Mortepumpen NR 1/2010

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2010 33. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Inger Lied inger.lied@nav.no Helga Laake hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com

Mette Bagge mette.bagge@yahoo.no Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 27 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf. 52 04 82 77 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 4. juni 2010 Stoff må være i redaksjonen 22. april 2010 Forsidebilde: Stavanger Turistforening har turtilbud til folk i alle aldre. Her er en gruppe på vei til Viglesdalen.

Foto: Odd Inge Worsøe.

Opplag: 12.000 eksemplarer Layout: Bryne Stavanger Offset AS 4017 Stavanger Internett: www.stavanger.kommune.no/ mortepumpen

En «ny» Mortepumpe inn i et nytt tiår D

et er med spenning og stor forventning vi denne gang publiserer Mortepumpen. For det første er vi spente på om du har oppdaget at Mortepumpen har fornyet seg. Etter 32 år, omtrent etter samme lest, har vi nå i 2010 gjort noen kosmetiske endringer. Formatet er blitt litt større. Det gir luftigere sider og sammen med forbedret lay-out gir det bedre oversikt og er lettere å lese.

I

nnholdsmessig er det små forandringer.

Vi følger stort sett den gode tradisjonen med å formidle informasjon om ulike tilbud til byens pensjonister. Samtidig krydrer vi dette med Byprofiler, historier fra gamle dager og annet hyggelig stoff. Gledelig er det at flere av leserne engasjerer seg både med tips til redaksjonen og egne innlegg.

D

et andre vi er spente på er hvordan du som

leser liker den “nye” Mortepumpen. Vi vil gjerne høre dine synspunkter. Det meste i denne verden kan forbedres. Kanskje har du ideer som kan gjøre Mortepumpen enda bedre?

B

yprofilen denne gang er vår kjære og kjente

skuespiller Sally Nilsson. Hennes karriere startet i ung alder og vi har fått følge henne i utallige roller på Rogaland Teater. Vi kjenner henne som skuespiller Sally. Privatpersonen Sally der i mot, får du vite mer om i dette nummer av Mortepumpen.

E

llers vil vi fremheve i disse “sunnhetstider”

det tilbudet som Turistforeningen har for “ungdom” i alle aldre. Vi er så privilegerte å bo i et fylke som har en unik topografi, fra flotte strender over lavheier til høgfjell. Etter en lang og kald vinter vet vi at våren er i emning og naturen kaller. Bruk den, og god tur!

Æres den som æres bør

BYPROFILEN

Det er Sally Nilsson denne gang Av Helga Laake

Jeg sitter ved spisebordet og føler meg ganske mismodig.

Rundt meg flyter det med håndskrevne notater, et påbegynt manus, en haug med teaterprogrammer og sist, men ikke minst avisutklipp – hele sider med intervju og store bilder av fjorårets jubilant Sally Nilsson.

“Sally Nilsson fyller 60 år i dag – Ikke tid til å feire”, står det med fete typer i Rogalands Avis. “Gratulerer med dagen Sally” står det med like store bokstaver i Stavanger Aftenblad. Og i begge avisene store bilder av en smilende Sally Nilsson. Og jeg leser og leser og smiler iblant av en replikk eller god historie, men føler også en smule vemod, for det har nok ikke bare vært lått og løye på livsvegen til den nå så grandiost feirede skuespilleren. Men gøy er det å både se henne og lese intervjuene.

lig i 1897 til Stavanger som arbeidsinnvandrer! Men han kom ikke alene, for på flyttelasset hadde han også med seg sin kone Mathilde og deres 4 barn. I 1904 døde imidlertid Mathilde, og da satt Carl August tilbake med en ungeflokk som nå talte 6. I sin fortvilelse oppsøkte han Frelsesarmeen, og spurte om de kunne hjelpe han med å finne en snill dame som kunne ta seg av barna og huset hans. Og det klarte de. Til Stavanger var det ganske nylig kommet en voksen, men enda ung dame

Hvorfor da mismodig? Fordi jeg skal skrive denne artikkelen, og i den bør det helst stå noe nytt å lese om henne, noe som helst ikke har vært skrevet før. Men hvordan få det til? Alt om henne er jo skrevet før!

For eksempel at hun er en ektefødt siddis. Men det er nå ikke helt sant da. Hun er faktisk kvart svenske! Farfaren, beslags-smeden Carl August Nilsson (f. 1867), kom nem-

Bertine Benjaminsdatter fra Sparbu i Nord Trøndelag.

Sally Nilsson – rollebilde fra «Maktå på Straen»

som var fra Sparbu i Nord Trøndelag. Hun var 33 år, og navnet hennes var Bertine Benjaminsdatter. Hun hadde både den rette alder og styrke til å klare en slik jobb. En ungeflokk på 6 er ikke noe man kan overlate til hvem som helst. Det vet vi jo, og denne damen hadde for lengst vist hva hun dugde til. For i sin iver etter å komme til Frelsesarmeen i Oslo – hun ville inn i armeen! – hadde hun like så godt lagt i veg på sine egne to bein. Hun hadde mao gått til Oslo fra Sparbu!

Men etter å ha arbeidet i Oslo en tid, hadde hun bedt om å få flytte til Stavanger.

Og dette måtte nærmest kalles en styrelse – for det

3

gikk ikke lang tid før hun og Carl August fant ut at de var glad i hverandre og derfor burde gifte seg. Og bryllup ble det. Vielsen ble foretatt i Domkirken, og gleden var stor – også i barneflokken.

Bertine hadde forlengst bevist at hun både var en snill og kjærlig dame. Og at dette var både sant og visst, avspeilte seg også i barneflokken, som økte jevnt og trutt til elleve (11). Men da skal visst Bertine ha sagt at nå får det være nok. Og slik ble det. Bertine og Carl August kunne mao fra nå av samle to døtre og 9 sønner rundt bordet – vel og merke når alle var hjemme!

En av disse sønnene – Per Selmer Nilsson – ble Sallys far. På midten av 30-tallet traff han nemlig hun som ble Sallys mor, Anna Alis Larsen.

Hun bodde på Kalhammeren. Og det passet i grunnen godt, for det var ikke så langt fra der Per Selmer bodde, i Solandsbakken 25. Og det å ha samme vei hjem i kveldsmørket, vet vi fra før kan ha mye for seg! I hvert fall er det sikkert at Anna Alis svarte ja, da Per Selmer en kveld spurte om hun ville – ?

Per Selmer var sjømann – stuert – så hans lodd i livet var å dra til sjøs når sjansen bød seg. Følgelig tok det ikke lange tiden etter at de hadde fått ringene på seg og Sallys storebror var kommet til verden, før Per Selmer fikk hyre og dro til sjøs. Men dette var

4

Familien Nilsson.

i 1939. Krigen kom, og som så mange norske sjømenn i den tiden kom heller ikke han hjem igjen til Stavanger og familien før krigen var over.

De mange krigsårene på sjøen hadde imidlertid satt sine spor.

Han klarte å få seg arbeid på land, men etter noen tid begynte han å skrante. Sommeren 1949 var det tydelig at noe var galt. Men da var moren allerede på veg med Sally. Høsten kom, og en kald novemberdag i 1949 kom den vesle jenta til verden. Hun skulle imidlertid aldri bli kjent med faren sin, for 7 uker senere, 1.Nyttårsdag 1950 døde Per Selmer Nilsson.

Moren satt nå tilbake som enke med 2 barn å forsørge. Året var 1949, og det hun hadde å leve av var ikke mer enn en liten pensjon etter mannen. Men den var så liten, at den var verken til å leve eller

dø av. Sallys mor hadde imidlertid bein i nesen. Hun ville og skulle klare seg selv. Og det gjorde hun. I blant hadde hun tre jobber på en gang. Det var i brislingsesongen. Da tredde hun både brisling på Central Canning og vasket gulv både på Tinghuset og på Sjømannsskolen om ettermiddagen og kvelden. Men hun klarte alltid å komme hjem en times tid på ettermiddagen for å lage mat til Sally og broren – før hun måtte av gårde igjen. “Hårda bud”, tenker man gjerne når en hører historier som dette.

Det fortelles at Sally debuterte på Barneteateret ved Rogaland Teater bare 11 år gammel. Men da hadde hun faktisk boltret seg på scenen i 2 år allerede. Det var Knut Joner – kjent og kjær journalist i Rogalands Avis på 60-, 70- og 80 tallet, som fikk henne med i en barnekabaret han arrangerte på Filmteateret.“Alle sko få ver med ein gang kver, men eg blei med 10 ganger!”, forteller hun Stvgr. Aftenblad i jubileumsintervjuet.

Men det er fra og med debuten på det den gang navngjetne Barneteateret hun regner sin karriere. Det var nemlig da hun ble fanget inn av teatersjef Bjørn Endreson, og det var da den berømmelige scenelukta begynte å kile henne i nesen, og som hun i likhet med andre ekte teaterfolk “tenner på” igjen og igjen. Selv om de blir aldri så gammel av år.

I nærmere 10 år holdt hun det gående. Med roller av alle slag. Men allerede som 14 åring fikk hun en slags kombinert jobb som bud og elevaspirant på “voksenteateret”, og i 1969 kunne hun endelig smykke seg med tittelen skuespiller. Teaterets sjef Bjørn Endreson ville at hun skulle hospitere på teaterskolen i Oslo 1 år, men det ville hun ikke.“Eg e altfor hjemmakjære, og takte derfor nei,” forteller hun senere i intervjuet.

Men dette har vel leserne fått med seg fra andre media for lengst. Antagelig også det at hun så – plutselig en dag – hun er så vidt 20 år – møter kjærligheten, gifter seg, får barn, kjøper gård på Strandalandet, og tar farvel med Stavanger og teateret med! I hvertfall for noen år. Det vi har hørt lite om er imidlertid hvordan hun egentlig hadde det i den tiden hun var borte fra teateret? Trivdes hun? Så jeg spurte henne om det. Hun ser nesten forbauset på meg, og sier uten nølen: “ja, men det va fint det! Det va jo først og fremst ungane då, vett du

(hun fikk tre. To jenter og en gutt) – Men eg hadde forskjelligt eg gjorde då og så det va ei fine tid det. Ja, det va det.”

Vel, så vet vi det. Men det gikk faktisk 7 år og vel så det (1969 – 1977) før hun var tilbake på scenen og Rogaland teater.

Det var ingen ringere enn Alf Nordvang som ringte til henne en dag i 1977 og tilbød henne hovedrollen i “Maktå på Straen”. Det var i Kjetil Bang- Hansens sjefstid på teateret, men det var Alf Nordvang som skulle sette opp stykket, og det var han som på død og liv ville ha Sally i rollen som Maktå. Da han ringte var det ikke nei i Sallys munn.

Tilbudet om å få komme tilbake til teateret var som manna fra himmelen. Og det å bli tilbudt rollen som Maktå var bare ganske enkelt fantastisk.

Hvor mange ganger det har vært satt opp siden premieren i 1927 vet kanskje ingen, men det vi vet er at da det ble satt opp første gang i 1927, var det samtidig med forfatteren Leif Isaksens bortgang. I minneordene i Aftenbladet dagen etter, skrev en av hans venner følgende: Mens hans stykke gikk sin seiersgang over breddene, oppført av hans kamerater og venner, stred han selv ut sin siste strid – i sannhet et eiendommelig spill av skjebnen.

Det hører til historien at læreren og forfatteren Leif Isaksen

ble bare 30 år gammel.

Vel, i 1977 var altså Sally tilbake på scenen, og Maktå på Straen kunne nok en gang samle fulle hus, måned etter måned. Det hører med til historien at da Maktå ble satt opp igjen i 2007 – teateret feiret det året sitt 60 års jubileum – spilte Sally rollen som Maktå for 4de gang!

Det som nå står tilbake å nevne er at siden året 1977 og frem til i dag har dette frodige menneske og strålende skuespiller, gledet det stavangerske publikum med fremragende tolkninger i et utall av roller; humoristiske og seriøse, store og små. Men uansett rollens størrelse og/ eller betydning: Sally leverer alltid! Jeg vil likevel, nå når jeg nærmer meg slutten av denne historien, nevne hennes fremragende tolkning av “Shirley Valentine”.

Shirley Valentine hadde premiere den 5. September 1990, men selv om det er lenge siden er det kanskje den rollen – mer enn noen annen – som folk husker.

Forfatteren av dette stykket er Willy Russel, født og oppvokst i Whiston utenfor Liverpool i 1947. Willy Russel forteller gjerne om usikre og kuede kvinner som ofte drømmer seg bort fra et grått og trist miljø, der de er blitt plassert av konvensjoner og en urokkelig mannsverden.

Dette er også temaet i Shirley Valentine.

5

Sally Nilsson er eneste skuespiller på scenen. Hun fremstiller en Shirley som etter hvert oppdager hvor låst livet hennes er blitt. En dag får hun sjansen til å bryte ut av den grå rutinen, på ferietur sammen med en venninne.

Opplevelsen setter i gang en prosess som gjør at Shirley begynner å overta kommandoen over sitt eget liv, i stedet for å bli styrt av alle omkring henne, eller av rutiner og gamle mønstre.

Kritikken var overstrømmende: Strålende, Sally! sto det med fete typer i avisene dagen etter premieren. I Stavanger Aftenblad skrev Tarald Aano bl.a.: “Rogaland Teater må være takknemlig for Sally Nilsson.

Vi må være det samme. For hun er en deilig skuespiller, levende og frodig, full av den uhøytidlige sjarmen som kan knytte publikum til en hverdagslig figur på scenen. Med rollen som Shirley Valentine har hun sikret det kriserammede teaterhuset nederst i Kannik en sårt tiltrengt suksess. Jungeltelegrafen vil spre rykter om latterbølger og tåretokter – og fylle benkeradene foran byens mest populære skuespiller. Det er i så fall hennes fortjeneste og hennes usynlige medarbeideres.

For det er Sally som bærer denne to og en halv time lange monologen; en samling sketsjer, som bindes sammen av en tilfeldig men logisk assosiasjonsrekke som tegner

6

streker langs et gråtrist liv. (…) det er bare Sally Nilsson som kan holde oss fanget i et slikt stykke. Jeg kan ikke forestille meg andre som helt selvfølgelig tar tak i en helt banal kjøkkenkomedie og flytter oss fra tårer til smil, fra myk melankoli til befriende latter – og seg selv fra familiær tomhet til øyeblikk av velvære.

Fra kjøkkenbenken sin gjør hun nettopp det. Hun får oss til å le av søtladen mimring, rører oss med spørsmålene om hvor og når alt gikk galt, tar oss med til triumfen og skuffelsen i barndommen og sender oss videre til møtet med sladrekjerringa i undertøysbutikken. Med henne er dette den naturligste ting av verden. Hun tusler på kjøkkenet, vasker poteter og forbereder middag til mannen. Hun snakker til veggen om sex og ber bønner hun håper når lenger opp enn taket. Hun henter fram dumme drømmer, som hun sier selv, og narrer oss til å følge henne inn i lyserød fantasi – og river både seg selv og oss tilbake til eggerøra med en selvironisk bemerkning som er timet perfekt.

Men det skjer ikke i stykkets siste scene, der blir hun værende i drømmen mens alt er like grått som det alltid var – og Shirley Valentine blir bare en romantisk versjon av å realisere seg selv. Men det gjør ikke noe. For Sally Nilsson gir oss en komedie å trives med, en lettbeint rekke våkne observasjoner og morsomme

episoder. Og hun klarer å tegne nyanser som gjør at vi har forferdelig lyst til å tro på figuren hennes. Ikke fordi forfatteren Willy Russel har gjort en enestående jobb, men fordi Sally gjør det.”(Tarald Aano, Stavanger Aftenblad 6. september 1990”) Stort bedre enn dette kan det ikke sies. Men det er faktisk 20 år siden det ble skrevet. Og hun har som tidligere nevnt tolket mange roller siden den gang. Og hun har alltid levert – gjort sitt beste. Vært et jamenneske. For mye kanskje.

For det var nok derfor det smalt en dag. Hun hadde ikke mer å gi. Kilden var gått tørr.

Men hun kom tilbake – nå i høst – og leverte nok en gang en fremragende tolkning i “Sladder”.

Nå skriver vi januar 2010. Og jeg spør henne ”Hva nå Sally?

Hvilke planer har du nå for årene som kommer? Vil du ta det mer med ro?” Da ler hun godt. “Ja, den som visste det du…… ja, hadde me kont sitt framover du….. det hadde vel vært kjekt! Eller hadde det det?”

890

Sally som Shirley Valentine.

Kommentarer: Halvor Ingebrethsen

Ukjente, lite leste AJAX-historier

I denne historien har Andreas Jacobsen omskrevet en kjent betegnelse, nemlig uttrykket “Børs og Katedral”. Dette begrepet nytter vi gjerne i saker som har med økonomi og personlige forhold i dagliglivet å gjøre. Han tar også for seg uttrykk fra bibelhistorien og nevner spesielt den “berømte” skjærsilden som hefter ved hva man må gjennnom for å nå himmelen til slutt. Dette uttrykket har han på en finurlig måte gjort bruk av i forbindelse med rivingen av den gamle brannstasjonen i Stavanger. Det stilles også spørsmål om det er riktig å plassere en bank som nabo til Domkirken. Andreas Jacobsen gir oss et tankevekkede svar på dette, idet han minner om at det er kort vei fra jorden til himmelen. – For mange e det kje mær enn å snu banken ryggen, så e de der, får vi vite. Les heller selv!

Banken og kjerkå Brannvaktå e vekke. Så håle itte ei ortrokken jeksel ligge tomtå der og gabe med ein sårkant så ennå e rofflitte og ømme itte inngrebe… Det tar ti å venna seg te et tomrom i tanngaren. Når nordvesten i vinter komme hivanes opp frå vågen, kom`an te stikka tongå fram og la na gå uroligt søganes fram og tebagers mydlå Domkjerkå og Norges Bank og kjenna at der e någe så mangle.

Ingen ting e så savneligt så ei tånn så e vekke, og sjøl om Brandvaktå ikje nettop va ei av di tennene så byen smilte med, så sto u nå der, men rydder langt ner i kjevå.

Der e komt någe fremmanes øve strøge rondt Domkjerkå. Når du ronne posthushjørna og møde syne av Norges Bank, så ligge og kveile seg så ein skabbitte katt atteme ein høge kvidkalka vegg, føle du det så du sko vera kommen te ein aen by. Ialfall følt`u Johanna det sån, og an Broremann, ein dag di kom ruslanes oppøve langs Kongsgårdsjere.

– Trur du di i himmelen lige at

Brandvaktå e reven? spørt`an Broremann.

Spørsmåle va vanskeligt å ha någå meining om, meint`u Johanna, men hu antog det. – Domkjerkjå komme jo mær te sin rett, sa u. – Men på den andre siå har u jo fått Norges Bank te nærmaste nabo. – Ska kje kjerker ha bankar te nærmaste nabo, sa an Broreman.

– Helst ikje, kom det bestemt fra na Johanna. – Eg trur di i himmelen bare e så passeligt begeistra for at Brandvaktå e reven. Hu låg jo der meste så ei skjersild. – Skjersild? Han Broremannen måpte.

– Skjersilden e ei katolsk greia, forklar`u Johanna. – Det e någe folk på jorå må ijøna for å sleppa inn i himmelen. Viss di ikje har passert skjersilden, e di for tonge i sessen og dronse ner mydlå skyene meste før di e komne opp. – Ja men Domkjerkå e kje himmelen, sa an Broremann, – og du sturtlyge hvis du seie at Norges Bank e akkorat så jorå. Der e langt fra jorå te himmelen, møje lenger enn fra Norges Bank te Dom-

kjerkå. Så kaffor Brandvaktå ska ligga der så ein skjersild forstår`kje eg.

– Broremann, sa u Johanna.

– Der e forskrekkeligt liden vei mydlå jorå og himmelen. For mange e det kje mær enn å snu banken ryggen til, så e di der. – Meine du Norges Bank?

Spør`an Broremann.

– Eg meine adle slags bankar, sa u Johanna. – Det e derfor det e så synd at Brandvåkta e reven.

– Kanskje ein bussholdeplass vil jørr sama nyttå, sa an Broremann. Der e ialfall trengsel der.

– Heller blomster, sa u Johanna.

– Når folk komme ud fra Norges Bank og ser blomstene, vil di sikkert ha lettare for å glømma det di har bag seg. – Me har ein flinke bygartner, sa an Broremann. – Dualigt, sa u Johanna. – Han plante og sår, plante og sår..

Denne historien finner du i boken “Hestalort og mannskor”, side 199 og i den siste boken, AJAX DEN STORE på side 166.

7

m

m

r m

Fred

Ordet som utstråler varme Jager bort bitterhet og harme Ett av de største ord vi har Det går mennesker bort og tar Verden i full målestokk Opprør – demonstrasjoner, mennesker i flokk Terror – brutalitet – vold og elendighet Finnes ingen kjærlighet?

Atter en gang – verden i sjokk Nå er det nok?….

Terror i USA – mange tusen mennesker drept Afghanistan og Taliban fører Hellig Krig…

Som igjen kan føre til mer og mer strid.

I år gikk fredsprisen Til Verdens mektigste mann Den Amerikanske president, Barack Obama, Som styrker ethvert initiativ til fredspris fram.

Alfred Nobel blir her fremhevet som fortjent Det forsvarer hans livssyn slik det var ment.

m

r 8

President Barack Obama Er invitert til Norge For å motta denne prisen.

Et historisk møte som her finner sted Det blir undertegnet budskap om menneskerettigheter og fred Fred er ordet som tvinger seg fram….

Ta i mot – det er ingen skam.

Nobelkomiteen vil få påskjønne En fredspris som er verd å belønne.

Agnes E. Helgø

m

m

m

r

Adjunkt Haugland og Stavangersangens historie Av: Reidar Frafjord

I det trykte 17. mai programmet som Stavanger kommune utgir, var bysangen uteglemt for noen år siden, et forhold som førte til engasjerte debatter i en av byens aviser.

Tidligere rektor ved Kongsgård skole, nå avdøde Ole K. Ihle, hevdet at denne sangen var utgått på dato. En annen innsender, Bernt Helgeland, mente at dette muligens kom av at den ikke lenger ble brukt som Lokalens kjenningsmelodi. Han fortsatte: “Det lite melodiøse tullet som nå i noen år har blitt brukt, vil jeg tro at mange kunne ønsket vekk, og at vi igjen fikk tilbake melodien spilt på Domkirkens klokkespill.”

Halvor Ingebrethsen grep også indignert fatt i Ihles påstand. Hva med nasjonalsangen og fedrelandssalmen, spurte Ingebrethsen. Er disse også utgått på dato? Vi får takke og bukke for at de ennå finnes verdige til å bli trykket i Stavangers 17. mai program.

Han nevnte videre: “Den første betingelsen for at en sang skal synges, er at den blir sunget. Hvordan kan dette skje når man utelater den i programmet. Hvor mange ganger har man benyttet

bysangen ved kommunens arrangementer på nasjonaldagen, eller for all del, i andre sentrale sammenhenger for vår fremgangsrike by?”

Ingebrethsen kom med en oppfordring til både kommuneadministrasjon og den enkelte byborger: “Ta vår særdeles aktuelle bysang, med sin spesielt vakre melodi, i bruk!”

Han avsluttet så sitt innlegg slik: “Mon tanken på at en bysang er utgått på dato noen gang har streifet bergenserne med sin “Jeg tok min nystemte Cithar i hænde”? Den står endatil betegnet som ”Bergens nationalsang” i heftet “Norges vakreste folkemelodier”.

En slik plassering burde også vi kjempe for når det gjelder vår egen bysang, som så langt fra er utgått på dato.”

For egen del kunne jeg i den forbindelsen legge til: Bergensangen ble skrevet så tidlig som i 1791. Jeg tør ikke tenke på hvilke tumulter det ville ha forårsaket i byen mellom de syv fjell dersom noen byhistorisk bevisstløse individer der hadde neglisjert “Nystemten” som er blitt så kjær for Bergen bys borgere at den med største selvfølgelighet og patos også avsynges

hver gang Brann har hjemmekamp på sitt stadion.

Dersom man spør tilfeldige Stavangerfolk om hva de forbinder med navnet Salve Haugland, vil man temmelig sikkert bli svar skyldig.

Omformer man spørsmålet og heller presiserer adjunkt Haugland, vil trolig flere kunne melde seg på. Folk på Lassa vil velvillig opplyse at dette er navnet på en gate i området; på sørsiden av Stokka Sykehjem. En del som studerer 17. mai programmene, og som gjerne også har fulgt med i ovennevnte debatt, vil vite at dette er Stavangersangens forfatter. Noen kan til og med resitere verselinjene i den første av de fire strofene!

Salve Aslaksen Haugland var bondesønn fra Vegusdal, en typisk innlandsbygd i Aust-Agder fylke. Her, på garden Hougland i Evje prestegjeld, ble S.A. Haugland født den 18. november 1838. I disse traktene mottok han sin første undervisning i omgangs-skolen, men da gutten var 13 år, flyttet han med foreldrene og to yngre søsken til Landvik i nærheten av Grimstad. I guttedagene ble han angrepet av astma,

9

og han ble derfor ikke ansett skikket til kroppsarbeid.

Etter at han var blitt konfirmert, henvendte han seg til den kjente stortingsmannen, Smith-Pedersen, i Grimstad for om mulig å få ansettelse på hans kontor. Salve foreviste ham en del saker han tidligere hadde forfattet, og SmithPedersen så straks av nedtegnelsene at denne ungdommen måtte ha fremragende åndsevner som burde betinge at han kom i gang med mer videregående utdanning.

Resultatet ble at han kom inn på Dahls skole i byen; senere begynte han på Heltbergs bekjente “Studentfabrikk” i Kristiania hvor en rekke av landets kjente personer har oppholdt seg.

I 1864 ble Haugland real kandidat og var derpå en meget søkt manuduktør i hovedstaden og også lærer ved teknisk skole. Den 2. september 1867 ble han imidlertid utnevnt til adjunkt ved Stavanger skole (Kongsgård), for øvrig samme året som den senere så velkjente Rektor Steen gjorde sin offisielle entrè. Her virket Haugland som en avholdt og dyktig lærer i over 20 år.

Det var ellers i året 1867 at skolens kanskje mest kjente elev i ettertid, Alexander L. Kielland, var blant avgangselevene. En annen omtalt Stavanger-personlighet, Sigbjørn Obstfelder, kom til å sitte under Hauglands kateter i matematikktimene på middelskolen. Obstfelder var ofte i sterk opposisjon til lærerne

10

sine og kunne være plagsom mot dem. Han disputerte også med Haugland i timene, men da foregikk det alltid i en saklig og rolig tone.

Haugland hadde mange interessefelt. Som realist var han vel bevandret i geologi og var ofte på turer i Ryfylke-heiene for å lete etter stein-sorter.

Meningen var bl.a. å skape en gravstøtte-industri. Rett som det var, sendte han småpartier av mange slags stein til Kristiania for å få disse polert; for på den måten å få en tilbakemelding på om de kunne passe til gravstein. I en av feriene sine ble han faktisk sendt av Universitetet i geologisk øyemed. Han kjente etter hvert alle fjellene i Ryfylke og kom igjen år etter år, som den naturelskeren han var.

Haugland følte seg lykkelig i naturens ensomhet, hvor drømmene tok makt og fantasien fikk liv.

Haugland var glad i musikk, men selv kunne han hverken synge eller spille. Han maktet aldri å holde en tone helt ut, unntatt når det gjaldt salmen O, Helligånd kom til oss ned som han ofte nynnet på mens han vandret mellom klasserommene i sin undervisningsgjerning på Kongsgård skole.

I 1877 flyttet Salve Haugland fra Thorsemarken til Thomsehagen; til Møllegt.

105, et hjørnehus til Stokkaveien ved gamle Egenæs kirkegård på Rudlå. Etter at han hadde giftet seg i Domkirken den 11. mai 1881 med den 15 år yngre Stavanger-damen, Josefine (Sina) Larsen, fikk

han skjøte på denne eiendommen, og her ble også hans tre barn i ekteskapet født: Sønnen Osvald i 1883, og døtrene Signy (1885) og Gunvor (1890).

I de hjemlige gemakker kunne han i stille aftenstunder sitte ved skrivebordet og fabulere og fundere med pennen i hånd. Somme tider måtte han kle sine stemninger og følelser med ord, for liksom å bære frem i dagen de indre stemmer som levde i hans sinn.

Det var nok i slike opphøyete øyeblikk at hans hyllest til Stavanger ble til ord og verselinjer med diktet Ryggjafylkets Fjeld og dybe Fjord, sannsynligvis i 1877/78, da han hadde levd her i byen i ca.

10 år og blitt glad i den.

En muntlig tradisjon hos senere eiere av Møllegt. 105 går ut på at han skrev denne sangen mens han satt på rommet sitt i husets 2. etasje og skuet mot øst, mot sjøen, fjordene og fjellene i synsranden. En tid etterpå skal han ha tatt utkastet med seg til skolen hvor den ble avsunget av gymnaselevene på Kongsgård til en gammel, kjent tone. Men så “døde” sangen på et vis vekk, og var nærmest glømt og “nedstøvet” i en rekke år, som jeg skal komme tilbake til…

Adjunkt Haugland var imidlertid ikke bare en drømmer og poet; han stelte med en rekke prosaiske sysler. I 1868 utgav han Arithmetiske regler til skolebrug, og i 1875 Udvalgte regneopgaver for middel-

skolens 3 øverste klasser.

På denne tiden var han også medutgiver av ukeskriftet Den norske folkeskole. Han hadde ellers utarbeidet en lærebok i geometri, men den ble aldri publisert. I Stavanger Amts-tidende fra nyttårsaften i 1874 kom jeg også over en interessant sak: Der stod det at herrene adjunkt Haugland og overlærer Eckhoff hadde oppfunnet og konstruert et instrument som de kalte Kronoskop: “…som skal tjene til i et givet Øieblik at kunne bestemme Klokkeslettet paa de mest fremtrædende Steder rundt hele Jorden, som t.ex.: Kl. er 12 Middag i Stavanger, hva er da Klokken i Kalkutta, i Rio Janeiro? Saadanne Spørgsmaal besvarer Kronoskopet i et Øieblik…osv.”

En relativ grundig gjennomgang av Stavangeravisene i 1870 – og 1880årene avdekte at Haugland på

mange måter var en sentral skikkelse i byens kulturelle og også politiske liv, både som skribent, leilighetsdikter og 17. mai-taler. Han var formann i Den tekniske forening og byens Venstre. Sistnevnte parti representerte han i kommunepolitikken i formannskap og representantskap.

Adjunkt Haugland ble i alle sammenhenger skildret som en nobel personlighet med en utpreget rettferdighetssans.

Med sitt klarsyn og sin innsikt maktet han å tilrettelegge konstruktive løsninger i en rekke saksforhold. Og når temperamentets bølger gikk høyt i de politiske fora, var det Haugland som med sin ro og besindighet bidro til å dempe de opphetete gemytter.

Mot slutten av livet sitt fikk Salve Haugland et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet,

Adj. Hauglands hus i Thomsehagen, på hjørnet av Stokkaveien og Møllegt.

(Fra boken ”Bilder fra en svunnen tid”.)

og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Etter lengre tids sykelighet, som mot slutten antok en smertefull vending som følge av en nyresykdom, sovnet han inn den 4. november 1892, bare 54 år gammel, og ble gravlagt på Lagård gravlund.

Sina Larsen døde 80 år gammel den 23.oktober 1933.

Yngstedatteren, Gunvor, forble ugift. Hun var musikklærer (inne). Osvald, som trolig ble ingeniør, var gift med Selma Knutsen. Signy ble gift med Olaf Reiersen. Det var sannsynligvis ikke barn i disse to ekteskapene, og det ser ut som parene bodde utenbys.

I siste delen av denne artikkelen vil jeg så avdekke et ukjent kapittel av lokalhistorien; hvorledes “Ryggjafylkets Fjeld” som altså lå “nedstøvet” i en årrekke, tilfeldigvis ble funnet fram, fikk en nykomponert melodi og til sist ble bysangen “par excellence” ved en avstemning på en pressefest.

Som nevnt er det mye som tyder på at diktet om Stavanger ble til på slutten av 1870-tallet. Mange år etter at Haugland alt for tidlig var gått bort, kom diktet i hendene på en god venn av familien.

En dag senhøstes i 1906 kom agent Claudius Olsen inn på

11

kontoret til avisen Vestlandet med en sang han hadde funnet i forbindelse med en opprydning. “En sang for Stavanger, forfattet av adjunkt Haugland”, kunne Olsen fortelle, “skrevet

Fra “Vestlandet”, 15. des. 1906

til en 17. mai-fest for mange år siden.”

Claudius Olsen kjente også til at den opprinnelig hadde vært sunget til en bestemt melodi, men denne hadde ikke slått an, og dermed var sangen gått i glemmeboken. Etter Olsens mening var imidlertid sangen så vakker og stemningsfull at den utvilsomt ville bli byens sang hvis den bare fikk en populær melodi. Sangen som var undertegnet H., ble nå for aller første gang offentliggjort i Vestlandet den 15. desember i 1906.

Avisen henvendte seg til domorganist Olaf Paulus som tidligere hadde kompo-

12

nert melodien til Jonas Dahls Stavangersang, Med rødder i Ryfylkes brattlendte jord, og Paulus lovte å gjøre et forsøk.

Det er vel muligens slik at det er enda vanskeligere å sette en god melodi til en sang enn å skape selve sangen; i hvert fall gikk det lang tid før komponisten gav livstegn fra seg.

Men plutselig en dag kom han stormende inn i avisens redaksjon og la triumferende fra seg et noteblad på bordet idet han utbrøt: “Her er den nye Stavangersangen!”

For å få en grundigere vurdering ble komposisjonen forevist frisør Wilhelm Werner som var en meget habil sanger.

Werner leste nå først gjennom Olaf Paulus’ noter, og deretter begynte han å synge fra bladet; først en gang, og så atter en gang. Dommen hans var at Paulus hadde vært meget heldig med denne melodien. En annen musikalsk skjønner, konsul Fredrik Hansen, ble deretter konsultert, og han var også svært begeistret. Hansen framhevde spesielt den gode rytmen, og hvor utmerket melodien sluttet seg til teksten.

Avisen konkluderte nå med at sangen var “beaandet af en national, vestlandsk Farve – et lykkelig Grep af Komponisten, sluttende sig udtryksfuldt til Forfatterens vakre og stemningsfulde Ord.” Etter flere anbefalinger kjøpte avisen forlagsretten til den nye komposisjonen og reproduserte manuskriptet den 13. juni 1908. Samtidig ble det

opplyst at Paulus’ melodi var blitt spilt for første gang noen dager tidligere: “Sistleden onsdag aften indfant Paulus sig ved Kommunekorpsets koncert i Parken og overleverte dirigenten de forskjellige stemmer til Stavangersangen, netop færdig udskrevet for korpset. De flinke musikere greide stykket fra bladet, i begyndelsen noget søkende, senere og sidste gang ganske fortræffelig.

Efter anden gangs foredrag av Paulus’ nye sang bruste en sterk applaus gjennem Parken fra dette publikum, hvorav ikke en eneste hadde hørt en tone av denne sang før. Selv orkesteret vidste intet om dens navn og indhold, før stemmene laa paa nodepulten.”

Etter denne “generalprøven” var det klart for premièren i Bjergsted-parken den påfølgende søndagen, den 14. juni 1908. Sangen ble fremført under et sangerstevne hvor flere tusen mennesker var til stede, med førnevnte Wilhelm Werner som solist. Den ble mottatt med ovasjoner, og Olaf Paulus kunne rørt ta imot en begeistret hyllest der han stod foran koret. Med dette var det første kapittelet av en ny bysang avsluttet.

Det skulle imidlertid forløpe nesten et snes år før de siste ordene var sagt når det gjaldt spørsmålet om en “ekte” Stavangersang. Foranledningen var et meget kritisk innlegg i avisen Stavangeren, etter at man hadde referert fra byens 17. mai feiring i året 1927.

Ettersom journalisten hadde antydet at skoleinspektør Tveteraas’ sang, Stavanger!

Stavanger!, “synes å ha trængt helt igjennem”, kom høyesterettsadvokat Trygve Wyller med et polemisk tilsvar: Når Tveteraas’ sang hadde fått en så fremtredende posisjon, skyldtes dette ifølge Wyller to spesielle forhold.

Det var den eneste Stavangersangen som var tatt inn i det offisielle 17. mai programmet, og for det andre; alle byens skoler hadde ikke gjort annet enn å pugge denne teksten inn i barna!

“Hvis jeg fik anledning til at operere paa samme maate, skulde jeg paata mig at gjøre Rødgrøt med fløte paa til den dominerende sang aaret rundt, uten at nogen deri skulde kunne se noget bevis paa dette digterverks levedygtighed eller eksistensberettigelse.” Wyller nevnte videre at byen i en årrekke hadde hatt en utmerket bysang: Hauglands sang til Paulus’ melodi.

Denne hadde fått fotfeste og var på god vei til å bli byens Ja, vi elsker. Hvorfor skulle man nå plutselig kaste denne sangen vekk? Wyller avsluttet med å bemerke: “17de maikomitèen bør næste aar ofre spørsmålet om programmets sanger en større omtanke.”

Byens aviser tok utfordringen. I forbindelse med den årlige 7. juni festen foreslo Stavanger Presseforening at spørsmålet om Stavangersangen som var reist av den alltid slagferdige advokat

Wyller, skulle avgjøres på tilstelningen i Bjergsted. Her ville tre utvalgte sanger bli framført, og bestemmelsen skulle legges i folkets hender ved at man på en stemmeseddel kunne krysse av den sangen man likte best.

Den første solisten framførte Jonas Dahls Med rødder i Ryfylkes brattlendte jord.

Neste sang var Tveteraas’ Stavanger! Stavanger! “Og saa traadte Manna (Magnus Samuelsen?) frem – smilende og sikker, ungdommens representant rendyrket. Lyst og lyrisk sang han Ryggjafylkets fjeld og dype fjord. Og bifaldet fastslog straks hvilken av de tre bør være bysang.”

Likevel var det neppe noen som hadde forutsett det overveldende tillitsvotum som Ryggjafylkets fjeld fikk, hele 960 stemmer. For Stavanger!

Stavanger! ble det avgitt

181 stemmer, mens bare 35 personer stemte på Med rødder.

Et fruktbart samspill mellom en sterk og engasjert bypersonlighet og byens aviser førte til at Stavanger hadde fått en ubestridelig bysang!

Det var da gått 35 år siden Salve A. Haugland var blitt stedt til hvile på Lagård gravlund. For noen år siden gjorde en engasjert bypatriot, Odd Øgreid, meg oppmerksom på at Hauglands grav fortsatt eksisterte på denne kirkegården, og her fant jeg et glemt, vanskjøttet og tilgrodd gravsted.

I samme graven ligger også hans kone og to døtre. En henvendelse til kommunen førte til at man omsider foretok en opprenskning, så forhåpentlig vil Stavanger by i fremtiden ære bysangens forfatter ved å etterse hans siste hvilested..

Adjunkt Hauglands gravsted. Foto: Reidar Frafjord

13

p

p Han møter deg med et bredt smil og en buldrende stentorstemme. Den kan minne om dønningene i Mosambiquekanalen når de ruller innover de hvite sandstrendene på Vest-Madagaskar, der han tilbrakte ti år av sitt voksne liv. Kan han dertil hilse deg med noen ord på gassisk, er han såre fornøyd: “Salama tompoko. Manao ahoana hianao?” Goddag, hvordan har du det?

Nils Kristian, som alle kaller ham, kom til verden på hospitalet i Antsirabe den 6. mars 1938, som sønn av misjonsprest Arne Høimyr og frue Hjørdis, født Bøe. Sine første barneår tilbrakte han i Baraland, på misjonsstasjonen i Ivohibe. Dagligspråket var gassisk, men Nils Kristians mor var lærer, og hun sørget for at han samtidig fikk opplæring i norsk. Da han noen år senere begynte på barneskolen i innlandet, kom dette vel med. Han forteller om en annen elev som kom til skolen uten å kunne et ord norsk, og som av den grunn ble mobbet av de andre.

En medelev forteller om ham at biler var hans store liden-

14

Arkivaren

p

Nils Kristian Høimyr Tekst: Gerd Borgenvik Foto: MHS arkiv

skap. Sammen med en kamerat laget han kunstferdige bilbaner i den røde jorda utenfor internatet, og der arrangerte de billøp. På rommet til Nils Kristian stod småbilene oppstilt på linje, så allerede da gjorde hans ordenssans og grundighet seg gjeldende.

Interessen for biler har han beholdt til denne dag, og han har skaffet oversikt over og bilder av misjonens biler gjennom årene som har gått.

Nils Kristian tilbrakte 15 av sine første 17 leveår på Madagaskar, før han endelig kunne ta fatt på skolegang og videre utdannelse i Norge. Etter studier ved Misjonsskolen og teologisk embetseksamen gikk veien tilbake til Mada-

p

gaskar, der han, sammen med sin kone Paula, virket som misjonærer fra 1967 til 1977. Deretter fikk han i oppdrag å samle og å organisere arkivet for Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Den Gassisk Lutherske kirken (FLM) i hovedstaden Tananarive, og med sin utpregede ordenssans var han vel egnet for en slik oppgave.

Ledelsen i NMS visste derfor godt hva de gjorde da de i 1982 ansatte ham som arkivar. Etter kort tid ble arkivet lagt inn under Misjonshøgskolens administrasjon, med lokaler i underetasjen i hovedbygget.

Her har Nils Kristian gjen-

President Ravalomanana og følge på besøk i avkivet på MHS.

Høimyr i arkivet til NMS/FLM i Tananarive.

nom årene lagt ned et imponerende arbeid som har satt spor etter seg ikke bare i Norge, men også i andre land. Hans spesielle interesse for bildestoff har kommet vel med, og han har sørget for at mye av dette har funnet veien tilbake til opphavslandene, som for eksempel Madagaskar, SørAfrika, Kamerun og Kina. Da fhv. president Ravalomanana og følge var i Norge for noen år siden, hørte et besøk i arkivet hos Nils Kristian med i programmet, og de ble mektig imponert over hva de så og hørte, ikke minst fordi arkivet inneholder et unikt materiell fra pionertiden.

I følge regelverket skal arkivet ta vare på all dokumentasjon som angår NMS sitt arbeid hjemme og ute, og gjøre dette materialet tilgjengelig for brukere av arkivet. De eldste dokumentene går tilbake til 1820-tallet og har en direkte sammenheng med den voksende misjonsinteressen på den tiden. Arkivet inneholder mange personlige dagbøker, brevsamlinger og fotoalbum som kan være av interesse for bl.a. slektsgranskere.

Gjennom årene har arkivaren vært behjelpelig med å

lete fram stoff til hovedfagsmastergrads- og doktorfagsstudenter, og han har virket som tolk og som guide på reiser til Madagaskar – alltid utstyrt med den samme gutteaktige begeistringen.

Kjærligheten og tilknytningen til Madagaskar har ikke minket med årene, og i september 2009 ble han tildelt den gassiske stats ridderorden – Chevalier de l`ordre National Malgache, og få har vel fortjent den bedre enn han.

Samme år, den 6. mars, fylte hedersmannen Nils kristian 70 år og skulle dermed gå over i pensjonistenes rekker, eller misotro ronono (drikke melk) som gasserne sier. Dette ble markert med en tilstelning for

ansatte ved MHS. I talen sin sa bibliotekar Arne Samuelsen bl.a. følgende: “NMS-arkiv og Høimyr har de siste 25 årene nærmest vært synonyme.

Høimyr var arkivet.” Så mye melkedrikking blir det nok ikke for Nils Kristians sin del.

Han har fortsatt sitt kontor i arkivet på MHS og står til disposisjon med sin erfaring og sine kunnskaper.

Et spørsmål til slutt: “Hvordan er det? Kan hvem som helst avlegge et besøk i arkivet?”

“Det er bare å melde fra,” svarer Nils Kristian med et stort smil. “Vi tar i mot både enkeltpersoner og grupper som er interessert i arkivet vårt.” At de vil bli tatt vel i mot, er det ingen tvil om!

p

Fra arkivet på Misjonshøgskolen.

15

a

Idun på Hinna

a

Aktivitet i flere generasjoner Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Idun ligger litt tilbaketrukket fra Gamleveien på Hinna.

De fleste som bor i bydelen vet godt om stedet som i dag eies av Hinna Sanitetsforening. Foruten at foreningen selv bruker bygget, leies det i tillegg ut til ulike aktiviteter og arrangementer. Den mest fremtredende leietakeren er Frivilligsentralen som driver en omfattende virksomhet her fra.

Det var Jåttå ungdomslag som i 1893 bygget huset og som drev sine frilynte arrangement til lenge etter krigen. Seinere dabbet lagets aktiviteter av og de gav huset til Sanitetsforeningen som siden har hatt sitt tilholdssted her.

Leder for Frivilligsentralen og “primus motor” for alle aktivitetene, Øystein Dahle.

16

a

Fra v. Quang Duy Pham, Magne Nilsen og Karl Andreassen.

Også Sanitetsforeningen har merket nedgang i aktivitetene, men med hjelp av Frivilligsentralen og mange nye frivillige medhjelpere har de gjort stedet til en arena for mange ulike tiltak og tilbud til bydelens innbyggere.

jordens kanter. Det flotte med dette opplegget er at innvandrerne har meldt seg som frivillige og får derved praktisere norsk. Gjennom småjobber har flere av dem jobbet seg opp til fast arbeid blant annet som vaktmester.

Mortepumpen var på besøk en torsdag og ble mottatt i frivilligsentralens lokaler av en gruppe innvandrere fra Polen.

De skulle på norskundervisning. På frivillig basis og uten kostnad for deltakerne, får de språktrening under ledelse av Sissel Egeland. Selv om det denne dagen kun var elever fra Polen, er det, og har det vært, elever fra nærmest alle

Ved siden av undervisningsrommet finner vi redaksjonen for “Nuten” lokalavisen for Hinna. Snart skifter den navn til HINNAvis. Med utgangspunkt i Frivilligsentralen distribueres avisen ved hjelp av speiderne, skolekorps og idrettslaget.

I hovedhuset er seniordata i full gang. Interessen er upå-

Damene er godt representert på datakurset. Fra v.

Sigrid Jåthun, Helga Hansen og Haldis Ween.

klagelig og hver torsdag samles ti til tolv pensjonister for å lære mer om data. Instruktør er Rolf Willy Brurok.

Med seg som assistent har han Quang Dun Pham som er flink med data. Han går på Solborg Folkehøgskole og er her som praktikant for å lære norsk. Denne dagen var det billedbehandling som sto på planen. Mange av deltakerne er historieinteressert og gamle bilder fra bydelen er populært.

Bildene blir digitalisert og

Språkguppen. Lærer Sissel Egeland til venstre med to av elevene.

som en av dem sa, før byttet vi frimerker, nå bytter vi gamle bilder!

På kjøkkenet møtes Iduns Venner, en gjeng frivillige damer og herrer som foruten å drive “kafeen” holder huset vedlike og arrangerer sosiale tilstelninger. Inge Aarrestad er den dyktige pådriveren som har fått Idun til å bli en flott møteplass for bydelen.

Marit Aniksdal og Cecilie Aarrestad fra Hinna Sanitetsforening klipper bjørkeris som skal pyntes til det kjente fastelavensriset.

Astrid Wannberg serverer kaffe til ildsjel

Den som liker Inge Aarrestad. å lese kan gå på Hinna Sanitetsforening, Marit Bokloftet og låne bøker.

Aniksdal og Cecilie AarreNår folk rydder i bokstad. De er i full gang med hyllene hjemme eller å klippe bjørkeris som skal flytter, kommer de til pyntes og bli til de kjente Bokloftet med det de fastelavensrisene som i årevis ikke lenger har plass til. har vært sanitetsforeningenes Bokloftet er selvbetjent gode inntektskilde. og utlånsboken viser at det er mange som benytVi kan trygt si at det er “bånn ter seg av tilbudet. gass” på Idun. Har denne lille reportasjen pirret din nyskjerPå vei ut ser vi ryggene righet kan Øystein Dahle og til turgjengen som går Inge Aarrestad fortelle at de tur hver torsdag. Ute på har plass til flere, så hjertelig tunet, godt kledd i vinvelkommen! terkulden, står imidlerp tid to representanter for

17

«Ingen melde seg ud av Turistforeningen» Tekst: Halvor Ingebrethsen

I 1954 reiste en vennegjeng fra Ynglingen i Stavanger på sin første felles påskeferie til Suldal. Dette ble vi enige om torsdag før Palmesøndag. Vi tok omgående kontakt med Stavanger Turistforening og spurte, uten noen forhåpning få dager før Palmesøndag, om de hadde noen ledige hytter?

“BLESKESTADMOEN” er ledig, var det overraskende og gledelige svaret vi fikk.

Ingen av oss hadde vært der før. Ingen av oss visste hvor Bleskestadmoen lå. Etter hvert fikk vi da rede på hvor i geografien dette for oss inntil da ukjente stedet lå. Reiseruten ble beskrevet omtrent slik: Båt lørdag morgen fra Stavanger til Sand. Transport i buss eller på lasteplan med benker, til Solheimsvik. Derfra

med ferge til Roaldkvam ved Suldalsvatnet.

Alternativt overnatting på hospits der, eller på låven i en gård lenger oppe, nærmere bestemt Bleskestad. Det ble i låven. Om morgenen begynte oppstigningen, uten proviant.

Bare en matpakke og litt drikke. Ankom Bleskestadmoen turisthytte langt ut på kvelden.

Nye planer diskuteres. Fra venstre turleder/dagsturleder Gunnar Langvik, kommunikasjonsrådgiver Torgunn Skrudland og driftssjef Leif Solheim.

Foto: Halvor Ingebrethsen.

18

Til sengs umiddelbart. Neste dag tidlig våkne. Tømte sekkene og drog tilbake til Bleskestad for å fylle opp proviant for en uke. Ankom hytta igjen, sent på kveld. Tirsdag, – endelig: Klar for vår første skitur i et fantastisk terreng, med strålende sol og hvite vidder. Anstrengelsene var bryet verdt.

Poseløpere Etter noen dager i hytta fikk vi plutselig besøk av tre ”poseløpere”. Vi hadde ikke hørt om at vi kunne få besøk av gjester som gikk fra hytte til hytte den gang. De fikk husly, selvsagt.

Og fortsatt ”kjenner vi hverandre”, når vi møtes. De flotte idrettsfolka var Leif Kalvik, Halvor (Hassiv) Sivertsen og Thorvald Hammer. Et humørfylt trekløver. Pussige påfunn, gode historier og ”ordspill” gjør at vi aldri glemmer dem.

Eksempelvis dette som kom fra Leif Kalvik, vel tilbake etter en lang og anstrengende skitur: - Eg e så trøtte!! - E du trøtte? spør vi. - Ja, svarer han: - Eg har stått i turistforeningen heila mitt liv! - Så nå ska du altså melda deg ud? fortsetter vi.. - Ingen melde seg ud av Turistforeningen, svarte han og sovnet på langbenken.

Påsken 1954 på Bleskestadmoen: Poseløperne fra venstre: Halvor «Hassiv» Sivertsen, Leif Kalvik og Thorvald Hammer. Arkivbilde.

Mortepumpen har tatt kontakt med tre av turistforeningens ledere, hver på sine felt, nemlig driftssjef Leif Solheim, Torgunn Skrudland, som er kommunikasjonsrådgiver, og turleder og dagsturleder, Gunnar Langvik. Og vi spør om Kalviks utsagn fortsatt gjelder?: Er det ingen som melder seg ut av Turistforeningen?

- Folk melder seg nok fra tid til annen ut, for eksempel på grunn av flytting og av andre årsaker. Men nettotilgangen på nye medlemmer er rundt regnet 1.000 personer i året. Fordelingen på de ulike gruppene varierer selvsagt.

Vi opererer med 7 forskjellige grupper; hovedmedlemmer, husstandsmedlemmer, seniorer, det vi kaller Barnas turlag, ungdom under 26 år, livsvarige medlemmer og skoleungdom.

Den største gruppen av disse er hovedmedlemmene som teller 10.534 personer, får vi vite. 25% av medlemmene er under 26 år, og er den høyeste andelen ungdom sammenlignet med andre foreninger.

De tre tror derfor at dette faktum borger for en fortsatt god utvikling av foreningen.

Foreningen er 123 år gammel Stavanger Turistforening ble

dannet i 1887 og er i dag fylkets største friluftsorganisasjon med tilbud til alle de grupperingene vi nå har nevnt. En kort oversikt over tilgangen på medlemmer får vi ved at det i 1953 var 5.439 medlemmer, i 1991 hadde dette steget til 10.000 og 2009 kunne skilte med 22.136 medlemmer, som derved er den 3. største i landet etter Oslo og Bergen. - Men det er nå bare ca. 700 medlemmer som skiller oss fra Bergen, sier trekløveret med et smil.

Rekruttering av nye medlemmer Vi er interessert i å få høre litt

19

Fra Viglesdalen. Foto: Odd Inge Worsøe.

om hva foreningen har å friste med for rekruttering av nye medlemmer? Det er flere ting, ikke minst adgangen til foreningens 38 hytter som sammen representerer 129 bygninger og som i kapasitet omfatter 1169 senger. Fire av hyttene er betjente hvorav Haukeliseter og Preikestolen Fjellstue er helårsbetjente. Haukeliseter er dessuten landets best besøkte fjellstue. I 2008 hadde foreningen 58.000 overnattinger og når tallene for fjoråret er klare, regner trekløveret med at over 60.000 personer har tatt i mot foreningens gjestetilbud, bl.a. grunnet åpningen av Preikestolen Fjellstue.

Om sommeren løypemerkes 1230 km og 370 km kvistes om vinteren. Kart og rutebeskrivelser av disse løypene regnes som en selvfølge å stille til disposisjon. Det finnes tilbud til alle aldersgrupper nesten hver dag hele året, for både unge og eldre, så som rusleturer, dagsturer med ulik lengde og vanskelighetsgrad, fjellturer, ungdomsturer, seniorturer, dugnadsturer osv. osv.

- Det mangler altså ikke på tilbud. Og inn i mellom disse arrangerer vi også fellesturer til nye og spennende turmål med erfarne ledere, understreker de tre.

Til dette får vi til svar, at da “mennene dominerte”, ble hyttene bygget på høyfjellet.

Men da kvinner og barn kom med måtte rutenettet gjøres felles, med kortere avstand mellom hyttene. Det ble for eksempel bygget nye hytter i Frafjord og Hunnedalsheiene.

Bilismen må også tas hensyn til og hytter plasseres nå gjerne slik at disse kan nyttes fra vei. - Noen hytter bygger vi som såkalte “trekant hytter” som kan nås ved turer på 3-4 dager. Vi må også ta hensyn til kraftutbygging og reinsdyrtrekk. Og det må gis tillatelse fra myndighetene ved plassering av nye hytter.

Sikkerhet og nye hytter Foreningen tar også på seg ansvar for sikkerhet i fjellet.

- Hva er filosofien når dere bygger nye hytter, og hvorfor nettopp der?

Juridisk enhet Stavanger Turistforening er organisert som en juridisk enhet

20

med årsmøte som øverste organ. Et styre som leder foreningen mellom to årsmøter.

Det er en daglig leder, nåværende Kjell Helle Olsen. Det er 14 ansatte i administrasjonen.

Så kommer en rekke komiteer også de ansatte på de betjente hyttene. En hel bedrift, får vi inntrykk av. Siden 1993 har foreningen vært tilsluttet Den Norske Turistforening som er en paraplyorganisasjon for de 56 turistorganisasjonene i landet og man har dermed adgang til 460 hytter og rutenett over hele landet.

Dugnader Det er ingen ting å si på dugnadsånden blant medlemmene. Den har vært stigende og utgjør nå ca. 45 årsverk som gjelder vedlikehold, løypenett, styrearbeid, turledere---- Hva med unge, kontra eldre?

- Ungdommen utgjør som nevnt

25% av medlemmene. Og vi har greid å snu oss mot ungdommen og satset på kiting, (skiløpere som trekkes av et spesiallaget seil). Videre surfing, klatring, rafting, brevandring etc. Barnas Turlag forstår vi også har vært og er, en suksess siden den ble startet i 1999. Stavanger Turistforening tar gjerne i mot hele bedrifter med ansatte som medlemmer. Mange bedrifter støtter dermed seg selv gjennom den såkalte turpartnerordningen. Dvs. et samarbeid om turforslag, månedsturer osv. Store bedrifter støtter også foreningen med pengegaver til bygging av nye hytter.

Naturopplevelsen viktigst - I korte ordelag: Hvilken betydning har foreningen for sine medlemmer?

- Naturopplevelsen, finne fred

og ro i naturen, fysisk og psykisk “påfyll”. Og ikke minst ved fellesturer, sosial omgang og få dele opplevelser med likesinnede, svarer trekløveret, Torgunn Skrudland, Leif Solheim og Gunnar Langvik. Sistnevnte, som er dagsturleder, avslutter med å fortelle en liten episode fra nyttårsaften i år hvor han sammen med venner var innbudt til nyttårsmiddag. Ved hver kuvert lå det et visdomsord, som gjestene leste høyt før maten ble servert. Ved en ren “tilfeldighet” fikk naturentusiasten følgende utsagn som han med en gang gjorde til sitt motto. Der sto det nemlig: - Personlig mosjonerer jeg ikke for å bli yngre. Men for å bli gammel”.

Fra Melands grøne hei. Foto: Odd Inge Worsøe.

21

Hermon forlag har utgitt en flippoverkalender med gode visdomsord for hver dag. Par i hjerter, har de kalt den.

Det samme forlaget har gitt ut også en annen av samme type, kalt Dagens Karsten, med visdomsord fra Karsten Isachsen, tilpasset vår hverdag og skiftende sinnstemninger.

Vi regner ikke med at vi kommer i konflikt med forlagets copyright når vi har valgt å servere noen av disse som kan være både alvorlige, ironiske, muntre og lærerike. En slik presentasjon må vel heller kunne oppfattes som en presentasjon med positivt fortegn. Vi håper en del eksempler på disse kan gi oss hjelp i visse situasjoner og gjennom dager med skiftende følelser. Noen kan muligens oppfattes som litt vågale. Men det tåler vi hvis vi bare oppdager dybden i dem.

La oss starte med noen fra Dagens Karsten, så som disse: • Å være et levende menneske er å våge å sette ordet “jeg” foran alle våre verb.

• Ikke bare sitt der og se på at livet går sin gang.

Bli med på turen.

• Nå er jeg ferdig med ungdommens alderdom og på vei inn i alderdommens ungdom.

• Gud blir ikke klok av skade.

• Takknemelighet er hjertets hukommelse.

• Det finnes ikke noe sted som er langt borte fra Gud. • Latskap tærer sjela mer enn arbeid sliter.

22

• Mange har samme forhold til kirken som den lokale brannstasjonen: De er glad for at den finnes, men at de aldri får bruk for den.

• Å bli eldre har vært som å bestige et fjell.

Jeg er blitt andpusten, men har fått et videre utsyn.

• Jeg ville bekymret meg mindre om hva mennesker synes om meg hvis jeg hadde visst hvor sjelden de gjør det.

• Nå kommer vinteren og vi har ingen sommer hatt. Men hva skal vi med sommerhatt nå når vinteren kommer?

• Til slutt fra Isachsen en kanskje litt “våvet”, som imidlertid er litt av hans stil: • Siste linje i en dødsannonse: - Avdøde ønsket ikke blomster. Heller en pengegave til Soppkontrollen på Hønefoss.

Så noen fra kalenderen “Par i hjerter”: • Å søke kjærlighet er godt, men å gi kjærlighet er enda bedre. (Shakespeare) • Den største lykken i livet er vissheten om å være elsket for den du er, eller rettere sagt, å være elsket på tross av den du er. (Victor Hugo) • Kjærlighet er den eneste lidenskap som i sine drømmer inkluderer en annen persons lykke.

(Karr) • Ekteskapet er en union der gleder blir fordoblet og problemer halvvert.

• Hjertet som elsker er alltid ungt.

• Respekt er det vi skylder. Kjærlighet er det vi gir. (P.J. Baily) - Alle trenger vi mer kjærlighet enn vi fortjener.

• Den som tilgir først, vinner. (William Penn) • Suksess i ekteskapet er mer enn å finne den rette; det er snakk om å være den rette. (Rabbi Brickner) • Et lykkelig ekteskap krever skilsmisse: Skilsmisse fra egenkjærlighet. (P. Frost) • Et lykkelig ekteskap er også en forening mellom to som er flinke til å tilgi.

• Si bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på. (Efeserbrevet 4:29) • Kjærligheten er den eneste kraften som er i stand til å gjøre en fiende til en venn. (Martin Luther King jr.)

Ønske fra en splittet Verden: (Dikt til Nobellprisvinner Obama 2009)

Til deg som er gitt håp for skaperverket, med stor makt lagt i din hånd.

Har vi et ønske som vil det alt forandre, om det kan utløse en “livets sunami”.

La menneskene se at miljø og fred må høre sammen, når vårt livsgrunnlag skal skape vekst på ny.

Gi verden et rettferdig “budskap”, som vil vise oss den rette vei å gå.

Ragnvald Honganvik

adcb

Julekonsert i Domkirken Onsdag 16. desember ble det også dette år holdt julekonsert i Domkirken. Konserten er et samarbeid mellom Domkirken og Eldrerådet i Stavanger.

Domkirken var fullsatt og 209 beboere hvorav 46 rullestolbrukere fra byens sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger var tilstede.

Kirkeklokkene ringte og domorganist Ivan Sarajishvili åpnet med et orgelpreludium. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket alle velkommen. Hun uttrykte glede over den store oppsluttningen om konserten og håpet at konserten ville bidra til god julestemning.

Sangbrødrene under ledelse av dirigent Rannveig Westvik Skiri framførte mange vakre julesanger.

Som solist sang Rannveig Westvik Skiri: Jul, jul, strålande jul og Panis Angelicus. Tor Gilje sang som solist til orgelmusikk O helga natt.

Linda Matson framførte vakker julemusikk på trompet. Forsamlingen sang til orgelmusikk flere julesanger som fellessang. Domprost Berit Andersen talte om julen og julebudskapet.

Eldrerådets leder Hilmar Egeli takket alle medvirkende for en fin julekonsert, og varaordføreren delte ut blomster. Egeli takket videre for det store frammøte og ønsket alle en god jul og et fredfylt godt nytt år Som avslutning sang forsamlingen Deilig er jorden.

ÅRETS PENSJONIST 2009

Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle i Stavanger skal ha en verdig alderdom. Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som i særlig grad har medvirket til at dette formål blir oppfylt.

Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner til å komme med forslag til «Årets pensjonist 2009» Forslag sendes: Stavanger kommune, politisk sekretariat, Eldrerådet, Postboks 8001, 4068 Stavanger.

Frist for å komme med forslag er 30.04.10.

23

Tjuvholmen ved innseilingen til Stavanger. Her burde skipene ønskes velkommen til byen og ved utreise, et velkommen tilbake, mener Kristian Grønn.

Hva med en «frihetsstatue» på Tjuvholmen? spør Kristian Grønn Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Ja, – hva med det? La vi se for oss Tjuvholmen, som ligger så sentralt midt i innseilingen til Stavanger, litt nord for Bjergsted. En holme med lange ”tradisjoner” for byen vår. Delvis kledd med furubusker, litt bratt. Fyrlykt, som i sin tid erstattet den såkalte ”ytre tønne”. En tønne som ble brukt til å forankre større skip som ikke fikk plass inne i havnen,-- -eller ventet på en slik. Etter hvert måtte kaianleggene i byen utvides på grunn av stadig økende trafikk både fra inn- og utland.

Og denne “tønnen” ved Tjuvholmen gikk ut på dato da kai-

24

ene ble store nok til å ta imot skipene som etter hvert økte i omfang ettersom byen vokste.

Selv om tønnen forsvant, ble bestanden av terner og måker igjen i den grad at Stavanger kommune “vernet” holmen i 2006. Dette finner vi beskrevet i Stavanger byleksikon omtrent slik som de viktigste opplysningen der er gjengitt.

Da det ikke lenger var aktuelt med forankring av ventende fartøyer, hadde vel i grunnen holmen ingen praktisk betydning lenger. Men det har vært, og er fortsatt for galt at den ligger så praktfullt til uten

Kristian Grønn ønsker aller mest en «velkommen og velkommen igjen-monolitt» som er utformet spesielt dette formål. Han håper Stavanger kommune tar i mot forslaget på en seriøs måte.

å ha noen spesiell funksjon annet enn fyrlykten, som selvsagt er viktig nok.

Disse tankene har Stavangermannen, Kristian Grønn gått med i mange år. - Hvordan kan Tjuvholmen utnyttes?

Hvordan kan holmen bli et ”varemerke” for en by som stadig er i vekst?

Kristian Grønn er en borger av byen som ikke får gode

ideer uten å gjøre noe med dem. Og han hadde, og har fortsatt visjoner for utnyttelse av Tjuvholmen til beste for byen: -Hvorfor ikke et landemerke for innseilingen? spør han. -Hvorfor ikke en form for ”frihetsstatue”, slik som New York har sin frihetsgudinne? Uten sammenligning for øvrig. Han fortsetter å forfølge ideen sin og kommer med mange forslag til en “velkomststatue” ved innseilingen

til byen. Vi minner ham imidlertid om at Stavanger har sin “frihetsgudinne” ved et utested på Skagenkaien, selv om den for noen år siden var omstridt, men som i skrivende stund i allefall fremdeles løfter sin fakkel over “lysløypa”.

– Ja, jeg vet jo det, men jeg tenker meg ikke en statue av frihetsgudinnen. Men av et eller annet som symboliserer Stavangers historie og som fortsatt byen er preget av. Det

Selv Karmøy har sin frihetsgudinne, idet kobberet i New York-gudinnen nettopp kommer fra kobberfeltene der.

25

skulle etter min mening være en “velkomst til byen hilsen”.

Og ved utreise et “velkommen igjen”. Tenk om vi kunne fått Christian Bjelland på sokkel der? En annen mulighet kunne jo også vært ”Mannen med fisken”, som i lange tider var et slags varemerke for det som kom fra Stavanger. Han bedyrer at dette ikke har noe å gjøre med at han har samme fornavn som hermetikkongen.

Og for å rydde all tvil om dette til side, fortsetter han---eller Aleksander Kielland, for eksempel. Grønn er heller ikke fremmed for vårt forslag om at Hauglands ”regå” ved fisketorget og Vågen, kanskje kunne bli flyttet til Tjuvholmen som en velkomst til en by som også er kjent og nærmest også grunnlagt for sin posisjon som fiskerby, både når det gjelder torsk og sei, hyse eller krabbe og---reker. Dessuten skal jo denne

”monolitten” egentlig være tilegnet byens omfattende skipsfartshistorie og det som folk flest oppfatter som reke, er jo egentlig en båtbaug som bryter en bølge. Også det en flott idè til en velkomst fra Tjuvholmen. (En “mortepumpe” kunne kanskje også vært aktuell------?? (Redaksjonens bemerkning) Men vi fatter i alle fall Grønns poeng og intensjoner. Vi foreslo at han fremmet saken for byens myndigheter, som et seriøst forslag til å skaffe byen enda en ny attraksjon. - Det har jeg allerede gjort, repliserer han. - Jeg har lansert tanken både for kommunen og for Stavanger Næringsforening. De syntes faktisk det var et godt forslag. Men intet har skjedd siden den gang.

Vi oppfordrer ham likevel til å fremme saken på ny. Og setter faktisk lit til at Mortepumpen

også blir lest av ordføreren og kommunens øvrige administrasjon og av Næringsforeningens ledelse.

Til slutt et spørsmål som ikke er blitt besvart, men som sikkert mange av våre lesere ønsker å stille, nemlig: Hvorfor navnet Tjuvholmen??? Vi forsøker oss på en forklaring idet vi samtidig også viser til at utenfor Godalen badeplass og friluftsområde, lå det et skjær som har navnet ”Tjuaskjeret”. Dette skjæret er nå knyttet til fastlandet med en trebro og en liten molo. Navnet kommer med all rimelighet fra at dette skjæret var et tilholdssted for tyver og “fanter”. I tillegg lå skjæret nær opp til et gårdsbruk med navnet “Tyveskjervigen”. At Tjuvholmen har vært et oppholdssted for samme type løsgjengere, synes derfor svært sannsynlig.

KL Juleaften hos Kirkens Bymisjon i Josefine kafé Skrevet av: Helge Carlsen, Seniorforbundet En annen og ny opplevelse på juleaften. Man går stille men sitter igjen med sterke inntrykk.

Det var virkelig et lyspunkt i mørket, nærmest som et friskt pust på en solskinnsdag.

Fra første stund på juleaften var det en stille og trygg stemning som også preget hele kvelden. Kirkens Bymisjon hadde lykkes veldig godt med å skape julestemning, omsorg, ro og trygghet for det enkelte menneske denne kvelden. Her var alle mennesketyper samlet under et tak, unge og gamle. Alle mennesker som var her ble behandlet likt og med respekt. Selve samlingstunden ble en hyggestund fra første

26

stund, alle snakket i sammen. De frivillige fant sine oppgaver. Gaveutdeling og oppvask ble utført med glede. Maten var utrolig god. På vegne av Kirkens Bymisjon takker vi firmaet onkel Klaus som leverte maten.

Ellers overbringes takk til alle givere for gaver og blomster. Helgøs matsenter fortjener en spesiell takk for alle sine gaver og mat.

På vegne av de som deltok rettes en spesiell takk til initiativ-takerne, prest Per Inge Tengesdal og koordinator Tove Guri Andersen, begge fra Kirkens Bymisjon.

Livet er slutt når du dør – men ikke før Dette var et av Egil Willium-sen sine ordspråk. Nå er han død.

Egil var levende opptatt av å få Gamle Stavanger sykehus tilbake som et geriatrisk- og rehabiliteringssykehus. Med parken og de tilliggende herligheter. Her ville han samle et fullverdi geriatrisk tilbud og ikke ha rehabilitering ut i de forskjellige sykehjemmene. Han ville at avlønningen burde økes for å få flere til og ta arbeid her, også menn. Der ville han bygge eget oppvarmet badebasseng for de eldre.

Han var veldig opptatt av eldreomsorgen som han mente at samfunnet sviktet særlig. Som tidligere fylkeslege hadde han også sett dette gjennom sitt virke der.

Egil har også arbeidet i helsedepartementet. Han ville også at det skulle etableres et utdannings- og forskningsfond for eldres helseproblemer. Han mente også at det ville bli økende individuelt fokus på forbruk og individets mulighet til å velge mellom flere alternativer. Han mente at det ikke var forenlig med en standard oppbevaring i sykehjem som lett førte til passivitet som til slutt fører til depresjon.

Egil arbeidet for å føre seniorene inn i data- og internettverdenen. Seniorforbundets dataskole er et levende bevis på dette og mange er de som har gjennomgått kursene her og skolen lever fortsatt i beste velgående. I gjennom Seniorforbundet som han var styreleder i skrev han mange artikler i Mortepumpen i forbindelse med levevilkårene for de eldre. Kjernesaken hans var; verdig behandling og omsorg av de svakeste eldre. Særlig hadde han omtanke for eldres ensomhet. Han ønsket at det ble økt rekruttering til geriatrisk spesialist utdanning av leger for å bøte på den manglende kompetansen.

Han påstod at så lenge vi ikke har egne sykehus eller klinikker for geriatrisk og rehabilitering får vi ikke brutt den onde sirkelen.

Han mente at sykehjemmene ikke var oppbevaringsinstitusjoner der eldre mennesker skal “lagres” i den avsluttende livsfasen.

Han var også bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet og sto på barrikadene også der for de eldres levevilkår. Egil ble også tildelt kongens fortjenestemedalje i gull. Dette var en godt bevart hemmelighet fordi

ab

han ikke ønsket å fremheve seg selv som person.

Han ble også rikskjendis som forgrunnsfigur i den første politiske reklamen som ble vist på Norsk TV for Pensjonistpartiet.

Han var opptatt av at kvinner kom med i de forskjellige utvalgene for eldre fordi han mente at disse var i flertall. Menn har en tendens til å tilrive seg makt noe som var mot hans tankegang. Dette mente han var diskriminering av kvinner.

Egil Willumsen var et sterkt og varmt menneske.

Han var uredd og fremførte sine meninger med stor kraft. Vi kommer til å savne deg. Våre tanker går i dag til familien og vi lyser fred over ditt minne.

r

Seniorforbundet Helge Carlsen Adm. leder

r

27

Bridge på Skipper Worse, Tasta Ivrige bridgespillere på Skipper Worse Tasta har allerede startet det nye året med friske krefter. Det har vært tradisjon for flere av årets deltakere, og de ser gjerne at andre interesserte melder seg på.

Bildet fra et av bordene, viser 3 damer som har deltatt i bridgen på Tasta i 15 år. En 4de deltaker måtte bryte av i høst. Ikke på grunn av alderen – hun er over 90 år – men hun var uheldig hjemme.

Snublet i et teppe, falt og brakk armen. Slik kom den mannlige spiller med.

Den uheldige damen, Ester Bredsten Olsen, fylte nylig 96 år, og er fortsatt en veldig aktiv dame. Hun er en av de som fikk satt i gang bridgespill på Tasta for flere år tilbake, og det vil mange takke henne for. Ikke minst nykommeren som nå har funnet seg vel til rette.

Hver mandag fra kl. 10 til 13 samles bridgespillerne på Bydelshuset på Tasta til dyst. Det spilles vanlig bridge i koselige

Damene fra venstre: Brita Strand, Sigrid Mathisen, Gunnfrid Ansok. Nykommeren er Arne Christensen.

omgivelser, vanligvis i peisestuen, bare avbrutt av en kaffepause samt noe å bite i.

Poengene fra spillet er ikke det viktigste, men at man har det koselig.

Interesserte kan ta kontakt med Skipper Worse, Tasta.

Kongens sølv til Helga Laake

Det er en fargerik og engasjert dame kongen har hedret med medalje. Ingen som har levd en stund i denne by har unngått å legge merke til henne.

Der Helga er, settes det spor.

I 30 år var hun ansatt i Stavanger kommune.

I løpet av disse årene har hun innehatt flere funksjoner. Den mest fremtredene må være tiden som edruskapskonsulent der hun virkelig fikk satt fokus på alkoholdebatten i alle samfunnslag og aldersgrupper, ikke minst blant ungdom.

Hun engasjerte seg tidlig i kvinnesaksarbeidet og “sto på barrikadene” der. Det førte også med seg at hun ble en dyktig foredragsholder innen prevensjon og veiledning. Med 70 årenes syn på den problematikken gikk debattene ofte hardt for seg. Helga sto støtt i sine synspunkter og fikk gjort en god jobb også på det feltet.

At Helga også har et varmt og stort hjerte er Antonio, hennes pleiesønn fra Sir Lanka, et bevis på. Kampen for å redde en syk og fattig gutt ble kronet med en lykkelig utgang. Bare for den bragden fortjener hun en medalje.

Som pensjonist har Helga fortsatt sine mange gjøremål, nå mer på det frivillige plan.

Eldres Hus får nyte godt av hennes store kunstinteresse. Jevnlig arrangere hun kunstutstillinger

28

på “Huset”.

Som nestleder i Pensjonistuniversitetet får hun være med å formidle solide tema til interesserte pensjonister.

I flere år har Helga vært leder for Rådgivningskontoret for pensjonister i Stavanger. I løpet av denne tiden er kontoret blitt mer og mer etterspurt og til og med landskjent for sin virksomhet.

Frivillig arbeid må engasjere og du må vite at du har en oppgave og at noen har bruk for deg.

Sammen er vi sterke – det er drivkraften i frivillig arbeid, sa Helga blant annet i sin takketale.

Gjennom sine mange artikler i Mortepumpen viser hun at hun også behersker skrivekunsten.

Vi i Mortepumpen er stolte over å ha Helga som medarbeider og ønsker henne hjertelig til lykke med kongens heder.

Dagens tema

Når døden skiller oss ad Nyttige opplysninger og praktiske råd til etterlatte Av: Adm. leder i Seniorforbundet, Helge Carlsen

t ne u m e d i de ps Nap vare på a og t 29

Tid for en ny fast og mer rettferdig ordning når det gjelder begravelsesbidrag i Norge fra 2010?

Etter mange henstillinger tar Seniorforbundet opp de forskjellige sidene ved begravelser og kostnadene med den.

Vi ser på rammene rundt begravelsen, prestens rolle, begravelsesbyråets rolle og hva den enkelte selv kan gjøre. Vi ser også på forberedelse til døden og begravelsen. Dette vil jo skje med alle at en av våre nærmeste dør. Vi må nærme oss døden som en naturlig ting og tørre å drøfte konsekvensene av et dødsfall. Vi i Seniorforbundet vil i fremtiden legge press på de politiske myndigheter for å få frem nye praktiske og økonomiske ordninger til hjelp i fremtiden i en vanskelig tid for de fleste.

For dyrt å gi en verdig avskjed En vanlig begravelse koster fra kr 20.000,- til kr 30.000,-.

Seniorforbundet mener at noen pårørende kutter kostnader så mye at det går ut over verdigheten.

I døden er vi like. Vi møter en prest i en kirke. Tidligere på dagen har han forrettet i

30

en kommunal begravelse. I kirken satt tre personer. Den avdøde var rusmisbruker uten nær familie. Ingen ønsket å betale noe ekstra for begravelsen. Presten gjorde det han kunne for å skape verdighet.

Pårørende tenker kanskje at hvorfor skal vi betale når vi bare har vonde minner. Dette gjelder mennesker som har slitt gjennom livet på mange områder. Skal det følge dem i graven når de går ut av det norske velferdssamfunnet? Verken livets tapere eller livets vinnere tar med seg noe i døden. I døden er vi alle like, og det bør prege seremoniene.

Presten mener at manglende verdighet i begravelsen kun er en side av denne saken. De 18.000 kronene i gravferdsstøtte holder ikke til et gravsted.

Selv om kontakten med den avdøde ikke har vært den beste, ønsker de fleste å ha en grav å gå til. En grav med en stein og et navn koster fort 10.000,- ekstra. De som ikke har råd, må først etter å ha søkt trygdekontoret om støtte til begravelsen, søke sosialkontoret om støtte til en gravstein. Heller ikke her får de ut det ekstra som må til

for å gi den avdøde et verdig hvilested. Hva må vi egentlig gjøre for å få råd til å gi våre nærmeste en verdig avskjed?

Blir vi nødt til å bruke pappkister, eller å bruke samme kiste flere ganger?

Mange er så fattige at de må bortprioritere å gi sine nærmeste en verdig avskjed.

Kr. 18.000,- dekker kun det aller nødvendigste. En kiste alene koster ca fra kr 6.000 – 8.000,-. I tillegg kommer blant annet begravelsesbyråenes kostnader og kommende avgifter og tilslutt en gravstøtte.

Kostnadsnivået er tidvis vesentlig høyere i Oslo. Vi vet at noen må låne penger, andre har avbetalingsordninger med byråene.

- At noen reagerer på dette er vi ikke i tvil om. Men selv om du ikke har masse blomster, annonse i avisen eller den flotteste kisten, kan innholdet i selve gravferden være verdig nok.

Blir det gjort nok for å møte dem med dårlig råd?

Det kommer an på øynene som ser. Vi har økt antall

muligheter i begge retninger.

Noen kjøper dyrere kister, andre kjøper rimeligere. Det er et godt tegn at det er de pårørende og ikke byrået som velger.

Seniorforbundet står for: Det er utrolig viktig om åpenhet om dette, og at det snarest utarbeides nye begravelsesbidrag.

HVA SKJER VED ET DØDSFALL? Vær oppmerksom på at verken politi, lege, institusjons- eller sykehuspersonalet har rett til å avgjøre hvilket begravelsebyrå som skal tilkalles. I følge lovverket skal de pårørende avgjøre det på egen hånd.

Dersom døden er inntrådt i hjemmet, vil det være naturlig å tilkalle lege. Men de pårørende kan ringe begravelsesbyrået direkte, så bringer dette beskjeden videre. Legen utsteder en erklæring der han eller hun oppgir dødsårsaken i en dødsattest. I enkelte tilfeller kan også politiet kontaktes. Dette for at alle forhold omkring dødsfallet skal bli klarlagt.

Både ved dødsfall i og utenfor institusjon er det blitt vanlig at den døde obduseres. Obduksjonen foretas for å kunne fastslå dødsårsaken med større sikkerhet, men den skjer også i forskningens tjeneste. Dersom de pårørende ikke tillater at avdøde blir obdusert, må de melde i fra om dette innen 8 timer. Ved ulykker og andre forhold kan politiet derimot begjære rettslig obduksjon.

STELL AV DEN DØDE, NEDLEGGING I KISTE OG SYNING Er døden inntrådt på institusjon, er det enten personalet på stedet – eller representanten fra begravelsesbyrået som steller den avdøde.

Den eneste bestemmelsen vi har på dette i Norge, er at gravferdseremonien normalt skal finne sted innen 8 dager etter dødsfallet. Fram til det tidspunkt, har de nærmeste pårørende det formelle ansvar for avdøde. De avgjør derfor selv hvordan den døde skal tas hånd om, tidspunkt for syning, nedlegging i kiste og transport til kirke eller kapell.

Begravelse: Et kostbart farvel Å prate med dine nærmeste om døden er kanskje ikke den morsomste samtalen å ta, men det kan være en av de viktigste. Det å skulle begrave noen vi står nær, tærer på både mentalt og økonomisk.

PLANLEGG PÅ FORHÅND Det kan være vanskelig å sette seg ned og fortelle hva man ønsker seg for sin egen begravelse, men når dagen kommer skal de etterlatte både forholde seg til din død, samtidig som de må organisere en begravelse og eventuelt skaffe til veie penger til begravelsen.

Sett dere ned sammen eller skriv et lite brev der du beskriver hva du ønsker deg.

Husk å legge brevet så dine etterlatte vil finne det. Utnevn gjerne også en person som

du ønsker skal ha hovedansvaret for planleggingen av begravelsen. Gjør gjerne en avtale med vedkommende på forhånd så både det praktiske og økonomiske blir avklart.

Det kan også være lurt å sette av penger til begravelsen selv og sørge for at dine etterlatte har tilgang til pengene når de trenger dem.

Det kan være vanskelig å innlede en samtale om døden, men det vil kanskje være enklere med de praktiske detaljene rundt begravelsen dersom man har en slags “oppskrift” for hva man bør ta stilling til.

Kjenn dine rettigheter Skaff deg oversikt over hva du har krav på. Sjekk med gravferdsetatens nettsider, der får du blant annet oversikt over hva en begravelse bør innholde, hva du må betale for, og hva som er frivillig.

Det første du må forholde deg til, er hva slags type begravelse du ønsker for deg selv eller den avdøde.

Hva slags begravelse?

De fleste velger å ha en form for markering i forbindelse med et dødsfall, men dette er ikke noe krav. Dersom man ønsker en markering kan man velge å ha en religiøs minnestund ved hjelp av en prest fra den norske kirke eller et annet trossamfunn. Dersom man foretrekker en ikke-religiøs markering, kan man be om medvirkning fra Human-Etisk Forbund. Det er også mulig

31

for familien å stå for hele minnemarkeringen selv.

Kiste eller urne?

De fleste tenker nok på kistebegravelse, eventuelt. kremasjon med bisettelse og urnenedsettelse på gravlund som de vanligste alternativene. Men det finnes flere alternativer dersom du velger kremasjon. Du kan få urnenedsettelse på gravlund eller i en navnet eller unavnet minnelund. En navnet minnelund er et felles gravsted for 20–30 personer med et felles minnemerke for de som ligger begravd i minnelunden.

Spres med vinden Stadig flere velger også å omgå den tradisjonelle begravelsen helt. De vil heller ha asken spred med vinden. I fjor valgte over 500 nordmenn askespredning etter kremasjon. I slike tilfeller får man ikke sette opp noen gravstein på gravlund eller påføre vedkommendes navn på eksisterende gravstein.

Dersom du vil at din aske skal spres etter din død, bør du søke fylkesmannen om tillatelse. Alle som er fylt 15 år kan søke om askespredning. Eventuelt kan man også gi de pårørende en skriftlig og undertegnet erklæring om askespredning.

Dersom vedkommende ikke har søkt om tillatelse, eller har etterlatt seg noen erklæring, kan de etterlatte få tillatelse dersom den som besørger begravelsen går god for at avdøde ønsket askespredning.

32

Askespredning kan utføres på åpent hav og i høyfjellet. En har ikke lov til å spre asken fra egen hytte eller egen hage. Den som søker om tillatelse til å foreta askespredning bør oppgi flere alternative ønskede steder dersom førstevalget ikke blir godkjent.

Bråk om å hvile i fred – Konflikter med mine, dine og våre barn Dersom du har mange nære slektninger, med flere tidligere koner eller ektemenn, mine barn, dine barn og våre barn, kan det være spesielt lurt å velge ut en ansvarlig. Alle over 18 år (15 ved kremasjon) kan skrive en slik erklæring.

Det må gjøres skriftlig og den skal være datert og underskrevet.

Uenighet og splid er slitsomt uansett når det oppstår.

Relasjoner kan være sterke og bærekraftige, men også skjøre og sårbare. Konflikter som ikke løses, forsøker de fleste å leve med ved å legge opp strategier der man ikke treffes for ofte eller for lenge. Ved hjelp av avstand forsøker vi å leve hvert vårt liv så godt som mulig uten å bli forstyrret av den/de andre.

Kommunen For det første er det kommunen som har ansvaret for den avdøde i den første uken etter dødsfallet. Enhver kommune plikter å ha et sted ved institusjoner eller annet egnet rom der avdøde er frem til begravelsen. Dette skal være et sted

der temperaturen holdes lav.

I de fleste tilfeller er det avdødes nærmeste etterlatte over 18 år som har rett til å besørge gravferden, i følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Erklæring Den som er fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som har rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dette skjer svært sjelden, men er en mulighet til å gå utenom familien og eventuelle konflikter der, ved å gi myndigheten rett til å ta hånd om begravelsen til en annen person. Skulle to like nære etterlatte for eksempel ikke bli enige om hvor begravelsen til deres felles barn skal finne sted, så er det en instans i kommunen som til sist avgjør det hele. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Det hender at det er tomt rundt en kiste. Dersom det ikke er noen pårørende som sørger for gravferden, er det kommunen der vedkommende bodde ved dødsfallet som besørger dette. Konflikter og splid gjør ikke livet vanskelig bare for pårørende, men også for de som er i ferd med å avslutte livet. Det gjelder ikke bare eldre. Det finnes ungdom som bruker sine siste uker og timer til å skrive testamente helt ned til siste detalj, slik at det ikke skal være noe å krangle om etter at de er døde.

Livet går ikke alltid på skinner for noen av oss. Vi strever

alle med å rydde i det livet vi har. I den graden vi greier å løse konflikter og strekke ut åpne hender mot hverandre, gjør vi ikke bare livet lettere å leve, men døden også lettere å møte.

Møte med begravelsesbyrået Alle begravelsesbyråer plikter uoppfordret å tilby deg en prisliste og de skal gi deg et skriftlig pristilbud før du bestiller gravferd.

Ta gjerne med deg en venn eller eventuelt en advokat i møte med begravelsesbyrået.

Ved å ha med deg en som ikke er så følelsesmessig involvert, har du både et sett ekstra ører til å få med deg all informasjonen, i tillegg til at vedkommende kan ha oversikt over økonomien.

Involvere venner og kjente Det er store prisforskjeller på begravelser, og her som alle andre områder, lønner det seg å sammenligne tilbud. Kanskje du kan få en venn til å

ta noen telefoner? Mange vil ønske å hjelpe, men vet ikke hvordan. Deleger gjerne noen oppgaver til venner og familie du stoler på.

Når du har hatt møtet med begravelsesbyrået, bør du ta med deg pristilbudet og all informasjonen hjem og tenke over hva du ønsker for begravelsen. Det haster sjelden så mye at du trenger å bestemme deg der og da. Sov på det.

Noen fagforeninger gir støtte til begravelser så dersom avdøde var medlem i en fagforening bør dere undersøke mulighetene for støtte derfra. Medlemskap i andre organisasjoner, for eksempel OBOS gir også rabatter hos noen begravelsesbyråer.

Ikke la deg friste Mange begravelsesbyråer tilbyr pakkeløsninger som i mange tilfeller inkluderer mye mer enn du kanskje strengt tatt egentlig ønsker.

Det kan være lettvint, men bruk fem minutter ekstra, og spør deg selv hva som er viktig for akkurat deg.

Få prisene på de enkelte delene så ser du hvor det er penger å spare. Søk gjerne råd hos ansatte i kirken.

Byråene driver jo forretningsmessig og da må man stålsette seg. Det man husker er jo prestens ord eller den som holder tale, ikke hvor mange eller hva slags blomster det var pyntet med.

Informative brosjyrer med svar på ulike spørsmål og problemstillinger er tilgjengelig på vårt kontor i Eldres Hus i Stavanger, tlf. 902 62 691.

Hensikten med dette er å skape åpenhet og diskusjon om dette sårbare emnet.

Ta gjerne kontakt med Seniorforbundet i Eldres Hus når det gjelder dette temaet.

Etter begravelsen venter nye utgifter, Gravstøtte: Her er det særs viktig å være prisbevisste eller ta kontakt med Seniorforbundet for faktisk informasjon.

Begravelsesbyråene vil selge både begravelse og gravstein til de pårørende.

Begravelsesbyråene sitter med makta. Først ordner de begravelsen, så legger de nærmest brosjyren for gravstøtte på kistelokket. Midt i sorgen etter et kjært familiemedlem, setter mange pris på at byrået ordner alt for dem. Men det kan bli dyrt. Mange gravstøtter koster mellom 4.000,- – 15.000,-. Prisene kan bli høyere når begravelsesbyråene har fått sin provisjon. Byråene er så tett innpå dødsfallet. De er ute med en gang og presser ofte folk til å kjøpe dyrt, midt i en stor sorgprosess. Vi har ikke noe i mot konkurranse, men vil bare at folk skal få bestemme selv. De trenger tid til å områ seg. Vi liker ikke at begravelsesbyråene vil tilby stadig flere tjenester til kundene. Vi tror at mange betaler mye mer en nødvendig for gravstøttene sine. Dette er et tilbakevennende problem, men vi har ikke lovhjemmel til å regulere dette markedet, sier ekspedisjonssjef Roy Kristiansen i Kultur- og kirkedepartementets kirke-

33

avdeling. Det er en underforstått enighet i bransjen om å utvise finfølelse overfor pårørende, og at begravelsen må være gjennomført før man kaster seg over folk. Men ikke alle føler seg bundet av det, sier Kristiansen. Forbrukerombudet kjenner problemet.

Vi får noen klager på at byråer henvender seg for tidlig. De etterlatte er i en vanskelig situasjon, og vil helst ikke bli nedrent av henvendelser fra firmaer som tilbyr ulike tjenester. Begravelsesbyråene har lettere tilgang til kundene enn andre, sier seksjonssjef Magne Ek. Steinhogger Einar Jørgensen på Nøtterøy har skrevet til konkurransetilsynet for å få ryddet opp i forholdene i bransjen. Byråene har et fortrinn som ikke er sundt for konkurransen, mener Jørgensen. Det er et vanskelig problemområde, sier Sverre Bjønnes, direktør for gravferdsbransjen i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Vi vet det har vært en del aggressiv markedsføring, og at konkurransen øker.

Men etikken sier at de pårørende skal ha full styring, sier Bjønnes. Han tror ikke det har noe å si for prisen til kundene at begravelsesbyråene opptrer som mellomledd. Det kan være en fordel ved at et salg skjer gjennom et byrå. Da kan man klage til klagenemnda for

34

gravtjenester. Prisstrukturen er heller ikke noe mer åpen hvis man går direkte til en lokal steinhogger, sier han.

Tanker omkring livet og døden En samtale om døden kan også innebære at en ønsker å sette ord på mange ulike tanker og følelser. Kanskje ønsker den enkelte å snakke om å se tilbake på livet sitt. Kanskje er det noe uoppgjort. Eller kan hende er den enkelte opptatt av hvordan andre i familien ser på avgjørelsen som er blitt tatt. Kanskje tenker de på et eventuelt liv etter døden.

Men det kan også handle om hvordan de vil bli husket i ettertid. Noen ønsker å sette opp testament eller snakke med familien om fordeling av arv. De kan ha som mål å forebygge uenighet etter sin død. Dette kan representere en omsorgsorientering i forhold til de nærmeste. En kan føle seg tryggere på å forlate livet, når det ikke blir kaotiske tilstander for de etterlatte. Det kan derfor representere en trygghet for de at barna klarer å forholde seg til at de ikke vil leve bestandig.

Dette kan både gjelde synet på livet slik det har vært, siste del av livet og avskjeden med selve livet og de nærmeste.

Kanskje blir det naturlig å ta noen notater? På den måten markerer en at en tar det som sies på alvor. Notatene kan legges i en skuff inntil en får bruk for dem. Da blir det kanskje også lettere å “snakke om noe hyggelig” og dele de gode øyeblikkene i livet.

Ved å forsone oss med døden kan vi ta oss bedre av de som bor nærmere og trenger hjelp, Kjærlighet er aktiv omsorg for den elskedes liv og vekstvilkår sa den tyske filosofen Erich Fromm, kjent for boken “Om kjærlighet”.

NYHET:

Økologiske begravelser i Sverige Svenskene får muligheten for å velge økologisk form for begravelse som et alternativ til den tradisjonelle kistebegravelsen eller kremasjonen.

Flytende kvelstoff og en blid ristetur sikrer at kroppen blir hundre prosent kompostert.

Hvorfor gå opp i røyk og damp, hvis man i stedet kan inngå som en del av økologiske kretsløp når man forlater denne verden? En alternativ begravelsesform sikrer at man blir fullstendig kompostert.

Den nye metoden promession introduseres i første omgang for svenskene.

Hva er promession?

Promession er en metode der man fryser ned den døde kroppen til 196 grader, deretter utsettes den for en vibrasjon som gjør at den frosne kroppen blir til mindre biter/ levninger. Siden fjerner man alt vann, samt skadelige kjemikalier slik som kvikksølv.

Levningene som er igjen er rent organisk stoff. Dette blir lagt i en kiste gjort av økologisk hurtig nedbrytbart stoff og gravlagt på en dybde i jorden som er rik på de bakteri-

ene som lager mold. På under et år vil alt ha blitt til jord, og vil være næring til planter som vokser på gravstedet.

Forurensende utslipp fra metoden er lik null – alle forurensende bestanddeler er skilt ut og blir håndtert under streng kontroll og sendt til gjenvinning.

Gammel tradisjon Det har tidligere vært svært vanlig i Irland at de etterlatte legger personlige eiendeler i kisten. Disse skal akkompagnere den avdøde på den evige reisen.

Gifteringer, bilder og til og med whiskyflasker, er noen av tingene. Av teknologiske hjelpemidler, blir flere og flere begravd med det nyeste innen forbruker elektronikk.

Og mobiltelefoner topper den listen.

Jeg har sett folk bli begravd med alle mulige ting, til og med en personsøker, sier Griffin til Belfast Telegraph.

For ytterligere opplysninger om økologiske begravelser; kontakt Seniorforbundet i Eldres hus i Stavanger Begravelser Vi vil sette fokus på hvorfor det er så dyrt med begravelser. Kan begravelser gjøres på andre måter eller må man få mye mer standardisering for å få ned kostnadene. Hva kan den enkelte/familie/pårørende gjøre selv? Er det ikke nok konkurranse mellom begravelsesbyråene? Seniorforbundet har med denne bakgrunn utarbeidet et eget praktisk

informasjonshefte.

Det er vanskelig nok å få folk til å lese reklame. Hva da med en annonse for et begravelsesbyrå?

Det er vanskelig å snakke åpent om død og gravferd.

Men før eller siden vil vi alle oppleve at en av våre nærmeste faller fra. Vi tror at mer kunnskap også om denne fasen i livet, vil gi de pårørende styrke til å møte det som kommer.

Langt flere kan dø hjemme, hvis vi er villig til å forholde oss til døden på en åpen og helhetlig måte. Både voksne og barn må våge å dele angst, sorg, skyldfølelse og aggresjon som følger med når noen dør. Vår kultur har gjort døden til et ikke-tema, sier Marie Akre, oversykepleier ved kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim. De fleste har aldri sett et dødt menneske, annet enn i Dagsrevyen eller Bulevardpressen.

Det henger sammen med hele samfunnsutviklingen. Døden skal fortrenges. Kan hende er det en av årsakene til at de fleste dødsfallene nå skjer innenfor veggene til et sykehjem eller sykehus? Når sorgen tynger, er det enklest å overlate det praktiske til et begravelsesbyrå. Forskning viser likevel at denne praksis ofte gjør sorg og sorgarbeid mer langvarig og komplisert for de pårørende.

Vi i Seniorforbundet ser alvorlig på denne samfunnsutvikling, og vil gjøre vårt for å avmystifisere alle praktiske gjøremål omkring død og gravferd. Kjernespørsmålet

har vært: Hvordan skal vi nå ut med informasjon til folk?

Det er derfor vi nå gir ut et eget informasjonshefte.

Også Eldrerådene engasjerer seg i støtteordningene!

Uttalelse fra Storbykonferanse for Eldrerådet i Stavanger 9. – 11. juni 2009 Gravferdsbidrag Eldrerådskonferansen mener at dagens ordning med behovprøving av økonomisk støtte til gravferd bør opphøre og erstattes av en mer rettferdig ordning. Slik dagens praksis virker, kan mange pårørende bli satt i en vanskelig økonomisk situasjon. Enkelte må til og med oppta lån. En ny ordning må komme med et fast beløp, og dette må tilpasses dagens prisnivå for gravferd. Forslagene krever en sterkere økonomi, og noen av midlene til kommunene må øremerkes.

35

Aftenbladet åpner for bilder i dødsannonser Dødsannonsene i Aftenbladet kan bli seende annerledes ut i fremtiden. Avisen blir den første i landet som gir muligheter for å knytte bil-

der til døds- og takkeannonser. Aftenbladet forteller at de har et nært samarbeid med begravelsesbyråene i distriktet om dette tilbudet. Senior-

Døden går på nett

Fremtidens nekropolis kommer til å være digital. Når noen blant oss dør, kommer de ikke bare til å bli lagt i jorden. De kommer også til å bli lagt ut på internett.

Det har alltid vært en trygg forretningside å skrive om de døde. Vi som er igjen vil gjerne lese om dem som er borte. Til tross for at det lille som finnes av forskning, viser at gode nekrologer er en sikker opplagsvinner for papiraviser, har norske aviser valgt å avvikle tradisjonen med nekrologer skrevet av journalister. De døde blir i stedet omtalt i minneord, formulert av slektninger eller kollegaer.

Ikke bare forsømmer vi denne unike muligheten til å skrive

36

levende lokalhistorie gjennom de dødes liv, vi gir den til noen som er enda mindre i stand til å heve seg over det banale. Gode journalister må se verdien av å skrive om de døde. Det må ryddes nok plass til slike omtaler av liv som er over, og som kan si noe viktig om det samfunnet de var en del av.

Redaktørene må innse at demografien er slik at dødsannonser og nekrologer er viktigere for opplaget enn barnesider. Og mediehusene må forstå at det som står på papir, må knyttes sammen med den nye, digitale arenaen for sorg og minnesamvær. Selvfølgelig vil vi fortsatt møtes til fysiske minnesamvær for å

forbundet håper at folk ikke vil føle press om å ha med bilde for at avisen skal tjene mer på dødsannonsene.

gråte, og forhåpentligvis le litt, over snitter og kaffe. Men stadig oftere vil sørgehøytideligheten bli avsluttet med en påminning om at alle er velkomne til å møtes i et stille hjørne av internett. Antallet døde kommer til å gå opp de nærmeste årene, etter hvert som medlemmene av den store babyboom-generasjonen takker for seg. Dette er en generasjon som har opplevd større politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale endringer enn noen tidligere. Avisene kan ennå bli denne generasjonens kronikører, og samtidig ta i bruk de nye digitale mulighetene til å la de levende bli inspirert av de døde.

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Ja, hva er egentlig et “leseombud”? Også Mortepumpen fikk høre uttrykket med interesse samtidig som det ble klart for flere at dette var noe man ikke kjente til. Og saken ble etter hvert så interessant, at vi syntes faktisk det trengte en omtale i bladet vårt.

Vi kjenner til at sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner har frivillige i sin tjeneste til ulike oppgaver som den faste betjening ikke kommer over.

All honnør til disse som tar av sin fritid for å stille opp til tjeneste for andre. De bidrar

med praktisk hjelp, til innkjøp av visse personlige artikler, aviser, bøker osv. Noen av dem kan endatil bruke deler av denne tjenesten til høytlesning for enkeltpersoner. Og da er spesielt slikt lesestoff et middel som kan bringe det

som skjer i verden inn til dem som selv ikke kan tilegne seg dette på egenhånd.

Leseombud – en spesiell tjeneste Men så dukker altså uttrykket “leseombud” opp som en spesiell tjeneste med fokus på nettopp dem som ikke selv kan tilegne seg lesningens velsignelse. Vi fikk også vite at andre kommuner har en frivillig tjeneste som prioriterer nettopp dette, å lese for andre og har det som et eget område innenfor eldreomsorgen. Klepp kommune, har eksempelvis en slik tjeneste og vi har derfor vært i kontakt med Jorunn Otterbech Fykse, bosatt på Kvernaland. Hun har tatt på seg en slik oppgave, å være ”leseombud” i sin kommune. Vi har derfor bedt henne fortelle sin historie om hvor utbredt denne formen for omsorg er? Og hvordan en slik tjeneste er blitt et viktig element i hennes kommune: - Jeg begynte som leseombud for 2 år siden. Tjenesten går gjennom Frivilligsentralen i nært samarbeid med Klepp Bibliotek. Biblioteket kan være med å tilrettelegge litteratur som passer for ulike grupper.

Biblioteket inviterer også om-

37

budene til samlinger to ganger i året. Da får vi presentert ny litteratur som anses passende for den tjenesten vi gjør innen dette feltet.

På disse samlingene samtaler vi om arbeidet og biblioteket må berømmes for hvordan dette legges opp fra deres side.

Ikke rart at Klepp Bibliotek i fjor ble kåret til årets beste bibliotek, understreker hun.

Jeg ville jobbe med mennesker - Hva var det som førte deg inn i denne tjenesten, når du sluttet som psykiatrisk sykepleier etter mange års tjeneste? spør vi.

Som grunn forteller hun at av mange ting hun ikke visste, så visste hun i alle fall at hun hadde lyst til fortsatt å jobbe med mennesker. Derfor henvendte hun seg til Frivilligsentralen og ved mange ulike tjenester fattet hun interesse for dette som ble omtalt som “leseombud”.

Også innenfor dette området var det mange varianter: Lesning for enkeltpersoner, grupper og andre, spesielle måter å formidle på. - Jeg valgte å lese for grupper, og det har gitt meg mange muligheter både når det gjelder innhold og variasjon, forteller hun. Hun startet med tre grupper, en på alderspensjonatet Fredheim og to på Kleppetunet. Og hun leser alt mulig for de interesserte eldre. Hun understreker at hun ikke alltid bare leser.

- Enkelte ganger tar jeg med meg ting, som vi kan diskutere og snakke om. Jeg har tatt med meg ting som var natur-

38

lig fra min oppvekst. Gjensyn med penaler, penner og blekkhus, får de eldre til selv å minnes det som en gang var hverdagen også for dem. Jeg har også praktisert høytlesning av kjente lokale forfattere, så som Thorvald Thu og Andreas Jacobsen (Ajax). Vi får også god hjelp fra Klepp Bibliotek til å plukke ut egnet litteratur til dette arbeidet, understreker hun og forteller at biblioteket i Klepp, to ganger årlig inviterer sine ombud til treff hvor de utveksler erfaringer og synspunkter på det arbeidet de gjør. Dette synes hun er meget nyttig.

- Fylkesbiblioteket for sin del arrangerer inspirasjonssamlinger for oss. I mars i fjor deltok hele 47 deltakere på en slik samling i Charlottenlund og hvor alle kommunene i Rogaland deltok, – bortsett fra Stavanger. Og i november var det en liknende samling på Victoria hotell med 30 deltakere. En lærerik og nyttig samling. (Håper Stavanger kommune noterer seg dette som en bemerkning fra redaksjonen.)

Ulike grupperinger - Hvilke grupperinger leser dere for og i hvilken aldersgruppe tilhører de frivillige ombud?

- For å ta det siste først, så er leseombudene spredt i nær sagt alle aldersgrupper, fra 18 til 80 år. For min egen del har jeg to demente grupper som da krever en spesiell holdning, omsorg og forståelse. Jeg ”utstyrer” meg alltid med et tema som medlemmene i gruppen vil kjenne seg igjen i. Det er altså ikke bare lesning jeg driver med. En gang hadde jeg med meg ulike typer undertøy fra krigens dager.

Vi fikk låne livstykker, springbånd, strikkestrømper og slikt som museet på Nærbø stilte til vår disposisjon. Det er klart at gjensyn med slike plagg skaper samtale og meningsutveksling. En gang gjennomførte vi en ”skoledag” med opplesning av navn på dem som var til stede. Og dem det gjaldt rakte hånden i været for å tilkjennegi at vedkommende var til stede. Vi holdt altså litt “skole”, brukte penn,

blekk og trekkpapir, ”friminutt” med skolemat. Stor begeistring, forteller leseombudet fra Kvernaland.

Dagsorden og klokkeslett Hun beskriver en aktivitetsdag på et sykehjem slik: - Jeg har selv valgt hvordan jeg vil ha det. Jeg har satt av tirsdagene hvor jeg den ene dagen leser for to grupper demente som bor i samme

bofellesskap, men adskilt. Da er jeg en time hos hver av disse gruppene. Den andre tirsdagen leser jeg en time for brukerne av dagsenteret på et sykehjem. Det er jeg selv som bestemmer når jeg har anledning og hvor lenge. Hvis jeg har andre ting å gjøre så melder jeg selv fra om dette og om andre tider å møtes på.

I fellesskap er vi blitt enige om at samtaler med demente passer best om formiddagen.

- Andre ting jeg er nøye på er at jeg håndhilser på alle deltakerne når de kommer og presenterer meg for hver enkelt. Vi synger sammen.

Enkelte ganger forteller jeg i stedet for å lese. Jeg har alltid med meg visuelle gjenstander, som vekker interesse og

gjenkjennelse. Rim og regler er det alltid begeistring for.

Eventyr likeså. Vi avslutter gjerne med et par sanger før jeg går runden på ny og håndhilser på hver enkelt og takker for i dag, sier leseombud Jorunn Otterbech Fykse om sitt frivillige arbeid som hun selv er meget glad i.

Og vi i redaksjonen fristes til å avslutte besøket hos leseombudet på Kvernaland med et visdomsord fra presten Karsten Isachsen, som sier følgende: Livet består av anledninger til å gjøre noe hyggelig for hverandre.

Juletilstelning på Alders Hvile Tirsdag 8. desember 2009, hadde Eldrerådet invitert til førjulstreff for beboerne på Alders Hvile. Det er blitt en tradisjon at Eldrerådet velger ut et alders- eller sykehjem for en liten hyggelig sammenkomst for beboerne før jul. I år var det naturlig å velge nettopp Alders Hvile, ettersom det i 2009 var 150 år siden hjemmet ble opprettet.

Jakob Havnen fortalte om juleopplevelser både hjemme og i Korea.

Se så om ikke selveste Julenissen fant veien til Alders Hvile. Han hadde med seg gave til hver enkelt av beboerne.

Ragnhild Larsen takket Eldrerådet for arrangementet før man til avslutning sang «Deilig er Jorden».

Ragnhild Larsen ønsket alle velkommen og overlot deretter ordet til Margot Pedersen i Eldrerådet som ledet arrangementet. Margot Pedersen ønsket velkommen til bords, hvor det ble servert deilige smørbrød. Gunnar Barstad akkompagnerte mens de tilstedeværende sang kjente julesanger.

Eldrerådets leder, Hilmar Egeli hilste fra Eldrerådet og fortalte om rådets mange oppgaver. Deretter var det underholdning ved Maria Lunde Oftedahl og Kaia Lunde Ellingsen.

Deretter ble det servert bløtkake og kaffe.

Rolf M. Amundsen

39

Årsmelding for eldrerådet 2009 Eldrerådet består av følgende medlemmer:

Varamedlemmer:

Antall saker og møter i Eldrerådet Eldrerådet har i løpet av året hatt 10 møter og behandlet 109 saker. Arbeidsutvalget har hatt 6 møter og behandlet 29 saker. 2 av møtene i Eldrerådet er avholdt på sykehjem- Blidensol og Tasta sykehjem.

omsorg. Universell utforming av bygninger og utemiljøer er viktig for Eldrerådet.

I 2009 avga Eldrerådet uttalelse i 45 regulerings-og byggesaker.

Hvordan sakene oppstår: Egne saker 23 Byutvikling 45 Oppvekst og levekår 32 Øvrige 9 Til sammen 109

Av regulerings-og byggesaker som har vært til behandling kan nevnes: • Plan 2266 Reguleringsplan for Rosendal sykehjem, Emmaus. Storhaug bydel.

• Plan 1731 B 8 Bebyggelsesplan for Tasta bydelssenter, boliger og barnehage i Tasta bydel.

• Plan 2292 Reguleringsplan for turvei langs Hafrsfjord ved Madaltua, Madla bydel.

• Plan 2185 Reguleringsplan for området avgrenset av Tanke Svilandsgt./Sverdrupsgt./ Chr.Tranesgt./Herman Wedelsgt. Eiganes og Våland Bydel.

• Plan 2296 Reguleringsplan for Madlamark sør, Madla bydel • Plan 2253 Reguleringsplan for Husabøryggen sør 2. Hundvåg bydel.

• Plan 2309 Reguleringsplan for etablering av gang-og sykkelvei langs Krossbergveien Madla bydel.

• Plan 2218 Reguleringsplan for vestsiden av Lervik, Storhaug bydel. Forslag til planprogram.

• Plan 2332 Reguleringsplan for Vestre platå nord, Eiganes og Våland bydel.

Hilmar Egeli, leder Rolf Amundsen, nestleder Inger Jo Bergslien Jakob Havnen Liv B. Kallelid Margot Pedersen Magne Sagvaag Bjørn Olav Solbjørg Kåre Walvik

Egne saker har fordelt seg slik: Vedrørende økonomiske tilskudd Godkjenning av møteprotokoll Ang. Eldres hus Andre Til sammen

3 8 2 10 23

Aktuelle saker som har vært til behandling Regulerings- og byggesaker Eldrerådet har også i 2009 behandlet og uttalt seg i en rekke saker av varierende art. Eldrerådet er først og fremst opptatt av saker som berører de eldre og eldresektoren. Prioriterte saker er bl.a. sikre tomter for nye sykehjem og omsorgsboliger med hel-døgns pleie og

40

Johanne Hauff Arne Emil Nilsen Kari Nord Kjell Tjosevik Gro Lofthus

Arbeidsutvalget avga uttalelse i 22 saker.

• Plan 2017 – Reguleringsplan for Kvernevik lokalsenter, Madla bydel.

• Plan 2281 – Reguleringsplan for friområde ved Austbøgeilen, Hundvåg bydel.

Storbykonferanse for eldreråd Denne konferansen som er årlig ble i 2009 avholdt på Victoria hotell i Stavanger, tiden 9-11 juni. Det var 45 deltakere fra byene: Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad og Stavanger. Konferansen behandlet en rekke saker innen eldreomsorgen av nasjonal og lokal art. Det ble vedtatt en uttalelse til forbedring av eldreomsorgen på flere områder. Uttalelsen ble sendt; Regjering, Storting og ordførerne i storbyene. Daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen besvarte personlig uttalelsen.

av Trygghetsavdelingen ved Stavanger sykehus, etablering av postkjøkken ved 2 sykehjem og reduksjon i budsjettposten til Hjemmebaserte tjenester. Eldrerådet går i mot dette. Når det gjelder Trygghetsavdelingen har Eldrerådet sammen med Pensjonistforbundet, Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Fellesutvalget for pensjonistforeninger sendt brev til Ordføreren med krav om at Trygghetsavdelingen ikke avvikles eller omgjøres til trygghetsplasser.

Eldrerådet foreslår videre i sin uttalelse at tilbygg på Rosendal sykehjem og nybygget Lervik sykehjem ferdigstilles i planperioden.

Studietur for eldrerådet Eldrerådet arrangerte i tiden 21. – 24. september studietur til København. I programmet var besøk på Lottes plejehjem, den Norske ambassade, Ældrerådenes Fellessekretariat og Lo senior. Studieturen var meget vellykket både faglig og sosialt.

Klima og miljøplan 2010 – 2025 Eldrerådet har avgitt egen uttalelse. Eldrerådet er enig i at det må gjøres noe snart med klimautslippene og slutter seg til forslagene i planen om større satsing på kollektivtransport, sykling og miljøvennlig bilbruk. Når det gjelder miljø forslår Eldrerådet at det legges til rette for aktiviteter i friområder og parker for alle aldersgrupper. Turstier må ha et dekke tilpasset eldre og bevegelseshemmede. Det må være god belysning og benker og sitteplasser må ha riktig høyde for eldre.

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre I 2009 behandlet Eldrerådet 76 saker om tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter.

Av en samlet bevilgning til Eldrerådet i 2009 på kr 530.000,- ble 66 % nyttet til dette formål. Tildelingen skjer i samsvar med vedtatte retningslinjer. Alle som mottar tilskudd fra Eldrerådet utfører gjennom sin virksomhet et stort helseforebyggende arbeid for eldre. Eldrerådets samlede forbruk i 2009 er i samsvar med bevilgningen.

Eldres hus, Kongsgt 43 Husstyret har hatt 7 møter og behandlet 44 saker vedrørende husets drift og virksomhet.

Husstyret jobber på frivillig basis og avlegger egen årsrapport. Det er stor aktivitet i Eldres hus med godt besøk i kafeèn. Norsk Folkehjelp driver kafeèn 2 dager i uken med middagsservering. Besøket på rådgivningskontoret har økt betydelig. Norsk Pensjonist forbund Stavanger/ Rogaland har i 2009 flyttet sin virksomhet til Eldres hus med kontor der. Det er i løpet av året vært 6 maleriutstillinger av kjente bildende kunstnere.

Kommunens handlings- og økonomiplan 2010–2013

Årets pensjonist 2008 Njål Vadla ble tildelt prisen som «Årets pensjonist 2008». Tildelingen ble foretatt av Varaordføreren på pensjonisttreffet på Eldredagen 1. oktober i Atlantic Hall.

Årsbudsjett 2010 Eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanen og Årsbudsjettet. Rådmannen foreslår bl.a. i plan og budsjettforslaget avvikling

41

Fellesutvalget for pensjonistforeninger Aktiviteten i foreningen er nå igjen økende.

Foreningen organiserer for tiden 31 pensjonistforeninger. Eldreådets leder blir invitert til styrtemøtene i Fellesutvalget. Eldrerådet har sammen med Fellesutvalget avholdt 2 temamøter i Eldres hus.

Deltakere på diverse koferanser 10 av rådets medlemmer + sekretær deltok på storbykonferansen i Stavanger 8.–11. juni.

10 av rådets medlemmer deltok på Seniorkonferansen i Stavanger 11 november. Nestleder deltok på Hall Toll 1. april, konferanse om Klima og Miljø. Nestleder deltok 26. mai på hotell Clarion, konferanse om universell utforming. 6 av rådets medlemmer deltok på konferanse 20. oktober i Stavanger Forum om universell utforming. 5 av rådets medlemmer deltok på konferanse på Restaurant Sting 1. desember om frivillighetsarbeide, arrangert av Stavanger Røde kors.

Representasjon i diverse styrer og utvalg Hilmar Egeli er medlem av Brukerutvalget ved SUS Helse Stavanger. Hilmar Egeli er medlem av styringsrådet for Undervisningssykehjemmet Stokka sykehjem. Magne Sagvaag er medlem av referansegruppe for bygging av nytt konserthus. Margot Pedersen er medlem av prosjektgruppen Kulturelt nettverk for syke- og aldershjem. Prosjektgruppen ble etter Stavanger 2008 startet opp igjen høsten 2009. Nestleder har vært med i referansegruppe for rehabilitering av Vålandstårnet.

Befaringer og besøk i pensjonistforeninger Eldrerådets leder har også i 2009 besøkt en rekke pensjonistforeninger og menigheter.

Eldrerådets leder har også vært på besøk i foreninger/kommuner utenom Stavanger området.

Innleder på møte i Sokndal eldreråd 27. august.

Innleder på regionskonferanse for eldreråd i Ryfylke på Sand 2. september. Innleder på konferanse i Sola kommune 20. oktober om sykehjem. Innleder på Universitetet i Stavanger 20. januar for studenter i sosialfag om eldreråd og rådenes virksomhet.

42

Øvrige medlemmer av rådet har også vært på besøk i flere pensjonistforeninger og menigheter.

Arrangementet «på tvers av generasjonene» I tilknytning til Eldredagen arrangerte Eldrerådet 27. september igjen sammen med: Turistforeningen, Nasjonalforeningen, Frivillighetssentralen, Grønn hverdag, Ornitologisk forening, Svithun husflidlag og NSF 2. Stavanger speidergruppe aktivitetsdag for barn og eldre rundt Mosvatnet. Ca. 1500 eldre og barn deltok på arrangementet. Mottoet for konferansen var denne gang “kommunikasjon”. Eksemplar på dette ble presentert på forskjellig måter på de 7 postene.

Eldredagen i oktober Eldrerådet feiret også i 2009 den internasjonale Eldredagen med stort arrangement i Atlantic Hall, 330 feststemte pensjonister var tilstede.

Sorenskriver Helge Bjørnestad kåserte på en underholdende måte om dagsaktuelle tema.

Astrid og Bjørn Sunde underholdt med sang og musikk og ledet allsangen. Njål Vadla viste filmopptak fra arrangementet rundt Mosvatnet 27. september. Svein Inge Årrestad underholdt med muntre historier.

Dagstur for beboere på sykehjem Eldrerådet arrangerte 7. august dagstur for beboere på Mosheim sykehjem. 36 personer deltok på turen som gikk over Jæren. Det ble servert middag på Holmavatn hvor Gunnar Barstad underholdt med trekkspillmusikk.

Påske og julekonserter i Domkirken Konsertene arrangeres i et samarbeid mellom Domkirken og Eldrerådet. Påskekonserten ble avholdt 1. april og Julekonserten 16. desember.

Begge konsertene med fullsatt kirke. På Påskekonserten deltok fra syke-og aldershjem 160 beboere hvorav 37 rullestolbrukere, på Julekonserten 209 beboere fra syke-og aldershjem hvorav 46 rullestolbrukere. Medvirkende har vært: Sangbrødrene. Rannveig Westvik Skiri, Kampen skolekor, Ragnhild Hadland, Ivan Sarajishvili, Tor Gilje, Linda Matson og domprostene Georg Tumyr/Berit Andersen.

17. mai lunch i Eldres hus 46 pensjonister var tilstede på Eldrerådets 17. mai lunch i Eldres hus. Sverre Tørresdal holdt tale for dagen. Gunnar Barstad underholdt med sang og musikk og Karin Seljø Haugland leste dikt. Det ble servert smørbrød, kaffe og kaker.

Julearrangement på sykehjem Eldrerådets julefest ble i 2009 holdt på Alders hvile som har plass til 44 beboere. Alders hvile feiret i 2009 150 års jubileum. Eldrerådet hadde egen festkomite for arrangementet Andre saker: • Brukerundersøkelse for hjemmetjenestene 2008

• Endringer i drift ved Bergåstjern sykehjem • Evalueringsrapport Haugåstunet sykehjemrehabiliteringsavdelingen • Årsmelding Eldres hus • Undervisningshjemmetjenester • Frivillighetsarbeidet i eldreomsorgen • Status Omsorg 2025 • Omsorgsguide • Eldrepolitisk program for Rogaland 2009 • Plan for fysioterapi og ergoterapitilbudet i Stavanger Jorunn Lura Jåsund sekretær

Hilmar Egeli leder

Tro og tanke – Fremtid og håp “For jeg vet hvilke tanker jeg har om dere”, sier Herren, “fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.”

Hvor mye fremtid og håp er det for palestinske familier som skjelver av redsel når skuddene drønner og israelske tanks ruller forbi på gatene?

Hvor mye fremtid og håp er det for israelere som fulle av angst våger seg ut, og prøver så godt de kan å unngå busker og steder der folk samles?

Hvor mye fremtid og håp er det for Afrika der millioner av mennesker dør av aids, og hele mellomgenerasjonen forsvinner? Bare barn og besteforeldre er igjen.

Det rare er at jo verre mennesker har det, desto sterkere lever håpet. “There is hope out there,” sa Colin Powell, den amerikanske utenriksministeren, etter sitt første møte med palestinerne. For øvrig: Hvem skulle trodd at

det mektige Sovjet skulle bryte sammen, eller at Kina igjen skulle åpne seg for Vesten? Håpet hører med til det å være menneske. Uten håpet dør mennesket. Ingenting er verre enn de tomme blikkene hos barn i sultområder. Ordet ovenfor er hentet fra den tiden da jødene var deportert til Babylon og levde der som slaver. “Vi hører et rop av angst, det er redsel som rår, og ingen fred.” Slik var det den gang, og slik er det nå i mange land.

Men så fikk jødene dette løftet: “Jeg vil gi dere fremtid og håp.” Og det utrolige skjedde.

Jødene fikk vende tilbake til sitt land, og tempelet som hadde ligget i grus, ble bygget opp igjen.

Gud er kjærlighet. Han vil alle mennesker det beste, også når det gjelder livet på kloden vår. Men det er mange vonde makter rundt oss, og det ser mange ganger håpløst ut. Men likevel er det håp midt i håp-

løsheten, for Guds løfter om fremtid og håp har linjer langt inn i i fremtiden.

Døden er det siste i livet.

Den er det ingen som unngår.

Men Gud har et løfte som går ut over døden for alle som tror på ham. Håpet sprenger dødens gru, og slik behøver ikke døden bli et punktum.

Døden kan bli et kolon: inngangen til det evige liv, til den store freden, til et liv uten ulykker, nød og lidelse, en død uten angst, sorg og gråt.

Johannes Borgenvis Fhv. rektor ved MHS.

43

Norsk Pensjonistforbund

Stavanger, 10. desember 2009

Rogaland

Angående avvikling av trygghetsavdelingen Til ordfører Leif Johan Sevland Fagforbundet i Stavanger, Norsk Sykepleieforbund, Norsk Pensjonistforbund Rogaland, Fellesutvalget for pensjonistforeningene (organiserer 31 pensjonistforeninger) og Eldrerådet er meget skuffet over bystyrets vedtak 7. desember 2009 om avvikling av Trygghetsavdelingen som nå holder til ved Stavanger sykehus med 14 sengeplasser. I bysstyrets vedtak er det uttalt at Trygghetsavdelingen skal erstattes med 9 trygghetsplasser. Det skal fremlegges egen sak om hvordan dette skal organiseres.

Undertegnede organisasjoner og Eldrerådet kan ikke godta at det kuttes i antall trygghetsplasser og kan heller ikke godta at plassene spres rundt omkring på ulike sykehjem.

Vi krever at Trygghetsavdelingen blir på Stavanger sykehus inntil det kan skaffes alternative lokaler til en samlet avdeling.

Sykehjemmene er sprengt hva gjelder kapastitet og i 2010 vil det være cirka 60 færre sykehjemsplasser i Stavanger enn tidligere.

Trygghetsavdelingen er for kommunen et billig tiltak i eldreomsorgen. Det er et tilbud til hjemmeværende eldre som trenger et trygt sted å være når de (for en kortere) periode er i en livssituasjon som de ikke mestrer alene. Plass på denne avdelingen får en uten at en trenger å gå veien om de vanlige bestiller- og tildelingsprosedyrer.

Vi vet at utfordingene innen helsevesenet stadig øker. Jo eldre vi blir, jo fortere pådrar vi oss både fysiske og psykiske/mentale lidelser.

Det er derfor svært viktig at det forebyggende helsearbeidet er på plass i tide. Vi har sett at forebygging hjelper i alle alderstrinn og forhindrer skader og lidelser.

Når vi ser hva trygghetsavdelingen har gjort for våre eldre som ikke kommer seg ut på egen hånd, kan vi ikke godta at et slikt tilbud blir avviklet. Det er nemlig ikke et alternativ for denne gruppen å dele avdelingens plasser rundt på forskjellige sykehjem. På våre vanlige sykehjem kommer mennesker med store og sammensatte lidelser, og de vil ikke kunne være inspiratorer til denne gruppen. Det å kunne komme sammen i en ensartet gruppe gir inspirasjon til å stå på videre, og har gitt brukere av Trygghetsavdelingen et godt utbytte av oppholdet. Dette gir igjen god helse for de eldre. Det er med andre ord ikke lønnsomt å ta bort dette tilbudet.

Vi krever derfor at Trygghetsavdelingen består, og at den ikke blir erstattet av trygghetsplasser. Trygghetsplasser blir fort oppfattet som plasser vi tyr til i nøden og kalles da for kriseplasser. Kommunen har råd til å la våre eldre få forebyggende hjelp slik at de kan få beholde helsen lengst mulig og nyte sin alderdom på en fornuftig måte med omsorg og trygghet.

Kopi til: Gruppelederne, Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, NRK Rogaland.

44

i r e d i s s n o j s a

m r o f n I

Innenfor de neste 19 sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

45

Vårtur til Krakow og Ungarn 5. –15. Mai

Vi kjører buss med avreise fra Stavanger Det blir omvisning i Auschwitz og vi har 3 overnattinger i Krakow.

Det blir omvisning og god tid til å handle i byen. Vi har selvsagt tur til de flotte saltgruvene også. Deretter går turen til Zakopane og videre gjennom tatrafjellene før vi stopper i Eger i Ungarn. Eger er en flott gammel by som har varme kilder som vi prøver. På hjemturen besøker vi Budapest og Praha. En tur du vil trivest på.

Ta kontakt for program

46

April-tur til horsens i danmark Tirsdag 16. april–9. april

Opplev rolig avslapnings-tur på 4-stjerners Best Western Jørgensens Hotell i Danmarks beste gågate.

DAG 1 Vi starter fra Stavanger kl. 11.30 og kjører E 39 til Kristiansand hvor vi reiser med Colorlines nye superspeed til Danmark. Båten går kl. 16.30 og vi er fremme i Hirtshals 19.45. Middag i båtens flotteste restaurant. Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell ****, et sjarmerende og stilfullt hotell med en hyggelig atomsfære og er kåret som Horsens flotteste bygning!

DAG 2 Elsker du shopping, er du kommet til det rette stedet. Like midt i byens gågate og utenfor hotell døren finner du nesten alt: klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små sjarmerende spesialbutikker med unike ting fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet på Danmarks bredeste gågate. Kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

DAG 3 Etter en kjempegod frokost kan en kose seg i Julegaten i Horsens eller bli med på dagstur til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å handle til laveste priser. På kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat.

DAG 4 Etter frokost kjører vi mot Hirtshals. Båten går Kl. 12.15 og er i Kristiansand kl. 15.30.

Vi er i Stavanger ca. kl. 19.30.

Info og påmelding til

Trygghetsavdelingen på flyttefot igjen

Trygghetsavdelingen flytter tilbake til 1. etasje på Vålandstunet sykehjem etter et knapt år i geriatrisk avdelings lokaler på Stavanger sykehus. Mandag 1. mars er avdelingen på plass på Vålandstunet. Trygghetsavdelingen vil ha 10 plasser, og er et tilbud til hjemmeboende eldre.

De eldre kan selv ringe til avdelingen og be om et opphold på inntil to uker, for eksempel ved midlertidig funksjonssvikt eller når familien drar på ferie.

Trygghetsavdelingens telefonnummer er 51 50 24 75 eller 417 99 099.

47

Arrangementer i Kirkens Bymisjons regi: Tirsdag 23.3. 2010 kl. 19.30 Åpent hus.

Ole Kallelid fra Universitet i Stavanger kåserer over emnet: I sporene etter Lars Oftedal. Hva har presten og redaktøren betydd for Stavanger.

Tirsdag 18.5.2010 kl. 19.30 Åpent hus.

Per A Torbjørnsen, leder for kommuneutvalget for levekår. Kåserer over emnet: Hvem får ikke del i godene i Stavanger?

Hva skal til for at vi gjør byen bedre for alle?

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

48

:

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Rådgivningskontoret for pensjonister

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmål eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse – Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve. Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger kommune.

Rådgiverne ved Rådgivningskontoret for pensjonister ønsker Mortepumpens lesere

Godt Nytt År

Fra venstre: Olav Frafjord, Olav Laake, Petter Wolden, Helga Laake, Arne Reitan, og Magnus Emil Pedersen.

Tormod T. Våland og Dag Tresselt var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto: Stein Hugo Kjelby.

49

ÅPENT MØTE – ÅRSMØTE Onsdag 10. mars kl. 18.00 Mossiges Minde, Solaveien 58 Sandnes.

avd. Rogaland

Alle hjertelig velkommen

Tema: Beinskjørhet (Osteoporose) Avdeling sykepleier ved Geriatrisk poliklinikk SUS/styreleder Norsk Osteoproseforening Ingjerd Mestad og fysioterapeut Mari Ørstavik Aanestad.

Vil du vite mer, kom til åpent møte Enkel bevertning – Inngangspenger kr 50,-

Årsmøte med valg av styre Seniorsaken etter åpent møte.

Seniorsaken er en partipolitisk uavhengig og landsomfattende interesseorganisasjon for alle som arbeider mot diskriminering av seniorer i yrkeslivet, for seniorers rett til helse, rehabilitering og omsorg og generelt for et godt og meningsfylt seniorliv.

ROLAND CEDERMARK Den populære svenske entertainer, trekkspiller og sanger har konsert i

STAVANGER KONSERTHUS 22. april kl. 19.00

Roland har solgt over 2 mill plater og i 2009 ble han kåret til «årets trekkspiller» i Sverige.

Bill.: tlf.: 51 53 70 00 / 815 33 133, www.billettservice eller Posten/Narvesen/7-eleven

50

Aktivitets- og kursvirksomhet

For alle som ønsker å få mer ut av sin pensjonisttilværelse

Program for vinter/vår 2010 Åpningstider: 08.00–14.00 daglig unntatt lørdag og søndag.

Telefon: 51 90 57 90 E-post: hinn@hesbynett.no

Middagservering og – ombringing: Mandag, onsdag og fredag. Må forhåndsbestilles.

Hårpleie: Mandag og onsdag. Timeavtale.

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale.

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe.

Franskkurs.

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs.

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen.

Folkeminnegruppe.

Torsdag: Bridgekurs. Spansk «kom-sammen» gruppe.

Bibeltimer. «Hva har skjedd?»

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk».

Snekkerboden. Litteraturgruppen. Turer.

51

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2010:

KURS:

Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe

Svømming mandag (på St. Svithun skole)

Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (hver 14. dag- partallsuke) Onsdager Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Porselensmalingsgruppe Bridge Kafeteria 10–13 Bli med på veldig hyggelige grupper!

Rank og glad tirsdag God styrketrening med elementer fra Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves!

Treskjæringskurs (ta kontakt) Oljemalingskurs (ta kontakt) Glassfusing (Kurs til våren. Nytt arbeidsrom og egen ovn. Kontakt senteret for påmelding) Vårens aktiviteter: Syng med oss og Drollekoret 13. mars kl.19.00. Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

GRATIS PÅSKEKONSERT for pensjonister og andre i Domkirken fredag 26. mars kl 12.00 Program Se oppslag på bydelshus/eldresentra og annonse i byens aviser Arr: Domkirken og Eldrerådet 52

Norsk Pensjonistforbund avdeling Rogaland har nå kontor i 2. etasje i Eldres Hus i Stavanger!

Vi håper at med en så sentral plassering av kontoret vil flere finne veien til kontoret vårt når de er en tur i byen. Kontoret har for øvrig en av byens beste utsikter fra skrivebordet.

Et besøk hos oss kan kombineres med en kaffekopp og et smørbrød i kaféen i Eldres Hus. Kontoret har åpent tirsdag og torsdag mellom 10.00–13.00.

Det er for det meste fylkessekretæren som bemanner kontoret disse dagene.

Fylkessekretæren er ansatt av Norsk Pensjonistforbund Rogaland i 30 % stilling.

I Rogaland har Norsk Pensjonistforbund 2235 medlemmer og over 30 lokalforeninger i hele fylket. Forbundet har på landsbasis 183 000 medlemmer og er landets største interesseorganisasjon for eldre. Norsk Pensjonistforbund arbeider i alle fylker og kommuner gjennom egne foreninger som hele året ordner med tiltak og arrangementer til beste for pensjonistene.

Forbundet har avtale med rett til forhandlinger med Regjeringen om de årlige reguleringene av pensjonene, samt om saker i statsbudsjettet som angår de eldre. Det vil i nærmeste fremtid bli igangsatt en ny profilering av Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund Rogaland vil da endre navn til Pensjonistforbundet Rogaland.

Du er velkommen til å stikke innom kontoret for en prat, enten du er medlem i Norsk Pensjonistforbund eller ikke.

Norsk Pensjonistforbund Rogaland kan nås på telefon: 474 45 363 eller e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no.

Styret i Norsk Pensjonistforbund Rogaland: Bak fra venstre: Jonas Aske, Arne Haavelsrud, Randi Ørmen og Sven Hove. Framme fra venstre: Nestleder Ruth Thu og leder Reidar Tjøstheim. Irma Knutsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Er du, eller noen du kjenner berørt av kriminalitet? kontakt Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre for gratis råd og veiledning, info om rettigheter, bistand ved søknad om erstatning og vitenstøtte.

Adresse: Lagårdsveien 91, Stavanger Tlf: 78 98 96 15

www.kriminalitetofre.no 53

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­-nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje, Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

54

Trenger du ekstra omsorg?

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. Vårt personell kan gi deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du på best mulig måte kan opprettholde god livskvalitet.

SYKEPLEIETJENESTER Stell, pleie og oppfølging ved sykdom Måling av blodtrykk/blodsukker Medikamenthåndtering Sårpleie/behandling av kroniske sår Omsorg og pleie ved livets slutt Blåresepthåndtering PERSONLIG HJELP Hjelp til personlig hygiene Stell av føtter

VÅRE LOKALKONTORER: Rogaland tlf 51 31 Hovedkontor tlf 22 38 Oslo tlf 23 00 Asker og bærum tlf 67 58

85 02 70 93

55 70 30 00

FØLGETJENESTER Transport til lege/sykehus etc Helsereiser ANDRE TJENESTER Avlastning for pårørende Tilrettelegging av måltider Stell i hjemmet Ringe- og besøkstilsyn Sosialt samvær Handling Rådgivning Praktisk bistand

Follo Vestfold Østfold Bergen

tlf tlf tlf tlf

64 33 69 55

93 45 27 31

22 93 00 20

60 33 00 45

HOVEDKONTOR: Prima Omsorg AS, Maridalsveien 300 Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo

www.primaomsorg.no 55

BRUK AV DATAMASKIN KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år.

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50-lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant høst med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.

56

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i hele 2009 og vil forsette etter samme modell for kursene vinteren og våren 2010.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs:Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Finne bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv.

Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin.

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekst og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS

Kurs 3 Nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. Vi starter i mars 2010. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus.

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus.

Pris for alle kurs kr 500,Kursene avholdes i Eldres hus.

For påmelding eller mer informasjon kontakt: Seniorforbundet ved Helge Carlsen, Eldres Hus, Kongsgaten 43, PB 592 4003 Stavanger. Tlf.: 902 62 691 / 950 58 935 eller e-post info@seniorforbundet.no

Kurs 5 Innføring i bildebehandling, nedlasting av data/musikk/ filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk

Kurs: etter avtale pr. telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

De som sender e-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Kunnskap og venner: I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøker et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om noen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre og for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i Eldres Hus. En glimrende gave.

567 57

Institutt for musikk og dans Konsertkalender vår 2010 MARS Søndag 7. mars kl .14.00 Italienske romanser Skur 2, Skansekaien Entré kr 50/Gratis adgang Torsdag 18. mars kl. 19.30 Vårofferet – SSO/UiS, Institutt for musikk og dans Stavanger Konserthus – Entré Tirsdag 23. mars kl 19.30 Konsert med Unge musikere Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang APRIL Tirsdag 6. april kl. 12.30 Mestermøte 1301, Bjergsted – Gratis adgang Tirsdag 20. april kl. 12.30 Mestermøte 1301, Bjergsted – Gratis adgang Søndag 25. april kl. 14.00 Kammermusikk med klaver Skur 2, Skansekaien Entré kr 50/Gratis adgang Tirsdag 27. april kl. 19.30 Carnaval – klaververker av R. Schumann Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

58

MAI Tirsdag 4. mai kl. 12.30 Mestermøte 1301, Bjergsted – Gratis adgang Søndag 9. mai kl. 14.00 Operakafé Skur 2, Skansekaien Entré kr 50/Gratis adgang 10. mai–11. juni Eksamenskonserter Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang JUNI Lørdag 12. juni kl. 18.00 Avslutningsseremoni Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang Lørdag 12. juni kl. 20.00 Fest i Østre bydel ABP-bygget, Kvitsøygt 10 Gratis adgang

W

skipper worse

STENGETIDER I PÅSKEN

Skipper worse Middagsdistribuering

SKIPPER WORSE LEDAAL F.o.m. kl. 12.00 onsdag 31. mars t.o.m. mandag 5. april

Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri, ny og spennende meny.

Du finner den på våre hjemmesider; www.skipper-worse.no

SKIPPER WORSE MADLA F.o.m. mandag 29. mars t.o.m. mandag 5. april SKIPPER WORSE TASTA F.o.m. mandag 29. mars t.o.m. mandag 5. april SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET F.o.m. onsdag 31. mars t.o.m. mandag 5. april

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN på Skipper Worse Ledaal v/prest Harald Johnsen

Følgende søndager kl. 16.00–18.00:

W

skipper worse

31. januar 28. februar 21. mars 25. april 30. mai 27. juni Enkel bevertning, kr. 40,- pr. pers.

Alle velkommen!

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

60+

60+ er et gratis treningstilbud for alle over 60 år i Stavanger.

Treningstilbudet vårt er spesiallaget for voksne, slik at de som trener der skal kunne høste godt med helsegevinster.

Hos oss finner du et treningstilbud og et miljø tilpasset deg over 60.

Vi har mange ulike aktiviteter.

Aktivitetsplanen finner du på

www.skipper-worse.no

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 så sender vi en til deg.

Nå tilbyr vi også trening på kveldstid, mandag, tirsdag og onsdag kl. 16.00 – 20.00 på Skipper Worse Ledaal.

59

W

skipper worse

HVA SKJER VÅREN 2010 Ågesentunet: Tlf.: 51 58 14 57

Mandag 8. mars kl. 12.00 Barnemuseets historie ved konservator Hege Stormark Mandag 15. mars kl. 12.15 Tøffe jenter på ski over Grønland. Silje Padøy og Linn Katrine Yttervik viser bilder og forteller fra turen Mandag 22. mars kl. 12.00 Stavanger før oljå – vandring i bilder ved Axel Leversen Torsdag 25. mars kl. 12.00 Påskelunsj med trekning av vårlotteri. Påmelding Mandag 12. april kl. 12.30 Motevisning ved PM Personlig Mote Mandag 19. april kl. 12.00 Gode råd for riktig ernæring ved sykepleier Elin Sørensen, Stavanger Helsehus Mandag 26. april kl. 12.00 Trolleybussen fra 1947 ved Bjarne Fjermestad Mandag 3. mai kl. 12.00 Frivillighetssentralen – info. ved Øystein Dahle Mandag 10. mai kl. 12.00 Tilrettelegging for nedsatt syn ved ergoterapeut Linda Nesheim. Gjør hverdagen tryggere.

Mandag 31. mai kl. 12.00 Metropolis informerer om småjobbsentralen Mandag 17. juni kl. 18.00 Grillfest med allsang og dans. Musikk v/Kjell Harlows Duo.

Påmelding.

Tasta: Tlf. 51 54 13 47

Fredag 5. mars kl. 10.30 «Mannen som lurte Gestapo opp i stry»

om Arquebus ved Olav Vik Onsdag 10. mars kl. 18.00 Hyggekveld med dans, Belg, Blås & Komp. spiller opp Fredag 19. mars kl. 10.30 Informasjon fra skatteetaten ved Øyvind Eriksen Onsdag 24. mars kl. 12.00 Påskemiddag med andakt, underholdning og allsang.

Trekning av vårens lotteri. Påmelding.

Tirsdag 13. april kl. 13.00 «Våren er en eneste lang fest».

Ettermiddagskonsert med Blix og Nygård Fredag 16. april kl. 10.30 Tips om en lettstelt hage ved Ole Geir Skjæveland Onsdag 28. april kl. 18.00 Vårfest/25-års jubileum med underholdning

av Søstrene Muslandsvåg, servering av varmmat. Påmelding.

Fredag 30. april kl. 10.30 Hverdagsjuss/reguleringsplanlegging ved John Gustav Nessa Fredag 28. mai kl. 10.30 Informasjon om trafikk-kurset «Bilfører 65+»

ved Tone Arild, Hognestad & Arild Trafikkskole Tirsdag 15. juni kl. 17.00 Sommeravslutning/Blåtur med underholdning og rekebuffet.

Påmelding Madla: Tlf 51 59 18 13

Onsdag 10. mars kl. 12.30 Heges Design, salg og demonstrasjon av gaveartikler Onsdag 17. mars kl. 12.30 Arne Garborgs liv og diktning ved Arthur Løvik Onsdag 24. mars kl. 12.30 Hugo Wathne forteller om sitt liv og sin kunst Onsdag 14. april kl. 12.30 Bokprat «Bøker til anbefaling» ved Bjørg Tysdal Moe

60

Onsdag 21. april kl. 12.30 Informasjon om Tine Meierier ved Olav Håland,

kommunikasjonssjef Tine Meieriet Sør/Tine Meieriet Vest Onsdag 28. april kl. 12.30 Christopher Colombus – Mannen, reisene, mytene

og gåtene ved Øystein Aase Onsdag 5. mai kl. 12.30 Siste nytt fra 17. mai komiteen ved Dag Terje Solvang,

leder av 17. mai komiteen Onsdag 12. mai kl. 12.30 Heges Design, salg og demonstrasjon av gaveartikler Onsdag 19. mai kl. 12.30 Muntre historier fra hverdagen ved Evelyn Eidsvåg Tirsdag 15. juni kl. 10.00 Sommertur. Påmelding.

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00 Mini-bibliotek, man.–fre. kl. 08.00–15.00

Tirsdag 9. mars kl. 11.00 Vårens moter ved Friendtex, Herborg Reime Roland Tirsdag 16. mars kl. 12.30 «Vårforberedelser i hagen» ved Ole Geir Skjæveland Fredag 19. mars kl. 13.00 Påskemiddag med underholdning. Påmelding.

Tirsdag 23. mars kl. 12.30 Bokprat Tirsdag 13. april kl. 12.30 Vikings nye trener, Åge Hareide, forteller om seg selv og

hva han driver med Tirsdag 27. april kl. 12.30 Bokprat – Nokas boken. Hans Petter Aass, journalist

og forfatter av boken «Dødsranet – David Toska og veien til Nokas» har fulgt Nokas-saken særdeles tett både før, under

og etter rettssaken Tirsdag 1. juni kl. 12.30 Bokprat ved forfatter Målfrid Frahm Jensen Onsdag 16. juni kl. 11.00 Sommertur. Påmelding.

Forbehold om endringer

www.skipper-worse.no

W

W

skipper worse

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER TIL LEIE

SØNDAGSDANS

SKIPPER WORSE LEDAAL Tlf.: 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET Tlf.: 51 58 14 57

på Skipper Worse Ledaal

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund.

Vi bistår med råd

www.skipper-worse.no

Følgende søndager kl. 18.00: 7. februar 7. mars 11. april

Belg, Blås og Komp. spiller.

Enkel servering, inngang kr 130,-

www.skipper-worse.no 61

W

skipper worse

KURS VÅREN 2010

Data – internett – e-post Ledaal, ons. 7. april kl. 10.00.

7 g. à 3 t. kr 1700,-

AKTIVITETSGRUPPER

Litteraturgruppe Ledaal – en mandag i mnd. kl. 12.30 kr 110,-

Data – internett – e-post, Windows 7 Ta med egen bærbar pc Tasta, tors. 8. april kl. 10.00.

7 g. à 3 t. kr 1700,-

Litteraturgruppe Ågesentunet – en onsdag i mnd. kl. 12.30 kr 110,Litteraturgruppe Tasta – en tirsdag i mnd. kl. 11.00 kr 110,-

Lær deg internett og e-post Ledaal, man. 12. april kl. 17.00.

6 g. à 3 t. kr. 1600,-

New Amigos – tysk språkspill Ledaal, onsdager kl. 12.30 kr 250,-

Lær å bruke datamaskinen, Windows XP Ledaal, tors. 22. april kl. 10.00.

6 g. à 3 t. kr. 1600,-

Kortspill/andre spill Ågesentunet, torsdager kl. 10.30 kr 190,Sjakk Ågesentunet, onsdager kl. 11.00 kr 190,-

Lær å bruke datamaskinen, Windows Vista Ta med egen bærbar pc.

Ledaal, tors. 11. mars kl. 10.00 6 g. à 3 t. kr 1600,-

Kryssord Ågesentunet, onsdager kl. 11.00 Kryssord Tasta, mandager kl. 10.30

Malte silkeskjerf på 1-2-3 Madla, tirs. 13. april kl. 10.00.

1 g. à 3 t. kr 300,-

Billedvev Ledaal, tirsdager kl. 10.00 kr 200,Treskjæring Tasta, tirsdager kl. 10.00 kr 190,-

Bilfører 65+ Ledaal, ons. 10. mars kl. 10.00.

4 g à 3 t. kr 950,-

For informasjon/påmelding, tlf. 51 56 43 30 eller se vår hjemmeside www.skipper-worse.no

Bilfører 65+ Ledaal, ons. 7. april kl. 10.00 4 g. à 3 t. kr 950,-

W

skipper worse

SKIPPER WORSE ENSEMBLET – HAR BEHOV FOR FLERE MUSIKERE! Vi spiller lettere klassisk musikk hver torsdag formiddag på Skipper Worse Ledaal, og øver hver onsdag kl. 15.30.

62

SKIPPER WORSE KOR – SANGKORET MED ”TRØKK” HAR PLASS TIL FLERE SANGGLADE Vi øver mandager kl. 17.00 – 18.00.

Kontingent kr 500,- pr. semester.

W

skipper worse

FELLESTURER OG VANDRINGER Dagstur til Sandnes – «ei med alt» Torsdag 18. mars Dagstur til Kvitsøy – stormfull, men en sann skjønnhet Lørdag 3. april (påskeaften) «Vi planter i krukker og kar» Turen går til Ole Geir Skjæveland sin hagestue for tips og råd om sammenplanting Torsdag 22. april Dagstur til Bømlo med Moster gamle kyrkje og amfiet Torsdag 6. mai Lettere fjelltur – fra hav til hei Edlandsfjellet ved Ålgård Torsdag 20. mai Dagstur til Sirdal – hele dalen, ikke bare øvre Torsdag 10. juni

W

skipper worse

seniorreiser PASJONSPILLET 2010 I OBERAMMERGAU Pasjonspillet i Oberammergau fremføres hvert 10. år.

Historien om Pasjonspillet går helt tilbake til år 1643.

Innbyggerne i Oberammergau i Bayern var hjemsøkt av en dødelig pest.

De ba om å få slippe pesten og lovet dersom de ble spart å oppføre et takkespill.

Det har de gjort siden, og i 2010 er det klart for et nytt Pasjonspill.

Vi er så heldige at vi har fått reservert plasser.

Turen vil ha avgang 17.06 2010.

Be om program.

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

For informasjon/påmelding kontakt et av våre sentre: Ledaal tlf.: 51 56 43 30, Madla tlf.: 51 59 18 13 Tasta tlf.: 51 54 13 47, Ågesentunet tlf.:51 58 14 57

www.skipper-worse.no 63

P

GE PO

Side 34

.

P

.

LT

TA

PO

.

P. P

PO

LT

P. P

993HJELP

™

TA

GE

PO

A

PO

E

GE

OR E TO B Returadresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt O R 55, Sverdrupsgt.

T E N27,Npostboks S E N NOR 4001 STAVANGER ST

NS

O NN

LT

08:32

E N NOR GE

10-11-08

ST

P. P

Leirgauken_0408

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

TIL ALT MULIG

VI ER TOTAL LEVERANDØR AV ALLE TYPER HÅNDVERKTJENESTER OG KAN HJELPE MED

VI PÅTAR OSS OGSÅ TOTALRENOVERING AV BADEROM Ta kontakt på

Tlf. 993 45 357 www.993hjelp.no

34

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (92332)

TØMMERARBEID MURERARBEID MALERARBEID RØRLEGGERARBEID ELEKTRIKERARBEID FLISELEGGING HAGEARBEID OG MYE MER