Mortepumpen NR 2/2013 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger

NR. 2/2013 37. Ă&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: stavanger kommune oppvekst og levekår Redaktør: stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net mette bagge mette.bagge57@gmail.com stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «mortepumpen» olav Kyrresgt. 23 servicetorget Postboks 8001 4068 stavanger Harald sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no tlf. 51 50 72 44/988 57 133 bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i stavanger kommune neste nummer kommer ut 24. sept. 2013 stoff må være i redaksjonen 26. august 2013 Forsidebilde: Et vakkert skue mot Domkirkeplassen. foto: lone Koldby Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: gunnarshaug as Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Rehabilitering må være både kort- og langsiktig stavanger kommune er forberedt på de fakta som viser at antall eldre over 80 år er økende frem til år 2040. mange av disse vil leve lenge og ha god helse, mens noen vil trenge hjelp i forbindelse med sykdom og skade. «Hvordan kan det offentlige legge til rette for at et voksende antall eldre skal bli mest mulig selvhjulpne og ha et aktivt liv med gode livskvaliteter?», spør direktør for oppvekst og levekår Per Haarr og levekårsjef marit bore i en kronikk på s. 32. de gir svaret selv: nye og kreative løsninger. det er derfor igangsatt et nytt prosjekt, leve Hele lIvet, som innebærer begrepet Hverdagsrehabilitering. denne rehabiliteringen skal skje i eget hjem. med hjelp og instruksjon skal eldre trenes til å kunne gjøre oppgavene selv, uten hjelp av ansatte i kommunen etter opptreningen. det er i tråd med samhandlingsreformen. På s. 40 kan vi lese om Intermediær avdeling på stokka sykehjem. dette er et samarbeid mellom stavanger kommune og Helse stavanger. det er en avdeling som arbeider i tråd med samhandlingsreformen. av opprinnelig 16 plasser er det nå 8 plasser for pasienter med kortvarig behov for medisinsk oppfølging, pleie og behandling. de 8 andre er omdisponert til 4 plasser for «øyeblikkelig hjelp,» og 4 korttidsplasser som gradvis trapps opp til «øyeblikkelig hjelp» plasser. vi ser selvfølgelig positivt på kommunens nye prosjekt med Hverdagsrehabilitering. de fleste ser verdien av å holde seg i form og kunne klare seg selv også etter et sykdomsforløp. mange eldre som har positiv erfaring med Intermediær avdeling har engasjert seg, og er bekymret for at dette unike tilbudet til stavangers befolkning skal falle helt bort. I så fall kan det første trinnet i kommunens rehabiliteringstrapp blir så høyt at mange ikke vil klare å nå trinn to. det er derfor viktig at den nye satsningen med Hverdagsrehabilitering styrker eksisterende tilbud. begge rehabiliteringstilbudene er derfor nødvendige om vi skal få mulighet til en aktiv aldring slik kommunen legger opp til i sitt nye prosjekt. Redaksjonen ønsker leserne en riktig god sommer!

PROFILEN(e)

Sang i gleden – Glede i sangen Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Song- og spelkorlagets egen fototjeneste

Som den oppmerksomme leser vil ha registrert, har vi nå skiftet tittelbetegnelse på det vi tidligere presenterte som «Byprofilen». Enqueten i dette nummeret blir profilen i flertall, altså Profilene. De som blir omtalt denne gang hører nemlig sammen og har i mange år gledet byens befolkning ved sine mange forestillinger i Kuppelhallen bl.a. Et arrangement som har fått stadig flere til å slå seg ned i Bjergstedparken kvelden før billettsalget starter, for å sikre seg plass til arrangementet. Selvfølgelig er det den årlige forestillingen SYNG MED OSS og Song- og spelkorlaget av 8. mars & Søn, vi antyder til.

en til dels lengre historie ligger nemlig bak dannelsen av koret, og tilfeldighetene gjorde at første øvelse falt på Kvinnedagen 8. mars. som man registrerer har ironien sneket seg inn allerede ved navnet, idet betegnelsen «sønn» nevnes på lik linje med kvinnenes årlige feiring av denne dato. Historikk det må vi ha for å bli kjent med dannelsen av denne underholdningsgruppen, som i utgangspunktet opptrådte ved ujevne anledninger både her og der. og som satte et preg på seg selv hvor høytidelighet var, og er: Hvite sangerluer – slitte og for små smokinger – fargerike «utmerkelser» for ulike bragder, sanger fra nærmest alle u- og musikalske sjangre, fremført med noter og tekster oppbevart i vesker av «ekta plastikk». og ikke minst kjennetegnet: Koret med egen radiator, (rød) som bæres i folketoget 17. mai og som etter hvert er blitt en «farlig» rival for den gamle, røde brannbilen. Ideen til stiftelsen var de mange om. så mange at ingen ønsker å stå fram som «skaper» av koret. dette vitner også om solidaritet dem i mellom, og er nok korrekt når vi får høre litt om hvordan det hele begynte.

Erik Lindboe i fulle pontifikalier.

men en av dem får representere stifterne ut fra de spørsmål som mP gjerne ville ha svar på. og da må det bli dirigenten selv, erik lindboe. og vi spør ham om når koret ble startet og om det den gang ble formulert noe motto for «virksomheten»? til dette forteller han at koret ble startet 8. mars 1984. da hadde de sin første øvelse og de fant fort ut at mottoet deres skulle være: «Sang i gleden – Glede i sangen», noe som de har fulgt opp gjennom de 29 årene har eksistert. Ut fra dette vil de altså neste år feire sitt 30 årsjubileum. vi regner med at planene for en slik markering allerede er i full gang.

Det blir mye liv og røre når koret opptrer.

Starten om hvordan koret rent administrativt ble bygget opp, forteller lindboe: – I flere måneder før etableringen jobbet vi iherdig med å planlegge og utvikle ideen bak koret. Hvordan det skulle administreres, den musikalske profilen, hva den skulle være. Og ellers mange andre ting. Det var dessuten viktig at vi kom på første øvelse godt forberedt og at vi hadde et konsept vi kunne presentere for medlemmene. Som musikalsk leder, altså dirigent, fikk jeg ansvaret for det musikalske, mens de andre administrative gjøremål ble overlatt til et styre, som vi kalte for ITKD’s efterfølgere & Søn, hvilket betyr «Initiativtakerne Til Korets Dannelse. Denne aDmInISTraSjOnEn bESTOD av Koroldermann (leder). I dag er betegnelsen på lederen, & Søn, kassabetjent, skriver og arkivararkivar, manntallsfører og noteforvalter. når det gjelder dem som har lyst å «tiltre» koret, ser vi helst at disse blir anbefalt av ett eller flere allerede medlemmer. Før et eventuelt opptak må søkerne gjennomgå prøvesynging og et møte med vårt musikkutvalg. Økonomi Hva angår å drive et spelkorlag, trenges det inntekter til driften. dette går med til eksempelvis husleie til deres øvelseslokaler i «drøvelens Hus»

og til å supplere spelet med instrumenter, notestativer, forsterkeranlegg, mikrofoner osv. medlemmene betaler en årlig kontingent. ellers får koret inntekter fra en lang rekke konserter som avsynges for bedrifter og det offentlige, får mP vite. Samarbeid med engasjerte artister og organisasjoner lindboe er raskt ut med en orientering om dette: – vi var tidlig ute med å trekke til oss profesjonelle artister. Ikke minst i forbindelse med det årlige «Syng med oss» i Stavanger Konserthus (tidl. Kuppelhallen som nå fortsetter i det nye konserthuset) Dette er med på å inspirere oss og bidrar til å løfte nivået i koret. For øvrig pleier vi på ekte Spelkorlags vis si at «vi gjør det for å hjelpe de profesjonelle artistene fram og gi dem et ekstra «kick» i karrieren sin!» – vi vet dere samarbeider med andre organisasjoner, Lions bl.a. Hva betyr det? til dette forteller erik lindboe at det i grunntanken til koret er at de skal holde en sosial profil. det medfører at de hvert år gir konserter på aldershjem/sykehjem. overskuddet fra syng med oss-konsertene går til humanitære formål som har vært kanalisert gjennom lions Club stavanger, et samarbeid som har vart i 25 år. Inntek-

tene av tre Cd’er gitt til henholdsvis «sykehuset i våre hender» og til «støtteforeningen for kreftsyke barn i rogaland». – Dette gir mening med vår virksomhet som gir oss en ekstra dimensjon, sier han. Produksjonene av Cd’ene er sponset av forskjellige firmaer, mens Koret har tatt seg av det musikalske også her med medvirkende gjesteartister, og salget. Planer på beddingen? – I løpet av de neste månedene har vi et par virkelig store begivenheter å se fram til. 13. juni blir vi med morten abel til konsertene han skal ha i Operaen i Oslo. Dette er skikkelig stort å være med på. Utover det er vi også «hyrt» inn til Hanne Kroghs kritikerroste forestilling «Ta meg til havet». 10. oktober kommer hun til Stavanger Konserthus med eget band og de «Tre tenorer», forteller han.

Koret teller i dag 70 medlemmer, hvorav 57 er aktive og 13 har trukket seg tilbake fra «aktiv tjeneste». de er derved blitt såkalte «Verneverdige». En replikk til slutt? – Gjennom årenes løp har «Song og Spelkorlaget» utviklet seg fra å være nærmest en «gimmick», en samling mannfolk med ungdommelig sinn og godt humør, til å ha blitt et seriøst, arbeidende kor. Ungdommelig sinn og godt humør har vi fortsatt. Og humoren er et viktig element både på øvelser og på konserter. Dette har resultert i at vi til tider har det ganske travelt med konsertoppdrag for både næringsliv og offentlige instanser. Dessuten har vi utviklet et godt miljø, samhold og vennskap. Sangen og miljøet er limet hos oss! Og det er nok årsaken til at jeg har vært musikalsk leder i hele 29 år! Sier Erik Lindboe

Dirigenten hilser på publikum.

Den første avisjobb av reidun nydal det var en av disse mørke dagene, grått i grått med regn som pisket mot vinduene. Ikke så mye som et streif av sol, bare vind og trøstesløst regn. det er akkurat en slik dag jeg henter fram fra hukommelsen min første reportasje i ei avis og den dagen sola skulle komme fram etter ei mørketid på to måneder, altså 60 hele dager. jeg hadde vært åtte år i utlandet, mest i lisboa, uten å ha vært i norge. jeg hadde undervist i engelsk og skrevet en del reportasjer som jeg hadde sent til rogalands avis. men så hadde jeg bestemt meg: jeg ville hjem. jeg fortalte mine venner om planene mine- at jeg ville forlate Portugal for godt og reise til norge, tilbake til mine røtter. og der ville jeg se meg om etter jobb i ei avis. jeg ante ikke hvor det skulle bli, men visste bare intuitivt at det ville bli slik.

det var den 19. januar og årstallet 1973. ei gruppe med mennesker kom forbi. en av dem snudde seg og ropte. «skal du ikke bli med opp i åsen og se sola?» jo det ville jeg jo, selv om jeg hadde levd med sol de fleste dagene i metropolen.

jeg reiste over land. da jeg kom til london kjøpte jeg billett med ferje til oslo. da var reisebudsjettet oppbrukt, så på siste etappe fikk det holde med noen kopper te. På min første dag i oslo fant jeg en stillingsannonse. det gjalt sør-varanger avis i Kirkenes som var ute etter journalist. ganske så snart fikk jeg avgårde søknad. en måned seinere var jeg på plass i Kirkenes. det var ennå mørketid og 25 minusgrader. jeg ble tilbudt en liten hybel og måtte dele kjøkken med fire-fem ungdommer. det var greit nok. jeg var ikke kresen, men de siste årene i lisboa hadde jeg leid en stor leilighet i et 250år gammelt, facinerende hus i sentrum.

men jo, jeg ville gjerne følge med dem. så var det å kare seg opp på en bakketopp. der stoppet følget og blei stående i ærbødighet å stirre mot horisonten. det ble ikke sagt et ord. og så skjedde det, opp fra fjellene i øst kom en bit av solskiva. det var det magiske øyeblikket. timingen var rett. flokken smilte og lo. sola hadde ikke glemt dem i år heller. de så lettet ut. fra den dagen av ville det bli mer og mer sol, visste de. og til sommeren ville det bli sol døgnet rundt. flokken ble stående ca. en halv time til sola sank bak åskammen.

avisa var liten med bare en redaktør og en journalist. jeg var vant til å ta meg fram. så var det ut i marka, finne stoff. jeg kjente hvordan det knaste under føttene i is og snø og hvordan vinterkulda satt i ansiktet.

nå skal du vel på solfesten i kveld? jo det kunne jeg nok tenke meg. jeg visste da at denne dagen ville jeg neppe glemme. så her sørpå er begiventheten noe å minnes når sola blir borte så altfor ofte.

Bli sint! Tekst: anne-Grethe Thesen Godal Foto: Stein Hugo Kjellby I forordene til Hessels manifest «bli sint», viser anders Heger til banneret under fløyelsrevolusjonen i tsjekkoslovakia i 1989 som uttrykker det slik: «når, hvis ikke nå? Hvem, hvis ikke oss?» det gjelder å ha indignasjonen og sinne intakt. og mange av oss er sikkert villige til å overta stafettpinnen etter Hessels ord: «Å skape er å gjøre motstand. Å gjøre motstand er å skape».

anne-Grethe Thesen Godal – sosionom og master i helseøkonomi og planlegging.

jeg fikk en ny «venn» her forleden. det startet med et intervju på P2 med en 94 år gammel mann. Han traff meg rett i hjertet, først og fremst fordi han pekte på den farlige likegyldigheten blant oss. etter programmet ble det opplyst at han døde like etter intervjuet. Heldigvis har han etterlatt seg et kampskrift, et kampskrift som ble oversatt til norsk i 2011 og heter «bli sint!» motstandsmannen i frankrike under andre verdenskrig, konsentrasjonsleirfangen, diplomaten og menneskerettsforkjemperen stephan Hessel ble født med jødiske foreldre i berlin i 1917. allerede i 1924 flyttet de til Paris, slik at Hessel først og fremst er å regne som franskmann. Kampskriftet han har etterlatt seg, viser tydelig at han klarte å holde seg oppdatert til det siste. Han sier at vi befinner oss ved en skillelinje mellom de grufulle hendelsene i dette århundrets første tiår og de etterfølgende tiårs muligheter. Hessels ufravikelige håp preger tenkingen hans, og han presiserer at det verste av alle holdninger er likegyldigheten som: «jeg kan ikke gjøre noe med det, jeg klarer meg som best jeg kan».

I stavanger aftenblad 16.04.13 viser svanhild bergem Hagen på 78 år i sitt debattinnlegg «nei, gode ordfører, ikke kall oss et problem» at likegyldigheten ikke alltid er til stede og at det er fruktbart å bli sint. Hun får tydelig fram den store avstanden mellom byråkratiet, politikere og menigmanns verdsetting av hva som skal til for at vi alle skal ha et godt liv. et sted uttrykker Hessel det slik: «allmennhetens interesser må gå foran pengenes makt». Han er opptatt av å beskytte et samfunn vi kan være stolte av, for eksempel ikke et samfunn der bedriftsøkonomiske prinsipper (mål- og resultatstyringsmodellen) blir enerådende og hvor man setter spørsmålstegn ved pensjonene vi har oppnådd, ikke et samfunn hvor mediene er i hendene på de velstående. også grupper av fagfolk viser opprør mot styringsformene i offentlig sektor, for eksempel Helsetjenesteaksjonen v/10 leger og andre fagartikler som viser at mål- og resultatstyringsmodellen gjør fagfolk til lakeier i iveren etter å tekkes politikere og administrasjon. I helse- og sosialarbeidernes fagtidsskrift fontene nr. 5/13 oppfordrer sosionom og cand. polit. laila g. aamodt til «vær ulydig – på fagets vegne». Hessels oppfordring til «Å skape er å gjøre motstand. Å gjøre motstand er å skape» blir forstått av mange, ikke minst blant «mortepumpens» lesere. som privatpersoner risikerer vi lite, så derfor: Bli sint! Stå på!

Ole Martin Wølstad av j. K. Torgersen – Tasta Historielag

Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. desember 1872, død 19. juli 1952.

martin Wølstad ble født på tasta i vølstadveien 37 (gnr). 29 brn. 73). Huset eksisterer den dag i dag, om enn sterkt ombygget, men deler av den gamle bygningen som sies å være den gamle tollboden i stavanger, eksisterer fremdeles. nåværende eiere er vigdis og reidar tønnesen. Hans far, ole thorsen vølstad, født 16.1. 1824 i gjesdal, død 26.2. 1895, var gift med malene fanuelsdotter gjesdal, født 27.10. 1834, død 23.12. 1910. de fikk 13 barn, hvorav 12 vokste opp. ole thorsen var den første vølstad som slo seg ned på tasta. Han kjøpte gården i 1859 og det er ham vølstadveien er oppkalt etter. (se profilene ole thorsen vølstad og thore vølstad, på www.tastahistorielag.no) martin Wølstad reiste fra tasta til amerika bare 16 år gammel. dette skjedde i mars 1888. tacoma

ved stillehavskysten var bestemmelsesstedet. grunnen til at han reiste var for å lete etter en eldre bror olaus som var sjømann og som hadde forsvunnet. Han hadde hverken slekt eller venner der. Han fikk først arbeid på et sagbruk, the Pascific mill, hvor han ble værende ett års tid. deretter var han noen måneder på tømmerhogst. reiste så videre nordover og fikk arbeid i et firma som drev laksefiske og nedlegging av laks. fiskeplassen var Chilkat-fjorden. båtene de brukte kaltes, Columbia river fiskebåter, en type båter som hadde et godt renommé til dette bruk. martin var roer for en «russefinne». sesongen varte 2 – 3 måneder, og på den tiden kunne en båt fiske 6. – 8.000 laks. om lag 100 båter deltok i dette fisket. martin var bare med på laksefiske én sesong. deretter reiste han videre til gruvebyen juneau. der arbeidet han for forskjellige gruvekompanier i til sammen fire år. I 1894 reiste han videre inn i landet til Yukon over Chilkoot-passet, inn i det området som senere ble kalt «Klondyke». det store gullfunnet ved Yukon-elva ble gjort i 1896. etter som det ryktes, dro titusener av eventyrlystne menn

På toppen av Chilkoot-passet.

Eldorado, gullgruven til martin og kompanjongen Daniel Sanderson. Utsyn oppover «Franskebekken».

«jonsgård». Her ble martin født.

Chilkoot-passet.

Wølstad Cabin. Se beskrivelse i teksten.

dit fra nesten hele verden. martin Wølstad og andre var på plass før det store «rushet». de hadde så å si akklimatisert seg, før de urutinerte hordene kom farende. det er regnet med at rundt 100.000 eventyrere satte kursen mot Yukon, rundt, 60.000 kom frem til havnebyen seattle og vancouver, omtrent 40.000 av disse kom frem til utgangspunktet skagway/dyea. av disse klarte ca. 35.000 den knallharde veien over Chilkoot til dawson City og Klondyke, men bare ca. 15.000 hadde krefter til å drive gullskjerping. av disse fant ca 4.000 gull, bare 300 fant så meget at de kunne kalle seg rike. etterkommerne til martin Wølstad er ikke spurt om hvor mye gull martin fant. folk som driver fiske eller som graver etter gull, forteller ikke hvor mye de får, eller hvor mye de finner. martin fant nok gull, men om han ble rikere enn folk som slet like mye hjemme, er vanskelig å måle i ettertid.

ute av slekten. I 1900 giftet martin Wølstad seg med Inger, født roth. de fikk 12 barn, hvorav 11 vokste opp. Han var også en kort tur over i amerika senere.

Eldorado bildet er fra eldorado. Her lå skjerpet til martin Wølstad og kompanjongen daniel sanderson. vi ser hele mine- eller gruveområdet, med «vaskerennene» som var snekret opp av tre. Her ble massen fylt oppi, og ved hjelp av vatn ble det letteste ført bort, mens det tyngste selve gullmalmen, ble liggende igjen. vaskingen foregikk naturlig nok om sommeren og måtte gå på omgang p.g.a. lite vatn. grushaugene er resultatene av vinterens arbeid. en grov fram den gullførende grusen under bakken, i permafrost som de tinte ved bålbrenning nede i sjaktene om natten.

Han var medlem av forstanderskapet i Hetland sparebank fra1912 til 1942, som formann fra 1917 til 1937 Foto: Statsarkivet

Wølstad Cabin vi ser martin Wølstad med pipe som nummer seks til venstre. Hunden ved hans venstre side ser rolig ut, men martin finner det tryggest å holde den i bånd. de andre karene er gruvearbeidere, flere trolig av både skandinavisk og norsk opprinnelse. martin Wølstad var i amerika (Canada) til 1899. da han kom hjem, bygget han det vakre patrisierhuset i sveitserstil som ligger rett før svingen på randabergveien 77, rett over sykehjemmet (gnr. 29 brn. 76). Huset er restaurert og tatt vel vare på, selv om det nå er

da hans bror, thore, døde i 1913, kjøpte martin gården hans ved randabergveien. senere kjøpte han til i hvert fall de stykkene som gikk under navnet «dalen» og «Kvitemyr» og også noe av byhaugen. Han bygde ny løe i 1922 og grisehus litt sendere. sønnene oddvar og gabriel overtok, og delte gården i 1947. martin Wølstad var en av stifterne av stavanger og rogalands bank i 1925. Han var nestformann i styret fra dette året fram til 1941 og gikk ut av styret i 1942. Han var medlem av forstanderskapet i Hetland sparebank fra1912 til 1942, som formann fra 1917 til 1937.

Forretningsgården (med tårn) ca. 1930. I dag ligger Strong- og Marnburg-byggene her ganske snart etter at han kom hjem, startet arbeidet med bygget a/s forretningsgården. det lå i Østervåg 9 og 11, og var ferdig i 1905. attest på oppført murhus på tomten Østervåg 9 og 11 for martin Wølstads og marie Hansens (b. Hansens enkes) regning er gitt den 19.9. 1906. den 15.3 1919 ble eiendommen solgt og skjøtt over til salomon eriksen. den 27.12. 1923 blei navnet på gården endret til det mer kjente a/s strong. blant leietakere i forretningsgården i de første årene finner vi: gullsmed bernard Hansen, l. larsen manufakturforretning. Han hadde tidligere drevet kolonialforretning fotografene johan figved og Waldemar eide. (Waldemar eide leide fram til 1911 da han flyttet til nygaten 26. Han var en av europas fremste fotografer og fikk mange ærespriser for sine portretter). sakførerne johan johnsen og thv. birkedal, skredder nøsen, agentene gustav o, abrahamsen, representerte forsikringsselskapet

Parti fra Østervåg.

a/S Forretningsgården.

Den første bilen til martin Wølstad. Til venstre banksjef Harald Wiig og i baksete professor anton Pedersen.

Da bror til martin døde, kjøpte martin gården hans.

Huset martin bygde da han kom hjem fra amerika.

På vei opp Chilkoot-passet, tungt lastet.

bayer & berlinske og Claudius olsen som representerte forsikringsselskapene Commercial Union og Hansa Christian bergrens kontor. I 1905 startet norsk Kinematograf aktieselskap den første kinoen i stavanger; victoria og året etter Østervåg Kinematograf i forretningsgården a/s. I 1919 overtok kommunen kinodriften i stavanger den 22.12. 1905 etablerte martin «stavanger jernvareforretning, martin Wølstad & Co». – Innehavere: rasmus Knutsen, martin Wølstad og thomas fjermestad, som også satt i styret. Han gikk imidlertid ut av styret etter bare ett år – i 31.12 1906. den 29.12. 1917 endres navnet til: stavanger jernvareforretning a/s. Innehaverne var thorbjørn nilsen, martin vølstad og jonas Hinna. disse satt i styret, men fra og med 24.3. 1924 besto styret kun av to medlemmer: thorbørn nilsen og martin Wølstad. etter ekstraordinær generalforsamling den 21.1. 1939 går martin Wølstad ut av styret – trolig også ut av forretningen. det ser ut til at alle leietakerne flyttet ut da salomon eriksen overtok gården og etter hvert flyttet sin manufaktur og konfeksjon fra Østervåg 27. fra 1933 til 1938 drev og eide han hermetikkfabrikken standard Canning Co. i Kalhammeren. I telefonkatalogen av 1933 står han oppført som innehaver. det er utstedt skjøte på eiendommen i 1934 (der var det mange tastakåner som hadde sesongarbeid). sønnen, fredrik, var også ansatt i fabrikken. datteren signy, gift reed, var på kontoret. standard Canning Co. ble solgt til mogens Canning i 1938. også på et annet felt gjorde martin Wølstad en innsats: På et allmannamøte den 13.3. 1938 ble det besluttet å bygge tasta bedehus. byggekomiteen besto av: res.kap. nils Øritsland, lensmann einar Husebø, martin Wølstad, lærer johannes Hovda og ole Pallesen. Han var også aktiv innen kommunepolitikken i Hetland.

vi som gikk på tasta skole 1940 årene og bodde i vølstadvei/veden området, gikk annen hver dag forbi huset til «gullmaen» som vi kalte ham. jeg kan huske at i løpet av 7 år ble jeg to ganger invitert inn for å se på en stor gullklump han hadde liggende på en hylle. dessuten hadde han en gullklump i klokkekjedet. jeg kan enda kjenne tyngden på den når vi fikk holde den i hånden. det var stor stas for oss «alminnelige» å få komme inn i Wølstads vakre stuer, med gedigne møbler, lysekroner og måneskinnslamper. samtalene kom i stand ved at vi tok av oss skoleluene, bukket pent og spurte martin om vi kunne få lov å se gullklompen hans: «e det kåna mi hu Inger dokker meine», svarte han». «nei,» svarte vi, «det e den ekta gullklompen me meine». «ta av dokker tregongane, og kom inn», fikk vi til svar. (tregongar også kalt klogger, var beksømstøvler i lær, men såler av tre.) martin Wølstad var en stor grunder, forretningsmann og samfunnsbygger, han var med andre ord et flott menneske! Kilder: martin Wølstad (sønnesønn): «stavanger og rogalandsbank a/s 1925 – 1950», «Hetlands sparebank 50 år», Panteregisteret, firmaregisteret, dagbladet rogaland, jan alsvig: tastabilder 1 og ll, Kjell bols.

Kvernevik Sanitetsforening Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby visste du at Kvernevik sanitetsforening driver noe av sitt arbeid fra Kvernevik bydelshus? Hver onsdag arrangeres formiddagstreff, en populær aktivitet for pensjonister. etter at Ingrid bjustveit og judith bing startet det hele for mange år siden møtes mellom 25 og 40 eldre til hygge og drøs hver onsdag. til og med deltakere helt fra madla vil ha med seg onsdags formiddag i Kvernevik bydelshus. en god kopp kaffe og noe godt å bite i, enten det er vafler eller smørbrød, sette fart aktiviteten rundet bordene. som i mange pensjonistforsamlinger ellers er bingo populært. overskuddet på bingoen blir brukt til subsidier for de fremmøtte. blant annet til gratis utflukt på høstparten og subsidierte fotpleiebehandlinger. de som trenger frisør, kan bare gå rett over gangen for å få fikset sveisen. Hver onsdag er det også trim. mange av deltakerne der benytter seg av det sosiale på formiddagstreffet etterpå.

Sina Eriksen til venstre er 96 år og er fast deltaker på treffene. Her sitter hun ved siden av martha Tjensvoll.

en basar vår og høst er også med på å finansiere driften for Kvernevik sanitetsforening. alt arbeidet gjøres på dugnad av foreningens medlemmer. noen ganger i året arrangeres festlige sammenkomster med underholding.

Også en del menn trives på Formiddagstreffet: Fra v: Gabriel jacobsen, mennenes «borddame» Olga Dale, Henning Ihlen, rolf riska og marthon rassmussen.

Hjelp til mestring av egen helse Av Kristine Skjøthaug – prosjektleder for Frisklivssentralen Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnesen frisklivssentralen i stavanger kommune skal tilby hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaner, eksempelvis overvekt, diabetes og Kols. frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. frisklivssentralens tilbud er gratis, og tilbud kan benyttes av alle aldersgrupper. oppstart tilbud blir høst 2013, forutsatt avklaring av lokaler. Henvisning til frisklivssentralen går gjennom fastlege, eller annet autorisert helsepersonell. etter henvisning får en tilbud om en helsesamtale, der man kartlegger behov for endring av levevaner.

frisklivsresepten varer i 12 uker, og på bakgrunn av informasjon fra helsesamtalen utarbeider veileder og deltaker sammen et individuelt opplegg basert på endringsbehov. I de 12 ukene resepten varer kan man delta i fysisk aktivitet i grupper, kostholdskurset «bra mat for bedre helse», røykesluttkurs eller Kurs i mestring av depresjon. etter 12 uker avtales en ny helsesamtale der man evaluerer perioden og legger planer fremover. frisklivssentralen skal også arbeide for å ha oversikt over andre helsefremmende og forebyggende tilbud i kommunen, og på den måten kunne hjelpe deltakerne å finne aktuelle eksisterende tilbud.

Pårørende hjelper hverandre via nettet

Å være pårørende kan være utfordrende. Å være pårørende til en som er dement, kan for noen være en jobb som varer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. enkelte beskriver situasjonen som «slitsom», andre som «utmattende». det offentlige hjelpeapparatet tar bare deler av omsorgsoppgavene som en dement person trenger, resten blir lagt på de nære relasjonene, ofte ektefelle/ samlivspartner. Kanskje er det hjelp å få? Pårørendesenteret i stavanger, sammen med Universitet, startet i februar opp et nettforum der ektefeller/ samlivspartnere til mennesker med demens kan treffes på nettet. trygghetsnett er enkelt og tilpasset både eldre og yngre. målet er å komme kontakt med andre som er i samme situasjon, dele og diskutere erfaringer og få tilgang på fagstoff. deltakere i trygghetsnett er linket opp med fagpersonell som er pålogget seks timer i uken om en skulle ha spørsmål som retter seg mer mot det faglige. det er også månedlige samlinger der en kommer sammen som gruppe for å ha det sosialt, spise og diskutere aktuelle temaer. det er per dags dato 10 deltakere i trygghetsnett og det er plass til flere. alle deltakere må ha tilgang til PC og internett, men

det stilles ingen krav til datakunnskaper for å delta. det blir gitt tilbud om en times dataveiledning for å komme i gang. opplæringen er av en mann som har drevet datakurs i mange år ved skipper Worse. erfaringen så langt er at trygghetsnett har bidratt med å sette mennesker som ikke kjente hverandre i kontakt med hverandre. deres felles situasjon har gitt dem mulighet til å utveksle erfaringer seg i mellom. det å kunne diskutere aktuelle problemstillinger med andre som vet hvordan det er å leve som samlivspartner til en med demens, har vist seg å være svært nyttig og støttende i følge de selv. en deltaker i trygghetsnett beskrev det slik: «gledene blir doblet og sorgen halvert». I vestfold har de hatt et slikt tilbud i seks år. – at samlivspartnerne til demente har fått støtte, har både hindret utbrenthet og isolasjon, forteller birgitte Holmene som har ledet arbeidet der. dersom du ønsker å få mer informasjon om trygghetsnett, eller ønsker å bli deltaker i det, så ta kontakt med oss på Pårørendesenteret: tlf 51 53 11 11 eller mail: parorende@parorendesenteret.no

På besøk hos Skipper Worse-ensemblet Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Skipper Worse ensemblet består av: Odd Steine, fiolin. marit jørpeland, fiolin. Karl Terje jørgensen, fløyte. Wilhelm motland, klarinett. Fredrik bohne, kontrabass. bjørn mo, piano. nb: rett før konsertene, spiller han også til andaktene på Skipper Worse Ledaal.

en onsdag i mars avla mortepumpen et besøk på en øvelse til skipper Worses eget ensemble, som har gledet så mange opp gjennom årene. og fortsatt gjør det. av de mange som har lyttet til konsertene, som finner sted på skipper Worse/ledaal, syntes vi at nå var det på tide å avlegge ensemblet et besøk. Ikke på konsert, men på øvelsen til en av de mange sådanne. vi gjør dette på den måten, slik at vi ikke virker forstyrrende på selve konserten, hvor eksempelvis lysglimtet fra en blitzlampe kunne føre til at noen mistet konsentrasjonen. for konsentrert, det må man være når man er medvirkende i et ensemble. leder for ensemblet er fiolinist odd steine, som selv ønsker å omtale seg som «amatør». men i likhet med flere medlemmer som har sin bakgrunn fra stavanger byorkester, som det het

den gang, men som nå bærer navnet stavanger symfoniorkester, må vi vel få lov å bruke instrumentbegrepet «fiolinist» sammen med de andre som er bassister, cellister, fløytister, klarinettister, pianister, selv om ikke alle disse instrumentene er representert i dette ensemblet. steine forteller at han selv har vært med i hele 19 år. det består nå av 6 musikere hvor tre av de nåværende har sin bakgrunn nettopp fra, stavanger byorkester. – Tidligere hadde vi også med musikere på fløyte, bratsj, klarinett og flere fioliner enn vi har i dag, presiserer han. Han forteller videre at ensemblet ble startet i 1977 av einar romsøe som spilte fiolin der fra 1950 til 1966, altså i 16 år og senere også i det som vel den gang ble kalt for sandnes orkesterforening.

– Hvordan rekrutteres medlemmer til ensemblet? steine forteller at det skjer gjerne gjennom kjennskap og vennskap mellom musikere som på denne måten har glede av å dyrke sin musikk i pensjonstiden. På spørsmålet om det benyttes prøvespill før eventuelt opptak, svarer steine kort og godt NEI, uten ytterligere kommentarer. På vårt spørsmål om det eksisterer noen aldersgrense, svarer steine at – nei, den eldste av oss er 90 og to av oss er 85, og vi føler at det ikke er høflig å spørre hvor han selv er plassert på denne aldersstigen? Han henviser til at konsertmester i tidligere stavanger byorkester,arne grønlund og pianisten einar salomonsen var aktive musikere til de begge var over 90 år og hevdet at «det er musikken som holder liv i oss». (vi føler derved at vi har fått svar på vårt ikke stilte spørsmål!!!!!) noen

orkestermedlemmer har også vært innom stavanger amatør-symfoniorkester. Hva med repertoaret? spør vi: – blanda drops, pluss gamle slagere arrangert av Olav nilsen, Sverre Kvam og Petr Cejka, er det korte og konsise svaret vi får. – noen ord til slutt, Steine? – vi har en god hobby!! Som pensjonister har vi godt av å ha noe «å gå til». både musikalsk og sosialt. Og kan vi glede andre, så vil det også glede oss. vi har et lite, men trofast og takknemlig publikum. men det er ennå god plass til flere tilhørere, sier odd steine og nevner samtidig at konsertene er gratis og ber oss følge med annonsering av konsertene som vanligvis holdes på torsdager. og i mortepumpen hvor skipper Worses tilbud og arrangementer kontinuerlig presenteres.

Arnt Hartvig Haldorsen trenger din hjelp! Arnt Hartvig Haldorsen har henvendt seg til Mortepumpen i håp om at noen av leserne kan hjelpe ham. Han har fått en del papirer som omhandler diverse slepebåter som opererte i Stavanger og Rogaland i begynnelsen av 1900 tallet og utover. Båten holdt stort sett til ved Steinkarkaien og het «Viggo», «Lunde l» og «Lunde ll», «Sabben», «Jolu» og «Nappen» som forliste i 1950. Spesielt er han interessert i båten «Viggo» som har tilhørt familien. Bestefar til Arnt, Hartvig Haldorsen drev Sølyst Slip og skipsreparasjonsverksted. Far til Arnt, Olaf Haldorsen fikk «Viggo» av sin mor da han kom hjem etter å han vært noen år i Amerika i 1930 årene. «Viggo» drev både slepebåtvirksomhet og annen transport i Ryfylkebassenget.

«Viggo» ligger fortøyd nede i venstre billedkant.

Kjenner noen av leserne til disse båtene? Kanskje noen har bilder etc? Han er også interessert i å få navnene på de forskjellige lekterne som disse slepebåtene betjente. Ring 51 58 92 05/Mobil: 456 65 055 Email adr: arnthaldorsen@gmail.com

«Viggo» drev også litt passasjertrafikk. Er det noen som kjenner personer på bildet?

A strong lady på skipsbesøk

For Elise Johanne Pettersen har Sjømannsmisjonen vært livet

Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Privat

Elise Johanne Pettersen (74 år) var 23 og et halvt år i sjømannsmisjonens tjeneste som husmor og altmuligarbeider, blant annet i København 3 år, Peru (Lima) 3 år, Trinidad 6 år, Rotterdam 10 år og Curacao ½ år. Etter ca. 10 år kom hun hjem og tok sosialskolen i Stavanger på 2. kull i den da nyetablerte studieretningen. Etter sosionomutdanningen arbeidet hun 3 år ved Oslo Indremisjon og Blåkors.

Foto: Stein Hugo Kjelby

Utferdstrangen lå imidlertid hele tiden latent og hun reiste ut i Sjømannsmisjonens tjeneste igjen i 1974 og var ute til 1991. De siste ti år i Rotterdam.

København ble starten I en sommerferie i gymnastiden tok elise sommerjobb i sjømannskirken i København. denne sommerferien mener hun la grunnlaget for hennes engasjement for sjømannsmisjonen. etter gymnaset tok hun handelsskole og husmorskole. med et glimt i øye sier hun at på husmorskolen var det nære på at hun strøk i matlaging. Handelsskoleutdanningen fikk hun praktisere i en bank noen år før hun dro ut. det var derfor ikke unaturlig, når hun først hadde bestemt seg, at hennes første jobb i sjømannsmisjonen ble i København. Året var 1961 og det ble tre lærerike år i Kongens by. det var i løpet av denne tiden at hun ble utfordret om å bli husmor i Peru. Hun husker ennå hvor i tvil hun var. det var langt borte fra hjemlandet, hun var ung og turen til Peru tok den gang fem og en halv uke med båt. Enslig dame på «feil» side av jordkloden tvilen til tross, hun sa ja og bant seg for tre år. elise så snart at dette var det hun skulle gjøre.

Kirken i lima var åpnet i 1961 og hun kom dit i 1964. dette var en skandinavisk stasjon der hun var aleine norsk. svensker, dansker og finner dominerte de øvrige stillingene. Her var ikke kirken bare for sjøfolk. også fastboende skandinaver trengte dem, ikke minst som tolker. Hva hadde hun gitt seg ut på? ble hjemlengselen for stor og hun måtte reise hjem på grunn av den, ville båtreisen kostet henne 3. 995.-. Hun måtte kvele hjemlengselen og ble tiden ut. I alle de årene hun var ute skrev hun brev hjem til sin mor hver uke. Å telefonere hjem fra Peru var ikke så enkelt. alle brevene har hun samlet på loftet og leser dem i blant. det hjelper på hukommelsen. for etter så mange år ute og på så mange forskjellige steder, går det ofte surr i kronologien. Oppvokst i Kannik elise var bare 13 år gammel da faren døde. Han var en kjent mann i stavanger. dr. Pettersen hadde kontor i breigaten 10 og er jevnlig sitert

På besøk til miqui’s foreldre, 2000 meter opp i andesfjellene i landsbyen Esperanza. Elise i midten og foreldrene på hver side.

i sølvberggjengens memorarer og historier. dr. Pettersen var kirurg og var med i den spanske borgerkrigen og var med på opprettelsen av sykehuset i alcoy, ikke så langt fra alicante. Ble tatt vel i mot for elise var møtet med Peru et sjokk. Hun kunne engelsk, men ikke spansk. de innfødte som hun hadde som ansatte, kunne spansk men ikke engelsk. miqui på kjøkkenet ble redningen. omtrent slik som våre innvandrere får opplæring i dag, tok miqui elise for seg, og skritt for skritt fikk hun lære den ene glosen etter den andre. først visuelt og så uttale. etter ett år var elise spansktalende. miqui og elise ble etter hvert gode venner. miqui var fra en plass som het esperanza langt oppe i andesfjellene. en dag ble elise invitert hjem til familien hennes. aldri tidligere hadde det vært en hvit kvinne der i landsbyen som lå på 2000 meters høyde. det ble et meget spesielt besøk. elise hadde på forhånd fått tips om at det

som ble servert måtte spises. stort sett gikk det greit, men hun telte 56 loppestikk etter besøket. som sjømannskirker flest arrangerte også kirken i lima turer og arrangement for sjøfolk. Hun husker spesielt de turene de hadde til grand azul. Her fikk alle spise så mye kylling de kunne orke. en liten tynn motormann satte rekord med 21 halve kyllinger! tiden i Peru ble også brukt til å oppleve litt av sør amerika. sammen med en venninne tok de turen til amasonas. På 1960 tallet var ikke transportmulighetene så imponerende på de kanter. På tilbaketuren fikk de plass med et militærfly. flyet var fullt med passasjerer og alle korset seg da besetningen før avgang surret flydøren fast med ståltråd. de landet imidlertid trygt i Pocalpa og tok bil frem til lima. I Peru var det mange skipsbesøk, gjerne 14 båter hver måned. disse båtene gikk ofte på Chile, Peru og amerika. det var ikke alltid like lett

En liten gjeter i andesfjellene.

å være sjømannskirke. mange av mannskapet hadde vært lenge om bord og noen av dem hadde anskaffet seg kjæledyr. da de skulle mønstre av kunne de ikke ta med seg kjæledyrene hjem. det resulterte i at sjømannskirken satt igjen med to apekatter – solo og Whisky – i tillegg til papegøyer og mange andre dyr. Heldigvis stakk apekattene av etter noen dager. I Peru opplevde elise mange jordskjelv. det var som et hurtigtog gikk rett under beina dine. skremmende å se alle ødeleggelsene, men kirken var «grunnlagt på fjell» så der var det få skader. Reiste ofte aleine mens hun var i Peru tok hun en solotur på tre uker syd amerika rundt. titikakasjøen var en opplevelse. sivøyene der folket bodde og sivbåtene som transporterte fastboende og turister mellom øyene imponerte. Her fikk hun besøke en adventistmenighet som drev hjelpearbeid blant inkafolket. fra denne turen kunne hun fortalt ganske mye. I ettertid kan hun ikke skjønne at hun torde å legge ut på en slik tur aleine.

Det er ikke rart at en slik pen jente fikk mange friere blant sjøfolkene, men Elise giftet seg aldri. Her et bilde fra Trinidad sammen med kirkens vakthunder.

Sivøyene på Titicacasjøen ble en spesiell opplevelse.

før elise reiste fra lima lovet hun miqui at dersom hun ikke var gift innen ti år, skulle hun komme tilbake på besøk. det ble ikke noe giftermål på elise og hun holdt løftet og fikk en ny og uforglemmelig tur med miqui til andesfjellene.

fortvilelse spurte hun føreren av taxibåten om hva hun skulle gjøre nå? «You are a strong lady», fikk hun til svar. det gikk bra, til stor undring fra mannskapet som så henne komme klatrende over rekka.

A strong lady fra Peru gikk turen til trinidad, hvor hun var i 6 år. det var som å bo i et drivhus. ofte klesbytte tre ganger pr. dag pga. luftfuktigheten. Her var de kun to ansatte. Prestefamilien og husmoren. På grunn av hyppig prestebytte var hun ofte aleine på stasjonen. mye av tiden på trinidad gikk med til skipsbesøk som ikke alltid var like enkelt. mange av skipene lå ute på reden og de måtte benytte taxibåt for å komme ut til dem. når det blåste friskt var det ikke alltid like lett å komme om bord. elise husker godt en dag hun skulle besøke en 330.000 tonner. gangveien langs skutesiden var på 96 trinn og hun måtte hoppe fra taxibåten og over på den lille plattformen nederst på gangveien. I motsetning til konsulen, falt elise aldri i sjøen. verst var det imidlertid en gang skipet bare hadde hengt ut en taustige. I lett

som Peru var trinidad full av opplevelser. Hun måtte passe seg for slanger og annet giftig småkryp. tyver og kjeltringer var der over alt. etter kl. 18.00 var de forbudt å gå ut aleine. På kirken hadde de to vakthunder som passet på og som elise hadde med seg da hun for eksempel gikk på stranden. Hun ble ranet seks ganger. en av disse skremmende opplevelsene var i Port of spain. tre svære svarte menn kom bakfra og røsket fra henne vesken hun hadde over skulderen. bare hanken var igjen. Uten å tenke over risikoen løp hun etter dem og ropte og skrek. I vesken lå nemlig nøklene til både bilen og kirken samt en pengepung. etter et par kvartaler hev ranerne vesken fra seg, uten pengepungen men med nøklene. det var en ganske skjelven elise som kom tilbake til kirken. en viktig oppgave for kirken var besøk på sykehuset. det var ikke bare norske sjøfolk

noen av de over 30 norske trailerne foran kirken i rotterdam.

hun besøkte. sjøfolk fra mange nasjoner lå ofte inne. til og med en gresk sjømann fikk besøk. elise kunne bare fire ord på gresk, men sjømannen satte stor pris på kirkens omtanke. både i Peru og her på trinidad var hun fast organist ved gudstjenestene. før hun forlot trinidad fikk hun med seg årets karneval. bak et steelband gikk elise to skritt frem og ett til bake. Hun slet ut ett par sko og hadde gangsperr i fire dager etterpå. To tut og en hilsen til mor etter et kort opphold på Curacao kom elise til rotterdam i 1981, hvor hun ble værende i ti år. På denne tiden var det mange norske trailersjåfører som besøkte sjømannskirken. mange av disse måtte kjøre om stavanger gjennom Kannikkrysset på vei nordover. elises barndomshjem lå nærmest midt i Kannikkrysset, mellom telegrafen og nå telemuseet. Her bodde mor til elise. elise fikk en avtale med trailersjåførene at de skulle sende en hilsen fra henne til moren når de passerte huset ved å fløyte to ganger. mor sto ofte i vinduet og vinket tilbake og sendte med dem englevakt på turen.

Steel-band i aksjon på Trinidad.

det ble ti travle år i rotterdam. foruten å hente og bringe sjøfolk til kirken, betjente den veldig mange norske turister som besøkte byen. elise noterte på en sesong 76 turistbusser. På en uke hadde de 12 musikkorps. selvfølgelig, alle fikk vafler. Kirkens ansatte regnet ut at på et år gikk det med 1 tonn vaffelrøre. I tillegg kom alle kakene som ble bakt til de mange basarene. Hun husker godt da hun aleine bakte 72 sukkerbrød som ble pyntet og solgt. julaften var høytid på kirken. menyen var pinnekjøtt med tilbehør og riskrem til dessert. den siste julen hennes i rotterdam var de 70 til bords hvor av 47 trailersjåfører. den siste ankom ved midnatt og måtte nøye seg med riskrem, for all middagen var oppspist. mange av leserne gjenkjenner nok elise Pettersen, for hun har vært rundt i utallige forsamlinger og fortalt om sjømannsmisjonen og alle opplevelsene fra sin tid i utlandet. Hun ser tilbake på tiden i sjømannsmisjonens tjeneste med glede. ja vel, det var mange tøffe tak, men hun var ung og uredd. skulle hun velge en yrkeskariere på ny, ble det kanskje husmor på «Kjerka» en gang til, men norsk kirke i utlandet, som den heter i dag har forandret seg og det er ikke sikkert at elise ville funnet seg så godt til rette og fått de samme opplevelsene nå som den gang.

Faktaboks Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er ein frivillig organisasjon som er tilknytt Den norske kyrkja. Organisasjonen har som mål å vere ein kyrkjeleg, kulturell og sosial møtestad for alle nordmenn i utlandet. Organisasjonen vart grunnlagd i Bergen 31. august 1864 under namnet «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne», sidan kjend som «Sjømannsmisjonen». Ved sida av alminnelege gudstenester og kyrkjelege handlingar har organisasjonen lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sjukebesøk. På 1970-talet utvida Sjømannsmisjonen på oppfordring av biskopane i Den norske kyrkja til at målgruppa skal omfatte alle nordmenn som oppheldt seg i utlandet. Ti år seinare vart dette følgd opp av Kyrkjemøtet, og i 1994 av Stortinget. Fra 1990 utvida organisasjonen namnet til også å omfatte «Norsk kirke i utlandet». I 1999 byrja Sjømannsmisjonen å drive kyrkje på internett, www.nettkirken.no, med eigen nettprest. I 2003 byttet organsisasjonen namn frå Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Kilde: Wikipedia

Historier om Dr. Pettersen Fra Sølvberg-gjengens vitser og anekdoter så va de’ kånå så kom te dokter Pettersen. Hu va gravide igjen, for tolvte gongen. «sei meg ein ting,» sa dokter Pettersen. «Har dåkker ikkje hjelpemidlar hjemma?» «Å, jøss, du kan veda de’, me har då støvsugar!» «nå markus,» sa dokter Pettersen. «eg håbe du har gjort sånn så er har sakt. tri piller daglig og ein liden konjakk før du legge deg.» «ja, kan sjynna de’. eg e rektignok komt litt te akters me’ pillerane, men eg er to veger på forskudd me’ konjakken,» sa han markus.

dokter einar Pettersen var kjent for sin ofte grove humor. nils hadde fått hjerteproblemer og oppsøkte doktoren. etter undersøkelsen spurte han doktoren nokså nervøst: «Kossen va’ det med hjerta?» «Ikke rare greiene, men det holder i din tid,» var svaret. «dokter, trur du at eg kan spela fela itte operasjonen?» «Å ja, heilt sikkert. Han eg opererte i forrige uke, han spiller harpe i dag.»

SPRÅKÅRET ER I GANG! Tekst: Gerd borgenvik

«bøker!» sa dibs. «bøker og bøker og bøker.» Han lot fingrene løpe lett over bøkene. «jeg er glad i bøker,» sa han. og er det ikke rart at små svarte merker på papir kan være så fint? bare papir og ørsmå svarte merker, og så har du en fortelling.» sitatet er hentet fra virginia m. axline: «dibsfortellingen om et barn som forsøker å finne sitt eget jeg.» Språket som kommunikasjonsmiddel – det starter når barnet former sine første ord og fortsetter å utvikle seg fram til voksen alder. Kanskje vi burde undres mer, i likhet med dibs, over at ordenes sammenstilling kan danne meninger som setter oss i stand til å kommunisere med våre omgivelser? det er språket som setter skille mellom dyr og mennesker, selv om også dyr har sine måter å kommunisere på. det er bare ordene som mangler. Hvor ofte har jeg ikke tenkt som så når det gjelder mine egne to katter: «om de bare kunne snakke – fortelle meg hva de opplever og tenker!» Kroppsspråket sier riktignok mye, men det gir meg ikke svar på mye som jeg gjerne skulle ha visst. en gang i skoleåret 1989/90 ble jeg spurt om å holde et kurs for lærere i sandnes kommune: «vi leser opp/forteller for elevene i 1.klasse.» det ble en lærerik kveld, også for kursholder! HØYTLESING. det var full enighet blant kursdeltakerne om at høytlesing er en viktig del av

Litteraturkritiker Steinar Sivertsen foran noen av sine velfortjente bokhyller.

opplæringen. forsking har vist at barn som blir lest for fra de er små, blir flittige boklesere som voksne. – og her går oppfordringen til alle mortepumpens besteforeldre: Ikke glem å lese for barnebarna! jeg garanterer at de vil se tilbake på disse lesestundene med stor glede senere i livet. DEN MUNTLIGE FORTELLINGEN har kanskje like stor betydning. de fleste barn syns at det er spennende å høre om hvordan det var da bestefar og bestemor var barn, samtidig som de får en forståelse av å høre til i en sammenheng. aktuelle tv-program som «tore på sporet» viser oss hvor viktig dette er. astrid lindgrens bøker begynte på sengekanten da hennes barn var små. det førte til en bokskatt som har gledet barn over hele verden. vi trenger ikke være potensielle forfattere selv om vi prøver oss på det samme. de fleste barn har livlig fantasi, og det er utrolig hva som kan komme ut av et slikt fortellerprosjekt. Hos oss hadde vi «Pellefanten» og «gruff», to fantasifigurer som etter hvert ble en del av familien.

AKSENTUERING. språket kan benyttes til mye, også som et slags leketøy! På kurset i sandnes ble deltagerne delt inn i grupper, og hver gruppe fikk en setning «å leke med». Her gjaldt det å legge trykk på forskjellige ord, slik at teksten skiftet mening. et av eksemplene var: vI sKal Ha PØlser tIl mIddag I morgen. deltakerne i gruppen fant ikke mindre enn fem forskjellige betydninger av dette utsagnet, ettersom hvilket ord som ble vektlagt. lærerne var alle gode skuespillere, og det endte i mye moro og latter! DIKSJON – vi må heller ikke glemme hvor viktig det er med en tydelig diksjon – uttale. I blant oppfatter jeg ikke hva barnebarna sier. det skyldes ikke bare nedsatt hørsel, men det faktum at barn i dag ikke lærer tydelig tale på skolen. Her har lærerne en viktig jobb å gjøre! enda mer graverende er det når norske skuespillere forsynder seg på dette feltet. et eksempel er «Halvbroren» som nylig ble sendt på nrK. replikkene var slurvet uttalt og vanskelig å oppfatte. barna i serien var faktisk de som gjorde det best, sammen med den danske skuespilleren ghita nørby. det kom klager på lyden fra mange hold, men avslutningen av serien var ikke stort bedre enn begynnelsen. det er jo også litt av et paradoks når det er lettere å oppfatte engelsk, tysk, dansk og svensk tale på tv-skjermen, enn vårt eget morsmål. I hvert fall er det slik for undertegnede. I år feirer vi språket, med grunnlag i 200-årsjubileet for Ivar aasens fødsel 5. august 1813. I løpet av 2013 skal fokus settes på alle språkformer i norge, både bokmål, nynorsk, tegnspråk, samisk, dialekter og innvandrerspråk.

I 2013 er det 200 år siden Ivar aasen ble født.

jeg hadde ventet at stavanger ville følge opp, men så er dessverre ikke tilfelle. riktignok er stemmer et stikkord under høstens litteraturfestival, men noen feiring av språket har jeg ikke funnet på programmet. likevel er det et ønske at også folk i stavanger vil bruke litt tid til å reflektere over språkets betydning. vi som har tilbrakt en stor del av vårt voksne liv blant folkegrupper med et totalt fremmed språk, kjenner på hjelpeløsheten når vi møter språkmuren. det er vondt å stå overfor et menneske uten verken å forstå eller kunne gjøre seg forstått. samtidig har vi opplevd gleden når språkproblemene etter hvert løser seg, og vi er i stand til å kommunisere på det fremmede språket. vennskapsbånd knyttes, og livet i det nye landet blir både lettere og rikere. derfor: la oss hilse språkåret 2013 velkommen. språket er en så viktig side ved livet at det er vel verd en feiring!

feiringen startet allerede 2. januar i Kristiansand med en festforestilling på kulturhuset Kilden, og blir fulgt av markeringer over store deler av landet.

Syv frivillige lager lunsj til 250 elever Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

når noen tar sitt samfunnsansvar på alvor, vil de lykkes med det de går i gang med. slik gikk det også med Kvernevik sanitetsforening. de driver et ukentlig formiddagstreff i bydelshuset, men ønsket flere oppgaver. dette var i 2009 og de tok kontakt med smiodden skole med spørsmål om sanitetsforeningen kunne bidra med noe som kom elevene til gode. dette var et lite innspill som skulle bli til noe større. skolen ville gjerne ha et samarbeid med Kvernevik sanitetsforening. skolen hadde en kantine. Her så sanitetsforeningen et potensiale. Hva med å lage vafler og lapper til elevene til lunsj? som tenkt så gjort. Hver mandag var seks til syv medlemmer på skolen og steikte vafler og lapper. det ble et populært tiltak som elevene satte stor pris på. det var mange elever som ikke hadde skolemat med og damene i saniteten tenkte, «Hva med å utvide tilbudet?» skolens ledelse var begeistret for den innsatsen sanitetsforeningen gjorde og la ingen hindringer i veien for nye tanker. de nye tankene var en utvidet meny. da mortepumpen var på besøk på det nyoppussede skolekjøkkenet var damene i full gang med dagens meny, pølseomelett. tilbehør er nybakte rundstykker. dette er en av de syv menyene som tilbys elevene hver mandag. de øvrige menyene er blant annet risgrøt, taco, tomatsuppe, pølser og potetstappe og pizzaboller. All mat er hjemmelaget så langt som mulig blir all mat laget fra bunnen av. damene setter sin ære i at maten skal være hjemmelaget. det må her og nå bemerkes at det er 250 porsjoner vi snakker om. de var ikke lite stolte da de en dag serverte risengrøt og en av elevene kommenterte at «dette var ikke fjord-

land!» når det serveres pølser og potetstappe er det ikke «posepoteter». også stappen lages fra bunnen av, potetene kokes og moses og gjett: elevene kjenner klart forskjellen – og nyter den. Miljø og bedre resultater midt i dagens forberedelser på skolekjøkkenet kommer «sjefssmaker» Ørjan seilende inn i lokalet. Han er en av miljøarbeiderne ved skolen og er svært opptatt av den viktige jobben som damene i saniteten utfører. Han skryter uhemmet over maten de lager. På vegne av skolen vil han påstå at elevene presterer mye bedre resultater etter en lunsj fra sanitetskvinnene. Kjekkeste dag på skolen, sier elevene. Uten tvil, tiltaket er betraktelig med på å bedre det psykososiale miljøet på skolen. skolen har mange elever med muslimsk bakgrunn. Kan de være sikre på at maten som serveres er «spiselig» for dem? damene på kjøkkenet er svært opptatt av nettopp det. denne dagen lages omeletten av kyllingpølse. Ingen skal bli utelatt på grunn av religion. dette tar de alvorlig. til dagens rett går det med 150 egg og 10 kg. pølser. mat som eventuelt blir til overs, blir en gledelig overraskelse for de som har leksehjelp om ettermiddagen. det er elevene selv som står for selve serveringen i kantinen og det er de som tar oppvasken etterpå. noen ganger er lunsjen gratis for elevene. andre ganger betaler de ti kroner for en porsjon. damene fra saniteten jobber gratis mens midler til driften dekkes av diverse tilskuddsordninger. får vi med oss flere frivillige kan vi tenke oss å utvide til to dager i uken sier de entusiastiske damene fra Kvernevik sanitetsforening.

BILDE øVERST:

Oda johnsen, Ingebjørg mostein og annvor norheim er i full gang med å bake rundstykker. BILDE I MIDTEN:

Olaug Svendsen og bjørg Tysseland har kontrollen på omeletten. BILDE NEDERST:

Liv Trellnes var bas for kjøkkengjengen denne mandagen. med var også anne marie Holmen.

Interessen for gjenbruk øker Det Norske Misjonsselskap har åpnet sitt 42. utsalg i Hinna-krossen. Det skjedde 1. februar 2013. Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: nmS. Kilde: marit rødland

I lengre tid har det nå gått en «farsott» over landet når det dreier seg om gjenbruk av ting som etter hvert har hopet seg opp i hjemmene. Det kan dreie seg om møbler, bøker, klær og andre gjenstander som man over lengre tid har hatt et forhold til, men som nå kanskje har blitt et problem som kan komme av så mangt. Fra tid til annen har man behov for nye møbler, selv om dem man har er brukbare nok, men ønskes byttet ut med noe som er mer «inn i tiden». Det kan være brukbare og fine klær som man etter hvert bruker mindre, fordi moter fra en svunnen tid, ikke varer evig. I stedet for å kaste slikt, har mange organisasjoner oppdaget at dette kan være verdifullt «gjenbruk» av og hos andre, forutsatt at artiklene som tilbys er i god stand og fortsatt kan dekke et ukjent behov hos andre.

Gjenbruk kan tilby mye fint og brukbart.

mange var møtt frem til åpningen av butikken.

Frelsesarmeen først ute man må vel ha lov til å si at det har nok vært frelsesarmeen som har vært «frontkjemper» også på dette området ved at denne organisasjonen var den første vel, som innså dette behov og mulighet og deretter virkelig gjorde noe med det. det har ført til at også andre organisasjoner har sett muligheten her, både ved å stå til tjeneste for andres behov og samtidig støtte opp under den økonomi som mange foreninger, lag og organisasjoner, sliter med. det norske misjonsselskap har vært aktive i denne form for handel som også er blitt en velkommen inntektkilde til de millionbudsjetter organisasjonen har ansvar for på verdensbasis. våren 2013 fikk selskapet sin 42. gjenbruksbutikk, denne gang i stavanger, med salgs- og utstillingslokaler i det store bygget ved rundkjøringen i Hinnasvingene. at den både var velkommen og innbringende viser at første dag var kassasummen et salg på kr. 32.700 kroner. Forventning når dørene ble åpnet det var en lang skare mennesker som ventet på at dørene skulle åpnes. det viste seg da også at interessen for 60- og 70-talls møbler sto høyt på interesselisten for både unge og eldre. vareutvalget viste seg å inneholde et mangfold av tilbud fra hele 1900 tallet. det ble også servering denne første dagen, med hjemmebakt og kaffe, som for øvrig ikke hadde noe som helst med «gjenbruk» å gjøre. en kaffekrok er nemlig fast inventar i alle nms’s gjenbruksbutikker.

Tre M’er eivind Hauglid, som er regions leder for bl.a. denne delen av arbeidet i stavanger krets, understreker at med 3 m’er vil de understreke at her finner man Misjon, Miljø og en Møteplass. – Ensomhet er en folkesykdom i norge i dag, sier han. – Da er det godt å kunne ha en møteplass der kaffen er varm og sofakroken åpen. Frivillig tjeneste arbeidet i også denne butikken skjer ved bruk av frivillig arbeidskraft. butikksjef og primus motor, bjørn bakkane har hovedansvaret for driften sammen med en rekke medarbeidere som skal gjøre tjeneste i de 500 kvadratmetere med tilbud av det han også betegner som «skatter». og det var lang kø både for å sikre seg en verdifull gjenstand, – og få betalt den. Hele 11 butikker med tilbud av gjenbruk, har misjonsselskapet nå innenfor innenfor det som betegnes som region stavanger: du finner dem i bryne-egersund-flekkefjord-Haugesund-HinnaHå-randaberg-sandnes-sola-tau-Ålgård.

Kaker og kaffi til alle.

Berthold Hindal Festleder i 40 år (Blant meget annet) Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og privat

Hindal var skeptisk til den nye prestekjolen, men ble glad i den etter hvert.

berthold Hindal, sokne-/sjømannsprest og meget annet, var født 10. august 1909 og døde 9. august 2002. altså dagen før han ville fylt 93 år. den dagen ble sjømannsmisjonen, menigheter han hadde betjent, familie, venner, stavangers befolkning og ledelsen for stavanger kommunes nasjonalfest 17. mai gjennom 40 år, en rikt utrustet og omsorgsfull person, fattigere. vi har besøkt doris, Hindals gjenlevende kone som fortsatt bor i familiens hus i sandeidgaten, sammen med sin datter, randi. sønnene alf og roald bor fortsatt med sine familier også i stavanger.

Han var en høvding berthold Hindal var en «høvding». Han engasjerte seg i alt som hadde med sjømannsmisjon, presteembeter, sykebesøk og velferd å gjøre. men selvsagt var familien det viktigste for ham, selv om han enkelte ganger satte dem på «prøve» i sin iver etter å hjelpe andre. Han besøkte menighetslemmer og venner, friske og syke. Han visste om hvem som eksempelvis var innlagt i sykehus og enkelte dager kunne han starte sin besøksrunde etter kontortiden var over, og var ikke hjemme hos familien før ved kveldstid. Undertegnede fikk bl.a. oppleve ham ved at han kom på besøk en kveld kl. 21 på stavanger sykehus. nattevakten vekket meg med beskjeden om at «presten er kommet på besøk». (I ørska tenkte jeg mitt, «er jeg så syk?» nei, ble det svart: «det er «bare» Hindal som kommer på kveldsvisitt.» Inntil da hadde han fra kl.14, når visittiden var åpen, vært på besøk hos menighetslemmer og kjente som var til behandling. og da han først var der, besøkte han også undertegnede. Han tok også runden til de andre fem som lå på samme rom som jeg, pratet med dem og fikk høre hvor de var fra og hva de stelte med? av alle ting lå det en pensjonert sjømann der hvor det i løpet av samtalen dem imellom viste seg, at vedkommende hadde vært påmønstret et skip hvor Hindal hadde vært på skipsbesøk med gode ord og aviser bl.a. Besøkstjeneste også på aldershjemmene Hver søndag hadde han besøksrunde på aldershjemmene. da hørte også Hinna-området til Hetland prestegjeld hvor Hindal var prest. Kona doris spurte ham en gang om han ikke for en gangs skyld kunne bli hjemme med familien, etter søndagens gudstjeneste? Under tvil aksepterte han det. så tilbragte han dagen «i familiens

skjød». – men det spurte jeg ham om kun en gang. Han gikk urolig rundt hjemme, fordi han tenkte på dem som nå ventet forgjeves på et prestebesøk, kunne kona forteller. Fest i Betania I 1960 årene arrangerte stavanger kommune 17. mai, det som ble kalt «Kristen nasjonalfest» i betania. disse festene ledet Hindal i hele 40 år. 35 år i betania og 5 år i domkirkens menighetshus bethel. dette fordi det etter hvert dukket opp så mange nye menigheter i byen. og disse begynte også med nasjonalfester på frihetsdagen i sine egne menigheter. men Hindal ville ikke endre tradisjonen med betania. Han engasjerte mennesker på tvers av menighetsgrensene og nasjonalfestene fortsatte med uforstyrret fremmøte i betania. Ubeskjedent pågangsmot – Hvordan fikk han hjelp til å administrere alt dette gjennom så mange år, spør vi doris? – ved sin aktive holdning og sitt «ubeskjedne» pågangsmot, kjente han mange som hadde vært med på disse festene tidligere. Han tok dem da for seg og fikk med mange av disse, som på denne måten også fikk være med videre i dette arbeidet, selv om festene nå ble noe spredt på grunn av menighetsengasjementene. men svært mange av dem han tidligere hadde hatt hjelp av, sa ja og ble fortsatt med både før, under og etter festene i betania, forteller hun. Hun fortsetter å fortelle om alle de som tidligere hadde deltatt i programmene, som fortsatt sa ja når de ble spurt. og han hadde mange «å velge i», som stort sett også sa ja til fortsatt deltakelse både med tale, sang og musikk, bl.a. som hovedtalere. eksempelvis forfatteren alfred Hauge, domprostene Christian svanholm og enok aadnøy, biskopene sigurd lunde og bjørn bue, fylkesmann Konrad b. Knutsen, varaordfører leif måsvær, ordfører Kari thu. ellers organiserte han hilsener fra misjon, selvsagt sjømannsmisjonen, nms innslag og fra oljeriggene, representanter fra 17. mai komiteen. og han fikk krydret festene med sang og musikk fra byens kunstneriske utøvere. til og med utflyttede nordmenn i amerika fikk gi sin hilsen på

Kona, Doris var en trofast støtte for den aktive presten.

nasjonaldagen. de siste årene var det også besøk og hilsener ved eldrerådets formann, Hilmar egeli. et velkomment og hyggelig innslag på festene hvor da kontakten mellom arrangementet og stavanger kommune ble ytterligere styrket. – jeg tror jeg kan si at både arrangementet og det arbeid alle dem som var med i, knyttet byens tradisjon og Stavanger tettere sammen gjennom et slikt felles løft, sier doris Hindal. Korpskonsertene i Hetland kirke ved siden av 17. mai-festene, var Hindal også en forkjemper for skolekorpsene i byen. og han brukte kirken sin til konserter, – også i 40 år. to ganger i året inviterte han til slike. en konsert til påske og en til jul. og kirken var fullstappet. mange som nå er voksne ser nok med glede tilbake til disse konsertene, som fylte Hetlandskirken og som skapte en unik kontakt mellom skolene, korpsene og – kirken. Den siste 17.mai-festen i betania ble holdt i 1997. bygningen ble da solgt til et helt annet formål og skiftet navn til «stavangeren revyteater». en nokså radikal endring i historien om betania som foreningsog utlodningsarena, ikke minst gjennom den da omtalte «Waisenhusbasaren». men det ble trukket opp retningslinjer for brukeromfanget, som det er å håpe at de nye eierne har respekt for av hensyn til husets tidligere virksomhet. – For oss eldre, som så godt husker disse 17. mai festene, er det bare minnene som er igjen. Men hvilke minner vi har, sier doris Hindal til slutt.

kronikk

Aktiv aldring øker livskvaliteten av: Per Haarr, direktør for Oppvekst og levekår i Stavanger kommune marit bore, levekårsjef i Stavanger kommune Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen leve Hele lIvet: Stavanger kommune har satt i gang omstillingsprosjektet Leve HELE LIvET innen eldreomsorgen der målet er fornøyde innbyggere som klarer seg selv lenger ved hjelp av forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk. Kronikken ble første gang publisert i Stavanger aftenblad 25. april 2013.

I perioden 2020 til 2040 vil antall eldre over 80 år i stavanger øke fra 10.000 til 26.000. samtidig vil det bli færre i arbeidsfør alder til å ta seg av de som har behov for hjelp. mens det går anslagsvis 18 personer i arbeidsfør alder på hver person over 80 år i 2020, er dette tallet halvert i 2040, hvis prognosene slår til. det er godt nytt at folk lever lenger. samtidig er disse demografiske endringene en utfordring for mange land i europa. Hvordan kan det offentlige legge til rette for at et voksende antall eldre skal bli mest mulig selvhjulpne og ha et aktivt liv med god livskvalitet? svaret er nye og kreative løsninger. et langt liv skal også være et godt liv. stavanger kommune har som mål å fremme god helse for

alle og har som strategi i kommuneplanen å forebygge og begrense sykdom. Utgangspunktet er grunntanken om at folk ønsker å bevare god helse, være aktive og klare seg selv. et stort omstillingsprosjekt innen eldreomsorgen er derfor satt i gang i stavanger kommune; leve Hele lIvet. ennå er prosjektet i startfasen, med utprøving av delprosjektet Hverdagsrehabilitering i madla. leve Hele lIvet er inspirert av den danske modellen længst mulig i eget liv, også kalt fredericiamodellen. de fleste mennesker ønsker å klare seg selv uten innblanding fra noe hjelpeapparat. likevel er det en mental snuoperasjon for mange eldre mennesker selv å gjøre hverdagsaktiviteter som andre tidligere har gjort, og som ofte blir « bjørnetjenester». daglige aktiviteter som å støvsuge,

vaske kjøkkengulvet og gjøre innkjøp er viktig for å holde kroppen i funksjon. Å holde kroppen i form er viktig for selvfølelsen og det å delta i det sosiale livet. ved hjelp av hjemmetrenere er det mange eldre i stavanger som i dag får trening i nettopp dette, å kunne klare daglige gjøremål selv slik at de mestrer hverdagen og kan delta aktivt i samfunnet. disse bor i madla bydel, der Hverdagsrehabilitering prøves ut ved madla helse- og sosialkontor og madla hjemmebaserte tjenester. en av de som har fått prøve hverdagsrehabilitering er 83 år gamle laura som kom hjem fra sykehuset i fjor. for henne var det å bli med på hverdagsrehabilitering midt i blinken. sammen med laura laget teamet fra madla en plan for treningen og støtten i forbindelse med målene hun hadde satt seg. etter noen ukers trening sammen med hjemmetrener ble laura i stand til å kle seg selv og komme seg til kjøpesenteret for å handle mat og møte venner. laura ønsket å kunne fungere bedre etter en lang periode med sykdom. Hun ønsket å kunne kle seg selv, noe hun strevde med på grunn av smerter i armer og skuldre. laura var glad for å kunne greie seg selv, for det hadde hun gjort hele livet. grunntanken med leve Hele lIvet er å oppdage sykdom og funksjonssvikt tidlig for å komme i gang med tiltak og rehabilitering. det er i tråd med samhandlingsreformen som har hovedfokus på forebygging. Kommunens satsing på en aktiv alderdom bygger på prinsipper som selvstendighet, uavhengighet og innflytelse

over eget liv, viktige forutsetninger for medvirkning og kontroll. bruk av velferdsteknologi kan være et viktig bidrag for å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne. derfor satser stavanger kommune på økt bruk av velferdsteknologi som et delprosjekt under leve Hele lIvet. eksempler på teknologi kan være kommunikasjonsutstyr for å holde kontakt med venner og familie eller interaktivt treningssystem som hjelper folk å trene hjemme. et annet eksempel er smarthustjenester. for å få erfaring med bruk av velferdsteknologi i hjemmet har 19 hjem i stavanger og randaberg prøvd ut styring av lys, varme og solskjerming, brannalarm, innbruddsalarm og alarm ved vannlekkasje. også døråpning ved hjelp av videotelefon er blitt prøvd ut. de fleste brukerne har gitt positive tilbakemeldinger og forteller at utstyret har bidratt til trygghet og selvstendighet. mange avfeier bruk av teknologi med «kalde hender». men det å ha flere forskjellige helsearbeidere innom er ikke den beste løsningen for alle brukere. Uansett vil det være brukernes individuelle behov for støtte som avgjør hva som er best. aktiv aldring er prosessen som optimaliserer mulighetene for helse, deltakelse og trygghet med sikte på å øke eldre menneskers livskvalitet. for egen del kan stavanger kommune tilføye; aktiv aldring er å kunne mestre egen hverdag og klare seg selv, ved hjelp av egne ressurser, velferdsteknologi og tilrettelagte tjenester fra det offentlige, kort sagt, å kunne leve Hele lIvet.

Den unge døde fra Stavanger – Anders Platou Wyller av reidar Frafjord gens hus. da anders var ett år gammel, flyttet de inn i «Kiellands-huset» som stod tomt etter at dikteren var blitt amtmann i molde. Huset ble imidlertid revet i 1906, og i seks år fremover, til 1912, var det nye hjemmet på den andre siden av bredevannet, i murbygget i Kongsgata 49 hvor søstrene rings pikeskole hadde holdt til. den wyllerske familie hadde etter hvert øket til 8 barn, de kunne ha vært 12, men 4 døde mens de var små. I 1912 stod en standsmessig, ny bolig klar i Paradis, i lyder sagens gate 50 (I dag niels abels gate 7) som skulle bli familiens hjemsted i årene fremover. «Studentene fra 1922».

mens okkupasjonsmørket senket seg over norge, gikk stavangermannen anders Platou Wyller ut av tiden på Karolinska sjukhuset i stockholm, den 2. oktober 1940. Han var kun 37 år gammel; byrons, rafaels og Wergelands alder, geniets alder. dødsbudskapet utløste dyp sorg i vårt land, for Wyller var for mange blitt et humanistisk symbol i en tung tid. alle måtte merke det hos ham; en ukuelig vilje til å kjempe for alt som var sant og rett og skjønt og godt, en lidenskapelig lengsel etter det han kalte et mer menneskelig liv. Han var ikke som de andre, for han var en som vandret i lyset. Humanismen som han levendegjorde, var ikke bare preget av det greske idealet Kjenn deg selv. den var enda dypere forankret av det kristne Glem deg selv. Wyller var – som det ble sagt ved hans båre – et lys som brant og måtte brenne like strålende, inntil det brant ned… det var i år 110 år anders Platou Wyller ble født, den 24. april 1903. familien bodde da i nedre strandgate nr. 3, i 2. etasje av sjømandsforenin-

foreldrene var stadsfysikus i stavanger fra 1909, thomas Christian Wyller (1858-1921) og birgitte Wyller, f. Platou, (1862-1922), begge forankret i en solid borgerlig kultur med et nærværende, men ikke påtrengende kristent livssyn. de var begge kulturåpne og hadde sans for at deres barn skulle få utvikle seg etter anlegg og vilje. den eldste sønnen i huset, et kjent navn i stavanger, trygve Wyller (1888-1960), ble høyesterettsadvokat, og den eldste av de fire søstrene, Ingrid Wyller (1896-1994), var sykepleier og forstanderinne. anders startet skolegangen sin som 7 – åring i 1910. Han begynte da på Platou privatskole som holdt til i birkelandsgaten 2, der for øvrig også hans øvrige søsken var elever. etter hvert kom han så over til Kongsgård skole hvor han avla examen artium på latinlinjen. fra denne tiden har søsteren, Ingrid, følgende beskrivelse av broren: anders ser vi knapt uten ved måltidene. Han er verdens mest opptatte menneske. Du må høre alt hva han har for seg for tiden. Først er det jo skolen, dernest har han vært formann i samfundet, så har han hatt to roller i julekomedien, er med i en sangkvartett, akkompagnerer to gymnasiaster

de som kjente ham fra skoletiden på Kongsgård, kunne minnes hvordan han skilte seg ut fra de andre guttene i skolegården. Han var en markant skikkelse, lang og slank. den høye pannen hans var vakkert hvelvet. mest husket de øynene. det lå en egen glans i dem som lyset fra hans rike sjel. men med speiderkniven i beltet var han likevel gutt blant gutter.

Her ble anders Wyller født. Huset revet i 1956. Foto: minneboken om Stavanger.

den senere redaktøren av stavanger aftenblad, Chr. s. oftedal, hadde et bilde prentet i erindringen fra denne tide: anders Wyller i rask marsj frem og tilbake ved den store steinmuren i skolegården. Han og hans venn og klassekamerat, eldar molaug (1902 – 1982), senere rektor ved Hornes landsgymnas, gikk frem og tilbake i alle friminutt og talte om livets dypeste spørsmål.

som synger Gluntarne. Så er han med i en litterær klubb som lektor Winsnes har stiftet. Likeledes har han sin private klubb, speiderne, og sist, men ikke minst musikken. nu har han flyttet det gamle hakkebrett-pianoet inn på sitt værelse, og jeg forsikrer deg at så sant han er hjemme, er det musikk uopphørlig. Han er også redselsfullt blek og innskrumpet i fjeset – så det er klart at han har alt for meget.

I en nydelig 50 års minneartikkel i aftenbladet, skrev molaug bl.a. om sin avdøde venn: En måtte være rapp på foten skulle en følge ham, både når han gikk, og når han talte. Her var det ideer, overraskende synspunkter, solide kunnskaper…. Hans selvstendighet var enestående, hans registreringsapparat usedvanlig fint differensiert…anders Wyller hadde lederegenskaper, det bodde en høvding i ham.

Utsnitt av bilde i «Et album om Kongsgård 1824-1974». bildet er tatt ca. 1920, på den tiden anders Wyller var gymnasiast. De gamle trærne var blitt felt i 1917. Langs den store muren til venstre gikk han og vennen, Eldar molaug, frem og tilbake og diskuterte i frikvarterene.

de avgjørende barne- og ungdomsårene i stavanger tok slutt. På terskelen til sitt voksne liv vaklet anders Wyller og brukte lang tid på valg av livsgjerning, ja, han ble vel aldri helt klar over hvilken livsoppgave som egentlig var hans. Han startet på juss-en, hvor broren, trygve, som stod ham meget nær, så ut til å trives utmerket. men anders fant den for livsfjern – og gav den opp. en tid tenkte han alvorlig på å bli lege, en tanke som aldri slapp han helt, men hans store drøm var å bli skuespiller. etter en tenkeperiode, hvor han også arbeidet som journalist i lokalpressen, bestemte han seg imidlertid for å ta fatt på de humanistiske fagene.

Hovedkarakterer fra klassen hans på Kongsgård.

videre nevner eldar molaug: Han var den selvskrevne Idun-formann. Gymnasiast-samfunnet ble hans første forum, og det ble rikelig overdrysset med taler – i mektigste Wergelandsregi. Det var ikke løs stemningsrus, begeistring i hytt og vær. Han kjente prisen for selvstendig erkjennelse: Ensomheten, vanmaktens kval… midt i sitt rike ungdomsliv fikk anders Wyller oppleve sorgens alvor da begge hans foreldre med få måneders mellomrom gikk bort, like før han avla examen artium på latinlinjen i 1922. dødens problem styrket og inderliggjorde den kristne impulsen i hans utvikling, skriver molaug; den som førte til hans voksne års Kristus-tro, evighetslyset over hans liv. Kveldsturene sammen langs mosvannet på den tiden hadde noe hellig over seg og gav en egen klang til Wergeland-sitatet han brukte: «Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.» den våren var anders Wyller russeformann i stavanger. toget 17. mai gav noe helt nytt, ikke bare plakater og vitser, men høytidelighet; opptog som et «Karneval i venedig». om russetalen fra Kongsgård-trappen uttalte vennen Chr. s. oftedal: Han åpnet ved synet av vårlig blussende alterlystrær langs Paradisveien. Ordene flammet og brente seg inn i sinnet og ble stående der gjennom år.

det kan også være på sin plass å høre hvordan anders Wyller erobret Kristiania! vennen eldar molaug var til stede: En typisk Wyller-scene. Theaterkafeen 2.september, full av duskeluer, jubilanter i alle aldre, det hilses og gratuleres i et surr av stemmer. Plutselig står anders Wyller midt i orkesteret og dirigerer Gaudeamus, og som ved et trylleslag er hele salen med. Og så kommer hele raden av studentersanger – når orkesteret må gi opp for notemangel, trakterer anders pianoet. jubel og… mer!... mer! fra salen. For en triumf for ungdom og begeistring! Det var mange som fra den dagen husket den vakre, unge mannen. Snart skulle de møte ham igjen. da det høsten 1924 skulle foretas formannsvalg i det norske studentersamfund, landets viktigste talerstol utenfor stortinget, skjedde det noe: anders Wyller hadde reist seg nede i salen, blant studenter som var trette av den dialektiskmaterialistiske retorikken som erling falk, arne ording og trond Hegna stod for. så hadde han sagt: «mitt navn er anders Wyller. jeg har et program. dere bør velge meg til formann.» og før han selv og mot dag-istene visste ordet av det, var 21-åringen fra stavanger valgt og fikk bl.a. eldar molaug og olav valen-sendstad med i styret. Hans formannstid ble en protest mot klassekampteorier og ensidig politisk engasjement. fornyelse, gjenskaping av åndslivet, var hans budskap.

studentersamfundet ble igjen et forum for idedebatt, og fra dets kateter eksponerte anders Wyller hele sin blendende veltalenhet. denne alt beseirende sjarmen som anders Wyller hadde som ung student, den forlot ham aldri. det var som om det strålte en egen varme ut fra hele hans vesen. både gjennom stemmen og i hans blikk var det en slags fortryllelse som bergtok omgivelsene. alle som møtte ham, ble glad i ham, uttalte en av hans venner. På denne tiden var det også han møtte den 9 år eldre Kristian schjelderup, et samvær som ble avgjørende for Wyllers forhold til de dypeste livssynsspørsmål. samme våren, i 1925, ble det avholdt et nordisk studentermøte, med anders Wyller som et strålende og gnistrende midtpunkt. en av deltakerne var en 23 år gammel svensk pike, anne-marie strindberg, datter av forfatteren august strindberg og hustruen fra hans tredje ekteskap, skuespillerinnen Harriet bosse. «vi så hverandre i aulaen den ene dag og var forlovet på Hovedøen den neste», var anders Wyllers versjon av hvordan han fant sitt hjertes utkårede. men det intense livet våren og sommeren 1925 måtte jo engang ta slutt. Han skulle studere filologi, bestemte seg for å ta fransk som første fag og dro til sør-frankrike hvor han en tid synes å ha levd et urolig og krisepreget indre liv. På forsommeren 1926 er han i sverige hvor anne-marie venter, og den 14. juni ble paret gift. selv etter giftermålet, etter at de har slått seg ned i Paris, fortsatte den indre uro. gjennom Kristian schjelderup, som han hele tiden står i kontakt med, beslutter han seg til å gå i analyse; i Zurich hvor dr. oskar Pfister, prest og en av freuds elever, holdt til. det foreligger ikke noen direkte uttalelse fra ham selv om det konkrete resultatet av analysen, men at han stilte seg positivt til de terapeutiske virkninger, tilsier senere uttalelser der han ble spurt til råds om andre menneskers psykiske problemer. og mye kan tyde på at han gjennom analysen kom til erkjennelse av at han var i drift bort fra sin egen personlighetslegning, og at han burde vedstå seg sin egenart. en kort stund i 1927 bodde familien i oslo, den var da blitt forøket med sønnen arne. våren

bildet tatt av den svenske journalisten, rolf Forssell, da anne-marie var 94 år. Hun døde i 2007, 105 år gammel!

1929 var de tilbake i Paris og ble der til 1936, med kortere eller lengre avbrytelser; han for å ta sine eksamener ved Universitetet i oslo. I 1929 var det også kommet et nytt familiemedlem, sønnen jørgen. anders Wyller tok språklig-historisk embedseksamen i 1933 med en flott laud som hovedkarakter ( 1,90 ). fransk var hovedfaget ( 1,5 ), og han hadde morsmål m/gammelnorsk og gresk som bifag. samme høsten overtok han et lektorat i norsk ved sorbonne, hvor han ved siden av lærergjerningen var opptatt med litteraturhistoriske studier. resultatet av hans vitenskapelige arbeid var avhandlingen «Paul Claudel - en kristen dikter og hans drama» som han mottok doktorgraden for i 1937. «Åndens liv og merke «ble nøkkelord for Wyller, men i all åndelighet fant sigmund skard, opponent ex auditorio under doktordisputasen, det rett å uttale: no grip ein seg stundom i å stunde etter luft og jord og levande kjøt og blod uppi dette lydlause spel av sjelelege krefter»! de siste årene av han liv kom til å dreie seg om arbeidet med nansenskolen. Under et knugende trykk av en verdenskatastrofe som nærmet seg,

nansenskolen i dag, foto: Halgrim Øistad.

grep anders Wyller og Kristian schjelderup tanken om å starte et humanistisk akademi til vern om humanitetens ide i en krisetid. etter et utrettelig engasjement av begge to kunne skolen innvie eget hus på lillehammer den 18. mars 1939. en av kvinnene som begynte på skolen om høsten, mintes anders Wyller: jeg husker hvilket inntrykk han gjorde når han stod ved kateteret. Slik måtte en helgen se ut. Han var en inspirerende taler, hans evne som skuespiller kom tydelig fram. Han modulerte stemmen, snart var den høytidelig, snart forkynnende og ofte også humoristisk. Han brukte aldri seminarmetoden, men holdt helstøpte, beåndete forelesninger som nesten satte elevene i ekstase. men bare tre måneder etter åpningen forlot Wyller skolen, og schjelderup stod igjen alene som ansvarlig og leder. de skiltes som venner, men i smerte; de skulle aldri se hverandre igjen. Wyller så det slik at folket i norge ikke hadde styrke til å bære den ikke-voldelige motstands byrder. også for ham var krigføring synd, men jeg trenger sverdet for å verge korset, uttalte han i et foredrag på nyåret 1940. ved krigsutbruddet 9. april meldte han seg til tjeneste, ble ansatt i det militære etterretningsvesen og kom etter hvert til nord-norge hvor han hovedsakelig arbeidet for nrK. den 7. juni forlot krysseren «devonshire» tromsø med konge, kronprins, regjeringsmedlemmer og… anders Wyller om bord. Han hadde en visjon

om en oppgave han kunne bidra med i london, i nrK fra bbC. men anders Wyller hadde allerede i nordnorge i mai kjent symptomer på sykdom. etter kort tid i england ble det konstatert at han led av kreft. dødssyk fikk han 7. september oppfylt sitt ønske om å bli forenet med kone og barn, og han ble sendt med kurerfly til sverige hvor han sovnet inn måneden etterpå. Han sendte en siste hilsen fra dødsleiet: vi må fortsette å arbeide og kjempe for kjærligheten. men vi må vite at vi føres ikke frem uten ved troen på Kristus, den korsfestede Frelser. den humanisme han bekjente seg til, var dypest sett en kristen humanisme. derfor var han ikke redd for døden, men gikk frimodig over terskelen, preget av den fred som overgår all forstand. Kilder:

Chr. s. oftedal: ni venner i Profil. land og kirke, oslo 1952. Halvard grude forfang: nansen-skolen 1936-1940. gyldendal, oslo 1977. Stavanger aftenblad, 24. april 1953. minneboken om Stavanger. Ødegaard, trondheim u.å. Studentene 1922. Et album om Kongsgård 1824-1974. dreyer, stavanger 1974. Stavanger Katedralskole 1917-1962 v/rektor. stavanger 1962. Skoleprotokoller, Platou skole. byarkivet i stavanger. digitalarkivet, kirkebøker.

Har du dĂĽrlig balanse?

Oppvekst og levekĂĽr

Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune tilbyr gruppetrening for eldre med nedsatt balanse.

Hva: Vi driver gruppetrening for hjemmeboende eldre i Stavanger kommune for å forebygge fall. Deltakernes funksjonsnivå blir vurdert før de får plass i grupper for delt på tre ulike funksjonsnivåer. Det settes opp to tre ningsperioder hvert år, med trening to ganger per uke. Treningen ledes av fysioterapeut og er gratis. Etter endt treningsperiode blir funksjonsnivået vurdert på nytt.

Hvem: Tilbudet er utviklet for eldre med redusert balanse som har lyst til å trene! Stokk eller rullator er ikke til hinder for å delta i gruppetreningen. For å kunne delta på treningen er det en forutsetning at man kan motta instruksjon. Deltaker må ha noe selvstendig gang/ståfunksjon, og ha mulighet til å komme seg til og fra treningslokalene på egenhånd. Taxi kan bli rekvirert ved behov.

Hvor: Fysio og ergoterapitjenestens lokaler i Torgveien 23, 4016 Stavanger (like ved Kilden kjøpesenter i Hillevåg).

Oppstart: Vår og høst med oppstart i januar og august. Gruppe 1, trening mandag og torsdag kl. 12.30–13.30 Gruppe 2, trening mandag og onsdag kl. 12.30–13.30 Gruppe 3, trening tirsdag og torsdag kl. 12.30–13.30 Fysioterapeut vil vurdere hvilket gruppetilbud som passer best for den enkelte. Deltakerne må ha rekvisisjon fra lege. Det er viktig at legen har vurdert eventuelle medisinske forhold knyttet til balanseproblemet.

Du kan melde deg på via brev, telefon eller epost: Fysioog ergoterapitjenesten, Postboks 8001, 4068 Stavanger. Tlf. nr: 51 50 85 75. Epost adresse: fysio.ergo@stavanger.kommune.no

Frist for påmelding: 1. januar for vårsemesteret og 1. august for høstsemes teret. Deltakere som henvises fortløpende vil få tilbud ved oppstart av neste treningsperiode. Fysioterapeut tar kontakt med deltakerne etter påmelding.

Vil du vite mer? Ta gjerne kontakt med oss på 51 50 85 75 eller fysio.ergo@stavanger.kommune.no For ytterligere informasjon om hva fysio og ergoterapi tjenesten tilbyr, se www.stavanger.kommune.no.

Foto: Elisabeth Tønnessen – Kart: maps.google.no – Layout: impressmedia.no – Trykk: Gunnarshaug

Her finner du oss!

Fysio- og ergoterapitjenesten – Torgveien 23, 4016 Stavanger Tlf: 51 50 85 75. E-post: fysio.ergo@stavanger.kommune.no

Foto: Elisabeth Tønnessen – Kart: maps.google.no – Layout: impressmedia.no – Trykk: Gunnarshaug

Det er tydelig at historiene fra «Sølvberggjengen» gjør lykke blant våre lesere. Nå kunne vi også tenke oss å invitere våre lesere som bidragsytere til en slik spalte som er antydet kalt «Fra barnemunn.» Det er ufattelig mange godbiter som barn serverer både gjennom fortellinger, spørsmål og svar. Det ville være ønskelig om våre lesere ville dele slike med oss. Det fins sikkert mye humor i de tusen hjem, frembragt av barn i familien. Send historiene til oss, merket «Fra barnemunn» og la oss alle få del i situasjoner som de to vi innledningsvis lanserer her: Skeptisk til «dekning» En gutt skulle en kveld overnatte hos sin beste venn, på dennes soverom. De var begge «hektet» på ulike sider ved dataverdenen. Da de var krøpet til køys i hver sin gode seng, kommer «vertens» far inn for å si god natt og forsikre seg om at de begge har det bra. I dette hjemmet hadde man tradisjon for at far eller mor sa god natt ved samtidig å lese høyt en kveldsbønn før barna sovnet. Slik også denne gang hvor husfaren skulle ta seg av denne avslutningen på dagen og folder hendene for å avslutte den slik familien hadde for vane.

For den besøkende vennen var vel kanskje en slik «seremoni» noe uvant. Så da vennens far folder hendene for å be kveldsbønnen, løfter han blikket mot taket og spør : Du…, tror du at der et dekning her??? Uforståelig sykdom Lille Ragnhild har en bestefar som er prest. En dag får hun vite at bestefaren er blitt syk. – Morfar har fått en vond sykdom, forteller moren henne. – En sykdom som kalles «helvetesild». Ragnhild blir helt bestyrtet og utbryter: – Har bestefar fått en slik sykdom?? Og han som er en slik god kristen!

Er Stavanger i ferd med å miste et unikt helsetilbud? Intermediær avdeling – Stokka sykehjem Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

bakgrunnen for spørsmålet er at Intermediær avdeling (Ima) på stokka sykehjem er redusert med 8 plasser. mortepumpen har fått henvendelse fra engasjerte lesere som er redde for at tilbudet vil bli avviklet. disse leserne har erfart hva et opphold på intermediær avdeling betyr for et bedre og selvstendig liv etter sykdom eller skade. Ima ble opprettet som et prosjekt i 2008 i samarbeid med sykehuset for 8 år siden og har opparbeidet en bred kompetanse innen medisinsk behandling. avdelingen har vært et «utstillingsvindu» for hvordan samarbeidet mellom sykehus og kommune skal være. ser vi avdelingen i lys av samhandlingsreformen, er den akkurat slik reformen legger opp til. Inger jo Haaland er en av mange som har opplevd avdelingen. etter fall på glattisen, med knust skulder og forslått hofte som resultat, fikk hun tre uker på Ima etter sykehusoppholdet, og hun sier: «det er ikke uten grunn at avde-

lingen er blitt omtalt som norges beste sykehjemsavdeling. det var ikke bare det fysiske som ble restituert under oppholdet. også den enkeltes psyke ble pleiet og ble balsa for sjelen. Ikke bare for henne, men også for de øvrige av hennes medpasienter.» før utskrivningen ble det ordinert hjemmesykepleie og hjemmehjelp for Inger jo Haaland. etter et par dager kunne hun avbestille disse tjenestene fordi hun med hjelp av rullator og dusjsete kunne utføre egenhygiene og husarbeid selv, nettopp fordi hun hadde fått den intensive opptreningen på intermediær avdeling på stokka. dermed sparer hun også offentlige utgifter.

det er på denne bakgrunn med egen erfaring hun stusser på hva som tenkes hos dem som vil redusere kapasiteten på avdelingen. det siste året har det vært snakket mye om samhandlingsreformen. Intermediær avdeling er jo som skapt for de intensjonene som ligger i samhandlingsreformen. Ut fra mitt synspunkt er det positivt både for menneskelige og økonomiske forutsettninger. johannes borgenvik støtter fullt ut opplevelsene til Inger jo Haaland, men sist han var på sykehuset fikk han ikke plass på Ima. svaret var da at de hadde dessverre ikke plass til ham. I stedet ble han overført til et sykehjem der han fikk godt stell av hyggelige pleiere, men det var også det eneste. Ingen oppfølging verken av lege eller fysioterapeut. oppholdet var ren oppbevaring og ikke noe annet. løsningen for ham var å komme hjem og få hjelp fra hjemmesykepleien, som forøvrig gjør en flott innsats. «jeg har forstått det slik at målet for eldreomsorgen i stavanger skal være å gi eldre mulighet til å bli boende i eget hjem, men da vil det også være behov for flere intermediære avdelinger ved sykehjemmene» sier johannes borgenvik til mortepumpen. Kan den erstattes? På vålandstunet sykehjem er det tatt i bruk ca. 20 plasser. I utgangspunktet skal ikke oppholdet her vare mer enn i tre dager før enten hjemreise eller annen plassering er aktuelt.

Hvorfor kommer reformen? «Samhandlingsreformen» skal bøte på noen av de største utfordringene i Helse-Norge på sikt. Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser er viktige stikkord. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Den skal også bedre situasjonen for dagens «svingdørspasienter» som opplever at de ulike delene av helsevesenet «samhandler» dårlig. FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging av slike lidelser i kommunene.

Intermediær avdeling er for eldre mennesker med et midlertidig behov for behandling, pleie og opptrening. Målet er at pasienten etter oppholdet skal være i stand til å utskrives og reise hjem. Pasienten kommer til intermediær avdeling fra sykehuset og vil innen tre uker bli utskrevet til hjemmet. Avdelingen ble åpnet i september 2008 og er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune. Avdeling har 16 senger, alle i enerom med eget bad. Avdelingen disponerer fra 01.10.2012 også 4 av 16 sengeplasser for øyeblikklig hjelp. Innleggelse til disse plassene forestås av fastlege/legevakt ved henvendelse på telefon 51 84 96 84. Det er utarbeidet Kriterier for tildeling av tjenesten korttidsplass i intermediær avdeling I tillegg til behandling, pleie og trening kan avdelingen tilby: – aktiviteter – frisør, fotpleie og velværebad.

FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere eldre får bedre tjenester i sin kommune. UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren har vokst enormt. Regjeringen ønsker å dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge flere, enkle oppgaver til kommunene. FALLER MELLOM STOLER. «Alle» er enige om at store pasientgrupper i dag lider av dårlig samarbeid. Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte lidelser som rus og psykisk helse behandles av helsepersonell som samarbeider tettere.

Avdeling 2 på Vålandstunet sykehjem er en nyopprettet avdeling med overgangsplasser for utskrivningsklare pasienter fra Helse Stavanger HF. Avdelingen har 17 – 23 plasser. Her får du plass i påvente av at du kan reise hjem eller i påvente av plass i en annen avdeling i Stavanger kommune.Oppholdet på overgangsplassen skal som hovedregel ikke strekke seg utover tre dager. Det er Helse- og sosialkontoret som avgjør lengden på oppholdet og tjenestetilbudet videre i Stavanger kommune. Målet vårt med oppholdet Vårt mål er at du skal bli mobilisert så raskt som mulig slik at du kan klare deg mest mulig selv. Vi jobber etter prinsippet «Hjelp til selvhjelp». Avdelingen har egen fysioterapeut. Vi samarbeider også med ergoterapeut. Vi har og som mål å ivareta deg som opplever sviktende helse på best mulig måte.

fagfolk mortepumpen har snakket med påstår at sammenlignet med Ima vil det ikke være mulig å gi et lignende treningsopphold også fordi rammene og betingelsene er forskjellige på de to sykehjemmene. Hør på brukerne det er vanskelig innen for dette feltet å få synliggjort i tall at for eksempel Ima er et positivt

og økonomisk akseptabelt foretak slik dr. rolf brodahl skriver i sa 20/3-13. er det ikke på tide at brukerne/pasientenes tilbakemeldinger må bli tatt hensyn til? Uttalelsene fra våre to lesere fremhever alle kvaliteter! og så spør vi tilslutt, hvorfor tar ikke administrasjonen og politikerne hensyn til de gode resultatene? Hva sier Eldrerådet? dette er noe eldrerådet har tatt opp og sendt sak til kommunen om hva vi synes. dette har jo vært en avdeling med, etter vårt syn, suksess for dem som har vært der. spesielt nå i samhandlingens tider mener vi at denne avdelingen absolutt burde være av minst den størrelse den var. Her sier «ryktene» at mange er blitt hjulpet så vi skjønner ikke hvordan de kan ta bort plasser på intermediær avdeling, sier leder for eldrerådet Kåre Walvik. Etterord det presiseres at denne artikkelen gjelder innspill/synspunkter på Intermediær avdeling på stokka sykehjem. stavanger kommune disponerer for øvrig rehabiliteringsplasser på bergåstjern sykehjem (20 plasser), Øyane sykehjem (8 plasser) samt rehabiliteringsopphold i spania. Her kan brukere få intensiv rehabiliteringsopphold helt i tråd med samhandlingsreformen.

Til minne om 22. juli 2011 Foto: Halvor Ingebrethsen

lundsneset med minnesmerket danner inngangen til mange flotte turstier, både langs sjøkanten og fra Hundvåg bortover mot buøyområdet. der får man også en flott utsikt innover mot vestre- og austre Åmøy, mot ryfylkeøyene og med «rennesøyhodne» som i seg selv er et flott turmål med sin karakteristiske topp. Ut fra toppen av denne får man lagt alle småøyene i området «under sine føtter».

TRO OG TANKE

DET GODE LIV Min far var ofte trett etter en lang arbeidsdag, men en god middag med påfølgende middagslur i godstolen, og med dagens avis som et skjermbrett over ansiktet, gjorde underverker. Seks dagers arbeidsuke og en arbeidsdag fra 7 til 17 burde ha ført til det vi i dag kaller «stress», men det gjorde det aldri. Etter vel 50 års virke med kun ett kortvarig sykefravær, ble han tildelt kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste, noe han slett ikke kunne forstå at han hadde fortjent. Han hadde jo bare gjort sin plikt, forsørget en familie på seks, nytt sine 14 dagers sommerferie med fisking og bading, og hvilt seg godt ut hver eneste søndag før neste arbeidsuke tok til. – For ham var dette det gode liv. Kanskje vi burde stille oss selv spørsmålet: hva er «det gode liv» for meg, min familie, mine venner? Er det kortere arbeidsdager, lørdagsfri, god økonomi, reiser i inn- og utland, gode helseordninger og spennende fritidstilbud ? Vi har barnehager og moderne hjelpemidler i hjemmet. Likevel er det et faktum at vi stresser mer enn noensinne. Vi vet at meditasjon kan medvirke til å motarbeide stress. Det er noe som kan praktiseres uavhengig av tid og sted, om en er alene eller sammen med andre. Det fins bøker med tekster som er gode å meditere over, men vi må heller ikke glemme at Bibelen er en slik meditasjonsbok. Der møtes vi med ord som handler om hvile og fred, om trøst i vanskelige situasjoner og kraft til å møte hverdagens mange krav. I Fil.4,6 finner vi noen råd som kan være gode å ta med seg ut i en stresset hverdag: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk»! Og apostelen Johannes stiller seg i Jesu sted når han sier: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Kanskje dette kan være en hjelp på veien til «det gode liv»? Gerd Borgenvik

i r e d I s s n o j s a m r o

Inf

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

Lyse Energi AS – Pensjonistforening avd. Stavanger – «Seniorklubben» Styremedlemmer – komitemedlemmer valgt på årsmøtet 6. mars 2013: leder nestleder Kasserer sekretær styremedlem varamedlem varamedlem

stein Hognestad roald Wisted-thu ole s. johannessen berit j. asheim dagfinn fossheim Per aanensen fred otto bårdsen

Maskin- og verkstedsansvarlig: Per aanensen fred otto bårdsen Valg- og turkomité gro lofthus Per aanensen fred otto bårdsen

gjenvalgt med forbehold ikke på valg ny gjenvalgt ikke på valg gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt som leder gjenvalgt gjenvalgt

Revisorer: else olsen elsa Warland

gjenvalgt gjenvalgt

Øyane pensjonistklubb

Styret i 2013 ble valgt på årsmøte 21. februar og består av følgende: leder nestleder Kasserer Hjelpekasserer sekretær styremedlem styremedlem varamann varamann revisor valgkomité valgkomité

liv jensen Øystein Ingvaldsen mia Halvorsen Herdis Helgøy bjørg Haaland aslaug torjussen aida Hillstad otto jensen erling ovesen brit myklestad nora madsen liv Øvrebø

gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt

Postpensjonistene i Stavanger

Styresammensetning etter valget på årsmøtet 12. mars 2013:

leder nestleder sekretær Kasserer/redaktør styremedlem

gudmund buøen signe Plahte Holmgren bjørn solbjørg trygve rødland eva Hessen

varamedlemmer

Karin Preufer olsen og martin skaar

SeniorForbundet Josephine kafé

Prøv komlene på Josephine kafe. Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste komler. Har byens rimeligste middag med koselig betjening mandag, tirsdag og onsdag fra kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 16.00 og fredag 09.30 – 14.00. Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag hjem i praktiske isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før ord. stengetid. Kaffe kr. 10,-. Kakestykke kr. 15,-. Middag kr. 50,- bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl. 18.00. NyHET: Mange forskjellige kaffe- og sjokoladedrikker fra den nye multimaskinen. Pris pr. kopp kr. 20,-. Møtestedet for alle generasjoner i trivelige omgivelser.

Vil du bety noe for andre? Din livserfaring kan være til hjelp for andre.

Vi trenger flere frivillige til vaktrom Stavanger! Innføringskurs for telefonvakter, og for deg som vil chatte, starter onsdag 18.09.2013 kl. 19.00-22.00 Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på tlf.: 51 88 45 17, mobil 971 70 995 e-post: rogaland@kirkens-sos.no www.kirkens-sos.no

Årsmelding for eldrerådet 2012 Eldrerådet består av følgende medlemmer:

Varamedlemmer:

Antall saker og møter i Eldrerådet eldrerådet har i løpet av året hatt 8 møter og behandlet 97 saker. arbeidsutvalget har hatt 6 møter.

I 2012 avga eldrerådet uttalelse i 26 regulerings- og byggesaker.

Kåre Walvik, leder mai-liss sivertsen, nestleder rolf amundsen margot Pedersen liv bodil Kallelid bjørn olav solbjørg steinar Hojem ole andreas tomasgaard johannes løvås

Kari nord marit voss johanne margrethe voll Kjell tjosevik torstein sæbø

Hvordan sakene oppstår: egne saker byutvikling oppvekst og levekår Øvrige Til sammen

19 26 45 7 97

Storbykonferanse for Eldrerådet Konferansen er årlig og ble i 2012 avholdt i oslo i tiden 30. mai – 1. juni. det var deltakere fra storbyene: oslo, trondheim, tromsø, bergen, Kristiansand, drammen og fredrikstad. stavanger eldreråd hadde 9 deltakere. Konferansen behandlet som vanlig en rekke saker av nasjonal og lokal art.

Egne saker har fordelt seg slik: vedrørende økonomiske tilskudd godkjenning av møteprotokoll andre Til sammen

1 7 11 19

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre eldrerådet behandlet i 2012 73 saker om tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for eldre i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter.

AKTUELLE SAKER SOM HAR VÆRT TIL BEHANDLING: Regulerings – og byggesaker eldrerådet har også i 2012 behandlet og uttalt seg i en rekke saker av varierende art. Prioriterte saker er bl.a. tomter for sykehjem og omsorgsboliger med hel-døgns pleie og omsorg, universell utforming av bygninger og utemiljøer samt sikre at det legges til rette for turstier og aktivitetsområder for eldre. eldrerådet har også gitt uttalelse om fremtidige boformer for eldre.

av en samlet bevilgning til eldrerådet i 2012 på kr 530.000.- ble 61 % nyttet til dette formål. tildelingen skjer i samsvar med vedtatte retningslinjer. søknadene må bl.a. være vedlagt årsberetning og regnskap. alle som mottar tilskudd fra eldrerådet utfører gjennom sin virksomhet et stort helseforebyggende arbeid for eldre. eldrerådets samlede forbruk i 2012 er i samsvar med bevilgningen.

Kommunens handlings- og økonomiplan 2013-2016 – årsbudsjett 2013 I forbindelse med Handlings- og økonomiplanen for 2013-2016, og budsjettet for 2013 utrykte eldrerådet glede over at det i 2012 kunne tas i bruk 21 nye, samt renoverte sykehjemsplasser på bergåstjern. eldrerådet er også tilfreds med at det nye lervig sykehjem er kommet tilbake på plan i forhold til forslaget rådmannen la frem i fjor. da det fremdeles er ventelister for å komme inn på sykehjem må nye sykehjemsplasser fortsatt ha stor prioritet. det ble også fokusert på at det satses på økt aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er et viktig tiltak som gjerne kan utvides. videre er eldrerådet skuffet over at det ikke er avsatt midler til en frivillighetskoordinator i budsjettet for 2013. eldrerådet stiller nok en gang spørsmål ved om abI-systemet virker etter sin hensikt. det må bli fortgang i evalueringen av systemet for å avdekke svakheter og finne frem til forbedringer eller andre, mer egnede systemer. viktigheten av aktivitører som kan sørge for kulturtilbud og aktiviteter for pasienter ved alle sykehjem ble også påpekt. det er fremdeles mye å gå på her før man kan si seg tilfreds med tilbudene. eldrerådet skulle også gjerne sett at det var satt av noen midler til for eksempel en konsert eller lignende for eldre nå som vi har fått nytt konserthus. eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten for å kunne «ta seg en pust i bakken» når man legger ut på tur. det er fremdeles steder langs tur veiene hvor det ikke er muligheter for dette. samtidig må vi nok en gang etterlyse universell utforming når det gjelder møbler i ute områdene. møblene som finnes i dag tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. dette bør nå prioriteres.

Årets pensjonist 2011 margot Pedersen ble tildelt prisen som «Årets pensjonist 2011». tildelingen ble foretatt av varaordfører bjørg tysdal moe på eldredagen 1. oktober. eldredagen ble feiret i st. Petri kirke. randi tytingsvåg og vigdis eidsvåg sang. Fellesutvalget for pensjonistforeninger aktiviteten i foreningen er god. foreningen organiserer for tiden 30 av byens pensjonistforeninger. eldrerådets leder blir invitert til styremøtene i fellesutvalget. eldrerådet har sammen med fellesutvalget avholdt 1 temamøte i tante emmas hus for seniorer. Deltakere fra Eldrerådet på diverse konferanser velferdsteknologi: rolf amundsen og margot Pedersen har deltatt i prosjektet for utvikling av velferdsteknolog ved samling i stavanger kommune og v/Iris. Representasjon i diverse utvalg, styrer og råd johannes løvås medlem av prosjektgruppen for stavanger lokalmedisinske senter. johannes løvås medlem av Instrumental gruppe for palliasjon av kreftpasienter. margot Pedersen er medlem av prosjektgruppen Kulturelt nettverk for syke- og aldershjem. liv bodil Kallelid er medlem av prosjektgruppen for lervig sykehjem. Studietur til Fredericia og København eldrerådet hadde i april en vellykketur til fredericia i danmark for å få innblikk i hvordan eldreomsorgen foregår der. vi var bl.a. innom et av sykehusene og ble vist rundt, her fikk vi også innblikk i arbeidet med å lage nye systemer på data, for å få raskere rapportering. ellers hadde vi også møte med eldrerådet i fredericia og fikk deres mening om fredericia modellen. de mente den fungerte bra, og de var fornøyd med dette.

På veien hjem avla vi et besøk på Peder lykkes sykehjem i København hvor vi ble godt mottatt. dette sykehjemmet har også eldreboliger knyttet opp mot hjemmet. eldrerådet har stor utbytte av å komme rundt for å få inntrykk av hvordan forskjellige systemer virker i praksis. Frivillighet og kultur for seniorer eldrerådet inviterte til diskusjon om frivillighet og kultur for seniorer som bor på sykehjem og i egne boliger. Arrangement i konserthuset i samarbeid med Gladmatfestivalen eldrerådet hadde i samarbeid med gladmatfestivalen lunsj i det nye konserthuset. Besøk i pensjonistforeninger eldrerådets leder har også i 2012 besøkt en rekke pensjonistforeninger og menigheter. det er gitt informasjon om eldrerådets oppgaver og utfordringer i eldreomsorgen. flere av rådets øvrige medlemmer har også vært på besøk i pensjonistforeninger og menigheter. Arrangementet liv og røre rundt Mosvatnet, aktiviteter på tvers av generasjoner I tilknytning til eldredagen arrangerte eldrerådet søndag 30. september aktivitetsdag for barn og eldre rundt mosvatnet. Øvrige samarbeidspartnere var: stavanger turistforening, nasjonalforeningen, frivillighetssentralene, grønn hverdag, ornitologisk forening, svithun husflidlag, nsf2 stavanger speidergruppe. det var stor oppslutning om arrangementet. Påske og julekonserter i Domkirken Konsertene er som tidligere et samarbeid mellom domkirken og eldrerådet. Påskekonserten ble avholdt onsdag 28. mars og julekonserten onsdag 12. desember. begge konsertene med fullsatt kirke. Kåre Walvik leder

medvirkende på konsertene har vært: sangbrødrene, næringsforeningens mannskor, organist Ivan sarajishvili, organist lars Inge tjøstheim, sopran ragnhild Hadland, stavanger biskop erling Pettersen,, domprost anne lise adnøy, trombonist Karianne nilsen, varaordfører bjørg tysdal moe og leder av eldrerådet Kåre Walvik. Julearrangement på sykehjem eldrerådet besøkte dette året mosheim sykehjem. Syng julen inn eldrerådet er medarrangør i arrangementet «syng julen inn» på Clarion 9. desember. 17. mai lunch i Eldres hus 17. mai 2012 var det 40 pensjonister samlet i tante emmas hus – for seniorer, til eldrerådets 17. mai arrangement. det var tale for dagen ved Hilmar egeli og gunnar barstad underholdt på piano. det ble servert smørbrød og kaker. stemningen var god, og praten gikk livlig ved bordene. Komiteen fikk gode tilbakemeldinger på arrangementet. Besøk på Christian Radich byens eldre ble i regi av eldrerådet og bouvet invitert til kaffe og kake om bord i Christian radich 26.08.13. Seniorkonferansen 2012 eldrerådet deltok på seniorkonferansen som er en konferanse for alle eldrerådene i fylket 8. november. ordfører i stavanger, Christine sagen Helgø åpnet konferansen. tema for dagen var «samhandlingsreformen». musikkterapeut birgitta andersson holdt et fantastisk innlegg med overskriften: «lekende kunst – terapi for eldre og demente.

jorunn Lura jåsund sekretær

Tasta Historielag Program for høsten 2013 Omvisning flymuseet. Onsdag 11. september. Vi besøker flymuseet, Gunulf Løge blir omviser. Høstmøte. Onsdag 16. oktober kl. 19:00 Høstmøte, Svein Magne Olsen kåserer om «Okkupasjonen i Randaberg 1940 – 45.» Fri entre.

Fotokveld Onsdag 13. november. i musikkaulaen på Tasta skole. Dere får bildene med hjem igjen. Vi tar i mot, skanner og registrer bilder fra Tasta. Oppfordret alle til å komme med bilder tatt før 1965. Bildene skal brukes i et fremtidig bokverk om Hetland kommune. Julemøte. Onsdag 11. desember kl. 19:00 i musikkaulaen på Tasta skole Tor Arne Kommedal (bror til Enok) Forteller om sine opphold i Kongo som lege. Åresalg – Risengrøt – Julebrød – Shantikoret synger. Fri entre.

Stavangerlærernes pensjonistlag

Program fremover. Møtene holdes i Frelsesarmeens hus, Kongsgt. 50. 10. september: 22. oktober: 19. november: 10. desember: 28. januar 2014:

blir det tur til Ryfylke med båt. Astrid Røstad Håvarstein forteller om og leser fra Alf Prøysen. Lise Lunde Nilsen har et program om «Haugtussa» som barnelitteratur. Julemøte. Gunnar Roalkvam holder foredrag om Lenden. Inger Jo Haaland: Fra 60- tallet til et nytt år-tusen. Med glimt fra USA, Norge og Kaukasus. 25. februar 2014: Årsmøte. Signe G. Figved har et program om «Leseboka.» Trimmgruppen har aktiviteter i Kannik skoles svømmehall kl. 16.00 og i gymsal kl. 17.00 hver onsdag. Litteraturgruppen har møter på Vestlandske skolemuseum (eller privat etter avtale) hver onsdag.

BerGeLAnD BYDeLssenter Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 stavanger tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 e-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter høsten 2013: Mandager snekkerverksted trim Litteraturgruppe (partallsuke) tirsdager treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke) Onsdager treskjæringsgruppe Boccia torsdager snekkerverksted håndarbeidsgruppe Bridge kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs tiL høsten: karveskurdkurs mandager kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes ved stor nok interesse. svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på st. svithun skole) START: 2. september Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig. Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger.

rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Instruktør: Ida Robberstad START: 20. august. God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. Fra 50 år+. Bør absolutt prøves! Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger. Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. START: 3. september. Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 23. september Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger. spikkekurs for viderekomne: tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 24. september. Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger. treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 à 10 g. Instruktør: Tor Anda START: 18. september. 10 g. Kursavgift Kr. 1200,-

Oljemalingskurs: torsdager kl. 10.00 – 13.00. Kr. 1400,- á 10 ganger. i-padkurs: Innføring i bruk av nymotens verktøy. kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe! tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf. kurs i pilfletting: med innleid instruktør. Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer og skap. Vi skaper nye og spennende kreasjoner av «avlagte» ting. ta kontakt ved interesse! teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Marøy-turen: 25. juni kl. 10.00 ta med grillmat og gode klær.

er et veldig kjekt spill som gir litt bevegelse, samt mye godt sosialt samvær. Den «høytidelige» åpningen av banen, kommer vi tilbake til!

BriDGe! I samarbeid med Stavanger Bridgeklubb, arrangerer vi et helgekurs i bridgespill. Kurset skal avholdes i oktober, helgen uke 41, her på Bergeland Bydelssenter. Ta kontakt for påmelding. kunne Du tenke DeG Å sPikke? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm, har utstilt mange av sine figurer hos Husfliden i Stavanger og det er vel verdt en tur innom for å ta en kikk. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen og bli med på kurs.

Lindøy-turen: 2. juli kl. 10.15 ta med grillmat og gode klær. Byvandring: 9. juli kl. 10.00. en koselig rusletur i byen vår. Avsluttes med kafèbesøk for dem som vil det. kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. ny utendørs bocciabane – vi søker «bocciainteresserte». Vi har gått til anskaffelse av utendørs bocciabane i vår flotte hage og dette er årets store nyhet her på Bergeland Bydelssenter. I den anledning ønsker vi å få en god gjeng som kunne tenke seg å komme hit for å spille. Menn oppfordres spesielt til å bli med på dette, men vi ønsker selvsagt damene også hjertelig velkomne. Vi har fått en «ildsjel» som kan Boccia eller Pètanque og som vil hjelpe oss å dra i gang gruppen. Boccia

Formiddagstreff i Madlamark Kirke «Vi over 60». Onsdager kl. 11.00 HøSTPROGRAM 2013

21. august:

Kåre Lindboe: Glade guttedager. Sang v/Shantykoret. Andakt.

4. september:

Tore Berg: Uganda, «Afrikas perle.» Har du en hobby? v/S. H. Kjelby Andakt v/Anna Førsvoll.

18. september:

Busstur m/middag på Gjestal Spinneri og kro. Besøk i Bogafjell kirke. Start fra kirken kl. 10.00. Bindende påmelding.

2. oktober:

Hjalmar Sunde: Madlagutt, general og fylkesmann. Ingjerd Mestad: Beinskjørhet – forebygging og behandling. Andakt.

16. oktober:

Ove Nikolaisen: Gatemagasinet Asfalt. Utlodning. Andakt.

30. oktober:

Odd Dubland: Oppfølging av fortellingen om Kvitekrist. En av våre egne forteller om sin oppvekst. Sangandakt v/Odd Dubland.

13. november:

Diakoniutvalget har programmet. Rolf Undal: Anders Frostenson – En fornyer av salmeskatten. Andakt.

27. november:

Silje Trym Mathiassen: Engler, fins de? Opplesning v/Svanhild Bergem Hagen. Andakt.

11. desember:

Adventprogram v/Hannes Lekestue. Marta Gudmestad: Juleminner fra Jæren Adventstanker v/Sigfred Sørensen

8. januar: 2014

Juletrefest. Einar Arne Garlid taler. Han har også trompeten med.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over breiavatnet.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Sommerstenging Tante Emmas Hus – for seniorer har stengt i uke 28,29,30 og 31 på grunn av avvikling av ferie. Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt emmakringle. smørbrød og kaker som før. varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Rådgivningskontor: Åpningstider: mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. tlf. 51 50 78 90, mailadr:

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: torsdag: 1. og 3.torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00

Strikkekafe hver andre torsdag kl. 14.00

de gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere tante emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. som kjent har det i kafeen i tante emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 starter vi en ny kunstutstilling, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavangerkunstnere som er gått bort. det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i stavanger kommune. første kunstner som blir presentert er frank frantzen og det blir åpning 10.august kl. 12.00. I oktober presenterer vi gerd eriksen som var en av de første kvinnelige medlemmer i bKf. velkommen til Kunstutstillinger i tante emmas Hus.

Neste gang: Torsdag 8. august

Diskusjonsgruppe: torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere opplysninger om datoer. vi diskuterer aktuelle temaer: ledes av Hilmar egeli Dataklubb/Seniornett: velkommen til dataklubb på tante emmas Hus. vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. vi viser litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube. vi har også undervisning på nettbrett. dataopplæring/kurs etter avtale. se vår hjemmeside for program. Seniorsurfdag 9.oktober kl. 11.00 – 14.00 seniorsurf-dagen er et årlig arrangement i tante emmas dataklubb. IKt har hatt en rivende utvikling de siste årene, men det er mange som ennå ikke er på nett. det er viktig for oss at alle skal få denne muligheten. men samtidig vil vi informere dem som nå er «på nett» om alt det nye som hele tiden dukker opp. Slektsgranskingskurs: vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og øvede. det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved statsarkivet, bygdebøker ved biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. nye kurs starter i august. ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Velkommen til vårt matkurs du vil få en innføring i hvordan skape hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe smågodt som oppstart, og tilrettelegger og nyter i fellesskap, supper og forretter, og setter sammen noen enkle men velsmakende hovedretter for – fest og hverdag. det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings- prosessen. du vil få tildelt kurshefte og en oppsatt meny for hver kursdag.

som hjelpere på dataklubben. frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i tante emmas Hus – for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Frivillig arbeid vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med

for info og påmelding til kurs, ta kontakt med brit bjørkli 51507214 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Kafe Breiavatnet i tante emmas Hus trenger hjelp i kafeen! vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. lokalet har teleslynge. Gratis internett: ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. ta kontakt m/daglig leder brit bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 61

Samlet oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger «mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre i stavanger. vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. oversikten er laget pr. 1. mars i år. dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. navn

adresse

bekkefaret menighet v/arnhild smith-Øvland

dag

tid

svend foynsgt. 1 4019 stavanger tlf. 51 90 59 68/ tlf. 51 90 59 60 www.kirken.stavanger.no/bekkefaret

formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. dagstur juni sommertreff Hver onsdag 26. juni–7. august festgudstjeneste tirsdag i mai/juni og sept.

11.00–13.00

bergeland bydelssenter e-post: bergeland.bydelssenter@ stavanger.kommune.no

Kurs og aktivitetstilbud snekkerverksted div. Håndarbeidgruppe trimgruppe svømming st. svithun skole rank og glad – forebyggende styrketrening frokost bingo (partallsuker) bridge treskjæringsgruppe litteraturgruppen sangtimen glasskunst oljemaling gruppe boccia

mandag til torsdag mandag til torsdag torsdag mandag mandag

09.00–14.00 09.00–14.00 10.00–14.00 10.30–11.30 15.45–16.45

tirsdag siste onsdag i hver mnd. annenhver tirsdag torsdag Hver onsdag mandag (partall) siste torsdag i mnd. tirsdag torsdag Hver onsdag

09.30–10.30 09.30 11.00–13.00 15.00–19.00 10.00–13.00 11.45–13.15 12.30–13.30 10.30–13.30 10.00–13.00 10.30–13.30

siste mandag i mnd.

11.00–13.00

jelsagt. 2 tlf. 51 53 52 67 fax 51 53 98 80 4012 stavanger

den gamle garde v/gundhild melkevik

ny olavskleiv 16 4008 stavanger

medlemsmøter foredrag

fagforbundets fylkesstyre for pensjonister

folkets hus stavanger

styremøter gjennom året spesielle arrangementer for pensjonister

felleskjøpets seniorforening v/gerd Karin fosså

Ytre eiganesvei 13 4022 stavanger

medlemsmøter foredrag osv. turer Kaffekos

frelsesarmeen

tilbud

Kongsgaten 50 tlf. 51 56 41 70

Hjemmeforbundsmøte for kvinner gudstjeneste

11.00–12.30 11.00

3. mandag i mnd.

13.30–16.00

torsdag Hver søndag

17.30 11.00

navn

adresse

tilbud

Hafrsfjord menighet

revheimsveien 159 tlf. 51 93 92 50 4043 Hafrsfjord

se annonse i avisen/ menighetsblad

Hillevåg menighets diakoniutvalg

veumveien 55 tlf. 51 90 53 59 Postboks 201 4001 stavanger

vårtur/dagstur tur m/overnatting besøkstjeneste fest to ganger i året m.m. eldretreff – 60+ annenhver onsdag samtale/sjelesorg

Hinna sanitetsforening v/borgny opsahl

gamleveien 53 tlf. 51 58 97 74 4018 stavanger

Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. bingo v/vågedalen sykehjem sommertur

11.00–13.00

Hinnasenteret

gamleveien 30b

v/anne lise Kvernsmyr

4018 stavanger tlf. 51 90 57 90

Kurs- og aktivitetstilbud Hårpleie fotpleie middagsombringing middag turer

mandag t.o.m. fredag alle ukedager mandag, onsdag og torsdag mandag, onsdag og fredag mandag, onsdag og fredag

08.00–14.00 timeavtale timeavtale bestilles

Hinnasenterets pensjonistforening v/anna bjørklund

gamleveien 30 b 4018 stavanger tlf.priv. 51 58 71 56

medlemsmøter turer

onsdag

10.30–12.30

Hundvåg menighet Hundvåg kirke

tlf. 51 85 44 50

formiddagstreff

1 gang pr.mnd

11.00–12.30

ImI – treffet annonseres i stav. a.

andakt, 2 g. pr. mnd. sang og musikk

11.00–12.30

medlemsmøter Hyggesamvær

siste torsdag i mnd i tiden 16.00 jan.–mai og sept.–nov. tante emmas Hus, stavanger

stavanger forening av Kabb birkelandsgt. 12 v/Wenche torkelsen sjøhusbakken 22 4028 stavanger

møte

2. tirsdag i mnd.

18.30–21.00

Kampen menighet

seehusensgt. 47 tlf. 51 50 24 10 boks 201 4001 stavanger

Hyggetreff Åpen kirkestue lørdagskaffe julelunsj Påskelunsj dagstur

en onsdag i mnd Hver onsdag 2–3 i semesteret romjulen Påskeaften våren

11.00 11.00 16.00 12.00 14.00

Kiwanis Club stavanger

torbjørn Hornklovesgt. 40 møter. 2. hver onsdag 4010 stavanger busstur for sykehjemsbeboere Kiwaniskonserten m/stav. symfoniorkester

18.00

Kvernevik sanitetsforening v/olaug svendsen tlf. 98 88 61 91 torhild Warland tlf. 99 03 04 93

sunde og Kvernevik bydelshus

09.30–13.00

ImI – Kirken

jernbanens Pensjonistlag stavanger v/terje Haugland tlf. 51 48 33 07

gunnar Wareberggt.15 4021 stavanger

boks 110 4349 bryne

formiddagstreff for pensjonister salg av smørbrød og vafler bingo

dag

Hver onsdag

tid

11.00–13.00

navn

adresse

tilbud

lyse energi a/s Pensjonistforeningen avd. stavanger «seniorklubben» v/stein Hognestad

breiflåtveien 18

temasamlinger onsdagssamlinger v/senteret «gamlingen»

dr. eyesgt. 11 4019 stavanger tlf. 51 53 26 43

metodistkirken

Hyggesamvær besøkstjeneste biltjeneste til gudstjeneste Kirkeforening annen hver mandag Åpent for kvinner og menn i alle aldre

madlamark menighet

madlamarkveien 135 4041 Hafrsfjord tlf. 51 59 93 50

formiddagstreff

Pensjonistforbundet rogaland tante emmas Hus

Kongsgt. 43 4005 stavanger tlf. 51 53 62 00/ 474 45 363

ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de forskjellige lokale avd. i din kommune. e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no

fagforbundets Pensjonistutvalg v/anne marie Helgevold

bakergt. 15 tlf. 51 51 71 63

medlemsmøter m/underholdning Kurs/turer

Postboks 565, 4003 stavanger,

tid 10.00–13.00

vaisenhusgt. 7 4012 stavanger tlf. 51 89 66 20 fax. 51 89 66 22 epost: stavanger@metodistkirken.no

Postpensjonistene i stavanger. v/gudmund buøen

annen hver onsdag

2. onsdag i mnd. adm. byggets kantine, olav Kyrresgte. 23

11.00-12.30 11.00

16.30

medlemsmøter 4 ganger pr. år turer i inn- og utland trimtur hver måned «Kaffe og radl treff» i stavanger og sandnes hver måned

rosenberg pensjonistforening rolf m. amundsen

Postboks 106 4086 Hundvåg steingata 104C 4023 stavanger

medlemsmøte trim/hyggetreff turer/medlemsfest

1. torsdag i mnd. man og torsdag Kunngjøres på møter

10.00 08.00

s.U.s. Pensjonistforening

eldres Hus, Kongsgt. 43

medlemsmøte

1. onsdag i mnd.

17.00

senior-Ynglingen stavanger KfUm/KfUK v/kontaktutvalgets leder thor eriksen

rektor berntsengt. 7

formiddagstreff for menn

annenhver torsdag

11.00–13.00

skipper Worse as daglig leder: lisbeth vikse

dronning maudsgt. 7 4044 Hafrsfjord

erling skjalgssons allé 10 aktivitetssenter 4009 stavanger tlf. 51 56 43 30 e-post: resepsjon@skipper-worse.no Hjemmeside: www.skipper-worse.no

skipper Worse ledaal

se under sentrene

erling skjalgssons allé 10 Åpningstid 4009 stavanger Kafeteria tlf. 51 56 43 30 frisør Hud- og fotklinikk e-post: resepsjon@skipper-worse.no

mandag t.o.m. fredag mandag t.o.m. fredag mand., tirsd., torsd., fredag mandag t.o.m. fredag

08.00–15.30 08.30–15.00 09.30–15.00 09.00–15.00

skipper Worse madla

mandag t.o.m. fredag mandag t.o.m. fredag man., tirs. og fre. onsdag og torsdag

08.00–15.30 08.30–15.00 09.00–15.30 08.00–15.30

madla bydelshus Åsta Kongsmorsgt. 20 4044 Hafrsfjord tlf. 51 59 18 13

e-post: madla@skipper-worse.no

dag

Åpningstid Kafeteria frisør fotpleie aktivitetsgrupper

navn

adresse

tilbud

dag

tid

tasta bydelshus eldfiskbakken 7 4028 stavanger tlf. 51 54 13 47 e-post: tasta@skipper-worse.no

Åpningstid Kafeteria aktivitetsgrupper

mandag t.o.m. fredag mandag t.o.m. fredag

08.30–14.30 09.00–14.00

skipper Worse Ågesentunet

Åpningstid Kafeteria frisør aktivitetsgrupper

mandag t.o.m. fredag mandag t.o.m. torsdag mandag t.o.m. torsdag

08.00–15.30 08.30–15.00 09.30–14.00

skipper Worse middagsdistribusjon

Åpningstid

mandag t.o.m. fredag

08.00–15.30

skipper Worse tlf. 51 56 43 30 senior reiser leder: sigrunn brunvathne e-post: reiser@skipper-worse.no

senior reiser

tirsdag og torsdag

10.00–13.00

skipper Worse sport v/torunn nordhus tlf. 90 66 88 98

stavanger Idrettshall sal a

badmington/bordtennis tirsdag og torsdag gymnastikk og musikk tirsdag og torsdag

09.00-11.00 11.00-12.00

st. johannes menighet v/soknediakon eva tjemsland tlf. 92 66 30 18

Høgsfjordgt. 8 tlf. 51 85 48 41

treffen

st. Petri menighet v/soknediakon tine bertelsen

Klubbgt. 6 tlf. 51 84 04 20 fax 51 84 04 21

turer mai eldretreff 3. tirsdag i mnd. st. Petri menighetshus på våland rektor steens plass 7 besøkstj./samtaletilbud etter avtale m/soknediakon

skipper Worse tasta

Ågesenvn. 6 4016 stavanger tlf. 51 58 14 57

e-post: agesentunet@skipper-worse.no tlf. 51 56 43 38 e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no

st. svithun menighet v/torbjørg svela

bibelgruppe bønnesamling besøkstjeneste Kirkeskyss trim Åpen kirke

st. svithuns Katolske kirke eldretreff st. svithunsgt. 8 4005 stavanger e-post: stavanger@katolsk.no tlf. 51 51 70 20 www.stavanger.katolsk.no stavanger Helsesportlag leder: grethe bertelsen telefon: 51 67 39 04 nestleder: rudolf olufsen telefon: 51 55 76 79

Postboks 4033 4092 stavanger

Hver tirsdag i partallsuker 11.00–13.00 tirsdag i oddetallsuker 10.30–12.30 Hver fredag 10.00–11.00 etter avt. med soknediakon Hver søndag etter avtale: 51 85 48 41 tirsdag i partallsuker 10.15–10.45 hver onsdag 10.00–13.00 11.00–13.00

Kontakt menighetskontoret

medlemsmøter siste onsdag i mnd. bekkefaret bydelshus svømmetrening for barn og ungdom: tasta Helsesportbad mandag svømmetrening for voksne: tasta Helsesportbad mandag tasta Helsesportbad torsdag boccia – Curling: tastahallen mandag luftskyting: bU l’s lokaler onsdag Pistolskying cal. 22: bjergstedtunnelen torsdag Helsereise solgården sept./okt. spania 14 dager

ann. i pressen 16.00–18.00 18.00–21.00 16.00–18.30 19.00–22.00 17.00–20.00 18.00–20.00 Påmelding til grete bertelsen tlf. 930 32 352

navn

adresse

tilbud

stavanger røde Kors v/frivillighetskoordinator

eiganesv. 95 4009 stavanger

besøkstjeneste for eldre som er mye alene

stavanger sanitetsforenings bo- og aktivitetssenter senterleder greta sønneland reve greta@sanitetsforeningen.no

magnus Karlsonssgt. 15 4021 stavanger tlf. 51 87 01 10 telefax 51 87 27 84 mobil: 975 02 224

21 leiligheter Kafé mandag – lørdag morgenbad, voksne onsdag voksne onsdag Publikumsbading, voksne, barn lørdag fotpleie og aromaterapi anne marie are dyrdal tlf. 51 87 39 40 frisør anny lise finnesand tlf. 91 24 75 73 Utleie av selskapslokale/kurslokaler

www.stavanger-sanitetsforening.no

dag

tid

10.00–14.00 07.30–09.00 13.30–15.30 09.30–13.30

stavanger senior Høyre møteadresse: leder: Per olav Hanssen Worsegården e-post: alexander Kiellandsgt 1. poh@stavanger-partner.com Håhammarbrautene 54 a 4045 Hafrsfjord sekretær laila n. Husebø epost: i.n.huseboe@gmail.com

medlemsmøte turer

Hver 3. mandag i mnd.

statoil seniorklubb «stasen» c/o statoilHydro st-fo 61224 4035 stavanger

medlemsmøter

1. mandag i mnd.

stavanger døvesenter

seniortreff v/ arnulf Pedersen tlf. 51 56 68 44

1. onsdag i mnd.

11.00–15.00

Hlf stavanger bergjelandsgt. 46 møtevirksomhet (stavanger Hørselvernforening) sekretær Kirsten Knudsen mail: stavanger.horselvern@getmail.no

2. og 4. tirsdag i mnd.

19.00

stavangerlærernes pensjonistlag v/bente Hilding næss

medlemsmøte

8 pr. år frelsesarmens hus Kongsgt. 50

11.00 el. 18.00

litteraturgruppe

Hver onsdag vestlandske skolemuseum svømmehall Kannik skole gymsal Kannik skole Hver onsdag

16.00–17.00

eldresenter Hyggesamvær Kaffe, turer, andakt

annenhver torsdag

11.00–13.00

medlemsmøter turer bedriftsbesøk lengre turer sammen med loP-lag i rogaland

6 ganger pr. år våre møter avholdes i frelsesarmens hus Kongsgt. 50

11.00–13.00

gunpeder@broadpark.no

leder: Hans H. storstein

saudagt. 11 4012 stavanger tlf. 51 01 38 20

egenesveien 56 4009 stavanger tlf. 97 67 96 10 sølvbunkeveien 1b 4017 stavanger tlf. 90 60 28 48

trimgruppe

12.00

16.00 17.00

tur 10. september stavanger misjonsmenighet misjonskirken

loP stavanger og omegn lokallag v/Kjell espedal

Knut Holms gate 8 4005 stavanger tlf. 51 52 62 76

tlf. 51 58 65 89 bruvikveien 20 4017 stavanger

navn

adresse

stavanger og omegn lokal- birkelandsgt. 12 lag av norges blindeforbund v/Wenche torkelsen stavanger telepensjonistfor. Peer gyntsvei 4 v/berit Kopren 4019 stavanger tlf. 51 87 01 46

stokka Kirke

storebrand Pensjonistforening rogaland v/m.e. Pedersen tlf.: 51 57 60 79 sunde menighet sunde kirke

tasta menighet tasta kirke

Chr. skredsvigs vei 23 tlf. 51 91 19 90

boganessletta 50 4020 stavanger

tilbud

dag

tid

medlemsmøter

3. tirsdag i mnd.

18.00–21.00

medlemsmøter i tjensvoll kirke turer

siste mandag i hver måned

12.00

tur formiddagstreff

1 gang pr. år. 2. onsdag i mnd.

11.00

medlemsmøter bedriftsbesøk Kurs turer

siste torsdag i mnd eldres Hus

13.30–15.30

formiddagstreff strikkekafé

1. tirsdag i mnd. de tirsdager det ikke er formiddagstreff

11.00

tlf. 51 59 46 02/ 93 64 54 61

fagerstølveien 9b tlf. 51 54 51 80 Postboks 201 4001 stavanger

dagstur i juni

tjensvoll menighet tjensvoll kirke v/torill falch

tellusveien 43 tlf. 51 59 96 60 Postboks 201 4001 stavanger

formiddagstreff Kirkeskyss besøkstjeneste dagstur Åpen kirke

andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 ring prestekontoret før kl. 10.15 etter avtale mai Hver onsdag 19.00–20.30

velferdssenteret for kommunale pensjonister

Kongsgt. 43 tante emmas Hus

Hyggesamvær med enkel servering

alle dager Unntatt lørdag

10.00–14.00

Øyane Pensjonistklubb

dorybakken 3a 4085 Hundvåg

torsdagsmøte

3. torsdag i mnd.

18.00–21.00

redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i mortepumpen. 67

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 SEPTEMBER månedens kunstner Elly norunn Pedersen mandag 2. kl. 12.30 enklere liv. Presentasjon av produkter som skal gjøre hverdagen litt enklere. mandag 23. kl. 12.30 søstrene sund – visning av klær, smykker og sko utarbeidet i samarbeid med fotterapeuter Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. «Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. AUGUST fredag 16. fredag 23.

kl. 10.30 kl. 10.30

SEPTEMBER tirsdag 3. kl. 12.30 fredag 6. fredag 20.

kl. 10.30 kl. 10.30

Madla: Tlf 51 59 18 13 AUGUST onsdag 20. kl. 12.30 onsdag 28.

kl. 12.30

SEPTEMBER onsdag 11. kl. 12.30

oppstart «syng med oss» med Ingebrigt bjelland foredrag om stavangers snodige skruer og finurlige figurer med engwall Pahr-Iversen Konsert med russian rapsodie – et spennende rusisk balalaika orkester Presentasjon av familiekonsernet gmC om arv og arveavgifter, skifte og retten til å sitte i uskiftet bo ved advokat Per bergstad, Projure

Historien om jon gjedebo – skoletaperen som ble oljegründer og milliardær ved arnt even bøe «stavanger’s snodige skruer og finurlige figurer» ved engwall Pahr-Iversen refleksjoner om religionsdialog, presteyrket og politikk ved odd Kristian reme

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 JUNI torsdag 13.

kl. 12.00

skipper Worse ensemblet spiller lettere klassisk musikk. nb: siste konsert før sommerferien

skipper worse AUGUST tirsdag 13. tirsdag 13.

kl. 11.00 kl. 13.00

tirsdag 20.

kl. 12.30

tirsdag 27.

kl. 13.00

SEPTEMBER tirsdag 10 kl. 13.00

oppstart «syng med oss» tidligere overlege tor Kristian rønneberg deler tankene rundt salmen «Å leva det å elska» stortingskandidat eirin sund fra rogaland arbeiderparti om partiets eldre- og helsepolitikk stortingskandidat solveig Horne fra rogaland frP om partiets eldre- og helsepolitikk bli med på en festelig time når Per Inge torkelsen snakker om viktigheten av humor. entré.

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program Forbehold om endringer

skipper worse

SERVICETILBUD PÅ SENTRENE

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

skipper worse

min helse – mitt ansvar 60+ treningsstudio og gruppetimer (kondisjon, styrke, pilates, yoga, gladtrim, dans og trim for alle). egen sommerplan. nysgjerrig? for mer informasjon ta kontakt med oss på tlf. 51 56 43 30, eller på www.skipper-worse.no

GAVETIPS

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i. Kjøpes på skipper Worse sentrene. tIlrettelagt – tIlgjengelIg – sosIalt www.skipper-worse.no

skipper worse

STRIKKEKAFÉ

ta med strikketøyet og kom sammen med andre strikkeinteresserte! Koselig, sosialt og helt uforpliktende. vi treffes i kafeen på ledaal en onsdag i måneden og på Ågesentunet hver tirsdag. for mer info ta kontakt med Ledaal, 51 56 43 30 el. Ågesentunet, 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

skipper worse

DANS

på Skipper Worse Ledaal søndag 1. september kl. 18.00 – 21.00. belg, blås & Komp. spiller opp. entré. Velkommen til hyggelig samvær! www.skipper-worse.no

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER

CRUISE PÅ LYSEFJORDEN – med en smak av Ryfylke/Randøy torsdag 27. juni TUR TIL ESPEVÆR – ett av norskekystens små paradis torsdag 29. august TUR TIL SANDNES – byen og bygdene torsdag 26. september Detaljert program, ta kontakt med Skipper Worse sentrene. Billettsalg på sentrene. Bussavgang fra alle sentrene. ledaal 51 56 43 30, madla 51 59 18 13 tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING skipper Worse as bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper worse

SENIORREISER

GEILO – HØSTFJELLET! 07.08 – 11.08 2013

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST Rügen & Rostock 16.09 – 23.09 2013

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER TIL LEIE

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

skipper worse

SYSTUE systua tar imot klær for reparasjon hver mandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00. alle kan benytte seg av tilbudet. feriestengt i juli. www.skipper-worse.no

skipper worse

KURS

Høstens kurskatalog legges i disse dager ut på sW sentrene. Kurstilbudet ligger også på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller du kan ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg katalogen i posten www.skipper-worse.no

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

skipper worse

SOMMERSTENGTE SENTRE

SKIPPER WORSE LEDAAL f.o.m. mandag 8. juli t.o.m. fredag 26. juli (60+ er stengt fredag 19. og 26. juli) SKIPPER WORSE MADLA f.o.m. mandag 8. juli t.o.m. fredag 26. juli SKIPPER WORSE TASTA f.o.m. mandag 1. juli t.o.m. fredag 26. juli SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET f.o.m. mandag 8. juli t.o.m. fredag 26. juli www.skipper-worse.no

skipper worse

VIL DU VÆRE FRIVILLIG?

vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver. ta kontakt med sentrene for informasjon. SW Ledaal, 51 56 43 30 SW Tasta, 51 54 13 47 SW Ågesentunet, 51 58 14 57 SW Madla, 51 59 18 13 www.skipper-worse.no

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 for bestilling av time. Kr. 200,- pr. time. www.skipper-worse.no

Haato privat hjemmehjelp Vi tilbyr: brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten Haato i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. KontAKt oss: Mette thomassen – tlf.: 959 66 117 • sissel E. Haarr – tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening leder grete fanuelsen gro lofthus – utleie av Idun tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 stavanger

Velkommen til: foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 seniordans hver onsdag kl 17.00

torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

dataklubb hver torsdag kl 10.00

fredagstrim hver fredag kl 10.00 72

skipper worse sport skipper Worse sport har vært aktiv i 25 år. vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i stavanger Idrettshall sal a. fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. vi har god plass og greie garderober med dusj. vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 eller Gerd 980 29 210.

RĂĽdgivningskontoret for pensjonister Tante Emmas Hus â&#x20AC;&#x201C; for seniorer Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg rĂĽd og hjelp med mange problemer. For eksempel: â&#x20AC;&#x201C; arvespĂ¸rsmĂĽl eller skrive testamente â&#x20AC;&#x201C; overfĂ¸ring av hus og hytte til arvinger â&#x20AC;&#x201C; andre problemer knyttet til hus og eiendom â&#x20AC;&#x201C; finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, â&#x20AC;&#x201C; sĂ¸rge for at du fĂĽr timeavtale hos rette vedkommende â&#x20AC;&#x201C; spĂ¸rsmĂĽl vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? â&#x20AC;&#x201C; Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, Ă¸konomien generelt. â&#x20AC;&#x201C; Problemer nĂĽr pĂĽrĂ¸rende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. â&#x20AC;&#x201C; Utfylling av skjemaer og sĂ¸knader eller rĂĽd om utfylling av selvangivelse â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ nĂĽr du har behov for bare ĂĽ snakke om noe som plager deg. â&#x20AC;&#x201C; vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til ĂĽ finne en som kan det!

vĂĽre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. vi har en sosionom, en ingeniĂ¸r, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en Ă¸konom i reserve. alle vĂĽre rĂĽdgivere har taushetsplikt. rĂĽdgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. ring og bestill time pĂĽ tlf. 51 50 78 90. du kan ogsĂĽ legge inn tlf. beskjed pĂĽ vĂĽr telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Kontoret er ĂĽpent fra mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag, 11.00â&#x20AC;&#x201C;13.00. rĂĽdgivningskontoret drives av fellesutvalget for pensjonister med stĂ¸tte fra stavanger kommune.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gĂĽr til selger)

ET MENNESKE Ă&#x2026; SNAKKE MED NĂ&#x2026;R LIVET ER SOM VERST

BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2013. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis. seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. vi kan se tilbake på en interessant vinter og vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i sjøhagen 2 i Hillevåg. det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. det er tydelig at eldre vil og kan! vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme modell for kursene sommeren og høsten 2013. skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. vel møtt! ved gjennomført kurs får du seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått et av våre kurs.

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail. vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med msn. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs 1 Begynnerkurs vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. finne informasjon om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. vi vil også se på facebook og skype.

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en Cd eller dvs Kurs: etter avtale pr telefon til seniorforbundet.

Kurs 3 Nettbankkurs. ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til seniorforbundet.

de som sender e-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2 , 4016 Stavanger PB 592 –4003 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. skrive brev og notater. du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet. Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. vi går gjennom teknikken for nedlasting og

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: for å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

Hinna gågruppe Hver tirsdag kl. 10 er vi en gruppe som møtes på Hinnasenteret. Vi skal på tur. Alle er velkomne. Antallet varierer litt men oftest er vi 8 –10 damer, av og til er der noen menn med også. Der er mange fine turstier å bruke både på Vaulen, Hinna og i Sørmarka, men vi går også i andre bydeler. Hverdagsturene som turistforeningen har lagt opp til gir oss mange nye ideer. Skal vi lenger av gårde bruker vi privatbiler. Sjåføren får 20 kr. av hver. Vi går 3–4 km og vi bruker ca. 1–1 ½ time. Turen hjelper oss å holde oss i form og så er det veldig hyggelig å prate sammen. Hvis været er bra tar vi kaffe og niste med oss og spiser ute. Andre ganger har kjøkke-

net på Hinnsenteret dekket bord for oss, og vi får kaffe eller te, hjemmelagte rundstykker og vafler. Vi er en glad gjeng og skulle gjerne hatt flere med oss. Ring Hinnasenteret som ligger vegg i vegg med Hinna Kirke tlf. nr 51 90 57 90 mellom kl 8–14 for mer informasjon. Eller bare møt opp. Hilsen Kirsten Gunnarshaug

Foto: Elisabeth Tønnessen

TRyGGHETSNETT STAVANGER – for samlivspartnere til personer med demens TrygghetsNett er laget for deg som pårørende. Det er et nettforum der du kommer i kontakt med andre som er i samme situasjon som deg. Diskusjonsforum Her kan du dele bekymringer og gleder. Eller kanskje du bare vil ha en hyggelig samtale? Fagpersonell Seks timer i uken er det pålogget en fagperson som kan støtte og veilede deg om du måtte trenge det. Fagstoff Her kan du oppdatere deg på fagstoff innen demens og Alzheimer. Mer kunnskap kan være med å gjøre hverdagen din tryggere. Samlinger Vi møtes en gang i måneden til samlinger. Her tar vi opp temaer som er aktuelle, spiser og hygger oss. «Gledene blir doblet Og sorgene halvert» – Deltager i TrygghetsNett

Du kan lese mer om Trygghetsnett på nettsiden: www.trygghetsnett.no. ønsker du å være deltager i TrygghetsNett eller å vite mer, ta kontakt med PårørendeSenteret i Stavanger på telefon: 51 53 11 11.

TRYGGHETSNETT STAVANGER -for samlivspartnere til personer med demens

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap ressurssenter for sansetap er en tjeneste i stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. formidling av hjelpemidler er i samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen. for å få hjelp fra ressurssenter for sansetap

må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. ressurssenter sansetap holder til på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. vi er tilstede på tante emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

PÅRØRENDESENTERET Har ulike tilbud til deg som står nær en som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et alkohol/rusmisbruk.

Se informasjon om samtaletilbud, kurs og grupper m.m. på våre hjemmesider: www.parorendesenteret.no Alle våre tilbud er gratis.

Vi har faste pårørendekurs – i samarbeid med lærings- og mestringssenteret Helse Stavanger. Kurs torsdager 12., 19. og 26. september kl. 13.30 – 15.30. Innhold: * Å være pårørende i ulike faser. Reaksjoner, belastninger og behov. * Hvordan pårørende utsettes for egen helsesvikt. Fokus på egen helse og mestring. * Pårørendes kommunikasjon og samarbeid med helsevesenet og andre støttespillere. For påmelding eller mer informasjon: Ta kontakt med PårørendeSenteret. PårørendeSenteret, Vaisenhusgt. 39, 4012 Stavanger tlf. 51 53 11 11 eller e-post: parorende@parorendesenteret.no

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

I 2013 starter lokallaget Livsglede for Eldre Stavanger egen avdeling For opplysninger og informasjon Kontakttelefon 990 95 288 http://www.livsgledeforeldre.no/ stavanger Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet i 2006. En frivillig og landsom fattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede for Eldre fungerer som en paraply organisasjon for våre lokalforeninger, skoler og barnehager.

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være et supplement til det offentlige tilbudet eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde den frivillige innsatsen i Stiftelsen over 400 000 dugnadstimer og mer enn 640 arrangementer.

E PO

P. P

E N NOR

R TO BE

P. P

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO E N 23, Olav Kyrresgt. R S T8001 Postboks 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

P. P

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as