Mortepumpen NR 4/2013

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2013 37. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. mars 2014 Stoff må være i redaksjonen 21. januar 2014 Forsidebilde: Du grønne, glitrende tre goddag! Velkommen, du som vi ser så gjerne…

Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Hvordan vil jeg bo?

For mange av Mortepumpens lesere vil kanskje spørsmålet være uaktuelt. Vi bor jo godt, vil mange si. Vi har vår enebolig med hage, hekk, blomsterbed og frukttrær, kan vi ha det bedre?

Spørsmålet blir langt mer aktuelt når den dagen kommer at livet forandrer seg. Vi klarer ikke å stelle og holde ved like vårt jordiske gods. Kanskje over tid, kanskje plutselig kommer vi i en situasjon vi ikke klarer å rå over. Hva da?

Blant andre har organisasjonen Seniorsaken (se s. 22) det som et av sine mål å få alle eldre til å tenke over at kanskje en mer lettstelt bolig kan være hensiktsmessig.

Rådet er å tenke over det så tidlig som mulig.

Danskene og svenskene har vært flinkere enn oss til å tenke i de baner, at en dag er det noen av oss som ­trenger en alternativ bolig. Det viser seg at særlig d­ anskene har lykkes med det vi kaller seniorboliger der det meste er inklusiv.

For Stavanger er ikke disse danske tankene ukjente.

Allerede i 1977 ble det fremlagt tanker og skisser på bomiljø for eldre i forbindelse med diskusjonen om hva man skulle bruke tomten til det sanerte Hillevåg Alders­ hjem til.

Stavanger skal nå starte planlegging og igangsetting av seniorboliger 65+. Det satses på at boligene skal kunne kjøpes eller leies. Kommunen vil imidlertid ikke bygge boligene selv, men legge alt til rette for private utbygg­ ere og avtalen dem i mellom kan gjelde både utbygging og drift. Boligene vil være i tråd med morgendagens trygghetsboliger jfr. Stortingsmelding 29, «Morgen­ dagens omsorg». Boligene vil ha egen resepsjon og mye service og teknologi inkludert i prisen. Konseptet høres forlokkende ut og mange kan sikkert tenke seg en slik boform, men er det slik vi vil ha det og er vi villig til å betale prisen det koster?

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN

Med fokus på de eldre Et lite møte med Årets Pensjonist 2012 Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

På eldredagen 1. oktober fikk Anna Valborg Bjørklund sin store overraskelse.

Eldrerådet hadde sitt årlige arrangement i St. Petri kirke og Anna ble utnevnt til årets pensjonist 2012. Det vanker både gave, blomster og diplom. En verdig påskjønnelse for arbeid og engasjement som har kommet de eldre til gode.

Mortepumpen gratulerer med prisen, men hvem er hun egentlig?

Anna Valborg Bjørklund er vår Profil.

Anna Valborg Bjørklund bor på Hinna der hun har hus og stor hage. Hun er 76 år og har vært enke i tjue år. Det var på Buøy hun trådte sine barnesko. Faren hadde egen frakteskute og han reiste langs kysten med råstoff og utstyr til her­ metikkindustrien. Anna var bare fire og et halvt år da faren døde i 1942. Det ble en vanskelig tid for familien, men moren bestemte seg for å drive skuta videre med leid mannskap frem til ca. 1950.

På framhaldsskolen tok Anna butikklinjen og etter endt skolegang fikk hun jobb hos A. Iver­ sens kolonial i Hillevåg. Hun husker at butikken hadde så vidt begynt å innføre en form selvbet­ jening, men mel, sukker etc. måtte de fremdeles veie opp i løs vekt.

En venninne av henne ville på folkehøgskole og hun spurte Anna om ikke hun også kunne bli med. Slik ble det til at hun brukte et år på Ryfylke Folkehøgskole på Sand. Anna var 18 år da skolen var ferdig ut på våren. Vel hjemme igjen fikk hun jobb i Romsøes konditori på Lagårdsveien. Det var på denne tiden hun ble kjent med han som ble hennes mann og som hun giftet seg med i 1959. De fikk en datter og Anna var hjemmeværende til 1968, men hun satt ikke med hendene i fanget. Fra 1964 og til 2001 var

Anna Valborg Bjørklund ble Årets Pensjonist 2012.

3

hun med i styre og stell i Vaulen og Hinna hus­ morlag. Her ble hun blant annet engasjert både i studieringer og arbeidsstue for barn. Det var et populært tiltak som hadde lange ventelister for å bli med.

Rundt 1968 hadde Hinna menighet i samarbeid med Stavanger kommune startet hjemmehjelps­ ordning på Hinna. Anna meldte seg til tjeneste og ble ansatt i halv stilling som hjemmehjelp.

Hun trivdes god som hjemmehjelp og hadde faste som hun gikk til og de visste alltid når Anna kom. Hun var i tjenesten frem til 1988 da hun begynte på Vågedalen sykehjem som kjøk­ kenassistent.

Anna Valborg Bjørklund er en reiseglad dame.

Familien har aldri hatt bil så det de sparte på bilhold, brukte de til å reise for. Reiselysten har ikke avtatt etter at hun ble enke og det er snart ikke den flekk på jorden hun ikke har vært.

Temareiser synes hun er mest interessant, mens Madeira er hennes favorittmål. Hun er også en ivrig passasjer når skoleskipet Gann er på tokt.

Anna pensjonerte seg i 2002. En hofteoperasjon året etter satte ikke lange stoppen for aktivi­ tetene. Etter opptrening meldte hun seg som frivillig på Tante Emmas Hus for seniorer. Her er hun fast annenhver lørdag pluss at hun er fast ringevikar.

Da hun fikk PC av datteren gikk hun på kurs på Tante Emmas Hus for å lære å bruke den. Dette er et nyttig hjelpemiddel både for bruk til nett­ bank og til å søke kunnskap.

Tirsdager er hun med i en turgruppe. Hver ons­ dag er hun frivillig på Hinnasenteret og dagen går med til eldretreffet der. Torsdagene er hun med i en bibelgruppe som gjennomgår sønda­ gens tekster. For øvrig gir den store hagen henne trim så det holder. Likevel sykler hun til vann­ gymnastikken på Tjensvoll.

Jeg er heldig som har vært frisk og er glad for å være til nytte for andre og familien som nå består av tre barnebarn og to oldebarn, sier Anna Valborg Bjørklund til Mortepumpen.

Trolleybuss på avveier !!!!

Noen har reagert på omtalen av nedleg­ gelsen av Stavangers siste garveri, som vi presenterte i forrige nummer. (Nr. 3/13 s.

25.) Spørsmålet er reist på hvilken måte en «Trolleybuss» kunne svinge opp til høyre fra Kongsgaten og sette ekteparet Laura og Torger Halvorsen av ved St. Petri kirke????

Bussen den gang, måtte nødvendigvis svinge til venstre for å nå sin faste utgangsposisjon ved Stavanger torg.

Riktig observert. Og klønet beskrevet av undertegnede. Den nevnte episode tilhørte nemlig tiden før trolleybussens ankomst til vår by. Forvekslingens årsak var nok den at buss-sjåfør Magne Hognestad var fører av Buss nr. 2, som gikk til Våland og som gjorde det via bensin, diesel eller noe liknende.

4

Trolleybussens inntog med strømkabler fra taket og opp til de strømførende ledningene, med ruter til Hillevåg nr. 1 og, altså nr. 2 til Våland, gjorde personlige avstikkere umulig.

Den omtalte omkjøring skjedde altså før den tid, mens de to nevnte rutene inntil da ble betjent av busselskapets grå vogner.

Mortepumpens ansvarlige for dette innslaget beklager derfor at den førstnevnte rutinen måtte ha vært ugjennomførlig. Hvilken den også var.

Med beklagelse Halvor Ingebrethsen (den gang også omtalt som Ingebreth Halvorsen)

Stavanger, – den gang da…

Notiser plukket fra gjengivelser i Stavanger Aftenblad i året 1908 Av Halvor Ingebrethsen

Tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, Thor Bjarne Bore holdt en gang et foredrag med tittelen: «Hva er en nyhet?» Han beskrev dette slik: – Hvis en hund biter en prest, er det ingen nyhet. Men hvis en prest biter en hund, – da er det en nyhet.

Med dette ville han understreke at ikke alt det vi lesere synes er en slik nyhet, ikke umiddelbart er det. Og med en så enkelt opplysning ikke umiddel­ bart fortjener spalteplass.

Undertegnede har med bakgrunn i disse kloke ord tatt for seg notiser som, den gang, ble presentert i nettopp Bores avis, men så langt tilbake som til året 1908. Hvis det viser seg at de eksemplene som her skal siteres om begivenheter i byen vår, er skrevet for 105 år siden, skjønner vi godt at det var på tide at «gamleredaktøren» kom med en slik forklaring for å kunne la oss forstå hva som IKKE var/er en nyhet.

Vi går tilbake til året 1908, som nevnt, og finner der en notis den 9. oktober som har fått overskrif­ ten: En skilsmisse. Notisen lyder som følger: For stor aldersforskjell – I København har det vakt en del opmerksomhed, at den bekjendte kunstelsker dr. phil. Brygger Jacobsen er blit skilt fra sin smukke hustru, fru Lilly J., født Kohl, med hvem han nylig indgik egteskab efter sin første hustrus død. Brygger

Jacobsen har i disse dage udsendt kort til familie og venner, hvori han meddeler, at egteskabet er ophævet på grund af for stor aldersforskjel.

Den unge fru Jacobsen har forladt byen, og en af de nærmeste dage tiltræder dr. Jacobsen selv en udenlandsreise, der rimeligvis vil strække seg over et aars tid.

Lengtede hjem I samme spalte fra 1908 er det også et eksempel på utreise, men denne gang med tittelen «Hjemleng­ sel». Meldingen i Stavanger Aftenblad den gang lyder slik: En ung kvinde fra Lunde reiste for 23 aar siden til Amerika, men har aldrig rigtig kunnet trives derover. Nu er hun og hendes mand og deres otte børn komne tilbage til fødebyen for ikke at forlade den mere.

Udsettelse Til slutt tar vi med en viktig melding i disse aktu­ elle fotballtider, hvor følgende meddelelse fra en av byens menigheter var rykket inn i avisen. Meldin­ gen lød slik, fremdeles i året 1908: – Det fortelles at barnedåben i distriktet blev udsatt i går i anledning av fodboldkampen mellom Viking og Lyn. PS: Skulle det vise seg «at være» interesse for flere slike notiser, kan vi godt finne fram til for presenta­ sjon i året 2014.

5

Julius Cæsar og mørketiden i Nord-Norge Per Asbjørn Holst, prof. emer. UiS og hobby-historiker

I et 8-binds historisk verk skrevet omkring 55 år før Kristus, «Commentarii de Bello Gallico» (på norsk «Galler-krigen»), berettet Julius Cæsar om en rapport han mottok fra spioner han hadde sendt til England og Irland i forberedelsene for en landgang og okkupasjon av Storbrittania. Det er i verkets bind 5, avsnitt nr. 13, vi finner følgende interessante ord. På latin, midt i et avsnitt som beskriver øya Cæsar kaller «Britanniam» og hav­ gapet som skiller den fra Irland, det vi i dag kaller Irskesjøen, står det følgende setning på latin: «In hoc medio cursu est insula, quae appellatur Mona: complures praeterea minores subiectae insulae existimantur, de quibus insulis nonnulli scripserum dies continuos triginta sub bruma esse noctem.»

Dette mer eller mindre ord for ord oversatt, fortel­ ler oss at: «I midten av denne kursen (overfarten) finnes en øy som kalles Mona (Man): mange mindre øyer lik (tilsvarende) denne skal også eksistere, om hvilke øyer noen har skrevet at (det der) i tretti sammenhengende døgn ved midtvintersolhverv er natt.

I en nyere engelsk oversettelse lyder dette1: «In the middle of this voyage, is an island, which is called Mona: many smaller islands besides are supposed to lie [there], of which islands some have written that at the time of the winter solstice it is night there for thirty consecutive days.»

Denne opplysningen som Cæsar tok med i boken sin, var egentlig en fullstendig utenforliggende men høyst overraskende detalj, når vi vet at Cæsar på den tiden var i ferd med å planlegge invasjonen av England. Selve konseptet «tretti sammenheng­ 1 McDevtte, W.A., Bohn, W.S.: The Gallic Wars by Julius Caesar, http://classics.mit.edu/Caesar/gallic.4.4.html

6

ende døgns natt» må vi kunne anta var ukjent for de aller fleste som levde sør for polarsirkelen, for ikke å si i Romerriket. Med andre ord, vi må kunne forvente at ingen fra Italia ville ha erfart et slik vintermørke eller hatt grunn til å filosofere seg frem til dette. De fleste sør-europeere ville nekte å tro at det tilstrekkelig langt mot nord midtvinters i flere døgn på rad faktisk er en ved­ varende natt. Opplysningen må derfor ha kommet fra noen som enten har besøkt Nord-Norge eller har hatt vennligsinnet kontakt med folk derfra.

Videre må vi kanskje anta at Cæsar tok med denne opplysningen for å sikre at den ikke gikk tapt. Det, i seg selv, antyder at han på forhånd neppe kjente til begrepet mørketid. Nå var Cæsar en meget intelligent og vel-studert mann. Vi må derfor kunne forvente at han ville «gjenkjent» en detaljopplysning som denne, hadde han kjent til dette fenomenet eller tidligere sett det beskrevet hos en av de store greske eller romerske historieog geografi-skribentene.

Kildereferansen som inngår i teksten, i form av ordene «om hvilke øyer noen har skrevet» er det derfor grunn til å tro viser til de irske eller engelske kontaktene som Cæsars spioner hadde oppnådd. Med andre ord, vi står dermed overfor spørsmålet om Cæsars bok var den første i ver­ denslitteraturen hvor konseptet «mørketid» ble omtalt.

Mørketid defineres som de døgn hvor solen ikke når opp til hav-horisonten, dvs. når solens øverste rand ikke er synlig. En del kilder opererer med solens sentrum som tidspunkt for å avgjøre når mørketiden er begynt eller ei. Det betyr imidlertid at en del av solen vil være synlig i begynnelsen og slutten av mørketiden, noe som vanligvis for­ virrer. I praksis regner folk at er det mørketid når det er mørkt hver dag. Og mørkt er det når solen har gått ned, selv om vi kan ha brukbart ganglys i

tusmørket, dvs. inntil solen er 18 grader eller mer under horisonten.

Så. hvor ligger denne øyen? Samtlige øyer rundt England og Irland, i Nord-Atlanteren og rundt Island ligger nemlig for langt syd. Jan Mayen, på breddegrad med Hammerfest, må vi regne var ukjent (uoppdaget) på Cæsars tid. Det eneste og dermed sannsynligste øy-samfunn hvor vi finner tretti døgn med mørketid er helt ytterst i Lofoten, på Moskenesøya. Dette er det senere så velkjente stedet for den i gamle dager så fryktede Moske­ nes­strømmen, opprinnelsen til begrepet Malstrøm.

I Reine i Lofoten, like sør for den 68. breddegrad, er det faktisk mørketid fra den 7. desember til 6. januar, det vil si, i tretti døgn. Øyene ute i havet sør for Lofoten (Værøy, Røst og Skomvær) har litt kortere mørketid.

Spørsmålet er derfor: Hvordan kunne folk på Man eller i Irland vite om øyer med mørketid så langt mot nord, allerede 55 år før Kristus? Vi kan bare undre oss over hvordan slike opplysninger ble formidlet så tidlig, så langt av gårde fra Lofoten og med slik en presisjon i detaljene.

Som kjent var Norge før Kristi tid et nokså tynt befolket land, hvor folk levde stort sett i «storfamilier» (stammer) som drev fiske og jakt og kanskje litt enkelt jordbruk. De levde i det som blir betegnet som tidlig jernalder. Eksempelvis ble jernalderlandsbyen Landa på Forsand i Rogaland først grunnlagt flere hundre år senere. På Kristi tid bodde folk også relativt atskilt og avgrenset fra hverandre. Kanskje det ikke var særlig frede­ lige naboforhold her og der. Kanskje de ikke følte noen utstrakt samhørighet med andre (bare tenkt på den velkjente norske nessekonge-mentaliteten).

Skipsbyggingsteknologien, som førte til de raske og sjødyktige vikingskipene, ble utviklet først seks-sju hundre år senere. På Kristi tid rodde eller padlet norske jegere og fiskere omkring i store baljer laget av flettede vidjer og trukket med dyreskinn. De kom neppe langt av gårde i disse. Vi kan med en viss sikkert anta at de bare sjeldent våget å krysse Vestlandets eller Lofotens brede fjordgap, for ikke å si sette over store, åpne havstrekninger.

Kontakten med land sør for Nordsjøen, dvs. Tysk­ land, England og Nord-Frankrike må vi dermed

kunne anta var uhyre sjelden og sikkert begrenset til svært sjeldne, rent tilfeldige møter. Men vi må likevel regne med det har vært en del slike tilfel­ dige treff mellom lokale folkegrupper på Vestlan­ det eller i Nord-Norge med utlendinger fra land lenger sør i Europa. Det kan ha vært havgående skip som var kommet i havsnød, stormdrevet mot nord, og nådd land utenfor det de kjente som ver­ den. I april 1431 forliste således et italiensk han­ delsskip i Norskehavet og en livbåt drev i land på en øy utenfor Røst. Elleve overlevende rakk hjem til Venezia og berettet om landet der nord. Men det var femten hundre år seinere enn Cæsars tid.

Utlendinger, som disse italienerne, snakket et språk som våre forfedre ikke forstod. På Røst var det bare den katolske presten som kunne litt latin og greide å tolke hva de sa. Men hvordan kunne nordmenn femten hundre år tidligere fortelle utlendinger om noe så spesielt som mørketiden, et forhold som bare gjelder land langt mot nord?

Hvordan fikk de utlendingene til å huske dette naturfenomenet som ingen av dem hadde hørt om eller selv sett og som ikke forekom der hvor de var fra? Og hvordan kunne utlendingene få med seg slike unike og eksakte data som det som er gjengitt i Cæsars setning: «(...) hvor (det) i tretti sammenhengende døgn ved midtvintersolhverv er natt?» Dette er interessante spørsmål, og jeg håper noen kan svare.

7

Med Hinnasenteret til Praha og Dresden 27. august – 7. september Tekst: Eva Skavhaug. Foto: Ole Kåre Kvernsmyr Tirsdag 27. august. Hinna – Kolding.

Forventningsfulle deltakere var møtt fram.

Klokka 11 var bussen klar til avgang med Johan Apeland ved rattet og reiseleder Anne­ Lise Kvernsmyr.

Bare avbrutt av kaffepause på Kvinesheia, kom vi til Kristiansand hvor Color Lines Super­ Speed skulle ta oss med til Hirtshals. Fra Hirtshals kjørte vi direkte til Kolding. Under veis fikk vi en flott solnedgang før mørket senket seg over landskapet. Vi kom til Gudenå, Danmarks lengste elv. Det er funnet boplasser tilbake til oldtiden her, noe som viser at elven har vært viktig ferdselsåre i stedet for transport på dårlige veier eller ingen veier i villnis.

8

Van Der Walk Spreewald Parkhotel i Lubben.

Onsdag 28. august. Kolding – Lubben Ved Flensburg var det bebyggelse på 1100tallet. En liten del av befolkningen snakker dansk. Van Der Valk Spreewald Park Hotel, ligger i landlige omgivelser med store jord­ bruksområder rundt og skog i nærheten. Her er det yrende dyreliv. Ingen bebyggelse nær hotellet, som har en stor park og en liten dam med fontene.

Torsdag 29. august. Lubben Praha Neste stopp var Theresienstadt. Her møtte vi Aleksander, som skulle være vår guide i tre dager. Theresienstadt, by i Tsjekkia, grunnlagt som festningsby, bygget av Josef 2. mellom 1780 og 1790. Byen er oppkalt etter hans mor Maria Theresia. Festningen ble aldri brukt i krigshandlinger. Den ble brukt som konsentra­ sjonsleir for jøder og motstandsfolk under 2. ver­ denskrig. Her var det ingen gasskamre. Det var egentlig en samlings- og transportleir for depor­ tasjon, de fleste ble sendt til utryddelsesleirene i Auschwitz i Polen. 150 000 jøder passerte leiren.

Tyskerne viste fram leiren som en «mønsterbe­ drift». Representanter for Svensk Røde Kors fikk se et stort bad som de syns så bra ut. Det de ikke visste var at dette badet fikk ikke fangene bruke.

Tyskerne sørget også for at representantene ikke kom i kontakt med fangene. Det ble servert mat tre ganger daglig, 1 brødskive og suppe. Mange døde av sult. Tyfus tok også mange liv. 35 000 døde i leiren. Ved slutten av krigen var det 19 000 overlevende igjen i leiren. 3000 tyskere satt som fanger i leiren etter krigen.

Vi forlater Theresienstadt og fortsetter ferden videre mot Praha. Guiden Aleksander ble med

Kirkegård i Theresienstadt.

oss. Vi kjørte også gjennom vindistrikt. Den kjemiske sammensetningen av jorda gjør at vinen har høy kvalitet.

Fredag 30. august Denne dagen skal vi på bysightseeing med vår guide. Praha er Tsjekkias hovedstad med 1 212 100 innbyggere i 2008. Byen ligger vakkert til på begge sider av Moldau. Eldre bebyggelse er godt bevart. Prahaborgen er et arkitektonisk og kulturelt minnesmerke. Det var i dette område Praha ble grunnlagt på 800-tallet. Borgen har vært residens for konger, keisere og presidenter i over 1000 år. Borgen er synlig fra store deler av byen.

Lorettopalasset oppkalt etter byen Loretto i Ita­ lia, bygget på 1600-tallet på Hradcanyhøyden.

Hovedinngangen har flott klokketårn. Ellers består palasset av kirke, flere kapeller, fontener, sakristi og eget skattkammer.

St. Vituskatedralen er innenfor borgmuren. Tid­ ligere brukt til kroning av Tsjekkiske konger og dronninger. Katedralen ble påbegynt 1344, men ble ikke ferdig før 1929.

Nasjonalmuseet fra 1818 har en imponerende samling av bergarter og mineraler, egne avde­ linger for zoologi, historie og antropologi. I foajeen er det verker av tsjekkiske kunstnere.

Det astronomiske uret på rådhustårnet ble laget i 1410 og forbedret i 1490. Hver hele time sam­ les mange mennesker foran uret. To små dører åpner seg og symbolske figurer av apostlene passerer. Utenfor står døden med sitt timeglass,

9

tyrkeren i turban og jøden med sin pengesekk.

Til slutt galer en hane og markerer at klokken kan slå timen. I løpet av noen sekunder er det hele over.

Vi vandret en bratt gate fra borgen til Karls­ broen. Bebyggelsen er i barokk stil. I 1770 fikk Praha nummer på husene. Karlsbroen ble påbegynt i 1357, den ble ferdig på begynnelsen av 1400-tallet. Det sies at Karl 4. ga ordre om å blande ferske egg i mørtelen for at broen skulle bli sterkere Kanskje det er derfor den er så godt bevart? Det er et yrende liv på Karlsbroen, det travleste stedet i Praha på dagtid. Her under­ holder gatemusikkanter. Karikaturtegnere og malere er i virksomhet. Suvenirselgere har også funnet sin plass.

Lørdag 31. august. Karlstein Vi besøkte Karlstein, borgen som ligger 4 mil fra Praha. Karlstein, som er den mest besøkte borgen i Tsjekkia, ligger på toppen av en klippe.

Turen dit opp går til fots 2 km, eller med hest og vogn. Under Karl 4. var borgen representa­ sjonssete for den europeiske politiske elite, en dags ridetur fra Praha. Kvelden tilbrakte vi på operaforestillingen Don Juan i Praha.

Søndag 1. september. Karlovy Vary

Kveldstur med båt på Moldau.

Praha var et vakkert syn også sett fra båt i mørke. Vi slappet av med god mat og musikk.

Mandag 2. september Denne dagen hadde vi til egen disposisjon. Om kvelden var vi på folkloreaften.

Tirsdag 3. september. Praha – Dresden Vi forlater Praha og kjører litt utenom motor­ vei. Terrenget er litt kupert. Det er store arealer med epler. Vi kjører gjennom alleer med plom­ mer. I det fjerne ser vi fjell.

I Dresden står en båt klar til å ta oss med ut på Elben, elva som har sitt utspring i fjellene i Bøhmen i Tsjekkia ca 1400 moh. Viktige tilløp er blant annet Moldau.

Ved 18-tiden ankom vi Hotel Maritim i Dres­ den. Flott hotell, som tidligere har vært pakk­ hus.

Karlovy Vary.

Dette er en liten vakker by i en trang dal med flotte bygninger fra flere tidsepoker. Byen lig­ ger ca 11 mil vest for Praha, og er kjent for sine helsebringende kilder.

Tilbake i Praha tilbrakte vi kvelden i båt på Moldau. Vi fikk servert en stor kveldsbuffet.

10

Dresden med 525 000 innbyggere var tidligere slavisk landsby. Bygningene er fra epokene renessanse, barokk og klassisisme. Over 60 % av byen er grøntareal. På slutten av 2. verdens­ krig ble en stor del av Dresden lagt i grus under bombing. Da byen manglet antiskyts og mili­ tæret manglet bensin, var det ingen motstand da bombeflyene kom. Dresden ble regnet som et fredlig og ikke så viktig sted. Gjenoppbyg­ gingen startet i 1945.

Med buss gjennom byen og dansk guide fikk vi en grundig informasjon om bygninger og områ­ der. Etterpå var vi på byvandring.

Torsdag 5. september. Dresden – Schwerin Vi kjører i retning Meissen, byen som er kjent over hele verden for sin porselen. Det var først i det 17. århundre at forskere klarte å avsløre hemmeligheten bak produksjonen av porselen.

Deretter kommer vi til Lutherstadt Wittenberg.

Der er Luthers 95 teser støpt inn i kirkedøren etter at døren av tre brant.

Lørdag 7. september Etter en deilig frokost ankommer vi Oslo. Så går ferden vestover. Vi har inntatt lunsjmåltider og kaffepauser ute i det fri under hele turen.

Siste kaffepause måtte vi ty til bussen, regnet hølja ned. Vi ankom Hinna i kveldingen. En trivelig og interessant reise var over.

Innlegget er forkortet (red.)

Fredag 6. september Foran oss hadde vi ca 15 mil før vi kom til Kiel.

Der gikk vi om bord i ColorLines skip. Mid­ dagen nyter vi i skipets restaurant. Det er litt av hvert å ta seg til før det blir tid for å få litt søvn.

Livet, årstidene og evigheten Diktsamling av Steinar Aanestad Steinar Aanestad døde dessverre før diktsamlingen ble publisert. I diktene skildrer Aanestad livet og Guds kjærlighet slik han så det.

Boken koster kr. 198.-, og kan bestilles ved å sende e-post til post@puplicabok.no eller ved å kontakte Anne Lise Breivik på tlf. 479 06 811.

Von Til ei vonlaus vinterverd kjem vakre tonar, om varme, vår og von for millionar.

På englevengjer borne til vår jord, kjem varme, trøyst og von frå Herrens Ord: «For eit barn er oss født, ein son er oss gitt, og herreveldet kviler på hans herder, og han heiter under, rådgjevar, veldig Gud, ævelig Feder, fredsfyrste.»

11

Når det beste i oss får blomstre Av Reidun Nydal

Er det mange tro, som husker den amerikan­ ske fredsarbeideren Peace Pilgrim som satte ut på en uvanlig og lang pilegrimsferd for fred i verden. Hun døde i 1981, godt over 70 år. Da hadde hun gått til fots på kryss og tvers over det amerikanske kontinent i 28 år. Det heter om henne at hun var en levende inspirasjon for de menneskene hun kom i kontakt med, og mange fikk livet forandret etter møtet med henne. Bud­ skapet var fred på alle plan, verdensfred, fred mellom grupper, fred mellom individer og ikke minst indre fred.

Hun hadde på seg en enkel tunika. På brystet sto det, Peace Pilgrim. På ryggen sto det, 25000 miles, ca. 38000 km. til fots for fred.

I Trinn mot indre fred, et lite hefte som er utgitt om henne, sier hun blant annet: «Jeg eier kun det jeg har på meg, og det jeg har i lommene.

Jeg er ikke tilknyttet noen organisasjon. Jeg går inntil jeg får husly, og faster inntil jeg får mat, og forblir en vandrer inntil menneskeheten har lært å leve i fred. Og jeg kan med sannhet si at uten å spørre om noen ting, har folk gitt meg alt jeg har hatt bruk for på min ferd, noe som viser hvor gode menneskene egentlig er. Jeg har alltid med meg mitt fredsbudskap: overkom

12

ondskap med godhet, løgn med sannhet, hat med kjærlighet. Det er ikke noe nytt i dette bud­ skapet – utenom det å praktisere det.»

I det lille hefte legger fredsvandreren vekt på at vi alle kan arbeide for fred, der vi er og i vårt eget sinn. Jo mer fred vi har i vårt eget liv, jo mer kan vi reflektere det til våre omgivelser.

Langs hele veiene stanset det mennesker for å snakke med henne. Hun hadde en uvanlig evne til å få kontakt med folk. For å ta med noen linjer fra et par av alle brevene hun mottok, stå det i det første: «Jeg er en husmor, og siden jeg snakket med deg, har jeg innsett at jeg burde gjøre noe for fred, særlig fordi jeg oppdrar fire sønner. Nå skriver jeg ett brev hver dag til noen i regjeringen eller i FN som har gjort noe for fred, og roser dem for å gi dem moralsk støtte.»

I et annet brev heter det: «Verdensfred virker litt mye for meg, men siden jeg snakket med deg, har jeg meldt meg inn i en fredsorganisa­ sjon som arbeider med å skape fred mellom grupper. Det lille heftet Trinn mot indre fred gir en kort oversikt over hva denne kvinnen har greid å praktisere sannsynligvis til glede for et utall mennesker på hennes vei…

Nærhet og geografi Av Anne-Grethe Thesen Godal Vi har behov for nærhet og mening enten vi er unge, middelaldrende eller gamle. Selv om vi bor i «verdens rikeste land» og de fleste av oss har det materielt godt, forteller for eksempel ung­ domsundersøkelser at Norge ligger omtrent midt på treet i Europa når det gjelder å glede seg over livet. Penger er med andre ord ikke alt. De unge har et inderlig ønske om å bli sett og bety mer for andre. Det kan hende at noen av de samme resul­ tatene ville kommet fram dersom OECD hadde gjort undersøkelser blant oss eldre.

Meldingen til Stortinget i april i år «Morgen­ dagens omsorg» har åtte prinsipper om god omsorgstjeneste. Ett av prinsippene handler om helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak, og «nye vegar til framtidas velferd» blir skissert.

Meldingen signaliserer tillit til at kommunene er i stand til å tenke nytt. For at så skal skje, forut­ settes det at kommunen er åpen for nye ideer, at lederne på ulike nivå støtter opp under innova­ sjonsprosesser, at det er vilje til å ta risiko og at det er høy grad av tillit mellom kolleger.

Da leder for kommunalstyret for oppvekst i kom­ munen vår John Peter Hernes uttalte i Stavanger Aftenblad 22.10.13 at bydelssentre er fremtiden, ble jeg glad. Han kommenterte speiderleder Ivar Anton Nøttestads forslag om å bygge større bygg som ikke bare skal fungere som skoler, men også innholde aktiviteter der alle i en bydel, ung som gammel kan bidra som gode samfunnsbyggere.

Initiativet kommer nok en gang fra en frivillig organisasjon. Sammen ser ofte frivillige organi­ sasjoner hva som rører seg blant folk flest og er i stand til å tenke nytt i takt med tiden. Nøttestad støttet av Hernes ser for seg nærhet mellom men­ neskene i bydelene og muligheter for blant annet å komme behovet for «nye vegar til framtidas velferd» i møte.

Noen vil da spørre om ikke ideer om bydels­ sentre for lengst er forlatt i kommunen. For eksempel er velferdstjenestene som var godt

utbygget i syv bydeler, med nærhet til der vi bor og der barnet vokser opp, blitt sentralisert. Argu­ mentene for sentraliseringen går det an å finne igjen i argumentene for kommunesammenslåing.

Førsteamanuensis Benn Folkvord ved Handels­ høgskolen, UiS gjør i sin artikkel i Stavanger Aftenblad 29.10.13 greit rede for hvor lett det er å se fordeler med et standpunkt som for eksem­ pel kommunesammenslåing. Ulempene kan ofte være mer utydelige selv om det med større enhe­ ter har vist seg at kommunikasjonen ofte blir langt vanskeligere, byråkratiet blir tungrodd ved tap av ansvarsfølelse/tilhørighet og manglende insentiv for å jobbe mer målrettet. Og for egen regning vil jeg tilføye at sentraliseringen har ført til manglende grasrotkontakt og muligheter for å utvikle en nødvendig dialog med menneskene i bydelene, diakoniarbeidet, frivillige organisa­ sjoner og det lokale næringslivet med ofte vel definert ønske om å ta samfunnsansvar.

Mitt håp er at leder for kommunalstyret for opp­ vekst John Peter Hernes tar kontakt med sin parti­ felle Kåre Reiten i levekårstyret slik at kommu­ nen kan fremstå som en innovatør i dialog med alle oss som ønsker nærhet og mening i bydelen vi bor i. Vi trenger fremtidsrettede bydelssentre.

Og slik kan kanskje også kommunen imøte­ komme ett av prinsippene i stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» som handler om helse­ fremmende aktivitet og forebyggende tiltak.

13

En gammel bekk fra Misjonsmarka til Lille Stokkavann Av Reidar Frafjord

På et kart over «Egenæs» fra 1868 er et bekkeløp tydelig mar­ kert. Bekken har sitt utgangs­ punkt fra den sydlige delen av Misjonsskolens mark på løkke C3, like nedenfor krysset mel­ lom nåværende Solbakkeveien og Stokkaveien. På kartet kan man følge hele bekkeløpet like til Lille Stokkavann.

En mulig forklaring på bekkens utspring nedenfor traseen som den gangen hette «Stokkevei», kan være at deler av det over­ liggende platået på naboløk­ ken i sør, C2, som bl.a. omfat­ tet dagens Solbakkeveien mot Eiganes kirkegård, har vært et myrlendt sumpområde. Jens Zetlitz skriver i sitt landskaps­ dikt, «Egenæs» fra 1792 ganske

betegnende: «En fuul og raaden Sump, en stenig Ur, og hist og her en lyngbegroet Bakke…»

Det er fortsatt mye fuktighet i jordbunnen i Solbakkeveien.

Bl.a. forteller Rune Skadberg som bor i nr. 7, at han har måt­ tet installere pumpeanlegg for å hindre at vann trenger inn i kjelleren.

I den følgende utredningen av bekkeløpet var Iren Pallesen i Stavanger Kommune til stor hjelp. Hun digitaliserte bekken på luftfoto over dagens område med 1868-kartet som grunnlag.

Deretter ble linjen justert etter et 1911-kart der hun med sik­ kerhet kunne se at bekken var åpen. Når det gjelder bekkens

«Egenæs-kartet» fra 1868 som viser bekkens løp fra Misjonsmarka til Lille Stokkavan.

14

utløp i Lille Stokkavann, skal vi merke oss at vannet den gangen hadde et omfang som ville strekt seg betydelig inn på dagens mark, faktisk helt bort til nåværende kolonihage.

Grunnen til dette var at van­ net var blitt oppdemmet i den motsatte, vestre enden ca. 1850 pga. mølledrift i bekken mel­ lom Lille- og Store Stokkavann.

På det neste bildet er bek­ keløpet tegnet inn på dagens bebyggelse. Utgangspunktet er skråningen ved nåværende Stokkaveien nr. 57, nedenfor de fire 3-etasjes boligene mur­ mester Aksel Njå satte opp i Solbakkeveien i 1919. Løpet har så gått på vestsiden av blokken til Seehusens gate nr.

38, gjennom hele løkke C3 fra sør til nord. Bekkeløpet gikk så mot dagens parkerings­ plass ved Kampen kirke før det svingte sør-vestover. Allerede på et kart fra 1917 kan det se ut som at deler av bekken var blitt lagt i rør.

Det videre løpet gikk innover et område som karakteristisk nok fikk betegnelsen «Bækkelund».

I en strekning på nordsiden av det gamle våningshuset som ligger der veien deler seg i Nedre og Øvre Stokkavei, rislet bekken i et smalt dalsøkk i to fall gjennom utmarken fram til

en liten dam. Avdøde bokk­ handler Carl Bang fortalte at det på Bækkelund var et skogholt hvor ungene lekte cowboy og indianer. Her var det også en dam med ender. Øivind Rasmussen (f. 1924) som vokste opp i området, for­ talte at han en vinter før krigen hadde sett unger på isen i denne elipseformede dammen som han anslo hadde et tverrmål på ca. 10 m. (Ved dagens Thomas Snekkers gate nr. 10) Bekken dreide så mer syd­ over før den gikk under en steinbro i Nedre Stokkavei og fortsatte gjennom dagens leke­ plassområde ved Hageveien i Stokkadalen. På ny krysset den under Nedre Stokkavei og løp inn i kolonihagen, like borten­ for hovedporten ved siden av Byhaugbakken.

I kolonihagen går i dag en hovedtrase fra porten og ned til et pumpehus, og dette var det laveste området i senkningen som karakteristisk nok hette «Bækkedal» fra gammelt av.

Bekkeløpet gikk deretter inn i et myr- og villnissområde før bek­ ken rant ut i Lille Stokkavann.

Her finner vi i dag det eneste stedet hvor bekken fortsatt i en kort strekning går åpen.

Hele bekkeløpet fra Misjonsmarka til Lille Stokkavann inntegnet på dagens kart.

Til sist tar jeg med et utsnitt fra et kart fra 1917 som tyde­ lig viser hvor langt inn Lille Stokkavann med myrområdet på den tiden strakte seg mot den nåværende kolonihagen. Bek­ keløpet gjennom Stokkadalen

og videre gjennom koloni­hagen til utløpet er markert av Iren Pallesen.

Kilder:

Iren Pallesen Div. informanter nevnt i teksten

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

15

Skuespiller Erik Svendsen var kjent i Stavanger for sitt engasjement for eldre. Han gledet M ­ ortepumpens lesere med artikler omkring våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater.

Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken «Kan du minnes», viser og sanger for eldre. Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr. 4 1984. Den gjengis nå til glede for nye lesere.

Nu har vi pyntet vårt juletre Av Erik Svendsen «Nu har vi pyntet vårt juletre…» synger vi i en gammel dansk julesang. Vi er ikke så flinke til å synge våre julesanger i ring rundt juletreet lenger.

For bare noen få år tilbake kunne jeg ikke tenke meg en julaften uten juletre. Ærlig talt kan jeg ikke helt forsone meg med det nå heller. Det til tross for at jeg i de siste år ikke har hatt dette funklende stille smil på årets deiligste aften. For første gang i mitt liv var jeg i fjor alene og oppdaget savnet av jule­ treet for alvor. I en slik stund er det at tankene går tilbake og du ser for deg barndommens vidunder­ lige juletre og «høyt i toppen den blanke stjerne..»

En god varme seg innover meg. Noen linjer fra en julepreken av Kaj Munk rullet frem på netthinnen: «Jeg vil gå ut i kveld en gang og se opp til blom­ stene som lyser på de himmelske enger, og du skal gå med meg. Hvis du ikke kan, så slukk lyset og rull gardinet opp eller samle ditt sinn om «grenen fra livets tre» og la lysene være himmelens stjerner for deg. For det betyr juletreet egentlig at stjernene stiger ned fra himmelen og kommer inn i stuen din for riktig å være nær hos deg.

Da jeg var liten gutt, hendte det somme tider når jeg var aleine i stuen en stund julekvelden at jeg synes jeg kunne høre englene tiske inne mellom grenene på juletreet. Mon det ikke kunne hende i kveld også når vi lytter av hele vårt hjerte at vi i julekveldens hellige stillhet kunne høre stemmer vi trodde var forstummet eller så alt for fjerne? Med ett var vi flere sammen i minnets glans. Grundtvig har rett: «Juleaften du er skjønn.»

Juletreet kan vekke så mange tanker. Blant annet denne: Hvor gammel er egentlig skikken med å bringe et tre inn i stuen ved juletider? Vi skal se litt på det. Jeg sier litt for da jeg gikk til mine arkiver fant jeg et meget rikt materiale. Det må derfor bare bli små glimt av hva historien kan berette. Først:

16

Hvilket tre? Gran eller furu? Her i Norge vet vi at det er disse to tresortene som er de enerådende. Ikke alle er klar over at det er naturforholdene som ofte avgjør hvilket tre man velger. Einer og kristtorn gjør også nytten. Der ingen av disse tresortene er å finne gjør man ære på rognebærtreet. Kan det være noe tragisk ved juletreet? Ja, det må en gang kasseres.

Styggere syn enn sprikende, avdankede juletrær omkring i alle haver fra januar til St. Hans finnes neppe. Da er man mer praktisk i Frankriket. Der kjøper de juletrær på rot hos en gartner og så planter de trærne ut i skogen igjen når julen er over. Leven­ de lys har fulgt juletreet fra første stund – mens pynt – som lenker, kurver, pepperkaker i alle slags fasonger, poser med rosiner og nøtter kom til langt seinere. Fabrikkfremstilling av julepynt med glitter, glasskuler og lignende presentertes i 1890 årene.

En gammel legende forteller at opprinnelsen til juletreet kan søkes så langt tilbake som til det 8. århundrede. En engelsk misjonær i Tyskland, Sankt Bonifasius eller Sankt Winfrid, hugget på selveste julaften midt for øynene på en flokk hedninger ned en hellig eik der de hadde drevet menneskeo­ fringer. Da det blodflekkede treet «falt knakende sammen og ble splintret i tusen stykker sto som ved et under en liten gran uskadd like ved siden av.» Da sa Winfrid: «Dette lille treet, et ungt barn i skogen, skal være det hellige treet for dere i kveld.»

Fra legenden går vi over til de mer prosaiske kilder.

Det eldste notatet finner 1605 i Strass­bourg: «I julen stiller man opp grantrær i stuen her i Strassbo­ urg, og henger på dem roser, utklippet mangefarget papir, epler, oblater, flittergull m.v.»

Det var helst folk fra embetsstanden som dyr­ ket denne skikken de første årene. Det tok ikke

«O Jesu, sign hvert juletre At det maa give Lys og Læ Til mange glade hjerter Lad haabsgrønt det for alle stå Den Klarhed Markens Hyrder saa Udtindre fra det Kjerter».

Selvfølgelig er ikke juletreet kristelig. I «Julen har bragt velsignet bud» sier B.S. Ingemann: Grenen fra livets tre står skjønt med lys som fugle på kviste».

så svært lang tid før skikken spredte seg utover Europa. 1 1780 finner vi juletrær i Berlin og seinere i Hamburg. Tyske prinser og prinsesser førte skik­ ken med seg når de giftet seg og dro til fremmede land. En dag i 1840 giftet prins Albert av SachsenCoburg seg med dronning Victoria og «den første jul i et fremmed land» tente han julegranen i London. Av dette ser vi at julegranens historie er av relativt ny dato. August Andresen Butenshcon forteller at det var grunnleggeren av Andresens Bank, August Andresen, som brakte skikken til Norge i 1832. Han hadde sin utdannelse fra Ham­ burg. Hos jernverkseier Nic. Aal på Nes satt Jørgen Moe som ung huslærer ti år seinere og skrev til en venn: «Veed Du hvad et Juletræ er? Vi træde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal – der staar det. En Amerikansk Gran, der hæver sig fra en forziret Pladfond, i en straalende Belysning af Lamper fra Grænene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se, nu veed Du hva et Juletræ er.»

Sannheten er at Jørgen Moe fra først av langt fra var betatt av dette nye påfunnet. Han mente at det ikke hadde noe med en kristen julefeiring å bestille.

Likevel! 15 år etter dette brevet var det nettopp ham som med sitt åpne sinn skjenket oss det første virkelige dikt om juletreet:

Så sent som i 1896 leser vi i et katolsk tidsskrift at den protestantiske skikken betegnes som «jule­ trereligionen». Noe som på den tiden sto i sterk kontrast til den katolske tradisjon. Man skulle ikke dele ut gaver til barna ved treets fot. Det tok bort den kristne mening med julen som sa at det var Jesusbarnet som var den egentlige julegaven. Etter hvert ble juletreet mer og mer vanlig blant menig­ mann og fant også sin plass i kirkene julaften. Det ble derfor nødvendig med en fortolkning som kunne forsvare juletreet som et kristent symbol. Kaj Munk fortalte om livets tre og det sier oss at juletreet er et sinnbilde på Jesus Kristus. Granen som står grønn hele året er jo nettopp et symbol for Kristus som betegnet seg selv som «det grønne tre». Dette kan vi lese om hos evangelisten Lukas. Tar vi for oss den ranke granen og den frodige furuen finner vi mange ting som kan tolkes i kristen retning. Juletreets ytterpunkter er stjernen i toppen og korset ved foten.

Den opprinnelige juletrefoten var jo av tre og hadde form som et kors. I dag har vi også «juletreføtter» i form av vannbeholdere for eksempel. Men den opp­ rinnelige tanke var at det var korset som holdt treet oppe. Dermed symboliserer det livets og korsets tre. Stjernen peker oppover og det var stjernen som ledet de vise menn til Jesus. Derfor er det ikke lite et juletre kan minne oss om.

Blant julesangene er det bare en som utrykkelig nevner juletreet og det er dansken Johan Krohns «Du grønne glitrende tre». At Gustava Kielland forutsetter gangen om juletreet i «O, jul med din glede» er helt klart.

Kjære lesere! Ta opp igjen skikken med å gå rundt juletreet i hjemmene. Syng de mange vakre julesan­ gene som du oppdager at du kan utenatt. Du vil få en ny opplevelse: Du ser meningen med juleskik­ ken. Du synger deg varm sam­tidig som du føler en god og ubeskrivelig glede sammen med dine kjære.

Gledelig jul!

17

Kunstutstilling

– Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli

«Komposisjon», 1954, olje/lerret.

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og inter­ esse for god kunst.

I august 2013 startet, et nytt kunstutstillings­ prosjekt som blir et gjensyn med «Stavanger­ kunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet 18

er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som ble presentert var Frank Frantzen.

De ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstner­ ne som startet sin karriere i årene etter krigen.

Hilmar Egeli åpnet utstilling av Gerd Eriksen lørdag 19. oktober kl. 12.00, musikalsk inn­ slag: Kiril Kutin.

Gerd Eriksen, født 17.5.1917 var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF. Hun var dessuten den av medlemmene i «Sta­ vanger-kolonien» som døde først, alt i 1974.

Torsdag 31. oktober hadde Turid Stangeland som er Gerd Eriksens niese kåseri om kunst­ neren.

«Glimt fra kaien», før 1958, olje/lerret.

Billedkunstneren Gerd Eriksen er blitt omtalt som «den første malerinnen i Rogalands kunst etter Kitty Kielland». For begge utgjor­ de landskapsskildringer en sentral motiv­ krets. Hun var en av de aller første som ga seg i kast med det nonfigurative billedspråk på disse kanter av landet. Dette kommer også til syne i denne aktuelle utstillingen som bl.a. viser ulike tilnærminger til tolkninger av landskapet ved siden av helt nonfigurative billeduttrykk.

Hun debuterte i 1939 på Vestlandsutstillin­ gen og har siden deltatt 10-12 ganger. Gerd Eriksen har vært representert flere ganger i Stavanger Kunstforening, Statens Høstut­ stilling i Oslo, København, Eskilstuna og flere andre utstillinger. Hun ble premiert ved landsomfattende konkurranse om innvendig utsmykning av Stavangers bibliotek i Kleiva.

Hun ble også tildelt Stavanger bys kultursti­ pend i 1966.

«Per Ardua», før 1966, olje/lerret.

Bildene er utlånt av familien til Gerd Eriksen.

Utstillingen varer frem til 15. januar 2014.

Aktuelle kunstnere for 2014 er: ekteparet Irma Bruun Hodne og Erling Hodne, Rei­ dar Berge, Andreas Bøe, Oskar Sørreime, Nordahl Eide, Ellef Grythe, Frank Watne og Sverre Lura.

Neste utstilling blir av ekteparet Annalise Convad og Harald Stokkeland og åpnes 18. januar kl. 12.00.

«Holmer og sund», 1958, olje/lerret.

Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt.

43, Åpningstider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00.

19

Førjuls tanker Av Kristian Grønn

Jeg skulle tro at de fleste av leserne, da de var i sitt arbeid, at formiddagsmaten/kaffen, var en kjærkommen pause. Det ble ofte slik at de samme personene ble sittende ved samme bord.

Slik også i mitt tilfelle. Personlige synspunkter på dagens aktuelle spørsmål, referat fra reise, fotball etc., ble utvekslet.

Jeg kjøper almanakkhefte hvert år for å følge med på sol og måne og andre interessante opp­ lysninger. Ved sommersolverv 21. juni, kunne jeg opplyse at kl. da og da snur solen og vi går mot mørkere tider.

Så er det x-antall uker igjen til jul, kom det raskt fra bordet. Vi snakker ikke om jul nå, sa en annen.

Jeg hadde en gang anledning til å gå på jule­ utstilling bare iført kortbukse og T-skjorte.

Underforstått på sydlige breddegrader. Der var meget juggel og «søte» farger. Men så sannelig, i en krok satt der en ordentlig norsk nisse med strømper og kofte strikket i Selbumønster og med et bedrøvelig utrykk i det ellers så kose­ lige ansiktet. Hvordan har han kommet hit? Da han så meg kviknet han til, det kom et smil i munnen.

Ta meg med hjem til Norge så jeg kan feire julen der. Spise grøten på låven mens vennene mine, de små musene danser omkring. Så kommer kanskje Alf (Prøysen) med gitaren og så synger vi musevisa sammen.

Denne lyse høysommerdagen hvor «netter er ljose som dagar», har ikke noen plass i våre tanker for julen og dens gleder.

Selvsagt ble nissen med hjem, og hvis det er noen som lurer på hvordan nissen kunne vite at jeg kom fra Norge, på T-skjorten min sto det MORTEPUMPEN.

Jul er mørketid med mange tente lys, familie­ samling, god mat og tid for ettertanker.

I november for 4 år siden var det en gruve­ ulykke i Chile. 30 arbeidere ble innestengt i

20

en lomme i sjakten. De vanlige redningstiltak ble prøvd, men ga ingen løsning. Den eneste mulighet var å bore en tynn sjakt, ca. 60 meter ned til der hvor arbeiderne var innestengt. Det lyktes og da den første kom opp, var han så glad over å kjenne solen og den friske luften at han omfavnet presidentfruen som sto der. Han var nok ikke helt ren og noe godt luktet han vel ikke heller, men hva betyr det i en slik stund.

Og så ble han alvorlig og fortalte: Der nede i dypet kjempet Gud og djevelen. Gud vant. Alle ble reddet.

I slutten av september kom de første annonsene om julebord. Pinnekjøttet var til tørk og den første lutefisken skulle legges i vann. I disse dager er risgrøten og småkakene til mor mest populære. Det begynner å tegne seg et bilde av at julen også er en religiøs fest. Evangelisten Lukas beretter om en uvanlig fødsel som fant sted for ca. 2000 år siden. En ung kvinne som ventet barn, hadde i en ukes tid hatt og vippet på en eselrumpe. Sammen med mannen sin var de på vei til Betlehem. Så meldte fødselen seg. Alt husvære var opptatt, hva gjør man da?

Et lite hus hvor der var noen kyr og sauer ble løsningen. Det var langt fra dagens standard på en fødestue, men den gang klarte kvinnen seg med mindre omsorg. Den unge kvinnen som het Maria, hadde for 9 måneder siden fått et bud­ skap fra Gud at hun skulle føde hans sønn. Han

skulle komme til jorden for selv å fortelle men­ neskene at de må leve i fred med hverandre.

Maria fødte en velskapt gutt og gav han navnet Jesus. Etter en livgivende sup fra morens bryst, la hun barnet i en krybbe med dyrefor. Det er det «bildet» vi forbinner med julen. Sann his­ torie eller en legende, det må den enkelte av oss avgjøre. Den har engasjert menneskene i alle år og gitt rom for ettertanke. Kanskje det er et svar?

Jeg begynte denne artikkelen med en situasjon om kring sommersolverv. Nå er det snart tid for nytt solverv og det vil gå mot lysere tider. La oss håpe at julens budskap om fred kan få bedre vilkår i det nye året.

God jul uten sne!

Lone Koldby går ut av redaksjonen i Mortepumpen Etter et par år i redaksjonen slutter Lone Koldby i Mortepumpen og i Stavanger kommune for å jobbe full tid med Aktivitetsdosetten. Hun er blitt utvalgt som såkalt «Fellow» av den internasjonale organisasjon Ashoka. Ashoka er en verdensomspennende non profit-organisasjon som jobber for å fremme sosialt entreprenørskap. Organisasjonen teller mer enn 3000 «Fellows» som deler et nettverk i 75 land. Lone har fått et treårig arbeidsstipend for å fremme metoden Aktivitetsdosetten som skal tilby eldre et individuelt aktivitetstilbud i stedet for medisin.

Vi andre i redaksjonen takker for den tiden Lone har vært med og ønsker henne lykke til i sin nye jobb.

21

Hvordan vil jeg bo Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Med dette som tema inviterte Seniorsaken avdeling Rogaland til samling på eldresen­ teret Mossiges Minde i Sandnes. Boliger og bofellesskap for eldre er et tema som Senior­ saken vil fronte i tiden Elsa Kristiansen er leder fremover. Når det blir for Seniorsaken avdeling for vanskelig eller for Rogaland. ensomt å bo hjemme i det huset eller den boligen du har nå, hva er alternativene?

Til å belyse noen av mulighetene hadde Seniorsaken invitert Max Pedersen fra Danmark. Max Peder­ sen arbeider med boutvikling for eldre i Danmark og orienterte forsamlingen om de Foredragsholder danske bofellesskap Max Pedersen. eller seniorboliger som de også blir kallet. De fleste bofellesskap er ofte sentrert om et tun med et sentralt fel­ leshus. 65% av beboerne leier, kun 5% er selv­ eiende. Av boligene er 85% på et plan det vil si at de ligger på bakkenivå. Kun 15% består av flere etasjer og av beboerne er det flest kvinner, 62%, mens menn utgjør resten.

Max Pedersen la vekt på det gode naboskapet som utvikles i disse bofellesskapene og trygghet det gir ved å ha servicetilbudene lett tilgjenge­ lig og et organisert apparat rundt. Naboene hol­ der øye med leiligheten når jeg ikke er hjemme og holder øye med meg når jeg er hjemme. De første bofellesskapene ble opprettet i Danmark

22

på 1980 tallet. I dag er det 250 anlegg spredt over hele Danmark med 6000 beboere.

For å få flere synspunkter på temaet var det paneldebatt med deltakere fra Sandnes og Sta­ vanger. Fra Sandnes møtte Arne B. Espedal fra Sandnes Eldreråd og varaordfører Pål Morten Borgli. Fra Stavanger møtte varaordfører Bjørg Tysdal Moe og leder av eldrerådet i Stavanger Kåre Walvik. Arvid Nordstrand representerte Selvåg Bygg.

Forutsettingen for en vellykket bygging av seniorboliger er at der er en ramme rundt boli­ gene. Det innebærer at der er en møteplass, servicetilbud og offentlig kommunikasjon må være lett tilgjengelig. Det vil derfor være gun­ stig å planlegge boliger i eller nær bydelssentra.

Men som varaordfører Bjørg Tysdal Moe påpekte, så er ikke tanken om bofellesskap ukjent. Hun viste blant annet til Skipper Worse sine boliger og Sanitetsforeningens tun på Tjensvoll.

Panelet var enige i at mange borettslag funger på et vis som bofellesskap, men er ikke så strukturert.

Det er viktig, og i god tid, tenke på en lettere tilværelse når vi blir gamle. Arne B. Espedal fra Sandnes Eldreråd mente at grunnen til at vi nordmenn har vegring for andre boformer er at vi ikke er vant til å flytte. Vi eier og er ikke vant til å leie.

I vårt område er det ikke så mye å velge mel­ lom av bofellesskap etter det danske mønster.

Alternativet er leilighet i blokk. Som «rosin i pølsen» fremla Arvid Nordstrand fra Selvaag Bygg deres Pluss konsept. Et prosjekt er alt

Panelet besto av fra venstre: Arne B Espedal, Sandnes Eldreråd, varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli, foredragsholder Max Pedersen fra Danmark, varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, leder for eldrerådet i Stavanger, Kåre Walvik og Arvid Nordstrand fra Selvaag Bygg.

tatt i bruk med egen resepsjon og mye service inkludert. Lervik brygge +. Livet på plussiden som annonsen sier det.

Forsamlingen reagerte på prisen som ligger på 65 til 70.000.- kroner pr. kvadratmeter. Så her blir videre utbygging en utfordring med hensyn til pris.

Der vil bli et ubetinget behov for seniorboli­ ger/bofellesskap i fremtiden. Seniorsaken vil følge kommunenes planlegging og legge press

på politikerne for å få bygget flere slike boli­ ger til en overkommelig pris der Husbanken må spille på lag med utbyggerne. Vi må ikke bygge slik at det blir «Nissegettoer» som dan­ skene humoristisk kaller bofellesskapene. Vi må bygge slik at boligen blir for ulike alders­ sammensettinger.

Det er også viktig at vi som flytter sammen, selv er flinke til å skape miljø og fellesskap. Vi nordmenn er individualister og er eksperter på å lukke oss inne.

Det var svært mange som ville høre om alternative boforhold for eldre.

23

50 utvalgte Ajax-fortellinger kommer i ny bok Tekst: Halvor Ingebrethsen

nye generasjoner? Det er jo en kjensgjerning at det er mange i den «oppvoksende slekt» i våre dager, som ikke aner hvem AJAX – Andreas Jacobsen, var og hva han er så kjent for i den eldre garde?

Frank Robert Jacobsen, er ikke i slekt med nevnte forfatter, men som vel heller ikke kunne ha et bedre navn til å føre tradisjonen videre om gjengen; Ongane i gadå, enn nettopp han.

Hvorfor en ny bok?

Dette spørsmålet stiller vi ham med bakgrunn i at det i de senere år er utgitt to bøker med Andreas Jacobsens fortellinger. Den første av disse fikk navnet AJAX DEN STORE, og var en spesiell bok med større skrift, et sammendrag av kjente historier, men med en innledningsvis forhåndsorientering om spesielle avsnitt leseren burde være oppmerksom på.

– Kommer det ikke snart enda en ny bok med Ajax-fortellinger???

Dette spørsmålet fikk undertegnede av en eldre, meget oppgående dame, ved besøk i en forret­ ning i slutten av juni. Hun ble meget tilfreds da hun fikk høre at boken «Ajax-femti utvalgte» var under produksjon og ville foreligge i løpet av september.

Vi har derfor bedt Dreyer Bok AS, ved forlags­ sjefen, Frank Robert Jacobsen orientere litt om hva som ligger bak dette prosjektet, og hvorfor han har tro på at Ajax-historiene fortsatt kan nå

24

I 2009 så boken AJAX I HONDRE dagens lys og er en kombinasjon av de 100 beste historiene vi inntil da hadde konsentrert oss om. Samti­ dig som vi da betegnet boken som en 100 års markering for Andreas Jacobsen som var født i 1909 og døde i 1995, 86 år gammel.

Da det fortsatt foreligger spørsmål om enda en ny bok, har forlaget konsentrert seg om fortel­ linger som vi har kalt for et « utvalg» av hans store produksjon. Med «utvalg» mener vi histo­ rier som har vekket størst oppmerksomhet, og som representerer fortellinger som vi etter en «undersøkelse» har konstatert er blitt lite lest.

Det er så lett å velge fortellinger man er blitt glad i. Men det finnes altså mange som vi vet er mer eller mindre ukjente. Dette har vi bragt på bane ved en form for «gallup». Det er altså

Forlagssjef Frank Robert Jacobsen.

årsaken til at vi bruker uttrykket «utvalgte» i tittelen. Ønsker å favne et bredt publikum Vi har bedt den nåværende redaktøren og utgi­ veren av Ajax-bøkene, Frank Robert Jacobsen orientere oss litt om hvorfor han «tar sjansen» på ennå en bok? Han svarer slik: – Vi har også gitt ut en lydbok hvor skuespillere fra Rogaland Teater har lest inn historier. Dette har vist at det ennå er mange, spesielt i yngre alder som ikke vet særlig om hvem Andreas Jacobsen var.

Mange ønsker en noe mindre utgave av disse og vi ønsker selvsagt å nå flest mulige med Jacob­ sens forfatterskap. Jeg ble i sin tid «flasket opp» med Ajax-historier gjennom mine besteforel­ dre, gjerne kombinert med overnattinger hos dem. Vi møtte også Andreas Jacobsen ved flere anledninger og jeg fikk hilse på ham. Bare det var en stor opplevelse.

Frem til nå har Jacobsen (som ikke er i slekt med ham vi skriver om), vært den eneste ansat­ te i firmaet, men godt hjulpet av sin medeier Tom Bjarte Norland. Og flere synes å være på vei inn i firmaet som etter hvert har mange bok­ utgivelser i tankene. Det vil føre for langt å gå

innpå de planene forlaget har, men for en som er blitt litt orientert om disse, kan publikum regne med mange interessante utgivelser.

Mye «jobbing» Etter hvert som Jacobsen forteller gis det inn­ trykk av at han er svært meget hjemmefra. Og han innrømmer at familien synes nok at det blir vel mye jobbing. –Men når man har arbeidet med bokutgivelser i over 14 år, så blir man jo preget av dette. På vårparten tar jeg det litt roligere, men da planlegges det nye utgivelser i året som kommer og det skal skaffes både forfattere og fotografer til de ulike prosjektene.

Også det tar tid. Dette hadde selvfølgelig ikke gått hvis det ikke var for en tålmodig kone og at de fleste av våre fem barn er voksne, to jenter på 16 og 20 år og tre gutter på 19, 21 og 25 år.

Nå ser det ut til at jeg og kona skal få vårt første barnebarn. Da regner jeg med at dette også må begrense min aktivitet som utgiver av verdifull litteratur, – også slike som den vi altså nå venter på og som vil få tittelen: Ajax-femti utvalgte, sier Frank Robert Jacobsen til slutt idet vi ønsker ham lykke til med sin tredje bok om Andreas Jacobsens fortellinger om «Ongane i gadå».

25

«Syng kun i din ungdoms vår…»

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Ja, slik synger vi i sangen som herrene Fr. Silcher og Joh. D. Behrens i sin tid skrev.

Men hvorfor bare synge da; i vår ungdoms vår?? Hvorfor ikke også når alderen øker og våre livserfaringer stadig blir flere?

Ettersom årene går opplever vi stadig nye sider ved livet. Er det ikke også DA en tid for å synge, – i aldringens høst????? Det er nettopp det vi vil bidra med i dette nummeret av Mortepumpen, som er det siste i året 2013, etter et møte med «SANGBRØD­ RENE», hvor gjennomsnittsalderen er 80 år. Kun korets leder, Eyolf Gundersen er av en annen «årgang». Han er nemlig – 88 år.

Pensjonistkor Vi har slått av en prat med senior Gunder­ sen, som vi allerede har nevnt, og sammen med ham som betegnes som korets «junior», Øivind Gilje, – 70 år. Vi har fått vite at det i Stavanger er et kor som presenteres som «Sangbrødrene». På spørsmål om hva dette er, forteller de at det er et pensjonistkor og understreker med en gang, som er unikt på

grunn av sin høye gjennomsnitts alder. – Det siste året har koret tilsammen avholdt hele 45 konserter og disse er for det meste avsunget på sykehjem i Stavanger og i de omliggende kommunene, får vi vite. Videre forteller de at hver konsert varer i ca. 40 minutter. Og at koret avsluttet, før sommeren tok til, en «turné» til Esbjerg, hvor de hadde 5 konserter på byens eldresentre.

Sangbrødrene SB under sin konsert i Kilden lørdag formiddag 19. oktober.

26

Korets signatur omgitt av G-nøkkelen.

Ulike sangoppdrag Men det er ikke bare på sykehjem og eldresen­ tra at koret gleder andre. – Utenom dette får vi også andre, ulike «oppdrag». Og det kan i den forbindelse nevnes at vi deltok ved Stavanger kommunes avslutning før jul, i Stavanger Domkirke. Og ellers i pensjonistforeninger, bydelshus, ved møter i Pensjonistuniversitetet og også stundvis på kjøpesentra og lignende hvor vi tror, – og vet, at vi gleder også andre enn oss selv ved slike opptredener, forteller de to.

Rekruttering – Hva med rekruttering? Til dette sier de at det er jo naturlig med en gradvis avgang når menn i så høy alder etter hvert faller fra ved at de selv føler at tiden er inne til å takke for seg.

Eller andre årsaker som gjør at oppgaven etter hvert overtas av andre «høyt aldrende» menn som fortsatt føler at de har en viktig oppgave gjennom sin sang. Naturlig avgang og andre årsaker fører til at det er vanskelig eksakt å si hvor mange sangere som er med. Men de legger ikke skjul på at de fra tid til annen gjerne skulle kunne ønske nye kormedlemmer velkommen når andre slutter på grunn av alder. Og det som følger med når gjennomsnittsalderen er omkring 80 år. – Hvor avholder dere øvel-

sene? vil vi gjerne vite, og får til svar at de er takknemlige for at de til sine prøver får benytte bydelshuset i Bekkefaret, hver mandag fra kl.

17.00 til 18.45.

Forfengelige?

Til slutt vil vi gjerne påpeke at kormedlemmene som foruten sin bass- eller tenorstemme, også er det vi våger å kalle; litt forfengelige, som vi forøvrig ser som et stort + i deres alder: Se bare bildet av koret. Det er ikke mangel på variasjon i klesveien det vi ser. Nei, her er det bevisste menn som også har øye for hvordan man frem­ står for sitt publikum: Alle i likt «kostyme».

Kanskje kan også dette være et poeng som tiltrekker seg oppmerksomhet og som gjør det fristende å bli med i koret som engasjert sanger.

Hvem er det da som dirigerer dette mangfoldet?

Jo, en ung, flott ung dame som har ledet koret musikalsk i flere år.

Konsert på «Kilden» Lørdag 19. oktober hadde koret «konsert» i kjøpe­senteret «Kilden». De som der fikk oppleve dem, har derved kunnet høre og se hva koret står for. Den som ønsker å oppnå kontakt, kan ringe 51 55 66 30. Der treffes korets leder, Eyolf Gun­ dersen – 88 år ung, «still going strong».

Kafeterian på Kilden er stappfull av tilhørere som handlet og lyttet.

27

p

p

LEV LIVET HELE LIVET!

Tiltak for å bidra til en god hverdag for demente og pårørende

p

Tekst og bilder: Mette Bagge

Demens – kan vi gjøre noe med det? Årets TV-aksjon dreiet seg om demens. Ikke så trivelig tema, tenkte vel mange, men utvilsomt viktig. Over 70 000 mennesker i Norge er mer eller mindre demente. Og flere vil det bli, ettersom flere og flere av oss lever lenger. I løpet av noen tiår blir det kanskje dobbelt så mange.

Men den glade nyheten midt i alt dette er at noen virkelig setter alt inn på å bedre situasjonen for dem som rammes, og for deres pårørende som i høy grad også rammes av situasjonen. For demens er jo en tilstand som berører svært så mange av oss, i familie, vennekrets og nærmiljø.

Nasjonalforeningen for folkehelsen (stiftet 1910) har gjennom årene gjort en stor innsats når det gjelder folkesykdommer. Først var det kampen mot tuberkulosen, etter hvert kom oppbygging av hel­ sestasjoner, nå er det hjertesykdommer og demens som er hovedsatsningsområder. Demens har ikke akkurat vært et prestisjeområde i medisinen, så at det nå stilles på linje med hjertesykdommer i Nasjo­ nalforeningens arbeid, må vel sies å være et løft!

TV aksjonen i år hadde et dobbelt sikte. Deler av pengene skal gå til forskning omkring demens.

Kan det gjøres noe med sykdommene som fører til

28

svekkelse i hjernen? Men like viktig var det å løfte fram demens som et tema i hverdagen, og et sats­ ningsområde for praktisk hjelp og støtte. Bare det å begynne å snakke om sykdommen, å alminnelig­ gjøre den, vil sannsynligvis også bidra til å bygge ned den skamfølelsen som så mange av oss har når vi tenker på om vi selv begynner å bli «tutlete», eller vi merker at noen i vår nærhet blir det. Penger fra aksjonen skal også gå til arbeid for å lette hver­ dagen og gi bedre livskvalitet for demente og deres pårørende. To prosjekter er i gang: Pårørendeskolen og forsøksprosjektet Aktivitet for demente.

Når taket på tilværelsen glipper Programmene i forbindelse med TVaksjonen løftet på en fin måte fram problemene i forbindelse med demenssykdommer. Vi kjenner symptomer som glemsel, feilplassering av ting (som strykejern i kjøleskapet!) og svekket dømmekraft. Men det er viktig å være oppmerksom på at den demente også kan få raske endringer i humøret, angst og depresjon. Sosial tilbaketrekning og tap av initiativ er vanlig. Mangeårig professor i statsvitenskap, Thomas Chr. Wyller, er blitt rammet av Alzhei­ mers sykdom. Han har skrevet dagbok, som nå er redigert og kommet ut i bokform, om prosessen han opplever, dette å gradvis miste taket på hverdagen.

«Bak demensen følger forvirringen, bak forvirrin­

gen passivieten, bak passiviteten trøttheten og den manglende lysten til å gjøre noe som helst» (Vårt Land 2.11.13 s. 43) .

Det blir en ond sirkel. Den demente stadig mer isolert, får mangel på impulser og blir passiv og ensom og problemene øker ytterligere. Mange av oss vet hvor tungt det kan være å ha en dement i familien, hvor usikker og bekymret en kan bli når en av ens nærmeste forandrer personlighet, blir aggressiv og krevende, eller trekker seg helt til­ bake. En føler seg hjelpeløs, og situasjonen sliter.

Hva kan vi gjøre?

En blid dame fra Bergen På Nasjonalforeningens kontor i samme bygg som Skipper Worse Ledaal, treffer vi noen blide damer.

En av dem er Johanne Vik Karachristianidou, som entusiastisk forteller om nye tiltak. Det siste etter­ navnet hennes kommer ikke fra Bergen som damen selv, hun har det fra sin greske ektemann. Av utdannelse er hun, overraskende nok, barneverns­ pedagog, og har jobbet i barnevernet i mange år.

Barnevern og familiearbeid hører gjerne sammen, og så fikk hun etter hvert øynene opp for behov på den motsatte enden av livsskalaen: de eldre som blir hjelpeløse.

– Vi blir jo flere og flere eldre, sier Johanne. Og vi begynner å bli klar over at vi ikke kan forvente at det offentlige skal løse alle problemer. Det vil ikke la seg gjøre verken økonomisk eller praktisk.

Vi må stole på at vi som medmennesker har noe å bidra med, tro på at vi kan gi støtte og hjelp, i alle fall et stykke på vei.

Prosjektene hun brenner for, er ikke bare viktige av økonomiske grunner. Det har noe med selve vår menneskelighet å gjøre, dette at vi mennesker er i stand til å hjelpe hverandre, og at støtte, kontakt og interesse fra medmennesker er en ressurs – til igjen å hente fram egne ressurser. Fagfolkene kan ikke overta alt for oss, men de kan hjelpe oss til å være til hjelp.

Aktivitet er en nøkkel Forskning viser for eksempel at aktivitet, både i form av fysisk aktivitet og i form av felleskap, samtaler, musikk o.a. styrker oss, bidrar til bedre livskvalitet og trolig også kan forsinke utviklingen av demens. For å kunne delta i aktiviteter trenger mange eldre, og særlig demente, initiativ fra andre

Prosjektleder for «Aktivitesvenn», Johanne Vik Karachristianidou, ønsker velkommen til Nasjonal­ foreningen for folkehelsens fylkeskontor.

og hjelp til å komme seg av gårde. De kan trenge noen som tar dem med på trim, på konsert eller kino, på hyggetreff eller bare på en spaseretur. De kan trenge hjelp til å utføre enkle gjøremål som de faktisk kan, men trenger å bli satt i gang med. Det er feil å tro at den som sitter passiv hjemme eller på sykehjem ikke merker forskjell på om det skjer noe eller ikke. Forsøk med musikk, bevegelsesterapi og enkle aktiviteter i hus og hjem og i grupper for demente har vist at mange kan få en langt bedre livskvalitet enn ved bare å bli sittende. Å være pårørende Kanskje sukker noen: er det ikke travelt nok fra før med alt vi må passe på, om vi ikke skal få dårlig samvittighet for alt det ekstra vi ikke gjør også?

Men her er det snakk om å samle alle gode kref­ ter, og bruke fantasien for å finne gode løsninger.

Mange av oss har erfart hvor mye det lettet bare å få snakke med noen andre som også kjente probleme­ ne i sin egen familie eller nære krets. Og hvor mye det betyr å få litt faglig innsikt og råd. Nasjonalfore­ ningen har startet Stavanger demensforening, som har møter noen ganger i halvåret på Skipper Worse Ledaal. Der er det foredrag om nyttige temaer, og

29

der kan en dele erfaringer og ta opp spørsmål. De har opprettet demenslinjen, hvor en kan ringe og få råd og veiledning, og de startet pårørendeskolen allerede i 1996, hvor pårørende kan få orientering om alt fra lover og regler til tips i hverdagen.

Vi kan alle delta Ikke alle eldre har familie i nærheten. Og selv om familien bor nær, kan utfordringene i blant fortone seg uoverkommelige ved siden av arbeidsliv og ansvar for egne barn. Men noen har fått mer tid til overs etter at barn er flyttet hjemmefra eller en har nådd pensjonsalderen, men har krefter i behold. Å være aktivitetsvenn for en dement kan være en meningsfull oppgave som også kan gi en selv mye glede. I en brosjyre om det å være aktivitetsvenn siteres Øyvind, 70 år: – Da kona mi døde kjente jeg selv behov for noe å gjøre. Som fersk pensjonist ble jeg spurt om å være aktivitetsvenn for Kjell. Det har gitt hverdagen min ny mening og mange gode stunder. Jeg får like mye glede av å være med Kjell som han med meg. Vi har det kjekt i lag.

Johanne kan fortelle at Nasjonalforeningen hadde første kurs for aktivitetsvenner i Stavanger 25. sep­ tember i år og nå er der er aktivitetsvenner klare til innsats. Ny kursdag kommer i januar/februar 2014.

– Vi vet at aktiviteter kan være med å sikre en bedre hverdag for alle og at et bedre hverdagsliv kan utsette behovet for eksempel for sykehjemsplass.

Aktivitetsvenn er et enkelt tiltak med stor effekt.

Vi tilbyr alle våre aktivitetsvenner opplæring og god oppfølging. Vi har enda god plass på kurset vi arrangerer på nyåret. Ta kontakt med Johanne på tlf 90182272 for mer informasjon. Ta og kontakt om du kjenner noen som kunne trenge en aktivitetsvenn.

Nyttig og interessant informasjon På Folkehelsens kontor i Skipper Worse-bygget, Ledaal, kan vi treffe hyggelige og hjelpsomme mennesker og finne nyttig materiell. De har bøker og hefter til utlån og gratismateriell til utdeling. Her er alle velkommen innom. Økt trivsel – bedre helse Til slutt spør jeg Johanne: – hva er ditt mål for dette arbeidet i 2014?

30

– I Stavanger har vi som mål å kunne rekruttere minst 30 nye aktivitetsvenner i løpet av 2014. Vi vet at dette kan bety en mye bedre hverdag for hjemmeboende personer med demens, vi vet også at det betyr en mer aktiv og inspirerende hverdag for den som vil bidra som frivillig.

Men vi har også som mål å legge til rette for flere møteplasser spesielt tilpasset personer med demens og deres pårørende. Sammen med Skipper Worse vil Nasjonalforeningen på nyåret starte opp med aktivitetsgrupper, som malegruppe, håndverksgruppe o.a. på Ågesentunet i Hillevåg.

På Storhaug har vi sammen med Frivilligsentralen, Rosendal sykehjem og Rosenli borettslag startet opp en åpen turgruppe 2.hver torsdag (partall). Vi møtes utenfor Edlandshuset kl 11.30 for en tur og samles til kaffe etterpå.

– Har du et ønske for året som kommer?

Mitt ønske er at vi alle bidrar noe og sammen sikrer at alle får en litt bedre hverdag med noen «gylne øyeblikk» og mer livsglede.

Med sine omtenksomme tiltak gjør Folkehelsen en innsats for at vi alle skal kunne være oppegående både fysisk og psykisk så lenge som mulig, trives og bidra til andres trivsel, og styrke et menneskelig samfunn. La oss alle være med å delta i livet hele livet!

Nyttige telefoner: Demenslinjen. Tlf 815 33 032 mandag til fredag kl. 9 – 15.

Alle som vil snakke med noen om demens, kan ringe til Nasjonalforeningens kontaktlinje. Her møter du spesialsykepleiere som kan lytte, informere og gi råd om hvordan du kan gå frem for å få hjelp og støtte. e-post: demenslinjen@nasjonalforeningen.no Pårørendeskolen: Nasjonalforeningens fylkeskontor, tlf 51 52 43 55 Aktivitetsvenn: kontakt Nasjonalforeningens fylkeskontor

Den lille engelen I den natt da Guds sønn ble født i en stall ved Betlehem, kalte Gud Fader sammen de eldste blant englene og sa: «Dra avsted i denne natt og gjør ære på min sønn. Den klar­este av alle stjer­ ner skal vise dere stedet hvor han er.» Da hørtes det sår gråt i himmelen. Den minste engelen satt for seg selv i en krok og sørget. «Hva gråter du for, mitt barn?» spurte Gud Fader. «Også jeg vil være med i det himmelske koret og synge til Guds sønns pris!» «Du er for liten, mitt barn. Vingene dine er for svake til å bære deg den lange veien tilbake til himmelen!» Den lille engelen ga seg ikke, men fortsatte å be om at den måtte å få være med de andre englene. «Når du ønsker dette så sterkt, skal jeg ikke holde deg her mot din vilje.

Dra i fred, men glem ikke at jeg har advart deg,» lød Gud Faders milde røst. Og så forlot den lille engelen himmelens herlighet sammen med resten av engleskaren. Den riktig boltret seg på veien ned og skled på en månestråle. Til slutt måtte den eld­ ste og ærverdigste engelen gjøre seg riktig streng for å få den inn i rekkene igjen.. Det var også i siste øyeblikk, ellers ville den ha landet midt i en flokk med sauer som lå fredelig og sov ved siden av gjeterne sine. Rett over dem stod den klareste av alle stjerner og skinte. Lyset var så sterkt at selv englene glippet med øynene, enda de var vant til himmelens stråleglans. Mens den eldste og ærver­ digste av englene trådte fram for gjeterne og talte til dem, stemte de andre englene i med den him­ melske lovsangen. Den lille engelen kunne bare

en eneste strofe: «Ære være Gud i det høyeste,» og denne strofen sang den igjen og igjen. Tonene løfte seg sprø og klare mot himmelen, som hadde også de fått vinger. Helt til Betlehem lød sangen.

Det ble stille i de overfylte husene. Alle lyttet og undret seg over en slik natt da hele himmelrommet var fylt av den skjønneste musikk. De landet foran en liten stall, og den lille engelen kjente at den begynte å bli trett. Den glippet med øynene, men så fikk den øye på to som lå i halmen og sov, og mellom dem stod det ei krybbe, og i krybba lå et lite barn på et leie av strå. Det lyste og skinte rundt barnet, og engelen visste med en gang hvem barnet var. Det var Guds egen sønn som lå der og smilte mot ham. Så opptatt var den lille engelen av barnet, at den ikke merket at de andre englene forlot stedet for å vende tilbake til himmelens herlighet. Først da den fikk øye på lysglansen i det høye, skjønte den hva som var i ferd med å skje. Likevel var den ikke redd, for Guds sønn var jo der. Det strålte omkring det lille barnet, og engelen kjente at den fikk ny kraft i vingene. Omgitt av stråleglansen foldet den ut vingene og steg stadig høyere opp i himmelrommet. Den aller ærverdigste forstod at det var den lille engelen som hadde kommet på avveier, og ventet til den kom nærmere. Engelen grep tak i den ytterste fliken av den aller ærver­ digstes kappe, og sammen steg de stadig høyere opp gjennom stjerneglitteret – helt til himmelens porter lukket seg bak dem.

Gerd Borgenvik

31

«Livet er kort at leve, men langt at lære» Av Gunnar Skadberg

Kielland var seg sitt litterære program bevisst allerede som 27-åring. Han ville skrive om livet slik det var – og ikke slik det burde være.

Alexander L. Kielland var 27 år. Han var i 1876 blitt far for tredje gang da hans eldste datter, Beate, ble født 9. mars dette året. Kielland var beskjeftiget med sitt teglverk på «Malde» der han bodde i sommerhalvåret. Men han hadde med iver også påtatt seg å rydde og omorgani­ sere biblioteket på Ledaal. Ryddesjauen ble en givende oppgave da den brakte ham i nærkontakt med en rekke interessante bøker og skrifter. I tillegg holdt han seg à jour i samtidens skjønnlit­ teratur, der han hadde god oversikt.

Kielland må på denne tiden vært i kontakt med sin jamnaldring, Kirsten Dorothea Aagaard Hansen (1850-1902). Frøken Aagaard Hansen var datter av sogneprest i Vikedal (1863-1876), Kristian Aagaard Hansen (f. 1818) og hustru Amine Dorothea Falk. Den 8. september i 1876 skrev Alexander L. Kielland et brev til frøken Hansen. Brevet er datert Stavanger, så familien Kielland var nok flyttet fra madam Nielsens hus på Madla og inn til sin vinterbolig, «Forberedel­ sen», i Øvre Strandgate 8.

Brevet fra Kielland tilhører i dag Irene Heyer­ dahl Larsen, en slektning av Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, og det var fru Heyerdahl Larsen som lot meg få studere originalbrevet i forbindelse med et lokalhistorisk arbeid jeg er beskjeftiget med. Kielland har tydeligvis anbe­ falt frøkenesagaard Hansen å lese bøker av en av ham «yndet forfatter», Friederich Spielhagen (1829-1911). Spielhagen skrev samfunnsroma­ ner med liberal tendens, men bøkene falt preste­

32

datteren tungt for brystet da de inneholdt for lite dyd og oppbyggelig moral.

Dette ga Kielland anledning til å programmere den litteraturen han selv drømte om å skrive.

Allerede året etter fikk han publisert sitt første skrift, artikkelen «Richard Wagner og Festspillet i Bayreuth 1876». I 1878 drog Kielland til Paris 9. mai, og der debuterte han skjønnlitterært med komedien «Paa Hjemveien».

Til Kiellands litterære program hørte å fremstille «virkelige sanne Karakterer grebne ud af Men­ neskelivet», og han ønsket å bli en forfatter som «sandsiger en Stump af Menneskelivet».

Kielland var altså bare 27 år gammel da han skrev dette, og brevet bevitner at han allerede var en moden mann som hadde en klar overbevis­ ning om hva han ville med sitt forfatterskap. Her følger hele brevet:

«Stavanger d. 8de Sept. 1876 Høistærede Frøken – Deres tvende Skrivelser og de udlaante Bøger ere komne mig ihænde, og finder jeg, at De læser hurtigere end de fleste damer, jeg kjender. Naar jeg herved tillader mig at besvare Deres Brev, sker det saavel for at takke for vort korte Bekjendtskab som for at imødegaa Deres Ytringer om en av mig yndet Forfatter.

Idet jeg indrømmer, at Spielhagens Personer ingenlunde ere saa dydige og fornuftige som vi eller som f. Ex. Dickens’s Karakterer, tror jeg dog, at baade Dickens og vi, om vi end anse os som de dydigste og fornuftigste, maa være enige om, at der ogsaa gives andre Mennesker i denne Verden, hvis Følelser og Lidelser, Feil og Fortrin ogsaa have Krav paa almenmenneskelig Interesse og Deltagelse. Og dersom det lykkes en Forfatter at fremstille virkelige, sande Karakterer grebne ud af Menneskelivet, da rose vi ham, og vi tro, at han derved har gavnet os meget mere end om han, ved at fremstille en monstrøs [avskyelig] Dydighed, direkte har villet paavirke vor Moral – (sammenlign f. Ex. Richardsons Romaner.) I en Lovtale over en Roman ligger ikke en fuldstændig Billigelse af alle i den udtalte Maximer [prinsipper]; vi læse ikke længer Romaner, for at græde med Heltinden og vredes paa Skurken, men vi læse dem, forat erhverve os paalidelige Kundskaber om det menneskelige Hjerte og om et for os mere eller mindre fremmed Liv. Jeg kan ogsaa mindes en Tid, da jeg fandt en Helt hos Scott eller Ingemann at være Idealet; men nu anser jeg f. Ex. Ingemanns Romaner for verdiløse, da de med al sin romantiske Luft give os et aldeles falskt Billede af den Tid, de vilde skildre.

Dersom man skulde være solidarisk ansvarlig med den Forfatter, hvis Værk man roste, vilde der blive taust i den literære Kritik. Dersom man roste, vilde en god Bog, det er: en Bog, der ’kunde

ønske Indholdet anderledes’, har man i Grunden kun sagt, at man ønsker selve Livet anderledes, og deri ere vi alle enige, men Hovedsagen er, at vil lære Livet og Verden at kjende – og Verden er stor og temmelig trist, Livet er kort at leve, men langt at lære. – De erindrer Samtalen i ’Den grimme Ælling’ mellem Andemoderen og Ællingerne, der, da de kom til verden under et Kaalblad, udbrød. Ih, hvor Verden dog er stor! Men Moderen sagde strax: «Ih, – Verden er meget større, den strækker sig langt henover Markerne og forbi Herregaarden.» Nu ved jeg vel, at der findes en god Del Mennesker, der anse det som noget overordentlig «sødt» at være i Verden som en Ælling under et Kaalbald; men jeg antager dog, at det er Mennesket mere værdigt med Sympathi at lytte, selv til Livets Mislyd, at lade Elendigheden, Forvildelsen og de mest modstridende Følelser vinde Gjenklang i sit Hjerte, for derigjennem at vinde en Løsning av Tilværelsens Problem: vort selv i Forhold til Livet. Homo sum, et nihil humanum a me alienum puto [jeg er menneske og intet menneskelig er meg fremmed] og derfor sætter jeg Pris paa de omtalte Bøger og derfor har jeg bedt Dem læse dem. – Jeg er ganske forskrækket over min lange Epistel, som jeg dog haaber, De vil have læst med Velvilje; da det ikke er meget sandsynligt, at vi mødes oftere, vil jeg herved takke Dem hjerteligt for vort Bekjendtskab ligesom det stedse vil interessere mig at høre, at det gaar Dem godt i Livet. Bedende Dem modtage min venskabelige Hilsen forbliver jeg Deres ærbødige Alexander L. Kielland P.S. Naar Historien om Edderkoppen og David ikke findes i Deres Bibel, er jeg ganske sikker paa, at den heller ikke hører hjemme der, idet jeg føler mig overbevist om, at De er i Besiddelse af den allersomorthodoxeste Udgave.»

33

Vi føyer til at historien om edderkoppen henspil­ ler på 1. Samuels bok 24 kapittel der vi hører om David som er på flukt fra kong Saul. David gjemmer seg i en hule der Saul deretter legger sin kappe før han krøker seg ned for å gjøre sitt fornødne. Dette gir David anledning til å skjære en flik av kappen, og denne fliken bruker han seinere for å overbevise Saul om at han med lett­ het kunne gjort ende på ham – om det var det han hadde villet. Alle som har gått på søndagsskolen minnes at læreren dramatiserte denne historien med at en edderkopp hadde spunnet sitt nett ved huleinngangen slik at Saul vurderte at David ikke kunne ha gjemt seg der. Men den som leser i 1.

Samuels bok vil ikke finne noen beskrivelse av en edderkopp i forbindelse med denne hendelsen, og vi skjønner at Kielland kjente sin bibel!

Samuel Richardson (1689-1761) som Kielland nevner i brevet, var engelsk romanforfatter og boktrykker. Han skrev tidlige britiske romaner som «Pamela» (1740) og «Clarissa Harlowe» (1748).

Bernhard Severin Ingemann (1789-1862) var dansk skolemann og forfatter. Hans litterære program var å stimulere en etisk høyverdig nasjonalfølelse, et program Kielland altså var skeptisk til.

Walter Scott (1771-1832) som Kielland også nevner i sitt brev, var skotsk forfatter påvirket av tysk romantikk. Han er best kjent for sine historiske romaner som f.eks. Rob Roy, Ivanhoe.

Det latinske sitatet har Kielland hentet fra en komedie skrevet omkring 170 f.Kr. av Publius Terentius Afer. Afer var født i Nord Afrika og ble kjøpt som slave av den romerske senatoren Terentius Lucanus som oppdaget Afers skriver­ talent og lot ham få anledning til å foredle dette.

Trolig tilhørte en av Afers komedier latinpensu­ met til Alexander L. Kielland på Kongsgård.

Kulturlørdag på Tante Emmas Hus Kombiner lørdagsturen til byen med et besøk på Kafé Breiavatnet – Tante Emmas Hus. To ganger i måneden er det kulturlørdag med interessante og ulike underholdere. Da Mortepumpen var på besøk 2. november var det Frøya Duo som presenterte historier, stev og musikk knyttet til folkemusikken. Lørdag 16. november underholdt Svein Inge Årrestad med musikk, ­historier, humor og allsang.

Unn deg en hyggelig formiddag kl. 12.00 på Kafé Breiavatnet.

34

Frøya Duo i fullt driv på Kafé Breiavatnet.

Foto: Stein Hugo Kjelby.

Pass på hva du tar i munnen Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Fylkestannlege Helene Haver orienterte om Tannhelsetjenesten i Rogaland.

Kirsten Solemdal hadde Geir Sverre Braut innledet bred erfaring fra institusjons om Helsetilsynets oppgaver. tannlegetjenesten.

Tannhelse var et av temaene som fylkets Eldreråd tok for seg under Seniorkonferansen 14. november 2013. Eldrerådet hadde et allsidig program som spente fra tannhelse til samhandlingsreformen og pasientreiser. Mortepumpen fikk være «flue på veggen» og vil i dette nummer av Mortepumpen referere litt om temaet tannhelse.

Innledningen ble gitt av den ikke ukjente assiste­ rende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut.

Helsetilsynet skal holde kontroll på hva helsetjenes­ ten driver på med, og det er ulike former for tilsyn.

Noen er planlagte. Noen har sitt utspring i hendelser i forbindelse med klage på behandling. Har pasien­ ten en oppfatning av at han ikke har fått behandling slik loven gir ham rett til, er det grunnlag for klage.

Braut var stolt over at det i 2012 kun var en klage på tannhelsetjenesten. Grunnen til det ligger nok i at tannhelsetjenesten internt ordner opp før proble­ met går videre som klage.

Den offentlige tannhelsetjeneste skal organisere forebyggende tiltak. Der i blant tiltak for oss eldre, langtids syke og uføre i institusjon. Lovverket sier det sånn.

Tannhelsetjenesten i kommunene skal satse på de helse fremmede og forebyggende oppgavene. Det er tannhelsetjeneste i Rogaland meget bevisst på, sa fylkestannlege Helene Haver i sitt foredrag. Hun fremla mange tiltak som har fungert tilfredsstil­ lende i Rogaland og nevnte tannlegevakten som har åpent i helgene og alle røde dager. Har du derimot et problem i ukedagene på kveldstid, må egen (pri­ vat) tannlege kontaktes.

Tannhelsetjenesten opererer med ulike støtteordnin­ ger i henhold til hva tannproblemet dreier seg om

og i hvilken alder pasientene er. Ordningen som ble vedtatt for ikke så lenge siden om at pasienter over 75+ skal få støtte til tannbehandling faller vekk 1. januar 2014. I stedet blir midlene på 80 millioner prioritert til pasienter med store tannproblemer.

At munnhygiene er viktig påpekte Kirsten Solem­ dal. Hun har doktorgrad på eldres tannhelse og har vært sykehjemstannlege siden 1992. Hun vet hva hun snakker om når hun påstår at munnhelse er mer enn tannpuss. Munnen er en del av kroppen og munnen tilhører kroppen. Så viktig er dette organet vårt. Det er for mange viktig å ha fine tenner, som igjen påvirker vårt utseende. God munnhelse er vesentlig for helsen. Tannhelsetjenesten må derfor tidlig inn, så tidlig som mulig enten vi er unge eller gamle.

Ettersom vi blir eldre blir vi utsatt for ulike forhold som kan påvirke munnhygienen. Aldring kan svek­ ke syn, redusere motorikken og svekke muskulatu­ ren. Ulike sykdommer kan påvirke munnhelsen og mange medikamenter gir munntørrhet som gjør en mer mottakelig for soppsykdommer.

Riktig kosthold er viktig slik at en får nok vitami­ ner. Vi fraråder ungene å spise for mye søtsaker.

Det samme råd må vi følge i eldre år. Dårlig munn­ hygiene fører til dårlig smak og smaker ikke maten godt, fører det til at vi spiser mindre. Da er vi på vei inn i en vond sirkel.

Vær nøye med munnhygienen presiserte Kirsten Solemdal. Puss tennene. De fleste har gjennom et langt liv spandert tusenvis av kroner på å holde ten­ nene i orden. La dem få være friske livet ut!

Ren munn – god smak. Eller som det sies på engelsk: «Lost off taste is lost off Life.»

35

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

PårørendeSenteret i Stavanger og Lærings- og mestringssenteret Helse Stavanger HF ønsker velkommen til PÅRØRENDEKURS Målgruppe: Voksne som står nær en som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk.

Innhold i 3 samlinger: •

Å være pårørende - i ulike faser - over tid. Reaksjoner, belastninger og behov.

•

Hvordan utsettes pårørende for egen helsesvikt? Fokus på pårørendes egen helse og mestring.

•

Pårørendes kommunikasjon og samarbeid med helsevesenet og andre støttespillere.

Innledere vil være ansatte ved PårørendeSenteret og lærings- og mestringssenteret Helse Stavanger HF, samt pårørende med ulik erfaringsbakgrunn.

Tid: Torsdagene 30. januar, 6. og 13. februar kl 13.30-15.30.

Sted:

PårørendeSenteret, Vaisenhusgt. 39, 4012 Stavanger

Kursavgift: Det er gratis å delta på kurset.

For påmelding eller mer informasjon: PårørendeSenteret i Stavanger, tlf 51 53 11 11 eller mail parorende@parorendesenteret.no Påmeldingsfrist: Vi tar imot påmeldinger kontinuerlig.

Kort informasjon om kurset: Målet med kurset er å gi pårørende grunnleggende kunnskap om de utfordringer som er felles for pårørenderollen, samt ulike måter å mestre disse på. Vi setter fokus på pårørendes egne reaksjoner, og underviser om hvordan ulike belastninger kan utsette pårørende for egen helsesvikt. Ulike mestringsteknikker fra «Mindful-Based Coping» er noe av det kursdeltakerne får kunnskap om på kurset.

Invitasjon til mestringsgruppe etter kurs: Alle som gjennomfører dette pårørendekurset får tilbud om å delta i en mestringsgruppe som møtes ukentlig over 6 uker. Mer informasjon om gruppen blir gitt på kurset.

Vennlig hilsen PårørendeSenteret og Lærings- og mestringssenteret Helse Stavanger HF

37

Selvstendig, trygg og aktiv

November 2013

38

Prosjektet Leve HELE LIVET satser på helsefremmende og forebyggende tiltak for personer over 65 år. Et av tiltakene er denne aktivitets og treningsoversikt som vil bli løpende oppdatert. Dette er første utgave skrevet i november 2013. Oversikten kan også lastes ned fra hjemmesiden www.stavanger.kommune.no/levehelelivet Planen er delt opp i bydekkende og bydelsdekkende tilbud samt en del som krever henvisning fra lege eller helse og sosialkontor.

Ta kontakt før oppmøte på de ulike aktiviteter, da sikrer du deg at det er ledig plass.

Vi tar forbehold for eventuelle programendringer.

Bydekkende tilbud uten henvisning 52 hverdagsturer

Aktivitetsvenn for personer med demens

Hver onsdag kl 10.00 har turistforeningen spasertur med turleder.

Ta gjerne kontakt for spesialønsker.

Stavanger Turistforening

Nasjonalforeningen tilbyr personer med demens aktiviteter og samvær med en opplært aktivitetsvenn.

Nasjonalforeningen 901 82 272 v Johanne Vik Ta kontakt hvis du ønsker å bli frivillig eller ønsker en aktivitetsvenn

Basseng Tirsdag 16.00 -21.00 pensjonistbadning Mandag-fredag 6.0012.00 og 14.00-21.30

Bergeland bydelssenter

51 84 02 00

www.stf.no

Tastahallen

51 50 72 70

Gamlingen

51 91 93 71

Onsdag 7.30-9.00 og 13.30-14.30

Sanitetsforeningen

51 87 01 10

Torsdag 11.30 - 13.00

Stavanger svømmehall

51 50 74 07

Tilbyr mange forskjellige aktiviteter

Åpnet mandag – torsdag 8.30 – 14.30

51 53 52 67

39

Bergeland bydelssenter inne eller ute

Onsdag 10.30 13.00

51 53 52 67

Trim med instruktør

Bergeland bydelssenter

Mandag 10.30 11.30

51 53 52 67

Svømmegruppe

Bergeland bydelssenter (St Svithun skole)

Mandag 15.45 16.45

51 53 52 67

Inkontinens

Individuell trening

Ågensentunet v Monika Koppe

51 52 98 16/ 404 93 541

Reiser og dagsturer

Ring eller se hjemmesidene for mer informasjon.

Stavanger turistforening Skipper Worse Hinnasenteret

51 84 02 00

Boccia

40

51 56 43 30 51 90 57 90

Skipper Worse Sport Stavanger idrettshall

Badminton og bordtennis Tirsdag og torsdag 9.00 -11.00 Gymnastikk og musikk Tirsdag og torsdag 11.00 - 12.00

51 58 77 61

Tante Emmas hus

Tilbyr forskjellige kurs og aktiviteter. Servering i kafeen

Mandag - lørdag kl.11.00 - 15.00.

Kongsgaten 43 (v Breivatnet) tlf 51507214

Rådgiving for pensjonister

mandag - fredag 11.00 - 13.00

Matservering Senior Forbundet

Josephine’s kafe (Blue Bird kafe) Kongsgata 48

Åpnet alle ukedager 07.00-18.00 Komletorsdag

51 29 51 00

Tante Emmas hus

Kongsgaten 43

Enkle retter, suppe og grøt.

Mandag og onsdag er det Norsk Folkehjelp som driver kafeen og har matserveringen.

51 50 72 14

Skipper Worse middagsdistribuering

Hjembringing av mat fra valgfri meny

Hjemkjøring en gang i uken

51 56 43 30/

Øyane sykehjem kafe

Austbøgeilen 62

51 85 69 20 Varm middag i kafeen hver onsdag fra 13.00 14.30

Hinnasenteret

Gamleveien 30B

Kafeteria mandag til fredag 8.00 - 14.00

51 56 43 38

51 90 57 90

41

Gruppetilbud med henvisning Balansegrupper

Oppstart 2 ganger i Fysio og året x 10 ganger ergoterapitjenesten i Stavanger kommune

51 50 85 75

2 x uken

Hundvåg fysikalske institutt

51 54 70 92

Beinskjørhet Trening for kvinner med brudd i ryggen

1 x uken

Østervåg fysikalske institutt Mari Aanestad

984 15 631

Dametrim

1x uken

Hundvåg fysikalske institutt

51 54 70 92

Hjertegrupper

2 til 3 x i uken Hjertelaget Individuell samtale fysioterapi og testing for å bestemme nivå.

51 91 0920

Lungegrupper

2 til 3 x i uken Hjertelaget Individuell samtale fysioterapi og testing for å bestemme nivå.

51 91 0920

Kne / hofteopererte.

Rehabiliterings grupper etter operasjon

2x uken

Forusklinikken

51 57 66 27

2-3 x uken

Hillevåg fysioterapi og trening

51 58 96 86

Fysioterapi Helsehuset v/ Øyvind Thoresen

51 56 56 80

Medisinsk treningsterapi

42

Multippel sklerose Tilpasset trening i og andre grupper nevrologiske 5x uken lidelser

Tellusveien v/ Tjensvolltunets dagsenter Gro Sverdrup Kleppestø

992 69 987

Muskel og ledd problematikk

Hjertelaget Fysioterapi

51 91 09 20

Torgveien 23 v Fia i Horni Øregaard

913 89 736

2 x uken

Nevrologi grupper

Nevrologigruppe i basseng

1x uken

Tastahallen 984 15 631 Helsesportsbad 913 89 736 Mari Aanestad Fia i Horni Øregaard

Opptrening, (generell)

1x uken

Forusklinikken DA

51 58 96 86

Opptrening balanse og styrketrening

2-3 x uken

Hillevåg fysioterapi og trening

51 58 96 86

Pilates

1x uken

Hundvåg fysikalske institutt

51 54 70 92

1x uken

Tjensvoll fysikalske institutt

51 55 50 39

Torgveien 23

913 89 736

Rygg gruppe

v Fia i Horni Øregaard Rygg – hofte - kne Slagpasienter, trening

1 x uken

Tjensvoll fysikalske institutt

51 55 50 39

Østervåg fysikalske institutt Mari Aanestad

984 15 631

43

Tilbud i Madla bydel Skipper Worse Madla

Tilbyr mange forskjellige aktiviteter

Åpent mandag til fredag 51 59 18 13 8.00 - 15.30

x 2 uken, Madla bydelshus

Onsdag 9.30 og 10.45 v/ Lodvar Solholm

51 59 18 13

Turgruppe Madla

Oppmøte bydelshuset

Onsdag kl 19.30

51 59 18 13

Trim, Pilates, dans

Se program for Skipper Worse www.skipper.worse.no

Alle dager

51 59 18 13

Formiddagstreff Stokka kirke

Annenhver onsdag 11.00 - 13.00

51 91 19 94

Formiddagstreff Senior Ynglingen for menn Rektor Berntsensgt

Annenhver torsdag 11.00 – 13.00

51 55 53 54

Vaffeltreff

En onsdag i måneden kl 11.00

51 59 93 50

Formiddagstreff Kvernevik sanitetsforening Sunde og Kvernevik bydelshus

Onsdag 9.30 – 13.00

990 30 493 / 988 86 191

Trim

Sunde bydelshus v/ Berit

Fredag 9.30

51 59 18 13

Pilates

Sunde bydelshus v/ Aina

Onsdag 9.30

51 59 18 13

Sjømannstreff

Tjensvoll kirke Tellusveien 43

Fortrinnsvis første tirsdag i måneden kl 11.00 – 13.00

51 59 96 60

60+ Gladtrim!

44

Madla bydelshus

Madlamark menighet

Tilbud Hillevåg og Hinna bydel Hinna senteret

Kurs og aktivitetssenter

Åpent mandag til fredag 51 90 57 90 fra 8.00 - 14.00

Hyggestund

Hinna sanitetsforening

2. tirsdag i måneden

51 58 01 09/ 911 41 719

Seniordans

Hinna sanitetsforening

Onsdag kl 17.00

51 58 01 09/ 911 41 719

Torsdagskafé

Hinna sanitetsforening

Torsdag kl 11.00

51 58 01 09/ 911 41 719

Fredagstrim

Hinna sanitetsforening

fredag kl 10.00

51 58 01 09/ 911 41 719

Hinna turgruppe

Oppmøte Hinnasenteret

Tirsdag kl 10.00

51 90 57 90

Hinna Hillevåg frivilligsentral

Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet – noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe.

918 42 657

60+ Hyggelig samvær

Hillevåg kirke Veumveien 55

Onsdag kl 11.00 - 13.00

51 90 53 50

Seniortrim

Bekkefaret bydelshus

Mandag og onsdag 10.00 – 11.00 v/ Monika Koppe

51 52 98 16/ 404 93 541

Besøkstjeneste Eldre treff i kirken

Hillevåg menighet diakoniutvalg

Annenhver onsdag 11.00 - 13.00

51 90 53 50

Formiddagstreff i kirken

Bekkefaret menighet

1. og 3. tirsdag i måneden fra 11.00 13.00

51 90 59 68

Skipper Worse

Tilbyr mange forskjellige aktiviteter, kurs og kafeteria

Mandag til fredag 8.00 - 51 58 14 57 15.00

Ågensentunet

45

Tilbud Tasta og Eiganes bydel Skipper Worse Tasta

Tasta bydelshus. Tilbyr mange forskjellige aktiviteter, kurs og kafeteria

Mandag til fredag 8.30 51 54 13 47 - 14.30

60+ Gladtrim!

x 2 uken Tasta bydelshus

Mandag 9.30 og 10.45 51 54 13 47 v/ Lodvar Solholm

Turgruppe

Oppmøte ved Tasta bydelshus

Tirsdag 11.00 - 12.00

51 54 13 47

Sykkelgruppe

Oppmøte ved Tasta bydelshus

Onsdag 10.00 - 11.30

51 54 13 47

Trim, Pilates, dans mm

Se program for Skipper Worse www.skipper.worse.no

Alle dager

51 54 13 47

Skipper Worse Ledaal

Tilbyr mange forskjellige aktiviteter, kurs og kafeteria

Åpent 8.00 - 15.30 Kafe 8.30 – 15.00

51 56 43 30

Turgruppe

Oppmøte Ledaal

Onsdag 10.45

51 56 43 30

Se program på Gruppetrening www.skipper.worse.no og trenings studio på Ledaal

Daglige treninger

51 56 43 30

Åpen kirkestue / Kampen kirke hyggetreff

Hver onsdag kl 11.00

51 50 24 10

Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe.

51 56 33 77

Frivilligsentral Madla og Eiganes

46

Tilbud Hundvåg - Storhaug bydel Kirkeforening

Metodist kirken

Frivilligsentral Storhaug

Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe.

51 50 72 20

Turgruppe for personer med demens og deres pårørende

Oppmøte ved Edlandshuset i Rosenli 12

Annenhver torsdag kl 11.30

90182272

Onsdagskafe

Øyane sykehjem

Onsdag 11.00 - 14.30

51 85 69 20

Aktivitetspark

Utendørs treningspark Øyane sykehjem

Alltid åpen!

51 85 69 20

Seniorskolen

Tilbyr mange forskjellige kurs og foredrag

Se program på www.oyanesykehjem.no

51856924

Formiddagstreff

Hundvåg menighet

1 gang i måneden 11.00 - 12.30

51 59 66 20

SkIpper Worse 60+ Gladtrim!

Øyahuset v/ Lodvar Solholm

Tirsdag 9.30 og 10.45

51 56 43 30

Trim

Øyahuset v/ Berit

Onsdag 9.30

51 56 43 30

Annen hver mandag 11.00 -12.30

51 89 66 20

47

Nyttige numre Akutt ambulant team poliklinisk tjeneste som gir tilbud om rask hjelp til håndtering av alvorlige psykiske kriser Telefonen er åpen 9.00 – 21.00

51 91 00 84/ 957 45 203

Demenslinjen Ring demenslinjen hvis du har spørsmål om demens

815 33 032

Godhedskontoret IMI kirken mottar og fordeler godhetsoppdrag

51 84 21 60

Hjertelinjen Ri ng hjertelinjen hvis du har spørsmål om hjerte- kar sykdommer

231 20 050

Johannes læringssenter formidling av syns- og hørselshjelpemidler mandag til fredag 9-14

51 50 67 96

Kid kurs For mestring av depresjon (over 65 år) i regi av regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

51 51 56 86/ 51 51 97 06/ 51 51 51 96

Kreftomsorg Samtaler, veiledning, kurs mm

51 56 79 90 / 475 00 054

Lærings og mestrings senter i Stavanger For pasienter og pårørende

51 51 30 82

Mobilt palliativt team 51 51 89 01 gir råd og veiledning innen behandling, pleie og omsorg for pasienter med ikke-helbredelig kreftsykdom

48

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. www.nasjonalforeningen.no

23 12 00 00

Norsk revmatikerforbund Informasjon og veiledning

51 90 63 30

Pårørende senteret

51 53 11 11

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse organisering av kurs og kompetanseheving for ansatte

33 34 19 50

Nav

55 55 33 33

Servicetorget Stavanger kommune

04005

80 03 01 96 ÂŤVern for eldreÂť Tjenesten skal hjelpe eldre som stĂĽr i fare for eller er utsatt for overgrep Stavanger Demensforening, leder Torunn Langerud

415 46 225

Kontakt: www.stavanger.kommune.no/levehelelivet merethe.hustoft@stavanger.kommune.no bente.gunnarshaug@stavanger.kommune.no

49

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Pensjonister Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag.

Mange kjekke kurs og aktiviteter.

ONSDAG 11. DESEMBER – kl. 11.00 JULEGRØT MED UNDERHOLDNING. Helge Sørheim holder foredrag om Vikingenes jul, Frøydis Lehmann spiller piano til gang rundt juletre og julesang.

Det serveres grøt og småkaker.

Entré kr. 75,TORSDAG 13. FEBRUAR 2014 – kl. 19.00 KULTURKVELD MED ANDERS BRU & INGE ULLESTAD (Bruen og Bolten) Instrumental musikk inspirert av Shadows & mange andre!

Entré kr. 100,-

Aktiviteter våren 2014: Mandager Snekkerverksted Trim Glasskunstgruppe Litteraturgruppe (partallsuke) Tirsdager Treskjæringsgruppe Spikkegruppe når det ikke er kurs Bingo (partallsuke)

50

Onsdager Treskjæringsgruppe Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs til våren: Karveskurdkurs mandager kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes ved stor nok interesse.

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) START: 6. januar.

Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger.

Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad START: 7. januar.

God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. Fra 50 år+. Bør absolutt prøves!

Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger.

Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

START: 4. februar.

Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger.

Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: I slutten av januar.

Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.

Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: I slutten av januar.

Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger.

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: I slutten av januar.

Kursavgift Kr. 1200,- á 10 ganger.

Oljemalingskurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Instruktør: Nils Eger START: I slutten av januar.

Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer og skap. Vi skaper nye og spennende kreasjoner av «avlagte» ting.

Instuktør: Marit Gunhilde Nessler.

Skriv din egen historie: Instuktør: Oddrun Dehli.

KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikke­ kursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønne­ berget en høy gang, både hva figurer og ­spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm, har utstilt mange av sine figurer hos ­Husfliden i Stavanger og det er vel verdt en tur innom for å ta en kikk. Han fikk også stort oppslag i PLUSS Stavanger Aftenblad, i sommer. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen og bli med på kurs.

MASKEMYLDRING! Kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi ønsker å treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele?

Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden, med oppstart i februar. Ta kontakt ved interesse!

Vi holder stengt fra 20 desember og starter opp igjen 6. januar! Ønsker å takke alle som har vært innom på Bergeland Bydelssenter i året som snart er forbi. Vi har hatt mange gode stunder og flotte opplevelser både på tur, revy, konserter på huset og ikke minst de «daglige» møtene vi har med brukerne her.

Det er en glede å få delta i drøs og bidra til et positivt innhold i hverdagen for dem som kommer seg over «dørstokkmila». Her treffes både yngre og eldre pensjonister, til ulike aktiviteter i vårt koselige hus. Håper å se mange, både kjente og ukjente, på Bergeland Bydelssenter i året som kommer. Vi har mange ulike tilbud å by på.

VELKOMMEN! Takk for det gamle og godt nytt år!!!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

51

Julekonsert Gratis julekonsert for pensjonister og andre.

Stavanger domkirke – onsdag 18. desember kl. 13.00.

Medvirkende: KorEssa – Dirigent og organist Ghislain Gourvennec Sangbrødrene – Dirigent Rannveig Westvik Mosbakk Trompetist – Linda Saglien Svensen Sopran – Ragnhild Hadland Eldrerådets leder Kåre Walvik Varaordfører Bjørg Tysdal Moe Biskop Erling Pettersen Arrangør: Domkirken og Eldrerådet

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålands tunet sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN 

52

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr:

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag!

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettig­ heter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

53

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleri­ utstillinger. Utøverne har vært både aner­ kjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med «Stavangerkunstnere» som er gått bort.

Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kultu­ relle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som ble presentert var Frank Frantzen og utstillingen varte til 12. oktober.

I oktober til og med 15. januar presenterer vi Gerd Eriksen som var en av de første kvinnelige medlemmer i BKF.

Hilmar Egeli åpnet utstillingen lørdag 19. oktober og musikalsk innslag var ved Kiril Kutin.

54

Turid Stangeland hadde kåseri om kunst­ neren og utstillingen 31. oktober 18. januar 2014 blir det åpning av utstilling med Annalise Convad og Harald Stokkeland.

Velkommen til Kunstutstillinger i Tante Emmas Hus. Slektsgranskingskurs: Vi har Kurs i slektsgransking for nybe­ gynnere og øvede.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av fri­ villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Dataklubb/Seniornett: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad onsdager kl. 11.00 – 12.30.

Vi viser litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs etter avtale.

Se vår hjemmeside for program.

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Nyhet: Kurs i Skriv din livshistorie Kurs i skriv din livshistorie i regi av Vita Veritas starter 14. januar, kampanjepris ved påmelding før 31.12.13. Informasjon og påmelding til Oddrun Dehli tlf. 93 24 28 04 eller Brit Bjørkli 51 50 72 14.

Tematime Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 fra 6. februar 2014.

Vi tar opp aktuelle temaer. Ledes av Hilmar Egeli. Ta kontakt for nærmere opplysninger program opp.

Strikkekafe Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Torsdag 9. januar, Torsdag 13. februar og Torsdag 13. mars.

Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag Julekonsert med Trio Triola lørdag 7. desember kl. 12.00.

Velkommen til kulturlørdag på Kafe Breiavatnet. Kom innom for program eller se vår hjemmeside.

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkken­ hjelp og hjelp til servering og lignende.

Kafeen har åpent fra kl. 11.00-15.00 på hverdager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 55

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 JANUAR/FEBRUAR Månedens kunstner Malvin Johnsen Torsdag 16. kl. 12.00 Åpning av kunstutstillingen Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker.

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

DESEMBER Mandag 9. kl. 12.00 Lucia, barn fra Tastavarden barnehage synger. Servering av risengrøt,

kaffe og julekaker.

Fredag 13. kl. 10.30 Foredrag om gamle juletradisjoner og symboler; røtter og historikk

ved Anne Kalvig Mandag 16. kl. 14.00 Julemiddag og andakt ved Svein Magne Lura.

Underholdning, servering av surstek, underholdning og kaffe.

JANUAR Fredag 17. kl. 10.30 Årets første «Syng med oss» med Einar og Jan. Fredag 24. kl. 10.30 Demens, hvordan forstå adferd. Foredrag ved Håvard Knutsen

fra UiS FEBRUAR Tirsdag 18. kl. 11.30 Stand med demonstrasjon av varer fra Enklere Liv. En enkel presentasjon av produktene som skal gjøre hverdagen litt

enklere kl. 12.30.

Fredag 21. kl. 10.30 Om utbygginger i Tasta bydel. Foredrag ved Leni Andreassen

fra byplankontoret.

Madla: Tlf 51 59 18 13 DESEMBER Onsdag 11. kl. 12.30 Konsert med Lucia og hennes terner, opplesing av eventyr og allsang,

barnesanger, ved Torunn Haarr, Lions Club Sunniva Torsdag 12. kl. 10.00 Juletur rundt Hålandsvannet med Njål Vadla som har med gløgg og

pepperkaker i sekken. Fremmøte på Madla bydelshus.

Torsdag 17. kl. 12.30 Førjulskos med trekning av julelotteriet. Vi koser oss med gløgg og

pepperkaker og spiller julemusikk.

Program for nyåret er ikke klart, men det blir «Syng med oss» og underholdning, foredrag/kåseri hver onsdag og demonstrasjon en tirsdag i måneden.

56

W

skipper worse Ledaal: Tlf 51 56 43 30 DESEMBER Fredag 6. kl. 12.00 «På grensen til allsang, julespesial», med Reidar Jonassen Tirsdag 10. kl. 12.30 Unger fra Hannes Lekestue kommer og synger julesanger for oss Tirsdag 10. kl. 13.00 Tidligere Aftenblad-journalist og nyblevne pensjonist Kjell Gjerseth

spiller piano og deler sine tanker rundt det å bli pensjonist med oss

i kåseriet «Pensjonistens inntogsmarsj».

JANUAR Tirsdag 7. kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen kåserer om «Det hendte på 50-tallet». Her blir

det mye gjenkjennelse!

Tirsdag 28. kl. 13.00 Vi får besøk av Bergens festlige og fargerike ordfører Trude Drevland.

Fredag 31. kl. 14.00 Tradjazzkonsert med det humørfylte Haugesundsbandet Bytunet Antikvariske Jazzensemble FEBRUAR Tirsdag 4. kl. 13.00 Konsert med unge solister fra Ungdommens kammermusikk-festival Torsdag 6. kl. 13.00 Jan Høyland feirer sin 75 års dag hos oss med kake, kaffi og

«tio tusen røda rosor». Velkommen til fin musikk!

Entré som inkluderer kakestykke og en kopp kaffi.

Tirsdag 11. kl. 13.00 Torfinn Nag underholder med Ajaxtekster. Entré.

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program Forbehold om endringer

W

skipper worse I samarbeid med Escape Travel arrangerer vi tur til

EVENTYRLIGE MAROKKO 22. – 29. mars 2014

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

57

W

skipper worse

STRIKKEKAFÉ

Flittige damer kommer sammen og strikker.

Mens drøset går utveksler vi ideer og oppskrifter.

Flere strikkeglade ønskes velkommen.

Madla Tirsdager kl. 10.30 Tasta Tirsdager kl. 09.30 Ågesentunet Tirsdager kl. 11.00 Ledaal Onsdag i partallsuker kl. 12.00 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

REISEMØTE

Tirsdag 11. februar 2014 kl. 14.00 på Skipper Worse Ledaal www.skipper-worse.no

W

skipper worse

60+

Vi har mange ulike aktiviteter og er å finne i byens bydelssentre.

Hos oss finner du et treningstilbud og et miljø tilpasset deg over 60.

58

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

VIL DU VÆRE FRIVILLIG?

Vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver.

Ta kontakt med sentrene for informasjon.

SW Ledaal, 51 56 43 30 SW Tasta, 51 54 13 47 SW Ågesentunet, 51 58 14 57 SW Madla, 51 59 18 13 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57

Nye timer med fysioterapeut.

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd.

www.skipper-worse.no

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

systue Systua tar imot klær for reparasjon hver mandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00.

Alle kan benytte seg av tilbudet. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

kurs våren 2014

Kursfolderen ligger ute på SW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg folderen. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 for bestilling av time.

Kr. 200,- pr. time. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

ny som pensjonist?

Kom innom ett av våre sentre.

Her yrer det av liv og du kan treffe andre i samme situasjon.

Våre vertskapsledere kan fortelle deg om kurs og aktivitetstilbudene for høsten.

Dessuten kan vi friste med noe godt i vår kafé.

Følg med på våre hjemmesider www.skipper-worse.no www.skipper-worse.no

W

skipper worse

dans

Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans på Skipper Worse Ledaal kl. 18.00 – 21.00 Søndag 2. februar Søndag 2. mars Entré kr. 140,-.

Velkommen til hyggelig samvær! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DAGSTUR

Flor og Fjære Torsdag 19. juni 2014 Avgang fra Stavanger kl. 11.00.

Retur kl. 15.30.

Kr. 890,- pr. pers.

Påmelding til det enkelte senter. www.skipper-worse.no

59

W

skipper worse

jul/nyttår

SKIPPER WORSE LEDAAL Åpent 23., 27. og 30. desember SKIPPER WORSE MADLA Stengt 24. og 27. desember Åpent 30. desember og 31. desember til kl. 12.00 SKIPPER WORSE TASTA Stengt fom 23. desember tom 1. januar 2014 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET Stengt fom 23. desember tom 3. januar 2014 www.skipper-worse.no

Vi tar INR hjemme

Har du ikke mulighet eller lyst til å reise inn til legekontoret for å ta en INR-blodprøve?

Fortvil ikke! Vi kan komme hjem til deg og tar prøven (stikk i finger). Vi melder resultatet inn til din lege.

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

60

FRIsøR Hjemme Vil du helst at frisøren kommer hjem til deg? Ta kontakt:

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

SeniorForbundet Seniorforbundets småjobbsentral Etter alle henvendelsene vi har fått fra pensjonister som trenger en hjelpende hånd og positive tilbakemeldinger har vi besluttet å forsette småjobbsentralen.

Vi har flere nevenyttige pensjonister som ønsker å jobbe noen timer hver uke og som har erfaring som snekkere, murere, malere. Noen kan klippe hekker eller felle trær. Kom med din forespørsel så vil vi knytte kontakt.

Seniorforbundet Tlf 950 58 935

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

www.vitaveritas.no

Kurs - Skriv din livshistorie Nye kurs starter i januar. Kurset går over 6 ganger à 3 timer, hver annen uke.

Kampanjepris frem til 31.desember kr. 4.590,- (4.990,-) Ta kontakt for mer informasjon og påmelding. oddrun.dehli@vitaveritas.no - tlf. 932 42 804

61

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Grete Fanuelsen Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 62

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver ­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan­ ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 eller Gerd 980 29 210.

Rüdgivningskontoret for pensjonister Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg rüd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmül eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eien­ dom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du für timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmül vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? – Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. – Problemer nür pürørende trenger syke­ hjemsplass, eller liknende tiltak. – Utfylling av skjemaer og søknader eller rüd om utfylling av selvangivelse – Ogsü nür du har behov for bare ü snakke om noe som plager deg. – Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til ü finne en som kan det!

VĂĽre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve.

Alle vĂĽre rĂĽdgivere har taushetsplikt.

Rüdgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time pü tlf. 51 50 78 90. Du kan ogsü legge inn tlf. beskjed pü vür telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Kontoret er üpent fra mandag–fredag, 11.00–13.00.

Rüdgivningskontoret drives av Felles­utvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger ­kommune.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

:

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gĂĽr til selger)

ET MENNESKE Ă… SNAKKE MED NĂ…R LIVET ER SOM VERST

63

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2013 OG 2014.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikro­ fon i sammen med MSN. Prat med dine nær­ meste og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

64

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2013 og vil forsette etter samme modell for kursene høsten og vinteren 2014.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjen­ nomgått et av våre kurs.

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og

motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bak­ grunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil for­ telle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbe­ handling og hvordan du organiserer din data­ maskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor­ dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Kurs 3 Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

De som sender E-post til en stor del av nettver­ ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopp­ læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen­ heng gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen – Sjøhagen 2, 4016 Stavan­ger PB 592 – 4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet.

Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

65

Nye aktiviteter i gammelt hus Stavanger gamle sykehus skal nå huse flere helsefremmende og forebyggende aktiviteter i Stavanger kommune. Et av kommunens satsingsområder er å jobbe for en aktiv eldresatsing hvor man vil legge til rette for at Stavangers innbyggere skal holde seg friske i kroppen og i toppen!

Det er aldri for sent å begynne! Fra nyåret vil man kunne disse aktiviteter i det ærverdige bygget:

sykepleieklinikk På sykepleieklinikken får du tilbud om å komme til sykepleieren i stedet for at sykepleieren kommer hjem til deg. Her bestiller du selv time, på et tidspunkt som passer for deg.

Se også egen omtale

Psykologitjeneste To psykologer gir et tilbud til mennesker i alderen 20-40 år med lett til moderate psykiske vansker/ lidelser.

Tjenesten gir også veiledning til virksomheter/grupper i kommunen.

66

frisklivssentral

utviklingssenter

Frisklivssentralen er for personer med behov for å endre livsstil, primært innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt.

Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem jobber systematisk med forbedrings og kvalitetsarbeid for helsepersonell i hjemmetjeneste og sykehjem i Rogaland.

forebyggende hjemmebesøk og aktiviteter

Alle innbyggere som ikke har helsetjenester fra Stavanger kommune fra før blir tilbudt et forebyggende hjemmebesøk det året de fyller 80.

På sikt vil det bli arrangert forskjellige foredrag og gruppetilbud innen forebyggende arbeid.

Velkommen til Stavanger sykepleieklinikk Tekst: Nina Christiansen, Stavanger Kommune Stavanger sykepleieklinikk skal være et supple­ ment til hjemmesykepleien. Den er et bydekk­ ende tilbud til personer som mottar mindre hjemmesykepleietjenester.

I tråd med Stavanger kommunes ønske om å legge til rette for selvstendige, trygge og aktive brukere, gir vi deg et tilbud om å komme til sykepleieren i stedet for at sykepleieren kommer hjem. Her bestiller du selv time, på et tidspunkt som passer for deg. Du kommer selv til klinikken for å få utført tjenesten. Du slipper å sitte hjemme og vente på at sykepleieren kommer hjem til deg, og dermed får du større frihet til å planlegge hverdagen din. I tillegg får du et godt påskudd til å komme ut og holde deg aktiv.

Klinikken skal holde åpent mandag, onsdag og fredag og ha telefontid tirsdag og torsdag. Den skal ha to faste sykepleiere ansatt slik at du møter den samme sykepleieren når du kommer til klinikken. Klinikken holder til i lyse og velutstyrte lokaler.

Når du er blitt henvist til hjemmesykepleie via helse- og sosialkontoret, blir du og saksbehandleren enige om hvor det er mest hensiktsmessig at du mottar sykepleien. Sykepleieren i klinikken vil ta kontakt med deg og avtale første time. Deretter gjør du avtaler fra gang til gang.

Det kan også være aktuelt å skifte behandlingssted som del av en rehabilitering etter at du har vært syk. Du får sykepleietjenester hjemme så lenge du trenger det. Når du har blitt bedre

og er i stand til å komme ut, kan du gå over til å komme på klinikken.

Sykepleieklinikken vil utføre de samme sykepleietjenestene som hjemmesykepleien gir i dag. Det er blant annet sårstell, stell av stomi eller kateter, injeksjoner, oppfølging av ernæringsproblemer, og håndtering av legemidler.

Tjenestene i klinikken er som hjemmesykepleie gratis.

67

Handlings- og økonomiplan 2014–2017 Årsbudsjett 2014 Eldrerådet behandlet saken i møte 05.11.13, og har følgende uttalelse til Handlings- og økonomiplan 2014-2017 – Årsbudsjett 2014: Eldrerådet sender denne uttalelsen om bud­ sjettet for 2014 til alle de politiske partienes bystyregrupper før deres behandling.

Vår uttalelse gjelder i hovedsak de postene som gjelder rådmannens forslag og som sær­ lig berører eldresektoren.

Generelt Eldrerådets uttalelse til 2013-budsjettet om at det nå øynes «lys i tunnelen» for kommune økonomien, synes å være vel optimistisk. Vi kan derfor ikke si oss tilfreds med budsjettet som Rådmannen foreslår for 2014.

Sykehjem/Omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg Eldrerådet er skuffet over at ferdigstilling av Lervig Sykehjem nok en gang er skjøvet ut i tid. Vi kan heller ikke si oss tilfreds med at utvidelsen av Øyane Sykehjem ikke prioriteres i denne perioden. Eldrerådet mener at dette må påbegynnes i løpet av 2014. Det er fremdeles, og vil i lang tid fremover være ventelister for å komme inn på sykehjem. Som kjent ligger listen for å få en sykehjemsplass i dag svært høyt. Bygging og tidlig oppstart av nye syke­ hjemsplasser må derfor fortsatt ha høyeste 68

prioritet. Eldrerådet vil be om en oppdatert oversikt over hvor mange som pr. dato står på venteliste for sykehjemsplass. Eldrerådet ser det også som viktig at det blir satt av tomter til fremtidige sykehjem og bofellesskap med heldøgns pleie og omsorg. Eldrerådet mener at det også i fremtiden vil være behov for den type aldershjem som allerede i dag eksisterer, og ser derfor ikke nødvendigheten av at disse skal rives og bygges om til omsorgsboliger.

Eldrerådet registrerer at planlegging, bygging og oppstart av sykehjem tar lang tid, minimum 7 – 8 år. Det er derfor av største betydning at byens politikere er oppmerksom på dette. For øvrig er det viktig å tilføre mer driftsmidler til dette området.

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunen. Oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra SUS må ha høy prioritet for å unngå økonomisk «smell». Eldrerådet ser det som svært viktig at det satses på økt aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er derfor et svært viktig tiltak som gjerne kan utvides.

Dette vies også oppmerksomhet i rapporten fra IBM. Eldrerådet mener også at det må satses på å få etablert aktivitetsplasser rundt om i byen. Vi tror det her ligger «helsegevin­ ster». Aktivitetsplasser må bli innarbeidet i alle regulerings- og byggeplaner. Det er skuf­ fende at IKT-systemene mellom kommunen

og SUS ikke kommuniserer med hverandre.

Eldrerådet ser det som svært viktig at det snarest kommer på plass et felles kommu­ nikasjonssystem. Dette vil føre til bedret effektivitet.

LEVE HELE LIVET I forbindelse med Samhandlingsreformen, er det viktig å fremme tiltak på et tidlig tidspunkt når helsa «skranter». Eldrerådet er opptatt av at hjemmebesøk hos eldre for å avdekke sykdom eller begynnende helse­ problemer, blir utført tidlig, slik at tiltak kan bli tilbudt på et tidligst mulig tidspunkt. Vi mener at aldersgrensen for slike besøk bør senkes til maks. 75 år. Dette støttes også av rapporten til IBM. Frivillighet Eldrerådet er glad for at det nå endelig er ansatt, og avsatt midler i budsjettet til en frivillighetskoordinator. Vi ser frem til et snarlig møte med frivillighetskoordinatoren for å fremlegge våre meninger om tiltak for de eldre.

Hjemmebaserte tjenester De hjemmebaserte tjenestene er i den situa­ sjonen Stavanger Kommune befinner seg i med hensyn til ventetid på sykehjemsplass, en stadig viktigere del av kommunens tilbud til de eldre. Hjemmesykepleien er relativt god og tilfredsstillende. Eldrerådet mener imid­ lertid at hjemmehjelp tjenesten fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende.

ABI-systemet Eldrerådet stiller nok en gang spørsmål ved om ABI-systemet virker etter sin hensikt. Det må bli fortgang i evalueringen av systemet for å avdekke svakheter og finne frem til forbe­ dringer eller andre, mer egnede systemer. Vi

minner om at kommunen i Sverige som fant opp dette systemet, allerede har forlatt det.

Fysioterapi/Ergoterapi Eldrerådet er skuffet over at det ikke er avsatt penger til en ytterligere opptrapping av denne tjenesten. Stavanger kommune har fremdeles et stykke å gå før man har tilfredsstillende dekning innenfor fysio-/ergoterapi.

Kulturtilbud Eldrerådet har med forferdelse lest Brukerun­ dersøkelsen vedr. korttidsopphold ved syke­ hjem 2013. Eldrerådet foreslår derfor at det nå må ansettes aktivitører som kan sørge for kulturtilbud og aktiviteter for pasientene ved alle sykehjem. Det er fremdeles mye å gå på her før man kan si seg tilfreds med tilbudene.

Eldrerådet skulle også gjerne sett at det var satt av noen midler til for eksempel en kon­ sert eller lignende for eldre, nå som vi har fått nytt konserthus.

Turveger/universell utforming Eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten for å kunne «ta seg en pust i bakken» når man legger ut på tur. Det er fremdeles steder langs turveiene hvor det ikke er muligheter for dette.

Samtidig må vi også denne gangen etterlyse universell utforming når det gjelder møbler i ute områdene. Møblene som finnes i dag tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Dette bør nå prioriteres.

Med hilsen Kåre Walvik Jorunn Lura Jåsund leder sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

69

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hør­ sel at de regnes som svaksynte og/eller hør­ selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

70

Formiddagstreff i Madlamark Kirke Program for VÅREN 2014 8. Januar: Juletrefest.

Einar Arne Garlid taler.

Han har også trompeten med.

22. Januar: Nytt år, nye muligheter.

Råd om kosthold og aktiviteter

v/Inger Mydland og Lodvar Solholm Andakt.

5. Februar: Sanger fra Bedehusland.

v/Sven Viste, Agnes Vik,

Solveig og Hans Kristoffer Goa. Andakt.

19. Februar: Gunnar Roalkvam:

Lars Lende

Min hobby.

Andakt.

5. Mars: Kajsa Paulsen: Båttur til Jan Mayen

og Svalbard.

Hverdagsrehabilitering i Madla

v/Merete Hustoft.

Andakt.

19. Mars: Lillian Oftedal: «Far’s spesielle

opplevelser under krigen».

Utlodning.

Andakt

2. april: Fastegudstjeneste

v/Stig Syvertsen.

Programmet fortsetter i menighetssalen.

Kantor Gro Årsvoll:

Salmer i fastetiden.

23. april: Velferdsteknologi v/ Christine

Sandvoll og Kjersti Moltun.

Pasientombudets oppgaver.

Andakt.

7. Mai: Helge Helgesen: Hva skal vi si

om engler?

Stavangerviser v/Evelyn

Johansson.

21. Mai: Diakoniutvalget arrangerer tur.

4. Juni: Bjørn Brakestad: «Humor i trua.»

En av våre egne forteller om

sin oppvekst Andakt.

Formiddagstreffene begynner kl. 11.00.

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2014 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2014 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre.

Utgivelsesplan 2014: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

21. januar

28. april

26. august

4. november

Utgivelsesdato

5. mars

5. juni

24. september

2. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 5. mars 2014. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

71

PO

ST

P. P

PO

.

TA

.

LT

TA

ST

E N NOR

LT

PO

R TO BE

GE

PO

.

GE

P. P

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

12PUNKT

R TO BE

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!