Årsberetning 2011 - Stavanger kommune og kommunale foretak by Stavanger kommune

Årsberetning 2011 – Stavanger kommune og kommunale foretak

Stavanger kommune og kommunale foretak

Layout: Impress Media – impressmedia.no. Trykk: Gunnarshaug. Forsidefoto: Elisabeth Tønnessen. Øvrige foto: Reinert Rygh, Siv Egeli, Olav Stav, Reload, Stian Robberstad, Birger Haraldseid, Boreal Transport / Sune Aabø Parker, Elisabeth Tønnessen, Torgeir E. Sørensen, Emile Ashley, Svein Olav Joakimsen, Minna Suojoki, Egil Bowitz, Odd Furenes/D’Turbine, Jon Ingemundsen, Stavanger museum, Anne Bucle/Gladmat

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20 postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no

Årsberetning 2011

er til stede – vil gå foran – skaper framtiden

Ă&#x2026;rsberetning 2011 Stavanger kommune Kommunale foretak

Begivenheter i 2011 Januar: Moderne barnehage med egen kokk Jåttå barnehage var en av flere som sto ferdige i 2011. Med 16 avdelinger og plass til 270 barn i alderen 0–6 år er dette den største kommunale barnehagen i Stavanger.

Februar: Snø og is Også denne vinteren ble hvit og kald i Stavanger, med gode muligheter til å ta fram ski og skøyter. Kommunens folk sto på for å sikre fremkom melighet og trafikksikkerhet i bygatene.

Mars: Kommunale pc-er til Madagaskar 400 hundre brukte datamaskiner fra Stavanger kommune ble sendt til 55 skoler i Antsirabé på Madagaskar. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe besøkte Stavangers vennskapsby og delte ut priser til unge datatalenter.

April: Klimameter viser utslipp fra Stavanger Med det nye klimameteret kunne Stavangers innbyggere lese av de lokale klimagassutslippene. Målet er at folk lettere skal ta mer klimavennlige valg i hverdagen. Kommunens mål er å redusere CO2-utslippene med 30 prosent innen 2020.

Mai: Stemmerett for 16-åringer Stavanger prøvde ut stemmerett for 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalget. Mandag 30. mai var alle partier invitert til å ha stands og holde innlegg for 1500 10. klassinger på Jåttå videregående skole.

Juni: Ti år med Tou Scene Totalt 14.500 publikummere var innom de 143 arrangementene og de ni utstillingene under Tou Camp, som fant sted på Tou Scene. Den tverrkunstneriske måneden falt sammen med kulturfabrikkens tiårsjubileum.

Juli: Den tunge dagen De tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli ble markert av nærmere 75.000 mennesker i Stavanger sentrum. Dette preget naturlig nok festivalene The Tall Ships Races og Gladmat.

August: Gratisbuss i sentrum Mandag 22. august rullet den første Nullen-bussen rundt nullen i Stavanger sentrum. Som et prøveprosjekt fram til nyttår hadde Nullen sju stoppesteder rundt Breiavatnet og byens gågatenett.

September: Samhandlingsreformen Høsten 2011 jobbet Stavanger kommune for fullt med implementeringen av Samhandlingsreformen før innføringen 1. januar 2012. Reformen har som mål å øke livskvaliteten til den enkelte og redusere presset på helsetjenestene.

Oktober: Ny ordfører Etter kommune- og fylkestingsvalget 2011 het Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø (H). Hun overtok etter partifelle Leif Johan Sevland, som takket av etter 16 år. Bjørg Tysdal Moe (KrF) gikk inn i sin fjerde periode som varaordfører.

November: Grunnskoleelevene leser godt Elevene på femte, åttende og niende trinn i Stavangerskolen har gode ferdigheter i lesing, viste de nasjonale prøvene. Alle tre trinn i Stavanger scoret over fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet.

Desember: Domkirken i nytt lys 1. desember ble den nye belysningen av Domkirken, Domkirkeplassen, Kongsgård og Byparken offisielt åpnet. Langs Breiavatnet var de gamle lyktene tilbake fra reparasjon i England.

Innhold 1. Omstilling for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 2. Ă&#x2DC;konomisk utvikling og resultat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 3. Omstilling og fornying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 6. BĂŚrekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 7. Resultatvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 8. Statistikkvedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 9. Kommunale foretak og IUA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

1. Omstilling for framtiden

1. Omstilling for framtiden Betydelige oljefunn gir fornyet optimisme og framtidstro for næringslivet og befolkningen i Rogaland. Utviklingen innebærer også utfordringer for byen og regionen. Søkelyset i 2011 har vært rettet mot rekrutteringsutfordringer, et stramt boligmarked og et transportsystem med for liten kapasitet.

Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle skal møte behovet fra en økende befolkning og næringer i vekst. Gode, langsiktige og bærekraftige planer er avgjørende, og Kommuneplan for 2010-2025 ble vedtatt i 2011. Det ble lagt ned betydelig arbeid i å forberede organisasjonen på Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012. Omlegging av kommunenes inntektssystem samt forventninger til redusert vekst i skatteinntektene har

medført at det økonomiske handlingsrommet er svekket. Svekkede økonomiske rammer i kombinasjon med økende forventninger til kommunens tjenestetilbud stiller krav til effektivisering, fornying og kontinuerlig omstilling. Som et gjennomgående grunnlag for en framtidsrettet og bære kraftig kommune ble det i handlingsog økonomiplan for perioden 2011–14 lagt vekt på folkehelse, effektive arbeidsprosesser og digitalisering av tjenesteproduksjonen og miljø i investeringer.

1. Omstilling for framtiden

Utvikling av den digitale kommunen har vært en hoved satsing i dette arbeidet i 2011. Sammen med forbedring av våre arbeidsmåter og bedre styringssystemer, vil dette legge grunnlag for videre effektivisering av kommunens tjenester. I tillegg til å forberede Samhandlingsreformen, har gjennomføring av de ti prioriterte omstillings prosjektene som ble vedtatt av bystyret for perioden 2011–2014 vært særlige innsatsområder i 2011. Kommunens ledere og medarbeidere har jobbet målrettet med å tilpasse driften til gjeldende driftsrammer. Arbeidet har gitt resultater, men det er grunn til å påpeke at enkelte tjenesteområder opplever de økonomiske rammene som krevende. Det regnskapsmessige resultatet ble på 54,6 mill. kr og er bedre enn det som var forventet og varslet gjennom året. Både netto driftsresultat på 3,3 prosent og gjeldsgraden ekskl. formidlingslån på 54 prosent ligger innenfor kommunens økonomiske målsettinger. Brutto investeringer på 1,16 mrd. kr hadde en egenfinansieringsandel på 34 prosent som er under målsettingen på 50 prosent. Skatteinntektene for Stavanger kommune ble i 2011 på 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr høyere enn justert budsjett og tilsvarer en vekst på 0,24 prosent fra 2010. Til tross for et tilfredsstillende resultat viser prognosene tydelig at kommunen fortsatt står overfor en situasjon som krever omstilling og handlekraft. Satsningen på barn og unge gjenspeiler seg blant annet gjennom en rekke større investeringer innen idrett, skole og kultur. Kommunen har jobbet aktivt med å følge opp levekårsundersøkelsen og å forankre folkehelsearbeidet på tvers av fag og sektorer. Levekårsundersøkelsen utgjør en viktig del av grunnlaget for planarbeid, fordeling av ressurser og utvikling av tjenestetilbud. Innbyggere og besøkende i Stavanger kunne også denne sommeren delta og nyte et variert tilbud av kultur,

underholdning og aktiviteter i forbindelse med blant annet festivalene Gladmat, Sandvolleyball og Tall Ships races. Terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli ble markert av nærmere 75 000 mennesker i Stavanger sentrum. Stavanger kommune har prioritert arbeidet med å følge opp berørte og pårørende etter de tragiske hendelsene. Som arbeidsgiver skal kommunen være offensiv i utvikling og implementering av arbeidsgiverstrategiene. Behovet for fornyelse og effektivisering stiller krav til både ledere og medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Sykefraværet er økt fra 7,0 prosent i 2010 til 7,6 prosent i 2011, dette på tross av at det er iverksatt forebyggende tiltak og gjennomført et betydelig arbeid med nye rutiner for oppfølging av sykemeldte. Som IA-bedrift vil arbeidet for å øke nærværet fortsette mot det langsiktige målet på 6 prosent. For å bedre innbyggerservice og kommunens tjeneste kvalitet er innbyggerundersøkelser og brukerundersøkelser viktige styringsverktøy. Resultatene fra undersøkelsene som ble gjennomført i 2011 var generelt gode, med en positiv utvikling. Årsberetningen er et fellesprodukt med bidrag fra alle avdelinger, seksjoner og virksomheter. Rådmannen vil takke alle engasjerte medarbeidere for innsatsen og gode resultater i 2011.

Stavanger, 29. mars 2012

Inger Østensjø rådmann

Kjartan Møller konst. direktør økonomi

2. Økonomisk utvikling og resultat

2. Økonomisk utvikling og resultat Det regnskapsmessige resultatet ble på 54,6 mill. kr og er bedre enn det som var forventet og varslet gjennom året. Både netto driftsresultat på 3,3 % og gjeldsgraden ekskl. formidlingslån på 54 % ligger innenfor kommunens økonomiske målsettinger. Brutto investeringer på 1,16 mrd. kr hadde en egenfinansieringsandel på 34 %, noe som er under målsettingen på 50 %.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Hovedtall – finansielle målsettinger Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger: netto driftsresultat på minimum 3 %, egenfinansiering av investering på minimum 50 % og gjeldsgrad ekskl. formidlingslån under 60 %.

Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat fram kommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift før avsetninger.

Fig. 1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter ekskl. finansinntekter

Gjeldsgrad Målsettingen er å oppnå et netto driftsresultat på mini mum 3 % av driftsinntekter over tid, samt at investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert. Målet er å opprett holde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker på driftsresultat. Avskrivingene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Når avdragene erstattes med avskrivingene viser netto driftsresultat gjennomgående lavere tall.

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto låne gjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Formidlingslån / startlån er inkludert i brutto lånegjeld. Gjeldsgraden inkl. formidlingslån var 69,8 % per 31.12. 2011. Eksklusiv formidlingslån var gjeldsgraden 54,2 %, og ligger dermed innenfor målsettingen. Pr. 31.12.2011 var brutto lånegjeld 5347 mill. kr. Av dette utgjorde formidlingslån 1191 mill. kr.

Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden 2002–2011 hadde vært betydelig lavere dersom avskrivingene, og ikke avdragene hadde vært utgiftsført med resultateffekt. Netto driftsresultat i 2011 ble 255,4 mill. kr og utgjorde 3,3 % av kommunens driftsinntekter. Resultatet er godt i samsvar med kommunens langsiktige målsettinger om å opprettholde en bærekraftig økonomi. Dette er bedre enn budsjettert og varslet i tertialrapportering per 31.08.11. I hovedsak skyldes det at skatteinntektene ble betydelig høyere enn budsjettert og at merforbruket på tjenesteområdene ble lavere enn forventet.

Fig. 2: Gjeldsgrad

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 2,6 % i 2011. ASSS-kommuner uten Oslo hadde netto driftsresultat på 2,4 % mens gjennomsnitt alle kommuner var på 2 %.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Frie inntekter Regnskap 2011

Opprinnelig vedtatt budsjett 2011

Justert budsjett 2011

Avvik i forh. til justert budsjett

Vekst fra 2010 Stavanger

Vekst fra 2010 landet

Skatt

-4 098 368

-3 865 300

-3 896 300

202 068

0,2 %

-3,2 %

Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning

-2 121 597

-2 116 400

-2 121 624

-27

780 777

686 700

691 700

-89 078

Tall i 1000 kroner

Inntektsutjevning Sum rammetilskudd

-1 340 820

-1 429 700

-1 429 924

-89 105

Sum frie inntekter 2011

-5 439 188

-5 295 000

-5 326 224

112 963

27,1 %

Tab. 1: Sum frie inntekter 2011

Kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2011 på 5439,2 mill. kr. Dette er 112,9 mill. kr høyere enn justert budsjett for 2011. Samlet vekst for frie inntekter fra 2010 til 2011 er 27,1 %. Den betydelige veksten skyldes i hovedsak innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til barnehage i rammetilskuddet fra 2011 på 850 mill. kr. Skatteinntektene for Stavanger kommune ble i 2011 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr høyere enn justert budsjett og tilsvarer en vekst på 0,24 % fra 2010. Vekst på landbasis var - 3,2 %.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på 32 521 kr per innbygger i 2011. Dette utgjorde 142,9 % av landsgjennomsnittet. På landsbasis var skatteinntektene 22.754 kr per innbygger Figur 3 viser akkumulert skattevekst per måned i 2011. Grafen viser at vekst i skatteinntektene ble sterkere i Stavanger enn på landbasis i de siste par månedene i 2011. Skatteinngangen må sees i lys av reduksjonen i den kommunale skattøren fra 2010 til 2011 og at denne ble benyttet fra og med mars måned 2011.

For 2011 ble det for Stavanger kommune opprinnelig budsjettert med en skattevekst på -5,5 % i forhold til skatteinngangen i 2010. Ved behandling av tertial rapportering per 31.8.2011 vedtok bystyret å justere opp skatteanslaget med 31 mill. kr. Etter dette ble justert budsjettert vekst på -4,7 %. Den negative budsjetterte skatteveksten har sammenheng med reduksjon i skattøren fra 2011 som følge av redusert skatteandel fra 45 % i 2010 til 40 % i 2011. I Statsbudsjettet for 2011 ble det opprinnelig lagt opp til en skattevekst på - 6,2 % på landsbasis. I løpet av 2011 ble anslaget justert opp i Revidert nasjonalbudsjett 2011 (960 mill. kr), i Statsbudsjettet 2012 (800 mill. kr) samt i november 2011 (1,2 mrd. kr). Som følge av dette ble en forventet skattevekst på landbasis på - 3,7 % i 2011. Fig. 3: Akkumulert skattevekst per måned i 2011

En betydelig andel av merskatteinntektene for Stavanger kommune er en følge av overskuddet på marginoppgjøret1 og et positivt resultat i de korrigerte fordelingstallene2 som kom i november måned. 1 Det settes av hver måned 8 % av skatteinntekter for å dekke utbetaling ene av til gode skatt i skatteoppgjøret. Resultatet av skatteoppgjør 2011 viste at kommunen hadde overskudd på kr 50 mill. 2 Fordelingstallene viser hvor stor andel av skatteinntektene tilfaller kommunen. I henhold til regler korrigeres fordelingstallene for ett inn tektsår etter at skatteoppgjørene for det aktuelle året er gjennomført. De foreløpige fordelingstallene for Stavanger kommune ble økt med 0,5 % ved korrigering noe som er gitt kr 62 mill. i merinntekt i 2011.

Figur 4 viser månedlig skatteinngang sammenlignet med budsjettert inngang per måned i 2011.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan

Budsjettert skatteinngang

Faktisk skatteinngang

Fig. 4: Skatteinngang 2011

Figur 5 viser skattevekst i ASSS-kommuner og nabo kommuner. Sammenlignet med andre ASSS-kommuner og nabokommuner hadde Stavanger fjerde største skattevekst etter Oslo, Bærum og Sola kommune. Veksten på landbasis var - 3,2 % mens snitt for ASSS kommuner var på 0,8 %.

Fig. 6: Utvikling i frie inntekter

Driftsregnskapet Brutto driftsresultat ble 74,4 mill. kr i 2011. Brutto drifts resultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat. Netto driftsresultat i 2011 ble 255,4 mill. kr. Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk. Regnskapet 2011 viste et mindreforbruk på 54,6 mill. kr etter avsetninger i driftsregnskapet. I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2011 i form av utdrag fra hovedoversiktene. Vesentlige avvik mellom regnskap og budsjettet kommenteres. Hovedoversiktene framkommer mer detaljert i årsregnskapet 2011 som er trykket i eget hefte. Avvik som relateres til virksomhetsområdene kommen teres i hovedsak under avsnitt ”Hovedtall per virksom hetsområde” samt i kommentarene til styringskortene.

Fig. 5: Skattevekst ASSS kommuner og nabokommuner

Figur 6 viser utvikling i frie inntekter fra 2005. For 2011 utgjorde rammetilskuddet 1.341 mill. kr. Dette er en betydelig økning fra 2010 som følge av innlemming av det øremerkede tilskuddet til barnehage i rammetilskuddet fra 2011.

Driftsinntekter Kommunens samlede driftsinntekter ekskl. finansinntekter i 2011 ble på 7 663,1 mill. kr. Dette er en økning på 483,6 mill. kr tilsvarende 6,7 % fra 2010. I forhold til justert budsjett 2011 viser regnskapet merinntekter på 253,9 mill. kr.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Linje

Alle tall i hele 1000 kr. Driftsinntekter

Avvik

Regnskap i % av budsjett

1 2

-365 584

17 745

105 %

-620 363

40 774

107 %

Overføringer med krav til motytelse

-1 163 044

Rammetilskudd

-188 852

-758 663

103 592

114 %

-1 429 924

-89 104

94 %

Andre statlige overføringer

-565 994

-123 257

Andre overføringer

-53 157

-38 350

-111 956

11 301

110 %

-71 374

-33 024

54 %

Skatt på inntekt og formue

-4 088 426

Eiendomsskatt

-154 146

-4 098 367

-3 896 300

202 067

105 %

-155 543

-155 000

543

100 %

Sum driftsinntekter

-7 179 431

-7 663 059

-7 409 164

253 894

103 %

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Brukerbetalinger

-362 688

-383 329

Andre salgs- og leieinntekter

-603 124

-661 137 -862 255 -1 340 820

Justert budsjett 2011

Tab. 2: Sum driftsinntekter

Figur 7 viser de ulike inntektsartene sin andel av totalinn tektene ekskl. finansinntekter. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør 53 % av de totale driftsinntektene ekskl. finansinntekter i 2011.

I tillegg er det registrert merinntekt knyttet til The Tall Ships Races og salg av nedgravde containere (Renovasjon) på henholdsvis 4 og 9,9 mill. kr. Disse inntektene har en motpost på utgiftssiden. Overføringene (linje 3,5 og 6) består av blant annet refusjon sykepenger og svangerskapspermisjon, moms kompensasjon og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Disse inntektene ble totalt på 1.023 mill. kr i 2011. I forhold til justert budsjett 2011 viser disse inntektene en samlet merinntekt på 81,9 mill. kr. Momsrefusjoner for drift og investering var henholdsvis 22,5 mill. kr og 19,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette har sammenheng med at utgiftene i drifts- og investeringsregnskapet ble høyere enn budsjettert.

Fig. 7: Forhold mellom inntektsarter

I tabell 2 er bykassens hovedinntektskilder satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner og i prosent. Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 5,7 % i forhold til regnskapet for 2010. I forhold til justert budsjett 2011 viser brukerbetalinger en merinntekt på 17,7 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at merinntekter for matpenger SFO/barnehager ble 15,2 mill. kr høyere enn justert budsjett 2011. Disse inntektene dekket matutgifter i SFO/barnehager. I tillegg er det registrert merinntekt på betaling for hjelp i hjemmet og pasientbetaling på legevakten på henholdsvis 0,5 mill. kr og 2 mill. kr. Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser merinntekt på 40,7 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Dette skyldes i hovedsak merinntekt knyttet til ferietilbud i regi av Ungdom og fritid (3 mill. kr), mer husleieinntekter, billettinntekter og betaling av kost til ansatte (5,4 mill. kr), merinntekter VAR sektor (5,4 mill. kr) samt andre avgiftsfrie inntekter og avgifts pliktig salg av varer og tjenester innenfor alle virksomhetsområder (13 mill. kr).

Fra 2010 ble regelverk for føring av momsrefusjoner fra investeringer endret. Regelverket er endret slik at kommunene etter hvert må bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av nye investeringer og ikke til løpende drift. For 2011 skal minimum 40 % av momskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskap, for 2012 minimum 60 %, og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regnskapsåret 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet. For 2011 er det overført 65,4 mill. kr av merverdiavgiftskompensasjonen til investeringsregnskap. Integreringstilskudd flyktninger hadde en mindreinntekt på 3,8 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Refusjon svangerskapspermisjon og sykepenger ble 18 mill. kr høyere enn justert budsjett. Disse merinntektene ble brukt til å finansiere innleie av vikarer. Av andre refusjoner og statstilskudd ble det registrert merinntekt knyttet til blant annet norskopplæring for voksne innvandrere (3,2 mill. kr), øremerkede midler i forbindelse med den kulturelle skolesekken (2,4 mill.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Linje

Alle tall i hele 1000 kr. Driftsutgifter

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

Lønn og sosiale utgifter,

3 957 611

4 095 412

4 037 641

-57 771

101 %

Kjøp som inngår i egenprod., minus fordelte utgifter

854 854

868 705

852 840

-15 865

102 %

Kjøp som erstatter egenproduksjon

1 318 213

1 498 816

1 441 801

-57 015

104 %

Overføringer

Sum driftsutgifter

840 530

720 096

731 434

11 338

98 %

6 971 208

7 183 029

7 063 716

-119 313

102 %

Tab. 3: Sum driftsutgifter ekskl. avskrivinger.

kr), refusjoner fra IKS-er (6 mill. kr). I tillegg ble det registrert merinntekst fra diverse statlige refusjoner og andre overføringer knyttet til forskjellige tiltak og tjenester som ikke er opprinnelig budsjettert (14 mill. kr) innenfor alle virksomhetsområder. I hovedsak har disse inntektene en motpost på utgiftssiden. Eiendomsskatt i linje 8 er brutto eiendomsskatt. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2011 129,5 mill. kr tilsvarende budsjettert nivå.

Driftsutgifter Figur 8 viser forholdet mellom de ulike utgiftsarter og de totale driftsutgifter eksklusive finansutgifter.

kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon. Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 11) har økt 1,6 % i forhold til regnskap 2010 og har et merforbruk på 15,8 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 12) og overføringer (linje 13) har økt med 2,8 % i forhold til regnskap 2010 og har et samlet merforbruk på 45,7 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. I avsnitt Hovedtall per virksomhetsområde samt kommentarer til styringskort forklares nærmere avvik i forhold til justert budsjett.

Pensjonsutgifter

Fig. 8: Forhold mellom utgiftsarter

I tabell 3 er kommunens hovedutgiftsarter satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner samt prosentvis avvik regnskap av budsjett. Samlet viser brutto driftsutgifter ekskl. finansutgifter (linje 14) et avvik på 119,3 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Disse merutgiftene skyldes i hovedsak budsjettoverskridelser innenfor enkelte tjenesteområder, i hovedsak oppvekst og levekår. I tillegg har en del av merutgiftene budsjettdekning på inntektssiden da det ikke er foretatt balansert budsjettendring gjennom året. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 57 % av de totale driftsutgiftene i 2011 ekskl. finansutgiftene. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse

I følge gjeldende regnskapsregler belastes pensjonspremie i driftsregnskapet. Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremie er høyere enn pensjonskostnader betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 15 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnader. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 15 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Pensjonspremiene har systematisk vært høyere enn de beregnede pensjonskostnader de siste årene. I 2011 inntektsførte Stavanger kommune et positiv premieavvik på 11,1 mill. kr i regnskapet. Det er budsjettert med 20,7 mill. kr i positivt premieavvik, slik at mindreinntekter i forhold til budsjettet utgjør 9,6 mill. kr. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør 25,1 mill. kr og er i henhold til budsjettert nivå. Som følge av at pensjonspremiene har vært høyere enn de beregnede pensjonskostnader de siste årene er

2. Økonomisk utvikling og resultat

Tall i 1000 kr

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Sum

Årets premieavvik inkl. arbeidsg.avg. (KLP + SPK)

-62 038

-48 333

-20 007

-4 461

-19 250

-29 575

-87 046

-52 448

-53 629

-11 151

-387 938

Amortisering 2002

4 136

37 224

Amortisering 2003

3 222

25 776

Amortisering 2004

1 334

9 338

Amortisering 2005

297

1 782

Amortisering 2006

1 283

6 415

Amortisering 2007

1 972

7 888

Amortisering 2008

5 803

17 409

Amortisering 2009

3 496

3 497

6 993

Amortisering 2010

3 575

Akkumulert saldo premieavvik

-62 038

-106 235

-118 884

-114 653

-124 914

-144 217

-219 019

-253 420

-285 506

-271 537

Tab. 4: Akkumulert premieavvik

akkumulert premieavvik sterkt voksende. Per 31.12.11 utgjør akkumulert premieavvik 271,5 mill. kr. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbud sjettene de neste 15 årene. For alle kommunene totalt (konsern-tall) er akkumulert premieavvik 21,9 mrd. kr per 31.12.2011. Tabell 4 viser saldo for akkumulert premieavvik for Stavanger kommune i perioden fra ordningen ble innført og fram til 2011.

Eksterne finanstransaksjoner

I 2011 ble regnskapsføring av pensjon knyttet til føring av amortisering av premieavvik endret. Det ble vedtatt at premieavvik som er oppstått i 2011 og senere amortiseres over 10 år i stedet for over 15 år som tidligere. Forskriften har vært på høring og Stavanger kommune har uttalt seg positivt til kortere amortiseringstid. Endringen vil likevel ha påvirkning på driften for årene fremover, men vil ikke ha virkning før 2012, da amortisering/nedskriving av premieavviket for 2011 starter fra 2012. I tillegg ble det foretatt endringer for føring av estimatavvik (differansen mellom beregnet og faktisk pensjonsforpliktelse og midler per 31.12). Estimatavvik på pensjonsmidler og pensjons forpliktelser føres kun i balansen mot egenkapital etter kommunale regnskapsprinsipper, og har til nå fulgt samme amortisering/nedskriving som for premieavvik dvs. 15 år. Fra og med 2011 skal estimatavviket balanseføres fullt ut, herunder også oppsamlet estimatavvik fra tidligere år. Denne endringen har medført svekkelse av egenkapital i bykassen 2011 med kr 968,8 mill.

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter viser 16 mill. kr i avvik i forhold til justert budsjett 2011, fordelt mellom 4,5 mill. kr i mindre renteutgifter og 19,4 mill. kr i urealisert og realisert kurstap finansforvaltning. Dette tapet ble oppveiet mot realiserte gevinster og renteinntekter på finansforvaltning. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble som budsjettert. Linje 15 renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag ble 23,3 mil kr høyere enn budsjettert. Dette gjelder renter på bankinnskudd, forsinkelsesrente, renter swap-kontrakter (rentebytteavtaler), utbytte samt renter finansforvaltning og realiserte gevinster. Merinntekt i forhold til justert budsjett skyldes i hovedsak bedre likviditet og høyere rentenivå enn forutsatt. Samlet utbytte fra Lyse ble 340 mill. kr i 2011. Stavangers andel av utbyttet er 43,68 %, altså 148,5 mill. kr i 2011. For 2011 er det opprinnelig budsjettert med 164 mill.

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

-302 393

-300 736

-277 443

23 293

108 %

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter

472 785

525 315

509 280

-16 035

103 %

Sum eksterne finanstransaksjoner

170 392

224 579

231 837

7 258

Alle tall i hele 1000 kr. Eksterne finanstransaksjoner

Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag

Tab. 5: Eksterne finanstransaksjoner

Sum eksterne finanstransaksjoner viser en netto mer inntekt på 7,3 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011.

Regnskap 2010

Linje

Tabell 5 viser oversikt over kommunens finansutgifter og -inntekter. Disse består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte fra Lyse og avkastning finans forvaltning.

2. Økonomisk utvikling og resultat

kr basert på samlet utbytte på 375 mill. kr. Dette ble justert ned med 15,5 mill. kr ved bystyrets behandling av tertialrapportering pr. 30.4.11 etter at resultatet fra Lyse ble kjent. Isolert sett viser netto avkastning finansforvaltning tilnærmet «0» i resultat mens det er budsjettert med forventet inntekt på 10 mill. kr i 2011. Det vises til kommentarer under avsnitt om finansforvaltning.

(53,3 mill. kr) iht. +/- 3 %. Avsetninger til bundne fond gjelder i hovedsak ubrukte overførte øremerkede midler fra 2011 til 2012. Tabell 7 viser saldoen per 31.12.11 på disposisjonsfond. Fondet kan benyttes til drifts- og investeringsformål. 2011

2010

Inngående balanse 1.1.

72 834

90 446

Regnskapsmessig resultat på 54,6 mill. kr

Avsetninger driftsregnskapet

88 896

52 853

Regnskapet viser et positivt resultat på 54,6 mill. kr etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger). Årsresultatet framkommer som vist i tabell 6.

Bruk av avsetninger driftsregnskapet

-61 424

-66 384

-4 081

Sum bruk av avsetninger (linje 20) var på 121 mill. kr i 2011, fordelt mellom bruk av disposisjonsfond og bundne fond. Bruk av disposisjonsfond (linje 18) inneholder føringer i forbindelse med effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2010 (24 mill. kr), bruk av disposisjonsfond knyttet til bruk av bufferfondet i 2011 (9 mill. kr), bruk av kulturbyfondet 2011 (5,4 mill. kr) samt føring av virksomhetenes merforbruk for 2011 (23 mill. kr) iht. +/- 3 %.

Utgående balanse 31.12.

100 306

72 834

Bruk av bundne fond (linje 19) er i hovedsak knyttet til overføring av øremerkede midler fra 2010 til 2011 samt bruk av selvkostfond.

Disposisjonsfond

Bruk av avsetninger invest. regnskapet

Tab. 7: Disposisjonsfond

Som tabellen over viser er saldoen på disposisjonsfondet per 31.12.11 på 100,3 mill. kr. Av dette utgjør 40,3 mill. kr kursreguleringsfond, 6,9 mill. kr kulturbyfondet, mens 53,1 mill. kr er frie midler. Tabell 8 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres. Bundet driftsfond

Det ble overført 182,5 mill. kr til investeringsregnskapet. Dette er 11,5 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes at momsrefusjon investeringer ble høyere enn budsjettert. Videre ble det avsatt 88,9 mill. kr til disposisjonsfond og 50,4 mill. kr til bundne fond. Avsetninger til disposisjonsfond gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessige merforbruk fra 2010 (32,7 mill. kr) samt føring av virksomhetenes mindreforbruk for 2011

Linje

Alle tall i hele 1000 kr.

Netto driftsresultat

Inngående balanse 1.1.

2011

2010

93 482

139 097

Avsetninger driftsregnskap

50 398

43 813

Bruk av avsetninger driftsregnskap

-59 601

-89 428

84 279

93 482

Utgående balanse 31.12. Tab. 8: Bundet driftsfond

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

37 832

255 452

113 537

-141 915

225 %

Bruk av disposisjonsfond

-66 384

-61 424

-24 061

37 363

255 %

Bruk av bundne fond

-89 428

-59 601

-68 490

-8 889

87 %

Sum bruk av avsetninger

-155 812

-121 025

-92 551

28 474

Overført til investeringsregnskapet

96 978

182 565

171 059

-11 506

107 %

Avsetning til disposisjonsfond

52 853

88 896

32 802

-56 094

271 %

Avsetninger til bundne fond

43 813

50 399

2 227

-48 172

193 644

321 859

206 088

-115 773

54 618

Sum avsetninger 26

Årsresultat

Tab. 6: Årsresultat 2010

2. Økonomisk utvikling og resultat

Hovedtall pr. virksomhetsområde Virksomhetene har i 2011 et samlet merforbruk på 34,4 mill. kr. Det målrettede arbeidet for å styrke den økonomiske bærekraften på sikt viser positive resultater sammenlignet med 2010, da merforbruket var på 155 mill. kr. Det er innenfor helseog omsorgstjenestene,

inkludert sykehjem, at merforbruket er størst, det vil si 55 mill. kr. Barnehageområdet viser et merforbruk på 16 mill. kr. En av hovedårsakene er betaling for barn med barnehageplasser i andre kommuner. Detaljer om den økonomiske situasjonen for det enkelte tjenesteområdet finnes i kapittel 7, resultatvurdering.

Rådmannen Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr) Rådmannen

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

3 339

4 116

3 815

-301

107,9

Økonomi

127 845

129 233

131 257

2 024

98,5

Personal og organisasjon

104 903

107 148

104 568

-2 580

102,5

Kommunikasjonsavdeling

6 114

5 719

6 040

321

94,7

Næring

5 765

6 265

7 343

1 078

85,3

Kommuneadvokat

4 845

5 053

5 003

-50

101,0

Politisk sekretariat Sum rådmann, stab og støttefunksjoner

12 274

12 303

12 379

99,4

265 085

269 837

270 405

568

99,8

Tab. 9: Hovedtall rådmannen

Rådmannen med direktører for økonomi, kommunikasjon, personal og organisasjon, samt staber og avdelinger har et økonomisk resultat i tilnærmet balanse. Ekstraordinære

utgifter ved innføring av nytt lønns- og personalsystem og økte utgifter til seniortiltak og erkjentlighetsgaver er dekket inn ved vakante stillinger i organisasjonen.

Oppvekst Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

Barnehage

66 416

888 500

871 664

-16 836

101,9

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

13 837

39 068

40 683

1 615

96,0

Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr)

Grunnskole

1 162 225

1 203 648

1 216 424

12 776

98,9

Johannes læringssenter

79 162

82 261

82 520

259

99,7

Stavanger kulturskole

29 270

29 459

30 486

1 027

96,6

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

26 537

29 401

29 359

-42

100,1

1 377 447

2 272 337

2 271 136

-1 201

100,1

Sum oppvekst Tab. 10: Hovedtall oppvekst

Det er særlig barnehage og skole som har avvik. Skole området har et mindreforbruk på 12,8 mill. kr. Dette har sammenheng med at tilleggsbevilgning ble gitt midt i budsjettåret samtidig som signaler om forventede reduksjoner i rammene for 2012 var gjeldende. Barnehagene har et totalt merforbruk på 16,8 mill. kr. Dette skyldes økte utgifter på 9,6 mill. kr for barn som

har barnehageplass i en av nabokommunene, samt merforbruk på 8,3 mill. kr i de kommunale barnehagene. Kulturskolen har 1 mill. kr udisponert som følge av forsinkelse i byggingen av ny kulturskole. Innkjøpene vil derfor bli foretatt i 2012.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Barn og unge Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr)

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

Ungdom og fritid

65 108

65 656

65 455

-201

100,3

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

47 191

49 964

49 646

-318

100,6

Barneverntjenesten

164 278

173 243

172 937

-306

100,2

Sum barn og unge

276 577

288 863

288 038

-825

100,3

Tab. 11: Hovedtall barn og unge

Som tabellen viser er virksomhetene innenfor barn og unge i tilnærmet økonomisk balanse.

Levekår og helse Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

1 506 854

1 530 554

1 485 178

-45 376

103,1

115 229

121 399

122 348

949

99,2

Alders- og sykehjem

67 356

77 086

66 907

-10 179

115,2

Fysio- og ergoterapitjenesten

42 704

46 690

49 523

2 833

94,3

Stavanger legevakt

22 736

24 661

21 421

-3 240

115,1

Rehabiliteringsseksjonen

32 770

33 082

32 292

-790

102,4

Arbeidstreningsseksjonen

9 041

9 553

10 336

783

92,4

Flyktningseksjonen

7 218

7 959

8 259

300

96,4

EMbo

1 475

-200

229

-689,7 96,0

Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr) Helse- og sosialkontor Hjemmebaserte tjenester

Dagsenter- og avlastningsseksjonen

82 948

87 172

90 779

3 607

Tekniske hjemmetjenester

1 493

1 097

1 346

249

81,5

Krisesenteret i Stavanger

1 247

9 378

9 042

-336

103,7

Sentrale midler levekår

-24 767

-58 904

-62 257

-3 353

94,6

Sentrale midler legetjeneste

50 648

54 901

54 802

-99

100,2

1 916 952

1 944 428

1 890 005

-54 423

102,9

Sum levekår og helse Tab. 12: Hovedtall levekår og helse

Regnskapsresultatet for helseog sosialkontorene viser et samlet merforbruk på 45,4 mill. kr. og 44 mill. av disse gjelder helse-, omsorgs- og avlastningstjenester. Hjemmebaserte tjenester er i tilnærmet økonomisk balanse. Alders- og sykehjem viser et merforbruk tilsvarende 10 mill. kr. Av disse utgjør merforbruk knyttet til drift av kommunale sykehjem 4,7 mill. kr. Fysio- og ergoterapitjenesten har et mindreforbruk på 2,8 mill. kr,

noe som i hovedsak skyldes ubesatte stillinger. Stavanger legevakt har et merforbruk på 3,2 mill. kr, noe som er et resultat av høy og nødvendig aktivitet. Dagsenterog avlastningseksjonen har mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette skyldes utfordringer med å dimensjonere personalgruppene i tråd med de ulike brukergruppene. De resterende virksomhetsområdene er i tilnærmet økonomisk balanse.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Bymiljø og utbygging Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Stab Bymiljø og utbygging

4 435

5 278

Miljø- og utbyggingsprosjekter

7 201

7 791

Stavanger eiendom

-212 803

Vei, park og idrett

189 690

Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr)

Avvik

Regnskap i % av budsjett

5 309

99,4

8 376

585

93,0

-244 441

-222 388

22 053

109,9

0,0

Park og vei

99 971

102 091

2 120

97,9

Idrett

84 448

87 520

3 072

96,5

-198

0,0

Plan og anlegg Vannverket

-48

0,0

Avløpsverket

6 783

-6 783

0,0

Renovasjonen Sum Bymiljø og utbygging

4 222

-1 572

140

1 712

-1 122,9

-7 453

-41 790

-18 952

22 838

220,5

Tab. 13: Hovedtall Bymiljø utbygging

Samlet viser regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging et mindreforbruk på 22,8 mill. kr, hvor mindreforbruket på Stavanger eiendom utgjør 22 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak økte leieinntekter og høyere momsrefusjoner enn budsjettert. Innenfor vannog avløpsverket viste

resultatet et merforbruk på begge områdene. Vannverket dekket inn 5,6 mill. kr ved bruk av selvkostfondet. Avløpsverket kunne dekke inn 13,1 mill. kr ved bruk av selvkostfondet mens de resterende 6,7 mill. kr må bykassen dekke inn over den neste 3–5 års perioden.

Kultur og byutvikling Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr) Stab kultur og byutvikling Byggesaksavdelingen Planavdelinger

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Regnskap i % av budsjett

12 938

12 669

12 327

-342

102,8

0,0

26 585

29 430

28 274

-1 156

104,1

Kulturavdelingen

129 867

131 466

131 617

151

99,9

Sum Kultur og byutvikling

169 390

173 565

172 218

-1 347

100,8

Tab. 14: Hovedtall Kultur og byutvikling

Samlet viser regnskapsresultatet for Kultur og byutvikling et merforbruk på 1,3 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak lavere gebyrinntekter enn forventet, oppgradering av

statistikkprogram og noe høyere lønnsutgifter. Status på kulturbyfondet viser et forbruk på 5,4 mill. kr i 2011, noe som tilsier at det gjenstår 3,1 mill. kr til fordeling i 2012.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Kostra – sammenligning av økonomiske nøkkeltall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporte ringssystem for norske kommuner og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjeneste områder i hver enkelt kommune. Denne informasjonen sendes så til Statistisk sentralbyrå som publiserer den.

Grunnskoler Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør 67 116 kr per innbygger fra 6 til 15 år i 2011. Dette er noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRA-tall fra Stavanger kommune for årene 2009, 2010 og foreløpige tall for 2011 (tall pr. 15. mars). Regnskapsføringer for 2011 som er gjort etter 15.2.12 er innarbeidet i de grafiske frem stillingene, og gir avvik sammenlignet med foreløpige tall hos Statistisk sentralbyrå per 15.3.12. Reviderte og offisielle tall publiseres 15. juni. I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSS-samarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSS-kommunene. ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSS-samarbeidet som består av de ti største kommunene, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen og Fredrikstad. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRArapporteringen, som er egnet for sammenligning av ressursbruken og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.

00 00 00 00 00 00 50 0 55 0 60 0 65 0 70 0 75 0

Fig. B:Netto driftsutgifter grunnskole pr. innbygger 6–15 år

Barnevern Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er 6110 kr i 2011. Dette er en økning fra 2010, men lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Økningen relateres til fortsatt økning i plasseringer utenfor hjemmet.

Barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholds time i kommunale barnehager var 38 kr i 2011. Dette er lavere en snittet for ASSS-kommunene. Grunnet oms tillingsarbeidet som har blitt gjort de siste årene har indikatoren stabilisert seg og Stavanger kommune har gått fra å være en kommune på snittet til å bli en av de ASSS-kommunene som har lavest kostnader pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene. Det stabile nivået på indikatoren korrigerte oppholdstimer pr. årsverk tyder på at effektiviseringen har skjedd uten å redusere voksentettheten til barna.

Fig C: Netto driftsutgifter barnevern pr. innbygger 0–17 år

Kommunehelsetjeneste Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør 1622 kr per innbygger i 2011. Dette er en økning fra 2010, men lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Økningen relateres stort sett til prisveksten for tilskudd til privatpraktiserende leger og fysioterapeuter. Netto driftsutgifter omfatter forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, annet forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering. Fig. A: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

2. Økonomisk utvikling og resultat

Kartlegging av ressurskrevende tjenester 2011 viste en mindreinntekt på 11,5 mill. kr i forhold til estimert beløp ved regnskapsavslutning.

Fig D: Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger

Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i Stavanger utgjør 1421 kr per innbygger fra 22–66 år i 2011 og er på tilsvarende nivå som i 2010. Dette er noe under gjen nomsnittet for ASSS-kommunene.

Fig. F:Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger

Pleie og omsorg inkluderer aktiviserings- og service tjenester overfor eldre og funksjonshemmede, bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjons hemmede, bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende og institusjonslokaler.

Kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er 2864 kr per innbygger i 2011. Dette er en økning fra 2010 og betydelig høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Økningen er relatert til driftstilskuddene til de interkommunale selskapene der Stavanger har eierandeler.

Fig E: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20–66 år

Pleie og omsorg Netto driftsutgifter for pleie- og omsorgstjenestene i Stavanger utgjør 12 489 kr per innbygger i 2011. Dette er en nedgang på 1,5 % i forhold til 2010, og Stavanger ligger nå noe lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Behovet for pleie- og omsorgstjenester øker fortsatt. Gjennom 2011 har det blitt gjennomført flere omstillingstiltak for å redusere merforbruket og for å kunne møte den økte etterspørselen innenfor vedtatte rammer. En reduksjon i netto driftsutgifter for pleie og omsorgstjenester per innbygger viser at omstillingstiltakene har gitt effekt.

Fig. G: Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger

2. Økonomisk utvikling og resultat

Administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Stavanger utgjør 3293 kr per innbygger i 2011. Dette er høyere enn snittet for ASSS kommunene men 0,5 % lavere enn i 2010. Isolert sett økte kostnader til administrasjon og styring med 0,7 % fra 2010 som følge av lønns- og prisvekst. Imidlertid økte antall innbyggere med 1,2 %, noe som resulterte i en reduksjon i netto driftsutgifter per innbygger med 0,5 %. Det er foretatt en gjennomgang av kostnadene til administrasjon og styring i 2011, for at tallene skal bli mer sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Konsekvensen av denne gjennomgangen er noe reduksjon i disse kostnadene og tilsvarende økning i kostnadene på de andre tjenesteområdene. Indikatoren viser de netto utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, admini strasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren.

500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

Figur H: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger

2. Økonomisk utvikling og resultat

Investeringsregnskapet Brutto investeringsutgifter i 2011 ble 1159 mill. kr (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg). Brutto investeringer de siste 5 år framgår av figur 9. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 år har vært 1138 mill. kr, og er vist med en vannrett strek i figuren under. Investeringsnivået i 2011 er derved omtrent på gjennom snittet for de siste 5 år.

For 9 av de ferdigstilte byggeprosjektene er sluttregnskap ikke avlagt pr. 31.12., men forutsettes avlagt i løpet av 1. halvår 2012. Når regnskapene på de ferdigstilte byggeprosjektene samlet viser et mindreforbruk på ca. 20 mill. kr pr. 31.12., har dette hovedsakelig sin årsak i at en god del fakturaer blir ført på prosjektene etter at byggene er ferdigstilte. Tabell 16 viser et aggregert investeringsregnskap, sammenholdt med justert budsjett 2011 og regnskap 2010.

Investeringsinntekter Samlede investeringsinntekter ble i 2011 190,8 mill. kr, noe som er 39,3 mill. kr lavere enn justert budsjett. Salgs inntektene ble isolert sett 61,3 mill. kr lavere enn budsjett, mens overføringsinntektene ble 22 mill. kr høyere enn budsjett. Salgsinntektene på til sammen 121,9 mill. kr fordeler seg med 107,6 mill. kr på salg av arealer og bygninger, og 14,3 mill. kr på salg av utstyr, maskiner og andre driftsmidler. Av salgsinntektene for fast eiendom på 107,6 mill. kr, kommer 75 mill. kr fra salg av arealer i hovedutbyggingsområdene, og resten i all hovedsak fra salg av øvrige arealer. 11 mill.kr er salg av bygninger.

Fig. 9: Brutto investeringer 2007–2011

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2011, idet egenfinansieringen kun var 34 %. Det er opprinnelig budsjettert med 40 % i egenfinansiering. Følgende byggeprosjekter ble ferdigstilt i 2011 (mill. kr): Ferdigstilte byggeprosjekter (mill. kr)

Kategori

Regnskap pr. 31.12.

Sum prosjektkostnad (budsjett)

Kannik skole

Rehabilitering

0,5

Eiganes krematorium

Rehabilitering

21,8

Bekkefaret bhg. heis og sol

Nybygg

2,6

Legevakten

Rehabilitering

1,5

Hundvåg gravlund

Nybygg

6,9

Tjensvoll gravlund

Nybygg

6,1

Hafrsfjord skole

Rehabilitering

96,0

108,5

Jåtten Øst Barnehage

Nybygg

96,0

102,5

Bamsefaret barnehage

Rehabilitering

21,9

22,5

Morteveien PUH boliger

Nybygg

2,9

Slåtthaug barnehage

Rehabiltering

21,0

22,5

Ungkarshjemmet hovedbygg

Rehabilitering

12,4

12,5

Sum ferdigstilte prosjekter 2011

289,6

310,8

Tab. 15: Ferdigstilte byggeprosjekter i 2011

Salgsinntektene fra fast eiendom ble i 2011 ca. 72 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak at eiendommen Rosenvang (Åkragt.) ikke ble solgt i 2011 som forutsatt, men først i begynnelsen av 2012. Disse inntektene blir derved inntektsført i 2012. Av overføringene med krav til motytelser på 28,2 mill. kr er 25 mill. kr utbyggerbidrag til prosjekter i Urban Sjøfront, mens det resterende beløp er tilskudd og refusjoner til flere mindre investeringsprosjekter. Av de statlige overføringer på 36,2 mill. kr er ca. 10,5 mill. kr tilskudd fra husbanken til kjøp/rehabilitering av boliger, 17,4 mill. kr er STUI-midler, mens de resterende 8,3 mill. kr i hovedsak gjelder tilskudd til opparbeidelse av gatetun/miljøgater og friområder. Av andre overføringer på 4,3 mill. kr er 3 mill. kr tilskudd til omklassifisering/oppgradering av fylkesveier, mens resterende beløp er tilskudd til mindre vegprosjekter. Tilskuddet til oppgradering av fylkesveier er avsatt til 2012, og vil bli benyttet da. Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt i forhold til framdrift. Statstilskudd mottas normalt senere enn forutsatt i budsjettet. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes feil periodisering av disse overføringene i budsjettet. Rådmannen forsøker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjetteringen.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Linje

Investeringer (hele 1000 kr)

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Justert budsjett 2011

Avvik

Investeringsinntekter:

Salgsinntekter

-79 942

-121 933

-183 250

-61 317

Overføringer med krav til motytelse

-5 207

-28 257

-14 340

13 917

3 4

Statlige overføringer

-40 408

-36 288

-27 600

8 688

Andre overføringer

-36 079

-4 380

-5 000

-620

Sum investeringsinntekter (D)

-161 636

-190 858

-230 190

-39 332

Brutto Investeringsutgifter (E)

1 018 352

1 159 282

1 002 969

-156 313

Finanstransaksjoner (F)

Finansieringsbehov (linje 5-6-7)

Finansieringsbehovet er dekket slik:

Overført fra driftsregnskapet

Bruk av lån

Mottatte avdrag på utlån

Bruk av bundne fond

Bruk av tidligere års udisponert

Bruk av disposisjonsfond

Bruk av ubundne investeringsfond

Sum finansiering

Udekket

458 896

482 415

544 286

61 871

1 315 612

1 450 839

1 317 065

-133 774

96 978

182 565

171 059

-11 507

1 082 267

1 026 700

979 870

-46 830

124 060

181 405

166 136

-15 269

8 226

42 852

-42 852

4 081

1 315 612

1 433 522

1 317 065

-116 458

17 315

-17 315

Tab. 16: Bykassens investeringsregnskap, hovedoppsett

Investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter på 1159 mill. kr er i regnskapets hovedoversikt splittet mer enn i årsberetningen, og splitting på enkeltprosjekt framgår av det detaljerte investeringsregnskapet. Det vises også til noter i regnskapet for ytterligere forklaringer.

grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger etc.

Investeringsutgiftene på 1159 mill. kr er ca. 156 mill. kr høyere enn justert budsjett 2011. Budsjett- og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2–3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger. Merforbruket i 2011 oppveies således i stor grad av mindreforbruk i investeringsregnskapet for 2010. Fig. 10: Sum investeringer fordelt etter hovedformål

De byggeprosjektene som i 2011 isolert sett hadde størst merforbruk i forhold til budsjett, var den nye ishallen i Forumområdet, Bergåstjern sykehjem og Jåttå barnehage. Dette skyldes tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet.

Investeringsprosjektene (byggeprosjektene) går i all hovedsak over flere regnskapsår, og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Det enkelte investeringsprosjekt måles i forhold til samlede prosjektkostnader.

Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med

De samlede investeringer på 716 mill. kr i egne bygg fordeler seg på følgende hovedområder (fig. 11):

2. Økonomisk utvikling og resultat

I en sak vedrørende tertialrapport pr. 31.08.11(bystyresak 122/11) vedtok bystyret å avsette 48,15 mill. kr til ubundne investeringsfond. Dette beløpet inngår som en delfinansiering av vedtatt investeringsbudsjett for 2012. Regnskapsforskriften § 9 krever at administrasjonen ved udekket beløp i investeringsregnskapet vurderer om det kan foretas korrigeringer i regnskapet. Korrigeringene skal føre til at udekket beløp reduseres så langt det er mulig innenfor rammen av budsjettet og regnskapsreguleringen

Fig. 11: Sum investeringer egne bygg

I gruppen diverse investeringer på 71 mill. kr er de største enkeltprosjektene utstillingshallen i Stavanger Forumområdet, (15 mill. kr), bygg og anlegg i Bjergsted (25 mill. kr), utbedring av administrasjonsbygg (6 mill. kr) og rehabilitering Nye Tou (6 mill. kr). Nybygg og rehabilitering av skoler og idrettsbygg har hatt høyest prioritet i 2011. Til sammen ble 381 mill. kr disponert til disse formål i 2011, jf. fig. 11. Etter fradrag for salgs- og overføringsinntekter på 191 mill. kr ble samlet finansieringsbehov i investeringsregnskapet i 2011 på 1450 mill. kr. Det vises til tabell 16.

Finansiering av investeringer Overføringene fra driftsregnskap på 182,5 mill. kr er 11 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes høyere moms refusjon på investeringer enn budsjettert. Regnskapet viser at bruk av lånemidler i 2011 var 47 mill. kr høyere enn justert budsjett. Det var nødvendig å disponere ubrukte lånemidler fra tidligere år for i størst mulig grad å finansiere merforbruket i investeringsregnskapet for 2011.

Regnskapsforskriften § 9 bestemmer at ved netto merutgift i investeringsregnskapet, skal udekket beløp i regnskapet reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger til ubundne investeringsfond. Dette innebærer at nevnte avsetning på 48,15 mill. kr ved regnskapsavslutningen for 2011 er redusert til 0 kr i henhold til regnskapsforskriften. Følgelig mangler dette finansieringsbeløpet i budsjettet for 2012. Rådmannen vil foreslå inndekning av denne manglende finansieringen i forbindelse med fremleggelsen av regn skapet 2011 for bystyret. Det er imidlertid ikke mulig å gjøre flere korrigeringer av investeringsregnskapet for 2011 innenfor regelverket, og investeringsregnskapet for 2011 er derved avsluttet med et udekket beløp på 17,3 mill. kr. Også dette udekkede beløpet vil i henhold til regnskaps forskriften § 9 bli foreslått dekket inn ved fremleggelsen av regnskap 2011 for bystyret. Figur 12 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2003–2011, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på start -/ formidlingslån, og avdrag på ansvarlige lån til Lyse Energi. I 2011 mottok kommunen ca. 10 mill. kr mer i avdrag på formidlingslån enn justert budsjett, og ca. 80 mill. kr mer enn opprinnelig budsjett. Disse merinntektene er i regnskapet for 2011 disponert til ekstraordinære nedbetalinger på lån. Det vises til det detaljerte inve steringsregnskapet. 36 mill. kr av bundne fond på 42,8 mill. kr gjelder utbygger bidrag fra private til opparbeidelse av Paradis/Hillevåg. Beløpet ble avsatt i regnskapet for 2010. 6,8 mill.kr er avsatte midler til modernisering av boliger.

Fig. 12: Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering

2. Økonomisk utvikling og resultat

Balanseregnskapet

Egenkapital og gjeld

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31.12.11, og hvordan eiendelene (anleggs- og omløps midler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Oversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 17.

Egenkapital

Eiendeler Anleggsmidler I linje 1 i tabell 17 framkommer at verdien av anleggs midlene er økt fra 17,4 mrd. kr i 2010 til 18,1 mrd. kr i 2011, dvs. med totalt 0,7 mrd. kr. Økningen i aktiverte investeringer i faste eiendommer og anlegg med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør 855 mill. kr. I tillegg kommer økt beholdning av aksjer og andeler med 24 mill. kr, reduksjon i pensjonsmidler med 278 mill. kr, og økning av utlån med 81 mill. kr. Se for øvrig henvisninger i noter til årsregnskapet for ytterligere forklaringer. Kommunens utlån i linje 4 består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse Energi A/S og startlån. Ansvarlige lån til Lyse var per 31.12.2011 totalt 1.179 mill. kr og startlånene 924 mill. kr.

Bokført egenkapital i linje 13 var pr. 31.12.11 totalt ca. 6,17 mrd. kr, noe som er 596 mill. kr lavere enn pr. 31.12.10. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond 100,3 mill. kr (linje 14), bundne driftsfond 84,2 mill. kr (linje 15), samt bundne investeringsfond 92,5 mill. kr (linje 17). Kapitalkonto representerer resten av egenkapitalen. Kapitalkontoen ble redusert med ca. 675 mill.kr fra 2010 til 2011. Isolert sett har nye regler for føring av estimatavvik pensjon medført svekkelse av kapitalkonto på kr 968,8 mill. kr mens kapitalkontoen på den andre siden ble styrket som følge av økningen i verdiene av anleggsmidler. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet. Det bemerkes at 40,3 mill. kr av disposisjonsfondet er avsatt, urealisert gevinst ved salg av verdipapir i henhold til finansreglementet, og kr 6,9 mill. kr er resterende midler på kulturbyfondet (etterbruksfondet). Ordinært disposisjonsfond pr. 31.12.11 var derved ca. 53,1 mill. kr.

Omløpsmidler

Gjeld

Av linje 7 i tabell 17 framgår at samlede omløpsmidler er økt med ca. 320 mill. kr fra 2010 til 2011.

Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser (linje 22) har økt med 1321 mill. kr fra 2010 til 2011. Pensjonsforpliktelsene (linje 24) utgjør 776 mill. kr av denne økningen, mens andre langsiktige lån (linje 25 og 26) utgjør 545 mill. kr av økningen. Ytterligere informasjon om ordinær lånegjeld er gitt i tabell 16. Det vises også til note i regnskapet angående økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene pr. 31.12.11 var 1.663 mill. kr høyere enn pensjonsmidlene, jf. linjene 6 og 24 i tabell 11.

Størst er økningen i bankinnskudd (218 mill. kr) og kortsiktige fordringer (102 mill. kr). Premieavvik pensjon framkommer av linje 9 og var pr. 31.12.11 på 271 mill. kr. Beløpet viser differansen mellom premieinnbetalingene (de likviditetsmessige transaksjonene som utgiftsføres løpende i regnskapet) og den beregnede regnskapsmessige pensjonskostnaden og fordeles over 15 år. Fra 2012 skal premieavviket fordeles over 10 år. Dette viser at fremtidige pensjonsutgifter har en økende tendens og blir meget store i årene fremover. Det vises til nærmere orientering tidligere i dette dokument og til noter i regnskapet for ytterligere informasjon. Bokført verdi av kommunens obligasjoner i linje 10 er på totalt 358 mill. kr, mens linje 11 viser at kommunens kasse og bankinnskudd var på 661 mill. kr pr. 31.12. Den likvide situasjonen i bykassen var tilfredsstillende ved utløpet av 2011. Det er nødvendig med kontinuerlig fokus på likviditets styringen, for at bykassen til enhver tid skal ha tilstrekkelig med likvide midler til å dekke sine forpliktelser/ utbetalinger. Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var 19,9 mrd. kr pr. 31.12.11, dvs. ca. 1 mrd. kr høyere enn pr. 31.12.10.

Når de innbetalte premiene over tid har vært høyere enn de langsiktige pensjonsforpliktelsene, kan dette tyde på pensjonskostnadene blir for lavt beregnet. Nye beregningsregler for regnskapsføring av estimatog premieavvik trer i kraft ved rapporteringen av regnskapene for 2011/2012. Når anleggsmidlene øker med nær 0,7 mrd. kr fra 2010 til 2011, er dette primært et uttrykk for at investeringsnivået også i 2011 var betydelig. Økningen skyldes for øvrig at SK-regnskap også i løpet av 2011 har arbeidet med å aktivere anleggsmidler som tidligere har vært mangelfullt aktivert. Det gjensto 90,2 mill. kr i ubrukte lånemidler pr. 31.12.11. Dette er udisponerte formidlingslån. Det gjenstår følgelig pr. 31.12.2011 ingen ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer etter 2011. Dette innebærer at budsjettering av investeringer må være mest mulig reell det enkelte budsjettår, slik at det ikke oppstår betydelige avvik mellom virkelig forbruk og budsjett.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Linje

Hovedoversikt balanse

EIENDELER

Noter

Regnskap 2011

Regnskap 2010

Anleggsmidler

18 146 001

17 455 286

Herav:

Faste eiendommer og anlegg

9 573 738

8 718 639

Utstyr, maskiner og transportmidler

310 781

302 756

Utlån

2 125 185

2 044 233

Aksjer og andeler

839 504

815 256

Pensjonsmidler

5 296 793

5 574 401

Omløpsmidler

1 808 859

1 488 410

Herav:

Kortsiktige fordringer

Premieavvik

271 538

285 507

Obligasjoner

358 557

343 880

Kasse,postgiro,bankinnskudd

SUM EIENDELER

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Herav:

Disposisjonsfond

100 305

72 835

Bundne driftsfond

84 280

93 482

Ubundne investeringsfond

Bundne investeringsfond

92 594

68 519

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift

-39 841

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering

Regnskapsmessig mindreforbruk

54 618

Udekket investeringsregnskap

-17 315

Kapitalkonto

5 903 634

6 578 856

Langsiktig gjeld

12 307 457

10 986 819

Herav:

Pensjonsforpliktelser

6 960 096

6 184 685

Sertifikatlån

948 225

793 067

Andre lån

4 399 136

4 009 067

Kortsiktig gjeld

1 469 130

1 183 027

Herav:

Annen kortsiktig gjeld

1 469 130

1 183 027

Premieavvik

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

MEMORIAKONTI

517 242

415 695

661 522

443 328

19 954 861

18 943 696

6 178 274

6 773 851

19 954 861

18 943 697

Memoriakonti

120 749

155 569

Herav:

Ubrukte lånemidler

90 274

135 774

Andre memoriakonti

30 475

19 795

Motkonto til memoriakontoene

-120 749

-155 569

Tab. 17: Hovedoversikt balanse

2. Økonomisk utvikling og resultat

Utvikling i likviditet og soliditet 2008–2011

Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 4 år:

Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Nøkkeltallet forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall:

Likviditetsgrad 1 Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide.

Egenkapital - %

2008

2009

2010

2011

37,1

35,8

30,9

Tab. 20: Egenkapitalprosent

Egenkapitalprosenten er gradvis redusert fra 2008 til 2011. Den store reduksjonen fra 2010 til 2011 har hovedsakelig sin årsak i endret regelverk for føring av estimatavvik pensjon, jf. anførslene ovenfor. Den resterende andel av kommunens eiendeler er finan siert med fremmedkapital/lån.

Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2008–2011:

Likviditetsgrad 2

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Betydelige låneopptak over tid har forverret soliditeten, noe som kan bidra til et svekket nivå på fremtidig tjenesteproduksjon.

Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1.

Likviditet og arbeidskapital

Likviditetsgrad 1

2008

2009

2010

2011

1,43

1,23

1,26

1,23

Tab. 18: Likviditetsgrad 1

De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markeds baserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og raskt kan omgjøres i kontanter.

Kommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året.

Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik: Likviditetsgrad 2

2008

2009

2010

2011

0,95

0,67

0,73

0,69

Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I peri oder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Tab. 19: Likviditetsgrad 2

Det fremgår av tabellene over at den likvide situasjonen i bykassen har vært relativt svak, men relativt stabil i perioden. Likviditetsgradene måles pr. årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året 2011, og også ved årsslutt, hatt høyt fokus på likviditeten ved hjelp av nytt likviditetsstyringsverktøy. Styrings verktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent. Dette gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter. I 2011 er skatteinntektene kommet inn på konto oftere og tidligere enn før.

Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet er også et uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 21 vises endringen i omløpsmidler fra 2004–2011 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen. Arbeidskapitalen ble styrket med 34,3 mill. kr i 2011. Dette betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var større enn reduksjonen i omløpsmidlene i 2011, jf. balanseregnskapet.

Utvikling i kommunens lånegjeld De senere års høye investeringsnivå og relativt store låneopptak har medført at brutto langsiktig lånegjeld har økt merkbart, jf. tabell 22. For en relativt stor andel av kommunens lånegjeld mottas kompensasjon fra staten i form av tilskudd som dekker renter og avdrag på lån. Dette gjelder lån i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform 97. Dessuten mottas tilskudd som kun dekker renter av lånene (skolebygg og kirkebygg).

2. Økonomisk utvikling og resultat

Endring i arbeidskapital (hele 1000 kr)

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Omløpsmidler 1.1.

543 318

650 709

1 154 308

1 489 754

1 774 687

1 880 309

1 563 605

1 488 410

Omløpsmidler 31.12.

650 709

1 154 308

1 489 754

1 774 687

1 880 309

1 563 605

1 488 410

1 808 859

Endring omløpsmidler

107 391

503 599

335 446

284 933

105 622

-316 704

-75 195

320 449

Kortsiktig gjeld 1.1.

791 215

818 918

748 078

1 080 586

1 164 833

1 317 334

1 266 014

1 183 027

Kortsiktig gjeld 31.12.

818 918

748 078

1 080 586

1 164 833

1 317 334

1 266 014

1 183 027

1 469 130

Endring i kortsiktig gjeld

-27 703

70 840

-332 508

-84 248

-152 501

51 320

82 987

-286 103

Endring i arbeidskapital

79 688

574 439

2 938

200 685

-46 879

-265 384

7 792

34 346

Tab. 21: Endring i arbeidskapital

Utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforplik telser, formidlingslån og lån som staten yter kompensasjon for er vist i tabell 22. Fra 2010 til 2011 økte brutto lånegjeld i bykassen med 545 mill. kr, mot en økning fra 2009 til 2010 på 758 mill. kr. Økningene årlig framkommer som differansen mellom nye lån og betalte avdrag i drifts- og investeringsregnskapet de respektive år. Korrigert for de lån der staten dekker kapitalutgiftene, økte lånegjelden med 334 mill. kr fra 2010 til 2011.

Utvikling brutto lånegjeld pr. innbygger 2006–2011 Brutto lånegjeld pr. innbygger har utviklet seg slik siden 2006 (tall i 1000 kr)

lånegjeld pr. innbygger inkl./ekskl. formidlingslån var pr. 31.12. på 41 961 kr/32 614 kr.

Finansforvaltning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finans reglement, vedtatt 15.2.2010.

Formål med finansforvaltningen 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommune lovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud. 2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper i samsvar med Global Compact FNs PRI ”Principles for responsible investments”.

Likviditet

Fig. 13: Utvikling i brutto lånegjeld pr. innbygger 2006–2011

Brutto lånegjeld pr. innbygger viser en betydelig økning spesielt fra 2007. Dette er en uheldig utvikling, idet økende kapitalutgifter gir kommunen suksessivt mindre muligheter til å styrke den ordinære driften. Brutto

Kommunen skal til enhver tid ha en tilgjengelig drifts likviditet minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. All likviditet utover driftslikvidi teten utgjør overskuddslikviditet. Rådmannen fikk i 2010 nytt likviditetsstyringssystem. Det utarbeides nå 12-måneders likviditetsprognoser og 4-års prognoser basert på Handlings- og økonomiplanen samt likviditets styringssystemet. Dette er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hoved bankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2011 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

2. Økonomisk utvikling og resultat

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser

2 228

2 488

2 860

2 944

3 057

3 535

4 044

4 802

5 347

229

206

217

236

281

377

630

893

1191

297

267

136

251

285

324

356

342

328

314

301

287

263

245

239

222

473

456

- Videre utlån / startlån - Ubrukte lånemidler - Lån, eldre- og psykiatriplanen - Lån, Reform 97 - Lån skolebygg (staten betjener rentene) - Lån kirkebygg (staten betjener rentene) Korrigert sum lånegjeld

1 358

1 618

1 931

2 006

1 807

2 251

2 732

2 900

3 234

Tab. 22: Utvikling i lånegjeld (nominelle tall)

netto avkastning på kommunens finansplasseringer på totalt minus 69.996 kr slik: Endring urealisert gevinst

- 18 385 474 kr

Realisert gevinst Direkte avkastning Sum

1 569 409 kr 16 746 069 kr 69 996 kr

I tillegg er det ført 9 mill. kr fra kursreguleringsfondet/ bufferfondet. I henhold til finansreglementet skal kommunen ha et bufferfond på størrelse med det som stresstest viser som mulig tap. Ved årsskiftet er buffer fondet på 40,3 mill. kr og anses tilstrekkelig. Fig. 14: Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året var lavere enn i 2009, men høyere enn i 2010. Likviditeten var høyest i 2. tertial 2011 og lavest i 3. tertial, noe som er helt normalt. Renten på driftslikviditeten var på 3 mnd. Nibor + 0,5 %. Årsgjennomsnittet på 3 mnd. Nibor var i 2011 på 2,88 %, mens den i 2010 og 2009 var på henholdsvis 2,51 % og 2,45 %.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement, med noen få unntak som er/vil bli korrigert.

Aktivaklasse

Markeds verdi, mill. kr

Bankinnskudd Bankobligasjoner

Resultat Resultat i i % mill. kr

%-vis andel av porte føljen

3,5 %

15 %

122

3,4 %

29 %

Langsiktige finansiell aktiva

Industriobligasjoner

5,0 %

12 %

Både Oslo Børs og verdensindeksen var svært volatile, spesielt i siste halvår av 2011. Finanskrisen på statsnivå med Hellas som hovedaktør sørget for dette. Krisen utvidet seg siden til land som Italia, Spania og Portugal. Hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned med rundt 12,5 % i 2011.

Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og høyrente industriobligasjoner

124

4,0 %

29 %

-20 %

14 %

-1,4 %

1 %

418

-0,1 %

100 %

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2011 var på 18,4 mill. kr. Det urealiserte tapet ble oppveiet med direkte avkastningen på rentepapirer (16,7 mill. kr) samt realiserte gevinster (kr 1,6 mill.). Som følge av dette ble

Aksjefond Egenkapitalbevis Sum Sum avkastning, realisert og urealisert Urealisert tap utgiftsført fra bufferfond

-0,1

9,0

Tab. 23: Oversikt plasseringer

2. Økonomisk utvikling og resultat

Låneporteføljen Pr. 31.12.11 er låneporteføljen på 5347 mill. kr brutto, mot 4802 mill. kr pr. 31.12.10. Gjennomsnittsrenten for lånene i 2011 var på 3,18 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 2,88 %. I løpet av 2011 er all netto rentebærende gjeld sikret med fastrente i form av rentebytteavtaler, Dette tilsvarer 51 % av all bruttogjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på snaut 3 år. Kommunen inngikk i 2011 5 års fastrenter med Husbanken, for i neste omgang å bytte disse i markedet mot en fast negativ margin mot den flytende renten. Låntakerne av startlån har flytende renter. På denne måten oppnås en risikofri gevinst på 4,7 mill. kr årlig i 5 år.

For å hente ut en besparelse som for tiden er på rundt 0,5 % er en egen portefølje av sertifikatlån under oppbygging. Porteføljen er planlagt å være på om lag 2,5 mrd. kr. Dette vil gi en betydelig årlig besparelse. Kreditor

Gjeld pr. 31.12.11

Kommunalbanken AS

2.160

KLP kommunekreditt

486

Husbanken Obligasjonslån Sertifikatlån Sum

Rente 2011

1.221 570 910 5 347

Tab. 24: Låneportefølje pr. kreditor, mill. kr

3,18 %

3. Omstilling og fornying

3. Omstilling og fornying Økende forventninger kombinert med trange økonomiske rammer stiller krav til kontinuerlig omstilling, fornying og effektivisering. Utvikling av den digitale kommunen har vært en hovedsatsing i dette arbeidet i 2011. Kombinert med forbedring av våre arbeidsmåter og bedre styringssystemer vil dette legge grunnlag for videre effektivisering av kommunens tjenester.

Omstillingsprosjektene De ti prioriterte omstillingsprosjektene har i hovedsak fulgt planlagt framdrift. Prosjektet Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester er avsluttet med tre sluttrapporter for henholdsvis skole, barnehage og pleie og omsorg. Skolerapporten underbygger nylig framlagt skolebruksplan sine anbefalinger om større skoler ut i fra både hensyn til

faglighet og driftsøkonomi. Barnehagerapporten under støtter i stor grad det utbyggingsmønsteret kommunen følger, men peker på utfordringer med de aller største barnehagene. Pleie- og omsorgsrapporten var mindre klar i sine konklusjoner. Papirløse formannskapsmøter er gjennomført, og erfa ringene og videreføringsmåten til øvrige utvalg er under vurdering. Arbeidet med energiøkonomisering gjennom

3. Omstilling og fornying

energistyringssystem med sentralisert driftsstyring er kommet langt. Innføringen av nytt lønns- og personal system er i hovedsak gjennomført for lønn, men noe forsinket på personaldelen. Prosjektet som vurderer bestiller-/utførerorganiseringen mellom BMU og foretakene sluttføres våren 2012. Vurderinger av bestiller-/utførerorganiseringene innen omsorgssektoren inngår i et eget prosjekt i regi av storbyforskningsprogrammet. Prosjektene innen velferdsteknologi, Helse- og omsorgstrappen, fullelektronisk byggesaksbehandling og anskaffelser har et lengre perspektiv, men er alle kommet godt i gang i 2011. Hovedaktivitetene vil foregå i 2012. Kommunalutvalget er forelagt prosjektstatus en gang pr. kvartal. Rådmannen vil ha styrket oppmerksomhet rundt omstillingsarbeidet og omstillingsprosjektene i 2012.

Digital kommune Digitalisering og bruk av IKT har vært og er fortsatt en viktig strategi for omstilling og fornying. Arbeidet er forankret i kommunens IKT-strategi. Årlig status rapport for vedtatt IKT-strategi som ble lagt frem for Administrasjonsutvalget desember 2011, slår fast at IKT-strategien er fulgt. Overordnet styringsmodell for IKT i Stavanger kommune er implementert, og nye prosesser rundt innmelding, godkjenning og prioritering av nye IT-prosjekter er i ferd med å sette seg i organisasjonen.

Infrastruktur og samhandlingsplattform Stavanger kommune er kommet i mål med modernisering av infrastruktur og arbeidsflate for brukerne på admini strasjonsnettet. Cirka 5000 pc-er er løftet over på Windows 7 plattform og en moderne brukerflate er tilgjenge liggjort gjennom MS Office 2010. Tilsvarende fornying av skolenettets tjenesteplattform var planlagt gjennomført høsten/vinteren 2011, men er utsatt til 2012. Grunnet store driftsproblemer på den gamle telefoni løsningen, ble utskiftningen av kommunens hovedsentral fremskyndet. Ved årets slutt var hovedsentralbordet og flere mindre sentralbord byttet ut og 1200 ansatte løftet over fra ordinær taletelefon til samhandling via Lync som er kommunens nye samhandlingsløsning. Lync erstatter tradisjonelle telefonapparater med kommunikasjon via pc (tale, direktemeldinger/chat og video). IT-avdelingens interne prosjekt SMISK 2 (Service Management i Stavanger Kommune, fase 2) er grunnet prioritering av Lync-prosjektet flyttet til 2012. Innføring av samhandlingsplattformen SharePoint skal bidra til samarbeid og deling av kompetanse. Den tekniske løsningen er på plass og prøves nå ut. Det kjøres et pilotprosjekt i kommunikasjonsavdelingen, og utrulling vil starte når pilotprosjektet er evaluert og områdeadministratorer for tjenesteområdene er opplært.

For å øke driftssikkerheten og sikre tjenestetilgjengeligheten er IT-avdelingen i ferd med å etablere et datarom nr. 2 i Rogaland fylkeskommunes lokaler. En avtale mellom kommune og fylkeskommune sikrer partene tilgang til hverandres godt sikrede datarom. Dersom et datarom blir utilgjengelig, vil datarom nummer 2 kunne ta over driften. Servere er under bestilling og dupliseringen av de mest kritiske IT-systemene starter i 2012.

IKT-prosjekter som virkemiddel for bedre og mer effektive tjenester Mange ulike IKT-prosjekter er gjennomført i 2011 – de fleste i et samarbeid mellom de ulike fagavdelingene og IT-avdelingen. Innføringen av Nytt lønns- og personalsystem har vært det største prosjektet, med omfattende integrasjoner mot andre fagsystemer og selvbetjeningsløsninger. Prosjektet sluttføres i 2012 med forventninger om at budsjetterte effektiviseringsgevinster da kan realiseres. E-sak 2009–2011 er et annet viktig fellesprosjekt som innebærer overgang til fullelektronisk saksbehandling og papirløst arkiv. Sentralarkivet er prosjektansvarlig og har i 2011 videreført arbeidet med tilrettelegging for integrering av andre fagsystemer med ESA. Prosjektet ble midlertidig stoppet da det ble klart at ESA 7 ikke kunne benyttes som basis for fullelektronisk saksbehandling og arkiv. Prosjektet videreføres så snart sak- og arkivsystemet tilfredsstiller kommunens krav. Det er ennå uklart når dette vil skje. Postmottakene for samtlige kommunale barnehager er blitt sentralisert for å få bedre kontroll på dokumentfangsten til disse virksomhetene. Omstillingsprosjektene for fullelektronisk byggesaksbehandling, papirløse utvalgsmøter og LØP er avhengig av knytninger til E-sak. Det samme gjelder for kommunens intra- og internettsider med postlister og elektroniske søknadsskjema. Kommunenes nye intranett ble lansert 24. juni. Betydelige ressurser fra hele organisasjonen er brukt i arbeidet med tilpasning av innhold samt flytting av informasjon fra gammelt til nytt nettsted. Optimalisering og videreutvikling av nettstedet er en kontinuerlig prosess. Videreutvikling av kommunens internett har i første del av perioden vært nedprioritert grunnet arbeid med nytt intranett. Siste del av perioden har det vært jobbet med etablering av ny teknisk løsning for publisering av politiske saker og møter. Dette arbeidet ferdigstilles våren 2012. Prosjekt for innføring av elektroniske skjema er igangsatt i kommunikasjonsavdelingen. Løsningen vil være en klar styrking av tilbudet om elektroniske tjenester på nett til våre innbyggere. Fullelektroniske verdikjeder fordrer omfattende innsats for å integrere elektroniske skjema med saksbehandlingssystemer og andre fagsystemer. Byarkivet har et rikt historisk kildemateriale som doku menterer byens utvikling. Digitaliseringsprosjektet i

3. Omstilling og fornying

byarkivet har som mål å bedre tilgjengelighet til denne kulturarven. Digitaliseringsarbeidet er fremdeles i startfasen: Nærmere 12.000 av byarkivets samling på oppimot en million fotografier er skannet og registrert. De kommunale folketellingene fra 1894–1902 er digitalisert og tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Øvrig digitalisering er spredt på enkeltdokumenter. Det er investert i utstyr til digitalisering av større dokumenter som arkitekttegninger og kart. Både organisasjonsmessig og individuell kompetanse bygging er viktig for å utvikle den digitale kommunen. IT-avdelingen er i ferd med å bygge kompetanse på tjeneste o rientert arkitektur, bl.a. med sikte på å konkretisere handlingsplaner for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for innbyggere, brukere og næringsliv. Rekrutterings- og kompetanseavdelingen har sammen med IT utviklet flere ulike kurs for å ivareta opp l ærings b ehovet rundt kommunens løsninger. E-læringskurs/web-kurs er også til enhver tid tilgjengelige for ansatte.

Kvalitetsarbeid Virksomhetsstyring og administrativ styringsmodell Rådmannen har i 2011 utarbeidet en samlet beskrivelse av kommunens overordnede administrative styringsmodell. Styringsmodellen gir informasjon om hvordan kommunen er organisert og gir felles føringer og verktøy for ledelse og styring. I dette arbeidet har det vært et mål å gi lett tilgjengelig informasjon om overordnede mål, føringer og styringsverktøy som grunnlag for godt samspill og lederskap i organisasjonen. Prosessen med å gjøre modellen kjent i organisasjonen ble igangsatt, bl.a. ved hjelp av en nettbasert presentasjon av løsningen.

Internkontroll I 2011 er det gjennomført fire tverrfaglige HMS/IK systemrevisjoner hvor tema var arbeidsmiljøloven og kommunens håndtering av arbeidstidsbestemmelsene. Resultatene fra revisjonene ble forelagt hovedarbeids miljøutvalg og hovedtillitsvalgte. Avvik er blitt rettet opp. Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2011 tilsyn med tema inneklima i offentlige bygg hos skoleeier og 4 skoler. Det er ikke gitt pålegg av alvorlig karakter. I hovedsak ble det rapportert om manglende kartlegging og risikovurdering av forhold som påvirker inneklima, manglende HMSopplæring og noe manglende vedlikehold. Foreløpig resultat er forelagt hovedarbeidsmiljøutvalget, og det endelige resultatet vil formidles som erfaringsoverføring til alle rektorer. I løpet av 2011 har Stavanger kommune på flere nye områder tatt i bruk ROS-analyser som en del av arbeidet med interkontroll og kvalitetssikring. Tidligere har hovedfokuset vært kartlegging av uønskede hendelser

i virksomheter, og skoler og barnehager har blitt fulgt særlig opp. Nå blir risikovurdering i større grad tatt i bruk i prosjekter, ved endringer og ved innføring av nye systemer. Oppgradering av avvikssystemet Synergi er på grunn av eksterne årsaker utsatt til februar 2012.

Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Helsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte ett stikkprøvetilsyn og flere stedlige tilsyn vedrørende tvangs tiltak overfor personer med psykisk utviklingshemning i 2011. Stikkprøvetilsynet gjaldt helseog sosialkontorenes saksbehandling ved utredning og tildeling av avlastning til eldre. Stavanger kommune hadde ingen avvik, men fikk en anmerkning grunnet hjemmelshenvisning i vedtakene. Dette er nå rettet opp. Etter bestilling fra kontrollutvalget ble det i 2011 gjennomført og levert flere forvaltningsrevisjonsrapporter bl.a. om avlastningstjenester, lønns- arbeidsvilkår innen pleie og omsorg (private leverandører) og energiøkonomisering i byggeprosjekter. Revisjonsrapportene nyttes aktivt i kommunens forbedringsarbeid.

Forsknings- og utviklingsarbeid Velferdsteknologi Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi er et samarbeidsprosjekt mellom Lyse/Altibox (prosjekteier), Stavanger kommune, Randaberg kommune, Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger, IRIS, Røde kors og diverse leverandører av utstyr. Smarthustjenester, trygghet- og sikkerhetstjenester og kommunikasjons tjenester prøves ut for å gjøre det mulig å bo lenger hjemme i egen bolig. Det er også laget en demoleilighet installert med utstyr og tjenester. Utprøvingen startet september 2011 og er foreløpig planlagt fram til mars 2012. Høsten 2011 fikk Stavanger kommune innvilget midler fra Regionalt Forskningsråd til et treårig hovedprosjekt med tittel Implementering av velferdsteknologi. Prosjektet har som overordnet mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan kommuner på best mulig måte kan implementere velferdsteknologi. Prosjektet starter opp i begynnelsen av 2012.

Storbyforskning Stavanger kommune er for tiden prosjektførende by for to prosjekter: Etikk i storbyene og Samhandlingsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenenestene i storbyene. Avsluttede prosjektet i løpet av 2011 omfatter bl.a. Storbyregioners funksjonelle grenser, Utbyggerstyrt byutvikling og Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning. Flere andre prosjekt er igangsatt, og omfatter tema som forsøk med arbeidstidsordninger, konsentrasjoner av levekårsproblemer og bestiller-/ utførerorganisering innen omsorgssektoren.

3. Omstilling og fornying

Implementering av overordnede strategier Anskaffelsesstrategien

rådmannen, har vært under utprøving og tas i bruk fra 2012. Innføringen av nye fagsystemer har gitt utfordringer i rapporteringen av styringsdata innen økonomi og personalområdet.

I 2011 jobbet innkjøpsavdelingen systematisk med kompetanseoppbygning i organisasjonen, både gjennom oppdatert intranettside med maler/veiledere og avtale oversikt, rådgivning i enkeltsaker og oppstart av en systematisk dialog med viktige samarbeidspartene i kommunen.

Det ble gjort et grundig arbeid med å fastlegge styrings indikatorer med resultatmål innarbeidet i handlingsog økonomiplanen for 2012–2015. Det er fremdeles en utfordring å få en tettere kopling mellom handlingsog økonomiplanen og styringsindikatorene.

Anskaffelse av et system for konkurransegjennomføring og kontraktsforvaltning er forsinket, men forventes å være på plass i 2012. Handlingsplan for etisk handel ble fulgt opp. Kommunen gjennomfører planene om kontroller på lønns- og arbeidsvilkår og stiller miljøkrav i konkurranser der de naturlig hører hjemme.

IT-avdelingen har for øvrig startet bygging av intern kompetanse på BI (business intelligens) og datavarehus, både som et supplement og et datafangstverktøy til BASIS. Målet er økt tilgjengelighet til kommunens driftsdata slik at de kan nyttiggjøres som analyse- og styringsinformasjon utover det som er mulig i dag.

Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å sikre bedre priser og betingelser i avtaler som blir inngått, samt tiltak for bedre utnyttelse av betingelsene og større avtalelojalitet i eksisterende avtaler. Omstillingsprosjektet bidrar positivt i identifisering av fokusområder, tiltak for å måle effekten av avtalene og oppfølging av internkontroll.

Miljørapporteringen er nå besluttet gjennomført for 2011 ved hjelp av BASIS etter som løsningen med alternativt verktøy ville bli for omfattende og kostbar. Det lages egen rapport med status fram til og med 2011 som legges fram til politisk godkjenning våren/forsommeren 2012.

Eierstrategier Stavanger kommune har etablert 4 kommunale foretak, er deltaker i 11 interkommunale selskap/samarbeid og har eierinteresser i overkant av 15 aksjeselskap. Stavanger kommunes eierskapsmelding og de selskapsspesifikke eierstrategiene utgjør et viktig fundament for kommunens eierstyring. Bystyret behandlet i 2011 en revidert versjon av eierskapsmeldingen. Det legges opp til at meldingen skal revideres én gang i valgperioden. Bystyret har videre vedtatt en prioriteringsliste for arbeidet med selskapsspesifikke eierstrategier. Bystyret godkjente i 2011 kommunens eierstrategi overfor Lyse Energi AS. Rådmannen igangsatte i 2011 arbeidet med å utforme forslag til eierstrategier overfor Rogaland Revisjon IKS og IVAR IKS i tråd med prioriteringslisten. Forslagene blir fremmet for politisk behandling i 2012.

Styringsverktøy Balansert målstyring I løpet av året er det tilrettelagt for strukturert resultat rapportering, resultatoppfølging og formidling gjennom BASIS (BAlansert Styring I Stavanger) som overordnet styringsverktøy. Opplegg for månedsrapportering, som omfatter hele styringslinjen fra virksomheter til

ASSS-samarbeid mellom de ti største kommunene ASSS-samarbeidet har til formål å sammenligne kommu nene for å se om innsats og prioriteringer står i forhold til oppnådd resultat i tjenestekvalitet, produktivitetsmål, brukertilfredshet samt arbeidsmiljø. Sammenligninger gjøres med utgangspunkt i KOSTRA-data innenfor de ni tjenesteområdene kultur, skole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenesten, kommunehelse tjenesten, byggesak og eiendom. Det legges til rette for kompetanseoverføring mellom kommunene. I 2011 ble ASSS-arbeidet for første gang gjennomført i tråd med årshjulet for kommunens KOSTRA-arbeid. Dette har blant annet gitt mer desentralisert innrapportering av data, og bedre oppfølging av datakvaliteten. Siden ASSS-rapportene også omfatter data fra de kommunale foretakene, er det i 2011 gjennomført tiltak for å bedre kvaliteten på dataene fra de kommunale foretakene. Som tidligere år la rådmannen i oktober fram kommune rapporten fra ASSS-nettverket for formannskapet og kommunalstyrene. Rådmannen ville med dette bidra til at ASSS-rapportene går inn som en integrert del av det overordnede årshjulet for handlingsog økonomi planprosessen.

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk Stavanger kommune skal utøve arbeidsgiverpolitikken og ivareta satsings områdene i arbeidsgiverstrategien på en god måte, også i krevende omstil lingsperioder. Kommunen skal fortsatt være en attraktiv arbeidsgiver med godt kvalifiserte medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere har derfor stått sentralt i året som gikk.

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

Handlingsrettet organisasjon

gjennomført i nært samarbeid mellom tjenesteområdene, støtteavdelingene og tillitsvalgte.

Fornying og omstilling har sammen med nødvendige innsparinger satt sitt preg på organisasjonens arbeid i 2011. Kommunen har fortsatt betydelige utfordringer med å skaffe kvalifiserte medarbeidere innen flere områder. Dette gjør gjennomføringen av fornyings- og effektiviseringsarbeidet mer krevende. Årsverk

Antall

Stavanger kommune samlet

7352

9018*

Stavanger kommune eksklusive foretakene

6869

8449

Arbeidsgiverstrategi Gjeldende arbeidsgiverstrategi for Stavanger kommune har fire hovedinnsatsområder: Verdier og etikk, beholde og rekruttere medarbeidere, lederutvikling samt kompetanseutvikling og læring. Også i 2011 har arbeidet med kompetanseutvikling og læring blitt prioritert, og innsatsen er styrket både på strategisk og operativt nivå. Likeledes er det lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere.

Tabell 1 Bemanningsoversikt pr. 31.12.2011 * Grunnet omlegging til nytt lønnssystem rapporteres ikke historiske bemanningstall. Omlegging til nytt personalsystem medfører identifisering av medarbeidere med to eller flere stillinger. Disse telles nå én gang.

I 2011 økte kommunens samlede bemanning med 46 årsverk tilsvarende 0,63 %. Utviklingen indikerer at veksten i bemanningen fortsatt flater ut og at tiltakene som er iverksatt virker. Omlegging til nytt personalsystem tilsier imidlertid varsomhet i fortolkninger av utviklingen over tid. Forberedende aktiviteter tilknyttet gjennomføring av samhandlingsreformen ble gjennomført i 2011. Reformen har en tjenesteovergripende karakter og vil ha store konsekvenser for mange medarbeidere også framover.

I 2011 startet arbeidet med revisjon av kommunens arbeidsgiverstrategi opp.

Verdier og etikk I løpet av året er Stavanger kommunes verdier og etiske standard gjort lettere tilgjengelig gjennom lansering av kommunens administrative styringsmodell på intranett. Mange virksomheter og avdelinger har jevnlig verdier og etisk refleksjon som tema på aktuelle arenaer. Stavanger kommune deltar sammen med andre storby kommuner i regi av KS Forskning i et eget prosjekt om etikk i storbyene. De to første delrapportene er levert. Rapportene indikerer at arbeidet med å prioritere implementering av etisk standard i kommunen varierer.

Beholde og rekruttere ansatte Utvikling og implementering av nytt lønns- og personal system har vært en prioritert og svært utfordrende oppgave. Fremdeles er det viktige elementer som ikke er på plass. Innføringen av nye personalsystemer for rekruttering, ressursforvaltning og kompetanseutvikling startet høsten 2011. Opplæring og utrulling i organisa sjonen har forventet oppstart våren 2012.

Arbeidsgiverpolitiske føringer Vedtatte føringer for kommunens omstillingsarbeid er fulgt opp og ingen fast ansatte er blitt oppsagt som følge av omstilling/innsparing. I 2011 ble det gjennomført en rekke bemanningstil pasninger bl.a. i forbindelse med nedleggelse av to-sengsrom på sykehjem, nedleggelse av barnehager samt bemanningsreduksjoner i forbindelse med budsjettoverskridelser eller behovsendringer innen ulike organisasjonsområder. Ansatte som ble overtallige som følge av nevnte prosesser har fått tilbud om annet arbeid i samme virksomhet, i annen virksomhet i samme fagområde eller innenfor andre virksomhetsområder. I all hovedsak er overtallige sikret nytt arbeid uten venting eller problemer. Samlet har mer enn 50 ansatte i ulike stillingsprosenter og fagområder fått nytt arbeid. Noen av disse har fremdeles ikke fått ny stilling i tilsvarende stillingsprosent som de hadde, og er derfor i vikariater eller går som ekstra bemanning. Omplasseringene er

Presset på arbeidsmarkedet i regionen synes konstant, noe som gjør bemanningssituasjonen i kommunen krevende på flere områder. Det systematiske arbeidet med både kortsiktige og mer langsiktige tiltak er videreført. Kommunens rekrutteringsarbeid har i stor grad vært rettet mot levekår, barnehage og teknisk sektor. Stavanger kommune har vært til stede på en rekke jobbog utdanningsmesser både nasjonalt og internasjonalt. Kommunen samarbeider med videregående skoler for å få elever til å velge læreplasser og med UiS og andre utdanningsinstitusjoner hva gjelder førskolelærere og syke- og vernepleierstudenter. På grunn av den prekære vikarsituasjonen i helsesektoren våren og sommeren 2011, nedsatte rådmannen en ad-hoc gruppe som jobbet med rekruttering av faste vikarer, sommervikarer og vikarer til helge-stillinger innen levekårsområdet. Profileringen ble hovedsakelig gjennomført på nett og i sosiale medier. Det var mange søkere til vikariatene, men det var utfordrende å finne søkere med tilstrekkelig kompetanse. Innen barnehageområdet er det fremdeles vanskelig å rekruttere nok førskolelærere. Antall dispensasjoner i de kommunale barnehagene økte fra 46,5 årsverk i 2010 til 55,2 årsverk i 2011. Samtidig økte antallet førskolelærerstillinger med 14 årsverk pga. åpning av nye barnehager, slik at den relative veksten er

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

redusert. I 2011 ble det i tillegg til stipend til ansatte som tar førskoleutdanning også gitt stipend til barnevernspedagoger som tar påbyggingsstudier for å kunne bli pedagogiske ledere eller virksomhetsledere i barnehager. Stavanger kommune utdannet 20 assistenter i barnehagene til barneog ungdomsarbeidere i 2011. Innen de tekniske fagområdene gjennomførte rådmannen en kartlegging og analyse av dagens og fremtidens rekrutteringssituasjon. Det ble også undersøkt hvordan kommunen kan beholde ansatte innen de tekniske fagområdene. Resultatene fra undersøkelsen viser blant annet at mulighetene for faglig utvikling er et viktig element for å beholde medarbeidere. De ansatte og ledelsen har kommet opp med flere konkrete tiltak som det skal jobbes videre med våren 2012. Det er fremdeles vanskelig å få tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere til lederstillinger. Innenfor levekårsområdet er det fortsatt en utfordring å få flere ansatte i større stillinger. Prosjekt «Større brukerfokus – mer heltid» er iverksatt og prosjektleder tiltrådte august 2011. En undersøkelse i virksomhetene avdekker liten grad av ufrivillig deltid, men rekrutteringssituasjonen viser et behov for å frigjøre arbeidskraftreserven som ligger i deltidsstillinger. Prosjektet skal vurdere alternative arbeidstidsordninger som et virkemiddel for å oppfylle rådmannens målsetning om at 80 % av alle årsverk skal ha en stillingsstørrelse på 80 % eller mer også innenfor levekårsområdet. Tall fra mars 2011 viser at 63,6 % av samtlige årsverk innenfor utøvende virksomheter i levekår har en samlet stillingsprosent på 80 % eller mer. Tilsvarende tall blant ansatte i målgruppen for alternativ turnus er 64,9 %. Det er gjennomført kurs i arbeidstidsbestemmelsene for ledere med turnusansvar. Det er videre etablert et godt samarbeid med tillitsvalgte og utarbeidet retningslinjer for vurdering av alternative arbeidstidsordninger. Analyser av kommunens bemanningssammensetning ved utgangen av året viser at målsetningen om at 80 % av alle ansatte skal ha en stillingsstørrelse på 80 % eller mer er nådd for kommunen sett under ett. Pr. 31.12.2011 hadde 83 % av samtlige ansatte en samlet stillingsprosent på 80 % eller mer. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 13,7 % av ansatte i Stavanger kommune har en annen etnisk bakgrunn (innbyggere med innvandrerbakgrunn utgjorde samlet 17,7 %). De fleste av disse er ansatt innen rengjøring og assistentstillinger. I 2010 var tilsvarende andeler henholdsvis 12,2 % og 16,4 %.

gitt et generelt prosenttillegg til alle på 1,5 %. Resultatet samlet sett for alle i kapittel 3.4.2 ble 3,8 %. For ansatte i kapittel 5 ble resultatet 3,4 %. I kapittel 5 fikk kvinner i snitt et tillegg på 3,5 %. Menn fikk et tillegg på 3,4 %. For ledere i kapittel 3.4.2. var fordelingen 4,1 % til kvinner og 3,2 % i lønnstillegg til menn. Se også avsnitt 4.5 for en presentasjon av lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn. I kapittel 4 var 2011 et mellomoppgjør uten lokale forhandlinger. De sentrale forhandlingene ga alle ansatte et generelt tillegg på 1,72 %, dog minst kr 7000. Sammen med overheng og lønnsglidning utgjorde resultatet en lønnsvekst på 4,25 %. Det er gjennomført særskilte forhandlinger hvor 82 ansatte er gitt lønnskompensasjon for gjennomført fullført relevant, etterspurt og nyttet videre-/ etter utdanning. I tillegg er det gitt lønnskompensasjon til 12 ansatte som har gjennomført kommunenes interne kompetanseutviklingsprogram ”fagstigen”.

Lederutvikling Handlekraftig og god ledelse har vært målsetningen for arbeidet med helhetlig lederskap i 2011. I forbindelse med lansering av kommunens samlede styringsmodell høsten 2011 er forventninger til ledelse i Stavanger kommune definert og ledelsesprinsipper samt vilkår og krav til ledere er presisert. Kommunens tidligere opplegg for lederavtaler og -samtaler ble evaluert og erstattet av ny ledersamtale som tas i bruk fra 2012. Mangfold inngår som et særskilt tema i ledersamtalen i perioden 2012–2015. Lederutviklingsprogrammet Ledelse i bevegelse er videre ført med noen justeringer i programinnholdet spesielt innenfor workshop om helhetsledelse. Høsten 2011 var siste opptak i det toårige individuelle lederutviklings programmet. Evalueringene av programmet viser bedre tilbakemeldinger på alle workshopene. Våren 2011 ble kompetanseplan for styrket skoleledelse vedtatt med oppstart høsten 2011. Programmet gjelder for alle skoleledere i Stavanger kommune. Rektorskolen startet med 31 deltakere (hvorav 10 menn) for tredje gang i slutten av august. Erfaringene er positive, med tanke på bedring i søkermassen til lederjobber i skolen. Høsten 2011 startet arbeidet med implementering og opplæring i personaldelen av det nye lønns- og perso nalsystemet. Som en konsekvens av den ekstraordinære innsatsen dette krevde, ble arbeid med andre leder utviklingstiltak (deriblant for levekårsområdet og barn og unge) utsatt.

Lønnspolitiske tiltak I 2011 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger for ansatte i kapittel 5 (akademikergruppene og rådgivere i rådmannens staber) og for ansatte i kapittel 3.4.2 (virksomhetsledere, fagsjefer og direktører). Det ble

Kompetanseutvikling og læring Systematisk arbeid med kompetanseutvikling og lærlinger er fortsatt viktig for å lykkes i å sikre kommunen rett og tilstrekkelig kompetanse.

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

Utdeling av utdanningsstipender og tilrettelegging for videreutdanning ble opprettholdt på samme nivå som i 2010. Innenfor området kompetanseutvikling og læring er det gjennomført mange og omfattende tiltak: • Særskilt opplæring i tilknytning til samhandlingsreformen. • Stipendmidler på kr 650.000 fordelt på 58 medarbeidere er tildelt i stipendmidler til ansatte som er under videreutdanning. • Kompetanseutviklingsprogram for ansatte ved bestillerkontorene ble igangsatt. • Fagprogrammet for ansatte som arbeider med alvorlig syke barn er sluttført. • Plan for styrket skoleledelse er utarbeidet. • 16 medarbeidere som har startet opp med førskolelærerutdanning eller pedagogisk påbygning for barnevernspedagoger og 5 medarbeidere som har valgt sykepleier- eller vernepleierutdanning har fått stipend. Rådmannen vurderer at den konkrete innsatsen innenfor kompetanseutvikling og læring må styrkes ytterligere for å møte organisasjonens framtidige behov. I 2011 har rådmannen arbeidet med å designe og videreutvikle et nytt strategisk og operativt kompetanse planverktøy for kommunen som helhet. Deler av det nye verktøyet vil bli implementert i forbindelse med det nye lønns- og personalsystemet. Det gjenstår fortsatt et utviklingsarbeid som vil bli sluttført i 2012/2013. Rådmannen er opptatt av at utviklingsprosjekter, som ofte krever utstrakt samhandling på tvers, skal gjennomføres på en effektiv og formålstjenlig måte. Det er derfor utviklet en egen metodikk og håndbok for håndtering av enkeltprosjekter og styring av større prosjektområder (prosjektporteføljer) i Stavanger kommune. Aktiviteten ved kommunens kurssenter i Sandvigå har vært stor. Det har vært en positiv økning i antall lærlinger i 2011. Høsten 2011 var det ca. 130 på lærekontrakt og i tillegg 20 fast ansatte som utdannet seg til barneog ungdomsarbeidere gjennom kommunes interne ordning. 17 av de 19 lærlingene i barneog ungdomsarbeid som besto eksamen innen høsten 2011 er rekruttert til stillinger i Stavanger kommune. Av disse er 82 % ansatt i 100 % stillinger. Når det gjelder helsearbeiderlærlingene har 14 av de 22 ferdige utdannede fagarbeiderne jobb i Stavanger kommune. 65 % jobber i 100 % stillinger, de øvrige 35 % har i hovedsak meldt at de jobber i den stillingsstørrelse de selv ønsker. I 2011 ble kommunens mål om å ha180 lærlinger til enhver tid nedjustert til 160.

Nærværsarbeid

utvikling som Norge for øvrig. Samlet landsoversikt for 2011 er ikke klar før i slutten av mars.

Figur 1: Sykefravær i Stavanger kommune og hele landet

Tabellen under viser tall for sykefravær i Stavanger kommune sammenlignet med tilgjengelige resultater fra øvrige ASSS-kommuner. 2009

2010

2011

Endring

Stavanger

7,7

7,0

7,6

+ 0,6

Sandnes

7,5

6,4

6,7

+ 0,3

Bergen

9,9

9,3

9,4

+ 0,1

Bærum

9,2

8,5

Drammen

8,8

8,3

8,8

+ 0,5

Fredrikstad

10,0

9,3

9,7

+ 0,4

Kristiansand

8,8

8,1

8,2

+ 0,1

Oslo

9,2

8,4

8,7

+ 0,3

Tromsø

11,6

9,6

9,7

+ 0,1

Trondheim

10,7

9,9

0,0

Tabell 2 Utvikling i sykefravær for ASSS-kommunene

I 2011 gikk sykefraværet litt opp i de fleste av ASSSkommunene. Stavanger kommune har fortsatt et lavt sykefravær, men fraværet økte noe mer enn i de andre kommunene siste år. Område

2009

2010

2011

Endring

Mål 6

Kommunen samlet

7,7

7,0

7,6

+ 0,6

Oppvekst og levekår

7,9

7,4

7,7

+ 0,3

Skoler

6,6

6,1

6,3

+ 0,2

6,0

Barnehager

9,5

8,5

10,2

+ 1,7

6,0

Sykehjem

9,1

9,3

+ 0,0

8,5 8,5

Hjemmebaserte tjenester

9,3

8,3

8,8

+ 0,5

Helse og sosialkontor

6,8

7,1

+ 0,3

6,0

Bymiljø og utbygging

5,4

4,0

5,6

+ 1,6

4,5

Kultur og byutvikling

4,2

2,4

1,8

- 0,6

4,4

Økonomi

4,9

4,6

5,1

+ 0,5

4,5

Personal og organisasjon

5,4

5,0

5,7

+ 0,7

4,5

Tabell 3: Sykefravær for kommunens tjeneste- og virksomhetsområder,

Nærvær og oppfølging av sykefravær

endring fra 2009 til 2011 og målkrav

Sykefraværet i Stavanger kommune ble på 7,6 % mot 7,0 % i 2010. Kommunen har i tidligere år fulgt samme

Tabell 3 viser utvikling sykefravær for tjeneste- og virksom

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

hetsområder, prosentvis endring siste år samt gjeldende målkrav. Virksomhetsområde barnehager har den største oppgangen i sykefravær. Kultur og byutvikling har størst nedgang fra et allerede svært lavt nivå. Det er lagt ned en økt innsats knyttet til virksomhetsområde barnehager med en rekke besøk i barnehager med høyt sykefravær. Så langt har ikke innsatsen gitt ønsket virkning, og arbeidet videreføres. I midten av 2011 ble system for sykefraværsrapportering byttet ut. Omleggingen gjør at det foreløpig er vanskelig å kommentere endringer mellom ulike fraværskategorier på korttids- og langtidssykefravær. Målkravene for sykefraværet er revidert i 2011. De nye kravene får virkning fra 2012.

IA-avtalen tiltak Første juni 2011 ble det innført en endring i IA-avtalen. Begrepet aktiv sykemelding ble fjernet, og kravene til oppfølging av sykemeldte er endret. Det er innført overtredelsesgebyr på ca. kr 5.000 pr. overtredelse dersom frister ikke overholdes. IA-avtalen er videreført for perioden 2011–2013. Avtalen har følgende mål: - Å få sykefraværet ned i 6 % eller lavere - Økt tilrettelegging for personer med redusert funksjonsevne - Økt gjennomsnittlig avgangsalder Pilotprosjektet «God praksis» (å spre de gode historiene om nærværs- og sykefraværsarbeid), er gjennomført blant virksomhetsledere i Hillevåg bydel. Tilbakemeldingene er gode og historiene er tilgjengeliggjort på intranett. Innsats mot tjenesteområdet barnehager er økt, med en rekke besøk i barnehager med høyt sykefravær. Dette har så langt ikke ført til lavere fravær. Andre mål er økt innsats for å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne. Antall - dialogmøter

2010

2011

149

260

- jordmorssamtaler

- arbeidsplassvurderinger

104

- møter om arbeidshelse

116

230

- ”På talefot”-konsultasjoner* - innmeldt gravide andel gravide på kurs (%)

100

435

358

27 %

39 %

*”På talefot” er et tilbud ved mer familiære utfordringer utenfor jobben.

Tabell 4: Endring i bedriftshelsetjenesten innsats overfor personer med redusert funksjonsevne.

En stor del av økningen kan ses i sammenheng med endring av folketrygdloven og innskjerping av fristene for dialogmøter. I tillegg er det blant annet arrangert kurs i arbeid med psykisk helse og stressmestring (Mindfulness). Tredje mål er å øke gjennomsnittlig avgangsalder. Med utgangspunkt i et arbeidskraftperspektiv er det en positiv utvikling i yrkesaktiviteten til eldre arbeidstakere. Tabell 5 viser fratredelsesalder utenom uførepensjon registrert hos Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse samt andel inngåtte senioravtaler i målgruppen 62–67 år. Utviklingen viser en generell økning i gjennomsnittlig fratredelsesalder siste år. 2009

2010

2011

Pensjonsalder KLP (år)

63,5

63,0

63,7

Pensjonsalder SPK (år)

64,7

65,5

66,1

Andel senioravtaler (%)

55,3

63,4

76,0

Tabell 5: Fratredelsesalder og andel senioravtaler

Kommunens seniorpolitiske tiltak ble videreført i 2011. Målgruppen for disse tiltakene er ansatte mellom 62 og 67 år med minimum 34 % stilling (337 medarbeidere ved utgangen av 2011). Ved utgangen av året hadde 76 % av medarbeiderne i målgruppen inngått senioravtale. 75 % av kvinnene og 80 % av mennene i målgruppen inngikk senioravtale. Økningen i andel inngåtte senioravtaler over tid viser at ordningen er godt kjent.

Likestilling Likestillings- og diskrimineringsombudet har med hjemmel i likestillingslovens bestemmelser stilt opp en rekke krav til rapportering om status, aktiviteter og planer/tiltak. Detaljeringsnivået for i likestillingsrelevante punkter er tilpasset rapporteringskravene. Overgangen til nytt lønnsog personals ystem fra 1.5.11 har medført betydelige utfordringer med å fremskaffe aktuelt statistisk grunn lagsmateriale. Presenterte tall viser til resultater for Stavanger kommune eksklusive foretakene.

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

Fig. 2: Andel kvinner og menn samlet og fordelt på tjeneste- og virksomhetsområder, prosentvis fordeling

Samlet sett er fordelingen mellom sysselsatte kvinner og menn uendret de siste tre år. Andelen kvinnelige ansatte var i 2011 81 % mot 82 % i 2010. Innenfor de enkelte tjeneste- og virksomhetsområder er det verdt å merke seg at andelen kvinner har økt innenfor bymiljøog utbygging, mens andel menn har økt noe innenfor økonomi og bydekkende oppveksttjenester. Innenfor de personellkrevende virksomhetsområdene som skole, barnehage samt helseog omsorgstjenester opprettholdes en høy andel kvinner.

Andel kvinner og menn 31.12.2011

Andel kvinner 31.12.2010

I all hovedsak er det kun marginale endringer i balansen mellom sysselsatte kvinner og menn sett i forhold til stillingsnivå. Det registreres imidlertid en positiv utvikling i andel kvinner blant rådgivere og akademikere over de siste tre årene.

Andel kvinner 31.12.2009

Kvinner

Menn

Kvinner

Stavanger samlet

81 %

19 %

82 %

Rådmannens lederteam

43 %

57 %

43 %

Virksomhets ledere og fagsjefer

69 %

31 %

67 %

68 %

Høgskole, underv.-pers., fagarbeidere, ufaglært

83 %

17 %

84 %

Fig. 3: Årsverk, kvinner og menn

Rådgivere og akademikere

56 %

44 %

55 %

53 %

Som tidligere år er det kvinner som har den høyeste andelen deltidsstillinger.

Tabell 6: Kjønnsfordeling samlet og fordelt på stillingsnivå

Stavanger samlet

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

Fig 4: Gjennomsnittslønn kvinner og menn pr. tjeneste- og virksomhetsområde (hele 1000 kroner)

Forskjeller i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn varierer mellom kommunens tjeneste- og virksomhets områder. Det er særlig innenfor deler av rådmannsnivået at sysselsatte menn i gjennomsnitt tjener klart mer kvinnene. Sett i forhold til årsberetning for 2010 er imidlertid forskjellene redusert for kommunen sett under ett. Kvinners lønnsmessige andel av menns lønn utgjorde ved utgangen av året 93,4 %, mot 91,7 % i 2010 og 90,9 % i 2009. Det er viktig å merke seg at elementer som påvirker lønnsfordelingen, slik som ansiennitet, stillingsnivå og stillingsprosent ikke framgår av tallene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommuner i Rogaland, deriblant Stavanger, skiller seg ut når det gjelder status for likestilling i arbeidslivet. Rogaland har et arbeidsmarked preget av svært lav arbeidsledighet, et høyt lønnsnivå og store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er ikke urimelig å anta at dette påvirker både andel av frivillig deltid og utviklingen i lønnsforskjeller i kommunen.

Figur 5 viser klare variasjoner i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn blant ledere samt rådgivere og akademikere. Nevnte stillingsnivåer representerer forhandlingskapitler hvor kommunen selv i stor grad kan påvirke lønnsnivået. Blant ledere utgjorde kvinners lønn 87,8 % av menns lønn. Dette representerer en positiv utvikling fra 2010, hvor tilsvarende tall var 85,8 %.

Organisatorisk utvikling Som et ledd i arbeidet med forbedring og tilpasning til rammebetingelsene er det gjennomført følgende organisatoriske endringer i 2011: - Utskilling av NAV kommune fra helseog sosialkontor til egne virksomheter - Endringer innenfor barnehageområdet: Åpning av Sørmarka Arena barnehage og Jåttå barnehage (halve arealet, resten i 2012), Bjergsted barnehage avdeling Klinkenberggate ble innlemmet i nye Bjergsted barnehage, Hinna og Gullongane barnehage ble nedlagt - Reduksjon fra 2-sengs til 1-sengs rom ved sykehjemmene Haugåstunet, Sunde, Stokka og Vågedalen - Værestedet (innen Dagsenter- og avlastning) ble nedlagt - Stavanger kommune overtok basisvirksomheten til Internasjonalt Hus - Hundvåg aktivitetssenter ved Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester ble nedlagt - Juridisk avdeling og bevillingsseksjonen i bymiljø og utbygging ble slått sammen - Strategisk organisasjonsutvikling ble etablert i personal og organisasjon

Fig. 5: Gjennomsnittlig årslønn, kvinner og menn

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse Innbyggermedvirkning gir nyttig informasjon om innbyggernes holdninger og behov. Brukerundersøkelser er viktige styringsverktøy for å bedre innbyggerservice og tjenestekvalitet, og retter seg til brukere av bestemte kommunale tjenester. De fleste brukerundersøkelsene i 2011 hadde høy oppslutning og gode resultater. Styrket satsing for å tilby elektroniske tjenester på nett vil gi en klar forbedring i tjenestetilbudet til innbyggerne.

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

Forventninger og brukertilfredshet

Foresatte barnehage

Rådmannen har i 2011 fortsatt arbeidet med å avklare brukernes forventninger til kvalitet i tjenestetilbudet. Oppfølgingen av brukerundersøkelsene, dialog med innbyggerne og mangfoldsarbeid er viktige virkemidler for å balansere innbyggernes forventninger til tjeneste tilbudet.

Kriterier for helseog omsorgstjenester Tydelige kriterier for tildeling av kommunale helseog omsorgstjenester er viktig for å sikre større likhet i tildelingen av tjenester og en bedre ressursutnyttelse. De kan også bidra til avklaring av forventninger hos brukerne. Arbeidet med å utarbeide tildelingskriterier for de enkelte tjenestene fortsatte i 2011. Kriterier for tildeling av plass i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, med rusavhengighet, med reduserte kognitive funksjoner og med fysisk funksjonshemming ble ferdigstilt våren 2011. Arbeidet med å utarbeide serviceerklæringer for hjemmebaserte tjenester fortsatte i 2011. Serviceerklæring for miljøtjeneste, psykisk helsearbeid, aktivitetssenter psykisk helse og brukerstyrt personlig assistanse ble ferdigstilt i begynnelsen av 2011.

Brukerundersøkelser Resultatene av brukerundersøkelsene av foresatte i skolens 3., 6. og 9. trinn samt SFO forelå ved inngangen til 2012. Oppfølging av tiltak vil derfor i hovedsak fremkomme i løpet av dette året i politiske saker og ved formidling til ansatte og brukere. Minimum svarprosent for bruk av undersøkelsene er 30 prosent, for at undersøkelsene skal være representative for utvalget.

7598 brukere mottok spørreskjema, og av disse var det 5547 som besvarte undersøkelsen. Dette er en svarprosent på hele 73 prosent. I undersøkelsen er også det tilrettelagte tilbudet kartlagt, og av 265 utdelte undersøkelser ble 181 besvart, en svarprosent på 68,3 prosent. Undersøkelsen er revidert, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med funnene fra brukerundersøkelsen i 2009. En del av enkeltspørsmålene er imidlertid de samme som tidligere. Barnehagene har jevnt over svært gode resultater. Sju av ni indikatorer scorer over målkravet, og indikatoren Trivsel har absolutt høyest score med 86,8 basispoeng. Tilgjengelighet får også svært gode resultater, med 84,7 poeng. Lavest resultat får Fysisk miljø (70,1 poeng) og Informasjon (73,7 poeng). De private barnehagene får generelt bedre resultater enn de kommunale, og forskjellen er størst når det gjelder indikatoren Fysisk miljø. For det tilrettelagte tilbudet gir de foresatte svært gode tilbakemeldinger, der indikatoren Individuell utviklingsplan får et resultat på 81 basispoeng, og Barnets utvikling oppnår 80,8 poeng. Funnene ble presentert på kontaktmøte med styrerne våren 2011, som del av styrernes ledersamtaler og i politisk sak til Oppvekststyret.

Endrede og nye undersøkelser På bakgrunn av forbedringsområder og endringer i krav til tjenestetilbudet fra brukerne blir brukerundersøkelsenes tema etter en viss tid revidert. For å bedre sammen ligningsgrunnlaget ble brukerundersøkelsen for barne hagene i 2011 i større grad tilpasset andre kommuners undersøkelser. Sammenlignet med andre byer har Stavanger gode tall når det gjelder brukertilfredshet for barnehagetilbudet. Krav om mer elektronisk doku mentasjon og informasjon generelt fra foresatte har også dannet grunnlag for nye spørsmål for barnehagene. Brukerne har gitt høye scorer både på disse områdene for barnehagene, og generelt. I 2011 gjennomførte rådmannen 9 brukerundersøkelser, disse presenteres under. I tillegg foretas årlige under søkelser innen Vann og avløp, Renovasjonen og Park og vei.

Politisk sekretariat

Undersøkelsen var elektronisk, og totalt fikk 235 personer tilbud om å delta. Av disse besvarte 114 undersøkelsen,

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

noe som gir en svarprosent på 48,5. Resultatene gir et nokså representativt bilde av brukernes tilfredshet med sekretariatet. Representanter i sentrale politiske organer samt rådmannens lederteam har deltatt i brukerundersøkelsen, og svart på spørsmål om blant annet serviceinnstilling, kvalitet på saksdokumenter og bistand fra politisk sekretariat. Resultatene er generelt meget gode på alle områder. Indikatorene Helhetlig vurdering, Møte med enheten, Kvalitet på saksdokumentene og effektivitet i møtene er alle like under målkravet på 80 basispoeng. Spørsmålet om protokollføring er korrekt, oppnår en score på hele 85,1 basispoeng. Indikatoren Bistand fra politisk sekretariat oppnår absolutt høyest resultat (93 basispoeng). Lavest resultat får indikatoren Publisering på internett, med 72,8 basispoeng. Internettsidene og informasjon om politisk sekretariat sine tjenester skal følges opp videre. For å bedre informasjonen om tjenestene skal politisk sekretariat ha en mer aktiv rolle under opplæringen av de folkevalgte etter høstens kommunevalg, samt en mer målrettet informasjon på hjemmesidene. Ny modul er på plass for å bygge nettsider som gir større brukervennlighet for tilgang til møteplaner, sakspapirer, møteprotokoller og presentasjon av politikere og utvalg.

Hjemmehjelpstjenesten

Kulturskolen

Totalt fikk 1955 foresatte tilbud om å bli med på under søkelsen. Av disse besvarte 715, en svarprosent på 36,6 prosent. Hele 195 personer har gitt kommentarer til tjenesten, og dette er 27,3 prosent av den totale svar prosenten. Mange av spørsmålene i årets undersøkelse er nye, og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere. Indikatorene Trivsel og Tilrettelagt undervisning ligger over målkravet, mens Helhetlig vurdering er like under målkravet, med 72,3 basispoeng. Lavest score får indikatorene Kontakt og informasjon og Medvirkning og deltakelse. Enkeltspørsmålene viser at spørsmålet om man opplever læreren som forberedt til undervisningen får høyest score (81,1 basispoeng). Brukerne er derimot minst fornøyde med størrelsen på den årlige kontingenten i forhold til tilbudet (54,9 basispoeng).

Helsestasjonene

Det er andre gang rådmannen gjennomfører en egen undersøkelse for hjemmehjelpstjenesten. I april ble det sendt ut 1644 spørreskjema, med svar fra 785 brukere. Svarprosenten er 47,7 prosent. I 2008 var svarprosenten på 50 prosent. Resultatene er bedre på samtlige områder, og jevnt over gode. Indikatorene Respektfull behandling og Innhold og kvalitet oppfyller målkravet, og har absolutt høyest score med henholdsvis 89,6 og 82,9 basispoeng. Helhetlig vurdering og Informasjon og tilgjengelighet er like under målkravet (80 basispoeng) med 78,8 og 78,5 basispoeng. Medvirkning (74,2) og Informasjon om brukervalgordningen (74,2) har lavest resultater, men er likevel et uttrykk for høy grad av fornøydhet fra brukerne. Som i 2008 finner man at de som har fylt ut skjemaet selv generelt gir en høyere score enn de som har fått hjelp til å fylle ut skjemaet sammen med pårørende.

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011, og er endret noe i forhold til tidligere undersøkelser. Indikatorene kan derfor ikke direkte sammenlignes med forrige gjennomføring i 2009, men man kan måle utvikling på de fleste enkeltspørsmålene. Som tidligere har helsestasjonene jevnt over svært fornøyde brukere. Samtlige indikatorer er over målkravet på 80 basispoeng. Respektfull behandling er indikatoren med absolutt høyest score (89,8 poeng), mens Kontakt og oppfølging scorer lavest med 80 basispoeng. Resultatene for de fleste av enkeltspørsmålene har gått opp siden forrige gjennomføring.

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

Spørsmål om tilfredshet med muligheten til å møte opp på helsestasjonen uten avtale har et resultat på 85,8 basispoeng (en økning på 2,9 poeng). Fornøydhet med åpningstiden til helsestasjonen har økt med 3,9 basispoeng, og har fått et resultat på 83,7 basispoeng.

Faglig utfordring og Faglig veiledning er indikatorer som scorer lavest. 10. trinn, Stavanger samlet:

Jordmortjenesten

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011, og er endret noe i forhold til tidligere undersøkelser. Disse kan derfor ikke sammenlignes direkte, men som tidligere har jordmortjenesten svært fornøyde brukere. Alle indikatorene er over ønsket nivå (80 basispoeng), og samtlige er over nedre grense for akseptabelt nivå (75 poeng). Respektfull behandling er den indikatoren som har absolutt høyest score (95,3 basispoeng). Scorene på nesten alle enkeltspørsmålene har gått opp siden sist undersøkelse, og det er derfor en tendens til at brukerne opplever tjenesten enda bedre enn i 2009. Indikatoren Veiledning scorer lavest med 81,5 basispoeng. Det er særlig spørsmål om informasjon om foreldrerollen og prevensjon som trekker ned snittet på denne indikatoren.

Av 1459 inviterte var det 1323 elever som besvarte undersøkelsen, og dette er en svarprosent på 90,7 prosent. Fravær av mobbing er den eneste indikatoren som oppnår målkravet. Kunnskap om mål og krav, Sosial trivsel og Motivasjon er like under målkravene, mens indikatorene Faglig veiledning og Tilbakemelding scorer lavest.

Pårørende, bofellesskap for psykisk utviklingshemmede

Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet Nettbasert, obligatorisk elevundersøkelse for alle skolene på 7. og 10. trinn. 7. trinn, Stavanger samlet:

Av 1468 inviterte, var det 1365 elever som besvarte undersøkelsen. Dette er en svarprosent på 92,9 prosent. Tre av indikatorene oppnår målkravene; og dette er Sosial trivsel, Faglig støtte og Fravær av mobbing. Trivsel med lærerne og motivasjon er like under målkravene, mens

Det er andre gang rådmannen gjennomfører under søkelsen, sist gang var i 2008. Av 114 utdelte skjema ble 59 besvart, og svarprosenten er på 51,8 prosent. Svarprosenten i 2008 var 72 prosent. Dagsenter og avlastning har høyest svarprosent; 63,6 prosent. Som ved forrige gjennomføring oppnår ingen av indikatorene målkravet på 80 basispoeng, men det er gledelig å se at scoren på samtlige indikatorer har gått opp. Respektfull behandling er som før den indikatoren som har best score på 79 basispoeng – en forbedring på 3,3 poeng. Medvirkning er den indikatoren som har forbedret seg mest siden forrige gang, med et resultat på 65,2 poeng – en oppgang på hele 8 basispoeng. Indikatoren Trivsel har fått en score på 69,3 basispoeng, en økning på hele 6,4 poeng. Respondentene har gitt lavest tilbakemelding på Individuell plan (61,1 poeng) og Koordinering av tjenester (62,2 poeng).

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

Foresatte skolefritidsordningen (SFO) 2. trinn

oppnår et resultat på 82,8 basispoeng. Arbeidsro får som tidligere lavest score, med 65,2 basispoeng. Indikatoren Tilbakemelding utviklingssamtalen er ny, og ligger like under målkravet med 72,6 poeng. Litt over en tredjedel av de foresatte oppgir at de har kjennskap til resultatene fra den forrige Foreldreundersøkelsen, mens det kun er 16 prosent som kjenner til skolens oppfølging av disse resultatene.

Brukersamtaler

Totalt fikk 1452 brukere tilbud om å delta i undersøkelsen. Av disse besvarte 1169 personer, – en meget god svar prosent på 80,5 prosent. Svarprosenten i 2010 var 76,1 prosent. Fem av indikatorene oppnår målkravet på 75 basispoeng, mens indikatorene Helhetlig vurdering og Tilrettelegging enkle måltider er like under målkravet. Fysisk miljø har lavest score med 70,6 basispoeng. Det er gledelig å se at samtlige indikatorer har gått opp, og at indikatoren åpningstider er stabil. Indikatorene Åpningstider og Trivsel har høyeste scorer med henholdsvis 82,8 og 79,7 basispoeng, mens de fleste indikatorene holder seg like rundt målkravet på 75 poeng. Indikatorene som har mest fremgang siden forrige gjennomføring er Fysisk miljø, med en forbedring på 3,4 basispoeng og Tilrettelegging enkle måltider som går opp 3,1 poeng. Halvparten av de spurte har kjennskap til resultatene fra forrige brukerundersøkelse, mens en fjerdedel oppgir at de kjenner til skolens oppfølging av disse resultatene.

Foresatte skole 3., 6. og 9. trinn

For å høste erfaringer med brukersamtale for personer med kognitive begrensninger, ble det i 2010 gjennomført en pilotutprøving av et samtaleopplegg. Erfaringene fra utprøvingen avdekket behov for understøttende kommu nikasjon for å sikre at brukerens stemme både ble hørt og forstått. Høsten 2011 ble det derfor arrangert kurs i brukermedvirkning og understøttende kommunikasjon med innledere fra Center for Folkesundhet og Kvalitets utvikling i Århus. 150 ansatte fra aktuelle virksomheter fikk en innføring i metoder for kvalitetsutvikling på egen arbeidsplass, og det ble i løpet av kurset avsatt tid til å starte arbeid med prosjektskisser i de enkelte bofelles skapene. Prosjektene vil bli fulgt opp av veiledere i 2012. På bakgrunn av en evaluering gjennomført i 2010 ble prosedyren for brukersamtale i alders- og sykehjem, rutine for primær- og sekundærkontakt og skjema for brukersamtalen ble revidert i 2011.

Innbyggerservice Telefonstatistikken for 2011 viser totalt 150 939 henven delser via kommunens hovednummer 04005. Gjennom snittlig responstid var 56 sekunder, en økning fra 48 sekunder i 2010. 78 prosent av anropene ble besvart. Dette er en nedgang på 10 % fra i fjor, noe som skyldes mye tekniske problemer. Nytt sentralbord og telefoni system er gradvis tatt i bruk fra november. Kommu nikasjonen i kommunen vil nå kunne gå via video, e-post, dokumentdeling, tale eller en kombinasjon. Kontakt via e-post er gått opp fra 4427 for to år siden til 9377 i 2011. Dette er 2100 flere enn i fjor. Disse kommer via ulike e-postadresser slik at samme henvendelse kan komme flere ganger. Flere av disse sendes videre i andre moduler igjen, eksempelvis er ca. 500 sendt videre til Geminimelding.

Totalt fikk 4378 brukere tilbud om å bli med på under søkelsen. Av disse besvarte 3309 personer, en svarprosent på hele 75,6 prosent. I 2010 var svarprosenten 74,2. Resultatene på enkeltspørsmålene er generelt svært jevne sammenlignet med fjorårets gjennomføring. Sammen stillingen av indikatorer er noe endret, og derfor kan ikke undersøkelsene sammenlignes direkte. Indikatorene Sosial trivsel, Relasjon elev-lærer og Elevens kompetanse er alle over målkravene med henholdsvis 80,5, 80,4 og 70,6 basispoeng. Indikatoren Skolens ledelse er helt opp mot målkravet med 69,6 basispoeng. Fravær av mobbing

Det er mottatt 8851 meldinger om reparasjonsbehov på gater, lekeareal og lignende, pluss feil/mangler ved renovasjonstjenester, 6880 via meldingsverktøyet Gemini melding og 1971 via VOF (Varsel Om Feil), som er selvbetjeningsdelen av systemet. Servicetorget har ansvar for håndtering av innsyns begjæringer etter Offentleglova. I 2011 var postkassen på dette mottaket full slik at noe av statistikken gikk tapt, men nivået er beregnet å ha samme omfang som i 2010, ca. 800 henvendelser. Det er stor bredde i type

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

henvendelser. Flere og omfattende innsynsbegjæringer ble også sendt direkte til fagavdelingene.

Mangfold og samfunnsdeltakelse Mangfold

Forsøksprosjektet med gratis juridisk bistand, nå kalt Førstelinjerettshjelp, fortsatte i 2011. Justisdepartementet og fylkesmennene har sammen med kommunene prøvd ut ulike modeller for å nå innbyggerne. 362 personer fikk hjelp i Stavanger. Her gis hjelpen ved timebestilling på Servicetorget eller Sølvberget. Bistand kan også bestilles fra Servicetorget til et utvalg advokatkontor. Advokat-, tolk- og markedsføringsutgiftene i prosjektet dekkes av departementet. Servicetorget administrerer ordningen i Stavanger kommune. Kommunenes nye intranett ble lansert 24. juni for at nettsidene skal tilby ansatte i kommunen god, oppdatert og relevant informasjon. Ulike enheter og virksomheter har lagt inn gode håndbøker/oppslagsverk. På intranettet har det blant annet vært jobbet med å få på plass ny teknisk løsning for publisering av politiske saker og møter. Dette arbeidet forventes ferdigstilt våren 2012. Prosjekt for innføring av elektroniske skjema er igangsatt og dette vil være en helt klar styrking av tilbudet til våre innbyggere om å tilby elektroniske tjenester på nett. www.stavanger.kommune.no hadde 325 858 unikt besøkende i perioden. Unikt besøkende representerer antall ikke-dupliserte (talt bare én gang) besøkende på nettstedet i løpet av en bestemt tidsperiode. Fordelingen per måned er slik:

Samhandling med innbyggerne gjennom sosiale medier øker sakte, men sikkert. Stavanger kommune har overordnede Facebook- og Twitterkontoer. Ved årets slutt abonnerte vel 1 300 personer på kommunens nærmest daglige Facebook-nyheter. De som ikke er brukere av Facebook kan likevel bruke www.facebook. com/stavangerkommune. Også antallet Twitter-følgere øker. Twitter-kontoen http://twitter.com/#!/kommunen hadde rundt 330 følgere ved årets slutt. Begge disse mediene overvåkes daglig. I tillegg til de overordnede sidene er det også opprettet flere andre sider knyttet til kommunens virksomhet.

Stavanger kommune har i dag en innvandrerbefolkning på 17,7 prosent. Sentrale styringsdokumenter som Kommuneplan 2010–2025, Handlings- og økonomiplanen og kommunens Åpenhets- og mangfoldserklæring gir tydelige signaler om at Stavanger skal være en åpen og inkluderende by. Det krever at kommunen som organisasjon har den nødvendige kompetanse som kreves for å utnytte mangfoldet på en ressursorientert måte både som tjenesteleverandør, arbeidsgiver og samfunnsaktør. For å styrke den helhetlige tilnærmingen og sikre en bedre koordinering av arbeidet med etnisk mangfold, er det opprettet et nettverk med representanter fra de fleste tjenesteområdene i Stavanger kommune. Nettverkets mandat er forankret i sak 128/11, behandlet i formannskapet 26.5.2011, om tilretteleggende tilbud for innvandrerorganisasjonene.

Ledersamtaler Rådmannen har besluttet at mangfold skal være et satsningsområde for ledere i perioden 2012–2015. Dette innebærer at mangfold inngår som tema i ledersamtalen, hvor lederne skal redegjøre for mål, tiltak, resultatet og eventuelle kompetansebehov i arbeidet med mangfold i virksomhetene.

Internasjonalt Hus (IH) Stavanger formannskap vedtok 26.5.2011 sak om tilrette leggende tilbud for innvandrerorganisasjonene. Følgende tiltak er iverksatt: Det tilretteleggende tilbudet er organisatorisk plassert på Sølvberget KF. Ivaretakelse av kompetansen utviklet ved IH er sikret ved at tidligere ansatte ved IH er ansatt i det tilretteleggende tilbudet ved Sølvberget KF. Tilskuddet som tidligere er gitt til Stiftelsen Internasjonalt hus på 1,7 millioner kroner er fordelt mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF. Kommunen finansierer 1 ½ stilling ved Sølvberget KF for å koordinere organisasjonenes behov og videreutvikle tilbudet i samarbeid med organisasjonene. Stavanger kommune har finansiert etablering og drift av lørdagskafé på Nytorget. Innvandrerorganisasjonene er orientert om tilbudet. Stavanger kommune og Sølvberget KF har gjennomført evalueringsmøte med innvandrerorganisasjonene om det tilretteleggende tilbudet. Tilbakemeldingene er at innvandrerorganisasjonene fremdeles savner et felles møtested, opplever kapasitetsproblemer på bydelshusene, men er positive til den nyopprettede kulturkaféen på Nytorget. Det er enighet om å holde en løpende dialog vedrørende tilbudet. Sølvberget KF har gjennomført følgende aktiviteter i 2011: Møte med organisasjonene og politikere i september (32 besøkende), Kulturkaféer (12 arrangement i tidsrommet 2. september–3. desember, totalt 783 besøkende), Barnas Verdensdag (totalt 1500 besøkende).

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

Universell utforming

Stavanger prøvde stemmerett for 16-åringer

Et inkluderende tankesett innebærer at samfunnsfunk sjoner skal være godt tilgjengelige for alle innbyggere, uavhengig av funksjonsevne. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med flere har utarbeidet handlingsplanen Norge universelt utformet 2025. Hen sikten med planen er å samle og styrke innsatsen for økt tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige samfunnsområder. Arbeidet med overordnet plan for universell utforming i Stavanger kommune startet opp høsten 2011. I den forbindelse er det etablert samarbeid med brukerorganisasjoner samt relevante studieretninger på universitet og høgskole.

Som en av 20 kommuner i landet prøvde Stavanger stemme rett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalget i 2011. Hensikten var å finne ut om nedsatt stemmerettsalder kan styrke politisk deltakelse og engasjement blant ungdom. Stavanger var den største byen som ble valgt ut til forsøket, og var ved siden av Gjesdal eneste kommune i Rogaland. Forsøket medførte ingen endringer i valgbarhetsreglene. Arbeidsutvalget i kommunalstyret for oppvekst var styringsgruppe for prosjektet. I løpet av året ble det gjennomført en rekke store og små arrangementer og aktiviteter med sikte på å informere ungdom for å få en høy valgdeltakelse. Facebook-siden Stemmerett for 16-åringer – Stavanger kommune var en viktig kommunikasjonskanal for å nå ut til målgruppen.

Samfunnsdeltakelse Ferdigstilling av Kommuneplanen Kommuneplanen ble ferdigstilt i 2011 etter gjennomføring av en begrenset tilleggshøring i februar/mars. Berørte parter ble kontaktet direkte, og nettsidene ble oppdatert først med høringsdokumenter og senere med endelige dokumenter. Det har vært vektlagt å gjøre informasjon mest mulig tilgjengelig gjennom nettsider og kommunens servicekontor.

Av 3144 stemmeberettigede 16- og 17-åringer avga 1933 ungdommer sine stemmer ved kommunestyrevalget. Dette utgjør 61,5 prosent, er en fordobling av valgdel takelsen for førstegangsvelgere ved forrige valg, og må anses som meget positivt. Generell valgdeltakelse ved kommunestyrevalget i Stavanger var 62,4 prosent. Forsøket skal nå evalueres nasjonalt.

6. Bærekraftig utvikling

6. Bærekraftig utvikling Jevn befolkningstilvekst, marginal økning i antall fullførte boliger, vedtak av revidert kommuneplan og krav om gode, framtidsrettede transportsystemer preget 2011. Terrorangrepene 22. juli påvirket beredskapsarbeidet. Det ble satt i gang pilotprosjekter for å nå nødvendige tiltak i klima- og miljøplanen. I tillegg fikk fysisk aktivitet og arbeidet med folkehelse økt prioritering.

6. Bærekraftig utvikling

En god by å bo i Befolkning og boliger Befolkningsutvikling Kommuneplanen forutsetter en folkevekst på 1,2 prosent i gjennomsnitt i perioden fram til 2025. Framskriving av folkemengden 2011 og Handlings- og økonomiplan 2011–2014 har en folkevekst på 1,5 prosent i 2011.

Figur 1 viser at veksten i 2011 var 1485 personer eller 1,2 prosent. To tredeler av veksten skyldes fødselsoverskudd, mens nettoinnflyttingene står for en tredel. Flyttetapet til resten av landet var like stort som fødselsoverskuddet i 2011. Innvandringen utgjør med andre ord hele folke veksten i 2011.

Fig. 1: Befolkningsutvikling

Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden økte til anslagsvis 19 prosent i 2011.

planperioden 2011–2014 bør være nærmere 40 prosent for å kompensere for lav feltutbygging i tidligere år, og for å løse viktige boligpolitiske oppgaver.

Boligbygging Handlings- og økonomiplan 2011–2014 fastla at kommunal planlegging skal legge til rette for å opprettholde dagens botetthet målt i boliger per dekar. Dette var i planperioden anslått til 850 boliger per år. Handlingsog økonomiplan fastla også at feltutbyggingsandelen i

Fig. 2: Fullførte boliger

Figur 2 viser fullførte boliger i perioden 1965–2011. Etter flere år med meget omfattende boligbygging er aktiviteten redusert de siste par årene. I 2011 ble 540 boliger fullført, herav 159 studentboliger.

6. Bærekraftig utvikling

Diagrammet under, figur 3, viser at feltutbyggingen og prosjektutbyggingen har vært lav de siste årene.

Fig. 3: Fullførte boliger fordelt på feltutbygging, prosjekt og ifylling

Levekår og folkehelse Samhandlingsreformen er en retningsreform som trådte i kraft den 1.1.2012 med nytt lovverk og økonomiske virkemidler. Virkemidlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og betaling for utskrivningsklare pasienter. I 2011 etablerte Stavanger kommune prosjektet Implementering av samhandlings reformen. Prosjektet har blant annet jobbet med å avklare konsekvenser av kommunal medfinansiering, opplæring av ansatte om samhandlingsreformen og det nye lovverket, utarbeiding av samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter. I dette arbeidet ble det jobbet spesielt med spesifikke tiltak som skal bidra til å ta i mot utskrivningsklare pasienter: Styrking av hjemmebaserte tjenester, rehabi literingstilbudet og etablering av et nytt tjenestetilbud med overgangsplasser på Vålandstunet sykehjem. Folke helsearbeidet er en viktig del av samhandlingsreformen. Stavanger kommune har fått tilført kr. 350 000 fra Helse direktoratet til kartlegging og systematisering av eksiste rende frisklivstilbud.

Levekårsundersøkelsen I 2011 ble det startet utredningsarbeid for å følge opp levekårsundersøkelsen med nye tall og oppdateringer. Det ble på bakgrunn av levekårsundersøkelsen utarbeidet forslag til konkrete tiltak i utsatte levekårsområder. Hovedfunnene fra tidligere undersøkelser ligger fast. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Blant de sju levekår sonene med høyest indeks, er fem av Storhaug bydels sju

levekårsoner. Disse fem sonene ligger i bydelens nordre og østre del. Videre ligger levekårsoner med særlig høy indeks i Hillevåg, Eiganes og Våland, Hundvåg, Tasta og Madla bydeler. Femte utgave av levekårsundersøkelsen blir lagt fram i 2012.

Informasjonsprosjekt 52 hverdagsturer Det er utarbeidet kommunikasjonsstrategi for prosjektet 52 hverdagsturer i Stavanger. Valg av turstier ble gjort i samarbeid med Stavanger Turistforening.

Fysisk aktivitet I 2011 ble det jobbet med planer om turvei ved Madlatua og forbi Håhammaren. Dette er det siste stykket som mangler i en gjennomgående turveiforbindelse fra Hafrsfjord bru til kommunegrensen mot Sola i sør. I løpet av 2011 ble det: - igangsatt bygging av aktivitetsanlegg i Dusavik - planlagt et prosjekt om etablering av en mosjonspark for eldre aldersgrupper - holdt idékonkurranse om hvordan kommunen kan legge til rette for bedre lekemuligheter for barn i sentrum - bygd en fullmåls kunstgressbane i Sørmarka, på Midjord og ved den internasjonale skolen - bygd tennisbane på Lassa idrettspark - planlagt railpark og en bowlbane

Planer Kommunen har jobbet aktivt med å forankre folkehelse arbeidet på tvers av fag og sektorer i 2011. I november og desember var forslag til prioriteringsområder for Handlingsplan folkehelse 2012–2016 til politisk behandling i samtlige kommunalstyrer og i formannskapet. Hand lingsplanen skal ferdigstilles våren 2012.

6. Bærekraftig utvikling

Plan for psykisk helsearbeid og ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt høsten 2011. Det har vært jobbet med iverksetting av tiltak i tråd med føringene i de to planene.

Samordnet arealbruk og transport Konseptvalgutredningen skal gi svar på hvilket transport konsept regionen skal velge for å møte veksten i tran sportbehovet. Etter at Konseptvalgutredningen for tran sportsystemet på Jæren hadde vært på lokal og regional høring, ble den oversendt departementet for ekstern kvalitetssikring. Det Norske Veritas, i samarbeid med noen andre konsulentmiljøer, fikk oppdraget med å kvalitetssikre konseptvalgutredningen. Hovedankepunktet var at det ikke ble gjennomført en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av konseptene, og at mål og krav til konseptene ikke var løsningsnøytrale. I møte med departementene i august ble det konkludert med at det skulle gjøres tilleggsutredninger, og ansvaret for de ulike delene ble avklart. Det er Rogaland fylkeskommune som har ansvaret for konseptvalgutredningen. Stavanger kommune er representert i både styringsgruppen og prosjektgruppen. Arbeidet med tilleggsutredningene pågår, og i høst har dette vært konsentrert om revidering av konseptenes mål og krav. Stortinget vedtok 16.12.2011 en forlengelse av Transport plan Jæren pakke 1 med 5 år. Arbeidet med en ny transportplan Jæren kan først sluttføres når konsept valgutredningen er ferdig behandlet av regjeringen. Midlene til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre utslipp har blitt prioritert til byer som har fått på plass forpliktene avtaler om å redusere privatbiltrafikken. Stavanger kan ikke vise til en slik avtale og har dermed kun fått ettårige tilskudd. For 2011 fikk vi tildelt 40 mill. kr. Kommuneplan 2010–2025 ble vedtatt sommeren 2011, og arbeid med oppfølging av mål og strategier er igangsatt. Evalueringen av mobilitetsplan som bestemmelse i kommuneplanen er i gang. Det pågår arbeid med å kart legge og analysere arealer i nedslagsfeltet til bybanen og ellers annet høyverdig kollektivtilbud mellom Stavanger og Forus/Sandnes. Dette med tanke på å synliggjøre et mulighetsrom for transformasjon, fornyelse og fortetting. Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011–2015 er utarbeidet.

Framtidens byer I 2011 har Framtidens byer gjennomført kompetanse hevende tiltak, utviklet ulike verktøy til bruk i saksbehand lingen og igangsatt mange pilotprosjekter. Arbeidet følger de kriteriesett og kvaliteter for bedre bymiljø som Framtidens byer nasjonalt har utarbeidet i løpet av året. Omfattende rapportering er sendt i april og blir verifisert av en EU-komite. Det avventes svar og eventuelle krav om justeringer. Arbeid med samordning av indikatorer i Framtidens byer og Covenant of Mayors er påbegynt. Ingen

deltakere fra Stavanger var på ordførerseremonien 29. november i Brussel. Samarbeidet med Sandnes har utviklet seg godt og er en av årsakene til felles planstrategi mellom byene. Byene arrangerte sammen med næringslivet i regionen nasjonal konferanse «Hallo framtid». Det er en stor utfordring for kommunen å snu gamle vaner og arbeidsmetoder for å implementere Framtidens byer sine målsettinger i planarbeidet. Det tar tid å skape forståelse og samarbeid på tvers av avdelinger og fagområder. Programmet er midtveis i perioden og avsluttes i 2014. Framtidens byer Stavanger har eget handlingsprogram med årlig rapportering.

Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i 2011 ble sterkt preget av terrorhendelsene på Østlandet 22. juli. Mange fra vår kommune var berørt av hendelsene. Kommunens beredskapsapparat var i løpet av meget kort tid i innsats. Det psykososiale oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt. Som følge av den anstrengte kraftforsyningssituasjonen vinteren 2010/11 ble det utarbeidet nye planer for strømrasjonering og prioritering av viktige brukere i Stavanger kommune. Et omfattende kartleggingsarbeid innen flere tjenesteområder og virksomheter ble også gjennomført. I løpet av 2011 ble det gjennomført flere mindre, reelle aksjoner hvor kriseledelse ble utøvet på ulikt nivå. Kommunens kriseledelse gjennomførte to øvelser i løpet av 2011. I løpet av året ble følgende prosjekter ferdigstilt: - KlimaROS: Rapportens konklusjoner og risikometodikk videreføres inn i arbeidet med kommunens klimasår barhetsanalyse. - KlimaGIS: KlimaGIS er et IT-verktøy for å kunne ta gode beslutninger rundt klimatilpasning og arealdisponering. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og dynamisk simulering er brukt som metodikk for å visualisere scenarioer knyttet til eksempelvis framtidig havnivå som en klimafaktor. Høsten 2011 startet et prosjekt i samarbeid med Vest landsforskning. En intern tverrfaglig arbeidsgruppe ble satt sammen for å utvide klimatilpasningsarbeidet til å omfatte større deler av kommunens fagområder. Prosjektets mål er å utarbeide kommunens første klima sårbarhets- og klimatilpasningsanalyse. Arbeidet ferdig stilles i 2012.

6. Bærekraftig utvikling

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) har til hensikt å skape bevissthet om mulige hendelser og trusler. Opplegg for og gjennomføring av faglig gode ROS-analyser har vært prioritert i løpet av 2011.

Stavanger deltok i utredningen av ny organisering av Stavanger-regionens Europakontor.

En forpliktende samarbeidsavtale med nabokommunene Randaberg, Sandnes og Sola innen samfunnssikkerhet og beredskap ble inngått. Nettverkssamarbeidet mellom byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er videre utviklet.

Storby- og næringssamarbeid

Kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser er gjennomført for å øke kunnskapen internt. I samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er et kursopplegg i klimaendringstilpasning arrangert. Beredskapsportalløsninger i den ordinære GISportalen (GIS-Line) for saksbehandlerbruk er ferdigstilt. Her samles de ulike verktøyene (f.eks. KlimaGIS) og viktig informasjon presenteres.

Regionsenter og internasjonalt engasjement Internasjonalt engasjement Kommunen deltar i stadig flere prosjekter som admini streres innen de enkelte fagavdelinger. I 2011 viste oversikten 49 ulike prosjekter innen skole, ungdom og fritid, kultur og miljø. Mange er delfinansiert gjennom de europeiske rammeordningene, og Stavanger-regionens Europakontor har spilt en viktig rolle i formidling av prosjektmuligheter og informasjon. Samarbeidet mellom næringslivet og universitets- og forskningsmiljøene er videreutviklet i 2011. Gjennom World Energy Cities Partnership er det etablert nye kontakter mellom UiS og IRIS. Det er igangsatt forskningsog samarbeidsprosjekt innen fornybar energi og klima. Greater Stavanger har også ivaretatt viktige relasjoner innen næring og forretningsutvikling. Det er ikke blitt tildelt statlige støttemidler til nye forskningsprosjekter. Kommunen har styrket sitt samarbeid med Antsirabé på Madagaskar både med klimatiltak, demokratiutvikling, pedagogikk, helse og miljø. UiS har deltatt og planlegger nye samarbeidsavtaler på Madagaskar. Tilsvarende er det opprettholdt utveksling med Nablus i Palestina. Gjennom Framtidens byer spiller Stavanger en aktiv rolle i ordføreravtalen (Covenant of Mayors). Rapportering skjer annen hvert år. Vi rapporterte første gang 2010. Vår handlingsplan og rapport verifiseres av en jury i EU. Vi avventer resultatet av denne. EU-prosjektet ANSWER (klimabarometeret) er gjennom ført som planlagt. Nye prosjekter er det av kapasitets messige grunner ikke søkt om i 2011.

Regional slagkraft

Samarbeidet med Bergen og Kristiansand i spørsmål av felles strategisk betydning, og den 4-årige partnerskaps avtalen med Greater Stavanger, er viktige elementer i arbeidet med å beholde og videreutvikle Stavanger områdets regionale slagkraft. Bergen og Stavanger har avgitt en felles høringsuttalelse til utredningen Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Det er avgitt en felles uttalelse til Samferdselsdepartementet om behovet for opprustning av E39 fra begge byene.

Regionalt plansamarbeid Regionalt plansamarbeid pågår blant annet gjennom revisjon av regional plan for langsiktig byutvikling på Jæren. Ti kommuner deltar i planarbeidet i regi av Rogaland fylkeskommune. Stavanger kommune deltar med representanter fra Kultur og byutvikling. Arbeidet har tatt lengre tid enn antatt, blant annet på grunn av økt utredningsbehov knyttet til handel og senterstruktur. Stavanger kommune er fortsatt engasjert i arbeidet med interkommunal kommunedelplan for bybane i samarbeid med fylkeskommunen, Sandnes kommune og Sola kommune m.fl. Samtidig pågår et felles regionalt arbeid for å ferdigstille konseptvalgutredningen for transportsystemet på Nord-Jæren. Kommunen er aktivt med i bybanearbeidet, gjennom deltakelse i plangruppe og verksteder. Stavanger kommune har i 2011 ledet arbeidet med en regional energi- og varmeplan for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og deler av Klepp og Time (Bybåndet Sør). Greater Stavanger har hatt sekretariatsfunksjonen. Arbeidet sluttføres våren 2012. Ved bystyrets behandling av ny kommuneplan i juni 2011, ble vedtatt at Stavanger skulle invitere Sandnes, Sola og Randaberg til å lage en felles boligplan. Det er gjennomført interne drøftinger om dette og besluttet at dette spilles over til felles prosess med kommunal plan strategi for de fire kommunene i 2012.

Kultur Bjergstedvisjonen Realiseringen av innholdet i Bjergstedvisjonen går som planlagt. Gjennom samarbeidsutvalget i Bjergsted kultur park er det utviklet en god struktur for samarbeid, markedsføring og tverrfaglige prosjekter.

6. Bærekraftig utvikling

I HØP 2011–2014 ble det tildelt utviklingsmidler som skal gjøre Stavanger konserthus i stand til å utvikle og utvide programinnhold og organisasjon. Programutvikling er et langsiktig arbeid, og mye arbeid er hittil brukt på kontaktbygging. Personell ansettes etter planen. En egen koordinator har ansvar for utviklingen av konserthuset som arena for møter/ konferanser/ kongresser. Stavanger konserthus har 3,4 mill. kr udisponerte utviklingsmidler fra 2011 til disposisjon i 2012. Avklaringer med finansdepar tementet om momskompensasjon gjenstår fremdeles. Stavanger katedralskole, avd. musikk, dans, drama ble ferdigstilt ved årsskiftet 2011/2012. Den nye kulturskolen står ferdig våren 2012.

Tou-visjonen – Nye Tou Forprosjekt byggetrinn 1, atelierhus og øvingsfellesskap for rytmisk musikk og teknisk infrastruktur, ble vedtatt i desember i etterkant av bystyrets behandling av HØP 2012–2015. Budsjettvedtaket innebærer at det er avsatt kr 40 mill. i perioden til oppstart av arbeidet med atelierhus. Samtidig har bystyret vedtatt salg av deler av eiendoms massen. Framdrift er avhengig av hva som selges.

En attraktiv by for kunstnere Den største utfordringen for å gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunstnere, er å løse den prekære mangelen på arbeidsplasser/produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere. Det er bevilget kr 5 802 500 fra kulturbyfondet til ulike prosjekter og arrangementer i regi av byens kunstog kulturliv. I 2011 ble tolv av byens kunstnere tildelt opphold i Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin.

Robust og nyskapende næringsliv Næringsutvikling Arbeidet med næringsutvikling i 2011 har, som i de siste år, vært preget av utstrakt interkommunalt samarbeid gjennom Greater Stavanger AS, Skape.no, Region Stavanger BA, Forus Næringspark AS og Stavanger regionen Havn IKS. For de to førstnevnte ble partner skapene forlenget i 2011. I november 2011 meldte Konjunkturbarometeret om lav arbeidsledighet og økende flaskehalser som følge av sterk vekst i fylke og region. Ved utgangen av november 2011 var arbeidsledigheten i Rogaland 1,8 % og i Stavanger kommune 1,7 %. Det er foreløpig tilstrekkelig med næringsarealer, men arealtilgangen vil på sikt kunne bli en utfordring både for kommunen og regionen. Arealguiden.no, med oversikt over regionens næringsarealer, ble lansert av Greater Stavanger i 2011.

Også dette året gjorde Stavanger-regionen det meget godt i nasjonale kåringer med hensyn til innovasjon, konkurransekraft og verdiskaping. Mye av næringsutviklingsarbeidet skjer i interkommunal sammenheng. Årsrapportene i 2011 fra de interkommunale orga n isa s jo n ene gir mer detaljert oversikt over aktivitetene. Det arbeides for å utvikle Stavanger-regionen som ledende innenfor energi og miljø. Dette arbeidet pågår via Framtidens byer, Næringsforeningen i Stavanger og stiftelsen Grønn By. Planer, utredninger og temamøter har pågått i 2011.

Universitet og studenter Det har blitt utarbeidet en overordnet samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og UiS. Formålet er å styrke innsatsen for de felles strategiene og interessene til partene, og sørge for at de enkelte fagavdelinger i samarbeidsprosjektene har god forankring. I den forbindelse vedtok formannskapet at det også skal utarbeides en egen melding om universitetsbyen Stavanger. Kommunen har også i 2011 hatt et nært samarbeid med Studentsamskipnaden som utbygger og forvalter av studentboliger. I 2011 ble det bygget til sammen 159 studentboliger i Sørmarka (Campus), som tilsvarer 185 senger/hybelenheter. Ved utgangen av 2011 var det totalt 1160 boliger, som tilsvarer 1528 hybelenheter. Det gir en dekningsgrad på 12,2 prosent, mens gjennomsnitt på landsbasis er 14,1 prosent. Planlagte prosjekter er Bjergsted og byggetrinn III i Sørmarka. Det holdes stadig oppfølging og dialog med Studentersamfunnet Folken og øvrige studentorganisasjoner i byen.

7. Resultatvurdering

7. Resultatvurdering Innledning Resultatvurderingen for 2011 er en detaljert rapportering av oppnådde resultater i tjeneste- og virksomhetsområdene.

Balansert målstyring i Stavanger kommune Styringskortene som presenteres tar utgangspunkt i styrings- og rapporteringssystemet BASIS. For hver virksomhet eller virksomhetsområde skal et styringskort ideelt sett inneholde måltall og resultater for følgende perspektiver:

Arbeidsprosess: Hva virksomhetene må være dyktige i for å yte gode tjenester. Samfunn: Bidrag til en bærekraftig utvikling Samtlige styringskort skal inneholde måltall og resultater innenfor medarbeider- og økonomiperspektivet. For disse perspektivene er det utarbeidet felles indikatorer for medarbeidertilfredshet, sykefravær og regnskapsresultat. Arbeidet med å fastsette indikatorer for perspektivene arbeidsprosess og samfunn pågår, og disse perspektivene er derfor kun med i noen få virksomheter.

Mål Bruker: Brukernes vurdering av kommunenes tjenester, samt uttrykk for brukerresultater. Ansatte: Ansattes vurdering av egen arbeidssituasjon, arbeidsmiljø samt tall for sykefravær med mer. Økonomi: Overholdelse av økonomiske rammer.

Innenfor hvert av perspektivene er det et utvalg indika torer som uttrykker status og utvikling i kommunale tjenester og kommuneorganisasjonen. Målene for hver av indikatorene fastsettes ved bystyrets behandling av handlingsog økonomiplanen, og uttrykker ønsket nivå for eksempelvis brukertilfredshet, sykefravær mv. Det er også fastsatt øvre og nedre grenser for tjenesteproduksjon og

7. Resultatvurdering

-leveranse. Målene er tallfestet i det enkelte styringskort og presenteres her sammen med resultater, status og trend.

”lamper” med ulik farge som styringssignal. Fargen sier noe både om resultatoppnåelse og nødvendig oppfølging (se tabell under).

Resultater

Trend

Kolonnen virkelig i styringskortene er et uttrykk for oppnådde resultater i de siste resultatmålingene. De fleste målingene er gjennomført i 2011, mens andre er fra 2010, blant annet medarbeiderundersøkelsen og enkelte brukerundersøkelser. Virksomhetenes/fagavdelingenes kommentarer i teksten omhandler den oppfølging som er gjort i 2011.

Trend viser utviklingsretning for resultatoppnåelse siden forrige måling. I styringskortene er retningen presentert ved piler. Disse reflekterer altså kun retning, ikke hvor stor eller liten endringen er. Status Grønn lampe ●

Konkrete mål og resultater oppgis i ulike måleenheter. I medarbeider- og brukerundersøkelsene benyttes en vurderingsskala fra 0 til 100.

Status I styringskortene framkommer sammenhengen mellom mål, grenseverdi og resultater under status. Her benyttes

Betydning Målsettingen er nådd

Gul lampe ●

Akseptabelt, men avvik fra ønsket nivå

Rød lampe ●

Uakseptabelt nivå

Oppfølging Opprettholde nivå Tiltak vurderes Tiltak iverksettes

7. Resultatvurdering

Oppvekst og levekår Barnehage Ansatte Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

10,2 %

<6%

●

Forbruk av nto. driftsramme 101,9 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

D S F

Regnskapsresultat

I 2011 ble det i barnehagebruksplanen fattet vedtak om å videreføre nasjonal norm for rett til barnehageplass. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen 1. september det året det søkes om plass, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, har rett til plass. Stavanger kommune innfridde denne retten. Det er en utfordring å avpasse antall barnehageplasser til den nye målsettingen, da det kun er barn med rett som skal tilbys plass. Høsten 2011 hadde 97,3 % av barna i alderen 3-5 år og 87,7 % av barna i alderen 1-2 år barnehageplass, i alt 7783 barn. Ikke alle fikk innfridd sitt ønske om prioritert barnehage, men ble tilbudt plass i en annen barnehage i kommunen. Det ble etablert to nye kommunale barnehager i 2011, Jåttå barnehage, som tok i bruk halve arealet høsten 2011, og Sørmarka Arena barnehage. Samtidig ble Gullongane og Hinna barnehage avviklet. Det ble ikke etablert nye private plasser i 2011. Barnehagene hadde i 2011 gode resultater fra bruker undersøkelsen. Helhetlig vurdering 2011 var på 79,6 basispoeng og resultat for bruker på 82,5 basispoeng. Svarprosent var på 73 %. Det ble gjennomført under søkelse om brukertilfredshet når det gjelder tilrettelagt barnehagetilbud (spesialpedagogisk hjelp, ekstraressurser og spesielt tilrettelagt avdeling) hvor brukerne ga uttrykk for høy grad av tilfredshet med tilbudet. Det ble ikke gjennomført medarbeiderkartlegging i 2011. Barnehagene har fått mer tid til sitt oppfølgingsarbeid etter undersøkelsen i 2010, og arbeider kontinuerlig med vedlikeholds- og forbedringstiltak. Fra 1.1.2011 ble øremerking av statlig finansiering avviklet og tilskuddet til drift av barnehager ble innlemmet i rammefinansieringen. Samtidig fikk kommunene ansvar for all tildeling av tilskudd til private barnehager. Fra og med 2011 innførte Kunnskapsdepartementet ny forskrift for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skulle da beregnes med utgangspunkt i budsjettet til tilsvarende kommunale barnehager i kommunen. Dette medførte en betydelig endring for de private barnehagene da tilskuddet tidligere har vært basert på regnskap. Har kommunen ikke

tilsvarende barnehager skal det brukes nasjonale satser. I tilskuddet skal midler som går til ordinær drift, samt bygg utgifter tas med. Dette inkluderer pensjonspremier fratrukket premiefond. Tilskudd til barn med særskilte behov holdes utenfor siden midlene her tildeles likt uavhengig hvor barnet har barnehageplass. Endres budsjettgrunnlaget for de kommunale barnehagene skal tilskuddet som baseres på dette endres tilsvarende for de private gjennom året. Sykefraværet blant de ansatte i barnehagene ligger i 2011 på et gjennomsnitt på 10,2 % på årsbasis. Det er iverksatt tiltak i den enkelte barnehage og i administrasjonen for å redusere sykefraværet, men resultatene for 2011 viser en økning på 1,7 % poeng. Antall dispensasjoner var omtrent som i 2010, men andelen dispensasjoner gikk noe ned fordi antallet pedagogiske lederstillinger økte. Det gis stipend til førskolelærerutdanning for kommunalt ansatte. 10 ansatte begynte på førskolelærerutdanning i 2011. Nytt i 2011 var et tilbud til barnevernspedagoger om å ta påbygging over 2 år for å kvalifisere seg til pedagogisk lederstillinger. 7 barnevernspedagoger tok imot tilbudet i 2011 og 3 ansatte er ferdige med studiet i 2012. 12 førskolelærere som har fått stipend var ferdig utdannet sommeren 2011. Disse gikk inn i pedagogiske lederstillinger i kommunen. Ca. 22 assistenter fikk gratis utdanning som barneog ungdomsarbeider. Alle kvalifiserte søkere fikk jobbtilbud. Ordningen med veiledning til nyutdannede førskolelærere er videreført. Til sammen var 50 nyutdannede og 9 veiledere involvert i denne ordningen. Samarbeidsprosjektet med UiS Det lærende barnet har i 2011 tilbudt 12 kurs for barnehageansatte. Barnehagene har i perioden 2008–2011 observert over 1350 barn ved bruk av kartleggingsmateriell. Av alle barn i barnehage i 2011 hadde 9,8 % minoritets språklig bakgrunn og representerer 37 forskjellige språk. Det har vært gjennomført ulike rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak rettet mot denne gruppen barn. Fire private og sju kommunale barnehager deltok i samarbeidsprosjektet Rett hjelp, tidlig. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 16,8 mill. kr av en budsjettramme på 873,7 mill. kr. Resultatet skyldes merforbruk innen kommunale barnehager på 8,3 mill. kr og utgifter til stavangerbarn med barnehageplass i andre kommuner på 9,6 mill. kr. Et mindreforbruk på tjenesten for barn med spesielle behov moderer resultatet noe. I budsjettet for 2011 ble det vedtatt et omstillingskrav for barnehagene på 9,4 mill. kr, i tillegg til at barnehagene

7. Resultatvurdering

tok med seg et merforbruk fra 2010 på 2 mill. kr. Det er stor forskjell virksomhetene imellom, men en god del har klart omstillingen i 2011. Samtidig var sykefraværet høyt og det har vist seg vanskelig å få redusert dette for virksomhetene samlet. Med overgangen til en rammefinansiert barnehagesektor i 2011 i stedet for statlig stykkprisfinansiering, må kommunene refundere hverandre for barn med barnehageplass i en annen kommune. I 2011 har det vært flere stavangerbarn med barnehageplass utenfor bygrensene enn det har vært utenbys barn med plass i Stavanger. Som følge av dette har ordningen ført til økte utgifter for kommunen. For 2011 er disse utgiftene på 9,6 mill. kr. I tillegg varierer utgiftene en del pr. halvår som følge av ulikt antall barn vår og høst. Disse variasjonene er svært vanskelige å anslå på forhånd, men dette vil være noe som vil følges opp for å få økt forutsigbarhet fremover.

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Ansatte

Virkelig

Mål

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

omdømme og oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Likevel har Ressurssenteret fortsatt utfordringer med å klare å rekruttere godt kvalifiserte søkere. Sykefraværet har holdt seg stabilt på rundt 10 % siden 2010. Med et måltall på 6 % er dette for høyt. Det er til enhver tid ca. 4 prosentpoeng i forskjell mellom gruppen spesialpedagoger som har arbeidssted sammen med ledelsen og ekstraressursen som har fast arbeidssted i barnehagene. Den gruppen som er fysisk plassert nærmest virksomhetsleder har hele tiden hatt lavere fravær. I 2011 hadde 10 medarbeidere fravær i forbindelse med svangerskap. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 1,6 mill. kr av en budsjettramme på 40,7 mill. kr. Mindreforbruket skyldes merinntekter fra andre kommuner til Auglend barnehages hørselsavdeling. Avdelingen har 15 faste plasser. Andelen av disse plassene betalt av andre kommuner har vært større enn forventet.

Status

Trend

● ●

F S

Skole og SFO

Lesing 5.trinn

30,4 %

30%

●

Lesing 8.trinn

36,1 %

40%

●

Regning 5.trinn

26,6 %

30%

●

Regning 8.trinn

37,9 %

40%

●

Engelsk lesing 5.trinn

ikke off. tall

30%

Engelsk lesing 8.trinn

38,0 %

40%

●

D S D

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær

12,0 %

<6%

Økonomi

●

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

96,0 %

100%

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud har som hovedoppgave å organisere ressursene slik at enkelte barn møter godt kvalifiserte voksne gjennom hele dagen. Ressurssenteret satset i 2011 særlig på kompetanse innen autismespekteret. 40 medarbeidere, foreldre og barne hageansatte fra både kommunal og privat sektor fikk i 2011 opplæring gjennom ressurssenteret. Kommunen er nå bedre i stand til å gi denne type opplæring internt.

Bruker

Virkelig

Mål Status Trend

Nasjonale prøver

Eksamensresultater Norsk h.mål skriftlig

3,6

●

Matematikk skriftlig

3,4

3,8

●

Sosial trivsel

●

Fravær av mobbing

●

Trivsel med lærerne

●

Elevtilfredshet 7. trinn

Elevtilfredshet 10. trinn

Ved oppstart av barnehageåret 2011 var det samsvar mellom antall enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5.7 i opplæringsloven og tilgjengelige ressurser. I løpet av året har det vært utfordringer med hensyn til å levere nok hjelp. Ved utgangen av 2011 er likevel konklusjonen at alle barn som har fått enkeltvedtak har fått den tjenesten de har krav på. I 2011 har det vært et sprik mellom søknader og tilgjenge lige ressurser til å kunne dekke behovet for ekstraressurser etter barnehagelovens § 13. Ressurssenteret har jobbet systematisk med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 2010. Innenfor områdene intern kommunikasjon, faglig og personlig utvikling, og samarbeid og ledelse har virksomheten i løpet av 2011 særlig lykkes med å utvikle gode systemer for veiledning, oppfølging og utvikling av medarbeiderne i barnehagene. Senteret har en sterk økning i antall søknader til spesialpedagogstillinger. Virksomheten har et positivt

Sosial trivsel

●

Fravær av mobbing

●

Trivsel med lærerne

●

Sosial trivsel

80,5

●

Arbeidsro

65,2

●

Elevens kompetanse

70,6

●

Trivsel

79,7

●

Relasjon barn-voksen

75,8

●

Aktivitetstilbud

75,7

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,30%

<6%

●

98,9

100,0 %

Foresatt tilfreds, 3.6.og 9.tr

Brukertilfredshet SFO

Ansatte

S D D D

S S S S S D S S S S S S

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

S F F

7. Resultatvurdering

Styringskortet bygger på vedtatte mål for resultatoppnå else i God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011–2015. Under brukerperspektivet inngår både elev- og foreldre undersøkelser, nasjonale prøveresultater og eksamens resultater. Resultatene under Elevtilfredshet 7. og 10. trinn er hentet fra Elevundersøkelsen, en årlig, obligatorisk kartlegging som gjennomføres blant elevene på 7. og 10. trinn. Elevene gir uttrykk for høy grad av sosial trivsel og fravær av mobbing, mens det fortsatt er utfordringer knyttet til faglig veiledning og tilbakemelding. Foresattes tilfredshet viser til resultater fra foreldre undersøkelsen gjennomført i desember 2011. De foresatte oppgir høy grad av trivsel blant elevene og gir uttrykk for å være fornøyde med sosial trivsel, relasjonen elev-lærer og elevenes kompetanse. Områdene fravær av mobbing og arbeidsro skåres noe under ønsket nivå, men viser en positiv trend. Gjennomsnittsresultatene fra nasjonale prøver er bedre enn landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland både på 5., 8. og 9. trinn. Det samme gjelder karakterresultatene ved eksamen på 10. trinn. Også sammenlignet med de største kommunene hevder stavangerskolene seg meget godt. Hvert år gjennomføres det en kommunal SFO-kartlegging blant foreldre med barn som benytter skolefritidstilbudet. Resultatene høsten 2011 viser at de foresatte er svært godt fornøyd med SFO-tilbudet. Både trivsel, aktivitetstilbud og relasjon barn-voksen skårer over målkravet. I ansatteperspektivet inngår resultater fra medarbeider kartleggingen og ansattes sykefravær. I forhold til ønsket målsetting på 6 prosent er sykefraværet i 2011 litt i overkant med 6,3 prosent. Dette er likevel en markert resultatforbedring fra tidligere. I 2011 er programmet for veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere som tilsettes i Stavangerskolen etablert som en permanent ordning. Lærere tilbys veiledning på skolene og inviteres til samlinger gjennom året med faglige tema og nettverksbygging. 36 av kommunens skoler har egne utdannede veiledere. Programmet rulleres årlig og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å beholde de nyutdannede i yrket. Arbeidet med styrking av lærernes kompetanse fortsetter. I 2011 fikk 50 lærere stipend og frikjøp fra deler av sin stilling for å ta videreutdanning i fagene norsk, matematikk, engelsk, rådgiving, leseopplæring, kroppsøving, musikk, spesialpedagogikk og mat og helse. I tillegg ble det gjennomført etterutdanning i form av korte kurs og kursrekker innenfor følgende fag og fagområder: leseopplæring, matematikk, kjemi, vurderingskompetanse, lokalgitt eksamen, bruk av smartboard og veiledning av nyutdannede. Totalt deltok nærmere 800 lærere på etterutdanningstilbudene, som har vært praksisnære og av høy faglig kvalitet.

Stavanger kommune har vedtatt styrket skoleledelse. To hovedgrep skal foretas i den sammenheng, en bemanningsmessig styrking av skolenes ledergrupper samt gjennomføring av et program for kompetanseheving. De strukturelle endringene er i løpet av 2011 gjennomført på de fleste skolene. Kommunal plan for kompetanseheving er vedtatt og iverksatt fra høsten 2011. Tre skoleledere avsluttet nasjonal rektorskole (30 studie poeng), og fem skoleledere startet på nasjonal rektor skole i september i regi av BI Stavanger. Den nasjonale rektorskolen er finansiert av staten, og kommunen dekker studielitteratur og vikarutgifter. I samarbeid med Universitetet i Oslo startet Stavanger kommune høsten 2011 et studium i Utdanningsledelse (30 studiepoeng) som skal gå over tre semestre. De 35 deltakerne er avdelingsledere og lærere ved kommunens skoler. Denne lokale rektorskolen er en viktig del av satsingen på styrket skoleledelse og et tiltak for rekrut tering av lærere til skolelederstillinger. Våren 2011 gjennomførte Fylkesmannen i Rogaland tilsyn med skolenes forvaltning av opplæringslovens kapittel 9A – elevenes skolemiljø. Tilsynet kontrollerte om skolene etterlevde bestemte lovkrav og om elevene og foreldrene ble gitt anledning til å involvere og engasjere seg i arbeidet som gjelder det psykososiale miljøet. Som en av få skoler i Norge fikk Buøy skole ingen merknader til oppfølging etter tilsynet. De andre fem deltakerskolene fikk pålegg om endring av sin praksis på enkelte områder. Stavanger kommune vil fortsatt styrke innsatsen mot mobbing og signerte tidlig i 2012 Manifest mot mobbing. Stavanger kommunes Kvalitetsplan for skole 2011–2015, God, bedre, best! har vurdering for læring som et sentralt element i et av fokusområdene: Vurdering for utvikling. Skolene utarbeider sine årsplaner med utgangspunkt i kvalitetsplanen. De avsetter tid til arbeid med å utvikle sin vurderingspraksis og finne verktøy som bidrar til å veilede eleven i videre læringsarbeid. Det er satt i gang en prøveordning med å bruke et felles utviklet skjema for å gi foreldre og elever skriftlig informasjon om måloppnåelse i forkant av utviklings samtalen, som et grunnlag for dialogen om videre læringsarbeid. 12 skoler deltar, og prøveordningen skal evalueres for å finne ut om skriftlige tilbakemeldinger er et hensiktsmessig verktøy i vurderingsarbeidet. Overgangsprosjektet NyGiv er en del av regjeringens satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring. I praksis innebærer prosjektet at de 10 % svakest presterende elevene til jul i 10. klasse får tilbud om intensivopplæring i lesing, skriving og regning siste halvår, og at de deretter blir fulgt gjennom videregående opplæring. Prosjektet ble veldig godt mottatt av elever og foresatte så vel som av lærere og skoleledere. 132 stavangerelever mottok denne opplæringen i 2011. Så

7. Resultatvurdering

langt tyder resultatene på at prosjektet er vellykket, og de fleste av disse elevene er nå i videregående opplæring. Ca. 70 000 elever fikk i 2011 profesjonelle kunstog kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken. Ordningen med at Stavanger får tilskuddsmidler direkte fra Staten i stedet for via fylkeskommunen, fungerer meget godt. Skolene gir uttrykk for stor tilfredshet med tilbudet. Arbeidet med å ruste opp skolebygg og uteområder har fortsatt i 2011. Skolene Hafrsfjord og Roaldsøy ble ferdig rehabilitert, og skolegården på Buøy skole, Hundvåg skole (delanlegg 2), Kampen skole (delanlegg 1), Kvernevik skole (delanlegg 1), Madlamark skole (delanlegg 1) og Lassa skole fullført. Mindreforbruket på skole utgjør i 2011 kr 12,9 mill.kr. av en budsjettramme på 1216,4 mill. kr. Ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport den 14.6., ble det vedtatt å tilføre grunnskoleområdet kr 20,5 mill. til dekning av økte kostnader ved kategoriserte elever på ato-avdelinger / forsterkede skoler, økte kostnader til seniorer, skoleskyss og spesialundervisning i private skoler. Dette var i utgangspunktet en tilleggsbevilgning i 2011, uten garantier for at denne ville bli videreført i 2012. Det var også signaler om ytterligere budsjettreduksjoner i HØP 2011–2014. Mange skoler var derfor bekymret for at de ville få økonomiske problemer dersom de økte aktivitetsnivået i 2011. Mange ønsket seg en reserve for å være bedre forberedt på budsjettkutt i 2012. I tillegg har et sterkt fokus på å følge opp og veilede skoler som har hatt et betydelig merforbruk ført til en bedring av deres økonomiske resultat.

Kulturskolen Arbeidsprosess

Virkelig

Mål

Status

Trend

Andel grunnskoleelever (AG)

20%

30%

●

AG som søker videre opplær.

D S F D

Bredt tilbud til alle 54%

60%

●

Antall 0–6-åringer

166

250

●

Antall over 16 år

323

400

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

3,4 %

<4,5%

●

96,6 %

100%

Ansatte Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

S S S

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Kulturskolen hadde 3351 elevplasser, hvorav 3024 elever i grunnskolealder per 31.12.11. Dette utgjør i overkant av 20 % av grunnskoleelevene og er en liten økning fra 2010. Målsettingen er at 30 % av elevene i grunnskolen

skal ha et kulturskoletilbud. Stavanger er likevel den storbykulturskolen som har størst prosentvis dekning i denne aldersgruppen. Andelen elever som søker seg videre fra kulturskolens grunnopplæring for 1. og 2. klasse har økt fra 42 % i 2010 til 54 % i 2011. Dette tyder på at kulturskolen er i ferd med å få etablert et tilbud for denne aldersgruppen som gir flere barn lyst til å fortsette i kulturskolen etter gjennomført grunnopplæring. Antall elever i aldersgruppen 0–6 år er i 2011 redusert med 30, samtidig er antall elever over 16 år økt med 15 i forhold til 2010. Dette har sammenheng med naturlige svingninger i demografisk fordeling. Kulturskolen har lavt sykefravær, men fraværet har gått noe opp i 2011, fra 2,8 % til 3,4 %. Stavanger kulturskole feiret i 2011 sitt 50-årsjubileum. Dette ble markert bl.a. med musikalforestilling i Sola kulturhus, festkonsert i Stavanger konserthus og jubi leumsforestilling i Stavanger Domkirke. I løpet av året hadde kulturskolen 230 egne forestillinger/produksjoner med til sammen over 30 000 tilhørere. Skolen har i løpet av året økt elevtallet. Samtidig har også ventelistene blitt lengre. Ved årsskiftet 2011–2012 ventet 853 søkere på elevplass. Mange av søkerne står på venteliste til ulike instrumentalfag. Instrumentalfagene er de disiplinene der det er mest kostnadskrevende å utvide kapasiteten. Kulturskolen har i 2011 ikke klart å øke antallet elevplasser i bydelsaktivitetene, noe som i hovedsak skyldes at skolen ikke i tilstrekkelig grad har hatt tilgang på tilfredsstillende undervisningslokaler i bydelene. I samarbeid med Norsk kulturskoleråd har kulturskolen i 2011 startet et utviklingsprogram finansiert av Nordea. Programmet er kalt Kulturskoleutvikling gjennom produk sjon og formidling. Programmet består blant annet av følgende fagområder: prosjektledelse, kulturproduksjon, entreprenørskap, næringssamarbeid, presentasjonsforbe redelser, kommunikasjon, omdømmebygging, evaluering og coaching. Partene ønsker gjennom dette prosjektet å styrke kulturskolens kompetanse på flere områder. Målet er blant annet å gjøre kulturskolene bedre rustet til presentasjon og formidling i arbeidet med kunstneriske uttrykk, samt synliggjøre kulturskolens virksomhet. Resultater og kompetanse skal på sikt overføres til flere kommuner. Kulturskolen hadde i 2011 et mindreforbruk på ca.1,1 mill. kr. Dette skyldes at nytt kulturskolebygg er forsinket og ikke vil stå klart før i juni 2012. Mindreforbruket er midler avsatt til det nye bygget.

7. Resultatvurdering

Johannes læringssenter Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

Foresatte barneskole Helhetlig vurdering

81,7

●

Trivsel

82,1

●

Samarbeid hjem-skole

81,4

●

92%

65%

●

PPT

Aktiv deltakelse i samfunnet Andel flyktn. til arb/utd/ tiltak

Ansatte Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

Sykefravær Sykefravær

<4,5%

●

D F F

Arbeidsprosess

99,7 %

100%

Sykefraværet i 2011 er på 7 %, det samme som i 2010. Johannes læringssenter har i 2011 opplevd endringer på fleste områder, også når det gjelder målgrupper. Samlet sett ga Johannes læringssenter tilbud til 6 707 brukere i 2011. Dette er 354 flere brukere enn i 2010. Romsituasjonen ved senteret er fortsatt vanskelig. Selv om økningen har vært størst innenfor kveldstilbud og nettundervisning, har aktiviteten på dagtid vært den samme. Senteret leier fremdeles om lag 1500 m2 i BI-bygget på grunn av plassmangel. Barnehagen startet høsten 2010 opp et prosjekt med en innføringsbase En bedre start for våre nyankomne familier. Foresatte på introduksjonsprogrammet deltar 2 timer 3 dager i uken. En bedre start gis som et tilbud i de tre første måneder av programmet. Erfaringene våre fra første halvår med prosjektet viser at barn og foresatte får en mykere tilvenning. Gjennom prosjektet skaper vi tidlig et godt samarbeidsklima der de foresattes medvirkning er sentral. Stavanger kommune har foretatt en helhetlig gjen nomgang og vurdering av kommunens organisering av opplæring for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder. Utvalgets rapport vil berøre en rekke relevante forhold for kvaliteten i slik opplæring og gi forslag til videreføringer og endringer. Rapporten blir våren 2012 lagt fram i sak Opplæring av minoritetsspråklige elever for Innvandrer rådet, AMU-Oppvekst og kommunalstyret for oppvekst. Innføringsskolen på Johannes læringssenter hadde i 2011 samme elevtall som de to foregående år. Etterspørselen etter tospråklige lærere/morsmålslærere fra grunnskolene i Stavanger har stabilisert seg på et noe høyere nivå etter en viss nedgang de foregående år. Regnskapet viser et mindreforbruk på 0,26 mill. kr av en budsjettramme på 82,5 mill. kr. Årsaken er at det

Virkelig

Mål

Status

Trend

D S F D

Bredt tilbud til alle Andel grunnskoleelever(AG)

20%

30%

●

AG som søker videre opplær.

54%

60%

●

Antall 0–6-åringer

166

250

●

Antall over 16 år

323

400

●

Ansatte Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

ved sykefravær i lite grad leies inn vikar, bl.a. fordi det er vanskelig å skaffe vikarer på kort tid. Introduksjons stønaden fikk et merforbruk på 2,3 mill. kr. på grunn av økt antall deltakere i 2011. Det var 20 prosent flere deltakere høsten 2011 enn høsten 2010.

Antall saker som er henvist i 2011, har økt fra 689 i 2010 til 789 i 2011. Stavanger prioriterer tidlig innsats med en målsetting om å oppdage og henvise barn tidlig. Det er derfor en ønsket utvikling at flere førskolebarn henvises. Flest henvisninger har PPT for barn som er 5 år. PPT erfarer at flere barn bør henvises før de er 5 år, slik at riktige tiltak kan settes inn i barnehage. Flere barn med minoritetsbakgrunn er henvist i 2011, da særlig fra familier som er her grunnet arbeidsinnvandring. PPT har prioritert arbeidet med enkeltsaker for å holde en ventetid på maks 3 måneder (ventetid er definert som tid fra en sak er mottatt og akseptert til saken er påbegynt). Antall barn og unge på venteliste holder seg på samme nivå som tidligere. Det er likevel et mål å kunne påbegynne saker raskere. Barn og unge henvist for sakkyndig vurdering har økt. Noe av økningen har sammenheng med en omlegging innen logopedtjenesten. Logopedisk hjelp er nå definert som en rettighet etter § 5-1 i Opplæringslova, og det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering før vedtak om logopedhjelp iverksettes. PPT har gitt tilbud om kursrekke i lese- og skriveopplæring for lærere på 1.-4. årstrinn. 89 lærere har deltatt, og det blir gitt svært gode tilbakemeldinger. Det er videre mange skoler som har bedt om og fått kurs og veiledning innen lese-, skrive- og regneopplæring. Konsultasjoner på skolevegring gir gode resultater, og det er laget samarbeidsavtale med spesialisthelsestjenesten og fastlegene som fungerer. Men for elever med omfattende og sammensatt problematikk er det en utfordring å gi nødvendig og riktig bistand. Her blir det nødvendig å arbeide for bedre samarbeid med ulike instanser. Nettverk for barnehager og skoler med særskilt tilrette lagte avdelinger er etablert, og det gis gode tilbake meldinger på samlingene. Som tidligere år er det svært mange deltakere i nettverk for ansatte som jobber med elever med autismediagnoser.

7. Resultatvurdering

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på kun 42 000 kr av en budsjettramme på 29,4 mill. kr.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Ansatte

Virkelig

Mål Status

Trend

tilbakemelding om stort behov for økt tilstedeværelse av helsesøster. I 2011 har alle distriktene deltatt i prosjektet Rett hjelp tidlig – Kvello. Erfaringene er positive når det gjelder styrket samarbeid og kompetanseheving.

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

4,7 %

<4,7%

●

100,6 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

S F S

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Samlet sykefravær viser 4,7 %. Dette er i overensstemmelse med målkravet, men en økning sammenlignet med 2010. Innsatsområdene etter siste medarbeiderundersøkelse har omfattet tiltak for å redusere arbeidspresset og styrke lederrollen. Tjenesten fikk tilført en helsesøsterstilling i 2011. Den er brukt til å styrke Sentrum distrikt som har hatt den største økningen i antall fødsler de siste årene. Antall nyfødte registrert siste år er 1912. Høsten 2010 ble det vedtatt endringer av tilbudet i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Målsettingen var å bidra til større samsvar mellom tilbudet og disponible ressurser. Antall faste konsultasjoner er fortsatt redusert i forhold til anbefalinger i forskrift og faglig veileder. Vedtaket er iverksatt fra 2011 og handler i første rekke om en omprioritering. Barseltilbudet og antall helsesøster konsultasjoner første levehalvår er styrket. Helsesøster ressurser er frigjort ved at legene har fått totalansvar for 6-månedersunderøkelsen. Erfaringene etter omleggingen skal samles og legges fram som politisk sak våren 2012. I løpet av året er det gjennomført 45124 konsultasjoner ved helsestasjonene. Dette er en økning på 5000 konsultasjoner sammenlignet med tidligere år. Hva som ligger bak denne økningen må undersøkes nærmere. I tillegg har det vært en merkbar økning i antall brukere som krever tolk. En tolkekonsultasjon tar mye lenger tid enn en vanlig konsultasjon. Kvalitetsarbeidet og samhandlingen med føde/barsel er videreført. En av målsettingene er å redusere tiden fra mor og barn reiser fra barselavdelingen til helsestasjonen tar kontakt. Tilgjengeligheten på helsestasjonene er økt gjennom tilbudet om åpen konsultasjonstid og ”barselvakt” på dagtid. I siste tertial er det registrert en øking i andel hjembesøk til 53 %. For året som helhet er hjemmebesøksprosenten på 42 %. I forhold til nye retningslinjer for veiing og måling anbefales det vektkontroll og måling av hodeomkrets mellom 7.-10. dag. Dette tilbudet ble gitt til 73 % av de nyfødte. I skolehelsetjenesten er det utarbeidet en kvalitetshåndbok som skal sikre et minimumstilbud til elevene. Skolene gir

Den første gruppen på 20 familier som har fått tilbud fra Livsstilskolen har avsluttet behandlingen. Evaluering og tilbakemeldinger fra familiene viser styrket familie fungering, økt trivsel og bedret selvfølelse. Endringer i livsstil har hatt positiv innvirkning på vekststabilisering og det gis tilbakemelding om økt fysisk aktivitet og økt mestringsopplevelse. Høsten 2011 ble det satt i gang to nye grupper. Jordmortjenesten har tatt i mot 1295 nye gravide i løpet av året. De har ikke kapasitet til å ta imot alle som ønsker jordmortjeneste. Dette året er det 35 gravide som ikke har fått det tilbudet de ønsker. Høsten 2011 ble det satt i gang et forsterket tilbud for oppfølging av gravide og familier med rusmiddelrelaterte problem. Familiesenteret har behandlet 446 saker. Det er en økning på 8 %. I de fleste sakene er det familien selv som tar kontakt. Familiesenteret har deltatt i nettverk for samhandling med RBUP Vest. Formålet er å skape en møteplass og læringsarena som stimulerer til fagutvikling og økt samhandling. Psykologtjenesten har i 2011 gitt behandling i 120 saker med et gjennomsnitt på 6,5 konsultasjoner per sak. Henvisningene er jevnt fordelt både i forhold til alder og kjønn. Psykologtjenesten gir også veiledning på flere arenaer, gruppeveiledning av helsesøstre, veiledning i empatisk kommunikasjon, veiledning til livsstilskolen og telefonveiledning. Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på 0,3 mill.kr. av en budsjettramme på 49,6 mill. kr.

Ungdom og fritid Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,9 %

<4,7%

●

100,3 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F F F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Sykefraværet viser en oppgang til 6,9 %. Dette skyldes i all hovedsak langtidsfravær. Det er nødvendig å se utviklingen over tid for å se om dette er en varig utvikling. De avdelingene som har høyest fravær vil ha økt innsats på dette området i 2012.

7. Resultatvurdering

K46 er et tilbud for unge med rusproblemer mellom 17–25 år. Målsetting er stabilisering, forberedelse og god over gang til langtidsinstitusjon, bolig eller annen type hjelp. K46 – 1. etg (dag/kveldstilbud) har hatt kontakt med ca. 100 ungdommer i 2011. K46 – 2. etg (døgnopphold) hadde et belegg på 75,6 % i 2011 (67 % i 2010). Totalt 21 ungdommer benyttet seg av tilbudet. Helsestasjon for ungdom og helsetjenester for elever i videregående skoler har hatt 5586 konsultasjoner. Psykisk helse med utvidede samtaler utgjør 554 konsultasjoner. De vanligste oppsøkingsårsaker her er depresjon, angst og samlivsproblemer. Det er gjennomført prosjekt med sexolog. Målet her har vært å øke kompetansen rundt seksuell helse samt øke tilgjengeligheten til god kunnskap om seksualitet og handlingskompetanse i situasjoner og relasjoner. Tjenesten har videreutviklet samarbeid med TIPS – regionalt senter for psykoseforskning. Her er oppdagelsesteamet til stede på helsestasjonen én ettermiddag i uken. Det er utført 94 undervisningsoppdrag ute i skolene. Uteseksjonen driver oppsøkende virksomhet i sentrum og bydelene. 221 ungdommer fikk oppfølging med til sammen 1148 samtaler i 2011. Uteseksjonen har hatt 6383 treff med ungdom i det oppsøkende arbeidet. Uteseksjonen har avtale med alle de kommunale ungdomsskolene om oppsøkende arbeid i store friminutt én fast dag hver uke. Uteseksjonen driver et utstrakt informasjons- og undervisningsarbeid mot foreldre og samarbeidspartnere. I samarbeid med K46 og KoRus (Kompetansesenter rus) gjennomførte Uteseksjonen i 2011 en kartlegging av hasjbruken blant ungdom 12–15 år i Stavanger. 2011 fortsatte med stor innsøking av ungdommer til Ungbo. 21 nye ungdommer ble skrevet inn løpet av året, mens 19 ble skrevet ut. Totalt var 48 ungdommer innskrevet i løpet av 2011. Fremdeles er ungdommer som får Ungbo som ettervern etter institusjonsplassering den største gruppen. Samtidig ser vi at gruppen enslige mindreårige flyktninger er økende. Vi skrev inn 4 enslige mindreårige i 2011, mens tre var innsøkt ved årets slutt. Avdeling Fritid vest registrerte totalt 181 243 besøkende, som er 14 592 flere enn i 2010. Utleie av bydelshusene til utenlandske/flerkulturelle organisasjoner har økt som følge av nedleggelsen av Internasjonalt hus, i tillegg til at utleie til barnebursdager har økt. Ungdomsklubb tilbudet og musikkverkstedstilbudet hadde også en god økning i 2011. Tilrettelagt fritid er andre områder med svært god oppslutning og gode tilbakemeldinger fra brukere, foreldre og samarbeidspartnere. Samordning og utvikling av tiltakene innenfor tilrettelagt fritid/fritid psykisk helse, med Bakgården aktivitetsverksted i spissen, har vært satsingsområde i 2011. Dette fortsetter som ett av fem fokusområder i 2012. Avdeling Fritid øst registrerte 215 145 besøkende i 2011. Totalt er det en liten nedgang fra 2010, men det gledelige er at målgruppen 13–18 og 18–25 år har hatt en økning

på 3895 besøk. Bydelshusene har et godt samarbeid med skolene, spesielt Gausel bydelshus som driver et tilbud i storefriminutt/midttime med stor suksess. Frivillig sentralene har i 2011 vært en møteplass for alle som ønsker å bidra i ulike typer aktiviteter/nærmiljøarbeid. En målsetting er at sentralene stimulerer til økt deltakelse fra grupper som er på utsiden av det frivillige organisasjons livet, noe vi i 2011 mener å ha oppnådd gode resultater på. Ungdommens motorsenter har i 2011 utvidet opplærings tilbudet, og når stadig flere risikoutsatte unge gjennom samarbeid med ungdomsskoler og videregående skoler, Bilbransjens opplæringskontor, Ungbo og Uteseksjonen. Metropolis er ungdommens kulturhus i sentrum og byens rusfrie scene. Av store arrangementer kan nevnes Åpen scene, Musikkfest, Undergrunnfestivalen og Ungdommens kulturmønstring. Metropolis har også ansvar for Sommer i Parken i samarbeid med Kulturavdelingen. Huset har hatt fast åpningstid 5 dager i uka, i tillegg til en rekke helge arrangementer. Huset hadde ca. 45 000 besøkende i 2011. Fiks Ferigge Ferie er et ferietilbud til barn og unge i Stavanger. I underkant av 1900 barn og unge deltok i et av flere ferietilbud i løpet av sommeren 2011. Ungdom og Fritid var vertsorganisasjon for fire volon tører i 2010/2011. Fra høsten 2011 gjør tre nye volontører volontørtjeneste innenfor rammene av Aktiv Ungdom, EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Volontørenes oppdrag er å delta i driften av det lokale, kommunale ungdomsarbeidet som rollemodeller og frivillige i ulike ungdomsaktiviteter. Volontører genererer mer ungdoms aktivitet av høy kvalitet både lokalt og internasjonalt. Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på 0,2 mill.kr. av en budsjettramme på 65,8 mill. kr.

Barneverntjenesten Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet Ansatte

80 Virkelig

●

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

8,1 %

<6,2%

●

100,2 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F F F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Sykefraværet i 2011 var på 8,1 %. På bakgrunn av at barneverntjenesten i 2011 gjennomførte en omfattende omorganisering vurderes resultatet som tilfredsstillende. En stadig økende arbeidsmengde og kapasitetsvansker har medført behov for å evaluere den interne organisering av barnevernet. Første kvartal 2011 gjennomførte barne verntjenesten en større omorganisering. Ny organisasjon innebærer en større spesialisering av arbeidsoppgavene.

7. Resultatvurdering

I dag består barneverntjenesten av fire avdelinger (mot tidligere seks), Mottaksavdelingen har i tillegg til akutt beredskapen ansvar for alle meldinger og undersøkelser. Familieavdelingen har ansvar for alle barn med hjelpetiltak, Omsorgsavdelingen har ansvar for alle plasserte barn, for enslige mindreårige flyktninger og for ettervern. Tiltaks avdelingen har ansvar for tiltaksproduksjon og består av en ungdomsgruppe og en barnegruppe. Tiltaksavdelingen har også ansvar for adopsjonssaker og for rekruttering av støttekontakter og besøkshjem. I tillegg kommer støttefunksjoner som fellestjeneste og stab. I 2011 har barneverntjenesten fått styrket kapasitet. Via øremerkede statlige midler har tjenesten fått tildelt ni nye permanente stillinger og har nå 119 årsverk. I tillegg til omorganiseringen har barneverntjenesten utvidet arealet og bygd om lokalene i St. Olav. Tjenesten har også skiftet fagsystem. Disse interne prosessene har vært omfattende og resultert i en periode med redusert kapasitet. Dette har særlig blitt synliggjort gjennom en kraftig økning i oversittelse av frister for gjennomføring av undersøkelser. Totalt for 2011 ble fristen for undersøkelser oversittet i 40 % av sakene. Barneverntjenesten har i løpet av siste halvår arbeidet systematisk for å få kontroll over undersøkelsesarbeidet. For siste kvartal 2011 var andel fristoversittelser på undersøkelser 12 %. I 2011 har barnevernet hatt en nedgang både i antall meldinger/nye saker og i antall barn med hjelpetiltak. Det ble fattet færre vedtak om akuttplasseringer av barn og det var en nedgang i saker fremmet for Fylkesnemnda i Rogaland. Denne nedgangen oppfattes som midlertidig. Det er grunn til å uroe seg over en henleggelsesprosent for meldinger på 38 % for hele året, men tendensen er synkende i 4. kvartal. Terskelen for henleggelse av meldinger vil være gjenstand for intern revisjon i 2012. Barneverntjenesten har videreført intern kompetanse bygging med særlig fokus på førskolebarn, og har deltatt i tverrfaglig samarbeid rettet mot førskolebarn gjennom prosjektet Rett hjelp tidlig. I løpet av 2011 er det etablert tverrfaglige observasjonskorps i flere barnehager. Erfaringene er positive og korpsene vil bli etablert som faste tiltak.

Barnevernsinstitusjon enslige mindreårige flyktninger (EMbo) Denne tjenesten er fullfinansiert fra Staten, og er dermed i balanse ved utgangen av året. EMbo Stavanger har et høyt sykefravær på 8,1 %. Dette skyldes i særlig grad forhold tilknyttet to av avdelingene med et forholdsvis høyt antall langtidssykemeldte. Det er satt inn både organisatoriske og arbeidsmiljøfremmende tiltak for å bedre dette, noe vi ser resultater av på slutten av 2011. EMbo Stavanger ble i løpet av 2011 skilt ut som egen virksomhet fra Flyktningseksjonen. Den 1.4.11 ble egen virksomhetsleder ansatt. I løpet av 2011 ble turnus lagt om etter pålegg fra fagorganisasjoner og Arbeidstilsynet. Turnusen ble regnet som ulovlig og ikke i samsvar med gjeldende regelverk. Målet for 2011 var at Stavanger kommune skulle ta imot og bosette 15 nye enslige mindreårige flyktninger. De kommer fra asylmottak og omsorgssentre forskjellige steder i Norge, samt direkte fra flyktningleirer (som kvoteflyktninger) i utlandet. I løpet av året ble 14 nye ungdommer bosatt. Særlig ett forhold har medvirket til at kommunen ikke nådde målet om bosetting. Boligmangelen i Stavanger, som generelt sett er stor, oppleves som en stor utfordring for EMbo. Mangel på boliger vanskeliggjør flytting av ungdommene til andre tiltak eller egne boliger. Dette resulterer i at det ikke blir generert ledig kapasitet ved virksomheten til å kunne ta imot nye enslige mindreårige flyktninger. De aller fleste av de enslige mindreårige flyktningene er gutter over 14 år, hovedsakelig fra Afghanistan. I tillegg kommer det enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea, Burma, Kina og Mali. Jenter har seks av totalt 29 plasser ved virksomheten. Fordi det å plassere jenter og gutter sammen kan by på utfordringer har virksomheten gjort om en av avdelingene til kun å bosette jenter.

Helse- og sosialkontor Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet

I samarbeid med Bufetat har barneverntjenesten opprettet samtalegrupper for biologiske foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn. Tiltaket er vurdert som svært vellykket og vil bli videreført i 2012.

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

7,1 %

<6 %

●

103,0 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultatet viser tilnærmet balanse totalt sett, med et merforbruk på 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 172,9 mill. kr. Resultatet tilknyttet administrasjonen viser et mindreforbruk på 1 mill. kr. Dette skyldes høyt sykefravær med tilknyttende refusjonsinntekter, og at alt sykefravær ikke lar seg erstatte med vikarer. Likeledes viser klientutgiftene et merforbruk på 1,3 mill. kr. Dette skyldes større økning i plasseringer av barn utenfor hjemmet, inkludert ettervern, enn forutsatt.

F F F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Profesjonalisering av bestillerrollen Bestillerskolen, et kompetanseutviklingsprosjekt for fagkonsulenter på helseog sosialkontorene, startet våren 2011. Formålet med prosjektet er å sikre at helseog sosialkontorene foretar gode kartlegginger av brukerbehov og iverksetter faglig forsvarlige tjenester, innen den til enhver tid gjeldende budsjettramme.

7. Resultatvurdering

Bestillerskolen er bygd opp med utgangspunkt i trinn 1 og 2 i fagstigen for høgskolegruppene i Stavanger kommune og gjennomføres i løpet av 1,5 år. Bestillerskolen består av 10 heldags kurssamlinger, litteratur, veiledning, medansvarsoppgaver knyttet til egen virksomhet og deltakelse i forbedringsprosjekt. 23 fagkonsulenter deltar i prosjektet som avsluttes og evalueres våren 2012. Nye planer I 2011 ble to større planer innen levekårsområdet vedtatt. Begge får konsekvenser for helseog sosialkontorene. Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger ble rullert på forsommeren. Den gjelder nå for perioden 2011–2015. Planen er delt i to, en del for barn og unge og en del for voksne. Satsingene fra forrige planperiode er videreført. Denne planperioden vil prioritere spesielt tiltak til barn med alvorlige psykiske lidelser og tilrettelagte boliger til voksne. Ruspolitisk handlingsplan 2011–2015 ble vedtatt høsten 2011. Helse- og sosialkontorene vil ha ansvar for eller være delaktig i implementeringen av flere av tiltakene i planen. Det skal blant annet rettes oppmerksomhet mot oppfølgingen av gravide rusmiddelavhengige, individuelle planer, personer som har gjennomført behandling og pårørende til personer med rusproblemer. Rustjenesten Kartlegging med verktøyet BrukerPlan ble gjennomført i desember 2010 og 2011 av ruskonsulentene. Kartleggingen innebærer at man kan jobbe systematisk og målrettet med områder som rusbruk, bolig, økonomi, samvær med barn, psykisk helse, nettverk, sosial adferd og arbeid/ aktivitet. Alle brukere med omsorg for barn, brukere uten ansvarsgruppe, og brukerne med mest omfattende og sammensatt problematikk ble gjennomgått systematisk i 2011. Levekår vanskeligstilte Det har vært igangsatt ulike målrettede tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte, bl.a. aktivitetstilskudd, kvalifiseringsprogram og samordning av tiltak for overføring fra fengsel til kvalifiseringsprogram. Oversikt over antall personer som lever under fattigdomsgrensen i Stavanger for 2010 foreligger ikke før i april/mai 2012 fra Statistisk sentralbyrå. En oversikt som viser utviklingen for Stavanger sammenlignet med de andre storbyene vil bli lagt frem når tallene fra SSB foreligger. Boligsosialt arbeid Ventelistene til ulike kommunale boliger har vært stabile siste år, men viser nå en tendens til reduksjon for målgruppene vanskeligstilte boligsøkere. Det er arbeidet aktivt for å øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene, og en tverrfaglig, administrativ arbeidsgruppe er etablert og har fått i oppdrag å utrede konkrete tiltak. Ved inngangen til 2011 var det 130 personer på venteliste til ordinær kommunal bolig. Ved utgangen av 2011 var antallet redusert til 117. Antall registrerte for

kommunal bolig til rusmiddelavhengige er redusert fra 73 ved inngangen til 2011 til 62 ved utgangen av 2011. Startlån bidrar til at unge, vanskeligstilte eller andre med svak økonomi får mulighet til å etablere seg i egen bolig. Det benyttes også når husstander som har leid kommunal bolig, skal flytte og kjøpe egen bolig. I 2011 fikk 329 husstander startlån, med en samlet utbetaling på 260 millioner. Grunnlaget for et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger eiendom og fagstab levekår om bolig og bomiljøutvikling i to områder med mange kommunale boliger ble lagt i 2011. Hensikten er at disse skal fremstå som attraktive og gode boområder. I dette arbeidet vektlegges istandsetting/oppussing, beboersammensetting og bo-oppfølgingstjeneste. Arbeidet videreføres. Stavanger kommune har etablert samarbeidsavtale med Husbanken region Vest. Formålet med avtalen er å styrke samarbeidet, ha felles målsettinger og gjensidig bidra til høyere måloppnåelse knyttet til det boligsosiale arbeidet. I 2011 var vedtatte mål og tiltak i Boligsosial handlingsplan 2010–2015 det utvalgte samarbeidsområdet. Ny partnerskapsavtale og nye oppgaver for NAV-kontorene Stavanger kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland inngikk i mars 2008 en samarbeidsavtale om etablering og drift av fire NAV-kontor i Stavanger. Avtalen som gjaldt frem til 30. juni 2010 ble videreført ut september 2011 mens arbeidet med revisjon av avtalen pågikk. Valg av ledermodell var vesentlig i revisjonen. Formannskapet ga i begynnelsen av året sin tilslutning til etablering av ledermodell med én leder for hvert av de fire NAV-kontorene i Stavanger. Lederstillingene ble fristilt og utlyst, og kommune og stat ansatte to ledere hver med virkning fra 1. oktober. I tillegg til å symbolisere partnerskapet var det viktig for å sikre både statlig og kommunal rapporterings- og styringslinje, tilrettelegge for sammenligninger mellom kontorene og bidra til samordning og samhandling mellom de ulike kommunale og statlige tjenestene. Det ble besluttet å definere høsten og ut året som overgangsperiode og for å ferdigstille avtalen. Midlertidig avtale ble inngått fra 1. oktober 2011. Det arbeides med å etablere ensartede arbeidsprosesser for de ansatte i NAV-kontoret og samordne innsats overfor ulike brukergrupper. Det har vært gjennomført en felles satsing på ungdom, både for å få oversikt og for å sikre ungdom hensiktsmessige tiltak og oppfølging. Arbeid med kvalifiseringsprogrammet Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter et årlig beholdningstall, og det gis et statlig tilskudd som fra 2011 er merket og lagt inn i kommunens rammetilskudd. Beholdningstall og statlig tilskudd ble redusert fra foregående år fra 243 (oppnådd måltall) til 173 deltakere i løpet av året (beholdningstall). Tilskuddet skal dekke

7. Resultatvurdering

utgifter til program og stønad, egne kommunale tiltak og oppfølging fra NAV-kontoret. Dette har medført en nøyere vurdering av behov hos bruker før kvalifiseringsprogram innvilges. I løpet av året var det i snitt 160 deltakere, og 163 personer var innvilget kvalifiseringsprogram ved utgangen av året. Av de 106 som ble avsluttet i programmet i 2011, gikk 42 % videre til arbeid/andre aktive tiltak. 15 % ble avklart til uføretrygd/ arbeidsavklaringspenger (AAP). 9 % mottok sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om uføretrygd/AAP, mens 24 % ble tilbakeført til sosialhjelp som hovedinntekt. Sosialhjelpsutbetalinger Antallet sosialhjelpsmottakere steg med 0,4 % i 2011 og holder seg dermed stabilt sammenlignet med 2010. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp steg med 2 %. Årsaker til høyere utgiftsnivå kan være det generelle kostnadsnivået, høye boutgifter og andelen langtidsmottakere som også mottar stønad til dekning av utgifter utover ordinært livsopphold. Stavanger har en lav arbeidsledighet og ligger på 1,7 % pr. november 2011. I følge NAV Rogaland har Rogaland et mer spesialisert yrkesliv enn de fleste andre fylker i Norge, og dette medfører at det er forholdsvis få ledige stillinger for ufaglærte arbeidstakere. I 2011 har antallet nyregistrerte sosialhjelpsmottakere gått ned med over 15 %. Når det totale antallet mottakere likevel øker, er det et tegn på at mange av mottakerne har en løs tilknytning til arbeidslivet og at inntekts situasjonen fra år til år kan variere mellom arbeidsinntekt, trygdeytelser og sosialhjelp. Andelen unge mellom 20–24 år som mottar økonomisk sosialhjelp, er stabil og utgjør som i fjor 24 % av alle mottakere. Arbeidsledigheten blant unge (16–29 år) har gått ned i 2011, men utgjør fremdeles en utfordring da nærmere en tredel av alle arbeidsledige er i denne gruppen. En stor del av mottakerne av økonomisk sosialhjelp får supplerende stønad. Antallet langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp er stabilt, mens antallet langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt gikk ned i 2011. I 2011 ble det etablert et prosjekt knyttet til utvalgte forvaltningsoppgaver ved NAV-kontorene i Stavanger. Målet er å kvalitetssikre og effektivisere rutiner som kan bidra til reduserte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Sykefraværet ved helseog sosialkontorene har vært relativt stabilt de siste årene, med en fraværsprosent på 7,1 i 2011 mot 6,8 i 2010. Regnskapsresultatet viser et samlet merforbruk som utgjør 45,4 mill. kr av en budsjettramme på 1485,2 mill. kr og merforbruket fremkommer på følgende områder (alle tall i mill. kr):

Merforbruk / mindreforbruk i mill. kr Bestillertjenestene, herav

36,6

Tradisjonelle hjemmebaserte

13,6

Sykehjemstjenesten

15,6

Bofellesskap psykisk utv.hemmede

4,3

Bofellesskap eldre

3,1

Kjøpte tjenester (inkl omsorgslønn, støttekontakt og transport)

18,1

Rus

-5,3

Sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet Administrasjon Sum merforbruk, totalt

1,1 -5,1 45,4

Stavanger kommune har hatt bestiller-utfører-modell innen helseog omsorgstjenestene siden 2000. Helseog sosialkontorene er bestillere, mens hjemmebaserte tjenester, Dagsenter og avlastning, Rehabiliterings seksjonen, Tekniske hjemmetjenester, Fysio- og ergo terapitjenesten og alders- og sykehjemmene er utførere. Målsettingen med å skille forvaltning og tjenesteutøvelse er å sikre individuell rett til tjenester gjennom en indivi duell vurdering fra helseog sosialkontoret, en rettferdig fordeling av ressurser etter individuelle behov hos bruker, og helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov. Gjennom ordningen med aktivitetsbaserte inntekter (ABI) overføres månedlig midler fra bestillerkontorene til virksomhetene. Dette gjøres ut fra fastsatte priser og mengden av de ulike tjenestene som er bestilt/utført ved den enkelte utførervirksomhet. Bestillertjenestene omfattet av aktivitetsbaserte tjenester hadde et samlet merforbruk på 36,6 mill. kr. Tradisjonelle hjemmebaserte tjenester utgjør 13,6 mill. kr av dette merforbruket. Gjennomsnittsutgiften har steget med 47 274 kr pr. dag fra september til desember. Økningen er hovedsakelig innenfor nattpleie, heldøgnspleie, personlige assistenter og psykisk helsearbeid. Det er igangsatt tiltak for å tilpasse tjenestene til budsjettrammen. Sykehjemstjenestene utgjør 15,6 mill. kr av merforbruket. Dette er nedgang på 2 mill. kr i forhold til i fjor. Driftsandel på 16 mill. kr ble tilført sykehjemvirksomhetene fra bestillerbudsjettet midt i 2011. Omstillingstiltakene, som bl.a. innebar at alle bestillinger knyttet til de private sykehjem ble vurdert på nytt, har kun hatt halvårsvirkning i 2011, og det forventes en ytterligere effekt i forbruket første halvår 2012. Bofelleskap for psykisk utviklings hemmede har en tydelig utgiftsøkning og et merforbruk på 4,3 mill. kr. Dette er ca. 10 mill. kr mer enn i fjor. Det er grunn til å tro at vedtaksgjennomgang med ny pris vurdering kan redusere utgiftene noe i 2012. Bofellesskap eldre har et merforbruk på 3,1 mill. kr, og dette skyldes svært hjelpetrengende beboere siste halvår.

7. Resultatvurdering

Innenfor de ulike kjøpte tjenester til dagtilbud, bofelles skap og institusjonsopphold (inkl. omsorgslønn, støtte kontakt og transport) er merforbruket på 18,1 mill. kr. I forhold til 2010 er det en utgiftsreduksjon på denne typen tjenester på 14,85 mill. kr. Reduksjonen kommer som et resultat av systematisk arbeid rundt den enkelte bruker hvor private leverandører var tjenesteutfører. Enkelte brukere har fått kommunalt tilbud, og andre brukere har fått et endret eller redusert tilbud. Alle brukerne er fortsatt sikret et forsvarlig og godt tjenestetilbud. Utgifter til kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp viser et samlet merforbruk på 1,1 mill. kr. Dette skyldes bl.a. høye boutgifter og andelen langtidsmottakere som også mottar stønad til dekning av utgifter utover ordinært livsopphold. Tendensen mot slutten av året viser at det er grunn til å tro at klientrettede utgifter stabiliserer seg på nåværende nivå. Mindreforbruket ved rustiltak, 5,3 mill. kr, er på samme nivå som for 2010, med unntak av en ytterligere reduksjon i kjøp av omsorgsinstitusjon for rusmisbrukere. Administrasjonen har et mindreforbruk på til sammen 5,1 mill. kr som i hovedsak skyldes udisponerte midler knyttet til NAV-reformen (3,6 mill. kr), samt merinntekter syke- og foreldrepenger.

Alders- og sykehjem Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

Helhetlig vurdering

87,4

Informasjon og medvirkning

80,1

●

S F

●

Beboerkartlegging

Pårørendekartlegging Helhetlig vurdering Informasjon

69,3

●

Innhold og kvalitet

78,4

●

Helhetlig vurdering

91,7

●

Informasjon og medvirkning

89,5

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

9,3 %

<8,5%

●

Forbruk av nto. driftsramme 115,2 %

100%

Dagsenterkartlegging

Ansatte

F S F F S

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F S F

Regnskapsresultat

Sykefraværet for alders- og sykehjemmene er stabilt på 9,3 prosent. Ny konkurranse om drift av Boganes sykehjem Kontraktsperioden, inkludert opsjonsmuligheten, for driften av Boganes sykehjem løp ut i 2011. I desember 2010 ble det lyst ut ny konkurranse om driften av sykehjemmet. Stavanger kommune valgte Aleris Omsorg til å drive sykehjemmet de neste fire årene i konkurranse med tre andre tilbydere. Kontrakten har en varighet på inntil

seks år, der de siste to årene er en opsjon for Stavanger kommune. Oppstarten av ny kontrakt var 1. oktober. Rehabilitering og utbygging av alders- og sykehjem Utbyggingen av Bergåstjern sykehjem har gått som planlagt i 2011, og 51 nye plasser skal etter planen stå ferdig i mars 2012. Tilpasning til reduserte rammer I løpet av 2011 ble 27 tosengsrom omgjort til ensengsrom i sykehjem som en tilpasning til reduserte rammer. Mosheim sykehjem ble i sin helhet omgjort til korttidssykehjem i perioden (40 plasser). Stavanger kommune opprettet 21 nye dagsenterplasser for eldre i 2011. Dagsenterplassene ble opprettet innenfor vedtatte budsjettrammer. Antall dagsenterplasser ble økt ved at hvert dagsenter tok imot 10 prosent flere brukere, og ved at ABI-prisen til utfører ble redusert tilsvarende. Aktivitetsbaserte inntekter Modell for aktivitetsbaserte inntekter i sykehjem ble justert i 2011 ved innføring av fastpris for korttidsopphold og rehabiliteringsopphold. Samtidig ble anledningen til å sende endringsmeldinger fra utfører til bestiller for beboere sykehjem langtid begrenset til to ganger årlig. Alle sykehjem i Stavanger kommune, både private og kommunale, har ABI-finansiering etter at det siste av de private ideelle sykehjemmene og Boganes sykehjem startet med ABI-finansiering i 2011. Intermediær avdeling Avtalen om drift av intermediær avdeling mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF utløp 31.12. 2011. Høsten 2011 samarbeidet kommunen og helsefore taket om en evaluering av intermediær avdeling. Inter mediær avdeling skal være et tiltak rettet mot pasienter som er for friske til å være på sykehuset og for syke til å komme hjem. Hovedfunnene fra rapporten viser blant annet at det stilles spørsmål ved om intermediær avde ling har mottatt de «rette pasientene». Andelen pasi enter fra OBA, som var tenkt som hovedleverandør, er redusert i prosjektperioden, mens pasienter fra kirurgisk divisjon (særlig ortopedisk seksjon) har økt. Evalueringen anbefalte reduksjon fra 16 til 12 plasser, samt at avtalen ble forlenget i ett år for å høste erfaringer med bl.a. nye virkemidler knyttet til utskrivningsklare pasienter. Prosjekt og nettverksdeltakelse Øyane og Bergåstjern sykehjem deltar både i prosjektet En reise mot pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie, og i det lokale nettverket tilknyttet prosjektet, initiert og ledet av Norsk Sykepleierforbund. Sertifiseringssystemet Magnet Recognition Program inneholder to program hvor det ene Pathway to Excellence in Long Term Care er tilpasset sykehjem. Magnet er et helhetlig ledelsessystem for sykepleiefaglig kvalitet og samhandling i helse tjenesten. Modellen stiller systematiske krav innenfor

7. Resultatvurdering

fire hovedområder: ledelse, organisasjonsutforming, fagkompetanse og praksis. 12 faglige standarder i Kvalitetsveiviseren må beskrives og dokumenteres for å bli sertifisert som magnetvirksomhet. Botilbud og dagsentertilbud til personer med demens I 2011 ble 16 plasser ved Boganes sykehjem øremerket til personer med demenssykdom i forbindelse med inngåelse av ny kontrakt om driften av sykehjemmet. Omsorgsboligene for personer med demens ved Bergås tjern sykehjem har knyttet til seg to fastleger som har ansvar for de fleste av beboerne, noe som har økt kvali teten på tjenesten til beboerne. Kommunale sykehjem har i 2011 jobbet målrettet for å tilpasse regnskapsførte utgifter til aktivitetsbaserte inntekter, og man ser blant annet en merkbar nedgang i vikar-innleie og bruk av overtidsbetaling. De få virk somhetene som forårsaker merforbruket på sykehjems området, er ivaretatt med egne prosjekt som har fokus på å redusere lønnsutgiftene. Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 10,2 mill. kr av en budsjettramme på 702 mill. kr. Det er flere elementer som inngår i merforbruket. De kommunale sykehjemmene har et samlet merforbruk på 4,7 mill. kr. Lavere egenbetalingene utgjør 1,2 mill. kr, økning i utbe taling av KLP reguleringspremie til private aktører utgjør 1,2 mill. kr, og merforbruk på sentrale midler i henhold til abi-modellen utgjør 3,1 mill. kr.

●

F S

●

S F

I samsvar med vedtatte innsparingstiltak ble Hundvåg aktivitetssenter (psykisk helse) nedlagt i slutten av mai. Brukerne fikk tilbud ved andre aktivitetssentre.

8,8 %

<8,5%

●

99,2 %

100%

Helhetlig vurdering

80,8

Brukermedvirkning

71,8

Organisering av arbeidet Faglig og personlig utvikling

Ansatte Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat

Gjennomføring av prosjektet Elektronisk registrering av oppdrag i hjemmebaserte tjenester ble forsinket i 2011 på grunn av tekniske utfordringer. Midlene er overført til 2012 for gjennomføring. Brukerundersøkelse i hjemmehjelpstjenesten ble gjennomført våren 2011, med en svarprosent på 48. Både kommunal og ekstern leverandør ble målt i undersøkelsen. Den kommunale leverandøren fikk denne gangen høyere skår på samtlige indikatorer sammenlignet med ekstern leverandør. Tilbakemeldingene fra brukerne viser en forbedring på samtlige områder siden forrige kartlegging i 2008. Brukerne er godt fornøyde med innhold og kvalitet

Målgruppene til planlagte bofellesskap ble justert i 2011. Hensikten var å oppnå bedre samsvar knyttet til behov. Målgruppen, personer med nedsatte kognitive funksjoner, ble spesielt kartlagt med hensyn til fremtidige boligbehov. I løpet av utbyggingsperioden er antall plasser til denne målgruppen økt med 8 i forhold til opprinnelige planer.

Trend

Mål

Forbruk av nto. driftsramme

I oktober 2011 gjennomførte kommunen en kartlegging av pårørendes tilfredshet med bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Svarprosenten i denne undersøkelsen ble 52 prosent. Skåren på samtlige indikatorer har gått opp siden forrige måling i 2008. Respektfull behandling er indikatoren som har best skåre med 79 av 100 poeng, mens medvirkning er den indikatoren som har forbedret seg mest siden forrige gang – en oppgang på 8 poeng. Indikatoren Trivsel har gått opp hele 6,4 poeng.

Status

Virkelig

Bruker – Hjemmesykepleie

Sykefravær

Den eksisterende rammeavtalen om levering av praktisk bistand i hjemmet utløp i 2011. Ny konkurranse om tildeling av tjenestekonsesjon i forbindelse med tilbud om praktisk bistand i hjemmet ble gjennomført. Stavanger kommune inngikk avtale med én ekstern leverandør (City Maid AS).

For å kunne samle ressursene og få et mer robust og faglig tilbud til respiratorbrukere vedtok bystyret ved budsjettbehandlingen for 2011 å samle respiratorbrukere i eget bofellesskap. Prosessen rundt etableringen av fire plasser for denne brukergruppen startet opp i januar 2011. Tilbudet til nye respiratorbrukere er nå ved Boganes bokollektiv.

Hjemmebaserte tjenester Bruker

på tjenesten. De opplever at de ansatte gjør en god jobb og at de får en bedre hverdag. 68 % av brukerne svarte ja på at de har en fast hjemmehjelper, dette er en økning på 23 %. Forbedringspotensialet er størst når det gjelder medvirkning og informasjon om brukervalgsordningen.

Tjenestetilbudet for alvorlig syke pasienter er blitt mer tilgjengelig og av bedre kvalitet etter at Stavanger kommune fikk kreft- og ressurssykepleiere i Hjemmebaserte tjenester. For å sikre kvalitet på tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende pasienter ble Standard for omsorg og behandling ved livets slutt utarbeidet i 2011. Dokumentet implementeres i alle aktuelle virksomheter i levekår. Med tanke på økningen i antall innbyggere med demensdiagnose er det viktig å opprettholde fokus på å strukturere og heve kompetansen innen demens. Som et ledd i dette startet Utviklingssenteret for hjemmetjenester opp kompetansehevingsopplegget Demensomsorgens ABC i 10 grupper (66 ansatte) i 2011. Kriterier for tildeling av kommunale tjenester er et viktig arbeidsredskap for å sikre større likhet i tildelingen av tjenester og en bedre utnyttelse av ressursene i Hjemme

7. Resultatvurdering

baserte tjenester. Arbeidet med å utarbeide tildelings kriterier for de enkelte tjenestene fortsatte i 2011. Kriterier for tildeling av plass i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, med rusavhengighet, med reduserte kognitive funksjoner og med fysisk funksjonshemming ble ferdigstilt våren 2011. Serviceerklæringer for miljøtjeneste, psykisk helsearbeid, aktivitetssenter psykisk helse og brukerstyrt personlig assistanse ble ferdigstilt i begynnelsen av 2011. For å gjøre seg erfaringer med brukersamtale for personer med kognitive begrensninger ble det i 2010 gjennomført en pilotutprøving av et samtaleopplegg. Erfaringene fra utprøvingen viste at det var behov for understøttende kommunikasjon for å sikre at brukerens stemme både ble hørt og forstått. Høsten 2011 ble det derfor arrangert kurs i Brukermedvirkning og understøttende kommu nikasjon med innledere fra Center for Folkesundhet og Kvalitetsutvikling i Århus. 150 ansatte fra aktuelle virk somheter deltok. Hinnabo bofellesskap for personer med rus/psykiatri problematikk åpnet høsten 2010 med tre beboere. Bofellesskapet gikk over i full drift med åtte beboere våren 2011.

6,7 mill. kr gjennom tiltaket «Tilrettelegge for mindre overtidsarbeid i hjemmebaserte tjenester» i handlingsog økonomiplanen for 2011–2014. Hjemmebaserte tjenester har fortsatt utfordringer med å rekruttere personell. I tillegg har sykefraværet i 2011 vært noe høyere enn i 2010, men virksomhetene har hatt fokus på å leie inn vikarer bare når dette er høyst nødvendig. Regnskapet viser at virksomhetene i 2011 har redusert overtidsbruken med 3,9 mill. kr. Samtidig er bruk av vikar fra vikarbyrå redusert med 9 mill. kr. Dette gir en samlet innsparing på 12,9 mill. kr, det vil si en reduksjon på 26,9 % i forhold til 2010. Regnskapet viser i tillegg at innleie av egne vikarer kun har økt med 1,2 mill. kr dvs. en økning på 1,9 %. Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med kun et merforbruk på 0,9 mill.kr. av en budsjettramme på 593,9 mill. for hele virksomhetsområdet.

Stavanger legevakt Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

S S

5,1 %

<6,2%

●

115,4 %

100%

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat

Driften av det oppsøkende behandlingsteamet ble overført til Hillevåg hjemmebaserte tjenester i 2010, men flyttet ikke inn i virksomhetens lokaler før i mai 2011. Stavanger kommune deltok i KS-prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i 2008–2009. Prosjektets hovedmål var å bidra til å styrke den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og å gjennomføre systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet ble videreført i 2011, og flere av virksomhetene har nå satt i gang ulike tiltak som styrker den etiske kompetansen og bevisstheten. Det er også blitt arrangert etikkveileder kurs, heldags inspirasjonsseminar og halvårlige nett verkssamlinger for kvalitetsutvalgene i virksomhetene. For å bedre kvaliteten på registreringen av tid den enkelte bruker mottar av hjelp i hjemmet tok både kommunal og ekstern leverandør av hjemmehjelp i bruk RFid-brikker (elektronisk tidsregistrering) høsten 2010. Som et ledd i at Stavanger kommune ønsker å utvide ordningen til også å omfatte hjemmesykepleien, startet Tjensvoll hjemmebaserte tjenester pilotering høsten 2011. Notus Portal, som er kommunens egen ”vikarpool”, ble implementert i alle aktuelle kommunale turnusavdelinger høsten 2011. Ansatte kan via Notus Portal blant annet søke på ledige vakter og godkjenne sin egen timeliste. Sykefraværet har steget noe siden 2010. I 2011 lå samlet sykefravær i hjemmebaserte tjenester på 8,8 prosent mot 8,3 året før. Virksomhetene har i 2011 hatt et krav til innsparing på

Forbruk av nto. driftsramme

Plan for Stavanger legevakt ble politisk behandlet i kommunalstyret for levekår i mai 2011 og i administra sjonsutvalget i september 2011. I den forbindelse endret den tidligere akuttjenesten navn til Stavanger legevakt. Legevakten, voldtektsmottaket, livskrisehjelpen, krise teamet, smittevernkontoret, Våland legekontor og fengselshelsetjenesten er alle nå administrativt tilknyttet Stavanger legevakt. I mars 2011 startet ombyggingen ved Stavanger legevakt med mål om å tilrettelegge for en mer hensiktsmessig drift. Det er bygget to innskrivingsrom, samt to rom for mottak av telefonhenvendelser. Ombyggingsprosessen har vært krevende ettersom legevakten samtidig har driftet en ordinær døgnbemannet akuttjeneste. Høsten 2011 ble det igangsatt et prosjekt knyttet til timebestilling. Stavanger legevakt er en av svært få legevakter i Norge som tilbyr timebestilling, og det finnes derfor lite erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Prosjektet hadde en prøveperiode ut 2011. Erfaringer fra ansatte, pasienter og andre bekreftet at dette er et godt tiltak for å effektivisere driften, i tillegg til at pasientene opplever å bli ivaretatt. Erfaringer viser også behov for endringer i bemanningen slik at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall ansatte til å besvare telefonen. For å unngå misforståelser knyttet til begrepet «timebestilling» er dette endret til «oppmøteavtale.» Vektertjenesten har vært på anbud, og det er inngått rammeavtale med NOKAS.

7. Resultatvurdering

Fengselshelsetjenesten: Høsten 2011 ble en prosess satt i gang for å gå gjennom tjenesten i Stavanger fengsel. Prosessen forventes avsluttet innen juni 2012. Voldtektsmottaket: I 2011 ble det gjennomført to samarbeidsmøter med alle samarbeidende kommuner i Sør-Rogaland. Kriseteamet: Kriseteamet har i 2011 hatt svært mye oppfølging i etterkant av 22.juli. Teamet ble utvidet med ett medlem, og har i tillegg hatt et tett og godt samarbeid med kriseteamene i Sola, Randaberg, Klepp, Hjelmeland, Sandnes og familievernkontoret. Stavanger kommune tok initiativ til samhandlingen. Samarbeidet vil videreføres i 2012. Våland legekontor: Kontoret er tilknyttet Stavanger legevakt og er en 50 % praksis. Den ansatte legen er også ansatt som 50 % medisinskfaglig rådgiver ved legevakten. I siste halvdel av 2011 ble det fokusert på kvalitetsarbeid og oppfølgingen av dette arbeidet. Livskrisehjelpen: Av ca. 1400 samtaler i 2011 kom 92 fra personer med bostedsadresse utenfor Stavanger kommune. Vaksinasjonskontoret: Antall vaksinasjoner økte etter en vellykket annonsekampanje høsten 2011. Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 3,2 mill. kr av en budsjettramme på 21,4 mill. kr. Dette skyldes at driftsnivået på Stavanger legevakt er høyere enn tildelte rammer. Det er et stort press på legevaktens tjenester spesielt i sommerhalvåret i forbindelse med festivaler og cruisetrafikk. Utøya-tragedien har også påvirket arbeidet ved legevakten. Stavanger legevakt har, for å legge til rette for innføring av timebestilling, hatt en ombygging av lokalene. Dette har også vært kostnadskrevende. Det har i 2011 vært forsøkt satt i gang en rekke innsparingstiltak for å få driftsnivået i balanse med tildelte rammer men disse har enten ikke hatt effekt eller ikke latt seg realisere.

Rehabiliteringsseksjonen Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,7 %

<6,2%

●

Sykefravær Sykefravær Økonomi

S S F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

102,5 %

100%

Sykefraværet har gått noe ned, fra 7,3 prosent i 2010 til 6,7 prosent i 2011. Ruspolitisk handlingsplan 2011–2015 ble vedtatt av bystyret i september 2011. Blant tiltakene som får betydning for Rehabiliteringsseksjonen er boliggaranti til brukere som

har gjennomført medikamentfri behandling og planlagt opptrappingsplan for boliger til rusmiddelmisbrukere. Kartlegging med verktøyet BrukerPlan ble gjennomført i desember 2010. Kartleggingen innebærer at man kan jobbe systematisk og målrettet med områder som rusbruk, bolig, økonomi, samvær med barn, psykisk helse, nettverk, sosial adferd og arbeid/aktivitet. Alle brukere med omsorg for barn, brukere uten ansvarsgruppe, og brukerne med mest omfattende og sammensatt problematikk ble gjennomgått systematisk i 2011. Ny kartlegging ble gjennomført av LAR-koordinatorene i desember 2011. Ved årets slutt var rundt 60 personer på venteliste til bolig med miljøarbeidertjeneste gjennom Rehabili teringsseksjonen. I løpet av året har det blitt jobbet med innholdet og målgruppen i to nye boligtiltak som skal stå klare i 2012 med hhv. 10 og 9 enheter. Botiltaket Lagårdsveien 47 (L47 med 14 hybler) har jevnt over fullt belegg. 20 personer har bodd i tiltaket i løpet av 2011. L47 vektlegger å gjøre det øvrige hjelpeapparatet tilgjengelig for beboere, og oppsøkende behand lingsteam, helsestasjon for rusmiddelmisbrukere og en tidligere bruker som er ansatt i HUSK (Høgskole- og univer sitetssosialkontor Stavangerregionen) er ukentlig til stede i boligtiltaket. L47 fikk i 2011 ansvar for oppfølgingen av beboerne i bolig- og aktivitetstiltaket Opp & Lev (fire personer), som dermed har tilgang til oppfølgings tjenester hele døgnet. Lagård Dag & Natt er et midlertidig overnattingstilbud for bostedsløse med plass til 14 personer. Også dette tiltaket har hatt tilnærmet fullt belegg gjennom året. Det har vært en markant økning i antallet brukere (fra 166 til 190) ved helsestasjonen for rusmiddelmisbrukere. Antallet henvendelser har også økt, spesielt fra kvinner. Helsestasjonen har hatt oppmerksomhet på mer skriftliggjøring av rutiner, bl.a. for melding av avvik til LAR Helse Stavanger. I 2011 hadde LARiS ca. 13.300 besøk (medikamentutdeling eller urinprøver), en liten økning fra året før. 45 nye brukere startet opp i LARiS, herav 27 som kom fra andre utdelingssteder (f.eks. fastlege). Det siste året har LARiS rettet oppmerksomheten mot kontakten med brukerne. Åpen stue for alle på ukedager og forlenget åpningstid en dag i uken er et resultat av dette. Miljøtjenesten har vært stabil i 2011. Miljøtjenesten følger opp beboere i om lag 210 leiligheter pluss beboerne i høyblokka i Hjalmar Johansens gate. Det vernede sysselsettingstilbudet ”Løa” tilbyr nå arbeid/aktivitet til ca. 10 personer med kommunal tiltakslønn. Etterspørselen etter dette tjenestetilbudet er redusert i løpet av de siste årene. En arbeidsgruppe er etablert for å vurdere de fremtidige rammene for tjenestetilbudet på ”Løa”. I løpet av 2011 har mer enn 60 ansatte ved rehabilite

7. Resultatvurdering

ringsseksjonen gjennomført kurs i samtalemetoden Motiverende Intervju/samtale. Rogaland A-senter er ansvarlig for kursene som følges opp med veiled ningsgrupper og etterkurs. Hensikten med metoden er å reflektere rundt problemområder sammen med brukerne og gjøre brukeren i stand til å finne fram til egen motivasjon for å endre atferd.

Samarbeidsavtalen mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAV-kontorene er revidert i 2011. Det er sikret gode samarbeidsrutiner både på individ- og systemnivå, bl.a. rutiner for innkreving av refusjon fra NAV når det bestilles oppfølging og tiltak for personer med statlige ytelser, og rutiner for oppfølging av deltakere utplassert på ulike tiltaksplasser.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på 0,8 mill.kr. av en budsjettramme på 32,2 mill. og skyldes blant annet økt behov for eksternt vakthold i perioder.

Arbeidstreningsseksjonens presentasjon av egen virksomhet er oppdatert og distribuert til samarbeids partnere. Ansatte har hospitert ved NAV-kontorene. Det er innført månedlig rapportering som formidles til NAV-kontorene. Samlet sett har dette bidratt til å øke kapasitetsutnyttelsen i tiltaksplassene.

Arbeidstreningsseksjonen Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

Brukertilfredshet Helhetlig vurdering Tilpassede oppgaver Medvirkning

●

80,3

●

Ansatt Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

9,6 %

<6,2%

●

92,4 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

S S F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Arbeidstreningsseksjonen har i 2011 gitt tilbud om arbeidstrening i gruppe til 72 personer. Virksomheten har hatt 4 ulike grupper i drift. 33 personer har vært utplassert på tiltaksplasser i kommunal eller privat virksomhet med oppfølging fra Arbeidstreningsseksjonen. Det legges til rette for individuell tilpasset arbeidstrening i tråd med den enkeltes aktivitets- plan, og i kombinasjon med andre tiltak som norskundervisning, behandling o.l. Det gis mulighet for deltidsplasser og fleksible løsninger. Det er gjennomført ernæringskurs, svømmetrening i varmtvannsbasseng og ordinær trening. Som oppfølging av brukerundersøkelsen i 2010 har Arbeidstreningsseksjonen jobbet for å gjøre arbeids oppgavene utfordrende nok og gi deltakerne anledning til å påvirke egen kurs-/arbeidsdag. Arbeidstreningsseksjonen jobber kontinuerlig med rekruttering av tiltaksplasser både innen kommunal og privat sektor. Arbeidsgivere er kontaktet for å ha et bredt spekter å tilby den enkelte deltaker. Det har vært godt tilfang av arbeidsoppdrag innen vedlikehold fra Stavanger eiendom, rehabiliteringsseksjonen og andre kommunale virksomheter. Søknader fra NAV-kontorene til Arbeidstreningsseksjonen økte i 2011 sammenlignet med foregående år. I begynnelsen av året gikk innsøkingen noe ned p.ga. nedgang i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Ved ledig kapasitet utvidet derfor Arbeidstreningsseksjonen målgruppen til også å omfatte deltakere med statlige ytelser.

KVP-Start har vært i drift i 1 ½ år som prosjekt. Målgruppen for tiltaket var i utgangspunktet deltakere i kvalifi seringsprogrammet, som hadde særlig lang vei å gå i forhold til det ordinære arbeidsmarked. Ledig kapasitet i tiltaket og innmeldt behov fra NAV-kontorene gjorde at målgruppen ble utvidet til også å omfatte personer som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser. Ved utgangen av 2011 var det gitt tilbud til totalt 54 personer i KVP-Start. Deltakergruppen har bestått av personer med ulik bakgrunn i alderen 21-65 år. Omtrent 2/3 av deltakerne har vært minoritetsspråklige. Prosjekt perioden er nå over, og det er utarbeidet en prosjekt rapport. Det arbeides for å sikre videre drift av tiltaket i regi av Arbeidstreningsseksjonen. Jobbverksted: Det har vært økning både i antall henviste og antall deltakere som har fullført kurset. Over 50 % av deltakerne er gått videre til jobb eller skolegang. Deltakere som er tilbakeført til NAV-kontorene, er kartlagt med tanke på andre tiltak. Praksisplasser for funksjonshemmede: 42 individuelle praksisplasser har vært fordelt på 39 personer. 11 av disse er innvilget tilskudd fra NAV til varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Deltakerne er fortsatt i praksisplassordningen og får oppfølging fra arbeidstre ningsseksjonen. Tiltaket utløser statlig refusjon og frigjør plasser til nye deltakere. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,8 mill. kr av en budsjettramme på 10,3 mill. kr. Dette skyldes vakante stillinger i perioder og udisponerte midler fra 2010.

Flyktningseksjonen Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

F S

9,8 %

<6,2%

●

98,9 %

100%

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

7. Resultatvurdering

Sykefraværet var på 9,8 %. To sykemeldinger over tid gir utslag i statistikken for en liten ansattgruppe. Det ble jobbet systematisk med sykefraværsoppfølging og tilrettelegging. Driften ved Flyktningseksjonen ble totalvurdert i 2011. Mens vurderingen pågikk, var seksjonen midlertidig delt i to virksomheter: Mottak, oppfølging og introduksjons program for flyktninger, og barneverninstitusjon for enslige mindreårige flyktninger. Delingen ble bestemt gjort permanent fra 01.01.2012, og barneverninstitusjonen for enslige mindreårige flyktninger har fått navnet EMbo. Bosetting av flyktninger 2011 var siste år av Stavanger kommunes fireårige boset tingsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Avtalen innebar bosetting av 440 flyktninger, inkludert enslige mindreårige. De tre første årene var det et samlet etterslep på 17 personer. For å klare måltallet for fireårsperioden skulle kommunen ha bosatt 127 personer i 2011. Resultatet ved årets slutt ble 95 personer, inkludert 14 enslige mindreårige. Flyktningseksjonen kunne i 2011 ha bosatt 11 personer i tillegg. Kommunen hadde ledige boliger og var forberedt på å starte integreringsarbeidet, men statlige myndigheter klarte ikke å ordne flytting av flyktningene fra flyktningleir til Norge innen årets slutt. Flyktningseksjonen har i perioden tildelt 33 kommunale boliger, herav 7 til ungdom som flyttet ut av barnevern institusjonen for enslige mindreårige og over i egen bolig (etter fylte 18 år). Dette er en økning i forhold til fjoråret med 5 leiligheter. Økningen gjenspeiles ikke i antallet bosatte da det i 2011 var færre flyktninger som ble bosatt etter selv å ha skaffet seg privat bolig (56 % nedgang sammenlignet med 2010).

seksjonen, der Flyktningseksjonen er ansvarlig for forval tning, programveiledning og deler av innholdet. Målet etter endt program er at deltakerne skal komme videre i arbeid eller utdanning/kvalifisering. I 2011 var det 69 % av deltakerne som gikk over i arbeid eller utdanning og 23 % som gikk over i tiltak i regi av NAV (bl.a. Studie kompetansekurs og Kvalifiseringsprogram). Til sammen ligning var landsgjennomsnittet for deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning 47 %. Våren 2011 ble det etablert obligatorisk kurs for alle deltakere i siste del av introduksjonsprogrammet med konkret opplæring og assistanse i forhold til jobbsøking. Kurset drives i samarbeid mellom Flyktningseksjonen, Johannes Læringssenter og NAV. Den årlige evalueringen av samarbeidsavtalen mellom Stavanger kommune og NAV om introduksjonsordningen konkluderte med behov for bedre felles rutiner for samtlige NAV-kontor i overgangen mellom introduksjonsprogram og NAV, for flyktninger som trenger videre oppfølging og tiltak. Arbeidet med å tilrettelegge dette er startet og strekker seg inn i 2012. Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et mindreforbruk på 0,3 mill.kr..

Dagsenter og avlasting Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

S F

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

7,6 %

<6,2%

●

96,0 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat

Det ble etablert to bokollektiv for enslige voksne med tre beboere i hver. Flyktningseksjonen administrerer fire slike bokollektiv for i alt 13 beboere. Dette gir en lavere utnyttelse av leilighetene i antall personer enn ved bosetting av flerbarnsfamilier, men gjøres for å imøtekomme IMDis behov for å bosette enslige voksne, som utgjør hovedtyngden av de som venter i statlige mottak. Kommunen er avhengig av å ha gjennomstrømning i de kommunale boligene. I 2011 ble det satt inn ekstra innsats mot flyktninger i samarbeid mellom Stavanger Eiendom, stabene i Oppvekst og levekår og Flyktning seksjonen. Det ble innført en ny obligatorisk modul i introduksjonsprogrammet, med informasjon til deltakere i sluttfasen om hvordan skaffe egen bolig. Det ble også avholdt informasjonsmøte for tidligere flyktninger som bor i kommunal bolig med tema ”Boligformer i Norge”. Dette fikk svært god oppslutning og ga raskt konkrete resultater i form av tilsagn om startlån og gjennomførte boligkjøp. Introduksjonsprogram for flyktninger drives i tett sam arbeid mellom Johannes Læringssenter og Flyktning

Forbruk av nto. driftsramme

Sykefraværet har vært 7,6 prosent, og stabilt som i 2010. Pårørendeundersøkelse I oktober 2011 gjennomførte kommunen kartlegging av pårørendes tilfredshet med bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, og skåren på samtlige indikatorer har gått opp siden forrige måling i 2008. Madla barneog ungdomsbolig og Kalhammaren ungdomsbolig var med i undersøkelsen for Dagsenter og avlastning sin del. Resultatene for Dagsenter og avlastning er jevnt over bedre enn resultatene for Stavanger samlet. De pårørende er mest fornøyde med måten de og beboerne blir behandlet på og med muligheten for medvirkning. Den helhetlige vurderingen ligger vel 5 poeng over nivået for kommunen samlet. Opplegg for brukermedvirkning Brukermedvirkning og selvbestemmelse har vært i fokus i 2011 og har resultert i flere forbedringsprosjekter. Arbeidet har hatt form av kompetanseheving, refleksjonsgrupper og lokale prosjekter. Virksomheten har deltatt på kurs i brukermedvirkning og understøttende kommunikasjon.

7. Resultatvurdering

Bolig for brukere med særlig utfordrende atferd Høsten 2011 ble Hus 44 (Kalhammerveien 44) tatt i bruk som et tilbud til brukere med alvorlig utfordrende adferd. Boligen har to avlastningsplasser for brukere som ikke kan gis et tilbud i ordinære avlastningsboliger. Tilbudet er i tillegg viktig for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver og skaper forutsigbarhet i avlastningen for denne gruppen. Det var ved årsskiftet 2011/2012 lang ventetid for å innfri alle døgn det er fattet vedtak om.

Tekniske hjemmetjenester Ansatte

Virkelig

Mål

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

Kapasitet Stavanger kommune har store utfordringer knyttet til omfanget av dagsenterplasser. Brukere som fortsatt bor hjemme hos sine foreldre, har 1. prioritet til ledige dagsenterplasser, og dette innebærer at personer som bor i bofellesskap, får sitt dagtilbud redusert eller avsluttet. Tilbudet knyttet til avlastning i bolig er fullt utnyttet, og flere brukere står på venteliste for å få oppfylt vedtak. Alle kriseplasser er fast belagt av brukere som venter på plass i bofellesskap. Flere barn i barneboligen har fylt 18 år og står på venteliste for plass i bofellesskap. Konsekvensen er at noen barn må bo fast på kriseplass i avlastningsbolig mens de venter på en frigjort plass i barnebolig. Andre brukere har vedtak opptil 180 døgn, dvs. halve året. Situasjonen vil bedre seg først når nye bofellesskap etableres i 2013. Timebasert avlastning (TAB) Timeavlastning for barn og unge startet på slutten av 2010 og ble testet ut i 2011. Målgruppen er nye brukere og brukere som ikke har behov for døgnavlastning i bolig. Foresatte som kvalifiserer til avlastning etter sosialtjenesteloven § 4.2, «særlig tyngende omsorgsarbeid», kan få TAB som et alternativ til døgnavlastning. Ordningen evalueres rundt årsskiftet 2011–2012. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 3,6 mill. kr av en budsjettramme på 128,2 mill. kr. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til de abi-finansierte avdelingene. Årsakene til det samlede mindreforbruket ved avlastningsboligene er sammensatte, og med stor variasjon i brukergruppen har det vært utfordrende å finne den riktige dimensjoneringen av personalgruppen. Barne- og ungdomsboligene sitt budsjett ble styrket med 2,5 mill. kr i 2011 for å imøtekomme en stadig økende pleietyngde, dette sammen med effektiv bruk av personalressurser ga et driftsbudsjett i balanse på denne tjenesten.

Trend

●

F S

2,4 %

<6,2%

●

81,5 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. Driftsramme

Veiledningsteamet er pr. 1.1.2012 operativt som bydek kende tilbud til personer med særlig utfordrende adferd som har en medfødt eller tidlig ervervet nedsatt psykisk funksjonsevne. Teamet gir tilbud når situasjonen rundt brukeren overstiger personalets kompetanse og mestrings evne. Veiledningsteamet bidrar dessuten i bydekkende kompetansehevende tiltak.

Status

Medarbeidertilfredshet

Sykefraværet for 2011 ligger på et akseptabelt nivå med et årsgjennomsnitt på 2,4 %. Tross den relativt lave fraværsprosenten er det fortsatt potensial for en ytterligere reduksjon i fraværet. Tekniske hjemmetjenester har i 2011 sammen med NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland sett på muligheter for å effektivisere formidlingsprosessen for enkelte basishjelpemidler slik at tiden mellom bestilling og utleve ring til bruker kan reduseres og likestilles med leverings tiden på hjelpemidler fra det kommunale korttidslageret. En kritisk faktor for å lykkes med dette ville innebære at det kommunale lageret overtar lagerfunksjonen for et utvalg basishjelpemidler og får etterfylt dette etter hvert. NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland fikk imidlertid ikke tillatelse fra sentrale myndigheter til å organisere logistikken på denne måten. Siden oktober 2011 har Tekniske hjemmetjenester derfor sett på alternative måter å gjøre dette på for å oppnå den skisserte målsettingen. Mens arbeidsmengden knyttet til korttidshjelpemidler har vært jevn og tilnærmet lik året før, har oppdragsmengden i forbindelse med langtidshjelpemidler fra NAV Hjelpe middelsentral Rogaland økt betraktelig. Sammenlignet med tall fra 2010 har økningen i 2011 vært på 13,5 %. Flere har hentet og levert hjelpemidler selv i 2011 enn året før, noe som har vært med på å bidra til en god effektivitet på hjelpemiddelutleveringen. På slutten av 2011 var det stort fokus på de ulike virke midlene i samhandlingsreformen som skulle tre i kraft ved årsskiftet. Tekniske hjemmetjenester vurderte egen kapasitet samt kapasitet ved NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland i forhold til utskrivningsklare pasienter fra Stavanger Universitetssjukehus, og konkluderte med at virksomheten gjennom sin responstid og hjelpemiddel tilgang ville være i stand til å imøtekomme utfordringene knyttet til å få utskrivningsklare pasienter raskere hjem. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 1,3 mill. kr og skyldes vakant stilling.

7. Resultatvurdering

Fysio- og ergoterapitjenesten Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

F F

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,3 % <6,2 %

●

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

94,3 %

100%

Oversikt og bruk av fysioog ergoterapiressursene I løpet av 2011 er det jobbet for å få en god oversikt over de samlede fysioog ergoterapiressursene i kommunen. Dette er blant annet blitt brukt i forberedelsene til implementeringen av samhandlingsreformen, særlig i planlegging av tiltak for utskrivningsklare pasienter. Både rask vurdering av fysioterapeut når det gjelder pasientens funksjonsnivå og rask tilrettelegging av hjemmet ved hjelp av ergoterapeut står sentralt i arbeidet med å få ferdigbehandlede pasienter hjem fra sykehuset. Senhøsten/vinteren 2011 organiserte Fysioog ergoterapitjenesten terapeutressurser med tanke på overgangsplassene som skulle etableres på Vålandstunet sykehjem fra 1. januar 2012.

fra familiene viser styrket familiefungering, økt trivsel og bedret selvfølelse. Familiene har gjort endringer i livsstil som har hatt positiv innvirkning på vektstabilisering. Familiene gir tilbakemelding på økt fysisk aktivitet og mestring. Familiene er svært fornøyde med tilbudet, både med tanke på innhold, metode og måten de har blitt møtt på. Prosjektet Små i aktivitet har blitt utvidet som planlagt. Sammen med utvidelse av Rett hjelp tidlig – Kvelloprosjektet har dette krevd mye av Fysio- og ergoterapi tjenestens ressurser. En brukerundersøkelse i Rett hjelp tidlig-prosjektet som ble gjennomført tidlig i 2011 ga gode tilbakemeldinger om prosjektet. Vurderingene av fysioog ergoterapeutene som deltar i prosjektet er svært gode både blant de øvrige korpsmedlemmene og barnehageansatte. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 2,8 mill. kr av en budsjettramme på 49,5 mill. kr., og skyldes i all hovedsak ubesatte stillinger på grunn av problemer med å skaffe kvalifisert personal og langtidssykemelding. I tillegg hadde virksomheten 0,6 mill. kr i mindreforbruk med seg fra 2010.

Bymiljø og utbygging Målrettet bruk av korttidsopphold i sykehjem Samarbeidet med helseog sosialkontorene er blitt tettere. Brukere som trenger fysio- eller ergoterapi når de er på korttidsopphold på sykehjem er blitt prioritert høyt og har fått tjenester innen kort tid. Samarbeidet med Tekniske hjemmetjenester er tilpasset for å forsøke å redusere tiden fra hjelpemiddelsøknad til utlevering. Noen datatekniske utfordringer gjenstår fortsatt. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale KS og Norsk fysioterapiforbund avtalte i de årlige forhandlingene ikke å gå videre med siste del av den planlagte omleggingen av finansieringen av driftsavtaler. Dette førte til mindre utgifter til driftsavtaler enn forventet. Samarbeidet mellom Stavanger kommune og avtale fysioterapeuter er formalisert i samarbeidsutvalg, arbeids utvalg og allmøter. Erfaringene så langt er gode, og det er godt oppmøte på allmøtene. Helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidet med Universitetet i Stavanger knyttet til prosjektet Stor og sterk fortsetter. Brukernes erfaringer med dette tilbudet er fortsatt gode, og forskning på gruppene er igangsatt. De første resultatene ventes til sommeren 2012. Prosjektet «Livsstilskolen» for familier med barn med overvektsproblematikk er kommet godt i gang, og fire grupper var aktive i 2011. Evaluering og tilbakemeldinger

Utbygging og juridisk Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

F S

13,7 %

<4,5%

●

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær

Sykefraværet var 13,7 prosent, mot 6,7 prosent året før. Den kraftige økningen skyldes langtidssykemeldte. Det arbeides aktivt med tilrettelegging slik at sykefraværet kan komme nærmere målsetningen på 4,5 prosent. Utbygging og juridisk har arbeidet med organiseringen både internt og i relasjon til andre avdelinger for blant annet å tydeliggjøre ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Stabene har fortsatt det systematiske arbeidet med faglig og personlig utvikling for den enkelte, gjennom deltakelse på relevante kurs og felles seminarer. Ny juridisk sjef ble ansatt høsten 2011. Bevilling inngår nå som en del av juridisk stab. Arbeidet med Framtidens byer fortsatte, gjennom å koordinere pilotprosjekter og tilrettelegge for økt tverrfaglig samarbeid i hele kommunen. Også nye pilotprosjekter er lagt til det siste året. Utbyggingsplan 2011–2015, En god by å bo i, ble vedtatt i bystyret 26.9.2011. Planen åpner for økt samarbeid med private utbyggere i utbyggingsområdene. Bystyret vedtok i tillegg et mål om å tilrettelegge for minimum 1000

7. Resultatvurdering

boliger i året. Det ble vedtatt å opprette et Boligforum, et samarbeidsforum mellom kommune og private, for å nå denne målsetning. Arbeid med å følge opp vedtakene ble satt i gang. Utbygging og juridisk har gjennom året arbeidet for å bedre styringen og framdriften i hovedutbyggingsområdene. I utbyggingsplanen er det lagt noen grunnprinsipper for offentlig privat samarbeid i utbyggingsområdene, noe som gir et godt grunnlag for å få på plass avtaler og i neste omgang utbygging med tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur. I tillegg er det nå etablert en gruppe for å samordne kommunale utbyggingsbehov. I byomformingsområdet Urban sjøfront har det vært høy aktivitet, med både bolig- og næringsutvikling. Det er utviklet avtaler for sykehjemstomten i det fremtidige lokalsenteret ved Lervig og for Nye Tou. Norwegian Wood-prosjektet på Siriskjær har byggestart i 2012. Kulturaksen/Lervigparken og ”Sjøparken” ble ferdigstilt i juni 2011, og arbeidet med ny park i Breivig er startet. Utviklingen av Stavanger Forum, et av kommunens største investeringsprosjekter, fortsatte i 2011. Ny ishall, parkeringsanlegg og energisentral var på det nærmeste ferdigstilt ved årets slutt. I tillegg startet byggingen av DNB Arena, som skal stå ferdig høsten 2012. Juridisk har arbeidet med å forhandle fram avtaler for drift av ishallene og energisentralen, og å selge delfelt på Forumområdet. Regnskapsresultatet per 31.12.2011 viser at registrerte salgsinntekter utgjør kr 95,1 mill. av et budsjett med 178,8 mill. kr. Avviket skyldes hovedsakelig at Rosenvangeiendommen ble lagt ut for salg i år 2011, men selve kontraktsforhandlingene ble gjennomført i år 2012. Eiendommen ble solgt for 53 mill. kr som er kr 17 mill. lavere enn takst, og inntektene fra salget vil bli bokført i år 2012. Andre sentrale prosjekter og aktiviteter ved stabene: - Friområdeprosjektet. Her er man godt i gang med å få på plass viktige turlenker langs strandsonene i Gauselvågen og Boganeset. Dette innebærer krevende forhandlinger og sannsynligvis en rekke ekspropriasjonssaker. - På bakgrunn av en anbefaling fra revisjonen bistår juridisk Stavanger eiendom i en omfattende gjennomgang av avtaler om utleie av grunn og bygg, slik at utleien blir mer i tråd med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris. - Bjergsted. For studentboligene Bjergsted Vest ble arkitektkonkurranse gjennomført og planprosessen satt i gang. En salgsprosess for hotelltomt i Sandvigå er også startet. - Nye Jåtten gravlund ble ferdigstilt.

Miljø Samfunn

Virkelig

Mål Status Trend

Miljøsertifiserte virksomheter Miljøsertifiserte virksomheter

101

125

109,0 %

100%

●

Økonomi Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Klima- og miljøplanen ble i 2011 fulgt opp på flere nivåer i kommunen. Miljøseksjonen har drevet opplæring og bevisstgjøring i miljøtema og fulgt opp avdelinger i konkrete prosjekter. BASIS, kommunens verktøy for balansert målstyring, er testet ut som rapporteringsverktøy på miljøindikatorer, slik at vi kan sammenligne for eksempel forbruk og utslipp over tid. Målet er å ta verktøyet i bruk i 2012. I ANSWER-prosjektet (Klimabarometeret) ble det i 2011 satt opp både passive og interaktive skjermer for visning av energibruk og klimagassutslipp siste time, og med tips/ veiledning for personer og husholdninger om handling for å redusere utslippene. Skjermene ble montert i Stavanger sentrum, på biblioteket, på UiS og i fire videregående skoler i fylket. De viser energibruk og klimagassutslipp i Stavanger siste time. Forsinkelser i prosjektet fra 2010 er gjennomført i 2011, men fører til at brukstiden i prosjektperioden er blitt mer begrenset. Driften og evalueringen av det som er gjort er svært positiv, og her ligger utviklingsmuligheter videre. Samarbeidet med Ipswich og Växjø har gått som planlagt og gitt nyttige utvekslinger og erfaringer. Prosjektet avsluttes i første halvår 2012. Agenda 21-arbeidet har hatt et høyt aktivitetsnivå med arrangementer som bilfri søndag, Earth Hour, Den internasjonale Fairtrade-dagen og Verdens miljøverndag med Grønn frokost. Arbeidet har ellers skjedd i nært samarbeid med Grønn By, som har Grønne frokoster, og Grønn Hverdag, som jobber i forhold til skolene, barnehagene, helsestasjonene, bomiljø, menigheter og Grønt vennskap nord-sør. Arbeidet med å miljøsertifisere alle kommunale virk somheter fortsatte i 2011. Av 166 virksomheter var ved årsskiftet 101 godkjent sertifisert. 36 nye virksomheter ble godkjent sertifisert i løpet av året og i tillegg har 39 startet arbeid med sertifisering. Det ble arbeidet med en strategi for å ha de resterende 26 sertifisert til sommeren 2012. De fleste er barnehager. En rekke miljøfyrtårn-sertifiseringer av bedrifter og organisasjoner fant også sted. Utfordringen har vært at kommuneadministrasjonen har hatt for få sertifisører. Det har ikke gått utover antall sertifiserte bedrifter, men andre oppgaver i kommunen. Miljøseksjonen har startet arbeidet med å vurdere andre modeller, som andre byer bruker, der bedriftene betaler for sertifiseringen.

7. Resultatvurdering

Prosjektet Økoløft i kommuner, som skal bidra til økt bruk av økologisk mat i kommunale virksomheter, kantiner og storkjøkken, ble avsluttet i 2011, med svært gode resul tater. Dette førte til at prosjektet ble videreført med hovedfinansiering fra Statens Landbruksforvaltning, og skal gå ut 2012. Forurensing i havnebassenget i Stavanger fikk egen prosjektledelse fra april 2011, i hovedsak finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). Det har blitt gjort en rekke nye kartlegginger, både av tilstanden på sjøbunnen flere steder i kommunen og mulige kilder til forurensingen. Målet er å foreslå prioriterte tiltak i løpet av 2012, i samarbeid med Klif. Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 3,5 mill. kr. Årsaken er at tre av de nevnte prosjektene har utestående midler, som refunderes først i 2012/2013.

Stavanger eiendom Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

S S S

Det har vært behov for å få på plass en strategi for drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Prosjektarbeidet er noe forsinket, og vil bli startet opp våren 2012. Det ble ikke gjennomført internbrukerundersøkelse i 2011, tallene i tabellen er fra 2010. Stavanger eiendom satte i verk tiltak for å bedre brukerkontakten, blant annet ved å utarbeide oppdaterte og mer ryddige leiekontrakter for byggene. Kapasiteten for å følge opp vedlikehold av barnehagebyggene er doblet. Det vurderes å ta i bruk meldingssystemet VOF i den løpende kontakten med brukerne av kommunale bygg. Det har vært utstrakt kursing av ansatte gjennom året. Viktige tema har vært generell energiøkonomisering og prosjektering av passivhus. De fleste ansatte i Stavanger eiendom deltok våren 2011 på studietur til Wien. Reisen ble i hovedsak finansiert med kompetanseoppbyggingsmidler fra Husbanken.

Internbrukertilfredshet Helhetlig vurdering

51,1

●

Møte med enhet

50,8

●

Innhold i leveranse

50,5

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

0,0 %

<5%

●

2,7 %

<4,5%

●

Ansatte Medarbeidertilfredshet

Færre ledige stillinger Ledige stillinger Sykefravær Sykefravær Arbeidsprosesser

S S

Utleiegrad komm. boliger Utleiegrad

98% > 95 %

Økonomi

●

Momskompensasjon varierer årlig og er avhengig om arbeid blir utført av foretak eller eksterne leverandører, noe som er styrt av kapasiteten

Park og vei

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 22 mill. kr av en budsjettramme på minus 222,4 mill. Dette skyldes høyere husleieinntekter og momskompensasjon enn forutsatt. Fra og med budsjettåret 2010 ble årlige husleie inntekter oppjustert etter ny gjennomgang. Da leien justeres først ved inngåelse av nye avtaler, vil årlig leie variere, og full effekt vil oppnås først etter tre år, når alle kontrakter er fornyet. Fra og med år 2012 skal nye inntektsøkninger som følge av den pågående leiejuste ringen øremerkes til vedlikehold av kommunale boliger.

90,1 %

100%

Bruker

Virkelig

Mål

Status

Helhetlig vurdering

59,6

●

Møte med enhet

56,8

●

Innhold i leveranse

56,2

●

Trend

Internbrukertilfredshet

Trenden er positiv for alle indikatorene i styringskortet. For første gang på mer enn seks år er alle stillinger besatt. Det er likevel bekymringsfullt at snittalderen for de ansatte er relativt høy, og sentrale medarbeidere må erstattes i løpet av få år. Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene i 2011: Energi- og miljøseksjonen som ble etablert i 2010, er kommet godt i gang med å få oversikt over og styre energibruken i en stor andel av byggene. Innsamlede data vil være et viktig grunnlag for å iverksette og dokumentere effekten av energisparetiltak i bygningsmassen. I 2011 har det vært stor aktivitet på selvbyggerfeltet Søra Bråde. 45 boliger ble ferdigstilt i løpet av året. Neste selvbyggerfelt, Tastarustå, vil bli utlyst våren 2012.

Parkcheck-brukertilfredshet 84

●

Nabolagsparker

Destinasjonsparker

75,7

●

Idrettsparker

81,9

●

Andre parker

84,2

●

Ansatte Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,5 %

<4,5%

●

97,9 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

F D F

7. Resultatvurdering

Brukerundersøkelsen som gjelder utomhusanlegg ved skoler, barnehager og omsorgsbygg viser stor grad av misnøye. Park og vei har sammen med Oppvekst blitt enige om å gjennomføre tiltak og rutiner for å bedre situasjonen. Bruk av VOF (Varsle om feil) ble innført høsten 2011.

enn budsjettert. Disse inntektene varierer fra år til år, noe som kan medføre at det oppstår et avvik mellom budsjett og regnskap.

Idrett Ansatte Sykefravær

Intervju-undersøkelsen ParkCheck viser at brukerne er gjennomgående tilfreds med tilbudet i byens parker, idrettsparker og friområder.

Sykefravær

83 prosent av sykefraværet er med sykemelding og har ikke sammenheng med arbeidsmiljøet. Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene for 2011: Innsparing og effektivisering: Arbeidet med å styrke organisasjons- og arbeidsforholdene fortsatte. Rutiner og prosedyrer på flere områder ble forbedret, og de ansatte er tilført økt kompetanse. Imidlertid fikk Park og vei ansvar for et nytt fagområde, luftforurensing på grunn av veitrafikk, som førte til økt arbeidsmengde. Avdelingen fortsatte også arbeidet med å forbedre kommunikasjonen med brukerne, blant annet gjennom å gjøre informasjon om aktivitetene mer tilgjengelig på Internett. Økt bruk av VOF ga positiv effekt både for administrasjonen og for kommunikasjonen med brukerne og utfører, Stavanger natur- og idrettsservice. Effektivisering og prioritering av drift, og vedlikehold av veier og plasser: Forvaltning, drift og vedlikehold av sentrum fikk fortsatt høy prioritet, til tross for innsparingene på driftsbudsjettet. Stavanger kommune har i samarbeid med andre kommuner på Jæren utarbeidet felles kommunaltekniske normer for veibygging, som ble vedtatt i 2011. Arbeidet med å lage en oversikt over hva som er offentlige og private veier startet også. Investeringer i byens uteanlegg og områder: Kommune delplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse har gitt føringer for investeringsprogrammet for 2011. Mange små anlegg og noen store park- og veianlegg ble gjennomført. Park og vei fortsatte arbeidet med å forbedre prosedyrer både med hensyn på kvalitet, framdrift og økonomi på dette området. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 2,1 mill. kr av en budsjettramme på 102,1 mill. kr, som i all hovedsak skyldes høyere avgiftsfrie inntekter og fordelte utgifter

<4,5%

96,5 %

100%

●

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Resultatet av medarbeiderundersøkelsen er svært positiv. Opplevd arbeidsomfang er fremdeles høyt. Det er utviklet en rekke rutiner på mange områder, samt at organiseringen av Park og vei er effektivisert.

0,5 %

Økonomi

Når det gjelder de viktigste utfordringene for 2011, ble følgende oppnådd: Arbeidet med å bygge ut anlegg, som er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, ble videreført: - Den nye kommunale ishallen, Stavanger ishall, sto klar for testing rundt årsskiftet 2011/2012. Hallen blir åpnet i februar 2012. - Skisseprosjektet for de to nye svømmehallene med 25-metersbasseng på Hundvåg og Kvernevik ble godkjent. I tillegg er det etablert en konsulentgruppe som skal begynne å detaljprosjektere anleggene. Av de interkommunale idrettsanleggene ble Sandneshallen åpnet dette året og fotballhallen Randaberg Arena er i sluttfasen og vil bli åpnet rett over nyttår. - Sørmarkabanen ble bygget, som et miljøprosjekt. Dette er den første kunstgrasbanen som er etablert etter de nye miljøkravene, som Kulturdepartementet har varslet vil komme. Det er også blitt innledet drøftinger med fotballklubbene om å etablere nye kunstgrasbaner på en billigere og enklere måte. Arbeidet med å starte opp et prosjekt for å bedre økonomien i idrettslagene tok til. Det ble opprettet arbeidsgruppe og styringsgruppe for sponsorprosjektet for idretten, som drives av idrettsrådet i Stavanger. Arbeidet med forprosjektet ble fullført og salgsarbeidet mot store sponsorer startet opp på høsten. Regnskapet viser et mindreforbruk på 3 mill. kr av en budsjettramme på 87,5 mill. kr. De viktigste årsakene til mindreforbruket er økte billettinntekter i Stavanger svømmehall og refusjon av svangerskapspenger. Vedtatt innsparings- og effektiviseringstiltak på 1,77 mill. kr ble gjennomført som planlagt.

7. Resultatvurdering

Vann- og avløpsverket Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

F F

5,9 %

<4,5%

●

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Arbeidsprosesser

Redusere lekkasje Vannlekkasje, 1/s pr. km

0,41

<0,3

●

6490

5000

●

7,7

●

31600

30000

●

7,3

●

Godt vann Spyling ledning, ant.meter Hygienisk betryggende vann Avvik prøver vannkvalitet, stk Sikker vannforsyning Fornyelsestakt vannledning Sikre funksjon Spyling avløpsledning Unngå forurensing Fornyelsestakt avløpsledning

Innbyggerne er stabilt fornøyde med tjenestene Vannog avløpsverket leverer. I undersøkelsen for 2011 ble resultatet 5,0 på en skala fra 1 til 6. Målsettingen vår er 4,7. Spørreundersøkelsen, utviklet av Norsk Vann, viser at vi ligger litt over landsgjennomsnittet på 4,9. Service, tilgjengelighet og informasjon skal spesielt følges opp. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i tabellen er for 2010. Utgangspunktet for oppfølgingen av denne undersøkelsen var at en – så langt det passet – skulle videreføre temaene fra den forutgående undersøkelsen. Det ble valgt hovedområdene «Samarbeid», «Organisering av arbeidet» og «Engasjement». Resultatene fra begge undersøkelsene var gjennomgående gode, men med enkelte delspørsmål med forbedringspotensial mens de gode resultatene kunne bidra til å søke gode løsninger. Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp i avdelingen. Det har vært høyt aktivitetsnivå med tilnærmet full bemanning det meste av året. Sykefraværet var på 5,9 prosent. Målet er å holde oss under 4,5 prosent, selv om kommunen opererer med høyere grense. Årsaken til økningen fra forrige år er en generell økning i langtids sykefraværet. Vi har ansatt noen yngre medarbeidere. Likevel har mange av våre ansatte en høy alder, noe som etter hvert påvirker arbeidsførheten. Vi har også gjennomført trimtiltak for å bedre fysisk helse.

og kjemiske/fysiske vannkvaliteten betegnes som god. Også i 2011 fikk vi inn få klager på vanntrykk og vannkvalitet, men likevel noen flere enn året før. - Avvik i prøvetaking av vannprøver: Ingen avvik. Målset tingen er også 0 prosent. - Fornyelse av vannledninger de tre siste årene: 0,77 prosent av nettet er skiftet ut i 2011. Målet er 1,0 prosent. Det innebærer en negativ utvikling fra 2010. Årsaken er blant annet at andre nødvendige prosjekter har gått på bekostning av fornyelsesnivået i 2011. - Spyling av avløpsledninger: 31.600 meter, som er noe mindre enn året før. Målet var 30.000 meter. Spyling av avløpsrørene er viktige tiltak for både å opprettholde funksjonalitet og å kunne TV-inspisere rørene. - Fornyelse av avløpsledninger: 0,73 % er skiftet ut, en tilbakegang fra 2010. Målet er 1,0. - Antall vaktutrykninger for Vann- og avløp samlet er noe høyere enn for året før. Andre viktige hendelser i 2011: 2011 var det andre året med TV-kontroll av avløpsledninger i egen regi. Det har gjort oss mer fleksible og effektive på dette området. Arbeidet med å videreutvikle utstyr som registrerer rest godst ykkelsen i vannledningsrør av metall fortsatte også i 2011. Dette er en viktig metodikk for å vurdere rørenes tilstand. Forberedelsene til at kommunen overtar som eier av de private stikkledningene ut av offentlig vei, som den første i landet, fortsatte. Overtakelse skjer 1.6.2012. Gemini Varsling har vært et nyttig verktøy for varsling og informasjon, ved for eksempel vannledningsbrudd. VOF (Varsle om feil) har også vært nyttig for å registrere og følge opp publikumshenvendelser på en effektiv måte. For år 2011 er det på Vannverket budsjettert med 14,4 mill. kr med bruk av fondsmidler. Regnskapsresultatet viser at virksomheten hadde et mindreforbruk slik at bruken av selvkostfond ble kun 5,6 mill. kr. Dette er 8,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Saldo på selvkostfondet for Vannverket utgjør pr. 31.12.2011 26,1 mill. kr.

Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene for 2011: - Vannlekkasjer: 0,41 liter pr. sekund og km. Målet var < 0,3 liter pr. sekund og km. Utviklingen har vært positiv fra 2010. Å lokalisere små lekkasjetap er utfordrende. Også vanntap fra private ledninger og installasjoner bidrar til det samlede vanntapet. - Spyling av vannledninger: 6.490 meter, noe lavere enn året før. Målet var 5.000 meter. Både den bakteriologiske

For år 2011 er det på Avløpsverket budsjettert med 21,278 mill. kr med bruk av fondsmidler. Regnskapsresultatet viser at Avløpsverket finansierte 13,3 mill. kr ved bruk av selvkostfondet og 6,7 mill. kr ble dekket over kommunen sitt driftsregnskap. Selvkostfondet på Avløpsverket er pr. 31.12. lik null og de nevnte 6,7 mill. kr tilbakebetales til kommunen i løpet av en 4-års periode jf. selvkostforskriften H-2140.

7. Resultatvurdering

Renovasjon Ansatte

Plan og anlegg Virkelig

Mål

Status

Trend

Medarbeidertilfredshet 85

●

Faglig og personlig utvikling

●

1,5 % <4,5 %

●

Sykefravær Arbeidsprosesser

Trend

S S

●

Faglig og personlig utvikling

●

Andel ledige stillinger

7,3 %

<5%

●

7,1 %

<4,5%

●

95% > 90 %

●

Ledige stillinger Sykefravær Sykefravær

●

>50

●

Info.brosjyre, hvert prosjekt

●

Sikre og trygge arbeidsplasser

Arbeidsprosesser Informasjon til beboere

Restanser Restanser, Esak, siste kvartal

Status

Organisering av arbeidet

Aktiv kommunikasjon Medieoppslag

Mål

F F

Politisk involvering Saker til politisk, siste halvår

Virkelig

Medarbeidertilfredshet

Organisering av arbeidet

Sykefravær

Ansatte

2,9

Antall tilløpsmeldinger

I 2011 ble 64,3 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger resirkulert, resten gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinningsgraden er meget høy sammenlignet med andre norske byer, og har økt i forhold til 2010. Også regulariteten med hensyn til tømming av spann er meget god. På rundt 2,4 mill. tømminger utført i 2011, var det ikke mer enn i alt 1100 innmeldinger (= 0,4 promille) på ikke-tømte spann. 90 prosent av befolkningen er ifølge brukerundersøkelser tilfreds eller meget tilfreds med renovasjonens ytelser. Mens antall nedgravde containere nå har passert 500 i Stavanger, har antall miljøstasjoner bare økt med to, til 57. Dette er ennå ikke nok til å gi et virkelig godt tilbud for innsamling av plast-, glass- og metallemballasje. Imidlertid venter Stavanger kommune på at IVAR etablerer et sorteringsanlegg for restavfall, noe som vil gjøre miljøstasjoner for plast og metall overflødige. I 2011 ble det gjennomført et forsøk med henteordning for grovavfall på Storhaug. Evalueringen viser at brukerne er meget fornøyde med ordningen, og redusert behov for individuell kjøring av avfall til Forus gjenvinningsstasjon har bidratt til reduserte utslipp fra transport. Tilfredse medarbeidere og lavt sykefravær har preget fagavdeling renovasjon også i 2011. Det har blitt lagt fram litt færre politiske saker enn året før, men medie omtalene knyttet til fagavdelingens virksomhet har vært mange og overveiende positive. Fagavdelingen har hatt tilfredsstillende kapasitet til fortløpende å behandle innkomne forespørsler og saker. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 1,7 mill. kr som er 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert. I 2011 ble inntektene budsjettert med 2 mill. kr høyere enn utgiftene for å nedbetale deler av underskuddet på 4,5 mill. kr fra regnskapsåret 2010. Merforbruket i 2010 ble dekket over kommunen sitt driftsregnskap, jf. selvkostforskriften H-2140. Årets mindreforbruk på 1,7 mill. kr tilbakebetales bykassen jf. samme forskrift, og skyldig beløp til bykassen nedjusteres fra 4,5 til 2,8 mill. kr.

Fravær som følge av skade

●

< 12

●

Medarbeiderundersøkelsen er fra 2010, og viser en positiv trend på alle områder, også når det gjelder organisering av arbeidet og faglig og personlig utvikling. Temaene har hatt oppmerksomhet også i 2011, spesielt i anleggsvirksomheten.. Plan og anlegg opplever fremdeles en veldig vanskelig rekrutteringssituasjon på alle nivåer i organisasjonen, så det er fortsatt viktig å prioritere tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere. Etter en positiv trend fikk sykefraværet en negativ utvikling i 2011, med mange langtidssyke i produksjonen. Dette skyldes en kombinasjon av høy gjennomsnittsalder og slitasjeskader, som igjen kan komme av lang arbeidsinnsats i anleggsbransjen. I tillegg kommer annet langtidssykefravær som ikke er arbeidsrelatert. Plan og anlegg har gjennomført et nytt år med få fraværsdager som følge av skade på jobb. Avdelingen har hatt et aktivt HMS-arbeid med vekt på risikofylte hendelser. Antall tilløpsmeldinger har også økt siste året, noe som anses som et viktig tiltak for å unngå skader på jobb. Etter at organisasjonsutviklingsprosjektet ble fullført i 2010 har vi startet det utfordrende arbeidet med å implementere prioriterte forbedrings- og utviklingstiltak. Oppmerksomheten har vært rettet mot kvalitet, fremdrift og konkurransedyktig pris i våre kommunaltekniske prosjekter. Videre har Plan og anlegg lagt vekt på informasjon til berørte beboere. Det er produsert og formidlet informasjonsbrosjyrer til berørte beboere i over 90 prosent av prosjektene, samtidig som arbeidsprogrammet og oppdatert informasjon om de igangsatte prosjektene er lagt ut på kommunens hjemmesider. Det har blitt arbeidet aktivt med samhandlingen mellom infrastruktur-aktører i de kommunaltekniske prosjektene. Det ble arrangert en lokal infrastrukturdag i samarbeid

7. Resultatvurdering

med Lyse, Statens Vegvesen og Telenor i januar, med over 100 deltakere fra de fleste aktørene i regionen. Dette er et satsingsområde med stor nasjonal interesse. Det totale investeringsvolumet innenfor kommunaltekniske investeringsprosjekter i regi av Plan og anlegg har i 2011 vært på 178,3 mill. kr, fordelt på 36 prosjekter. Dette er 5,7 mill. kr lavere enn prognosen i arbeidsprogrammet for 2011.

Kultur og byutvikling Kultur Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

F S

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

1,4 %

<4,4%

●

99,9 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Gjennom 2011 har kulturavdelingen arbeidet videre med de fire hovedinnsatsområdene som er nevnt i kommunedelplanen for kunst og kultur som ble vedtatt av bystyret i september 2009. Disse områdene er Bjergstedvisjonen, Tou-visjonen, Stavanger som en attraktiv by for kunstnere og universitets- og studentbyen. I tillegg har avdelingen utarbeidet en Kulturmelding for årene 2007-2011 som oppsummerer utviklingen innen kultursektoren de siste 4 år, samt peker på videre utfordringer.

Det har vært et travelt år for byggesaksavdelingen med 3760 søknader registrert inn i 2011. Et normalår er på om lag 2500 saker. En del av økningen har en naturlig forklaring. I 2010 ble det innført søknadsplikt for rehabilitering av våtrom. Disse søknadene utgjorde rundt 270 saker. Prosjektet for å få orden på ulovlige leiligheter utgjorde rundt 670 saker. Utenom de to nevnte, har kommunen mottatt 2820 saker i 2011, mot 2470 i 2010. Det er en økning på 14 prosent. Saksbehandlingstid er i gjennomsnitt på 23 dager. Det har blitt foretatt tilsyn i om lag 460 saker, som utgjør 16 prosent. Avdelingen har et godt arbeidsmiljø og et lavt sykefravær. Det må rekrutteres mange nye de neste 5 år pga. at flere ansatte går av med pensjon. Styrking av tilsynsavdelingen er utsatt til 2012 pga. vurdering av kontorplasser. Regnskapsresultatet viste et mindreforbruk på 2,0 mill. kr. På prosjektet «ikke godkjente leiligheter” ble det bruk 1,6 mill. kr, og dette ble dekket inn ved bruk av fondet. Endelig resultat for byggesak er dermed 0,4 mill. kr i 2011, og dette er avsatt på selvkostfondet samme år.

Geodata Ansatte

Virkelig

Mål

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 0,15 mill. kr av en budsjettramme på 131,6 mill. kr som er tilnærmet balanse. Bruk av kulturbyfondet i 2011 utgjør 5,4 mill. kr. Det gjenstår 3,082 mill. kr til siste fordeling våren 2012.

Byggesak Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Trend

●

F F

1,7 %

<4,4%

●

98,9 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011. Medarbeidersamtaler har medført at ansattes ansvarsområder er justert og tilpasset ønsker og logiske koplinger. Fysisk tilrettelegging er utført ved behov. Annen tilrettelegging er gjort i samråd med bedriftshelsetjenesten. Sykefravær ligger innenfor måltallet og kommenteres derfor ikke.

Status

Medarbeidertilfredshet

Stavanger har vært en av seks kommuner i landet som har hatt tilsyn etter matrikkelloven dette året. Det ble i den forbindelse laget en egen kvalitetshåndbok for avdelingen. Geodataavdelingen har hatt en økning på 10 prosent i antall saker etter matrikkelloven i 2011, men har klart å opprettholde lav saksbehandlingstid. Det ble i 2011 lagt ut nytt WEB-kart både på internett og intranett. Kartet inneholder i tillegg kobling til planinnsynsverktøyet som brukes. Dette gjør at publikum nå har tilgang til alle planer med bestemmelser på internett.

Medarbeidertilfredshet

Avdelingen jobber aktivt med de tre oppfølgingspunktene som ble valgt for KBU etter medarbeiderundersøkelsen i 2010: Likeverdig kultur, samarbeid, og verdi og etikk.

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

1,3 %

<4,4%

●

Det er positivt at avdelingen har hatt samme bemanning hele året og fortsatt er fullt bemannet.

23 dager < 24 dager

●

Sykefraværet er ytterligere redusert fra 2,9 % i 2010 til 1,7 % i 2011.

Sykefravær Sykefravær Arbeidsprosesser Saksbehandlingstid Gj.sn. saks behandlingstid

7. Resultatvurdering

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,1 mill. kr av en budsjettramme på 6,6 mill. kr som er tilnærmet balanse.

revisjon. Avdelingen bidrar gjennom ulike aktiviteter til oppfølging av planen, bl.a. gjennom møter med fagavdelinger og i arbeidet med handlingsog økonomiplanen.

Byplan Ansatte

Virkelig

Mål Status Trend

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

3,1 %

<4,4%

●

108,8 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

S S S

Avdelingen har i år fortsatt arbeidet med Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Framdriften ble høsten 2011 justert med sikte på høring våren 2012.

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Arbeidet med kommunal planstrategi ble igangsatt sent i 2011. Etter å ha deltatt på fagsamlinger i miljø verndepartementets regi ble det gjennomført en intern informasjonsrunde og gjennomgang av planstrategi som et nytt ledd i kommunenes planlegging iht. plan- og bygningsloven.

Antall private planer har vært betydelig lavere enn tidligere år, men flere av de private planene har vært ressurskrevende. Avdelingen har prioritert store offentlige planoppgaver og oppfølging av disse. Blant større ressurskrevende plan- og utredningsarbeid er reguleringsplan for sentrumshalvøya, Jåttåvågen 2, Jåttå nord, Madla-Revheim, Nore Sunde, Atlanteren og Stavanger Forum. Det har blitt prioritert planer i tilknytning til aktuelle samfunnsutfordringer som barnehager, sykehjem, friområder/grønnstruktur, idrett og skoler. Det er også prioritert egne og private planer som legger til rette for boligbygging og for arbeidsplassintensive virksomheter innenfor områder med god kollektivdekning. Byplan har deltatt i revisjon av kommuneplanen og arbeidet med kommunedelplan for bybane. Det er arbeidet med revisjon av reguleringsplaner med verneformål, som Vestre Platå og Soltun, og nye planer for Lervig og Paradis. Av større private planer kan nevnes detaljplaner i Jåttåvågen, Pynteneset, boligbebyggelse i Storhaug øst, Jåtten øst og Tastarustå. Det har vært behandlet planer for studentboliger og videre utvikling av universitetsområdet. Merforbruket er på 0,9 mill. kr av en budsjettramme på kr 10 mill. kr. Dette skyldes vakante stillinger som nå er besatt, og at det har vært nedgang i gebyrinntekter pga. færre private planer.

Kommunedelplan for bybane Stavanger-Sandnes-Sola pågår, og avdelingen har vært representert i plangruppen. Den interne utredningen som omhandler byomforming i bybåndet Stavanger-Sandnes (bybåndanalysen) ble igangsatt før sommeren 2011. Avdelingen har bidratt i arbeidet med prosjektplanlegging og innledende registreringer og analyser. Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum er igangsatt ved mandatsak høsten 2011. Prosjektet er bredt bemannet, og ny prosjektleder tiltrådte fra årsskiftet. Arbeidet med kommunedelplan for universell utforming ble igangsatt høsten 2011. Avdelingen arbeider med statistikk og prognoser. Ny framskriving av folkemengden og femte levekårsrapport er klargjort høsten 2011 for behandling i 2012. Plan for Jåttå nord er endret fra kommunedelplan til områdeplan, og prosjektledelsen er overført til byplan. Kommuneplan deltar i arbeidet. Tilsvarende gjelder for Madla-Revheim, Nord Sunde m.fl. Avdelingen har deltatt i kommunens arbeid med sam funnssikkerhet og folkehelse, utbyggingsplan og vurde ring av offentlige utbyggingsbehov, samt i norske og skandinaviske faglige nettverk.

Sykefraværet er noe høyere enn de andre avdelingene i KBU, men holder seg likevel innenfor et akseptabelt nivå.

Merforbruket er på 0,8 mill. kr av en budsjettramme på kr 3,9 mill. kr. Dette skyldes i stor grad sluttproduksjon av kommuneplanen og oppgradering av statistikkprogram. I tillegg er det merforbruk på lønn.

Kommuneplan

Transportplan

Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Sykefravær

0,2 %

<4,4%

Økonomi

●

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

S F

1,2 %

<4,4%

●

93,7 %

100%

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær

Sykefravær 121,2 %

100%

Sykefravær Økonomi

Kommuneplan 2011–2025 ble vedtatt av bystyret i juni 2011. I høst gjennomførte avdelingen en evaluering av planarbeidet, og erfaringer legges til grunn ved neste

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

7. Resultatvurdering

I 2011 startet avdelingen tilleggsutredninger for konsept valgutredningen for transportsystemet. Arbeidet med kommunedelplan bybane mellom Stavanger, Sola flyplass og Sandnes er forsinket. Dette fordi konseptvalgutredningen ble sendt i retur og det må gjøres tilleggsutredninger. Kommunedelplan for sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes har blitt vedtatt. Arbeidet med sykkelstrategi med handlingsplan 2011–2015 er ferdig. Regionalplan for transportkorridor vest er vedtatt. Plan programmet for kommunedelplan E39 Smiene- Harestad ble vedtatt i desember 2010 og arbeidet med selve planforslaget har pågått i 2011. Arbeidet med strategisk støysonekartlegging pågår og grunnlagsdata fra Statens vegvesen (digitale kart og trafikkmengde) er levert. Prosjektet er i rute. Transnova har støttet flere prosjekter med oppstart i år der målet er å redusere CO2-utslipp: - Forsøk med gratis ringbuss «Nullen» fra 22. august og ut året. - Kartlegging av varelevering i sentrumskjernen. Selve kartleggingen utføres i 2012. - Evaluering av mobilitetsplan som bestemmelse i kommuneplanen. Det er innledet samarbeid med utvalgte bedrifter. Mindreforbruket er på 0,5 mill. kr av en budsjettramme på 7,7 mill. kr. Avdelingen har i lang tid hatt vakante stillinger. Dette skyldes at det er vanskelig å få rekruttert personell med nødvendig kompetanse.

av 2010. Fra mai 2011 ble avdeling for strategisk organisa sjonsutvikling etablert i staben ved overføring av ressurser (tre årsverk) fra direktørens stab. Avdeling for samfunns sikkerhet og beredskap ble styrket med en stilling i 2011. Arbeidet med forbedring på de utvalgte indikatorene fra medarbeiderundersøkelsen i 2010, overordnet ledelse, faglig og personlig utvikling og arbeidsomfang, ble videreført. Også arbeidet med de forbedringsområdene som ble identifisert ved forrige internbrukerundersøkelse ble lagt til grunn innsatsen på dette området. Utfordringene varierer fra avdeling til avdeling, men både identifisering og synliggjøring av tjenesteleveranser, forutsigbarhet i forhold til leveranser samt tilgjengelighet er spesielt vektlagt. Gjennom hele året hadde arbeidet med forbedring av interne arbeidsprosesser og utvikling av styringsverktøy høy prioritet. Likeledes har det blitt lagt vekt på å ta i bruk de forbedringsmulighetene som ligger i bruk av ny teknologi på en mer systematisk måte, jfr. ny presentasjon på intranett. Det viste seg å bli svært krevende å ta i bruk alle modulene i nytt lønns- og personalsystem. Målsetningen ble ikke nådd, selv om alle avdelingene ble presset på ressurser i forhold til dette arbeidet. Arbeidet med rekruttering av medarbeidere med riktig kompetanse hadde høy prioritet, og samarbeidet både tverrfaglig internt og eksternt er utviklet videre. Kompetanse og læringsområdet hadde også i 2011 kapasitetsutfordringer. Ved årets utgang var imidlertid avdelingen bemannet som forutsatt. Den løpende kursvirksomheten var igjen på plass i kommunens kurssenter, Sandvigå 27.

Personal og organisasjon Personal og organisasjon stab Internbruker

Virkelig

Mål Status Trend

Internbrukertilfredshet Helhetlig vurdering

74,1

●

Møte med enheten

69,8

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

5,2 % <4,5 %

●

Innhold i leveransen Ansatte

S S S

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F F F

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

106,2 %

100%

Personal og organisasjon stab (PO stab) hadde ved utgangen av året 37,6 årsverk mot 41,3 ved utgangen

Lederopplæringstiltakene er gjennomført i samsvar med de planene som ble lagt. Ny rektorskole ble startet opp. Opplegg for ny ledersamtale ble godkjent, med blant annet vektlegging av mangfoldsperspektivet som tema. Oppfølging av personellmessige konsekvenser av nødvendige omstillings- og innsparingstiltak ble ivaretatt i godt samarbeid med aktuelt tjenesteområde. På samme måte er arbeidet med reduksjon i antall deltidsstillinger, bruk av vikarbyråer og forvaltning av arbeidstidsbestemmelsene fulgt opp. Arbeidet med reduksjon av sykefraværet på kommunenivå var fortsatt et viktig innsatsområde. Både endringer i regelverket for sykefraværsoppfølging og oppfølging av IA-avtalen nødvendiggjorde forsterket innsats. Forsterket innsats er også blitt satt inn overfor de tjenesteområdene som har høyest fravær.

7. Resultatvurdering

Sykefraværet i PO stab viser en økning med 0,7 %. Dette blir fulgt opp i den enkelte avdeling. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 4,7 mill. kr av en budsjettramme på 75 mill. kr. Dette skyldes en betydelig økning av kommunenes utgifter til seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd og økte utgifter til ekstern leie av lokaler til Overformynderiet.

Servicetorg Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

Organisering av arbeidet

Faglig og personlig utvikling

●

S F

7,5 %

<4,5%

●

103,7 %

100%

Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Virksomheten består av Servicetorget med hovedsentral bord for kommunen, personalkantinen i Olav Kyrres gate 23 og kurskantinen i Sandvigå 27. Servicetorget hadde i 2011 27 ansatte fordelt på 24,8 stillinger, av dette har kantinene 6,67 årsverk. Arbeidet med utvalgte oppfølgingsområder etter medarbeiderundersøkelsen i 2010 ble videreført i 2011. Sykefraværet har økt og ligger på 7,5 %. Forebyggende tiltak iverksettes. Servicetorget som er fordelt på byggene Olav Kyrres gate 19 og 23 og Ny Olavskleiv 6, samt personalkantinen i Olav Kyrres gate 23, ble miljøsertifisert i 2011. Regnskapet viser et merforbruk på 0,5 mill. kr av en budsjettramme på 12,7 mill. kr. og skyldes lavere salgsinn tekter enn forutsatt ved personalkantinen. Salgssvikten antas å komme av høyere priser pga. økologiske produkter og et noe redusert varespekter utover de økologiske produktene.

Arkiv Ansatte

Virkelig

Mål

Status

Trend

S F

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

4,7 %

<4,5%

●

84,7 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Sykefraværet var i 2011 på 4,7 %. En vesentlig del av dette skyldes ikke arbeidsrelatert langtidsfravær. Tilrette leggingstiltak med egne oppfølgingsplaner ble iverksatt. Totalt ble det i 2011 journalført og arkivert 15 355 saker, 77 100 nye journalposter/ dokumenter. I tillegg kommer alle vedlegg som det ikke er mulig å tallfeste. I tråd med kommunes strategi for den digitale kommunen ble arbeidet med tilrettelegging for integrering av andre fagsystemer videreført i 2011. Postmottakene for samtlige kommunale barnehager blitt sentralisert for å få bedre kontroll på dokumentfangsten til disse virksomhetene.

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

matisk HMS-arbeid med tiltaksplan og vernerunder. Det er fremdeles mangler ved kontorarealer og arkiv etter ombyggingen som må følges opp. Det ble laget en egen HMS-plan i 2011.

Sentralarkivet har ved årets slutt 21 fast ansatte og en ansatt på engasjement. Av disse er 18 kvinner og 4 menn. HMS og fysisk arbeidsplassutforming er et prioritert arbeidsområde, og det ble i 2011 gjennomført et syste

I samarbeid med leverandør av Elektronisk Sak Arkiv system (ESA) er ESA 7 versjonen feilrettet. Prosjektet ESAK 2009-2012, overgang til fullelektronisk papirløst sakarkiv med sentralisert arkivtjeneste i Stavanger kommune, ble midlertidig stoppet fordi det oppsto problemer på systemsiden. Sentralarkivet vært involvert i flere prosjekter for å tilrettelegge for fullelektronisk saksbehandling og papirløst arkiv. Av disse kan følgende nevnes: ViP som er et forprosjekt for å innføre papirløse møter i Stavanger kommunes politiske utvalg, Lønns- og personalsystem (integrering WebCruiter), Digital Sak (fullelektronisk byggesaksbehandling) og lansering av nytt intranett. Sak om Arkivenes hus 2017 ble vedtatt av formannskapet. Byarkivet har et rikt historisk kildemateriale som doku menterer byens utvikling. Informasjonsmengden er omfattende. Dette skaper store utfordringer med å holde oversikt, forvalte og å gjøre stoffet tilgjengelig for brukerne. Digitaliseringsprosjektet har som mål å bedre tilgjengeligheten til denne kulturarven. Arbeidet er fremdeles i startfasen: Nærmere 12 000 av byarkivets samling på oppimot en million fotografier er skannet og registrert i Fotostation. De kommunale folketellingene fra 1894-1902 er digitalisert og tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Øvrig digitalisering er spredt på enkeltdokumenter. Det er investert i utstyr til digitalisering av større dokumenter som arkitekttegninger og kart. Bemanningssituasjon ved byarkivet begrenser mulighetene for omfattende prosjektarbeid. Regnskapet viser et mindreforbruk på 1,2 mill. kr av en budsjettramme på 16,8 mill. kr og skyldes i hovedsak syke- og svangerskapsfravær.

7. Resultatvurdering

Økonomiavdelingen Økonomi stab Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

Helhetlig vurdering

62,2

Møte med enhet

62,7

●

S S S

Innhold i leveranse

62,8

Internbrukertilfredshet

Ansatte

bruker u nder s økelse. Avdelingen har gjort en del tekniske grep som en håper brukerne ser effekten av (f.eks. Windows 7, MS Office 2010, Lync). Generelt er det satset mer på informasjon til brukerne gjennom kommu nens hovedside på intranettet samt IT- avdelingens egen nettside. Også IT-selvbetjening (for feilmelding og vare bestilling 24 timer i døgnet) ser ut til å være bedre kjent og brukt av de ansatte i kommunen. Organisatorisk er nå avdelingens prosjektkontor godt etablert.

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

3,9 %

<4,5%

●

96,5 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F F S

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Økonomi stab består av direktør, Økonomi-drift, Budsjett, Innkjøp og Plan og utvikling. I 2011 ble det ikke gjennomført internbrukerundersøkelser, men det jobbes fortsatt målrettet for å øke internbruker tilfredsheten. Veiledning og oppfølging av virksomhets lederne samt bistand i å tilpasse tjenesteproduksjonen til gjeldende økonomiske rammer har vært høyt prioritert. I tillegg har arbeidet med kortere responstid, mer effektiv kommunikasjon ut mot brukerne og kompetanseheving innen prosjektledelse vært prioritert. Medarbeidertilfredsheten er bra, men noe lavere enn målkravet. Det har vært arbeidet med tydeliggjøring av roller og ansvar, fokus på de gode arbeidsprosessene og forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. Sykefraværet er 3,9 % og stabilt sammenlignet med 2010, da fraværet utgjorde 3,3 %. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 0,9 mill. kr av en budsjettramme på 26,1 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak ubesatt stilling.

IT-avdelingen Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

●

S S S

Internbrukertilfredshet Helhetlig vurdering

IT-avdelingen har gjennom 2011 rapportert tertialvis til rådmannens lederteam, som er det overordnede organet for IKT-styring. Statusrapporter og saker er lagt fram for administrasjonsutvalget som det politiske organet for IKT-styring. Denne nye modellen for IKT-styring ble vedtatt av bystyret i juni 2010 og er viktige grep for god strategisk styring av IKT i kommunen. Et IKT-forum med rundt 20 systemansvarlige forbereder sakene som legges fram. Regnskapsresultatet er i balanse med et mindreforbruk på 0,2 mill. kr av en budsjettramme på 58,8 mill. kr.

Kemner Ansatte

55,9

●

Innhold i leveranse

56,8

●

Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

3,2 %

<4,5%

●

99,6 %

100%

Ansatte Medarbeidertilfredshet

Sykefravær Økonomi

S S S

Virkelig

Mål

Status

Trend

S S

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

6,4 %

<4,5%

●

88,8 %

100%

Sykefravær Sykefravær

Møte med enheten

Sykefravær

Medarbeidertilfredsheten er noe lavere enn ønsket, men tendensen er fortsatt positivt økende. I løpet av 2011 har de ansatte fått erfaringer med nye rutiner for prosesser i ITIL (beste praksis innen IT drift). Denne måten å organisere arbeidet på virker effektiviserende internt i avdelingen. I tillegg ser IT- avdelingen effekten av satsingene på ny plattform (Windows 7) og moderniseringen av brukernes arbeidsflate (MS Office 2010). Antall henvendelser til IT om feil/problemer har sunket sammenlignet med tidligere år. Dette slår ut i raskere responstid på innmeldte saker som kan løses av Brukerstøtte (1./2.linje). Henvendelser om nye IT-behov, nye moduler i og oppgraderinger av eksisterende IT-systemer synes derimot økende.

Økonomi

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

Kemneren har på vegne av stat, fylke og kommune ansvar for innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift, foreta arbeidsgiverkontroller innenfor lønns- og trekksområdet og føring av skatteregnskapet. Stavanger kemnerkontor utfører også skatteoppkreverfunksjonen for Kvitsøy kommune.

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

IT-avdelingen jobber fortsatt målrettet for å øke intern brukertilfredsheten i oppfølgingen av forrige intern

Skatteinngangen for Stavanger kommune ble for 2011 på 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr over justert budsjett for skatteinngangen. Skatteinngangen omtales mer inngående i kapittel 2.

7. Resultatvurdering

Resultatene fra innfordringsseksjonen er svært gode. I forhold til de kravene som er satt fra sentrale skatte myndigheter, oppfylles og overstiges resultatkravene på fire av fem punkter. Blant de ti største kommunene i Norge ligger kemnerkontoret blant de tre beste når det gjelder å få inn skatterestanser. Resultatene for kontrollavdelingen er mindre bra. Det er kun avholdt 43 av 200 planlagte kontroller, og de siste årene har det vært problematisk å få etablert en velfungerende og stabil kontrollseksjon. Det er nå igangsatt et prosjekt for å bedre situasjonen for produksjon og arbeidsmiljø. Arbeidet tar imidlertid tid og vi forventer at det vil ta et par år før vi er a jour med alle målene. Det er jobbet mye med internkontroll og rutinebeskrivelser, og i løpet av året ble det utarbeidet rutinebeskrivelser for alle arbeidsoppgavene ved kontoret. Arbeidet i regi av en egen prosjektgruppe fortsetter i 2012. Et eget område på Stavanger kommunens hjemmeside er opprettet. Her kan privatpersoner og arbeidsgivere finne aktuell informasjon. Sykefraværet har økt fra 4,9 % i 2010 til 6,4 % i fjor. Årsaken er flere langtidssykemeldinger, men ingen av disse er arbeidsrelaterte. Så langt det lar seg gjøre tilrette legges arbeidet på best mulig måte for alle sykemeldte, uansett årsak. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,95 millioner. Dette skyldes vakante stillinger og økte gebyr inntekter i forhold til det som var forventet.

SK-regnskap Bruker

Virkelig

Mål

Status

Trend

Helhetlig vurdering

Møte med enheten

69,6

●

S S S

Innhold i leveranse

Internbrukertilfredshet

Ansatte

SK-regnskap er leverandør av regnskapstjenester, herunder rådgivning til Stavanger kommune, kommunale foretak, samt interkommunale selskaper og private virksomheter som inngår som en del av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. I 2011 innførte Stavanger kommune et nytt lønns- og personalsystem (Agresso). Dette førte til store omstillinger både for ansatte i SK-regnskap, og ikke minst for våre brukere. Vi har fortløpende fokus på brukernes tilbakemeldinger gjennom internbrukerundersøkelsen. Sykefraværet har økt fra 2010. Dette skyldes blant annet flere langtidssykemeldte i 2011. Vi vil hele tiden ha fokus på nærvær, samtidig som vi fortløpende vurderer forebyggende tiltak. Medarbeidertilfredsheten er lavere enn ønsket. Vi vil alltid ha fokus på dette, og jobber målrettet med å tilrettelegge for gode rutiner og arbeidsprosesser.

Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet

●

Faglig og personlig utvikling

●

5,8 %

<4,5%

●

103,7 %

100%

Sykefravær Sykefravær Økonomi

F F

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 1,1 mill. kr av en budsjettramme på 29 mill. kr. Dette skyldes økte kostnader ved innføring av nytt lønns- og personalsystem.

Regnskapsresultat Forbruk av nto. driftsramme

8. Statistikkvedlegg

8. Statistikkvedlegg Barnehager Barn i barnehage

2009

2010

2011

0–6 år i alt

7 629

7 709

7 783

0–3 år kommunale barnehager

1 968

1 912

1 874

931

967

968

3–6 år kommunale barnehager

2 912

2 990

3 129

private ”

1 818

1 840

1 812

366

330

425

144

143

264

340

296

491

- Søkt inn av barneverntjenesten

- Helse familie

122

227

177

307

80 / 58

78 / 57

76 / 56**

55 / 51

private ”

Tilbud til barn med spesielle behov Styrket barnehagetilbud, antall barn Tilbud i spesielt tilrettelagt avdeling (smågruppe), antall barn Spesialpedagogisk hjelp av spesialpedagogisk team, antall barn Hallliwicksvømming, antall barn med tilbud Barn som har fått innvilget søknad om prioritert barnehageplass Innvilget søknad om prioritert plass, totalt, herav - Helse barn - Generell forebygging

- Språklige minoriteter Antall barnehager Kommunale barnehager/virksomheter *, inkl. 3 åpne barnehager Barnehager adm. lagt under skole Private barnehager/virksomheter*, inkl. 4 åpne barnehager

*Barnehager som er organisert i flere bygg, men med felles ledelse, kalles for en virksomhet. Tabellen viser både antall barnehager og totalt antall virksomheter. **To virksomheter er for barnehageåret 2011/12 slått midlertidig sammen under felles ledelse på grunn av mangel på kvalifisert styrer.

Grunnskole og SFO Grunnskole

2009

2010

2011

A: Barn skolepliktig alder: 6–15 år

15 492

15 565

15 585

B: Elever i Stavangerskolen, herav:

14 796

14 711

14 584

- Barnetrinn

10 174

10 116

10 038

4 622

4 595

4 546

107

116

1 075

1 096

1 043

904

990

1 072

1 068

1 014

906

- Ungdomstrinn Sum årsverk personale med lederoppgaver Sum årsverk til undervisning Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Elever med særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven § 2-8 Skolefritidsordning Barn i SFO

4 072

4 366

4 374

Barn i SFO med 100% plass

3 416

3 464

3 494

7,2

6,9

6,2

Dekningsgrader Andel elever med særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven § 2-8 Andel elever med enkeltvedtak

6,1

6,7

7,4

71,3

75,9

75,7

Gruppestørrelse inkl. spesialundervisning og særskilt norskopplæring

13,4

14,8

15,3

Gruppestørrelse ekskl. spesialundervisning og særskilt norskopplæring

18,1

18,9

18,6

Andel elever 1–4. trinn med plass i kommunal SFO Produktivitet

8. Statistikkvedlegg

Kulturskolen 2009

2010

2011

Netto driftsutgifter pr. deltaker ekskl. korps/kor

7 690

7 608

7 978

Antall elevplasser kulturskolen:

3 300

3 382

3 351

101

490

585

560

1 531

1 572

1 563

627

590

577

- Musikk i livets begynnelse - Generell musikkopplæring 2. og 3. klasse - Instrumental - Annen musikkopplæring - Dans - Bilde / visuell kunst

- Drama/teater

241

246

233

- Samspill/kammermusikk

186

184

183

- Skapende skriving

PPT Antall saker barn Antall saker voksen

2009

2010

2011

2 221

2 768

2 817

Antall nye saker

722

689

789

Antall sakkyndig vurderinger

801

753

802

Antall henvisninger

196

152

247

112

110

101

Kvalitet Antall på venteliste Tilbud systemarbeid Antall nettverk og konsultasjoner Antall kurs

146

200

154

2011

Johannes læringssenter Førskole Mottaksbarnehagen på Johannes Læringssenter Barnehager tospråklige assistenter

2009

2010

Antall barn

”

415

379

419

Antall elever

202

203

206

”

842

750

830

175

186

Grunnskole Mottaksskolen på Johannes Læringssenter Grunnskoler – tospråklig fagundervisning og morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring (Innføringssk.) Voksenopplæring Deltakere

472

379

Pr. capita-tilskudd (tilskudd over 5 år)

Overgangsordning (timetelling)

”

692

878

Norskopplæring – asylsøkere (oppstart november)

”

Norskopplæring, INTRO-program for Stavanger

”

200

231

223

Norskopplæring, INTRO-program fra andre kommuner

”

Deltakere

520

582

670

Antall språk

Deltakere

Norskopplæring – betalingsdeltakere på dag og kveld

”

665

1 087

1 089

Norskopplæring – nettundervisning

”

145

225

417

Oppdragsundervisning – eksterne kurs

”

Grunnskole og språkklasse minoritetsspråklig ungdom (16–25 år), innvandrere

”

178

180

175

Grunnskole og språkklasse minoritetsspråklig ungdom (16–25 år), asylsøkere

”

Grunnskole norske voksne

”

Engelsk voksne på dag – norske og minoritetsspråklige

”

109

185

219

175

233

Samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, 50 timer Antall språk i samfunnskunnskap – 50 timer Kvalifiseringsprogr. (inkl. Arbeidstreningsseksj. og Cafe Gummien)

Engelsk voksne på kveld – norske og minoritetsspråklige

”

Spesialundervisning for voksne

”

1 016

8. Statistikkvedlegg

Fagkonsulent innen syn

Klienter

146

163

168

Fagkonsulent innen hørsel

”

376

356

433

Rådgiverkontor for hørselshemmede

”

163

160

Datahjelp

”

Antall plasser i mottaksbarnehagen

Antall timer i gjennomsnitt (1.–7. klassetrinn)

Kvalitet

Antall timer MMO og TFO i gjennomsnitt (1.–7. klasse)*

300

Maks. timetall for innvandrere – spor 1–3

2 700

Maks. timetall for deltakere i introduksjonsprogrammet

2 700

Andel barn og unge (0–25 år)

%-andel barn og unge

Min. antall timer norskopplæring og samfunnskunnskap

* MMO: morsmålsopplæring, TFO: tospråklig fagopplæring

Ungdom og fritid Sum Endring i % besøkende fra 2010 2011

Bydelshus og fritidsklubber

Bydel/ senter/ aktivitet

Øyahuset

Hundvåg

43 825

-10,3

19 414

44,3

Midjord bydelshus

Storhaug

27 442

2,1

16 799

61,2

Madla bydelshus

Madla

75 636

14,0

20 916

27,7

Kvernevik bydelshus

Kvernevik

25 999

46,2

11 403

43,9 55,4

Tasta bydelshus

Tasta

38 264

-3,7

21 197

Tjensvoll bydelshus

Tjensvoll

24 068

8,9

12 067

50,1

Fritid PUH

Tjensvoll

7 521

3,3

2 748

36,5

Bekkefaret bydelshus

Hillevåg

45 017

2,5

19 153

42,5

Gausel bydelshus

Gausel

91 945

-1,5

78 895

85,8

Ungdommens motorsenter

Hillevåg

12 716

-18,5

12 060

94,8

Metropolis / Teipen

Sentrum

45 000

13,9

44 600

99,1

Rock Comp / RUF

Bydekkende

9 000

-1,1

9 000

100

Bakgården

Bydekkende

755

0,0

755

100

Fiks Ferigge ferie (FFF)

Sommeraktiviteter Ferieklubb

705

-1,3

705

100

Sommerleir Vier

142

-2,1

142

”

Ungdomsleir Vier

8,3

”

59 grader Nord

-47,4

”

Golf

4,5

”

174

77,6

174

”

Sommerleir Årdal

-27,1

”

Aktivitetsuke med svømming

120

-14,3

120

”

Fotballskole

-24,6

”

Friidrett

23,9

”

Karate

-9,7

”

Seiling

-17,0

”

Rideleir

-12,1

”

Rockeskole/ filmskole

-32,2

”

Skateskole

”

Teatersommer

”

Klatrekurs

”

Dansecamp

”

Klatreskolens sommercamp

”

Sommerleir Lundsvågen

I alt

Uten FFF

447 188

4,6

269 007

60,2 %

I alt

M/FFF

448 999

4,7

270 818

60,3 %

8. Statistikkvedlegg

Helse- og sosialkontor Sosialtjenesten (inkl. rehab.- og flyktningseksjonen)

2009

2010

2011

Mottakere av sosialhjelp

2 911

3 158

3 169

- Andel under 25 år

- Andel med sosialhjelp viktigste kilde livsopphold

- Andel langtidsmottakere (sosialhjelp over 5 mnd. siste år)

- Andel ikke-vestlige mottakere

21,3

24,1

27,8

Nyregistrerte i løpet av året

680

688

580

2,4

2,5

122,7

128,1

130,6

Stønadsmottakere i % av befolkning Utbetalt sosialhjelp (mill. kr. brutto) - Utbetalt til mottakere under 25 år (mill. kr brutto)

23,1

26,3

24,1

- Utbetalt til langtidsmottakere (mill. kr brutto)

92,1

95,2

95,4

- Utbetalt til ikke-vestlige mottakere (mill. kr brutto)

29,7

35,9

44,2

Edruskapsvern: Antall klienter med ytelser

151

158

110

Edruskapsvern: Utbetalt (mill. kr brutto)

8,1

7,8

5,3

Hospits: Antall brukere

159

138

163

Hospits: Utbetalt (mill. kr brutto)

4,6

5,4

Hotell: Antall brukere

144

139

109

7,2

5,1

4,1

Hotell: utbetalt (mill. kr brutto) Kvalitet Klagesaker sosialhjelp oversendt fylkesmannen

130

Klagesaker sosialhjelp avgjort av fylkesmannen

Andel klagesaker sosialhjelp med medhold

Antall klager fylkesmannen (sosialtjenesteloven)

(–)

Antall klager fylkesmannen/Helsetilsynet i Rogaland (helsetjenesteloven)

(–)

Gjennomsnittlig ventetid (dager) søknad økonomisk sosialhjelp

7,65

8,7

7,4

Ant. aktuelle søkere til bofellesskap pr. 31.12.

168

192

191

Ant. aktuelle søkere til omsorgsbolig pr. 31.12.

114

Snitt ant. utskr.klare pasienter SiR > 10d. (reg. bet.døgn)

4,7

5,6

8,2 23

Service

16,9

18,6

Ant. på venteliste hjemmehjelp 31.12.

Snitt ant. utskr.klare pasieniter SiR > 1 d.

Ant. på venteliste hjemmesykepleie 31.12.

Alders- og sykehjem 2009

2010

2011

Antall sykehjemsplasser pr. 31.12.

963

945

918

Beleggsprosent sykehjem

97,7

99,1

20,5 %

20,7 %

20,0 %

Andel sykehjem korttid Antall aldershjemsplasser Antall dagsenterplasser Beleggsprosent dagsenter

214

235

92,7

93,4

89%

89,2 %

94,7 %

Kvalitet Andel plasser i enerom Service (pr. 31.12.) Antall aktuelle søkere til -sykehjem langtid

-sykehjem korttid/veksel

-dagsenter eldre

111

100

-dagsenter psykiatri

-dagsenter puh

-dagsenter funksjonshemmede

-aldershjem langtid

-aldershjem korttid

8. Statistikkvedlegg

Hjemmebaserte tjenester 2009

2010

943

968

910

Antall mottakere hjemmehjelp og hjemmesykepleie 31.12.*

1 336

1 401

1 454

Antall mottakere bare hjemmesykepleie 31.12.*

1 181

1 161

1 227

27 873

32 093

36 755

Antall mottakere bare hjemmehjelp pr. 31.12.*

Antall personer med omsorgslønn 31.12 Antall oppdrag nattjenesten

2011

Antall omsorgsboliger**

341

347

361

Antall bofellesskap*

363

356

369

2009

2010

2011

42,4

5,8

6,25

* Datauttrekk basert på ulik metode de enkelte år, dette forklarer de store variasjonene ** Antall vedtak med iverksatt tjenestetype omsorgsbolig med og uten innskudd.

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Årsverk helsesøster Årsverk jordmor Årsverk psykologer

2,4

1,9

2,9

Årsverk Helsestasjonens familiesenter

6,5

Fødsler

1862

1 956

1 912

Gravide til svangerskapskontroll hos jordmor

1214

1 302

1 295

Konsultasjoner helsestasjon 0–5 åringer

36 515

40 657

45 124

Konsultasjoner skolebarn 6–15 år

27 563

21 039

20 743

6 352

7 132

7 257

138

162

161

1 137

1 365

1 336

Tverrfaglige samarbeidsmøter

324

347

426

Helsestasjonens familiesenter, antall henvendelser

370

411

446

Psykologtjenesten, antall brukere

166

120

Telefonkontakter helsestasjon Barselgrupper Antall deltakere i barselgrupper

Kvalitet 58,1 %

39,0 %

42,2 %

Andel fullvaksinerte 2 åringer kikhostevaksine

Dekningsgrad hjembesøk nyfødte

95%

91%

96%

Andel fullvaksinerte 10 klasse MMR vaksine

96%

94%

96%

2011

Akuttjenesten Legevakten: Konsultasjoner dagtid mandag–fredag Legevakten: Konsultasjoner totalt

2009

2010

6 455

7 751

43 228

44 652

41 898

Sykebesøk

1 887

1 707

49 961

Livskrisehjelpen, henvendelser

1 410

2 003**

1862

1407

Voldtektssaker Kvalitet Klagesaker legevakten

68 14

12 61

* Tallene ikke tilgjengelig. **Beregningen er gjort på ny måte for 2010, oppfølgingssamtaler etter overgrep er inkludert

Arbeidstreningsseksjonen Tiltaksplasser *

2009

2010

2011

Tiltaksplasser – søknader LOS – ungdom kommunale tiltaksplasser

10 / 28 %

LOS – ungdom kvalifiseringsprogrammet (KVP)

9 / 13 % 14 / 21 %

19 / 25%

LOS for voksne

9 / 25 %

9 / 13 %

10 / 14%

Arbeidstrening fremmedspråklige menn

12 /33 %

9 / 13 %

11 / 14%

5 / 14 %

5 / 7 %

4 / 5%

22 / 33 %

32 / 42%

36 / 100 %

68 / 100 %

76 / 100%

27 / 37 %

7 / 7 %

Arbeidstrening fremmedspråklige kvinner KVP-start I alt LOS – ungdom Kommunale tiltak LOS – ungdom KVP

16 / 17 %

26 / 24%

8. Statistikkvedlegg

LOS – for voksne

11 / 15 %

12 / 13 %

16 / 15%

Arbeidstrening fremmedspråklige menn

21 / 29 %

22 / 23 %

18 / 17%

Arbeidstrening fremmedspråklige kvinner

14 / 19 %

16 / 17 %

12 / 11%

22 / 23 %

36 / 33% 108 / 100%

KVP-start 73 / 100 %

95 / 100 %

Kvinner

I alt

24 / 33 %

44 / 46 %

37 / 34%

Menn

49 / 67 %

51 / 54 %

71 / 66 %

I alt

73 / 100 %

95 / 100 % 108 / 100 %

Resultat/sluttstatus: Jobb

15 / 38 %

11 / 24 %

5 / 13%

Skole

2 / 5 %

2 / 4 %

1 / 2,5%

Trygd Arbeidsmarkedstiltak Tilbakeført sosialtjenesten Annet I alt

1 / 3 %

3 / 7 %

1 / 2,5%

8 / 21 %

15 / 33%

14 / 35%

10 / 26 %

9 / 20 %

10 / 25%

3 / 8 %

5 / 11 %

9 / 22%

39 / 100 %

45 / 100 %

40 / 100 %

Jobbverksted* Antall henvendelser

155

140

158

Antall deltakere

105

Antall avsluttet

125

- Jobb

37 / 47 %

45 / 50 %

50 / 46 %

- Skole

1 / 1 %

4 / 4 %

6 / 6%

- Trygd

4 / 5 %

3 / 2 %

Resultat / sluttstatus

- Annet arbeidsmarkedstiltak - overført LOS - Tilbakeført innsøkende instans (sosialtjenesten)

2 / 3 %

8 / 9 %

5 / 5 %

26 / 33 %

30 / 33 %

23 / 21 %

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF) Antall personer med PFF – avtale pr. 31.12 Søkt VTAO – varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet Innvilget VTAO

* Prosenttall angir andel av sum

Dagsenter og avlastning 2009

2010

2011

Antall plasser på dagsentrene

Antall brukere av dagsentrene

Antall brukere som har plass 5 dager i uken

Antall plasser i avlastningsbolig

129

122

132

Antall brukere av avlastningsplassene Antall kriseplasser Antall plasser i barneog ungdomsbolig, bokollektiv og ungdomsbolig Antall familier med foresattstyrt personlig assistent

Antall brukere med skolefriavlastning (videregående skole), høst

Antall brukere med skolefriavlastning (videregående skole), ferie

Antall brukere med AVF (avlastningsturer)

8. Statistikkvedlegg

Tekniske hjemmetjenester Utleverte hjelpemidler, korttidslager Utleverte hjelpemidler , hjelpemiddelsentralen

2009

2010

2011

3 895

3 364

3 350

16 755

16 655

18 227

Innhentede hjelpemidler, korttidslager

3 560

3 385

3 352

Innhentede hjelpemidler, hjelpemiddelsentralen

7 080

6 797

8 376

Uleverte alarmer

574

540

544

Innhentede alarmer

466

486

496

Reparasjoner korttidslager

1 002

959

845

Betjente brukere, korttidslager

3 997

4 045

4 002

Betjente brukere, hjelpemiddelsentralen

7 592

2 467

2 579

897

841

835

Nye brukere, hjelpemiddelsentralen

Fysio- og ergoterapitjenesten 2009

2010

2011

Ant. årsverk ergoterapi

Antall årsverk

20,5

21,5

Ant årsverk fysioterapi

39,5

Ant. årsverk fysioterapi m/driftsavtale

Antall pasienter Kommunal ergoterapi i institusjon (inkl. Haugåstunet rehab.avd.) Ant. pasienter 0–17 år Ant. pasienter 18–66 år Ant. pasienter 67–79 år

Ant. pasienter >80 år

104

202

110

I alt

174

349

211

Kommunal ergoterapi utenfor institusjon Ant. pasienter 0–17 år

237

259

255

Ant. pasienter 8–66 år

314

395

344

Ant. pasienter 67–79 år

175

168

179

Ant. pasienter >80 år

286

316

283

1 012

1 138

1 061

I alt Kommunal fysioterapi i institusjon (inkl. Haugåstunet rehab.avd.) Ant. pasienter 0–17 år Ant. pasienter 18–66 år Ant. pasienter 67–79 år

199

Ant. pasienter >80 år

245

572

210

I alt

366

863

327

Kommunal fysioterapi utenfor institusjon Ant. pasienter 0–17 år

842

903

911

Ant. pasienter 18–66 år

283

383

361

Ant. pasienter 67–79 år

157

182

187

Ant. pasienter >80 år

322

337

354

1 604

1 805

1 813

I alt Privat fysioterapi med kommunal avtale Ant. pasienter 0–17 år

792

555

939

Ant. pasienter 18–66 år

5 517

5 134

6 496

Ant. pasienter 67–79 år

1 391

1 429

1 604

501

488

713

8 201

7 526

9 752

Ant. pasienter >80 år I alt Antall konsultasjoner Kommunal ergoterapi Konsultasjoner i virksomhetens lokaler

654

351

232

Konsultasjoner ute (skole, barnehage, institusjon, i brukers hjem)

2 883

2 838

2 749

Tverrfaglige møter

1 504

1 446

1 010

975

400

216

Helsefremmende/forebyggende

8. Statistikkvedlegg

Kommunal fysioterapi Konsultasjoner i virksomheten Konsultasjoner ute (skole, barnehage, institusjon, i brukers hjem)

3 806

4 129

6 777

12 647

12 299

17 598

Tverrfaglige møter

1 082

1 397

1 318

Helsefremmende/forebyggende

2 370

1 922

1 153

112 582

103 592

93 924

6 917

6 533

5 674

Tverrfaglige møter

249

359

308

Helsefremmende/forebyggende

273

2011

Privat fysioterapi med kommunal avtale Konsultasjoner i fysioterapeutens lokaler Konsultasjoner ute (skole, barnehage, i brukers hjem)

*Rapportering mangler for 2010 og 2011

Barneverntjenesten 2009

2010

Alle barn med tiltak

785

838

779

- med hjelpetiltak i hjemmet pr. 31.12.

541

573

503

- med tiltak utenfor hjemmet pr. 31.12.

244

265

276

Nye meldinger

801

946

851

25%

28%

38%

Henleggelsesprosent meldinger Nye undersøkelsessaker

585

706

321

43%

50%

47%

Nye barn med vedtak om tiltak

298

266

Barn med avslutta sak

386

246

(–)

Antall Fylkesnemndsaker

Antall Midlertidige vedtak godkjent av fylkesnemnda

204

Medhold midlertidige vedtak i fylkesnemnda

93%

98%

92%

Medhold saker i fylkesnemnda

95%

86%

92%

Barn som får hjelpetiltak i hjemmet, (KOSTRA 251)

69%

68%

65%

Barn som er plassert utenfor hjemmet (KOSTRA 252)

31%

32%

35%

Henleggelsesprosent for undersøkelser

Kvalitet Oversittelser av lovpålagte frister for gjennomføring av undersøkelse

Fordeling etter sakstype pr. 31.12.

Stavanger eiendom 2009

2010

2011

Ferdigstilte bygg

Prosjektering bygg mill. kr

573

714

411

Ferdigstilte selvbyggerboliger

antall

Anbudsåpninger

antall

174

172

126

Innleverte enkeltanbud

antall

881

735

502

Forvaltning av eiendommer Skoler

Ant / bta. m²

55 / 245 700

53 / 24 2944

55 / 257 900

Helsebygg*

”

53 / 73 100

29 / 66 706*

48 / 130 000

Boliger

”

2 546 / 169 500

2 543 / 165 490

2 536 / 165 000

Idrettsbygg**

”

43 / 53 000

42 / 65 844

42 / 66 800

Kultur- og fritidsbygg

”

37 / 52 300

37 / 42 472

36 / 25 400

Barnehager

”

81 / 47 300

82 / 61 036

81 / 62 600

Kontor- og foretningsbygg

”

20 / 64 000

20 / 53 518

24 / 71 600**

Beredskapsbygg

”

21 / 25 000

22 / 25 000

Andre bygg og grunneiendommer

”

121 / 10 000

127 / 10 000

139 / 15 000

Sum

”

2 977 / 739 900

2 954 / 733 010

2970 / 819 300

*Helsesentre/OSK-bygg ikke inkl. **Kulturhuset er flyttet fra kultur- og fritidsbygg til kontor- og forretningsbygg

8. Statistikkvedlegg

Park og vei Vedlikeholdsarealer Park og idrett, totalt i dekar

2009

2010

2011

12 635

12 731

12 856

2 558

45 1 539

Vei, totalt i dekar Antall årsverk Vedlikehold av kommunale plasser og veier Slaghull lappet

stk

1 225

533

Nye skilt oppsatt

stk

338

182

115

Gatesluk tømt

stk

4 750

6 200

5 300

Skilt reparert

stk

462

791

910

Sand/slam fra sluk

tonn

608

1 840

786

Gaterenhold ink sykkelruter

tonn

2 487

4 200

640

302

310

Gatemiljø reparasjoner

stk

Kvalitet Gatelys

kr/km

20 284

Sluk, tømming

kr/stk

400

450

56 847

60 831

52 405

m²

17 017

47 564

46 431

løpemeter

16 454

9 290

2,9

2,3

Gravemeldinger

stk

515

588

586

Vinter: utrykninger kontrakt

stk

110

dager

stk

Gaterenhold

kr/innb.

Dekke – reasfaltering (asfaltprogram)

m²

Dekke – reasfaltering (graveaktivitet) Dekke – sprøyting (asfaltprogram) Fornyelsestakt reasfaltering, % = m² / total m² Service

Gang/sykkelveier, kontroll-/ feiefrekvens barmark Parker, friområder, utomhus- og idrettsanlegg Sikrede lekeplasser

Andre nye lekeplasser til vedlikehold

”

Nyanlegg turveier (m)

”

Nye nærmiljøanlegg

”

Blomster plantet ut i Stavanger

”

57 000

75 000

Botanisk hage, omviste personer

”

1 070

145

Stavanger friluftssenter, besøkende personer

”

132 229

130 500

147 170

”

170

185

158

Plantekar og ampler Type anlegg, område eller utstyr Barnehager

91 000

Mengde

Type anlegg, område eller utstyr

Mengde

Type anlegg, område eller utstyr

81 stk

Ballbinger

14 stk

Blomster og bloms terfelt

339 da

305 da

Mengde

Skoler

43 stk

Skateanlegg

9 stk

Dyrka mark og grasbakke, slått av private 1 gang/år gras fjernet

Alders/ trygde/sykehjem

67 stk

Balløkker

159 stk

Grasbakke slått 1 gang /år, gras ikke fjernet

587 da

Idrettsparker

11 stk

Sandvolleybaner

14 stk

Grasbakke, utleid til private og beitet

895 da

Fotballbaner gress 45 x 90

2 stk

Målstenger/ idrettsutstyr

754 stk

Plen

1 133 da

Fotballbaner grus 60 x 100

15 stk

Lekeplass-utstyr

3 613 stk

Skogsdekket mark

6 655 da

Fotballbaner grus 45 x 90

10 stk

Lekeplasser

249 stk

Tregrupper

26 stk

Sandbasseng / kasser

76 da

Naturvernområder

9 stk

Fotballbaner, kunstgress 45 x 90 Fotballbaner kunstgress 45 x 90

Anlegg og områder totalt

1 359 stk

8. Statistikkvedlegg

Idrett Besøk idrettshaller og anlegg

2009

Gautesete idrettshall

2010

2011

Endring 2010–2011

98 025

96 680

99 124

2,5 %

Hetlandshallen

235 056

197 693

227 332

15,0 %

Hundvåghallen A

2,6 %

134 850

118 331

121 457

Hundvåghallen B nye

72 345

104 013

105 230

1,1 %

Kvernevikhallen

99 103

116 488

115 264

-1,1 %

Stavanger idrettshall

258 765

213 135

230 452

8,1 %

Stavanger svømmehall

131 025

104 395

135 568

29,9 % 27,2 %

Stavanger svømmestadion

98 234

Stavanger turnhall Tastahallen

214 598

79 643

101 356

129 507

135 142

4,2 %

192 655

101 230

-47,5 %

Tastavarden fjellhall

79 863

62 353

65 472

5,0 %

Tastarustå idrettshall

154 256

125 295

146 352

16,8 % 8,3 %

Storhaug idrettshall Sum Anlegg Type Antall

95 645

89 368

96 843

1 671 765

1 532 894

1 680 822

Flerbruks-flater

Offentlige

Utendørs

Flerbrukshaller

Idrettshaller

Svømmehaller

Bad

Klatrevegger

2009

2010

2011

Endring 2010–2011

6 186 000

6 336 000

18 589

(–)

181

191

5,5%

2009

2010

2011

6,5

tonn

8 278

8 072

8 569

Glass

”

1 410

1 340

1 463

Farlig avfall

”

262

292

305

Våtorganisk avfall (inkl. hageavfall)

”

15 115

13 950

13 025

Plast (emballasje)

”

662

493

536

Metaller

”

1 447

1 391

1 405

Elektrisk/elektronisk (EE-)avfall

”

2 072

1 986

2 836

Drikkekartonger

”

119

101

Tøy og tekstiler

”

947

834

874

Trevirke

”

4 460

4 049

3 957

Sum gjenvunnet husholdningsavfall

”

34 773

35 502

33 071

Sum restavfall (deponi, forbrenning)

”

17 709

18 398

18 381

Sum innsamlet husholdningsavfall

”

52 409

50 501

51 452

Andel gjenvunnet husholdningsavfall >60

66,3 %

63,9 %

64,3 %

Tilskudd Driftstilskudd til idrettslag, kr Medlemmer i idrettsorganisasjoner til og med 19 år, kr Tilskudd i kroner per medlem tom. 19 år, kr

Renovasjon Enhet Antall årsverk Papir, papp

Tallene gjelder husholdningsavfall inkl. Stavangers andel av mottatt avfall på IVARs gjenvinningsstasjoner, samt EE-avfall levert til butikker.

Vann og avløp Produksjon – vann

Enhet

Mål

Antall årsverk Vannledningslengde

km 17 (- 3% / år)

2009

2010

2011 27

632

635

638 20,4

Vannforbruk

mill/m³

20,9

21,8

Døgnforbruk pr. innbygger

l/døgn

463

473

438

Vannmålere i bruk

antall

2 976

2 998

3 150

Utskifting/reparasjon av vannmåler

antall

Sanert (fornyet) vannl. i inv. prosjekt

6 316

5 191

4 916

Kvalitet – vann Vannkvalitet – bakteriologisk

god

Vannkvalitet – kjemisk/fysisk

god

Totale driftsutgifter pr. innbygger

763

782

775

ekskl.vannkjøp fra IVAR

412

420

409

8. Statistikkvedlegg

Fornyelsestakt (san./tot.)

0/00

Foreldelsestakt (nyanl./san.)

>10

8,2

0,21

0,16

7,7 2

24,9

25,1

Ord. drift/vedl.hold pr. m. ledning

kr/m

Drift/vedlikehold pr. pumpestasjon

1000 kr

Drift/vedlikehold pr. vannbasseng

1000 kr

283

144 64

Vannledningsbrudd

ant. pr. km

<0,10

0,08

0,11

Klager vanntrykk

antall

<100

Klager vannkvalitet

antall

<100

3 000

11 850

9 453

6 492 658

Brudd pr. km (bruddfrekvens)

Spyling vannledninger inkl. nyanlegg og etter rep.

antall

Service (felles for vann/avløp) Vaktutrykninger inkl. stasjonsdrift

antall

733

634

Pålegg om utbedring av private anlegg

antall

114

113

Rørleggermeldinger

antall

145

308

215

Kontroll av slamavskillere

stk

137

110

Forhåndsmeldinger v/tomtedelinger

antall

111

Seksjonering/arealoppmåling, kontroll avgiftsarealer, ferdigkontr., plombering etc.

antall

889

702

1 091

Kontroll/avlesning av vannmåler

antall

185

168

Tilsyn, jf Plan- og Bygningsloven

antall

2009

2010

2011

Produksjon – avløp Antall årsverk Avløpsledningslengde

889

877

893

Sanert (fornyet) i inv.prosjekt avløp

6 150

6 314

6 576

TV-kontroll

25 500

34 664

43 329

Avløpspumpestasjoner

antall

Overløp, målestasjoner

antall

Driftsutgifter pr. innbygger

kr/ innb.

943

1 069

1 139

ekskl. overføring til IVAR

kr/ innb

620

701

696

Kvalitet – avløp

Fornyelsestakt (saneringer / total)

o/o

>10

7,3

Foreldelsestakt (nyanlegg / saneringer)

1,2

0,84

0,3 31 674

Spylte avløpsledninger

27 000

32 973

kr/m

10,1

10,4

12,2

Ord. drift/vedlikehold pr. pumpestasjon/overløp

1000 kr

44,2

74,1

72,9

- herav strøm pr. stik

1000 kr

26,6

Ord. drift/vedlikehold pr. m. ledning

20,9

25,2

Reparerte ledningsbrudd

antall

Avløpsstopp off. ledningsnett

antall

2010

2011

Endring 2010–2011

Kultur og byutvikling 2009 Journalførte saker, inn

12 735

13 316

14 263

7,1 %

Journalførte saker, ut

10 675

11 502

11 770

2,3 %

Journalførte saker, inn byplan

1 501

1 371

1 259

-8,1 %

Journalførte saker, ut byplan

1 125

869

810

-6,8 %

361

341

330

-3,2 %

6,2 %

2009

2010

2011

Endring 2010–2011

2 283

2 470

3 093

25%

-11%

- Tilsyn

767

465

458

-2%

- Midlertidige brukstillatelser

205

152

122

-20%

- Ferdigattester

554

607

600

-1%

- Antall boliger igangsatt

421

781

802

Antall boliger fullført

668

477

540

13%

Kommunalstyret for byutvikling Antall behandlede saker Antall møter

Byggesak

Antall mottatte byggesaker Saker behandlet i kommunalstyret

8. Statistikkvedlegg

Personal og organisasjon 2009

2010

2011

Administrasjonsutvalget

Lønnsutvalget

Hovedarbeidsmiljøutvalget

Saker til politiske utvalg

Antall årsverk i avdelingen Direktør, stab og sekretariat

7,6

4,6

Personal

9,9

Forhandling/lønn

Kompetanse og rekruttering (tidl. organisasjon og utvikling)

10,6

9,8

Helse, miljø og sikkerhet

10,5

27,6

27,9

24,7 9 018

Arkiv Strategisk organisasjonsutviling (ny avd. i 2011)

Beredskap Servicetorget Øvrig statistikk på kommunenivå Antall ansatte pr. 31.12. inkl. foretakene

9 564

9 660

Antall årsverk pr. 31.12. inkl. foretakene

7 251

7 308

7 351

82%

80,8 %

79,8 %

Andel kvinnelige ansatte

7,70%

Gjennomsnittlig fratredelsesalder Kommunal landspensjonskasse (KLP)

Sykefravær

63,5 år

*63,0 år

63,7 år

Gjennomsnittlig fratredelsesalder Statens pensjonskasse (SPK)

64,7 år

*64,5 år

66,1 år

55%

63%

76%

196

279

268

Andel inngåtte senioravtaler per 31.12. (av målgruppen 62–67 år) Antall AFP per 31.12.

Servicetorget Nettoforbruk for virksomheten

2009

2010

2011

12, 8 mill. kr

13,7 mill. kr

13,4 mill. kr

Ansatte

Årsverk

27,6

24,8

Sentralbord (04005), antall oppringinger

165 885

156 738

150 939

Sentralbord (04005), antall telefonsamtaler besvart

141 191

127 831

118 352

85%

82%

78%

4 427

7 193

9 377

Svarprosent sentralbordet Responstid (sek) Elektroniske henvendelser Henvendelser via ”Innsyn” etter offentleglova Byggekart Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

493

792

800*

1 373

1 860

1 750

260

225

313

Gebyrberegning av regulerings- og delesaker

143

153

375

Geminimelding totalt inkl. VOF **

750

7 800

8 851

Geminimelding behandlet av servicetorget **

750

3 625

Varsel om feil – VOF, meldinger via internett

1 740 2 344

Gratis juridisk bistand, antall klienter

174

242

Startpakker for reguleringsplan

362 16

Tilskudd dagsturer for eldre

21 603

* Tallene for innsyn i 2011 er stipulert **I desember 2010 ble Geminimelding utvidet med selvbetjeningsmodulen VOF-Varsel om feil. Inntekter (kr) Salg av kart o.a. for KBU – eks. salg med faktura

99 000

75 000

Salg av bioposer

67 000

50 500

57 155

Salg av søppelsekker

80 500

75 000

93 503

Salg av Stavangerkortet (adgangskort for ansatte til svømmehallene)

36 500

32 000

30 000

Salg av salgsplasser/standplasser utenom Torget

56 552

mangler data

64 720

Kantine OK 23

1,5 mill.

1,57 mill.

Kurskantine

0,7 mill.

1,1 mill.

1,15 mill.

9. Kommunale foretak og IUA

100

9. Kommunale foretak og IUA

101

9. Kommunale foretak og IUA

102

9. Kommunale foretak og IUA

103

9. Kommunale foretak og IUA

104

9. Kommunale foretak og IUA

105

9. Kommunale foretak og IUA

106

9. Kommunale foretak og IUA

107

9. Kommunale foretak og IUA

108

9. Kommunale foretak og IUA

109

9. Kommunale foretak og IUA

110

9. Kommunale foretak og IUA

111

9. Kommunale foretak og IUA

112

9. Kommunale foretak og IUA

113

9. Kommunale foretak og IUA

114

9. Kommunale foretak og IUA

115

9. Kommunale foretak og IUA

116

9. Kommunale foretak og IUA

117

9. Kommunale foretak og IUA

118

9. Kommunale foretak og IUA

119

9. Kommunale foretak og IUA Sekretariat Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Adresse.: Jærveien 107, 4318 Sandnes Telefon: 51502200. Faks: 51665810 E-post: postmottak@brannsr.no www.brannsr.no

Interkommunalt Utvalg mot Akutt Forurensing STYRETS ÅRSBERETNING 2011 Virkeområdet Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning (IUA) omfatter 18 kommunene i SørRogaland. Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) i Sør-Rogaland avholder årsmøte 28. mars 2012. Den politiske styringen utøves gjennom årsmøte hvor en representant fra hver av kommunene deltar. Årsmøte behandler følgende saker: Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 Sak 4/12 Sak 5/12 Sak 6/12 Sak 7/12

Valg av møteleder Årsberetning 2011 Regnskap 2011 Forslag til budsjett 2013 Kompetanseutviklingsplan Valg av leder og nestleder Eventuelt.

Kommunenes myndighet etter § 47 i forurensingsloven er delegert til IUA, som har hatt følgende sammensetning i 2011: Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Egil Øverland ( til og med juni 2011), leder Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Henry Ove Berg ( fra juli 2011), leder Varabrannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Eivind Rake, nestleder Havnekaptein i Stavanger interkommunale havn, Helge Haaland ( til og med juni 2011 ) Havnedirektør i Stavanger interkommunale havn, Finn Olsen ( fra juli 2011) Havnefogd i Eigersund, Knut Seglem Havnesjef i Sandnes havn (tiltrådte etter årsmøte i 2011) Brannsjef i Strand, Arild Skappel, representant for kommunene i Ryfylke Rådmann i Lund, Rolv Lende, representant for kommunene i Sørfylke I tillegg deltar representanter fra: Rogaland politidistrikt Fylkesmannens miljøvernavdeling Fiskeridirektoratet Region Sør Rogaland Sivilforsvarsdistrikt Norske Shell Maritim GMC Brannsjef Egil Øverland og Havnesjef Helge Haaland gikk begge av med pensjon i 2011. I henhold til beredskapsplanen for IUA trådte deres erstatninger i stillingen inn i deres funksjoner i styret i IUA og arbeidsutvalget. IUA har i 2011 avholdt følgende møter/seminarer: • 120

12 april gjennomførte IUA et seminar for ordfører, rådmann, leder i teknisk driftsenhet, brannsjef, beredskapsleder, havnevesen, miljøvernrådgiver i kommunene i IUA Sør-Rogaland sitt ansvarsområde.

9. Kommunale foretak og IUA

Fokuset på seminaret var å belyse spørsmålsstillinger vedrørende beredskap mot akutt forurensning. Hva gjør kommunene og IUA Sør-Rogaland hvis dette skjer hos oss? Hvordan er vi forberedt? Andre oppgaver tillagt IUA er blitt ivaretatt av et utvidet arbeidsutvalg (AU-IUA), som har bestått av følgende fire medlemmer: Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Egil Øverland/ Henry Ove Berg, leder Varabrannsjef i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Eivind Rake, nesteleder Havnedirektør i Stavangerregionen Havn IKS, Helge Haaland/ Finn Olsen Havnefogd i Eigersund havnevesen, Knut Seglem Havnesjefen i Sandnes Thor Thingbø (ble deltager etter årsmøte i 2011). I tillegg har Arild Skappel fra Ryfylke, Rolv Lende fra Sørfylke, Terje Håland og sekretærene Geir Nilsen, Sven Kåre Hagevik og Ståle Fjellberg møtt i AU-IUA. AU-IUA har avholdt ett møte i løpet av året, hvor bl.a følgende saker har blitt diskutert: • • • • • • • • •

Ny brannsjef i Brannvesenet Sør - Rogaland IKS / leder IUA Erfaringer og tiltak: Administrativ veileder for kommuner og IUA Møter med eierkommunene, 2012 Erfaringer fra IUA øvelsen 7. november Ny ELS modell Veileder til beredskapsplanverk for IUA Kurs i håndtering av akutt forurensning i regi av Norges brannskole Status utstyr - innkjøp Møteplan 2012

Fortsatt drift Styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av drift og den finansielle stilling og legger fortsatt drift til grunn. IUA har positiv egenkapital pr 31.12.2011. Regnskapsinformasjon Etter IUA’s (styrets) oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse utfyllende informasjon om driften og stillingen. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsåret som har betydning ved vurdering av det interkommunale samarbeidet. Årsresultatet for 2011 er et overskudd på kr 962 998 IUA’s styre foreslår at overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Dette for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner eller nødvendig akutt utstyrsutskiftning. Arbeidsmiljø Det interkommunale samarbeidet (IUA) har ingen fast ansatte. Utvalget disponerer mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker under innsatser og øvelser i 2011. Ytre miljø Utvalget driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Utvalget administrerer på vegne av medlemskommunene beredskap mot akutt forurensning i Sør-Rogaland. Likestilling Utvalget har ingen fast ansatte. Utvalget er sammensatt av fagpersonell valgt av medlemskommunene. Utvalget er også aksjonsledelse ved innsatser. Aktiviteter i 2011 121

9. Kommunale foretak og IUA

Året 2011 har vært et år som ikke har vært preget av mange og store aktiviteter. Det har vært avholdt en større øvelse, hvor fokus var stabsarbeid og koordinering mellom beredskapsstaber. Den ble gjennomført som en teoretisk ”papirøvelse”. Øvelsen involverte allikevel mange deltagere, inkludert beredskapsapparatet i Risavika havn. Øvelsen ble gjennomført 7. november, men ble dessverre noe amputeret pga. hendelsen med eksplosjon og brann på Malm Orstad i Klepp. Det foreligger evalueringsrapport fra denne øvelsen, som peker på en rekke forbedringspunkter. Både i forhold til øvelsesplanlegging og gjennomføring. Dette må følges opp i 2012. Vi har for øvrig registrert 83 hendelser knyttet til akutte utslipp og IUA. Dette er en økning fra fjoråret. Her kan nevnes: 7/1 9/2 7/5 28/6 24/8 9/9 30/10 1/11 2/11 28/11 1/12

Overbunkring, Risavika 3000 liter Diesel Slurv med overløp, 1000 liter Stor mengde gjødsel (fra husdyr) Skøyte sunket ved kai, 500 liter diesel Blekk 1000 liter Bensin i grunnen ved bensinstasjon Dieseltank i elv, 2000 liter diesel, hærverk Olje/diesel ut i havn ca 10 000 liter, ukjent årsak Store mengder fiskeavfall i havna Rapsolje om bord i båt 8000 liter, uvær Diesel, uhell med tank 8000 liter

Sola Stavanger Sandnes Stavanger Sandnes Sandnes Sandnes Hå Eigersund Sola Sokndal

Bensinutslipp Bogafjell -Sandnes

Aftenbladet 09.11.2011 Pål Christensen

De fleste hendelsene er mindre utslipp, og da gjerne diesel/hydraulikk søl fra biler. I tillegg ble det gjennomført en større bestillingsjobb med sikring/beredskap for en plattform hos Keppel Norway i Sandnes. Her ble det lagt ut 475 meter lenser. Disse lensene er erstattet med nye som ble utplassert i Eigersund og Jorenholmen i Stavanger. Vi har også lånt ut ca 1000 meter absorberende lenser til IUA Nord-Rogaland i forbindelse med et større dieselsøl i Karmsundet. Disse er kommet på plass igjen på lager i Eigersund, Risavika og Jorenholmen. Vi har nå begynt å bruke de nye absorberende lensene med skjørt da de holder mye bedre på oljen. Kystverket anbefaler oss å ha 500 meter av disse. Vi har nå i forbindelse med utleie av lenser klart å skifte ut alle våre med nye. I 2011 ble også opptaker i Eigersund kassert pga alderdom og slitasje. Det må anskaffes en ny, og det vil vurderes i 2012. Vi kan altså karakterisere 2011 som et gjennomsnitts godt år. Kurs 2011 Økonomi og akutt forurensning – norsk og internasjonalt perspektiv. Horten 2011 Randi Sofie Seglem og Geir Nilsen. Aksjonslederkurs hos Kystverket i Horten i januar 2011. Ann-Elene Lund og Geir Hamre 122

9. Kommunale foretak og IUA

Økonomi Regnskapet for IUA Sør-Rogaland vil alltid på grunn av sin driftsform med aksjoner og tilskudd avvike fra oppsatt budsjett. Driftsåret 2011 har vært et driftsår med en del aksjoner fakturert til skadevolder, samt noe inntektsgivende forebyggende aktivitet ved å leie ut beredskapslenser. Dette medfører blant annet et betydelig avvik i forhold til budsjettet på sum driftsinntekter. Arbeidsutvalget stille spørsmål ved måten å føre mva-kompensasjonen på i regnskapet. Slik det fremkommer i regnskapet nå, ser det ut som et overskudd på mva. kompenasjon tilfaller Stavanger kommune. Denne problemstillingen må gjennomgås og vurderes i løpet av 2012. IUA's regnskap for 2011 viser et forbruk på kr 2.401.481. og en inntekt på kr 3 364 479. I budsjett 2011 er det budsjettert med forbruk/inntekt på kr 1.525.776. Brutto driftsresultat er et overskudd på kr 962 998. Tar vi med de frie finansinntekter viser regnskapet et årsoverskudd på kr 1 062 270. Overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Vedlegg: Regnskap 2011 Sandnes 15. mars 2012 Henry Ove Berg Leder

Eivind L. Rake nestleder

Finn Olsen Medlem

Knut Seglem Medlem

Arild Skappel Medlem

Rolv Lende Medlem

Thor Thingbø Medlem

123

Årsberetning 2011 – Stavanger kommune og kommunale foretak

Stavanger kommune og kommunale foretak

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20 postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no

Årsberetning 2011

er til stede – vil gå foran – skaper framtiden