Mortepumpen NR 3/2012

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2012 36. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 3. desember 2012 Stoff må være i redaksjonen 1. november 2012 Forsidebilde: Sommer i Gamle Stavanger.

Foto: Mette Bagge.

Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Aldri forseint å lære nytt En sommer er over. Vi skal ikke snakke om været, for det er lunefullt og sprer sitt solskinn mest der vi ikke er. Vi skal se fremover, i alle fall frem til nyttår. Gjerne lenger – inn i neste år. Kanskje er det best å ta en dag om gangen, tenker noen, da er man mer sikker. Det er det usikre, det uvisse som er skremmende.

Du har kanskje opplevd at flere og flere gamle ­rutiner, og det som en gang het service, ikke lenger er tilstedeværende. Vi merker det særlig i banken.

Det skrankepersonalet gjorde for oss, må vi nå gjøre selv via egen PC. Mange vil si at dette er en tilbakegang. Ut fra ­historisk perspektiv er det jo det! Teknologien ­tvinger seg frem, enten vi liker det eller ikke.

Men fortvil ikke! Det er viktig at vi tar utviklingen alvorlig, og du kan gjøre noe med det selv. Det er bare å hoppe i det, selv om det er skremmende.

Vi kan ikke overlate all hjelp til barn og barnebarn.

De har ofte nok med seg selv. Det er du selv som må ta styringen.

Der er god hjelp å få. Mange organisasjoner har sett problemet og vil hjelpe deg.

I Mortepumpen vil du derfor finne ulike tilbud som vil hjelpe deg i gang med bruk av egen PC. Det er ikke så vanskelig som du innbiller deg.

Grip sjansen!

Høstens begivenhet i Stavanger er nok åpningen av det nye konserthuset. Mortepumpen deler gleden med mange over at konsertsalene fikk navn knyttet til Stavangers musikkliv. Månedene fremover byr konserthuset på et stort og variert program. Selv om ikke alle er enige om byggets ytre, byr byggets indre på store opplevelser. Benytt deg av dem, og god fornøyelse.

BYPROFILEN

Engwall Pahr-Iversen Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen og NRK arkiv

Engwall Pahr-Iversen.

Det kan ikke være mange siddisser som ikke kjenner navnet Engwall Pahr-Iversen!

I de mange posisjoner han har innehatt, har vel de fleste sett, hørt og/eller møtt ham i en eller annen sammenheng. De fleste av oss forbinder ham vel kanskje best som mangeårig redaktør i Rogalands Avis, og deretter som en aktuell og aktiv programsekretær i NRK Rogaland.

Spesielt i denne siste posisjonen har de fleste av oss møtt ham gjennom eteren og med glede lyttet til hans glitrende lokalprogrammer om og i Stavanger. Hans lune formidling av både alvor og spøk fikk oss alle til å lytte, – og lese. Ikke

minst hans «ordspill» og formuleringer, gjør at man ikke har lest mange linjene før vi er klar over, at bak denne boken, reportasjen, og de treffende replikkene, er det han som formidler såvel nyheter som ulike sider ved Stavanger og byens befolkning.

Nå er han sjeldent «på luften». Hva mon han driver med nå? Seks ganger i året finner vi ham som skribent i gatemagasinet «Asfalt» hvor han med sin fine penn tegner portretter av både personer, situasjoner og opplevelser i velformede intervjuer, og forskjellige artikler i Rogalands Avis. Fra tid til annen dukker han opp med

3

nyheter både fra nær og fjern. Og symtomatisk også da «Mortepumpen» skulle få tak i ham på mobilen; da var han Warschava. Vi kunne sikkert finne ut hva han driver med til hverdags, f.eks. via Facebook, hvis han er å finne der? Men vi ønsker heller å møte ham «face to face». Og derfor lekser vi opp en del spørsmål til ham som han gir oss svar på og kanskje litt om hvilke planer han har for den nære fremtid.

Bakgrunn Vi ber ham først gi oss en liten bakgrunn for sin oppvekst, yrkesvalg og interesser. Han er altså født og oppvokset i Hillevåg. Og det er han glad for, understreker han. Fordi dette var et sted hvor folk ikke brydde seg med hverandre, men om hverandre. Og for dem som vokste opp på 70-tallet i Hillevåg var det viktig, enten å spille i skolekorpset, eller fotball i Jarl. – Jeg gjorde begge deler, legger han til. – Jeg hadde nok en idè om å bli musiker. Jeg var eksempelvis kapellmester på Rogaland Teaters barneteater i fire sesonger hvor Bjørn Endreson var teatersjef. Da var de de store forestillingene Askepott og Lille Mus Mei, Anna Eigali, Folk og røvere i Kardemommeby, som sto på spillelisten. Jeg spilte ellers fløyte i Stavanger Musikkorps og lærte å gjøre det hos Hans Schøyen som var første fløytist i Stavanger byorkester den gang.

Han var direkte når han mente at alt jeg spilte ikke var like bra. – Ditt problem, Engwall, sa han, – er at du har lett for det, derfor tar du for lett på det.

Videre forteller han at han på gymnaset fikk et AFS-utvekslingsstipendium til USA hvor han var i et skoleår (62-63) og opplevde de amerikanske reaksjonene på Cuba-krisen på nært hold. Han fikk da sansen for journalistikk – jobbet med skoleavis, snakket i radio WTOB i Winsron-salen etc. Og dette var vel opptakten til at han fortsatte med journalistikk i videre forstand.

Familieliv og videre utdannelse.

– Jeg hadde en fenomenal oppvekst i et baptisthjem, med en eldre bror. Min mor drev brodeributikk på Nytorget hvor hun laget mønstre til puter og duker. Min far arbeidet på Felleskjøpet og ellers ledet han alle mulige og

4

Nytt manus er ferdig.

umulige frikirkelige kor og musikklag. Han vil vel best bli husket som leder av Fengselsmusikken som hadde sitt utspring i Blå Kors, forteller han. Han betegner ellers hjemmet som åpent og gjestfritt med musikk, møter og mange besøkende. Han kan også det såkalte «Kanaans språk», som han har praktisert og hatt glede av også i mediesammenheng. Og det har jo vi lyttere fått erfare og gledet oss over når han krydret sine samtaler og reportasjer. Videre føyer han til å ha vært kinoanmelder i Rogalands Avis etter USA-utvekslingen. Han ble lærling før han ble opptatt på det første kullet ved Norsk journalisthøyskole i 1965.

Sosiale sider i byen Han vokste altså opp i Hillevåg hvor det var helt alminnelige mennesker som bodde. Noen var «hedninger», andre var kristne av ulike kategorier, noen «drakk» og atter andre var avholdsfolk. – Men, sier han: Vi hadde et felles­ trekk: Vi var fra Hillevåg og vi kjørte med trolley­buss. For meg er Hillevåg etter hvert blitt et slags bibelsk sted; et rike du har inni deg!!!

Pressefriheten Om denne sier han kort at presseskikk egentlig ikke er noe annet enn god folkeskikk. Hvor hardt media slår til avhenger selvsagt av det daglige nyhetsbildet. Det er etter hans mening ikke noen særlig forskjell verken på injurielovgivningen og/eller Pressens Vær varsom plakat. – Det som kanskje media i dag gjør, mer enn tidligere, er flokkmentalitet hvor man jager og løper i flokk. Og siden det nå mer

Pahr Iversen er et takknemlig intervjuobjekt.

enn før, er en nyhetsflom hele døgnet, vil dette selvsagt være langt sterke enn den gang avisene rådde grunnen, en gang om morgenen og en om ettermiddagen. Pendelen for det som folk flest opplever som usaklig/skandaløs journalistikk, vil alltid svinge. De som synes at dagens kriminaljournalistikk er fæl, kan kanskje titte litt i avisene i de tre første fredsårene. Da var tonen i avisene mye hardere og mer direkte enn den er i dag, også med et menneskelig moment av hevn over de som sviktet etc.

Valg – Utenom de valg du gjorde, er det noe du angrer på at du ikke fortsatte med? Spør vi.

– Når jeg er ferdig med noe, er jeg ferdig med det. Jeg hadde det kjekt da det varte og ser heller fram til å gjøre nye, kjekke ting enn å sukke over at jeg gjorde det jeg gjorde. I alle sammenhenger gjelder det å slutte i tide, dvs.

at du skal slutte når folk synes du skal fortsette, framfor å holde på når alle undres over hvorfor du ikke har sluttet.

På sparket Engwall P.I. er kjent for en egen evne til å ta ting på sparket. Mange har opplevet at han kommer slentrende ti minutter før sending i NRK lokalen, med kaffekoppen og en vennlig replikk: Kom igjen – nå setter vi i gang. Og så viser det seg at han virkelig er klar og har lagt alt til rette med spørsmål, musikk og bakgrunn for det tema han spør sine gjester om. Helt utrolig for dem som har opplevet ham slik.

Han svarer: Jeg har alltid vært godt forberedt til det jeg har gjort. Jeg skrev alltid ut alt jeg skulle si, før jeg kastet manuset. Å skrive er for meg den beste måten å huske på. Og jeg har alltid vært velsignet med god hukommelse. Den er for øvrig selektiv. Ting jeg verken vil eller

5

Kommer med ny bok om kort tid.

bør huske, noterer jeg i glemmeboken. (Som et apropos til dette nevnes at når Per Aabel og også Wenche Foss skulle innstudere sine roller, skrev de først alle replikker samtidig som de leste dem.) Han forteller imidlertid videre om ulike sider ved direkte og opptak av programmer. Han har sjelden hatt behov for å snakke lenge med et intervjuobjekt. Kunnskaper om vedkommende og sakene skaffet jeg meg på forhånd. – De gangene jeg måtte gjøre opptak, merket jeg at jeg var mindre konsentrert. Jeg kunne jo gjøre opptaket påny. Det var liksom ikke farlig om det ikke ble bra første gangen. Jeg likte meg derfor aller best når jeg var på «direkten». Derfor har jeg heller aldri vært redd for og/eller fryktet eksamener, sier han med et glimt i øyet som gjør at vi tror på ham.

6

«Asfalt» – Du er jo nå aktiv medarbeider i gatemagasinet «Asfalt!

– Asfalt er et godt blad og derfor er det kjekt å skrive for dets redaksjon. For meg er det imidlertid en jobb som alle andre. Dessuten kjenner jeg jo en del av selgerne fra tidligere – og andre tider. Derved er det lett å få til en naturlig kommunikasjon.

– Har du noen «vyer» for fremtiden? – Ikke utover at jeg håper den blir lang og spennende, og at jeg og mine kjære får beholde helsa.

Jeg kunne selvfølgelig ha utbrodert gleden over å være i live ettersom jeg ble kreftoperert for ti år siden som mitt eneste minne fra tiden med stråling/cellegift/operasjon, utlagt tarm uten at det har hemmet meg vesentlig. Men gleden over dette, – den er fortsatt intakt og den håper jeg å få beholde.

Sykkeltur til Moseldalen Tekst og foto: Kåre Walvik I regi av «Skipper Worse» i samarbeid med Haga Reiser var vi 12 personer som var på sykkeltur i Moseldalen, Tyskland. Turen gikk over 5 dager med fly fra Sola til Frankfurt og derfra med buss til Cochem i Moseldalen, der bodde vi på hotell 2 netter. Mandagen hentet vi våre sykler og etter prøving valgte vi sykkelen som passet den enkelte. Neste dag startet turen på sykkelsete med tur til Berncastle Kues. Denne turen var på hele 8-9 mil og var nok i lengste laget for de fleste. Målet var å nå en båt fra Berncastle Kues til Trittenheim hvor vi skulle overnatte. Heldigvis ble båten nådd! Alle følte seg vel lettet med å få hvile litt i løpet av båtreisen. Vel framme i Trittenheim fant vi lett hotellet som lå rett ved elvebredden.

Her traff vi en hyggelig betjening som gjorde

det beste for oss. Middagen ble inntatt og var fortreffelig. Onsdag morgen var det tur tilbake til Traben Trabach for ny overnatting. Denne delen av turen var en grei distanse. Neste dag, torsdag, gikk turen fra Traben Trabach tilbake til Cochem for en siste overnatting.

Klargjøring før start. Deltakerne på turen var mellom 62 og 76 år.

Gode pauser under veis var nødvendig.

Turen gjennom Moseldalen er lett å ta på sykkel, det meste av veien er ganske flatt og en passer milevis med bratte åkrer med vindruer. Solen var med oss på hele turen. Det må være tusenvis av syklister som tar turen langs elven, vi traff dem over alt, og de fleste var nok i 50-60 årene.

Vi som var deltakere på turen ble godt kjent med hverandre og hadde mange hyggelige stunder sammen.

7

p

p

HANDOVER Hong Kongs overgang til Kina

p

p

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Oppholdet i Hong Kong var snart over, men fortsatt gjenstod «Handover», byens innlemmelse i Kina.

Nedtellingen var i gang, og spenningen stor. Det var også usikkerheten. En del av byens forretningsmenn valgte å emigrere, enten til Australia eller til Canada.

Riktignok var det vedtatt en overgangslov med løfte om at Hong Kong skulle fortsette å styre seg selv i ytterligere 50 år, men likevel var usikkerheten stor blant befolkningen.

Journalister og fotografer fra mange land strømmet til og betalte svimlende summer for å sikre seg utsikten fra vinduer og verandaer.

Jeg traff et norsk tv-team på kaia en dag. Gradestokken viste over 30 grader.

De virket stresset og svettet kraftig i sine mørke dresser, og de hadde slett ikke tid til å slå av en prat med en «garvet» HK-entusiast.

Gatene i sentrum var pyntet med drager, løver og dansende delfiner, og om kveldene framsto sentrum som et glitrende tivoli.

Suvenirselgerne gjorde store penger. Til og med «koloniduft» var å få kjøpt på boks, og fra studentene på presteseminaret hadde vi fått avskjedsgaver i form av armbåndsur med motiver fra byen.

Om formiddagen 30. juni overvar vi en parade med utallige fantasifulle innslag. Alt var fryd og gammen inntil en toetasjers buss veltet i nærheten av der vi stod. Panikken blant tilskuerne var til å ta og føle på. Ambulanser kom til, og en kvinnelig politibetjent spurte om jeg kunne ta vare på en liten kinesergutt. Moren var kommet til skade og var på vei til sykehuset. Han tok meg i handa og så opp på meg med tillitsfulle øyne, uten en protest og uten å felle en tåre!

Heldigvis viste det seg at moren bare var lettere skadet, og gutten ble hentet og fraktet til sykehuset.

Samme kveld var vi på plass på kaia, ved det brede beltet mellom Kowlon og Victoria Island. Været var overskyet, og det regnet lett, uten at det la noen demper på stemningen.

Hong Kongs avholdte guvernør Chris Patton hadde forlatt sin offisielle bolig allerede om ettermiddagen, og en halv time før midnatt var prins Charles og den britiske statsministeren Tony Blair på plass for å foreta den høytidelige overføringen av Hong Kong til Kina.

Etterpå kunne fyrverkeriet til om lag 20 millioner hongkong-dollar brake løs over byen og male den blygrå himmelen med sin fargeprakt. Det var helt stille, bortsett fra hver gang en ny rakett ble avfyrt.

Da gikk det et sus gjennom forsamlingen av små og store tilskuere på kaia.

Vi så ikke et eneste beruset menneske i mengden, og heller ikke noen som våget å tenne sigaretten i den tette folkemengden, men feststemningen var til å ta og føle på.

Da alt var over, ble det bevegelse i mengden. Det var ikke mulig å albue seg fram, og vi hadde ikke annet å gjøre enn å la oss føre med av strømmen.

8

Gode venner fulgte oss til flyplassen: Ekteparet Einar og Jofrid Braadland og tre studenter fra LTS.

Men vi fant da hjem til slutt. Dagen etter kunne vi lese i avisene at det hadde vært ca. 80 000 mennesker samlet for å overvære begivenheten.

Tilreisende journalister som sikkert hadde ventet seg uro og opptøyer, hadde ikke mye å skrive hjem om. Alt gikk for seg i ordnede former.

De neste dagene hadde vi andre ting å tenke på.

Storbagasjen skulle pakkes og sendes i forveien.

Leiligheten skulle klargjøres, og de siste avskjedsrundene ventet.

I skrivende stund er det 15 år siden «handover», og vi henvender oss til Ole Jacob Grønvold, som er Kinarepresentant for NMS og bor fast i Hong Kong sammen med sin kone Po Chu. «Hvordan vil du beskrive forholdene i Hong Kong i dag?»

Han svarer: «Basic Law fungerer ok. Folk sier og skriver hva de vil, og de føler seg stort sett trygge, bare man ikke kommer inn på mer tabubelagte områder. De økonomiske forholdene i Fastlandskina blir også stadig bedre, men hva som kommer til å skje etter 2047, er det ingen som vet.»

«Jeg har hørt om noen mindre opptøyer og demonstrasjoner i Hong Kong. Hva er grunnen?»

«Det skjer når regjeringen i Beijing vil lage lover som begrenser Hong Kongs selvstyre, slik som det er vedtatt i Basic Law. Ellers er det problem med en voksende avstand mellom fattige og rike. Det gjelder også for Fastlandskina.

I Hong Kong er folk skeptiske til kvaliteten på matvarer og andre produkter fra Kina. Melkepulverskandalen og andre mindre skandaler tærer på tiltroen.

Mange av dem som emigrerte før 1997 har kommet tilbake til Hong Kong. Samtidig er det en del av den økende middelklassen i Kina som reiser ut av landet. Folk har fått større frihet selv om det fortsatt er et stykke vei fram til et fullverdig demokrati, der innbyggerne har rett til å si og mene det de vil.

Det er med stor takknemmelighet vi ser tilbake på årene våre i Østen. Møtet med studentene på LTS var berikende, og det var også våre mange reiser til eksotiske steder med uvante matretter, fremmed kultur og vennlige mennesker som opptrådte med verdighet og respekt, ikke minst overfor oss eldre.

Likevel var det godt å komme tilbake til Norge, møte slekt og venner, få nyte norsk natur og trekke frisk luft ned i lungene. Og minnene er med på lasset.. Dem kan ingen ta fra oss.

9

Kristian Grønn

– en aktiv skribent i MP Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

Vi har ved flere anledninger oppfordret mottakere av Mortepumpen, til selv å bidra med artikler og opplevelser som kunne være aktuelle for våre lesere. Og flere har tatt oppfordringen og gitt oss innblikk i mange interessante tema.

Det være seg historie, dikt, selvopplevde hendelser, synspunkter på ulike aktuelle saker osv.

Slike bidrag er med å heve kvaliteten på bladet.

Og det vil vi fortsatt minne om og oppfordre våre lesere til å fortsette med.

I de senere år har en ny skribent meldt sin deltakelse i denne form for formidling. Kristian

Som diamantbrudepar i 2011 – Kristian og Bjørg Grønn.

10

Grønn’s navn vil vi i de senere år finne hans signatur på mange interessante artikler. I forrige nummer ga han en kortfattet «kronikk» om mormonernes trossamfunn. Uansett trostilknytning er det interessant også å få nærmere kjennskap til slike som sikkert mange av våre lesere kan ha et «anstrengt» forhold til. Da er det viktig å få vite mer om slike saker som vi ellers kanskje stiller oss noe perifære til.

I denne artikkelen vil vi gjerne bli nærmere kjent med, – ja, med Kristian Grønn selv som person. Før vi går inn i en samtale med ham, la oss derfor bli mer kjent med hvem han er, hans interesser, arbeidsforhold, kort og godt hans framtid inntil i dag. Og slik presenterer han seg selv: Få med samme navn Innledningsvis nevner han familienavnet «Grønn». Han sier at på våre kanter av landet er dette navnet ikke så alminnelig. For eventuelt å bekrefte hans påstand, slår vi opp i telefonkatalogen på G for å se om han har rett i sin påstand? Og sannelig har han det! Kun 4 personer heter Grønn med to n’r. Og to av disse er Kristian og kona Bjørg. Vi finner heller ingen som ender navnet med nh. Hvis man tviler, så se bare etter. Grønn forteller videre at navnet er langt mer utbredt i Oslo og på Østlandet for øvrig. – Min fars slekt var en tid ganske stor, men er blitt noe «utvannet» med tiden. Far ble født i 1893 og var Kristianiagutt. Dette poengterte han ofte. Han kom til Stavanger som 25 åring i 1918 og fikk arbeid som telefonmontør ved den nye telefonsentralen i Kirkegaten, nærmere bestemt det som ble kalt «Centralgården».

Da mor var sentralbordbetjent, gikk det som det ofte gjør: Det ble et par av dem, forteller

han villig. På morens side var familienavnene Paulsen og Lindtner mer kjent. Morfar Ole Paulsen kom fra Etne og min mormor het Karen Lindtner.

Nå bor han og kona i Ullandhaugveien 77b. Han forteller at han ble født i mai 1922. Jordmor ble tilkalt med de nødvendige rekvisita. Han tilbragte barne- og ungdomsårene på Storhaug, i de såkalte «harde 20-30 årene». Faren som var fast ansatt i Telegrafverket ga muligheten til det daglige brød, og noe til. Han fikk ingen søsken.

Storhaug ble hans barneskole og han minnes da han sto ute i hagen den 11. april 1940 og så det tyske flyet komme i lav høyde vest for Varden.

Så smalt det. Skolen var det høyeste punktet i området og «tok i mot» da flyet styret. – Hadde ikke det skjedd, ville nok katastrofen blitt mye større, minnes han.

Utdannelse og arbeid – Hva ble deretter ditt yrke? spør vi. Han forteller at han gikk på St. Svithun skole og ble montørlærling på det som den gang ble kalt for «Telefonen». Han ble morsetelegrafist i Telegrafverket, som det hette den gang, tok ingeniørutdannelse og sluttet av som overingeniør siste dag i året 1988. Da var det Telenor virksomheten ble kalt og han selv hadde vært 48 år i telekommunikasjonens tjeneste. Han betegner seg selv som heldig etter å ha fått være med i den nesten utrolige tekniske utvikling fra telefontråder på stolper til dagens digitale signal som lys gjennom glassrør.

Han stortrives i Grindheimstølen i Etnefjellene.

Regner seg som 25% Etne-bu.

pensjonist fikk jeg imidlertid «plass på indre bane». Da ble jeg mer engasjert. Dagens politiske spørsmål er interessante, men krevende, synes Kristian Grønn.

– Hva med andre interesser og eventuelle tillitsverv og foreningstilknytninger i alle disse år, spør vi.

Han forteller videre at han sammen med venner i gaten, ble opptatt i barnelosjen I0GT hvor han snart har vært i 80 år. (NB: Altså ikke i barnelosjen hele tiden.) – Et lykkelig valg. Et liv uten rus. Ingen skulle se an Kristian/far forandre sin personlighet. Jeg ville være meg selv i alle livets forhold. I sorg og glede. Jeg har følt det som et privilegium i ulike sammenhenger å kunne si at jeg var avholdsmann.

Her forteller han at i hele sitt voksne liv har han hatt flere tillitsverv i foreninger og organisasjoner. Han har alltid vært interessert i politikken for fellesskapets beste, – på venstresiden, legger han til. Han har mange års medlemskap i AP, og føyer til i (parentes), «for fellesskapets beste». Han måtte ta et aktivt valg mellom politikk eller det yrke han hadde. – Min aktive livsform passet ikke for «møte-livet». For å låne litt fra fotballspråket, så satt jeg på tribunen og fulgte med i aktuelle, politiske spørsmål. Som

Opplevelser som huskes-og visjoner for fremtiden Grønn betegner også 5. juli 1957 som en stor dag. Da ble svømmestadion på Gamlingen født. Og han minnes mange gode stunder der sammen med venner. – Hurtigruten seiler fra Bergen til Honningsvåg på 4,5 døgn. – Jeg har brukt ca. 48 år på den samme distansen. Noen hundre meter i bassenget – dager, uker, måneder og år, gir resultater. De små talls verdi, understreker han.

11

– Er det andre ting du brenner for? spør vi. Og det er det. Bare les: Han er opptatt av monumenter som tilkjennegir hvor man etter hvert befinner seg i verden. Som en hovedillustrasjon trekker han fram «Liberty Island» med Frihetsstatuen ved innseilingen til New York.

Han har gitt uttrykk for denne tanken gjennom et tidligere nummer av «Mortepumpen». Det gjelder utnyttelsen av den flotte «Tjuvholmen» som ligger midt i byfjorden ved innseilingen til Stavanger. Her ser han for seg en gedigen statue som et bymonument. Inn fra storhavet i vest.

Ryfylkeøyene med fjellene bak, er jo verdens flotteste innseiling. Bybrua, skipsverftet, Valbergtårnet, havneområdet. – Tenk, sier han, et bymonument fint balansert til det nye konserthuset.: Et tårnbygg på 15-20 meter som f.eks. viser en skulptur av sjaluppen «Restaurasjonen» kombinert med en mannsfigur som forestiller Cleng Person. Utvandringens vugge.

Han fortsetter å ønske seg at på nisjer i monumentet eller ved byggets fot, skal det være skulpturer som viser Stavangers og regionens næringsliv/historie, sjøfart og skipsbygging, sild og hermetikk med «Mannen med fisken», olje-og gassplattform. Mat og landbruk (kornnek etc.) De enkelte næringer finansierer sin skulptur. Stein fra Ryfast gjør holmen landfast.

etc., har også hos meg satt troen på en hard prøve. – Jeg var på vei til «Issen» (slakter Idsøe). Idet jeg passerer forbi St. Petri kirke, ser jeg at kirkedøren var åpen og ville nytte anledningen til å se den vellykkede restaureringen kirken hadde gjennomgått. Jeg kommer fram til alterringen og må igjen beundre den flotte Kristusskulpturen. Her har jeg stått en gang før. Som konfirmant 73 år tidligere for å bekrefte mitt dåpsløfte. Hvor flink har jeg vært til å holde dette? Jeg kunne nok vært en bedre tjener i «Herrens vingård». Jeg ser tilbake på livet. Kanskje tilfeldigheter har vært «en Guds styrelse»? Ektefelle, barn og barnebarn har vært lykken i livet mitt. Når jeg nå nærmer meg livets avslutning og går inn i den vanskelige fasen, kan jeg fortsatt regne med at «HAN» er tilstede? I kirkens midtgang står det er bord med to skåler som inneholder skriftsteder. Jeg tar ett og der leser jeg: «Jeg er med deg til dine dagers ende!

Der sto altså svaret. Det var en glad 73 årig konfirmant som da gikk ut av kirken.

Dette drømmer Kristian Grønn om og stiller til slutt spørsmålet: «Hvem tar opp hansken». Da dette sist var på tapetet uttalte den gang ordfører Leif Johan Sevland at han tente på tanken og lovet å «ta den med seg» . I mellomtiden gikk han av. Og vi er spent på hvor han tok ideen med seg hen? Vi er mange som håper at før han gikk, sendte saken videre til vår nåværende ordfører???

Epilog Vi slipper igjen Kristian Grønn til med en oppsummering av en opplevelse han hadde i mai 2011: – Som liten gutt, ba jeg hver kveld min aftenbønn. Min mor og mormor var opptatt av det.

Og hver gang var jeg sikker på at Gud hørte meg. Han var på en måte tilstede hos meg. I alle år siden har denne følelsen fulgt meg. Ny viten om universets skapelse, Darwins teorier

12

Slik ser Grønn for seg en velkomststatue på Tjuvholmen ved innseilingen til Stavanger.

Øyane pensjonistklubb Tekst: Benthe Voll

Mye lått og løye på møtene. Her er nyutnevnt æresmedlem Aida Hillstad (til venstre) som fikk blomster overrakt av mangeårig styremedlem Mia Halvorsen (til høyre).

En gang i måneden treffes en gjeng av bydelens pensjonister til kosetreff på bydelshuset. Det viser seg å være en livat gjeng med mye godt humør.

Vi er fra i 60-årene og oppover.

Eldste­mann er faktisk over 90, forteller en av veteranene – Aida Hillstad.

Hun har selv vært medlem fra hun var tidlig i 60-årene – og har vært et aktiv medlem med 9 år som leder, kasserer i 8 år og styremedlem i totalt 20-21 år. Hun gav seg i styret for et par år siden – men er fortsatt aktivt med i klubben. På møtet i mars ble hun utnevnt til æresmedlem.

Det ble også Øystein Ingvaldsen, jevngammel med Aida, og også aktiv i klubben nesten like lenge.

Han har også vært styremedlem og nestleder av klubben.

Møtet i mars ble ledet av Liv ­Jensen, som har vært leder de siste årene. Hun sier at klubben svært gjerne vil ha flere Hundvåg-buer

Til venstre: Nyutnevnt æresmedlem Øystein Ingvaldsen.

Til høyre: Møtet ble ledet av leder Liv Jensen.

med. I dag er de rundt 85 medlemmer, men det er god plass til flere.

Særlig gjerne ser de nye medlemmer i 60-årene.

På møtene er det sang og underholdning. Blant annet synges denne sangen, som Aidas mor, og tid­ ligere klubbmedlem, Anny Wiig har skrevet teksten til: Vær velkommen alle sammen hit til kosekvelden vår.

Godt humør og sang er jammen beste medisin du får.

Og vi gleder oss jo alle gamle venner møtes her.

Selv om noen er litt skrale klubben vår er populær.

Til de nye pensjonister ja, som finner veien hit.

Håpet er at du vil trives, bare ta med smilet ditt.

Her er alle sammen venner hvis godviljen legges til.

Alt det triste vi nå glemmer, vi vil ha det bare gildt.

Ja, for våre pensjonister er ei sur og lei og tverr.

Nei, du møter smil og glede så vi trives alle her.

Alle er jo optimister ja, så lenge helsa rår skal vi kose for hverandre imens livets hjul det går.

Teksten må vel sies passe like godt idag!

I tillegg er det gjerne besøk. På marsmøtet var det Njål Vadla som var på besøk og viste bilder fra Ryfylke. «Jærbelgen» underholdt med trekkspill og gitarer.

Minst like viktig er det med med kaffekoppen og drøset etterpå.

Så hvis du har passert de 60 og har ønske om å treffe andre unge og livsglade pensjonister, så ta en tur innom neste treff – den 3. tors­ dagen i april.

13

«Fuglemorvikar» Tanter kan brukes til så mangt.

Tre av de ni i kanarifuglburet.

Sommeren er en tid hvor mange behov skal dekkes, og mange kan bruk for litt assistanse.

Denne gangen var det verken blomster, barn eller katt som trengte pass, men fugler; nærmere bestemt ni kanarifugler og to papegøyer! At noen vil holde seg med et slikt menasjeri er ikke helt forståelig for en gammel tante. Men hva gjør en ikke for familien. Og i løpet av ti dager oppdaget jeg at fugler kan være ganske interessante, og koselige også – og at de krever stell. Dagen begynte med å ta bort tepper som dekker burene når fuglene skal sove. Så må de få mat og drikke, som vi alle trenger. Det betyr å skifte vann i flere «vanntårn» som festes på buret så fuglene kan drikke. Vanntårnene vaskes, og nytt vann fylles i. Så er det utdeling av fuglefrø og annen mat, forskjellige for kanarifugler og papegøyer. De to papegøyene har dessuten hver sine favoritter. Begge parter skal ha ferskmat. Salatblader, agurkskiver eller broccolibuketter sto på kanarifuglenes meny. Papegøyene liker tilskudd av gulrot og frukt. Det kan de få rett i nebbet, og holder så biten i den ene foten mens de spiser.

To av kanarifuglene lå på egg. Eggene var visst tomme, men det er rart å se hvor sterkt instinktet

14

Smurfen – en stor sanger.

er for å ruge, og noen ganger blir det resultat.

Ikke alle ungene har overlevd, og det er veldig trist når noen dør. Å se en nesten naken liten fugleunge i redet, og mor eller far som kommer og mater, er ganske rørende. Faren, som nå også er bestefar, er omsorgsfull og flink til å passe på mor når hun ligger på egg, kommer med mat til henne og mater henne i nebbet, og ligger og varmer henne. Ikke bare unger kommer, men også voksne fugler har bukket under for sykdom.

Mange har likevel overlevd og fuglene som er i buret nå, er «gamlefar» på 4-5 år, opprinnelig Stavangergutt, nå bosatt i Bergen med barn og barnebarn, og så Smurfen, en gråspraglete hann med en morsom fjærpryd. Alle kvitrer og de to hannene synger med kurrende triller, og kan holde på ganske lenge. Det er flott å høre på – i alle fall en stund.

Minst et par ganger i uka skal småfuglene bade.

Det går livlig for seg! Et fuglebad med vann henges opp ved en åpen luke i buret. En etter en hopper småfuglene inn, bruser og slår med fjærene, så det skvetter omkring. Etterpå sitter de på en av pinnene som små fjærballer og tørker seg.

De store fuglene bader også.

De to store er Senegalpapegøyer, vel 20 cm lange og nydelige med sine grønne, røde og gule farger. Hodet er grått og halefjærene svarte. Det er morsomt å se fuglene bevege seg i de store burene. De har hver sitt foreløpig. De hopper og flyr. Ikke minst klatrer de, med hodet opp eller ned, det spiller ingen rolle. De kan også klatre liggende på tvers. Med føttene griper de effektivt rundt spilene i buret og med nebbet i tillegg, klatrer de lynraskt rundt overalt. Innimellom aker de seg nedover spilene fra topp til bunn. De leker med ting som henger buret, biter og river i tauer og trebiter og dytter i småting som gir lyd fra seg.

Og så «prater», kvitrer og plystrer de stadig vekk.

De pleier å få komme ut av buret litt hver dag.

Ganske flott å ha en slik fargeprakt flygende omkring! Men litt forstyrrende når de setter seg på hodet eller prøvebiter i datamaskinen.

Jack er den eldste av de to. Han er ca 8 år og kom i huset for et års tid siden. Papegøyer er ganske intelligente, og de husker godt. Det virker som om Jack har opplevd ubehageligeter tidligere.

Han er f. eks redd for hender. Ellers prater han litt, men jeg er ikke i stand til å forstå hva han sier. Juno, hunnen, er bare to år og ungdommelig lystig og litt uoppdragen. Henne fikk jeg klappe på hodet og klø på halsen. Hun har veldig behov for å bruke kreftene og fly omkring. Og så liker hun å prøve nebbet på alt hun ser. Slik minner hun meg om en liten hundevalp. Jeg har langbukse med glitterpynt på baklommene, slik som var så moderne for et par år siden at selv ikke eldre damer kunne unngå dem! Den pynten la hun sin elsk på. Underlig følelse å sitte å skrive på datamaskinen mens noe plukker på de små glittertoppene på lommene. Så gjelder det bare at Juno ikke åpner nebbet for mye, og biter tvers gjennom det solide buksestoffet! I så fall skal jeg helst sitte helt stille.

Jack spiser gulrot.

Jeg har lest litt om papegøyeoppdragelse. Ved uønsket atferd, som biting, skal en helst holde seg helt i ro. Hvis en rykker til, skriker, vifter med armene eller annet som er nokså naturlig å gjøre i en slik situasjon, kan det oppfattes som spennende underholdning, og papegøyen vil gjerne gjøre mer av samme sort! Det var den største prøvelsen ved fuglepasseroppholdet. Jack har det nemlig med å bite av og til, antakelig når han blir redd. Jeg fikk flere bitt, og skal si de små nebbene kan ta i! Jeg holdt på å hyle høyt, men tvang meg til å sitte helt i ro til han slapp, så ikke jeg skulle øke underholdnings-verdien! Etterpå var det fram med desinfiserende væske og plaster. Antakelig har jeg virket truende med hendene mine, fordi jeg ble utrygg når han kom for nær ansiktet.

Begge disse fuglene liker nemlig veldig godt å sitte på hodet. De greier gjerne håret til sine eiere med nebbet. Jeg kan styre min begeistring for den slags frisørkunster, synes faktisk ikke fugleklør er behagelige for hodebunnen i det hele tatt.

Derfor utstyrte jeg meg med hatt. Jeg har både drukket kaffe og skrevet på datamaskin med hatt og papegøye på hodet. (Det har jeg dessverre ikke bilde av.)

15

ler si forduftet i luften. Av og til hørtes noen pip og litt plystring, men hvor i all verden? Det var et mysterium, til jeg plutselig så et vakkert lite grått hode med grønn krage stikke fram over kanten på vide, skålformede taklampen! Der satt hun, nedi lampen, og kikket ut. Jeg ble redd hun skulle brenne seg på lyspærene, og slo av taklyset. Men hun lot til å befinne seg utmerket der oppe, og gjort de ikke noe tegn til å komme ned. Var hun redd for den store høyden? En kan få mange rare fantasier når en har liten erfaring og stort ansvar. Jeg plystret og kalte, stilte meg under, så hun skulle kunne hoppe ned på hodet mitt (med hatt). Men neida, hun forsvant ned i lampen igjen. Til slutt ga jeg opp, og satte meg til å lese. Da lød det plutselig som en stormvind, og der kom Juno og landet på døren til buret sitt.

Jeg var ikke sen om å finne en eplebit i lommen og holde den inn i buret. Det slår ikke feil. Juno hoppet inn, og fikk eplebiten som belønning. Og en lettet fuglemorvikar lukket burdøren.

Ingen stor kunst for Juno å ake seg nedover.

Men jeg må medgi at mitt heltemot forsvant da Jack hadde bitt for 3. gang. Da slapp jeg ham ikke ut mer. Jeg har forstått at papegøyer er sosiale dyr, så jeg har pratet med ham, sunget og plystret etter beste evne. Det lot han til å like veldig godt. Han danset til gamle «Peter, Paul and Mary»-sanger. Og om kvelden beveget han halsen i takt med «Fager kveldssol smiler.» Slik ble vi gode venner likevel.

Juno fikk fortsatt slippe ut. Selv om buret er svært stort, trenger hun gjerne litt mer mosjon.

En ettermiddag kunne jeg ikke finne henne igjen.

Jeg hadde oppmuntret flyging ved å reise meg hver gang hun begynte å plukke på buksebaken eller kanten på den gamle genseren min, og var godt fornøyd med at hun holdt seg unna. Men så begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke så noe til henne. Dører og vinduer var lukket, hun kunne ikke ha kommet ut. Ikke var hun i vinduskarmen, ikke gikk hun omkring på buret til småfuglene slik hun ofte gjør. Dagen før hadde hun spist opp deres brokkolibuketter. Men nei, den unge damen var som sunket i jorden, eller skal vi hel-

16

Det kvitrer og skvatrer hele dagen. Det er veldig koselig – en times tid. Men en kan sant å si bli ganske ør, og jeg må lukke ørene så godt jeg kan når jeg skal lese eller arbeide med noe. Det var godt å kunne være i stand til å gå ut hver dag.

Jeg hadde også et godt tips: «Hvis du vil sove middag, kan du dekke burene halvveis. Da roer de seg. Legg deg på sofaen så de ser deg» sa fuglemammaen. Som sagt så gjort. Hver ettermiddag dekket jeg burene delvis til mot lys, la meg på sofaen, og O under! Det ble «helt» stille.

Så sov vi visst alle sammen en halvtime, til noen begynte å kvitre forsiktig et eller annet sted. Om kvelden, etter kveldsprat og sang for papegøyene, kunne jeg dekke burene helt, og snart ble det stille. Så kunne oppmerksomheten vendes mot fjernsyn eller bok til det var leggetid også for tanter.

Som sagt, jeg oppdaget at fugler, og særlig papegøyer, er mye mer interessante enn jeg hadde trodd. Men skulle jeg finne på å skaffe meg en fugl, hvilket er meget lite sannsynlig, ville det nok blitt en kanarifugl, ikke en papegøye!

Kanskje noen av Mortepumpens lesere har en papegøye å fortelle om?

Fra Fagerhøi til Furu gård, en kort krønike Av Reidar Frafjord

Steingata 70 i 2012. (Foto: RF)

Mange vil ha lagt merke til denne bygningen som ligger like bortenfor inngangsporten til krematoriet i det nordvestre hjørnet av Eiganes gravlund. Huset bærer preg av å være gammelt; det finnes angitt samme sted på et kart over Egenæs-løkkene i 1860-årene, som våningshus på løkke D2. Syd for dagens inngjerdete eiendom finner vi en brakke for kirkegårdens perso-

nale; for hundre år siden lå det både forpakterbolig, fjøs og låve på dette området med matrikkelnr. Egenæs 74. En periode utpå 1900-tallet hadde også eiendommen adresse til Stokkaveien. Det gikk nemlig en lang oppkjørsel derfra og oppover til bygningen, i og med at hverken Steingata eller Brønngata på den tiden var opparbeidet så langt vestover.

Våren 1917 var det tydelig at jordbruksdriften her gikk mot slutten. I en skrivelse til stadsingeniør Juell opplyser handelsreisende Johan Riis på vegne av et konsortium at man har kjøpt løkkeområdet som er betegnet Fagerhøi, og at man snarest mulig ønsker å komme i gang med å oppføre bolighus; det nevnes spesielt bebyggelse ved Tordenskjolds gate.

17

Neste illustrasjon viser løkken inntegnet på et moderne kart.

Grenselinjen mot naboløkken i øst, C2, startet i Grønnegata ved Stokkaveien og gikk sydover til krematoriehøyden.

Herfra rett vestover til nåværende Holbergsgate (tidligere «Nordre Tvervei»). Linjen fulgte så Holbergsgate til Øvre Stokkavei og tilbake til Grønnegata langs Stokkaveien.

Løkken ble utover på 1900-tallet bebygget med ca. 60 bolighus. Eiendommen Steingata 70 er merket med rød stjerne.

Kart med løkke D2 innrammet (sort ramme) v/Iren N. Pallesen, Stavanger Kommune KBU Geodata.

18

Hvem tilhørte familien som avsluttet gårdsdrift på løkke D2 og, som vi skal høre, faktisk flyttet østover til Furu gård, Bekkestua i Bærum, for 93 år siden? «Matrikul over Stavanger by, 1900», opplyser at eieren het Torger Kommedal.

Han ble født på Kommedal i Høgsfjord i 1862, dro tidlig ut til bylandet og giftet seg med Inger Rasmusdtr. fra Øvre Fossmork i Lysefjorden. Torger forpaktet den gang et bruk på Øvre Tjensvoll som lå i området vest og sør for nåværende Tjensvoll-torget. Her ble de tre første barna i familien født: Thorvald, Karen og Rasmus.

Etter noen år flyttet familien til Egenæs-løkkene, til et område i

nærheten av nåværende bispebolig ved Eiganesveien.

Det fjerde barnet, Thorvald Andreas, kom til verden i januar 1898, men bare noen uker senere var familien i sorg da yngstebarnet Thorvald, 10 år, døde av lungetuberkolose.

Det var det påfølgende året, i 1899, at Torger kjøpte Egenæs 74, løkke D2. for en kjøpesum av kr 31.500. I løpet av de ca.

20 årene Torger drev gård på dette området, kom det forøkelser i barneflokken: Anna ble født i 1901, Bjarne i 1903 og Ingrid Theoline i 1907.

Av en kommunale folketelling i 1916 ser vi at Torger eier 1

hest og 7 kyr på gården sin.

Dette året er Rasmus oppført som gårdsarbeider, og Thorvald Andreas er landbruksskoleelev.

I byens adressebok for året 1918 nevnes Karen som syerske, men da en ny adressebok forelå i august 1919, har familien forlatt Stavanger. I begynnelsen av dette året var familien på ny blitt rammet av sorg.

Kirkeboken opplyser at Karen Kommedal, «husbestyrerinde», døde av lungebetennelse. Hun ble jordfestet noen få hundre meter fra hjemmet sitt.

De to eldste i Ingers og Torgers barneflokk var nå døde. Eiganes gravlund som hadde blitt innviet i februar 1910, ekspanderte stadig vestover; det var

Familiebilde fra Stavanger-tiden, ca. 1913. Fra venstre: Bjarne, Torger, Anna, Inger og Ingrid Theoline.

(Bildet eies av Haakon Endreson)

19

bare et spørsmål om tid før deler av gårdsbruket ville bli innlemmet i gravlunden. Våren 1919 forlot familien Stavanger og dro østover. Salget av løkken på Egenæs innbrakte familen kr 105.000.

Torger hadde allerede i 1916 fått skjøte på Furu gård i Bærum. Kjøpesummen her var betydelig lavere, kun kr 16.000. Muligens var denne gevinsten noe av grunnen til forflytningen? I alle tilfelle; Torger ble 57 år i 1919 og innså trolig at tiden var inne til å overlate gårdsdriften til sønnene sine.

Ifølge etterkommerne i dag gikk det ikke mange år før selve gårdsdriften ble redusert; området ble etter hvert lagt ut til bebyggelse. Fire av barna; Rasmus, Thorvald, Anna og Ingrid etablerte seg på tomter som ble utskilt fra Furu gård. Furuveien var allerede etter 2. verdenskrig blitt et moderne villastrøk. Der det opprinnelig lå duvende eng og åker mellom mørkegrønn barskog, var det kommet hus etter hus inne i skogholtene.

På gårdens tidligere jorder er det senere også kommet store garasjeanlegg.

Gårdbrukeren, Rasmus, ble gift som 51-åring i 1945. Det var ingen barn i ekteskapet. Rasmus døde på Bekkestua i 1974.

Bjarne ble den første i barneflokken som stod til konfirmasjon på Østlandet. Han ble student i 1922, avla juridisk embetseksamen i 1927 og ble høyesterettsadvokat. Bjarne

20

I hagen på Furu gård sommeren 1922. I bakerste rekke: Bjarne, Anna og Ingrid. På barnestolen, foran Anna: Bjørn Endreson, et halvt år gml. ­Framme sitter Rasmus, Torger og Inger. De andre personene på bildet er gjester. Fotograf: Haakon Endreson sen.

tok etternavnet Komdahl. Han var gift fire ganger, men hadde ingen egne barn. Bjarne Komdahl døde i 1987.

Thorvald Andreas etablerte seg som byggmester. Han giftet seg med Solveig Endreson, født i Kristiansand . Ekteparet fikk tre piker. Den eldste, Kari, døde bare 31 år gammel. De to andre pikene er Anne-Lise (Lise), født 1931, gift Hexeberg, og Gerd, født 1933, gift Hov. Thorvald, døde i 1973 og Solveig i 1984.

Anna ble den som levde lengst i familien. Hun ble 94 år gammel. Ett års tid etter at familien hadde etablert seg på Bekkestua, ble hun gift med Haakon Endreson fra Kristiansand. Han var bror til Solveig, Thorvalds kone («søskenbytte»). Paret

fikk tre barn: Bjørn, f. i 1922, død i Stavanger i 1998, skuespiller, oversetter og 10 år teatersjef ved Rogaland Teater og stifter av Barneteateret. Barn nr. to er Inger Liv, 1925, gift med overlege Ola Rygh. Det tredje er (Tor Jonas) Haakon, født i1931. Haakon er utdannet sivilingeniør og var bl.a. anleggssjef for Oslo kommunes kontor for park og idrett.

Familiens yngste, Ingrid Theoline, født i 1922, ble gift med skogsassistent Paul Kiese.

Barna her er: Sven Erik, født i 1935, som har hatt en militær karriere, videre Jo, født i1937, en av grunnleggerne av Geelmuyden.Kiese, Nordens største uavhengige kommunikasjonsbyrå, og Halvor, født i 1942, som fortsatt bor ved Furuveien.

år: «Det e’ beinå så e’ blitt så skrøpelige, men når det li’e på, så bler det nok ber’e.»

Foreldrene, Inger og Torger Kommedal, er gravlagt på Haslum gravlund. Inger døde 26.06.1946, 83 år gammel, mens Torger ble 87 år, døde 19.05.1949.

Den kjente tegneren, Bjarne Restan fra Stavanger besøkte Torger kort tid før han gikk bort. Da hadde ikke den gamle vært ute av huset på et halvt

Torger pratet lenge med Restan om skyldfolk og kjentfolk, og han fortalte om barndommen inne på Kommedal. Om ToreHåland – Bjødna-Tore – som han ble kalt etter at en bjørn hadde revet øynene av ham, om skolestyrer Peter Molaug (Våland skole) som skrev så «forvitneleg» om gamle dager i Høgsfjord, og om broren, Bertel, som forfattet en ættesaga om Kommedal helt fra Svartedauens tid.

Kort tid etter denne samtalen kommenterte Bjarne Restan: «Vi hadde tenkt å ta en tur til Kommedal, Torger og jeg, det var seksti år siden han hadde vært der. Men så gav han seg ut på en lengre reis – den siste.»

Foranstående kartlegging av familien fra Fagerhøi, Egenæsløkke D2, som reiste til Furu gård, Bekkestua i Bærum, er egentlig et lite prosjekt som jeg lenge hadde gått «svanger» med. Da Bjørn Endreson kom til Rogaland Teater som skuespiller i 1957, bemerket han i et avisintervju bl.a. at moren, Anna Kommedal, var fra Stavanger.

Da så Åshild Helgevold kom en liten korrigering til min korte omtale av teatersjef Endreson på nettsiden til byhistorisk forening, til det byhistoriske skiltet på teaterbygningen, gav dette meg den endelige tilskyndelsen til å «rulle opp» denne familien hvor foreldrene og deres barn for lengst er døde. Samtidig var dette siste kapitlet i gårdshistorien til løkken på Egenæs.

Furu gård, våningshus. I dag Furuveien 14A, 1356 Bekkestua. Foto: Lise Hexeberg.

21

TRO OG TANKE

LYNGBLOMSTEN Lyngblomsten er en beskjeden blomst likevel farger den hele heia rød!!

Lyngblomsten tenker ikke stort om seg selv.

Den tror den er bare gress.

Likevel er den dryssende full av buketter med ørsmå klokker, som alle ringer til Guds ære.

Derfor elsker Gud lyngblomsten, og lar den dekke landet.

22

Han lar den klatre høyere enn noen annen blomst - helt opp dit hvor han har sin trone, ved Guds føtter Der blir lyngblomsten glad, Der føler den seg hjemme.

Der klorer den seg fast, og tåler alt, de hardeste vintre og den kaldeste vind, for der, ved Guds føtter, er det trygt å være

JOHANNES BORGENVIK !

Gamle folkelige værvarsler i møte med Stavanger­forfatteren Sverre Hodne Tekst: Halvor Ingebrethsen samt foto av gammel årgang

Sverre Hodne med pipa på plass, ved sin kontorpult på Kemnerkontoret i 1953.

Sverre Hodne var i 1950-60 årene en vel lest, kjent og sitert lokalforfatter som jevnlig hadde historier fra både nyere og eldre tider utgitt i bokform og/eller som petièartikler i Stavanger Aftenblad. Han var en anerkjent lokalforfatter, men brukte sjelden sitt egentlige navn på sine produkter. I likhet med Andreas Jacobsen som «skjulte seg» under pseudonymet Ajax, skjulte Hodne seg under navnet «Ørnulf». I enkelte tilfeller kalte han seg selv til og med for Ørnulf Hodne.

Sverre Hodne hadde sitt daglige arbeid ved Stavanger kemnerkontor, hvor han var ansvarlig for de skattespørsmål som knyttet seg til bl.a. handelsavgifter. Han var en «lun» kollega og var alltid klar til å hjelpe når nye medarbeidere tiltrådte sine ulike verv. I den tid det var lov å røyke på kontorene, hadde Hodne en kjær «venn» ved sin side både når han arbeidet med avgiftspørsmål og når han skrev sine historier ut fra sin egen fantasi. Da var det pipa som måtte. (Kfr. Illustrasjonsfotoet og hans klare flotte håndskrift når han fra tid til annen var nødt til å framstå med sitt egentlige navn: Sverre Hodne.

Hodne var allsidig og kunnskapsrik. Og der kunnskapen ikke rakk tilstrekkelig til, søkte han hjelp hos de «profesjonelle». Den boken vi

i denne sammenheng skal ta for oss ble utgitt på J.W. Cappelens Forlag a.s. i 1994 og nådde sitt 5. opplag i 1997. Denne boken har han kalt «Gamle folkelige værvarsler – 1700 værtegn fra hele landet». Men Hodne var jo ikke meteorolog. Da han også var nøye med at det han skrev var korrekt, søkte han ofte assistanse hos dem som var spesialister på det området han beveget seg inn i. Eksempelvis har han derfor i denne boken søkt hjelp hos «værmeldingslegenden», Kristian Trægde. I sitt forord til boken skriver Trægde innledningsvis at boka, som inneholder 1700 værmerker fra hele landet, nok sikkert har verdensrekord i antall værtegn. Og disse, sier Trægde; «at det som gikk på folkemunne, ikke må gå til grunne». Han sier videre at de værvarslene som finnes i denne boken, bygger på observasjoner av sol, måne, regnbuer, skyer, vind, fugler og dyr og mye annet som hører naturen til.

Han presiserer at når to værtegn av og til kan gi motsatt konklusjon, noe vi her i vest er vel kjent med når regnt øser ned i de områdene hvor løftet om sol og godvær var gitt, så skyldes det som regel den lokale geografi hvor det for eksempel er viktig om stedet ligger øst eller vest for vannskillet. De værmeldinger som bygger på optiske fenomener regnes som ganske bra, men også slike værmerker kan, på grunn av vindretning f.eks. og lokale forhold ellers, gi feil varsel og

23

understreker videre at eksempelvis rødfargede skyer er et godt tegn hvorav han siterer at «aften rød, morgen søt, men morgen rød, aften bløt» er noe man må regne med.

Men Trægde, som vi vet er en grundig og lærd værmann har så mye på hjertet idet hans forord og innledning strekker seg over hele 14 sider i boka. Det kunne nok vært interessant å ta med også disse, men det var jo Sverre (Ørnulf) Hodne sine observasjoner av uttrykk, vi skulle befatte oss med i den resterende del av artikkelen her. På bokas bakre omslagside finnes innledningsvis et fornøyelig utsagn om hva som kan skje når husgubben sitter i godstolen sin og hvor «et smell i kubbestolen ofte varsler et værskifte på grunn av vind» (Enhver leser får vurdere hvordan dette kan forstås, eller misforstås) Vi kunne jo ha fylt Mortepumpen med eksempler fra denne boka. Men for å holde oss innenfor

en viss ramme, så la oss sitere et værtegn for hver måned. Og da begynner vi selvsagt med Januar: Hvis sola en dag skinte så lenge at man kunne få sale hesten tre ganger. Da kunne man vente seg et godt år.

Februar: Hvis sola på kyndelsmesse skinner såpass denne dagen at det drypper av kirketaket, da blir det en tidlig vår og et godt år.

Mars: Så mange ganger som det er tåke i mars, så mange ganger regner det sommeren etter. Og så mange netter det dogger i mars, så mange ganger kommer det rim etter påske i august.

April: Aprils væde, er bondens glæde; Mai kulde, da er ladene fulle.

Mai: Er det kaldt de tre første dagene i mai, blir det også kaldt utover våren.

Stavanger Kemnerkontor 1953. Stavanger kemnerkontor lå i parken like nedenfor St. Petri kirke. Dens opphavelige betegnelse var Den Kombinerede Indretning, var sykehus, fattighus og tvangsarbeidsanstalt. Den ble avviklet i 1890 årene og i 1901 flyttet kommunens sentraladministrasjon inn der. I 1963 ble anlegget revet for å gi plass til Misjonshallen som senere ble Stavanger storsenter. Fontenen står i dag utenfor Roskildehuset på Strandkaien.

24

Juni: Hvis det regner jonsok, da blir det en våt høst.

November: Regner det først i november, vil det fortsette med regn i sju uker.

Juli: Skinner sola så mye på olsokdagen et en kan sale en hest, da blir det et godt år.

Desember: Til slutt tre varsler til jul:

August: Østlig vær med landvind, varsler en tidlig vår og nok fòr. Vestavær gir derimot en lang vår.

September: Hvis det regner mikkelsmessdagen, får man en våt høst også året etter.

Oktober: Slik været er fra vinternatta til jul, slik blir det fra sommernatta til jonsok.

1) Er skogen «stakket» av snø julekvelden, blir året godt.

2) K lart vær julenatt spår godt molteår.

3) Kaldt og tørt vær julekvelden gir god tørkesommer.

Dette var altså bare noen få eksempler. Det finnes ennå 1688 uleste værvarsler i boka til «Ørnulf» Sverre Hodne.

Beboerne på Slåtthaug sykehjem på tur med Eldrerådet Torsdag 14. juni, var beboere på Slåtthaug sykehjem på busstur med Eldrerådet. Fra sykehjemmet var det 21 personer med på turen, hvorav 5 i rullestol. Fra sykehjemmet hadde aktivitetsleder Bente Amundsen fått med seg gode hjelpere som hadde ofret fritiden for å hjelpe til på turen. Fra Eldrerådet deltok 4 personer.

Turen gikk utover Jæren i et vær som var akkurat passe for en fin busstur. Eldrerådet hadde fått med seg Ruth Thu som guide. Hun er lokalkjent i området og fortalte engasjert om de mange plassene vi passerte. Etter en liten stopp på Tinghaug hvor vi kunne nyte utsikten mot Klepp og Bryne, gikk turen

videre via Knudaheio og Karlsbu til Holmavatn hvor fikk servert deilige kjøttkaker, med grønnsaker, Waldorfsalat og herlig dessert.

Rolf Amundsen ga her en liten orientering om hvorfor vi har Eldreråd og dets oppgaver.

Tiden gikk fort, og alle så ut til å trives med opplegget.

Rogaland Taxi hadde sørget for en flott buss med heis som lettet arbeidet med rullestolene.

Selvsagt hadde bussen en trygg og god sjåfør som sørget for at alle hadde det bra på turen.

Deltakerne ga uttrykk for at de hadde satt stor pris på turen, og Bente Amundsen takket Eldrerådet for tiltaket.

Rettelse!

I Mortepumpen nr. 2/12, «Med Øyane sykehjem til Gran Canaria» s. 29 kom vi i skade for å skrive forfatterens etternavn feil. Det rette navn er Ragnar Bergesen.

25

Den va’ go’ den Vitser og småstubber samlet av Sølvberg-gjengen Odd og Arne var brødre, og lå på samme værelse i hver sin køyseng. Odd lå øverst. En dag da Arne ikke hadde vært så snill som ønskelig, sa moren at de skulle legge seg. «Tror du at det kommer noen engler og passer på deg i natt, Arne?» Arne svarte ikke. Da lød det oppe fra Odd sin køy: «Kom opp te meg, Arne, her kryr det av englar.”

«Eg holle meg helst te jenter så arbeie i butikk» sa han Tormod. «Koffor det, e di så møje bere?»

– «Jo, hvis du får kyssa di te go’natt, så seie di: Ska’ det ikke være noe mer?»

En morgen da to sykepleiersker skulle avløse hverandre på en sykehuspost, begynte de å snakke om en pasient som hadde vært så dårlig en tid.

«Nå tror jeg han begynner å komme seg for nå er han begynt å snakke» sa hun som hadde hatt natte­ vakt. «Hva sa han?» – «I dag e eg møje verre!»

Enkefru Monsen hadde fått mus i kjelleren sin og gikk ned til Racine og forlangte musegift.

«Vi har ikke akkurat noe som heter musegift for tiden, men vi har rottegift» sa ekspeditøren.

«Men blir ikke det altfor sterkt for musene?» spurte fru Monsen.

Itte ei voldelige kjegling me’ kånå sa ma’en: «Nå går eg inn på kammerset og skyde meg!»

Han tog børså og gjekk inn i kammerset, og liga ittepå så smalt det. Men kånå satt liga rolig å strikte. Då det va’ gått ei stond, kom ma’en stillferdig inn i stuå igjen. Kånå såg opp og sa: «Traff du ikkje?»

Kånå til han Lars hadde vore et rivjern all si ti’.

Så fekk nabokånå greia på at hu va’ blitt alvorlig syge, og syntes hu måtte senda bud på presten.

Han kom og møtte Lars utpå tunet der han sto og hogg ved. «Jeg kommer, kjære Lars, for å ­forberede din hustru til hennes snarlige møte med Vårherre» sa presten. «Tror du ikkje at det va’ bere du forberedte Vårherre?» sa han Lars.

26

Ein mann fra Oslo. Ein bergensar og ein siddis hadde våre i flyvåbne’ onder krigen. Så møttes di itte mange år og skrøtt av kor høgt di hadde vore me’ jagarflyet. «Eg va så høyt at jeg så både fjell og daler på månen» sa Oslomannen. «Eg såg mannen i månen» sa bergenseren. «Det va’ meg du såg!» sa siddisen.

«Eg tror at han oldefar e begynt å hørra bere nå.»

– «Seie du det?» – Ja, då lynet slo’ ner i melkespanne’ udan for i går, ropte han «Kom inn.»

En gammel dame ble påkjørt av en syklist.

«Nå hadde du flaks!» sa syklisten. «I all verden,» sa damen sint. «Kaller De det for flaks å bli påkjørt av en syklist?» – «Ja,» sa syklisten, «det er nemlig fridagen min i dag. Te vanlig kjører jeg lastebil!»

«Tenk nå har eg vært jifte i 20 år, og ennå elske eg den sama damå.» – «Det var sant fordyden ikkje dårlig!» – «Nei, men tenk om kånå sko få greia på det.»

Den svære kvinnesakskvinnen dundret ivrig i vei i talen sin: «Hvor mange av herrene i salen hjelper sin kone med oppvask og barnepass, om jeg tør spørre?» – «Jeg!» lød en spinkel røst nede fra salen. «Hold kjeft, Leif, det var ikke deg jeg snakket til.»

Konserthuset – Worse – Valen???

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Arkivportrett Aschehoug.

I skrivende stund er Stavanger konserthus ennå ikke offisielt åpnet. Når Mortepumpen går i trykken, er det nok det. Det faller derfor naturlig å se litt tilbake på det som skjedde i de ulike fasene.

Det være seg utforming, omfang av tilbud og visjoner, men også historisk og musikalsk, ikke minst, markering av hva dette bygget skulle formidle og inneholde. Og her var innspillende mangfoldige. Skulle det være tilbakeblikk, eller/ og framtidsrettet? Kanskje begge deler?

Mange engasjerte seg i disse spørsmål. Ikke minst plasseringen og utformingen førte til avisinnlegg med for- og imot-innslag av ulik natur.

Navnet var det vel i grunnen ikke så stor uenighet om. Stavanger konserthus ble temmelig ukomplisert akseptert. Men så kom diskusjonen om «hva skal barnene hete», dvs. hvilken betegnelse skulle de enkelte konsertsaler ha? Dette førte til et mangfold av forslag med henvisning til ulike sider ved kulturlivet i byen vår. Kunstnere med ulik bakgrunn ble foreslått. Imidlertid virket det som om ett forslag syntes udiskutabelt. Nemlig at hovedsalen burde ha klangbunn med rot i Stavangerkulturen og navnet Worsesalen ble

lansert. Det syntes nesten som om byen «godtok» dette forslaget uten motforestillinger, for saken ble ikke mer kommentert i pressen eller andre fora. Men det var nok mange som i sitt stille sinn spurte seg selv om hva skipper Worse hadde med byens musikkliv å gjøre?

Men så en dag ble spørsmålet reist i en artikkel i Stavanger Aftenblad av en byens borger som i ettertid gjerne vil være anonym. For etter vedkommendes innlegg som etterlyste Stavangers mest kjente komponist, nemlig Fartein Valen, hørte vi intet mer om Worsesalen. Og da vi for noen måneder siden fikk en fornyet orientering om de ulike «sal-navn», ble det med stor tilfredshet notert at konserthuset hadde fått sin «Valensal» som skulle presentere de store symfonikonsertene som venter oss.

Hva kunne vel være mer korrekt enn nettopp det.

Fartein Valen som er kjent verden over som den atonale musikkens «far»? Heldigvis har redaksjonskomiteen for Stavanger byleksikon viet større oppmerksomhet om dette, enn dem som skulle gi navn til salene i Konserthuset. Det viste

27

seg i tillegg også en fullstendig mangel på kjennskap til Valens eksistens ved rundspørringer som ble foretatt i denne anledning. Svært få borgere av byen hadde kjennskap til denne personen som ut fra sitt virke er kjent verden over. Desto mer gledelig er det at redaktørene av Stavanger byleksikon har forstått hvilken stor musikkpersonlighet, den lille stillferdige mannen som ble født i Stavanger i 1887 og døde i 1952 var kjent for og hvordan hans a-tonale musikkform fortsatt er skattet i de store konsertsaler verden over.

Han omtales i byleksikonet som «en av de store, fremste komponistene Norge har hatt» (sitat fra Stavanger byleksikon) Fartein Valens vei ligger på Stokka, der hvor byregulererne har gitt navn til de store, norske komponistene så som Halfdan Kjerulfs vei, Edvard Griegs vei og altså – Fartein Valens vei.

Han ble født og vokste opp i Stavanger, med unntak av de årene fra han var tre til sju år da han bodde sammen med foreldrene som var misjonærer på Madagaskar. Senere bodde han i Oslo, Berlin og i Valevåg. Huset i Valevåg er et sted hvor minnene og historien om Fartein Valen er levende og hvor instrumentet han skapte sine verk på, fortsatt er intakt.

Hans musikkform ble imidlertid møtt med stor uvilje. Senere ble hans talent verdsatt og han fikk i slutten av 30-årene Statens kunstnerlønn.

Han ble etter hvert mer og mer kjent i utlandet og hans internasjonale gjennombrudd kom like etter 2. verdenskrig. Hans spesielle musikkform bygger på den såkalte 12-tonerekkern, kalt «dissonerende polyfoni». Han skrev fire symfonier, fiolinkonsert, preludier for kirkeorgel, motetter og en rekke andre orkesterverk hvor «Kirkegården ved havet», som han skrev i årene 1933-34, vel er den mest kjente.

Fartein Olav Valen er en av Norges fremste komponister. Han var en stille, kanskje litt ensom kunstner som trivdes best da han var ensom og fikk skape sin musikk i ro.

Kanskje er det derfor litt symtomatisk at Fartein Valens vei kun er bebygd med eneboliger????

Stavanger konserthus – sentralt plassert i bykjernen. Legg merke til dimensjonen mellom dette og et av de tre cruiseskipene som lå til kai da bildet ble tatt. Foto: Halvor Ingebrethsen.

28

Stavanger eldreråd Eldreråd ble i 1992 lovpålagt i alle norske kommuner og fylkeskommuner. Loven gir eldre økt medbestemmelse i saker som angår dem. Dette er i tråd med FNs prinsipper for eldre i hele verden som ble vedtatt i 1991. Her står det at «eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner.»

Til tross for at personer over 65 år utgjør over 20 % av alle stemmeberettigede i Norge, er det bare 4 – 5 % av kommunestyre- og fylkestingrepresentantene som er over 65 år.

For at de eldres synspunkter skal nå frem og kompetanse komme til nytte, er det svært viktig at eldre engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Eldrerådet i Stavanger er politisk nøytralt, og har som formål å arbeide for at alle eldre i kommunen skal ha en verdig alderdom.

Valg av Eldreråd Eldrerådene velges for fire år om gangen. Dette skjer samme år som det holdes kommunevalg. I Stavanger består rådet av 9 representanter og 5 varamedlemmer.

Fellesutvalget for pensjonistforeninger, frittstående pensjonistforeninger og lag som er representative for pensjonistene i kommunen, har rett til å foreslå medlemmer til Eldrerådet. En valgkomité lager en innstilling som forelegges på et fellesmøte. Her foretas den endelige innstillingen. Det er bystyret som formelt oppnevner Eldrerådet.

Oppgaver og funksjon Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen. Rådet skal behandle alle saker som gjelder levekårene for eldre. Det kan selv ta opp saker.

Eldrerådet i Stavanger driver aktivt informasjonsarbeid og er ofte ute i foreninger og lag og orienterer om arbeidet. Eldrerådet er særlig opptatt av omfanget og kvaliteten i omsorgstjenestene til kommunen og planlegging og bygging av sykehjem. Rådet er også opptatt av og har fremmet forslag om alternative boformer for eldre.

Eldrerådet har avgjørelsesmyndighet for de midler som innvilges til Rådets disposisjon. Den største delen av disse midlene fordeles på foreninger og lag som arbeider for eldre i kommunen.

Rådet utarbeider en årsmelding som sendes til Bystyret.

I løpet av et år behandler Eldrerådet i Stavanger ca. 120 saker. Hovedsakene er uttalelser i forbindelse med kommunens budsjett, bygge- og reguleringssaker og levekårsmeldinger.

Arrangement Eldrerådet er også opptatt av trivselsfremmende tiltak for de eldre. Hver jul blir det arrangert julefest på et av byens syke-/aldershjem. Om sommeren arrangeres det busstur for et av byens sykehjem, og jul og påske blir det sammen med Domkirkens medarbeidere arrangert konsert i Domkirken.

Eldrerådet er initiativtaker til et arrangement for unge og eldre i Mosvannsområdet. Dette er for alle generasjoner og avvikles i samarbeid med andre organisasjoner. Arrangementet avholdes den søndagen som er nærmest den internasjonale eldredagen, 1. oktober. Denne dagen inviterer

29

Eldrerådet også alle eldre til et arrangement med god underholdning og seriøse foredragsholdere.

Samarbeid Eldrerådet i Stavanger har godt samarbeid med Eldrerådene i de andre kommunene i fylket.

Hver høst avholder Eldrerådet i Rogaland en konferanse i Stavanger med Eldrerådet i byen som teknisk arrangør. Alle Eldrerådene i fylket blir invitert. Hensikten med konferansen er å få innsikt i arbeidet som drives i de ulike kommunene, og gjennom gode foredrag og meningsutvekslinger få ideer og motivasjon til det videre arbeidet i sin egen kommune.

Hvert år deltar også Eldrerådet i Stavanger på «Storbykonferansen» for Eldrerådene fra de åtte største byene i landet. Her utveksles erfaringer, det er gode foredragsholdere, og konferansen munner ut i uttalelser som sendes Regjeringen og aktuelle departementer.

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012, stiller store krav til kommunene. I denne

forbindelse er Eldrerådet i Stavanger spesielt opptatt av tilrettelegging av treningstilbud for eldre, rehabilitering, betydelig opptrapping av fysio- og ergoterapitjenestene, og kartlegging av de eldres bo situasjon.

Tante Emmas Hus for Seniorer Eldrerådet avholder sine møter i Tante Emmas Hus for Seniorer, Kongsgata 43, tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71.

Dette er også treffstedet for byens seniorer.

Her finner du en rekke tilbud: – Kafé Breiavatnet: Åpen mandag til lørdag kl. 11.00 – 15.00 – Rådgivningskontoret for eldre: Åpen mandag til fredag kl. 11.00 – 13.00, tlf. 51 50 78 90 – Rådgivningskontor for hørselshemmede Eldrerådets sekretariat Eldrerådets sekretær kan gi mer informasjon og treffes på tlf. 51 50 78 86.

Medlemmer i Eldrerådet:

Fra venstre: Bjørn Olav Solbjørg, Liv Bodil Kallelid, Steinar Hojem, Margot Pedersen, Ole Andreas Tomasgaard og Kåre Walvik (leder) Ikke tilstede: (nestleder Mai-Liss Sivertsen, Johannes Løvås og Rolf Marton Amundsen).

30

Seniorskolen

på Øyane sykehjem

Tekst: May Ingun Helland, leder av Seniorskolen Mål Seniorskolen på Øyane sykehjem skal være et sted for undervisning, aktivitet og sosialt samvær for personer over 60 år i Hundvåg bydel.

Retningslinjer Ved oppstarten våren 2006 gikk vi ut med følgende informasjon, som siden er blitt retningsgivende for arbeidet med Seniorskolen: Hvem?

Vi inviterer dere over 60 som har lyst å lære noe nytt sammen med andre, som har lyst å skape noe nytt sammen med andre eller som ganske enkelt har lyst å treffe andre.

Hvorfor?

Vi ønsker at skolen skal bli et møtested der vi tilbyr undervisning og aktiviteter, men også rådgivning og informasjon.

Hvordan?

Seniorsenteret skal bygges opp på prinsippet om brukermedvirkning, der medlemmene selv bestemmer innholdet.

Eldar Haram er en av de to spansklærerne denne høsten. Her i diskusjon med en av kursdeltakerne, under åpningen av høstsemesteret.

Datakurs på Austbø ungdomsskole.

Historikk Seniorskolen på Øyane sykehjem har siden åpningen i 2006 arrangert rundt 50 kurs som til sammen har samlet nærmere 250 pensjonister fra bydelen. Vi har latt oss inspirere av Peder Lykke Centeret i København og Skipper Worse og andre eldresentre, men har langt på vei skapt vår egen modell, i samdrift med sykehjemmet. Kursvirksomheten utgjør den største delen av Seniorskolens aktiviteter, med nytt program to ganger i året. Fagene favner vidt, fra språk og dataopplæring til lokalhistorie og lefsebaking. I stor grad lytter vi til deltakernes tips og ønsker når kursene planlegges. Sist høst ble Skolerådet etablert, der Seniorskolens målgruppe er representert.

Sykehjemmet i nærmiljøet Øyane sykehjems profil er åpne dører og kontakt med lokalsamfunnet. Vi driver kafé med nærmiljøet som kundekrets, der vi også setter opp et kulturprogram som både sykehjemmets beboere og andre interesserte kan benytte seg av.

Til enhver tid er 60 – 80 frivillige medarbeidere fra bydelen knyttet til oss, som medhjelpere i kaféen, som besøksvenner, sjåfører og mye, mye annet. Seniorskolen er et ledd i denne satsingen mot lokalmiljøet, og bidrar på sin måte til å skape liv, innhold og aktivitet på sykehjemmet.

31

Mange ville se seilskuten Christian Radich Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Christian Radich.

Smekre linjer pĂĽ en flott dame.

32

Berith Torill Kvernberg Seierstad og Torunn Karlsen Hojem i hygge­ lig prat med en av mannskapet.

Nærmer nitti eldre tok i mot tilbudet fra Eldrerådet om sammenkomst på seilskuten Christian Radich, hjemmehørende i Oslo. Den lå ved kai i Vågen, sammen med flere andre stolte skuter, i forbindelsen med ONS og søndag 26. august inviterte Eldrerådet og Bouvet alle eldre i Stavanger til å bese skuten.

Pensjonistkoret Sangbrødrene bidro til at velkomsten klokken tolv ble skikkelig maritim.

De som møtte opp, fikk både kaffe og kake samt en hyggelig prat med mannskapet. Kuling nordavind laget bølger i Vågen og flatt hår på de besøkende, men solen skinte og gav varme i kroppen.

33

Skipper Worse Pensjonistforening

Vårtur til Åna fengsel og Egersund Astrid Baardsen Torsdag 3 mai var dagen vi så frem til med forventning. Skipper Worse Pensjonistforening skulle på tur gjennom jærlandskapet til Åna fengsel og Egersund. Dagen opprant med solskinn og deltagerne var i perlehumør. Sjåføren fra Sør-Vestreiser, Einar Sævereide, var en hyggelig og humørfylt mann.

50 pensjonister var med på turen som gikk fra parkeringsplassen presis kl 8.45.

Leder av pensjonistforeningen Hilmar Egeli ønsket alle velkommen til en innholdsrik og spennende tur.

Nå var Åna fengsel første stopp. Ernst Evensen spilte trekkspill til allsangen og det ble også fortalt vitser, ellers gikk praten livlig mellom kjente og ukjente.

På Åna fengsel ble vi mottatt av underdirektør Leif Magne Viste. Det var strenge sikkerhetstiltak før vi kom fram til møtelokale hvor vi ble orientert om fengslets historie og drift. Møtelokale

34

ble også brukt som kirkerom og til konserter.

Fengslet ble etablert som Oppstad tvangsarbeidshus. Planleggingen startet i 1910 og sto ferdig i 1915. Eiendommen er på 3630 da, 1700 da dyrket. Fengslet driver stort landbruk med over 100 melkekyr. All mat blir laget på stedet.

Det var et sted for personer som kom i konflikt med loven, løsgjengeri og adferdsproblemer i forbindelse med alkoholmisbruk. Mange av klientellet kom fra Østlandet. De ankom Sandnes med båt og kjørt videre med hest og kjerre til Oppstad. Her ble de satt i arbeid. Det var nok av oppgaver, bl.a. å få jorda i dyrkbar stand. Arbeidet ble i svært mange år utført med handkraft.

Blant klientellet het det at de var på Jæderen for å trille tåke.

Fra 1970 ble navnet endret til Åna kretsfengsel, og fra 2001 til Åna fengsel.

Fengslet har 164 personer i forvaring. Av disse er 24 personer i frigang (åpen soning ). Fengslet har mange tilbud av fritidssysler.Ca 40 fanger går på skole,

1/3 av fangene er av utenlandsk opprinnelse.

Fanger kan bli sittende her inntil 21 år. Yngste fange er ca 16 år og eldste 70 år. Lege er på plass 3-4 ganger i uken. Sykepleier fast og prest i 1 ½ stilling. I alt er det 189 ansatte ved Åna fengsel.

Filosofien har vært og er å hjelpe de innsatte til et bedre liv. Noen klarer det, mens andre stadig vender tilbake.

Omviseren var kunnskapsrik og tok oss med på en runde i museet. Hun fortalte om bedriften gjennom tidene, deretter kunne vi beskue produktene på egen hånd. Mange ting kjente vi igjen fra tidligere tider og våre barndomshjem. Fabrikken ble etablert i 1847 som Egersund Potteri.

Besøket på Åna fengsel var vellykket og lærerikt. Med denne interessante fortelleren kunne vi brukt mer tid her, men vi hadde mye program videre.

Etter musebesøket spaserte vi til Grand Hotel for å innta en bedre middag. Det ble servert surstek med tilbehør samt deilig karamellpudding og kaffe til dessert. Det ble også mulighet for en handletur i byen før hjemreisen. Det ble mye sang og trekkspillmusikk på hjemveien. Mange historier ble det også.

Neste stopp ble kaffe og kringle på en fin rasteplass med utsikt over havet. Kaffen ble det for kaldt til ute, men det smakte godt inne i bussen.

Når man har det kjekt går tida fort . Vi ankom Fajansemuseet i Egersund litt forsinket.

Vi var tilbake på parkeringsplassen i Stavanger kl 17.00. Sjåføren ble takket for en god og sikker kjøring. Alle ønsket hverandre en god sommer og var enige om at dette hadde vært en interessant og vellykket tur.

Livsglede – Av Steinar Aanestad Vesle, grøne knupp så sart, kvifor dirrar du så vart?

Kvifor prøver du å stengje blomen som seg fram vil sprengje?

Sola varmar krona di.

Kjenn deg berre glad og fri.

Doggen vil deg svala, og med glitter mala.

Høyr på fuglane som kvitrar, kjenn kor livet i deg sitrar.

Kjenn kor gleda bryt seg veg opp igjennom heile deg.

Lovsyng din Skaper med kronblada dine.

Doggfriske er dei, med farger så fine.

Dufta stig opp til din himmelske Far. Pris han med alt det du er og har!

Vesle knupp, ver ikkje redd i blomedrakt å verta kledd.

Opne opp og brei deg ut, gløym all frykt og sorg og sut.

Han ga deg eit kall til å bløma.

For dette må du ikkje røma, men fryda deg i blomsterskrud, takk Herren, din Gud!

35

FACEBOOK, Skal – skal ikke?

Tekst: Gerd Borgenvik

En gang måtte Facebook dukke opp i Mortepumpen også, og for dem som fortsatt befinner seg utenfor, er det kanskje på sin plass med en liten presentasjon.

Hva er Facebook? – I følge Wikipedia er Facebook et nettsamfunn som har mer enn 600 millioner aktive brukere i verden, og 2,6 av dem er nordmenn.

Nettverket ble startet i USA i 2004 og var opprinnelig laget til bruk for ansatte og studenter ved universitetene.

Siden har facebook spredt seg som et sosialt nettverk til andre grupper, slik at det nærmest kan betegnes som en farsott.

I Norge ble nettverket åpnet i september 2006, for alle som har en gyldig e-postadresse. Ved årsskiftet var det 3000 norske brukere. Siden har antallet økt jevnt og trutt, og i dag regner

36

en med ca. 576 000 som jevnlig er på facebook.

Påmelding. – Den som vil melde seg på facebook, må først lage en profil som inneholder personlig informasjon om alder, utdannelse, interesser, og til presentasjonen hører gjerne et profilbilde. Medlemskapet er gratis.

Deretter er det bare å sette i gang med å kontakte familie, venner og kolleger over det hele land, men en advarsel er det vel verd å ta med: Legg ikke ut mer informasjon enn den du trygt kan dele med alle. Glem aldri at hvem som helst kan gå inn på din side og lese det du legger ut av informasjon.

Mange eldre er engstelige for den nye teknologien som oversvømmer landet vårt, og det er ikke så lett å orientere seg i mengden av tilbud som strømmer på. Det er fristende å tenke som så at alt var så mye enklere før da vi kunne henvende oss direkte til post og bank med alle våre

mellomværender. Og hvordan skal vi mestre alt dette nye som nærmest blir tredd ned over hodene på oss? Går det i det hele tatt an å overleve i et moderne samfunn uten tilgang til internett?

Fordeler. – En del er dristige nok til å ta spranget inn i dataalderen. Stadig flere eldre blir motivert for å gå på kurs for å lære, og mange mener at livet har blitt enklere med den nye teknologien, siden det er mye lettere å ordne opp med regninger, bestilling av billetter etc. via internet.

En del våger til og med å gi seg i kast med facebook. Det er populært, ikke minst blant barnebarna som syns det er kult å finne bestemor eller bestefar på nettet. Ettersom antall barnebarn øker, er det ikke alltid så lett å holde kontakten med alle. Der kommer facebook oss til unnsetning. Vi får til og med hjelp til å huske fødselsdagene. Rett som det er popper det opp en melding: «I neste uke er det to av dine venner som har fødselsdag.» Dermed er det mulig å nå fram i tide med noen gode ord.

Facebook gir oss også mulighet til å få kontakt med tidligere venner og kolleger, som det sikkert ikke hadde vært så lett å nå på annen måte.

Av og til dukker det opp et ukjent navn. Da er det lurt å gå inn på vedkommendes profil og forhøre seg litt. Så oppdager du for eksempel at venneforespørselen kommer fra en elev du hadde på skolen for 30 -40 år tilbake i tiden.

Det varmer. Tenk at det enda fins elever som husker sin gamle lærer!

Kommer derimot forespørselen fra en forretningsmann i Kairo med et helt fremmed navn, er det ganske enkelt å svare nei.

Mange enslige eldre føler seg ensomme. I facebook har de et medium som kan hjelpe dem ut av ensomheten og sette dem i kontakt med omverdenen. Samtidig får de noe å bruke tiden sin på.

Vi må bare huske at det er vi som styrer facebook og ikke omvendt, og aldri glemme varsomhetsregelen. Gi aldri opplysninger som kan misbrukes, som for eksempel følgende: «I morgen reiser jeg til hytta og blir borte i åtte dager.» Da kan uvedkommende ha snappet opp opplysningen, og en kan få seg en overraskelse når en vender hjem!

Når det er sagt, vil jeg slutte med å si: «Velkommen på facebook! Kanskje treffes vi der om ikke så lenge?»

Allsang på Ågesentunet En sommerdag i mai spilte og sang Ivar Odland og Torstein Alvar til allsang på Ågesentunet.

Til høsten blir det forhåpentligvis allsang på ny med de to ­trubadurene.

Tlf: Torsten 958 41 070.

Duoen tar også andre oppdrag (red).

37

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

38

Liv og røre rundt Mosvatnet - aktiviteter på tvers av generasjoner

Eldre, barn og barnebarn, venner og kjente.

Alle er hjertelig velkommen!

Arrangementet åpner på Mosvangen med lurspill kl. 12, men dere kan starte der det passer best. Arrangementet slutter kl. 15. Ingen påmelding. Salg av vafler og kaffe mm.

1 Fugler i kikkerten 2 Hopp og sprett og rokkering 3 Singleband, stylter og Baldersbål 4 Fra dynetrekk til hoppetau. Mosvatnet i gamle dager. Vi bygger steinalderbåt!

5 Naturutstilling , kafé 6 Konkurranse med mabliser og iddiser, pil og bue 7 Drager, stylter og sjonglering

Eldrerådet i Stavanger

39

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen.

40

BØKER AV TOR OBRESTAD Dikt i samling Himmelen over Vålandskogen, dikt Ohrid, dikt Tor Obrestad les dikt, CD Kvinnene i Casablanca, noveller Menneske i vindens rike, noveller Krokodillen Alexander, forteljing Smuglinga på Skeie, forteljing Landsbyen som vart luft, drama Vi skal kle fjellet med menneske og våpen, roman Bernhards mor, roman Arne Garborg, biografi Hulda, biografi, Einar Førde, biografi To par, brevvekslinga – Alexander Kielland og Drewsen Søk, artiklar om litteratur Tenningar, skrivestykke Jærbuar, journalistikk Kroner 200 pr. bok pluss frakt Bestilling: tor.obrestad@lyse.net 41

Syng Julen inn – 25 års jubileum Søndag 9. desember 2012 kl. 13.00 på Clarion Hotell Fellesutvalget skal også i år arrangere Syng Julen inn.

Denne gang i samarbeid med Eldrerådet.

Program for dagen: – Song og spelkorlaget av 8. mars og sønn – Sokneprest Trond Hardeng – Terje Rønnevig med sine musikanter – Middag og kaffe – Taler ved ordfører Kristine Sagen Helgø og Eldrerådets leder Kåre Valvik.

Billetter selges fra Tante Emmas Hus i Kongsgt. 43, tlf: 51 50 72 71/ 51 50 72 14.

Billettpris pr. person: Kr. 375,-.

Velkommen!

Arrangør: Fellesutvalget i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger

42

SeniorForbundet Josephine kafé

Prøv komlene på Josepine kafe. ­ Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste komler.

Har byens rimeligste middag med koselig betjening hver dag fra kl 10.00 til 16.00. Mandag til fredag.

La Josephine bli ditt faste møtested!

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. M ­ iddag kr. 50,bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18.

Møtestedet for alle generasjoner.

Fornøyde pensjonister på komlemiddag

Nærmest med ryggen til Jan Thorsen og Margit Bruhne Olsen.

På andre siden av bordet fra venstre Anne Romsøe 92 år, Christoffer Sørensen og Benny Tjessem 90 år.

43

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2012:

nye kurs til høsten:

Mandager

•K arveskurdkurs mandager kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda Kurs igangsettes ved stor nok interesse.

Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe (partallsuke) «Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr» – første mandag i måneden

Tirsdager

Treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke)

Onsdager

Treskjæringsgruppe Boccia

Torsdager

Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria 10–13

44

• T reskjæringskurs onsdager kl. 10.00 – 13.00 à 10 g.

Instuktør: Tor Anda •O ljemalingskurs torsdager kl. 10.00 – 13.00 à 10 g.

Instruktør: Ragnhild Idland Sele •S vømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud med sunnhet og helse i hver bevegelse. Bjørn Hareim, instruk­ tør og sikkerhetsansvarlig, er i bas­ senget hele tiden. Han oppmuntrer til innsats og er klar til å bistå med hjelp, dersom noen skulle få behov for det.

•R ank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.30 – 10.30.

Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening med elementer fra yoga, pilates, dans og god gammel­ dags styrketrening. Treningen har positiv innvirkning på alt fra kjerne­ muskulatur, balanse, pust, søvn og humør. Minsker «vondter» i rygg, nakke og alle ledd. Fra 50år +

•G lasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 á 5 g.

Intruktør: Irene Aa. Ølberg Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

•S pikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm (Mulighet for flere kurs ved stor pågang). Vi lager små, artige figurer Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Ta kontakt ved interesse!

BRIDGE Hver torsdag ettermiddag spilles det bridge på Bergeland Bydelssenter. Det har vært en stor og god gruppe, men det er stadig noen som faller fra og der­ for ønsker bridgespillerne flere deltakere velkommen. Ta kontakt med oss, eller kom innom, dersom du kunne tenke deg å spille bridge sammen med «vår» gjeng.

Høstens kulturelle innslag: 18. oktober kl.19.00: Rune Bjerga kommer!

Kulturkveld med humor og quiz.

Entrè kr. 175,- inkl. spekemat.

Påmelding!

24. november kl.10.30: Julemarked med salg av «egenprodu­ sert håndarbeid» Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Diskusjonsgruppe Vi ønsker å få i gang en diskusjons­ gruppe – gjerne med menn som har sine meningers mot og mye på hjer­ tet. Kom hit, la drøset gå og «løs» alle ­verdens utfordringer. Ta kontakt med oss dersom dette høres interessant ut!

SPIKKEKURSET Vi har en flott gjeng som samles til spikkekurs hos oss. Dette er blitt et veldig populært kurs. Du får god opp­ læring i spikkekunst – Her møter Emil i Lønneberget stor konkurranse på krea­ tiviteten. Mange av deltakerne har vært på flere kurs og syns at spikking er veldig kjekt! Dette er noe som de aller fleste kan klare. Som kurslærer Ingve Holm sier: «Eneste krav til forkunnskap er at du må kunne skrelle poteter!»

1234 45

Ord som glimter Ingen er mer tungsindig enn den mann som ler for meget.

Jean Paul De tårer som man svelger, er meget bitrere enn dem man feller.

Victor Hugo Hvis du graver dypt nok i jorden, kommer du til vann. Grav dypt nok i livet – og du kommer til tårer.

John Locke Kast ikke bort nye tårer på gamle sorger.

Euripedes Kjenner du en venns sorg, så anse den som din egen.

Håvamål Hvor meget bedre er det ikke å gråte av glede – enn glede seg når andre gråter.

Shakespare

Fredag 5/10 kl. 1800 Fest og dans med Harbour Band I år blir Eldres uke avsluttet på behørig vis med musikk og dans på kvelden.

The Harbour Band, som ellers holder til på The Irish Man, spiller opp med irske folkesanger og sikrer god stemning.

Pris for kvelden: kr 100,- inklusiv mat Billetter må kjøpes senest 1/10 i resepsjonen på Øyane sykehjem

Gleden finner man sjelden der hvor man leter efter den.

Samuel Johnson Hvorfor er folk uglade? De går og venter seg glede fra andre. De skulle selv glede andre, så ble de glade.

Arne Garborg Sorgen greier seg selv, men for å få det fulle utbytte av gleden må du ha noen å dele den med.

Mark Twain Sorgen er kort, og gleden er evig.

Schiller Å vente en glede er også en glede.

G.E. Lessing

46

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca,cappuccino og sjokolade.

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av ­skjemaer, søknader, testa­menter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: Torsdag: 1. og 3.torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00 De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for ­personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Aktiviteter i høst på Kafe Breiavatnet!

Kunstutstilling Kunstutstilling av Malvin Johnsen i september måned.

47

Kunstutstilling i oktober og november: Anne Berit Knutsen Diskusjonsgruppe: Diskusjonsgruppe annenhver torsdag i oddetallsuker: 27. september kl. 11.00.

Vi diskuterer aktuelle temaer: Ledes av Hilmar Egeli Dataklubb/Seniornett: Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC ­onsdager kl.11.00 – 12.00. Vi viser litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Seniorsurfdag 27.september kl. 11.00 – 14.00 SeniorSurf-dagen er et årlig arrangement i Tante Emmas Dataklubb. IKT har hatt en rivende utvikling de siste årene, men det er mange som ennå ikke er på nett. Det er viktig for oss at alle skal få denne muligheten. Men samtidig vil vi informere dem som nå er «på nett» om alt det nye som hele tiden dukker opp.

I fjor hadde vi som tema Sosiale medier. I år vil temaet være «Dingser og Duppeditter» som for eksempel mobiltelefoner, smarttelefoner, nettbrett og lesebrett.

Velkommen 27.september kl. 11.00 – 14.00 Konsert med Stavanger Søemandsforenings shanty kor 4.oktober kl. 12.00 «Frisk bris og sjøskvett!»

Vi avdekker magi – koker suppe på en spiker!!

Husets ­spikersuppe vil bli tilberedt og servert av husets egne kokkespirer. (De heldige kan få ­tildelt den hemmelige oppskriften!) Kaffe og tante Emma kringle vil bli servert.

Stavanger Søemandsforenings shanty kor vil ta oss med ut på bøljan blå! Vi kommer til å få en festlig stund sammen!»

Historie fra krigen Hilmar Egeli forteller en historie fra krigen: Torsdag 11.oktober kl. 12.30

48

Strikkekafe 11. oktober kl. 14.00 Ingeborg Lura fra Ullrommet forteller om garn fra mohairgeiter. Det blir også salg av garn.

Velkommen til strikkekafe: 2.torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe !

Kåseri av Thor Bjarne Bore Torsdag 25.oktober kl. 13.00 Thor Bjarne Bore, tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad kåserer om «Glimt fra et langt redaktørliv» Konsert med Leif Blix og Lars Nygaard 1.november kl. 14.00 Den populære duoen kommer igjen på besøk på Kafe Breiavatnet og har konsert. Denne gangen presenterer de Vidar Sandbeck «mer enn morsom» Slektsgranskingskurs: Vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og øvede.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygde­ bøker ved Biblioteket og informasjon i kirke­ bøker via internett. Kurset ledes av f­ rivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i for­ skjellige slektsprogrammer .

Velkommen til vårt matkurs November 2012: Glad Mat! Forutsatt nok ­interesse, ­legger vi opp til å lage endel retter som passer til julebordet i desember. Vi skal ikke konkurrere med mors deilige ribbe, men supplere bordet med endel fiske & skalldyrretter som er lettlagde, velsmakende og sunne! Vi kommer ­tilbake med en passende dato i løpet av oktober.

Et eget kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer for hver kveld blir presentert.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og på­melding til kursene.

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har ­interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43.

Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldresenter og treffsted for pensjonister/seniorer i Stavanger sentrum.I underetasjen med inngang fra parksiden er det etablert et rådgivningskontor. Kontoret gir råd og veiledning i saker som gjelder eldre.

I første etasje er det kafe som er åpent alle hverdager kl. 11.00 – 15.00. Kafeen har godkjent kjøkken som leverer smørbrød og kaker til møter om ettermiddag og kveld. I andre etasje er det kontorer for pensjonistforeninger, med møterom plass til 10-12 personer . I denne etasje er det ledig et kontorlokale størrelse 6,2 m2. Kontoret har opplegg for digitale systemer. Det er heis fra underetasjen til første og andre etasje.Bruk av kafelokale etter kl. 15.00, mandag – torsdag inngår i leien. Interesserte kan ta kontakt med daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge. Gratis internett: Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

49

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 SEPTEMBER Månedens kunstner Paletten Mandag 17.

Kl. 12.00 «Rikdom og moral» foredrag ved Eilef Meland Mandag 24.

Kl. 12.00 Motevisning for menn - Dressmann Kilden, viser høstens kolleksjon for menn OKTOBER Månedens kunstner Anna Johannesen Mandag 1.

Kl. 12.00 Kvitsøy fyrhistorie og andre severdigheter ved Sofus Tønnessen Torsdag 4.

Kl. 12.00 Åpning kunstutstilling Mandag 8.

Kl. 12.00 Veteranskipet Sandnes ved daglig leder Alf Kåre Olavesen Mandag 15.

Kl. 12.30 Mannekengoppvisning - høstens moter ved PM – Mote Mandag 29.

Kl. 12.00 «Hva er Lions?» ved Jan Gunnar Paulsen NOVEMBER Månedens kunstner Brit Ingemundsen Torsdag 1.

Kl. 18.00 Åpning av kunstutstilling Mandag 5.

Kl. 12.00 Reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved Senior Reiser og Sverre Haga AS Mandag 12.

Kl. 12.00 Sissels damekonfeksjon – motevisning Mandag 19.

Kl. 12.00 Klinikk for Alle – foredrag om kosthold og ernæring DESEMBER Månedens kunstner Anne Margrethe Lein Torsdag 6.

Kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling Mandag 10.

Kl. 12.00 Luciaopptreden med barn fra Bekketunet barnehage Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker.

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

SEPTEMBER Fredag 21. kl. 10.30 Om å vokse opp på Eiganesløkkene 1956 – 1960, kåseri ved Gunnar Skadberg.

Onsdag 26. kl. 18.00 Hyggekveld med dans. Musikk ved Belg, Blås & Komp.

Servering, entré kr. 150,-.

OKTOBER Tirsdag 2. kl. 12.30 Presentasjon av produkter fra «Enklere Liv» Fredag 5. kl. 10.30 Om Trygve Gran ved Bjørn Skogen Tirsdag 16 kl. 12.30 Mannekengoppvisning ved PM mote Fredag 19. kl. 10.30 Den lengste dagen, om 6. juni 1944, D-dagen i Normandie med Gunnulv Løge Onsdag kl. 17.00 Konsert med Ryfylke visegruppe, servering – entré

kr. 150,-. (En onsdag i oktober, ta kontakt med senteret.

NOVEMBER Fredag 2. kl. 10.30 Foredrag (ta kontakt for program) Fredag 16. kl. 10.30 Foredrag (ta kontakt for program) Tirsdag 27. kl. 12.30 Foredrag (ta kontakt for program) Fredag 30. kl. 10.30 Fartein Valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved Fartein Valen Senstad DESEMBER Lørdag 1. kl. 11.00 Julemesse med varesalg, utlodning og kafeteria.

Flere eksterne selgere, juleverksted for barna.

50

W

skipper worse Madla: Tlf 51 59 18 13 SEPTEMBER Onsdag 26. kl. 12.30

«Hvorfor ta vare på Stavanger» ved Thomas Middelthon

OKTOBER Onsdag 3. kl. 12.30 «Til Jæderen for å trille tåke» – historien om Opstad tvangsarbeidshus

ved Ståle Olsen Onsdag 10. kl. 12.30 «Sør-Amerika i ord og bilder» ved Liv Haavaag Onsdag 24. kl.12.30 Kåseri om Ajax – Ajax fortellingens forkynnelse ved Halvor Ingebrethsen NOVEMBER Onsdag 7. kl. 12.30 Nordlendingen og salmedikteren Elias Blix – kåseri ved Sigmund Harbo Onsdag 14. kl. 12.30 Historien om Martin Wølstad – også kalt «Gullmannen» ved Jan K. Torgersen Lørdag 24. kl. 11.00 Julemesse i samarbeid med bydelshuset. Stort barneverksted.

Onsdag 28. kl. 12.30 Konsert med «Sangbrødrene» – fri entré DESEMBER Onsdag 5. kl. 12.30 Konsert med Lucia og hennes terner fra Lions Club Sunniva – fri entré Onsdag 11. kl. 12.30 Julemiddag – underholdning med Reidar Jonassen og opplesing ved Kari Svendsen Onsdag 12. kl. 12.30 En fylkesmanns perspektiv med en Madlagutts bakgrunn

generalløytnant/tidligere fylkesmann Hjalmar I. Sunde.

Torsdag 13. kl. 10.00 Juletur rundt Hålandsvannet – med gløgg og pepperkaker i sekken Ledaal: Tlf 51 56 43 30 Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 SEPTEMBER Tirsdag 25. kl. 10.30 Høstens moter ved Sissels Damekonfeksjon OKTOBER Tirsdag 2. kl. 13.00 «Ingen grenser» – deltaker Bjarte Bø-Sande forteller fra ekspedisjonen Tirsdag 9. kl. 13.00 «Fra lystgård til gartneri» – historien om Holmeegenes ved Ove Magnus Bore Tirsdag 16. kl. 13.00 «Hva er beinskjørhet» – hvorfor er vi i Norge så beinskjøre?

Ved avdelingssykepleier Ingjerd Mestad, Geriatrisk poliklinikk Tirsdag 23. kl. 13.00 Mannekengoppvisning, høstens moter ved PM mote Lørdag 27. kl. 11.00 Salgs- og hobbymesse med egne og lokale utstillere/salgsboder. Åpen kafé.

Tirsdag 30. kl. 13.00 Er byen den samme som den en gang var? Ved Tor Ragnar Roaldsen NOVEMBER Tirsdag 6. kl. 13.00 Reisemøte. Presentasjon av langturene 2013 ved Senior Reiser og Sverre Haga AS Tirsdag 13. kl. 13.00 «I ord og bilder» fra tur til Kilimanjaro, Ngorongoro og Zanzibar i Tanzania

ved Torbjørn Hogstad Onsdag 14. kl. 13.00 Hva er de viktigste saksområdene for henne som ordfører i Stavanger?

Ved ordfører Christine Sagen Helgø Tirsdag 20. kl. 13.00 Ta kontroll over sabotasjetanken. Hvordan får vi motivasjon til å trene?

Ved fysioterapeut og kognitiv terapeut Inger Arctander.

Tirsdag 27. kl. 13.00 «Veien fra landsted til hotell» – om det historiske hotellet på Vatne i Sandnes,

Kronen Gaard Hotell, ved Stein Waage DESEMBER Tirsdag 4.

kl. 13.00

Helseforedrag ved Else Marie Lunde. Tema senere.

Gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program Forbehold om endringer

51

W

skipper worse

60+ HØSTSEMESTERET 2012 Mandag 20. august – fredag 21. desember Høstplanen finner du på www.skipper-worse.no med oversikt over gruppetimer i bydelene og på Ledaal.

Høstplanen kan også hentes på SW sentrene, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg planen. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

kurs høsten 2012

Kursfolderne ligger ute på SW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg folderne i posten. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

35 års JUBILEUMSKONSERT Skipper Worse Ensamblet holder jubileumskonsert torsdag 22. november kl. 12.00. www.skipper-worse.no

52

W

skipper worse

senior reiser JULEMARKED LÜNEBURG 02. – 06. desember 2012 Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

søndagsdans

med Belg, Blås & Komp.

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal 7. oktober – 4. november – 2. desember Enkel servering, entré www.skipper-worse.no

W

skipper worse

systue Systua vil fra høsten i hovedsak ha følgende åpningstider for kunder: Mandag og tirsdag kl. 10.00 – 14.00.

W

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

Vekselvis onsdag eller torsdag kl. 10.00 – 14.00.

Kr. 100,- pr. time.

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 for bestilling av time. www.skipper-worse.no

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

KREATIV FORMINGSGRUPPE Mandager kl. 11.00 – 14.00.

Vi bruker symaskin og lager fine saker for salg og utlodninger. Vi trenger flere medhjelpere som koser seg med sying og håndarbeid. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

NOVEMBERFEST MED DANS Lørdag 3. november kl. 19.00 på Skipper Worse Ledaal Kr. 330,- pr.pers. Billettsalg.

Se invitasjon på www.skipper-worse.no

53

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

Hinna Sanitetsforening Leder Grete Fanuelsen Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 54

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver ­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 eller Gerd 980 29 210.

Rüdgivningskontoret for pensjonister Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg rüd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmül eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du für timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmül vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? – Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. – Problemer nür pürørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. – Utfylling av skjemaer og søknader eller rüd om utfylling av selvangivelse – Ogsü nür du har behov for bare ü snakke om noe som plager deg. – Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til ü finne en som kan det!

VĂĽre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve.

Alle vĂĽre rĂĽdgivere har taushetsplikt.

Rüdgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time pü tlf. 51 50 78 90. Du kan ogsü legge inn tlf. beskjed pü vür telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ svg.stavanger.kommune.no Kontoret er üpent fra mandag–fredag, 11.00–13.00.

Rüdgivningskontoret drives av Felles­utvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger ­kommune.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

:

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gĂĽr til selger)

ET MENNESKE Ă… SNAKKE MED NĂ…R LIVET ER SOM VERST

55

BRUK AV DATAMASKIN BRUK AV DATAMASKIN, KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN OG VINTEREN 2012, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no

56

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2012 og vil forsette etter samme modell for kursene høsten og vinteren 2012.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått et av våre kurs.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

Vel møtt!

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekst og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Kurs 3 Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. PB 592 – 4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

57

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

58

59

LT ST

TA

E N NOR

LT TA

LT

ST

PO

.

.

TA

R TO BE

GE

P. P

P. P

PO For oSS er Service å R TO BE yte mer enn Forventet

PO

.

GE

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

PO

.

TA

P. P

PO

R TO BE

Sy k e p l e i e tj e n e St e r • p e r S o n l i g h j e l p • Fø lg e tj e n e St e r • Av l A St n i n g • h e l S e - o g o m S o r g Stj e n e St e r h j e m t i l d eg

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helse- tjenesten og bistå der det offentlige ikke strekker til.

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. Vi ser helheten i hvert enkelt menneske, og kan gi deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du på best mulig måte kan opprettholde god livskvalitet.

Ta kontakt for en hyggelig prat og for mer informasjon. Et eventuelt møte er kostnadsfritt og uten forpliktelser.

- Vi gir deg omsorg i alle livets faser

Kontakt oss alle dager kl. 08-20 Avd. rogaland tlf.: 934 47 537

rogaland@primaomsorg.no Hovedkontor tlf.: 23 05 97 70

www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • Drammen • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

Prima OmsOrg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til unge og eldre som har behov for pleie og personlig assistanse.