Mortepumpen NR 1/2011

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2011 35. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Anne Grethe Thesen Godal anne-grete.thesen.godal@stavanger. kommune.no Helga Laake hlaake@online.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com Mette Bagge mette_bagge@yahoo.no Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget 4068 Stavanger Postboks 8001 Tlf. 51 91 26 68 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 6. juni 2011 Stoff må være i redaksjonen 26. april 2011 Forsidebilde: Elsa Bru, kjent radiostemme i Lokalen i 30 år.

Foto: Klassekampen Opplag: 12.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Internett: www.stavanger.kommune.no/ mortepumpen

I den gode hensikt Dagliglivet tilbyr oss mange tjenester og tilbud.

Der er nesten ikke den ting du kan få, fra ulike små duppeditter til herskapsbolig. Alle vet at anskaffelser koster. Av og til opplever vi «gratistilbud» der du kan få enkelte ting gratis. Vi kaller det gjerne «lokketilbud». Da blir vi med en gang skeptisk.

Er der noen som prøver å lure oss?

Mortepumpen presenterer i dette nummer et gratis­ tilbud fra Stavanger kommune. – Forebyggende besøk (s. 30). Tilbudet gjelder i første rekke dere som er over 80 år og som ikke har noen tjeneste fra kommunen fra før. Modellen er hentet fra Danmark, der dette er lovpålagt. Den fokuserer sin innsats på å drive forebyggende tiltak og å informere om aktiviteter og tilbud i nærmiljøet. Hvorfor? Jo for det viser seg at forebyggende tiltak hindrer sykdom og skader som lett kan føre til behov for institusjonsbehandling. Ble du skeptisk? Ingen grunn til det. Det er i god hensikt og forebygging er en lønnsom behandling. Vi kommer i en vinn vinn situasjon der du kan få en bedre hverdag, være frisk og førlig lenger, og kommunen kan spare noen kroner på grunn av deg.

Der er således ingen grunn til å være skeptisk. Ta i mot dette gode tilbudet!

Eldrebølgen er et begrep som ofte brukes når fremtidige tiltak for eldre skal planlegges og dimensjoneres. Ordet bølge er uheldig og misvisende. Bølge minner oss om noe som overskyller og ødelegger.

Det er en fornærmelse overfor en hel generasjon å omtale den som et problem, et stort økonomisk problem som blir større og større jo lenger vi lever.

Hvordan kan vi snu eldrebølgen til noe positivt spør leder for Skipper Worse, Lisbeth von Erpecom Vikse, i en artikkel på s. 28.

Ser vi på alle de tilbud som i dag er tilgjengelig for de eldre i Stavanger, oppdager vi at mye av arbeidet utføres av, ja nettopp frivillige eldre. Ikke bare gjøres et enormt arbeid i frivillige organisasjoner. Tenk på alle de ressurser som legges ned i omsorgen for barn og barnebarn! Frivillighet gjør det umulige mulig!

Vi er en ressurs. Vi vil derfor omtales med respekt og ikke som en negativ bølge.

BYPROFILEN

Elsa Bru Tekst: Halvor Ingebrethsen Foto: Halvor Ingebrethsen/private

Som så mange andre bedrifter og etater, private og offentlige tilbud innen ulike sektorer, har også NRK i den grad tatt av fra sin, for flere år tilbake, opprinnelige «stil».

Dette har ikke bare handlet om NRK sentralt, men i høy grad også NRKs distriktskontorer. I dette nummeret har vi valgt å fokusere på NRKs distriktsprogram, «lokalen», helt tilbake til da domorganist Lars Mæland spilte inn «Rygjafylkets fjell og dyben fjord» på Domkirkens klokkespill, som kjenningsmelodi for distriktssendingen fra Rogaland.

Elsa Bru.

Mortepumpen har denne gang, etter en samlet vurdering i redaksjonen blant flere kandidater, enstemmig valgt å besøke «stemmen fra fortiden», Elsa Bru. Vi skal gå noe tilbake i tid og mimre litt omkring den gang hun var den som møtte oss gjennom eteren om hva som skjedde i Rogaland. En kjent og kjær stemme som vel de fleste av oss fortsatt «hører» når vi tenker tilbake på at «alt var så mye bedre, den gang». Også i NRK? Et sikkert vanskelig spørsmål for intervjuobjektet og hennes prinsipper om lojalitet, – men var det slik? Spør vi!

Var alt så mye bedre før?

– Da jeg «vokste opp» i NRK, var det aldri snakk om nedskjæringer og kutt i programflatene, sier hun og understreker at den gang var det tvert i mot. Sendingene fra Distriktskontorene ble utvidet og flere kom til. – Vi sier ofte mellom oss «gamle kolleger», at vi var så heldige at vi fikk oppleve gullalderen i NRK. Hun minner oss videre på at det i dag er sendinger sju og en halv

time hver ukedag. I tillegg kommer det nyhetsbulletiner hver time. Det betyr at redaksjonen hele tiden jobber under press, fra klokka 5 om morgenen til laaangt ut på kvelden. Ved å se det fra den vinkelen, var det mye bedre før, forstår vi. Da hadde de bedre tid til å forberede seg og det var større anledning til å reise rundt i Rogaland og lage reportasjer fra de innerske krokene og de ytre skjær. – Vi ble kjent med mennesker over hele fylket. Mennesker i alle aldre som også hadde forskjellige interesser. Samtidig minner hun oss på den enorme teknologiske utviklingen som har vært de siste 40-50 årene. – Arbeidsverktøyet i dag gjør det hele mye enklere. Og hun tenker med gru tilbake da de satt med en enkel skrivemaskin, – uten rettetast. – Når den kom, sier hun, var det som en revolusjon for oss, ler hun og tenker tilbake på den tiden. I det videre hun forteller, skjønner vi at det da bare kunne gå fremover. Og det gjorde det nok. – Alt gikk stadig fortere og heldigvis så klarte vi faktisk å følge med i utviklingen. Hun har ingen tro på at hun selv eller dem hun arbeidet sammen med, kunne tenke seg tilbake til 70-80 årene.

3

Elsa Bru ble ansatt i NRK i 1975 og sluttet i november 2005. Her, fra en sending med kollega Jan Eriksen i prosjektgruppen for P2.

Fylket ble satt på kartet Nå er hun glad for at NRK Rogaland gjennom disse årene er blitt en god nyhetsformidler på de fleste områder. Det har vært med å sette fylket vårt på kartet. Og hun nevner i fleng årsaker til dette, så som næringslivet, oljeindustrien, fiskeindustriens utvikling, matindustri osv. idet hun også henviser til næringsministerens utsagn at «dersom Norge skal lykkes, må Rogaland lykkes.» Den uttalelsen må vi virkelig ta vare på. Hun føler selv at «Lokalen» i dag er som den skal være.

Savner kollegene Hun savner selvsagt kollegaene og det flotte arbeidsmiljøet fra den gang. – Vi var jo en stab på 40-50 mennesker i alle aldre som var på «lik linje». Vi som nå er blitt pensjonister de siste årene, har faste månedlige treff med en liten lunsj. Og flere kommer til som ønsker å være med i dette fellesskapet fortsatt.

4

– Hadde dere den gang noen spesialområder som dere fikk som oppgave å utføre?

– I grunnen ikke det jeg vil kalle spesialområder.

Vi tok de oppgavene vi ble tildelt, enten det nå var harde nyheter eller mer magasinpreget stoff.

Og det var jo nettopp det som var med å gjøre arbeidsdagen spennende. Hva vi fikk av oppgaver ble vi jo gjort kjent med etter hvert. Og det i seg selv var en spennende utfordring.

Hva med grovt språk?

– I radioens barndom vet vi at det sto følgende på mikrofonene i NRK: Banning i sendingene er ikke tillatt, konfronterer vi henne med, med tanke på dagens språkbruk i eteren. Til denne utfordringen sier hun at akkurat det er ukjent for henne. (Hun er nok fortsatt for ung til å ha opplevet nettopp det. Men redaksjonen i MP har dokumentasjon på det). Men altså, videre:

Elsa Bru er glad i naturen og brenner for arbeidet med SOS barnebyer i El Salvador.

– Jeg vet jo at det var en selvfølge at banning ikke var tillatt. NRK har sine etiske retningslinjer som vi alle var kjent med. De gjelder i prinsippet ennå, selvsagt. Det er de samme, regler som gjelder uansett hvilken kanal eller hvilket program som lages, både i radio og fjernsyn. Og nå også på nettet. Betryggende å høre, synes vi. Og hun fortsetter også med å nevne at både språket og musikken i NRK i alle tider har vært gjenstand for diskusjon. Hun mener at det oftest er de voksne som klager. Og at våre foreldre, da vi var unge, også hadde sin egen musikkoppfatning og sitt eget språk. – Nå er det vår generasjon som til tider kan være i opprør mot det nye. Vi må lære oss å tolerere mer, slik at vi kan få mer glede av det hele. Dermed er det ikke sagt at banning skal være tillatt. Og det er det heller ikke fra NRKs side.

Favorittprogrammer Vi ber henne fortelle litt om hvilke programmer hun selv likte å introdusere?

– Det var i grunnen få programmer vi den gang introduserte fra Stavanger. Men vi hadde ansvaret en tid overfor Stavanger Radioorkester/ Stavangerensemblet på formiddagstid. Ellers var oppgaven å være programleder for distriktssendigen og da var det lett blanding av nyheter, musikk og magasininnslag. Hun minner oss videre på at flere riksprogrammer ble sendt fra Stavanger både i P1 og P2. Det var program som «lokalen» hadde ansvaret for over en periode. Å være programleder med kontakt over hele landet, var noe hun trivdes med, forstår vi.

Dialekt Hva med andre dialekter enn det Stavangerske språket vi nå opplever?

5

– Er det ikke stort sett Rogalandsdialekter vi hører – i alle fall blant de faste medarbeiderne?

Det har i allefall vært et mål i alle år. Men når det er sagt har vi jo nå journalistutdanning ved Universitetet. Og disse studentene skal ha sin praksis uansett dialekt. Det bør vi tåle. Vi kan vel ikke være så patriotiske at vi ikke vil ha andre dialekter fra andre landsdeler enn vår egen?

Det viktigste er vel at alle snakker tydelig og fører et tilnærmet korrekt språk? Det er vi enig i og noterer oss en liten korreks om en gryende «smålighet».

– Hva har du å si om Stavangerdialekten, gatespråk eller det å snakke «pent»? (knoting ?)

– Ikke så mye. Og det er jo et vanskelig spørsmål. I NRKs språkregler heter det at dialekt eller lokalt talemål, som det heter der, må få godt rom i distriktssendigene. Vi har mange dialekter i Rogaland, så vi kan ikke bare snakke om Stavangerdialekten. Lokalen skal speile hele fylket, understreker hun bestemt.

Mange interesser Det synes vi var et klokt svar, – det også. Derfor går vi videre med hennes pensjonisttilværelse, hvor hun vel bare er «lytter» og ut over det ikke har noe annet å ta seg til??

– Nei, heldigvis har jeg mye å ta meg til. Til sine tider kan det bli ganske travle dager. Og jeg lytter mye på radio, fremdeles. Utenom det har vi nå nyttet anlednigen til å se oss litt om i verden, noe det var vanskelig å få til i fullt arbeid. Siden jeg ble AFP pensjonist i 2005 har vi vært i bl.a.

Sør Afrika, i Peru og i fjor var vi i El Salvador og besøkte flere SOS barnebyer der. Det var en utrolig opplevelse. Og når hun snakker om «vi», gjelder nok det henne selv og mannen, Bernt.

– En av barnebyene er bygget opp av midler fra Odd Fellow Ordenen i Norge, som samlet inn hele 17 millioner kroner i 2003 for å realisere byen. Og der er det over 100 barn i alle aldre som har fått et nytt og godt hjem hos sine SOS mødre. Dette er noe vi i Odd Fellow Ordenen er stolte av, sier hun og det ligger entusiasme i stemmen hennes da vi stiller henne det siste spørsmålet: – Har du noen ønsker for din tid­ ligere arbeidsplass i NRK? – Noen direkte ønsker har jeg vel strengt tatt ikke. Jeg håper bare at NRK Rogaland ikke blir for mye berørt av nedskjæringene sentralt. Og at det må være rom for alle å ha tid til og lage gode radio- og TV sendinger. Da kreves det både dyktige reportere og pengemidler. For det koster å lage gode programmer, sier Elsa Bru til slutt. Og vi synes faktisk vi hører «lokalens» kjennings­ melodi takke for nå, – i det fjerne –.

Elsa Bru slapper av i vakre omgivelser hjemme, med Hafrsfjorden like ved stue­vinduet.

6

Hilsen fra utflyttede siddiser Mortepumpen fikk til jul en koselig hilsen fra utflyttede Siddiser til Kvitsøy, signert Sofus Tønnessen. Han er en aktiv representant for arten og har blitt boende på øya siden han praktiserte der som lærer. Han er øyas reisebyrå og trår til som guide når noen spør. Og han kan ­virkelig øyas historie, med både alvor og skjemt.

Vi har fått lov å bringe hilsenen videre til våre lesere:

Med så mange utflyttede Siddis-pensjonister, har Mortepumpens redaksjon «innvilget» dem å få tilsendt bladet fire ganger pr. år, på lik linje med dem av oss som fortsatt er igjen i byen.

Ellers vil jeg gjerne si, at kommer dere ut med en gruppe, avstår jeg fra guidehonoraret.

Vi pensjonerte utflyttede Siddiser vil uttrykke vår hjerteligste takk for at vi får Mortepumpen tilsendt. Stavanger er ikke langt borte, men når vi er i byen er det bare det nødvendigste som vi gjør og som vi har tid til.

Så ønsker jeg redaksjon og lesere en fredelig og koselig julehelg, sammen med sine.

Gode julehilsener fra Sofus

Sofus er på besøk i fyrlykta.

7

Til Syden med Statistisk årbok som lektyre Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Statistisk årbok for flere år. Øverst 2009-utgaven.

Hvem i all verden drar på ferie til Syden med Statistisk årbok i kofferten med interesse for eksempelvis hvor mange centimeter vi som lever nå har vokset i forhold til dem som levde for 50 år siden? Eller hvor mange biler pr. familie har Norge i forhold til japanerne? Hvor mange som i dag sykler til jobben i forhold til hva man gjorde i 1940 årene???? Hvem kan finne slike spørsmål interessante i en strandstol, mens Atlanterhavet skyller sine bølger inn over strendene på Gran Canaria og i kveldssol fra en balkong?

Jo, det finnes faktisk en. Nemlig Oddmund Bergsholm på Hundvåg. Utdannet som ingeniør fra Narvik tekniske skole. Tankvognpersonell under avtjening av sin militære verneplikt i de såkalte Hærens lette tropper («Hærens trette lopper,» som de ble kalt) Praktisert som bilmekaniker i mange år. Men med sin lengste yrkeskarriere hos Eikmaskin i Stavanger med spesialområde «omsetting av bruksanvisninger fra engelsk til norsk» for traktorer og med forkjærlighet for den berømte «Gråtass».

Vi må få utbe oss hva som er årsaken til dette?

– Det henger vel sammen med min interesse for å lese tall om biler i slutten av tenårene. Tall om bilenes spesifikasjoner ble studert og sammenlignet. Siden har jeg funnet det interessant å lese

8

sammenligninger tatt fra det som kan tallfestes.

Dette startet altså tidlig da jeg som læregutt ble ansatt i Bilgården i Niels Juelsgaten i Stavanger.

Tradisjon med Syden-reiser – En venn fra tidligere guttedager, som i den tid hvor man arbeidet som «tredere og leggere», dvs, i hermetikkindustrien her i byen, fortalte meg en gang at han og kona i ti år hadde reist på ferie til Syden under følgende begrunnelse: – «I stedet for langbukser, skjerf og vanter, tar vi heller på oss shorts og en luftig T-skjorte og sitter på balkongen og nyter frokosten. Denne fristelsen var opptakten til årlige turer sydover og hadde sin begynnelse for ca. 20 år tilbake i tid.

Hva gjør de ellers?

Hva de ellers foretar seg i de 14 dagene en slik utfart pleier å dreie seg om, forteller han at de kun bruker omtrent 1 og ½ time på stranden i horisontal stilling pr. dag med det som hører strandlivet i syden til. Vi forstår det slik at morgenturene likevel er de viktigste. Og de holder samme timeplan som ellers når de er hjemme: Først tur – så frokost på balkongen og deretter – en morgenlur, (for hans del), før veien legges mot stranden for den tidligere nevnte halvannen time. – Noen ganger ønsker vi å se nye ting og tar gjerne buss for å oppleve andre sider ved feriestedet. Vi finner mange flotte turområder på Gran Canaria og gjerne da med Arguineguin som startsted. Vi fant glede i en slik ferieform da vi, altså kona og jeg, passerte 60 årene, forteller han villig.

Statistisk årbok som ferielektyre Men dette er vel slik de fleste av turistene begynner sine årlige reiser til varmere strøk.

Men hvorfor i all verden ha med seg Statistisk

Bergsholm forsøker å overbevis kona Karen, at statistikker er ualmindelig spennende.

årbok som lektyre på balkongen eller på solsengen?

– Statistikker fra denne boken har vært lesestoff helt fra slutten av 90 tallet, forteller han. Han leser ikke fra side til side, men blar gjennom boken og noterer seg hvor det kan være interessant å trekke sammenligninger. I parentes nevner han eksempelvis at fra den siste utgaven, fra året 2009 har han vært spesielt interessert i tabeller. I denne utgaven har han fordypet seg i 480 tabeller som er fordelt på 12 emner. Han nevner samtidig at 2000 års utgaven også var spesiell innenfor slikt, for den hadde over hele 700 slike tabeller og oversikter som går langt tilbake i tid. Han nevner samtidig at sidetallet på årbøkene hvert år går ned, mens prisen på boken hvert år går litt opp. Også sikkert et interessant tegn i tiden, undres vi? Kanskje blir det forsket også på dette område neste år?

Hva med reisefellene?

– Hva med dine reisefeller? Hvordan opplever de din noe særegne interesse? spør vi.

– Jeg tror ikke de sjeneres i vesentlig grad av denne interessen. Jeg holder jo på med dette i stor grad når jeg er for meg selv. Jeg sitter ikke sammen med venner og fordyper meg i tall og tabeller. Men fra tid til annen kan det være både morsomt og lærerikt å «underholde» litt med sammenligninger som svært ofte fører til interessante samtaler og morsomme bemerkninger vi kan spinne videre på. Nei, jeg er først og fremst på ferie for å nyte sol, varme og god atmosfære på en tid vi vet det er kaldt og kanskje ufyse hjemme. Altså, hvis noen skulle være i tvil, så liker jeg statistikker som sier noe om utviklingen i den verden vi lever i og hvordan tiden endrer seg fra år til år. Jeg vil også oppmuntre andre til bruke denne boken innenfor den enkeltes interesse­felt.

Hva sitter du igjen med av kunnskap etter å ha finlest Statistisk årbok?

– Kunnskap er lett å bære, slår Oddmund Bergs­ holm fast. – Det er imidlertid få tall jeg husker eksakt. Men tendensen innen ulike tema er lett å få med seg gjennom et slikt studium. Hvordan er for eksempel folkeveksten i min og din aktuelle kommune? Er den positiv eller negativ? Hvordan er folkeforflytningen i landet vårt nå i forhold til for 50 år tilbake i tid? Hva er grunnen til at f.eks Rennesøy kommune har den nest høyeste tilvekst av landets 430 kommuner i perioden 1999-2008. Kan dette eksempelvis ha noe med tiden før og etter Rennfast å gjøre? Altså før og etter bompengene ble innført – og til sist avviklet, spør statistikeren på Hundvåg, på hjemmeopphold fra Syden inntil Statistisk årbok for året 2010 kan si noe om dette når den foreligger en gang utpå nyåret 2011.

9

Kjærlighetserklæring til en blå Renault

ÅRETS PENSJONIST 2010 Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle i Stavanger skal ha en verdig alderdom. Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som i særlig grad har medvirket til at dette formål blir oppfylt. Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner til å komme med forslag til «ÅRETS PENSJONIST 2010» Forslag sendes: Stavanger kommune, politisk sekretariat, Eldrerådet, Postboks 8001, 4068 Stavanger.

Frist for å komme med forslag er 30.04.11.

Av Reidun Nydal Jeg eide en gang en blå Renault 12. Nå har jeg bare navneskiltet igjen som en trofé. Det var en bil med sjel og jeg kom til å få et inderlig forhold til den. Den var tilårskommen allerede da jeg kjøpte den. Men så kostet den bare ca. 3500,- kr. Men uansett mangler følte jeg meg alltid trygg i den. Jeg behøvde ikke en gang å låse bilen. Den passet på seg selv og meg, og fargen var blå som den klareste himmel.

Kanskje var hovedgrunnen til at min Renault 12 ble en trofast venn, at jeg behandlet den som et levende vesen. Jeg fortalte den fra begynnelsen at den måtte hjelpe meg så godt den kunne for at jeg ikke skulle få for store utgifter på den og bli nødt til å sende den på bilopphoggingen. Så når noe gikk galt, og maskineriet trengte litt justering, skjedde det alltid like ved en bensinstasjon med verksted. Mens andre for eksempel kunne slite med å få motoren igang med sine biler på de kaldeste vinterdagene, startet min bil alltid opp på et blunk. Gjennom Knoksen i Stavanger sikret jeg meg reservedeler.Vasnskeligere ble det da jeg trengte ny frontrute. Den gamle hadde en brist som bilsakkyndig ikke godkjente. Det ble igjen et besøk til Knoksen, hvor jeg fikk beskjed om at jeg snart var den eneste som satt igjen med en Renault 12.

Han foreslo da at jeg selv jo kunne ta en runde i bilparken og sjekke. Der var det flere hundre biler til opphogging og hauger av skrog. Mens jeg vandret rundt i rekkene kjørte en hjullaster fram med en bil til opphogst. «Fins det en Renault 12 her noe sted?» ropte jeg opp til han. «Det er jo en Renault 12 jeg har her på planet», svarte han kjapt.

Så skaffet jeg meg altså ei billig frontrute.

Ja, jeg kom virkelig til å elske mitt underlige kjøretøy mer og mer på tross av at den også lekte noe forferdelig. Etter noen skikkelige regnbøyer kunne vannet skvulpe under føttene mine som i en pram. Så var det bare fram med ausa. Andre små ubekvemmeligheter var at jeg kunne få frontspeilet i fanget i tide og utide, til tross for all limen jeg brukte på å feste speilet. Ei gang kjørte jeg innom noen venner utenfor Stavanger. Plutselig kom mannen i huset med et nummerskilt som hadde ligger der siden sist jeg var på besøk, to uker tidligere, uten at verken jeg eller andre hadde sett at skiltet foran på bilen min manglet. I samme gårdsrom brakk også rattstanga tvert av ved et seinere besøk.

Den var blitt helt rusten. Heldigvis skjedde det akkurat der hvor jeg kunne få den hjelpa jeg trengte.

Min blå Renault 12 ble over 20 år. Det var med tungt hjerte at jeg tok farvel med den.

10

p

p

p

p

På streiftog i Østen – 4 japan – soloppgangens land p p

p

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Beliggenhet: Ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøya.

Landet består av ca. 3000 øyer.

Hovedstad: Tokyo (ca. 12. mill) på østsiden av Honshu, Japans største øy.

Innbyggere: ca. 128 millioner

Etter besøket vårt i Thailand bar det videre til Japan. Flyreisen fra Bangkok til Kansai International Airport i Osaka tok behagelige fem timer. Der ble vi møtt av Knut og Marit Alfsvåg med barna Ingeborg Marie og Kristian fra Stavanger. Marit stod på reisefot til Norge med barna, mens Knut som skulle reise etter senere, stilte opp som vår guide. Byen bar fortsatt preg av det store jordskjelvet i januar 1994, men det som gjorde mest inntrykk på oss, var alle de små jordlappene med ris der det før hadde stått hus. Japanerne ser muligheter over alt og hadde utnyttet de åpne arealene til matauk i påvente av at nye hus skulle bli reist.

SANDA. Etter å ha sett oss om i Osaka og besøkt den norske sjømannskirken der, dro vi for å besøke Inger og Lauritz Bauge i byen Sanda. Inger tok oss med til Irisparken, litt av et syn – med blomstrende iriser i alle fargenyanser over et stort område. I restauranten der fikk vi for første gang smake «soba», spagetti dyppet i en brun, sur saus. Jeg må innrømme at jeg har smakt det som er bedre, men i Japan er det en vanlig rett.

Senere på dagen ble vi med Lauritz på husmøte sammen med fem japanske kvinner. Tema var Emmausvandringen, og diskusjonen gikk ivrig og høylydt rundt bordet. Vi skjønte jo ikke noe

av det som ble sagt, men det var interessant likevel å studere denne lille flokken på nært hold.

I Sanda fikk vi også med oss et besøk i en buddhistisk barnehage, som drives uten noen form for religiøs påvirkning. Antall barn var ca. 300, og lærerne hadde grupper på 25 til 30 barn hver!

Denne dagen skulle det være trafikkopplæring, ledet av tre betjenter fra trafikkpolitiet. Undervisningen gikk med liv og lyst, og barna fulgte ivrig med.

11

Vertsfamilien i Osaka. Knut og Marit Alfsvåg med barna Kristian og Ingeborg Marie.

En tegnefilm om barn i trafikken forekom meg å være ren skremselspropaganda og ville neppe blitt vist for norske barn!

På vår rundtur var vi også innom KAWANISHI, der familien Tjelle/Fjelde holdt til med sine to gutter.

På vei fra Sanda besøkte vi Astrid Harbo fra Stavanger, som tok oss med til Samboku kirke, der hun var prest.

Søndag var det kirkegang. Det første synet vi møter i en japansk kirke, er rekkene med tøfler.

Ingen må gå inn i kirkerommet med utesko.

Frammøtet var ikke så stort, men engasjementet var desto større. Her fant vi en menighet der alle viste omsorg og interesse for hverandre og ikke minst for oss som kom langveisfra. Spørsmålene haglet ved gudstjenestens slutt!

Etterpå kjørte hun oss videre til fiskerlandsbyen HANNAN, der vi hilste på Terese Bue (datter av Bjørn Bue, tidligere Stavangerbiskop) og ektemannen Håkon Kessel.

Om ettermiddagen ble vi med Håkon på barnemøte. Barna her var flittige til å møte opp, selv om de kom fra buddhistiske hjem. De var ikke riktig så disiplinerte som kinesiske barn, men du verden for en festlig flokk!

På slutten av møtet skulle de få stille oss spørsmål. Først ville de vite alderen min. «Syttito,» svarte jeg. Neste spørsmål lød: «Spiller du fotball?» Dessverre måtte jeg skuffe dem med å svare «nei, det gjør jeg nok ikke.»

12

NARA. Dagen derpå kjørte Knut oss til Nara.

Byen var Japans hovedstad fra 710 til 784, og i 2010 kunne byen feire 1300-årsjubileum som Japans tidligere hovedstad.

Nara har en rekke flotte templer, og vi rakk å besøke et av dem før vi stanset i Nara park, et naturskjønt område med rennende vann og grønne åser, og et tempel med Østens største innebuddha.

I følge en legende kom en mytologisk gud , Takemikazuchi, ridende på et hvitt dådyr for å beskytte byen som nylig var blitt anlagt. Siden har dådyret blitt betraktet som et hellig dyr og går fritt omkring overalt. I Nara Park vrimlet det av dem. De var temmelig innpåslitne. Da kjeksen tok slutt, begynte en av bukkene å tygge på kjolen min, og jeg måtte ta tilflukt til nærmeste salgsbod!

SUZUKA. Etter å ha blitt fraktet rundt som levende gods, skulle vi endelig prøve oss på egen hånd. Målet var byen Suzuka.

Dådyrene i Nara Park var temmelig nærgående.

På stasjonen ble vi møtt med japanernes utrolige hjelpsomhet. Da vi stod og studerte billettmaskinen, var en japaner straks på plass for å hjelpe oss. Etterpå fulgte han oss ut på perrongen og viste oss hvor vi måtte stå og vente for å komme med riktig vogn.

Sammen med Anne-Mari besøkte vi en gammel landsby, CEKKYA, der alt foregikk på gamlemåten. På begge sider av en smal gate var det lave hus med verksteder der de viste gammelt håndverk. I gata spaserte yndige geishaer, og på et av tehusene ble vi oppvartet på ekte japansk vis.

Det var togbytte to ganger underveis, men det gikk bra, og vi kom oss vel fram til Espen og Anne-Mari Topland, som hadde foreldrene sine på besøk. De var kommet for å beundre sitt første barnebarn, lille Sondre.

KYOTO. Etter besøket tok vi toget tilbake til Osaka, og dagen derpå dro vi til KYOTO, som var Japans hovedstad fra 994 til 1868, da Tokyo overtok.

Et vanlig syn ved inngangen til japanske kirker.

13

Iris-åkeren.

Her i Norge forbinder vi nok byen helst med Kyotoavtalen fra 1997, om utslipp av klimagasser, men byen er også kjent som kulturhovedstad i Japan.

Selvsagt måtte vi også her innom et tempelområde, kjent som et ettertraktet meditasjonssted.

Folk kommer langveisfra for å søke stillhet ved innsjøen her.

Rundturen måtte jo ende et sted. Målet for Japan-reisen vår var egentlig det lutherske seminaret i Kobe, der min mann skulle ha gjesteforelesninger, og vi ble innlosjert i en koselig liten leilighet på Rokko Island, i samme hus som Den norske skolen.

Rokko Island er ei kunstig øy, og den forskjøv seg ganske kraftig under jordskjelvet. Nå var det stille og fredelig der, og en stor brakkeby var kommet til for å avhjelpe husnøden til folk som ble ofre for jordskjelvet. Selv om boligene var midlertidige, hadde japanerne pyntet opp

14

med blomster på de små jordflekken foran husene, og det hersket pinlig orden over alt.

Mens gjestelæreren hver morgen tok det fører løse toget Rokkoliner inn til Kobe, ruslet jeg rundt i de bilfrie gatene og betraktet barnehagebarna som vasset i bassenget, og folk som inntok lunsjen sin i det fri utenfor det store kjøpesenteret. Best av alt var det likevel å slippe bytrafikken. Rokko Island er nemlig noe så sjeldent som et bilfritt område.

Selvsagt brukte vi også her fritiden til litt sightseeing i nærområdet, bl.a. en tur i svevebane over Rokko Mountain med det roterende observatoriet og med praktfull utsikt til Kobe og Osaka.

På turen fikk jeg kontakt med Seiko (lett å huske p.g.a. klokkemerket ved samme navn!)

Hun snakket ganske godt engelsk og fortalte i vei om hva hun gjorde både på skolen og i fritiden.

Siste kveld før avreise var vi invitert til rektor ved seminaret, Akio Hasimoto og familie. Han har studert ved Misjonshøgskolen i Stavanger, og både han og kona kan norsk. Huset deres lå i utkanten av Kobe og bestod av en gang og et lite kjøkken i første etasje og kombinert stue og soveværelse i andre. I tillegg var det to små rom som barna disponerte. «De har jo skolen å ta seg av, så de trenger plassen,» forklarte Akio. Da de unnskyldte seg fordi huset var så lite, var det vi som ble skamfulle og svarte at det heller var vi som skulle unnskylde oss fordi vi hadde så store hus!

Men om kjøkkenet var lite, så var rettene smakfulle, og etter måltidet som vi inntok på kjøkkenet, klatret vi opp hønsestigen til kaffe (til ære for oss) og kaker rundt bordet som var i ankelhøyde.

Vi innrettet oss så godt vi kunne, men det var ikke fritt for at det verket i alle ledd da vi takket for oss og tok farvel med den koselige familien.

Rundturen i Japan fortonet seg på mange måter som en uoffisiell inspeksjonsreise.

Flere av de norske som vi møtte, var tidligere studenter ved MHS, og det vi så, imponerte

oss. Japan er ikke det letteste landet å arbeide i, og derfor var det en desto større glede for oss å se hvordan de gikk inn i arbeidet med glød og begeistring. Bedre ambassadører kan ikke Norge få!

Et begivenhetsrikt år var over, og vi så fram til en sommer i Norge sammen med familie og venner.

Da innsjekkingen på flyplassen begynte, fikk vi beskjed om å vente. Vi fryktet at det var noe galt med billettene våre, men etter en stund kom en smilende flyvertinne og forklarte at det var fullt på økonomiklasse, og av den grunn var vi blitt flyttet over på business-class.

Dessuten hadde de ordnet plass til oss med første fly fra København til Stavanger, uten at vi hadde bedt om det. Nok et eksempel på den service som møter oss i Østen.

Ikke rart at vi følte oss som Vip-personer der vi gled gjennom luften fylt av mange sterke inntrykk, og i forventning om hva som kom til å møte oss i gamlelandet.

Mange sang julen inn «Syng Julen Inn» 2010 ble også i år holdt på «Clarion Hotel» søndag 12 . desember 2010.

Det er Fellesutvalget for pensjonistforeninger i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger som arrangerte juletilstelningen.

Dette er et veldig fint julearrangement for pensjonistene i Stavanger, som blir forsøkt og laget i stand hvert år. Det ble også i år et godt oppmøte av pensjonister, og det så ut til at alle koste seg veldig over det gode sammensatte programmet for festligheten. Hotellet skal ha stor ros for den kjempegode middagen med dessert og kaffe som ble servert av dem.

Julearrangementet begynte kl 1300 og varte til ca kl 1600 – bare så synd at timene gikk så altfor fort.

Kitty Janzon ønsket alle velkommen til «Syng Julen Inn».

Hun er en «primus motor» og kan bla takke henne for

det flotte arrangementet. Så kom årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva ved Torunn Harr inn, og dette setter alle tilstedeværende inn i en vakker, høytidelig stemning. Deretter fikk vi ord for dagen v/Martemor og Kjell Inge Olsen fra Frelserarmeen, og dem spilte og sang flere fine sanger. Så var det allsang og spill av Terje Rønnevig, hans datter Tanja og Jan Knutsen som virkelig fikk liv i forsamlingen. Etter at middagen var servert ble det holdt 2 taler – en hilsen fra Stavanger kommune med Per A Thorbjørnsen fra avd. oppvekst og levekår, og så var det leder av Eldrerådet, Hilmar Egeli sin tur. Til slutt var det trekning av de vakre juleblomstene som stod på bordene. Tror alle som forlot salen gikk hjem med en god førejulstemning i seg.

Med hilsen Grete Bø medl av komitéen for «Syng Julen Inn»

15

Inntrykk fra Kina – Midtens rike 1 Av: Mette Bagge

Kina er aktuelt for tiden.

Jeg skal ikke utgi meg for Kinaekspert. Til det er min innsikt for begrenset.

Men jeg har lyst til å dele med Mortepumpens lesere noen inntrykk fra livet som engelsklærer i en liten by i dette store landet.

Fjorårets fredspris gikk til kineseren Liu Xiaobo, som sitter i fengsel etter å ha arbeidet for ytringsfrihet og demokrati i Kina. De fleste av oss nordmenn er begeistret. De kinesiske makthaverne har derimot tungt for å svelge den kritikken som ligger i prisutdelingen til en av deres opposisjonelle. Og den vanlige kineser vil sannsynligvis undre seg stort over at en kan gi en «fengslet forbryter» mot nasjonen slik heder og ære! Svært mange kinesere har nok en annen forståelse av frihet enn vi har. Dette har ført til diskusjon også i norske medier. Det er mye interessant Kinastoff i avisene for tiden.

Jeg skal ikke gi meg ut for å være Kinaekspert. Men for meg bringer diskusjonene tilbake minner og følelser fra to år i dette kolossale og merkelige landet, hvor jeg trivdes så godt, men skjønte at jeg bare i

16

Confusius, flankert av to collegestudenter i en park i Xinyu.

liten grad forsto hva som foregikk. Det var mye å lære og mye å undre seg over, og ikke alt var like lett å godta.

Et land som har appellert til fantasien Kina har alltid fascinert Vesten. Beretninger fra det store landet i øst har vært fortalt

i århundrer, om mektige keisere, kunst og palasser, silke, krydder, frukter (ordet appelsin betyr egentlig «eple fra Kina»), porselen, gull og edle steiner. Men det har ikke uten videre vært tilgjengelig for reisende fra andre deler av verden. Kinakjenneren Henning Kristoffersen har sagt at Kina

Det moderne Shanghai er imponerende.

alltid har åpnet og lukket seg mot omverden etter eget forgodtbefinnende. Kanskje er det nettopp derfor det har bevart et slør av mystikk og eventyr over seg selv i vår moderne tid.

Midtens rike Kjøper du et verdenskart i Kina, og det gjorde jeg da jeg kom dit som engelsklærer, ser det annerledes ut enn vi er vant til. Her i Europa er vår verdensdel plassert midt på verdenskartet. Men på et Kinesisk verdenskart er, rimeligvis, Kina plassert i midten, sammen med India, Thailand og Korea. Det kinesiske navnet for landet er også «Midtens rike» , Zhongguo, på kinesisk.

Dette navnet går langt tilbake i historien, til før Kristi fødsel.

Europa ser ganske lite ut borte

til venstre, på denne versjonen av verdenskartet, og Norge er nærmet en liten krusedull øverst. Ikke så mange av mine studenter i Kina kunne peke ut Norge på kartet. Men de fleste hadde hørt om «Norwegian Wood», opprinnelig navnet på en Beatles-låt, men nå lanseringssted for nye band og låter i Norge. Det er typisk. Gjennom musikk og moter kommer vesten inn til nye generasjoner i landet.

Et land med store kontraster Selv visste jeg lite hva som ventet meg da jeg dro av gårde sommeren 2004 for å være engelsklærer på lærerskole i 2 år. Det var travelt på forhånd og ikke mye tid til å lese Kinastoff. Men jeg visste jo at Kina

hadde fått friere forhold etter at formann Mao døde i 1976, og at det har høyt utviklet teknologi. Jeg tenkte derfor at praktiske ting ville være mye enklere enn da jeg tilbrakte en del år i Tanzania for ca 30 år siden. Der tok jeg feil. Det at et land har høyt utviklet teknologi betyr ikke at denne teknologien er å finne overalt.

Det viste seg å være et stort sprang fra det topp moderne Shanghai som jeg først møtte, til den «lille» byen Xinyu på bare litt over en million innbyggere lenger vest, i Jiangxi provins.

Jeg husker de første dagene i Xinyu. Leiligheten var i og for seg bra. Men en lampe fungerte ikke. Telefonen var død. Det var ingen internett-

17

her, og virker hjelpsomme selv om alt går sent». Så husket jeg plutselig: Akkurat slik var det i begynnelsen i Tanzania også: en masse ting som skulle ordnes; tilsynelatende skjedde ingenting – bortsett fra at folk var hjertelige og hyggelig. Årene i Tanzania hadde likevel vært de beste i mitt liv. Jeg slappet av, og tenkte: Det er bare å finne fram tålmodigheten, og ikke tro at dette landet fungere på skinner fordi om de har eksperter på høyt nivå.

Formann Mao er fortsatt å se.

forbindelse. Badet var ikke akkurat noen nordmanns drøm og blandebatteriet hadde en underlig forestilling om hva blanding går ut på; jeg holdt på å bli skåldet flere ganger.

(Det bedret seg i den kalde årstiden. Kulden var hard, selv for en nordmann, men dusjtemperaturen var langt mer pålitelig da!) For øvrig fikk vi ingen timeplan. Undervisningen skulle begynne uka etter, i alle fall for de fleste klassene.

Begynnerne skulle ha militærtrening en måned først. Men jeg visste ikke hvilke trinn jeg skulle undervise på. «Det får du vite», sa vår koselige kontaktlærer. Javel. Men når?

Jeg våknet en morgen og tenkte: «Skal tro om noen av sakene løser seg i dag? Jaja, folk er nå i alle fall hyggelige

18

Heldigvis hadde jeg vært på kurs også, i regi av organisasjonen jeg var ansatt av. Vi var et par og tjue personer fra en rekke forskjellige land, ungdom fra engelsktalende land, så vidt ferdige med sin utdannelse, og eldre, erfarne språklærere fra europeiske land. I tillegg et par japanere, for japansk er viktig for Kinas handel med landet i øst, som de både hater og beundrer. På kurset hadde vi lært mye om hvordan ting er og ikke er i Kina, spiste mye kinesisk mat, med pinner selvfølgelig, og trente på å gå på postkontoret, på markedet og i butikker i et land hvor nesten ingen en treffer i slike situasjoner, snakker engelsk. Og vi hørte gode historier om utlendinger som ble desperate hvis ikke alt var som de var vant til.

Kan språklæreren lære språk?

Vi fikk da en timeplan til slutt, dagen før vi skulle begynne.

Kurslærerne våre hadde vært så fornuftige å be oss utarbeide forslag til en første time, og gitt oss gode tips, så vi kunne

ha noe å begynne med uansett hvor vi havnet.

Jeg skjønte fort at noe av oppgaven min var å overbevise studentene om at de måtte våge å snakke på engelsk om de skulle lære språket. Vi utlendinger underviste mest i muntlig. Studentene skulle ha lært engelsk i flere år før de begynte på høgskolen. Men mange kom fra områder i landet hvor lærerne hadde dårlig utdannelse, og de hadde nesten ikke lært å snakke språket. De var livredde for å gjøre feil.

Men hva med meg selv, var jeg stand til å lære kinesisk? En tålmodig ung student gjorde sitt beste i løpet av de fire kursukene. Og siden fortsatte en annen. Men de lyktes dårlig.

Om min hjerne er for gammel, skal jeg ikke si sikkert, men snakkeapparatet var så absolutt ikke innstilt på å forme kinesiske lyder. Ofte var det til og med vanskelig for meg å høre forskjell på lyder som ga forskjellig mening. Dessuten var det drivhusvarmt i august, ca 40 grader og fuktig. Det bidro ikke til energiske studier. Den viktigste lærdommen jeg hadde med meg fra språktimen, var nok å forstå hvor vanskelig det må være for kineserne å lære engelsk! Det var nyttig i seg selv. Det var viktig med tålmodighet, godt humør og fantasi for at de ikke skulle miste motet.

Er det noen som legger planer, i så fall hvem?

Vi var tre utlendinger på Xinyu College, en ung amerikaner, en kanadisk kvinne på min alder

og jeg. Hver av oss hadde en kinesisk kollega som vi samarbeidet tett med, og en studenthjelper til å hjelpe oss i det daglige liv med vår manglende språkferdighet. Vår unge amerikaner var forresten rask til å lære seg «overlevelseskinesisk». Det var ikke fritt for at vi tre stilte ganske mange spørsmål. Jeg ville f eks gjerne vite hvordan hele studieplanen til studentene mine så ut, så jeg kunne vite hva en kunne forvente at de skulle lære i de andre timene de hadde. Det var det ingen som skjønte. Men min gode kollega, Connie, ga seg til slutt til å oversette det hele fra kinesisk, siden jeg ikke ville gi meg. Så var det feriene. Det eneste vi visste på forhånd, var at det ikke var aktuelt å reise hjem eller noe annet sted til jul. Vi utlendinger hadde riktignok rett på 2 fridager, men f.ø. gikk livet sin vante gang når vi her hjemme har juleferie. Kinesere i offentlige stillinger har tre ferier i året: om høsten i forbindelse med nasjonaldagen 1.oktober, nyttårsfesten i januar-februar, som minner om vår jul, og vårferien som til nylig har vært i forbindelse med 1.mai. Nå er den flyttet til en mye eldre tradisjonell festdag. Disse feriene er ikke fastsatt med nøyaktige datoer. Skolene har noe lengre ferier enn andre, 1 uke vår og høst, og langferie ved kinesisk nyttår. Dessuten sommerferie i ca 2 måneder.

Vi begynte tidlig å spørre etter datoer, med tanke på å bestille billetter til reiser. Men, nei, det var ingen som visste når ferien ble i år. Ja men når skulle

Ikke alle har del i velstandsøkningen.

det være semestereksamen? Ja, det var før semesterslutt. Når er semesterslutt? Kanskje da, eller kanskje da, det ville vi få vite. Når ville vi få vite det?

Nei, det var det ingen som visste. Etter bortimot 2 år hadde jeg funnet ut at det var bare vi tre som bekymret oss for dette.

Jeg hadde prøvd å spørre hvem som egentlig bestemte dato-

ene: var det avdelingslederen på vårt institutt, var det skolens rektor, eller kom det fra regionale myndigheter eller regjeringen? Det fikk jeg aldri noe svar på. Jeg tror nok det var litt forskjellig etter hva slags ferier det gjaldt. Men hovedsaken er at ingen vi hadde med å gjøre, lot til å stille seg slike spørsmål.

19

Mye å lære i nye omgivelser.

Mao og Confucius Selv vanlige lærermøter var det vanskelig på få sikker beskjed om. Etter en tid fikk vi vite at det var lærermøte på språkavdelingen hver tirsdag ettermiddag, og vi skulle være med. Men stadig ble disse møtene avlyst. Jeg begynte å spørre min kollega om mandagen: «Blir det lærermøte i morgen?» «Tja», sa hun, «det blir det vel gjerne, jeg er ikke sikker.» I løpet av tirsdag formiddag kom beskjeden. Av og til kom det ingen beskjed. Det var best å gå opp for sikkerhets skyld.

Noen ganger ble vi invitert med på fine middager på restaurant.

Det var jo festlig og hyggelig.

Men der igjen fikk vi sjelden

20

beskjed mer enn en dag på forhånd. Og det var forventet at vi skulle komme. Hva om en hadde andre avtaler? Det gikk etter hvert opp for meg at det hadde en ikke! Private avtaler ble inngått mer eller mindre på sparket, eller under forutsetning av at ikke jobben ville kreve noe ekstra den dagen.

Hvordan kan mennesker i fast jobb finne seg i sånt, grublet vi vesterlendinger på. Vår konklusjon var at systemet skyldtes kommunismen. Høye herre bestemmer, andre adlyder. Stor var min overraskelse da jeg senere her hjemme snakket med noen som har en del års erfaring fra Taiwan. Der var det akkurat det samme! Ingen skal beskylde Taiwan for å

være kommunistisk. «Nei, det er nok Confucianismen», sa mine venner. Sønn skal adlyde far, elev skal adlyde lærer, en yngre skal rette seg etter en eldre. Dette er nok en svært forenklet utgave av Confucius’ lære, men den synes å ha satt dype spor. En spør ikke, en tar imot informasjon fra høyere hold. De unge studentene var slett ikke alltid fornøyd med tingenes tilstand på college. Men for unge kinesere i dag er det viktigst å bedre sine materielle levekår. Hardt arbeid og stabilt styre er den beste garantien for at det skal skje. Derfor er det lite av protester. Mens altså selv en svært lite opprørsk nordmann som undertegnede, fikk problemer med normalordningen i Kina.

Dørstokkmila Tekst og foto: Mette Bagge

På flyplassen i Frankfurt traff jeg denne koselige karen med Dørstokkmila skrevet på lueskyggen.

Vi skulle på samme tur til Egypt, men den reisen kan jeg skrive om en annen gang. Nå er det Dørstokkmila. Kåre Johan Hauge har undervist på høgskolen i Bergen og kona Marte har vært lektor på Lindås gymnas. Nå er de pensjonister begge to og bor på Hjelmås noen mil fra senteret Knarvik i Lindås, nord for Bergen.

Hva er Dørstokkmila? Ja jeg vet jo hva det er, men hvorfor har du ordet på caps’en? undret jeg.

Jo, det er en slags pensjonistforening for turgåing, sier Kåre og forteller om turgruppa Dørstokkmila.

Og jeg kjenner meg raskt igjen i beskrivelsen av forskjellen på å skulle ta seg ut på egen hånd, og det å ha en avtale med andre.

Noen hver vet hvor lang turen over dørterskelen kan være, selv når en har gode forsetter om å komme seg ut i frisk luft og mosjonere. Det kan være en telefon som forsinker, været som er for kaldt eller for varmt eller det regner for mye. Så var det noe en skulle ha gjort eller en er ikke så opplagt akkurat i dag. Mange vil ikke gå alene. Og så blir det ikke.

Du verden så mye lettere det er når en har en avtale og noen å gå sammen med! Noen Lindås-buer med litt initiativ startet, og nå er de en flokk på 30-50 som møtes kl. 10 om tirsdagen. Turene går hver uke bortsett fra i midtvinters og i feriene. Det kan bli rundt 30 turer i året. Deltakerne er alle fra godt og vel 60 og oppover, en av de mest trofaste har fylt 90. Et styre velges for hvert år. De legger opp et turprogram med turer på 2-4 timer. Påmelding trengs ikke, en møter bare opp på stedet som er kunngjort.

Slik ligner det på Stavanger Turistforenings seniorturer og Skipper Worses turprogram her i byen.

Men de har en medlemsavgift på 70 kr som dekker transport, istedenfor å betale hver gang. Det er ikke noen forpliktelse selv om en er medlem, men

mange kommer hver gang.

Matpakke og sangbok hører med på turen, de tar gjerne en sang ved matpausen. Ved hjelp av turgruppa har de sannelig ikke bare kommet seg over dørstokken, men mange steder rundt i distriktet hvor de kanskje aldri ville gått på egen hånd. De krysser av for deltakelse, og etter et visst antall turer får en caps’en. Å dømme etter Kåre og Martes helse og humør er tiltaket svært så opplivende og helsebringende. De hører nok til de spreke og foretaksomme pensjonistene i alle fall. Men ingen kan vite når en begynner å miste gnisten og foretaksomheten dabber av selv om helsen ikke er så ille. Da kan det være godt å høre til en gruppe som finner på turer for en.

Turgruppa Dørstokkmila gir mye glede og bidrar ganske sikkert til fortsatt god helse og pågangsmot.

Det er flere grupper her omkring med samme formål om de ikke har caps å skilte med. Som nevnt har Stavanger Turistforening sine seniorturer for dem som liker skog og fjell og gode strandturer.

Skipper Worse har både fjellturer og turgruppe for de som liker jevnere veier i nærmiljøet. Andre har laget grupper i nabolag eller menighet. F.eks går en liten flokk damer i en bydel en runde på en times tid hver tirsdag morgen og spiser formiddagsmat sammen etterpå.

Slike grupper kunne det være mange flere av. Det gjør så inderlig godt å komme seg ut, om det nå er til fjells, en rusletur i skogen, en rask marsj på flat vei – eller en langsom en om bena ikke kan gå fort – eller rett og slett en tur med rullatoren til en benk ikke så langt unna. Alle som fortsatt kan bruke beina, finn noen å avtale med og hjelp hverandre over dørstokkmila!

21

Reisebrev fra Vestlandet

Tekst: Sigfryd Torgrimsen Foto: Per Eide Vi startet fra Skipper Worse Ledaal kl 08:00 onsdag 26.05. Turen gikk først med ferge til ­Arsvågen og videre via Stord til Bergen. Vi hadde kjempefint vær og spiste lunsj på en rasteplass.

Reiselederen med hjelpere smurte skiver med pålegg som vi fikk servert sammen med te og kaffe. Veldig praktisk.

Turen gikk videre via Romarheim og Matre frem til Sognefjorden og ferge over til Lavik. Vi kjørte et stykke langs Sognefjorden og ved Vadheim gikk siste stykket nordover til Førde hvor vi spiste middag og overnattet på Rica Sunnfjord Hotell. Torsdag morgen spiste vi en nydelig frokost før vi startet turen langs vakre Jølstervannet. Vi besøkte Astruptunet som ligger på sørsiden av vannet. Astruptunet var Astrups hjem frem til han døde i 1928. Enken bodde der til 1964. Det er ufattelig at de klarte å mette 8 unger på det bratte småbruket og pengene han fikk for kunsten. Der var et galleri med original kunst og vi fikk en omvisning av en veldig flink ung mann som fortalte om Astrups liv og bilder.

Deretter kjørte vi til Audhild Vikens Vevstove hvor vi spiste rømmegrøt og spekemat. Vi kjørte videre gjennom Våtedalen via Byrkelo og Karistova og Olden til vi kom til Loen. Der bodde vi 3 netter på Alexandra Hotell.

Alexandra Hotell var veldig bra. Maten var nydelig. Spa avdelingen hadde skyhøye priser. Om kvelden svingte vi oss på dansegulvet i nattklubben. Fredag kjørte vi til Hellesylt hvor vi gikk om bord i fergen og seilte en flott tur på Geirangerfjorden. Været var helt nydelig. Vi satt ute på dekk hele turen og så alle fraflyttede småbruk, de

22

syv søstre og friaren. Preikestolen var ikke så flott som vår. Den hadde fått grønt hår (trær).

Da vi kom til Geiranger var jeg kjempeglad for at vi ikke skulle kjøre Ørneveien med alle svingene.

Men den veien vi kjørte var nok enda brattere og hadde veldig skarpe svinger. Vi kjørte opp til over 1030 moh. Snøen lå enda over store strekninger.

Lørdag dro vi til Briksdalsbreen. På veien hadde vi fantastiske naturopplevelser. Vi måtte kjøre i trollbiler opp mot breen og gå det siste stykket.

Da vi kom tilbake til Loen, kjørte vi Loendalen langs Loenvannet til stedet hvor store steinblokker raste ut i vannet (ca 1930) og skapte en sunami som knuste hele bygden. Alle innbygerne omkom.

Veien var forferdelig smal. Vi fikk virkelig oppleve hvor dyktig sjåføren vår er. Søndag startet vi hjemturen. Vi kjørte innom Bøyabreen før vi kom til Fjærland. Der besøkte vi bremuseet og så den flotte videografen som Ivo Caprino har lagt.

Deretter gikk turen til Sogndal og ferge over Sognefjorden inn til Lærdal. Etter å ha kjørt gjennom den 24 km lange Lærdals­tunnelen, kom vi frem til Flåm. Der nøt vi det fine været og det lokale ølet.

Deretter kjørte vi via Gudvangen og Stalheim til Voss for overnatting på Fleicher Hotell.

Mandag kjørte vi via Granvin til Hardanger­fjorden og ferge til Utne. Vi kjører på vestsiden av sørfjorden til Odda. Langs veien så vi nydelig blomstring i Hardanger. Siste lunsj ved Langfossen.

Etter å ha kjørt gjennom fossenes dal, fortsatte vi langs Åkrafjorden, Etne og Ølen. Siste turen gikk til Mortavika og til Skipper Worse Ledaal hvor vi ankom ca kl 16. Flott tur, flott natur og flott vær.

Storpianisten fra Stavanger

Sigurd Slåttebrekk

vekker ­oppsikt med sitt spill og sin forskning om tolkningen av Edvard Griegs verker Tekst: Halvor Ingebrethsen Foto: Grappa Musikkforlag, Oslo Han ble født i Stavanger i 1968 og fikk sin første undervisning av sin mor, Karin Slåttebrekk fram til han ble 16 år. Deretter studerte han klaverspill ved Norsk Musikkhøyskole med pianisten Einar Steen Nøkleberg og med Jerome Lowenthal ved Julliard School of Music i New York og senere også med pianisten Lazar Berman. I 1991 var han Rikskonsertenes «Årets debutant». Og ble deretter en profilert musiker. Ved siden av undervisning ble han spådd å få en kommende, høytprofilert musikerkarriere. Denne «spådommen» gikk så absolutt i oppfyllelse.

Pause i konsertvirksomheten Men, i 1997 bestemte han seg for å ta en pause i konsertvirksomheten og ofret seg for andre utfordringer. Bl.a. sammen med sin venn Alf Knutsen, skapte han barne-TV-serien, «Elias», en animasjonsserien for barnefjernsyn. Serien er solgt til over 100 land og ble som første norske produksjon noensinne nominert til The International Emmy Award 2006. Han underviste også ved Norges musikkhøyskole i denne tiden.

Mange fryktet nok at han hadde sagt farvel til konsertpodiet for godt. Men heldigvis var så ikke tilfellet. I 2002 vendte han tilbake igjen med musikk av Robert Schumann under Oslo kammermusikkfestival. Han spilte da også inn CD plater med bl.a. musikk av Schumann og Edvard Grieg. Sammen med Oslo filharmoniske orkester overrasket han stadig med ukonvensjonelle tolkninger av de store mestrene. Og ved slutten av fjoråret kom hans nye CD med musikk av Edvard Grieg på markedet, under tittelen «Chasing the butterfly».

Toni Harrison og Sigurd Slåttebrekk utenfor Troldhaugen.

Dette er et helt spesielt arbeid, hvor Slåttebrekk, sammen med sin venn og produsent, Toni Harrison, har gått tilbake til de viktigste kildene for Griegs musikk, nemlig komponistens egne lydopptak fra 1903. Dette er en uvurderlig dokumentasjon som ingen egentlig har tatt helt på alvor, og viser en helt annen fremførelse av Griegs musikk enn det vi er vant til å høre i dag. Det gjelder mange sider ved spillet, men framfor alt tempobehandlingen, som er langt mer fleksibel og smidig enn det man hører på dagens konsertcener. Sammen med Toni Harrison, som er direktør ved Oslo filharmoniske orkester, har de nå gått tilbake til Edvard Griegs røtter og sammenlignet komponistens spill ved slutten av 1800 og frem til «nyere» tid, det vil si begynnelsen av 1900. Der har de tatt fram plateinnspillinger Edvard Grieg selv har gjort og sammenlignet hans spillestil med det vi i dag hører i våre konsertsaler. Det mest påfallende er tempoet og vår tids tradisjonelle stil. I opptak med komponisten selv, Edvard Grieg fra 1903, på sitt eget Stainway flygel på Troldhaugen, er det facinerende å høre hvordan han selv ønsket at hans musikk ble spilt.

23

– Hvordan fikk du denne ideen? Spør vi.

– Mitt første «møte» med Edvard Grieg var tidlig i tyve-årene, forteller han. – Noen hadde gjort meg oppmerksom på at Grieg faktisk hadde gjort egne innspillinger. Og var opprømt over å få høre mesteren selv spille, slik han ville det skulle gjøres. Forventningen til å få høre komponistens egen tolkning var skyhøy.

Da jeg satte på det kjente, lyriske stykket «Sommerfugl», ble jeg forvirret. Jeg forsto ingenting av den musikalske «logikken»? Jeg savnet den trygge gjenkjennende symmetrien som man finner i notene. Jeg savnet den rytmiske stabiliteten jeg alltid hadde assosiert med Grieg. Underlige og uforståelige overganger. Ingenting virket å være på plass, slik jeg mente det skulle være.

Men spillet virket uhyre interessant.

Sigurd Slåttebrekk spiller på Edvard Griegs flygel.

24

Mistet interessen Ja, han gjorde faktisk det. Slåttebrekk lyttet ikke til Griegs innspillinger på flere år. Han beklager at han nok ikke er alene om å reagere på denne måten. Det er mange musikere som vet om disse opptakene, men forståelig nok opplever mange Griegs spillestil som fremmed, forteller han.

Modnet etter hvert – Jeg modnet heldigvis som musiker. Flere år senere hørte jeg opptakene igjen. Jeg hadde da en større åpenhet og nysgjerrighet. Dette kom nok sikkert også av at jeg etter hvert var blitt kjent med flere innspillinger fra den tidlige opptakshistorie som årene rundt 1900 representerte. Jeg var en stor beundrer av en rekke andre utøvere, bl.a. Rachmaninoff, Cortot og

Sigurd Slåttebrekk og hans venn og produsent Toni Harrison har gått tilbake til Griegs egne lydopptak fra 1903 for å sammenligne dem med dagens musikkutførelse.

mange andre. Og jeg måtte innse at utvikling ikke nødvendigvis er synonymt med fremskritt.

Ideen ble unnfanget Det var altså da hans gode venn, inspirator og musikalske «tvillingsjel», som han omtaler Tony Harrison, fremmet ideen om å gjenskape noen historiske fremføringer og forsøke å forstå hva som faktisk foregår i spillet. – Ideen var altså å bruke lydopptak, ikke bare som et «lagringsmedium», men som et aktivt analytisk verktøy, og siden bruke denne innsikten i foredlingen av eget spill, forklarer Slåttebrekk.

Og dermed var prosjektet i gang.

Ser tilbake Når jeg nå ser tilbake, er jeg litt overrasket over i hvilken grad mitt eget spill er blitt påvirket av dette arbeidet. Ikke slik at innflytelsen fra Grieg kom som en overraskelse på meg. Her ligger jo i grunnen hele formålet med prosjektet. Jeg så for meg at jeg skulle kunne opprettholde en viss distanse og være i stand til å kunne bevege meg mellom ulike stilarter. Men faktum er at det intense arbeidet med å gjenskape disse innspillingene, har påvirket mitt musikalske instinkt fundamentalt. Og det nå å «spole tilbake», oppleves som nesten umulig, avslutter storpianisten fra Stavanger.

25

Julefest på Blidensol sykehjem

For Eldrerådet er det svært viktig å ha god kontakt med sykehjemmene. Hvert år blir derfor også minst et av rådets møter lagt til et sykehjem.

På den måten får Eldrerådets medlemmer god innsikt i hvordan pasientene har det på sykehjemmet, og i de utfordringer betjeningen står overfor.

Eldrerådet har i mange år arrangert en julefest på et av byens syke-/eller aldershjem. Tirsdag 14. desember 2010 var det Blidensol Sykehjem som stod for tur. Et 40-talls pasienter, pårørende, betjening og Eldrerådets medlemmer var benket rundt vakkert pyntede bord.

Så var det familien Barstad sin tur. Adrian og Aurora spilte trompet for oss, mens Elisabeth fremførte flere kjente sanger på fløyte. Aurora sang også et par kjente julesanger for oss til stor applaus.

Arrangementet ble åpnet av styreleder ved sykehjemmet, Kåre Walvik som takket Eldrerådet for at de hadde lagt arrangementet til Blidensol, hvor man hadde gledet seg i flere uker. Deretter overlot han ordet til Magne Sagvåg i Eldrerådet. Han ledet oss trygt gjennom kveldens program som ble innledet med allsang akkompagnert av Gunnar Barstad.

Denne gangen hadde Barstad tatt med seg datt­ eren Elisabeth og barnebarna Adrian og Aurora.

Jakob Havnen fra Eldrerådet fremførte tanker omkring julen og julefeiring, og fortalte også om en spesiell opplevelse i Sør Korea julen 1953.

Etter bordvers, ble det servert deilige smørbrød og kaffe, og praten gikk livlig rundt bordene.

26

Eldrerådets leder hilste fra Eldrerådet og sa at han fikk inntrykk av at pasientene på Blidensol fikk godt stell av betjeningen.

Deretter ble det servert bløtkake og kaffe, noe som så ut til å falle i god smak.

Julenissen hadde også tatt seg frem til Blidensol.

Han ble varmt mottatt mens forsamlingen sang ”På låven sitter Nissen”. Han hadde presang til alle pasientene med hilsen fra Eldrerådet.

Jan Erik Fossmark takket Eldrerådet for arrangementet som ble avsluttet ved at alle sang «Deilig er Jorden».

Julekonsert i Stavanger Domkirke 15.12.2010

For 6. gang hadde Stavanger Domkirke i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger stelt til julekonsert i Domkirken. Kirken var fylt av over 800 pensjonister i alle aldre. Fra byens sykehjem var der påmeldt hele 250 personer, hvorav 50 som var avhengig av rullestol. For disse var det ryddet plass helt forrest i kirken. Transport av disse til og fra kirken er en formidabel oppgave som på en forbilledlig måte blir ivaretatt av Rogaland Taxi.

Konserten ble innledet med et orgelpreludium ved domorganist Ivan Sarajishvili, hvoretter lederen i Eldrerådet Hilmar Egeli ønsket velkommen til konserten. Etter fellessang fikk vi høre «O helga natt» og «Den hellige stad» fremført av Ragnhild Hadland. Nils Magnum spilte «I denne søte juletid» og «Trumpet tune» på trompet før Sangbrødrene

under sin alltid opplagte dirigent Rannveig Skiri Mosbakk fremførte julesanger.

Etter at forsamlingen hadde sunget «Nå vandrer fra hver en verdenskrok», var det julehilsen fra domprost Berit Margrethe Andersen.

Etter mer fellessang og sang fra Sangbrødrene, hilste varaordfører Bjørg Tysdal Moe fra Stavanger Kommune før det hele ble avsluttet ved at forsamlingen sang Deilig er jorden.

Eldrerådet er svært glad for det gode samarbeidet som er etablert med Stavanger Domkirke i forbindelse med disse konsertene og vil gjerne takke alle kirkens medarbeidere for samarbeidet.

27

Eldrebølgen?

Samfunnets store utfordring?

Av Lisbeth von Erpecom Vikse Daglig leder Skipper Worse

Det er en fornærmelse overfor en hel generasjon å omtale den som et problem, et stort økonomisk problem som blir større og større jo lenger vi lever.

Vil vi ikke ha gamle mennesker i Norge? Det kan en jo lure på, men du og du så fattig vi ville være dersom de ikke var der. Hva bidrar de med? Kan det måles? Er det bare prislappen på hjelpen de kanskje kommer til å trenge, vi diskuterer. Aldri det de har gjort for samfunnet, for generasjoner og for den enkelte familie.

Hva gjør det med oss at vi stadig leser, snakker Lisbeth von Erpecom Vikse. og omtales som den forferdelige eldrebølgen, i forhold til høye kostnader på hjelpetiltak og helsetjenester.

Noen av oss er født i årene rett etter krigen og det er vi som blir den store eldrebølgen, vi som faktisk gleder oss til å bli eldre, til å disponere vår egen tid, ha mulighet til å være aktiv på andre måter enn å gå på jobb hver dag.

Hva betyr det for en hel gruppe mennesker at de blir omtalt som en byrde for samfunnet? Er det noen som går ut og sier at uff og uff, alle disse barnefamiliene, de er så dyre. Helsetjenester, barnehager og skoler, hvordan i all verden skal kommunene klare dette. Vi vil jo gjerne at det skal fødes mange barn i Norge og hvis unge kvinner skal få mange barn må samfunnet legge til rette for det. Ingen sier noe negativt om dem, tvert imot og de er sannelig en mye større kostnad for samfunnet enn eldrebølgen.

28

Vi vil til og med gjerne være med i politikken, vi vil være med å mene noe om fordelinger og prioriteringer av samfunnets felleseie. Vi vil være med å bidra til at familietradisjoner føres videre. Vi vil lære barnebarn å snekre og strikke. Vi vil ha tid og ro til å lytte både på barn og ikke minst barnebarn. Hvor mye tid har mor og far i dag? Vi har tid å gjøre en frivillig innsats, være et medmenneske og engasjere oss.

Hva slags samfunn har vi som kan la en hel gene­ra­sjon med kompetanse, erfaring og

arbeidskapasitet stå ubrukt på grunn av høy alder? Du og du så kjekt det skal bli å bli gammel, vi lever i et land der de aller, aller fleste har det godt, der vi er friskere enn noen gang, vi er sprekere enn noen gang og vi er mer aktiv enn noen gang.

Utfordringen må jo være at så mange som mulig forblir selvhjulpne og kan bestemme over sitt eget liv.

Forebygging, forebygging, forebygging; er det tillatt å tro at det er en del av løsningen for å gjøre problemene med den store eldrebølgen litt mindre. Prislappen på forebygging er adskillig lavere enn på behandling og sykehjemsplasser.

Det er ikke ofte avisen skriver om alt det som er positivt i eldre menneskers liv, eller for den saks skyld hva de har betydd for samfunnet.

bidratt gjennom sin arbeidsinnsats for at samfunnet skal bli godt for alle.

Hvordan kan vi snu den store eldrebølgen til noe positivt. Vi kan ikke la en hel generasjon med kompetanse, erfaring og arbeidskapasitet stå ubrukt på grunn av alder.

Det føles ikke godt å være en del av den problematiske, kostbare bølgen som gjør at det blir dårligere tilbud til barn og unge og alle andre i samfunnet. Det føles også noe underlig når de fleste av oss slett ikke er syk, benytter ingen helsetjenester, mottar ikke annen støtte enn den pensjon vi har innbetalt gjennom et langt yrkesliv.

De eldre er en ressurs, sies det. Føler vi oss som en ressurs?

Vil dagens ungdommer ofre seg for fellesskapet på samme måte som besteforeldrene deres har gjort – neppe.

De som virkelig har behov for hjelp, fortjener å få den hjelp de trenger når de trenger den, uten å ha dårlig samvittighet for at de bruker av fellesskapet.

Alle de som er i bølgen og som kommer i de forventede dønningene har pliktoppfyllende

Omtal oss med respekt ikke som en negativ bølge.

Tro og tanke «Hør!»

Det er ikke lett å bli hørt. Selv har jeg vokst opp sammen med fire søstre, og da er det ihvertfall ikke lett å komme til orde.

Da er det godt å vite at det er en som alltid er villig til å lytte. Enten du sitter på en tue i skogen og alt er stille, eller du befinner deg midt i byens larm og spetakkel.

Kanskje det er derfor jeg ble prest, for en preke­stol er en av de få stedene man kan utfolde seg nokså uimotsagt.

«Hør meg, Herre, når jeg roper, vær meg nådig og svar meg,» ber David i Salme 27.

Det er ikke lett å bli hørt i vårt samfunn heller.

Vi lever daglig i en kakafoni av stemmer fra alle kanter. Stillheten er en sjelden gjest.

Noen har sterke stemmer som overdøver alle andre. Enten det er i en vennegjeng eller i et arbeidsfellesskap, mens andre går gjennom livet uten å få slippe til i det hele tatt. Deres stemmer blir ikke hørt når viktige saker skal drøftes. Det kan kjennes ensomt ikke å bli regnet med i fellesskapet.

Han var omgitt av fiender på alle kanter og opplevde kanskje at ingen hørte hans bønn om hjelp og styrke.

Men Herren hørte, og Herren svarte.

På samme måte hører han oss når vi vender oss til ham med alt det vi strever med. Han slipper oss ikke og har lovet å være med både i gode og onde dager.

Håkon Borgenvik, sokneprest i Holum

29

Forebyggende besøk Foto: Stein Hugo Kjelby

Alle i Stavanger som er over 80 år i 2010 og som ikke er i hjelpesystemet fra før av, vil få tilbud om hjemmebesøk av sykepleier eller fysioterapeut.

Olav Aaardalsbakke.

Dette er et tilbud, ikke noe press sier Olav Aardalsbakke.

Du må ikke være dum å si nei.

Du får masse informasjon og tips som du kan gjøre nytte av – hvis du vil. Det er ditt valg.

Han hadde i desember i fjor besøk av teamet for forebyggende hjemmebesøk og var overraskende fornøyd med besøket, noe han fortalte til Stavanger Aftenblad 20. desember i fjor.

Nytt i Stavanger.

Lovpålagt i Damnark Forebyggende hjemmebesøk er et nytt prosjekt i Stavanger kommune. Prosjektet startet

Hanne M.K. Skjeveland og Anne Ravndal viser den nyttige brosjyren som deles ut ved besøket.

30

høsten 2010 og skal gå over to år. Prosjektet har startet med å gi tilbud til eldre som er født i 1930 og som ikke mottar noen tjenester fra kommunen. vil i brevs form bli tilbudt besøk. Det er sykepleier Anne Ravndal eller fysioterapeut Hanne M.K. Skjæveland som da kommer hjem til deg dersom du takker ja.

Målet med hjemmebesøket er å skape trygghet ved å gi råd og veiledning om helsebevarende og forebyggende tiltak, samt informere om aktiviteter og aktivitetstilbud i nærmiljøet.

Under hjemmebesøket får den enkelte mulighet til å snakke om det som måtte oppta den i det daglige. Dette kan for eksempel være aktuelle helsespørsmål, fysisk aktivitet, fallforebygging, brannforebygging, boligforhold eller sosiale aktiviteter.

I tillegg kan det informeres om hvor en skal henvende seg ved eventuelle behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Viktig jobb Dere har en viktig jobb sier Olav Aardalsbakke. At forebyggende arbeid er viktig er han ikke i tvil om. Det er også Anne Ravndal og Hanne M.K. Skjæveland overbevist om.

De har derfor god tro på at når prosjektet er over om to år, vil det ha vist seg å være så nyttig at det kan bli et fast tilbud til alle over 80 år – slik som i Danmark. Der er dette lovpålagt.

Alle får utdelt en brosjyre som illustrerer enkle øvelser som er viktige for å bevare styrke og balanse.

Nyttig å vite: Trenger du hjemmehjelp eller hjemmesykepleie, skal du kontakte helse- og sosial­kontoret i den bydelen du bor: Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor: Tlf. 51 50 82 00.

Hundvåg og Storhaug helse- og sosial­ kontor: Tlf. 51 50 89 10.

Madla helse- og sosialkontor: Tlf. 51 50 84 00.

Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor: Tlf. 51 59 22 50

Aktiviteter for eldre i Stavanger: Hvert år i Mortepumpen nr. 2, presenteres en nærmest fullstendig oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger.

Se for øvrig annonser i dette nummer av Morte­pumpen.

Hold deg på beina Fysio- og ergoterapitjenesten har tilbud om balansetrening- fallforebyggende grupper for eldre. Tlf. 51 50 85 75.

Visste du at: En hovedårsak til at så mange eldre er i dårlig form, er at de er lite fysisk aktive.

Kilde: Stavanger kommune og Stavanger Aftenblad.

31

Huskonsert på Eldres Hus

– Kultur er helse

7. desember 2010 fikk kafegjestene på Eldres Hus en kjempeflott huskonsert i førjulstiden m/Inger Torill Narvesen, sopran og Signe Marie Veshovda på piano.

De utførte programmet m/glans, Inger Torill med sin nydelige sangstemme og sjarmer­ ende opptreden og Signe Maries med fremragende pianospill.

De er begge studenter ved Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans.

Publikum applauderte og var enige om at dette er 2 jenter som vi kommer å få høre mer til.

Noen av melodier som vi fikk høre var «I feel pretty» fra West side story, «Somewhere over the rainbow» fra Trollmannen fra Oz, Sommernatt ved fjorden av Ketil Bjørnstad og Sang til jueltreet av Grieg.

32

Se ellers vår annonse om konsert 17. mars kl. 14.00 m/Birgitte Grimstad.

Brit Kristin Bjørkli Eldres Hus

Dikt til Vårens og Sommerens pris Av Ragnar Bergesen Det er en glede for oss alle at det nå kan sis, at det er slutt på den kalde vinteren med all dens snø og is.

Nå kan du ta beina fatt, uten å tenke på at det er ­farlig glatt.

Ute er det våren som lokker, og rundt i naturen møter du gjerne årets sneklokker.

Høyt oppe i trærene sitter trost og stær med sin make, og kvitrer til deg, at nå er alle småfugler kommet tilbake. Og rundt deg synes du at alt er skjønt, bladene i trærne er igjen grønne, og gresset er atter grønt.

På turen ser du mange marker som i vinter har ­ligget øde, som nå etter hvert blir pløyet opp på ny, for å gi oss årets grøde.

På dager med blå himmel, kommer solen med vårens bud, den vil så gjerne bruke sine stråler på din bleke og sarte hud. Og solen viser aldri sure miner. Den tenker kun på å gi din kropp de rette D vitaminer.

Etter mars, april og mai vet du og jeg hva som ­kommer, en varmere sol som erklærer at nå er det blitt sommer.

Har du ett bed i din have, er nå rette tiden til å grave. Med hånden stø graver du ned årets planter og frø. Da vet du hva som kommer, blomster som varer en hel sommer. Å kunne blomstene snakke, ville de si hei, her er vi vakre og fine til glede for deg og dine.

Og vil du noen av oss inne i huset ditt skue, kan du sette oss i en vase inne på et bord i din stue. Men da vet du at livet vårt blir ganske kort, hvis du ikke har plukket den rette sort. Men kommer vi fra en staude, er det noe vi alle forstår. Da kommer vi alle med glede tilbake neste år.

Etter hvert opplever du sommerens gleder. Har du ferie kan du velge å reise mange steder. Da er det så mye som går ann. Du kan dra til nærmeste strand og springe barbeint i deilig sand, og fester du blikket mot fjord eller hav, ser du bølgene som kommer inn etter tur, og venter på at du skal ta en dukkert og en herlig svømmetur.

Har du en sommerhytte, er det nå den kommer til nytte.

Har du båt en vakker sommerkveld drar du gjerne ut og fisker torsk og makrell.

Om kvelden er det sikkert noe alle vil.

Lage sommermat fra egen grill.

Av og til har du lyst til å være riktig lat, ligge på ­solseng flat, og bare rikke på deg når du trenger drikke og mat.

Og hvis du rundt deg skuer, kan du lett bli irritert av både veps og fluer.

Og skulle en homle rundt deg bruse, så la bare homla suse.

Etter at sommerens gleder har vart noen uker, ­merker du noe i din natur. Det blir etter hvert en lavere temperatur.

Så kommer det en dag en storm fra vest med regn i store kaskader og river ned de vakre gule blader.

Og solen er ikke lengre din store trøst. Naturen har erklært at nå er det høst.

Og nå vet du hva som fra naturen kommer. En ny vinter. En ny vår og en ny sommer. For helt fra du var et lite barn lærte du omsider, at året det har fire årstider.

33

Byen mangler «fritidstilbud» på kveldstid Tekst: Halvor Ingebrethsen

Etter å deltatt med et program i en pensjonistforening for en av byens store bedrifter, kom det en middelaldrene mann bort til meg og møtelederen og spurte: – Kan jeg få snakke litt med dere to??

Vi satte oss bort i en skjermet krok, slik at vi ikke var i veien for dem som ryddet opp i lokalet. En flott mann tok plass ved siden av oss og hadde tydeligvis noe på hjertet. – Kan dere hjelpe meg med noe? spurte han og fortsatte: – Jeg er så lei av å bo i denne byen, begynte han.

Vi ble litt forbauset, både møtelederen og jeg.

Og mannen fortsatte: – Jeg er jo fra Stavanger, men har bodd og arbeidet i utlandet i mange år. For det meste i Amerika, men også i Spania, fortsatte han. Ønsker et bredere sosialt nettverk Han fortalte en god del om sitt liv og vi ventet i spenning på hva det var han ville oss to? Og han fortsatte å snakke. Han snakket om sin oppvekst, om sine yrkesvalg, meget variert sådanne, om familie og fram til den dagen da han ble pensjonist. Hans problem var hvilke sosialt nettverk han kunne få bli en del av? Han fant en nisje ved å delta i pensjonistforeningen hvor han hadde hatt sine arbeidsdager før han nådde den «uungåelige» alder da det ikke var mer arbeid for ham. Han følte ikke å ha noen å støtte seg til, ingen han kunne være noe for, ingen som så ut til å ha bruk for ham.

34

Han var egentlig ennå ikke kommet til det som var hans poeng for samtalen med oss.

Han hadde tross alt tidligere arbeidskamerater som han traff i pensjonistforeningen. Men når treffet der var slutt, hadde han ingen å gå til.

Eller tilbringe resten av dagen med. Kona var syk og hadde sine naturlige begrensninger som han selvsagt tok hensyn til. Men behovet for et treffsted for kvelder hvor han kunne treffe likesinnede, fant han ikke i byen vår.

Foreslo løsninger Både jeg og min «makker» var snart ute med å foreslå løsninger for ham, hvor han kunne gå og treffe andre mennesker. Han lyttet og repliserte: – Ja, det er nok mange gode og velmenende tilbud for oss som føler oss alene og som ikke er knyttet til noen som vi kan betegne som «venner» utover arbeidstiden. Og så pekte han mot døren hvor alle hans tidligere arbeidskamerater nå var på vei hjem til hus og hjem, familie og aktiviteter disse nå kunne være sammen om. – Det er vel og bra med det dere her nevner. Men det meste av det som kunne være åpent for meg i min rutine og mine stunder av en slik art jeg søker etter, alle disse tilbudene finner jo sted på dagtid, om formiddager. Og da har jeg fortsatt en lang ettermiddag og en kommende kveld, som jeg går i møte uten annet enn TV-programmer. Og svært lite annet. Jeg har rett og slett ingen å treffe, å snakke med, og oppleve noe sammen med. Bortsett fra eksempelvis denne

Finn Storrød. Foto: Halvor Ingebrethsen.

samtalen hvor jeg føler å få snakke litt «ut fra leveren». Forstår dere meg??

Vi gjorde det. Og vi lot ham fortsette. Han fortalte videre hvordan han hadde fått dekning for dette behovet inntil nå, som pensjonist. I Amerika fortalte han om åpne klubber og tilbud, uten noe særlig program, men et forum hvor den som følte seg noe ensom, kunne få oppleve omsorg og personer som savnet det han selv savnet. Det var naturlig å tenke tilbake på Ynglingen i Stavanger. Der hadde vi et areal i det gamle, såkalte «Vågehuset» på Madlaveien, som vi kalte for «Stikk innomrommet». Der var det åpent for slike som denne mannen. Riktignok var det mest ungdommer, men tanken var genial. En liten kafè, litt litteratur, sofagrupper, spill av typen bordtennis, courong osv. Mange var de som var i samme situasjonen som vår samtalepartner, traff der venner, og i slike omgivelser ble venner for livet!

Overvekt av dagtilbud – men hva med kveldene?

Vi spurte Finn Storrød, som var navnet hans, om han hadde eksempler på sin påstand om den overvekt byens tilbud hadde og hvor disse kun dreiet seg om arrangementer på dagtid?

– Ja det har jeg, svarte han og trakk fram en bunke avisutklipp hvor slike arrangementer var avmerket med rødt. Og vi måtte innrømme at hans «påstander» på mangel av kveldstilbud for hans situasjon, var overveldende. Klippene inneholdt overskrifter som «Frykter en hverdag uten innhold» – «Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler» som

var et sitat fra den franske forfatteren, Marilyn French. Han sa videre at «det antas at 120.000 eldre lever med depresjon og angst i Norge.

Dette er en av de hyppigste lidelsene som rammer eldre mennesker.» Han siterer videre en uttalelse fra levekårssjef Marit Bore, som sier at – en god eldreomsorg består av langt mer enn sykehjemsplasser. Videre får vi høre at nestlederen i helse-og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe som sitter på Stortinget for Senterpartiet sier at «eldreomsorgen er blitt en utgiftsbombe». I stikkordform summerer Storrød opp noe av det som er hans anliggende, så som at ørkesløse kvelder for bl.a. enker og enkemenn som beviselig gir tidligere alderdomssvakheter fulgt av store utgifter for samfunnet. – Et dropin sted, ett «Stavanger-hus» hvor vi kan møtes uforpliktende på kveldstid, kan gi både økonomisk besparelse og utsettelse av «demenstiden» og institusjonsinnleggelse, mener han. – Et «drøsens hus», foreslår han, uten annet enn å møte likesinnede. Og han legger til at de fleste tilbud for eldre er lagt til formiddagen, hvor eldre personer da heller søker ut i naturen, ut i lyset. Han legger til og minner oss på Sjømannsmisjonens praksis med treff på «kjerka» uten annen møteform enn å legge forholdene til rette for prat, drøs og mimring om tid og steder.

«Drøset» finnes i Sola Vi har undersøkt litt om nettopp dette uttrykket, «drøset» (samtaler om løst og fast, av hensyn til innflyttere til byen) Da fikk vi for eksempel vite at i Rege kapell, har de et treff hver mandagskveld som de kaller «Drøset». Og der praktiseres nettopp det som Finn Storrød etterlyser i byen. Altså et «Drøsens hus». Det bør også komme i Stavanger, mener han.

En upløyet åker for kommune og organisasjoner?

Det er dermed å håpe at når historien her er forsøkt gjengitt, at den kan røre både ved private og kommunale enheter, slik at denne mannen etter hvert kan trives i den flotte byen, som har så uendelig mange tilbud og muligheter, men som likevel ikke har alt. Et «Stavangerhus», eller et «Drøsens hus». Slik denne mannen savnet når dagen gikk mot kveld – og bare ble kvelder med TV.

35

Årsmelding for eldrerådet 2010 Eldrerådet består av følgende medlemmer:

Varamedlemmer:

Hilmar Egeli, leder Rolf Amundsen, nestleder Inger Jo Bergslien Jakob Havnen Liv B. Kallelid Margot Pedersen Magne Sagvaag Bjørn Olav Solbjørg Kåre Walvik

Johanne Hauff Arne Emil Nilsen Kari Nord Kjell Tjosevik Gro Lofthus

Antall saker og møter i Eldrerådet Eldrerådet har i løpet av året hatt 11 møter og behandlet 112 saker. Arbeidsutvalget har hatt 3 møter og behandlet 16 saker. 2 av møtene i Eldrerådet er avholdt på sykehjem – Øyane og Slåtthaug sykehjem.

I 2010 avga Eldrerådet uttalelse i 48 regulerings- og byggesaker.

Hvordan sakene oppstår: Egne saker 23 Byutvikling 52 Oppvekst og levekår 30 Øvrige 7 Til sammen 112 Egne saker har fordelt seg slik: Vedrørende økonomiske tilskudd 2 Godkjenning av møteprotokoll 11 Ang. Eldres hus 3 Andre 7 Til sammen 23 Aktuelle saker som har vært til behandling: Regulerings – og byggesaker Eldrerådet har også i 2010 behandlet og uttalt seg i en rekke saker av varierende art. Prioriterte saker er bl.a. tomter for sykehjem og omsorgsboliger med hel-døgns pleie og omsorg, universell utforming av bygninger og utemiljøer samt sikre at det legges til rette for turstier og aktivitetsområder for eldre.

36

Arbeidsutvalget avga uttalelse i 16 saker.

Av regulerings – og byggesaker som har vært til behandling kan nevnes: • Plan 2222 Reguleringsplan for Sent­rums­ halvøya, Storhaug bydel • Plan 2330 Reguleringsplan for Nymanns­ veien, strekningenfra Søre Ramsvikvei til Rams­vikkroken, Storhaug bydel.

• Plan 1811 Reguleringsplan for strandsonen fra Boganesstraen til • Frøystad gård, Hinna bydel.

• Plan 2350 Regulering kollektivfelt langs RV 509 Hafrsfjord bru – Bråde. Madla bydel.

• Plan 2303 Reguleringsplan for Resnes ved Hålandsvatnet. Madla bydel.

• Plan 2333 Reguleringsplan for Husabø­ ryggen Sør 2 felt 4.1.. Hundvåg bydel • Plan 2303 Reguleringsplan for del av Lyngnes. Hinna bydel • Plan 2371 Reguleringsplan for området begrenset av Chr. Skredsvigvei, G.Vigelandsvei, E 39 og parkbelte. Eiganes og Våland bydel.

• Plan 2369 Reguleringsplan for Løkkeveien strekningen fra Madlaveien til Eiganesveien . Eiganes og Våland bydel.

• Plan 2240 Reguleringsplan for Jadarholmen.

Hundvåg bydel.

• Plan 2237 Detaljregulering for Børrehaugen.

Storhaug bydel.

• Plan 2376 Områdeplan for Jåttåvågen 2.

Hinna bydel Storbykonferanse for Eldrerådet Konferansen er årlig og ble i 2010 avholdt i Bergen i tiden 8.-10. juni. Det var deltakere fra storbyene: Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Drammen og Fredrikstad.

Stavanger eldreråd hadde 12 deltakere. Konferansen behandlet som vanlig en rekke saker av nasjonal og lokal art. Det ble avgitt uttalelser til Regjering og Storting om bl.a. Samhandlingsreformen og Pensjonsreformen. Uttalelsene er besvart av Stadsråd og departement.

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre Eldrerådet behandlet i 2010 71 saker om tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter.

Av en samlet bevilgning til Eldrerådet i 2010 på kr 530.000.- ble 68 % nyttet til dette formål.

Tildelingen skjer i samsvar med vedtatte retningslinjer. Søknadene må bl.a. være vedlagt årsberetning og regnskap. Alle som mottar tilskudd fra Eldrerådet utfører gjennom sin virksomhet et stort helseforbyggende arbeid for eldre. Eldrerådets samlede forbruk i 2010 er i samsvar med bevilgningen.

Kommunens handlings- og økonomiplan 2011-2014 – årsbudsjett 2011 Eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanen og Årsbudsjettet. Uttalelsen ble tidlig sendt bystyregruppene. Rådmannen foreslo bl.a. i sitt plan og budsjettforslag nedlegging av Mosheim sykehjem, avvikling av Trygghetsavdelingen, avvikling av Bo – og rehabiliteringssenteret i Spania og utsettelse på 2 år med bygging av nye Lervik sykehjem.

Eldrerådet gikk i sin uttalelse sterkt i mot disse forslag fra Rådmannen.

Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025 Eldrerådet avga egen uttalelse i saken og pekte bl.a. på at en tidligere viktig næringsgren i

Stavanger, skipsbygningsindustrien, bør det tas hensyn til i planen.

Nye Lervik sykehjem Eldrerådet har i perioden vært meget opptatt av tomtevalg og planlegging av Lervik sykehjem.

2. juni var Eldrerådet på befaring til Lervik området. Saksbehandler fra kommunalavdelingen var med og orienterte om tomteplassering for sykehjemmet. Eldrerådet var ikke enig i denne plassering, og sendte en skriftlig anmodning til kommunen om et annet tomtevalg.

Møte om Eldreomsorgen i Stavanger kommune Tirsdag 27 april arrangerte Eldrerådet sammen med Pensjonistforbundet Rogaland, Sykepleieforbundet Stavanger, Fagforbundet Stavanger og Fellesutvalget for pensjonistforeninger møte i Eldres hus om eldreomsorgen i Stavanger kommune. Anne Kjersti Salthe fra Levekår var innleder. Under henvisning til møtet sendte Eldrerådet brev til de politiske partiers programutvalg å ha fokus på eldreomsorgen ved utarbeiding av partiprogrammene for kommende valgperiode.

Eldres hus Kongsgt. 43 Husstyret har hatt 9 møter og behandlet 49 saker vedrørende husets drift og virksomhet.

Husstyret jobber på frivillig basis og avlegger egen årsrapport. Det har i løpet av året vært stor aktivitet i Eldres hus, med bl.a. 5 maleriutstillinger av kjente bildende kunstnere. Rådgivningskontoret for pensjonister har hatt en betydelig økning i sin virksomhet – 615 besøk og 560 telefonhenvendelser. Kommunens rådgivningskontor for hørselshemmede har kontortid på Eldres hus 2 timer hver torsdag.

9. november ble det avholdt et meget vellykket informasjonsmøte om Eldres hus med 45 fremmøtte fra pensjonistforeninger i byen. Årets pensjonist 2009 Hilmar Egeli ble tildelt prisen som «Årets pensjonist 2009». Tildelingen ble foretatt av Varaordføreren på pensjonisttreffet på Eldredagen 1. oktober i Atlantic Hall.

37

Fellesutvalget for pensjonistforeninger Aktiviteten i foreningen er god. Foreningen organiserer for tiden 31 av byens pensjonistforeninger. Eldrerådets leder blir invitert til styremøtene i Fellesutvalget. Eldrerådet har sammen med Fellesutvalget avholdt 2 temamøter i Eldres hus.

Deltakere fra Eldrerådet på diverse konferanser 9 av rådets medlemmer deltok 26 januar på et dialogmøte om Frivillighetsmeldingen i Bystyresalen.

4 av rådets medlemmer deltok 3 mars på et møte i Levekår om nye rehabiliteringsplasser i Sør Europa.

4 av rådets medlemmer deltok 7. september i Levekår på et møte om frivillighetsarbeidet.

3 av rådets medlemmer deltok tirsdag 2. desember på et dialogmøte på Arkeologisk museum om Ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Ny Helselov og Grunnlag for ny nasjonal helse og omsorgsplan.

Representasjon i diverse utvalg, styrer og råd Hilmar Egeli er medlem av Brukerutvalget ved SUS Helse Stavanger HF. Hilmar Egeli er medlem av brukerutvalget FFO Avinor Sola Margot Pedersen er medlem av prosjektgruppen Kulturelt nettverk for syke- og aldershjem.

Besøk i pensjonistforeninger Eldrerådets leder har også i 2010 besøkt en rekke pensjonistforeninger og menigheter. Det er gitt informasjon om Eldrerådets oppgaver og utfordringer i eldreomsorgen. Flere av rådets øvrige medlemmer har også vært på besøk i pensjonistforeninger og menigheter.

Arrangementet liv og røre rundt Mosvatnet, aktiviteter på tvers av generasjoner.

I tilknytning til Eldredagen arrangerte Eldrerådet søndag 26. september aktivitetsdag for barn og eldre rundt Mosvatnet. Øvrige sam-

38

arbeidspartnere var: Stavanger turistforening, Nasjonalforeningen, Frivillighetssentralene, Grønn hverdag, Ornitologisk forening, Svithun husflidlag, NSF2 Stavanger speidergruppe.

Det var stor oppslutning om arrangementet.

Eldredagen 1. oktober Eldrerådet feiret også i 2010 den internasjonale Eldredagen med stort arrangement i Atlantic Hall, 330 feststemte pensjonister var tilstede.

Biskop Erling Pettersen holdt foredrag med tema «Fra Brasil til Stavanger. Tanker om åpne fellesskap» Sangkoret AmaZing presenterte utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis» Terje Rønnevik, Dagfinn Fuglestad og Anja Rønnevik underholdt med sang og musikk, og Njål Vadla viste filmopptak fra arrangementet rundt Mosvatnet 26. september.

Dagstur for beboere på sykehjem Eldrerådet arrangerte tirsdag 17. august dagstur for beboere på Domkirkens sykehjem, 39 deltakere fra sykehjemmet var med på turen som gikk over Jæren. Det ble servert middag på Holmevatn. Gunnar Barstad underholdt med trekkspillmusikk Påske og julekonserter i Domkirken Konsertene er som tidligere et samarbeid mellom Domkirken og Eldrerådet. Påskekonserten ble avhold fredag 26. mars og Julekonserten onsdag 15. desember. Begge konsertene med fullsatt kirke. På Påskekonserten deltok fra syke-og aldershjem 231 beboere hvorav 47 rullestolbrukere, og på Julekonserten 250 beboere hvorav 50 rullestolbrukere.

Medvirkende på konsertene har vært: Sangbrødrene, Næringskoret,Ivan Sarajishvili, Katarina Svendsen, Tor Gilje, Ragnhild Hadland, Rannveig Skiri Mosbakk Nils Magnem og domprost Berit Andersen.

Julearrangement på sykehjem Eldrerådets julefest på sykehjem ble i 2010 holdt på Blidensol sykehjem som har plass til 58 beboere. Eldrerådet hadde egen festkomite for arrangementet.

Syng julen inn Eldrerådet er medarrangør i arrangementet «Syng julen inn».

17. mai lunch i Eldres hus 45 pensjonister var tilstede på Eldrerådets 17. mai lunch i Eldres hus. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe hold tale for dagen. Gunnar Barstad underholdt med sang og musikk og Karin Seljø Haugland leste dikt. Det ble servert smørbrød, kaffe og kaker.

Andre saker: • Iverksetting av innsparingstiltak i 2010, knyttet til sykehjem • Rapport fra Intermediær avdeling etter ett års drift

• Samhandlingsmidler for 2010 • Valg av videre driftsform for Boganes sykehjem • Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2009–2012 • Regionplan for inkluderende samfunn • Evaluering av kulturnettverkene etter 2008 • Vedtekter for frivillighetsentralene Storhaug, Hinna og Eiganes Våland • Forbedringsarbeid innen Levekår • Bruk av kortidsplasser i sykehjem • Serviceerklæring for hjemmesykepleien • Frivillighetssaken

Hilmar Egeli leder

Jorunn Lura Jåsund sekretær

Bokanmeldelse

Boken handler om opplevelsene til stavanger­ familien Høynes under krigen, sett og opplevd gjennom familiens yngste sønn Gunnar.

Forfatteren tar med inspirerende historier og interessante anekdoter. Den skildrer familiens varme, humor og utholdenhet under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Ung motstand En ung gutt og hans kamp mot nasistene Av William F. Fuller.

Utgitt på Commentum Forlag A/S Pris kr. 249.-.

Jakob Høynes var medlem av Milorg, den n­ orske motstandsbevegelsen og sto for våpenutleve­ ringer i hele stavangerregionen. Etter krigen tjenestegjorde han i Kongens Garde, før han ­emigrerte til Amerika. Hans usedvanlige erind­ ringer av okupasjonsårene, familielivet og forholdet til hans lillebror ­Gunnar, utgjør en herlig og fascinerende ­historie.

Vel verd å lese også for dem utenfor kretsen av familie og venner.

39

Maten er halve fø’a Av: Brit Kristin Bjørkli, daglig leder Eldres Hus

Eldres Hus har gjennomført det første kurset i matlaging rettet mot «de av oss som ønsker å gjenoppdage kjøkkenet». Kurset ble vellykket i følge kursdeltagerne, eller skal vi si: Våre nyutnevnte kokker! Dette var litt spennende for oss på Eldres Hus. Vi fikk prøvd ut fasilitetene og sett hvordan kjøkkenet, kjøkkenutstyret og restauranten fungerte under slikt kurs arrangement. Det gikk fint. Alt synes å funke bra og var godt samstemt. Størrelsen på lokalene satt begrensning på hvor mange som kunne delta.

10 personer totalt synes å være et bekvemt antall deltagere. Vår instruktør og hobby kokk Gustav A Waage’s opplegg er å få alle med i: forberedelsen, tilrette leggingen, ferdigstillin-

40

gen av rettene, og serveringen. Når alt er klart, nytes maten i hyggelig felleskap. Rettene som presenteres skal være ukompliserte men gode, og kursdeltagerne skal så langt mulig bli presentert for nye smaker.

Vi spør Gustav hvorfor han kom på å kalle kurset «Maten er halve føa?»

Dette er et gammelt ordtak sier Gustav. Og her er det meget passende. Maten skal være noe mer enn bare det å mette magen og gi den dagelige dosen energi til kroppen. Deltagerne må også kjenne den andre gode halvparten med mattilretning, matgleden. Man må kunne

«De nye kokkeemnene»:

Ingrid Langvik, Arne Kronquist og Alf Brundtland.

lage retter som gleder magen, men de skal også glede sjelen. Det oppnår vi ved å skape noe godt i felleskap.

Her inngår også at vi legger litt flid i å dekke et pent bord. Det må gjerne være enkelt, men det skal fremgå at vi setter pris på våre venner og at vi gleder oss til et hyggelig samvær med dem.

Så vi setter til litt farger og pynter gjerne med litt blomster, men vi unngår overdådighet.

Hvorfor snakker vi om matkunst? Kan matretter være kunst?

Noen vil kanskje stusse på at vi bruker ordet «koke kunst» om stor matlaging. Men kunst defineres i følge leksikonet Wikipedia som et: fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturut-

Eva Kronquist, Magne Sagvåg og Hilmar Egeli.

trykk for indre eller ytre opplevelser! Altså trenger ikke kunst nødvendigvis være noe man henger på veggen eller setter på en pidestall.

Det kan godt være en fantastisk matopplevelse!

Kurset gikk over to kvelder, og her er menyen våre nye «kokker» presenterte!

1. dag: Aperitiff og snacks, Forretter: Kremet grønnsak suppe, Ching Kong rekesalat. Hovedrett: Cott­ age Pie. Dessert: Kaffe & smågodt.

2. dag: Aperitiff og snacks, Forrettter: Mormors fiskekaker, Marinert salma laks. Hovedrett: Oksegryte (Boeuf bourgignon). Dessert: Kaffe & vaniljeis m/skogsbær.

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

:

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

41

Bysse-guttene fra Stavanger Av Kristian Grønn

I en tidsperiode på 20 år, var det «Stavangerfjord» som fraktet passasjerer og en del gods mellom Norge og USA. Skipet var det eneste av Amerikalinjens passasjerbåter som var igjen etter krigen.

Stavanger–gutter/unge menn som hadde sin ungdom under og etter krigen, følte å få en innestengt utferdstrang tilfredstillet.

Muligheten til en sommerjobb på amerikabåten og 4-5 dagers landlov i New York kunne være en spennende opplevelse. Skipet trengte hjelp i ferietiden og en forespørsel til agenten i Stavanger (Bergesen) ble det nødvendige ordnet. Det var mange «om beinet» og ikke alle kom fra Stavanger. Spør du om hvor mange som har hyret seg i disse årene, så er det vanskelig å svare. Ikke helt uten grunnlag så gjetter jeg på 30 – pluss minus. Godt modne menn som nærmet seg de 50 år var blant oss. Familiebånd som ble brutt under krigen, kunne nu bli knyttet sammen igjen. Jeg fikk anledning til å hilse på to onkler. Det ble første og siste gang. Det var likevel

42

stort og verdifullt å kunne gi en personlig hilsen fra slekt og venner hjemme i Norge og ta hilsener og informasjon med tilbake.

Som en av disse «guttene» så er formålet med denne artikkelen å fortelle litt om livet «downstairs».

Det er passasjerene og deres reise som blir omtalt. En kollegavenn og jeg, etter at vi hadde fått ordnet noen ekstra feriedager, mønstret vi på i Oslo.

Det var Jonsoktider og fint vær.

Ruten var København, Kristiansand, Halifax, New York.

Etter gjennomseilingen av Pentlandfjorden, stredet mellom nordvestspissen av Scotland og Orknøyene, ventet storhavet. Klippeøyen Rockall var det siste av land på det europeiske kontinent.

En seilas på ca. 2600 n.m. lå foran før vi kommer i havn.

Vi to byssegutter fra Stvanger ble plassert på 1. plass kjøkken. Arbeidet var å rengjøre kjøkkenutstyr som kasse­roller, panner og red-

skaper etc.

Steam fra maskinen ga oss varmt vann. Det var en åpen luke der ut mot sjøen hvor Kristian Grønn. matavfall ble kastet. Når det kom en person fra bakeriet med ett eller to brett med marsipanfløtekaker som skulle dumpes, stoppet det vanlige arbeidet. 2-3 kaker i hendene var vanlig før brettet ble tømt over bord.

Nokså tidlig på overfarten fikk jeg tilbud om å overta arbeidet til «Second cooken». Han var blitt «noe våt av seg», som det heter på pent stavangersk. Dvs. alkoholen hadde tatt styringen. Jeg sa ikke nei til avansementet. Jeg fikk en slags uniform, fikk spise sammen med de «store gutta» og et mer interessant arbeid. Praten i messa var hyggelig og spennende. Med mange og unge lugarpiker om bord, var det muligheter for både sladder og gode historier. Naturen tok ikke pause over Atlanteren.

Speilegg skulle stekes til fro­kosten.

Det måtte ha bløt kant og plommen liggende mest mulig sentrert. Svisker og aprikoser som hadde ligget i vann natten over, skulle sendes til pantryet for videre servering.

Havregrøt skulle kokes og annet som hørte til et godt frokostbord.

Utpå formiddagen kom kjøkkensjefen på besøk. Høyre pekefinger i suppe- og sausekasserolle var kvalitetstesten. Om kvelden skulle steamkjelen gjøres klar. Natt­en over skulle grønnsaker og noen kjøttbein småkoke for å gi base for suppe og saus.

En liten vareheis var forbindelsen mellom kjøkken og pantry. En kveldsvakt kunne føre til at vi utvekslet med servitørene hummerpostei mot dessert.

Nokså tidlig ble vi oppmerksom på at hvis vi var villig til å yte noe ekstra utover regulert tid, så var muligheten god for noe ekstra landlov når vi kom fram til New York.

De 4-5 ukene på kjøkkenet ga meg en del innblikk i matlagingskunsten. Det å kunne skjære opp en løk uten å kutte fingertuppene, har siden kommet vel med.

Vi hadde fritid og den måtte nyttes til å bli bedre kjent med skip og sjøfart. «Hør skipsklokkens klang», ja det var en gang. Båtsmannen passet på «å slå glass» og var sammen med maskinens stempelslag det eneste som brøt stillheten. Maskinen ja, der må jeg ta meg en tur. «Før hadde jeg muskler både her og der, nu visner jeg». Det var slik den tidligere fyrbøteren uttrykte seg. «Her sitter jeg å kontrollerer oljebrenneren og har ikke noen annen jobb».

Det var imponerende å se de massive stemplene i sin rytmiske takt – opp og ned, dag og natt. Det ble tankevekkende å se hvilken kraft det er i komprimert damp.

Da Stavangerfjord i 1964 gikk sin siste tur fra New York var det

«Kristianiafjord» var Amerikalinjens første skip. Her ved kai i Stavanger 1915.

tur nr. 770. Det blir noen tusen stempelslag til sammen. Ovenfornevnte fyrbøter kunne fortelle at han hadde opplevd mer enn en gang at sjøen var så grov at sjøråket kom ned i skorsteinen.

Så en morgen utenfor New Foundland – isfjell. Kjempestore og flere «i følge». Jeg regnet med at navigatørene på broen hadde de under betryggende observasjon.

Tankene gikk til Titanic i 1912.

Etter en snartur i Halifax og 2 dagers seilas, ankommer vi NY. Vi passerer Ambrose fyrskip, målstreken når kampen om Atlanterhavets Blå Bond skal erobres.

Starten er Lands End på sydspissen av England. Losen er kommet om bord og innseilingen begynt.

Synet av Frihetsgudinnen og Manhatten skyline er kjent for de fleste i dag. De butte taubåtene og ferjene dominerte havnebildet. Amerikalinjen hadde sin faste plass ved Pier 42 Dock Side.

Det faste kjøkkenpersonalet holdt hva de lovet. Stikk i land «Stavanger», men kom ombord i god tid før vi drar igjen.

Med pass og landlovskort kom vi uten problemer gjennom kontrollen. Vi var ganske godt forberedt med kart og tekst. Det var varmt

og vi fikk med oss det meste av interesse. En «bygave» til de der hjemme måtte vi kjøpe. Utvalget var enormt i forhold til hjemme. Kveldene ble avsluttet med variete i Radio Music Hall. Flott musikk, opptreden av høy kvalitet og balletpikene (The Rockett).

Vi tok subwayen til Brooklyn og havnet i «Lapskaus Boulevard».

Det norskeste av norsk utenfor Norge. Men «Lycliga gatan den fins inte mer». Det er andre nasjoner som i dag setter sitt preg på bydelen. Vi besøkte slekt og venner.

Etter fire dagers hektisk sightseeing og vel fornøyd med våre opplevelser, tok vi siste kvelden en taxi til havnen. «Har dere penger igjen til en taxi», var vaktmannens spørsmål da vi gikk om bord for siste gang. «Me hadde ikkje noe valg, me var så trøtte».

Turen hjemover ble en drømmereise. Sol og rolig sjø, og lysere ble det for hver kveld.

Ved ankomst til Kristiansand passet det ikke med togtiden og fly gikk ikke. Vi tok en taxi hjem til Stavanger.

Ka trur du, de ikkje rusk når en sjømann går i land.

43

Skoleskipet Gann.

Med «Gann» i nye farvann Starter nå også med pilegrimsseilaser i samarbeid med Stavanger bispedømme Tekst: Halvor Ingebrethsen Foto: Innhentet med tillatelse fra rederiet Et av Stavangers populære turisttilbud skal nå starte opp med å gå nye «sjøveier». Ved henvendelse til skolen/ rederiet om Krossen på Kvitsøy. det er noe nytt som tilbys i det nye året, får vi opplyst at, ja – det er det. Og denne gangen arrangerer man turene også i samarbeid med Stavanger bispedømme. Også det er en ny «vri» på reiseopplegget.

Når ordet «pilegrimsreiser» nevnes, forbinder vi vel dette først og fremst med langturer i historiske spor med støvler og stokk som hjelpemidler underveis. Å dra på pilegrimsreiser sjøveien, er vel ikke så utbredt som ferietilbud.

Men det er nettopp dette vi nå får opplyst fra rederiet, at til sommeren 2011 skal det legges ut tilbud om slike reiser. Og vi ber

44

rektor Per Inge Veggeland gi noen stikkord om hvor og hva en eventuelt kan få oppleve. I stedet for selv å fortelle, lar han oss få brosjyren for det nye tilbudet og i en oversiktlig, innbydende trykksak får vi et visst inntrykk av hva det innbys til sommeren 2011.

Av steder, med historisk bakgrunn er det første inntrykket vi får besøk ved sentrale, historiske steder i vårt eget fylke til Spelet på Stiklestad og hvor man også besøker det sentrale pilegrimsstedet Selja. Videre forteller Veggeland at det blir besøk til Nordkapp med Geiranger, Lofoten og Rosendal som anløpssteder. Et cruise i Vesterled med Edinburg, Shetland og Orknøyene er en annen mulighet. Olavsfestdagene i Nidaros går også inn som en mulighet, leser vi i den profesjonelle og fargerike programbrosjyren som omtaler hele sesongopplegget for Gann-turene.

Når det gjelder reiseledere skal ingen nevnes og ingen glemmes, men vi teller i alle fall 11 ulike

«team» som skal sørge for at dette nye tiltaket skal bli et nytt og profesjonelt tilbud.

Vi tør ikke gå lenger i beskrivelsen av dette nye tilbudet, i redsel for å bli beskyldt for «snikreklame». Men det hele virket så spennende og tilpasset Mortepumpens lesergruppe, at vi derfor tar det med i artikkelform. Og så regner vi jo med at eventuelle deltakere, i kommende nummer av Mortepumpen, vil berette hva de har opplevet i den kommende sommer, slik som mange av våre lesere gjør når de har vært ute i både den store, og lille verden.

Moster kirke.

Motstandsmannen Ernst Askildsen Etter at Mortepumpen nr. 4/2010 kom ut i desember, fikk redaktøren en meget opplysende tilbakemelding fra en anonym leser, og undertegnede Oddvar Høiland, har forstått det slik at en oppklaring derfor vil være en berikelse av vår historie fra krigens dager.

«Leseren» har flere kommentarer om artikkelen og nevner bl.a. at Ernst kunne blitt en glimrende jurist, han tok eksamen artium som privatist under lektor Holmboe i Hamar på ett år. Dessuten om en alvorlig skyteepisode 13/9 1944 hvor Gestapo og Statspolitiet skjøt på Alfhild Vaule og faren Jonas, men at disse kom seg unna. Han/hun hadde også kommentar til bildene på side 32 og 33 hvor jeg hadde beskrevet foto på side 32 med: «Patronhylser funnet i Kløgetvedt-hytta. Trolig gjemt av Ernst Askildsen som lånte hytta da det stormet som verst». Disse opplysninger er gitt av annen generasjon, da hun har forstått det slik, og derfor ble fotoet beskrevet med «trolig gjemt». Kurt Kløgetvedt er noe usikker om hvorfor hylsene havnet på en bjelke i hytta hans, men som tidligere offiser, opplyser han at bokstavene R og A står for Raufoss Ammunisjon, altså ikke engelske, men det er flott at også andre reagerer. Vi er kjent med at det var mange ulovlige våpen under krigen, noen av disse ble benyttet til jakt, dette var både ulovlig og svært risikabelt, (ref. jegeren Anfinn Sægrov fra Lutsi). De våpen som er vist på side 33 er lite treffsikre på langt hold, og ble derfor ofte bare brukt i nærkamp. Det er derfor grunn til å tro at både Ernst Askildsen og Magne Bakka hadde andre våpen, i hvert fall Krag-Jørgensen.

«Leseren» kom også med opplysninger om at Savage-pistolene som engelskmennene sendte oss under krigen, var utslitte og nesten ikke brukbare, siste gang i dropp nær Vaule våren 1944. I dette droppet kom også telegrafist Jens Johannessen sammen med en del utstyr

og våpen og både han selv og Jarnulf Jaatun, Erling Lunde, Alfhild Vaule var i besittelse av Savage pistoler. Dersom hytta til Kløgetvedt blir oppfattet som den egentlige motstandshytta, så beklager jeg dette, (den ble til tider benyttet av Ernst og Magne) og det er riktig som «leseren» skriver: Det var hytta til doktor Friestad som Ålgård skiklubb disponerte og som Kåre Vaule nå eier, som var «motstandshytta» på Vaule. «Leseren» kommer også inn på «Slaget på Gjedrem» (hvor bl.a. Otto Olsen og Kjell Vaule har Krag-rifler). Han/ hun mener det er bra å sette opp minnesteiner og minneskilter over hendelser som inngår i vår historie, og minner oss om den tragiske hendelsen da 29-årige Lars Lyse fra Stavanger ble skutt og drept av Gestapo den 13. oktober 1944 i Lyseheiene.

Når det gjelder «motstandshytta» i Vaule-heia, som jeg har besøkt en rekke ganger i 2010, så er det trist at denne forfaller, men kanskje finnes det en løsning. Det har også vakt stor interesse for foto av patronhylsene som ble funnet i hytta til Kløgetvedt, og en forstørrelse vises derfor igjen. Jeg var med å starte Madla Historielag i 1992 og har alltid vært opptatt av vår «nære forhistorie» og det sier seg selv at denne «leser» har meget å bidra med, så derfor: «Vennligst ta kontakt igjen»!

45

J. E. Røys Av: Gunnar A. Skadberg En av mange erindringsbøker fra Stavanger jeg leser med stor glede, er J.E. Røys’ «Glade glimt fra det gamle Stavanger». Men da jeg satte meg fore å identifisere forfatteren, fikk jeg problemer. Jeg fant nemlig ingen med dette navnet i noen av folketellingene for Stavanger. Men min venn Reidar Frafjord kunne hjelpe, og han penset meg på Harald Endresen, en sønnesønn av forfatteren. Dermed var jeg på trygg grunn og kunne starte min leting og lage en slektsoversikt: Jeg kan ikke finne Berge og Marthe Endresen gift i Stavanger, men i 1865 bodde familien Endresen til leie hos enkefru Ingeborg Ingebretsdatter Olsen i Øvre Strandgate 20. Berge Endresen livnærte seg da som daglønner. I

1874 fikk Berge borgerskap som handelsmann, og familien bodde til leie hos bakermester Tobias Nilsen fra Buøy i Øvre Banegate 27.

I 1885 bodde familien Endresen i Nedre Holmegate 5, der ekteparet Endresen drev et lite hotell. Sønnen Johan, den seinere forfatteren, bodde fortsatt hjemme hos foreldrene og livnærte seg som snekker. I 1900 var ekteparet Endresen og farmor Martha Kristoffersdatter bosatt i eget hus i Haugvaldstad gate 36.

BARNDOM OG UNGDOM Johan Endresen ble født 28. desember 1869, og han bodde altså på Stra´en sine første leveår før familien flyttet til Øvre Banegate i østre bydel og siden til Holmen. Som eldre mann dvelte Johan Endresen ofte ved barndomsmin-

Ekteparet Endresen på eldre dager. Foto: Hakon Johannessen.

46

JOHAN ENDRESEN RØYS (1869-1956) BERGE ENDRESEN STORE TUFTELAND (født i 1823 i Fitjar prestegjeld på Stord) Endre Knutsen Skår Martha Kristoffersdatter Lervåg Store Tufteland

MARTHE JONASDATTER RØISLAND (født i 1830 i Bjerkreim) Jonas Ivarson Røisland

Else Larsdatter Vikeså korporal Ivar Olsen Svalestad og Marthe Kristiane Clausdatter Røisland

ner fra Holmen, der han lærte seg å svømme, ro og seile, og der han fikk være med om bord i hjemkomne skuter for å gjøre fast seilene på rånokkene. Johan mintes gjerne også den kraftfulle sangen som lød over havneområdet når seilskutenes ankere ble hevet. Unge Johan hadde selvsagt en drøm om selv å bli sjømann, men foreldrene nektet ham dette da de mente det var nok med en sønn til sjøs, siden de bare hadde to sønner. Det gikk da også galt med Johans eldre bror, som omkom ved et skipsforlis.

Johan var flink med hendene, og han fikk sin læretid som snekker hos Jacob Andersen (født i Stavanger i 1850). Som læregutt ved Andersens verksted i Nygaten 29, var Johan Endresen med på å forme noen av de siste gallionsfigurene som ble laget i Stavanger på tampen av seilskuteperioden. Skipene skulle også ha utskjæringer i baug og låring, og Johan fikk være med å forme disse kunstverkene på barkskipene «Solgran», «Konstant», «Demring» og «Perlen». Johan fikk sitt svennebrev 29. juli 1897 på et arbeid av en skrivepult kalt «Postspeil med Konsulskap».

Endresen har skrevet om en artig opplevelse han hadde som læregutt i Nygaten. Han skriver:

«I 1885 var jeg med og bar et større salongmøblement fra snekkermester Jakob Andersens verksted i Nygaten på hjørnet av Braudasmauet og helt ut til sakfører Gjør, som da bodde på Mariero. Så fine saker kunne jo ikke kjøres på de fjærløse kortkjerrene som ennå var nesten enerådige. Mesteren var selv med og bar, så var det sadelmakeren som hadde stoppet møblene.

Han måtte vel være med for å få sin betaling.

Så var det to svenner og vi to læregutter. Jeg var den yngste, vel 15 år. Dessuten var en leiegutt fra Jorenholmen med. Altså 7 mann i alt.

Nokså tungt belesset startet vi da etter middag og trasket ut Lagårdsveien.

Risbakken 13 der Johan Endresen Røys bode på 1920- og 1930-tallet.

47

Det var en varm sommerdag, og det tok på kreftene så vi måtte ofte sette oss å kvile litt. Men ut mot Hillevåg et sted hvor der var litt mer romslig plass, tok vi en lengre kvil. Her satt vi da på de fine plysjstolene og sofaen, tørket svetten og pustet ut. Vi var da nesten utkjørt, men det var ingen som turde mukke, unntatt sadelmakeren som var i en mer selvstendig stilling. Han knurret da også over denne bæringen i varmen. Mesteren dro da fram et glass og en hel drammeflaske og skjenkte seg selv og oss andre, og sa til sadelmakeren: ’Ta deg en dram du og. Det styrker, for dette er ekta norsk kornbrennevin, som selve der grosse fürst Bismarck drikke og skrøyde av. (Der hadde nylig stått i avisen at fyrst Bismarck ved en viss anledning hadde rost det norske kornbrennevinet. Det var ikke plantesaft i den tiden.)

Men salmakeren som da var ivrig og ærlig godtemplar, fordømte både Bismarck og brennevinet og klandret særlig at vi unggutter ble skjenket. Det ble da en høyrøstet trette mellom de to som hørtes lang vei. Mesteren var nokså grovkalibret i det muntlige når det stakk ham, og den andre var nå heller ikke mulebundet. Vi to læregutter og den unge svenn satt og murflirte til dette, for vi døyet ikke riktig denne uvante drammingen.

Men Jorenholmsgutten – som var litt av en akrobat – slo rundkast (kopsprang) og gikk på hendene framfor oss. Det syntes å vise at

48

iallfall han, var blitt styrket og oppkvikket av Bismarck-drammene, som vi døpte dem til.

Som enhver kan tenke seg, frembød det hele et underlig skue. Det vakte da også oppsikt blant de veifarende som kom forbi. Noen smilte forståelsesfullt, andre rystet litt på hodet. For vel var man vant til litt av hvert av den slags i den tid, men dette var nå ekstra løye, og så midt på Lagårdsveien i blanke dagen. Ja, det var riktig løye ja, syntes vi også og kviknet nå litt til, enten det nå var drammene eller kvilen som virket.

Ja, så tok vi fatt igjen, for karavanen måtte jo videre. Men trette og vaklende var vi likevel da vi endelig kom vel fram til hr. Gjør i Mariero.

Her ble vi godt og vennlig mottatt, fikk både vin og bakkels, og en krone hver. Sakføreren syntes nok synd på oss. En krone var nesten en halv ukelønn for oss læregutter, så vi var tross alt nokså fornøyde og takket så pent.

Så trasket vi da den halve mil tilbake til Nygaten, og skjønt arbeidstiden den gang var til kl. 7 om kvelden, ble det ikke gjort mer den dag. Vi var for trette til det. Altså, fasit av turen ble: En lang halvdag for 7 mann var gått. Hertil kom 90 øre for den norske brandyflasken og 50, eller var det 60 øre til den spreke leiegutten. Spør så om det ikke var rasjonell drift i 80-årenes Stavanger!»

CARL GJØR Carl Ludvig Platou Gjør var født i Stavanger 15. november 1840. Han var sønn av kristiansander og sokneprest i Domkirken i Stavanger, Magnus Gjør og hans første kone Martine Elisabeth Schaft. Familien Gjør hadde sin bolig i Kongsgate 36. Carl var bare tre år gammel da han mistet sin mor.

Carl Gjør studerte jus., og han ble siden sakfører i hjembyen. Kona het Louise Deseue Torstrup og var født i Christiania i 1843, og Carl Gjør hadde truffet henne under studietiden i hovedstaden. Ekteparet hadde døtrene Agnes, født i 1874 (ble lærer ved en blindeskole i Kristiania), Hanna Holfeldt, født 1877, Louise Tostrup, født i 1879 og Lina Heilliesen, født i 1883. Alle døtrene ble født i Stavanger.

Juristen Carl Gjør var også interessert i moderne jordbruk. I 1870 kjøpte Carl Gjør et gårdsbruk på Mariero, og der fikk han satt opp ny stall, nytt uthus og fjøs (revet i 1987). I 1870årene startet Carl Gjør det første meieriet på våre kanter av landet på Mariero. Gjør drev sin gård som et mønsterbruk. Det var Gjørs gartner som plantet Marieroalléen samt en rekke granog lerketrær som etter hvert ble til den ca. 10 mål store Marieroskogen.

Sakfører Gjør drev sin sakførerpraksis inne i Stavanger ved siden av gårdsdriften på Mariero. I Stavanger hadde familien Gjør bolig i Nedre Strandgate 5, et husvære Gjør fikk leie av kjøpmann Johan Erich Nyman.

Som så mange andre forretningsfolk i byen, gikk Carl Gjør konkurs i forbindelse med det store krakket som rammet Stavanger på begynnelsen av 1880-tallet, og i 1885 var hans familie reist fra byen. Carl Gjør ble politimester på Hønefoss etter konkursen i Stavanger.

UT I ARBEID Etter at han hadde avlagt svenneprøven fikk Endresen seg arbeid som svenn i byens største snekkerverksted hos Nikolai E. Tjensvold. Men tidene innen byggfag var dårlig, og i 1890årene drog Johan Endresen til Amerika som

mange andre ungdommer. Oppholdet i New York svarte imidlertid ikke til forventningene.

Det var ikke enkelt å få fast arbeid som snekker i Amerika heller. Etter to år i Amerikas forente stater returnerte Endresen derfor til Kristiania.

En dag i 1905 kom han for seint på arbeid.

Grunnen til dette var at han ble så fascinert over å treffe den norske halvguden og dramatikeren Henrik Ibsen, som kom vandrende nedover Carl Johans gate med monokkelen blinkende i sollyset. Arbeid fikk være arbeid.

Det var ikke hver dag han fikk se en verdensberømthet på nært hold.

HJEM TIL STAVANGER Johan Endresen ble opptatt av samfunnsforhold under oppholdet i hovedstaden, og han fant ofte en plass på galleriet i Stortinget der han lyttet med iver til debattantene. Etter hvert engasjerte Endresen seg på venstresiden i politikken.

Johan Endresen vendte tilbake til hjembyen, der han fikk arbeid som snekker ved Stavanger Støberi & Dok. Han var nøyaktig og nennsom og laget en rekke modeller av skipene som ble bygd ved verftet. I tillegg utførte han snekkerarbeid med interiøret i de nybygde båtene.

Modellskutene ble siden plassert ved ulike rederkontorer i Stavanger. Endresen forble ved verkstedet i Spilderhaugvigå i 25 år.

POLITISK ENGASJEMENT Johan Endresen var en vitebegjærlig ung mann.

Han leste det meste han kom over innen teknikk, historie, kultur og om aktuelle saker i samtiden, og han meldte seg inn i Stavanger socialdemokratiske forening. Han ble en nær medarbeider til arbeidernes frontfigurer Tanke Sviland og Johan Gjøstein. Som formann for Samvirkende var det Endresens fortjeneste at denne organisasjonen fikk kjøpe Bergelandsgaten 29 som sitt hus og lokale. Folkets Hus ble det gjerne ble kalt. I dette huset kunne byens arbeidere holde sine faglige møter og pleie sosialt fellesskap.

Fra 1910 til 1913 var Endresen medlem av Stavanger bystyre, men heftig strid om forbudslinjen i alkoholpolitikken innen arbei-

49

SNEKKERMESTER TJENSVOLD Snekkermester Nicolai Evensen Tjensvoll var født i Time 15. januar 1841. Hans foreldre var gårdbruker Eivin Nilsson Tjensvoll (18131883) og Karen Elisabeth Svensdatter Tunheim (1818-1906). Snekkermester Nicolai Tjensvoll ble gift 24. august i 1868 med Marie Gulbrandsen (1843-1920). I 1892 kjøpte Tjensvold Kongsgaten 34, en villa bygd i sveitserstil og som fortsatt eksisterer. Snekkermester Tjensvold døde i Stavanger 10. mars i 1930.

derbevegelsen førte til at han trakk seg ut av kommunalpolitikken etter 1913. I 1926 fikk Endresen sitt mesterbrev som snekker.

OPPFINNEREN Johan Endresen Røys var en grubler og tenker som fant utløp for sin kreativitet innen ulike områder. Han laget bl.a. en rekke, nøyaktige tegninger til ulike oppfinnelser han, i perioder, arbeidet intenst med. Tegningene er for øvrig i behold hos en av hans sønnesønner. Omkring 1900 arbeidet Johan Endresen med å konstruere et fly, ti år før franskmannen Blériot krysset Den engelske kanal med sitt første fly i 1909.

Tegningene av flyet sitt sendte Endresen til professor Poul la Cour i København. Professoren var interessert, men skeptisk siden et fly var tyngre enn luft og derfor naturligvis ville falle ned. Endresen fikk da kjøpmann i Stavanger, Hans Lindahl Falck, til å skrive brev til president Theodore Roosevelt i USA. Svarbrevet fra presidentens sekretær, meddelte at presidenten var meget interessert i Endresens planer og at han med spenning ville følge forsøk med flyge­ maskinen.

Men det Endresen var opptatt av, var selvsagt å få penger til å bygge en forsøksmaskin. Han ba derfor redaktør i Stavanger Avis, Oddmund Vik, om å ta med tegningene med til Stortinget, der Vik satt som representant fra 1901 til 1903.

Men etter at konsulenter ved marineverftet i Horten hadde sett nærmere på tegningene, mottok Endresen bare 1000 kroner av forsvarsdepartementet som honnør før spenstig idé og

50

som en ansporing til å arbeide videre med sine planer. Departementet ga også en lovnad om at staten ville være interessert i forkjøpsrett til oppfinnelsen den dagen Endresen hadde fått sitt fly på vingene. Endresen arbeidet videre med sine flyplaner, men han var uten nødvendig kapital til å gjøre praktiske forsøk.

I 1912 laget Endresen en modell til et luftskip «som kunne løfte seg rett opp fra jorden ved motorkraft». Endresen laget en beskrivelse «av en opfindelse for styrbar Luftseilads uden Ballon bestaaende af en Flyvecykle med Vingehjul og regulerbare Aeroplaner samt med automatisk Styreapparat (regulerende Ligevægts Indretning) og et efter samme Princip konstrueret Luftskib.» ... «Nærværende opfindelse angaar en anordning ved flyveapparater og automatisk ligevektsindretning, der med de samme midler kan føres og styres paa land og vand og i luften», skrev modellsnekker Johan Endresen Digernes om denne anordningen i 1918. I 1921 fikk Endresen patent på «Anordning ved flyveapparater», men penger til realisering av sin flydrøm klarte han aldri å skaffe seg.

ULIKE AKTIVITETER Endresen laget også en røykeovn for brisling, og han bygde småbåter ved et verksted og båtbyggeri på Digernes (ved Wyller-fyret). Johan Endresen gikk konkurs med sitt båtbyggeri på Digernes omkring 1925. I mellomkrigsperioden var det vanskelig også for en snekker å skaffe seg arbeid i Stavanger. Han og kona flyttet til sønnen Einar i Risbakken 13, og Johan Endresen fikk seg arbeid som vaktmester ved byens kinematografer (Filmteateret). Første gang han opptrer med denne yrkestittelen er i 1931.

Huset i Risbakken hadde Røys’ sønn Einar kjøpt for 7000 kroner av Ivar Rødder i 1923 (18.4). I 1936 makeskiftet Einar Endresen dette huset med Harald Dybing, og Johan og Hanna Endresen flyttet med sønnen Einars familie til Oddmund Viks vei 6 (nå nr. 14) på Egenesløkke litra B3 ved Rudlå. Det pussige er at i matrikkelen for 1933 står Johan Endresen oppført som eier av Risbakken 13, men dette korresponderer altså ikke med panteregisteret.

ETTERNAVNET RØYS På begynnelsen av 1900-tallet fins det tre menn i Stavanger som het Johan Endresen, to av dem var skipsbyggere og tredjemann var sjømann, og det er således mer enn komplisert å vite hvem som er hvem. Det er derfor forståelig at «vår» Johan Endresen skaffet seg et ekstra etternavn.

Dybvig solgte for øvrig huset i Risbakken videre til Einar og Serine Oftedal allerede i 1938.

LOKALHISTORIKEREN Johan Endresen var svært opptatt av byens historie, og det er først og fremst for sine erindringsog lokalhistoriske bøker «Glade glimt fra det gamle Stavanger» (1951) og «Det var i de tider» (1952) han huskes i dag. Hans etterlatte brevsamling forteller at han stod i forbindelse med bl.a. professor Aslak Liestøl om minnekorset over Erling Skjalgsson og med professor A. W. Brøgger om byens navn og forhistorie under sitt arbeid med disse bøkene. Endresen skrev brev til stortingsmann Stavang for å høre hans forklaring på et familienavn som trolig hadde samme røtter som navnet på Endresens hjemby. Av samme årsak skrev Endresen en forespørsel til lærer Lars Stavland på Bremnes. Endresen var opptatt av symbolene i byvåpenet og av heraldikk, og han polemiserte mot Francis Bull og Owe Apeland om hvilken eiendom Alexander L. Kielland hadde i tankene da han skrev om Sandsgaard i «Garman & Worse». Endresen var overbevist om at det først og fremst var Köhler-eiendommen i Hillevåg Kielland hadde i tankene da han formet sitt litterære Sandsgaard, og modellsnekkeren lot seg ikke dupere av akademiske titler, men ba doktorander og andre akademikere finlese hva som stod i Kiellands romaner! Han synes å ha vært noen tiår foran sin tid når det gjaldt å formulere uttrykket: «Eg e’ fra Stavanger, va’ det någe?» Endresen mente også at det hadde stått et hov til ære for guden Tor på Thorsamarkå i Kleivå, og at bekken som ga navn til St. Hans gaten, opprinnelig hadde vært et hellig vannløp.

I 1937 søkte Johan Endresen justisdepartementet om å få skifte etternavn til Røys. Han begrunnet dette med at han hadde røtter i gården Røisland i Bjerkreim, at han hadde et landssted på Madla (g.nr. 38, br.nr. 2, ved dagens Madlastø, som han hadde kalt for «Røys». Hytte hadde han bygd seg på leid grunn i 1932, men året etter fikk han kjøpe tomten av Erik Danielson Frafjord).

Endresen var også et så vanlig navn at det ofte oppstod misforståelser, og dette argumentet kan vi meget godt forstå siden det var to andre menn bare i Stavanger som, i hans samtid, bar navnet Johan Endresen, noe som, i min jakt på Røys, førte meg på avveier slik at jeg brukte flere timer på å identifisere feil Johan Endresen (også han født i 1869). For øvrig hadde Johan Endresen opplevd at amerikanerne ikke klarte å skille Endresen fra Anderson. Johan Endresen fikk innvilget sin søknad for seg selv, kona og sønnene Einar, Johan Berge, Bagge, Rein Vester, Hard og Klaus Røysland.

Som forfatter kalte altså Johan Endresen seg for J.E. Røys. Men i praksis nyttet Johan Endresen helst etternavnet Røys kun som skribent, og hans sønner nyttet seg ikke av sine rettigheter til Røys-navnet.

FAMILIEFORHOLD Johan Endresen (Røys) giftet seg borgerlig på «Notarialkontoret» i Stavanger 21. desember 1895. Kona het Hanna Sophie Olsen. Hun var født 14. april 1878 på gården Øvrebø i Bokn.

Hun var datter av gårdbruker Johannes Olsen Øvrebø (1833-1906) og Gunhild Aslaksdatter Alvestad (f. 1843) på bruk 7 «Haugen» i Bokn.

Ektefellene framla attester på at de var utmeldt av statskirken uten at de hadde gått inn i noe annet kirkesamfunn. Forlovere var optiker

51

Adolf Tidesen i Langgate 32 og maler Samuel Jacobsen i Nygaten 31. Ekteparet opplyste om at de hadde skaffet seg bopel hos Malde i Bakkegaten i St. Petri menighet.

Ekteparet Endresen bodde i Jedderens gate 62 i 1900. I 1920 var familien flyttet til Nymannsveien 88. Det var på denne tiden Johan Endresen drev sitt skipsbyggeri på Digernes, fram til 1925 da denne bedriften gikk konkurs. I 1926 står Endresen oppført med Lysefjordsgaete 43 som adresse fram til 1929 da Karlsminnegaten 71 var adresse. Fra 1930 står Johan Endresen oppført med adresse Risbakken 13, et hus som altså sønnen Einar Endresen hadde eid siden 1923. I dette huset bodde også Johan og Hanna Endresens sønn Berge som på denne tiden bar yrkestittelen sjømann. Johan Endresen bar, som nevnt, «vaktmann» (Filmteateret) som yrkestittel. I 1936 ble altså Risbakken 13 makeskiftet med Oddmund Viks vei 6 (som nå er endret til nr. 14).

Ekteparet Røys fikk barna: 1. Othilie (Tilly), født 1.9.-1895, gift i Stavanger med kriminalpolitimann Olav Austbø.

2. Birger (født i 1898, død som barn).

3. Martha, født 7.1.-1900, gift med kunst­ maler Idar Møller Christensen fra Oslo.

4. Einar, født 3.1.-1902, skipper, seilte i utenriksfart i begge verdenskrigene. Ble torpedert, men overlevde. Eide landstedet «Røys» i en periode etter andre verdenskrig da han bodde på Madla med sin familie (1946-1950). Einar Endresen var gift med Ruth Helene Olsen Tingvoll.

5. Bergliot (Ballot) Ivarda, født 27.4.-1904, samboer med en profesjonell bokser i Amerika.

6. Gudrun, født 19.9.-1906, gift med sjømann Eugen Egeli fra Moss.

52

Johan Endresens landsted på Madla fra 1932.

7. Johan Berge, født 6.3.-1909, rektor på Sjømannsskolen i Stavanger, gift med Ellen Hjelle (enke etter broren Klaus Endresen).

8. Bagge, født 12.4.-1912, kontorist hos Bjelland & co., gift med Margrethe Klinkenberg.

9. Rein Vester, født 6.10.-1914, tannlege, gift med Else Ravndal.

10. Hard, født 7.8.-1916, først offiser, deretter disponent i Ingebrethsens trelasthandel i Verksgaten, gift med Helga Ingebrethsen.

11. Klaus Røysland, født 6.3.-1918, tannlege, gift med Ellen Hjelle.

Alle barna med unntak av Klaus Røysland oppgis å være født i Hetland. Klaus ble født i Stavanger.

Johan Endresen Røys døde i 1956, 87 år gammel.

Takk til Arne Kjell, Harald, Klaus og Lars Petter – alle med etternavnet Endresen – for god hjelp i forbindelse med mitt arbeid med artikkelen om Johan Endresen Røys.

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste 27 sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

53

Incitagruppen har knyttet til seg Hjemmeomsorg AS. Sammen tilbyr vi helhetlige helse- og omsorgtjenester tilpasset etter behov. Vi er et supplement til offentlige og kommunale tjenester, og et alternativ for enkeltpersoner.

Incita tilbyr spesialkompetanse innen:

BINDESTREKEN / SIMONGAARE.COM

• Rus • Rus / Psykiatri • Psykiatri diagnoser • Sammensatte utviklingshemming • Psykisk • Atferdsproblematikk diagnoser • Sjeldne • Barnevern • Kriminalomsorg

54

Rådgiver Lise Teigen mob 948 28 260 Epost: lise@incita.no www.incita.no

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med:

• Følge til lege, tannlege, eller sykehus • Sykepleier stell og pleie • Personlig av måltider • Tilberedelser • Tilsyn og avlastning for pårørende i hjemmet • Hjelp • Handle

Daglig leder: Rita Ims mob. 924 06 146 Epost: post@hjemmeomsorg.no www.hjemmeomsorg.no

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2011: Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe (partallsuke) Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke) Onsdager Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria 10–13 Bli med på veldig hyggelige grupper!

KURS: Svømming mandag (på St. Svithun skole) Rank og glad tirsdag God styrketrening med elementer fra Yoga og Pilates fra 50 år+ Bør prøves!

Treskjæringskurs (ta kontakt) Oljemalingskurs (ta kontakt) Tovekurs (ta kontakt) Glassfusing tirsdag Vi lager gjenstander av både float(vindu)glass og kunstglass.

NYHET! Spikkekurs! tirsdag (ta kontakt) Vi lager små, artige figurer.

Kurs for nybegynnere.

Vårens aktiviteter: Birgitte Grimstad fra visegruppen Ballade 14. mars kl 11.30.

Syng med oss og Drollekoret 19.mai kl. 19.00 Den årlige hatte-/hagefesten 8. juni Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

55

Kan du spille og synge?

Vi søker en frivillig som kan glede en «gladgjeng» med musikk og allsang.

Vi liker å synge, men trenger en som kan dra oss i gang og akkompagnere våre muntre toner! Hvis du kan spille et instrument og har mulighet til å avse en time eller to i måneden, til «Sangtimen», blir vi takknemlige om du kontakter oss på Bergeland Bydelssenter tlf: 51 53 52 67 bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Turgruppe!

Vi planlegger å starte opp en turgruppe som skal mosjonere her i nærområdet, hver 2. tirsdag. Har du behov for å komme deg litt ut og kombinere trim med godt selskap, er du hjertelig velkommen til turgruppen på Bergeland Bydelssenter.

Bergeland Bydelssenter tlf: 51 53 52 67 bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Etterlysning – hvor er alle mannfolka?

På Bergeland Bydelssenter har vi veldig mange kjekke brukere, som kommer på våre ulike aktiviteter. Har du nylig blitt pensjonist, er dette kanskje noe for deg? Her er plass til flere menn. Vi kan tilby et flott og godt utstyrt verksted, boccia, bridge, bingo, trim, turgruppe og mye mer.

Vi har videre planer om en ny tema-/diskusjonsgruppe, som skal ta for seg ulike emner. For eksempel historie, teknikkens utvikling og andre temaer som kan diskuteres. Gruppen vil selv kunne forme hvordan og hva som skal være tema. Vi trenger dere – og dere oss?!

Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67 bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Spikkekurs En av våre ivrige treskjærere, Ingve Holm, har nå sagt seg villig til å holde kurs i spikking av små figurer. Dette er et nytt og spennende prosjekt som vi håper og tror at det vil bli stor interesse for. Spikkearbeidet er utrolig kjekt og vanskelig å legge i fra seg. Det trengs ingen forkunnskap for å kunne delta på dette kurset.

Ta kontakt med senteret dersom du ble fristet…

Bergeland Bydelssenter tlf: 51 53 52 67 bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

56

Verkstedet Vi har et godt utstyrt verksted, som brukes av alt for få. Hver tirsdag treffes noen kjekke menn til treskjæringsarbeid her. Dette er gamle kursdeltakere som nå utøver sin kunst og sitt virke uten lærer. De har det alltid hyggelig. Skrøner, historier og diskusjoner om aktuelle temaer er en selvsagt bit av disse treffene. Og det er kaffitåren og lefsene til Gunn, også. De syns selv at det er for få deltakere her på tirsdagene, så ta deg en tur for å hilse på! Alle hjertelig velkomne!

På onsdager har vi treskjæringskurs. Da har vi en dyktig lærer, Tor Anda, som under­ viser nybegynnere – og også dem som har holdt på en stund. Her møtes en god og lattermild gjeng som kanskje har like stort utbytte av den sosiale biten, som av selve treskjæringen?! Vennskap på livstid blir knyttet her på verkstedet. Her er kreativiteten og arbeidslysten på topp og det er vel bare fantasien som setter begrensninger…

Vi har for tiden litt ledig plass, til tross for at det er stor interesse blant deltakerne for å fortsette på neste kurs, sesong etter sesong.

57

TUR TIL HORSENS I DANMARK Mandag 21.–24. mars Opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i Danmarks beste gågate.

MANDAG 21. MARS: Vi starter fra Stavanger Kl 11:30 og kjører E 39 til Kristiansand hvor vi reiser med Colorlines nye superspeed til Danmark. Båten går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals 19:45. Middag i båtens flotteste restaurant.

Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell **** er et sjarmerende og stilfullt hotell med en hyggelig atomsfære som er kåret som Horsens flotteste bygning!

TIRSDAG 22. MARS: Elsker du shopping, er du kommet til det rette stedet. Like midt i byens gågate og utenfor hotell døren finner du nesten alt: klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små sjarmerende spesialbutikker med unike ting fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet på Danmarks bredeste gågate. Kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

ONSDAG 23. MARS: Etter en kjempegod frokost kan en kose seg i Horsens-gågate eller bli med på dagstur til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å handle til laveste priser. På kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

TORSDAG 24. MARS: Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor vi besøker Slakterbutikken. Båten går kl.

12:15 og er i Kristiansand Kl 15:30 og vi er i Stavanger ca Kl. 19:30.

.870,-

Info og påmelding til

58

Pris kr. 3

Påsketur til krakow med buss 16. april–25. april Bli med og slapp av på tur med oss og opplev vakker natur, rik kultur, historie med polsk, norsktalende guide.

Vi besøker Auschwitz, saltgruvene, fjellbyen Zakopane og nyter varme kilder i Tatrafjellene.

På hjemturen blir det omvisning i Praha med mulighet for småshopping.

Info og påmelding til

Bli med på opplevelsestur med buss til

ROMANIA

(Transylvania) fra 30. mai (Transylvania) fra 30. mai–14. juni (16 dager)

Vi besøker steder som vanlige pakketurister aldri får oppleve!

Du får se og oppleve et land, en kultur og et folk som garantert vil gjøre inntrykk.

Vi har 20 års erfaring med Romania.

Vi kjenner landet og folket, en kunnskap vi skal dele med deg underveis. Det blir en spennende, behagelig og trygg tur.

Ta kontakt for brosjyre og program.

59

SeniorForbundet

Organdonasjon

meste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.» Selv om loven her åpner for muligheter til å benytte organer fra avdøde til transplantasjoner uten at det foreligger tillatelse fra avdøde eller pårørende, så gjøres dette aldri i Norge.

Hva er et donorsykehus?

Et donorsykehus er et sykehus som har det nødvendige medisinske utstyr og fagpersonell for å kunne ivareta donasjon av organer. Sykehuset må være godkjent av Sosial- og Helsedirektoratet.

Fast praksis er som følger; Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske. Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.

Hvorfor har vi ikke donorregister i Norge?

Det er land som har register, men det viser seg at disse fungerer dårlig. Man ser ingen sammenheng mellom register og antall donasjoner. Man får ikke nok navn inn i registeret og da det kun er 0,4-0,5 % av de ca 40.000 som dør hvert år som kan bli donorer, sier det seg selv at hele Norges befolkning er et bedre utvalg. Spania som er best i Europa har ikke register. Norge som nå nærmer seg toppen i Europa og som er best i verden på nyre og hjertetransplantasjoner, har ikke register, og vi ligger langt foran Sverige som har register. Både Frankrike og Sverige erkjenner nå at register ikke gir dem noe. EU går ut med den samme anbefalingen.

Hvem anses som de nærmeste pårørende?

Iht. forskriftene er de nærmeste den/de som den avdøde hadde uttalt at han betraktet som sin/sine nærmeste da han levde. Hvis den avdøde ikke hadde opplyst om dette da han levde, vil det være den/de som i størst grad hadde varig og jevnlig kontakt med den avdøde. Utgangspunkt er følgende rekkefølge: Ektefelle/samboer, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, evt. andre familiemedlemmer som stod avdøde nær. Er det flere som stod den avdøde nær, er det nok at en av disse motsetter seg donasjon. Dersom samtykke til donasjon er gitt av den/de som stod den avdøde nærmest, er det ikke nødvendig å ta hensyn til innvendinger fra andre pårørende.

Hvilke organer kan jeg gi bort og må jeg i tilfelle si ja til å gi bort alle disse organene?

Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har nære pårørende?

Hvis du ikke har noen som du anser som dine pårørende så kan du fylle inn navn og tel.nr. til to av dine nærmeste, for eksempel gode venner, på donorkortet.

Du må sørge for å informere disse om din beslutning.

Kan legene ta organer fra avdøde uten tillatelse?

I loven om transplantasjoner (Lov nr. 6 av 9.2.1973) står det; «Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen. Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på personer som dør i sykdom med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet. Avdødes nær-

Har man dårlig tid ved en organdonasjon?

For at en organdonasjon skal være mulig må pasienten bli erklært hjernedød på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator, noe som gjør at man har tid.

Nok tid til at de pårørende skal få snakket sammen om hva man ønsker om ikke personen selv har utrykt dette skriftelig eller muntlig.

Av: Helge Carlsen og Alf Sivertsen Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

60

Kan jeg bestemme hvem som skal få mine organ?

Nei det er ikke mulig. Selv om man har noen venner eller slektninger som venter på et organ så vil

det være andre kriterier som gjelder for tildeling av organ. Det må være blodtypelikhet, lik størrelse på organene og i noen tilfeller også vevslikhet. Et hvert organ som er til rådighet for transplantasjon blir gitt til den pasienten som til en hver tid trenger det mest etter at kriteriene over er fyllt.

Spiller alder noen rolle?

I prinsipp er det ingen aldersgrense for å kunne være donor. For hjerte og lunger vil det likevel i praksis være en øvre grense på 50-60 år. For andre organer, som for eksempel nyrer, er det ingen aldersgrense så fremt organene er friske. Men dette trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si JA til donasjon. Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.

Kan man bli donor om man har en sykdom og/ eller bruker medisiner?

Det er kun om man har eller har hatt kreft eller HIv/ aids som utelukker organdonasjon. Medisinbruk og andre sykdommer skal man ikke behøve tenke på.

Kan de pårørende få vite hvem som har fått organene?

Det er lovfestet at donasjon skjer anonymt. Pårørende vil likevel få opplyst om hvilke organer som er benyttet og om transplantasjonen(e) har vært vellykket.

Får familien anledning til å ta farvel med den avdøde før donasjon finner sted, og får familien den avdøde tilbake etter at donasjon har funnet sted?

Familien vil alltid få anledning til å ta avskjed med den avdøde før donasjon finner sted. Etter at donasjon har funnet sted, vil operasjonssåret bli sydd igjen som etter en vanlig operasjon og den avdøde bli stelt på samme måte som andre som dør på sykehus. Pårørende kan om de ønsker det, delta i stell av den avdøde og arrangere en minnestund slik det ofte gjøres etter dødsfall på sykehus. Donasjon medfører vanligvis at utlevering av den avdøde fra sykehuset til familien/begravelsesbyrået vil bli forsinket med ca. 24 timer.

Hva er kirkens syn på donasjon?

Den norske kirke er positiv til organdonasjon. Det gjelder også de aller fleste kristne kirkesamfunn, inkludert den katolske kirke. Det finnes imidlertid andre religiøse grupper som har en kritisk/negativ holdning.

Blir det vanlig begravelse etter en organdonasjon?

Ja, det blir en vanlig begravelse etter en organdonasjon. Men det er mulig at begravelsen kan bli forsinket med inntil 24 timer.

Hvem foretar uttak av organer fra de avdøde og hvor foregår transplantasjonene til de som skal motta organene?

Det er et team av spesialister fra Rikshospitalet som i hvert enkelt tilfelle reiser (evt. med ambulansefly) til det sykehuset hvor den avdøde ligger og foretar uttak av organer fra den avdøde. De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår.

Hvordan kan vi være sikker på at pasienten er død? Han puster jo, og kroppen er varm?

Det er respiratoren som sørger for at pasienten «puster». Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm. Kobles respiratoren av vil hjerte stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av svært kort tid. Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt «angiografi», en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100% sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

Kan man få betalt for å gi bort sine organer?

Det er strengt forbudt å betale for bruk av organer fra avdøde.

Kan også levende mennesker gi bort organer?

Pårørende og nære venner av en pasient som trenger en ny nyre, kan i slike tilfeller gi bort en av sine to friske nyrer. Det kreves imidlertid at giver og mottaker har samme blodgruppe og en viss «vevsforlikelighet».

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?

Da bør du gjøre som følger: – Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.

– Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning.

Donorkortet kan du skrive ut på din egen PC. Du finner brosjyren ”Organdonasjon – ta stilling nå” på alle apotek og legekontor. Brosjyren inneholder donorkort. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres hos oss eller hos andre. Ønsker du også å inkludere evt. mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.

61

SeniorForbundet Private alternativ til kommunale omsorgstjenester Av: Alf Sivertsen Debatten rundt eldreomsorg er i full sving.

Ikke så rart, regjeringen har lovet gull og grønne skoger men kommunekassene er tomme. Eldrebølgen har for alvor rammet landet vårt; i tillegg blir vi eldre, friskere og mer kapitalsterke. I 2020 blir vi i snitt 13 år eldre enn våre besteforeldre (ref. Institutt for fremtidsforskning). Hvordan blir eldreomsorgen når vi trenger den selv om noen år?

Kommer kommunen til å ha et tilbud til oss, eller må vi belage oss på å passe på oss selv?

Spørsmålet vi bør stille oss er: Hvordan ønsker jeg å ha det når jeg trenger hjelp?

Dette dreier seg rett og slett om livskvalitet.

Vi har kontaktet et privat firma for å høre hvordan de ser på dette. Livskvalitet er et nøkkelbegrep og kjernen i virksomheten. Der den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke strekker til, er vårt tilbud et supplement og alternativ der hjelpen blir utført på brukernes premisser og etter deres behov. Stadig flere eldre velger å kjøpe seg ekstratjenester for dermed å forbedre sin livssituasjon.

Vårt firma ble stiftet i 2005 har i dag ca 40 medarbeidere og kontorer i 9 regioner.

På få år har markedet for private helse- og omsorgstjenester fullstendig skiftet karakter.

Så sent som i 2005 var det få eldre som fant det naturlig å kjøpe private omsorgstjenester. Nå er etterspørselen meget stor og økende. Eldre mennesker er nå innstilt på å bruke penger på seg selv for å sikre seg et bedre liv og for å kunne bo lenger hjemme. Svært ofte er det de pårørende som tar kontakt og ber om et tilbud. Ifølge forskningsstiftelsen FAFO sliter yrkesaktive voksne med å kombinere jobb og omsorg for gamle og syke

62

foreldre. Dette er karrierehemmende, forårsaker stress og skaper sykefravær.

Vårt firma sørger for avlastning til de pårørende. Effekten er at både de pårørende og deres foreldre øker livskvaliteten.

Tjenester omfatter sykepleie, personlig hjelp, følgetjenester, personlig assistanse, sosialt samvær, stell av føtter, hjemmehjelp, matlaging og flere andre tjenester. Det er kunden som definerer hva hun eller han har behov for. Trenger du privat omsorgstjeneste ber du firmaet om å komme med et tilbud. Du får da et hjemmebesøk hvor dere blir enige om hva som skal gjøres.

Den store fordelen med private omsorgstjenester er at kunden bestemmer. En fordel som fremheves er at de har bedre kontinuitet. Hver kunde har sin faste omsorgsperson som kommer til avtalt tid og så lenge kunden ønsker det.

Vårt firma ser også på muligheten for å tilby boliger med en meget høy servicegrad tilrettelagt for seniorer, hvor man kan bo så lenge man vil. Her vil personell fra oss være tilstede og tilgjengelig for beboerne.

Vi fokuserer hele tiden på kvalitet. Det gjelder selvsagt for alle tjenestene som tilbys, de fremhever sine internsystemer. De har god erfaring i å håndtere de fleste typer situasjoner, og deres ansatte er meget godt opplært i forhold til dette.

De konkurrerer ikke først og fremst på pris, men på kvalitet. Med kunden i fokus skal de alltid være best på utførelsen av våre tjenester.

SeniorForbundet SYKEHJEM

Seniorforbundet vil sette frem følgende synspunkter og holdninger som er relevante i den nødvendige diskusjonen om hvordan vi sikrer skrøpelige eldre i sykehjem et så godt liv som mulig Et velferdssamfunn må være anerkjent av måten den behandler sine svakeste innbyggere på. Seniorforbundet mener det er helt avgjørende at eldre mennesker som trenger det, gis omsorg på en verdig og trygg måte.

Seniorforbundet slåss for bedre forhold i eldre år. Vi har tidligere krevd forbedringer i omsorgen for våre sårbare eldre. Kravene fra mange hold har ført til at regjeringen i de senere årene har bevilget mer penger til området, men de totale ressursene er utilstrekkelige, og de eldre har langt fra merket nok forbedringer.

Avsløringene i forferdelige og nedverdigende forhold ved noen av landets sykehjem understreker det. Det er som om politikerne kun lytter med ett øre og ser med ett øye når vi peker på problemer. Derfor fortsetter vi å jobbe og ikke stoppe før det tydelig går opp for politikerne om at et velferdssamfunn måles i måten det behandler mennesker i en svak situasjon.

De tre H er retningsgivende; Hender, Hode og Hjerte Flere hender fordi bemanning for eldre rett og slett er for lavt. Det er behov for flere medarbeidere – spesielt sent på ettermiddagen og kvelden.

Flere hoder fordi ansattes kunnskap og utdanning er avgjørende for en god og verdig omsorg. I dag, kommer mange ansatte «rett fra

gaten» som midlertidige arbeidere uten utdanning. Alle ansatte må ha en kvalifisert utdanning. Uten en dyktig ledelse som kan motivere medarbeidere og skape et godt miljø, går det galt. En god leder må ha en grundig kjennskap til personalforvaltning og til de spesielle behovene skrøpelige eldre har.

Gratis sykehjem valg Pårørende bør være involvert Frivillige kan og bør brukes Flere hjerter – dvs. et personale som gir menneskelig omsorg, og kan nyte menneskelig samhandling. Dette forutsetter at du ikke er konstant under stress. Men det handler også om å skape den rette kulturen for omsorg, så det føles positivt og varmt å være både beboere og ansatte.

De 14 krav til sykehjem er: 1. Tilsyn bør styrkes og være uavhengig 2. Gode medisineringsrutiner slik at feil unngås 3. Opplæring, sysselsetting og flere i faste stillinger 4. Flere boliger for personer med demens 5. Styrke den geriatriske sykepleien 6. Eldreomsorgen skal være et attraktivt arbeidsområde 7. Tilstrekkelig personale og god organi­ sering av arbeidet 8. Alle skal utdannes 9. Kulturen skal fremme omsorg, samvær og nærvær 10. Synlig og motiverende ledelse 11. Demokrati og åpenhet om forholdene 12. Trening, aktivisering og gåturer skal være obligatoriske 13. Pårørende skal involveres 14. Frivillige kan og bør brukes

63

SeniorForbundet TANNBEHANDLING De fleste av oss frykter tannproblemer og risikoen for å få slått et hull i økonomien. Seniorforbundet mener tannbehandling skal likestilles med forebygging og behandling av andre sykdommer.

• Alle pensjonister skulle få et gratis tilbud om å få undersøkt tennene og fått utarbeidet en behandlings plan.

• Kommunene må gi oppsøkende tilbud om tannpleie til pensjonister med dårlige tenner.

• Sikre rask og rettferdig pris for tannbehandling.

• Seniorforbundet mener at tannbehandling etter hvert bør bli refusjonsberettiget.

• Hvorfor er ikke tannbehandling likestilt med annen forebygging og behandling av sykdommer?

Seniorforbundet tror I prinsippet bør alle tenner bli undersøkt gratis og der bør lages en behandlingsplan.

Vi må sikre at tilskudd for utgifter til tann-

behandling, arrangeres på samme måte som refusjon for medisin. Dette er så store og uforutsigbare utgifter at tannbehandling kan velte pensjonistenes økonomi. Det er ingen mening i at tannbehandling er helsetjenesten med de høyeste kostnadene.

Prisen på tannlegebehandling er avskrekkende for mange pensjonister. Prisene er generelt høy i Norge sammenliknet med andre land.

Der er behov for et initiativ som vil sikre rimelige priser på tannbehandling for eldre.

En stor gruppe klarer å ikke holde tennene i rett stand, spesielt fysisk og psykisk sårbare og sosialt isolerte. Selv godt vedlikeholdte tenner kan forfalle på kort tid på grunn av karies og periodontal sykdom.

Et dårlig tannsett har kosmetiske konsekvenser og kan føre til at personen isolere seg.

Men det påvirker også tygge funksjon og fordøyelse, og dermed for generell dårligere helse.

SeniorForbundet I neste nummer av Mortepumpen vil vi skrive om:

64

Tannhelse og forebygging

Tannreiser til andre nordiske land

Helsereise til Thailand

Sorg og sorgbearbeiding

Tannreiser til Budapest

Arvereglene

SeniorForbundet Rehabilitering en lønnsom behandling I nesten halvparten av landets kommuner, tar det uakseptabelt lang tid hvis den enkelte skal rehabiliteres etter en sykdom. Det viser en studie Seniorforbundet har gjort, når lokale myndigheter overtok ansvaret for rehabilitering. Ventetiden kan bli dyr i menneskelige termer for den enkelte. Derfor er det viktig at utgangspunktet for all behandling er full rehabilitering og en klinisk bane som hindrer tilbakefall. Det kan bare oppnås ved å skape en mer sammenhengende og mer effektiv samhandling i helsesystemet og en bredere tilnærming til behandling av pasienter og spesielt eldre pasienter.

Blant morgendagens seniorer er det stor vilje til å beholde eller gjenvinne tidligere styrke og funksjon. Noe som bør støttes mer aktivt av helsevesenet og kommunene. Det er også behov for å formidle spesifikk kunnskap om behandling av skrøpelige eldre pasienter fra sykehus, fastleger og kommunene for å sikre den mest effektive og best behandling i alle deler av prosessen.

Seniorforbundet vil Vi ønsker et helsevesen som gir full rehabilitering høy prioritet og er preget av kontinuerlig behandling og et helhetlig syn på pasientene.

Rehabilitering må ha en handlingsplan som gjør at samarbeid mellom sykehus, kommuner og allmennleger fungerer knirkefritt.

Vi ønsker at ressursene økes betydelig til rehabilitering og andre aktiviteter som bidrar til at full rehabilitering skjer.

Ved utskrivelse fra sykehuset bør det generelt alltid bli tilbudt en handlingsplan for videre behandling der rehabilitering er fremtredende

i planene på lik linje med andre behandlinger. Det er nært samarbeid mellom sykehus, kommuner og allmennleger, slik at alle støtter planen. I alle kommuner etableres det kurs koordinatorer, som overvåker den totale behandling og samtidig utgjør et viktig knutepunkt for den svekkede og deres pårørende.

Helsesentre kan skape en god ramme for rehabilitering, men de bør under ingen omstendigheter bli et andreklasses sykehus for eldre. De ansatte i hjemmetjenesten må inkluderes i den samlede innsatsen for å styrke rehabilitering - etter å ha fått nødvendig opplæring. En uavhengig institusjon til å føre tilsyn med at kommunikasjon mellom sykehus og hjem, pleie og medisinsk praksis med særlig vekt på å sikre pasientens sikkerhet og kontinuerlig behandling.

Nasjonal handlingsplan Det må lages en nasjonal handlingsplan for medisinsk pasienter. Alle må ha en diagnose for sin sykdom.

Behandlende geriatri og et helhetlig syn på pasienten må styrkes og må være implementert i behandlingen i og av alle skrøpelige eldre pasienter ved alle avdelinger på sykehus. Også i primærhelsetjenesten må gis spesiell kunnskap om dette.

Den svake, eldre pasient, må i alle sammenhenger, møte ansatte som har relevant kunnskap om behandling av skrøpelige eldre.

Alle sykehusavdelinger og allmennleger bør bli bedre utdannet med tanke på de store eldre sykdommer som tap av levedyktighet, fall trender, hjerneslag, inkontinens og demens.

65

SeniorForbundet

Kor e Sevland?

Han er sikkert nere på Josephine kafe og ede middag

For dokker andre så finner dokker menyen under her fra uke 10, (me ha lurt i bogå te kokkå): Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Tordag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

07.3. Karbonader med løk (kr 50,-) 08.3. Laks med agurksalat (kr 50,-) 09.3. Betasuppe med rundstykke 10.3. Komler med tilbehør (kr. 80,- for vanlig porsjon og kr. 95,- for stor) 11.3. Svinekoteletter i brun saus (kr 50,-) 14.3. Hønsefrikase (kr 50,-) 15.3. Seibiff med løk og råkost. (kr 50,-) Grønnsaksuppe med brød kr. 35,16.3. Biff Stroganoff med potetmos (kr 50,-) 17.3. Komler med tilbehør (kr. 80,- for vanlig porsjon og kr. 95,- for stor) 18.3. Kylling med ris og salat (kr 50,-) 21.3. Kjøttkaker med tilbehør (kr. 50,-) 22.3. Røkt torsk gulrotstuing (kr.50,-). Dagens suppe med brød.

23.3. Ferskt kjøtt og suppe (samme pris som komle) 24.3. Komler med tilbehør (kr. 80,- for vanlig porsjon og kr. 95,- for stor) 25.3. Gryterett med ris og salat kr. 50,28.3. Gulasjgryte med potetmos (kr. 50,-) 29.3. Fersk torsk med gulrot og eggesmør. (kr. 50,-) Blomkålsuppe med brød.

30.3. Kjøttboller i frikassesaus (kr. 50,-) 31.3. Komler med tilbehør (kr. 80,- for vanlig porsjon og kr. 95,- for stor) 01.4. Lasagne med salat (kr.50,-)

Byens rimeligste middager i harmoniske omgivelser. Kun førsteklasses råvarer benyttes.

Kaffe kr. 10,Ønsker du en kopp kaffe og et kakestykke så finne du et godt utvalg i disken.

66

SeniorForbundet Leif og Kari Gordon er skikkelige hverdagshelter Denne mannen må være en energibunt av de store. Han og kona Kari er aktive som få.

De har middagsservering fast to ganger i uka i Eldres hus for Norsk Folkehjelp. Han sier sjelden nei når det trenges mannskap som vakt på forskjellige arrangement som Norsk Folkehjelp står for. Når han arrangerer juletrefest i Midjord bydelshus så går han under tilnavnet Pølseleif. Det er mange unger som elsker Leifs pølser. I 16 år har han arranger juletrefest med samme energi som alltid. Leif er aktiv i Norsk Folkehjelp og arrangerer bingo og turer for medlemmene. Mange turer er det blitt for medlemmene inn til landstedet på Finnøy. St. Hans feiringen på Finnøy er et av årets høydepunkter for mange av medlemmene. Han er leder for Revmatikerforeningen i Stavanger og gjør en stor innsats også der. Det er mange som setter stor pris på denne selvoppofrende mannen.

67

SeniorForbundet Helse, mat, mosjon

Et aktivt og sunt liv sammen med andre er aldri for sent – det er på tide! Helse er mer enn fravær av sykdom. Det er å føle seg frisk og mett, og har energi og livslyst.

Seniorforbundet er opptatt av å få i gang aktiviteter for å forbedre din helse gjennom godt kosthold, mosjon og fellesskap. Det er alltid gøy å endre vaner med andre i samme båt. Vi planlegger å starte en trimgruppe hvis tilstrekkelig antall melder seg.

Hjelp deg selv til et sunnere liv Vi har i Norge i dag veldig mye fokus på overvekt og fedme. Det er bra, men bildet er mer nyansert enn det. Vi har begynt å innse at mange eldre mennesker som bor alene,

68

og som spiser alene, fort kan medføre at de blir undervektig. Du vil lett gli inn i en trist spiral hvor du mister appetitten, lyst og energi til å lage variert mat i hverdagen.

Enten problemet ditt er overvekt eller undervekt eller du bare savner noen å dele maten med, så er det nok av muligheter å få fysisk trening og god mat med andre. Du kan for eksempel ta en tur på Eldre hus mandag og onsdag eller alle hverdager på Josephines kafe.

Den gode nyheten er at uansett hvor gamle vi er og uansett hvor fysisk svake vi var, gir enda moderat trening betydelige gevinster.

Ord som glimter Om sannhet I fulle drag super mann i seg en smigrende løgn, men man tvinger seg til å ta dråpe for dråpe av en bitter sannhet.

Diderot.

Sannheter er frukter som bare bør plukkes når de er helt modne.

Voltaire.

Den rene sannhet finnes nok, men den er en funklende stjerne som sjelden viser seg på himmelen.

Ukjent kilde.

Det er ikke sannheten som gjør mennesket stort, men mennesket som gjør sannheten stor.

Konfusius.

Det forferdelige er at når man søker sann­ heten, så finner man den.

Rémy de Gourmont.

Kjærlighet kan dø av en sannhet, – vennskap av en løgn.

Fransk kilde.

I små forhold er det vanskeligere å si sannheten.

Bjørnson.

Fornuft består av sannheter som bør sies, og av sannheter som ikke bør sies.

Rivarol.

Sannhet blir til alle tider sannhet, men ikke til alle tider ganglig sannhet.

Chr. M. Falsen.

Der finnes mange sannheter som man bare kan forstå ved personlig erfaring.

J.S.Mill.

Elsk sannhet, men tilgi feil.

Voltaire.

Den største seier du kan vinne, er at sannheten overvinner deg.

Engelsk kilde.

Velkommen!

Lassaveien 10

Vi må aldri sette et menneske høyere enn sannheten.

Platon.

69

Eldres Hus, Kongsgt. 43 Kaféen er åpen Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00 Kafé hvor byens pensjonister kan møtes.

Kaféen har byens flotteste utsikt over ­Breiavatnet.

Meny: Smørbrød, kaker og kaffe.

Varmretter: vi serverer karbonader, suppe og grøt. Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Internettkafé: Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er tilgjengelig for bruk i 2. etasje.

Internetthjelp/Dataklubb: Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl. 11.00– 12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter avtale.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag–fredag: kl. 10.00–13.00.

70

Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av ­skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: Torsdag 10.00 – 12.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Se vår maleriutstilling! Liv A. Johannessen har kunstutstilling på Eldres Hus tom.31.03.11.

Strikkekafe: 10.mars kl.14.00-16.00, får vi besøk av Ingeborg Lura fra Bryne som har d­revet med håndarbeid i mange år og som har fått laget mohairgarn fra geiter på Kalberggården i Time, hun forteller og viser garn og modeller vi kan strikke, salg av garn. (se også www.ullrommet.no) Strikkekafe i april: 14. april kl. 14.00-16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Konsert m/Birgitte Grimstad – Kultur er helse 17. mars kl. 14.00 har Birgitte Grimstad konsert på Eldres Hus. Mest kjent som visesanger med en omfattende konsertkarriere i Norge og Danmark, men også ellers i Europa og USA. Også kjent fra visegruppa Ballade. Fri entre. Åpen kafe!

Hjelp m/selvangivelsen Mandag 11. april og Tirsdag 12. april, kl. 10.00 – 14.00 vil det være folk fra Skatt Vest på Eldres Hus. Du kan da få hjelp med utfylling og levering av selvangivelsen.

Slektsgranskingskurs: Vi har kurs i slektsgransking i 2011 for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer .

Spanskkurs Vi har kurs i spansk. Kurset er beregnet for nybegynnere som ønsker å lære praktiske og nyttige fraser fra dagliglivet. Kurset går over 10 ganger a 2 timer.

Velkommen til vårt matkurs!

På Eldres Hus har vi kurs i hvordan vi, på en enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge velsmakende matretter for oss selv og for gode venner. Kurset vil gå over to kvelder. Hver kveld vil vi i fellesskap presentere, og nyte en 5-retters middag. Vi starter med kanapeer, går så over til salater, forretter, hovedrett og dessert. Et eget kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer for hver kveld blir presentert. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding til kursene.

Frivillig arbeid Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss litt?

Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber fra tid til annen.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller eldres.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger 71

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 MARS Månedens kunstner Ben Roy Olsen Mandag 07. Kl. 12.00 «Fra fjord til fjell», bildevisning v/Njål Vadla Mandag 28. Kl. 12.00 Sang og kåseri v/Ivar Thorsheim og Arne Bjelland APRIL Månedens kunstner Berit Ingemundsen Mandag 04. Kl. 12.00 Svein Tang Wa underholder Mandag 11. Kl. 12.30 Motevisning v/PM-mote, Kilden Torsdag 14. Kl. 12.00 Påskemiddag med allsang v/Kai. Trekning av vårens lotteri.

Påmelding MAI Mandag 02. Kl. 12.00 Kari Sømme – en aktiv senior som ikke lar seg stoppe Mandag 16. Kl. 12.00 Titanic – Mari Anne Nesheim Hall forteller historien og

viser bilder fra engelske aviser Tasta: Tlf 51 54 13 47 MARS Onsdag 09. Kl. 18.00 Dansekveld med Belg, Blås & Komp. Enkel servering. Påmelding APRIL Onsdag 13. Kl. 13.00

Påskemiddag med underholdning. Påmelding

Madla: Tlf 51 59 18 13 MARS Onsdag 09. Kl. 12.30 «I ord og bilder» – presentasjon av turprogram fra Turistforeningen v/Njål Vadla Onsdag 16. Kl. 12.30 Gløtt inn i kunsthistorien i impresjonismen v/Mari Vik APRIL Onsdag 06 Kl. 12.30 Billedkunstner Eva Newermann forteller om sin kunst og

viser oss Kvikk Maling MAI Torsdag 05. Kl. 10.00 Onsdag 11. Kl. 12.30 Onsdag 25. Kl. 12.30

72

Vandring Madla/Ullandhaug med Magne Nilsen «Lykkeveien i fredsdagene i 1945» – kåseri v/Else Sofie Olsen Rita Schrøder leser fra «Småkarer under frostmåne» av Arthur Arntzen og Arvid Hansen

W

skipper worse Ledaal: Tlf 51 56 43 30 man.–fre. kl. 08.00-14.00. Gjenbruksbutikk og Gavebod, fre. kl. 08.00 – 15.00 Mini-bibliotek, man.

MARS Tirsdag 08. Kl. 12.45

Tirsdag 15. Kl. 12.45 Tirsdag 22. Kl. 12.45 Tirsdag 29. Kl. 12.45

Lov og rett på 1600-1700 tallet, med Breiavatnet i sentrum v/Hans Eyvind Næss Spørsmål om skatt v/Øyvind Eriksen og Børge Eike fra Skatt vest Om Arne Garborg v/Torstein Thunheim Informasjon om forbukerrettigheter v/Forbrukerrådet i Stavanger

APRIL Tirsdag 05. Kl. 12.45 Tirsdag 12 Kl. 12.45

Frigg – gassfeltet som ble kulturminner v/Odd Svendsen fra Total Pasientombudets oppgaver v/Gro Bergfjord fra SUS

MAI Tirsdag 03 Kl. 12.45 «Hillevåg – og verden bortenfor», Kjell Pahr-Iversen presenterer

sin bok om oppveksten på 50-tallet Tirsdag 10. Kl. 12.45 Presentasjon av boken «Rogaland» v/fotojournalist Lars Idar Vaage Tirsdag 24. Kl. 12.45 Presentasjon av boken «Om motstand» v/Anna Vigre Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene

www.skipper-worse.no

KURS Data, internett og e-post – ta med egen bærbar pc Tasta Begynnerkurs i e-post Ledaal Begynnerkurs i internett og nettbank Ledaal Bildebehandling i Windows Ledaal Bildebehandling i Picasa Ledaal Teddykurs Ledaal Bilfører 65+ Ledaal Homeopatisk hus- og ferieapotek Ågesentunet Ville vekster til mat og drikke Rogaland Arboret

14.03 15.03

kl. 13.00 kl. 10.00

7x3t.

5x3t.

kr. 1700,kr. 1300,-

31.03 15.03 29.03 30.03 30.03 05.04 06.06 07.06

kl. 10.00 kl. 17.00 kl. 17.00 kl. 17.30 kl. 10.00 kl. 18.00 kl. 18.00 og kl. 10.00

5x3t.

3x3t.

5x3t.

3x4t.

4x3t.

3t.

9,5t.

kr. 1300,kr. 800,kr. 1650,kr. 950,kr. 950,kr. 450,kr. 800,-

For informasjon om kursene og påmelding bruk vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring 51 56 43 30

73

W

skipper worse SENIORREISER– TURER 2011 Lindesnes – Spangereid 15.06 – 17.06 2011 Peer Gynt spelet 04.08 – 09.08 2011 Danmarkstur – Vestkysten med Ringkøbing 12.09 – 23.09 2011 Julemarked i Kiel m/Color Line, seiling Kiel – Oslo 04.12 – 08.12 2011 For informasjon/påmelding ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

W

skipper worse SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse hyggelige lokaler på SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd www.skipper-worse.no

74

W

skipper worse Ny aktivitetsgruppe SNEKKERVERKSTEDET Vi snekrer småting til glede for oss selv og andre. Torsdager kl. 10.00 på Skipper Worse Ledaal. Vi har plass til flere deltagere.

Kom innom, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 for informasjon. www.skipper-worse.no

W

skipper worse håndarbeidsgrupper Vi lager håndarbeider og strikker til oss selv eller for salg, messer og utlodning.

Fri Forming, onsdager kl. 10.00 på Ledaal (51 56 43 30) Klubb F, torsdager kl. 12.30 på Ledaal (51 56 43 30) Fri Forming, tirsdager kl. 10.00 på Madla (51 59 18 13) Fri Forming, mandager kl. 10.00 på Tasta (51 54 13 47) Strikkekafé, onsdager kl. 11.00 på Tasta (51 54 13 47) Håndarbeidskafé, tirsdager kl. 11.00 på Ågesentunet (51 58 14 57) Kom innom, eller kontakt senteret på tlf. for mer informasjon. www.skipper-worse.no

W

skipper worse 60+ KURS Tren og unngå unrinlekkasje Kurs 1: Bekkenbunnskurs for dem som allerede har urinlekkasje.

Kurs 2: Forebygging – 1 times kurs For informasjon og påmelding tlf. 51 56 43 42 eller www.skipper-worse.no

W

skipper worse SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag – fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 -14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Alle dager kl 09.30 – 14.00 Fotpleie: Mandag kl 09.00 – 14.00 www.skipper-worse.no

W

skipper worse DANSEKVELD The Young Once spiller opp til dans fredag 11. mars kl. 19.00 på Skipper Worse Ledaal.

Billettsalg på sentrene.

Servering av varm mat www.skipper-worse.no

W

skipper worse dagsturer og vandringer MARS Torsdag 31. Vandring – Sørmarka/

Ullandhaug med Magne Nilsen APRIL Torsdag 7. Busstur – Stavanger

med Engwald Pahr-Iversen MAI Torsdag 5. Busstur – Allsang på hjul

med Rita Fotland Torsdag 12. Lett fjelltur med Njål Vadla Torsdag 26. Busstur – Jærtur 3,

Hå; jorda og fjøset JUNI Torsdag 23. Busstur – Midtsommertur

til Nodhagen på Bergsagel Guide Njål Vadla Torsdag 30. Busstur – Sirdal og Lysefjorden – den klassiske

rundturen For påmelding/informasjon kontakt et av våre sentre: Ledaal 51 56 43 30 – Madla 51 59 18 13 Tasta 51 54 13 47 Ågesentunet 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

W

skipper worse bridge Vi kommer sammen hver mandag kl 10.00 på Tasta. Nye bridgespillere ønskes velkommen. Kom innom, eller ta kontakt på tlf. 51 54 13 47 for informasjon. www.skipper-worse.no

turgrupper Ledaal (51 56 43 30) onsdager kl. 10.45 Tasta (51 54 13 47) tirsdager kl. 11.00 Madla (51 59 18 13) onsdager kl. 10.30 Ågesentunet (51 58 14 57) torsdager kl. 11.00 Møt opp, eller kontakt senteret på tlf. for nærmere informasjon. www.skipper-worse.no

75

BRUK AV DATAMASKIN KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2011 I ELDRES HUS. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no

og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2010 og vil ha forsette etter samme modell for kursene våren 2011. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant høst/vinter med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som har gledet oss mest har vært den interessen

76

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått et av våre kurs.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (fortsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme.

Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekst og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. Kursene avholdes i Eldres hus.

For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 691 og 950 58 935 eller e-post datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om noen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet.

Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i Eldres Hus. En glimrende gave.

567 77

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje, Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

78

GRATIS PÅSKEKONSERT for pensjonister og andre i Domkirken onsdag 13. april kl. 12.00 Program: Se oppslag på bydelshus/eldresentra og annonse i byens aviser Arr: Domkirken og Eldrerådet

Rådgivningskontoret for pensjonister Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmål eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse – Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve.

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ svg.stavanger.kommune.no Kontoret er åpent fra mandag–fredag.

Fra 1. november er åpningstiden 11.00– 13.00.

Rådgivningskontoret drives av Felles­utvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger ­kommune.

79

LT ST

E N NOR GE

E N NOR

PO

LT

.

LT

ST

P. P

.

TA

PO

R TO BE

GE

GE

P. P

PO

PO

.

TA

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

TA

R TO BE

PO

.

TA

P

GE

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

To om Prima Omsorg Gudrun Haug - Mariero, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg til alt mulig. Vi går på kino, teater, kunstutstillinger, følge til lege og frisør, gå turer, shopping og kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er en god venninne. Hun får meg i godt humør og øker min livskvalitet.

Det er veldig bra å ha én person å forholde seg til.

Trenger du ekstra omsorg?

PERSONLIG HJELP Dusj, stell, personlig pleie.

SYKEPLEIETJENESTER Stell og pleie ved sykdom.

FØLGETJENSTER ANDRE TJENESTER Transport til lege/sykehus og annet. Matlaging, innkjøp, stell i hjemmet, sosialt samvær, og mye annet.

- Ramsvik, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min støttekontakt.

Vi går på kino, fotballkamper, museum, kafébesøk og kjører turer. Jeg kan alltid ta kontakt med Prima Omsorg. Min kontaktperson er alltid blid og får meg til å tenke positivt.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 Oslo (hovedkontor) tlf 23 05 97 70 Asker og Bærum tlf 67 58 93 00

Follo tlf 64 93 22 60 Grenland tlf 35 57 09 00

Lillehammer tlf 47 81 48 00 Romerike 67 41 16 36

www.primaomsorg.no

Vestfold tlf 33 45 93 33 Østfold tlf 69 27 00 00

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester hvor livskvalitet og trygghet står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov.

Du får faste personer å forholde deg til.

Hartvig Stangeland