det ha vært i 1896/97 – kanskje tidligere. I hvert fall var det i dette tidsrommet hun bestemte seg for å få tak i et hus hun både kunne ha som bolig og forsamlingslokale for sin kristelige møtevirksomhet.

Hvordan hun fikk kjennskap til at Kongsgaten 43, som med litt ombygging og påbygging kunne bli brukbart til hennes formål, vet jeg ikke.

Det står heller ingenting om dette i de forskjellige kildene jeg har til rådighet. Men navnet byggmester Halvor Øgreid, dukker nå opp i bildet (1897), og det synes opplagt

30

Emma og Hanna, Halvor Øgreids datter fra første ekteskap.

at det er han som nå hjelper henne med å sette huset i den stand hun ønsker å ha det.

Emma hadde nok ikke egne midler til å skaffe seg en slik bolig. Når det gjelder hennes inntekt forteller ikke kildene et eneste ord! Men jeg tror vel at jeg med stor sikkerhet kan si at denne må ha vært «beskjeden». Det er lite tenkelig at en «bibelkvinde» på den tid hadde en inntekt av betydning!

Men blant Emmas tilhengere var det flere velstående menn, som nok har strukket seg langt. Og det gjorde nok Halvor Øgreid også. Men hvem som betalte hva, og hvem som betalte mest, vet vi ikke.

At Kongsgaten 43 ble Emma Nielsens eiendom allerede i 1898, synes imidlertid å være udiskutabelt. Dette kan vi lese oss til i Stavangers matrikkel (eiendomsfortegnelse) fra disse årene. Og da – i 1898 – hadde hun også for lengst tatt huset i bruk for

sin nå voksende kristelige virksomhet.

Ifølge folketellingen i Stavanger fra 1900 og 1901 var Emma Nielsens adresse Kongsgaten 43. I følge folketellingen fra 1902, har imidlertid Emma Nielsen og Halvor Øgreid fått felles adresse. Halvor Øgreid ble nemlig enkemann i 1900 og forholdet mellom han og Emma kunne derfor nå legaliseres. (Det vises til det flotte bildet av Emma og Halvor tatt på bryllupsdagen deres.)

I følge samme folketelling, bor også 3 barn i huset, nemlig Oscar (13), Erling(11) og Hanna (7), altså Halvors tre yngste barn fra hans 1. Ekteskap. Husstanden består dessuten av to tjenestepiker, Ragnhild på 20 og Hanna på 14.

De 3 eldste sønnene til Halvor var for lengst dratt til Oslo og utlandet for videre studier.

Emma omtales fra nå av som fru Emma Nielsen Øgreid.

Byggmester Øgreids 2. hustru.

Kongsgaten 43 var på den tid en av byens staselige privatboliger, både m.h.t. størrelse, innbo og beliggenhet.

Den flotte tapeten i finstuen henger for øvrig fremdeles på veggen, og kan fortsatt beundres av gjestene på Eldres Hus. Det gjeveste for Emma var likevel hennes eget private kontor i 2. Etasje, og ikke minst det etter hvert så omtalte møtelokalet, som av alle bare ble kalt «Arken». Kildene kan fortelle at her drev Emma i alle år – i tillegg til sine etter hvert mange prosjekter – en ganske omfattende kristelig møtevirksomhet. «… Arken ville ikke være nogen særmenighet, men en slags frimisjon. Dertil kom arbeidet med syke og fattige, møter og søndagsskole. Medlemmer av alle kr. samfund gis adgang.

Den fører ikke medlemsfortegnelse. Utgifterne bæres av private, dog opptas en og annen kollekt».

Stavanger 1814 – 1914. S. 145.

«Den frie evangeliske forkynnelse» ble navnet på denne virksomheten.

Det fortelles at Emma også – innimellom – reiste rundt i distriktet og forkynte evangeliet.

Hun reiste blant annet til Skudeneshavn, der hun alltid samlet mange tilhørere.

«På denne tid var det bare Statskirken med sitt bedehus og Frelsesarmeen som stod for den kristne forkynnelse på stedet. Da søster Emma kom med sitt frigjørende budskap og ville forkynne «hele Guds råd» som blant annet omfattet bibelsk dåp, også kalt voksen/ troende dåp; en ny, ren skapning i Kristus, såkalt «syndefri lære»; fikk hun ikke lov til å bære frem denne

Halvor Øgreid med sine to eldste sønner.

Emma og Halvor på bryllupsdagen.

forkynnelse i de daværende forsamlingshus. Det stred mot kirkens lære om barnedåp og syndslære. Likevel var det kristne på stedet som hadde et lydhørt øre for hennes forkynnelse.Disse fikk skaffet et gammelt sjøhus på Nornes i Skudeneshavn til hennes disposisjon. Og nettopp i dette sjøhuset brøt den første frie evangeliske vekkelse ut blant Skudeneshavns befolkning…»

Fra historikken om EBENESER.(4) I historikken om Den ­Frie ­Evangeliske Forsamling «EBENESER» i Skudeneshavn, er det derfor først og fremst Emma Nielsen Øgreid, som gis æren for at denne menig-

31

heten ble opprettet. Det var så tidlig som i 1902.

Det vil føre for langt å gå i detalj om alle de oppgaver og prosjekter denne driftige damen engasjerte seg i – og gjennomførte – i årene som nå fulgte. Hun engasjerte seg nemlig også i politikken og i den kommunale sosiale virksomhet!

Strømvik kvinde- og spædbarnshjem, kan imidlertid ikke utelates, når vi omtaler Emma Nielsen Øgreid. Mer enn noe annet forteller opprettelsen av denne institusjonen hvilken fantastisk drivkraft og pågangsmot denne kvinnen må ha vært i besittelse av. Følgende omtale av det arbeidet som ble satt i gang for å få etablert denne institusjonen, har undertegnede hentet fra Brit Marit Foldøys hovedoppgave i historie våren 1982. Frivillig organisering blant kvinner før 1. Verdenskrig.(3) «… En sak som i lang tid hadde opptatt Emma var (…) tanken om et eget hjem for vanskeligstilte kvinner. Og med vanskeligstilte tenkte hun både på løslatte kvinnelige fanger som ikke hadde et trygt hjem å gå tilbake til, og på kvinner som ellers av forskjellige grunner (ugifte gravide kvinner for eksempel) trengte et trygt sted å oppholde seg i, til de eventuelt kunne finne seg en bedre boform enn den de opprinnelig hadde. En engasjert støttespiller hadde hun i fru Alice Oftedal, og etter hvert også mange andre kjente og mindre kjente byens

32

kvinner, både fra de såkalt «fineste» familier, til «fremstående» kvinner fra ulike grener av byens organisasjonsliv.

Den 1. Februar sendte disse kvinnene (de telte nå 67) ut et opprop til byens borgere – primært kvinnene – om støtte til et slikt tiltak. I oppropet sto det blant annet: Undertegnede kvinner tillater seg herved å innby interesserte kvinner å bygge et hjem – en fristad for vårt samfunds ulykkelige kvinner og løslatte kvinnelige fanger. Dette hjem ønsker vi skal ledes i Kristi ånd, i hans ånd som sa: «Jeg dømmer dig ikke. Gå bort og synd ikke mer.»

Vi må bygge i flokk, og derfor henvender vi oss i første rekke til byens og landets kvinner hvem denne sak burde ligge nærmest på hjertet, og videre til alle tenkende menn med bønn om å yte oss støtte og hjelp, så dette høyst påkrevede arbeidet kan lykkes.

Allerede i mars samme år, samlet de mest interesserte kvinnene seg til rådslaging hjemme hos Emma i Kongsgaten. «Man kom da frem til at behovet heller tilsa en etablering av et kombinert kvinne- og spebarnshjem, med egne avdelinger for mødreløse spebarn og ulykkelige kvinner som vil søke å komme over i bedre forhold».

Hjemmet begynte sin virksomhet på høsten samme år (1910)… det var de prekære

forholdene som presset på: «Man fant stillingen å være sådan at man straks måtte gå til iverksettelse av planen».

På det forberedende stadium var det utelukkende kvinner med i forberedelsene. Så det første arbeidsutvalg besto av 13 kvinner. Fru Alice Oftedal var utvalgets leder, og Emma Nielsen Øgreid var nestleder.

Hvordan finansierte man dette tiltaket? Først og fremst ved private midler. Den 30. april ble nemlig et nytt opprop offentliggjort i byens aviser.

Igjen gikk henvendelsen i første rekke til kvinnene: «Vi oppfordrer nå alle Stavangers kristelige og socialt interesserte kvinder og menn til å støtte (økonomisk) disse hjem for ulykkelige og hjemløse. Særlig henvender vi oss til alle kvinder og mødre med bønn om hjelp. De kan best sette seg inn i disse forskjellige kvinners stilling og hjemløse spebarns savn».

Oppropet var undertegnet av de samme kvinner som første gang. I tillegg var det tiltrått og undertegnet av 8 av byens fremste menn.

Finansieringen ble fra nå ordnet gjennom bidragslister som ble lagt ut i byens avisekspedisjoner. I tillegg fikk hver kvinne en bok til å tegne medlemmer ned i.

Allerede i august (1910) ble det holdt konstituerende møte.

Det ble vedtatt lov og reglement for hjemmet, og det ble

foretatt valg på styre. Dette kom til å bestå av 12 ­kvinner.

Ingen menn. Til leder ble valgt Fru Emma Nielsen Øgreid.

Da hjemmet ble innviet i 1910, startet virksomheten opp i leide lokaler. Men allerede året etter fikk hjemmet overta kommunens nyinnkjøpte eiendom i Strømvik.

717 mødre og 1.342 spebarn, så behovet i disse årene var stort». Det hører med til historien om spebarnhjemmet, hvis kontorer var i Kongsgaten 43, 2. etasje, at fra dette utfoldet Emma N. Øgreid en omfattende adopsjonsvirksomhet. Den var nok til gavn og glede for mange, men det var vel også dem som satte spørsmålstegn ved denne virksomheten.

Stavanger Kvinne- og Spebarnhjem var ved 25 års jubileet i 1935 fremdeles det eneste i sitt slag på strekningen mellom Bergen og Oslo.

Det var til da (1935) tatt opp

Om det indre liv i Strømvik kvinne- og spebarnhjem har jeg dessverre intet å fortelle.

Kanskje en annen gang. Jeg vet bare at Kvinne- og Spebarnshjemmet ble styrt av

Emma Nielsen Øgreid frem til 1938. Da ønsket hun at en annen kvinne skulle tre inn i hennes sted og drive hjemmet videre – i den samme ånd som hun i løpet av disse årene hadde etablert. Men ingen var villige til å påta seg en slik stor oppgave. Det oppsto dessuten en konflikt mellom på den ene side byens stadsfysikus, den kjente radikaleren Eivind Dahl og hans medsammensvorne, og på den annen side Emma og hennes advokater og støttespillere.

Det endte med at kvinde-og spedbarnhjemmet ble overtatt av kommunen. Det neste som

Kongsgaten 43 sett fra parken (hus nr. 2 fra venstre).

33

skjedde med Emmas forskjellige sosiale virksomheter, bar sterkt preg av krigen som brøt ut den 9. April 1940, og at tyskerne nå overtok det meste av det offisielle Norge.

Det var et hardt slag for henne da Halvor Øgreid døde i 1931.

De hadde da levd sammen i 30 år. Jeg har ikke funnet noe som forteller om deres ekteskapelige forhold. Men det synes i hvert fall som han var hennes trofaste støtte i alle disse årene. At de eldste sønnene til Halvor ikke var like begeistret, er antagelig ikke noen hemmelighet. Men det var vel ikke slikt man snakket så høyt om.

I årene 1937, 1940 og 1945 ble Emma Nilsen-Øgreids institusjoner lagt øde. selv om juristene Trygve Wyller, K.Kluge senior og justitiarius Albert Pedersen sto på hennes side. Nedbrutt av motgangen døde hun 31 mars 1947, trett

både av motstand og av dage.

Men at hun hadde brukt sitt liv i det godes tjeneste, var hun selv aldri i tvil om.

Da hun døde i 1947, skrev Petra Fleicher en nekrolog i den kristelige dagsavisen «Dagen». Hun ga vel uttrykk for hva mange av Emma Nielsen-Øgreids trosfeller og støttespillere følte ved hennes båre: «Det blir et tomrom etter henne som det ikke blir lett å fylle ut. Emma NielsenØgreid var en overmåte evnerik kvinne. Hun var i høy grad e overskuddsmenneske.

På mange måter rikt utrustet, ikke minst som taler. Og hun var en troens og bønnens kvinne. Hennes mildhet og hennes myndighet ble brukt til Guds ære. En sa nylig til meg at hun hadde en sjelden evne til å legge glans og skjønnhet over kristenlivet, ja i sannhet.

Jeg tror ikke at Emma Nielsen-Øgreid fikk den takk hun fortjente mens hun levet.

Menneskene liker ikke slike markerte kristne personligheter. Men nå har Gud hentet sin tjenerinne hjem til seg.

«Og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner.» Velsignet, velsignet er hennes minne.»

Da jeg første gang hørte om Emma Nielsen Øgreid ble jeg både imponert og nysgjerrig.

Jeg ville finne ut mer om henne. Men det var ikke lett.

For i motsetning til mange andre kvinner og menn, som forfattere og biografer har sørget for å gi et evig liv i bokform, er det ingen som har fattet interesse for Emma Nielsen Øgreid. Det er synd.

Jeg tror nemlig det er langt mer å hente av interesse, enn hva jeg har maktet i denne artikkelen.

Kilder: 1. Gottfred Borghammer: Folk og Forhold i Gamle Stavanger.

2. Tveteraas m. flere: «Stavanger 1814 – 1914» utgitt av Dreyer forlag (1914) 3. Brit Marit Foldøy:«Frivillig organisering blant kvinner før 1. Verdenskrig».

Hovedfagsoppgave i historie våren 1982.

4. Tøtlandsmo Kreative Tjenester: Den frie evangeliske forsamling, EBENESER. Historikk 5. Digitalarkivet Tønsberg Ministerialbok 1865–1873 6. Emma Nielsen Øgreid. In memoriam. Petra Fleischer, Dagen 22/5-47 Hjertelig takk til Svein Inge Årrestad, (Halvor Øgreids barnebarn), for mye nyttig informasjon og ikke minst flotte bilder.

Dessuten takk til Bente Gro Olsen på Stavanger Byarkiv for hennes vennlige hjelpsomhet.

34

c

Jungelbrev og en klassefest som midtpunkt Av Reidun Nydal

«Jeg bor på hotell for en ­dollar dagen og sover i medbrakt hengekøye!» Slik begynner et brev jeg skrev til foreldrene mine fra Manaus i Amazonas jungel, datert 7. nov.1970. Nå hadde det funnet tilbake til avsenderen og vandreren etter over 40 år. MANAUS! Virkelighet eller fantasi? Jeg kunne kjenne at det ga ­gjenklang i mitt innerste univers. Jo, alt stemte. Jeg hadde reist i elleve måneder over land gjennom Sør Amerika etter å ha vært engelsklærer i skipsverftet Lisnave i Lisboa. ­Spennet i tid hadde skapt avstand til opplevelsene. Men nå ble de levendegjort. Og da husket jeg plutselig operahuset der, midt inni Amazonas, bygd opp av «gummibaronene» på 18-hundretallet. Penger hadde de hatt, og nok av arbeidere, lykkejegre fra Europa som oftest hadde endt opp som slavearbeidere i den hete og malariainfestede jungelen. Jeg måtte legge brevet til side, for vi skulle ha klassefest her i hagen, min jungel. Det skulle forberedes.

«Ungdomsfest:» Det var gått 57 år siden mitt kull fra folkeskolen i Årstaddalen avsluttet 7. klasse. Nå skulle vi møtes igjen, de av oss som fortsatt

var tilgjengelige. Det skulle bli hageselskap, «ungdomsfest» og godværet måtte simpelthen hjemsøke oss den spesielle dagen. Det krevde vi, så bortskjemt som vi jo var blitt med krav til både høy og lav gjennom årene. Og kravet, som jo også ville komme så mange solhungrige mennesker til del, ble virkelig innfridd den dagen, og det over all forventning for de elleve som møttes. Vi hadde vært 25, sju hadde gått bort og flere andre hadde meldt forfall på grunn av sjukdom. Siste gang vi hadde vært samlet var for 22 år siden. Også den gang som ved tidligere sammenkomster var det læreren vår gjennom fire år, Alfred Nygård, som var det sikre midtpunktet i samtalene. Han hadde vært av den gamle skolen forankret i alvor og streng disiplin.

Vi kunne ha likt ham eller ha ønsket at vi aldri hadde kjent han, men vi kunne ikke komme utenom han.

Mot i brystet? Så hvordan ­fortonte skoletida seg for den enkelte ved nærmere tilbakeblikk?

Jeg hadde for eksempel spurt Reidar om han kunne trekke fram noen muntre opplevel-

ser. Han kjente jeg som en mann med et positivt syn på livet. Men etter å ha fått tenkt seg om noen dager måtte han bare medgi at folkeskoletida egentlig forekom å ha vært heller traurig, mest mollstemt, noe a la «Hausten er komen hør stormarnas gny, svalen tar avskjed og svalorna flyr...» Åja? Men nå er det fest, høsten er ennå ikke kommet og vi kaster oss over maten, humrer og tar for oss av livets gaver.

Men Nygård fortsetter på en måte å være midtpunktet og hadde han vært til stede hadde han nok oppfordret oss til å sitte rake i ryggen og tygge hver munnfull mat like mange ganger som det han selv gjorde, 25–30 ganger? Han ville oss nok vel, og han ville vi skulle bli sunne og sterke, få mot i brystet og vett i pannen, slik som det står i en av hans favorittsanger. Vi hadde sunget den hundrevis av ganger.

Men jeg må si jeg er glad for at ingen av oss ennå har fått «stål i bein og armer, « det som i hvert fall trengs etter hofte- og beinoperasjoner. Jeg tviler ikke på at Nygård hadde hatt vårt beste i sinne, ut fra sitt ståsted. Men vi mente nok seinere i livet, i hvert fall de fleste av oss, at det beste for oss lå i et mer løssluppent

35

liv, med mindre disiplin, men med mer latter og humor.

Livshistorier: En av oss, Kitty, hadde vi ikke sett siden vi sluttet folkeskolen. Men nå hadde hun møtt fram, heldigvis. Hun hadde hatt sin forankring i Frelsesarmeen, men slitt med sjukdom i 47 år. Sterk kost, og vi hadde alle noe å fortelle. Arne, for eksempel, hadde seilt i tankfart i 17 år, favnet vidt, sett hele verden, i hvert fall de største havnene de hadde vært innom. Harald, var en annen av de som hadde fått fotfeste i Frelsesarmeens og funnet seg selv etter et liv som litt av en rabbagast, som han uttrykker det. Begge jentene med Gunvor som navn hadde vært hjelpepleiere i mange år, og en av guttene, Kåre, hadde vært forsker ved Universitetet i Sta-

36

vanger. Terje, etter mange år som bankmann, hadde skiftet bopel og land og fått Thailand kjært. Likeens med Mangnus, han hadde valgt Spania for en hel del år siden. Også han hadde prøvd sjømannslivet mange år før det. Selv må jeg fortelle om jungelbrevet som uventet hadde kommet tilbake til meg. Og da må jeg også nevne det store, staselige operabygget midt i jungelbyen.

Det hadde tilhørt de nyrikes verden. Opera hadde blitt siste mote i Europa. Og det slo an hos gummiaristokratiet. Selv om ingen av dem hadde satt sin fot i et operahus før. Nå ville de styrke sitt ego, satse stort og påkalle verdens oppmerksomhet. All byggestein måtte innføres, det var ikke stein i jungelen. Marmoren kom fra Italia. Da jeg var i Manaus sto det store og stase-

lige bygget der fortsatt, men det var ikke lenger i bruk. Her hadde blant annet Caruso sunget, her hadde Pavlo danset.

Men ikke et ekko hadde nådd de nedslitte, fattige arbeiderne i de enkle hyttene i jungelen. De som tappet ut gummien og skapte grunnlaget for rikdommen for profittørene i Manaus. Jeg hadde fotografert operaen. Ennå har jeg bildet hos meg, i sort og kvitt.

Vi sitter sammen, deler erfaringer med hverandre, føler med de som fortsatt har ei tung bør å bære.

Vi lytter til hverandre, kjenner nærhet, der er fortsatt bånd mellom oss. Vi har Nygård på deling, i hvert fall minnene om han. Vi skjønner det nok – vi kommer aldri utenom Nygård.

ee

Amazon Theatre

Redaktøren ble ganske ­nysgjerrig da han leste Jungelbrevet. Jeg klarte ikke helt å forestille meg en operabygning midt inne i Amasonas. Amasonas var jo bare urskog og indianere i mine tanker.

Da er det greit å ha intenett som gir svar på det meste vi lurer på. Så også om ­operaen i Manaus. Her er et lite redigert utdrag av historien.

The Amazon Theatre (Teatro Amazonas) er et opera hus som ligger i hjertet av Manaus , inne i regnskogen i Amazonas i Brasil. Det er her festivalen Amazonas de Ópera (Amazonas Opera Festival) arrangeres i april hvert år.

Operaen ble bygget i løpet av Belle Époque en tid da lykken var gjort i det som kalles gummi boom. Byggingen av Amazonas Theater ble først foreslått i 1881 av et medlem av Representantenes hus, Antonio Jose Fernandes Júnior, Ideen var å konstruere en juvel i hjertet av Amazonas- skogen og gjøre Manaus til et av de store sentrene i sivilisasjonen.

I de følgende årene godkjente parlamentet og staten litt begrenset finansiering, men dette ble utilstrekkelig.

Kilde: Wikipedia I 1882 godkjente presidenten i provinsen, Jose Lustosa Paranaguá, et større budsjett og igangsatte en konkurranse for presentasjon av planer. I 1884 ble byggingen klar til å starte under den italienske arkitekten «himmelske» Sacardim som planla teatert i renessansestil, å være state of the art, inkludert elektrisk belysning.

Arbeid gikk sakte de følgende femten år med noen stopp og re-starter mellom 1885–1892.

Takstein kom fra Alsace. Fra Paris kom møbler og innredning i stil med Louis XV , mye fra Koch Frères bedriften. Fra Italia kom Carrarra marmoren til trappen, statuer og søyler.

Stålvegger ble bestilt fra England. Teatret har 198 lysekroner, inkludert 32 av Murano glass. Teppet, med sin malte «Møte i Waters» ble opprinnelig laget i Paris av Crispim do Amaral. Det viser krysset av Rio Negro og Solimões som danner Amazonas.

ee

erte keramiske fliser malt i fargene til det nasjonale flagget.

Arbeidet ble gjenopptatt i 1893. I 1895, da mur, eksteriør og utsmykningen av interiøret var ferdig, kunne installasjon av elektrisk belysning starte. Den italienske Domenico de Angelis malte de vakre panelene som dekorerer taket i salen og publikum kammeret.

Hele prosjektet tok sytten år.

Teatret ble innviet den 31. desember 1896, med den første forestillingen ble først fremført 7. januar 1897 med den italienske opera, La Gioconda, av Amilcare Ponchielli.

Operaen har blitt restaurert fire ganger, i 1929, 1974 og mellom 1988 og 1990, og den har i dag 701 plasser dekket med rød fløyel.

På utsiden av bygningen, er kuppelen ­dekket med 36 000 dekor-

37

ddddddddddddddd Hvordan blir man en «doktor theol»?

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

En doktorgrad, i denne forbindelse betegnet som en Ph. D-grad, ble gjennomført ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Det var interessant å følge prosedyren fra å være en cand. theol til å bli en doktor theol. Dette skjedde i Misjons-­­­ høg­skolens aula fredag 19. mars i år.

Det var cand. theol Alf ­Petter Bu Hagesæther som skulle avlegge sin doktorgradprøve 18. og 19. mars i år. Avhandlingen han hadde skrevet hadde følgende tittel: Makt og

etikk – Norsk militær profesjonsetisk diskurs 1959–2009.

Mortepumpen var invitert til å være med å beskue og lytte til hvordan slikt går for seg.

Doktoranden, cand. theol. da, Doktor theol. fire timer seinere, feltprost Alf Petter Bu Hagesæther.

38

Kandidaten er feltprost og som seg hør og bør, holdt han en såkalt prøveforelesning over emnet dagen før selve dagen. Og fredagen skulle han altså “forsvare” det han hadde skrevet ved en såkalt “diskurs” foran et panel med to opponenter og et tredje medlem fra bedømmelseskomiteen som hadde vært koordinator for denne.

Opponentene var personer, kjent fra det offentlige liv og

gjenkjennelige fra sine opptredener i Norsk fjernsyn ved ulike høve. Førsteopponent var seniorforsker Henrik Syse, fra PRIO, som er forkortelsen for Peace Researtch Insitute i Oslo. Undertegnede trodde i første omgang at han var en representant for høns- og fjærfebedriften Prior. Men dette ble avkreftet gjennom første samtale med ham.

Annenopponent var den kjente professoren ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary.

Og det tredje medlemmet i bedømmelseskomiteen, som også var koordinator, var førsteamunuensis Knut Alfsvåg ved Misjonshøgskolen.

Akademiske ord og vendinger For å si det mildt: Det ble mange fremmedord i Disputasen, akademiske uttrykksmåter og argumentasjoner i løpet av de fire timene prøven varte.

Naturligvis ble det det!

Undertegnede fikk sine første problemer med uttrykket “diskurs”. I første omgang lå det til rette for en trykkfeil for ”diskusjon”. Og ettersom diskursen skred fram, ble det mer og mer klart at dette virkelig var en diskusjon,--- eller

Det er ikke bare Erik Byes «Skomvær» hvor Skipsklokken er besvart. Ved inngangen til Aulaen møter vi først skipsklokken fra misjonsskipet «Elieser» som fraktet de første misjonærene til Toamasina på Madagaskar i 1866.

en samtale, hvor spørsmål fra opponentene fikk svar fra «doktoranden», som er betegnelsen på den som kjemper for doktorgraden.

Heldigvis ble «diskursen»ført i en munte tone, hvor vi fikk tatt imot fornøielige bemerkninger når vi fikk servert uttrykk vi ikke forsto. Eksempelvis begynte førsteopponent Henrik Syse med å trekke fram forskjellen på TV-programmet ”Nytt på nytt” og denne diskusjonen, for som han sa: - I motsetning til dette underholdningsprogrammet, vil doktoranden i dag få spørsmål som han ikke på forhånd har fått vite svaret på. Det lå an til en munter og lærerik formiddag. Og det ble det.

Solid trykksak Da vi fikk utdelt den solide trykksaken som var skrevet over emnet «Naturrett i luthersk etikk – et tjenlig utgangspunkt for etikkundervisning i et pluralistisk samfunn», var vi spent på hva herr Syse hadde å si om den prøveforelesning som kandidaten, eller

Den solide trykksaken som var gjenstand for akademiske «diskus».

doktoranden, som det heter, hadde hatt dagen før. Det skulle gis en form for karakter for denne, som altså skulle føres videre i spørsmålsform i den etterpåfølgende diskurs.

Så pass skjønte vi, at det faktisk skulle gis en form for karakter før krysseksasminasjonen startet. Og den lød omtrent som følger: - Doktorandens forelesning i går over avhandlingens tema er funnet tilfredsstillende.

Det var nok flere enn undertegnede som syntes at doktoranden tok det pent. Vi oppfattet det som en heller middels karakter for et slikt storverk. Inntil opponenten

kom med en forløsende forklaring om at tilfredsstillende i de akademiske kretser, var dette den høyeste karakter en slik avhandling kunne få.

Det ville ikke ha noen hensikt å referere fra opponentenes spørsmål til doktoranden.

Men for å gi et lite inntrykk av hvilket “språk” som føres i slike akademiske sammenhenger, siterer vi litt fra sammendraget av avhandlingen hvor det var drøftelser av analyser og sentrale innspill i den norske militære, profesjonistiske diskurs. Hensikten var å kartlegge diskursen, dens deltakere og deres innspill for å vurdere hvilke konsekvenser

Opponentpanelet fra v.: Seniorforsker Henrik Syse, professor Janne Haaland Matlary og førsteamenuensis Knut Alfsvåg.

39

prestrollen og et nytt valg av formidlingsstrategier.

(Har vi fortsatt alle med oss??------) Disputasjen ble ledet av professor Odd Magne Bakke.

Må kunngjøres og anmeldes i pressen Det er interessant at slike disputasjer for en doktorgrad nå avholdes i Stavanger. Univeristetet har sikkert mange av dem.

Men at slike også finner sted ved Misjonshøgskolen, er noe man bør notere seg. Slike disputaser er åpne for publikum. Og på tross av mange fremmede læresetVed siden av skipsklokken henger et utsnitt av klokkestrenger som er laget av Misjons- ninger og uttrykksmåter, er det vel selskapets misjonsforeninger fra hele landet. verd å ofre noen timer på å bli litt dette har for etikkundervistil 1996. Analysen viser at mer kjent med de akademiske ningen i forsvaret. ulike former for makt spiller uttrykksmåter, spørsmål og en sentral rolle i norsk ­militær svar. Det øker respekten for Kunnskapsautoratoriserende profesjonsetisk ­diskurs når det akademiske miljø. Men da maktutøvelse diskursens kunnskapsautorimå også pressen meddele oss Videre ble analysen knyttet sasjon skal finne sted. Den at det skjer. Og spørsmålet an til tre hovedperspektiver; kunnskapsautoratoriserende blir også denne gang: Hvor den militære profesjonsetikmaktutøvelsen fra den polivar pressen da cand.theol Alf kens premissgrunnlag, etikktiske representasjonen får Petter Bu Hagesæther, ble formidlerrollen og valg av da avgjørende betydning for til ­doktor. theol Alf ­Petter formidlingsstrategier.AnaFeltprestkorpsets revisjonsarBu Hagesæther gjennom lyseresultatene indikerte at beid. Revideringen av etikksin ­disputas ved Misjons­­Felprestkorpset endret etikprogrammet for vernepliktige høg­skolen i ­Stavanger? kundervisningens forankring, soldater resulterer i et etikkrollebeskrivelser og valg av faglig paradigmeskifte med formidlingsstrategier i løpet en ny forankring av etikken, av tidsperioden fra 1950-­tallet en ny beskrivelse av felt-

40

d

Den første SIF - Viking kampen etter frigjøringen

SIF slo Viking med 1 - 0 i spennende og jevnspilt kamp 5000 tilskuere og stor stemning Av Reidar Frafjord Fotballkampene mellom SIF (Stavanger Idrettsforening) og Viking var klassiske byoppgjør som ikke bare samlet tusenvis av tilskuere i årene før 2. verdenskrig da disse kampene inngikk i en kretsserie; men også i 10 - 15 år etter frigjøringen. Da SIF ikke maktet å etablere seg permanent i det nye, landsdekkende seriesystemet som ble utviklet etter krigen, og laget etter som årene gikk forsvant nedover i divisjonene, mistet naturlig nok disse prestisjekampene sin aktualitet. Som smågutt hadde jeg selv stor glede av å få oppleve noen av oppgjørene etter krigen, og minnes den dag i dag den helt elektriske stemningen som hersket under disse store, fredelige slagene på Stavanger Stadion og på «Saxamyrå» hvor SIF hadde etablert seg med egen bane.

Under krigen var mange av lagenes spillere av forskjellige grunner blitt spredt for alle vinder. Andre var med i den såkalte «Jøssingidretten» som ble drevet mer og mer åpenlyst ettersom krigskommunikeene stadig ble mørkere og mindre oppmuntrende for okkupantene. Året før freden kom til landet, hadde det som

gikk for å være guttefotball, samlet flere tusen tilskuere på Midjord; til nazistenes store ergrelse. Dessverre var det også noen få som brøt idrettsstreiken, og de ble omgående ekskludert for all idrett i fem år da Norge ble fritt.

Stadion som kamparena var i en sørgelig forfatning da kampene skulle ta til igjen.

Tyske soldater hadde brukt området til ekserserplass, og garderobene var blitt benyttet til forlegning av tyske soldater og ominnredet til små, mørke rom. Når det gjaldt drakter, fotballer og fotballstøvler, stod man på temmelig bar bakke den første tiden.

Etter hvert ble lagene hjulpet over den første kneiken og kunne glede seg over en utrolig sterk interesse. Det kan vel best karakteriseres som at folk var helt «fotballville», og ungdommene strømmet til fotballanleggene. Det varte ikke lenge før treningskamper ble arrangert, og for å stille folks fotballhunger og skaffe penger i slunkne klubbkasser, avtalte SIF og Viking prestisjeoppgjøret som hadde ligget nede i 5 år,nå riktignok bare med 30 minutters omganger!

Slik var altså den ytre ­rammen

da kampen ble spilt den 29. juni i 1945, og i det ­følgende blir vi delaktige i kampens gang og kommentarene til journalisten «Menfor» i ­Stavanger Aftenblad:

I det herlige sommerværet i går kveld var det samlet 5000 tilskuere på Stadion til den første SIF – Viking-kampen etter krigens slutt. De fulgte levende og begeistret med i kampen som ble ført i svært tempo, og var både spennende og morsom, om ikke nettopp så velspilt. Men den gav i hvert fall gode løfter for begge lag. SIF vant med 1 - 0, takket være lagets bedre kondisjon.

Målet var høyre ytre Nilsen mann for ved et flott skudd, som så vidt lurte ballen innenfor stangen.

Før kampen ble de danske gjestene, som hadde samlet seg på løpebanen under det danske flagg, hyllet i en kort, anslående tale av Benna Lund.

Folk ropte begeistret hurra og forsøkte å synge «Der er et yndig land.» Arrangementet var godt. «Ynglingen» spilte før kampen og i pausen. Et nytt og velkomment innslag var opplesningen av begge lags oppstilling.

41

Men hvorfor ikke fullføre et så godt anslag, og også gjøre publikum oppmerksom på hvilke spillere det var som måtte gå ut og hvem det var som inntok plassene deres?

tapte på.. Og et stykke i annen omgang måtte den andre av SIFs ­backer, Houge, ut etter at en gammel kneskade var gått opp. Han ble erstattet av Dybdal.

På SIFs lag måtte nemlig 3 spillere gå av banen. Frøland gikk ut etter et sammenstøt i begynnelsen av kampen. Han fikk en liten hjernerystelse, men vil ikke få mén av uhellet. Helgevold som kom inn i stedet, fylte plassen sin på en utmerket måte, og er en spiller SIF vil få glede av.

I slutten av første omgang måtte venstre ytre Røisland gå ut. Han ble erstattet av Åke Ohlsson, et bytte SIF ikke

Kampen ble som sagt ført i veldig tempo, men det skortet på lagspillet, og begge løperrekkene hadde vanskelig for å få den rette snerten i angrepene. Banen får nok ta en del av skylden. Den var ikke god, full av tuer og ujevnheter, som gjorde det vanskelig å beregne ballen.

SIF hadde solen i ryggen i første omgang, men det ble Viking som laget de første,

farlige angrep. Mot slutten hadde SIF overtaket. Høyre ytre, Nilsen, laget mange ­farlige situasjoner, men de ble ikke utnyttet på rette måten.

I annen omgang hadde Vikings Danielsen et nydelig skudd på frispark. Det tok SIFs målmann meget pent.

Siden skjøt Paulsen i stangen, og så var det SIFs tur. Pettersen skjøt i stangen og returen satte Ohlsson utenfor. Straks etter kom det seirende mål..

På SIFs lag var Engh ­nummer en i forsvaret. Han var på ferde over alt og stoppet mange angrep i fødselen og i siste øyeblikk. I løperrekken var høyre ytre Nilsen den som

Fra et SIF - Viking oppgjør to år senere, 17. mai 1947. Vi ser Vikings glimrende keeper, Torgeir Torgersen, i aksjon under et SIF angrep. De to andre Viking-spillerne er Arthur Wilsgaard (til venstre) og Karsten «Massa» Johannessen.

42

skapte de farlige situasjoner.

En savnet Figved. Han ville nok formådd å binde rekken sammen. Nå ble det mest med tilløp til det riktige spillet.

Men SIFs lag lover godt.

Vikings lag hadde ikke den kondisjonen som motparten.I siste halvdel av annen omgang var spillerne helt utkjørt. Men så lenge kreftene strakk til, spilte forsvaret meget godt.

Løperrekken hadde som SIFs mange gode tilløp til det rik-

tige spillet, og et par av angrepene ble også flott gjennomført. Høyre indre Paulsen var en fiks spiller, og Danielsen viste glimtvis hva han virkelig kan. Alt i alt var Vikings lag det som kanskje gav de beste løfter.

Paulus Nilsen ble mottatt med varmt bifall da han kom på banen, og han dømte meget godt. Det blir nok ikke tale om at fotballklubbene vil

være med på at Paulus Nilsen trekker seg tilbake som ­dommer allerede i år!

Lagene: SIF: Gjessen, Houge, Frøland, Bruder, Engh, Eide, Nilsen, Gabrielsen, Pettersen, Olsen og Røisland.

Viking: Jensen, Skjæveland, Rønning, Stangeland, Thu, Abrahamsen, Rullestad, Paulsen, Monsen, Danielsen og Jakobsen.

Rådgivningskontoret for pensjonister

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmål eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse – Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve. Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no Kontoret er stengt i skoleferien.

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger kommune.

43

n

n n

FK Vidar Senior Club Årsrapport 2009 Av Ingvald W. Jensen

Vår husøkonom og gledesspreder Kjell Mathisen åpner Vidar huset for møte hver onsdag morgen. Da blir ­kaffen satt på, og alt ­gjøres klar til «lappesteking» og organisering av bord, og dekking – slik at det blir plass til de som møter opp for å utvide sin horisont?

De onsdager hvor Kjell ­melder forfall, så stepper JanG. opp – og får orden på «lapper» og kaffe koking. Får god hjelp til kakebaking av div. fruer, Brit Johnsen, Gunvor Paulsen, Bjørg Skjæveland, Åse Karlsen og Aud Halvorsen. Hjertelig takk til dere!

Onsdag 28. juni besøkte tidligere lærer Sofus Tønnesen fra Kvitsøy oss. Han kåserte om sin som deltager i Røde Kors Hjelpekorps – og som deltaker ved det norske feltsykehus under Koreakrigen.

Vi fikk også en grei innføring hvordan «hummer» livet på Kvitsøy fungerer, og at et flott museum er på plass der ute. Han avsluttet med å fortelle om sin oppvekst på

Sølv­berget. Han høstet stor applaus for kåseriene.

Onsdag 9.august fortalte tidligere politioverbetjent Finn Tollefsen om sin tid som fredsmedarbeider under opptøyene på Balkan, viste film og bilder fra tiden der nede.

Dette gjorde stort inntrykk på medlemmene.

Hvert møte avsluttes med

998 Vidar medlemmer har deltatt på 50 onsdagsmøter dette året.

Spesielle møter: Onsdag 29. april, Vi hadde besøk av tidligere sjømannsprest Atle Johannessen, som hadde et festlig kåseri fra sin tid på reiser rundt i verden, som sjømannsprest.

44

Vidar Senior Club på onsdagsmøte 24. mars 2010.

Venstre foran, og bakover: Alf Skjæveland, Magnor Jensen, Jan Olsen, Per Hofstad, Kjell Knudsen, Reidar Larsen, Gjert Smith, Kåre Mossige, Odd Søndenå, Dagfinn Fuglesten, Åge Brandeggen, Rolf Aarre, Sven Bredesen, Jan Pettersen, Helge Jacobsen, Finn Tollefsen, Kaare Lindboe, Johan Hovda, Jostein Johnsen, ”Kikki” Lyster, Johannes Sunde, John Nesvik, Jan Rønneberg, Svein Andersen, Ingvald Jensen.

Stående fra venstre: Øyvinn Sæbbø, Kjell Mathisen, odd Pettersen, Per Halvorsen, Kjell Mæland og Jan G. Paulsen.

et gratislotteri, alle som har betalt for kaffe\kaker kr 20,får lodd. Stor stemning og godt humør under møtene, og gevinstene kommer fra Per`s gavebord!

FK Vidars «Gutter 50» er rekrutteringslaget til FK Vidars Senior Club. Noen av dere er her hos oss nå, men vi ønsker alle hjertelig velkommen når den tid kommer. Årets sommertur gikk 9. juni til Røvær, vi møttes på Vidarhuset kl. 07.30, og Kikki hadde ordnet med buss, som tok oss med gjennom tuneller og vi ankom Haugesund i god tid før hurtigbåten Rødværfjord tok oss med over til øya Røvær. Ca 40 min. tok overfarten, og vi fikk oppleve en flott tur – sol og stille Røvær ligger vest i havet for Haugesund.

Vi blei møtt av «guiden» som viste oss rundt – hun tok oss med til Kirken, Bråvarden utsiktspunkt, Skjoldablad bua og til museet hvor vi fikk se hele historien om den store ulykken.

Den 13. oktober 1899 forliste en rødværbåt. Mange

omkom, og 28 personer av disse er gravlagt i en fellesgrav. Øysamfundet blei ikke det samme etter hendelsen.

Etter denne gripende historien fikk vi omvisning i Røvær Kultur Hotell hvor vi hadde bestilt middag – «Komler» med tilbehør, kaffe og dessert.

Det smakte herlig!

Ingvald hadde invitert en gammal Vidargutt, bosatt i Haugesund med på turen, han trivdes i miljøet.

En herlig tur ut i det blå, hvor alle var fornøyd.

Takk til buss­ fører for god kjøring.

Turdeltakere på kaien i Haugesund venter på hurtigbåten til Røvær.

45

Siste generasjon bokbinder Wilhelm Andersen er 85 år og driver fortsatt i faget Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Innbinding av bøker, telegrammer og noter står det å lese i vinduet ut mot Øvre Holmegate. Opplysninger som forbipasserende har kunnet se fra midten av 1960 årene da bokbinder Wilhelm Andersen flyttet hit til nummer 9. Før det holdt han til i Nedre Strandgate 8, men da huset skulle rives måtte han finne nytt lokale til virksomheten. Her i Øvre Holmegate oser det gammel håndverktradisjon over lokalet.

Velbrukte ­maskiner i skjønn forening med skinnbind og gamle bøker.

Wilhelm Andersen, Etablert 1895 står det over inngangsdøren og det var farfar til dagens bokbinder med samme navn som startet det hele. Mellom disse to Wilhelmene kommer Hermann Andersen som drev bokbinderiet frem til 1947 da sønnen Wilhelm overtok ­driften.

Wilhelm Andersen fylte nylig 85 år og er fremdeles aktiv bokbinder. For han har overgangen mellom yrkesaktivitet og pensjonist vært svært flytende. I alle år har han åndet og levd for faget og det har aldri vært en ni til fire jobb.

Det kunne ofte bli seint på kvelden før han kjørte hjem.

46

Han innrømmer imidlertid at de siste årene har arbeidet mer vært som en hobby. Han kommer og går når det passer, tar livet helst med ro og synes det er ekstra ­hyggelig når gamle venner stikker innom for en prat.

Wilhelm Andersen begynte i lære hos sin far i 1942 og tok samtidig handelskolen. Da han overtok firmaet i 1947 var det ikke bare et tradisjonsrikt firma, Dette redskapet heter Heftelade som bokbindere han tok også vare har brukt i hundrevis av år. Denne har vært brukt i tre generasjoner Andersen og brukes ved hånd­ på og videreførte et meget gam- sying. Dette bildet er tatt av fotograf Egil Eriksson i Stavanger Aftenblad i januar 1986. melt håndverk.

Bokbinderfaget kan spores så Andersen liker godt å binde langt tilbake som til år 400 inn gamle bøker, særlig hvis i Egypt og de første euro- det skal være skinn og dekorpeiske skinnbind dukket opp eringer i gull, for da får han et stykke inn i middelalderen. praktisert gamle ­kunster.

Med renessansen kom også kunsten å prege gull inn i Som så mange andre gamle skinnet og bruk av forskjellig håndverk ble også dette faget farget skinn i samme bind. innhentet av teknikken. Etter

Wilhelm Andersen demonstrerer bruken av Heftemaskinen som maskinelt syr sammen løse legg.

at Dreyer gikk inn ble det ikke lærlingeplasser i det klassiske bokbinderfaget i Stavanger.

Det som tidligere hadde vært et realt håndverk, ble mer og mer overtatt av maskiner og bokbinderne ble ikke lengre konkurransedyktig på pris.

Det har likevel vært en liten nisje der folk har hatt behov for å få bøker, blader og diverse annet innbundet. Ikke minst har advokatene vært gode kunder blant annet for innbinding av Norsk Rettstidende.

I Stavanger er det kun ­Andersen og en i Hillevåg som ut­fører innbinding og en kan med god grunn si at faget er i ferd med å dø hen.

Hefteladen er fremdeles er nødvendig redskap for en bokbinder.

Wilhelm Andersen er litt bekymret for akkurat det, men er den første til å erkjenne at tidene ­forandrer seg. Det gjelder likevel å henge med så lenge en kan. Han prøver å holde seg i god form og hver søndag går han og kona tur, gjerne rundt Mosvatnet der de avslutter med en kopp kaffe på Kunstmuseet.

Han innrømmer at han er en dårlig snekker, så huset på Hundvåg får ikke så mye stell av han og når kona tar fatt på hagearbeidet, kjører han heller til Øvre Holmegate 9. Han orker nemlig ikke slutte!

Wilhelm Andersen utenfor Øvre Holmegate 9.

47

i r e d i s s n o j s a

m r o f n I

Innenfor de neste 24 sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

48

August-tur til Horsens i Danmark Mandag 02. til torsdag 05. August.

Opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i Danmarks beste gågate.

Mandag: Vi starter fra Stavanger Kl 11:30 og kjører E 39 til Kristiansand hvor vi reiser med Color­ lines nye superspeed til Danmark. Båten går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals 19:45. Middag i båtens flotteste restaurant.

Vi kjører direkte til BW ­Jørgensens Hotell **** er et sjarmerende og stilfullt hotell med en ­hyggelig atomsfære som er kåret som ­Horsens flotteste bygning!

Tirsdag: Elsker du shopping, er du kommet til det rette stedet. Like midt i byens gågate og utenfor hotell døren finner du nesten alt: klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små sjarmerende spesialbutikker med unike ting fra lokale kunstnere. ­Nyt stemningen og livet på Danmarks bredeste gågate. Kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

Onsdag: Etter en kjempegod frokost kan en kose seg i Horsens-gågate eller bli med på dagstur til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å handle til laveste priser. På kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

Torsdag: Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor vi ­besøker Slakterbutikken. Båten går ­kl.

12:15 og er i ­Kristiansand Kl 15:30 og vi er i ­Stavanger ca Kl. 19:30.

Info og påmelding til

49

25. august til 8. september

Skråblikk på helsevesenet Seniorforbundet vil i neste nummer av Mortepumpen settes fokus på de smilende damene som jobber i helsevesenet som hjelpepleiere og deltidsansatte.

Vi vil se på normer for kvinnelighet som gjør at hjelpepleiere godtar små deltidsstillinger og uforutsigbar arbeidstid. Hva betyr dette for våre eldre?

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

50

:

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Samlet oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger «Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars i år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink.

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. v/Arnhild 4019 Stavanger Dagstur Juni Smith-Øvland Tlf. 51 90 59 68 Sommertreff Hver onsdag

23. juni–11. august Festgudstjeneste Tirsdag i mai/juni og sept.

Bekkefaret pensjonist- Bekkefaret Bydelshus Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. forening Fr. Nansens vei 50 (untatt juli ­– august og v/Ådne Føreland Bøygen 19, 4019 Stavanger des. – januar) Tlf. 51 87 00 38

11.00–13.00 11.00–12.30 11.00 18.00

Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag Tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted Mandag til torsdag Fax 51 53 98 80 Åpent hus/håndarbeid Torsdag

4012 Stavanger Kafeteria Mandag til torsdag Trim Mandag Svømming Mandag Frokost Siste onsdag i hver mnd.

Bingo Annenhver tirsdag Bridge Annenhver tirsdag Treskjæringsgruppe Hver tirsdag

Porselensmaling Torsdag Oljemaling gr. Tirsdag Boccia Hver onsdag

09.00–14.00 09.00–14.00 10.00–13.00 10.00–13.00 10.15 15.45–16.45 09.30 11.00–13.00 10.00–13.00 09.00–13.00 11.30–14.30 11.00 10.30–13.30

Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag

11.00–13.00

Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus Styremøter gjennom året for pensjonister Stavanger Spesielle arrangementer for pensjonister Felleskjøpets Pensjonist- Medlemsmøter forening Ytre Eiganesvei 13 Foredrag osv. v/Gerd Karin Fosså 4022 Stavanger Turer

Kaffekos

3. mandag i mnd.

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte

Tlf. 51 56 41 70 for kvinner Torsdag Gudstjeneste Hver søndag

13.30–16.00

17.30 11.00

51

Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Frøystad pensjonistforening Gullspennetunet 4 Nestleder Margrethe Larsen 4032 Stavanger

Pensjonisttreff Siste tirsdag i måneden

Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 3 samlinger pr. semester Tlf. 51 93 92 50 Søndag Onsdag

4043 Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret Revheimsv. 159 Hillevåg menighets Veumveien 55 Vårtur/Dagstur diakoniutvalg Tlf. 51 90 53 59 Tur m/overnatting

Postboks 201 Besøkstjeneste

4001 Stavanger Fest to ganger i året m.m.

60+ Annenhver onsdag

11.00–13.30

16.00 11.00

11.00–13.00

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd.

11.00–13.00 v/Borgny Opsahl Tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem

4018 Stavanger Sommertur Hinnasenteret Gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00

Hårpleie Mandag + onsdag Timeavtale

4018 Stavanger Fotpleie Onsdag + torsdag Timeavtale v/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredag Bestilles

Middag Mandag, onsdag og fredag Turer

Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag forening 4018 Stavanger Turer v/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31

Hundvåg menighet Formiddagstreff Hundvåg kirke Tlf. 51 85 44 50

1 gang pr.mnd

IMI – Kirken Gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd.

4021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk

10.30–12.30

11.00–12.30 11.00–12.30

Jernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Torsdag 16.00 Stavanger Distrikt NSB Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger v/Terje Haugland Boks 110 Stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00 Tlf. 51 48 33 07 4349 Bryne

Stavanger Forening av KABB Birkelandsgt. 12 Møte 2. tirsdag i mnd.

18.30–21.00 v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22

4028 Stavanger Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff 1. tirsdag i mnd Tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag Lørdagskaffe 2–3 i semesteret Julelunsj Romjulen

Påsketreff Påskeaften Dagstur Våren

Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, Møter.

2. hver onsdag

4009 Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere

Kiwaniskonserten m/Stav. Symfoniorkester

11.00 10.30 16.00 12.00 14.00

Kvernevik Sanitetsforening Bydelshuset Eldretreff/ Onsdag og fredag

Kverneviksveien Formiddagstreff Frisør Onsdag–fredag Fotpleie Annenhver onsdag

10.00–13.00

52

18.00

09.00–13.00 09.00–13.00

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Lyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Temasamlinger Pensjonistforeningen avd. Onsdagssamlinger Stavanger «Seniorklubben» Dr. Eyesgt. 11 v/Senteret «Gamlingen» v/Stein Hognestad 4019 Stavanger Tlf. 51 52 81 32

10.00–13.00

Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 Formiddagstreff 1. onsdag i mnd.

Tlf. 51 89 66 20 Hyggesamvær Fax. 51 89 66 22 Besøkstjeneste Biltjeneste til gudstjeneste Epost: stavanger@metodistkirken.no Kirkering/kvinneforening hver mandag

11.00–13.00 11.00–12.30

Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag

4041 Hafrsfjord Tlf. 51 59 93 50

11.00

Norsk Folkehjelp N. Strandgt. 13 Turer/Ferieopph. Se annonse/oppslag Eldrestova Tlf. 51 52 08 02 Eldretreff Mandag, onsdag og fredag v/Kari Gordon Damegruppe 1. onsdag i mnd.

Hyggesamvær 3. fredag i mnd.

09.00–14.00 17.00 18.00

Norsk Pensjonistforbund Kongsgt. 43 Ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de Avd. Rogaland 4005 Stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune.

Eldres Hus Tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no

474 45 363 Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd.

Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine, v/Magne Sjøthun Tlf. 51 87 00 81 Kurs/Turer Olav Kyrresgte. 23

16.30

Postpensjonistene i Medlemsmøter 4 ganger pr. år Stavanger.

Postboks 565, Turer i inn- og utland v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned

«Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned Rosenberg pensjonist- Postboks 106 Medlemsmøte 1. torsdag i mnd. forening 4086 Hundvåg Trim/hyggetreff Man og torsdag Rolf M. Amundsen Steingata 104C Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

4023 Stavanger Aida Hillstad Husabøåkeren 4 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd.

4085 Hundvåg Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

10.00 08.00

S.U.S. Pensjonistforening Eldres Hus, Kongsgt. 43 Medlemsmøte

17.00

1. onsdag i mnd.

Senior-Ynglingen Rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag Stavanger KFUM/KFUK

for menn v/kontaktutvalgets leder Leiteveien 16 Gotleiv Hamre 4020 Stavanger

10.00 10.00

11.00–13.00

Skipper Worse AS Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter Se under sentrene

4009 Stavanger Daglig leder: Tlf. 51 56 43 30 Lisbeth Vikse E-post: resepsjon@skipper-worse.no

Hjemmeside: www.skipper-worse.no

Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons allé 10 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: 4009 Stavanger Kafeteria Mandag t.o.m. fredag Gro Sørli Sikveland Tlf. 51 56 43 30 Frisør Man., tirs., tors. og fre.

Fotpleie Mandag t.o.m. fredag E-post: gro.sikveland@skipper-worse.no Kurs/aktivitetsgrupper

60+ Gratis treningstilbud

08.00–15.30 08.30–15.00 09.30–14.00 09.00–15.30

Skipper Worse Middagsdistribusjon Nina Jæger Innvær 51 56 43 44 e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no

53

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Skipper Worse Madla Madla bydelshus Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: Åsta Kongsmorsgt. 10 Kafeteria Mandag t.o.m. fredag Torhild Newermann 4044 Hafrsfjord Frisør Man., tirs. og fre.

Tlf. 51 59 18 13 Fotpleie Onsdag og torsdag Aktivitetsgrupper E-post: madla@skipper-worse.no 60+ Gratis treningstilbud

08.00–15.30 08.30–15.30 09.00–15.00 08.00–15.30

Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid Mandag t.o.m. torsdag Vertskapsleder: 4016 Stavanger Fredag Rita Schrøder Tlf. 51 58 14 57 Kafeteria Mandag t.o.m. torsdag Fredag Frisør Mandag t.o.m. torsdag Fotpleie Mandag Aktivitetsgrupper E-post: agesentunet@skipper-worse.no 60+ Gratis treningstilbud

08.30–15.30 08.30–14.30 08.30–15.30 08.30–14.30 09.30–14.00 08.30–15.00

Skipper Worse Tlf. 51 56 42 48 Senior Reiser Tirsdag og fredag Senior Reiser Leder: Sigrunn Brunvathne E-post: reiser@skipper-worse.no

10.00–13.00

St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Mannsforening Hver 3. mandag v/soknediakon Tlf. 51 89 00 80 Treffen hver tirsdag Eva Tjemsland Morgenmesse m/nattv. Hver tirsdag morgen Bibelgruppe Hver 2. onsdag Bønnesamling Hver fredag Besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon

Kirkeskyss Hver søndag etter avtale Eldres kirkesøndag Februar

19.00 11.00 08.00 10.30–12.30 10.00–11.00

Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid Mandag t.o.m. fredag 08.30–14.30 Vertskapsleder: Eldfiskbakken 7 Kafeteria Mandag t.o.m. fredag 09.00–14.00 Ingebjørg Nordbø Riskjell Postboks 5009 Frisør Tirsdag, torsdag og fredag 08.30–13.00

4084 Stavanger Fotpleie En dag i uken Timebestilling Tlf. 51 54 13 47 Aktivitetsgrupper E-post: tasta@skipper-worse.no 60+ Gratis treningstilbud

St. Petri menighet Klubbgt. 6 Turer Mai v/Soknediakon Tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd.

Tine Bertelsen Fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshus

på Våland Rektor Steens plass 7 Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon

11.00–14.00 11.00–13.00

St. Svithun menighet St. Svithunsgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret v/Ingrid Huster Jelsagt. 39 Tlf. 51 51 70 20 Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen Leder: Grethe Bertelsen Bekkefaret bydelshus Telefon: 51 67 39 04 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom: Nestleder: Rudolf Olufsen Tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00 Telefon: 51 55 76 79 Svømmetrening for Voksne: Tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00 Tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–18.30 Boccia – Curling: Tastahallen Mandag 19.00–22.00 Luftskyting: BU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00

Pistolskying cal. 22: Bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00

Helsereise Solgården sept./okt.

Påmelding til Spania 14 dager Grete Bertelsen Tlf. 930 32 352 Stavanger Røde Kors Eiganesv. 95 Fester for eldre fra institusjoner v/Nina Elisabeth Molven 4009 Stavanger Fester for eldre hjemmeboende Besøkstjeneste Tilbud om følge til lege, tannlege, frisør

54

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Kafé Mandag – lørdag Senterleder Tlf. 51 87 01 10 Morgenbad, voksne Onsdag Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Voksne Onsdag greta@sanitetsforeningen.no Publikumsbading, voksne, barn Lørdag Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal Tlf. 51 87 39 40 Frisør Anne Gro Berge Tlf. 51 87 03 33

Utleie av selskapslokale/kurslokaler Stavanger Senior Høyre Møteadresse: Medlemsmøte Leder: Per Olav Hanssen Worsegården Turer E-post: Alexander Kiellandsgt 1. poh@stavanger-partner.com Håhammerbrautene 54 A 4045 Hafrsfjord Sekretær Laila N. Husebø Epost: huseboe@sensewave.com

Hver 3. mandag i mnd.

10.00–14.00 07.00–09.00 13.30–15.30 09.30–13.30

12.00

Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o StatoilHydro Medlemsmøter 1. mandag i mnd.

ST-FO 61224

4035 Stavanger

Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 Seniortreff i døves kirke 1. onsdag i mnd.

4012 Stavanger v/ Arnulf Pedersen Tlf. 51 01 38 20 Tlf. 51 56 68 44 gunpeder@broadpark.no

11.00–15.00

Stavanger Hørselvern- Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. forening Tlf. 51 53 23 48 v/Bernhard Mikelsen

19.00

Stavanger kommunale Kongsgt. 43 Servering av vafler/ Mandag – fredag Pensjonistforening rundstykker/kaffe v/Kitty Janzon Møte i Eldres Hus 2. torsdag i mnd.

10.00–14.00

Stavangerlærernes Endrestøv. 4 Medlemsmøte 8 pr. år pensjonistlag 4070 Randaberg Treff på Vestlandske 4. hver mandag v/Astrid Røstad Håvarstein Tlf. 51 41 82 80 Skolemuseum Litteraturgruppe, turer Hver onsdag Trimgruppe Svømmehall Gymsal

16.30 11.00 el. 18.00 12.00–13.00 16.30–17.00 17.00–18.00

Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter Annenhver torsdag Misjonskirken Tlf. 51 52 62 76 Hyggesamvær

Kaffe, turer, andakt

11.00–13.00

LOP Stavanger og omegn Medlemsmøter 6 ganger pr. år lokallag Turer Våre møter avholdes i v/Kjell Espedal Tlf. 51 58 65 89 Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus Bruvikveien 20 Lengre turer sammen Kongsgt. 50

4017 Stavanger med LOP-lag

i Rogaland

11.00–13.00

Stavanger og omegn lokal- Sandvigå 27 Medlemsmøter lag av Norges blindeforbund v/Wenche Torkelsen

18.00–21.00

3. tirsdag i mnd.

55

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner Forskj. tider Tlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjoner v/Nina Elisabeth Molven Fester for eldre fra private hjem Bussturer for eldre fra private hjem

Stavanger Telepensjonistfor. Regimentsveien 80 v/Marit Torkildsen 4045 Hafrsfjord Medlemsmøter Siste mandag i hver måned Tlf. 51 55 16 66 Turer

Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur Tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff

1 gang pr. år.

2. onsdag i mnd.

Storebrand Medlemsmøter Siste torsdag i mnd Pensjonistforening Bedriftsbesøk Eldres Hus Rogaland Kurs v/M.E. Pedersen Boganessletta 50 Turer Tlf.: 51 57 60 79 4020 Stavanger

18.00–21.00

11.00 13.30–15.30

Sunde menighet Mjukhøyden 9 Formiddagstreff Hver 14. dag 10.30–12.30

4048 Hafrsfjord Transport: Sunde kirke, Sunde bedehus Sunde kirke Tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehus Sunde Bedehus Sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene Solheim Bedehus 922 53 496 Solheim Bedehus:

928 28 423 Turer Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd.

17.00 Eldretreff Revheimsveien 243 Fotpleie Tlf.best. 51 41 57 79 v/Laura Fjelde Tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie Tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag

Tasta menighet Fagerstølveien 9b Eldretreff Tasta kirke Tlf. 51 54 51 80 Transport

Postboks 201 Strikkekafé

4001 Stavanger Dagstur i juni

1. tirsdag i mnd.

11.00

de tirsdager det ikke er eldretreff

Tjensvoll menighet Tellusveien 43 Formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 Tjensvoll kirke Tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss Ring prestekontoret før kl. 10.15 v/Torill Falch Postboks 201 Besøkstjeneste Etter avtale

4001 Stavanger Dagstur Mai

Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30 Varden menighet Egersundsgt. 11 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd.

Tlf. 51 91 71 40 se også menighetsbladet Formiddagskurs 12 tirsdager høst/vinter

Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd.

(eldre kvinner)

11.00–13.30

Velferdssenteret for kommunale pensjonister

10.00–14.00

56

Kongsgt. 43 (Arken)

Hyggesamvær Alle dager med enkel servering Unntatt lørdag

11.00–13.30 11.00–13.00

Aktivitetsdag på tvers av generasjoner ved Mosvatnet Husk søndag 26. september!

Siste søndag i september i fjor var det liv og røre rundt Mosvatnet.

Kommunikasjon var hovedtema for dagen og rundt 1500 deltakere var med og tok turen rundt vannet. Noen fikk gjenoppfrisket gamle morskunnskaper, mens andre deltok ivrig med å lage sitt eget hoppetau. For noen barn var høydepunktet å skyte med pil og bue. Det planlegges et nytt arrangement til høsten. Etter 5 år er arrangementet blitt så etablert og populært at alle samarbeidspartnerne ble enige om å gjenta suksessen enda et år. Blant arrangørene er Eldrerådet i Stavanger, Stavanger Turistforening, Frivillig Stavanger, Nasjonalforeningen og en rekke andre.

Her kan de fleste delta.

Det er ingen tunge bakker, og alle går i sitt eget tempo og blir på så mye de ønsker.

Sett gjerne av datoen allerede nå og hjertelig velkommen på en fin søndagstur midt i hjertet av Stavanger.

Anne Katrine Lycke Stavanger Turistforening

Etterselskap/minnesstund hos Josephine kafe etter begravelsen?

Seniorforbundet har satt fokus på kostnader med begravelser og har i den forbindelse også sett på hvordan man kan arrangere et flott etterselskap/minneselskap etter begravelsen, til en lav kostnad. Her får man en verdig minnestund i hjemlige omgivelser. Her kan man gråte og forhåpentlig le litt og møte en betjening som møter deg med et smil og åpne armer.

Josephine Kafe tilbyr de beste prisene på lunsjretter som smørbrød, salater.

De tilbyr også mange forskjellige kaker. Om ønskelig kan det serveres middag eller suppe.

For ytterligere informasjon og pristtilbud kontakt Josephine Kafe på telefon 910 00 506 e-mail: post@god-smak.com

57

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2010:

KURS:

Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe

Svømming mandag (på St. Svithun skole)

Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (hver 14. dag- partallsuke) Onsdager Boccia Treskjæringsgruppe Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Oljemalingsgruppe Porselensmalingsgruppe Bridge

Rank og glad tirsdag God styrketrening med elementer fra Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves, ledige plasser!

Glassfusing (Nytt arbeidsrom og egen ovn.

Kontakt senteret for påmelding.

Kurs settes opp fortløpende.)

Treskjæringskurs (ta kontakt) Oljemalingskurs (ta kontakt)

Bli med på veldig hyggelige grupper!

Vårens aktiviteter: Syng med oss og Drollekoret 13. mars kl.19.00. Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kafeteria 10–13

Sommeraktiviteter: Turer til Lindøy og Jæren i juli (påmeldning).

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Utstillingsvert søkes!

Stavanger Kunstforening vil gjerne komme i kontakt med pensjonist som kan tenke seg å jobbe søndager som utstillingsvert. Andre oppgaver kan komme i tillegg for den interesserte.

Kontakt Ivar Nygaard eller Helga Hindal på tlf. 51 56 41 20, e-post: post@stavanger-kunstforening.no

58

 

        

 

        

Senior  Kursrekke 

7. sept 2010 Rom C 101 

Hild Sørby

5. oktober 2010

Siri Kalvig

2. november 2010 7. desember 2010 11. januar 2011



UiS Pluss

Tirsdager fra kl 12.00-14.00 Senior

       



2010/2011

 Kursrekke forog Modernisme, postmodernisme Kursrekke minimalisme. Boligarkitektur kunnskapstørste i

Tirsdager 12.00-14.00 Stavangerområdet fra 1950fra til kl i dag. seniorer 2010/2011 Klimautfordringene

Universitetet i Stavanger arrangerer

Oddveig F. Drøpping Fartein ValenSendstad Leif Inge Tjelta

7. sept 2010 Hild Sørby en kursrekke for eldre høsten 2010.

C 101 Er det forskjellRom iKurset næringsbehov i ulike er startskuddet for universite­ aldre? Siste nytttets fra tilbud ernæringsforskningen. til «eldre studenter».

2010 Siri Kalvig Juleevangeliet5. ogoktober historien Kursholderne er blant de fremste

Moder minim Stavan Klimau

forskerne og foredragsholderne ved

2. november F. og planen er åOddveig Fysisk aktivitetUiS, og helse for eldre.videreføre og 2010 Drøpping utvikle tilbudet.

Nyere forskningsresultat.

7. desember Fartein Valen1. februar 2011 Heming Gujord Inger Hagerup2010 og Halldis Moren Vesaas: Temaene spenner vidt fra kunst til Sendstad  Bildet er laget av Sigbjørn Sigbjørnsen  næringsliv, fra helse til utenriks­   Utgått på dato eller poeter for vår tid?  11. januar 2011 Leif Inge Tjelta  Tirsdager fra kl 12.00-14.00 politikk. Programmet finnes på 

Er det aldre?

Juleev

Fysisk Nyere Inger H Utgått Aktuel

1. mars 2011 Jan Egeland, Aktuelt utenrikstema  Tirsdager fra kl 12.00-14.00 www.uis.no/pluss/senior. Det kan  UiS Pluss 1. februar 2011 Heming Gujord II 7. sept 2010 Hild Sørby profModernisme, postmodernisme og også fås ved direkte henvendelse: videreutdanning Rom5.

Cog 101 minimalisme.

Boligarkitektur i  Etterapril 2011 Ragnar Tveterås Forbrukertrender for fisk økonomi, 7. sept 2010 Hild Sørby Stavangerområdet Modernisme, og Kari Hempel, UiS Pluss, fra 1950 tilpostmodernisme i dag.

1. mars 2011 Jan Egeland, helse, lettvinthet 5. oktober 2010 Siri Kalvig Klimautfordringene 51833041/51833054 eller på e post Rom C 101 minimalisme.

Boligarkitektur iog gode måltider. pluss@uis.no.

Stavangerområdet fra 1950 til i dag.

prof II

2. november Oddveig F. Elizabeth Er det forskjell i næringsbehov april 2011 fra 1860Ragnar Tveterås 3. mai 2010 2011, kl "Deni ulike italienske5.romansen 5.2010 oktober Siri Kalvig Klimautfordringene fra ernæringsforskningen.

Drøpping aldre? Siste nytt for hele kursrekken 19.00 1920.” Konsert,Pris med innføring i på 10 7. desember Fartein Valen-Norberg-Schulz Juleevangeliet og historien foredrag er kr 900,-.

Bjergsted,Sendstad (sopran) musikkstilen.

2.2010 november Oddveig F. Er det forskjell i næringsbehov i ulike 3. mai 2011, kl Elizabeth 11. januar 2011 Leif Inge Tjelta Fysisk aktivitet og helse for eldre.

Pris for enkeltforedrag/konsert 2010 Drøpping aldre? Siste nytt fra ernæringsforskningen.  lille konsertsal Erling R. Eriksen Nyere forskningsresultat.

19.00 Norberg-Schulz   er kr 150,-.

7.1. desember Fartein ValenJuleevangeliet historienBjergsted, februar 2011 Heming Gujord Inger Hagerup og Halldis Morenog Vesaas: (klaver) (sopran)  2010 Sendstad Utgått på dato eller poeter for vår tid? lille konsertsal Erling 7. juni oppfatning sin R. Eriksen  Jan Egeland, Siv Kristoffersen 1. mars 2011 2011 Aktuelt utenrikstema Fortidsmenneskets Foredragene er lagt av til Universitetet 11. januar 2011 Leif Inge Tjelta Fysisk aktivitet og helse for eldre.  UiS Pluss prof II (klaver) Arkeologisk plass i kosmos.i Stavanger fra 12.00–14.00 første  Nyereforforskningsresultat.

5. april 2011 Ragnar Tveterås Forbrukertrender fisk - økonomi,  Etter- og videreutdanning 7. juni 2011 Sivseptember Kristoffersen tirsdag i måneden fra til museum helse, lettvinthet gode måltider.

1. februar 2011 Heming Gujord IngerogHagerup og Halldis Moren Vesaas:

juni, se programmet.

Arkeologisk 3. mai 2011, kl Utgått på dato eller poeter for vår tid?

Elizabeth "Den italienske romansen fra 1860museum Norberg-Schulz 1920.” Konsert, med innføring i Spørsmål til Egeland, 1.19.00 mars 2011 rettes Jan Aktuelt utenrikstema Bjergsted, (sopran) musikkstilen.

UiS Pluss, Kari G. Hempel prof II lille konsertsal Erling R. Eriksen Spørsmål rettes til e post: kari.hempel@uis.no (klaver) 5. april 2011 Ragnar Tveterås Forbrukertrender for fisk UiS - økonomi, Pluss, Kari G. Hempel 7. juni 2011 51833054/51833041/92486948 Siv Kristoffersen Fortidsmenneskets av sin Telefon helse, oppfatning lettvinthet og godeemåltider. post: kari.hempel@uis.no Arkeologisk plass i kosmos.  Telefon 51833054/51833041/92486948 museum 3. mai Elizabeth "Den italienske romansen fra 1860 2011, kl Norberg-Schulz 1920.” Konsert, med innføring i Spørsmål  rettes til  19.00  UiS Pluss, Kari G. Hempel Bjergsted, (sopran) musikkstilen.   kari.hempel@uis.no  e post: lille Erling R. Eriksen Telefon 51833054/51833041/92486948  konsertsal UiS Pluss (klaver)   UiS Pluss   Etterog videreutdanning   7. juni 2011 Siv Kristoffersen Fortidsmenneskets oppfatning av sin  Etterog videreutdanning   Arkeologisk plass i kosmos.  UiS Pluss   museum Etter- og videreutdanning   Spørsmål rettes til UiS Pluss, Kari G. Hempel e post: kari.hempel@uis.no

Forbru helse,

"Den i 1920.” musikk

Fortids plass i

 59

ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2010 STORT PENSJONISTTREFF I ATLANTIC HALL KL 17.00 Program: • Foredrag av biskop Erling J. Pettersen med tema «Fra Brasil til Stavanger.

Tanker om åpne fellesskap».

• Tildeling av pensjonistprisen 2009 ved Varaordføreren.

• Sang og musikk ved: Terje Rønnevik, Dagfinn Fuglestad og Jan Knutsen, Sangkoret AmaZing, dirigent Inger Dalene Synnevaag presenterer utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis» • Allsang • Reportasje fra arrangementet «Generasjonstur rundt Mosvatnet» søndag 26. september • Blomsterutlodning på inngangsbilletten Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker BILLETTPRIS KR 200,– Billetter kan kjøpes fra fredag 4. juni ved Eldres hus, Kongsgt 43, telf. 51 50 72 71 eller 51 50 72 14 og ved SkipperWorse Ledaal telf. 51 56 43 30.

NB. Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter billetter til 1. oktober arrangementet. Vær derfor ute i god tid og sikre deg billett.

Eldrerådet

Seniorforbundet etterlyser valgløfte Hvor ble løftet av om fri tannlegebehandling for eldre?

Hvor er pengene i statsbudsjettet for 2010?

Farer de rødgrønne med løgn?

Kan vi ikke stole på våre folkevalgte. Var det ikke dette dere gikk på valg på?

Vi kan repetere hva dere lovte: Dere skulle endre egenandelen på tannhelse, slik at det ble mulig for alle å forbedre sin tannhelse.

Ingenting har skjedd.

Gratis tannlegekontroll for alle over 75 år, Ingenting har skjedd.

gg

PÅSKEKONSERT I STAVANGER DOMKIRKE

Fredag 26. mars arrangerte Domkirken og Eldrerådet Påskekonsert.

Domkirken var fullsatt og fra byens sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger møtte 231 beboere.

Det var mye vakker sang og musikk. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket velkommen.

Hun syntes det var veldig kjekt at så mange hadde møtte fram. Næringskoret ved dirigent Tor Gilje framførte fine sanger. Andre medvirkende var: Ragnhild Hadland ,sopran, domorganist Ivan Sarajishvili og Katarian Svendsen cello. Domprost Berit Andersen talte om påskens budskap. Eldrerådets leder takket tilslutt alle frammøtte og håpet at konserten hadde bidratt til å skape påskestemning hos den enkelte.

60

Strikkekafe: Vi har startet med strikkekafe på Eldres Hus. Neste gang blir 17. juni kl. 14.00–16.00.

Ta kontakt m/Eldres Hus for å få informasjon om høstens datoer. Ta med deg strikketøyet og kom! Åpen kafe.

Slektsgranskingskurs: Vi går i gang med nye kurs i slektsgransking til høsten.

Eldres Hus, Kongsgt. 43 Kafeen er åpen Mandag til lørdag: kl. 10.00– 4.00 I sommer kan en sitte på terassen og nyte utsikten over Breiavannet.

Hver torsdag serveres en god varm suppe, og på lørdagene grøt. Vi har frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Internettkafe: Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er tilgjengelig for bruk i 2. etasje.

Internetthjelp: Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl.11.00– 12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter avtale.

Rådgivningskontor: Mandag–fredag: kl. 10.00–12.00.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Torsdag 10.00–12.00.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Se vår maleriutstilling!

Malegruppen, Møllegaten atelier har utstilling, juni, juli og august.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige med god datakunnskap og vi bruker slektsprogrammet Embla. Ta kontakt for påmelding og nærmere informasjon.

Vi innbyr til et hyggelig måltid!

Til høsten vil vi starte opp med kurs i hvordan vi lett kan forberede, tilrettelegge, og presentere enkle og gode matretter for oss selv og gode venner. Kuset vil gå over 2 kvelder. Hver kveld vil vi i fellesskap produsere en fire retters middag bestående av: - 2 forretter - 1 hovedrett - 1 dessert Et eget kurshefte er utarbeidet.

Tentative oppstarting vil bli i september forutsatt tilstrekkelig interesse.

Er du interessert i å bli med, ta kontakt for opplysninger om oppstartsdato.

Frivillig arbeid Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss litt? Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber fra tid til annen.

Lokale Hyggelig lokale til leie i anledning fødsels­ dager, barnedåp, konfirmasjoner og bryllup.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli, tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller eldres.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

61

BRUK AV DATAMASKIN Kurs i regi av Seniorforbundet sommeren og høsten 2010, på Eldres Hus. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år.

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell.

Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke webcamera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

62

Vi kan se tilbake på en interessant vinter/vår med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt hittil i 2010 og vil ha forsette etter samme modell for kursene sommeren og høsten 2010.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (fortsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Finne bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte

være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv.

Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer.

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme.Vi har kunnskap om nettbanken til ­Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 5 Innføring i bildebehandling, nedlasting av data/musikk/ filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknik-

ken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Kurs: etter avtale pr. telefon til Senior­ forbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Pris for alle kurs kr 600,- Kursene avholdes i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 691 og 950 58 935, eller e-post info@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer.

Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i Eldres Hus. En glimrende gave.

567 63

Seniorforbundets boligavdeling Vi får nå mange spørsmål om privat salg av bolig.

Forbundet har inngått avtale med advokat som kan gjennomføre et boligsalg med alle rettigheter sikret og til en lavere pris.

Kontakt oss på telefon for nærmere opplysninger.

Telefon 902 62 691 eller 950 58 935

Trygghetsavdelingen tilbake på Vålandstunet sykehjem Trygghetsavdelingen flytter tilbake til 1. etasje på Vålandstunet sykehjem etter et knapt år i geriatrisk avdelings lokaler på Stavanger sykehus. Mandag 1. mars er avdelingen på plass på Vålandstunet. Trygghetsavdelingen vil ha 10 plasser, og er et tilbud til hjemmeboende eldre.

De eldre kan selv ringe til avdelingen og be om et opphold på inntil to uker, for eksempel ved midlertidig funksjonssvikt eller når familien drar på ferie.

Trygghetsavdelingens telefonnummer er 51 50 24 75 eller 417 99 099.

64

De siste dager og timer Av Helge Carlsen, Seniorforbundet.

Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt.

I løpet av de siste tiår ble døden sykemeldt. Den flyttet inn på institusjon, til sykehus eller sykehjem. Blir vi fra­ røvet uerstattelige verdier i vår siste levetid fordi helse­ vesenet formidler at “de kan løse problemet”?

Tidligere hadde alle ­familier grundige erfaringer med døden. Den fant sted hjemme.

Den døde var i hjemmene til begravelsen. I dag har få voksne og nesten ingen barn sett noen dø. Den døde gjemmes vekk i likkjelleren for aldri mer å bli sett.

I våre øyne er dette samlet sett den mest betydnings­fulle samfunnsendring de siste hundre år. Mennesker fødes, vokser opp, eldes og dør. Som følge av dødens død, har dette blitt en vanskelig erkjennelse, som vi fortrenger.

Lengre levealder.

Etter at den enkeltes død ble sykeliggjort og innlagt på institusjon, er det på godt, og kanskje mer vondt, legene som har blitt de store regissørene, dirigenter og hærførere.

Her er det noen myter som må belyses. At vår levealder

har steget dramatisk fra knapt 50 år for hundre år siden til over 80 år i dag, er langt på vei ikke helsevesenets ­fortjeneste. Hovedårsaken er bedre levekår.

Og livets avslutning ­muliggjør og kan frigjøre ­uerstattelige verdier. Det gir unike muligheter til oppsummering, til kjærtegn, til omfavnelse, til besinnelse, til avskjed og gjensyn.

Kanskje det største håpet er at vi blir savnet, når livet er slutt.

Prisen å betale for et langt liv er at de du deler minner med vil forsvinne. Alt fungerer dårligere; kroppen, sansene.

Og så blir det forventet at du skal være venn med alle andre gamle.

Dette bør bli rutine på alle sykehjem: En avklarende samtale med nye pasienter og deres ­pårørende om hva slags behandling de vil ha når døden nærmer seg.

Fokus på pasientenes ønsker, ressurser og mål.

Hvordan har du det nå?

Hva er viktig for deg?

Hva tenker du om tiden fremover?

Har du spesielle ønsker eller

reservasjoner i forhold til behandling og pleie.

Pleie og behandling.

Hvordan er sykdomssituasjonen for pasienten? Hva slags behandling er ­aktuell?

Opptrening Kurativ? Primært smerte­ lindrende?

Hva slags behandlings­ intensitet?

Hva skal tilbys ved sykehjem?

Når kan sykehusinnleggelse være aktuelt?

Hvor nøye informasjon ønsker pasient/pårørende?

Jeg og avdøde tidligere ­fylkeslege Egil Willumsen var på besøk i Bergen hos overlege Bettina Sandgathe og overlege Stein Husebø som driver Bergen Røde Kors sykehjem. Der fikk vi heftet som de har utgitt sammen.

Dette er et hefte som alle sykehjem burde fått til opplæring for sin ansatte. Heftet heter De siste dager og timer – behandling, pleie og omsorg ved livets slutt.

Hos Seniorforbundet i Eldres hus har vi liggende flere ­eksemplarer til utdeling. Vi har en oversikt over det meste av tilgjengelig litteratur.

65

Nestekjærlighet til medmennesker Skjærtorsdag hos Kirkens Bymisjon i Josephine Kafé.

Av Helge Carlsen- Seniorforbundet

Tenk de maktet det også, å få fullt hus i påsketiden når det er stengt over alt.

De klarte å samle fullt hus i kafeen – «Her er det virkelig lett å glemme at en ikke er hjemme». Ettertanker skapes – Troen – tillit – håp. Her skapes det tillit mellom mennesker. Her samles man til det siste måltidet. Det aller største jødiske måltidet. Det ble også feiret til minne om utfarten fra Egypt. Påske­ lammet ble slaktet på tempelplassen og spist som ­familiens festmåltid om kvelden. Kirkens By­misjon maktet virkelig å få til et festmåltid etter gammel skikk. Her var det glede, omsorg og ­nestekjærlighet til medmennesker og hvor alle følte seg velkommen. Her var det smil og åpne armer hele kvelden og mine to kvinnelige katolske ledsagere likte når de så hvilken plass påskehøytidligheten hadde her i Norge.

På vegne av de som deltok rettes det en spesiell takk til prest Per Inge Tengesdal (bildet) og Maggi Hatløy fra Kirkens Bymisjon og ikke minst kokken Asat.

Øyane pensjonistklubb Styret i 2010 er som følger:

Leder: Liv Jensen Nestleder: Øystein Ingvaldsen Kasserer: Mia Halvorsen Hjelpekasserer: Herdis Helgøy Sekretær: Bjørg Haaland Styremedlem: Aida Hillstad Styremedlem: Aslaug Torjussen Varamedlem: Marie Helgøy Varamedlem: Leif Gordon Valgkomite: Leif Gordon Valgkomite: Ruth Arnøy Revisor: Brit Myklestad

Postpensjonistene i Stavanger Styresammensetning etter valgene på årsmøtet 2010 Etter valgene på årsmøtet består styret av følgende personer: Leder: Gudmund Buøen Nestleder: Signe Holmgren Sekretær: Bjørn Solbjørg Kasserer/Redaktør: Trygve Rødland Styremedlem: Eva Hessen Varamedlemmer: Hanne Elise Brigtsen

og Karin Olsen Rådgiver: Gunleif Eriksen

Lyse Energi AS – Pensjonistforening Styremedlemmer 2010:

Leder: Stein Hognestad Sekretær: Berit J. Asheim Nestleder: Roald Wisted-Thu Styremedlem: Jarl Rasmussen Kasserer: Elsa Warland Varamedlemmer: Dagfinn Fossheim og Per Aanensen

66

W

skipper worse

SOMMERSTENGTE SENTRE SKIPPER WORSE LEDAAL F.o.m. mandag 12. juli t.o.m. fredag 30. juli SKIPPER WORSE MADLA F.o.m. mandag 5. juli t.o.m. fredag 30. juli SKIPPER WORSE TASTA F.o.m. torsdag 1. juli t.o.m. fredag 30. juli SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET F.o.m. mandag 12. juli t.o.m. fredag 30. juli

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN på Skipper Worse Ledaal v/prest Harald Johnsen Følgende søndager kl. 16.00 – 18.00: 26. september 31. oktober 28. november

W

skipper worse

KURS

Kurskatalogen for høsten er lagt ut på våre sentre. Du kan også ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg katalogen i posten

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SERVICETILBUD PÅ SENTRENE SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Fotpleie: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE TASTA 51 54 13 47 Frisør: Tirsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 – 13.00 Fotpleie: En dag i uken – ring for avtale

Enkel bevertning, kr 40,- pr. pers.

Alle velkommen!

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00 Fotpleie: Mandag kl 09.00 – 14.00

www.skipper-worse.no

www.skipper-worse.no 67

W

skipper worse

HVA SKJER Ågesentunet: Tlf.: 51 58 14 57

Mandag 17. juni kl. 18.00 Grillfest med allsang og dans. Musikk ved

Kjell Harlows Duo. Påmelding.

Mandag 30. aug. kl. 12.00 Lev livet – livet ut ved Idar Møller fra stiftelsen

«livsglede for eldre» Torsdag 2. sept. kl. 18.00 Visekveld – visesang og humoristiske dikt ved Børge Ravndal. Entre, enkel servering.

Mandag 6. sept. kl. 12.00 Hudpleie og Make-Up ved Sonja Lund fra May Kay Mandag 13. sept. kl. 12.00 Til Lofoten med buss og hurtigrute. Bildevisning

ved Tor Albert Barstad Mandag 20. sept. kl. 12.00 Kåseri og sang/musikk ved Ivar og Arne Mandag 27. sept. kl. 12.00 Filmvisning fra Arkeologisk Museum sin fremvisning

av hvordan de tror folk kledde seg i forhistorien.

Torsdag 30. sept. kl. 14.00 Allsang med Toralf Bertelsen

Tasta: Tlf. 51 54 13 47

Onsdag 9. juni kl. 17.00 Sommeravslutning/Blåtur med underholdning

og rekebuffet. Påmelding.

Fredag 20. aug. kl. 10.30 «Syng med oss» ved Einar, Jan og Håkon Fredag 27. aug. kl. 10.30 Krigen i Rogaland ved Axel Leversen Fredag 10. sept. kl. 10.30 Historier fra krigen og «de harde 30-åra» ved Olav Vik Onsdag 15. sept. kl. 18.00 Hyggekveld med dans, Belg, Blås & Komp.

spiller opp. Påmelding.

Madla: Tlf. 51 59 18 13

Tirsdag 15. juni kl. 10.00 Sommertur. Påmelding.

Onsdag 5. aug. kl. 12.30 Billedkunstneren fra Skottland, Kirsteen Edvardsen

forteller om sitt liv, sin kunst og sitt frivillige arbeid i

kunstnermiljøet Onsdag 11. aug. kl. 12.30 En reise gjennom mitt liv i fred og krig ved Nils Sandanger. Om illegal virksomhet mot tyskerne

på Sola under krigen Onsdag 18. aug. kl. 12.30 Mosseveien’s skrekk – Gunnvor Molaug. Kåseri om

sine 40 år i politiet Onsdag 25. aug. kl. 12.30 Små, morsomme fortellinger fra ”de harde 30-åra”v/Olav Vik Onsdag 1. sept. kl. 12.30 Krigsopplevelser ved Hilmar Egeli, leder av Eldrerådet Onsdag 8. sept. kl. 12.30 Sola flystasjon sin historie ved oberst Birger Strand Onsdag 15. sept. kl. 12.30 Kulturbyen Stavanger ved kultursjef Rolf Norås

68

Onsdag 22. sept. kl. 12.30 60+ - informasjon om tilbudet og filmvisning ved Linda Aase Onsdag 29. sept. kl. 12.30 Mannekengoppvisning og salg av moteklær ved Friendtex Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00 Mini-bibliotek, man.–fre. kl. 08.00–15.00

Onsdag 16. juni kl. 11.00 Sommertur. Påmelding.

Tirsdag 10. aug. kl. 11.00 Syng med oss Tirsdag 31. aug. kl. 12.45 Bokprat ved Einar O. Risa Onsdag 1. sept. kl. 13.00 Løplabbet ved Jan Erik Christiansen Tirsdag 7. sept. kl. 12.45 Geir Arne Selvær og Jørund Kopren forteller om TV-Vest Tirsdag 21. sept. kl. 12.45 Gunnar Berge, tidl. statsråd og leder for Oljedirektoratet forteller fra sitt liv og sitt virke Tirsdag 28. sept. kl. 12.45 Bokprat ved Dag Otto Lauritzen Forbehold om endringer

W

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER TIL LEIE SKIPPER WORSE LEDAAL Tlf. 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET Tlf. 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri, ny og spennende meny.

Du finner den på våre hjemmesider; www.skipper-worse.no

Vi bistår med råd

Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

www.skipper-worse.no

www.skipper-worse.no 69

Fire om Prima Omsorg Gudrun Haug - Mariero, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg til alt mulig. Vi går på kino, teater, kunstutstillinger, følge til lege og frisør, gå turer, shopping og kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er en god venninne.

Hun får meg i godt humør og øker min livskvalitet. Det er veldig bra å ha én person å forholde seg til.

Hartvig Stangeland - Ramsvik, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min støttekontakt.

Vi går på kino, fotballkamper, museum, kafébesøk og kjører turer.

Jeg kan alltid ta kontakt med Prima Omsorg. Min kontaktperson er alltid blid og får meg til å tenke positivt.

Trenger du ekstra omsorg?

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom.

Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til.

PERSONLIG HJELP Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig pleie.

Du bestemmer når vi skal komme og hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få det hjemme i stua!

FØLGETJENSTER Transport til lege/sykehus og annet.

Vi kan stille personell om du trenger følge på helsereise eller lignende.

SYKEPLEIETJENESTER Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. Vi kan stelle og behandle kroniske sår, og ellers gi deg den oppfølgingen du har behov for i forhold til ditt sykdomsbilde. Prima Omsorg kan også bidra med omsorg og pleie ved livets slutt.

ANDRE TJENESTER Har du som pårørende behov for avlastning for ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan vi stille opp. Vi har blant annet god erfaring fra avlastning og bistand for demente som ennå bor hjemme.

Vi følger opp med besøk og hjelp, og telefonisk kontakt om det er ønskelig.

Har du behov for hjelp til matlaging, handling og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du også sosialt samvær er vi gode samtalepartnere som har tid og ro til en hyggestund.

Dersom du har behov for hjelp til papirarbeid som kommunale søknader, betaling av regninger, eller bestille reiser, kan vi tilrettelegge dette for deg.

Inger Nilsen - Bjerke, Oslo Jeg falt for Prima Omsorg etter å ha lest brosjyren deres om hjemmetjenester. Jeg er 100 prosent fornøyd, og det beste er at jeg har én fast person å forholde meg til.

Kåre Møller Eliassen - Moss Jeg ble bruker av Prima Omsorg da jeg trengte hjelp pga sykdom og alderdom. Jeg har siden første møte følt meg trygg og fått en bedre livskvalitet. Jeg får hjelp og oppfølging til alt jeg trenger, f.eks. følge for å besøke min kone på pleiehjem, matlaging og husstell. Jeg er veldig fornøyd og kunne ikke klart meg uten hjelpen jeg får.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 Oslo Asker og Bærum Follo

tlf 23 00 70 30 tlf 67 58 93 00 tlf 64 93 22 60

Vestfold Østfold Bergen

tlf 33 45 93 33 tlf 69 27 00 00 tlf 55 31 20 45

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo, tlf 23 00 70 30

www.primaomsorg.no

70

Spa-opphold i Slovakia Seniorforbundet har inngått avtale med et Spa og behandlingssenter i Slovakia.

I forbindelse med våre tannreiser til Ungarn er det kommet opp spørsmål om vi kan arrangere Spa og behandlingsreiser.

Vi har inngått avtale med et svært kjent SPA-senter i Slovakia som tilbyr et helbredende mineralvann. Mineralvannet blir brukt av befolkningen i Slovakia og mange andre land i nærheten. Det kommer også folk fra USA, England, Tyskland for å la seg bli behandlet eller som ønsker å slappe av og trekke nye krefter.

Profesjonell analyser karakteriserer dette vannet som «sterkt mineraliserte, karbonsyre, hydrogen-karbonat-chloride, natrium-kalsium vann med økt innhold av bor, fluor og magnesium, litt surt, lunkne, hypoton» med naturlig temperatur av 27,2°C og med total mineralisering av 5 923 mg/l.

Vannet er enestående i verdenssammenheng takket være gjeldende innhold på nesten 1450 mg av karbondioksid og mindre enn 6 mg av hydrogensulfid i en liter. Ifølge tilgjengelig informasjon, finner man bare vann av liknende sammensetning kun i Japan og i Vichy, den berømte franske spa. Slike verdifulle sammensetninger gjør at vannet brukes til å helbrede sykdommer i loco-motor systemet, hjerte-karsystem, nervesystem eller konsekvensene av profesjonelle stress, samt kombinasjoner av de ovenfor nevnte sykdommer. Kildene og virkningen er kjent helt tilbake til Romertiden.

Prisene er fortsatt lave og vi vil tilby våre medlemmer en svært gunstig pris for behandling og opphold. Legger vi til reiseutgiftene vil oppholdet her være svært fordelaktige i forhold til Norske Spa senter.

For at oppholdet skal bli uforglemmelig har vi inngått samarbeid med en Slovakisk kvinnelig musiker som vil ta dere med på forskjellige utflukter til de kjente stedene i nærheten for å oppleve den rike kulturen her.

For nærmere opplysninger kontakt oss på telefon 950 58 935.

71

.

TA

P. P

P

E N NOR

LT

ST

GE

R TO BE

PO

.

TA

LT

P

GE

P. P

PO

.

TA

.

LT TA

P. P

LT

PO

PO

GE

P. P

P

PO

GE

OR E TO B Returadresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt O R 55, Sverdrupsgt.

T E N27,Npostboks S E N NOR 4001 STAVANGER ST

R TO BE

E Vi har myeOmer R T enn O Bdu tror!

Se vår nye nettbutikk www.sykepleiesenter.no

Lars Hertervigs gate 3 A

Parkering

Posten

Kontaktinformasjon: St Straen SSykepleiesenter k li t Lars Hertervigsgt. 3A 4005 Stavanger

Telefon: 51 84 23 T l f 2 23 Faks: 51 84 23 20

E-post: straen@sykepleiesenter.no Internett: www.sykepleiesenter.no

Åpningstider: M d Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag:

09 09:00-17:00 00 17 00 09:00-17:00 09:00-17:00 09:00-18:00 09:00-17:00 10:00-15:00

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (94316)

Stavanger Svømmehall

Hos oss får du også: ● Sko ● Uniformer til helsepersonell ● Kompresjonsstrømper ● Mor og barn produkter ● Sårbandasjer ● Idrettsutstyr ● Førstehjelpsutstyr ● Tempurputer ● Lysterapilamper ● Hjelpemidler for eldre

DATATRYKK AS

Vi formidler og leverer blåreseptvarer innen: ● Inkontinens ● Stomiprodukter ● Diabetes ● Ernæring ● Tracheostomi