Mortepumpen NR 1/2018

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2018 42. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Merete Malmberg merete.malmberg@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 75 34 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 6. juni 2018 Stoff må være i redaksjonen 23. april 2018 Forside: Vinteren er på hell.

Foto: Stein Hugo Kjelby Opplag: 12.800 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Mangfoldig og sterk satsing i eldreomsorgen Leve hele livet, Velferdsteknologi, Helsehuset Stavanger, Demensomsorg, Lervig sykehjem og ernæring er ord og navn som har møtt oss gjennom media den siste tiden.

Stavanger har vel aldri vært blant de kommunene i landet som har slurvet innenfor tilbudet til byens eldre. De siste årene har kommunen tatt seg selv i nakken, godt hjulpet av ulike lover og forskrifter. Det gjør at vi nå opplever en boom av ulike tiltak som det virkelig blir lagt merke til. På ulike områder blir det nå etablert spisskompetanse for at den hjelp og de tilbud som presenteres skal ha størst mulig virkning og gi gode resultater. Mye av dette får du kjennskap til i dette nummer av Mortepumpen.

Under «paraplyen» Leve hele livet skal byens innbyggere veiledes til bedre funksjon og god helse. I dette arbeidet er Helsehuset Stavanger spydspissen for å vise frem og rettlede om alle de tilbud og hjelpemidler som kan gi byens befolkning et bedre liv dersom en skulle begynne å skrante. Her treffer vi en tverrfaglig sammensatt gruppe ansatte med brei kompetanse. Her møter vi også det «farlige» ordet Velferdsteknologi. Mye kan virke ukjent og skremmende inntil en lærer det å kjenne, så også med Velferdsteknologi. Vi anbefaler imidlertid å besøke Helsehusets avdeling for Velferdsteknologi. Her er hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere for mange.

Ingen vet hvor lenge en skal leve, men i den tiden en lever skal en leve godt. Derfor har det på flere områder satt fokus på mat, både fra Norsk hotellfagskole sin side og sykehjem. Det er en kjent sak at mange hjemme­boende eldre slurver med kostholdet, noe som kan føre til dårligere helse. Gjennom forskning skal dette kartlegges slik at skade unngås. På Slåtthaug sykehjem forebygger de underernæring ved å legge om tidspunktene for mål­ tidene, øke antall måltider og forbedre menyen.

Når vi en gang trenger hjelp fra det offentlige, skal vi vite at det her beskrevne er bare begynnelsen. Vi skal vite at hjelpen er der og vi skal også vite hvor vi finner den. Og – tradisjonelle sykehjem må vi ha, men vi må også forberede oss på at velferdsteknologien kan ha mye for seg.

PROFILEN

Formidleren av livskvalitet Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Njål Vadla

Kari gir seg ikke så lett.

Da jeg ble pensjonist for 6 år siden, var jeg i villrede. Livet måtte omdefineres, og jeg visste jeg måtte søke nye steder for å la meg inspirere av andre. Turene i turistforeningens regi, både hverdagsturene og de lengre – med og uten overnatting, fikk meg til å tenke på at dette er så mye mer enn en tur og natur. Her kunne jeg møte mennesker med de mest ulike perspektiv og livserfaringer. Jeg kunne møte mennesker på

min egen alder og mye eldre, som sto for verdier som gikk langt ut over det å holde seg i fysisk aktivitet. Det er mennesker som går opp stier på mange vis, og som har mye å formidle til andre som følger etter. Ikke minst tenker jeg på barnebarna våre som vi ønsker skal få en trygg oppvekst, med godt fotfeste i stier som allerede er gått opp, og som de selv kan utvikle videre.

3

Kari, Njål og han kaffiLars.

Marit O Kaldhol skriver det på sin måte i første vers i diktet «Den kvite duken»: i dag vil eg hente fram den kvite duken breie han ut, legge han på bordet sette fram brød, by inn til måltid bere vatn til alle som tørstar reie opp ei seng, stryke et kinn, seie: sov godt, sov trygt, seie det roleg sjølv om dei trampar der ute sjølv om dei skrik i redsle sjølv om dei flyktar, blir skotne, ligg døde i graset i dag vil eg gjere dette, i kveld, i natt, alle netter den kvite duken på bordet skal lyse i dag, i morgon, alle dagar vil eg skape kvardagen, igjen og igjen Selv om Kari Sværen ikke uten videre vil gå med på å bli assosiert med Kaldhols «Den kvite duken», og knapt forstår at hun kan være interes4

sant som Mortepumpens profil, kjenner jeg få i turistforeningen som virkelig evner å skape hverdagen, igjen og igjen. Jeg oppdaget tidlig hvordan Karis verdier ga seg utslag i praktisk handling, ikke minst at hun ser oss og inkluderer oss. Jeg ble nysgjerrig og ønsket å bli bedre kjent med en dame som har gått de fleste «stiene», og har mye å formidle både til jevnaldrende og de som følger etter. Hun henter både titt og ofte fram «Den kvite duken» – i fellesskap med andre. Det hun gjør, får meg til å tenke hva vi forstår med begrepet livskvalitet, dette med å være tilfreds, dele med andre, glede seg over nære ting og ta vare på seg selv, både fysisk og psykisk. Og ikke minst det å føre tradisjoner videre ved årets høytider, ved å ikke sløse, ta vare på og bruke nydelige, gamle håndarbeid og videreformidle husflidstradisjonen.

Og hva gjør hun når vi tusler rundt i fjellet? Så snart der er en hytte å se, er det inn og se om

Maten er en viktig del av et samvær.

hytta er slik vi gjerne vil finne den. Ofte er det ikke slik. Da er det bare inn og rydde i vei!

Det hun gjør, får meg også til å tenke på hva vi forstår med en bærekraftig utvikling, en utvikling av nærmiljøet som skaper glede og hygge og ikke går bekostning av de som skal følge etter.

Oppveksten Kari Sværen er ei ekte Stavangerjente. Hun ble født hjemme i Endre Dahlsgt. i 1942. Dr. Lutcherath kom, og etter hvert tante Olga for å hjelpe.

Moren fra Haugesund og faren fra Bersagel fikk 4 barn. Barna hadde en super lekeplass på Storhaugmarka like ved gravhaugen Storhaug. Der kunne de virkelig utfolde seg.

Som mange foreldre på den tiden, sendte de barna til søndagsskolen på Salem i Bergelandsgaten. Det ble en liten søndag morgen pause for den milde, hjemmeværende moren og den hardt arbeidende, strenge faren. Faren, utdannet på

underoffiserskolen, arbeidet i forsyningsnemda (sikring av forsyninger som matvarer, brensel og drivstoff og utdeling av rasjoneringskort) og siden i politiet, der han etter hvert ble kriminalsjef. Oppholdet på Grini snakket han ikke om.

Selv om de, som folk flest på den tiden var en «en-inntektsfamilie», kan ikke Kari huske at den månedlige kolonialregningen bød på problemer.

Moren som kom fra en matvareengrosfamilie i Haugesund, visste nok hvordan hun skulle få pengene til å strekke til.

Da Kari skulle begynne i 5. klasse, flyttet familien til Olav Nilssonsgt (nå Lars Vaagesgt.) og ble Vålandsjente. Der fikk hun nye venner. Venninnene Kari fikk på Våland skole, er hun i forening med den dag i dag. Vennskap er viktig å ta vare på.

Voksenlivet I 1963 giftet Kari seg med Oddvar Sværen. Da hadde hun med sin kontorutdanning, arbeidet 5

både på hotel Atlantic og i Stavanger boligbyggelag. Hun fikk 3 barn før hun fylte 30 år. Barn og yrkesliv lot seg ikke kombinere med datidens familiepolitikk, og en revisorektefelle som stadig var på reise. Heldigvis kunne familien dele hus med svigerforeldrene. De eide et hus i Seehusensgt. der de også hadde en kolonialbutikk svigerforeldrene hadde drevet siden 1929.

Etter hvert fikk Kari sitt 4. barn, og farfaren kom ofte opp og lekte med ungene. Og så var det lov å se TV nede hos farfar og farmor! Det var stor stas den gangen. Til gjengjeld vasket Kari klærne deres og var til hjelp ellers. Det å hjelpe hverandre var sentralt.

Et skifte Lundheim folkehøgskole på Moi, som var eid av Norges Kristelige Folkehøgskolelag, Norges Handikapforbund og Lund kommune, hadde med sitt kristne verdigrunnlag, ikke bare folkehøgskoletilbud til unge. De hadde i tillegg et tilbud om internatferie for unge husmødre med barn.

Dit dro Kari og de første 3 barna. Det var flott å komme sammen med så mange forskjellige mennesker. Samtidig skjedde det noe dramatisk. En liten gutt falt uti svømmebassenget. Kari så at mange begynte å be. I fortvilelsen var det de tok til. Natten etter ble et vendepunkt, og troen på at der er en Gud, ble tydelig. Vel hjemme igjen ble kontakten med Kampen kirke viktig. Kari deltok aktivt i bibeltimene og laget seg en «plan» for hvordan hun ville leve videre. Det kom et lys over tilværelsen, og dette lyset ville hun dele med andre. Som frivillig startet hun en hverdagsklubb for barn om formiddagen. Ca. 15 barn møtte opp en time i ukedagene, og de fant på mye kjekt. I tillegg var det viktig for henne å stå på for sine egne barn, de gamle foreldrene og svigerforeldrene. Å dele og tenke mer på andre, ble en rettesnor.

Samfunnsengasjementet Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) er blitt en viktig arena for Karis øn6

ske om å dele med andre. Organisasjonen er en landsomfattende ideell interesse- og brukerorganisasjon, som arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunn for øvrig. De søker også å styrke og kvalitetsforbedre et helhetlig tilbud, i og utenfor behandlingsinstitusjonene.

Mange pårørende har fått gode råd og veiledning av LLP, mye takket være Karis og andres innsats gjennom 20 år. Åpenhet knyttet til psykisk helse og forebygging er viktigere enn noen gang, sier den engasjerte Kari.

Når det gjelder Karis bidrag i turistforeningen, er det først og fremst henne som modell som er viktig. Sammen med sin ektefelle Njål Vadla (Oddvar døde i 2002) skaper de et fellesskap i turistforeningens ånd. Kari og Njål har et helt spesielt forhold til de nydelige Madlandsheiene. Disse heiene deler de gjerne med oss andre. De har ryddet og merket stier i flere retninger. Ja ta bare turen. Med utgangspunkt i parkeringsplassen finner dere lett fram til stiene.

Og folkedans handler også om livsglede. Til alt overmål er Kari og Njål medlemmer av Ryfylkelaget, Grannesringen og Madlavoll folkedanslag. Er de ikke hjemme om kvelden i Per Spelemannsvei, er det grunn til å tro at de er på dans tre av ukens virkedager!

Kari og Njål som de hele og trygge menneskene de er, betyr mye for mange av oss. Og det beste av alt er det Kari formidler av nøkternhet, og det å dele med andre. Dette har hun også klart å videreformidle til sine barnebarn. Barnebarna og mange andre har skjønt at livskvalitet, dette med å være tilfreds, tenke bærekraftig ressursbruk, dele med andre, glede seg over nære ting og ta vare på seg selv, både fysisk og psykisk, er det viktigste av alt. Karis oppgåtte sti er verdt å følge!

Fra Servicetorg til Innbyggerservice Ansatte i Innbyggerservice har lagt om sine arbeidsrutiner og styrket sin faglige kompetanse på kommunens kommunale tjenester. Nå er det én dør inn til det du måtte lure på ved å ringe 51 50 70 90.

– Via vårt felles telefonnummer, kommer du først til vårt nye callsenter, som enten svarer deg der og da, eller setter deg over til den i Innbyggerservice som kan gi deg raskt svar, sier stedfortreder for fagleder, Elena Egge Roux.

Blant de kommunale tjenestene som Innbyggerservice har styrket seg på, er blant annet spørsmål om byggesaker, innsynssaker, varsle om feil, hente avfall, renovasjon, fakturaer, SFO, torg, gjeldsrådgivning, legat, barnehager, politiske dokumenter, skjenkebevilling og saksframlegg.

Kontakt Innbyggerservice på telefon 51 50 70 90.

E-post innbyggerservice@stavanger.kommune.no, kommunens facebookside eller møte oss i Olav Kyrres gate 23.

Fra venstre: (sittende) Magdalena Wieczorek, Nazir Safi, Lise Bornø, Elena Egge Roux, Håkon Yttri, Merete Malmberg, Kristine Gabrielsen og Esben Nedrebø.

7

MAIJAZZ JUBILERER! Tekst: Geir Johansen I 2018 blir festivalen 30 år og med dette trer Maijazz inn i de middelaldrendes rekker uten at festivalen har blitt sedat og satt av den grunn.

Jubileet markeres selvsagt med et knippe usedvanlig sterke musikere og en eklektisk programmering. Arrangementet går av stabelen i tidsrommet 4. – 9. mai og omfatter et vidt spekter innen rytmisk samtidsmusikk. Dette er en festival som omfatter musikk utover den snevre definisjonen av jazz, men felles for musikken er at den er søk­ ende og relevant snarere enn bekreftende.

Det er flere rosiner i festivalpølsen, men en av dem er utvilsomt den nord-amerikanske vokalisten Gregory Porter. Han har hatt stor og velfortjent suksess med et repertoar bestående av egne komposisjoner, men denne gang er det med et program som hyller crooneren Nat King Cole.

Han har med seg Vince Mendoza som musikkdirektør og dirigent for Stavanger Symfoniorkester, så her blir det nok gjenhør med «Mona Lisa», «Nature Boy», «Miss Otis Regrets» og de andre perlene fra Nat King Cole’s oeuvre. Konserten er 5. mai og holdes i Stavanger Konserthus.

Chick Corea har virket som pianist og komponist i over 50 år, men viser ingen tegn på stagnasjon. Tvert i mot har han de siste årene gitt ut plater og samarbeidet med Christian McBride, Herbie Hancock, John McLaughlin, White/Clarke og Steve Gadd for å nevne noen. På Maijazz spiller han sammen med Trondheim Jazzorkester, og 8

det er faktisk 17 år siden de første gang spilte sammen på Moldefestivalen. Siden den gang har de gitt konserter i både Europa og USA, senest i 2016 på New York’s Blue Note. Trondheim Jazzorkester er et fleksibelt kollektiv, bestående av noen av våre ypperste instrumentalister, og til konserten 8. mai stiller de dusinet fullt. Dette er et unikt møte mellom en av jazzens titaner og norske utøvere i toppklasse.

Den elektriske jazzen er også svært godt ivaretatt i jubileumsåret. Nils Petter Molvær er i dag en av våre fremste jazzmusikere og har siden «Khmer» i 1998 utviklet sin egen overskridende melange av ambient, techno og jazz.

Høsten 2016 gav han ut «Buoyancy», et album som utforsker grensene mellom de ulike genrene. Konserten går av stabelen 5 mai. En annen trompetist som arbeider i grenselandet mellom det akustiske og elektriske, er Mathias Eick. Her er tonene lengre og takten roligere, men uten at musikken mister kraft av den grunn. Dette er melodisk jazz av ypperste klasse. Eick får æren av å åpne festivalen 4. mai i Stavangeren og kommer i april 2018 ut med sitt tredje soloalbum på ECM. Donny McCaslin fikk sitt internasjonale gjennombrudd gjennom David Bowie’s «Blackstar», men har faktisk gitt ut plater under eget navn siden forrige århundre. Som de fleste andre Berklee-utdannede er han teknisk i verdensklasse, men det er hans fusjon av det småfunky og popu-

lære med et usedvanlig kreativt saksofonarbeid som gjøre ham interessant. Konserten er 8. mai og holdes i Maijazz egen storstue Spor 5.

Det som kjennetegner Maijazz er det brede spekteret og Cécile McLorint Salvant er obligatorisk for den som er glad i skjønnsang. Til Stavanger kommer det 27 årige stjerneskuddet med Aaron Diehl trio. Ellers er Håkon Kornstads ­«Tenor Battle» en makeløs opplevelse som er vel verdt å få med seg. Tenor i denne sammenhengen betyr nemlig både saksofon og herrestemme.

Konserten er i St. Petri kirke 6. mai og Kornstad akkompagneres av et ensemble bestående av harmonium og cembalo i tillegg til trommer og bass. Har du sansen for både jazz og klassisk er dette definitivt en konsert å få med seg.

Helleik Kvinnesland i Stavanger Jazzforum opplyser at programmet langt på vei er klart, men at det fremdeles arbeides med noen konserter.

Dersom du vil ha med deg siste nytt – se facebook ­eller www.maijazz.no. Kanskje kommer Jarrett?

Chick Corea.

Cecile McLorin Salvant.

Gregory Porter.

9

HELSEHUSET Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Stein Hugo Kjelby

Stavanger kommunes «Helsehuset» er nå åpnet i Badehusgt. 37, like ved Badedammen i Storhaug bydel. For 4 år siden startet det hele i midlertidige lokaler på gamle Stavanger sykehus. Kommunen var den gangen og er nå sitt ansvar bevisst for å følge opp helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid.

Leder for Helsehuset, ­Ingvill Hovlund.

Inngangspartiet til Helsehuset.

Det er kontoreiendomsselskapet Norwegian Property som eier og drifter de flotte, moderne lokalene (tidl. Aker Solution-bygget). Ved åpningen minnet selskapet om bydelens tradisjon når det gjelder forebyggende helsearbeid. Badedammens far, idrettslederen og svømmeinstruktøren i Frisinn Halvor «Hasiv» Sivertsen som ville ha fylt 100 år i fjor (døde i 2011), var i etterkrigs10

Eli Karin Fosse, ­direktør for helse og velferd påpeker at det er viktig at kommunen tenker fremover.

tiden en forkjemper for god helse blant folk flest.

Han var opptatt av fysisk fostring, kameratskap og solidaritet, og jobbet beinhardt i 1950-årene for å bevare Badedammen. Mon tro om han ikke fra bysten sin ved Badedammen nå kikker bort på Helsehuset og fryder seg?

Helsehuset er spydspissen for å fremme god helse blant alle som bor i Stavanger, basert på dokumentert kunnskap. Målene er å støtte innbyggerne i å ta vare på egen helse, samt å bygge kompetanse for å utvikle framtidens helsetjenester.

Ved åpningen 16. januar la lederen for Helsehuset, Ingvill Hovlund, vekt på viktigheten av å se på hverandre med de ressursene vi har, bygge på det og skape glede, uansett om vi er syke eller ikke. Helsehuset ønsker å minne oss på dette, og

møte oss så snart vi trenger en eller form for støtte i livets forskjellige faser.

Oppsøker vi Helse­huset, treffer vi en tverrfaglig gruppe som har kompetanse innen områdene ergoterapi, fysioterapi, klinisk er­ næringsfysiologi, brukererfaring, psykologi, sosiale tjenester, sykepleie og sosialantropologi.

Vi kan også besøke kunnskapsrommet for velferdsteknologi. Her kan vi få se og prøve ut hjelpemidler som kan gjøre hverdagen vår enklere. Gå dit, det er mer spennende enn du kan forstille deg!

Og så er der en hel vegg med en rekke andre hjelpemidler som du kan bli tipset om.

Lederen for kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten var synlig stolt da han klippet over snoren og åpnet Helsehuset. Han la vekt på behovet for nytenking og synergieffekten av at fagfolk jobber sammen for å utvikle tjenestene sammen med innbyggerne, spesialisthelsetjenesten og universitetet.

Direktøren for helse og velferd Eli Karin Fosse minnet nok en gang om kommunens satsing i prosjektet «Leve hele livet» (omtalt i tidligere nummer av Mortepumpen). Kommunen må forberede seg på strammere økonomiske rammer og da er det smart at Helsehuset kan fungere som et «innovasjonsverksted», det å tenke nytt, sørge for at det nye er nyttig og faktisk gjøre det som har vist seg å være nyttig.

Rektor Eiliv Fougner Janssen v/Bergeland videregående skole viste også stor begeistring ved åpningen. Han fortalte om de 30 VG1elevene i helsefag som vil få en nær tilknytning til Helsehuset ved å være i Badehusgaten deler av studietiden. Det blir en flott arbeidsplass for elevene ved å få møte publikum og være til nytte.

Og kanskje vil det bli lærlingplasser etter hvert!

Dersom noen av oss trenger hjemmesykepleie og har fått innvilget tjenesten ved et helse- og sosialkontor, kan vi også få denne tjenesten fra

I en sky av konfetti ble Helsehuset offensielt åpnet.

Helsehuset. Men da må vi oppsøke en annen adresse. Hverdager fra kl 9 – 15 kan vi dra til Lervig sykehjem i Ryfylkegt. 55. Her gis det f.eks. sårstell, injeksjoner, medisiner, skifte av kateter, kontroll av vekt og kostholdsråd.

En torsdag i måneden tilbyr Helsehuset et publikumsfordrag. Et eksempel på et slikt foredrag fikk vi ved åpningen: «Stress som et samfunnsproblem». Det var ved psykologene Emmeline Krogh og Janette Røseth. Det er viktig å ta med oss det de sier. Følg med på hva som tilbys av foredrag ut over våren!

Det var stor oppsluttning om åpningen av Helsehuset.

11

Den store flyttedagen

– Velkommen til Lervig sykehjem!

Tekst: Vigdis By

Lervig sykehjem.

Marie Grønneberg (100) var den første fra St. Petri aldershjem som kom inn dørene på Lervig sykehjem under flyttedagen 8. januar.

Marie hadde følge av sønnen Kåre Grønneberg.

I døren sto nestleder i kommunalstyret for levekår Sissel Stenberg (Frp) og virksomhetsleder ved Lervig sykehjem, Eva Vabø, og tok imot.

Og plutselig var flyttedagen der. Marie rakk å flytte inn på sitt nye hjem i god tid før 100-årsdagen 24. januar. Da blir det feiring med varaordføreren på plass.

– Jeg gleder meg til å bo på Lervig. Det var veldig koselig på St. Petri, men du vet, det er gammelt. Det var koselig betjening der, men de skal heldigvis hit, de også, sa Marie.

Flytteprosess på skinner 30 beboere fra St. Petri aldershjem flyttet inn i Lervig sykehjem 8. januar, med lokale medier og politikere til stede. Flytteprosessen gikk på skinner, ifølge tidligere styrer på St. Petri, nå avdelingssykepleier på Lervig, Kirsten Kinn Westergaard.

– Takket være et veldig godt samarbeid på forhånd. Vi flyttet på rot, og det var en fordel. Vi kjente alle beboere og pårørende. De pårørende pakket for beboerne og flyttet for dem. Det

Sønnen Kåre kunne fortelle at Marie hadde bodd på St. Petri siden august i fjor: – Bare det minste og trangeste rommet var ledig. Du får holde ut, så får du snart komme til Lervig, sa de!

12

Virksomhetsleder ved Lervig sykehjem Eva Vabø (t.v.) og nestleder i kommunalstyret for levekår Sissel Stenberg ønsket Marie Grønneberg velkommen til nytt hjem på Lervig sykehjem. Marie ble fulgt av sønnen Kåre Grønneberg. Foto: Vigdis By.

var ingen klager, beboerne var så tålmodige. De ansatte var med og flyttet utenfor arbeidstid.

Beboerne gikk omtrent fra frokostbordet og ut i taxien på flyttedagen!

Bevare det gode samholdet Men selv om det er nytt og flott på Lervig, må alle venne seg til en ny tilværelse.

– Petri var lite og intimt, på godt og vondt. Selv om vi nå er fire grupper med fire stuer og kjøkken, så er vi fortsatt en avdeling. Det har vi snakket mye om. Vi må få til det gode samholdet og den gode atmosfære vi hadde innenfor disse veggene også, understreker Kirsten Kinn Westergaard.

Riktig å flytte Beboerne flyttet fra St. Petri som var bygd i 1958 med bad og toalett i gangen, til landets kanskje mest moderne sykehjem med velut-

styrte rom med bad/toalett, sykesignalanlegg og velferdsteknologi.

– Det beste blir å få eget toalett, å slippe å gå ut på gangen om natta, var gjennomgangstonen blant de som flyttet inn.

Kirsten Kinn Westergaard var nylig tilbake på det gamle aldershjemmet, og så da hvor riktig det var å flytte.

– Jammen var det på tide! Nå ser jeg hvor gammelt og nedslitt det var. Å komme til Lervig er som å komme til en ny tidsalder, sier hun.

TV-trøbbel Men å flytte inn i fremtidens sykehjem var ikke helt problemfritt for beboerne, da det viste seg at tv-ene de hadde med seg tilhørte fortida. Det er valgt en kabelløsning som sender tv-signalene via internett og som krever IP-tv-er. Stavan13

Fra takterrassen. Foto: Vinterfilm.

ger kommune var raskt ute med å forsikre om at rett type tv-er til alle 123 rom vil bli kjøpt inn for kommunens regning. Tv-er i fellesarealene ble plassert ut allerede i innflyttingsuka.

123 plasser Lervig sykehjem har 123 plasser; 105 langtidsplasser og 18 korttids. Lervig har kostet nær en halv milliard kroner å bygge, og er ett av Stavangers største med sju etasjer og sentral plassering på Storhaug. Fra takterrassen i 7. etasje kan du se ut over fjorden, og helt til Ryfylke.

Sykehjemmet har blant annet sansehage, velværebad, frisør og fotpleie, og en kafeteria der driften er planlagt startet opp i mai 2018. Sykepleieklinikken har også flyttet inn på Lervig.

Haugåstunet ble korttidssykehjem Etter at St. Petri-beboerne flyttet inn, kom 38 pasienter fra Haugåstunet sykehjem med flyt14

telassene sine. Lervig erstatter aldershjemmet St. Petri og korttidssykehjemmene Mosheim og Vålandstunet. Haugåstunet ble i samme prosess gjort om til rent korttidssykehjem. Alle langtidsbeboere som ønsket det (38) fikk flytte over til Lervig. De som ønsket å bli værende på Haugåstunet fikk lov til det.

Stor jobb Virksomhetsleder Eva Vabø ved Lervig sykehjem hadde nylig statusmøte etter to ukers drift, og var påpasselig med å gi seg selv, nestleder Ragnhild Torkelsen og de øvrige ansatte en klapp på skulderen.

– Det har vært litt av en kabal som skulle gå opp.

Tre virksomheter i full drift skulle samtidig planlegge overflytting til en helt en ny virksomhet der alt er nytt. Det har vært krevende. Mange 16-timers dager og noen søvnløse netter. Men tenk det vi har fått til! Vi har tatt i mot 75 bebo-

Foto: Vinterfilm.

ere i løpet av èn uke. Det er klart at alt ikke er på plass enda. Du klarer ikke å planlegge for alt, men det er egentlig mye småting, sier Eva Vabø.

gen, fire hver dag til avdelingen på 18 plasser er fylt opp. Så venter offisiell åpning med helseministeren og ordføreren til stede 26. februar.

Bygge kultur Etter å ha planlagt og forberedt i månedsvis når det gjelder utstyr, turnuser, hvem som skal jobbe hvor og mottak av alle beboerne, går sykehjemmet nå inn i en fase der alt skal smeltes sammen. Kultur skal bygges og alle må få opplæring i all den nye teknologien.

– Nå skal vi bli kjent med hverandre. Det er veldig kjekt å være virksomhetsleder for et helt nytt flott sykehjem som Lervig. Vi har fått mye positiv omtale, naboer stikker innom og folk ringer fra fjern og nær og vil komme på besøk, forteller hun.

Glad direktør Direktør i Helse og velferd, Eli Karin Fosse, er svært glad for at Lervig sykehjem nå er tatt i bruk, etter mange år med planlegging, bygging, innredning og tilrettelegging.

– Vi kunne i begynnelsen av januar ønske pasi­ entene velkommen til et tipp, topp moderne syke­hjem, med et hjemlig og lunt preg, til tross for størrelsen. Innflyttingsprosessen har gått nesten knirkefritt. Pasienter og ansatte har kommet over til Lervig i tur og orden, og har funnet sin plass. Jeg er sikker på at både pasienter og ansatte vil trives på Lervig, og ønsker lykke til videre!

Siste etappe i innflyttingen på Lervig skjer i uke 4. Da flytter pasientene inn på korttidsavdelin15

«En profetiske røst» Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

Hjemme hos Marit Prøis treffer vi asylanten og teologen Tito Jesus Mora Esguerra fra Colombia og hans forlovede Yolanda Bruno fra Peru. Han som mange andre eldre, har bolig i høyblokken i Prestveien 12.

Selv om vi vet at endel av asylantene som bor i Stavanger, er blitt pensjonister, hører vi ikke stemmene deres så ofte. Ja så lite hører vi fra dem, at vi lett glemmer at de er blant oss.

Ingen skulle tro at den dagen vi var sammen, var Titos 79. fødselsdag! Full av energi og entusiasme har han mye å meddele. Min svært begrensede økumeniske kunnskap (kunnskapen om samarbeide mellom ulike kirkesamfunn) gjør det noe vanskelig å følge med i svingene.

Det er likevel fullt ut mulig å gi et «bilde» av en teolog og asylant, som kan minne oss om hva som er grunnleggende viktig i livene våre.

Når det gjelder bakgrunnen for at Tito fikk asyl i Norge og kom til Stavanger som FN Høykommisærs kvoteflyktning, skal vi fatte oss i korthet. Fortsatt husker vi Fredsprisutdelingen i 2016. President Juan Manuel Santos fikk prisen da forhandlingene med FARC-geriljaen nesten var i mål. Noen reagerte nok på at bare den ene parten skulle få prisen. FARC-lederen Jorge Torres Victoria hadde jo også bidratt. Hensynet til at deler av forhandlingene med den siste delen av geriljaen ELN ikke var avsluttet, spilte muligens en rolle for Nobelkomiteens valg. Uansett, det føltes godt for Tito å komme til landet som har hatt, og har en viktig rolle i forhandlingene som fortsatt pågår på Cuba. Han som alle andre fra Colombia, er trøtt av den 50 år gamle krigen, og fortvilet over at 260.000 har mistet livet og 6 millioner har blitt hjemløse. Det er på 16

Tito og forloveden.

tide å ikke akseptere vold som middel for å forsvare ideer.

Tito har vært 18 år i Stavanger. Fram til han var ca. 60 år, har han kontinuerlig arbeidet mot all den uretten han har sett, både i sitt hjemland og nabolandet Ecuador. Det hele begynte da han vokste opp med en far som dyrket jorda og en mor som gjorde husarbeidet. De levde som folk flest og hadde liten mulighet for å komme ut av fattigdommen. Fra å være en spansk koloni til å være underlagt amerikanske kapitalkrefter,

førte dette til at undertrykkingen bare fortsatte og fortsatte. I en befolkning på 50 millioner mennesker, er det i dag 7 familier som eier og styrer de enorme naturressursene. Disse familiene er i hovedsak bosatt i USA og korrupsjonen blomstrer, forteller Tito.

Kirken Tito tilhørte, var USA-orientert anglikansk/luthersk og bare 10% av befolkningen var protestanter (90% var katolske og kirken deres finansieres av staten). Gjennom kirken fikk han sin utdanning som teolog. De 7 årene som student tilbrakte han på universitet på Puerto Rico, den amerikanske kolonien i Karibia.

Siden arbeidet han som pastor, diakon og biskop. Mye av tiden brukte han blant de fattige i Ecuador. Det ble mer og mer klart for han at han måtte leve slik Jesus gjorde. Han solgte det meste av det han eide og reiste rundt i landet og snakket til store folkemengder. Vendepunktet som teolog kom da en dame kom bort til han etter en stor utegudstjeneste og sa: «Vi trenger ikke alle talene, vi trenger suppe». Det var som om Gud snakket til han gjennom denne kvinnen.

Slik var det Tito ville bruke sin profetiske

The poor are my life! their words emerge as flames deep and irrepressible or it might be influenced by the wet tide of his emotionality The poor are my life! he says it by touching his chest on the side where your heart beats It is night and there are no stars but there are the afflicted peoples

røst, i kampen mot fattigdom, sult og manglende utdanning. Tilbake i Colombia ble han endel av det de fattige kjempet for i sine geriljakriger.

Uten at vi trenger å nevne alle detaljer i dette arbeidet, ble han etter hvert av myndighetene sett på som en farlig mann. Hele 27 ganger ble han fengslet, og da en nær venn ble funnet drept, forsto han at han måtte gå «under jorden». Samtidig fikk han råd om å søke asyl. Via FN søkte han i 7 forskjellige land. Idag er han svært takknemlig for at Norge var det første landet som svarte positivt på søknaden.

Få av oss kan sette oss inn i hva det vil si å være asylant i et fremmed land og samtidig vite at du aldri kan vende tilbake til ditt fedreland.

Alle asylantene jeg kjenner, prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. De bidrar som gode samfunnsborgere i Norge, samtidig som tankene daglig går til hjemlandet og den uretten de fortsatt ser. Tito har vært med på å starte stiftelsen «Fred i Colombia, og han hever sin profetiske røst i håp om at det økumeniske arbeidet som drives fra Norge, skal minne alle om det verdifulle ordet «solidaritet».

The poor, they are my life! repeat again convinced that the distant rumour of an old piano and the frothy foam of the sea are indicative that nothing resonates without the dreamy liquid of love.

Yolanda Bruno (Lukas 4: 18-19)

17

Fargene Vi åpner vårt fargeskrin, så mange nyanser trer frem.

Det er opp til oss selv å bestemme, hvordan vi vil bruke dem.

Det røde er livets farge, som blodet i vår kropp som ilden ved bålet om kvelden, eller en rosenknopp.

Minneord

Det hvite er tegn på uskyld, men best vi forbinder det med den vakre, hvite lilje, eller sneen som faller ned.

Det blå er kjølig som breen, som himmelen gir gjenskinn i, en blåveis i bakkehellet, en kurv med fioler i.

Det grå er det stramme det triste – men det er også et tegn på massevis av skyer, som gir oss det nyttige regn.

Brunt er det enkle, naturlige, som bark og kongler med frø et ekorn med hasselnøtt – som tang og tare ved sjø.

Vi blander dem så blir de flere – lilla, rosa, turkis – og alle har sin betydning, på hver sitt forskjellige vis.

Da fjorårets siste Mortepumpe gikk i trykken, fikk vi den triste melding om at Hilmar Egeli var død. En sentral politiker var gått bort. I en mannsalder har han satt sine positive spor både som lokalpolitiker, fylkespolitiker og som mangeårig leder av Stavanger Arbeiderparti, og medlem av partiets landsstyre.

Som mangeårig leder av det kommunale eldrerådet ble vi stadig minnet om de mange og ulike tiltak for byens eldre og for etableringen av den gang Eldres Hus. Hilmar Egeli ivret for at kommunens informasjonsblad Mortepumpen, skulle være et informativt blad, og han presenterte ofte nye tiltak for eldre gjennom Mortepumpen.

Han var en handlingens mann og en som alle hadde stor respekt for.

Ruth Frydenlund

Vi ser tilbake og minnes han i takknemlighet.

Det gule, man sier er falskhet – men hva er mer ekte enn – en smørblomst og løvetann, som solvarmen vekker igjen.

Sort står for sorgen og nøden – men det er også vår jord som skjenker oss sin grøde – og natten for hvile og ro.

Med våren kommer den årviss – gir farge til gress og trær den spirende, livfulle farge, er håpets grønne skjær.

18

Bethel Tekst: Reidar Frafjord

Selve ordet stammer fra hebraisk og betyr Guds hus.

Et interessant poeng med dette bygget, er at det ble finansiert med midler som Brødrevennene hadde samlet inn, og som stod på konto i Stavanger sparebank.

Brødremenigheten eller Herrnhuterne var en frukt av den pietistiske vekkelse på luthersk grunn. Bibelen er eneste læreautoritet. Sentrum i den kristne læren er forsoningen ved Jesus Kristus. Brødrene fastholder alle lærepunkter som har sammenheng med forsoningen: Menneskets totale fordervelse, Guds kjærlighet til den falne menneskeheten, Kristi to naturer, forsoningen ved Kristi offer, vår rettferdiggjørelse og helliggjørelse, det kristne samfunns betydning og læren om Kristi gjenkomst. Hjerteforholdet til Jesus er det avgjørende.

Fromheten har en lys og glad tone, og den individuelle sjelesorg er viktig. Brødremenigheten har aldri vært tallrik, men har spilt en stor rolle i kirkehistorien, ved sine meget søkte oppdragelsesanstalter i det 18. århundre, og den store innsatsen menigheten har lagt ned i det ytre misjonsarbeidet.

Historien til Brødremenigheten i Stavanger tok til midt på 1820 – tallet. Fire unge, evnerike Brødrevenner møttes da her helt tilfeldig, og sammen skapte de et aktivt, kristent miljø i byen. Disse 4 var Søren Daniel Schiøtz, brødrene Gabriel og Caspar Kielland og Svend Eriksen Svendsen som alle hørte til overklassen i byen.

Virksomheten her stagnerte nok i 1870 – årene samtidig som Lars Oftedal ble den ledende kraften i indremisjonsarbeidet i Stavanger.

Bethel ble allerede fra 1910, like etter at huset var innviet, overlatt Domkirkens menighet som et slags bedehus for en del av Stavanger. Menigheten fikk adgang til å leie Bethel til møtevirksomhet på bestemte dager. Etter hvert konkluderte man imidlertid med at det ville være heldigere for menigheten at man eide sitt eget menighetshus, som man til enhver tid hadde full disposisjonsrett over. Dette gikk i orden i 1917 etter forhandlinger med den såkalte Bethelkomitèen.

Fra den tid og årene fremover, var Bethel opptatt med større eller mindre møter gjennom hele uken.

I begynnelsen var det også leilighet i 3. etasje for klokkeren i Domkirken, hvor han også hadde sitt kontor. Vaktmesteren bodde i 2. etasje,og i kjelleretasjen ble det innredet en større lesesal for barn, som skolestyret administrerte. Endelig var det noen smårom i bygget som ble leid ut til enslige kvinner. Etter den omfattende rehabiliteringen, har Bethel blitt et tidsmessig bygg, både med tanke på Domkirkens menighetsarbeid og andre, mer sekulære aktiviteter. Bethel rører ved noe av byens sjel. Veldig mange mennesker i vår by har, eller har hatt, et forhold til dette huset, enten det dreier seg om søndagsskole eller juletrefester. Tidligere fungerte Bethel nærmest som en sosial institusjon med utdeling av klær, med utlån av bøker og lesing av aviser, nesten som en sjømannskirke. Under krigen holdt mange skoleklasser til her, og eldre mennesker benytter i dag et av rommene til ukentlige formiddagstreff. Lokalene ble også benyttet ved kommune – og stortingsvalg helt opp til midten av 1990 – tallet.

Byggets arkitekt, Knud Øgreid (1875 – 1967), var sønn av byggmester og trelasthandler Halvor Knudsen Øgreid. Etter studier ved teknisk skole i Elberfeldt og teknisk høyskole i Darmstadt i Tyskland, kom han tilbake til Stavanger i 1903, hvor han ble arkitekt i farens firma.

Utenom Bethel utførte han flere bemerkelsesverdige hus i byen, bl.a. hjørnegården i Smedgaten 9 fra 1904, en festlig trebygning i jugendstil med mange sammensatte former; og ikke minst bindingsverks villaen «Hans og Grete» i Jelsagaten 49 fra 1910, en uvanlig jugendstilvariant. Det er imidlertid Bethel som regnes som hans mest monumentale verk.

19

Leserinnlegg fra Bjørn Bjørnsen I forrige nummer av ’Mortepumpen’ er redaksjonen innom ­sentrale temaer i menneskers liv – så som glede, tap, uro og sorg, knyttet til et intervju med pensjonert sogneprest fra Domkirken, Trond Hardeng. I intervjuet berøres ting som kan være vanskelig å bringe på banen og snakke om.

Vi har vel alle vært redde for at våre nære skal dø, og med å forholde oss til vår egen død – at livet en dag tar slutt.

Bjørn Bjørnsen.

Nedenfor følger et brev skrevet av en 84-årig bestemor til hennes barnebarn – gjengitt for en del år siden i det amerikanske tidskriftet ’The Humanist’ (Oversatt til norsk av undertegnede.)

Barnebarnet, som er en såkalt «født-på-ny-kristen» er bekymret for hvordan det skal gå med hennes bestemor, som er en agnostiker og humanist. Bestemoren skriver brevet for å berolige barnebarnet.

Er sikker på at noen av ’Mortepumpen’s lesere vil kjenne igjen problem­stillingen – den ene eller andre veien: «Kjære Julia, mitt eldste barnebarn og den første som gjorde meg til bestemor – du innehar en helt spesiell plass i mitt liv, og mine tanker.

Enn videre, til tross for at vi til tider er uenige til fingerspissene, som du så treffende kaller det, prøver vi så godt vi kan å respektere og forstå hverandres synspunkter.

Respekten kommer av seg selv – ikke sant?

Etterfulgt av en vedvarende kjærlighet. Men forståelse: Ja, se det er straks vanskeligere.

Og nå synes det som om vi har en ny prøve på vår forståelse. Ganske nylig fikk jeg vite fra din mor, at du og Rune er dypt bekymret for hvordan det skal gå med din 84-årige bestemor, når hun «går bort», som det å dø nå blir kalt.

Det er mitt håp at dette brevet skal legge en demper på din angst og bekymring. Kanskje jeg håper på det umulige, men jeg vil i det minste forsøke.

Julia, som du vet, ble du og jeg født som jøder, selv om vi ikke ble oppdratt i den jødiske religion eller tradisjon. Pr. i dag er du en «født-på-ny-kristen», mens jeg er en agnostiker og humanist. På 20

denne måten er vi milevis fra hverandre i mange spørsmål, inkludert våre synspunkter på et liv etter døden.

Da jeg forberedte dette brevet, bestemte jeg meg for å bruke litt tid på å finne ut hva noen av verdens store religioner hadde å si om et liv etter døden.

En av de bøkene jeg leste var «Døden og evig liv» av John H. Hick, professor i teologi ved Englands Birmingham Universitet. Han åpner sin bok med å stille følgende spørsmål: «Betyr det at kroppen dør at personen utslettes? Eller fortsetter vedkommende å leve som en bevissthet i en åndelig kropp? Vil han/hun bli født på ny for å leve et nytt jordisk liv? Blir individet oppslukt av en åndelig virkelighet, på samme måte som en dråpe vender tilbake til havet?» Professor Hicks føyer til: «Vi vet ikke svarene på disse spørsmålene, og vi må derfor hver og en av oss vente og se, eller kanskje det blir snakk om å vente og ikke se!»

Det virker som om folk har stilt de samme eller liknende spørsmål, helt fra de tidligste tider.

Og der er i dag like mange oppfatninger av livet

etter døden som der var på Buddhas tid, for ca.

2500 år siden.

Helt siden mennesket gjorde sin innmarsj, har livet vært så usikkert, så fylt av smerte, pine og terror, at folk har følt at det MÅ være noe hinsides dette livet.

Det kan godt være at den vanlige årsaken til at folk trodde på et liv etter døden, var at de ønsket så inderlig å leve videre for å oppleve et bedre liv i en kommende verden. Behovet for en eller annen form for tilværelse utover graven, er trolig like gammelt som menneskeheten selv.

Vi vet, for eksempel, at i eldgamle tider plasserte folk mat, drikke og personlige eiendommer nær opptil de døde, for å hjelpe ånden gjennom dens reise, og utstyre den for den hinsidige tilværelse.

Det finnes likevel andre mennesker som tror at dette livet er det eneste, og at der ikke finnes noe liv etter dette. Dette er personer som selv aldri har trodd, eller følt noe behov for udødelighet.

Jeg vet at du føler at dersom jeg ikke godtar Kristus som min frelser, selv i mitt aller siste øye­ blikk, ville jeg være dømt til fortapelse. Jeg kan lett forestille meg hvordan denne tanken, og at du vet at jeg ikke kan gjøre som du håper, gjør deg nedtrykt. Jeg skulle ønske at jeg ved å beskrive min humanistiske overbevisning for deg, at jeg kan bringe deg litt lindring, eller i det minste en lysstråle av forståelse når du tenker på meg, når jeg ikke lenger er her. La meg forsøke.

Det jeg vet helt sikkert, er at mitt liv utfolder seg her og nå. Jeg ser meg omkring, og skjønner at hver vinter jeg har gjennomlevd alltid etterfølges av vår; at død og forfall er, som ved et mirakel, omgjort til nytt og vibrerende liv. Jeg vet med sikkerhet at de deler kroppen min består av vil bli omgjort til nye stoffer, som igjen vil skape grunnlag for nytt liv. Kjærlighet, vennskap, tanker, den endeløse skjønnheten i naturen – alt dette eksisterer uavhengig av mennesket, og deres verdi blir ikke mindre som følge av humanistens tro på at den enkelte kun deltar i det hele, for en kort tid.

Jeg håper at mitt liv og min død vil være et viktig bidrag til menneskehetens fortsatte eksis-

tens, ved at min generasjon, på samme måte som alle andre, engang må dø for å gi plass for nye generasjoner.

Når det gjelder den ikke-fysiske delen av meg selv, tror jeg at hva jeg enn gjør av godt eller ondt, lever videre på en eller annen måte, et eller annet sted. Videre vil jeg gjerne tro at jeg vil fortsette å eksistere i den himmel av tanker som blir værende hos dem jeg forlater.

Dette er den eneste form for udødelighet jeg ønsker, eller tror på.

Dette fører fram til en enighet, nemlig at den sanne testen på vår tro, er måten vi lever våre liv her og nå. Hva som skjer, eller ikke skjer i det hinsidige, er etter min mening av mindre betydning.

Ganske nylig bemerket en jødisk rabbi under en avdekking av en slektnings gravstein, at i «det evige nå» var det viktigere å bringe himmelen inn i mennesker enn å få folk inn i himmelen. Jeg kunne ikke la være å være enig med ham.

Og nå tilbake til deg, Julia; jeg er helt sikker på at din tro hjelper deg til å leve et bedre liv. Den troen som er i meg, hvor forskjellig den enn er fra din, hjelper meg på samme måten. Din tro er en glødende tro på åpenbaringer, mens min er en stadig søken, som har pågått hele livet.

Er det ikke egentlig dette våre skarpe forskjeller koker ned til? Og er vi ikke enige om at det å leve et godt liv, til tross for forskjellig utgangspunkt, er det som teller?

Og nå, Julia, la meg si dette: Til tross for at vi på visse punkter er uenige, har vi sammenfallende syn på andre ting. Hver av oss må lære å godta at slik er forholdet mellom oss.

En siste tanke: Jeg tenker stadig på en bok jeg leste for snart 50 år siden. Jeg har aldri glemt de avsluttende ordene i Thorton Wilders bok «The bridge of San Louis Rey»: «Der er et land for de levende og et land for de døde, og broen mellom dem er kjærligheten, den egentlige meningen med livet».

Julia, kjære barnebarnet mitt: Skål for denne broen!

Hilsen mormor! » 21

Mimrestund PÅ MORMORS TRAPP Tekst: Solveig Helland

Jeg sitter på mormors trapp, drømmer meg tilbake til femti- og sekstiårene, til barndommen min. Så lenge siden?

Men nå er jeg der, i den tiden, og lener meg inntil døra som går inn til et bislag med tresko og støvler. En gammel strikkejakke og en slitt fjøsjakke henger over en spiker, stintesnøre over dørkarmen.

Mormor pleier å stå på denne trappa når vi kommer på besøk. Hun har hørt båten blåse sin ankomst nede ved kaia i Vikevåg. Hun vet at vi er med, vi, familien min, og at vi er hos henne om noen minutter. Så står hun der på trappa, smiler.

Forkle over kjolen, hårtull i nakken, rynkete armer som brer seg ut og fanger meg opp når jeg løper mot henne, inn i de myke armene, kinnet mot forklebarmen.

Inne er det godt og varmt. Det brenner i ovnen. Morfar har lagt et bramley-eple inni det lille varmeskapet øverst i vedovnen. Eplet smaker godt når det er stekt, ikke så surt. Får jeg litt sukker på?

Senere går morfar ut i hønsehuset og tar en høne, som han legger på hoggestabben, og hogger hodet av. Han gir den til mor som går ned til bekken og kler av den alle fjørene. Hun tar vare på egget med den tynne, hudlignende hinna rundt. Det kan brukes i maten senere.

Høna stekes lenge i ovnen, og serveres med poteter og brun saus. Jeg syns hjertet smaker godt. Lite, men godt.

Rommet jeg sover i er langt og smalt med plass til to senger etter hverandre under skråveggen. En vindusglugge gir litt lys og luft. Om morgenen våkner jeg av hesten som pruster 22

utenfor, skramling når melkespannene løftes fra rampen og over på hestekjerra. Kyr som rauter. Hesten som drar videre til neste gård og til neste rampe.

Morfar spiser rugkavring til frokost. Stikker kniven inn i den på siden, vipper opp. Kavringen er hard som bein, og han dypper bitene i kaffen, lar dem suge til seg væsken, tar dem opp og kliner et tjukt lag med smør på. Eter med velbehag og slurper kaffe med smuler i. Jeg spiser rugkavringen som den er, med litt smør på. Man må jo få sterke tenner av dette? Jeg øser lunken melk fra en bolle oppi et glass. Melka er best slik, når den kommer rett fra kua. Etter et par timer blir det fløtelokk på toppen, og det liker jeg ikke. Morfar liker fløten. Han har den i ettermiddagskaffen.

Jeg henter stintesnøret mitt over dørkarmen i bislaget. Det består av noen meter sen snurret rundt en trepinne. En liten stein eller en bit bly er søkke i enden, så en rykkekrok, og lenger oppe en ettøres stintekrok, som får en kobbunge tredd over seg når snøret er i bruk, og det er det ofte. Vi er flere, søskenbarn og venner, som fisker stinter på brygga i vågen og som konkurrerer om å få den største fisken. Foruten stinter går det i rødnebb, blåskår, knurr og helleskit. Etterpå tar vi fangsten med hjem til gården til kattene som stimler rundt oss, tamme som ville. De kaster seg over fangsten og løper avgårde med fisk i kjeften.

Jeg ser ingen katter her lenger. Det er heller ingen gård her, bare dette gamle huset, som står

som et ensomt minne over en svunnen tid. Jeg reiser meg fra trappa, snur meg og ser bak huset. Der ruver mørk brune toetasjes eneboliger i rekke, tett i tett. Lekeplass, trampoline, hekker mellom husene.

Jeg står en stund og ser der det tidligere var grønne enger med beitende kyr, en bekk med et barnesnekret vannhjul i, ei steinrøys, hvor jeg og to kusiner lagde grue ved å stable steiner oppå hverandre, og la en flat steinhelle over. La kvister og avispapir i grua, tente på, smurte margarin fra en kopp oppå den flate steinhella, skar poteter i tynne skiver og la dem oppå med litt salt. Vi hadde aldri hørt om sprø potetchips. Vi spiste våre steinbakte.

Jeg bestemmer meg for å gå, men minnearkivaren min stopper meg og hvisker meg i øret – Er du ferdig med minnene dine nå?

– Jada, tusen takk, bare pakk dem ned igjen, mumler jeg.

– Du vil ikke legge til noen minner da? For eksempel de gangene du snek deg unna potethentinga på de endeløse, svarte jordene, der kusina di lå og plukket poteter i time etter time i dagevis? Jeg mener, bare for å få litt motvekt til alt det skinnende…..

– Å kjære, nei, det kan jeg ikke huske, du tar nok feil, det må være andre sine minner, svarer jeg fort.

– Mine minner er renset og vasket, pusset og forgylt. Og nå skal de legges varsomt tilbake i skuffen med bomull, slik at de framstår like vakre neste gang jeg åpner skuffen. Ta godt vare på dem, er du snill, sier jeg til minnearkivaren.

– Og skyv skuffen tilbake inn i hodet mitt igjen.

Takk skal du ha, og på gjensyn.

23

ERNÆRING

– et aktuelt tema på Slåtthaug sykehjem Underernæring forebygges med ny strategi Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Slåtthaug sykehjem

I Mortepumpen nr. 3 – 2016 hadde vi en presentasjon av et prosjekt på Slåtthaug sykehjem, der målet var å forebygge underernæring, i stedet for å måtte reparere. På sykehjemmet ble det etablert en ernæringsgruppe, som på bakgrunn av pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» skulle utarbeide rutiner for å unngå underernæring hos sykehjemmets pasienter. Prosjektperioden har nå vart vel et år og vi lurer på hvordan det har utviklet seg. Mortepumpen har derfor tatt en prat med kjøkkensjef Anita Barkved, en sentral person i ernæringsprosjektet. Å innføre noe nytt der de ansatte mener de allerede har alt for mye å gjøre, kan være en «nøtt» i de fleste virksomheter. Så også på Slåtthaug. Grunnen til det var at prosjektet ville kreve omstilling, opplæring og «dugnadsarbeid». Dugnadsarbeid fordi det ikke fulgte penger med, men som prosjektleder Kathrine Skjeldal sa det i Mortepumpen nr. 3/16: «Dette gjør vi av idealistiske grunner med tanke på egen faglig utvikling.»

Slik ble det. Kjøkkenet gledet seg til å sette i gang. De så med en gang utfordringer som de gjerne ville være med å løse. «Tvilerne» så etter hvert at forandring ikke var så farlig som de trodde, forteller kjøkkensjef Anita Barkved.

En ernæringsgruppe, bestående av en bred, sammensatt personalgruppe, ble opprettet.

Gruppen utarbeidet en ernæringsplan som la grunnlag for fremdriften av prosjektet, og praktisk utførelse. Ut over det ble alle ansatte kurset, og fikk grundig innføring i sykehjemmets nye ernæringsstrategi. Det var mye som ble endret. Blant annet ble tidspunktene for hovedmåltidene forandret, slik at inntak av mat ble jevnere fordelt over hele døgnet. For kjøkkenet innebar det forandring i arbeidsplanen, noe den 24

enkelte mentalt måtte arbeide litt med. Frokost serveres nå mellom kl. 08.30 – kl. 10.00. Lunsj kl. 12.45, middag kl. 15.45, kveldsmat kl. 19.00 og senkvelds kl.

Kjøkkensjef 21.00. Mellom hovedmåltiAnita Barkved.

(Foto: SHK) dene serveres, for dem som ønsker det, suppe, juice og energidrikker. Gjennom et godt mattilbud, skal sykehjemmets pasienter sikres delikat og appetittvekkende mat i et hyggelig og innbydende måltidsmiljø. Dette er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst, sier kjøkkensjefen, som opplever måltidsituasjonen langt roligere enn tidligere. Betjeningen har også anledning til å spise sammen med pasientene, noe som virker positivt inn på måltidsmiljøet.

Det står i planen at dere legger stor vekt på samarbeidet med pasienten og pårørende.

Er det et mål som er oppnådd?

Så langt det er mulig, prøver vi å få en dialog med pasient og pårørende. For nyankomne pasienter foretar vi alltid en innkomstsamtale der

det også inngår en kartlegging av pasientens matvaner, der også pasientens eventuelle spesielle behov blir tatt hensyn til. Etter en egen prosedyre, utarbeides en risikoanalyse som vil belyse pasientens ernæringsmessige tilstand.

Ut fra disse opplysningene beregnes pasientens energibehov pr. døgn. Forståelig nok, er det viktig at disse målingene blir utført jevnlig.

For en utenforstående høres dette komplisert ut og arbeidskrevende. Vi skjønner at det kunne skape uro i flokken?

Alt har en tilvenningstid, så også kaloriberegning. Kjøkkenet har dessuten laget skjema som gjør det enklere å beregne mat og kalorier. I tillegg har vi styrket samarbeidet avdelingene i mellom ved å ha felles morgenmøte. Det har effektivisert rapporter og informasjon, også om ernæringsarbeidet.

Og så er vi veldig spent på menyen.

Hva serverer dere, spør vi kjøkkensjefen.

Først og fremst vil jeg fremheve at vi er heldige som har eget kjøkken. Det gjør at vi kan være svært fleksible i matønskene. Eget kjøkken gjør og at vi kan lage og servere hovedsakelig norsk tradisjonsmat som tilberedes etter kok-servèr

prinsippet. Også for dem som må ha moset mat har vi flere alternativer, og prøver hele tiden å lage mosematen så innbydende som mulig. Menyen planlegges etter årstid, høytid og merkedager. I helgene serveres alltid kake til ettermiddagskaffen. I høytider, og ved runde bursdager, vanker det fløtekake eller festkake. Vårt mål er at kjøkkenet bidrar til at måltidene blir dagens høydepunkt for pasientene, sier Kjøkkensjef Anita Barkved.

Har målsettingen svart til forventet resultat?

Først og fremst har prosjektet ført til kompetanseheving blant alle ansatte. Personalet har blitt mer bevisst på pasientenes behov, blitt flinkere til å tilby næring i tiden før frokost og etter kvelds og å tilby ekstramåltider. Nattfasten, tiden mellom kvelds og frokost, har derfor blitt redusert.

På grunn av prosjektet blir det nå oppdaget tidligere begynnende underernæring, og tiltak iverksettes for å bedre dette. Da foretar vi en kostregistrering, og lager matkort ut fra hva vi ser pasienten trenger av næring. I og med at vi har innført formiddagsmat og seinere middag har vi med vårt nye opplegg fått et mye bedre måltidstilbud til våre pasienter, sier en fornøyd kjøkkensjef.

Eksempler på hvordan mosemat kan serveres på en delikat måte.

Kjøkkenet har gjort det lettere å beregne ærnæringsinnhold.

Her er det potetmos, gulrotmos, brokkolimos og most svinenakke.

Her er potetmos, gulrot med litt selleri, spinat og erter moset og smakt til. Røkt torsk som det er laget fin purè av.

25

Fra andre verdenskrig

Elling fikk 5 års tukthus som han sonet 3 år av i Tyskland Tekst: Sigfred Ellingsen

Elling var sønn av min fars eldste bror. Elling var født og oppvokst i Sandnes, og var nærmere 10 år eldre enn meg. Vi hadde kjørt nordover med Ellings bil, og sto nå på vår bestefars grav på den gamle kirkegården i Lødingen Nordland.

Bestefar var begravet ved siden av bestemor Magdalena. Bestemor døde mange år før vi begge ble født. Elling hadde vært på besøk i Lødingen da han var 2 år. Da levde jo bestefar, men Elling husket ingenting fra den gang. Jeg var seks år da bestefar døde i 1940. Da bodde vi delvis på Nes og Lødingen, og jeg fortalte historier fra det jeg kunne huske om bestefar. Jeg hadde flyttet til Stavanger som 32 åring for å arbeide i Norges sjøkartverk. Jeg hadde jo vært sjømann tidligere og avsluttet sjømannslivet som kaptein i utenriks fart.

Jeg hadde tatt ekstra utdannelse i Oslo og var nå kvalifisert som lærer i navigasjon. Utdannelsen kvalifiserte meg også til ansettelse I Sjøkartverket I 1966. Jeg fortsatte som hydrograf og senere overingeniør i kartverket til jeg ble pesjonert i år 2000.

Vi brukte 3 døgn på turen fra Stavanger til Lødingen. Elling var nå blitt enkemann. Han hadde vært gift med Anne Marie Stoltenberg fra Svendsgam i Lødingen kommune og hadde 4 voksne barn.

Jeg visste jo at Elling var blitt arrestert under krigen og sendt til Tyskland. Han pleide ikke å snakke om krigsårene. Men på denne turen til Lødingen, og senere flere dager på hytta, fikk jeg vite mye om hans livshistorie fra krigen. Jeg var nok fæl til å spørre, og han fortalte om sine opplevelser om kveldene i det gode været vi hadde.

Første dagen vi ankom til hytta på Strand ville Elling ut med robåten med en gang. Jeg forsøkte å foreslå at vi kanskje måtte sove litt først. Vi hadde kjørt hele natta og kommet over Vestfjorden med første ferge denne morgenen. Men han ville ut å fiske når været var så godt. Elling stilte 26

opp med en stor redningsvest. Havet var speilblankt, og han startet å fiske et par hundre meter fra stranda.

Senere samme dag møtte jeg en hyttenabo som kom med følgende bemerkning.

«Jeg så at du hadde med deg en søring nordover». På mitt spørsmål om hvordan han kunne se at Elling var søring svarte han at folk herfra aldri brukte «livbelte» i godt vær. Vi hadde en lengre diskusjon om dette med å være forsiktig på sjøen. Jeg tenkte også på at hans forsiktighet kanskje var grunnen til at han berget livet i Tyskland som fange, hvor mange av hans medfanger døde.

Elling fortalte: Jeg var 20 år og var som ungdommer flest. Jeg var glad i en fest i helga, men hadde flere jobber

Elling Ellingsen under militærtjeneste.

resten av uka. Tyskerne var redd for landgang på Jærkysten, og det gikk rykter om at de ville begynne diverse arbeider med å sikre mot engelsk landgang. Den tyskvennlige entrepenøren jeg arbeidet for, ville sende meg og andre kolleger til å arbeide for tyskerne. Arbeidet gikk ut på å sette opp tankhinder, det vil si konstruksjoner av stål, som ville være vanskelig for tanks å passere. Disse hindrene som ble kalt hitlertenner, skulle blant annet settes opp på Revtangen. «Dette arbeidet hadde jeg ikke lyst til å være med på». Flere kamerater i Sandnes hadde besluttet å rømme til England. Vår eneste måte å komme dit, var via østlandet og Sverige. Fire stykker av oss lånte sykler i Sandnes, og syklet til Kristiansand. Vi tok toget videre til Oslo, og uten særlig kjennskap til fluktrutene startet vi rømmingen mot øst og friheten. Vi besluttet å dele oss i smågrupper. Vi var enige om at hvis vi skulle bli tatt, så måtte vi ikke si at vi skulle videre til England. Det betydde dødsstraff.

På veg til Sverige, ble jeg sammen med en ka-

merat arrestert ved «Skotterud» i nærheten av Kongsvinger. Dette var den 10. August 1942. Arrestasjonen ble foretatt av lensmannen og hans betjent. Jeg satt inne i fengslet i Kongsvinger i 8 dager. Siste dagen ble jeg mishandlet og slått med gummikøller av tyskerne, som var kommet for å frakte meg til Møllergata 19, i Oslo.

Jeg satt innesperret på nr 19 og Akershus festning fram mot julen 1942. I hele denne tiden fikk jeg mye juling, og ble utsatt for meget harde forhør.Det var på denne tiden jeg for første gang begynte å rope på «Jesus». Jeg hadde ingenting å fortelle. Jeg hadde jo ikke drevet med illegalt arbeide, jeg skulle bare rømme, for å slippe bort fra min tyskvennlige sjef som ville ha oss til å arbeide for tyskerne.

Til slutt fikk jeg en dom på 5 års tukthus på grunn av mistanke om at jeg hadde deltat i illegalt arbeide og nå var på veg til England.

Straks før jul ble jeg sendt til Tyskland med s/s «Donau». Turen gikk til Stetin, og videre med tog til Hamburg. Jeg satt i over ett år i tukthus ved Fonsbyttel, Hamburg. I denne tiden var jeg slavearbeider ved «Kjettingverket», hvor jeg blant annet var med på produksjonen av granathylster.

Etter bombingen av Hamburg, ble jeg sendt videre til andre tukthus og fengsel. De fleste navn har dessverre gått i glemmeboken. Jeg ble satt til mye hardt arbeide. Jeg var konstant sulten og tiden var en eneste lang lidelse. En jobb jeg ble komandert ut på husker jeg spesielt. Vi skulle rydde opp i en lagerbygning som var delvis truffet av sprengbomber. I det rommet hvor jeg arbeidet var det lagret smør. Smøret var klint oppover veggene og på gulvet. Vi hadde jo ikke smakt noen form for fett på lang tid. Selv om vi hadde lyst å putte noe av smøret i munnen, så var vi så redde for vaktene at dette turte vi ikke.

Vi viste at hvis vaktene så at vi spiste av smøret ville vi bli skutt.

Arbeidet for oss fanger bestod blant annet i å bygge bunkers hvor vi måtte blande mørtelen for hand. Vi ble hardt drevet av bevæpnede vakter 27

Elling Ellingsen med trekkspill flankert av 3 av sine onkler på kvalfangst i Vestfjorden.

og vi var redde. Vi ble plaget psykisk også. Dette var kanskje for å bryte oss ned. En dag ble jeg ført inn på ei celle hvor jeg skulle pumpe vann opp fra en brønn. Vannet rant direkte ned i brønnen igjen.

Etter en stund ble jeg sendt til Dresden ca. i 1944. Jeg satt i tukthus/fengsel midt i byen under de tre store flyangrepene hvor hele byen ble utslettet. Fangene satt innelåst i en tre etasjers bygning. Vokterne var plassert i tilfluktsromm­ ene i kjelleren. Vår bygning sto i brann. Plutselig ble min celledør åpnet av en fange som hadde fått tak i nøklene til dørene. Vi fikk åpnet mange dører i første etasje, men fangene i andre og tredje atasje brant antagelig inne. Jeg var en av de få som kom meg over den høye muren, og ut av fengselsruinene med livet i behold. Jeg så at mange av fangene ble hengende fast i piggtråden på muren. Vi hadde ikke anledning å hjelpe disse.

Hver mann hadde nok med seg selv. Ute I gatene satt mange sivile, gamle og unge. Samtlige var 28

sterkt skadet. Det brant over alt og det blåste sterk vind (brannvind) I gatene. Etter en stund ble vi alle fangene samlet sammen av tyske soldater, og ført til primitive bosteder. Jeg kan ikke huske at jeg traff andre nordmenn den gangen.

Det hendte imidlertid en gang at en nordmann ble satt inn i cellen til meg. Han begynte å snakke norsk til meg med en gang. Jeg ble mistenksom.

Hvordan kunne han vite at jeg forsto norsk. Han var meget interessert i hva jeg hadde gjort for å bli arrestert. Han så heller ikke ut som noen fange som hadde manglet mat. Jeg viste jo at tyskerne ofte sendte inn «provokatører»,så jeg fortalte ingenting. Jeg hadde jo heller ikke noe å fortelle. Etter et par dager ble min cellekamerat flyttet. Jeg så han aldri mer.

I Dresden ble jeg senere tvangs-opplært til å desarmere blindgjengere (flybomber). Vi fikk utdelt spesialverktøy, og jeg tror at opplæringen var meget god. I fengslet var jeg hele tiden un-

der stort psykisk og fysisk press. Tyske vakter brakte oss til de aktuelle bombene som skulle desarmeres hvoretter tyskerne søkte dekning og vi måtte utføre det farlige arbeidet alene med livet som innsats. Flere av disse gruppene satte livet til.

Etter bombingen av Dresden, ble vi samlet sammen og sendt mot øst i våre fangedrakter med gule striper og sandaler med tresåler. Vi marsjerte i store kolonner, eller ble drevet fram av bevæpnede vakter på begge sider.

Mot slutten av krigen endte jeg opp nær grensen til Tsjekkoslovakia, «Pirneu» er et navn som dukker opp.

Helt på slutten ble vi sluppet løs av vaktene, og jeg måtte søke dekning under nærkampene mellom tyskerne og russere. Det viste seg at begge parter skjøt på oss fanger, og det var viktig for oss å få skiftet ut våre stripete fangedrakter. I en kjeller fant jeg ei ridebukse og en gammel jakke.

Iført disse klærne følte jeg meg noe tryggere.

Jeg traff senere en engelsk krigsfange, og vi tok landeveien fatt sammen mot de alierte linjene. Vi havnet til slutt i Leipzig. Der ble vi registrert av Amerikanerne på en skole. Vi ble værende på denne skolen til jeg ble hentet av danske busser i mai 1945. Med dette var hjemreisen begynt.

Etter ankomst til Danmark, ble jeg lagt inn på sykehus og behandlet for dysenteri og fikk hjelp med å komme til krefter igjen.

Senere ble jeg sendt til Fornebu med et amerikansk bombefly og kom endelig etter noen dager med tog til Sandnes. Mine søsken, mor og far hadde jo ikke hørt fra meg i disse årene jeg satt i Tyskland. Gleden var derfor stor da vi møttes.

Jeg spurte Elling om hvordan maten hadde vært for fangene. «Vi fikk aldri kjøtt eller fisk. Vi fikk suppe som var kokt på skrell fra soldatenes grønnsaker og poteter. Det vil si det som tyskerne ikke kunne bruke. Jeg husker spesielt at denne suppa var veldig salt, men vi måtte jo spise noe for å holde oss i live».

Jeg så fanger som skar kjøttstykker av døde hester som lå ved veikanten, dette hvis fangevokterne tillot det. Jeg personlig spiste aldri slikt kjøtt. Jeg spiste imidlertid gras når sulten ble for stor. «Jesus holt nok sin hånd over meg». Elling var blitt troende kristen på grunn av hva han hadde opplevd under krigen. Han var imidlerid ingen fanatiker eller predikant, men var med å spille trekkspill på pinsevennmøtene i Sandnes. Han var meget flink til å besøke eldre mennesker som satt hjemme alene. Da han senere var på sykehjem og ikke kunne komme seg ut selv, fortalte han meg at han følte seg ensom. Familie og barn besøkte han ofte, men han så lite til sine gamle venner.

Følgende historie forteller kanskje om denne kjernekarens liv etter fangeskapet: «Jeg begynte å jobbe I Sandnes kommune etter krigen. Jeg kjørte blandt annet asfaltbil for å reparere hull i gatene. En dag kom en mann ut i innkjørselen til huset sitt, han ba meg om å legge litt asfalt i noen hull i veien hans. Jeg kjente igjen mannen som ville sende oss på tyskerarbeide. Jeg merket at sinnet kom mot mannen og jeg spurte om han kjente meg. Jeg fortalte videre at han hadde kostet meg 4 år av livet mitt. Jeg så at denne gamle nasisten ble redd.» Elling angret straks, og gikk tilbake til bilen. Etterpå ba han gud om tilgivelse.

Han fikk ikke mye tid hjemme hos familien før han ble innkalt i militæret. Han mente sjøl at militærtjeneste ikke var noe for han etter så mange år som fange I Tyskland. Etter en tid ble han fritatt.

Senere reiste han nordover til Lødingen hvor han fikk jobb på kvalfangst i Vestfjorden sammen med tre av onklene sine. På fritiden spilte han trekkspill. På bildet står onklene ved hans ved side. I denne tiden traff han sin tilkommende kone Anne Marie som senerte flyttet med til Sandnes.

Elling og Anne Marie har nå gått bort. Jeg har fortalt litt av Ellings livshistorie slik han selv fortalte den.

29

Årets seniorkonferanse 2017 Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

Det kan være kjekt å bli 75 år i Stavanger!

Det som skjedde i november, var at alle som ble 75 år i 2017 og ikke mottar tjenester fra Stavanger kommune allerede, ble invitert av kommunen v/Helsehuset i Stavanger til en samling på Clarion Hotell i Olavskleivå.

Av 650 inviterte takket 97 ja til invitasjonen.

I invitasjonen var det spørsmål om du som 75-åring ønsker å planlegge fremover og ta vare på helsen din. Få sier vel nei til det, selv om det å ta en dag om gangen også kan være greit.

Slikt lar seg gjerne forene.

Fødselsdagsselskapet ble en kombinasjon av foredrag og sosialt samvær med usunne wienerbrød og sunn frukt i store mengder – og så den koselige kaffekoppen da!

I tillegg var det haugevis av informasjon om muligheter. Kommunen presenterte seg med informasjon om forebyggende hjemmebesøk for 80-åringene, om fare for for mye alkoholkonsum, støtten til pårørende, smart kosthold, brannvern, frivillighet, syns- og hørselsvern, egnede boliger, treningsmuligheter og ikke minst helse- og omsorgstjenester.

Ideelle organisasjoner var også representert.

Det møtte representanter fra Pårørendesenteret, Stavanger Røde Kors, Stavanger turistforening, Senioruniversitetet og Skipper Worse Ledaal. Og ikke minst de som transporterer oss: Kolumbus med budskapet: Kjør kollektivt!

Velkomst og foredrag Direktøren for helse og velferd, Eli Karin Fosse, ønsket velkommen og orienterte om satsingen «Leve hele livet». Ikke nødvendigvis å leve 30

Den pensjonerte politimesteren Olav Sønderland får bekreftet at det er smart å være i full aktivitet.

lengst mulig, men like gjerne leve best mulig.

Dette gjelder hele Stavangers befolkning, presiserte hun, og ikke bare de som for lengst er blitt pensjonister.

Kommunens eldreomsorgsoverlege, Marit Apeland Alfsvåg, snakket om «Gleder og utfordringer ved det å bli eldre». Hun la innlednings-

Fra venstre Arrangørene sykepleier Bente Dahle ­Tysland, leder for Helsehuset Ingvill ­Hovlund og fysioterapeut Hanne Skjæveland.

vis vekt på skiftet i legers måte å tenke på. Nå legges det mer vekt på de eldres ressurser og kunnskapen om at kroppen stadig kan fornye seg. Det gjelder bare å bruke den kunnskapen som finnes!

Den erfarne overlegen kom med en rekke konkrete tips. Det handlet om hvordan aktivitet kan kompensere for redusert muskelmasse og en noe redusert reaksjonsevne. Aktivitet trenger ikke være identisk med trening i tradisjonell forstand. Det er mange måter å trene på. Lag mat, spis godt og variert og stå på i kjøkkenet!

Ikke kjøp en lettere stekepanne, bruk musklene!

Jobb i hagen, din egen eller andres! Dra musklene i alle retninger fra topp til tå! Bruk øynene samtidig som du sørger for godt lys! Tygg og bruk penger på tennene, eventuelt se hva slags bidrag det kan søkes om i kommunen. Undersøk

hva som finnes av hjelpemidler når det gjelder hørsel. Drikk passelig, dvs. ca. 1,5 liter pr dag.

Pass på at urinen ikke blir for mørk. Ved urinlekkasje, få blå resept av fastlegen. Seksuell kontakt og nærhet er viktig. Alle trenger hudkontakt uansett. Trenger du flere og flere puter i sengen, kan det være tegn på hjertesvikt, søk lege. Ikke fortvil, vi trenger ikke å huske alt, men sørg for trim av hjernen. Sett deg inn i tegn på hjerneslag, og be noen straks ringe 113 i tilfelle.

Lær deg å snakk med demente, vi blir mange etter hvert! Bruk demenskoordinatoren ved helse- og sosialkontorene, på vegne av deg selv eller andre! Hold deg oppdatert på egen medisinbruk og ta gjerne opp med legen å revurdere bruken etter hvert som årene går. Sett deg inn i reglene for sertifikat nå når du er blitt 75 år!

Tenk hvordan du kan styrke deg selv før du ten31

Kari Sværen, Gunvor Meling og Inger Lindøe fikk ­informasjon av de frivillige organisasjonene.

Pensjonistene Alex Buvik og Sigvart Østrem som ­entusiastiske tilhørere.

ker offentlig hjelp. Minn deg selv om alle ressursene rundt deg: Naboer, venner og alt du kan gjøre, både for dem og sammen med dem. Lag deg gode hverdagsrutiner og ha det hyggelig!

Og husk, det er ikke farlig å bli andpusten, sier den kyndige legen Marit Apeland Alfsvåg.

Lederen for avdelingen for Velferdsteknologi på Helsehuset, Bjarte Bøe, holdt et spennende innlegg om hvordan alle i framtiden kan gjøre mer og mer bruk av ny teknologi. Han refererte til Helsedirektoratets tanker: Bruk av velferdsteknologiske løsninger, kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Bjarte Bøe orienterte om hva Stavanger kommune arbeider med av tekniske løsninger.

Det er kommet nye trygghetsalarmer, som er i stadig utvikling med opp til 38 følere til ulike deler av hjemmet. Medisineringsrobot utvikles for å unngå feilmedisinering, eller manglende

inntak av medisiner. Mobile trygghetsalarmer kan spore folk som er kommet på avveier, og kameraer kan installeres som erstatning for at nattpatruljen lister seg inn, og kanskje vekker pasienten unødig.

Bak den teknologiske utviklingen står blant annet Norwegian Smart Care Cluster. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom 110 bedrifter og 40 kommuner. Formålet deres er å «utvikle en innovativ klynge, hvor medlemmene samarbeider for å lykkes med kommersialisering og eksport av løsninger, for et aktivt sunt liv og alder­dom».

Bjarte Bøe la vekt på at det er viktig å utvikle teknologien til beste for den enkelte, og deres pårørende. Han etterlyste folk som har lyst til å prøve ut alt det som er av risikoforebyggende hjelpemidler, og inviterte til kontakt, enten pr. mail bjarte.boe@stavanger.kommune.no eller pr. telefon 97 52 97 65. Og alle er velkomne til å besøke Helsehuset i Badehusgata 37 (nylig flyttet fra gamle Stavanger sykehus).

32

Velkommen 2018!

Bergeland Bydelssenter er klar til innsats Nå er vi på plass igjen, etter en lang og god juleferie.

Det er alltid litt stille den første uken etter jul, men nå begynner huset å «våkne» til liv – kurs og aktiviteter er i full gang. Vi har hatt en veldig spennende og travel høst i 2017, med nye utfordringer og ikke minst kjekke dager.

Mye har skjedd dette siste halve året. Etter at tidligere senterleder gikk av med pensjon, har en ny og driftig dame, Gunn Lisbet Gaarden, overtatt «roret». Vi er en god gjeng med ivrige og dedikerte ansatte, som gjør hva vi kan for at tilbudet her blir best mulig.

Den aller største nyheten på Bergeland Bydelssenter, i fjor høst, var HØSTMARKEDET som ble arrangert den 11. november. For første gang, satte vi opp telt i hagen og inviterte mange ulike aktører til å ha stand hos oss. Her ble det tilbudt alt fra såper, smykker, keramikk, glass, bøker, saft, syltetøy, hengekøyer, spill, hjemmelaget godteri og mye mer.

Selvfølgelig var også våre egne varer, strikk fra håndarbeidsgruppen og trearbeider fra verkstedet, lagt fram for salg. I tillegg til alt dette hadde to musikanter fra Nylund skolekorps en liten opptreden, og

vi hadde satt opp lavvo i hagen, for at barna skulle få eventyrstund med Nina Næsheim. Det var til og med en ansiktsmaler her, så det sprang mange rare skapninger rundt på senteret, etter hvert. Dette var en dag der værgudene bestemte seg for å vise seg fra sin (nesten) verste side. Det kom både regn, hagl og var ganske så vindfullt. Til tross for dette, fikk vi mange besøkende til markedet. Både utstillere, kunder og vi var veldig fornøyde, og satser på finere vær og enda større suksess kommende høst!

Det skal være godt å komme inn til oss, og alle er hjertelig velkomne! Gruppene våre går sin vante gang og en skal ikke se bort fra at det også dukker opp nye aktiviteter til våren. Vi jobber blant annet med å få til kurs i fluebinding , ulike maleteknikker og i å lage knivskaft. Det blir satt opp nye kurs, fortløpende, så følg med på vår Facebookside – Bergeland Bydelssenter. Der vil vi også annonsere kulturelle arrangement, som kommer i løpet av våren.

Vi vil til slutt takke alle som er innom hos oss og gjør huset her levende. Vi er så glade for at så mange ønsker å bruke litt av tiden sin hos oss! Håper også å se mange nye ansikter i 2018.

Å låne bort litt av seg selv og få mye tilbake!

Tekst: Anne-Grethe Godal I fjor høst inviterte Samfunnssentralen til seminar med emnet «Hvordan skaper vi god frivillighet?».

Samfunnssentralen i Eiganesveien (tidl. Røde Kors huset) er skapt av TD Veen AS for å fremme sosialt entreprenørskap. Slik kan forretningsverdenen bruke virkemidler for å bidra til å løse samfunnsutfordringer.

Når det gjelder frivillighet, er arbeidsinnsatsen i Norge betydelig. Statistikken fra 2015 viser at 61% av befolkningen over 16 år bidrar med frivillig arbeid, tilsvarende 142.500 årsverk! Og som pensjonister kan svært mange av oss vise til hva vi gjør

av frivillig innsats, i tillegg til omsorgen for gamle foreldre og barnebarn.

Mye interessant informasjon ble presentert på seminaret i Eiganesveien. Det vi først og fremst vil nevne for Mortepumpens lesere, er nettsiden frivillig.no. På denne siden kan du se hva som er ledig av oppdrag i kommunen. I tillegg kan du melde din interesse pr. epost. Organisasjonene som har registrert seg på nettsiden, oppfordres alltid til å ta kontakt med deg så fort som mulig og ta deg godt imot.

Lån deg bort da vel, og se hvilken glede du kan skape for andre og deg selv!

33

Stavanger kommune – et godt sted å bo for personer med demens Tekst: Svein Arne Lindø, prosjektleder

I Mortepumpen nr. 4/2017 var det to artikler om demenslandsby i Stavanger. Ettersom mulighetsstudien om demenslandsby ved Ramsvigtunet nå er behandlet i politiske organer, kan det være på sin plass å skrive litt mer utfyllende om de planer som foreligger.

Bakgrunnen for hele saken, er at politikerne tok et initiativ til å utrede om området ved Ramsvigtunet egner seg for et større sykehjem, for personer med demens drevet etter ideen ved De Hogeweyk i Amsterdam. Mulighetsstudien konkluderte med at området ved Ramsvigtunet egner seg bra. En del av den eksisterende bygningsmassen kan brukes, noe må rives for å gi plass til nybygg. Det store utearealet skal utvikles og gi nye muligheter for mellom 90 – 97 beboere.

Bystyret vedtok at arbeidet med å realisere prosjektet starter i 2018. Det nye sykehjemmet kan stå klar i løpet av 2021.

34

Begrepet «demenslandsby» er av mange blitt kritisert. Det gir helt andre assosiasjoner enn det saken gjelder, – nemlig et sykehjem med svært tilpassede boenheter, romslige fellesarealer, og med hager som inviterer til aktivitet og deltakelse. Vi vil derfor fremme forslag om at dette begrepet byttes ut. Det gjenstår litt arbeid før forslag kan fremmes, men det kommer om ikke så lenge.

Det er skrevet mye om hvordan befolkningssammensetningen i Stavanger kommer til å bli i årene som kommer. Andelen personer over 80 år stiger betydelig. Av dette følger at vi får flere

eldre med en demenssykdom, som vil trenge god og døgnbasert omsorg. Like viktig er det at kommunen arbeider for å tilrettelegge for et demensvennlig samfunn. Det er en forutsetning for at personer med en moderat grad av demens kan bo hjemme, og ta del i samfunnslivet lengst mulig. Sykehjemmet ved Ramsvigtunet vil bli et supplement, og ikke en erstatning for dette.

I Stavanger kaller vi denne strategien for Leve Hele livet.

Etter hvert som demenssykdom utvikler seg oppstår det et hjelpebehov. Dette kan ivaretas av dagaktivitets tilbud, og av hjemmetjenesten.

Slik er det i dag, og disse tjenestene skal også videreutvikles, slik at en kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Men på et tidspunkt blir sykdommen så krevende, at det er bedre å bo på sykehjem der en får hjelp 24 timer i døgnet.

Dette er trygt, både for den det gjelder og ikke minst for deres pårørende. Å bo i dette sykehjemmet skal bidra til et verdig og godt liv, en grunnleggende verdi ved sykehjemmet.

Sykehjemmet skal bygges med ca. 8 boenheter (små leiligheter) som ligger slik at de naturlig hører til et felles kjøkken, og en felles stue.

Utformingen skal være slik at beboerne kjenner seg trygge, og kjenner seg igjen. Innredningen skal være slik at det gir et hjemlig preg og gjerne vekker gode minner. Boenhetene skal innredes med private ting.

Det skal være mulig å ferdes fritt i bygningene, og ikke minst i utearealene. Tomten utgjør 12 mål. Den vil ha en ytre innramming, som skal sørge for at beboerne skal kunne finne tilbake til der de bor. Men det skal være stor grad av bevegelsesfrihet. Vi vet av erfaring at det skaper ro og trivsel blant personer med demens, å ikke møte for mange stengsler som en ikke forstår hensikten med. I vårt nye sykehjem vil trygghet være en verdi, både i måten å bygge og å drive på.

En annen verdi vil være å vektlegge aktivitet og deltakelse. Relativt store arealer innendørs vil være til disposisjon for aktivitet i grupper, og

for enkeltpersoner. Velvære (f.eks. hårpleie og fotpleie), trening og fysisk aktivitet, musikk og kultur, kontakt med dyr, og sist men ikke minst mat og måltider vil stå sentralt i hverdagen til beboerne.

For å få dette til, er vi avhengig av ansatte som har god kompetanse på demenssykdom.

Men det er ikke nok. De ansatte skal også kjenne beboerne fra før de ble syke. De må altså arbeide med å samle informasjon om beboernes liv, hvilken familiebakgrunn de har, hvilken oppvekst og voksenliv de har hatt, og hvilke interesser de har hatt gjennom livet. Slik vil en kunne lage gode hverdager for beboerne ved sykehjemmet. Dette kalles personsentrert omsorg.

Selvsagt skal personalet ha god kompetanse på annen sykdom enn demens, for vi vet at beboerne ved sykehjem i dag har mange helseplager.

Verdien «gode opplevelser» vil stå høyt ved sykehjemmet. Gode opplevelser handler om alt fra god pleie og god mat, til opplevelser som gir glede, gjerne ved å vekke gode minner. Vi ønsker at gode opplevelser også skapes ved at samfunnet utenfor sykehjemmet kommer inn.

Hvis en gruppe nybakte foreldre ønsker å legge sin babysang til sykehjemmet, er de velkommen til det. Hvis kor eller musikkorps vil ha øvelser i våre lokaler, finner vi løsninger på det, og hvis lokale kunstnere vil ha en utstilling, vil det være egnede lokaler også for det. Noen vil trenge en hånd å holde i når livet går mot slutten.

Verdien åpenhet vil prege stedet. Det nye sykehjemmet skal ikke bli et sted hvor mennesker med demens gjemmes bort. Sammen med frivillige medarbeidere, personalet, og befolkningen i byen, og ikke minst i Storhaug bydel, skal vi skape et sted for trygghet og gode dager. Mon tro om ikke besøkende også får gode opplevelser ved å komme til sykehjemmet?

Ramsvigtunet skal i framtiden bli et senter for demens som er et av mange bidrag til at personer som blir rammet av denne sykdommen skal får et godt og verdig liv. Det represen35

Illustrasjon demensllandsby – Asplan Viak.

terer noe nytt innen demensomsorgen. Det bor mange personer med demens i byens sykehjem.

De får gode tjenester der. Håpet for det som nå kommer, er at de erfaringene som gjøres her kan 36

brukes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som foregår ved alle sykehjemmene i Stavanger kommune.

Beboerne flytter inn i Lervig sykehjem Tekst: Sissel Stenberg. Kommunalråd /Nestleder Kommunalstyret for Levekår FrP

Sissel Stenberg.

Det begynner med planlegging og det skal fattes vedtak som blir etterfulgt av en lengre byggeperiode, før den viktige fasen med testing av alle byggets kompliserte systemer må være gjennomført, før praktbygget kan tas i bruk. Helt nødvendig er det også at alle ansatte får den tilstrekkelig opplæringen i forhold til de nye systemene og ellers lærer sykehjemmet å kjenne.

Ordfører Christine Sagen Helgø fikk æren av å sette første spadestikk i jorden 10. september 2015. Vi var mange som var tilstede da og kunne fornøyd konstatere at LERVIG sykehjem nå virkelig var på gang. Og mandag 8.januar 2018, var det duket for den virkelig store dagen, innflyttingen av beboerne. Jeg hadde den store gleden av å være til stede og ønske beboerne velkommen til deres nye hjem sammen med virksomhetsleder Eva Vabø. Det var forventningsfulle og spente borgere, noen kanskje også litt engstelig for forandring, som inntok sine nye flotte «leiligheter». Men det som måtte være av engstelse, så ut til raskt å forsvinne.

Tenke seg til å flytte fra et gammelt, og etter hvert slitt sykehjem med små rom og felles baderom i gangen, til et helt nytt rom på 20 kvadrat og eget romslig bad.

Mange beboere tok med seg møbler, bilder, blomster og ellers hva de måtte ønske å ha med seg inn i sin nye leilighet. Pårørende stilte opp og sørget for at saker og ting ble installert og kom på plass. Det syntes som om pårørende også hadde sett frem til denne dagen, hvor mor, far, tante eller annen slektning eller bekjent, fikk flytte inn. Det var bare blide og fornøyde ansikter å se!

Sykehjemmets kjøkken stilte opp med fersk bakst og kaffe, som ble servert i kaféen. Innflyttingsprosessen har vært svært godt planlagt, og det hele foregikk i en rolig og trygg atmosfære. Som en følge av innflyttingen, er Mosheim sykehjem, Våland sykehjem og St. Petri aldershjem nå blitt historie.

Lervig sykehjem har fått med seg mange dyktige medarbeidere fra de nevnte institusjonene. Det gir mange fordeler, ikke minst at beboerne kan fortsette å forholde seg til kjente ansikter.

Hyggelig var det også å registrere, at det var flere

frivillige fra de tre institusjonene som ønsket å være med på denne store dagen. Frivillige hjelpere er et svært så verdifullt supplement til en institusjon, og det er mitt store håp om at alle de som var frivillige engasjert i Mosheim sykehjem, Våland sykehjem og St. Petri aldershjem vil ta med seg sitt engasjement videre til Lervig sykehjem.

Naturlig nok har innflyttingen av beboerne vært høyeste prioritet, og følgelig er ikke alle sykehjemmets tilbud kommet helt på plass enda. Men de vil komme etter hvert.

Kaféen vil være et åpent tilbud, slik at det vil bli fullt mulig å avlegge et kafébesøk til sykehjemmet. Da kan man samtidig med selvsyn se hvor flott og innbydende Lervig sykehjem fremstår. Personlig vil jeg garantert komme tilbake til kaféen.

Jeg ønsker Lervig sykehjem lykke til, og jeg ser frem til å følge utviklingen på sykehjemmet.

Eldreomsorg er et svært viktig politikkområde for Fremskrittspartiet. Vi vil tilrettelegge for at man skal kunne bo hjemme så lenge man selv ønsker, og det er forsvarlig ut fra ens omsorgssituasjon slik som vi har gjort gjennom omleggingen av tjenesten til «LEVE HELE LIVET». Men vi vil også arbeide aktivt for at det er balanse mellom tilbudene man kan motta hjemme, i omsorgsbolig og i sykehjem. Et alternativ i denne kjeden av tilbud, er forskjellige former for seniorboliger som etter hvert vil vokse frem, også i vår kommune. I et slikt perspektiv, er velferdsteknologi kommet for å bli. Innenfor dette fagfeltet skjer det en stadig utvikling som vil være med på å gi borgerne andre valgmuligheter i fremtiden. Og bare fremtiden vet hva det vil bli!

37

Skårunge på brislingfiske, den gang Tekst: Jostein Woll

Denne artikkelen handler om en opplevelse fra begynnelsen av 50 årene.

Jeg var da i midten av tenårene og dermed, liksom kommet inn i de voksnes rekker.

En dag fikk jeg henvendelse fra en notbruk reder. Han holdt på å ruste ut til sommerfiske etter brisling, men manglet en mann, og spurte om jeg hadde lyst å mønstre på. Det var et par uker igjen til fiske skulle begynne, så jeg fikk lov til å tenke på det noen dager. I de dagene vokste liksom en eventyrlyst i meg. Kanskje kunne jeg få oppleve, alle fiskeres drøm, det store varpet.

Derfor ble resultatet at svaret ble ja.

Fartøyene som ble brukt til slikt fiske i den tiden var ingen luksus, som fangstfartøyer har en tendens til å være i dag. Det var en såkalt fiskeskøyte, som nesten ikke eksisterer i dag. Størrelsen var oftest ca. 50 – 60 fot, og utstyrt med en en-sylinder motor på ca. 40-50 hestekrefter, så farten ble jo deretter.

Forut var det innredet en lugar med 4 soveplasser. Vi skulle være 8 personer, derfor var 4 køyer provisorisk tillaget i lasterommet, det var der jeg fikk tildelt min soveplass.

I den tiden var det ikke som i dag, at alle kunne lete opp fiskestimene med instrumenter som ekkolodd etc. Det var bare noen få bruk, de med best økonomi, som hadde den fordelen. Vi måtte lete på den gamle, og mye mer arbeidskrevende måten.

Den besto av to lettbåter ( robåter ), to baser og to roere. Basene satt bakerst i hver sin båt og holdt i et såkalt hånd-lodd, mens roerne, som jeg var en av, måtte ro med passelig fart/avstand og parallell med den andre båten.

Håndloddet bestod av en messingstreng med blylodd i enden. Når dette ble dradd gjennom en 38

brislingstim, kunne basene registrere dette, og også anslå noenlunde stimens størrelse. For oss roere, kunne det til tider bli lange ro-tørner, opp til 2 timer i strekk. Da føltes det som armene var blitt lange og pulsen var skikkelig på topp.

Sesongen det året ble uvanlig lang, nesten 8 uker. Startet i Ryfylkefjordene, og endte i Oslofjorden og Valer, ja nesten til svenskegrensen.

Et aber var det for oss som hadde køy plass i lasterommet. Misforstå ikke, men vi hadde problemer med å holde oss tørre i køyene.

Et lasterom er jo ikke beregnet for overnatting, men under brisling-fiske sommerstid, var det ikke uvanlig. Vi hadde kun dekket over oss, det var jo dekksplanker med nater mellom. Tre er jo såkalt levende materiale som kan gisne sommerstid og resultere i at det begynner å lekke i natene. Verbet nate, kan også iflge. leksikon bety å spyle dekket regelmessig, for å unngå oppgisning på varme og solfylte sommerdager.

Dette var vi nok ikke flinke nok til, for hver gang det begynte å regne, kunne vi aldri vite hvor dryppene kom. Husker spesielt en natt det åpnet seg over min køy. Hørte dråpene landet på dyna, og det var ikke langt mellom dem. Jeg var nok litt for optimistisk, trodde jeg skulle fange dråpene oppi en tom tobakk eske som lå innen rekkevidde. Dette var jo før tobakken kom i «badler».

De fleste som leser dette husker nok eskene av brun papp, som for at tobakken ikke skulle tørke opp, var godt impregnert med voks innvendig, men dette resulterte også til at de siste rullingsene eller pipe-stappene luktet en blan-

ding av tobakk og stearin. En slik tok jeg lokket av og plasserte over dynen, slik at jeg hørte dråpene traff, og tenkte at jeg får bare ligge helt stille og passe på, heller ligge vaken enn å vakne med en våt dyne. Slik gikk det dessverre ikke.

Lyden av dråpene, virket som jeg ble tvunget til noe alla å telle sauer, så det var søvnen som vant. Jeg våknet neste morgen utsovet, men med en våt dyne. Dagen etter hang den hele dagen over lastebommen til tørk. Husker godt

utbruddet til rederen, når han oppdaget dynen som hang til tørk, og fikk vite hvem sin det var.

«Stakkars gutt, du måtte kommet fram i lugaren til oss» Men der var jo ingen ledig køy.

Vel – litt moro, mye arbeid, men en opplevelse ble det lell. Det store varpet ble det ikke. Tror jeg husker riktig når jeg sier at lotten lød på 750 kroner. Dette beløpet for 8 uker, selv i de tidlige 50 årene, tror jeg ikke det var mange som misunte meg.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

39

Et forskningsprosjekt om seniorer og matvaner Tekst: Bente Hildeng Næss. Foto: Rita Myrnes

På Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger (UiS) foregår det en interessant forskning, som gjelder oss pensjonister og vårt forhold til mat og måltider.

Det er førsteamanuensis i restaurant- og måltidsforskning, Kai Viktor Hansen, som leder dette arbeidet.

Det er en beskrivende forskning, som tar for seg hvordan mat og måltidsituasjoner for pensjonister er i dag, og slik de ønsker at den skal bli fremover med økende alder.

Han har samarKai Viktor Hansen. beidet med Skipper Worse. Han og teamet hans har intervjuet 76 personer (61 kvinner, 15 menn) fordelt på 9 grupper. Intervjuene ble organisert som «fokusintervjuer i grupper» som varte ca 45 min. De som ble intervjuet, var alle aktive deltakere i 60+ trimgrupper på Tasta, Madla og Ledaal, alle pensjonister, som alt hadde tatt et bevisst valg om å holde seg i god form.

De ønsket gjennomgående å bo hjemme lengst mulig, og klare seg mest mulig selv.

Måltidets kvalitet Det ble fremhevet i mange av gruppene, at de opplevde å ha mer tid til og omtanke for måltidets kvalitet, nå enn i den tiden da de var yrkesaktive og hadde hjemmeboende barn. De la 40

mer vekt på råvarene, og hadde i stor grad mer fisk og grønnsaker på menyen enn tidligere. Det å lage måltidene fra bunnen av, og lære seg nye retter fra oppskrifter, f.eks fra nettet, var noe de nå tok seg tid til, og hygget seg med. Det sosiale ved måltidene, ble også fremhevet som en viktig verdi. Flere inviterte, i dette øyemed, venner til måltider. Dette mener Kai er av stor verdi og en vei en kan følge for å motvirke ensomhetsfølelsen hos eldre, enslige pensjonister.

De som ble intervjuet, var også opptatt av at merkingen av råvarene kunne bli bedre og tydeligere. De ønsket seg en instans der en kunne få gode råd om råvarer og kosthold, tilpasset ulike helsetilstander.

Handlemønster De fleste handlet daglig og da helst i nærbutikken. De handlet i spesialbutikker også, men det var sjeldnere. De fleste likte å gå på handlesentra, som var så pass store at de hadde åpne plasser, som innvendige torv og helst kafeer. Så en ser tydelig at handling også har et todelt mål, mataspektet og den sosiale gevinsten i tillegg.

Det at en ser andre daglig, gir også livskvalitet, er en påstand Kai støtter ut fra hans forskererfaring. Det var også viktig med gode parkeringsmuligheter.

Så lenge en kan bruke bil, er det ikke store problemene å frakte varer hjem, men hvis en ikke har bil, kan dette bli noe mer problematisk.

Derfor var gruppene inne på to, for dem, vesentlige faktorer. For det første har de nyere bilmodellene så pass mye teknologiske hjelpemidler at f.eks det å parkere, ikke ble uoverstigelig hindring i forhold til å kjøre. Det var derfor viktig å skifte ut gamle modeller. For det andre var det ønskelig med en ordning der butikken brakte varene hjem etter at en selv hadde vært i butikken og handlet, og valgt ut varene.

Teknologi og kommunikasjon Begrepet «velferdsteknologi» var det få som hadde noe forhold til, men de aller fleste var brukere av både PC , I-phone, I-pad og biler med mye teknologisk utstyr. Så teknologi var ikke fremmed, men de mente at begrepet velferdsteknologi må brytes ned til det ordet virkelig står for. Hvis ikke blir det bare fremmedgjørende.

De fleste så positivt på teknologi som gode hjelpemidler i det daglige og i kommunikasjon med venner og familie. De benytter seg av Mail, sosiale medier og skype til dette.

Tanker fremover Bolig og boforhold var en viktig faktor med tanke på fremtid. En var opptatt av tilgjengelighet, enkelt vedlikehold og praktiske løsninger tilpasset den enkelte, slik at en kunne bo lengst mulig hjemme. Flere så for seg å flytte til mindre boenheter og de var opptatt av nye løsninger der leilighetene blir mindre, og der det er felles arealer til bruk for alle beboere, gjerne med mulighet til å delta i felles måltider noen ganger i uken. Teknologi er også viktig. Den må være enkel å betjene og gi enkel mulighet til å komme i kontakt med familie, venner og evt. hjelpeetater.

Med tiden så en også at behovet for hjemmelevering av middag, kunne bli aktuelt. En håpet da å få en mulighet til å velge mellom flere menyer, og at det kunne være et brukerforum som var med å foreslå menyer.

Det kom også frem tanker om at det var viktig

å informere yngre venner eller familie, om ønsker og behov ved en evt. flytting til sykehjem.

Dersom de ikke selv kunne redegjøre for dette ved en slik flytting, var det viktig at andre hadde mulighet til det.

Det kom i denne forbindelse også frem tanker om sykehjemmene. En så for seg mange endringer når det gjaldt måltider og valgmuligheter, lik standard og behandling på de ulike stedene og målsettinger om å gi alle en verdig behandling.

En ønsket generelt en bedret standard på sykehjemmene.

Som nevnt tidligere er dette en beskrivende forskning. Resultatene her gjelder direkte for en gruppe på 76 mennesker, som tilhører ulike trim grupper på Skipper Worse. De fleste er friske og raske og har både bil og førerkort, men ønskene og tankene om fremtiden er gjenkjennelig for mange av oss. Det var spennende å lære om dette gjennom samtale med Kai Victor Hansen, førsteamanuensis i Restaurant- og Måltidsforskning.

41

Alle høreappater bør ha TELESPOLE Tekst: Karl-Johan Hervik – Har du fulgt med på sosiale medier, og sett alle reaksjonene på at hørselssentralene leverer ut høreapparat uten telespole?

– Slik er det også her i Rogaland. Personer som får sitt første høreapparat, blir fortvilet, når de etter å ha skrevet under på at de godtar apparatet, oppdager at det mangler telespole.

– Det samme gjelder for personer som får nytt høreapparat, men som for seint og uforvarende oppdager at telespole mangler.

Jeg ble hørselskadet på rekruttskolen, og har vært høreapparatbruker i ca 20 år. Da jeg fikk høre-apparat, opplevde jeg at jeg igjen kunne delta i samtaler på like vilkår som de med normal hørsel. Det opplevdes som en «ny verden»!

Men, i større forsamlinger med bakgrunnstøy, ble jo denne støyen forsterket like meget som foredraget jeg var kommet for å høre, og da var jeg «like langt»..

Heldigvis var høreapparatet mitt utstyrt med TELESPOLE (se faktaboks).

Jeg trykket på Telespole-knappen, og opplevde at jeg hadde taleren/foredragsholderen nesten «helt for meg selv». All støyen (barneskrik/sutring, hosting og kremting) ble plutselig redusert til et akseptabelt lavt lydnivå, og jeg fikk igjen fullt utbytte.

En forutsetning for å kunne bruke Telespole er at forsamlingslokalet er utstyrt med teleslynge – se faktaboks.

Det burde vært påbudt ved lov, at alle høreapparater skulle ha telespole, på samme måte som det er lovpålagt at alle offentlige bygninger skal ha teleslynge eller tilsvarende. (Ref. faktaboks) Telespole i kombinasjon med teleslynge, er 42

den ENESTE brukbare standardiserte løsning som er i allmenn bruk i større skala. Den er meget enkel å benytte hvis høreapparatet er utstyrt med telespole.

De fleste andre løsninger er ofte betraktelig dyrere, og krever mer individuell innsikt og innsats av den enkelte høreapparetbruker, for hvert nye forsamlingslokale man besøker.

(De ulike produsenter av høreapparater har som oftest sin egen svært avanserte og særegne løsning, som aldri (eller svært sjelden) er kompatible med andre systemer/merker. Dette forutsetter et stort kunnskapsnivå hos høreapparatbrukeren.

Alle de ulike produsenter har høreapparater med mulighet for telespole!

Når telespole synes å være det eneste fornuftige, hvorfor har så mange høreapparatbrukere likevel ikke telespole? Svaret er enkelt: På grunn av UVITENHET, kunnskapsmangel og enda verre: Bedre-viten-het.

Hvert år sendes (bare i Stavanger-området) flere titalls høreapparatbrukere tilbake til sin

faktaboks Telespole: En liten spole i høreapparatet som tar imot (tale-og musikk-) signaler fra teleslynge­ kabelen.

Teleslynge: En kabel, som er strukket langs veggene i lokalet og tilkoblet mikrofon og forsterker.

Alle offentlige bygninger* er lovpålagt å være tilrettelagt for hørselhemmede med teleslynge (eller tilsvarende). * Forsamlingslokaler (kirker, teatre,foredragsaler, bydels- og bygdehus, samt jernbanestasjoner, flyplasser etc.)

Støy + andre forstyrrende faktorer: Hosting, kremting, småbarnsgråt, – sutring, småprating blant publikum. Dårlige akustikkforhold, dårlig audioutstyr eller manglende justering av audioutstyret (mikrofon, for­ sterker, høyttalere).

Støy fra gamle lysrør og (altfor nær-liggende) elektriske kabler i vegger, tak og gulv kan også gi støy i telespolen. Dette kan ofte enkelt la seg ordne av fagfolk.

«hørselsentral» med det klare råd å få aktivert telespolen i sine høreapparater, evt. få helt nytt høreapparat med telespole. Dette er unødvendig sløsing med ressurser og kostbar tid !

Alle høreappater bør i utgangspunktet ha telespole!

Det må også sies, at hvert år fjernes telespolen fra flere høreapparater, blant annet pga manglende kunnskap om høreapparatet-bruken.

Hvis man har brukt høreapparatet i telespolemodus, og glemmer at man må trykke på knappen for å skifte tilbake til «normal», vil ikke høreapparatet virke som forventet. Da er det nærliggende å konkludere med at selve høreapparatet ikke virker.. Prøv å slå det av og på, så vil det sannsynligvis virke som før! (De fleste høre-

apparater nullstilles når de slås av og på. Mao. de settes tilbake i normalstilling ved å slå av/på.)

Audiografen din kan se om telespolen har vært i bruk ved å lese av «loggen» i høreapparet.

Har du ikke brukt telespolen kan audiografen (foreslå å) fjerne/deaktivere telespole-funksjonen i høreapparatet ditt.

Med bedre opplæring og tettere oppfølging av (nye) høreapparatbrukere, burde det ikke være problematisk å benytte høreapparatet sitt fullt ut, med den nytte og glede som følger!

I tillegg til bedre opplæring og tettere oppfølging, kan det være meget praktisk og nyttig med en liten plastbelagt trykksak, med ENKEL bruker-instruks i god lesbar skrift. (I motsetning til den lille instruksjonsboka på titalls sider i svært liten skrift, som medfølger høreapparatet.) Denne plastbelagte trykksaken (2 – 3 sider) på størrelse med bankkort vil være lett å alltid ha med seg i lommen eller håndvesken.

Velmente tips: Vær våken og observant når du går til audiografen/hørselsentralen – ha gjerne med en likeperson, sønn, datter eller en annen med god hørsel, som du stoler på.

Spør audiografen om å forklare deg det du ikke forstår. Det er ofte mange spesielle faguttrykk og -ord som er vanskelige å forstå for lekfolk.

Du har i utgangspunktet krav på GRATIS* å få dekket dine ulike behov pga. din hørselhemming. Det koster ingenting ekstra å få telespole i høreapparatet ditt. (*med unntak for vanlig egenandel, – pt. kr.345) Prøv så godt du kan å lære deg bruken av høreapparatet og dets enkleste muligheter/funksjoner.

Gå tilbake til audiografen og spør hvis du er usikker på noe.

43

Insistér på å få telespole!

Ikke signér for mottatt høreapparatet før du er sikker på at det er telespole i høreapparatet du får.

Fordeler ved bruk av telespole: 1. De fleste forstyrrelser, som f.eks. hosting, harking, kremting, småbarnskrik/-sutring, ventilasjonsvifter etc. blir så godt som eliminert (i hvert fall merkbart redusert). Man får taleren/foredragsholderen som «for seg selv» – klar og tydelig rett i øret.

2. Man unngår utidig forvrengning av tale på grunn av dårlig akustikk i rommet, eller dårlig lydgjengivelse fra et (billig eller ujustert) høyttaleranlegg.

3. Alle offentlige bygg er pålagt å ha T-slynge eller tilsvarende. De fleste kirker i Norge har T-slynge) 4. TV-titting hjemme: Med en liten boks tilkoplet TV-en, og en medaljongliknende sak rundt halsen, justerer man lyden fra TV til ønsket volum. (Alternativet er å ha lydvolumet på selve TV-en så høyt for egen del at andre familiemedlemmer sjeneres unødig.)

5. Høreapparat med teleslynge, utelukker ikke at man også kan ha de fleste andre tilgjengelige tilleggsfunksjoner.

Ulemper: 1. Hvis man har problemer med finmotorikken, eller vanskeligheter med å lære eller huske, kan det være meget utfordrende for høreap-

44

paratbrukeren å nyttiggjøre seg bl.a. telespolen i høreapparatet. Man starter telespolemodus ved å betjene en bitte liten knapp i bakkant av høreapparatet.

2. Hvis man befinner seg i randsonen av teleslyngens deknigsområde, må man kanskje vri eller bøye hodet litt, for å få inn signalene fra teleslyngen. Alternativt: Finn deg et ledig sete en annen plass i lokalet Generelt: Første gang man får høreapparat, og er lite bevisst på hvordan man kan nyttiggjøre seg dette nye, og delvis ukjente hjelpemidlet, opplever altfor mange å høre audiografen si: «Du har ikke bruk for telespole». Og så får man et høreapparat uten telespole (eller i «beste fall» høreapparat med tele-spole uten at sistnevnte er aktivert).

Etter seks år er man berettiget et nytt høreapparat iflg. NAV’s regelverk.

Svært mange opplever en eller flere ganger i løpet av de 6 årene, at hørselen forringes, og at «start-volumet» i høreapparatet må justeres opp. Det kan være første tegn på behov for en telespole!

Hvis høreapparatet er utstyrt med en ikkeaktivert telespole, er det enkelt å få aktivert denne hos audiografen. I motsatt fall må man vente til seks-års perioden er utløpt !!!

Håper at disse linjene kan være til hjelp.

Lykke til!

ExtraStiftelsen på besøk i Stavanger Frivillighetens egen stiftelse Tekst og foto: Anne-Grethe Godal Er du en av dem som deltar i lotteriene til Norsk Tipping? Kanskje du ikke vinner så mye. Trøsten kan være at du vet at når du spiller på Lotto, går 6,4% av overskuddet via ExtraStiftelsen til gode formål.

ExtraStiftelsen besøkte Stavanger 6. februar.

Stavanger Sanitetsforening var vertskap for et frokostseminar på Helsehuset i Schiøtzgate.

Temaet var om hvordan frivillige organisasjoner kan bidra til bedre helse og livskvalitet for eldre.

ExtraStiftelsen er frivillighetens egen stiftelse. Som en sentral aktør innen helse og frivillighet bidrar de til å realisere prosjekter og forskning som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet.

Prosjektene spenner fra små, lokale aktiviteter ledet av ildsjeler, til forskningsprosjekter i verdensklassen.

I 2017 delte Stiftelsen ut 265 millioner kroner til 96 frivillige organisasjoner med 900 forskjellige helseprosjekter, kunne generalsekretær Hans Christian Lillehagen fortelle på seminaret.

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket velkommen og stilte seg bak Stiftelsens spørsmål om Stavanger kan bli Norges beste by for eldre.

Hennes svar var et rungende ja!

Mange frivillige organisasjoner møtte fram på seminaret og noen av dem fikk presentere seg.

Ved å søke på nettsiden til ExtraStiftelsen, lar det seg gjøre å finne de prosjektene Stavangers frivillige organisasjoner allerede har fått støtte til.

Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest v/daglig leder Ingelin Testad møtte fra forskningsmiljøet. Viktigheten av å utvikle modeller med tanke på at «færre må bære mer» innen eldreomsorgen, ble understreket. I den sammenhengen kan Extra­

Generalsekretær Hans Christian Lillehagen og ­kommunikasjonssjef Hege B. Braaten fra ExtraStiftelsen.

Stiftelsens midler være et viktig bidrag til forsk­ ningen og kompetansesenterets dokumentasjon på hvilke tiltak som har effekt.

Lillehagen gjorde nærmere rede for hvilke frivillige helseorganisasjoner som kan søke prosjektmidler. Og han presiserte at prosjektene må være nytenkende og avgrenset i tid. Det må videre foreligge en plan for hvordan prosjektene etter hvert kan bli sjølgående og ha en overføringsverdi til andre organisasjoner.

Se ExtraStiftelsens nettside og tenk på mulig­ hetene som ligger der for din frivillige organis­ asjon! Det er 2 årlige søknadsfrister: 15. mars og 15. september.

45

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

46 46

47

Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

48

49

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Formiddagstreff våren 2018 Formiddagstreff er for alle.

Vi møtes kl 11.00 2. og 4. tirsdag i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Hjertelig velkommen!

50

Tjensvoll Kirke

13. mars:

Oddbjørg og Olav Keilegavlen; «Vårlengt i ord og toner».

10. april:

Erik Rønning Bergsagel; «Hermetikkbyen Stavanger».

24. april:

Elise Løklingsholm; «Ønskekonsert fra gode gamle slagere».

08. mai:

May Britt Grund Kristensen; «Gateprest i Kirkens Bymisjon».

22. mai:

Tema kommer senere.

Juni:

Felles tur med Bekkefaret menighet. Program kommer senere.

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

51

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver ­onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 335-495 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 45 87 06 21, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN  52

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

Pasientforbundet for beinskjøre

Røde Kors Våketjeneste En varm hånd å holde i.

En frivillig i Røde Kors Våketjeneste tilbyr medmenneskelig nærvær til en som er i livets siste fase. Den frivillige kan tilby avlastning for pårørende og samarbeide med helsepersonell for å yte god omsorg og støtte for den døende. Du skal være nøytral og upartisk og opptre med respekt, vennlighet og empati i møte med døende, pårørende og helsepersonell.

Du skal ikke påta deg helsefaglige oppgaver av noen art. Tjenesten vil starte opp i 2018 på noen av på våre sykehjem i Stavanger. Du må være over 25 år og en trygg, voksen person.

Det vil bli holdt kurs for frivillige.

Dersom du vil høre mer om Våketjenesten, kan du melde deg på Frivillig.no eller kontakte grethe.rko@gmail.com​.

Røde Kors arbeider etter mandatet om å avdekke, hindre og lindre nød. Stavanger Røde Kors har ca. 3500 medlemmer og ca. 1000 frivillige som bidrar til dette ved å være med i ulike aktiviteter. Du er velkommen til å være en av oss.

Stavanger Osteoporoseforening Stavanger Osteoporoseforening har møte på Norske Kvinners Sanitetsforening sine lokaler i Magnus Karlsensgate 15 den 18. april kl. 18.00.

Generalsekretær Jan Arvid Dolve i NOF vil orientere om «Hva kan Osteoporoseforbundet gjøre for deg?»

Det blir et kort årsmøte, loddsalg og kaffe. Vi prøver å svare på spørsmål om forebygging og behandling av osteoporose.

Medlemmer og andre interesserte er hjertelig velkomne.

Med vennlig hilsen Ingjerd Mestad Ingjerd.mestad@gmail.com Tlf. 950 81 994 53

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.

Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

54

Ta vare på føttene dine!

Fotterapeut med lang erfaring har ledig kapasitet og ønsker deg ­velkommen!

Jeg er autorisert fotterapeut med helsefaglig utdannelse, og utfører alt innen profesjonell fotterapi.

Er forhandler av Gehwol fotprodukter og Ametrine sokker som ivaretar din fothelse.

Kirsti Nilsen, Pedersgata 26 (Stavanger Soneterapi) TIMEBESTILLING: Telefon: 932 08 126/51 53 65 40 E-post: nilkir@hotmail.com Salg av gavekort

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

Foto: Stein Hugo Kjelby

55

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Hanne Munch-Søegaard tlf. 97 07 86 80 Gro Lofthus – utleie av Idun tlf. 91 14 17 19

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 17.00.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00.

Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

56

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Varmretter: suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det

«Ungane i Gadå « fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

57

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no

Dataklubb: Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad, andre nettbrett/smart­ telefon: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med telefon onsdager kl.11.00 – 12.30. Temaer vi presenterer datasikkerhet, lagring/oppryd­ ning på pc, bildebehandling, tekstbehand­ ling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemme­ ne ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd. kl. 11.00 – 12.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgransknings­ kurs/klubb og dataklubb.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Kjenner du slekten Vet du hvem din olde­ mor var, hva hun het og når hun ble født?

Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slektsgranskning.

Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybe­ gynnere og øvede. Det vil bli gitt informa­ sjon om hvordan en finner frem i arkivma­ teriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i for­ skjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

58

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 i februar, mars og april.

Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strik­ ketøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag: 2 ganger i mnd. er det kulturlørdag på Kafe Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke artis­ ter som underholder med sang og musikk.

Kom innom og hent program eller se vår hjemmeside

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling Det blir nytt kunstprosjekt i 2018 i samar­ beid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne i løpet av våren. Kom innom for program.

Frivillig arbeid Lyst til å bli med som frivillig?

Du er en ressurs for andre seniorer!

Du er med i et hyggelig fellesskap!

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med!

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14 Ruth, Kitty og Inger.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 59

en sosial møteplass for seniorer Skipper Worse AS eies av Nasjonalforeningen Stavanger helselag og består av fire avdelinger: Ledaal, Madla, Tasta og Ågesentunet.

Mer informasjon på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no og på facebook

«Det glade og forpliktende seniorliv» Møte med Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kommunepolitiker, kinodirektør, debattant, skribent, foredragsholder og forfatter, samt styreleder av Seniornett. Entré kr 100,-. »

60

Byens største treningstilbud for alle over 60

Hei, du mann! Syter du med å komme i gang med trening?

Denne damen gjør treningen til en fest! Anne Elin Øverland har mange års erfaring som treningsinstruktør. Hun leder styrketreningstimer for menn 80+ og 60+ på Ledaal tirsdager og torsdager. Du blir garantert i bedre form og får godt humør med på kjøpet.

Lyst til å prøve oss? Kom innom og få to gratis prøvetimer.

PS: på Ledaal har vi også et godt utstyrt treningsstudio.

For mer info om trening 60+ sjekk vår hjemmeside www.skipper-worse.no / 60+

61

BAK E MED SURDEIG Bak brød slik de gjorde i gamle dager. Brød som har fått heve lenge, og som er bakt på næringsrike kornsorter gjør godt for kropp (magen) og smakssansen. Du får med deg en surdeigsstarter hjem.

Lær: • Om ulike kornsorter som emner, enkorn og bygg • Hvordan du behandler kornproduktene for å øke næringsopptak • Hvordan du lager gode og magevennlige hverdagsbrød ved hjelp av surdeig • Om surdeigens mange anvendelsesområder • Å pleie surdeigsstarteren slik at den får et langt liv Kursholder: Margrete Ytreland Sted: Skipper Worse Ledaal Tid: onsdag 14.03.2018 kl. 18.00-20.00 Kursavgift: kr 490,Påmelding og informasjon: Telefon: 900 68 451. E-post: kursavdelingen@skipper-worse.no

62

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger

63

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder.

Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, er vi behjelpelige med å skaffe. Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Til barna kan vi tilby pølse i brød.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m. Les mer på vår hjemmeside under Utleie/Selskapslokaler.

64

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2018 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no . Følg oss på Facebook!

VINTER- OG VÅRPROGRAMMET FOR 60+ 2018 16/1 21/1 30/1 18/2 20/2 27/2 18/3 20/3 10/4 15/4 24/4

På nye s+er langs Hafrs2ord (702) Ut i det blå med 60+ (701) Medlemsmøte for 60+ (tur 703) Ut i det blå med 60+ (704) Reianes rundt (705) Medlemsmøte og årsmøte for 60+ (tur 706) Til topps på Undeknut (707) Småkupert og skogkledd Jærlandskap (745) Idylliske Lauvåsvågen (712) Rundtur fra Nordland Ll Alsvik (713) Medlemsmøte for 60+ (tur 716)

Få nyhetsbrev på e-post! Send e-postadressen til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+.

65

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

66

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi?

Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Hvis du kommer med en hel gjeng, et lag eller en forening så kan dere ringe og avtale. Da lager vi et opplegg kun for dere.

For å finne ut mer, kontakt oss på Noen synes det er fiklete å låse opp telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg Helsehuset Stavanger er opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen å stikke innom! helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 i ukedagene i Badehusgata 37, østre bydel.

67

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2018

KURS VÅR 2018

Tirsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.10 – 10.10 Bingo kl.11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – Spød og nest: 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00

Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.10 – 10.10.

Instruktør: Ida Robberstad. God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen.

Fra 50 +. Bør absolutt prøves! Klippekort á 15 ganger - Kr. 1125,-.

Kom å prøv en time – gratis!

MANDAGER Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Spikkegruppe kl. 9.00 – 13.00

Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.10 – 10.10 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

68

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og ­sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,-

Glasskunst - tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. Vi lager gjen­ stander av både float(vindu) og kunstglass.

6 ganger - Kr. 1200,- (Utstyr kommer i tillegg) Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Jostein Tvedt. Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,- (Utstyr kommer i tillegg) Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Veileder: Kjersti Haga. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1500,- (Utsyr kommer i tillegg)

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Hva med å kunne by på deilige lefser, som du har laget selv?

Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker av kaffeposer. De blir kjempetøffe!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting.

Kurs i å lage knivskaft og slire.

Kurs i kortlaging – Vi arrangerer kurs for dem som vil lage en unik hilsen.

Kurs i Fluebinding – helgekurs Kurs i diverse maleteknikker - helgekurs «Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur. Liker du å lese og dele?

Ta kontakt og bli med! Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30.

Vi synger med - til Frøydis Lehmanns ­pianospill. Her pusses det støv av gode, gamle «svisker». Vi prøver oss også på sanger av litt nyere dato. Rensk stemmebåndet og bli med!

Første mandag i måneden.

MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag - møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informa­ sjon/foredrag fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med hyggelig prat. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye?

Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00.

SPIKKEGRUPPEN – EN GOD GJENG! Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Nå treffes de til kreativ knivføring, «raddel», lått og løye og tar godt i mot nye deltakere!

UTENDØRS BOCCIABANE. Det våres, og i hagen vår står bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt, dersom den ble tatt mer i bruk. Vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevn­ lig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen!

VERKSTED «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt!

Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss!

Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag.

Vi savner sårt treskjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdags­ klubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt like godt i mot damer). Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.

Følg ellers med på kommunens nettsider, face­ book og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

1234

69

70

71

Formiddagstreffet Madlamark Menighet Våren 2018 kl. 11.00 14. mars

Gunnar Skadberg: Karsten Roedder og boka «Knus ikke en elendig i porten». Arne Mossige: «Litt norsk-amerikansk musikkhistorie».

Andakt.

11. april

Egil Harald Grude: Jærbuen og tareeventyret.

«Samlerne». Andakt.

25. april

J anne Stigen Drangsholt: «Tidsklemma før og nå». Utlodning.

Andakt.

9. mai

Tora-Liv Thorsen: «Før fjernsynet kom og alt ble annleis.»

Stein Hugo Kjelby: Bli med på en liten blomstertur i Keukenhof.

23. mai

iers Crocker: Hva forteller historien om pyramidene og P ­kongegraver i det gamle Egypt. Per Inge Veggeland: Kirkens SOS. Andakt.

6. juni

Tur: Turen går til Jøssingfjord og Helleren med besøk i kirken i Sokndal. Middag. Nærmere program kommer.

Binnende påmelding.

Stavangerlærernes Pensjonistlags ­program for våren 2018 Tirsdag 20. mars kommer dialogprest Silje Trym Mathiassen og tar opp hvorfor og om vi trenger religionsdialog i Stavanger .

Tirsdag 24. april får vi besøk av journalist Engwall Pahr-Iversen som forteller om snodige typer i byen vår.

Tirsdag 22. mai skal vi til Mostun Natursenter (Inge Stenslands hus) der Erik Thoring tar opp spørsmålet om Mosvatnet, som er en naturperle, kan bli enda bedre.

De to første møtene holdes i Frelsesarmeens lokaler i i Kongsgaten 50. Alle møtene starter kl 11 og varer til 13. I møtene er det i tillegg til foredragene, sang, musikk, opplesning og god mat.

72

Har du nylig mistet noen som sto deg nær?

Synes du at det er vanskelig å skaffe oversikt?

Synes du at det er vanskelig å gjennomføre opprydning?

Har du også bolig i utlandet som du trenger hjelp til å håndtere?

Vil du ha et ryddet bo som er klar til å fordele mellom de enkelte arvingene?

Har du svart ja til et eller flere av disse spørsmålene ?

Ring oss i dag for å avtale en gratis samtale. Vi skal høre på dine behov og gi uforpliktet råd om hvordan vi kan hjelpe deg!

FINALI TAR PÅ SEG ALLE DE PRAKTISKE OPPGAVENE SOM OPPSTÅR NÅR NOEN GÅR BORT.

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har

arbeidet 20 år i bank og finans.

Martine har 15 års erfaring i kundetjeneste og som prosjektkoordinator.

Er spesialist på anskaffelse og kontrakt forhandling med leverandører for å signere gode avtaler på vegne av kunder.

Vi holder til på Edlandsgården på Gausel –Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger Cathrine B. Andersen – tlf 45155599 – post@finali.no - www.finali.no 73

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i sam­talene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral.

Madla frivilligsentral: E-post: lmollerop@stavanger.kommune.no – Tlf.: 906 18 306 Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no – Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no – Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no – Tlf.: 907 13 992

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

74

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Kom og syng med oss!

Om vi er pensjonister – pensjonerer vi ikke stemmen. Bli med på øvelser, ­konserter og sosiale samvær.

Pensjonistkoret Sangbrødrene er et 4-stemmig mannskor med 30 sangere i moden alder.

Koret har ingen sang- eller opptaks­ prøver, sammen finner vi din eventuelle plass i koret. Vi har en allsidig dirigent: ­Alexandra Orzechowska-Niedziela – hun er høyt utdannet i musikk og sang – med egen solo­karriere.

Sangbrødrenes repertoar består av kjente og kjære viser, seriøs korsang, svenske viser, folke­toner og muntre innslag.

Korets sosiale siktemål: Vi ønsker å oppleves som glede­spredere blant godt voksne m ­ ennesker som foretrekker ­iørefallende gladsang.

Koret søker nye medlemmer.

Korerfaring er ikke noe krav.

Koret øver hver mandag fra kl.17.00 – 19.00 i Bekkefaret Bydelshus – stikk innom.

Er du interessert – kontakt Jan Magne Leiros, leder 51 65 23 93 eller Alexandra O. Niedziela, dirigent 48 68 71 41.

75

Eldrerådets konserter 1. halvår 2018

Alle konsertene begynner kl. 12.00 i Petrikjelleren Tirsdag 20. mars: Påskekonserten i Petrikirken

Tirsdag 24. april: Jim Jacobsen

Påskekonsert for eldre i St. Petri kirke Tirsdag 20. mars kl. 12.00 Medvirkende: Stavanger Næringsforenings kor dir. Odd Jan Ingebretsen Sopran Ragnhild Hadland Organist Terje Hadland

Stavanger biskop Varaordfører Bjørg Tysdal Moe Eldrerådets leder Rolf M. ­Amundsen

Årets pensjonist 2017 Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle eldre i Stavanger skal ha en verdig alderdom.

Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som har utmerket seg på den ene eller andre måten og bidratt til at formålet blir oppfylt.

Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner til å komme med forslag til hvem prisen skal gå til. Forslag kan sendes på mail til: jorunn.lura.jaasund@stavanger.kommune.no eller pr. post til Stavanger kommune, Eldrerådet, Postboks 8001, 4068 STAVANGER Frist for å sende inn forslag er 31. juli 76

77

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2018 VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Det arrangeres gratis oppfriskningskurs for alle som har deltatt på våre datakurs siden vi startet opp i 2007. Kursene vil være 5. mars og 12. mars.

Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i ­Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digi­ post er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

78

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 2017 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kan­ skje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2017 og vil forsette etter samme modell for kursene våren 2018.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­ rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Inter­ nett. Vi lærer deg å komme inn i nettbanken.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Senior­ forbundet. Oppstart er avhengig av nok påmel­ dinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettver­ ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon ­eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med data­ opplæring og bruk av datamaskinen i jobbsam­ menheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet.

En glimrende gave.

567 79

Åpent møte: Demens – godt nytt?

Fredag 13. april 2018 kl 12.00 Kafe Breiavatnet i Stavanger, Kongsgt. 43 (Tante Emmas Hus) Lege, professor. spesialist og forsker på sykdommen Demens, Dag Aarsland ved Alderspsykiatrisk avdeling SUS, pt. King’s College London kommer for å fortelle om den siste utviklingen innen demensforskning. bl.a. Medisiner mot demens om 5 år?

Kaffe og enkel bevertning, Terje Todnem fra Sandnes: Taffelmusikk Rikelig mulighet for spørsmål.

Vel møtt!

Arrangør: Senior Norge/ Rogaland (tidl Seniorsaken)

Stavanger Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

PROGRAM 2018

MANDAG 19. MARS: (pga påske)

MANDAG 23. APRIL:

EN MANDAG I MAI/JUNI:

MANDAG 27. AUGUST:

MANDAG 24. SEPTEMBER:

MANDAG 29. OKTOBER:

Kvinnehelse og forskning v/Elisabeth T. Sward, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning i NKS. Mannekengoppvisning.

Medlemstur.

Nærmere info kommer senere.

Program ikke fastsatt.

Program ikke fastsatt.

Dekking og pynting av bord v/Inger Lise Grødem.

MANDAG 3. DESEMBER: Julemøte.

Alle møtene – bortsett fra fastelavnsrisdugnadene -­‐ begynner kl. 19.00, og annonseres på foreningens Facebook-­‐side og på nettsiden www.stavanger-­‐sanitetsforening.no.

80

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Eldrerådet Tilskudd fra Eldrerådet Søknadsfrist er 31. mars Driftstilskudd kan søkes av lokale, frivillige organisasjoner, lag, foreninger og menigheter som driver sosialt forebyggende arbeid blant eldre.

Søknad stiles til Eldrerådet, og sendes til ­følgende adresse: Eldrerådet, Stavanger kommune Sentralarkivet, Postboks 8001, 4068 Stavanger Søknadsskjemaet finner du på kommunens hjemmeside. Søk skjema eldrerådet.

81

82

2 990,BOOKING:

51 82 02 10 | sorvestreiser@sorvestreiser.no | www.sorvestreiser.no

R E I S E FA K T A DATO 27.05.–03.06. / 09.09.–20.09.

10 850,– 14 990,–

PRIS

27.05. kr

09.09. kr

PRISEN INKLUDERER Flyreisen Reiseleder Boreal Travel AS / Sør-Vest reiser Buss transfer til og fra hotellet 7/11 netters opphold i dobbeltrom Frokost og middag inkludert Heldagstur til Barcelona inkl. sightseeing Heldagstur til Torres, inkl. omvisning og smaksprøver på Freixenet og Bodega Torres • Tur til Tossa del Mar TRANSP FRA KR DATO • 09.09. Heldagstur til Montserrat

HØSTTUR KØBENHAVN

• • • • • • •

DAGER 3 - TRANSPORT BUSS - DATO 24. + 29. SEPTEMBER REISEMÅL

DAGER

Aalborg/Kolding 4 SANTA SUSANNA – BARCELONAKYSTEN

BUSS

3 790

24.aug, 12.okt, 30.nov

TILLEGG

• Enkeltrom: kr 1 150,–

Sommer i Salzburgerland

11

BUSS

14 600

25.aug

Sensommer i Tyrol

11

BUSS

15 800

18.sept

Musikkfest i Alpene

10

BUSS

15 700

24.sept

Oktoberfest med Vestlandsfanden

2

BUSS

Julemarked Celle

5

DATO BUSS PRIS

R E2 I490 S E F A K14.okt TA 27.04.–04.05.

7 600

28.nov

10 900,–

kr

Berlin

4

FLY

Januarsalg i London

4

FLY 6 950 11.jan • Reiseleder Boreal Travel AS / Sør-Vest reiser

Karneval i Rio de Janeiro

10

7 350

7.des

PRISEN INKLUDERER

• Flyreise t/r mat inkludert

• 7 overnattinger med halvpensjon; FLY 37 750 08.feb frokost og middag • 3 utflukter med lokalguide

Telefon: 51 82 02TILLEGG 10

• Enkeltrom: kr 1 500,– sorvestreiser@sorvestreiser.no • Lunsjer VÅRTUR TIL MALLORCA www.sorvestreiser.no

83

Ramsvigtunet sykehjem Dato 11.04.18 Klokkeslett 18.00

FRIVILLIG SAMLING Folkeakademiet Ramsvigtunet ønsker å invitere frivillige og andre interessert til en hyggelig sammenkomst.

Det vil bli underholdning, noe å spise og informasjon om hva vi jobber med.

Har du et par timer ledig i måneden? Kunne du tenke deg å glede andre? Liker du å gå tur, være samtalepartner, steike vafler, lese aviser eller bøker?

Du har helt sikkert noe å bidra med som kan glede mange.

Kom og bli med på et uforpliktende besøk.

Vi på Ramsvigtune tenker at det å ha noe å gå til, det å oppleve noe sammen med andre, sang og musikk, kulturopplevelser er helsebringende. Det gir våre brukere og oss et "friminutt».

Vi kan tilby god oppfølging. Et hyggelig miljø og fellesskap. Mange aktiviteter og flotte kultur opplevelser. Ønsker du mer informasjon ring Jorunn S. Bjørnsen på tlf. 51840600 Mail: jorunn.storli@stavanger.kommune.no

Vi gleder oss til å hilse på deg!

84

Sunde Bedehus Sundeveien 29

Ansv: Sunde bedehus formiddagstreff tlf. 922 53 496

Formiddagstreff for april og mai 2018 10. april kl 10.30 Vi får besøk av Sigmund Stokkeland fra Mosby.

Sang av Judith og Harald Nærland.

Et annet arrangement vil vi også gjøre oppmerksom på: 20. april kl. 19.00 Fredagskveld på ­bedehuset: Terje Vigen kveld Vi får besøk av Svein Kleivane fra Setesdal, mye brukt som kåsør, der han også deklamerer dikt.

Han vil framføre Henrik Ibsens Terje Vigen, som vi husker fra skoledagene.

15. mai kl. 10.30 Vi får besøk av daglig leder Erik Rørtveit fra Normisjon 05. juni tur.

Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø!

Treffene drives i samarbeid med Sunde menighet og Solheim

Tilbud til pensjonister i St. Petri- og Domkirken menigheter Velkommen til Tirsdagskafé for pensjonister i St. Petri menighetshus i Rektor Steens gate 7. Det serveres nystekte vafler, kaffe og te. Kaféen er åpen fra kl. 11.00 – 12.30. på følgende datoer i 2018: 6. mars, 20. mars, 3. april, 17. april, 15. mai, 5. juni, 19. juni.

Med vennlig hilsen Tine Bertelsen Diakon i Domkirken og St. Petri menighet Epost: tb828@kirken.no Telefon: 51 84 08 23

STAVANGER HELSESPORTLAG VÅREN 2018

Velkommen til et integrert fleridrettstilbud Boccia/teppecurling/bordtennis: Mandag kl.19.00 i Tastahallen Skyting med luftvåpen: Onsdag kl.18.oo i BUL huset, Rektor Oldensgt.17 Skyting med skarpt: Torsdag kl.18.00 i Bjergsted Svømming i Tastabadet: Barne-og ungdomsgruppen, mandag kl.16.00

Voksne: Mandag kl.18.00 og torsdag kl.16.00 Medlemsmøter er siste onsdag i måneden i Bekkefarets bydelshus Helsereise til Solgården/Spania hver høst Nye og gamle medlemmer hjertelig velkommen!

Spørsmål kan rettes til sekretær Henry Selvåg, mobil 975 91 516 Leder Grethe Bertelsen mobil 930 32 352 styret 85

Formiddagstreff i Stokka kirke Det arrangeres formiddagstreff i kirkestuen i Stokka kirke hver andre onsdag i måneden. Hver gang tas det opp et tema, stort sett med foredragsholdere utenfra. I tillegg er det utlodning og bevertning på alle treffene. Treffene arrangeres av diakoniutvalget i Stokka menighet.

Onsdag 11. april: Kjartan Hoem: Evakueringen fra Finnmark Onsdag 9. mai: Ernst Baasland: Nasjonalsanger og nasjonal ­identitet

Programmet resten av våren:

Formiddagstreffene begynner klokka 1100 Velkommen!

Onsdag 14. mars: Georg Pollestad: Et munnspilleventyr

TUR. Det planlegges også tur som avslutning på semesteret

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Ipad kurs starter torsdag 12. april kl. 1700.

Sanitetsforeningens Bo- og aktivitetsforening fortsetter med Ipad kurs på Tjensvoll.Dette er en forlengelse av et prosjekt vi har vært med i 3 år. Kurset et gratist, men vi ma ha bindelnde påmelding denne gangen. Det forutsettes at kursdeltkerne har sin egen Ipad. Forkunnskapene må være alminnelig bruk av Ipad, men hvor en ønsker å lære mer. Ta kontakt dersom du har spørsmål.

Kursene starter i Stavanger Sanitetsforenings Bo- aktivitetsforenings lokaler på Tjensvoll torsdager 12. april fra kl. 1700 til 1900 og frem til 26, april. Kurset har plass til 10 -12 deltakere og først til møllen gjelder.

Påmelding til Helge Gabrielsen på telefon 922 65 064 eller mail: haagab@hotmail.no

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Kløvertur hver tirsdag kl. 11.00 En liten trofast gjeng går tilnærmet hver tirsdag Kløvertur. Vi møtes på Sanittsforeningen Tjensvoll og ofte har turengått rundt Mosvannet - en tur som tar ca. 1 time. Vi vet at mange både i grupper og alene går turer i samme orråde. Hvorfor ikke bl med oss og se hvilken kjekk gjeng vi er. Etter turen tar vi som regel et stopp i kaffêen på Tjensvoll for en kopp kaffe og en god drøs. Du trenger ikke ha noen annen tilknytting til Saniteten for å være med på Kløvertur.

Både lengden og tempo kan tilpasses den enekelte - det trenger ikke være at turen går rundt Mosvannet . vi kan gå på oppdagelsestur i nærmiljøet - eller der hvor gjenengen ønsker.

En Kløvertur er et tilbud om utendørsaktivitet for alle.

Gruppen er tenkt å være mest mulig selvgående, men det vil alltid være med en turleder som har lagt opp ruten eller dere som møter opp bestemmer hvor turen skal gå.

Dersom du har spørsmål kan du ta kontakt med: Helge Gabrielsen på tlf. 922 65 064 eller mail; haagab@hotmal.no

86

.

87

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri