Mortepumpen NR 1/2016

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2016 40. Ã…RGANG

1

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Alice Johanne Chauncy-Lie alice.johanne.chauncy-lie@ stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 75 99 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 1. juni 2016 Stoff må være i redaksjonen 28. april 2016 Forside: Fra Vistevika en vinterdag i januar i år. Visteholmen stiger opp gjennom frostrøyken.

Foto: Njål Vadla.

Opplag: 12.100 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Å be om hjelp Mennesker i vanskelige situasjoner trenger hjelp vanligvis fordi de ikke klarer å løse problemene selv.

Hjelpebehovet kan være av ulik karakter. Det gjelder for de fleste områdene i livet, ensomhet, vold, rus og andre traumatiske situasjoner. Noen ganger kan problemene være livstruende. Personen ser ingen annen utvei enn å gjøre slutt på livet.

Heldigvis er det hjelp å få for dem som tør å be om hjelp.

Der er mange og ulike organisasjoner som har det formålet å tre støttende til når livet blir vanskelig. Det er betrygg­ ende. Derfor er det viktig at disse organisasjonene blir godt kjent blant befolkningen. Mortepumpen vil gjerne være med på å presentere disse for leserne.

Vi kan stille spørsmålet om hvorfor er det slik at overraskende mange opplever traumatiske situasjoner. Hva er det som skjer i samfunnet, i nabolaget og i hjemmet når mennesker får opplevelser som kan ødelegge livet? Mange ganger ser vi hva som skjer, men snur oss vekk for å slippe å bli involvert eller engasjert? Den følelsen har nok mange kjent på. Gå utenom sa Bøygen til Peer Gynt.

Heldigvis har ikke denne innstillingen fått grobunn i folke­sjelen. Klarer ikke du som enkeltperson å gi hjelp til noen som trenger det, er det mange organisasjoner som vil ha deg som medarbeider. I dagens Mortepumpe presenteres blant andre Odd Fellow losjen som med tro og håp, i inn- og utland, hjelper mennesker som har det vanskelig, enten det er på kreftavdelingen på SUS eller i El Salvador.

Ofte kan det være nok å ha en å snakke med. Å få luftet sine problemer med en som har tid til å lytte, har hjulpet mange. Kirkens SOS profilerer sine tjenester gjennom Mortepumpen og viser til verdien av å kunne ringe til en anonym lytter. Det er ikke bare innringeren som får utbytte av samtalen. Også den frivillige medarbeideren sitter igjen med en positiv og verdifull opplevelse.

Ondskap, lidelse og urettferdighet vil menneskene til­synelatende aldri bli kvitt. Målet for oss alle må derfor være å arbeide for å forbedre de forhold som skaper ­denne elendigheten. Derfor er det betryggende at det finnes slike organisasjoner og menneskene bak, som har tro på at det nytter. På hver vår måte kan vi støtte opp om arbeidet slik at flere kan få hjelpen der den trengs når den trengs.

PROFILEN

Tid for å tenke annerledes Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal

Er det tid for å tenke annerledes? Pensjonisten Inger Johanne Haaland sitter i den koselige leiligheten sin etter å ha kommet hjem fra en lang juleferie med sin Åge i Portugal. Der feiret hun blant annet sin 80-årsdag. Inger Johanne er mer enn gjennomsnittlig opptatt av utviklingen av velferdsstaten og gjør sine betraktninger. Hun vet at de fleste av oss ønsker å hegne om velferdsstaten, sikkerhetsnettet vårt når vi skal sette barn til verden, passe og lære opp barna våre, når vi som store og små trenger helsetjenester, når vi av ulike grunner ikke har inntektsgivende arbeid, når vi av helsemessige grunner ikke kan søke arbeid og ikke minst når vi må gå av med pensjon.

Mye takket være velferdsstaten kan vi si at Norge er verdens beste land å bo i. Sikkerhetsnettet fungerer.

Inger Johanne har fulgt med på at de forskjellige regjeringene de siste 20 årene har hevdet at velferdstjenestene må effektiviseres, at vi må få mer ut av hver brukte krone. Alle oppfordres til å tenke nytt og smartere, samtidig som det rådende menneskesynet som ligger til grunn for vår lovgiving, skal ivaretas.

Troen på at det byråkratiske Norge med alle sine prestasjonsmål skal kunne tenke nytt og annerledes, vil variere. Kanskje vi kunne gå til andre deler av verden for å se på andre ledelsesfilosofier? Der målstyring er et ikke-fenomen.

Kanskje Japan Ringiritualet i Japan kan lære oss noe. Det handler om å prøve ut beslutninger, før de settes ut i livet. Skulle vi gjøre noe lignende, måtte vi starte med de unge ansatte med ny kunnskap fra de ulike utdanningsinstitusjonene. De kunne definere

et rom for mulige handlinger for utvikling. I praksis vil det si at formålet med de ulike velferdstjenestene skal følges opp i forhold til befolkningen.

Samtidig må det beskrives hva vi ikke skal gjøre, uten at dette fører til lovbrudd. Et slikt strategidokument går så fra den ene kloke lederen til den andre. Disse undersøker så premissene som blir lagt til grunn, ikke minst for å sikre en organisasjons/bedrifts samfunnsoppdrag. Slik tenker man at feilslutninger og sløsing kan unngås, og verdier og menneskesyn blir testet.

«The grand old lady» Og hvem kunne nå disse lederne være her i dette landet, spør vi? En av dem kunne nettopp være «the grand old lady», Inger Johanne. Hun kan se tilbake på et liv og et engasjement som kunne kvalifisere for det meste når det gjelder å se velferdsstaten i et framtidig perspektiv. Som 3

skolen, senere universitetet i Stavanger. Dette kombinerte hun med et nasjonalt verv i Rådet for sosialarbeiderutdanning, verv som formann i Nordisk sosialhøgskolekomite, medlem i styret for The International Association of Schools of Social Work og The Advisory Board of The European Clearing House for Community Work.

Så interessert i å forme framtidens arbeidstakere var hun, at hun ble studiedirektør for hele høyskolen i Stavanger før hun pensjonerte seg i 1999.

Inger Johanne Haaland.

sosionom fra Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole i Oslo og Master i sosialt arbeid fra universitetet i Michigan, USA har hun et godt utgangspunkt for å vinne erfaring med hvordan velferdstjenestene kunne og burde utvikle seg.

Før, under og etter utdanningene møtte hun barn som hadde det vanskelig, både her i Norge og i USA. Det hun så, gjorde at hun mer og mer fattet interesse for nærmiljøet og det samfunnet barna vokste opp i. Fagkretsen på universitetet i USA som var sosialpolitikk, sosialadministrasjon og planlegging med samfunnsarbeid som metode, har fulgt henne i all tenking videre.

Utdanningen fikk stor betydning da hun fra 1971 skulle være med å forme opplæringen av sosionomer og barnevernspedagoger i Stavanger. Først som lektor og videre som rektor fram til sosialarbeiderutdanningen ble en del av høy4

Politikeren Siden Inger Johanne visste at bolig-, helse- og sosialpolitikken var avgjørende for hvordan folk flest opplevde velferdsstaten i praksis, engasjerte hun seg som politiker for først og fremst å tale barnas sak. Det handlet om å sikre et barne- og familievennlig samfunn. Dette arbeidet i kommunepolitikken og som personlig rådgiver for sosialministeren (1990/91) strakte seg over en 20-årsperiode.

Når vi spør Inger Johanne om hva som har gjort at hun hele livet har vært opptatt av barn og familier som har det vanskelig, må hun tenke litt på det. Hun tror at miljøet der foreldrene møttes i i slutten av 1920-årene i stor grad har påvirket hennes verdivalg. Faren Sevald Simonsen, senere lektor på Kongsgård og Hetland og forfatter, fra Sandnes og moren Anna Svanoug Steffensdotter Lønnegraff fra Kviteseid i Telemark traff hverandre da de bodde på Fossgården/ Ungdomsgården – Norges kristelige studenterbevegelses sociale settlement i Markveien i Oslo. Fossgården i den fattige bydelen ble etablert av teologiprofessoren, Simon Themstrup Michelet og hans kone Marie f. Storjohann. ­Marie hadde vokst opp både i England og Tyskland (faren hennes startet Sjømannsmisjonen) og var inspirert av ideen om settlement blant fattige. Teologiprofessoren skrev flere artikler om kirkens ansvar for sosialt arbeid og ønsket å lære de kommende prester sammenhengen

mellom teori og praksis. Slik ble Fossgården til, og datteren deres Nanna førte tradisjonen videre. Foreldrene til Inger Johanne fikk bo der mot at de drev ulike former for sosialt arbeid, samtidig som de studerte eller gikk på skole. Tiden på Fossgården preget foreldrene til Inger Johanne hele livet og dermed også deres 4 barn.

Det er kvaliteten på arbeidet som gjelder Nå spør vi Inger Johanne om dersom hun hadde fått seg forelagt et strategidokument for gjenn­ omføring av de framtidige velferdstjenestene etter Ringiritualemetoden, sier hun at hun ville ha undersøkt om strategidokumentet viser at de som har utarbeidet det, har hatt samtaler med de som skal ta i mot tjenestene. I tillegg ville hun ha sett etter om de har brukt det de har lært i utdanningene sine om hvordan underpriviligerte gruppers situasjon er generelt, og hvordan situasjonen synes å utvikle seg. Hun ville også ha undersøkt hvordan det er tenkt at de det gjelder, skal trekkes inn i arbeidet, slik at deres egne ressurser blir tatt i bruk. «Den som har skoen på, vet best hvor den trykker». ­Måten å arbeide på har hun erfart selv, ikke minst i praksisperiodene i de svartes ghettoer og krise­senterjobbing i USA. Og så fikk hun brukt erfaringene sine bl.a.

i arbeidet med underpriviligerte som vokste opp i tidligere tyskerbrakker i Stavanger og i utviklingen av det som er Krisesenteret i Stavanger i dag. Å bruke mye tid på samtaler, både med individer og grupper, har vist seg å være effektivt og besparende på sikt. I løpet av samtalene finner ofte menneskene svarene selv. Mer enn noen gang bør vi i velferds Norge forstå viktigheten av denne type grasrotjobbing, særlig nå når det kommer så mange fra utlandet som skal finne seg til rette i Norge. Et strategidokument der man tenker å arbeide slik, vil vise respekt for individ og grupper uavhengig hvem man er.

Fellesnevneren vil være at mennesket er kommet i en situasjon der man av ulike årsaker er underpriviligert, ikke får brukt sine ressurser og trenger støtte fra det offentlige for å komme seg videre i livet. Et strategidokument må være noe ganske annet enn et målstyringsdokument der alle gjøremål skal telles, uten at en vet om de som trenger hjelp, har kommet seg videre og kan stå på egne bein. Det er kvaliteten på arbeidet som gjelder, ikke kvantiteten av hva velferdsstatens tjenere har utført og skal rapportere til sin leder. Hvorfor ikke prøve ut noe som ligner på Ringiritualet? Det er tid for å tenke annerledes, slår Inger ­Johanne Haaland fast.

Ny redaksjonssekretær i Mortepumpen Alice Johanne Chauncy-Lie overtar etter Harald Sæther Paulsen.

Alice jobber for tiden som konsulent på Servicetorget, hvor hun er med på mange spenn­ende prosjekter. Alice er født og oppvokst i Stavanger. Som 19 åring flyttet hun til Oxford i England. Der bodde hun i fem år før hun kom tilbake med en mastergrad i kreativ skrivning i bagasjen, og en ektemann på slep. Nå bor hun på Gausel rett ved togstasjonen, som gjør det enkelt å gå på kino i både Sandnes og Stavanger. Vi ønsker Alice velkommen og ønsker lykke til i det viktige arbeidet med alle de administ­rative og praktiske oppgaver i forbindelse med Mortepumpen. Samtidig takker vi Harald Sæther Paulsen for det utmerkede arbeidet han har gjort som redaksjonssekretær.

5

Havets gull

Boknafisk og andre fiskeretter Tekst: Kristian Grønn

På Hurtigruten sist sommer ble det en dag servert Boknafisk til middag, en velsmakende opplevelse etter mange års fravær.

Mine hyggelige medpassasjerer, et eldre ektepar fra det Indre Østland var noe skeptisk til denne ukjente nordnorske middagsretten.

Navnet Bokna skal visstnok ha sin opprinnelse fra samisk og betyr tørr. Fisken blir sløyd, noe saltet og hengt opp på sjøhusveggen for tørking, ikke mer enn 2-3 uker. Får den noe sol og litt ­ekstra vind går prosessen fortere. Kjøkkensjefen om bord serverte fisken med gode poteter, gulrøtter og stekt småbacon. Det ble en ny kulinarisk opplevelse for mine nye venner.

«Hjemma hos oss» da vi skulle ha en tørrfiskmiddag var det å gå ned til E. Gundersen på Torget.

Med skarp kniv og marmorplaten som underlag skar han opp noen lekre fiskestykker. Duften av krydret og røkt sild fikk du gratis med ut til torghandleren for å kjøpe gulrøtter og «pink» som sammen med smeltet dansk fjellsmør (margarin 6

på Storhaug før i tiden) er en ekte Stavangersk tørrfiskmiddag. Ja, det var den gang.

Boknafisk, tørrfisk. klippfisk og lutefisk (som har vært tørket) er alle råvarer fra den tid kjøle­ skap og fryseboks var ukjent. Felles for dem alle er at de har vært tørket. Klippfisken ble saltet og tørket på «klippene» på Mørekysten.

Nå foregår det innendørs og industrielt. Disse fiskesortene har satt sitt preg på matkulturen nasjonalt og internasjonalt. La oss se litt mer på tørrfisken og hvordan den blir til. Stortorsken eller skreien som den også kalles – navnet kommer av det gamle norrøne verbet å vandre eller skride – og vandret har den, ca. 5000 km fra det friske, næringsrike Barentshavet til Lofothavet

hvor den tilbragte sin tidlige barndom og senere fulgte Golfstrømmen nordover til Barentshavet for å vokse å bli verdens beste matfisk. Skreien blir sløyd, dvs. rogn og melke, lever og hodet med tungen kappet, alt blir tatt vare på og skal brukes. Fisken får et lite kattavask og deretter blir den hengt opp på hjell hvor sol og vind tørker den i 2-3 måneder, i perioden februar-april.

Denne prosessen er den eldste konserveringsmetode vi kjenner til. Fisken mister i denne t­ iden ca. 70% av sitt vanninnhold, men beholder sin rike næring på protein, B-vitaminer, jern og kalsium. Allerede etter et par dager på hjell danner det seg en tørkehinne som vokser jevnt innover samtidig som der skjer en omdannelse i fiskemuskulaturen. Under tørkingen blir fisken utsatt for mange påvirkninger, slike som mugg, frostskader, måsen og annet. Sortering eller vraking er en kunst og det trenges lang erfaring for å bli en vel ansett vraker. Smak og behag vari­erer fra land til land og fra distrikt til distrikt. Derfor er det viktig å kunne sortere fisken slik at forbrukerne kan få akkurat den type fisk de vil ha.

En stor del av den mannlige befolkningen i Nordland og Troms har i uminnelige tider reist til Lofoten. Her møttes væreieren og fiskeren, kapitalistisk stordrift og snørefiske, ukonfirmerte gutter, klokke -handlere, brennevinselgere, fotografer, spiseverter, kokker, fruentimmere (til hygge og nytte) og tannuttrekkere med flere.

Det var slik at når fiskeren fikk kontanter i lom-

ma så hadde han fått lov av kona å trekke ut den tannen som hadde vært til slik en plage for både han familien. Der var mange fristelser og mange tilreisende som var interessert i fiskernes penger, som skulle gjøre livet levelig sammen med kone og barn ett år til. Mange mennesker var samlet i disse hektiske måneder. Biskop og prest, politi, leger og avholds – predikanter, alle for å ivareta sine «oppgaver». Denne skildring av folkelivet under Lofotfisket hører mer hjemme for noen tiår tilbake. Kultur, velstand og utvikling, motordrift, bygging av rorbuer og turisme er det vi forbinder med Lofot­fisket i dag.

Litt kort tilslutt, ifølge FN’s klimapanel vil jordens befolkning som i dag teller ca. 7,2 milli­ arder mennesker, være øket til 9 milliarder i 2050. Matproduksjonen til oss alle er ikke nok i dag, og mindre når vi blir flere. Et ikke stadfestet utsagn sier at mat fra havet bidrar ikke mer enn 0.3% til den totale produksjonen, så her burde det være mer å høste. God vår.

Kilder: Tekst og foto: SSB og Wikipedia.

7

På russetur med Tempo

En motorsykkeltur for 50 år siden Av Njål Fadnes

Fra Utsikten i Kvinnesdal.

Vi hadde lenge snakket om en skikkelig motorsykkeltur, min kamerat Sneddi og jeg. Og plutselig var anledningen der. Året er 1965. Vi er ferdig med gymnastiden og holder på med russefeiring, og tradisjonen tro skal stavangerrussen reise til Bergen. Da slår vi til.

Vi foreslår for våre kjærester, som og er russ, at kanskje vi heller skal reise på motorsykkeltur til Paris? Vi regnet med at foreldrene til jentene ikke ville synes noe særlig om dette, så vi sa at vi skulle en tur til Danmark. Muligens en liten tur over til Tyskland.

Sneddi hadde kjøpt en ny Tempo Comet året i forveien, så han hadde kjøretøyet i orden. Jeg hadde en gammel Jawa CZ, som hadde gått som speedwaysykkel noen år. Nå hadde jeg oppgradert den og fått den registrert. Men jeg vurderte sykkelen til å være lite kapabel for den lange turen. Jeg fikk derfor låne en Tempo Taifun av en kamerat på Jørpeland. Som kompensasjon skulle jeg kjøpe nytt framdekk, samt ny bytte8

sylinder og stempel. «For an er jysla daue «, sa kameraten.

Jeg kjøpte deler, mekket hjemme i kjelleren, og 2. juni dro vi av sted . Reisekassen var på ca 700 kroner hver, og det regnet vi med burde være nok.

Været var strålende, og varmt. Etter å ha kjørt ca 3 mil, og i første motbakken, hørte jeg noen skremmende lyder fra Tempoen, og så stop-

Fra v. Reidar Slettebø (Sneddi) og Bodil Tuntland Slettebø, Njål Fadnes og Sissel Fadnes.

pet den. Å «kjøre inn» en nyborret sylinder i 25 graders varme og med full oppakning, ville ikke Tempoen være med på. Men etter en liten pause startet vi opp igjen og kjørte trøstig videre.

Ved Moi var tunellene stengt pga veiarbeid, så vi måtte kjøre over Tronåsen. De som har vært der vet at der er svært bratt. Jeg husker at vi måtte gå av og springe ved siden av syklene opp de bratteste kneikene.

Første overnatting i Danmark var i Veijle, og neste dag var vi i Hamburg. Da sendte vi kort hjem. For øvrig benyttet Sissel og jeg anledningen å forlove oss. Det gjorde vi på Star Club, hvor Beatles hadde spilt mange ganger tid­ligere.

Noen dager før vi dro hjemmefra fikk jeg et brev fra en kamerat fra Jørpeland som seilte med en Bergesenbåt. Han skrev at båten hans, MS Barfonn skulle ligge i dokk i Rotterdam i hele juni. Så etter noe diskusjon bestemte vi oss for å dra til Rotterdam og besøke Rune. Vi

a­ nkom Rotterdam 8. juni og fant en campingplass i utkanten av byen.

Neste dag klarte vi å oppspore Barfonn, som lå i Maashaven, dokk 3. Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket til Rune da vi banket på lugardøren.

Kapteinen på Barfonn var en hyggelig kar, og han inviterte oss prompte til å bo om bord på båten noen dager, og fikk tildelt to lugarer.

Vi ble i Rotterdam i 4 dager og hadde det kjempegøy.

Vi hadde nå etter hvert gitt opp håpet om Paris, og startet på hjemturen 13. juni. I kveldingen første dagen ankom vi en liten landsby kalt Brummen, rett før grensen til Tyskland.

Vi stoppet på en bensinstasjon for å fylle bensin og få oss litt mat. Det var en matautomat med varmmat der. Så vi mannfolk kjøpte noen kjøttboller av ymse kvalitet. Jentene ville ikke ha og spiste peanøtter og sjokolade. Etter­ 9

Vi lunsjer et sted langs motorveien i Tyskland.

på fant vi snart en campingplass og la oss til for natten.

Neste morgen våknet Sneddi med sterke mage­smerter og feber.

Jeg tar kontakt med en hollandsk familie som bor i en campingvogn ved siden av oss, og forelegger problemet. Etter å ha sett på pasienten foreslår familien van der Veer at vi skal bli med de hjem. Så vil de kontakte sin private lege for å se på Sneddi, og vi andre kan få bo i huset til pasienten er på beina igjen. Snakker om hyggelige mennesker.

Det viser seg at familien van der Veer bor i et slott fra 1700 tallet, ca. 2 mil fra campingplassen.

Neste dag blir også jeg syk. Om kvelden kommer legen på besøk. Han hadde tatt diverse prøver av Sneddi, og kunne fortelle at vi hadde fått Paratyfus B, og hadde med medisiner. Han sa 10

og at det var like greit at vi holdt oss på slottet.

For om vi hadde kommet på sykehus så hadde de plassert oss på isolat! Noen reiseforsikring tror jeg heller ikke vi hadde, så det kunne ha blitt dyrt.

Vi ble liggende i 6 dager og følte oss mildest talt elendige. Legen som behandlet oss vil ikke ha noe betaling, hverken for konsultasjon eller medisiner. «Jeg har og vært student en gang», sa han.

Men omsider kom vi oss på beina, 6-7 kilo lett­ere og temmelig slappe i fisken.

For å komme oss hjem måtte vi få sendt ned penger til togbillett til Hirtshals, både for oss og motorsyklene. Men det gikk greit og sent en kveld ankom vi Hirtshals.

Så stod vi der på kaien og lurte på hvor vi skulle gjøre av oss den natten? Da kom det en

Slottet til familien van der Veer.

hygge­lig danske bort og pratet med oss. Han jobbet på kaien og hadde vakt.

Så han foreslo at vi kunne bli med han bort på vaktrommet og være der om natten. Han disket opp med både kaffe og noe å bite i. Dansker er kjekke folk.

Så vi kom oss på fergen dagen etter, og sent på kvelden neste dag var vi endelig hjemme i Stavanger.

Vedrørende våre Tempoer kan nevnes at min nyborede Taifun hadde noen stopp til i løpet av turen. Men den startet opp igjen etter en pause, og ellers så hadde vi ikke noe problemer.

En gang så ble Sneddi stoppet av tysk poli­ti på motorveien. De kjørte en hvit Porsche, og vinket han inn til siden. Jeg lurte på hva dette kunne være, for det var jo tillatt å kjøre på motor­veien med motorsykkel. Men politiene mente at Sned-

di kjørte moped, og da hadde han ikke lov å kjøre der. Etter mye om og men klarte vi overbevise politiet om at Cometen var registrert som lett motorsykkel i Norge. Og da fikk vi fortsette.

Som takk for hjelpen inviterte vi familien van der Veer til Norge sommeren etterpå. De hadde aldri vært i Norge før, så de ble likegodt her i to uker, og var med på en ukes fjellferie.

Vi ble gift med våre russejenter, og er det fremdeles.

Etter å ha vært uten motorsykkel i mange år, begynte vi å diskutere, sånn rundt 50 års alderen om at vi burde kanskje få oss en motorsykkel igjen? 50 års krisen hadde slått til for fullt.

Så nå, etter å ha vært pensjonist i noen år, kjører vi motorsykkel igjen. Litt større motor enn Tempoene, og japansk kvalitet.

Men det blir neppe noen Rotterdamtur igjen.

11

Bergeland Bydelssenter Nå har himmelens korrekturlakk, for å bruke Anne Grethe Preus sin nydelige formulering, lagt seg over en heller våt og vindfull desembermåned og snøkrystallene glitrer mot oss i solskinnet. Vi skriver 20. januar 2016. Det er så livgivende og flott å se på kunstverkene i strå og trær. Man blir lys og lett sinn. Det eneste minuset med alt dette vakre hvite, er bekymringen for lang ventetid på legevakt og eventuell videre behandling i form av gipsing og opptrening.

Redselen for lårhalser og andre benbrudd, kan føre til at man ikke helt våger seg ut.

Men vi håper likevel at vi får mange besøkende til Bergeland Bydelssenter, både mens snøen gjør dagene lysere og etter hvert som dagene blir lenger og våren nærmer seg. Vi garanterer både hjertevarme og varme i «Stuå». Her sparer vi verken på strøm eller ved.

Fornøyde lefsebakere!

12

Vi er allerede godt i gang med vårens aktiviteter. Men dersom noen skulle være fristet av våre kurstilbud, så ta for all del kontakt. Det er ledige plasser på enkelte kurs og vi får som regel til litt triksing og miksing, slik at det går an å «hoppe» inn. Eller det går an å tenke på hva en skal finne på til høsten…

Vi hadde et lefsebakingskurs rett før jul. Det resulterte i fornøyde damer, og sannsynligvis like glade familiemedlemmer, som fikk deilige lefser på kakefatet i julen. Sigrun Laupsa er vår inspirerende og dyktige kursholder. Hun gjentar gjerne disse kursene, dersom interessen er til stede.

Når det gjelder faste aktiviteter, er det alltid plass og ingen begrensninger! Vi er strålende fornøyde med den stadig voksende håndarbeidsgruppen vår. Det har kommet til mange

nye damer, med flinke og flittige hender. Vi må utvide langbordet titt og ofte, til vår store glede! Vi tar selvsagt like gjerne i mot menn, som kunne ha glede av strikkepinner og prat.

Vi har også vårt velutstyrte verksted, som vi gjerne skulle fylt opp med trearbeidende/ treneva herrer og fruer. Tirsdagen spesielt, er det lite folk her. Kom dere ut av stolen og inn på Smiå, kjenn lukten av tre og gleden ved å skape.

På mandager og torsdager har vi en fin gjeng som er innom «på jobb» og her er det også plass til flere.

Glad-trimmen på mandagene er en god start på uka. Her gjøres det øvelser av varierende vanskelighetsgrad, men alle skal kunne klare å følge denne timen. Den som føler behov for litt mer utfordrende trening, kan bli med på vårt «Rank og Glad»-tilbud. Her er Ida Robberstad en flott instruktør og inspirator, som får deltakerne til å gi det lille ekstra! De er slitne, men fornøyde etter trening.

Vil også nevne sangstunden vår, med Frøydis Lehmann som vår eminente pianist. Her pusses det støv av gamle, gode viser og vi prøver oss også på dem av litt nyere dato. Det hadde vært så kjekt om «Stuå» ble fylt opp av sangglade

Kjevle og bakefløi er viktige redskaper i lefsebaking.

mennesker, disse mandagene. Her er det ingen kvalifikasjonskrav, annet enn at du liker å synge!

Annenhver tirsdag kan vi by på bingo. Det har vært litt færre deltakere her, den siste tiden.

Det øker jo vinnersjansen?! Boccia spilles innendørs hver onsdag og da blir det alltid mye lått og løye. Både lattermuskler og bevegelsesapparatet blir trimmet. I tillegg må siktet stilles inn, så konsentrasjonen blir også utfordret.

Her er det litt av hvert å by på! Alt er ikke nevnt, men ta kontakt så skal vi gjerne sende en brosjyre og slå av en prat! Vi ser fram til mange gode møter, ønsker alle en god vår og hjertelig velkommen til oss!

Det tas i bruk mange og ulike fremkomstmidler for å komme til Bergeland Bydelssenter.

13

FREMTIDSFULLMAKT Av Tor Plahte Leder av rådgivningskontoret for pensjonister

Etter vergemålsloven er det nå adgang til å gi en fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Dette kalles fremtidsfullmakt.

Fremtidsfullmakten gir fullmaktsgiveren mulighet til selv å bestemme hva som skal skje dersom fullmaktsgiveren i fremtiden blir så svekket, for eks ved demens, at fullmakts­ giveren ikke lenger er i stand til å håndtere sine økonomi og/eller personlige forhold.

Fullmaktsgiveren kan i fullmakten bestemme hvem som skal være fullmektig og hva fullmakten skal omfatte. Fullmaktsgiveren kan også legge føringer og gi instrukser med hensyn til hvordan fullmektigen skal disponere. Typiske forhold som det er naturlig å ta med i en fremtidsfullmakt er – betaling av regninger – disponering av bankkonti – disponering av verdipapirer – kontakt med offentlige myndigheter som skatteetaten, kommunen, NAV osv – rett til å dele ut gaver – rett til å dele ut større gaver som for eks til studerende barnebarn – hva skal skje dersom fullmaktsgiveren kommer permanent på sykehjem. Skal boligen/ leiligheten selges. Hva skal skje med salgssummen. Skal det utdeles forskudd på arv.

Uansett hva fremtidsfullmakten skal gå ut på må den skrives mens fullmaktsgiver har sin normale dømmekraft intakt i likhet med hva som gjelder ved opprettelse av testamenter.

14

Det står fullmaktsgiveren fritt å utpeke hvem som skal være fullmektig. Det vanligste er nok at fullmaktsgiveren utpeker et familiemedlem som fullmaktsgiveren har stor tillit til som for eks ektefellen, barn eller barnebarn. Det bør også utpekes en alternativ fullmektig for det tilfelle at fullmektigen på grunn av sykdom eller død ikke kan fungere som fullmektig.

For å ha et klart skjæringspunkt med hensyn til fra hvilket tidspunkt fullmakten trer i kraft må det formuleres at fullmakten trer i kraft fra det tidspunkt det foreligger erklæring fra fullmaktsgivers lege på at vedkommende ikke kan ivareta sine interesser. Det må da også fremgå av fullmakten at fullmektigen får rett til å innhente legeerklæring om fullmaktsgivers helsetilstand for å godtgjøre at fullmaktsgiver ikke er i stand til å ivareta sine interesser.

Formkravene ved opprettelse av fremtids­ fullmakt er strenge og de samme som ved opprettelse av testamenter. Underskriften til full­maktsgiver må bekreftes av to vitner som fullmaktsgiver har tilkalt. Vitnene må videre bekrefte at fullmakten ble lest opp for fullmaktsgiveren og at vedkommende erklærte at dette var hennes/hans vilje. Vitneerklæringen må undertegnes i fullmaktsgivers nærvær umiddelbart etter at fullmaktsgiver har signert. Brudd på disse formkrav kan føre til at fullmakten blir kjent ugyldig.

Rådgivningskontoret for pensjonister er behjelpelig med å formulere fremtidsfullmakter.

Jeg viser her til rådgivningskontorets annonse i Mortepumpen.

Halvor Ingebrethsen slutter i redaksjonen Etter tolv år i Mortepumpens redaksjon sier Halvor Ingebrethsen takk for seg.

Halvor var en unik medarbeider. Han var stavangergutt og kjente byen ut og inn. Byen kjente også ham. Det var en verdifull fordel for ­arbeidet i Morte­ pumpen. Gjennom sitt store kontakt­nett og kjennskap til byen fant han frem til tema, personer og steder, som han på en mesterlig måte presenterte i Morte­ pumpen, Gjerne ukjente eller glemte hendelser trakk han frem i lyset slik at leserne fikk kjennskap til nye og ulike sider av Stavangers historie.

I sin yrkeskarriere har Halvor Inge­ brethsen har hatt ulike stillinger i Stavanger kommune, i forsikring og i oljebransjen. I Det Norske Misjons­ selskap har han innehatt stilling som disponent, redaktør og informasjonssjef. Før han gikk over i pensjo­nistenes ­rekker var han informasjonssjef i energiselskapet Lyse Kraft.

Vi i redaksjonen vil takke Halvor for godt og inspirerende samarbeid i disse årene, men selv om han nå er ute av redaksjonen, vil han gjerne være «konsulent» og viske oss i øret om ideer til fremtidige artikler. Det setter vi i redaksjonen stor pris på.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Noen som ringer tenker på å ta sitt eget liv, andre er usikre, ensomme eller redde.

Noen trenger bare å slå av en prat.

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

15

Tro og tanke

En fuglekikkers bekjennelse Tekst: Håkon Borgenvik

Jeg innrømmer det uten omsvøp. Jeg er hekta, og det blir stort sett bare verre og verre.

Når meldingene tikker inn, om for eksempel en langnebbekkasinsnipe på Jæren, og man på grunn av jobben ikke har sjans til å ta en kjapp tur – så er det utrolig frustrerende. Desto hygge­ligere når man en gang i blant likevel får muligheten. Sånn som for eksempel her om dagen, da meldingen kom om en fuglekongesanger i en hage i Flekkefjord.

Så stod vi der i hagen da, husverten og jeg, og glodde intenst inn i noen mørke trær, etter denne 10 cm lille, grågrønne fjærdotten.

Tiden gikk, lyset svant, – og med det håpet.

Det var bikkjekaldt, og min venn trakk innomhus.

Men jeg ble stående og glo og fryse. Og fryse og glo. Hadde jeg først reist så langt, så fikk jeg i alle fall stå der til det ble mørkt.

Og så skjedde underet. O lykke! Omsider dukket den opp, fuglekongesangeren – og poserte 16

villig for meg, slik at jeg kunne reise lykkelig hjem.

Om det er noe som kan få meg til å rope halle­ luja, så er det slike opplevelser.

Hvor vil jeg så hen med disse bekjennelser?

Jo, tålmodighet lønner seg. Det må være en fugle­kikkers første bud.

Jakob sier noe om å vente med tålmodighet.

Ikke på en fuglekongsanger riktignok, men noe som er enda mer fantastisk, uten sammenlikning for øvrig.

Jakob skriver om å vente på ham som har skapt fuglekongesangeren og alle andre naturens undere. «Vær tålmodige inntil Herren kommer!» Lik en bonde som venter tålmodig på markens grøde. Eller som en fuglekikker venter tålmodig på en sjelden fugl i en hage i Flekkefjord. Kristendom er tålmodighet. Vi venter på en som skal gjøre alle ting nye. En som er rik på medlidenhet og miskunn. En som det er vel verd å vente på.

Åpning av Trekanten Aktivitetsplass En stor dag for Eldrerådet Torsdag 19. november var det åpningsdag for Trekanten Aktivitetsplass. Plassen er lokalisert på baksiden av Skipper Worse på Ledaal. Det var stort fremmøte av både barn og eldre. Dette var en stor dag for Eldre­rådet som i mange år har ivret for å få til en endring av de obligatoriske lekeplassene som vi finner mange steder i byen. Lekeplasser er også obligatorisk ved utbygging av større boligområder.

Tanken med Akti­vitetsplasser er at man her kan samle alle aldersgrupper til aktiviteter og hvor man kan treffe naboer og også bli kjent med an- Aktivitetsplassen skal samle alle aldersgrupper til aktiviteter. dre. Det er satt opp flere trepen enig om at den første plassen burde ligge på en ningsapparater hvor man kan trene styrke i armer og plass hvor man var sikre på at den ville bli benyttet av bein, balanse og ikke minst rygg og hofter. Barna har målgruppen, nemlig både unge og eldre. Vi har også selvsagt også fått beholde sine appa­rater. Selvsagt merket oss andre steder hvor det på sikt kan bli aktuer det også benelt å anlegge slike plasser. ker hvor man Eldrerådet mener at tilrettelegging av Akti­vi­tets­ kan ta en pust plasser også må bli tatt inn som krav i Kommunens i bakken etter Bestemmelser for Regulerings- og bygge­saker. treningen. En Aktivitetsplassen ble åpnet av leder for Miljø og prosjektgruppe utbygging Per A. Torbjørnsen. sammensatt av representanter for Eldrerådet, Park og idrettsavdelingen i Stavanger Kommune og bl.a. fysioterapeuter har jobbet med ­saken i ca. 2 år.

Etter en befaLeder for Miljø og utbygging, ring rundt om i Per A. Torbjørnsen, åpnet Aktivibyen, ble gruptetsplassen.

17

Hvordan har du det egentlig?

Av Anne-Grethe Thesen Godal

Den 19.11.2015 inviterte Seniorsaken i Sør-Rogaland til åpent møte på Skipper Worse, Ledaal om «Vold og overgrep mot eldre – i hjemmet og i institusjoner». Temaet hadde også vært berørt på Seniorsakens landsmøte i mai 2015 – og ble nå fulgt opp av samme foredragsholder som da, Ingegerd Espås. Få møtte opp for å høre om et vanskelig tema. Lederen for Seniorsaken i Sør-Rogaland, Elsa Kristiansen undret seg på om overgrep mot eldre er like tabubelagt som før, og at det kunne være grunnen til at nesten ingen møtte.

Observante lesere av Mortepumpen har sikkert merket seg 2 annonser som går igjen. Den ene annonsen er Pensjonistforbundets bekymringstelefon 94 85 60 04. Den andre er Kirkens SOS sin krisetelefon 22 40 00 40 der Kirkens SOS spør om Hvordan har du det ….. EGENTLIG? Vi aner at grunnlaget for annonsene er kunnskapen om at en del eldre ikke har et godt liv og trenger hjelp.

18

Som tidligere helse- og sosialsjef vet jeg at overgrep mot eldre ikke er noe nytt tema. For snart 10 år siden skrev Olaug Nesje Juklestad v/Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress artikkelen «Fakta om overgrep mot eldre» i tidsskriftet «Aldring og livsløp» nr.

3/2006. Hun viste til internasjonal statistikk, at fra 4 – 6% av befolkningen etter fylte 65 år er utsatt for en eller flere typer overgrep. For Sta-

vanger vedkommende vil det kunne tolkes som at ca. 500 eldre (de over 70 år) er utsatt for overgrep, enten i hjemmet eller i institusjoner.

Kanskje ikke så mange eldre i Stavanger kjenner til kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2018 «Trygg – fri for vold!».

Selv om planen mest handler om vold mot yngre kvinner og barn, presiseres det at vold og overgrep mot eldre er en av de mest skjulte og vanskeligst tilgjengelige formene for vold. De som er utsatt for volden, definerer ikke handlingen som overgrep. De tenker ofte at dette er en privatsak og må kunne tolereres. Til og med kan vedkommende tenke at jeg har fått som fortjent (dette er også gjenkjennelig blant andre grupper som blir utsatt for vold over tid). I Stavangers voldsplan vises det til Nasjonal kontakttelefon for eldre over 62 år (Vern for eldre) tlf. 800 30 196 (grønn linje). I tillegg har Krise­senteret i Stavanger egen kooordinator for vold mot eldre. Selv om få tar kontakt, er det en økende tendens og Krisesenteret her har flest 60+ brukere i landet.

I sitt fordrag på Skipper Worse la Ingegerd Espås fram nyere data fra «grønn linje». Den dominerende formen (ca. 50%) er psykisk terr­ or som lett kan gi seg utslag i somatisk sykdom etter hvert. Når det gjelder økonomiske og fys­ iske overgrep, representerte de ca 20% hver, svikt i det offentlige ca. 7,5% og seksuelle overgrep ca. 1%. Det dreier seg om enkelt- og/ eller gjentatte handlinger der det er forventning om gjensidig tillit, og at handlingen forårsaker skade, nød eller lidelse. Selv føler offeret skam og skyld. Risikoen knyttes til at den eldre bor sammen med nære som sliter med rus og/eller psykisk lidelse, langvarige konflikter i familien, er isolert med lite nettverk eller er i vanskelig parforhold. Men det kan også være at utenforstående hjelpere og offentlige ansatte misbruker sin maktposisjon.

Ingegerd Espås la vekt på at grunnen til at den eldre ikke søker hjelp, kan være behovet for å holde fasaden (i vår familie er alt i orden), skep-

Ingegerd Espås.

sis og mistillit til hjelpeapparatet, trygg­heten ved å forbli i offerrollen, redsel for forandringer og for represalier.

Lederen for Seniorsaken i Sør-Rogaland, Elsa Kristiansen oppsummerte samlingen på Skipper Worse med at uretten mot eldre må få større fokus, og at dette er noe de vil følge opp. Det er åpenbart at det kreves en helt annen årvåkenhet i forhold til vold og overgrep mot ­eldre. Krisesenterets oppgave som samordner av hjelpeapparatet kan styrke den enkeltes rett til nødvendig helsehjelp, men siden de når ut til ganske få, forventes det en helt annen årvåkenhet blant fastlegene og hjemmebaserte tjenester. Om ikke den eldre selv har mot til å gjøre en forskjell, må de profesjonelle tørre å spørre ­etter på grunnlag av mistanke om at noe er veldig galt, enten de eldre bor hjemme eller på institusjon! Og så må kanskje hver og en av oss si noe om hvordan vi egentlig har det og søke hjelp om nødvendig.

19

I forrige utgave av Mortepumpen hadde vi en reportasje om medlemmer fra Odd Fellow-ordenen som driver et høyt verdsatt frivillig arbeid på stråleavdelingen på sykehuset. Her får du vite litt mer om hva ordenen driver med.

Hva er så dette Odd Fellow fellesskapet?

Av Ove Gloppen

Odd Fellow Ordenen er en internasjonal sammenslutning av mennesker, som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. Det er et mål at en god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori.

Odd Fellow Ordenen er meget gammel – eksakt hvor gammel vites ikke, men Ordenen eksisterte allerede i middelalderen i England.

I 1817 utvandret en grovsmed ved navn Thomas Wildey fra England til Baltimore i USA. Han var medlem av Odd Fellow Ordenen i England og søkte etter Odd Fellow brødre da han kom frem til USA. Etter mange vanskeligheter kunne han i 1819, sammen med flere andre Odd Fellow brødre, danne den første loge.

Fra denne gren kom så Odd Fellow Ordenen tilbake til Europa i 1870.

I Norge ble den første Odd Fellow loge stiftet i 1898.

Odd Fellow Ordenen er delt i en gren for kvinner (Rebekkasøstrene) og en gren for menn (Odd Fellowbrødrene).

I dag engasjeres over 23.000 medlemmer i hele landet, fordelt på 284 Odd Fellow og Rebekkaloger.

I Stavanger og Sandnes finnes 6 Rebekka- og 7 Odd Fellowloger; med til sammen 1 091 medlemmer.

20

Bjørg Haarr leder for Rebekka­ søstrene i Sør-Rogaland.

Odd Fellow Ordenen blir av utenforstående vurdert til å være en hemmelig Orden. Medlemmene bruker uttrykket en lukket Orden. En verdi­bærende Orden.

Men hva betyr det?

Ordenen har ingen ritualer som ikke tåler dagens lys, men ritualer, symboler og seremonier er forbeholdt medlemmene. Var disse kjent på forhånd ville de miste sin kraft og mening – også for medlemmene.

MEDLEMMENES VIKTIGSTE LEVEREGEL ER: å være mot andre som vi vil at de skal være mot oss.

Ove Gloppen leder for Odd Fellowbrødrene i Sør-Rogaland.

Fra logens opprinnelse er medlemmene pålagt noen fundamentale budord; ord som har stått uendret siden: Besøke de syke Hjelpe de trengende Oppdra de foreldreløse Begrave de døde Dette er konkrete påbud som alle forsøker å forholde seg til i hverdagen og i denne moderne tid.

Mange av de oppgaver Ordenen gjennom disse påbud påtok seg, er nå overtatt av samfunnet. Men selv den moderne velferdsstat overkommer ikke alt.

Omsorg og nestekjærlighet er sentrale begrep som skal vises både innad og utad.

Odd Fellow Ordenen representerer en ikke ubetydelig sosial og humanitær virksomhet.

Det gis m.a.o. god anledning til å arbeide i det godes tjeneste, dvs. omsette Ordenens etikk i praktisk handling.

Gjennom innsamlinger i Ordenen er det gitt båter til Redningsselskapet, bidrag til institusjoner og ideelle organisasjoner, opprettet 2 Medisinsk-Vitenskapelige forskningsfond og et Odd Fellows Forskningsfond for Multippel Sklerose-sykdommen for å nevne noe.

Fra tid til annen engasjeres medlemmene i en felles Landssak der det arbeides sammen på nasjonalt plan.

Lokalene i Tjodolfsgate.

I 2004 resulterte dette i at Odd Fellow Ordenen i Norge finansierte byggingen av en SOS barneby i El Salvador. Det ble samlet inn over 16 millioner kroner.

I løpet av de to siste årene er det gjennomført nok en LANDSSAK sammen med SOS Barne­ byer. Her ble samlet inn 26 mill til et tilsvarende prosjekt i Malawi. Sistnevnte åpnes offisielt nå i august 2016.

Lokalt blir det fra den enkelte loge gitt gaver og støtte til sosiale tiltak i nærmiljøet, og medlemmene deltar i frivillig humanitært arbeid.

Her kan spesielt nevne tidligere omtalte arbeid på stråleavdelingen på sykehuset.

I Odd Fellow Orden vil Troen og Håpet drive medlemmene videre – videre på vei for å nå mål­ ene.

De som søker til oss erkjenner at det finnes høyere verdier her i livet enn de materielle.

Odd Fellow Ordenen er et samfunn sammensatt av mennesker med forskjellig yrkesbakgrunn og oppgaver i det daglige. Mennesker med forskjellig oppfatning, forskjellige drømmer, håp og tro. Men som er en stor familie som arbeider mot et felles mål – å bli bedre medmennesker.

Ordenens høye mål kan også uttrykkes slik: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet skal bli tre søyler hvorpå vår fremtidige verden kan bygges.

En verden hvor det vil råde god vilje mellom menneskene, forståelse mellom alle folkeslag og fred på jorden.

21

Stokkaveien 33

– villa, sykehus, kvinnebo og EMBO Av Reidar Frafjord

Da det for 102 år siden, den 31. oktober 1913, ble avholdt branntakst over den praktfulle, nyoppførte murvillaen på toppen av Stokkaveien, ble verdien satt til kr 30.000; et betydelig beløp etter den tids pengeverdi.

Eierne var det barnløse ekteparet Mette og Ole Torgersen Eskeland.

Stokkaveien 33. Bygget for Mette og Ole T. Eskeland i 1912/13.

Ole T. Eskeland (1862 – 1946) var født på Bratthetland i Høle sogn, men allerede 7 år gammel, i mai 1869, kom han med foreldre og en yngre bror til Stavanger hvor faren hadde kjøpt Egenesløkke G4, et jordstykke mellom grensen til Stokka og forlengelsen av «Søndre Tvervei» (Duesvei), på nedsiden av nåværende Øvre Stokkavei.

22

Her vokste Ole opp og ble konfirmert i Domkirken våren 1877. Han var en begavet ungdom, og presten noterer «Meget godt» i kirkeboken, både i kunnskap og oppførsel.

Dette er ikke stedet for en biografi om Ole T.Eskeland, men noe bør nevnes: Allerede konfirmasjonsåret, bare 15 år gammel, dro han til sjøs med en seilskute.

Han avla styrmannseksamen da han var 20 år og var om bord på flere seil – og dampskip før han ble skipsfører i Sigval Bergesens rederi, bl.a. på «Storfond», som den gangen var et av Skandinavias største lasteskip. Det sier ikke så lite om skipperens dyktighet og rederens tillit at kaptein Eskeland var den selvskrevne til å overta kommandoen på dette den gangen så store og kostbare skipet. Da han sluttet på sjøen i 1906, hadde han en høyt betrodd stilling som inspektør i rederiet hvor han i 1928 ble tildelt medalje for langt og fortjenstfullt virke.

Før Mette og Ole Eskeland flyttet inn i Stokkaveien, hadde de i mange år vært eiere av Egenesløkke E2, som grenset til «Nordre Tvervei» (Holbergs gate) og omfattet et område nord for Stavanger Stadion til Øvre Stokkavei. Her hadde ekteparet oppført et staselig våningshus som ble solgt da de høsten 1913 flyttet inn i Stokkaveien 33. Her ble ekteparet imidlertid kun boende i 4 – 5 år; i april 1917 solgte Ole T. Eskeland eiendommen for kr 45.000 til Stavanger by som hadde mangel på sykehusplasser for kronisk syke mennesker.

Den 7.april 1919 ble så villaen tatt i bruk som underavdeling av Stavanger Sykehus.

I lokalmiljøet ble den kalt «det kroniska» som også antydet hvilken kategori pasienter som hadde tilhold der. De fleste var sengeliggende; dette var det vanlige for datidens langtids- og pleiepasienter. Går vi gjennom beretningen for det første året, 1919 – 1920, registrerer vi at det var plass til 25 pasienter, men at hele 107 kvinner og menn hadde vært inne til behandling i løpet av denne tiden.

Ved å studere disse årsberetningene kan vi følge utviklingen i sykehuset for kronisk syke gjennom 12 år. Mange ble behandlet, en god del avgikk ved døden, og enkelte ble utskre-

vet; enten som helbredet, overført til gamlehjem eller satt i privatforpleining. Den 27. desember i 1922 kom en av pleierne i fokus. Da stod følgende å lese i Stavanger Aftenblad: «En ulykke som let kunde faat meget alvorlige følger, indtraf julaften under juletræfesten paa sykehuset, Stokkaveien 33. De gamle var brakt ned i spisesalen, hvor festen skulde holdes, og en del søstre, hvoriblandt søster Karen Ellingsen hadde «for moro skyld klædt sig ut». Under sit arbeid i salen kom hun paa en eller anden maate for nær julelysene, og en del let antændelige saker, som hun benyttet ved utklædningen, tok da fyr. For ikke at komme i berøring med de gamle, sprang søsteren ned i kjælderen, hvor hun begyndte at rive av sig klærne, med dessværre blev hun herunder saa stygt forbrændt i ansigtet, brystet og paa hænderne at hun øieblikkelig maatte bringes paa byens sygehus.»

Den siste årsberetningen er datert september 1931. Det forhold at avdelingen her befant seg så vidt fjernt fra hovedsykehuset, talte for nedleggelse. Dessuten var det ikke noen heis her. Psientene ble båret opp til 2. etasje og ned igjen. Dessuten nærmet den nye kirurgiske avdelingen ved Stavanger Sykehus seg fullføring. Da mente man at sykehusbehovet var dekket for lange tider. Det skulle imidlertid gå mindre enn 20 år før det måtte opprettes en ny pleieavdeling i Birkelands gate!

Overflyttingen til hovedsykehuset skjedde for en stor del til medisinsk avdeling, fire etasjer over sykehusparken. Da det heller ikke her var heis, kom det vel med at sykepleierne som flyttet hit fra Stokkaveien, hadde trening i å løfte og bære. Men nå var det enklere å tilkalle portørene når behovet meldte seg; når man for eksempel skulle til røntgenavdelingen.

23

Like før krigen var det på tale å tilby eien­ dommen vederlagsfritt til Statsarkiv i Stavanger under forutsetning av ombygging og diverse påbygginger. Etter frigjøringen ble denne saken tatt opp på ny i 1948, men bygningsmessige og praktiske forhold tilsa imidlertid at dette prosjektet ikke kunne realiseres.

I 1930 – årene og gjennom en rekke etterkrigsår var det mange familier og enslige i vår by som hadde det vanskelig på boligmarkedet. Stokkaveien 33 ble da disponert av den såkalte «Husfordelingsnemden» i Stavanger.

Det er ikke så veldig mange år siden folk bodde til leie i den opprinnelige villaen, men før årtusenskiftet stod huset tomt. Våren 2002 averterte kommunen eiendommen for salg. Huset var i årenes løp naturlig nok blitt temmelig nedslitt; lite var tilbake av fordums prakt.

Responsen var ikke akkurat overveldende fra potensielle, private kjøpere, men utpå ettersommeren samme år ble Stavanger kommune og Kirkens bymisjon enige om en driftsavtale. Etter nesten ett år med rehabilitering, bl.a. oppussing av fasade, drenering, nye vin-

duer, brannsikring av trapperom og innvendige ombygginger, fremstod dette huset, 90 år etter at ekteparet Eskeland tok det i bruk, på ny som ett av de flotteste i Stokkaveien.

Kirkens bymisjon opprettet «kvinnebo», et lavterskeltilbud for kvinner med rusproblemer. Etter en kort periode ble det stengt etter stoffomsetning og prostitusjon i huset.

Målgruppen ble senere endret til kvinner som var under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bymisjonen ervervet eiendommen 3. april 2008, men solgte den tilbake til Stavanger kommune 28. januar 2010. Hensikten er å innkvartere mindreårige, enslige flyktninger. (EMBO) Kilder: Medlemsbladet til Byhistorisk forening, «Stavangeren» nr. 3/2003 Kart over Egenesløkkene Skannede kirkebøker Digitalarkivet, folketellinger Byarkiv, årsberetninger og adressebøker Stavanger kommune, servicetorget og Stavanger eiendom Stavanger Aftenblad, div. artikler

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

24

Gunnar A. Skadberg

Sven Eskeland – fjellklatreren fra Eiganesløkkene Mitt første møte med Eskelandsgården ved Øvre Stokkavei hadde jeg som 10-12-åring da vi som bodde i denne gaten, nyttet bakken i nordre ende av Duesvei som vår akebakke. Vi fikk god bruk for kraftige beksømstøvler når vi skulle unngå at kollisjonenen mot det dobbelte steingjerdet ved Eskelandsgården endte med forferdelse.

Da Steinar en gang, liggende på magen oppå sin «bromle», for full fart nærmest seg Øvre Stokkavei, kom «Femmen» kjørende vestover, og det ble håpløst å bremse. Steinar på bromlen føyk under bussen som heldigvis hadde tilstrekkelig klaring i understeller til at han unngikk alvorlig kvestelse. Men han fór likevel med fynd og klem inn i steingjerdet til Eskelandgården. Da sjåfør og fotballdommer Paulus Nielsen betuttet kom springende ut av sin femtitalls kjøredoning, kikket han forferdet på gutten som lå sammenrullet i en snøhaug – mer eller mindre oppå gjerdet.

Men Steinar hadde vært borti glidetaklinger før, så han reiste seg smilende opp av snøhaugen, litt mer støl og stiv enn det vi var vant til, men med det karakteristiske gliset om munnen, for dette var «gillan»! «Det gjekk fint dette, Paulus», sa han «oppesen», for på den tiden kjente vi både bussjåfører og postmenn ved navn.

Nielsen ble så lettet over synet av den oppe­ gående gutten og hans kommentar at han glemte å formane og skjenne – eller eventuelt å finne fram det røde kortet. Han nøyde seg med å riste på hodet mens han fant veien tilbake til føresetet sitt, for «ruten» skulle holdes.

Jeg var ni år da vi flyttet ut i en nybygd fire­ mannsbolig i Øvre Stokkavei i 1955. Som voksen fikk jeg lyst å undersøke hvilke åtte gårdsbruk som omkranset mitt barndomshjem

Torger Olsen Brathetland Eskeland ble født på Høle i 1825. Her er han fotografert på Eiganesløkkene på sine gamle dager.

omkring 1960, gårdsbruk som det i dag ikke er noen igjen av. Ikke minst var jeg interessert i finne ut noe om menneskene som hadde bodd i min barndoms nabolag.

Den gården vi kalte Eskelandgården, hadde opprinnelig adresse Egenes 55 (våningshusets adresse var og er Øvre Stokkavei 59) og var en del av Egenesløkke G4 som omkring 1830 ble 25

Våningshuset på Eskelandsgården ved Øvre Stokkavei er fint ivaretatt. Slik ser det ut i 2015. Foto: GAS.

festet og brukt av «kommandersergent» John Johnsen Malmey (1759-1837). I 1834 ble denne gården kjøpt på auksjon for 300 spesidaler av Lars Jørgen Tolleivsen Kalhammer.

I 1843 fikk Ingebrigt Olsen Quærneland skjøte på dette bruket, og i 1872 fikk Torger Olsen Brathetland Eskeland (født i Høle i 1825) kjøpe det. Torger var gift med Joren Veline Svendsdatter (født i Dirdal i Forsand i 1827).

SVEN ESKELAND – FJELLKLATREREN Det ble Torger og Joren Eskelands nest eldste sønn, Sven, som overtok Egenes 55 etter foreldrene. Sven var født på Brathetland i 1864, og han kom til Stavanger med sine foreldre i 1868 da han var fire år gammel. Sven var ikke den fødte bonde. Hans største interesser lå nemlig innen andre områder av livet. Sven Eske­ land forpaktet derfor etter hvert bort gården på Eigenesløkkene til travtrener Martin Haga fra Høyland som bl.a. hadde den kjente hesten 26

«Eldokka» på stallen. Sven Eskeland ville heller dyrke sine egne pasjoner enn å drive gård på ­Eiganes.

I boken «Hjernen den store forskjellen på mann og kvinne» skriver forfatterne Anne Moir og ­David Jessel at mannens hjerne ofte gjør hannkjønnet til en temmelig ensporet person som har lett for duppe ned i en eller annen altoppsluk­ ende særinteresse som bilmotorer, lokalhistorie, sjakkspill, hummerfiske, frimerkesamlinger, fotballag og -resultater (Arne Skeie) og høyde på fjelltopper («Drillo») osv. Stundom utvikler særinteressene seg til maniske tilstander fordi de tilfører hjernen lysthormonet dopamin.

Sven Eskeland var kunstinteressert og malte selv bilder, men først og sist var han en lidenskapelig fjellklatrer. Allerede i sin ungdom fikk han smaken på naturopplevelser i Rogalands fjellheim. Han samlet så å si på fjelltopper og foto av fjellmassiver. For etter hvert utvidet han sine fjellturer til å omfatte Agders fjell,

Hardangervidda, Jotunheimen og Rondane.

Galdhøgpiggen, Glittertind, Fanaråken, Hardangejøkulen, Store Skagastølstind, Trolltindane, Romsdalshorn og Beseggen var topper Sven Eskeland erobret før han tok fatt på fjellene i Alpene, ­Tyrol, Bayern, Himalaya og Andesfjellene. Han var også, for sin tid, en dyktig fotograf som festet sine minner til tusenvis av negativer.

Fjellføreren Ole Nygård i Romsdal skrev i desember 1939 at han hadde vært med Sven Eskeland til toppene Romsdalshorn (1933), Juratind og Bispen (1934), Store Vengetind (1935), Store Trolltind (1935), Kvandalstind (1936), Trollspiret (1937) og Kongen (1938).

Og Nygård skrev videre: «Men dette blir jo bare småutflukter og regne for, i betraktning av alt omfattende fjellvandrerliv herr Ekseland har nyttet sine sommerferier til.

Ikke minst når man tar hensyn til hans høie alder, har Sv. Eskeland en forbløffende innsikt i sikkerhet som klatrer, selv på de steder, hvor det

Gårdbruker Sven Eskeland på et avisutklipp.

Sven Eskelands naturglede ga seg mange uttrykk. Han opplevde stor glede ved å vanke i fjellheimen, men han evnet også å gi uttrykk for estetikk og naturopplevelse i farger på lerret. Her har han gjengitt sine inntrykk fra et kystlandskap.

27

Dette fotografiet av Sven Eskeland er tatt på Dragheim i Suldal i juli 1918 da han var 54 år gammel.

sprørres mest efter såvel gode nerver som fysisk styrke. Man treffer ikke ofte en slik ørn i fjellet, en slik begeistret beundrer av de vill­este og mest forrevne fjellregioner, men som samtidig undgår å sette en jernskod hæl på fjellets små blomsterplanter, og som ikke engang vil gjøre de mindre behagelige insekter og småkryp noen skade.

Aldri gikk han efter berømmelsen, for han var 28

alltid henrykkelsen over det gigantiske utsyn fra toppene og gleden over det uberørte i vår norske natur hovedsaken. Gjennom de snart 20 år jeg har drevet som fjellfører her i Romsdalen, og i den egenskap truffet sammen med mange fjellvandrere fra ind og utland, har jeg ikke truffet noen som har lagt sligt mål på det, slik religion og livsverdi i det, som herr Eskeland.

«I leir ved Fagerstøl paa Tur til Stranddalen i juli 1926», har Sven Eskeland skrevet under dette fotografiet.

Jeg kan huske han ved et høve sa til mig – han stod nettop med blikket hevet mot Trolltindens megtige og uforgjengelige fjellparti – at den dagen han vet at han ikke lenger kan drive som tindebestiger, har livet tapt en vesentlig del av

sin charme og livgivende innhold for ham. I sommer har han ikke vert her, men jeg håper inderlig han får helse og krefter til å komme igjen, og sant skal det vere sagt at jeg gleder mig til neste møte med den ungdommelige tindebestiger og elsker av norsk natur, Sv. Eskeland.

Ham har jeg å takke for at jeg nu ser på klatring og fjellvandring som noe annet og mer enn bare et spørsmål om krefter og teknikk til å kunne nå toppen av Romsdalsalpenes trolske spir av eviggammel granitt og gneis, isbreer og glatte svaberg.

Jeg kjenner det som jeg har vunnet en ven og leremester for livet, og jeg tør uttale håp og ­ønske om at denne følelse må vere gjensidig.

«Fjellfører Ole Nygård.»

Sven Eskeland fortsatte med sine vandringer til fjells til han var 73 år gammel, og han kaltes da for verdens eldste tindebestiger.

FAMILIEFORHOLD Sven Eskeland var gift med Hanne Kristine Rasmusdatter Oanes, født i Høle i 1873. Ekte­paret fikk barna Hjørdis (1896), Toralf (1899) og Solveig før ekteskapet ble oppløst og Kristine Eskeland flyttet til Oanes med døtrene mens Toralf ble igjen på Eiganes hos faren.

Sven Eskeland døde i 1943. Sønnen Toralf overtok bruket på Egenesløkkene, men han drev heller ikke jordbruk der. Fra 1925 eide han en elektrisk forretning, først i Øvre Holmegate 24 og siden i Breigaten. Virksomheten omfattet elektriske installasjoner og salg av elekstrisk utstyr og materiell og radioer. Forretningen hadde også reperasjonsverksted for radioappa­rater.

Sven Eskeland fotografert på Store Trolltind i Romsdal i juli 1935. Ikke lett å se at denne mannen er 71 år gammel!

Der intet annet er oppgitt er illustrasjonene avfotografert hos Tor Kristian Eskeland. Også brevet fra Ole Nygård er lånt av Tor Kristian Eske­land.

Takk til Reidar Frafjord for hjelp med datasøk.

29

Hva kan rettshistorien bety for samtid og framtid?

Historiske utstillinger i Stavanger Av Anne-Grethe Thesen Godal

Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Det juridiske fakultet i Bergen har rettshistorie som ett av sine spesialfelt. I 2015 ga han bl.a. ut bøk­ene Rosendal – Slottet Jørn Øyrehagen Sunde. frå 1665 Et underlig levende minne og Høgsteretts historie 1965 – 2015 – At dømme i sidste Instans. Fra 2014 har han vært prosjektleder for Landslovprosjektet (Magnus Lagabøters lov fra 1274). Dette forsk­ ningsprosjektet knyttet til middelalderen, har en rekke delprosjekter som skal vare til 2024 når det skal feires at Magnus Lagbøters lov er 750 år gammel. Fram mot 750-jubileet i 2024 skal dette unike lovverket gjøres kjent på ulikt vis.

I Stavanger har vi noe å glede oss til i år. Da skal Museum Stavanger (MUST)/Barnemuseet og St. Petri kirke i anledning 150-års feiring av kirkebygningen slik den står i dag, går sammen om å vise vandreutstillingen «Miserabiles personae – Kong Magnus Lagabøters Landslov av 1274 og de svake i samfunnet». Denne utstillingen er en forlengelse av den historiske utstillingen «Tidsrommet» i Barnemuseet i Stavanger Museum.

«Tidsrommet» skal vise barns kår i det norske samfunnet fra middelalderen og fram til i dag.

Middelalderdelen i Barnemuseet skal utvikles under veiledning av Jørn Øyrehagen Sunde.

For å forstå betydningen av Landsloven (Magnus Lagabøters lov) av 1274, legger Sunde vekt på at det var nyskapende i europeisk sammen30

heng å få skrevet en lovbok. Landsloven var en av få lovbøker gitt i Europa på den tiden. Den ble etter hvert ett av de mest utbredde verdslige verk i middelalderen med kanskje ett håndskrift pr. 1200 innbyggere i det norske riket. På den tiden var vi ca. 500.000 innbyggere. Det ble en omfattende lov og den mest brukte i ca 400 år under norske og danske konger (fram til 1687).

Loven var et brudd med det gamle Vikingsamfunnet der makt var lik rett. Nå var det blitt laget et rammeverk og hvor rammene skulle fylles lokalt. Loven ble anvendt på tingene, ikke etter sin bokstav, men etter sin ånd. Selv om makten mellom kongen og kirken var delt på den tiden, og begge på sitt område ga og håndhevet lover, så begge det som sin oppgave å realisere Guds vilje på jorden. I Guds øyne hadde alle mennesker i utgangspunktet en grunnleggende lik verdi.

Sunde er klar over at mange vil undre seg over hva det er som gjør at Norge var så langt framme i tenkingen sin allerede i 1274. Dette må sees sammen med kristningen av Norge, utmattelsen etter kaoset med alle borgerkrigene på 11-1200 tallet og kontakten med kongedømmet Castilla i Spania ved at Magnus Lagabøters søster Kristina Håkonsdatter giftet seg der med prins Felipe. Med i reisefølget vinteren 1256 – 57 i anledning giftemålet var 100 personer fra det norskehoffet, representanter fra kirke og klostre, sysselmenn, lagmenn og lendmenn. Noen av disse skaffet seg førstehånds kunnskap om lovgivningen i Castilla.

Magnus Lagabøter fikk vedtatt sitt nye lovverk i alle de fire lagdømmene i landet i årene

1274 til 1276. Den håndskrevne lovboka ble begynnelsen på middelalderens statsdannelse med tydeligere konge-, millitær- og kirkemakt.

Samfunnet ble påvirket av et nytt verdigrunnlag: Alle mennesker har lik verdi slik kristendommens budskap lød.

Landsloven ble avløst i 1687 av Kristian Vs norske lov. I dag er det kun bevart ca 10% som fragmenter av de håndskrevne Landslovbøkene, og det er dette materialet det skal forskes på i Landslovprosjektet.

Sunde forteller videre om hva rettshistorien og det utstillingene skal formidle, kan bety for både barn og voksne, for forståelsen av at vår samtid og utviklingen av velferdssamfunnet Norge har sammenheng med fortiden helt tilbake til middelalderen.

I lys av utstillingene og samfunnsdebatten i dag kan man spørre seg: Kan det hende at myndighetene i sin fordeling av velferdsgodene burde lytte til Magnus Lagabøters formaninger om likeverd, og at loven ikke skal anvendes etter sin bokstav, men etter sin ånd? Ville det kunne forhindre at altfor få blir møtt av det offentlige på en individuell måte. Hindrer dagens regler oss fra å vise et menneskelig ansikt? Kan utstillingene få oss til å tenke på hvilke ideer forfedrene våre ble grepet av og som vi kanskje bør ta tilbake? Humanister vil vi jo gjerne være!

Gled dere til utstillingene, «Tidsrommet» som åpner på Barnemuseet 10. juni og utstillingen i St. Petrikjelleren som åpner 15. oktober (se skissen under her)!

MISERABILES PERSONAE, ST. PETRI KIRKE, 22. OKTOBER 2016 – 28. FEBRUAR 2017

Illustrasjon av Ståle Ådland, 19.01.2016

1. Tittel, ingress, samarbeidspartnere/logo. 2. Som nr. 1. 3. Tekst og illustrasjoner om Landsloven. 4. Skole i middel­ alderen. Aktivitet: Fargelegging av illuminert manuskript på ark og tekst på baksiden om Landsloven /utstillingen som publikum kan ta med seg hjem. 5. Utdrag fra Landsloven med uttrekksplater som forklarer/oversetter teksten.

6. Filmmaleri av Magnus Lagabøter over grunnfjellet i lokalet. 7. Som nr. 5. 8. Byste av Magnus Lagabøter. Kongeblå vegg. 9. Skisse av Stavanger fra 1300-tallet. Aktivitet: Byggeklosser. Bygge byen. 10. Tegneserie om Stavanger i middelalderen. Her, og i element 9, om røttene til St. Petri kirke, om Peterkirken /Hospitalet og om Magnus Lagabøter som donerte kirken til hospitalet i Stavanger i 1270. 11. Film, vist som hologram om Magnus og Kristin, som er 10 år i 1280 i bygning kledd med fototapet fra Guggedalsloftet. Kan illudere en trekirke som Peterkirken var eller en et hus fra denne tiden. 12. Illustrasjon av Hospitalet. 13. Tiggergutten Olav utenfor Hospitalet som tigger/selger leker han har laget. Fortelle om de svake og vanskeligstilte som var avhengige av almisser og hva Landsloven sier om tigging på denne tiden. Relatere dette til tigging i dag. Vise sammenheng mellom tigergutten og neste punkt. 14. En lenke foran et foto av Domkirken skal illustrere middelalderens straffesystem. 15. Tekst og illustrasjoner om straffemetoder.

31

Smalt det – og smeller det fortsatt fra Kjerag?

Per A. Holst, prof. emer. UiS

Kreftings tegning av lynstrålen fra Kjerag i 1855.

I 1979 var det ingen som kastet seg ut fra ­Kjerag og svært få som gikk til Preikestolen. Faktisk var det stort sett bare folk fra Stavanger og Jørpeland som vandret rundt i heiene omkring Lysefjorden og snakket med folk derinne. Dette var jo også blitt lettere, etter at man fra 1961 kunne kjøre med bil helt frem til Preikestolhytta og ikke minst, da veien fra Sirdal til Lysebotn ble åpnet for allmennferdsel i 1984. Men det var få som gikk til Preikestolen og enda færre som visste noe om Kjerag og forstod hvorfor fjellet hadde

fått nettopp dette navnet, bortsett fra de få som bodde i Lysebotn.

I 1979 utgav Gyldendal boken «Rogaland», med Aftenblad-journalisten Alf Aadnøy som redaktør, og i den stod det at Victor Hugo i sin bok om «Havets Arbeidere» – som kom ut på fransk i 1866, dvs. for nøyaktig 150 år siden – nærmest forbannet Lysefjorden og Kjerag. Med sterke ord fortalte han hvor fælt det egentlig er her i Rogaland.1 Her er en enkel oversettelse (som avviker litt fra den gitt i Wikipedia).

1 De som fortsatt husker litt av gymnas-fransken kan lese Victor Hugos dystre beskrivelse i boken, «Les Travailleurs de la mer», som begynner med disse ordene: Le Lyse-Fiord est le plus redoutable des écueils-boyau de l’océan. La démonstration est là complète. C’est la mer de Norwége, la voisinage du rude golfe de Stavanger, le cinquante-neuvième degré de latitude. L’eau est lourde et noire, avec une fièvre d’orages intermittens. Dans cette eau, au milieu de cette solitude, il y a une grande rue sombre. Rue pour personne. N’ul n’y passe; aucun navire ne s’y hasarde. Un corridor de dix lieues de long entre deux murailles de trois mille pieds de haut; voilà l’entrés qui s’offre.

32

Lysefjorden er den mest formidable av alle havets trange farvann. Dette er fullstendig klarlagt. Dette er Norskehavet, nær innseilingen til bukten inn til Stavanger, på den 59. breddegrad.

Vannet er tungt og mørkt, med korte perioder med febrilsk tordenvær. Midt i dette området, i denne ensome egnen, går det en stor, dyster ferdselåre. En passasje for mennesker. Ingen vandrer der; ingen følger denne farefulle veien.

En korridor ti ligaer lang mellom to vegger tre tusen fot høye er hva som åpner seg her.

I tiden før Victor Hugos bok om «Havets Arbeidere» var ferdigskrevet, oppholdt han seg utenfor Frankrike, for det meste i villaen Hauteville House på Guernsey-øya, hvor han hadde funnet et fredelig asyl. Og den berømte boken er egentlig en roman med handlingen lagt til Guernsey.

Det er jo litt spesielt at Victor Hugo – som selv aldri besøkte Norge, aldri så Lysefjorden – likevel skrev så intenst om den i sitt storverk. Hvor fikk han opplysningene og beskrivelsen fra? Det mest sannsynlige er at han med interesse studerte et den gang svært populært tysk naturvitenskaplig tidsskrift – med et uhorvelig langt navn. Det het nemlig Mittheilungen aus Justus Perthes Geographischer Anstalt über wichtige neue Erforschungen auf dem Gesamtgebiet der Geographie von Dr. A. Petermann (som lett forenklet blir ‘Dr. A. Petermanns viktige geografiske forskningsresultater ved Justus Perthes Anstalt’). I dette bladet fant man alltid mye nytt å lære, om rare ting og hendelser verden rundt.

I 1866 inneholdt nemlig dette tidsskriftet en lang artikkel av den norske oppmålingsmannen og karttegneren Andreas Vibe, som var en av hovedmennene bak det som ble til Norges Geogra-

fiske Oppmåling. Tittelen på det nevnte innlegget hans var «Küsten und Meer Norwegens» (Norges kyst og hav). Og i denne detaljrike artikkelen på tysk beskrev Vibe hele Norgeskysten – med dens vind og vær, folk og fiske – fra svenskegrensen ved Halden helt til russergrensen ved Kirkenes.

I omtalen av Lysefjorden nevnte Vibe at folk der hadde fortalt ham om de sterke lynaktige strålene av ild, vann, eller hva det var, som av og til ble skutt ut av Kjerag med skarpe knall og rullende tordenbrak. Denne delen av Vibes artikkel inneholdt følgende interessante opplysninger (i enkel oversettelse): «Ved en omtale av Lysefjorden er det lett å overse et fenomen, som før vakte mye oppmerksomhet, men som på grunn av dets merkelige og ikke hyppige forekomst senere er blitt ansett som mer tvilsomt. Men dets forekomst ble faktisk bekreftet i 1855, ved beretninger fra flere pålitelige øyenvitner. Naturfenomenet beskrives som følger: Fra en fjellvegg på sørsiden av fjorden, omkring en halv mil fra øst-enden blir det under visse omstendigheter og i et lynglimt skutt ut noe som tar form av en vannrett stor stråle. Den når langt ut over fjorden og etterfølges av tordenliknende skrall.

I 1855 var en norsk militær, Premier-løytnant Krefting, blitt sendt dit av den geografiske oppmålingsetaten for å forberede et kart over dette området. Han var en av dem som fikk anledning til å observere dette fenomenet; følgende utdrag er hentet fra hans rapport.

Nær innerst i Lysefjorden klynger fjellene seg kraftig sammen og er spesielt bratte og ville.

Ett av dem på fjordens sør-side og som er minst 3000 fot høyt2, henger litt ut over fjorden. Det

2 Det er kjent at en Professor Esmark, som besøkte Lysefjorden så tidlig som i 1823, fastslo at Kjerag-fjellet på dette stedet ‘med liten feilmargin’ var 3387 fot høyt. Professor Esmark fortalte han fikk ikke sett det nevnte fenomenet, og at han heller ikke turde la seg låre de 1000 fot nedover fjellsiden for å studere åpningen i fjellet. Det omtalte fenomenet skal ifølge Kraft’s Statistikk også forekomme ved andre fjell her til lands, bl. a. mellom Molaupen og Nes i Hjørundfjorden, hvor fjellet Trollgjøtta er legendarisk.

33

Vibes Kartsisse over Lysefjord og omliggende farvann i 1866.

er fra dette stedet lokale folk hevder at brann og røyk skytes ut og hvor de mektige tordenbrakene kommer fra.

En mørk kveld hadde jeg muligheten til selv å se dette fenomenet. Det blåste da en sterk sørøstlig vind, uten hvilken fenomenet aldri oppstår.

Jeg hørte først enkelte knall-lyder som etter hvert ble hyppigere og sterkere. Deretter hørte jeg et utrolig sterkt smell og så en horisontal lynstråle bli som skutt ut av fjellveggen; den rakk nesten halvveis over fjorden, hvor den oppløste seg og forsvant.

Denne strålen var veldig hvit og sterk, men kastet ikke noe lys fra seg. På det stedet hvor den kom ut av fjellveggen var strålen ganske smal; den ble gradvis bredere til den igjen smalnet av til sin opprinnelige tykkelse, for så igjen å svulme opp og smalne av, til der den opphørte.

34

Det han observerte søkte Krefting å illustrere ved vedlagte skisse. Slik han tegnet hvordan strålen kom ut av fjellveggen, antas dette å ha skjedd i en høyde av omkring 2000 fot over havflaten og at den var over 1000 fot lang, helt vannrett og litt oppover-bøyd i ytterste ende.

Krefting skrev videre: Etter at denne sterke lynstrålen var over, kom det andre stråler ut fra det samme stedet, men disse ble stadig mindre og mindre, før de stoppet helt. Tordensmellene holdt imidlertid på så lenge som holder stormen varte.

Den følgende dag undersøkte jeg stedet og fant at fjellsiden der hang litt ut over fjorden og dannet et stort hulrom; i dette la jeg merke til en enkel vannrett sprekke. At strålen noen steder var smal, andre steder bred, kunne muligens

skyldes at denne vannrette sprekken ikke var like bred over alt, men her og der smal og deretter bred osv.

Det er god grunn til å tro Victor Hugo med stor interesse leste nettopp dette øyenvitnets beskrivelse – og festet seg ved detaljene. Ordene hans minner altfor mye om de Vibe gjenga fra Kreftings rapport om Kjerag og forholdene innerst i Lysefjorden. I sin omfattende oversikt over norske kystfarvann valgte Vibe også å ta med ett kart, og det var over Lysefjorden. Slik dette kartet er tegnet virker det litt som om noen med hensikt ønsket å fremheve Lysefjordens fantastiske form og forhold. Dette kartet må også ha inspirert forfatteren på Guernsey-øya, og utdypet hans oppfatning av Lysefjorden. Dette er en enkel oversettelse fra hans beskrivelse i «Havets Arbeidere»: Ved enkelte anledninger, uten en sky på himmelen, fra halvveis opp den høye loddrette fjellveggen, tusen eller femten hundre fot over havflaten, og mer mot sør-siden enn mot nord-siden vil plutselig et tordnende brak høres og en stråle bli skutt ut som deretter trekker seg sammen igjen, slik et barneleketøy gjør, som blåses for å bli langt og som så ruller seg sammen igjen; lynstrålens utskytninger og sammentrekninger når helt til den motstående fjellsiden, deretter forsvinner de inn i fjellet for så å vise seg på nytt, ved flere stråler og i varierende utstrekning, pekende i alle retninger; dette kan fortsette flere ganger inntil det blir helt mørkt.

Andreas Vibe kunne også fortelle at Premierløytnant Krefting i 1857 skrev et brev til ham hvor han hadde litt mer å berette om Kjeragfenomenet han hadde observert tre år tidligere: Blant folk fortelles det at det under stille værforhold og når det i lang tid ikke har blåst noen sørøstlig vind, da hender det av og til at de kan se en gulaktig grå røyk stige opp fra den nevnte sprekken. Dette er noe jeg selv ikke har obser-

vert, men jeg kan forstå at noe sånt godt kan finne sted, at det kan utvikle seg litt røyk eller damp som så slipper ut gjennom sprekken.

–––– Så langt om Andreas Vibes artikkel i det tyske tidsskriftet. I 1890 kom det et nytt innlegg om Kjerag i samme tidsskrift. Denne gang var det en som betegnet seg som H.X. som hadde vært en tur i Lysebotn og snakket med folk. Her er litt av hva det stod den gang: H.X. hadde med interesse lest Vides beretning (om Lysefjorden og Kjerag) og besluttet å reise dit sist sommer (sommeren 1889). Han fortalte at det regelmessig – dvs. en gang i uken – gikk en dampbåt i rute innover Lysefjorden slik at det hadde vært lett å komme til Lysebotn. Der fikk han anledning til å snakke med en Herr K. Bing, som var sekretær i Bergen Turist Forening, og som var der for å bli kjent med stedet. Herr Bing hadde funnet ut en hel del om Kjerag-fenomenet i Lysefjorden som han velvilligst delte med H.X. Han hadde blant annet nevnt at en fastboende i Lysebotn, den lille grenden i østenden av fjorden, en bonde ved navn Nerebø, hadde fortalt ham følgende: Fenomenet, strålen som nevnes i forbindelse ned navnet «Kirag», (som for å uttales rett på tysk må skrives ‘Chirag’), skytes ut av fjellveggen på sydsiden av Lysefjorden, og den bærer navnet til fjellet som den skytes ut av. Den fremstår ikke som noe som helst lysende, brennende eller røykende stoff, men er simpelhet en stråle med forstøvet vann, hvit vannrøyk lik det som stiger opp fra foten av høye fossefall. Krefting hadde derfor hatt helt rett da han skrev at strålen ikke gav fra seg noe lys. Nerebø hadde også sagt at strålen skyter ut ut av sprekken i en viss vinkel med fjellveggen, men ikke i en rett vinkel slik noen sier. Og den når slettes ikke helt ut til midt på fjorden.

Nerebø hadde også sagt at Kjerag-strålen i virkeligheten ikke opptrer så veldig sjeldent; den varer vanligvis omkring fire minutter, og skrallet fra den likner det du hører når du slår på eller 35

rister en stor tynn blikkplate slik at den lager en slags tordenlikenende rumling. Værforholdene som kreves for at fenomenet skal oppstå er en sterk syd-østlig vind; dette er det samme som Krefting hadde nevnt i 1866.

Lysebotn-bonden Nerebø hadde sagt seg villig til det livsfarlige oppdraget å la seg låre nedover i tau fra fjelltoppen 1000 fot til den store sprekken for å se nærmere på den. Dette skulle koste turistforeningen i Bergen mellom 20 og 25 kroner. Herr Bing hadde avslått tilbudet.

–––– Øystein Søbye i boken Bak syv blåner (Orion Forlag 1997), hevder at forklaringen er de spesi-

elle vindforholdene som av og til oppstår innerst i Lysefjorden. De skal da angivelig skape et stort overtrykk inne i ett eller annet hulrom i Kjerag. Der skal det gå en vannåre, og når den rette vindråsen treffer fjellet, hvirvles vann fra åren som i en brannsprøytestråle ut gjennom sprekken. Søbye skriver også at det kraftige smellet kan skyldes at det dermed oppstår et vakuum inne i fjellet.

Dette må tas med en klype salt. Ingen vitenskaplig måling eller analyse foreligger som gir noen endelig forklaring på dette fysikkens fenomen. Spørsmålet er derfor: Når skal noen virkelig ta seg ned eller inn i fjellet og finne ut hva som foregår når det smeller fra Kjerag?

567

Kumyrå

36

Av Alf Leversen

BERTE SOFIE LEVERSEN i 1895 satt konen Sofie igjen med ni barn, hvorav den yngste var kun halvannet år. Men hun brettet opp ermene og fortsatte driften med god hjelp av . sine fem eldste barn. Den økonomiske situasjonen S. Leversen ble etablert allerede i 1869 av Severin den gang var anstrengt og Leversen under bransjen gjeldsforhandlingene var mange. Men etter hvert jernvare. Virksomheten gikk det bedre og bedre startet i Vævergaden 13 med forretningen, og hun som lå på hjørnet av dagens Laugmannsgata og begynte snarest mulig Søregata. Etter å ha vært med å kvitte seg med sine gjeldsforpliktelser. her i noen år, flyttet forretningen til Vævergaden Handelsbrevet ga forret8 og ble her til 1878 da ningen rett til å selge vin Kirkegata 9 ble kjøpt, og forretningen kunne flytte og brennevin. Vin ble tatt opp som salgsvare, og inn i egen eiendom. dette ble en god inntektsStavanger var på den tid- kilde. Vareutvalget ble en en liten by, og foretak- stadig utvidet, og det ble somheten var ikke særlig mye å gjøre. Sofies medfødte forretningsteft fikk stor. Å starte en forretstadig utvikle seg, og sakte ning under slike forhold var meget optimistisk, og men sikkert gikk forretningen fremover. det viste seg å bli meget vanskelig. Handelsflåtens overgang fra seil til damp- I 1899 kjøpte Sofie naboeiendommen Vævergaden maskin ble mer og mer 3, og i 1900 kjøpte hun merkbar ute i verden.

Stavangers seilskipsredere Vævergaden 5. Ved sitt var ikke snare nok til å gå kjøp av disse eiendommover til dampskip, hvilket ene sikret hun seg plass for sin virksomhet, lager resulterte i at de store og privatbolig. Ved sin firmaer gikk konkurs og datter Gurines giftermål i dro mange forretninger 1903, ble leiligheten i med seg i fallet. Dette Kirkegata 9 overlatt til gjorde at de økonomiske henne, og leiligheten i forhold i byen ble høyst Vævergaden 5 tatt til eget elendige. bruk, hvilket var nødvenDa Severin Leversen døde dig, da barneflokken var Tekst: Erling Jensen

I 1924 fikk Berte Sofie Leversen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats i yrkeslivet.

Severin Leversen

..

blitt voksne og krevde egne rom.

Sofie hadde nå to forretninger, S. Leversen og Leversen & Co. Begge forretningene gikk bra.

Datteren Kristine var nå tiltrådt som bestyrer og sto for handelsbrev vedr. firma Leversen & Co. Et par år etter begynte datteren Birgitte i denne forretningen, og et par år senere datteren Agnes.

Det var nok slik at samtlige måtte trå til hvor trafikken krevde det. I firma S. Leversen var det særlig Sofie, Gurina, Anna og delvis Lars som arbeidet.

Sofie startet import av friske frukter og grønnsaker, og gode utenlandske forbindelser ble etablert. Hun kunne nå skaffe seg den beste kvalitet og det kvantum som passet 37

lar av den dekorere fru Leversens bryst”.

16. januar 1924 skrev Johan Gjøstein og Lars Oftedal et brev til statsråd Middelthon:

.

Herr statstråd Middelthon.

Som De visstnok har sett av bladene fra Stavanger, var enkefru Sofie Leversen den 14de november f.å. 75 år. Hun blev i den anledning meget rosende omtalt i pressen og mange fant å burde yde henne sin hyldest. Undertegnede som gjennem mange år har hatt anledning til å se det arbeide hun har nedlagt i sin forretning, er av den opfatning, at det fortjener offentlig påskjønnelse.

Enkefru Leversen mistet sin mann i begynnelsen av 90-årene. Forretningen var da så beskjeden, at S. Leversen i Kirkegata 9. Bildet ble tatt i 1925. ingen trodde hun med den vilde kunne skaffe trukket seg tilbake fra for hennes forretning.

Vareutvalget vokste stad- aktivt arbeide i butikken, inntekter nok til ophold ig, og mange varer ble im- men fortsatte med sin del- for sig selv og den store barneflokk, hvorav ingen portert. Da det kom fart i tagelse i ledelsen av fordengang var selvhjulpne. retningen. Hun fikk stor hermetikkindustrien, og Hun formådde imidlertid byens velstand ble betyde- oppmerksomhet på sin lig forbedret, hadde dette 70-års dag, også i pressen. på en sjelden måte å få stor betydning for både S. Statsråd Lars Oftedal som liv og fart i forretningen, den blev stadig utvidet og også var redaktør i StavLeversen og Leversen & er nu en av de største i anger Aftenblad skrev Co. Stavanger, og efter sakblant annet: kyndiges utsagn, en av de “Hadde jeg hatt en for14. november 1918 feiret tjenstmedalje til disposit- best utstyrte og største i Berte Sofie Leversen sin 70-års dag. Hun hadde nå ion, saa skulde et exemp- sitt slag i hele landet.

38

Samtidig hermed har hun tatt sig slik av sine barn, at de alle nu er vel utdannet og i selvstendige stillinger eller optatt i forretningen, som vil bli fortsatt og drevet av dem.

Enkefru Leversen har visstnok aldri deltatt i det offentlige liv. Sin innsikt og arbeidskraft har hun ofret på forretningen.

Men hun har dog altid ved godgjørenhet og offervilje lagt for dagen, at også almenvellet har ligget henne på hjerte.

Det er vår opfatning, at en offentlig påskjønnelse for fremragende dyktig virksomhet i vårt forretningsliv vil være på sin plass, en oppfatning som vi sikkert tror almindelig deles av befolkningen i Stavanger. Vi tør derfor herved henstille til Dem velvillig å ta denne sak under overveielse.

Kristiania den 16de januar 1924.

Johan Gjøstein Lars Oftedal 21. februar 1924 ble Sofie tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Medaljen ble overrakt i hennes hjem i Søregata 5 av da-

Berte Sofie Leversen med kongens fortjenstmedalje i gull.

værende statsråd Lars Oftedal og stortingsrepresentanten Johan Gjøstein. Berte Sofie Leversen døde i oktober 1928

etter et kort sykeleie, nærmere 80 år gammel. Hun er gravlagt ved Lagård gravlund.

Kilde & foto: Axel H. Leversen.

39

Å være en for andre gir livet mening Signe B. Trodahl – Å være tilstede for mennesker som opplever livet på sitt vondeste er det mest meningsfulle jeg har brukt fritiden min på, har en frivillig i Kirkens SOS sagt, og er ikke alene om å tenke det.

I anledning ‘en for andre’ dagen den første feb­ ruar gjør jeg meg noen refleksjoner om hva det er som motiverer godt over halve Norges befolkning til å være frivillige hjelpere.

40

Hva ville Norge vært uten frivilligheten?

Over 60 prosent av den norske befolkning sier at de har utført en eller annen form for frivillig arbeid de siste tolv månedene. De mest engasjerte frivillige utgjør nærmere en million personer og utfører mer enn 10 timer frivillig arbeid i måneden. Det viser en undersøkelse Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig

sektor publiserte i 2015. De frivillige bidrar til fellesskapet på utallige måter: I idretten, som besøksvenn, som leksehjelper, hjelper flyktninger, arrangerer sosiale arrangementer, steker vafler, er vakt på krisetelefon og mye, mye mer.

Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at store deler av Norge ville stoppe opp uten denne uvurderlige innsatsen.

Første februar, den 1. i 2., kaller vi i Kirkens SOS «en for andre dagen». Fordi vi tenker at det er fint å ha en dag med det som fokus – hva vi kan være for andre. I år benytter jeg denne ­dagen til å sette søkelyset på alle dem som er en for andre stadig vekk.

Hva er det som motiverer til frivillig innsats?

Mange av Kirkens SOS’ frivillige medarbeidere er trofaste og har vært med oss i mange år, noen over 20 år!, uten å få noen form for økonomisk kompensasjon for innsatsen. Som daglig leder i en krisetjeneste som helt og holdent er avhengig av frivillige har jeg mang en gang spurt meg selv: Hva er det som motiverer dem? Dette spørsmålet er spesielt viktig når mange frivillige organisasjoner de siste årene har opplevd at det er mer krevende å rekruttere nye ildsjeler – og både vi og andre observerer at ikke alle de som engasjerer seg er like trofaste som tidligere. Å være frivillig vakt på Kirkens SOS er en krevende jobb som utfordrer. Til alle døgnets tider sitter våre frivillige medarbeidere og prater eller chatter med mennesker som opplever større eller mindre eksistensielle kriser. Noen av dem som ringer eller skriver tenker på å ta sitt eget liv, noen er redde, ensomme, syke, eller vil bare slå av en prat fordi livet har både herlige oppturer og ubeskrivelige vonde nedturer.

Våre frivillige medarbeidere får innblikk i andre medmenneskers verden på godt og vondt – det åpner ofte opp nye perspektiver i eget liv. Men det kan være tøft.

Magiske øyeblikk Det hender at motivasjonen ikke alltid er på topp, det er normalt, men jeg tror ikke at våre frivillige ville holdt ut av ren pliktfølelse. Det er noe mer. Frivillighet Norges frivillighets­ barometer 2014 bekrefter at ‘å være til nytte’ er den absolutt viktigste motivasjonsfaktoren blant de frivillige i Norge, og dette er nok sant for de aller fleste frivillige i Kirkens SOS også.

‘Det var bra dere var her i natt. Jeg var sikker på at jeg ikke orket mer, men nå tror jeg kanskje jeg kan greie å leve videre.’ Tilbakemelding fra en innringer.

Det gjør noe med oss når samtalen på vaktrommet starter desperat og uten håp – og vi sammen finner gode grunner til å gi livet en ny sjanse. Det gjør noe med oss første gang en innringer forteller at hun har overlevd natten takket være en god medarbeider – en som evnet å se og støtte henne når hun trengte det aller mest. Det gjør noe med oss når vi sammen kan finne pusten gjennom et angstanfall eller kan dele frustrasjon, sorg og glede.

Det er i disse øyeblikkene våre frivillige medarbeidere føler at de utgjør en forskjell. Denne følelsen gir selve livet mening og nytt perspektiv, og vi får ny motivasjon til å fortsette det viktige arbeidet.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke og anerkjenne den enorme og helt nødvendige innsatsen alle de frivillige gjør hver eneste dag.

Uten dere ville ikke Norge vært det samme. – Og gjør du deg tanker om at du gjerne vil ‘være en for andre’ så ikke nøl med å ta kontakt med Kirkens SOS. Vi trenger stadig flere ildsjeler for at vi alltid skal være tilgjengelig for alle som trenger noen å prate med.

Signe B. Trodahl – Daglig leder Kirkens SOS i Rogaland Tlf. 51 88 45 14 – Mob. 46 76 36 83

41

Fra Rudlå te Missisippiskogen Av Harald J. Endresen

Stort sett e’ vel nesten adle «udfartssteder» i den flotte byen vår, forankra i lokale stedsnavn.

Et av unntagå e’ Missisippiskogen.

I dag e’ det visstnok ein vedtatte sannhed at skogen ska benevnas Eskelandsskogen, men ka visste me ongane i gadå om det, for drøye 60 år siå? («Lensmannsskogen» va’ og et begrep, itte øvrighedå så bodde ved skogen).

For gjengen («Sekkabanden») så vokste opp i Brønngadå, Steingadå, Stokkaveien, Schiøtzgadå og et par te, va’ skogen eksotiske nok te å fortjena navnet Missisippi. Det navnet sto det respekt av. At det va’ fra Junaiten va’ som regel nok. Ka navnet representerte «over there» va’ merr flydande, men enkelte av de glupe i gadå visste jo det va ein av sørstatane, ein av de som sloss mot Yankiane onna borgarkrigen. At det va’ elvå Mississipi så hadde gitt navnet te staten, visste nok og någen, sjøl om den digra elvå 42

ikje rant direkte gjøna staten, bare tøtsja ’an i vest.

Nå må det raskt tilleggast at det va’ nok sikkert de «lokale gyttane» som va’ fysst ude med oppnavnet. De så bodde et par steinkast fra både Litla- og Stora Stokkavatnet, hadde nok tråla skogsteigen ei gode stund før me i «Sekkabanden» og andre fra distriktet. Eg sakse fra et oppslag/intervju med Kjell Lassen (fra 2004) i anledning serien «Underlige stedsnavn». (NRK/ lokal-tv) «Det er en helt spesiell historie. Under krigen var dette den eneste store skogen i dette området. Det var et eldorado for oss som lekte cowboy og indianer. Gjenger fra byens vestkant kom ut hit etterhvert som leken ble kjent. Da hadde vi noen drabelige oppgjør i skogen hvor vi tok hverandre til fange.

Navnet Missisippi kom rekende på ei fjøl. Når vi lekte indianere ble elven kalt Missisippi ­river. Det førte videre til at navnet på skogen ble Missisppiskogen og Missisippi-elven. Vi ungene forkortet det i tillegg til «Missien».

Sånn ble det dengang og sånn har det vært siden.»

Uden tvil et solid supplement te forklaringen på oppnavnet, og heilt sikkert den rektige. For min generasjon og eldre, va’ det i årå rett itte krigen ei sanne fryd å søga spenning i naturen.

Jovisst hadde me begynt å få mange tegneseriar, og Hardy-bøgene sto høgt i kurs. Ein lokale forfattar, Karsten Skadberg, imponerte jaffal meg med flærne bøger om unggutten Ove. Ulikt de «kjønnslause» Frank og Joe i Hardy-serien, framsto han som ein gytt av kjød og blod, med normal hormonopphoping, som me adle får i rette alder.

Tegneseriar og bøger va’ greie nok, men skolle me ha den ekta spenningå, så måtte me som sagt ud, sommar som vinter. Det va ’kje lange veien før me fant grøss så det holdt. Rudlå, oppå og inn onna fjedlet, og vips så va’ me nesten i et minefelt med tettpakka spenning. Nå konne ikkje Rudlå skrøyda på seg mye uberørte skog, men me hadde jo granbuskane, «Granassen», rett nerføre Sjømannshjemmet. Nok te å herja rundt i, gjømmeleg, moro og spenning så det holdt. I tillegg konne det av og te by seg ein anledning te å kriga mod de så bodde i Midtgadå og deromkring.

Ka tid eg og de andre yngste begynte å se vestøve, e’ eg litt usikker på, men det må ha vært rondt 52/53. De stysste i gadå (det va’ oppte 8-10 års aldersforskjell, men me va’ vanligvis merr samensveiste enn ei trauste garnlenke), hadde jo markert reviret sitt nogen år tid­ ligare, og ittekvert fekk me så va’ mindre hørra om «skogen langt der vest». Gjett om det pirra eventyrlysten!

«Urskogen» va’ både tett og nifse Fysst blei det farting ner te kolonihagen og videre opp te Byhaugen, så ittekvert dro me mod ukjent lende, heilt på landet, ja i ein aen kommune. Stokka og Tasta va’ på den tiå innlemma i Hetland, men for oss små-byassar va’ det å «kryssa grenser», uansett ikje någe nytt. Fyssta minnet eg har fra «urskogen», va’ korr tett og nesten litt nifse’an va’. Fantasien fekk fritt spelerom, og bak kver stamme kunne det stå ein fjørpryda indianer, kvide manns skalp i blikket.

Adle indianerbøgene me hadde saumfart bar frukter. Fortellingane blei levande. James Fenimore Cooper og Edward S. Ellis sine skildringar hadde jo baggronn lenger nord for Missisippi, oppe mod de store sjøane, men for meg og and­ re va’ Hjortefot og den siste mohikaner ganske så te stede i «Missien».

I ovennevnte sitat fra Kjell Lassen, står det at det ittekvert kom gjengar «fra byens vestkant» og ville vera med på legen. Eg regne me at blant de gjengane han sikte te, va nok vår gada representerte. «Vestkanten» for oss va alt fra Lykkeveien og oppigjønå, men i hovedsak va det nok ong­ ane fra Kampen området, Byhaugen, Stokka­ dalen og litt te som passte inn i betegnelsen.

Som tidligare nevnt, det va’ flærrne veier så førte fram te skogen. Den vanligste va’ nok å småtrava nerigjønå Stokkadalen, forbi Eiganes kolonihager (med de knallgode eplene og plommene!), og videre langs vei og gårdsbruk.

Den landliga luktå, iblanda litt rauting, grynting og kakling, signaliserte at nå va me ikje heilt på hjemmabane.

43

Ein munter liten gjeng fra gada vår Eg tror aldri heila gadå våres fôr samla mot ­skogen, blei mest to-tri eller litt merr som blei enige om å legga ferden ditover. Så folk og fe som eventuelt kasta et blikk eller to itte oss små veifarande, ville nok aldri drømma om å samenligna oss med skarene te Djengis Khan.

De dro jo og vest/nordvestover, men i ein sånn uhorvelige mengde og så morderiske at den parallellen falt pladask te jordå. Me va’ jo bare ein munter liten gjeng fra gada vår, med mye fantasi og bare sånn passe småkrigerske.

Visste du forresten at skråningen oppigjønå kolonihagen i si tid blei benevnt «Hirtha heiå».

Ikje me ongane heller, men antageligt någen av de voksne. Kallenavnet komme fra tidligare lerar Anders Hirth, som bl.a. va’ ein ihuga forkjempar for opprettelsen av kolonihagen. E’ du medlem i «Stavanger før i tiå» på Facebook, har du nok støtt på navnet Odd Øgreid. Det den maen ikje vett om adressar og stedsnavn m.m. i byen våres, e’ kje verd å veda. Det va’ han som for ikkje lenge siå, i et innlegg i Stavanger før i tiå, redegjorde for oppnavnet.

Någen ganger va’ vi bevæpna Det e’ løye med det, i dag, lenge, lenge ittepå, sidde eg å gruble på om me gyttane hadde ikledd oss «striesekkane», varemerket vårt liksom. Eg tror ’kje me brukte den kledningen såpass langt fra Rudlå, men eg e’ ’kje heilt sikker. At me någen ganger va’ «bevæpna» va’ ein a’en sag. Sesongen

44

avgjorde jo om me konne bruga pusterøyr med rognbær, men sprettert va’ alltid gangbare greier. Kårder lagt av teiner (stålspiler), gjerna med ein kork på spissen, blei nok og oftest brukt i gadå våres og der omkring. Et knippe hyssing/ tau konne vera greit å ha med. Det va ein nifse skog me var på vei mod, de eldre i gadå mumla om «farer» rondt kvert et tre. Bedre å ta någen te fange, eller sjøl bli surra rondt ein trestamme, dypt inni den mørke skogen. «Skalpering» va’, som nevnt tidligare, et ord som innimydlå blei slengt fram, sikkert mest for å setta støkken i oss yngste, men det lå nok i baghåvet, og når me omsider va’ vel framme i den sagnomsuste skogen, blussa det gjerna opp igjen på netthinnå.

Vel, så vidt eg huske, blei eg sjøl aldri tatt skikkelig te fange, ei heller skalperte, verken av andre byassar eller de lokale gyttane. Kan vera at me «liksom» lekte og tog oss sjøl te fange, nærmast for å holde oss i trening. Men ryktene gjekk jo at det hadde stått «store slag» der, de store i gadå delte ikje alltid adle de beste «godbitane» me oss yngre.

Nå må eg og innskyda at det va’ kje bare «kobboi og indianer»-spenning som låkte oss ongane ud. Någen va’ såpass «oppegåande» at de va’ vel så opptadde av den vakre naturen, den værbitte skogen kloss innte det stora vatnet, 42 m dypt, den klukkande vesle «Missisippibekken», og med Storeholmen nesten midt udi. At tyskarane hadde holdt kaniner på holmen va’ visstnok merr enn et rykte.

Någen va’ og opptatt av den vakre naturen Ein av de «naturfrelste» va an Jan. Hakkespettar va’ ’kje heilt uvanlig å se, men å se ei kattugla, va’ verre. Skogen besto av ein miks av tresortar, barskog og blant aent løvtrer, og der pleide kattuglå å holda seg. I skumringen, og helst når mørket falt på, konne ’an Jan ein og aen gang observera kattuglå, og hvis ’an va’ «heldige» hørra skriget . Et skrik som ifølge overtroen sko varsla om død og elendighed.

I dag går eg som så mange andre tur rondt vatnet. Nå kjøre me te Golfbanen og parkere der, og så har me vanligvis russla rondt «mod klokkå».

Tidligare i høst blei eg og kånå enige om å kappgå, kver sin vei. Eg med klokkå og hu mod. Eg så at hu langa ud det besta hu konne, så eg visste eg måtte ta i, ville helst ikkje at hu sko slå meg. Sånn ca. hallveis kom eg te Missisippiskogen. Eg sakna farten, og blei ståande. Visste at eg igroen ikje hadde tid, hu holdt nok steamen oppe, sugen på å jekka meg ner ett hakk. Tror eg sto nærmast urørlige i 5 minutt, mens eg lod tankane dvela tebage te tiå då skogen va’ der, for eventyr og spenning.

Ikje breie spaservei langs bredden, ikje hopetall av folk og syklistar, bare ei lidå villmarksperla.

Ikje misforstå, det e’ ein herlige plass i dag og. Og kappgangen? Eg vant såvidt, men ein aen gang ska eg vera rause nok te å la na vinna.

Den va’ go’ den Olav kom strålende fornøyd til pensjonistklubben og forteller at han er blitt bestefar, og det beste av alt: «Di seie at han ligne på meg». Da kommer det fra Arne: «Ikkje bry deg du, det viktigaste e jo at gutt­ ongen e friske å sunne».

Nils på 7 år fortalte stolt til Tormod at de skulle få en gutt til. «Koss vett du at det blir ein gutt?» spurte Tormod. «Jo for sist gong hu mor va’ syge, så fekk me ei jenta, og nå e det han far så ligge syge.»

Fru Nilsen var inne på badet og så etter svampen.

Hun kunne ikke finne den og ropte på hushjelpen: «Har du sett den gamle svampen, Olga?» «Jada, frue, han dro nettopp til kontoret.»

Ved Våland skole ble det satt opp et skilt med følgende tekst: «Ikke kjør på skolebarna.»

Neste dag hadde en av elevene føyet til nedenunder: «Vent heller til lærerne kommer».

Søren var gram i hu, han hadde trettet med konen: «Hm» mumlet han for seg selv. «Der er to slags kvinnfolk. Di så blir arge for allting, og de så blir arge for ingenting.»

En engelskmann datt på sjøen ved Honnørbryggå og lå å plaska og ropte om hjelp på morsmålet sitt.

Sjøyden så sto på kaikanten og såg på seie te Franken: «Han der kan engelsk flydandes.»

En yngre kvinnelig lærer hadde vært på spesialkurs for seksualundrevisere. Første dagen etter hjemkomsten satt hun med noen koleger i frikvarteret da hun ble spurt: «Nå, frøken Bø. Hadde noe utbytte av kurset?» «Å, nei svarte hun litt skuffet. «Du vet, det var jo bare teori.»

45

Slåtthaugkoret – sang til glede i mange år Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Som eneste kor i sitt slag i Stavanger består sangerne av ansatte og tidligere ansatt på Slåtthaug sykehjem. Hver annen mandagskveld møtes de til øvelse og det er tydelig at de trives sammen. Dette er en fin måte å komme sammen på og det kvikker oss opp, sier de samstemt. Både sangen og det sosiale etterpå med kaffe og noe å bite i, spleiser oss sammen.

Fra venstre, første rekke: Ingerid Kverneland, Greta Jørgensen, Kate Elin Norland, Gretha Johansen.

Fra venstre, andre rekke: Jorunn Malde, Astrid Jørpeland, Synnøve Gjertveit, Karin Samuelsen, Marit Ekanger, Karin Nesse, Bente Amundsen, Else Sømme, Kari Elice Bergli. Ikke til stede: Marit Ersdal, Oddveig Gimre, Liv Reidun Årstad Lilleby, Camilla Brodahl Molland, Torunn Pallesen, Olaug Støle.

46

Astrid Jørpeland fikk ideen om et kor etter at et skolekor hadde besøkt sykehjemmet. Som tidligere korsanger ble hun inspirert. Hun tok kontakt med Kari Elice Bergli som var ekstravakt på sykehjemmet og luftet ideen for henne. Kari Elice er musikkpedagog og kunne for eksempel være dirigent! Som tenkt så gjort og lapp på oppslagstavlen ble hengt opp. Dette var i mai 1993 og allerede i juni ble det gitt orientering for ca. 40 interesserte ansatte.

Intensjonen med koret var i utgangspunktet å glede beboerne. Repertoaret skulle bestå av gjenkjennelige sanger, kun norske og de skulle være lette å synge. Koret synger derfor sangene tostemt. Sang blir ofte undervurdert i eldreomsorgen. Medlemmene i Slåtthaug­koret har svært positiv erfaring med sangen sin. Mange beboere kan virke som de ikke følger med, men kommer det kjente sanger våkner de opp og noen synger også med. Sang er terapi, også for sangerne. I dag har koret 18 betalende medlemmer. Medlemmene bekymrer seg litt for fremtiden. Det er vanskelig med rekruttering og de unge som ansettes i dag, ser ikke den samme verdien av det koret som startet for snart 23 år siden.

På avdelingene har koret opptreden et par ganger i halvåret og i forbindelse med jul har de konsert for både beboere og pårørende. I juni er det vårkonsert i sansehagen for de samme tilhørerne.

Det største er den årlige julekonserten i Sola ruinkirke. Det blir ikke jul før denne konserten er holdt. Første mandag i desember fylles det lille kirkerommet av publikum bestående av venner,

Rettelse:

Fra 01.01.2016 er LOP Stavanger og omegn en del av LOP Sandnes og Jæren v/Synnøve Ladstein.

Astrid Jørpeland (til v.) og Kari Elice Bergli tok initiativet til å starte Slåtthaugkoret.

kolleger, familie og beboere. I følge kormedlemmene er det kamp om de få plassene. Med den flotte lyden i kirkerommet blir denne kvelden helt spesiell.

Som avslutning på sesongen har koret tradisjon for en utflukt, men den skal også ha en mening. Derfor inviterer de seg til ulike sykehjem i sørfylket og tilbyr en konsert. Det har ført dem fra Sokndal i sør til Randaberg i nord. Så blir det avslutningsfest etterpå, de siste årene i en av medlemmenes hytte på Sele.

Kari Elice Bergli har vært dirigent det meste av tiden koret har eksistert og så lenge hun vil lede oss i sangen vil koret bestå. Og så håper de at flere slåtthaugvenner vil bli med i koret, sier «primus motor» Astrid Jørpeland. Koret fører mye positivt med seg og betyr mye for fellesskapet.

1234 Mobil 916 97 145 Austråttveien 38, 4306 Sandnes, e-post: sy-lad@online.no

Medlemsmøter Turer i inn- og utland

47

Et historisk tilbakeblikk av Helge Monstad St. Johannes Kirke

Johannes menighet fikk i 1909 sin egen kirke.

Tomten på høyden opp av Kjelvene var allerede innkjøpt i 1898 for en pris av kr 20.000. Men det skulle ta hele 9 år før grunnsteinen ble nedlagt.

Dette skjedde 8. november 1907, og byggeperioden varte i 2 år.

Det var arkitekt H.S.Sparre som hadde tegnet kirken, som skulle oppføres i teglstein, med utvendig pusset utførelse. Sokkel, dør og vindusomramminger samt hjørner og arkspisser skulle utføres i huggen granitt. Innvendig i kirkeskipet og koret skulle vegger, søyler og buer mures med rød teglstein.

Det var murmester Morten Mortensen som var utøvende murmester for dette monumentale byggverket.

Bildet (1908) til venstre viser arbeiderne som sto for oppførelsen av kirken.

Murmester Morten Mortensen står helt til høyre.

Som vi ser i bildet til høyre er det mange murere og håndlangere som deltar i byggearbeidet. Her var det ikke snakk om heis, men alle materialer måtte bæres opp stigene. Det må ha vært et slit å være håndlanger på den tiden.

Da de var kommet godt i gang med murarbeidet hendte det et beklagelig uhell: Den 27. mars 1908 da bueforskalingen skulle fjernes, raste den store korbuen ned til grunnen med et stort brak.

En arbeider som fulgte med i raset ble hardt skadet, men til alt hell, kom han seg senere. De andre murere og tømrere slapp fra ulykken,- som ved et under. Det sies at årsaken til ulykken antakelig skyldes feilberegning av trykkfordelingen. Småguttene i gaten gikk lenge og sang: “Og kjerkå hu ramla, og kjerkå hu ramla”. Men, korbuen ble murt opp på ny, solid og vakker. Johannes kirke ble innviet 15. desember 1909 av biskop Schjelderup.

48

Et noe farlig mureroppdrag Vårt firma hadde en gang i 1950 årene fått oppdrag gjennom byarkitekten å fjerne den gamle smijerns-omrammingen for uret i tårnet over inngangspartiet i St. Johannes Kirke. Det nesten 50 år gamle smijernet var mer eller mindre forvitret av rust, og måtte utskiftes med et nytt sådan.

Hele arbeidsoperasjonen kunne stort sett utføres innenfra i tårnet. De gamle klammerfestene ble meislet ut med håndemakt, og restene av smijernet måtte fjernes. Før dette hadde vi satt opp sperringer på trappen ved inngangspartiet for sikring av fallende betongrester.

Den nye smijerns-omrammingen som ble levert av en av byens smeder, skulle nå monteres på plass. Det var viktig å være nøye med å kontrollere lodd og vater, før klammerfestene fylltes med god betong.

Det meste av dette arbeidet med utmeisling, rengjøring og montering, gikk som nevnt greit å utføre innenfra. Men det skulle gjøres noe mer... Rundt hele omrammingen utvendig skulle det settes en skråfuge for feste og tetting. Den nedre delen av fugearbeidet og litt opp på sidene gikk ble utført innenfra, men den øvre del av fugen måtte nødvendigvis foretas fra utsiden. Hva nu??- Det var langt ned til innganstrappa!!!

Det hadde nok vært på det sikreste å sette opp stillas, men den gang var det en unødvendig fordyrelse. Her var det bare å få et godt og sikkert tau rundt livet som ble festet inne på en av takbjelkene. Så var det bare å åle seg ut mellom tverrstagene og stå med bena på den utvendige solide granittomrammingen. Håndlangeren sørget for god sementmørtel som han ga meg, sammen med pussebrett og fugeskje, samtidig som han passet på at tauet var sikret og stramt. Og der hang jeg, bortimot 20 meter over bakken, med pussebrett i venstre hånd, og en bred fugeskje i den høyre.

Så var det bare å stole på tauet,- og de høyere makter.

Jeg husker godt at mens jeg hang der kom byarkitekt Vaaland på inspeksjon. Han hadde klatret opp alle trappene for å besiktige arbeidet. Han sto et øyeblikk og så meg der jeg hang på utsiden. Så sa han: “For Guds skyld, Monstad, vær forsiktig, vær forsiktig” før han forsvant ned trappen.

Det gikk heldigvis bra. Hadde dette skjedd i dag, hadde det ikke vært lenge før arbeidstilsynet hadde dukket opp og sannsynligvis kjeppjaget meg ned på jorda, og gitt klar beskjed: Sett opp stillas!! Men det blir ofte sagt: Lykken er bedre enn forstanden 49

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

51

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livs­kvaliteten best mulig for våre medlemmer.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100–1300.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson: Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen.

Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN  52

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner - og deres pårørende.

NVIO ønsker å hjelpe personer som ikke har fått medaljen for tjeneste i internasjonale operasjoner med å få den tildelt.

Krav for å kunne tildeles medaljen er: Tjenestegjort i internasjonale operasjoner i minimum seks måneder for Forsvaret i en eller flere operasjoner siden 1947.

Personer som tror de har krav på medaljen kan kontakte NVIO-Rogaland og vi vil hjelpe deg med å skaffe medaljen.

Kontakt oss på mail: post@rogaland.nvio.no eller på telefon til Leder Jarl Pedersen tlf: 41215939

Sunde Bedehus Sundeveien 29 Ansvarlig: Sunde Bedehusforening telf. 922 53 496

Formiddagstreff våren 2016 02. februar kl. 10.30 Andakt av Johan Vistnes.

Sang av Martha og Johan Vistnes.

15. mars kl. 10.30 Andakt av Sigmund Stokkeland. ! ! Utlodning.

03. mai kl.10.30 Elisabeth Vigre kommer og har andakt og forteller fra Kautokeino.

07. juni Dagstur sammen med Hafrsfjord menighet, Sunde menighet og Solheim.

Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø!

Treffene drives i samarbeid med Sunde menighet og Solheim.

Har du sukkersyke (diabetes mellitus 2) og hjertesykdom?

Er du interessert i å delta i utprøving av et nytt legemiddel som forhindrer blodpropp?

Vi søker deg som: • Har diabetes mellitus type 2 • Har kransåresykdom og/eller har ­gjennomgått utblokking eller operasjon av kransårene (bypassoperasjon) • Ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag • Er 50 år eller eldre Studien varer i ca. 3 år og omfatter besøk hos lege/sykepleier omtrent hvert halvår.

Hensikten er å undersøke om et blodpropphemmende legemiddel (tabletter) kan redusere risikoen for hjerte/karsykdom.

Legebesøkene og behandlingen er gratis.

Deltakelsen i studien er frivillig og du kan når som helst trekke deg.

Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Statens Legemiddelverk.

Ansvarlig lege: Professor Dennis Nilsen.

For mer informasjon, ta kontakt med: Prosjektsykepleier Solfrid Moen.

Telefon 51 91 09 19 mellom kl 08.00 og 14.00 eller e-post: solfrid.moen@stahf.no.

53

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Kafeteria

Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter våren 2016: Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Svømming kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Bokprat: Èn mandag i måneden kl. 11.30 – 12.00 Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30.

Vi synger med – til Frøydis Lehmanns pianospill. Her pusses det støv av gode, gamle «svisker». Vi prøver oss også på sanger av litt nyere dato. Rensk stemmebåndet og bli med!

(Følgende datoer: 7/3 – 4/4 – 2/5 – 6/6) Tirsdager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl 11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 0.30 – 12.00

54

Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

kurs våren 2016: Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjerne­muskulaturen. Fra 50 + Bør absolutt prøves!

Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,-

Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

5 ganger – Kr. 900,- (Utstyr kommer i tillegg) Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Spanskkurs: Onsdag fra kl. 10.00 – 12.00 Lærer: Juan Romero Kursavgift: 10 ganger – kr. ????

Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved stor nok interesse.

Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm.

Nå er vi i gang med nybegynnerkurs, og slik at enda flere kan få gleden av å skape

artige figurer i hyggelig selskap. Vi har fortsatt ledige plasser, så kom ut av godstolen og bli med på kurs. Kan du skrelle poteter, så kan du spikke!

Syng sammen med Drollehålå Sängerknaben mit Budeien 14. april kl. 19.00 Salg av smørbrød, kaker og kaffi – samt lotteri!. Entrè kr 50,MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele?

Kanskje du kan få noen nye?

Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00.

VERKSTED «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt!

Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt ­utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag.

Vi har også god plass på treskjærings­ gruppen vår på tirsdager. Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.

UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt ­dersom den ble tatt i bruk og vi opp­ fordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en ­eller flere grupper som kan møtes jevnlig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen!

Følg ellers med på våre nettsider og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

55

SENIOR YNGLINGEN Torsdag 10. mars: Rune Dahl Fitjar: «Innovasjon».

Torsdag 31. mars: Nils Gunnar Gundersen: «Opplevelser fra havet».

Møtene begynner med «drøs og dråpe» (kaffe og rundstykker) kl 11.00, og fortsetter med foredrag og spørsmål/ kommentarer fra kl 12.00.

Videre møtedatoer i vår er torsdagene 14. april, 28. april, 12. mai og 26. mai.

For å dekke utgiftene til mat, og støtte Ynglingen, betales kr 100,- pr møte.

Alle voksne menn er velkommen.

Møtene holdes i Ynglingen, Ytre Eiganesvei 21.

Vennlig hilsen for Senior Ynglingen Per Christian Malmin

Formiddagstreff i Madlamark Kirke 60+ Onsdager kl. 11.00 Program for våren 2016 16. mars Fastegudstjeneste v/Stig Frafjord Syvertsen. Mannskoret.

En av våre egne forteller.

30. mars Stavanger sett fra innsiden. Presentasjon av Ryfastprosjektet

v/ Øyvind Ellingsen. Utlodning.

13. april Trygve Hestness». «Visst skal våren komme.»

27. april Ole Geir Skjæveland: Vår i hagen og verandakassene.

«Leve hele livet» Aktiv eldreomsorg. Helsehuset. Andakt 11. mai Einar Arne Garlid: Hva tenker du om Gud? Musikk ved Einar Arne Garlid og Odd Jan Hagen. Einar Arne Garlid: Oppdrag

i sjømannsmisjonen.

25. mai Knut Sellevold: 52 hverdagsturer i Stavanger. Forbrukerrådet

orienterer: Forbrukerrettigheter. Andakt.

8. juni Diakoniutvalget arrangerer tur.

56

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00 Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag !

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

57

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta på slektsgranskning og dataklubb.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybegynnere og øvede.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av fri­villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer datasikkerhet, lagring/opprydning på pc, bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemmene ønsker vi skal ta opp.

Dataopplæring/kurs etter avtale.

Se vår hjemmeside for program.

58

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Allsang: Første onsdag i mnd. kl. 18.00 Allsang med Gulli Nilsen og Jørgen Norås Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag: 12. mars kl. 12.00 Mood Indigo

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl. 11.00-15.00 på hverdager For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

59

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER TASTA: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss DESEMBER: Fredag 4. kl. 10.30

– «Kva trenge egenlig dei då så har alt!»

Foredrag ved Tora Liv Thorsen.

MARS: Onsdag 9. kl. 17.00

Onsdag 16. kl. 11.30

«I natt jag drömde – sanger om krig og fred». Konsert med Blix og Nygård servering av kaffe og kake. Entre kr. 100,Påskemiddag med andakt ved Håvard Eidhammer , sang ved Sangbrødrene, servering av deilig Lammestek, dessert og kaffe.

Påmelding/ entre kr. 250,-

APRIL: Onsdag 6. kl. 18.00

Hyggekveld med dans med Belg, Blås & Komp. Servering av varmrett. Entre kr. 200,-

Skipper Worse Tasta har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!

MADLA: tlf. 51 59 18 13 MARS: Onsdag 2. kl. 12.15

Tirsdag 15. kl 12.00

Onsdag 16. kl 12.15

APRIL: Tirsdag 5. kl. 11.15

Onsdag 6. kl. 12.15

60

Tidligere lærer, nå pensjonist Helge Molaug forteller om sine mange besøk til det hemmelighetsfulle og lukkede Nord-Korea.

Entre kr. 30,Påskelunsj. Vi lager deilig buffet. Overraskelse på lur. Pris pr. pers. kr. 170,-. Påmelding Renovasjon i fortid, nåtid og fremtid. En streifetog i renovasjonen i Stavanger ved Rudolf Meissner. Entre kr. 30,Velvære i hverdagen , tips og råd for beskyttelse av solen ved Solveig Mortensn, A`vera produkter.

Ei bygd på randen av katastrofen. Fra krigsårene på Forsand ved Tor Liv Thorsen. Entre kr. 50,-

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER Onsdag 13. kl.12.15

MAI: 4 til 10.

Onsdag 6. kl. 10.15

Onsdag 6. kl. 12.15 Tirsdag 10. kl. 12.15

Hvordan forberede hagen etter vinterdvalen ved Ole Geir Skjæveland. Han vil også gi gode råd og tips til planting i krukker og kar. Entrè kr. 30,Hjerteuken - Samarbeid mellom Nasjonalforening for folkehelsen og Skipper Worse AS Hjertemarsj i nærområdet sammen med turgruppen. Utdeling av frukt og informasjonsmateriell Hjerteforedrag, tema senere.

Vi feirer 17. mai med Hannes Lekestue.

Skipper Worse Madla har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!

LEDAAL: tlf 51 56 43 40 MARS Fredag 4. kl. 13.00 «Kvinnelige jazzlegender» Velkommen til konsert med

Eva Espensen, Per Husby og Mikaell Olsson. Entré Søndag 6. kl. 18.00 Søndagsdans med Belg, Blås og Komp. Lett servering.

Entre kun kr 100,Tirsdag 8. kl. 13.30 Vi markerer kvinnedagen med besøk av Oslos tidligere kinosjef,

forfatter og ivrig samfunnsdebattant - Ingeborg Moræus Hanssen.

Entre.

APRIL Søndag 3. kl. 18.00

Fredag 8. kl. 13.00

Søndagsdans med Belg, Blås og Komp. Lett servering.

Entre kun kr 100,NRK-veteranen Geir Helljesen forteller om «Mennesker jeg møtte gjennom mer enn 40 år i NRK». Entre

Programmet for mai og juni er enda ikke klart, men følg med!

Skipper Worse Ledaal har nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre, følg oss på facebook og følg med ukentlig i avisen!

Velkommen skal du være!

61

W

skipper worse

Din helse – ditt ansvar 60+ Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall Hver uke har vi 46 treningstimer med instruktør på dagtid.

På Ledaal har vi og treningsstudio der du kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er det treningsveileder tilstede om du ønsker veiledning. Åpningstiden der er mandag og onsdag kl. 08.30 – 18.00.

Tirsdag, torsdag og fredag kl. 08.30 til 15.00.

Dette må være det billigste treningstilbudet i Stavanger med best utvalg av timer på dagtid.

Du må ha fylt 60 år og bo i Stavanger kommune. Da betaler du kr. 650,- i halvåret og trener så mye som du vil. For andre koster det kr. 1 500,-.

Kom å få to gratis prøvetimer.

Treningsplan får du på sentrene eller på nettsiden www.skipper-worse.no Velkommen til oss!

W

skipper worse

DAGSTUR Torsdag 28. april til «Det Amerikanske Lista» Mer utfyllende program fås på senterene Pris kr. 1 295,-.

Påmelding til et av Skipper Worse sentrene innen 18. april 2016. www.skipper-worse.no 62

W

skipper worse

ÅPNINGSTIDER PÅSKEN: Skipper Worse Ledaal: Vanlig åpent mandag og tirsdag i påskeuken Treningsstudio er også åpent i dette tidsrommet fra kl. 08.30 til 15.00.

Skipper Worse Madla: Holder åpent mandag og tirsdag i påskeuken.

Skipper Worse Tasta: Holder stengt f.o.m 19. mars t.o.m 28. mars.

Skipper Worse Ågesentunet: Holder stengt f.o.m 19. mars t.o.m 29. mars. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.30 Fotterapi: Hver onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE

En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort dansoppvisning med litt diktlesning.

Kontaktperson: Greta Gjestdal tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIOR REISER Turer sommeren 2016: Sveits 10. til 21. juni.

Hardanger rundt 25. til 28. september. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du «HVERDAGSGLEDE», et a­ ktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg!

Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver mandag og på trimmen onsdag og fredag. Vi har treff i kafeen, og samles hver fredag til Syng med oss, en hyggelig samling rundt kjente og kjære sanger. Vi har åpent man/ons/fre fra kl 10-14. På Ågesentunet finner du også tilbud for deg som er pårørende. For nær­ mere informasjon om aktivitetstilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 577/ mob 41545781.

Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund.

Vi bistår med råd www.skipper-worse.no 63

W

skipper worse KURSAVDELINGEN:

TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS

Alle som har hatt førerkort i noen år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rund­ kjøringer, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkinger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen eksamen.

Kursholder: Trafikklærer Tone Arild Sted: Tasta bydelshus Undervisning: Mandager kl. 12.00 – 15.00 Kursavgift: Kr. 300,- inkluderer undervisning, rundstykke og kaffe.

Vi setter i gang nye kurs når 10 deltakere er påmeldt, meld din interesse!

TRESKJÆRING Har du interesse for treskjæring? Da kan du delta i vår aktivitetsgruppe hver torsdag kl. 10.00 på Skipper Worse Tasta.

Ta kontakt for mer informasjon.

LYST TIL Å LÆRE NOE NYTT?

OPPFØLGINGSKURS IPAD: Kursholder Per Jostein Haaland.

Sted: Skipper Worse Ledaal Dato: 29. februar, 3. mars, 7. mars og 10. mars kl. 12.15 – 15.15. Kursavgiften kr. 1 500,- + materiell

MEDISINSK YOGA for nybegynnere: Fokus på pust, enkle yogaøvelser, avspenning og meditasjon. De fleste øvelsene kan gjøres på stol. Kurset går over 6 gnager. Kursav­ giften er kr. 1 050,-. Kurs 1. Instruktør syke­pleier Sissel Selvikvaag. Oppstart tirsdag 1. mars kl. 19.30 -20.30 på Skipper Worse Ledaal. Kurs 2: Instruktør sykeleier Sissel Selvikvaag. Oppstart tirsdag 19. april kl. 19.30 – 20.30 på Skipper Worse Ledaal. www.skipper-worse.no 64

Påskekonsert for seniorer og andre Stavanger domkirke, fredag 11. mars kl. 12.00 Medvirkende: Sangbrødrene, dirigent Alexandra Niedziela Bassolist Jakub Adam Niedziela Organist Terje Hadland Diktlesning ved Edel Eva Hals Domprost Anne Lise Ådnøy Varaordfører Bjørg Tysdal Moe Eldrerådets leder Rolf M. Amundsen

Eldrerådet Tilskudd fra Eldrerådet Søknadsfrist er 31. mars Driftstilskudd kan søkes av lokale, frivillige organisasjoner, lag, foreninger og menigheter som driver sosialt forebyggende arbeid blant eldre.

Søknad stiles til Eldrerådet, og sendes til følgende adresse: Eldrerådet Stavanger kommune Sentralarkivet Postboks 8001 4068 Stavanger Søknadsskjemaet finner du på kommunens hjemmeside www.stavanger.kommune.skjema Velg: tilskudd fra Eldrerådet

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Borgny Opsahl Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

65

Eldrerådets kulturkalender

8. mars: Petrikjelleren Leif Blix og Lars Nygaard «Hvis grammofonen

kunne snakke» 11. mars: Domkirken Sangbrødrene, Jacob Sunday «Påskekonsert»

med flere – se egen annonse 19. april: Petrikjelleren Kjell Inge Torgersen, sang «Kjell Inge Torgersen synger

kjent og nytt» 24. mai: Petrikjelleren Hanne Vasshus, sang og «Prøysens Kvinne»

Olaug Mundal, piano 23. august: Petrikjelleren Aina Økland Schøld, sang og «Dagen i dag med deg»

Arild Schøld, gitar 20. september: Petrikjelleren Linda Saglien Svensen, trompet «Høsttoner»

og Ragnhild Hadland, sang 1. oktober: Clarion hotell Gjertruds sigøynerorkester «Den internasjonale

med flere eldredagen» 1. november: Petrikjelleren Leif Blix og Lars Nygård «I natt jag drømde

– sanger om krig og fred» 6. desember: Domkirken Næringsforeningens mannskor, «Julekonsert»

med flere Alle arrangementene begynner kl. 12.00, unntatt 1. oktober, da begynner arrangementet kl. 17.00.

www.vitaveritas.no

Din historie er verdifull.

Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie. Vi intervjuer deg, skriver historien ut, og legger inn bilder og illustrasjoner i manus. Har du et ferdig eller påbegynt manuskript, hjelper vi deg til å bli ferdig. Vi holder ulike kurs for deg som har lyst til å skrive selv. Vi hjelper deg også med å produsere en flott bok med tekst og bilder, om du ønsker det. Dette blir en unik gave til dine etterkommere!

En samtale eller et møte med meg, er gratis og uforpliktende. Ta kontakt. oddrun.dehli@vitaveritas.no, tlf. 932 42 804 66

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

FRIsøR Hjemme Vil du helst at frisøren kommer hjem til deg? Ta kontakt:

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

67

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen.

68

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

69

70

71

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN OG SOMMEREN 2016.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett.

Vi ­lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke web-kamera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

72

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2015 og vil forsette etter samme modell for kursene våren og sommeren 2016.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og

motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding ­eller mer informasjon kontakt Seniorfor­ bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935–902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøkte et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om noen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­ kort som gir deg rett til å gå på datakurs. ­Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 73

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2016 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no .

VINTER- OG VÅRPROGRAM FOR 60+ 2016 13/3 29/3 6/4 14/4 17/4 19/4 19/4-21/4 26/4 8/5 10/5 31/5 3/6-5/6 14/6 19/6

Holta-­‐Moldhesten -­‐ pluss flere høydepunkter (turnr. 702) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr. 732) Preikestolendugnad (turnr. 990) Vårdugnad på Nodhagen (turnr. 991) Gloppenuten – et kjært turmål i Gjesdal (turnr. 703) Fra Salteåna til Hå gamle prestegard (turnr. 723) Seniorskiferie på Haukeliseter (turnr. 710) Teaterkveld for 60+ (turnr. 733) Uburen – bakveggen til Forsandbygda (turnr. 704) Bersagel rundt (turnr. 724) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr. 734 ) Vårrengjøring på Langavatn (turnr. 992) Fra Dale til Rennesøyhodnet (turnr. 725) Store Skykula i Bjerkreim (turnr. 705)

Få nyhetsbrev på e-post! Send din epostadresse til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+ 74

Høstturen 2015 til Onabrava ble fort fulltegnet

Hotel Aquamarin

Hotell Aqua Onabrava

BARCELONAKYSTEN Vi flyr direkte begge veier og bor 11 netter på hotell. Under oppholdet har vi flere utflukter og mange dager i ro.

Vi møtes på Stavanger Lufthavn Sola kl. 18.45 og flyr med Norwegian kl. 21.20 direkte til Barcelona. Etter ankomst kjører vi det korte stykke til Santa Susana. Vi får tildelt våre rom og kan se frem til hele 11 dagers opphold på dette flotte hotellet.

På hotellet har vi halvpensjon, dvs at frokost og middag er inkludert. Under oppholdet skal vi se litt av kysten og landet innenfor.

Vi må selvsagt en dagstur til Barcelona hvor vi starter med en bysightseeing og har ettermiddagen til å oppleve sentrum. Vi har en heldagstur til Montserrat og en hel dagstur til Bodega Torres og Freixenet med smaksprøver i Sant Sadurni d’Anoia.

Vingårdbesøk med omvisning og smak av 3 viner på Bodega Torres i Villafrancca del Penedes.

Dagstur til Tossa de Mar og Figueras med besøk i Dali Theatre Museum i Figueras. Om det er interesse for det,vil vår reiseleder arrangere en eller to korte utflukter på stedet. Etter et herlig opphold reiser vi direkte med Norwegian til Stavanger med avreise kl. 08.00 og ankomst kl. 11.15

PÅMELDINGSFRISTER: Avreise 29.05: Påmeldingsfrist 19.04 Avreise 25.09: Påmeldingsfrist 20.05

DATO: 29.05.16 - 09.06.16 HOTELL: Aqua Onabrava PRIS PR PERS:

10.500,-

DATO: 25.09.16 - 06.10.16 HOTELL: Hotel Aquamarin PRIS PR PERS:

10.980,-

TILLEGG: Enkeltrom kr. 1.980,Prisen inkluderer: • Flyreise t/r inkl alle avgifter på turistklasse inkl bagasje 2x20 kg+ kabinbagasje • Reiseleder fra Sør Vest reiser på hele turen • Buss transfer til og fra hotellet • 11 netters opphold i dobbelrom • 10 middager og 11 frokoster • Dagstur til Barcelona inkl sightseeing • Heldagstur til Montserrat • Heldagstur til Torres/ Freixenet • Dagstur til Tossa de Mar og Figueras

Torgveien 15C | 4016 Stavanger | Tlf 51 82 02 10

www.sorvestreiser.no 75

76

ÅRETS TILBUD FRA DIN LOKALE ITALIASPESIALIST – TIRAMISU REISER MED SMAK AS Bente Thurmann-­‐Nielsen driver reiseselskapet Tiramisu AS fra en fjellgard inne i Erfjord. I snart femten år har Tiramisu delt kultur-­‐ og naturopplevelser med turglade nordmenn. De fleste turene går til Italia, der Bente har bodd, og er lommekjent. Hun er selv med på turene, men har og dyktige norske reiseledere/guider med seg. Å reise på tur med Tiramisu skal gi glede og innsikt. Nyt det vakre, eksotiske og gode liv i Italia med Tiramisu, din lokale turoperatør!

Tiramisu skreddersyr turer for store og små grupper, og lager og egne turer.

Alle turer har utreise med fly, de fleste fra Stavanger.

For fullstendig program, se www.tiramisu.no eller ta kontakt med Bente Thurmann-­‐Nielsen, tlf.

92455622 el 52795369.

TURER 2016

TURER 2016 Kunst og kulturreise 6l Roma med Trond Borgen 14. – 19. april. Noen ledige plasser, vær rask!

Avreise ftil ra Roma Stavanger/Oslo Kunst og kulturreise med Trond Borgen 14. – 19. april. Noen ledige plasser, vær rask! Avreise fra Stavanger/Oslo Vandring på pilegrimsvei i Toscana med Kjell Helle-­‐Olsen 21. – 28. april – fulltegnet Vandring på pilegrimsvei i Toscana med Kjell Helle-­‐Olsen 21. – 28. april – fulltegnet

Sicilia for kropp og sjel – en uke på øst-­‐Sicilia med Taormina og Etna 3. – 10. mai. Rask Sicilia for kropp og sjel – en uke på øst-­‐Sicilia med Taormina og Etna 3. – 10. mai. Rask påmelding! Fly fra Oslo påmelding! Fly fra Oslo

Malta ––middelhavets middelhavets hjerte 1. –m 2ai.

8. Rmask ai. pRåmelding! ask påmelding!

Fly fra Oslo Malta hjerte 21. –228.

Fly fra Oslo

Vandring ppå å ppilegrimsvei Toscana Kelle . Helle Olsen 2. – 129.10 016 Avreise Stvgr Ny vandring ilegrimsvei i iT oscana m m K. H Olsen 12. –119.10 016 A2vreise Stvgr

Roma med Ei dvard Hoem 16.

2017 2A016. vreise ASvreise tavanger/Oslo Matstreif nord-­‐Italia 9. –– 21.

26. moars ktober Stvgr og Oslo

Roma med Edvard Hoem 16. – 21. mars 2017 Avreise Stavanger/Oslo

77

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på s-omsorg@online.no eller på telefon 51 84 90 00.

Foto: Stein Hugo Kjelby

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

78

Praha i skumringen med borgen på Hradcany-fjellet og Karlsbroen i forgrunnen.

Oppdagelsesreise i østerled Velkommen til en oppdagelsesreise til glitrende metropoler som Berlin og Leipzig, Praha og Krakow, men også til uimotståelig vakre småbyer med borger og slott, trange, krokete middelaldergater og vinmarker så langt øyet rekker. Turen går med en av våre behagelige busser til Tyskland, Polen og Tsjekkia. Norsk reiseleder. Han vil orientere om historie, politisk utvikling og levekår. Be om turprogram. Turen tar 15 dager og går fra fredag, 20. mai til fredag, 3. juni i 2016 Frisk bris fra de baltiske landene Bli med på en 13 dagers busstur inn i en svunnen tid til våre nyoppdagete, nesten ukjente naboer Litauen, Latvia og Estland. Der du vil oppdage byer og landsbyer fullpakket av den gamle verdens sjarm og århundregamle tradisjoner. Vi kjører til den svenske østersjøkysten og tar derfra nattfergen til Klaipeda i Litauen. Så går det slag i slag gjennom saftig grønne landskaper langs Via Baltica til Vilnius, hovedstaden i Litauen, videre til vakre Riga i Latvia og til Estlands elegante Tallinn. Samtidig møter vi vår egen tids baltere: moderne, kreative og mangesidige. Norsk reiseleder. Bestill vårt turprogram. Turen går fra fredag 9. september til onsdag, 21. september 2016.

Du liker å kjøre, men vil helst ikke sitte bak rattet? ReiseExperten har svaret. Selskapets busser er blant de mest moderne og velutstyrte som ruller på europeiske veier. Vi tar oss tid slik at du får oppleve hvordan landskap og natur skifter og lar deg bli fascinert av landsbyidyller og storbyliv. Ombord på bussen kan du få en kopp kaffe eller te og du kan forsyne deg med frisk frukt. Du vil merke at du har så god plass for bein og knær at business- passasjerene hos SAS eller KLM vil blekne av misunnelse. Og hele tiden skal vi sørge for at du får nyttig informasjon, historiske tilbakeblikk og praktiske opplysninger. Hos oss lærer du mer enn å feste setebeltet.

Påmelding og kontakt: ReiseExperten, Stavangerveien 28, 4313 Sandnes Tlf. 52 80 87 80 eller 911 53 267 eller mail: heidi@reiseexpert.no Stein Viksveen, Breivikveien 33 B, 4014 Stavanger, tel. 916 09 512, stein@viksveen.no

79

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans.

– gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.

Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design.

– Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene.

Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.

Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene.

Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet.

Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.

Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.

Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no 80

81

451 91 844 82

Velg deg en av våre turer i 2016!

v Blomstrende Holland i påsken (buss) avg.20.30.16 / 9 dgr. v Påsketur til Viborg (buss) avg. 24.03.16 / 5 dgr. v Island Rundt 8fly/buss) avg.03.07.16 / 10 dgr. v Smakfulle Bornholm (buss) avg. 04.07.16 / 7 dgr. v Øyhopping i Østersjøen (buss); Gotland & Öland avg. 11.07.16 / 8 dgr. v Troms & Finnmark m/Nordkapp (fly & buss) avg. 11.07.16 / 10 dgr. v Færøyene (fly/buss) avg. 20.07.16 / 8 dgr. v Lofoten (fly og buss) avg. 24.07.16 / 10 dgr. v Garda med Venezia & Verona (fly) 26.07.16 / 6 dgr. v Grønland (fly) avg.02.08.16 / 9 dager v «Eventyrlige» Tyskland (buss) avg. 06.08.16 / 7 dgr. v Skottland & Orknøyene & Military Tattoo (fly og buss) avg. 06.08.16 / 9 dgr. v Grønland (fly) avg.18.08.16 / 10 dgr. v Hamburg med vinfest i Bremen (buss)avg.01.09.16 / 6 dgr. v Høstfest i Tyrol med Kufest (buss) avg. 14.09.16 / 11 dgr. v Julemarked i Lübeck (buss), avg. 26.11.16 / 6 dgr. v Nyttårscruise til Kiel (buss), avg. 29.12.16 / 5 dgr.

For informasjon, program og påmelding; Tlf.52 80 87 80 -­‐ www.reiseexpert.no/heidi@reiseexpert.no Vi har kontor i Stavangerveien 28, på Lura Sandnes, ta turen innom!

83

PO

ST

PO

.

LT

P. P

.

TA

TA

ST

E N NOR

LT

PO

R TO BE

GE

PO

.

GE

P. P

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri