Mortepumpen 1/2019

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2019 43. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 06.06. 2019 Stoff må være i redaksjonen 29.04. 2019 Forside: Våren er i anmarsj.

Foto: Jan Gjerde.

Opplag: 13.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Lovbrudd og løfter Hvor ofte Helsepersonelloven brytes vet vi ikke, men at den brytes det vet vi. Ikke alle som utsettes for disse lovbruddene tenker på konsekvensene av lovbruddet, der særlig to para­ grafer lett omgås, §4 Forsvarlighet og §21 Taushetsplikten.

Ved stadige strengere krav til effektivitet og strammere økonomi, settes helsepersonell i en vanskelig og frustrerende situasjon, nemlig lojaliteten i forhold til pasientene kontra ledelsen. Løsningen for personale blir ofte uheldige «snarveier» både når det gjelder forsvarlig omsorg og forholdet til taushetsplikten. Som pasient har Mortepumpens medar­ beider, Anne-Grethe Thesen Godal fått anledning til å studere helsearbeideres hverdag på sykehuset og deres dilemma i forhold til Helsepersonelloven. Les mer om hennes betenk­ ninger på side 30.

I dette nummer av Mortepumpen (side 16) er det nest­ leder i Kommunalstyret for Levekår, Sissel Stenberg som har hilsen til leserne. Hun fremhever de mange positive postene i budsjettet fremover. Mortepumpen har i tidligere utgaver presentert mange av Stavanger kommunes satsingsområder innen omsorgssektoren. Et stikkord er «Leve hele Livet.»

Fra institusjonene har det imidlertid i mange år blitt hevdet at bemanningen har vært for lav til å kunne utføre forsvarlig omsorg og pleie. Stort arbeidspress gjør at fagfolk ikke søker seg til våre institusjoner, og den «vonde sirkelen» er i gang.

Det gledelige er at politikerne nå tror på de ansattes mel­ dinger, og har tatt hensyn til det i budsjettet for 2019. I løpet av dette året vil de starte et prøveprosjekt på, vel å merke, ett sykehjem der grunnbemanningen økes. Hensikten er å kunne gi bedre tjenester til beboerne og redusere sykefraværet hos personalet. Vi håper at prosjektet, uansett resultat, kan ha positive ringvirkninger. De som har noen av sine kjære på et sykehjem, vet at lavere arbeidsbelastning på de ansatte også vil gi et bedre arbeidsmiljø og økt trivsel for pasientene.

Vi er spent på resultatet av prøveprosjektet, men vi tror at kom­munen må belage seg på høyere driftsutgifter til syke­ hjemmene i årene fremover!

NB! HUSK ADRESSEFORANDRING! Redaksjonen får en god del eksemplarer av Mortepumpen i retur. De fleste grunnene for det, er at det ikke er meldt flytting.

Vi anmoder derfor til å være rask med melding til Folkeregisteret ved adresseforandring!

PROFILEN

Berit Øi Wathne Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Jeg møter Berit Øi Wathne på kafeen i «Tante Emmas» hus. Et ganske naturlig valg siden Berit har tilbrakt mye tid her siden 2012. Da startet hun som frivillig kunstformidler. Det er tydelig at hun er en kjent og kjær deltager i «tante Emma» miljøet, både blant de ansatte og «gjestene».

Berit er født i Bergen i 1939. Hennes første minner er noen scener fra krigen.

De bodde nær en tysk kaserne der det foregikk mange militære oppstillinger.

Hun husker også hvordan de løp for å finne tilflukt når flyalarmen gikk. Da hun var fire år, flyttet familien til Stavanger der alle besteforeldrene bodde.

De flyttet inn hos mormoren i Stokkaveien. I fredsåret kom søster nummer tre og det ble etterhvert trangt, så hun «flyttet» inn hos farmor og farfar i Byhaugveien for å sove der. Men hun oppholdt seg der mye ellers også. Dette var et hjem med mange fulle bokhyller. Interessen for bøker og litteratur ble nok til her. Farfaren var prest og lektor på Kongsgård, mens farmoren var hjemmeværende.

Hun var engasjert i sosialt arbeid. Hun var selvstendig, sto frem som en støtte for de svakeste.

Hun brukte også mye av tiden til dyrking og hagestell. Besteforeldrene og tiden hun tilbragte hos dem, har fått stor betydning for Berit. Det sosiale engasjementet og den store interessen for hagebruk som ble skapt her, er fortsatt viktig i Berits liv. Det går som en rød tråd gjennom livet hennes i tillegg til kunst og formidlingsengasjement.

I en tid med stor boligmangel fikk endelig familien sin egen leilighet i Misjonsblokkene i 1949 og familien kunne flytte sammen igjen på Berits 10 årsdag. Berit gikk på Kampen skole. Bare ett 3

år senere døde faren hennes, og moren og barna skulle klare seg videre alene.

Hver sommer til hun ble 18 år, var hun på Jahren gård i Hurum. Der fikk hun nærhet til dyr og annet gårdsarbeid. Dette forsterket hennes interesse for landbruk og det å dyrke jorden.

Moren startet med veving fordi det var et arbeid hun kunne sitte med hjemme så lenge barna var små. Men etterhvert fikk hun jobb hos «Strong». Etter at «Kampentiden» var over for Berit, startet realskoletid på Kongsgård. Deretter brøt hun det tradisjonelle skoleløpet og begynte å jobbe. Ved siden av fulgte hun Lektorenes kveldsundervisning på Kongsgård, men etter et par år ble hun igjen fulltids elev ved Kongsgård på dagtid og tok eksamen artium her. Disse valgene var litt utradisjonelle og tøffe å ta, men hun fikk mye støtte, særlig fra farfaren. Etter eksamen dro hun til Paris som au pair. Det første halvåret fulgte hun undervisning på Alliance Francaise etter arbeidstid, i det andre halvåret arbeidet hun mindre og fulgte i tillegg undervisning på Institute de Catholique på dagtid. Med økt språklig innsikt og kjennskap til Paris, reiste hun hjem som 20-åring. Kort tid etter møtte hun billedhuggeren Hugo Wathne. De hadde så vidt truffet hverandre før, men nå skjønte de fort at dette var det de ville bygge videre på. Etter tre uker forlovet de seg, og Berit startet et liv med et tett og godt forhold til «mannen i sitt liv» og med et gryende engasjement for kunst og etterhvert for kunstformidling.

I 1961 giftet de seg og flyttet inn i atelieret som Hugo Wathne og Kjell Pahr Iversen hadde sammen på Skagenkaien. Berit jobbet på denne tiden som lærer på Kampen skole, og oppdaget at dette var et arbeid hun ble engasjert av. Det var særlig arbeidet med dem som ikke fikk alt til med en gang, hun ble opptatt av.

I 1962 fikk de sin første datter, Vibeke, og de flyttet hjem til moren på Stokka. I tiden som fulgte tok Berit både forberedende prøver i filosofi, fonetikk og språkvitenskap, latin og grunnfag 4

i tysk, mens Hugo jobbet som lærer på St. Svithuns skole. Samtidig startet en byggeperiode der Hugo bygget atelier på Stokka. Det var på en tomt som familien hans eide. Da det sto ferdig i 1964 flyttet de inn og kombinerte bolig med atelier. I 1965 reiste de til Paris i ett år. Hugo studerte på Academie de la Grande Chaumiere og Berit gikk på Alliance Francaise og fulgte forelesninger på Sorbonne. I 1966 kom de tilbake, og etter en stund fikk de sitt neste barn, sønnen Bjarne Frank. Frem til 1970 bodde de på Stokka. Berit jobbet som lærer mens Hugo arbeidet i atelieret.

Berit hadde også stor glede av å bruke tid i haven hvor hun dyrket ulike planter og fulgte prosessene i naturen fra såing /planting til høsting. Oppi denne virvelvind av hendelser og aktiviteter, rekker de også å leie et småbruk i Sirdal der Berit driver med hest og jordbruk. Her får hun god bruk for sitt engasjement for naturen, dyr og jordbruk som ble vekket i tidlig barndom. Hun bygger opp en urtehage med utallige sorter urter.

De brukte mye tid og omtanke på å sette gårdshuset fra 1860 i god stand og riktig stil.

De ble belønnet for dette med Sirdalen kommunes første byggeskikkspris. Det ble etter hvert en vakker og svært frodig eiendom, der familien brukte det meste av ferier og fritid.

Høsten 1969 flyttet de til Bergen der Hugo var med å bygge opp Vestlandets Kunstakademi, mens han underviste på Studieatelieret. Berit tok mellomfag i fransk og kunsthistorie.

I 1974 flyttet de hjem igjen. Da de bygget et hus i tilknytning til atelieret på Stokka. Fra den tiden ble dette deres bolig med god plass til familien. Da kommer også barn nummer tre, Hebe Camilla. Tilbake i Stavanger var det to hovedinteresser som styrte Berits videre yrkesaktivitet.

Det var undervisning og kunstformidling. Etterhvert var det arbeidet med kunst som «vant» mer og mer av tiden hennes. I 1974 ble hun ansatt i Galleri BKF. Med stor entusiasme, pågangsmot og energi, var hun med å bygget opp Rogaland kunstsenter i Stavanger der hun også var leder

fra 1977 til 1996. Det var et pionerarbeid hun sto for. Det var da bare Bergen og Trondheim som på den tiden hadde noe lignende. Hun deltok også i et nasjonalt arbeid angående prinsippet om kunstnerstyrt formidling som nå er nedfelt i norsk kulturpolitikk. Dette arbeidet krevde innsats nærmest på døgnbasis. Etter denne perioden arbeidet Berit for Sandnes kommunes kulturkontor der hun var med og katalogiserte kommunens kunstsamling. Her kunne hun i sterkere grad styre arbeidstiden selv. Det passet godt i og med at det var behov for å være mer hjemme, slik at Hugo fikk anledning til å være utøvende kunstner på heltid.

I 2002 ga Reidar Berge hele sin kunstproduksjon til en stiftelse i den hensikt å bygge opp et museum, Mira. Det hadde sitt første driftsår i 2006. Berit har registrert hele samlingen både manuelt og i en database. Hun sitter også i stiftelsens styre noe hun har gjort siden 2006. Innimellom alt dette har hun skrevet en rekke artikler om kunst og kunstnere i Rogaland for Norsk kunstnerleksikon, og hun har registrert og katalogisert en rekke kunstsamlinger i området, både offentlige og private (Stavanger Aftenblad, Det

Stavangerske Klubbselskap, Folkets hus, OD/ Petroleumstilsynet o.a.).

Som pensjonist bruker hun fortsatt sin tid innen hovedinteressene. Hun er en ettertraktet kunstformidler. Hun holder foredrag og omvisninger på utstillinger og kuraterer selv utstillinger. Eksempel på det siste er en rekke kunstutstillinger i «tante Emmas hus». Fra 2012 har hun vært frivillig kunstformidler her. Hun har hatt det faglige ansvaret i valg av kunstnere, og i arbeidet med å henge opp utstillingene. I forbindelsen med utstillingene har hun holdt engasjerte foredrag om kunstnerne og deres verk. Det siste året har temaet vært «Ett år med kvinnelige kunstnere i Tante Emmas Hus». Gjennom dette arbeidet har hun vist en faglig dyktighet og profesjonell holdning som har gitt utstillingene en høy kvalitet og stor publikumsinteresse. Selv sier hun at hun drives av entusiasme og at det faktisk gir henne mer energi.

Mannen til Berit, Hugo, hjalp til i arbeidet med utstillingene. Berit forteller at han var nær og støttende i hennes arbeid. Men i september 2017 døde han. Etter et så langt samliv med så sammenfallende interessefelter og gjøremål var 5

dette et dramatisk vendepunkt for Berit. Men hun arbeider fortsatt med det som betyr mye for henne, og hun er selv en sprek pensjonist.

Berit har også ryddet plass til annet frivillig arbeid innen et felt der hun har mye erfaring og kunnskap. Hun ble medlem av Stokka kultur og historielag i 2002. Der har hun vært med i en gruppe som har bygget opp et gjenstandsmuseum på Dyrnes (Stokka). De har bygget ulike pedagogiske opplegg for skolene i området der elevene skal få et inntrykk av arbeidet på gårdene i gamle dager gjennom selv å utføre arbeidsoppgaver og følge prosessene, for eksempel knyttet til ferdige melprodukter – fra såing via høsting av korn til maling av mel, baking av brød og koking av grøt. Her deltar hun og de andre

pensjonistene både i det praktiske arbeidet og i undervisning av de besøkende.

Berit har nå en travel pensjonisttilværelse der hun er aktiv innenfor felter hun alt som svært ung, var opptatt av, nemlig hagebruk og dyrestell, formidling og kunst. Det er det mange rundt henne som har glede av. Det fikk hun et klart bevis på da hun i 2018 fikk Stavanger kommunes kulturpris.

Berit sier selv at for henne er det et privilegium å få anledning til å delta aktivt i noe som er giv­ ende og berikende for henne, noe hun alltid har vært opptatt av. Det er viktig for henne å kunne bruke sin kreative sans i sitt frivillige arbeid. Hun mener det er viktig at vi deltar i frivillig arbeid og, for som hun sier, det er berikende og gir påfyll av energi.

FRA TRESKO TIL ECCO Tekst: Jostein Woll

Jeg husker ikke hva år ECCO skoene kom på markedet, men det føles som jeg har gått veldig behagelig de siste 20-30 årene. I den tiden har jeg gjentatte ganger tenkt tilbake til barneårene, da det var vanlig med tresko.

Ikke det som kalles tresko i dag, det er jo det vi på dialekt kalte for «tofler» eller «tregongar». Husker en dagstur med L H L, vi skulle besøke en treskofabrikk på Moi. Tresko meg her og tresko meg der tenkte jeg da jeg gikk der. Tre under og lær over var ikke det vi kalte for tresko. Det som står i minnet mitt som slike sko var laget av et stykke tre «helved» tre under og tre over foten. Som unge slet jeg ut noen slike par. Det jeg husker som veldig stas, var når det ble slitt hull i bunnen, da fikk vi lov til å gå til nabogården hvor min onkel drev landhandel og kjøpe nye passende tresko. I kjelleren der fantes en hylle med fine sortlakkerte tresko i alle størrelser.

Der jeg vokste opp var det vanlig både av voksne og barn, til hverdags, å gå med slike tresko. De fleste årene fra jeg var 4-5 år og til jeg var ferdig med folkeskolen, var det for det meste slike sko 6

mine føtter oppholdt seg i. Veldig behagelige var de ikke, men sikkert sunne.

Skuleveien den gang var ingen asfaltert vei, en grusvei fantes, men den var 2-3 kilometer lang.

Distansen i luftlinje var derimot mye kortere, men gikk gjennom utmark. Det ble likevel skoleveien for oss unger i bygda vår. En utfordring var det med løst-sittende tresko over stokk og stein, sølepytter og diker hvor vi måtte stige fra stein til stein. Det hendte at den ene skoen seilte litt rundt alene i sølevannet. Hadde vi flaks, drev den rundt som en liten båt, verre var det om den havnet med «bunnen i været,» da var det ikke alltid begge sokkene var like tørre og rene når vi nådde skolen.

I elevflokken var det litt forskjellige modeller av tresko, ikke alle var likt utformet. De fleste var spinkle, lette og nette, andre var preget av mer grovt og ufint arbeid.

Husker spesielt en av guttene som rett og slett ble, det som vi i dag kaller «å bli mobbet».

Fikk aldri rede på hvor foreldrene hans kjøpte skoene, men store og mer ufine enn alle andre var de. Når han kom løpende ble det mye ropt se opp nå kommer Ombo treskoene. Om det var noen på øya Ombo som laget slike tresko tror jeg aldri ble undersøkt. Men det hører med til historien, at på grunn av sko tyngden, tror jeg han lærte seg en teknikk med beina når han sprang, som han fikk glede av senere i livet.

Hvert 17ende mai var det en av lekene for voksne å springe 60 meteren på slike tresko.

Hvem tror dere gikk av med seieren hvert år? Det var han med de tidligere «Ombo treskoene».

Så vi på banen skoene hans beveget seg på gjennom løpet, var det som to hjul i luften. Han benyttet på en måte vekten av skoene som en sentrifugalkraft.

Men i et frikvarter skjedde det noe. En av guttene var uheldig, tråkket sannsynligvis på en veldig spiss stein, slik at den ene treskoen plutselig lå et stykke bak ham i to deler. Utrolig nok var det den ene av de tilsynelatende solide «Ombo treskoene» som hadde kollapset. Et slikt uhell i den tiden var ikke bare – bare. Intet middel til å kontakte foreldrene med, ingen telefon i skulebygget på den tiden. Og om det så hadde vært var det bare en håndfull hjem som den gang hadde slik luksus. Hvis jeg ikke husker feil var det i tillegg til telefonsentralen, læreren privat, jordmoren, en pensjonert og en fungerende stortingsmann.

Det ble derfor en oppgave for skule mesteren dette og. Han måtte steppe inn som skomaker, vi må vel kalle det i særklasse. Han måtte til sløydsalen og hente spiker og diverse verktøy. Med en blikksaks klippet han smale bånd fra en hermetikkboks, og klarte ved hjelp av disse og små spikre å få de to delene til å henge sammen på et vis, slik at gutten kunne komme seg velberget hjem denne dagen og.

7

Gripende program fra Maijazz Tekst: Geir Johansen Like sikkert som vipen vender tilbake hver vår, like sikkert er det at ildsjelene i Maijazz er klare med en festival full av feiende flott jazz. Og da taler vi om det «utvidede jazzbegrep», festivalen spenner fra skråblikk på Melodi Grand Prix via gitartrio og saksofonkvartett til symfoniorkester. Det musikalske utrykket kommer i mange former, men felles for dem alle er at dette er øyeblikkets musikk og som oppstår mellom ut­ øverne der og da. Årets festival byr på to av jazzens fremste gitarister. Al Di Meola er er like hendig på elektrisk som på akustisk gitar, og han har en teknikk som er i verdensklasse. Årets program er basert på hans siste album Opus, og her møter vi en utøver som samler trådene fra Friday Night in San Fransisco og Elegant Gypsy uten at musikken er lik noen av de to klassikerne. Til vårens konsert har Di Meola med seg Kemuel Roig – klaver og

Fausto Beccalossi – accordion, så en skal ikke forsverge at det også blir et tangosegment i Stavanger konserthus den 6. mai.

I motsetning til Di Meola er John Scofield en utpreget én-gitar-mann, og han har vel spilt på den samme halvakustiske Ibanezen siden forrige århundre. Det betyr en twangy og varm tone, og stilistisk plasserer «Sco» seg i sentrum av gitarjazzen med et øre for melodi og stort rom for improvisasjon. Combo 66 er både navnet på hans siste album fra 2018 og kvartetten bestående av Gerald Clayton – klaver, Vicente Archer – bass og Bill Stewart trommer. Sammen skaper de sprelsk og livsbejaende jazz, så forvent en livlig kveld i Stavangeren 07. mai.

For de som holder saksofonen som jazzens urinstrument står høydepunktene i kø. Andy Sheppard spiller sammen med Espen Eriksen trio på åpningsdagen, og gruppen ga høsten 2018 ut al-

Al Di Meola .

John Scofield .

8

Espen Eriksen trio.

bumet Perfectly Unhappy på Rune Grammofon.

Dette er lyrisk og tidvis melankolsk jazz og som sådan et bestemt eksempel på «den nordiske tonen» til tross for saksofonistens nasjonalitet.

Musikken er nedstrippet, transparent og slående vakker, så her ligger det an til en festaften på Maijazz sin egen klubb – spor 5.

Marius Neset har på tross av sin unge alder rukket å markere seg i tenortoppen og dukket i 2016 som eneste europeer opp på Down Beats’s liste over navn for fremtiden. Neset er trygt plassert innen saksofonens sentraltendens (Potter, Redman, Brecker, osv.) både teknisk og tonalt, men han er mye mer enn «bare» en kompetent utøver og komponist. Neset utmerker seg ved å arbeide med større ensembler og har gitt ut plater med Trondheim Jazz Orkester, dobbel kvartett og nå senest med London Sinfonietta. Til Stavanger kommer han med sin trio Peter Eldh – bass,

Anton Eger – trommer og Ivo Neame – piano for å spille sammen med symfoniorkesteret. Slike samarbeidsprosjekter kan gjerne fremstå som forserte og klebrige, men han makter å utnytte orkesteret på en måte som gjør at musikken tvert imot fremstår som frisk, kontrastfylt og fremfor alt spennende. Marius Neset og Stavanger symfoniorkester spiller i konserthuset 08. mai.

Jan Garbarek er en institusjon, og hans posisjon innen samtidsmusikken kan vanskelig undervurderes. Det er vel knapt noen soprantone som er mer gjenkjennelig, og dersom det var mulig burde den fått © beskyttelse. Internasjonalt er han kan hende best kjent for sine arbeider med Belongingkvartetten og Hilliard Ensemble, men det siste tiåret har hatt sin egen kvartett med Rainer Brüninghaus – klaver, Yuri Daniel – bass og Trilok Gurtu – slagverk. Garbarek har alltid vært underveis, og med disse musikerne har han 9

Marius Neset.

skapt en energisk ramme for sine komposisjoner.

Musikken plasserer seg genremessig innen det som noe løselig kan beskrives som «kontemporær jazz» som er en annen måte å si at den er melodisk, fleksibel og ytterst dynamisk. Garbarek har etter hvert blitt en moden mann, men kraften i hornet er like formidabel som den alltid har vært, så her er det bare møte opp 10. mai, feste sikkerhetsbeltet og la seg begeistre av en av jazzens aller fremste.

Festivalsjef Per Hasse Andersen opplyser at mesteparten av programmet er på plass, men det arbeides fremdeles med flere spennende navn, så interesserte bør gå på http://maijazz. no/konserter/ for å få oppdatert oversikt. Andersen regner med at det i løpet av festivalen vil bli arrangert mer enn 30 konserter, så det er bare å velge og vrake – her er det noe for alle og enhver.

10

Jan Garbarek .

Kunstutstilling - Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus

Tekst og foto: Brit Bjørkli Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere ­eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I 2012 startet Tante Emmas Hus samarbeid med kunstformidler Berit Wathne. Hun har det faglige ansvaret for kunstutstillinger i Tante ­Emmas Hus og prosjektene er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist. Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Det var flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

I 2018 hadde vi et nytt prosjekt som heter «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante

­Emmas Hus» I tilknytning til utstillingene hadde vi en kulturkveld hvor kunstneren forteller om seg og sin kunst.

I 2019 fortsetter vi kunstprosjektet og i år er tema «Maleri i ulike teknikker». Berit Wathne er fortsatt vår frivillige kunstformidler og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken.

Det vil også i år være en kulturkveld hvor kunstneren forteller om sin kunst og det vil være samtale mellom kunstner og publikum.

Første utstiller er Kirsteen Edvardsen og tema for hennes utstilling var: Maleri akvarell pastel applikasjon tegning. Utstillingen ble åpnet 26. januar og kulturkveld var 6. februar.

Kirsteen Edvardsen gikk på Irvine Royal ­Academy Glasgow School of Art. Hun har deltatt på en rekke separatutstillinger og kollektive utstillinger i inn og utland. Hun har også lang erfaring med design av kostymer, hatter og kulisser både fra Scotland og Norge. Neste utstilling åpner 9. mars kl. 12.00 og da er det Nils Eger som blir presentert. Kulturkveld blir torsdag 21. mars kl. 18.00.

11

2018–2019 på Bergeland Bydelssenter Så var julen over for denne gang og våren lokker i det fjerne.

Men før den tid skal vi nyte vinter, fine dager, hustrige dager og innekos med stearinlys og fyr i peisen.

Året som gikk var et kjekt, men travelt år her på Bergeland Bydelssenter. I høst hadde vi mange flotte konserter i «Stuå». I regi av den kulturelle spaserstokk, var vi så heldige å få besøk av Randi Tytingvåg og Dag S. Vagle, som holdt sin «Ønskekonsert». De fremførte den ene perlen etter den andre og disse skattene fikk publikum trekke opp av «ønskehatten» med sanger. Det var en god stund.

Videre var Leif Blix og Lars Nygaard på besøk, med «Den gode melodi». Her fikk vi historien om Finn Ludt og noen av hans komposisjoner – lære­ rikt og fint. Vi har stor glede av tilbudene fra «Den kulturelle spaserstokk og ser frem til nye konserter i 2019.

En hustrig søndag kveld i oktober, kunne vi oppleve klassisk musikk fremført av Naho Nayuki – fiolin, Ida Mo Schanche – klaver, Stacey Dixon – obo og Erik Waldejer – gitar. Alle musikere har bakgrunn fra Stavanger Symfoniorkester og vi fikk høre musikk av Beethoven, Tarrera, Carcassi og Ibert. Håpet er at slike søndagskonserter, er noe vi får oppleve flere ganger. Årets Høstmarked ble arrangert for 2. gang i høst. Vi hadde, også i år, invitert mange eksterne utstillere. I tillegg til våre egne varer, var det mye annet fint for salg. Likeledes som i fjor, ble barna forandret til alt fra dyr til prinsesser i «ansiktsmalerbua»! I kafeen i 2. etasje stod Nylund skolekorps for salg av deilig bakverk. Velkommen igjen til alle, neste høst!

Trekk om din gamle favorittstol! I høst har vi hatt 2 fantastisk kjekke helgekurs i møbeltapet12

sering med kurslærer Aase Sitter fra «Bevares».

Det var lange, men kjekke dager, der slitne stoler, fikk en ny «vår». Med god hjelp av vår flinke instruktør, overvant deltakerne diverse hinder og ble godt fornøyde med resultatet. Det ble også tid til hygge og deilige lunsjer lørdag og søndag.

Vi gjentar suksessen og arrangerer 2 nye kurs: 22-24 februar og 8-10 mars 2019. Det er plass til 5 deltakere på hvert kurs. Året ble avsluttet med Julemarked den 15. desember, Det var liksom noe som manglet i fjor, da dette ikke ble avholdt. Markedet var svært godt besøkt og vi var godt fornøyde med salget.

Det var også koselig med grøtsalg, om enn noe trangt… Vi vil takke alle som har besøkt oss i høst og håper at også mange nye finner det fristende å ta en tur innom for å se hva vi har å tilby.

STAVANGER – SLIK DU VAR Tekst: Sven Egil Omdal – Bilder: Olaf A. Ellingsen Jæren Forlag, Bryne 2018 – Anmeldt av Berit Tveit

I 2018 ville fotograf Olaf A. Ellingsen vært 100 år og 31. oktober i fjor, ble boken Stavanger – slik du var, lansert. Boken graver frem og presenterer skatter i bilder og ord fra byen i tiden fra 1945 til 1965. Boklanseringen, kvelden 31.oktober, ble en festkveld av de helt store. For en utflyttet siddis var det godt å få være til stede og ta imot gode minner gjennom fortellinger, sang og bilder. Takk til Jæren Forlag, Bitmap, Atlantic og alle som bidro.

Olaf A. Ellingsen er en markant figur i Norsk fotohistorie. Han drev først med fotografering som hobby, kjøpte Fotomagasinet i Breigata i 1946 og tok svennebrev i 1949. Ellingsen bygget etter hvert opp et av Norges største fotolaboratorium i tillegg til grossistvirksomhet på Åsen i Stavanger. Fotosamlingen etter Olaf A. Ellingsen omfatter ca 80 000 bilder.

Utgangspunktet for boken, Stavanger – slik du var, er Olaf A. Ellingsens bilder. Et stort arbeid er lagt ned av Olaf A. Ellingsen jr og Anne Karin Jåsund, som begge kjente firmaet fra lang tid tilbake. De har valgt ut og identifisert, scannet og katalogisert tusenvis av bilder.

Stig Ellingsen og Mari Anne Ellingsen Gryte har begge bidratt med nær og viktig informasjon om faren. Med utgangspunkt i bildene og med egne og andres historier, erfaringer og minner, har Sven Egil Omdal skrevet teksten.

Til sammen gir dette boken en personlig og historisk verdi for alle som er glad i Stavanger, først og fremst for oss siddiser, men også for alle innflyttere og besøkende.

Olaf A. Ellingsen var ute blant folk, han var ofte der det skjedde for å dokumentere sin samtid. Bildene i boken viser folkelivet mellom

Olaf A. Ellingsen.

biler og bygninger i Stavanger. Byen slik den var, endret seg, og hvordan den vokste frem til en by i den nye tid.

Sven Egil Omdal har gjort et grundig arbeid med beskrivelse av byen og utviklingen. Bilder og tekst utfyller hverandre og gir hverandre liv.

13

Historiene er gode og nære, spesielt for «Vi som vokste opp i Stavanger i årene mellom krig og olje.» Våre egne minner og historier er forskjellige med bakgrunn i når og hvor i byen vi vokste opp. Men byen var ikke så stor, vi fikk med oss hva som skjedde, også andre steder enn der vi selv bodde. Når jeg blar og leser i boken, så dukker mine minner opp, ikke bare fra Storhaug, hvor jeg vokste opp, men også fra andre deler av byen; Å ja – nå husker jeg! Det hadde jeg helt glemt!

Stavanger, den lille store byen, dette var og er byen vår!

Sett boken på din ønskeliste for 2019!

Berit Tveit – Januar 2019

Minnenes melodier Min mors store kjærlighet, helt fra ungdommen av, het Harry Brandelius. Far var ikke s­ jalu, Harry bodde jo et helt land borte, i Sverige.

Tvert imot så han på dette forholdet som et gode, for mor ble blid og myk i røsten når Harry var på radioen med sanger som Han hadde seg­ lat för om masten og En enkel tulipan. Og fars ettermiddags-kakestykke ble kanskje ekstra stort når Harry-tonene strømmet fra radioen i stua, og mor kom nynnende inn med kaffekoppen og kaka til far som hun satte foran ham på salongbordet. Hun sang med på knotesvensk og ség drømmende ned i sofaen ved siden av far og smilte salig.

Da jeg var liten, var det søstrene Bjørklund sine toner som fant veien inn gjennom øregangene og ned til hjertet mitt. Mormor hadde grammo14

fon med 78-plater, og innimellom alle platene med kristne sanger lå søstrene Bjørklund med Vildro­ sen, Høyt over fjellet og Rosen og sommerfuglen.

Vi barnebarna spilte sangene om og om igjen og Solveig Helland. helt til det ble hakk i Vild­ rosen, der hvor den vakre piken gikk om på den grønne engen og så den staselige jegeren som brøt av en nyperose. Hakket var rett over rose … rose… rose … og vi måtte løfte pickupen og få den vekk fra rosa og inn på spor igjen.

Jeg avanserte innen sangen-og-musikkens verden etter hvert. Hver mandag hørte familien min på Ønskekonserten på radioen, der gjengangerne Vesleblakken, Blåveispiken og Det lysnet

i skogen hjernevasket seg vei til evig liv i hukommelsen min.

På sekstitallet var sjømannssanger svært populære. Min far likte dem. Da hadde vi fått båndopptaker, og far sto klar og tok opp fra radioen slagere som Hvite måke, Skomværsvalsen, Sjø­ mann, Kom til onkel, Måke fortell hva du så, og så koste han seg med å spille dem av på kveldstid og når vi hadde gjester.

Min mor likte det meste, men var trofast mot Harry Brandelius i hele sitt liv. Jeg, derimot, inngikk og avsluttet mange forhold og valset rundt med både den ene og den andre. Cliff Rickard var mitt faste følge i 11-12-årsalderen, men jeg gikk lei og forkastet ham til fordel for The ­Beatles, Byrds, Who, Animals, Bob Dyland og flere andre hvis toner kalte på sjelen min.

Og en påskedag for noen år siden sitter vi der, min mor og jeg, på terrassen foran hytta, godt innpakket i hver vår sovepose opp til armhulene, saueskinn i ryggen, og hører på radio. Jeg føler meg akterutseilt, kan ikke en eneste av de nye pop- og rockemelodiene de spiller, har aldri hørt dem før.

– Æsj, sier jeg og skrur av.

– Ska me synga sjøl? Ta ein av de gamle goe? sier røsten fra den andre soveposen.

– Ja, det gjørr me, sier jeg og leter i hodet mitt etter noen Brandelius-aktige toner som hun sikkert kan teksten til.

– Kan me ikkje synga den om blåklokkene? sier hun.

– Hæ, blåklokker? jammen det e jo ikkje ‘an Harry.

– Nei, men ‘an Jens e’kje så verst, han heller, sier hun og stikker armene nedi soveposen.

– Kem Jens? spør jeg – Fins der flerrne Jensar enn Bokken?

– Jens Book-Jensen?

– Ja. – Å … Jajja … bjynn du då, sier jeg som ikke umiddelbart husker teksten på Blåklokker.

– Javel… Humm… mmm … trala … Solens strå­ ler spiller muntert over gressets dugg, og hver en blomst som fikk sin friske morgendrikk.

Løfter kalken og imellom markens bygg og rug en liten klokke blå no’n spede toner slå.

Hvis du lytter, kan du høre hvor det klinger fra tusen klokker små som vaier lett i vind. lytt til de spede toner når mm ja .. tralala la og kaller dyr og trær til aftenbønnen inn.

94-åringens stemme er rusten og preget av tidens tann, men hun holder godt takten og sper på innimellom med små tralala-er som erstatter noen av de glemte ordene.

Vi synger og synger, enstemt og tostemt og ustemt, og når vi er ferdige med Blåklokken og En liten gyllen ring av «Bokken», Jim, Johnny og Jonas av Inger Jacobsen og Barnatro av LappLisa, vender hun ansiktet mot meg og smiler forventningsfullt, – Å nå kan me godt ta Barndomshemmet med han Harry Brandelius.

Flere historier om femti- og sekstitallet i boka «Engleglans og pillefygerter» av Solveig Helland solveig.helland@gmail.com 15

HVA BRINGER ÅRENE SOM KOMMER? Kommunalråd/Nestleder Kommunalstyret for Levekår FrP Tekst: Sissel Stenberg

Når et år går mot slutten og et nytt år skal begynne er det mange som setter seg nyttårsforsetter. Jeg må innrømmet at jeg har sluttet med det. Men til alle dere som gjør det håper jeg at dere kan se tilbake på det året som gikk og være rimelig fornøyde med oppnådde resultater i forhold til de forsetter du satte deg for året 2018. Og for dette året; lykke til. Og forresten, hvor lenge inn i det nye året kan vi ønske hverandre godt nytt år? I alle fall ønsker jeg alle lesere av Mortepumpen GODT NYTT ÅR! For oss politikere er innspurten av et år ensbetydende med at et budsjett skal arbeides frem og bli vedtatt i bystyret i desember måned. Jeg vil gjerne fortelle litt om hva dette budsjettet inneholder for levekårområdet. Både for den eldre befolkningen og for utviklingshemmede inneholder budsjettet mange gode tiltak. Det skal her trekkes frem noen.

Når det gjelder rehabilitering var det mange brukere som fryktet at det populære og nyttige tilbudet om rehabiliteringsopphold hos CAN i Altea, Spania, skulle bli avviklet. Det har det ikke blitt! Det en glede å fortelle at dette tilbudet blir videreført med 4 plasser. Og hvorfor er dette så viktig? Jo fordi dere som har hatt gleden av å få benyttet rehabiliteringstilbudet kan fortelle oss om hvilket utbytte dere har hatt av tilbudet og hva det betyr for dere. Det berettes om tilrettelagt personlig treningsopplegg utarbeidet av et svært kompetent personale som fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere, som blant annet innebærer balansetrening, fellestrening og bassengtrening. Hyggelige sosialt samvær og 16

Sissel Stenberg.

utmerket middelhavskost. Alt i alt komponenter som gjør at man kan greie seg hjemme enda et år.

Og det å kunne greie seg selv lengst mulig i eget hjem, er som kjent den konkrete målsettingen i vår storsatsing innen eldreomsorgen de siste 5 til 6 årene, Leve hele livet.

Vi vet at aldersgruppen 80 år og over, vil vokse markant fra 2022, ja faktisk doble seg fra nå og frem til 2034. Hele denne veksten kan ikke møtes med sykehjemsplasser da hverken den kommunale økonomien vil tåle det, eller vel så viktig, det vil ikke være mulig å skaffe nok kvalifisert personale. Men vi er nødt til å begynne planleggingen av et nytt sykehjem i løpet av budsjettperioden 2022 – 2026. Det underbygges foruten av den demografiske utviklingen, også av sykehusets utskrivingspraksis med stadig tidligere utskriving (det nye sykehuset på Ullandhaug bygges ikke med flere senger enn hva SUS har i dag) og fordi vi lever lenger får vi også mer sammensatte og komplekse sykdomsbilder.

Når befolkningen blir stadig eldre vet vi også at demenssykdommer øker. Allerede i dag har de

fleste som bor på sykehjemmene en demensrelatert diagnose. Stavanger kommune har i mange år hatt en spisskompetanse på feltet på Blidensol sykehjem og denne vil selvfølgelig fortsette.

Vi ønsker å øke tilbudet for demente ytterligere og er kommet et godt stykke på vei for planleggingen av ombygging av Ramsviktunet sykehjem til et senter for demente. Hva det endelige navnet på tilbudet blir er ikke avgjort i skrivende stund. Men følg med, for det kan det ha blitt når leserne har fått denne utgaven av Mortepumpen i postkassen.

I løpet av nær fremtid vil også Domkirkens syke­hjem flytte til Lervig sykehjem. Det åpner muligheten for at noe nytt og spennende kan vokse frem på området til Domkirkens sykehjem.

Det er en prosess som i alle fall jeg gleder meg til å følge med på.

Bemanning på sykehjemmene har også vært et tema vi er opptatt av. Det vil i løpet av året 2019 bli igangsatt et prøveprosjekt med økt grunnbemanning på et av sykehjemmene. Dette med en todelt hensikt, 1) å gi bedre tjenester til beboerne og 2) å redusere sykefraværet hos personalet, som igjen vil virke direkte inn på kvaliteten på tjenestene.

For alle mennesker er det en kvalitet å få eie sin egen bolig. For enkelte grupper i vårt samfunn har det ikke vært noen selvfølge, herunder for utviklingshemmede. Men dette gjøres det nå noe med i Stavanger kommune. I budsjettet for perioden 2019 – 2022 legger vi opp til hele 4 boligprosjekter, i alt 30 leiligheter, som kjøpes av beboer. I tillegg bygges det ytterligere 3 boligprosjekter i kommunal regi med i alt 22 leiligheter. Etter hvert som disse etterlengtede boligprosjektene står ferdig vil de bli flyttet inn i av unge voksne som har ventet på sin egen bolig i mange år.

Det skal heller ikke glemmes at det er unge mennesker med sterk fysisk funksjonshemming som venter på å få bolig. Det legges derfor opp til at det skal bygges en bolig med 6 leiligheter og som ventes ferdigstilt i 2024.

Da jeg regner med at ikke alle av Mortepumpens lesere studerer kommunebudsjettet så nøye, tenkte jeg at det kunne være greit å gi leserne et lite innblikk på et par tjenester innenfor det store og komplekse levekårsområdet. For lesere som vil gjøre et dypdykk inn i hele budsjettet, så finnes det på kommunens hjemme­side.

Rettelse: Per Asbjørn Holst sin artikkel s. 16 i Morte­ pumpen nr. 4/18 om Solveig Bergslien var der en grov feil som forfatteren er blitt gjort oppmerksom på.

Jeg takker deg hjerteligst for denne korreksjonen – jeg så nemlig dette oppført et eller annet sted at Solveig Bergslien tok sitt liv i gesta­pofengselet i Bergen, men det er altså feil. Jeg ber om at denne rettelsen blir tatt inn i neste nummer av Mortepumpen, sammen med ett av min fars bilder av Solveig i juli 1942 på Sandsa, sannsynligvis de siste bildene av henne.

På forhånd mange takk. mvh, Per Asbjørn Holst 17

Barndomsfortelling med ordliste Tekst: Solveig Helland

Solveig Helland leverer en både morsom og alvorlig fortelling om oppveksten i Stavanger på 50- og 60-tallet. Med ordliste på slutten.

– Moren min var et oppkomme av historier fra den gang hun vokste opp.

Selv den mest dagligdagse historien kunne bli morsom når hun fortalte med glimt i øyet og alltid et smil på lur, forteller Solveig Helland, som fant ut at hun ville skrive ned historiene slik at barnebarna hennes kunne få vite mer om hvem besteforeldrene var, hvordan de vokste opp og hvordan de levde.

– Og i forlengelsen av dette skrev jeg også min egen historie fra livet og oppveksten på femtiog sekstitallet, forklarer Helland, som publiserte noen av historiene i sosiale medier. Det ga startskuddet til bokprosjektet.

– Jeg fikk så gode tilbakemeldinger at jeg ble helt rørt. Jeg fikk telefoner og mailer og oppfordringer om å «gjøre noe med det». Folk kjente seg igjen, de koste seg med å lese.

Lakksko og hårsløyfe De gode historiene kommer som perler på en snor i Engleglans og pillefygerter. Helland forteller om søndagsskolen, lakksko og hårsløyfe, disputtene med broren, legebesøk og kjolehandel, for å nevne noe.

– Jeg har fokusert på det tidstypiske fra den gang. Det som var annerledes enn i dag. Hjemmeværende mor og forsørgerfar, uisolerte hus uten bad, ungene som lekte ute med hinkespill, ball-leker som en-to-tre-olevi, gjemmeleken og vaskan, om maten vi spiste, klær og moter, radio og fjernsyn, og ikke minst barnetroen.

Det hele gjennomføres i en humoristisk stil.

– Jeg skriver for at folk skal kose seg og mimre, og minnes og si, «ja sånn va det! Ja, det huske eg, syndagsskolen og sånn, lakksko og hårsløyfa», og 18

ikke minst så håper jeg at historiene kan få folk til å minnes mer fra sin egen barndom. Jeg ønsker at boka skal treffe en nerve hos folk, at de vil kose seg og smile gjenkjennende, eller undrende dersom det er yngre som leser den. Og kanskje kan dette være puffet som gjør at en selv setter seg ned og skriver til egne barn og barnebarn, om en tid, for ikke så veldig lenge siden, da livet var helt annerledes enn i dag.

I boka introduseres en del stavangerske uttrykk, men lesere som ikke er vant med siddisspråket trenger ikke fortvile. De siste boksidene er nemlig viet en egen ordliste over dette vestlandske målføret.

Diktene gikk i peisen Solveig Helland er født i 1951 og vokste opp i Stavanger. Men hennes foreldre var fra gårder på Rennesøy, hvor de vokste opp med til sammen 13 søstre og brødre.

Skriving har alltid vært hennes store lidenskap.

– Da jeg var liten fortalte jeg alle at «eg ska ble diktar når eg bler store». Jeg husker jeg satt ved stuebordet vårt og skrev sanger og dikt til alle anledninger, men det var jo helst bare mine nærmeste som fikk se dem. På skolen ble stilene mine lest opp for klassen, jeg skrev dagbok, og i ungdom-

men skrev jeg lidenskapelige hjerte-smerte-dikt som jeg beskjemmet og hoderistende kastet i peisen noen år senere. Jeg skrev sanger til fester, bursdager, konfirmasjoner og brylluper til familie og venner som har spurt, smiler forfatteren, som selvsagt har flere prosjekter på gang.

– Om jeg har flere prosjekter på gang? Nei, ja, jo, tja … Ingen oppfølger, men jeg har skrevet et ­manus om en sykt bortskjemt rasekatt, men det ligger i en skuff sammen med sangtekster og dikt og småhistorier og greier … i alle fall foreløpig.

«På kanten,» men ikkje øve Fra Sølvbergjengens samling «Skjemt og fleip.»

Han litle Henry hadde lagt seg for nåttå då morå kom inn for å sei go-natt. «Nå må du sova, snart komme’ Jon Blund» sa hu. «Gje meg ei krona, så ska eg ikkje seia någe te han far!» sa Henry.

Ei dama blei intervjua i radioen då hu fylde 100 år.

Hu va’ absolutt oppegåandes og svarte kvikt på adle spørsmålå hu fekk. «Du så har hatt 12 ongar har vel ikkje såde me’ armane i kors?» spurde journalisten.

«Ikkje fyddene heller!» svarte hu.

Der låg ein nagen mann på badestrandå. De’ einaste han hadde øve seg var et lommetørklæ øve midtpartie’. Någen gamle jomfruer kom gåandes langs strandå, og di blei ståandes någe øvejidde framfor ma’en. Te slutt blei ma’en leie og seie: «Hvis dokker ikkje går nå, så snyde eg meg!»

Et ektepar så va komt et stykke opp i årå hadde

lagt seg om kvelden.

Ma’en lå me’ hendene unna håve og funderte: «Drømme’ du nogen gong at du var mann?» spurte han kånå så låg og leste i et ugebla’. «Nei, jørr du?» spurde hu.

«Eg sa te ‘an at eg ikkje ville se ‘an merr!» sa den eina jentå. «Ka gjor’e han då?» – «Han slukte lyse’!»

«Eg hørre snakk om at tjenestejentå di e kommen i omstendigheder», sa han Ola te han Njål. «Ja, eg e nå uheldige og,» sa Njål «og eg så ikkje har ein tjenestegutt å sjylla på heller.»

«Hu Karina, kjerringå mi, e ei så lige å ha de’ moro me’ folk,» flirte han Anton. «Her om dagen, då eg kom nokså uforvarandes hjem, hadde hu stengt gards­ gutten min inne i klæsskabe aldeles splitter nagen!»

19

Om å spise kaviar fra tube – en moralsk betraktning Tekst: Inge Bø

av ferien til å rydde opp: Jeg trykker kaviartuben nedenfra, flater ut, for deretter å rulle nederste del av tuben oppover. (Se bildet.) I flere år har jeg forsøkt å antyde hvordan kaviar skal presses ut av tuber – hos noen uten gehør. De trykker der det faller dem inn – bare ikke nedenfra.

Innledning Vi er to familier som eier et sommersted. Det drives som sameie. Familiene består av fire besteforeldre, sju foreldre (søsken og søskenbarn) og 13 barnebarn (søsken og tremenninger). Avtalen er at de to familiene nyter stedet hver for seg i ulike perioder. Av praktiske grunner har vi det meste felles – også spiselige ting.

For eksempel bruker vi alt som ligger i fryser og kjøleskap når vi kommer dit. Vi bare forsyner oss, så lar vi rester som kan spises og drikkes, ligge i kjøleskapet når vi reiser.

Dette har fungert overraskende godt i 15 år, dette til tross for dystre spådommer fra folk som har greie på sameie. Hver gang kona og jeg ankommer, er det rent og ryddig. Plenen er slått, garna er renset, og båten forsvarlig tjoret. Det er likevel ett unntak: Tuben med kaviar For når vi ankommer, ligger det stadig en tube med kaviar i kjøleskapet. Som regel er den påbegynt med trykk på tuben fra midten og oppover mot tuten – og ikke helt nedenfra som ville være det praktiske, logiske og estetiske. Resultatet er at jeg – sommerstedets eldste – må bruke deler 20

Jeg er blitt rasist Opplevelsene på dette feltet har ført til at jeg har begynt å dele menneskeheten i to grupper: 1. De som gjør det praktisk, moralsk og estetisk sett riktige – å trykke kaviartuber nedenfra, og 2. de som trykker der det passer dem.

Personlighetstesten Dette har ført til at jeg nå har tenkt å lage en personlighetstest. Hensikten skal være å avsløre sterke og svake karaktertrekk. Blant oppgavene vil jeg legge en ny kaviartube på bordet foran den som skal testes. Så vil jeg be vedkommende trykke ut litt av innholdet. Hvis han eller hun trykker hvor som helst, bare ikke nedenfra, vil konklusjonen være at vedkommende «trykker» hvor som helst ellers i livet – til andres besvær og bekymring. Jeg ser nemlig en klar sammenheng mellom dette og andre karaktertrekk. Det er eksempelvis de samme som trykker hvor som helst på tannkrem- og limtuber, og som aldri henger verktøy på plass der det fins tegninger som viser hvor tingene skal henge. Jeg tror også det må være de samme som – vinterstid – ødelegger nydelig preparerte skispor ved å gå i dem med støvler i stedet for på ski. Bør det utvisningsglade UDI sende dem ut?

Sjømannshjemmet Tekst: Reidar Frafjord

Etter at Stavanger Sjømannsforening i 1875 hadde eksistert i 25 år, settes losoldermann Thomas Natvig, som hadde vært formann fra første dag, inn i arbeidet for en ny, stor oppgave: Å få sikre foreningen en tomt hvor man kunne få reist en bygning, «et Sømandshjem hvor gamle og trængende Søfolk af alle Klasser kunde finne en Fribolig i deres Alderdom.»

Natvig fikk i oppdrag å underhandle med dødsboet etter madam Brechan. Boet var villig til å selge eiendommen på ca. 13 mål i nåværende Øvre Strandgate 92 for 1.600 spd. Handelen ble gjort, men «Sømandsforeningen magter ikke ved egne Midler at fuldføre dette forholdsvis store og samfundsgavnlige Værk.»

I tillegg til de 1.600 spesidaler ble det avsatt ytterliggere 1.400 spd., og til byggekomité valgte man konsul Ths. S. Falck, Thomas Natvig og kjøpmennene H. Svendsen, H.C. Gabrielsen og skipsfører O.S.Helliesen. Komitéen kom straks i arbeid, (kk reguleringsspørsmålet ordnet og mottok den 17. september bekreftelse på at eiendommen i Øvre Strandgate nå tilhørte det påtenkte Sjømannshjemmet.

Bygningen skulle ha 24 leiligheter og et større og et mindre forsamlingsrom. Det ble videre bestemt at gass skulle legges inn på leseværelset, bestyrerens og tilsynsmannens rom. Over inngangsporten skulle det være en gasslykt som kunne lyse over hele gården og ellers en parafinlampe på baksiden.

I februar 1877 hadde arkitekt Nissen ferdige tegninger som med noen små justeringer ble godtatt, og bygget var på det nærmeste ferdig i januar 1879. Stavanger Sparebank ytet et ren-

Øvre Strandgate 92.

te- og avdragsfritt lån på 6.000 kr, og Sjømannsforeningens direksjon tilsto et tilsvarende lån på 4.000 kr. Den 9. april meddelte formannen at bygningen hadde fått en branntakst på 31.000 kr, og at leilighetene var klare for innflytning.

Innvielsesfesten var den 26. april. Etter at en kvartett hadde sunget de to første versene av salmen «I Jesu Navn skal al vor Gerning ske», talte formannen og oppfordret beboerne til å vise hederlig, vennlig og fredelig oppførsel, og med ønske om at den Allmektige ville la sin velsignelse falle over Sjømannshjemmet og dets gjerning.

Hjemmet hadde fra første stund fullt belegg, og det var vanskelig å få plass for enker. Naboeiendommen i sør, «Thilohuset», syntes å egne seg godt for disse kvinnene, slik at denne bygningen ble innkjøpt i 1911. Men søkningen til hjemmet økte for hvert år som gikk, og i 1933 stod et nytt, gjeldfritt Sjømannshjem ruvende på «Rudlå», som nærmeste nabo til de urgamle skipsristningene i berget der oppe. Samme året ble det gamle hjemmet solgt.

21

Funkis på Solvang!

Arkitekt Gustav W. Helland, skaperen av handelsstandens aldershjem Tekst: Rolf G. Torgersen

Solvang 1939. Byarkivet.

De fleste kjenner til at Gustav W. Helland (18791958) er arkitekten bak den vakre bygningen Solvang, som i dag er omsorgsboliger. Helland blir i dag sett på som én av Stavangers mest markante arkitekter, og den som har preget byen mest. Det var på trettitallet han fikk oppdraget med å tegne et nytt aldershjem for Stavanger Handelsstands Understøttelsesforening. Arbei-

Solvang 2019. Bildet er tatt av meg nå i januar 2019.

22

det ble meget omfattende og Hellands idéer, alt i fra arkitektur til møbeltegninger, viser at han brukte hele sin skaperkraft. Det resulterte da også i byens mest vellykkede funksjonalistiske bygning. Men hvor mange kjenner til at arkitekt Helland tegnet en ekstra etasje på Solvang kort før sin død?

Under 2. verdenskrig spilte Solvang en dyster rolle. Både Gustav W. Helland og hans assistent, Sverre Brandsbergs-Dahl fikk da merke nazidiktaturets styrke og terror. I dag er det ingen spor etter de årene.

Solvang fra villa til funkisbygning Arkitekt Hellands forhold til Understøttelsesforeningen startet tidlig på trettitallet. Da ba styret Helland om å sørge for at damehjemmet

Solvang skulle kunne fungere som aldersbolig for begge kjønn. Solvang hadde vært den store og vakre villaen til ekteparet Charles Racine (1826-1896) og Marie Berentsen (1835-1897).

Arvingene gav både Solvang på Eiganes og Sommerlyst ved Lagårdsveien i gave til Understøttelsesforeningen. Sommerlyst ble aldershjem og Solvang et såkalt damehjem.

Tidlig på trettitallet tok styret i understøttelsesforeningen kontakt med arkitekt Helland med tanke på å bygge om Solvang til et aldershjem for begge kjønn fordi Sommerlyst skulle selges. Hellands tegninger viser hvordan han tenkte seg ombyggingen. Korrespondansen mellom styre og arkitekt sier ikke noe om hvorfor det endte med at Solvang til slutt ble revet. Trolig har Helland frarådet en ombygging, som nok ikke ville skaffe plass til alle pensjonærene og i tillegg være for kostbar. Dermed har han nok påvirket styret til å satse på et nybygg i funksjonalistisk stil. Helland fikk nemlig i oppgave å tegne et helt nytt aldershjem. Bygget skulle være i tre etasjer med en tilbaketrukket fjerdeetasje. En elegant halvsirkelformet dagligstue med en luftig trapp etter funksjonalismen idealer, gav god mulighet til en spasertur i den rommelig hagen.

I 1937 stod bygget ferdig. Det kostet i dagens pengeverdi 11,4 mill. Til sammenligning ville en tomannsbolig kostet 1,3 mill. Helland hadde plassert nybygningen så langt han kunne mot nabogrensen i nord, og gav dermed Solvang en dominerende beliggenhet. Inngangen ble lagt mot Wessels gate hvor fasaden var streng og rett.

En elegant pipe stakk opp over den rommelig terrassen. Det var gjort plass til et kapell i under­ etasjen, og for mulige framtidige utvidelser la Helland vekt på at det var gjort plass for tilbygg mot Oscars gate.

Mange arkitekter innen funksjonalismen, som Alvar Aalto og Corbusier, designet møbler til sine bygg. Og da Helland tegnet møbler til oppholdsrommene på aldershjemmet, var han derfor i godt selskap. Tegningene viser hvordan

Helland ville at bokhyller skulle omkranse dører, lenestolene skulle være behagelige og dype og spisestuestolene elegante. Hjørnesofaen må ha virket svært så moderne for styrets medlemmer, som var oppvokst på 1800-tallet. Han tegnet også lamper og annet inventar. Legg merke til de to stilrene og elegante lampettene og hyllene av glass og metall. Vi vet ikke om alt inventar ble gjort ferdig, men flere møbelfabrikker deltok i anbudskonkurransen. Mye av inventaret ble nok også ødelagt og ramponert under krigen.

Det flotte aldershjemmet i funkis ble innvidd i oktober 1937 og kapellet året etter. Årsskiftet 1938-39 var alle rommene fylt med fornøyde beboere. Noen kom fra Sommerlyst, som ble nedlagt sommeren 1938. Dermed så alt lyst ut for styret. De hadde fått landets flotteste alders­ hjem. Men hvem kunne vite at Solvang ikke lenge etter, ville bli åsted for de verste ugjerninger?

Gestapokjelleren 1942-1945 Det er et paradoks at den nye og elegante bygningen ble hovedkvarter for Gestapo på Sørvestlandet og med en annen funksjonalistisk bygning, Statsarkivet i Kristiansand, som underavdeling.

For hvis det var noe nazistene avskydde, var det ideene til Bauhaus, den tyske skolen for funksjonalistisk arkitektur og møbeldesign. Nazistene skapte sin egen arkitektur, den monumentale neoklassisismen. Men i motsetning til funksjonalismen, som la vekt på det stilrene og luftige, var neoklassismen bombastisk og tung. Nazistene var også svært negative til bauhauselevene, de fleste radikale sosialister og kommunister.

Men Gestapistene tok ikke slike hensyn. For dem var det viktigere at Solvang hadde stor kjeller med små vinduer. Den kunne bygges om til fengsels- og torturceller. Sven Egil Omdal har i sin bok «Gestapokjelleren. Aldershjemmet som ble fryktens hus», en god og grundig gjennomgang av Solvang aldershjem under 2. verdenskrig.

Her skal bare tas med en episode som forteller om Gustav W. Hellands personlighet og politiske 23

ståsted. Han ble nemlig kommandert til å lage tegninger for ombyggingen av Solvang. Arnold Hölscher, som ble kjent for sterk personlighet og brutal tortur, tok den korte turen ned til Hellands kontor i Eiganesveien 8. Kledd i sin SS-uniform brølte han ut på sedvanlig vis at arkitekten vær så god hadde å lage tegninger for ombygging av Solvang. Helland nektet plent.

Men midt under ordkrigen så Hölscher et bilde av noe han kjente godt til, luftskipshallen i Cuxhaven. Hva mente Helland med å ha det bildet på veggen? Arkitekten svarte tørt at det var han som hadde tegnet bygningen, men det var gjort for tyske myndigheter før Hitler var kommet til makten i 1933. Noe helt annet var å ta arbeid for et Tyskland som hadde okkupert Norge! H ­ ölscher måtte gi seg, noe han ellers aldri gjorde. Arbeidet ble i stedet presset på den unge assistenten til Helland, arkitekt Sverre Brandsberg-Dahl. Han måtte lage tegninger til 11 celler, to av dem som mørkeceller! Det var Teknisk Bureau som også her stod for tyskerarbeidet. Tegningene til Brandsberg-Dahl viste at cellene skulle være 2x3 m, og det skulle settes inn solid gitter foran kjellervinduene. Celleavdelingen ble skilt med en solid jerndør. Heisen skulle frakte fangene direkte opp til avhøringskontorene.

Hovedkvarteret for Gestapo på sørvestlandet vil for alltid være en del av den lokale krigshistorien, selv om de konkrete minnene nå dessverre er borte. For å kunne oppleve torturanlegget, må du til underavdelingen, Arkivet i Kristiansand.

Det er ført tilbake til krigstiden med celler og avhøringskontorer inkl. torturredskapene som også ble brukt i Stavanger. I kjelleren på Solvang er alle spor fjernet, inklusive flere kulehull.

Men hos dem som ble torturert og satt i de trange cellene, var minnene sterke hele livet gjennom. Einar Kåre Johannessen, ung motstandsmann fra Risbakken, har skrevet om sitt opphold i Gestapokjelleren i Mortepumpen.

24

Et frigitt Solvang blir stadig mer populært og trenger større plass I slutten av 1946 ble endelig Solvang tilbakeført til styret. Da hadde bygningen også fungert som hovedkvarter for Landsvikpolitiet. Deretter ble en bygning preget av fengsel, brutalitet og terror gradvis renovert tilbake til sin opprinnelige funksjon. Tidlig på femtitallet stod den elegante bygningen atter i all sin prakt.

Stavanger fikk imidlertid stadig flere pensjonister. Det avspeilte at byen hadde hatt en sterk økning av folketallet på 1800-tallet. Medlemslistene til Understøttelsesforeningen viste at stadig flere eldre ville til Solvang. Det var bakgrunnen for at styret i 1954 sendte et brev til arkitekt Gustav Helland å ba om et forslag til utvidelse av Solvang.

Opprinnelig hadde jo arkitekt Helland gjort plass for et tilbygg mot Oscars gate, men nå foreslo han istedenfor å bygge en fjerde etasje mot Wessels gate i tilslutning til mezzaninetasjen. Vi vet ikke hvorfor det skjedde. Kan det ha hatt noe med kostnadene å gjøre? Ved det nye forslaget slapp en både utgifter til grunnarbeid og flere heiser. Forslaget for utvidelsen tok til i 1956.

Personlig husker jeg godt stillaset, de hvitkledde murerne og mørteltønnene på fortauet hver gang jeg tok 3´en til og fra mormor for mer enn seksti år siden. I mars kunne Aftenbladet fortelle at den nye etasjen ville få sju enkeltværelser og et dobbeltværelse. Det ble også nevnt at «heisen har en fra før». Det tyder vel også på at det gjaldt det å holde kostnadene lave.

Tilbygg til 70 års jubileet, Gustav W. Helland med skapermakt til det siste Nybygget stod ferdig våren 1957. Nå var det ikke lenger tre etasjer mot Wessels gate, men fire. Takløsningen hadde endret den opprinnelige knappe formen på inngangssiden, men fortsatt var den streng og rett. Imidlertid var pipen, som før hadde vært frittstående, nå en del av fjerde etasje.

Møbler og inventar ble spesialdesignet for Solvang. Statsarkivet. Privatarkivet til Stavanger Handelsstands Understøttelsesforening.

Renoveringen i 1995 var kanskje mindre vellykket. Da ble de små kjellervinduene på hagesiden byttet ut med store, og den luftige funkistrappen ble fjernet. Vi vet ikke om arkitekt Helland hadde løst det slik.

I 1958 feiret Stavanger Handelsstandsunderstøttelses Forening 70 år, og styret kunne melde at Solvang hadde gått fra 34 senger i 1937 til 46 og 171 medlemmer hadde «levet sorgfritt» i foreningens aldershjem. Stavanger Handelsstands Understøttelsesforening kunne være like stolte av byens flotteste aldershjem som de hadde vært i 1937.

I tillegg hadde en syttiårsgave fra skipsreder Torjer Meling gitt rommelig økonomi.

Samme år døde Gustav W. Helland, og det var ikke gått lang tid siden han hadde tegnet en ny etasje på et 20 år gammelt bygg.

Det er «godt gjort og viktige kvaliteter ble ikke endret», blir det sagt fra arkitekthold.

Ikke verst av en mann født på 1870-tallet!

Skaperkraften hadde han til det siste.

Kilder: Arkivenes Hus. Statsarkivet. Privatarkiv. ­Stavanger Handelsstands Understøttelses­ forening.

Omdal, Sven Egil. Gestapokjelleren. ­Aldershjemmet som ble fryktens hus. Kolofon.

2016.

Stavanger Aftenblad 27. mars 1956.

Stavanger Museums Årbok. 1973.

Sødergren, Karl Emil. Stavanger var hans ­verksted. Stavanger Aftenblad 17. april 2018.

25

En arbeidsgiver som setter den ansatte i en vanskelig situasjon Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal Det var her forleden. Jeg fikk et ufrivillig opphold på Stavanger universitetssykehus med behov for kontakt med kommunehelsetjenesten i ettertid. Det var flere med meg der på SUS, og mange var langt over mine 73 år i alder. Overalt ble vi møtt av helsepersonell som viste omsorg og gjorde så godt de kunne.

I forbindelse med forberedelsene til Samhandlingsreformen var jeg som kommuneansatt delaktig i å lage gode samarbeidsrutiner mellom sykehuset og Stavanger kommune. Startsskuddet for reformen var 1. januar 2012. Pasientene/brukerne skulle få et bedre tilbud som var lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Og ett av de store poengene var at alle ansatte både i spesialisthelsetjenesten (Helse Stavanger) og i kommunehelsetjenesten skulle være vel kjent med spillereglene og kunne bruke disse til pasientens beste. Men hva kan ha skjedd underveis?

Helsepersonelloven regulerer hvordan det skal jobbes i helsetjenesten. Det er ikke tilstrekkelig at helsepersonell har fått sin autorisasjon etter endt utdanning. Det er opp til både arbeidsgiver og den enkelte ansatte i helsetjenesten å sørge for å holde seg oppdatert og følge vedtatte lover. Det sentrale i Helsepersonelloven er § 4 Forsvarlighet og § 21 Taushetsplikt.

Hva er forsvarlig helsetjeneste, er et skjønnsspørsmål.

Det kan ofte være en tung plikt å gjøre prioriteringer.

Sløsing av helsekronene skal ikke skje, heller ikke i rike Norge. Uansett skal det jobbes ansvarlig, og taushetsplikten skal overholdes.

At SUS sine ansatte blir møtt med urimelige krav om effektivitet for å redusere ventelistene og for å samle penger til Ullandhaugsykehuset, er vel kjent selv om helsepersonellet i liten grad gir uttrykk for sin frustrasjon i det offentlige rom. De forteller ikke om at de blir tvunget til å bryte Helsepersonelloven.

Det var tid for utskriving. Jeg var nok den yngste som skulle utskrives til hjemmet. En pasient var minst 10 år eldre enn meg og med så dårlig helse at verken hun eller ektefellen så noen som helst mulighet for å klare seg hjemme, selv ikke med hjemmesykepleie 4 ganger i døgnet. I mitt påhør prøvde den stakkars sykehusan26

satte sykepleieren gjentatte ganger å overbevise om at det ville sikkert gå bra når de kom hjem. Situasjonen tilsa at hun neppe trodde på det selv og gjentok også at kommunen ikke har nok sykehjems/rehabiliteringsplasser. Hvor var det blitt av samarbeidsrutinen der den kommuneansatte skulle komme til sykehuset og kartlegge den gamle, sykes behov og gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp? For meg var utskriving til hjemmet åpenbart ikke et alternativ.

Da jeg dro hjem fra sykehuset, fortsatt med store smerter, tenkte jeg: Jeg er glad jeg skal hjem slik at jeg slipper å se hvordan pasienter i høy alder og deres pårørende blir møtt. Det lignet ikke på spillereglene vi laget i samsvar med reglene i § 4 om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.

Kan det virkelig være slik at sykehusledelsen utsetter sine ansatte for en arbeidssituasjon der den ansatte både jobber uansvarlig ved ikke å gi nødvendig helsehjelp og i tillegg må bryte taushetsplikten sin ved å ha samtaler som de andre på rommet kan høre? Slike ulovlige rammevilkår kan ikke helsepersonell utsettes for! Vi som pasienter og pårørende må reagere og si fra!

Fremtidsfullmakt Tekst: Tor Plahte, leder av rådgivningskontoret for pensjonister

Etter at vi hadde omtale av boken «Demens i yngre år» i Mortepumpen nr. 2 i 2018, er det kommet noen spørsmål angående fremtidsfullmakter fra leserne. I 2016 hadde Tor Plahte ved Rådgivningskontoret for pensjonister en gjennomgang av dette i Mortepumpen nr. 1 det året.

Vi har snakket med ham om henvendelsene, og han har sett på notatet sitt og gjort noen opp­ dateringer.

FREMTIDSFULLMAKT Etter vergemålsloven er det nå adgang til å gi en fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Dette kalles fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten gir fullmaktsgiveren mulighet til selv å bestemme hva som skal skje dersom fullmakts­giveren i fremtiden blir så svekket, for eksempel ved demens, at fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å håndtere sine økonomi og/eller personlige forhold.

Fullmaktsgiveren kan i fullmakten bestemme hvem som skal være fullmektig og hva fullmakten skal omfatte. Fullmaktsgiveren kan også legge føringer og gi instrukser med hensyn til hvordan fullmektigen skal disponere. Typiske forhold som det er naturlig å ta med i en fremtidsfullmakt er – betaling av regninger – disponering av bankkonti – disponering av verdipapirer – kontakt med offentlige myndigheter som skatte­ etaten, kommunen, NAV osv – rett til å dele ut gaver – rett til å dele ut større gaver som for eksempel til studerende barnebarn – hva skal skje dersom fullmaktsgiveren kommer permanent på sykehjem. Skal boligen/leiligheten selges. Hva skal skje med salgssummen. Skal det utdeles forskudd på arv.

Uansett hva fremtidsfullmakten skal gå ut på må den skrives mens fullmaktsgiver har sin normale dømmekraft intakt i likhet med hva som gjelder ved opprettelse av testamenter. Det er ingen som vet hva tid demens kan inntreffe. Det kan derfor være lurt å skrive fullmakten mens man enda er sprek og vital .

Det står fullmaktsgiveren fritt å utpeke hvem som skal være fullmektig. Det vanligste er nok at fullmaktsgiveren utpeker et familiemedlem som fullmaktsgiveren har stor tillit til, som for eksempel ektefellen, barn eller barnebarn. Det bør også utpekes en alternativ fullmektig for det tilfelle at fullmektigen på grunn av sykdom eller død ikke kan fungere som fullmektig.

For å ha et klart skjæringspunkt med hensyn til fra hvilket tidspunkt fullmakten trer i kraft må det formuleres at fullmakten trer i kraft fra det tidspunkt det foreligger erklæring fra fullmaktsgivers lege på at vedkommende ikke kan ivareta sine interesser. Det må da også fremgå av fullmakten at fullmektigen får rett til å innhente legeerklæring om fullmakts­givers helsetilstand for å godtgjøre at fullmaktsgiver ikke er i stand til å ivareta sine interesser.

Formkravene ved opprettelse av fremtidsfullmakt er strenge og de samme som ved opprettelse av testamenter. Underskriften til fullmaktsgiver må bekreftes av to vitner som fullmaktsgiver har tilkalt. Vitnene må videre bekrefte at fullmakten ble lest opp for fullmaktsgiveren og at vedkommende erklærte at dette var hennes/hans vilje.

Vitne­ erklæringen må undertegnes i fullmakts­ givers nærvær umiddelbart etter at fullmaktsgiver har signert. Brudd på disse formkrav kan føre til at fullmakten blir kjent ugyldig.

Rådgivningskontoret for pensjonister er behjelpelig med å formulere fremtidsfullmakter. Jeg viser her til rådgivningskontorets annonse i Mortepumpen.

27

Hvem var Hartvig Sverdrup Eckhoff Tekst: Gunnar A. Skadberg

I et innlegg på Stavanger Aftenblads kultursider for 16.1-2018 argumenterer Tore Renberg for å kalle Stavangers «Akropolis» for «Eckhoffhøyden». Innlegget er så velskrevet at jeg får lyst å rope: «Mer! Mer»!

Renberg skriver at arkitekt Eckhoff var sørlending, men det kan diskuteres. Hartvig Sverdrup Eckhoff var prestesønn og født i Kristiansand 30. desember 1855. På det tidspunktet virket faren, Ernst Frederik Eckhoff (1823-1896), som adjunkt ved latinskolen i Kristiansand. Men året etter ble han cand. theol, og i 1858, da Hartvig var to år, ble Eckhoff senior ansatt som lærer ved Misjonsskolen i Verksgaten 31-33 i Stavanger. Familien Eckhoff bodde i Verksgaten fram til 1865 da Ernst F. Eckhoff ble forstander ved den nye skolen på Egenesløkkene der familien fikk husvære i den nyoppførte hovedbygningen fra 1864, tegnet av byens arkitekt, biskopsønn fra Kristiansand, Conrad Fredrik von der Lippe.

Arkitektspiren Eckhoff var altså to år da han flyttet til Stavanger, og han fikk den viktigste delen av sin oppvekst i Stavanger, for han bodde på Misjonsskolen til han var 15 ½ år gammel, og da kvalifiserer han til benevnelsen «stavangergutt».

Familien Eckhoff ble nemlig værende i Stavanger fram til 1871 da Ernst F. Eckhoff ble utnevnt til sokneprest i Indre Holmedal i Sunnfjord. Mor til arkitekt Eckhoff var Hedevig Susanne Christiane Eckhoff (1830-1905), og hun var ektemannens kusine.

I 1880 fikk Hartvig Sverdrup Eckhoff sin arkitekteksamen ved den tekniske høyskolen i München. Året etter ble han ansatt som lærer ved Stavanger tekniske aftenskole. I 1882 giftet han seg i Kaupanger i Sogn med Cecilie Marie Heiberg, født i Bergen i 1860 og datter av grosserer Andreas Heiberg og Else Ruth Faye. Ekteparet fikk ti barn.

Fra 1881 virket Eckhjoff som privatpraktiserende arkitekt i Stavanger, og det var i denne 28

Hartvig Sverdrup Eckhoff som tegnet alle de monumentale bygningen som går under navnet Sta­ vangers Akropolis, men som Tore Ren­ berg foreslår å kalle ­«Eckhoffhøyden».

Foto fra Eckhofffamiliens slektsbok.

posisjonen han fikk i oppdrag å tegne monumentalbygningene i Kannik som siden ble kalt Stavangers Akropolis med Rogaland Teater (1883), Stavanger Turnforening (1891), Stavanger ­Museum (1893) og Stavanger Sykehus (1897), alle byggene inspirert av tysk nyrenessanse i upusset rød tegl.

I 1883 ble Eckhoff ansatt som klasselærer ved Stavanger høyere allmennskole. Det var på denne tiden han formet hustegninger til Alexander L. Kiellands drømmehus ved Hafrsfjorden ved Nygårdsbakken på Madla. Den drømmen gikk i grus, og husbyggingen stoppet ved grunnmuren grunnet det internasjonale økonomiske krakket som innhentet Stavanger på denne tiden.

Men tegningen til huset ble siden nyttet til Eiganesveien 28, der Kiellands fetter og bestekamerat, Andreas Sømme, var byggherre. Eckhoff var også arkitekt for Sandnes kirke (1882), kirken på Bore i Klepp (1891), Sandnes folkeskole i Langgaten 74 (1899, flyttet til Trones i 1956) og Eckhoff tegnet også det gamle bankbygget på Sand-

Arkitektens far, Ernst Fredrik Eckhoff som var lærer ved Misjons­ skolen i Stavanger fra 1858 og forstander fra 1865 til 1871. Han var også støtte­spiller for Ynglingeforeningen i ­Stavanger. Foto: VIDarkiv, ­Stavanger.

«Eckhoff­ høyden» sett fra Byparken.

Foto: Normann/ Stavanger Turistforening.

nes. Ved århundreskiftet 1900 tegnet Eckhoff Oscars gate 18 i Stavanger for Kiellands og hans egen omgangsvenn, skipsfører og brusfabrikant Henrik Eide.

Kielland elsket å leke seg med ord og navn, og han kunne selvsagt ikke holde seg fra å tøyse med sin arkitekts etternavn som han kalte for «Ekhop» i et brev til Andreas Sømme.

Det var få oppdrag for en arkitekt i Stavanger på begynnelsen av 1900-tallet, og for å fø sin store familie, underviste arkitekt Eckhoff som lærer ved Stavanger høyere allmennskole (Kongsgård) der han arbeidet i til sammen 33 år.

I 1885 bodde Eckhoff med sin familie i Møllegata 59, i 1900 var adressen Løkkeveien 28, og i 1910 bodde Eckhoff i Kongsteinsgata 48 med sin familie.

I 1916, under 1. verdenskrig, flyttet familien Eckhoff til Gausel. Der står arkitekten først oppført med yrkestittelen «stasjonsarbeider»,

men i 1920 kalles han «stasjonsmester». De to barna, sjømann Wilhelm Severin (født i Stavanger i 1892) og Johanne (født i Stavanger i 1904), bodde sammen med foreldrene i 1920.

Arkitekt Eckhoff døde på Gausel den 17. feb­ ruar 1928, 72 år gammel. Av Eckhoffs barn ble Ernst Fredrik (f. 1885) boende på Gausel der han drev hønseri mens broren Søren Wilhelm (f. 1892) var gartner samme sted. Sønnen ­Georg Sverdrup (f. 1898) fullførte utdannelse ved Misjonsskolen i Stavanger, og han ble ordinert misjonsprest i 1924, men han ble så syk at han ikke kunne dra ut til misjonsmarken, men utvand­ ret til USA i stedet.

I 2002 ble arkitekt Eckhoff æret av Stavanger by ved at veiforbindelsen som går gjennom Stavanger sykehus’ område på Våland, ble navngitt Arkitekt Eckhoffs gate, men Renbergs idé om å oppkalle hele høyden ved Stavanger Museum etter arkitekt Eckhoff, tiltredes.

Stavanger Museums hovedbygning er tegnet av arki­ tekt Eckhoff. Foto: GAS.

Oscars gate 18, tegnet av Eckhoff for brusfabrikant Eide. Foto: GAS. 29

Peder Severin Krøyers siste leveår Tekst: Reidar Frafjord

I november i år blir det 110 år siden den feterte danske maleren, «Søren Krøyer», døde i hjemmet sitt i den gamle byfogdboligen på plantasjen i Skagen. Allerede før fødselen på «Storhoug-stykket», løkke A4 i Stavanger i juli 1851, stod det klart for alle at hans biologiske mor, Elen Cecilie Gjesdahl , hverken hadde den økonomiske sikkerhet eller psykiske stabilitet til å kunne bli en god mor. Peder Severin var derfor kun ett år gammel da han ble satt i pleie hos morens gifte søster i København, Bertha Cecilie Krøyer.

I Mortepumpen nr. 3/2013 skrev jeg om Krøyers eneste besøk i fødebyen, lørdag den 21. juli i 1888, to dager før han skulle feire sin 37 års fødselsdag sammen med kunstnervennene i Skagen. Det var først året etter Stavanger-besøket, som 38 åring, at Peder Severin fikk sitt danske statsborgerskap. Etter hans død uttalte maleren Chistian Krohg, en av hans nære venner fra årene på Skagen: «Det er i Danmark og spesielt Kjøbenhavn, han har fået sin Udvikling. Og det kan så mænd godt være , at han – om han var blevet i Stavanger – vilde være endt som en stout Skipper eller Sildehandler. Men naar man kendte til hans Oprindelse, bildte man sig i hvert Fald ind, at man saa en mængde norske Træk hos ham.»

I årene som fulgte, opplevde «Søren Krøyer» 30

mange oppturer i kunstneriske sammenhenger.

Han etablerte seg som en av sin tids mest etterspurte og høyest betalte malere, men gjennomlevde også mange dystre nedturer på det personlige planet, med opphold på asyl og et havarert ekteskap. Datteren, Vibeke, valgte imidlertid å bli hos ham da konen, Marie, forlot ham i 1905 til fordel for den svenske komponisten, Hugo Alfvèn.

En tur til Venedig i mai 1909 skulle bli Krøyers aller siste ferd til utlandet. Han var tilbake i plantasjen på Skagen til fødselsdagen sin den 23. juli; været var godt og varmt, slik at dagen ble feiret utendørs med de sedvanlige, kulørte lamper i trærne, musikalsk underholdning og god vin. På den tiden var synet hans fullstendig borte på det

Krøyers siste selvportrett til vennen Michael Ancher.

(Tilhører Anna og Michael Anchers hus).

venstre øyet, og det høyre var svekket. Det var ikke bare et eldet menneske som feiret det som skulle bli hans siste fødselsdag, men nærmest et «vrak.»

På denne tiden hadde han malt sitt siste selvportrett, en gave til Michael Ancher. Dette avspeiler med ufølsom ærlighet kunstnerens kjødelige forfall som fikk ham til å virke betydelig eldre enn han var. Kunstnervennen, Laurits Tuxen, bemerker om dette bildet at Krøyer her skildrer sin fysiske elendighet med «vidunderlig ubarmhjertighet». På tross av sin blindhet på venstre øye stirrer han sitt eget speilbilde knivskarpt i møte og fanger inn det han ser med den samme selvsikkerhet som før.

Senere på sommeren fikk en ny depresjon makt over ham. Uten foranledning kunne han plutselig oppføre seg helt eksaltert. Vibeke var i august reist til København, og det var fru Henny

Brodersen,gift med Skagens kemner, som mest så til Krøyer i hans siste tid. Hun var frodig og livsglad, legemliggjørelsen av alle de lyse egenskapene som Krøyer i sine lykkelige stunder forbant med sitt eget vesen som «søndagsbarn». Hun var i en periode Krøyers elskerinne, et erotisk forhold som snart mistet sin betydning på grunn av Krøyers fysiske svekkelse, som forvandlet hennes rolle fra elskerinnens til sykepleierskens.

Fra september var han konstant sengeliggende, men en uke før han døde, var han plutselig kommet seg opp og hadde foretatt en kort spasertur gjennom plantasjen.

Torsdag 18. november ble imidlertid tilstanden hans svakere, og den påfølgende dag var han ytterligere svekket. Etter et anfall om morgenen, hvor han hadde fått en kortere hjertelammelse i forbindelse med et toalettbesøk og hadde falt om, fikk han en passende dosering av hjertemedisinen digitalis og champagne (!). Da kom han seg såpass at han kunne stå oppreist og erklærte at han ikke ville være lenger i «denne bulen».

Da en sykepleierske forsøkte å stoppe ham og få ham tilbake i sengen, hadde han slått til henne.

Man fryktet faktisk for at han også ville knuse rutene i rommet eller få tak i en saks. Men så falt roen over ham igjen, og da han ble klar over at han hadde oppført seg voldelig, ble han dypt ulykkelig. Da han samme ettermiddag kviknet til og tross alle protester stod opp for å late vannet, noe han også klarte, veltet han nattbordet sitt med alt som lå der. Dette gjorde imidlertid ikke noe inntrykk på ham.

Senere ble han sterkere hallusinert, registrerte tydeligvis noe hele tiden, tegnet i luften med blyanten sin og var i strålende humør og i feststemning. Om aftenen ropte han en gang med sin gamle stemme et 2 ganger hurra, men ble rolig utover natten. Han tok en del væske til seg og var i stand til å hviske litt.

Krøyer gled nå langsomt vekk, uten smerter.

Hans gode venner, ekteparet Ancher, kom innom på lørdagen, og det ble da klart for dem at Krøy31

Krøyer med datteren, Vibeke, foran huset i Skagen plantasje, ca. 1908. (Fotografiet tilhører Skagen Museum).

ers liv snart var til ende. Det ble telegrafert etter datteren, Vibeke, men da hun ankom dagen etter, var han begynt på sin evige søvn. «Han var mange, mange mil borte», som Anna Ancher uttrykte det, han så ikke opp og trakk ustanselig pusten.

Om aftenen ble åndedrettet svakere, avløst hyppigere og hyppigere av lange sukk. Til sist var det forbi, søndag 21. november døde Peder Severin Krøyer, bare 58 år gammel. Ved sengeleiet satt Vibeke og ekteparene Anna og Michael Ancher og Henny og Johan Brodersen.

Uken etterpå, den 28. november, ble han begravet under stor deltakelse av kunstnervenner og folk fra Skagen. Selv hans fraskilte kone, Krøyers grav på Skagen kirkegård. Den oppmerk­ somme leseren vil registrere at steinen har 20.11.1909 som dødsdag, mens alle biografiene om Krøyer har 21.11. 1909! (Foto: Reidar Frafjord).

32

Marie, hadde trosset all motvilje fra byens folk og møtt fram, sørgekledd i sort fra topp til tå. I gjesteboken på Brøndum hotell hadde hun skrevet seg inn som fru Alfvèn fra Stockholm.

Begravelsesseremonien begynte i Krøyers egen hage. Mens regnet silte ned, satte begravelsesfølget seg i bevegelse, anført av et orkester som intonerte Ingemanns «Dagen går med raske fjed». Veien til kirkegården var prydet med granbar, og underveis til hvilestedet passerte følget gjennom to æresporter som var smykket med sørgeflor. Den ene var reist hvor plantasjen sluttet, den andre nær kirkegården.

Da følget nådde selve graven, sa borgermester Richter et par ord på vegne av det offisielle Skagen. Deretter talte Michael Ancher og Maries

bror, Krøyers eks-svoger. Til sist resiterte maleren August Tørsleff fra diktet til J.P. Jacobsen: «Så standsed og dèr den Blodets Strøm, som før var vant at rinde. Saa dirred ogsaa de Nerver til Ro, og Sanserne alle blev blinde».

Kilder: Den Hirschsprungste Samling, København.

Hans Eyvind Næss: Peder Severin Krøyers far – fakta og fiksjon.

Museum Stavanger Årbok 2014.

Ib Søgard: Krøyer – bag facaden. Skagen 2012.

Gunnar A. Skadberg: Peder Severin Krøyer.

Stavanger 1999.

Fristedet for deg som er berørt av kreft Tekst: Atle Andersen

På fjellet veileder vardene turfolket gjennom tåka. På Vardesenteret ved sykehuset på Våland er det kreftrammede og andre berørte som har et eget sted.

I midten er senterkoordinator Linda Mariette Abrahamsson. Her i samtale med Marianne og Håkon Johnsen.

Foto: Svein Lunde, SUS. 33

Å få kreft kan oppleves som å famle rundt på fjellet i tett tåke. Er dette riktig retning? Hva er det jeg ikke ser? Hvor går veien videre?

• På fjellet veileder vardene turfolket gjennom tåka.

På Vardesenteret er det kreftrammede og deres pårørende og etterlatte veiledning til å finne frem i kreftens uoverskuelige landskap, sier Linda ­Mariette Abrahamsson, senterkoordinator på Vardesenteret i Stavanger.

De fleste av oss blir berørt Hvert år får over 32.000 personer en kreftdiagnose her til lands, og tallet øker for hvert år. I dag lever det nesten 250.000 nordmenn som har eller har hatt kreft. En av tre rammes av kreft i løpet av livet og de fleste andre er pårørende flere ganger.

• Vardesenteret er en møteplass for alle som rammes av kreft. Pasienter, pårørende, etterlatte eller helsepersonell. Vardesenteret er akkurat det du vil det skal være, sier Abrahamsson.

Vardesenteret blir fem år i høst og antall besøkende øker år etter år. Senteret er etablert av helseforetakene sammen med Kreftforeningen. Om ikke alle svarene finnes her, blir man veiledet til de som kan svare. På Vardesenteret kan du møte klinisk ernæringsfysiolog, jurister, likepersoner og fagpersoner fra sjukehuset. Alle tilbud er gratis.

• Vardesenteret er et sted på sykehuset, men som ikke ser ut og føles som resten av sykehuset. Det er ingen som spør om diagnose i døra. Her møter du forståelse fremfor spørsmål, sier Abrahamsson, som har en fortid som stråleterapeut på Stavanger universitetssjukehus.

Kaffekoppen mest populært Fagpersoner, frivillige og likepersoner jobber hver dag for at kreftrammede skal få et pusterom fra en tøff hverdag. Her kan du hente krefter mens du venter på at samboeren skal bli ferdig med dagens cellegiftkur. Her kan du snakke med en jurist om rettigheter hos NAV. Her kan du bli med på et kostholds kurs eller snakke med en klinisk ernæringsfysiolog.

34

Slik ser Vardesenteret i Stavanger ut utenfra.

Foto: Svein Lunde, SUS.

Her kan du trene på Pusterommet som ligger vegg i vegg med Vardesenteret. Her kan du delta du på kurs for å lære deg sminketips etter å ha mistet alt hår. Her møter du andre som vet hva du og familien går gjennom akkurat nå.

Aktivitetene og mulighetene er mange. Og du kan enten få full oversikt gjennom å sjekke Vardesenterets tilbud på internett. Eller du kan komme innom og ta med deg en brosjyre.

• Våre tilbud skal dekke det meste. Men det mest populære er alltid kaffemaskinen. Alle er hjertelig velkommen, sier Abrahamsson.

FAKTA: Vardesentrene: Her kan mennesker berørt av kreft møte andre i samme situasjon. Her kan de starte veien tilbake til livet igjen etter at de har fått en diagnose. I dag har vi sju vardesentre i landet – og i hver landsdel (Oslo (2), Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø).

Sjekk www.vardesenteret.no å se hvilke tilbud som passer for deg.

Temakafeer: På Kreftforeningens temakafeer kan kreftpasienter, pårørende og etterlatte møte andre i samme situasjon. Vi tilbyr korte foredrag om aktuelle tema og enkel servering.

Tilbudet drives av Kreftforeningens frivillige. Det arrangeres temakafeer rundt 40 steder i landet i regi av Kreftforeningen. I Stavanger arrangeres temakafeene på kveldstid på Vardesenteret.

Gled dere til desember 2019!

Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal Eldrerådet i byen vår satser virkelig på kultur med sine musikkarrangementer i St. Petri kirken!

Også i 2018 ble det invitert til en flott julekonsert med hilsninger fra varaordfører Bjørg Tysdal Moe, fung. domprost Øivind Holtedahl, leder for eldrerådet Rolf M. Amundsen og ikke minst fikk vi høre Ajax sin herlige julefortelling «De små armane» lest av Gretelill Tangen.

Til konserten med kjente og kjære julesanger bidro KorEssa v/dirigent Geir Aksdal, trompetisten Linda Saglien Svensen, sopranen Ragnhild Hadland og organisten Terje Hadland.

Domprosten minnet oss om at julen kan ha spenninger i seg. For oss eldre som har levd en stund, vet vi at julen bringer med seg både glede og savn. Men i kirken den formiddagen kunne vi virkelig glede oss over all den flotte musikken.

Også rullestolbrukerne, 37 i tallet fra de forskjellige sykehjemmene fikk være med, takket være de sporty ansatte og humørfylte, tålmodige sjåførene fra Stavanger Taxi.

Gled dere til dette årets julekonsert! Kirken rommer enda flere enn de som kom i 2018.

Eldrerådet spanderer!

Einar Pettersens røst kunne høres i hele kirken.

God plass til mange rullestoler.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

35

Demensvennlig samfunn Tekst: Svein Arne Lindø – Foto: Nasjonalforeningen for folkehelse

Nasjonalforeningen for folkehelse (NFF) satte av et større beløp av TV innsamlede midler i 2013 til satsingen «Demensvennlig samfunn».

Målet for satsingen er å gi bedre kunnskap, forståelse og åpenhet rundt demens.

NFF samarbeider nå med mer enn 100 kommuner, deriblant Stavanger.

Kommunen forplikter seg til å gjennomføre opplæringstiltak rettet mot en rekke bransjer i byen slik som taxinæringen, apoteker, dagligvarebutikker og kjøpesenter. Også offentlige kontorer vil få opplæring slik som servicesenter, bibliotek og andre.

Det er mange personer med en mild til moderat grad av demens som bor hjemme og som fortsatt er kunder i butikker og brukere av offentlige tjenester. Noe av utfordringen for enkelte er at de har vansker med å uttrykke seg, de kan være usikre på hvilket ærend de kom for, eller de kan ikke huske veien tilbake der de bor. Noen kan glemme å betale for varene de har tatt med seg.

Dette kan føre til situasjoner i butikken eller på kontoret som er utfordrende å takle, både for personen det gjelder og den som ekspederer ­eller er kundemottaker.

Opplæringen som blir gitt er ment å gi litt kunnskap og forståelse slik at personen med demens blir møtt på en verdig måte. Kan hende vedkommende trenger ekstra hjelp til betaling, 36

eller hjelp til å finne varene i hylla. Sjåføren kan ved å være imøtekommende og vennlig finne ut hvor personen har tenkt seg i stedet for å avvise vedkommende som kunde.

De første opplæringstiltakene er allerede gjennomført i Stavanger. Politikere i Kommunalstyret for levekår, og Eldrerådet fikk samme opplæring som den som vil bli gitt til kundemottakere, ekspeditører, og sjåfører. Erfaringer fra andre kommuner som har gitt opplæring over lengre tid viser at det er stort behov for denne form for grunnleggende kunnskap: – Snakk tydelig – Lytt med godvilje – Finn et passende sted – Bistå hele veien – Finn fram varer – Hjelp til å håndtere penger – Vis respekt – Alle dager er ulike

Stavanger kommune har gjennom satsingen «Leve hele livet» som et uttalt mål at flest mulig skal bo hjemme og klare seg selv i dagliglivet.

Satsingen på «Demensvennlig samfunn» er et av mange tiltak som skal gjøre det mulig å bo hjemme og kunne gjøre seg nytte av lokalsamfunnet.

For å unngå å bli isolert i hjemmet er det viktig at personer med demens blir møtt på en vennlig og imøtekommende måte.

Opplæringen blir gitt av personer med gode kunnskaper om demens og som har erfaring i møter med personer med sykdommen, og med deres pårørende. En strekker seg langt for å tilrettelegge opplæringen for å ta hensyn til butikkenes åpningstider, og valg av sted der opplærin-

gen gis. Den varer ca en time (60 minutter) og blir gitt gratis.

Ved gjennomført opplæring får virksomheten et klistremerke som kan settes på et lett synlig sted der en kan se at denne butikken har gjennomgått opplæringen og er blitt «demensvennlig». Ved å velge å være kunde eller bruker av denne virksomheten skal en kunne forvente å bli tatt imot på en vennlig og respektfull måte.

Dersom lesere av Mortepumpen har ideer til hvor opplæring bør gis, eller som representerer en sammenheng der opplæring ønskes, kan en kontakte Svein Arne Lindø, svein.arne.lindo@ stavanger.kommune.no tlf 51 50 87 22.

37

Hva er en omsorgsbolig?

Tekst: Boligkontoret, Stavanger kommune

Omsorgsboliger er lettstelte boliger tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Boligene varierer i størrelse og pris. De fleste er toromsboliger, dvs. med ett soverom. Det er som hovedregel ikke tilknyttet fast bemanning i omsorgsboligene. Beboerne kan søke helse- og sosialkontoret om å motta tjenester i omsorgsboligen.

Hvem kan søke om omsorgsbolig?

Personer som på grunn av alder eller nedsatt funksjonsevne har behov for tilrettelagt bolig.

Hvis du har muligheter til å skaffe deg en egnet bolig på det private markedet, vil du som hovedregel ikke få omsorgsbolig.

Slik søker du omsorgsbolig Søknad sendes til Boligkontoret i Stavanger kommune. Boligkontoret behandler søknader, fatter vedtak og tildeler omsorgsboliger. Hvis søknaden din blir godkjent blir du satt på venteliste til omsorgsbolig. Ta kontakt med Boligkontoret på 51 50 83 00 eller boligkontoret@stavanger.kommune.no. Se også https://www.stavanger.kommune.no/sosialtjenester/kommunal-bolig/ Stavanger tildeler tre typer omsorgsboliger: Kommunale omsorgsboliger: Stavanger kommune har ca. 290 kommunale omsorgsboliger i ulike bydeler, enkelte i tilknytning til sykehjem. Leieavtalen er tidsbegrenset, vanligvis tre år. Du kan søke om å fornye leiekontrakten, hvis du fortsatt har behov for omsorgsbolig.

Husleie varierer noe etter størrelse. Flere kommunale omsorgsboliger er samlokalisert, men har ikke fellesareal og fast bemanning.

38

Omsorgsboliger med innskudd: Kommunen tildeler også private omsorgsboliger tilknyttet Bate boligbyggelag, organisert i fem ulike borettslag: Ramsvig, Krosshaug, Gauselparken, Orion på Tjensvoll, samt Svend Foyn i Hillevåg. Til sammen ca. 100 boliger i ulik størrelse.

Flere av boligene har fellesareal for beboerne.

Beboerne betaler et innskudd, og blir andelseiere i borettslaget. Boligene selges til fastpris.

Felleskostnader kommer i tillegg. Både innskudd og felleskostnader varierer betydelig.

Bate annonserer ledige boliger for salg. Søkere må være godkjent av Boligkontoret i kommunen, samt melde interesse for aktuell ledig bolig overfor Bate. Du finner mer informasjon på Bates nettsider: https://bate.no/omsorgsboliger.

Private omsorgsboliger: Stavanger kommune har avtale om tildeling av omsorgsboliger i Worsegården og Solvang, begge på Eiganes. Beboerne inngår leieavtale og betaler husleie til boligeieren. Worsegården har 30 boliger, mens Solvang har 25. Både Solvang og Worse­ gården har noe fellesareal for beboerne, samt ulik grad av bemanning på dagtid i regi av boligeier.

Dersom det er behov for kommunale tjenester må imidlertid beboere søke om det individuelt.

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

39

39

BLI BESØKSVENN Har du tid for andre mennesker?

Hva med å melde deg som frivillig besøksvenn i Røde Kors?

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.»

(Jens Meinich, grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste.)

Røde Kors, Stavanger har tilbud om besøks­ venn til eldre personer som opplever ensomhet, både i private hjem og institu­ sjoner. Behovet for besøksvenn er økende.

De fleste besøksvenner har en person de besøker fast, som regel en time eller to i uka.

Besøksvennen og den som får besøk bestemmer sammen hva de skal gjøre.

De går turer eller gjør andre sosiale aktivi­

teter – eller treffes bare for å prate. Den ukentlige kaffekoppen med en besøksvenn er en verdi som vanskelig lar seg beskrive eller måle.

Krav til frivillige: • Gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring • Undertegne og overholde etikk – og taushetserklæring • Ha fylt 22 år.

Meld deg som besøksvenn ved å k ­ ontakte Stavanger Røde Kors – Besøkstjenesten!

(Tlf. 51 52 38 50 eller www.rodekors.no/bli-frivillig) Vi ser fram til å høre fra deg.

40

Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, ­gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115.

41

Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

42

43

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Sunde Bedehus Sundeveien 29

Ansv. Sunde Bedehus Formiddagstreff Telf. 922 53 496

26. mars kl. 10.30 Andakt av Sigmund ­Stokkeland fra Mosby. Sang av Judith og Harald Nærland.

05. april kl. 19.00 Fredagskveld på Bedehuset. Besøk av Svein Kleivane fra Setesdal.

Emnet hans denne gang blir: Jakob Sande: Liv og dikting.

14. mai kl. 10.30 Oddbjørg og Olav Keile­ gavlen deltar. Emne: No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen» 18. juni tur med formiddagstreffa.

Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø.

44

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

45

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver ­onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

46

Konserter i Petrikjelleren 19. mars: Sopranene Rannveig Skiri ­Mosbakk og Ragnhild Hadland synger duetter.

14. mai: En lun time med Rønnaug Bakke sang og Johan Egdetveit, trekkspill.

9. april: Påskekonsert for eldre i St. Petri kirke.

Flere deltakere. Annonse kommer i ­Aftenbladet.

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ

SEKSTI PLUSS REISER OG AKTIVITETER er en gruppe fra Stavanger området hvor du kan treffe andre single for nytt vennskap, reiser inn og utland, revyer, festivaler, faste kafetreff m.m. Vi er en gjeng sosiale single pensjonister som har truffet hverandre i vok­ sen alder. Vi tror og mener det er mange der ute som søker det samme som vi har og nå har du muligheten til å bli kjent med oss.

Ta kontakt med meg på Sissel.kvale@lyse.net så hører du snart fra meg.

ƚŝůďLJƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

Tirsdagstreff i Dom og St. Petri menighetshus Rektor Steens gate 7

Stavanger Sanitetsforening Madlaveien 13, 4008 Stavanger www.stavanger-sanitetsforening.no

Velkommen til «sjømannskirken» på Våland.

Det serveres vafler, diverse program og ord for dagen, følgende datoer kl.11:00

RESTERENDE PROGRAM FOR 2019

MANDAG 25. MARS:

Foredrag v/Geir Sverre Braut.

MANDAG 29. APRIL:

Mannekengoppvisning.

MANDAG 3. JUNI:

12. mars 9. april 7. mai 4. juni

26. mars 23. april påskefri 21. mai 18. juni

Hverdagstur til Hellige rom.

Vi møtes på menighetshuset kl.10, privat buss tar oss med til hellige rom.

Der vi besøker kirkerom, går en tur og har med matpakke.

Det serveres kaffe og te.

Klær etter været. Pris pr. tur 50 kr pr. pers.

Følgende datoer: 5. februar til Sola Ruinkirke 2. april Tjensvoll kirke 11. juni Talgje kirke Seniorer fra hele byen er velkommen!

MANDAG 26. AUGUST: MANDAG 30. SEPTEMBER:

MANDAG 28. OKTOBER:

Medlemstur til Rosehagen, Jørpeland.

Skulpturer i Stavanger v/Solveig Fløgstad.

«Syng med oss» i samarbeid med vårt eget kor, Kløverdam.

Foredrag innen kvinnehelse/førstehjelp/ omsorgsberedskap v/Pernille Næss, prosjektleder førstehjelp i NKS.

MANDAG 2. DESEMBER: Julemøte.

Alle møtene begynner kl. 19.00, og annonseres på foreningens Facebook-side og på nettsiden www.stavanger-sanitetsforening.no.

47

-­‐Fysioterapi for alle!

Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig!

Skipper Worse Hagelag Skipper Worse ønsker å etablere sitt eget hagelag. Hagelaget skal være en sosial møteplass hvor deltakerne får inspirasjon gjennom foredrag, hagevandringer, kurs og utflukter.

Kunne du tenke deg å være med?

Ta kontakt med Linda på telefon 51 56 43 43. eller på mail: linda.aase@skipper-worse.no

Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning.

Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-­‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tir & tor:11-­‐18

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

48

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade.

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Varmretter: suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det

«Ungane i Gadå « fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

49

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene ­følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgransknings­ kurs/klubb og dataklubb.

Kurs for nybegynnere i Slektsgranskning Tirsdag 12.mars kl. 11.00 – 13.00, 4 ganger a 2 timer, til og med 2.april.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Kjenner du slekten Vet du hvem din olde­ mor var, hva hun het og når hun ble født?

Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slektsgranskning.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan 50

gi støtte i forskjellige slektsprogrammer.

Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybe­ gynnere og øvede Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad, andre nettbrett/smart­ telefon: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med telefon. Temaer vi presenterer er data­ sikkerhet, lagring/opprydning på pc, bilde­ behandling, tekstbehandling, internett, face­ book, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemmene ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Frivillig til Dataklubb og Kafe Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi har økende besøk på kafeen og med kunst og kulturaktiviteter på fredag og lørdager trenger vi ekstra hjelp på kafeen.

Har du litt tid til over og kan tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opplysninger.

Tematime: Torsdag 7.mars kl. 12.00 Informasjon fra Hjelpemiddelsentralen Torsdag 4.april kl. 12.00 Informasjon fra Pårørendesenteret

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Ruth, Kitty og Inger.

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Strikkekafe: Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg ­strikketøyet og kom. Åpen kafe! Torsdag 7.mars, 4.april, 9.mai, 13.juni Fredagskonsert og Kulturlørdag: 1 – 2 ganger i mnd. er det Fredagskonsert og kulturlørdag på Kafe Breiavatnet.

Da får vi besøk av flinke artister som ­underholder med sang og musikk. Kom

innom og hent program eller se vår hjemme­ side Kunstutstilling Kunstprosjekt 2019 er i samarbeid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne og i år er det «Maleri i ulike teknikker» som pre­ senteres. Se vår hjemmeside for program Åpning av kunstutstilling 9.mars kl. 12.00 Kunstner: Nils Eger

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 51

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, er vi behjelpelige med å skaffe.

Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m. Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

52

Hos oss på Skipper Worse AKTIV kan alle over 60 år i Stavanger kommune bli medlem og trene så mye de vil for en rimelig penge.

Vi har trening på Ledaal (Eiganes), Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. Vi tilbyr en rekke timer med instruktør for alle nivåer og et velutstyrt treningsstudio.

Timene foregår på dagtid. Studio på Ledaal har åpent til kl. 18.00 to dager i uka, og da er det veileder til stede.

Kom innom og få to gratis prøvetimer, vel! For mer info se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no.

for deg som har fått en demenssykdom På Ågesentunet driver Skipper Worse et tilbud til hjemmeboende som har fått en demens-sykdom.

Tre dager i uken samles vi til ulike aktiviteter som turgåing, trim, felles lunsj, sang og musikk, kåserier og m.m. Av og til drar vi på utflukter.

En dag i uken har vi åpent for dere som er pårørende.

For mer informasjon se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no. eller ring oss på telefon 51 58 14 57

53

Bli frivillig på Skipper Worse Ågesentunet Går du med tanker om å bli frivillig og gjøre noe for andre? Da er kanskje å bli Aktivitetsvenn noe for deg.

En aktivitetsvenn er en frivillig, som med kurs og veiledning gjør aktiviteter sammen med en som har demens.

Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. Det kan være turgåing, trening eller andre hobbyer.

Eller kanskje er det behov for følge til aktivitetene på «Hverdagsglede».

Hvis du tenker at dette kunne være noe for deg, ta kontakt for mer informasjon: Guri Tysse, mob.nr. 90 75 26 48.

Pasientforbundet for beinskjøre

For alle – fra 60 år - kvinner og menn I TASTA KIRKE, peisestuen, kl. 11:00

Stavanger og omegn osteoporose­ forening har åpent møte

Tirsdag 2. april kl. 18 i Stavanger Sanitetsforening sine lokaler på Madlaveien 13, Stavanger. Kort vei fra tog og buss.

5. mars

Ragnhild Halle: «Kirkerommets skatter»

2. april

Sigmund Harbo: “Kong Haakons betydning for Norge under og etter de dramatiske begivenhetene 9. april 1940”

Tema: «Kost ved osteoporose».

7. mai

Oddbjørg og Olav Keilegavlen: «Vårlengt i ord og toner»

Det blir god anledning til å stille spørsmål om forebygging og behandling av osteoporose.

Kort årsmøte.

Enkel bevertning og utlodning.

Medlemmer og andre velkomne.

Møteleder: Ingjerd Mestad

54

God mat og åresalg på hvert møte.

Skyss fra Menighetenes eldresenter kl.10.30.

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2019 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no . Følg oss også på Facebook!

VÅRPROGRAMMET FOR 60+ 2019 12/3 19/3-21/3 24/3 9/4 28/4 30/4 7/5-8/5 9/5 12/5 14/5 26/5

Hils på Steinkjerringå (702) Skiparadiset Ådneram (730) Skogafjellet i Time (712) Øykjafjellet i Sandnes (703) Kystlandskap med høyfjellspreg (713) Medlemsmøte for 60+ (tur 753) KulTur på Preikestolen fjellstue (732) Nærturlederkurs på Gramstad (782) Liarvatnet – rundtur med utsikt (714) Brimse rundt (704) Hellandsniba i Gjesdal (715)

Få nyhetsbrev på e-post! Send e-postadressen til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+. Følg oss på Facebook.

55

Formiddagstreffet Madlamark Menighet Våren 2019 kl. 11.00 i Menighetsalen 13. mars Atle Brundtland: «Nordmenn i vesterled.» (Færøyene, Shetlandsøyene og Orknøyene.) Gladsang med trekkspillmusikk. Andakt.

27. mars Inge Bruland: «I Sigurd Jorsalfars fotspor.»

Barn på flukt v/Dagfinn ­Danielsen. (Fra Bergen i krigsårene 1940-1945.)

Andakt.

10. april Fastegudstjeneste v/Eva Vassbø. Mannskoret deltar.

Programmet fortsetter i menighetsalen etter gudstjenesten.

Salmer i fastetiden.

24. april Kirkens bymisjon – rom for alle. v/Maggi Hatløy. Andakt.

Utlodning.

8. mai Tormod Lauvvik: «Torvskjæring og bruk av myr i Solaområdet.»

Hans Olav Westen: «Forteller om sin prestetjeneste i Nord-Troms.»

Andakt.

22. mai Tur. «Vi snuser litt på Klepp og Time kommune». Rundtur med bl.a.

Nye Nærbø kirke og Jærmuseet. Middag underveis. Bindende påmelding.

PROGRAM FOR STAVANGERLÆRERNES PENSJONISTLAG VÅREN 2019 19.03.19 Sigmund Harbo kåserer om «Opstad Tvangsarbeidshus» 30.04.19 Einar Sansgård kåserer og viser bilder fra «Gamle Stavanger» 21.05.19 Lege Leik Woie kåserer om «Funn i Hafrsfjord» Møtet holdes i Arkeologisk museums nye bygg ved Jernaldergården.

Vi får også en omvisning på Jernaldergården.

Alle møtene, holdes i Frelsesarmeens lokaler i Kongsgaten 50. De er lagt til tirsdager kl. 11.00. I tillegg til foredrag, er det musikk, opplesning, god servering og mange hyggelige mennesker. Pris kr. 100.

56

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov.

Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc.

Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov.

GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 57

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

58

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre.

Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

59

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2019

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Bingo kl.12.00 – 14.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Onsdager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

60

Kurs vår 2019

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert ­svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskula­turen. Fra 50 + Bør absolutt prøves! Klippekort à 15 klipp – Kr. 1500,Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Anne B Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

Kursavgift: 6 ganger – kr. 1200,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 12. mars.

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.30 – 13.30 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 16. januar.

Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Veileder: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 17. januar.

NYHET! Møbeltapetseringskurs: Trekk om din slitne favorittstol – Lærer er Aase Sitter fra «Bevares» Disse kursene går over en helg: Fredag kl. 17 – 21 Lørdag kl. 11 – 18 og søndag kl. 11 – 18.

Neste kurs: 8-10 mars.

Pris. Kr. 2800,- + stoff og materiell.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Hva med å kunne by på deilige lefser, som du har laget selv?

Kurs i kortlaging – Vi arrangerer kurs for dem som vil lage en unik hilsen.

Kurs i diverse maleteknikker – helgekurs «Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – Vi skulle gjerne fått i gang en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur. Tirdagsgruppen vår er full, men vi vet at det finnes mange leseglade. Liker du å lese og dele? Ta kontakt og bli med!

VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt!

Alle som trenger en «Emil i Lønnebergetbod» og ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, er velkomne til oss!

Verkstedet er godt utstyrt og det er mulig­ het for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Nå er også verkstedet i bruk på tirsdager, noe vi er veldig glade for. Det er plass til flere, så kom – kom! Åpent mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 9 – 14.

NYHET! Reparasjonskafe Søndag 3. mars kl. 12 – 15 Er du flink til å utføre små reparasjoner og har lyst til å hjelpe andre? Vi prøver oss på et nytt tilbud der det er mulighet for å få hjelp til å fikse forskjellige småting. I den anledning søker vi frivillige som kan hjelpe til i kaféen, sy, fikse småelektrisk, snekre eller på andre måter er nevenyttige. Ta kon­ takt dersom du kan og vil bidra med arbeid.

Ta turen innom på søndag med hullete bukser, ødelagte leker og annet som tren­ ger å fikses. Ta med materialer som trengs, utstyret har vi. Tilbudet er gratis!

Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kultur­ kveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

1234 61

62

63

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i sam­talene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral.

Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no – Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no – Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no – Tlf.: 907 13 992

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

64

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Har du 4–5 timer til overs så har vi behov for din hjelp Stavanger Sanitetsforening gjør et godt arbeid i nærmiljøet ved hjelp av frivillig innsats.

Foreningens bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll består av * 21 leiligheter for eldre * varmtvannsbasseng med garderober og badstue * aktivitetsrom * kafé * resepsjon, kontorer mv.

Senteret på Tjensvoll mottar ikke driftstilskudd fra det offentlige, derfor er vi avhengige av frivillige medhjelpere til å drive senteret.

Har du noen timer til disposisjon, som du kunne tenke deg å bruke på oss og vårt arbeid?

Vaktene kan innebære at du sitter i senterets resepsjon formiddag, ettermiddag eller kveld.

Trives du med praktiske ting, kan du være i kafeen på dagtid og koke kaffe, lage vafler, smøre rundstykker og lignende.

Du er hjertelig velkommen til oss for en samtale eller informasjon hvis dette er noe du kunne tenke deg.

Senteret på Tjensvoll har mange besøkende gjester så ved å være frivillig hos oss møter man mange hyggelige mennesker.

Kanskje du treffer igjen klassekamerater du ikke har sett på mange år?

Kanskje har du også en bekjent du kan ta med deg?

Med vennlig hilsen Senterleder Linda Askeland Tlf. 51 87 01 10 mobil 913 93 444, Magnus Karlsonsgt. 15 4021 STAVANGER

Vårens mannekengoppvisning Onsdag 20.mars kl.19:00

med Lions Club Gyda (Dørene åpnes fra kl 18:00) Det serveres smørbrød og hjemmebakte kaker Det blir loddtrekning med flotte premier!

Inngangsbillett 120 kroner Skipper Worse Ledaal, Erling Skjalgssons allé 10

65

Mestring og muligheter for personer med demens Vil du være med i forskning?

Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp.

Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen.

Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det.

Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen.

Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller sesam@sus.no

Demensskolen 66

67

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN OG VÅREN 2019 VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i ­Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er in­ gen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodig­ het enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 68

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 2018 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kan­ skje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2018 og vil forsette etter samme modell for kursene vinteren og våren 2019.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorfor­ bundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet. Oppstart er avhengig av nok påmel­ dinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan bren­ ne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettver­ ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker epost. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med data­ opplæring og bruk av datamaskinen i jobbsam­ menheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorfor­ bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet.

En glimrende gave.

567 69

Tulipanaksjonen er årlig, og foregår i april måned

Kjøper du tulipaner av oss i Lions, støtter du forebyggende arbeid blant unge i Stavanger Dette er et Lionsprogram med formål å forebygge rusmisbruk og etablere sunne og gode holdninger for våre barn. Også tema som mobbing og overgrep er blitt en del av programmet som brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Lions årlige tulipanaksjon omsetter nesten én million tulipaner. MITT VALG! er langt på vei finansiert av tulipanaksjonen.

Det er 11 Lionsklubber i Stavanger, ca 300 kvinner og menn som bruker litt av sin fritid for å hjelpe andre: LC Stavanger - LC Stavanger/Gyda - LC Stavanger/Hafrsfjord LC Stavanger/Harald Hårfagre - LC Stavanger/Hinna - LC Stavanger/ Jåtten - LC Stavanger/Sunniva - LC Stavanger/Svithun LC Stavanger/Tasta - LC Stavanger/Øyane - LC Stavanger/Åsen Kontakt vår soneleder om du ønsker informasjon om medlemskap. Telefon: 977 17 342

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

70

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Telepensjonistene i Stavanger Årsmøte i Telepensjonistenes forening i Stavanger ble avholdt 28. januar 2019. Følgende styre ble valgt: Leder Berit Kopren ikke på valg Nestleder/ sekretær Jon M Olaussen gjenvalgt for 2 år Kasserer Knut-Olav Thomassen ikke på valg Styremedlem Øyvind Nilsen ikke på valg Styremedlem Torill Falch ikke på valg Varamedlem Torill Sætre gjenvalgt for 1 år Revisorer Ingfrid Husebø og Inger Brit Jonassen Gjenvalgt for 1 år Vararevisor Dagfrid Søyland Gjenvalgt for 1 år Valgkomite Åslaug Mæland valgt for 1 år Bjørg Rostadmo valgt for 1 år Varamedlem Arild Fjelde valgt for 1 år

71

LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget Sandnes og Jæren (inkl. Stavanger) Skaret Terrasse 5, 4326 SANDNES www.lop.no Hjemmeside: http://lop.no/lokallag/rogaland/sandnes-og-jeren

Org.nr.

983986056

LOP er en partipolitisk- og livssyns- uavhengig interesseorganisasjon for pensjonister som har arbeidet i offentlig sektor. LOP deltar i drøftingsmøter med regjering/storting om trygdeoppgjør og statsbudsjetter. LOP er den eneste pensjonistorganisasjonen som spesifikt arbeider for offentlige pensjonister sine interesser. LOP arbeider bl.a. for lik lønnsutvikling for pensjonister og yrkesaktive, lik grunnpensjon for gifte/enslige, heltidsstillinger til helsearbeidere mm. Medlemmer kan få gratis veiledning om pensjon, arv, booppgjør, testamente, forsikringer.

Lokallaget LOP Sandnes og Jæren arbeider for å bedre livskvaliteten gjennom fellesskap, sosiale og kulturelle opplevelser, og prioriterer inspirerende medlemsmøter, bedriftsbesøk, kurs, konserter og reiser. Laget, som ble stiftet i 1997, har 870 medlemmer fra 18 kommuner i Sør Rogaland. LOP Stavanger (etabl.1957), ble nedlagt fra årsskiftet 2015-16 pga. problem med å få noen til å lede laget.

Styret vedtok da sammenslåing med LOP-S&J. Komitearbeid er grunnpilaren i laget. Hele styret med vara er engasjert i grupper med ansvar for verving, programutvikling, medlemsmøter, reisetilbud, kultur, bedriftsbesøk og kursvirksomhet.

Medlemsmøter holdes 2-3 ganger i halvåret, med foredrag, sang/musikk og lagsorientering. Godt frammøte, 120 – 200 personer hver gang, god mat, folk trives. Det har vært vanskelig å finne stort nok møtelokale, men et rom i Frøyland/Orstad kyrkje, Klepp, har vært praktisk og godt. Stor parkeringsplass.

Program mars-august 2019: 20. februar: Hilde Øvrebekk (Aftenbladet) og Thor-Christian Haugland (Sparebank 1): «Om kryptovaluta, bankvirksomhet og strøm». Musikk: Eyvind Andersen. 20. mars: Solveig Grødem Sandelson (Aftenbladet): «Om ytringsfridom». Musikk: Søstrene Øvregaard. 08. mai: Åse Wetås (Språkrådet): «Koffer snakke me sånn?» Musikk: Kurt Ask, Jan og Inge.

Reisetilbud mai – september 2019: Georgia - eventyrlandet mellom Kaukasus og Svartehavet, Norsk Tur, 8.-5. mai. Haaheim gaard rundtur i Sunnhordland, Sverre Haga A/S, 12. – 13. juni. Orknøyene, Shetland, Færøyene, Belfast, med religionshistoriker Ø. Morten, Explore, 2.-9. juli. Gotland, Reise Experten/Finnøy Buss til”Østersjøens Perle ”, 4. - 9. august. Elvecruise på Rhone, Syd Frankrike, 3. – 9. september.

Bedriftsbesøk «Knoks bildeler A/S», Forus, 26. mars.

Kulturprogram: Sandnes kulturhus, 10.mars: EPIFÒNIMA. Bryne Storstove 25.april: «Du och jag farsan». Kuppelhallen 4.april: «Elvis - the musical».

BLI MEDLEM DU OG! Kontakt: Mobil 47510 94 magne.helland@lyse.net, eller 90656520 martha.ulvund@outlook.com

72

e

Sta

va

ng

un

God

ør nd

nt levera kje

er ko m m

Prima livskvalitet Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Bjørn Eirik Westby

Prima Omsorg har godt over 10 års erfaring med levering av helse- og omsorgstjenester i Norge.

Vi tilpasser oss dine behov og du får en fast person til fast tid. I tillegg til hjemmehjelpstjenester, tilbyr vi følgetjenester, avlasting, tilrettelegging av måltider, fotpleie m.m.

Har du vedtak fra kommunen om hjemmehjelp (praktisk bistand), kan du velge Prima Omsorg uten ekstra kostnader for deg.

Ta kontakt med oss i dag på tlf. 464 33 366 eller e-post: rogaland@primaomsorg.no for mer informasjon.

Trygghet

Kvalitet

Skreddersøm

Enkelt

Livskvalitet

Fast person til fast tid

Lang erfaring og unik kompetanse

Vi tilpasser oss dine behov

Fast lokal kontaktperson

Medmenneskelighet, glede og verdighet

Ring oss i dag for et gratis uforpliktende førstegangsbesøk.

Avd. Rogaland

 464 33 366

Eller les mer på www.primaomsorg.no/rogaland

73

ůŝ ŵĞĚ ƉĊ tŝƐĞ ŐĞ ĨĞƐƚ

tŝƐĞ ŐĞ ĨĞƐƚ ϮϬ͘ ŵĂŝ Ŭů͘ ϭϳ͘ϬϬ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ &ŽƌƵŵ tŝƐĞ ŐĞ ŝŶǀŝƚĞƌĞƌ ĞůĚƌĞ ŽŐ ĂŶĚƌĞ ŝŶƚĞƌĞƐƐĞƌƚĞ ƚŝů Ċ ďůŝ ŵĞĚ ƉĊ tŝƐĞ ŐĞ ĨĞƐƚ ƐůŝŬ Ăƚ ǀŝ ƐĂŵŵĞŶ ŬĂŶ ĂƌďĞŝĚĞ ŵĞĚ Ċ ŐũƆƌĞ EŽƌŐĞ ƚŝů Ğƚ ĂůĚĞƌƐǀĞŶŶůŝŐ ƐĂŵĨƵŶŶ͘ tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ^ ^ D ƐŝŶ ƉůĂƚƚĨŽƌŵ ĨŽƌ ďƌƵŬĞƌŵĞĚǀŝƌŬŶŝŶŐ ŽŐ ƐĂŵĨƵŶŶƐĞŶŐĂƐũĞŵĞŶƚ͘ tŝƐĞ ŐĞ ĂƌďĞŝĚĞƌ ŵĞĚ Ċ ŝŶǀŽůǀĞƌĞ ĞůĚƌĞ ŝ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ŽŐ ŬƵŶŶƐŬĂƉƐƵƚǀŝŬůŝŶŐ ŝ Ğƚ ƐĂŵĨƵŶŶ ĚĞƌ ĂŶĚĞůĞŶ ĞůĚƌĞ ǀŝů ǀŽŬƐĞ ŽŐ ŬƌĞǀĞ ŶLJĞ ŵĊƚĞƌ Ċ ĂƌďĞŝĚĞ ĨŽƌ ŽŐ ŵĞĚ ĚĞŶŶĞ ŐƌƵƉƉĞŶ͘ dĞŵĂ ĨŽƌ ŬǀĞůĚĞŶ Ğƌ ĨƌŝǀŝůůŝŐŚĞƚ͕ ŵĂƚ ŽŐ ĞƌŶčƌŝŶŐ ŽŐ ĞŶƐŽŵŚĞƚ ŚŽƐ ĞůĚƌĞ͘ ůĚƌĞ ŽŐ ĨŽůŬĞŚĞůƐĞŵŝŶŝƐƚĞƌĞŶ ƐĞ DŝĐŚĂĞůƐĞŶ ŬŽŵŵĞƌ͘

&ƆůŐ ŵĞĚ ƉĊ ǁǁǁ͘ƐƵƐͬƐĞƐĂŵ͘ŶŽ ĨŽƌ ƉƌŽŐƌĂŵ ŽŐ ƉĊŵĞůĚŝŶŐ ůůĞƌ ŬŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ ƉĊ ƐĞƐĂŵΛƐƵƐ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϱϭ ϱϭ ϱϲ ϭϵ

74

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET Ågesenveien 6, 4016 Stavanger Hillevåg (vis á vis Kilden)

ONSDAG 13. MARS 2019 kl. 18.00

Stavanger demensforening inviterer til

Årsmøte SAKER SOM ØNSKES BEHANDLET PÅ ÅRSMØTET MÅ VÆRE STYRET IHENDE

INNEN 27. FEBRUAR.

Kveldens tema: «Regler for fremtidsfullmakt og testament/arverett» Foreleser: Håkon Noraas, advokat ved Advokathuset Stavanger

Enkel servering MEDLEMMER, HELSEPERSONELL OG ALLE INTERESSERTE ER HJERTELIG VELKOMMEN! TA MED VENNER OG KJENTE …

75

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri